Stange bygdebok-del 8

 
Vik med Brenne
Gnr. 166, gnr. 1, gnr. 154, bnr. 8, gnr. 33, bnr. 2

Vik var halvgård. Den er nevnt i 1502, da Engebret Amundsen solgte til Nils Paulsen "den halve ødegård som heter Vik midt, som ligger i Vik (sogn) samt et varp som ligger i Fiayø". Salget foregikk på Laange-Riøth (Lang-Ree) 16/11 (10/12) "samme år som Hr. Knut (Alvsen) var slagen". Knut Alvsen ble drept 18/8 1502. Engebret Amundsen hadde fått gården av sine foreldre Amund og Ingeborg Gulbrandsdtr.
11/3 1520 var Mogens og Håkon Sjaundesønner på Frang hos Dale Sjaundesøn, hvor Mogens solgte til sin bror Håkon en ødegård som heter Vik i Stange (1 hud) og en ødegård, Steffanrud i Fægring. 23/2 1533 var Anders Styrson, Eivind Mogensen og Asbjørn Tholvsen tilstede på Mykleby (Mogens og Håkon Sjaudesønners gård) og hørte på at Mogens solgte til sin bror, Håkon, 1/3 i Vik kvernstø (det var engang delt i 3 deler, mellom 3 brødre). - 1593/94: En foss i Vik (6 skill.) er krongods. skal i lensregnskapet 1593/94 være tildømt lagmann på Oplandene, Tjøstel Bårdsen. 4/6 1601 pantebrev fra Rasmus Tollefsen til fogden Antonius Knudsen for Viks kvernhus (innløst 11/2 1641). 1620/30 Wigefoss annammet av Ingri Antonius i 3. årstage (1 dlr.) (sakefallslistene). 1631/32 Wiigs foss: En pant er etter statholderens befaling bygslet til Bodil, sal. Laurits Kristensen for 8 dlr. 1637/38 Wigefoss: Hans Madsen i Kristiania betaler skatt av fossen 2 dlr.
1635/36 Wiig: Morten Kristofersen på Hommerstad bygslet noen hus på Wiig, som borgermester Laurits Ruus i Kristiania forærte til kirken, og han betalte 3 dlr.
Konservator Lange, Eidsvoll, meddeler at det så tidlig som i 1624 brukes benevnelsen Viig Jernverk og at de daværende eiere var Johan Post, borger i København og Herman Krefting (Bremen). Hannibal Sehested eide det, og presten Keld Stub brukte det en tid. Vik spikerverk hørte under Eidsvolls jernverk og hadde en masovn allerede i 1640. Ved koppskattens utskrivning 1645 protesterer bergskriveren på Viks jernverk samt masmesteren, hammersmeden, kullbrennere og deslike mot denne skatt.

Celius Marsilius forpakter Eidsvolls verk med Viks spikerverk i 1653. Ifølge N. riksregistr. 22/9 1658 bind X skal Celius Marselius få jordegods til betaling for leveranse i siste krig for 41 249 rdr.
6/5 1669 får fyrste Jacob av Curland (d. 1682), kgl. privilegium på Viks jernverk i Stange og Julsrud i Eidsvoll. Såvel i Marseliernes som i den Curlandske tid hadde Eidsvolls Verk 2 hammere og 4 masovner, hvorav 1 masovn ved Vik.
16/11 1688 ble verket forært til Heinrick Schlanbusch (berghauptman) som døde 16/1 1705, i 1726 til hans sønn, Theodor Georg v. Schlanbusch, som brukte det i omkring 30 år. Schlanbusch er også eier av Hov 1751-53. Han solgte verket i 1781 til sorenskriver i S. Gudbrandsdal, Hans Hagerup (Gyldenpalm) for 38000 rdr., og ved skjøte 13/12 1782 solgte han gården Vik som hadde hørt under verket til Paul Hansen Vik med plasser, sagrammer og kverner, således som det av Kongen er solgt til Theodor Schlanbusch 27/7 1726. Han solgte gården med forbehold av rett for Eidsvolls Verk til å anlegge innretninger der.
10/12 1797 ble opprettet kontrakt (i 14 punkter) mellom konferenseråd Carsten Anker (eier av Eidsvolls Verk) og Paul Hansen Vik. Vik verksprivilegier skal tilhøre og følge Eidsvolls jernverk. Eidsvolls jernverk ble 1786 solgt til tollinspektør Hågen Nielsen for 46000 rdr., neste eier rittmester Elieson, som igjen solgte til statsråd Carsten Anker, som fikk skjøte 30/9 1794 direkte av Hågen Nielsen.
Ved Ankers konkurs i 1822 ble Viksverkets privilegier kjøpt av Knud Paulsen.

Vik gård

1612-43 er Peder Viig oppsitter. Gården brukes under Viks jernverk fra 1643. Ifølge sakefallslistene 1613-14 fikk Peder Wiig bygselen. 1620/21 ble Hans Møller på Vik ilagt en bot av 6 1/2 dlr., fordi han ikke møtte "en rikens stevning som Bertel Hellesen, rådmann i Oslo, hadde ham citert." 1640/41 ble Jon Wiig ilagt en bot av 6 1/2 dlr. 1 ort for leiermål med sin fars tjenestekvinne.
Ved folketellingen 1664 er Jocum Worm (f. o. 1635) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jocum fremdeles oppsitter. Skylden er ½ skpd. 1 hud. Den er kronens gods og priviligert under Viks jernverk. Det heter da: "Engen er god skogen forhuggen til verkets nøtte." En foss, skyld 2 skpd. tg., brukes til Viks verk, solgt av kongen til fyrsten av Curland. En sag ved Viks verk, kalt Gjøvig sak, (skatt ½ daler), brukes under Stange prestebord.
Ved matrikuleringen 1723 er Hans Bernhoft oppsitter (skyld ½ skpd. tg. 1 hud). Den sorterer under Viks jernverks privilegier.

Fossen i Vik med møller er blitt Hans Bjelke til Saxlunds eiendom, og den overtas sammen med Saxlundgodset i Stange av fogden Fredrik Knudsen Hammer, og ved skjøte 9/11 1708 selger hans enke, Barbro Nicolaidtr. de Baly, til Reinholt Ziegler. I 1723 er Reinholt Ziegler eier av en foss i Vik eller Vikselvens kvernhus med 2 par kverner, og bruker er Hans Bernhoft. - 1/9 1732 pantsetter Theodor v. Schlanbusch Viks jernverk med underliggende gård og herligheter til sin bror oberst Frans Henrik v. Schlanbusch for 1100 rdr. 17/4 1730 stevner madame Ziegler mølleren Ole Jonsen for å ha slått høy m. v. på Vik.
18/8 1733 er det besiktigelse av 3 kvernhus på Vik. Th. Schlanbusch søkte Rentekammeret om eiendomsrett til gården Vik og fikk som svar at kgl. brev av 10/11 1688 art. 2 godtgjør ikke at han er eier av gården, men at han er fri for skyss, utskrivning og soldaterhold, men ikke for bygsel, landskyld og årlig tage. Oppsitteren Hans Bernhoft har bydt 800 rdr. for gården.
24/7 1742 ble gården bygslet til Gudmund Olsen (1709-14/6 1761). Som nevnt ble Vik med plasser, sagrammer og kverner ved skjøte 13/12 1782 solgt av Hans Hagerup til Poul Hansen. Ved folketellingen 1801 er det 4 spikersmeder, 1 møller og 1 kleinsmed på Vik.
Etter Poul Hansens død i 1803 fortsetter hans enke, Berte Knudsdtr. (Ven) bruken av gården og verket, og 18/4 1807 søker hun om tillatelse til å få bygge 1 sag på Vik, og dette blir anbefalt, da det kun finnes en sag i Stange. Det er skifte etter Poul Hansen 8/4 1811, brutto 31000 rdr., netto 25747 rdr. Vik taksert for 12000 rdr., Råe n. for 5000 rdr.
Ved skjøte 23/12 1811 selger Berte Knudsdtr. gården Vik med bruket til eldste sønn, Knud Poulsen, for 12000 rdr. d. c., den annen sønn, Hans Paulsen, overtar Rå n. den 3/2 1816 for 1500 rdr. d. c. I 1822 ble som nevnt verkets privilegier ved C. Ankers konkurs kjøpt av Knud Poulsen.
8/2 1819 holdes skjønnsforretning på Viks sag, rekvirert av Knud Poulsen. Det er sag med to sagblad, som kan skjære 30 tylfter sagtømmer. Dessuten en flomsag. Almuens almenning må nøye seg med denne sag. "Almenningen så godt som ganske uthugget." Ved skjøte 25/12 1785 hadde Poul Hansen kjøpt Mosebekken (¼ skjd. tg.), og 1/6 1831 kjøper Knud Poulsen Brenne for 1100 spd. og disse er siden brukt sammen med Vik.

Ved skjøte 20/10 1841 selger Knud Poulsen gården Vik med underliggende bruk til sønn, Poul Poulsen for 7000 spd. og føderåd til Knud. Poul Poulsen drev et større brennevinsbrenneri på Vik. Ved skjøte 1/12 1848 ble Vik med Brenne og Mosebekken av auksjonsforvalteren solgt til Conrad Vilhelm Hauge for 15 000 spd. og ved skifteretten i Conrad Hauges bo 12/4 1854 ble eiendommen overdradd til M. O. Hauge og P. A. J. Berg, Kristiania for 15000 spd. - Poul Poulsen utvandret til U.S.A. hvor han er død. 24/4 1856 ble Poul Poulsen Viigs fallittbo oppgjort. Vik med Brenne solgt ved auksjon 18/9 1848 for 15 000 spd. Inntekt i alt 24312 spd., utgifter 45 105 spd.
Ved branntakst på Vik 18/1 1844, rekvirert av Poul Poulsen var det disse hus: 1) Hovedbygning 35 X 19½ X 10 3/8 alen. Ved en stor gang er underste etasje delt i 2 deler (6 værelser). 2. etasje er også delt med en stor gang, på vestre side er det en stor sal med 4 fag vinduer. 2) Drengestue. 3) Bryggerhus. 4) Fæhus med 30 båser og kalvebinger. 5) Stall for 9 hester. 6) Vognremisse. 7) Stolpebod. 8,9, 10,11: 4 møllehus. 12) Saghus. 13) Møllerbygning. 14) Møllerbygning. 15) Tørkehus. 16) Fullmektigbygning i to etasjer. Tilsammen takst 7510 spd. 18/11 1844 holdtes takst på gården Vik, skyld 15 dlr. 97 skill. 140 mål aker, utsæd 28 tønner korn, avl 250 tønner, 100 mæling eng med avl 250 skpd. høy. 8 a 9 hester, 40 kuer, 60 sauer. 12 par kverner, 2 sagblad, 8 husmannsplasser. Ialt 26 bygninger i god stand. Takst for jordveien 5000 spd. For bygninger, kverner, sager 6000 spd. Skogen 1200 spd.
24/12 1844 holdtes takst over et nybygd brenneri i to etasjer med loft - 39 ½ alen langt, 15 alen bredt - takst 2500 spd.
Ved oppgjør i Poul Poulsens fallittbo 19/1 1848 var det på Vik et brenneri med to kjeler på 100 potter, 4 kvernhus med 12 kverner og 1 saghus, hvori 2 selvstendige sagblad. 8 husmannsplasser og bl. a. et stort fjøs med 92 båser.
I Hauges og Bergs tid ble brenneribedriften utvidet. Det ble bygd et stort fjøs med plass for 200 okser, og fra brenneriet ble dranken pumpet direkte i krybbene i fjøset.
Det ble også bygd en ny stor turbinsag nede ved Mjøsa, og tømmer ble kjøpt også fra distriktene rundt Mjøsa. Brygge og pakkhus ble bygd nede ved stranden, og poteter til brenneriet ble ført i seilbåter fra Feiring, Toten, Helgøya og Nes. Priviligert landhandleri ble drevet i en egen bygning (Schjermannsbygningen), som står den dag i dag. Under disse eiere virket som fullmektig på Vik den senere landskjente innehaver av Kristiania Glassmagasin, Harald Berg. Han var en sjelden kraft som bygde flere hus og dyrket opp store arealer. På et kart fra 1855 er inntegnet flere møller, en smie, en sag nede ved stranden og en høyere oppe ved elva, samt det store brenneri. Her leverte bøndene sin ved, sitt tømmer og sine poteter, samtidig som de fikk med tilbake brennevin og butikkvarer av forskjellig slags, og her på kontoret var deres bank, hvor de ordnet sine mere personlige affærer.
7/10 1856 holdtes skjønnsforretning på Vik i anledning spørsmål om rett til hogst i almenningen. Eiere Berg og Hauge. Følgende bygninger er bygd i disse eieres tid: 1) Stabbur i 2 etasjer. 2) Treskelåve (endel innredning mangler). 3) Et fjøs. 4) Potetbu. 5) Låve av bindingsverk i Mosebekken. 6) Tilbygning til brenneriet. 7) Det gamle fjøs er for halvparten forandret til potetbu. 8) Stallen ominnredet - nå plass til 16 hester. 9) En bu av bindingsverk (5 X 12 alen). Dessuten er bygd endel hus på husmannsplassene. Det opplyses at det trenges nye låver i Mosebekken og Brenne, samt nye kvernbruk og sagbruk, da de er i middelmådig og utidsmessig stand.
10/12 1856 ble holdt skjønnsforretning for Viks dambygning ved Linderudsjøen - i anledning skade på gården Linderud. Dammen skal forandres således at det skal være 3 luker, hver av 3 alens bredde.
3/8 1858 holdtes takst over gården Vik med Mosebekken og Brenne. Det ble da brukt et av rittmester Næser i 1855 tatt kart. Fullmektig da var Ludvig Øwre.
24/9 1867 var det åstedssak på Vik: O. M. Hauge og Peder A. J. Berg mot Simen Jønsrud og Lars Valmsnesset (Bakken). Det gjaldt dammen og fløting av tømmer. Saken utsatt til det alminnelige ting.
Fra 1873 er Nils Andersen Moestue eier, og etter hans død 16/10 1889 hans brorsønn, Anders J. Moestue, og etter hans død hans slektning, Thorolf Ulvin fra 1/7 1941.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1723 1777 1866 1875
Korn sådd 6 1/8 7 27 41 ¼
Korn avlet 18 240
I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og endel lin, i 1866 300 skpd. høy og 1000 tønner poteter (satt 120). I 1723 ble sådd: 1¼ t. bygg, 2 7/8 t. havre, 2 t. blandkorn. Det heter da at jorden er måtelig, noe våtlent. I 1866 ble trukket for frost 192 spd. I 1875 ble for Vik med Brenne sådd: 5 t. rug, 5¼ t. bygg, 27 t. blandkorn, 4 t. erter, 38 t. poteter, 100 skålpd. gressfrø og hadde ½ mål rotfrukter.
Vannfallet ble i 1866 taksert for 3000 spd.
Areal i 1866 (for Vik med Brenne): 236 mål dyrket, 292 mål nat. eng, 12 mål havn og 2348 mål skog, takst 11463 spd.
I 1939 var arealet: 470 da dyrket, 150 da havn, 2500 da skog.

Til forskjellige tider var det disse dyr:
1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 2 3 3 14 8+4 u. 10
Kuer 8 6 8 10 33 50+6 u.
Svin - - - 10 50
Sauer 2 6 8
Generaldirektør N. Chr. Lassen sier i sin rapport av 1777: "Vik har utsæd 7 t. korn, har 3 hester, 8 kuer og 6 småkreaturer, har 3 husmannsplasser. På Vik har tilforn vært et jernverk, som 1710 skal være nedlagt, siden har man bygget 3 bondemøller og 1 sagmølle. Kirkested i middelalderen".
På Gjeldberget øst for jernbanelinjen finnes restene av en bygdeborg. Den har en lengde av 45 m i retning nord-vest og 100 m. i retning syd-vest.
I 1875 er det på Vik 1 sagmester, 2 møllere, 1 møllebruksarbeider og 2 mølledrenger.
I 1875 var det disse husmannsplasser: Brenne (1 korntørker), Smedbakken (1 smed) , Viksløkken, Viksdalen og Viksbakken med tilsammen 8 kuer, 10 sauer og 1 svin, og hvor det ble sådd 7 t. korn og satt 11½ t. poteter og med 1/40 mål rotfrukter. I 1875 eides Jørnstuen av møllemesteren Martinus Mikkelsen (f. 1832 i Romedal), og han hadde: 1 + 1 u. hest, 5 + 1 u. kuer, 5 sauer og 1 svin.
1/10 1802 er enken Berte Knudsdtr. eier av Vik, ½ skpd. 1 hud, av et kvernhus under Vik 10 lispd. og av en foss i Vik 6 lispd. Takst 2160 rdr. 1816 er K. Poulsen eier. Takst 8000 spd., løsørets 300 spd., gjeld 700 spd. og han betaler i sølvskatt 148 spd. 24 skill. 1818/19 fikk Vik med Mosebekken (skyld 1 skpd. 16 lispd.) sammenligningstall 40. Han har da 4 kornmøller, 1 spikerhammer, 1 sag og stampe. Spikerhammeren tilhører statsråd Anker. 1838 er også Knut Poulsen eier, skyld 15 daler, 4 ort, 1 skill. I 1886 er for Vik med Brenne Nils Mostue eier, ny skyld mk. 47,25 (gml. skyld 20 daler, l ort, 3 skill.).
Vannfallet i Vikselven ble i 1866 som nevnt taksert for 3000 spd. Ved herredstyrebeslutning 15/1 1916 ble Viksfallene med tilhørende ledningsnett m. v. solgt til Stange kommune for 180000 kroner og i 1918 ble utbyggingen av Vikfallet besluttet, et arbeide som gjorde sitt til at kommunens økonomi ble ødelagt.
I 1939 er det disse husmannsplasser: Viksbakken, Dalen, Bekken, Brende og Akselstuen og disse inderstboliger: Østre og Vestre Veien, Bygningen, Bødkerbygningen, Schermanbygningen (Salen) og Gullnebben. Dessuten er det 2 verkstedbygninger og smie samt landhandleribygning.

Hovedbygningen bygd 1776 i herregårdstil - enkel og vakker, målstue, 1677, fjøs o. 1850, svinhus 1912, låve 1908. Mølle og sag. Hjemlivangen seter. Vik hadde før salget av vannfallet en skyld mk. 63,80, etter salget k. 50,01.
Litt om slektene.
Heinrich Slanbusch (d. 16/1 1705) hadde bl. a. sønnene Theodor Georg Slanbusch og oberst Frans Henrich v. Schlanbusch. Georg Caspar Slanbusch, som ble konfirmert i 1741, er antagelig sønn av Theodor Georg.
Reinholdt Ziegler, f. o. 1677, begr. 16/9 1729 i Lesja, fikk oppsynet med Viks jernverk i 1698. Han kjøpte Lesja verk i 1709, men forlot det noen år senere. I 1716 var han i Stange igjen, men kom tilbake til Lesja og fikk verket i drift igjen. Reinholdt Ziegler, g. m. Anne Marie Flor (Saxlund). Av barna kjennes: 1) Jens Ziegler, sorenskriver i Gudbrandsdal. 2) Theodor Georg. 3) Caspar Reinhold. 4) Fridrik Christian, f. 1722 i Lesja. Enken Anne Marie Flor ble 11/8 1730 gift igjen med Lars Lobes.
Gudmund Olsen, g. m. Berte Larsdtr. ( enke etter Ole Arvesen Elton på Skrepperud). Barn: 1) Andreas, dp. 22/8 1745. 2) Nils, dp. 28/1 1747. 3) Christian, f. 1748.
Hans Jacobsen Fossemøllen, Toten, f. 1716, begr. 22/2 1798 (sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen), m. Marte Paulsdtr. Berg (1718-15/5 1795) - datter av Paul Mikkelsen Berg (1682-1741), som var sønnesønn av lensmann Jacob Olsen Mustad, Vardal. Hans Jacobsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. o. 1750, begr. 3/5 1803, eier av Vik fra 1782. 2) Jens Hedemann, rittmester, eier av Rå nordre i 1795. 3) Pernille, f. 1744, i 1825 føderådskone på Tørud, Furnes. 4) Kari, i 1825 i Eidsvoll. 5) Berte, g. m. Paul Hågensen Smeby (Sterud, Nes), d. før 18/10 1825. Barn: a) Hågen Smebye, Toten, b) Hans Sterud, Nes, c) en datter d. før 18/10 1825. Hans Jacobsen har navnet Vik allerede 22/7 1762, da han låner ut penger til Kristian Pedersen mot pant i øvre Mostue. Han har antagelig vært forpakter eller bestyrer på Vik. Før han kom til Vik drev han mølle og antagelig sagbruk på Fossemøllen, som nå kalles Kvernum bruk, Skreia.
Poul Hansen (1750-1803), skifte 8/4 1811, 4/12 1782 trolovet (senere gift) med Berte Knudsdtr. Ven (18/1 1761-21/6 1845). Barn: 1) Knud, dp. 30/7 1786, eier fra 1811. 2) Ole, f. 1785, d. s. å. 3) Helene, dp. 22/5 1791, 25/2 1817 g. m. Even Jensen Ven på Gillund, f. 19/2 1792, skifte 21/6 1838 på Kjemstad. 4) Hans, dp. 5/1 1794, d. 13/12 1852, eier av Rå n., g. m. Marte Fredriksdtr. Brun, Røne s., f. 15/9 1796. 5) Marte, dp. 13/3 1796, d. 9/4 1875, 3/9 1818 g. m. Even Kristiansen Godager (1796-1871). 6) Maria, f. 1798, d. før 1847. Paul Vik var en av Hans Nilsen Hauges venner.

Knud Poulsen, f. 1786, d. 19/6 1867 på Huse, 1812 g. m. Andrine Arnesdtr. Ulriksen av Kongshaugslekten, Solør, d. 24/11 1821. Barn: 1) Pauline, f. 22/2 1814, g. m. 1. Fredrik Hagerup, Skansgården, Vinger, g. m. 2. Charles Duri (engelsk). 2) Anne, f. 16/12 1815. 3) Poul, f. 17/4 1818, eier fra 1841. 4) Arne, f. 4/10 1819, eier av Huse, 31/7 1849 g. m. Marte Andersdtr. Lalum, f. 1823. 5) Bernt, f. 3/11 1821, d. 3/7 1914, eier av Bye, Løten, fra 1873 av Rekstad, 26/2 1846 g. m. Alis Lund.
Poul Poulsen, f. 17/4 1818, død i Amerika, g. m. Oline Maria Halvorsdtr. Scharning fra Kjølstad, Nes, Romerike. Barn: 1) Casper Andreas, f. 20/3 1841, 2) Halvor Georg, f. 31/3 1843. 3) Paul Sigvart, f. 10/5 1845, d. 1847. Sist i desember 1847 forlot Poul sitt hjem og reiste til Kristiania. 3/1 1848 forlot han Kristiania, 12/1 1848 er hans bopel ukjent. Han har siden utvandret til U.S.A.
Anton Jahnsen, brennerimester, f. 1837 i Moss, g. m. Kristine Kristofersdtr. Nøttestad (Korsødegården) hadde 1 sønn, Axel Johan, f. 16/6 1867.
Hans Peter Olsen Hagen, møller, f. 1862, d. 1908. 1886 g. m. Johanne Hansdtr., f. 1861. Barn: 1) Gustav Adolf, f. 2/12 1892. 2) Ingeborg Nansy, f. 19/12 1895, forfatterinne (Refling Hagen). 3) Hilda Johanne, f. 19/12 1898, lærerinne. 4) Ragna, f. 18/9 1902, 19/12 1925 g. m. Eivind Groven, f. 8/10 1901, komponist.
Nils Mostue var sønn av Anders Nilsen, som igjen var sønn av Nils Johansen på nedre Ulvin i Eidsvoll. Anders Nilsen, g. m. Mari Svendby, Feiring overtok Ulvin etter sin far og var bruker der 1807-46. I 1830 kjøpte han også nedre Mostue og flyttet dit. Anders og Marie Mostue hadde barna: 1) Nils, eier av Vik fra 1873, ug. 2) Hans, overtok Ulvin i 1846. 3) Jens, f. 13/9 1823, d. 4/9 1911 overtok Skrårud i 1880. 4) Johannes. 5) Marie, g. m. Andreas Amundsen Nøttestad (Korsødegården).
Nils Andersen, f. på Ulvin 1/6 1814, d. 16/10 1889 overtok Mostue etter farens død 1850 og solgte den i 1863 til sin svoger Andreas Nøttestad. Han eide også Skrårud i Eidsvoll, som han i 1880 solgte til sin bror Jens Mostue (Anders Mostues far). Nils Moestue var konservativ med et dypt religiøst, men samtidig lyst livssyn. Dette var kanskje grunnen til at han lot brenneriet rive og bygde en verktedsbygning på tomten Han bygde også ny sag med høvleri, dyrket ny jord og øket skogens areal med 900 mål.
Han ga midler til en altertavle i Tangen kirke og opprettet et fond for tjenere i Stange med minst 10 års tjeneste på samme sted.
Jens Moestue, f. 13/9 1823, d. 4/9 1911, g. m. Marie, f. Enger, f. 22/2 1829, d. 29/6 1911. Barn: 1) Ole, f. 7/12 1853, d. 11/3 1922. Ole Moestues legat nå stort ca. 8600 kroner. 2) Anders, f. 22/7 1855, d. 12/11 1939. 3) Håkon, f. 2/2 1860, d. 18/3 1940. 4) Hilda, f. 16/1 1866, d. 25/9 1940. 5) Valborg, f. 14/5 1868, d. 24/7 1916.

Anders Jensen Moestue (1855-1939), overtok Vik etter sin farbror, Nils Moestues død i 1889 og drev den i 50 år til sin død. I elektrisitetssaken var Anders Moestue foran de andre i bygda. Allerede i 1902 hadde han et likestrømsanlegg ferdig til gårdens behov, senere bygde han nye lysanlegg med lavspendt vekselstrømgenerator på 50 kW, og i 1911 bygde han et høyspent anlegg for levering av kraft til Stange almennings sag på Skabberud og til lys på nabogårdene og jernbanestasjonen. Vannfallsrettighetene og ledningsnettet solgte han som nevnt til Stange kommune i 1916. Anders Moestue var adskillig benyttet i kommunens tjeneste og i 16 år var han formann i almenningsstyret. I 1903 var han med og stiftet andelsselskapet Tangen brenneri og var der nestformann i styret i 33 år. Han var en av de beste kjennere av Hedemarksmusikken og som fiolinist måtte han sies å være kunstner. I sitt testamente ga han følgende legater: 1) Tilskudd til Nils Moestues legat kr. 5000,00. 2) Til gamle og trengende i Tangen kr. 25000,00. 3) Til Tangen kirke og kirkegård, kr. 40000,00. 4) Sjømannsmisjonen, kr. 2000,00. 5) Festivitetslokale for Tangen kr. 25000,00. 6) Dessuten utdeltes til tjenerne kr. 5000,00. Eiendommen med verker og bruk samt 2500 da skog ble overdradd hans slektning. Thorolf Ulvin, fra 1/7 1941 etter odels- og åsetestakst.
Thorolf Ulvin, f. 12/11 1895 på nedre Ulvin, Eidsvoll, var sønn av Halfdan Ulvin og Agnes, f. Nøttestad. 1941 g. m. Astrid Løken - datter av skolebestyrer Anton Løken, Elverum. Barn: 1) Nils, f. 1946.
Brenne
Fra 1831 under Vik
Brenne var halvgård. 1528 er nevnt Atzer Brendhe. 1612-38 er Nils Brenne oppsitter. 1637-44, 56-61 Jens, 1647-53 Ole.
Den brukes under Viks jernverk i 1643. Den er bondegods 1647-61. Truls Remmen eier i 1615 ½ pd. 1 fjerd. pantegods i Brenne. Ved folketellingen 1664 er Erik Nilsen (f. o. 1600) oppsitter. 20/3 1665 gir Svend Trulsen Remmen skjøte på 1 skpd. tg. til Ole Olsen Lalum.
Ved matrikuleringen 1669 er Erik oppsitter. Skyld 1 skpd. tg., eier er Jocum Worm. Det heter da: "Engen ganske ringe og skren, findes intet heller til rødning. 1 hommelhage."
23/10 1677 ble oppsitteren Steffen dømt til å betale landskyld. 1678 betaler Steffen i tiende: 3 settg. bygg og 1 tønne havre.
I jordeboken 1688 er Ole oppsitter og overhoffsrettsprokurator Anders Simonsen eier.
Ved skjøter 8/7 1695 og 2/11 1697 er Børge Olsen Remmen (Elton) blitt eier.

Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Børge Olsen og hans medarvinger eiere av 10 lispd. hver. Gården leier da seter.
Ved skjøte 16/7 1723 selger Svend Olsen Remmen, Ole Nilsen Væstad, Ole Syversen og Jørgen Jensen Huseby sin del i gården til Børge Olsen, som 19/4 1724 selger til Erik Hågensen.
1730 er Halvor Jensen eier (f. o. 1684, d. 1732). Det er skifte etter Halvor 8/7 1732, brutto 479, netto 112 rdr. i Brenne 2 huder, takst 380 rdr. Enken Kristense Fridriksdtr. ble gift igjen med Engebret Henriksen Remmen. 16/12 1737, tgl. 12/4 1738 er det skifte etter Kristense for 18/19 skinn i Brenne, takst 15 rdr. 19/1 1738 er det odels- og pengemangelslysning på Brenne fra Jørgen Jensen Huseby, 1742 står Simen Borgersen som eier.
Borger Jørgensen (Huseby) er blitt eier, og 2/4 1756 selger han til Peder Pedersen Piper, som 21/7 1757 selger til Jørgen Nilsen Flesvig fra Feiring. Han døde i 1760, skifte 19/11 1760. Brenne 2 huder ble taksert for 500 rdr.
Enken Eli Olsdtr. ble 3/12 1761 gift igjen med Iver Olsen (Askum) som 8/4 1763 får avkall fra sine stedbarn ved formynderne Kristofer Steffensen Melbye og Kristian Olsen Flesvig.
21/7 1763 gir Jens Jørgensen odelsskjøte til Iver Olsen, som 13/7 1765 selger til Erik Olsen (Berg?) (1731-75). Ved tinget 21/10 1774 melder Erik Olsen at han har mistet alle sine 5 hester av sykdom.
Lars Eriksen (1732-1812) er neste eier. 12/7 1791 selger han til Bertil Pedersen (1722-94) for 999 rdr. og føderåd til Lars og kone Live Simensdtr. Det er skifte etter Bertil Pedersen 19/10 1794, brutto 936, netto 307 rdr. Brenne taksert for 700 rdr.
Hans enke, Annikken Hansdtr., ble 23/4 1795 gift igjen med Simen Svendsen Dillerud. Nils Eriksen (f. 1766) er eier i 1801.
Ole Olsen, øvre Moestue har fått skjøte på Brenne 4/4 1807. Ved besiktigelse av Brenne 31/8 1807 ble jorden taksert for 264 rdr., husene 94 rdr. Ole Olsen er eier av øvre Mostue 1802-14. Ole Olsen har forbeholdt seg som odel plassen Brennbakken. Brenne 1 skpd. tg., Plassen 2 skinn 20 lispd. Ved skifte etter Ole Olsen 7/10 1824 ble gården Brenne overdradd eldste sønn, Kristen Olsen (f. 1799), for taksten 600 spd. og føderåd til moren, Kirsti Kristofersdtr.
Ved skjøte 1/6 1831 selger Kristen Olsen gården til eieren av Vik, Knud Poulsen for 1100 spd. og gården har senere fulgt Vik.
1/10 1802 er Nils Eriksen eier, skyld 1 skpd. tg. takst 1200 rdr. 1816 er Ole Olsen eier, takst 1500 spd., gjeld 425 spd. og han betaler i sølvskatt 20 spd. 115½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 12. 1838 er Knud Poulsen eier, skyld 4 dlr. 3 ort, 18 skill. 1886 er den skyldsatt sammen med Vik.

I 1669 ble sådd 6 t. korn og avlet 25, i 1723 6½ og 31 t. I 1723 ble dessuten avlet 31 lass høy og noe lin.
I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 2 t. bygg, 2 t. havre, 2 t. blandkorn og 2 skjepper erter. Det heter da at den er "tungvunden, jorden temmelig". I 1777 ble sådd 6 t., hadde da 2 husmenn.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1777
Hester 2 2 2+1 u. 1
Kuer 10 10 12 8
Svin 2 - - -
Sauer 14 - 10 8
Okser 2
Litt om slektene.
I 1615 er Truls Remmen eier, hans sønn Svend Trulsen (f. o. 1600) selger den i 1665. Hans datter, Berte Svendsdtr. (1650-1722) var g. m. 1. Ole Halvorsen, g. m. 2. Børge Olsen. Børges datter, Oliv ble i 1721 g. m. enkemann Jørgen Jensen Huseby.
Erik Hågensen, eier 1724, g. m. Berte Andersdtr. Barn: 1) Hågen, dp. 15/7 1725. 2) Anne, dp. 25/8 1726.
Halvor Jensen (1684-1732), skifte 8/7 1732, g. m. Kristense Fridriksdtr., 1682-18/11 1737. Barn: 1) Jens, f. 1715, 20/4 1736 g. m. Berte Jeppesdtr. Helset - konsistoriedom om at han skulle ekte henne. 2) Fridrik, f. 1718. 3) Johannes, f. 1723. 4) Peder, f. 1725. 5) Halvor, f. 1728.
Enken Kristense ble gift igjen 15/10 1734 med Engebret Henriksen, som etter Kristenses død i 1737 ble gift igjen med Ingeborg Olsdtr. og disse hadde barna: 1) Marie, dp. 18/4 1740. 2) Ole, dp. 8/7 1743. Om Engebret Henriksen se Remmen søndre.
Simen Borgersen, g. m. Engebrets datter, Eli, f. 1719. Barn: 1) Børre, dp. 8/7 1742, d. ung. 2) Borger, dp. 6/12 1744. 3) Elisabet, dp. 24/11 1743.
Jørgen Nilsen (Flesvig), f. 1718, begr. 12/3 1760, g. m. Eli Olsdtr. Barn: 1) Mari, dp. 10/2 1759, d. ung. 2) Kari. 3) Susanne.
Enken Eli Olsdtr. ble 3/12 1761 gift igjen med Iver Olsen Askum (1723 -93). Barn: 1) Jørgen, dp. 25/7 1762, d. s. å. 2) Ole, dp. 20/10 1763. Se Askum og Måsjø.
Erik Olsen (1731-75), eier 1765, g. m. Mari Larsdtr. Barn: 1) Anne, dp. 4/4 1765. 2) Ole, (1770-71).
Lars Eriksen, f. 1733, begr. 3/5 1812, g. m. Live Simensdtr., f. 1733, begr. 16/1 1803. Barn: 1) Kari, dp. 1/0 1775. 2) Live, dp. 12/4 1781. Lars Eriksen ble 7/1805 g. m. 2. enke Randi Tostensdtr. Ramset (1751-1823).

Bertil Pedersen, f. 1722, begr. 2/9 1794, g. m. Anniken Hansdtr., f. 1766, d. 28/12 1839. Barn: 1) Eli, f. 1789. 2) Marie, f. 1792.
Enken Anniken ble 23/4 1795 gift igjen med Simen Svendsen Dillerud, dp. 1/3 1772, skifte på Hestnes nordre 20/6 1809. Barn: 1) Borger, dp. 1/1 1796, s. Hestnes. 2) Svend, f. 1798 d. s. å. 3) Svend, dp. 19/4 1799, d. 12/9 1870, 6/4 1832 g. m. Ales Hansdtr. Alm (1804-69). 4) Randi, dp. 28/4 1805, f. på Skrepperud. 5) Kari, dp. 17/12 1807, f. på Hestnes.
Nils Eriksen, f. 1766 - sønn av Erik Nilsen (f. 1726) og Gunhild Pedersdtr. (f. 1723), - g. m. Inger Nilsdtr., f. 1764. Barn: 1) Mari, f. 1791. 2) Gunhild, f. 1793. 3) Ole, f. 1795. 4) Live, f. 1797. 5) Kari, dp. 3/5 1801. 6) Inger, dp. 26/6 1803. 7) Nils (1806-09).
Ole Olsen, f. 1768, d. 2/4 1822, g. m. Kjersti Kristofersdtr., d. på Berg v. 7/12 1836 - 70½ år. Barn: 1) Kristen, eier 1824-31. 2) Ole, f. 1801. 3) Peder, f. 1804, d. 23/3 1885, eiere av Berg vestre fra 1829. Peder eneier av Berg fra 26/3 1838. 4) Mari, dp. 8/12 1808, 4/1 1836 g. m. Simen Olsen Berg ø., dp. 16/6 1799.
Kristen Olsen, f. 1799, 21/7 1826 g. m. Berte Kristiansdtr., ø. Hosmestad, f. 1796. Barn: 1) Marte, f. 16/10 1826. 2) Ole, f. 3/5 1828. 3) Kristian, f. 2/11 1830.
Brendebakken - noen oppsittere.
Lars Engebretsen, g. m. Olia Larsdtr. Barn: 1) Lars, f. 16/5 1840. 2) Inge Maria, f. 28/4 1844.
Johan Eriksen, g. m. enken Olia Larsdtr. Barn: 1) Berte, f. 18/2 1849.
Bertil Larsen, g. m. Eline Dyresdtr., ytre Haug (1831-1909). Barn: 1) Berte Edia, f. 24/1 1862. 2) Elen Julia, f. 24/12 1868.
Saksrud
Gnr. 167, bnr. 1
Saksrud var ødegård. Navnet Saxarud av mannsnavnet Saxi. På Saksrud er funnet 7 vevjern og flere lignende stykker fra yngre jernalder. De ble funnet under en stor sten.
Oppsitter 1612-33 Saxi. Ifølge sakefallslistene 1620/21 ble Saxe Saxerud ilagt en bot av 1 dlr. for ulydighet mot Bertel Hellesen, rådmann i Oslo "for Iddefiskeri", som var ham forbudt; 1634-42 er Bottell oppsitter, 1643-44 Ole, 1649-50 Sjønne. Oppsitterne er Hans Bjelkes ukedagstjenere til hovedgården Sakslund.
Iver Andersen (f. o. 1604), er oppsitter 1657-75. Ved matrikuleringen 1669 er Iver oppsitter, skylden er 1 hud, eier er fru Anne Rytter, enke etter Hans Bjelke. Det sies da: "Engen skren og ikke står til at forbedres, findes og noget til brådeland."

Ved skjøte 18/9 1675, tgl. 30/3 1676 selger amtmann Otte Bjelke gården Saksrud til Søren Jonsen. I jordeboken 1688 er skylden 1 hud, den tilhører oppsitteren Iver. 19/9 1696 er det skifte etter Peder Sørensen Saxrud, brutto 139, netto 105 rdr., her tatt med jord 1 hud i Saxerud, takst 50 rdr. Hans enke, Mari Lauritsdtr. ble gift igjen med Arnt Jensen (Winke), f. o. 1632, tidl. på Veflen, i 1711 på Nordsveen. Den 8/4 1709 inngår Arnt Jensen en kontrakt med sin stedsønn, Søren Pedersen om at han skal gi sin mor føderåd. Halve gården Saksrud overdras til Søren, men han må samtidig innløse et pantebrev utstedt til Jens Dyresen Stor-Ree (Arnts søskenbarn), nå overdradd til sønnen Dyre Stor-Ree, stort 33 rdr. Arnt Jensen er da gammel (ca. 77 år) og blind. Den 8/12 1710 innløser Søren Pedersen og kone Oliv Olsdtr. dette pantebrev i halve gården.
Ved skjøte 26/3 1715 selger Lars og Ole Pedersønner samt Jens Gulbrandsen og Erik Nilsen sin del til bror og svoger Søren Pedersen. 19/8 1717 er det skifte etter Søren Pedersen, brutto 204, netto 138 rdr.
Søren Pedersens enke, Oliv Olsdtr., blir g. m. 2. Waljur Tronsen. Oliv Olsdtr., d. 1729 - skifte 23/7 1729 - brutto 286, netto 225 rdr., heri jord i Sakserud 6 1/8 skinn med bygsel, takst 147 rdr.
Sønnen Erik Sørensen, overtar og 5/4 1731 overdrar han gården som brukelig pant til Peder Piper for 120 rdr. 11/11 1729 stevner Peder Pedersen Skaugen Waljur Tronsen for uriktig skjøtning av halve Sakserud. Dommen lød: Kjøpekontrakten skal stå ved makt.
Den 15/4 1733 pantsetter Erik Sørensen gården til Peder Olsen Opsal, og ved skjøte 2/11 1739 selger Erik Sørensen til Kristofer Eriksen Nøkleholm. 1/3 1745 selger Erik Sørensen sitt føderåd til Kristofer Eriksen. Ved skjøte 2/3 1754 selger Kristofer Eriksen igjen til Erik Sørensen og ved pantebrev 12/11 1754 ble gården overdradd som brukelig pant i 27 år av Erik Sørensen til Kristofer Eriksen.
Den 2/3 1772 selger Søren Eriksen Bergsjøen sin odelsrett til Kristofer Eriksen for 220 rdr. Ved skjøte 4/12 1787 selger Kristofer Eriksen Saksrud til Ole Olsen og tilkommende kone - 1 hud for 600 rdr. og føderåd "til min fosterfar, Kristofer E. Saksrud, i hvis hus jeg har vært siden mitt 6. år." Ved skjøte 26/10 1820 selger Ole Olsen til svigersønn Engebret Gundersen, Harstad (f. 1782, d. 22/5 1830), for 600 spd. og føderåd til Ole og kone.

Engebret Gundersens enke, Marte Olsdtr. blir g. m. 2. Søren Dyresen, Hov, som ved skjøte 6/10 1853 selger gården til Dyre Hansen for 1284 spd. Hans datter, Maren Sørine blir 1868 g. m. Ole Peder Nilsen i Eidsvoll, som overtar gården 1879.
Hans sønn, Nils Olsen Saksrud overtok i 1903, og etter hans død i 1942 driver enken gården.
I 1645 hadde Sjønne 2 kvinnfolk til hjelp på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner korn:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 3 7/8 21 ¾
Korn avlet 12 ½ 18 ¾ 100
I 1723 ble dessuten avlet 19 lass høy og endel lin. Det heter da: Jorden sandig og tørlendt. I 1866 ble dessuten avlet 70 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 16).
Arealet i 1866 var 82 mål aker, 113 mål nat. eng, 25 mål havn, 811 mål skog og 1 setervoll. Gården fikk da trekk for frost 46 spd. Takst 1866: 2813 spd.
I 1723 ble sådd 1 skjeppe rug, 1½ t. bygg, 2 t. havre og 2 skjepper erter. I 1875 3/16 t. hvete, 1 t. rug, 2½ t. bygg, 14 t. blandkorn, 2 t. havre, ½ t. til grønnfor, l½ t. erter, 50 skålpd. gressfrø, satt 16 t. poteter, ½ mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 6 7 8 13 9+5 u. 15+2 u.
Hester 1 1 1 3 3+1 u. 4
Svin 2 - - - 1 12
Sauer 5 - 7 14 21
2 gjeter 12

1/10-1802 er Ole Olsen eier. Skyld 1 hud. Takst 600 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 hadde Ole Olsen en formue på 1800 spd., gjeld 350 spd. og betalte i sølv 28 spd. 33 skill. I 1818/19 var skylden 10 lispd., ved matrikuleringen 1838 var Søren Dyresen eier, den nye skyld ble 5 daler 4 ort 16 skill. Ved matrikuleringen 1886 var Ole Peter Nilsen eier, og gården fikk ny skyld 13 mark 21 øre.
I 1875 er det følgende husmannsplasser: Baksveen, Saksrudødegård og Mellem og disse hadde tilsammen 4 kuer, 5 sauer og 1 svin, og de sådde 4¼ t. korn, satte 7 t. poteter, det ble sådd 4 skålpd. gressfrø og det var 1/40 mål rotfrukter.
Skylden i 1939 er mk. 11,73. Arealet 175 da dyrket, 10 da udyrket, 730 da skog, 130 da. annen utmark.

Hovedbygningen bygd 1881, føderådsbygning og stabbur o. 1830, låve med fjøs og stall o .1870. Seter på Nysetra.
Siden 1886 er fraskilt noen egne hjem: Bjerke, Vestlund, Skoglund, Nordby, Skogly, og Vikselvens oppdemmingsrett nr. 2,3 og 5.
Det er nå 2 husmannsplasser, Ødegården østre og vestre. Baksveen brukes til havn, Mellum er utlagt til skog.

Kort slektstavle.
Oppsitteren i 1660-årene Iver Andersen (f. o. 1604) har en sønn, Nils Iversen, f. o. 1644.
Søren Jonsen er eier fra 1675. Hans sønn er vel Peder Sørensen (skifte 19/9 1696), g. m. Mari Lauritsdtr. (1638-1731). Barn: 1) Søren. 2) Laurits. 3) Peder Skogen. 4) Marte, g. m. Jens Gulbrandsen. 5) Lisabet, g. m. Erik Nilsen. Enken Mari Lauritsdtr. ble g. m. 2. Arnt Jensen (Winke). Se Nordsveen 7/11 1711.
Søren Pedersen (skifte 19/8 1717), g. m. Oliv Olsdtr., f. o. 1674, begr. 8/5 1729. Barn: 1) Erik, f. o. 1714, neste eier. 2) Margrete, f. 1708, d. 1773, g. m. enkemann Peder Olsen, ytre Haug (1695-1729). Ved skiftet etter Søren møtte for Oliv Jakob Olsen Røne (Gaustad).
Enken Oliv Olsdtr. ble 1719 g. m. 2. Waljur Trondsen (se Ramset). 1 sønn, Søren, dp. 18/5 1719. Det er skifte etter Oliv Olsdtr. 23/7 1729, brutto 286, netto 225 rdr., her tatt med 6 1/8 skinn i Saxerud, takst 147 rdr. For barna møter Peder Pedersen Skogen og Ole Svendsen, Ramset.
Erik Sørensen, f. 1714, 11/4 1731 g. m. Malene Gulbrandsdtr. Haug øvre, f. o. 1710. Barn: 1) Gulbrand, dp. 24/2 1732. 2) Søren, dp. 24/1 1734, eier av Bergsjøen fra 9/4 1769, g. m. Malene Larsdtr. 3) Ole, dp. 23/9 1736 (f. Opsal, Vallset). 4) Ingeborg, dp. 11/1 1739.
Peder Tillesen Muus (Trosvik), 12/10 1731 g. m. Marte Nilsdtr. Skogsrud. Barn: 1) Knud, dp. 16/10 1733. 2) Tille, dp. 22/12 1734, Kolloen, Romedal, 28/6 1759 g. m. 1. Pernille Nilsdtr. Nøkleby, g. m. 2. Kirsti Pedersdtr. (d. 1784), Bjertingstad. 27/4 1785 g. m. 3. Anne Andersdtr. Filseth, Romedal. 3) Nils, dp. 6/1 1737. 4) Sisille, dp. 5/10 1732 i Trosviken. Tille Pedersen Kolloen har i 1. ekteskap 1 sønn, Peder Tillesen Bjertingstad, og 1 sønn, Ole, Tillesen Harildstadstuen og denne siste er far til Tille Olsen Skogsrud, dp. 5/8 1801.
Kristofer Eriksen Nøkleholm, f. o. 1708, begr. 11/8 1788, g. m. Marte Eriksdtr. (1708-83). Barnløse. Deres fostersønn, Ole Olsen (1760-12/2 1849) - (bror av Nils Olsen Sørholte, f. 1750), 15/4 1791 g. m. Anne Dyresdtr., n. Dælin, dp. 21/2 1768, begr. 22/3 1799.
Ole Olsen og Anne Dyresdtr. hadde barna: 1) Mari, dp. 2/6 1793, d. ung. 2) Kristofer (1794-95). 3) Marte, dp. 20/12 1795, d. 18/10 1853, g. m. 1. 1818 Engebret Gundersen Harstad, f. 1782. 23/3 1831 g. m. 2. Søren Dyresen Hov, f. 1788, d. 28/8 1873. 4) Mari, (1797-98). 5) Margrete, dp. 10/3 1799, 29/10 1819 g. m. Anders Olsen Ulvin, Eidsvoll, f. 1782. 3 barn. - Ole Olsen g. m. 2., 1801, Berte Jørgensdtr. Bretten. Ingen barn. Ole Olsen ble 2/1 1805 g. m. 3. Kirsti Jørgensdtr. Bretten, Romedal. Ingen barn. Skifte 14/10 1843.
Anders Olsen Ulvin og Margrete Olsdtr. Saxrud hadde bl. a. en datter, Andrine, f. 16/9 1826, d. 26/2 1900, 25/3 1847 g. m. Dyre Hansen Skogsrud, f. 20/11 1818, d. 27/8 1899 (sønn av Hans Olsen Skogsrud og Anne Dyresdtr. Hov).
Dyre Hansen og Andrine hadde en datter, Maren Sørine, f. 24/6 1847, 1868 g. m. Ole Peter Nilsen, f. 1/10 1835 i Eidsvoll (sønn av Nils Olsen Habberstad, f. 1807, og Marte Pedersdtr. Rønsen). Barn: 1) Marte Kristine, f. 26/11 1870, g. m. maler Martin Julius Flagstad, f. 1860. 2) Dyre, f. 1872, d. 21/7 1898, kavallerisersjant, omkom ved rideuhell på Gardermoen. 3) Andrine Margrete, f. 5/2 1877, 7/11 1895 g. m. handelsmann Gudmund Henriksen Frilseth, Eidsvoll. 4) Anders, f. 8/2 1884, d. 20/6 1893. 5) Nils Olsen Saxrud, f. 27/2 1880, d. 1942, 1903 g. m. Ragna Elise Frilseth, f. 21/1 1878, datter av Henrik Frilseth, Eidsvoll.
Nils og Ragna har barna: 1) Ole, f. 19/4 1905, 1939 g. m. Gudveig Hestnes. 2) Henrik, f. 15/9 1906, 1943 g. m. Marte Linholt, Romedal. 3) Dyre, f. 13/6 1908, 1935 g. m. Anny Pedersen, Ø. Aker. 4) Eivind, f. 29/9 1910. 5) Arvid, f. 11/11 1912. 6) Elen Margreie, f. 14/5 1915, 1943 g. m. snekker Jens Peter Ulvin, Tangen 7) Gudmund, f. 27/1 1920.
Ole Nilsen Saxrud, f. 19/4 1905, g. m. Gudveig Hestnes, f. 12/8 1910. Barn: 1) Nils Peter, f. 10/11 1940. 2) Gunnar, f. 13/6 1942. 3) Randi, f. 14/4 1944.
Skaven
Gnr. 168, bnr. 1
Hva navnet kommer av er uklart. En sammensetning med vin er lite rimelig. - Gården var ødegård, den hørte i 1600-tallet til Oslo hospitals gods. 1612-27 er Peder oppsitter, 1627-61 Engebret. Ingrid Antonis's råder bygselen i 1616, den tilhører Oslo hospital 1647-61. Sakefallslisten 1653/54: Svend Skaven møtte ikke på Ager til våbenmønstring.
Ved folketellingen 1664 er Peder Saxesen oppsitter (f. o. 1628). Ved matrikuleringen 1669 er den Oslo hospitals, skylden er 1 hud, oppsitter er Peder. Det sies da: "Engen skarp, findes til gården temmelig tømmerskog og brådeland."
1663-77 er Peder oppsitter. Peder Svendsen i Kristiania er eier og råder bygselen. I jordebok 1688 er Gulbrand oppsitter, og eier er Peder Svendsens arvinger.

I 1710 er Nils Tobiesen eier. Ved skjøte 31/10 1710 selger han Skaven (1 hud) til Knud Asbjørnsen Skave for 99½ rdr. 5/6 1711 er det skifte etter Knud Asbjørnsen, brutto 85, netto 61 rdr., dessuten jord i gården, kjøpt, men helt pantsatt. Hans svigersønn, Anders Mogensen (Kåterud) overtar 26/12 1712.
24/10 1718 er det skifte etter Anders, brutto 173, netto 157 rdr., her tatt med 1 hud, takst 103 rdr. 26/12 1712 fikk Anders Mogensen avkall fra sine svogre, Erik Simensen Linderud og Nils Pedersen Skogsrud.
Ved matrikuleringen 1723 er avdøde Anders Skavens arvinger eiere og oppsitter er Ole Olsen Hosmestad (Tyljuen), gift med Marte Kristensdtr. nedre Morstue.
Ved skjøte 29/12 1727 selger Mogens Kåterud og Erik Linnerud til krigsprokurør Knud Boesen, som 1/7 1728 selger til Jon Olsen, og denne pantsetter gården 4/11 1733 til Simen Eriksen Linnerud. 5/2 1729 er det skifte etter Jons kone, Marte Olsdtr., brutto 98, netto 60 rdr., her tatt med 1 hud i Skaven, taksert for 210 rdr., pantsatt for 200 rdr. Ved skjøte 29/3 1742 selger Jon Olsen til Arne Olsen og Jon kjøper 1742 Hågenrud i Vallset. Ved skjøte 14/4 1752 selger Ole Olsen lille Hoff i Romedal Skaven til Knud Andersen for 350 rdr. og ved skjøte 26/7 1764 selger Knud Andersen Jønsrud gården til Ole Kjeldsen for 600 rdr.
Dennes sønn, Christofer Olsen, overtar 24/3 1797 for 600 rdr. Det er skifte etter Christofer 27/1 1809 Enken Mari Dyresdtr. ble 14/7 1810 gift igjen med Peder Nilsen, som overtar, og ved skjøte 2/2 1828 selger han til stedsønn Dyre Christofersen for 400 spd. og føderåd.
Dyre døde 20/10 1846, hans enke Margrete Christofersdtr. får 2/11 1846 tillatelse til å sitte i uskiftet bo og ved skjøte 22/4 1852 selger hun til sønn Christofer Dyresen for 900 spd.
Christofer døde 30/5 1881, hans sønn Dyre Christofersen brukte Kjeldsrud 1881-88 og overtok Skaven i 1888. Fra 1920 er hans sønn, Christofer Dyresen eier. - I 1645 hadde Engebret 3 kvinnfolk til hjelp. I 1723 var det 1 husmann, likeså i 1801, i 1875 var det 3 husmenn.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 4 15 16 ¼
Korn avlet 15 17,5 85
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy og endel lin, i 1866 50 skpd. høy og 80 t. poteter (satt 16). I 1723 heter det at gården var litt tungbrukt og noe frostlendt. Utsæd i 1723 var 3 setg. rug, 1 ½ t. bygg, 1 t. havre, 1 t. blandkorn, 2 setg. erter.
I 1875 ble sådd 1 t. rug, 2½ t. bygg, 6 t. blandkorn, 5 t. havre, 1¾ t. erter, 40 skålpd. gressfrø, satt 20 t. poteter, og den hadde ½ mål rotfrukter. Areal i 1866 var: 71 mål aker, 80 mål nat. eng, 760 mål skog og 1 setervoll. Trekk for frost 84 spd., takst 1990 spd.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 3 3 3
Kuer 7 6 8 13 9+2 u. 14+4 u.
Svin 1 - - - 3 12
Sauer 4 - 6 14 18 8
Gjeter 5 + 8 sølvrev
I 1875 hadde de på husmannsplassene Sveen, Hjørnet og Bakken 4 kuer og 4 sauer og det ble sådd 4¼ t. korn og satt 5 t. poteter og sådd 1½ skålpd. gressfrø og det var litt rotfrukter.
Plassen Hjørnet er o. 1885 overtatt av Anders Skaven og kalles nå Enger.
1/10 1802 er Christofer Olsen eier. Skyld 1 hud, takst 600 rdr.
Ved sølvskattens utskrivning 1816 var Peder Nilsen eier, gårdens takst var 1100 spd., gjelden var 875 spd. og han betalte i sølv 17 spd. 4½ skill.
Ved matrikuleringen i 1838 var Dyre Christofersen eier og den nye skyld ble 3 daler 4 ort 9 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk gården gårdsnr. 168-1, eier var Christofer Dyresen og den nye skyld ble 9 mark 21 øre. Plassen Hjørnet fikk da skylden 32 øre, eier Andreas Christofersen Skaven. Skyld i 1939: Mk. 9,21. Areal i 1939: 135 da dyrket, 90 da havn og nat. eng, 800 da Skog og 100 da annen utmark.
Hovedbygningen bygd o. 1700, bygd på og restaurert 1850, føderådsbygning o. 1750, låve med stall o. 1800, restaurert 1850. Fjøs 1909, stabbur 1852. Seter: Nysetra.
Kort slektstavle.
Peder Saxesen, f. o. 1628 er muligens sønn av Saxe Saxerud, oppsitter 1612-33.
Knud Asbjørnsen, død 1711, g. m. Marte Amundsdtr. Barn: 1) Berte, g. m. Erik Simensen Linderud, Vallset. 2) Sidsel, f. o. 1673, begr. 26/3 1732, g. m. Nils Pedersen Skogsrud (1668-1758). 3) Ambjør (1684-10/3 1720), g. m. Anders Mogensen (Kåterud).

Anders Mogensen og Ambjør Knudsdtr. hadde barna: 1) Knud, f. o. 1714, eier fra 1752. 2) Mogens, dp. 16/2 1716. 3) Mari, dp. 15/5 1718. Ved skiftet etter Anders Mogensen 24/10 1718 møter for barna: Mogens Kåterud og Alf Simensen Dælin.
Ole Olsen Skaven (Lille Hof), g. m. Lisbet Pedersdtr., hadde bl. a. 1 datter, Anne, dp. 14/2 1717, g. m. 1., 1746, Erik Olsen Oustad, d. 1756. 29/10 1759 g. m. 2. Kristian Madsen Bredsvold, f. 1731. Om Ole Olsen Hosmestads barn se nedre Morstue.
Jon Olsen (eier 1728-42), g. m. Marte Olsdtr. (1694-1728). Barn: 1) Ole, dp. 10/9 1724. 2) Siri, dp. 27/9 1726. Ved skifte etter Marte 5/2 1729 møter for barna Nils Skogsrud og Hans Solberg.
Jon Olsen ble 8/7 1729 g. m. 2. Kari Monsdtr. Dæli. 1 datter, Marte, dp. 2/7 1730. Jon Olsen ble i 1731 g. m. 3. Anne Jonsdtr. Hosmestad (1700 -9/12 1737). Barn: 1) Jon, dp. 2/12 1731. 2) Amund, dp. 28/3 1734. 3) Berte, dp. 30/9 1736. Ved skifte etter Anne Jonsdtr. 17/12 1737 møter for barna Ole og Simen Linnerud, Romedal. - Jon Olsen g. m. 4. Kjersti Nilsdtr. 1 datter, Berte, dp. 1740.
Knud Andersen Skaven, f. o. 1714, g. m. Guri Hansdtr. (se Jønsrud 1763 -65). Barn: 1) Anne, dp. 1750. 2) Ambjør, dp. 25/3 1754.
Ole Kjeldsen, f. o. 1724, begr. 25/2 1801, g. m. Kjersti Christofersdtr. (1737-11/6 1802). Barn: 1) Kari, dp. 10/2 1765, begr. 18/4 1805. 2) Marte, dp. 4/6 1769, 1794 g. m. Erik Andersen Harildstad, Vallset. 3) Christofer, f. 1766, eier fra 1797.
Christofer Olsen, f. 1766, d. 1808 (skifte 27/1 1809), 31/12 1796 g. m. Mari Dyresdtr. Hov, dp. 3/2 1771, d. 26/4 1838. Barn: 1) Ole, dp. 12/3 1797, d. 1820 (skifte 1/7 1820). 2) Dyre, dp. 7/6 1802, eier fra 1828. 3) Kjeld, dp. 12/4 1807, d. ung. Ved skifte etter Christofer i 1809 møter for barna Erik Andersen Harildstad, Romedal, g. m. Christofers søster. Enken Mari, ble 14/7 1810 gift igjen med dragon Peder Nilsen og disse hadde 1 datter, Kjerstine, dp. 13/9 1811. Kjerstine flyttet i juli 1842 til Stavanger for å ansettes ved Josefines stiftelse, men vendte tilbake i oktober 1845 for å være hos sin far, føderådsmann Peder Skaven.
Dyre Chrisofersen, dp. 7/6 1802, d. 20/10 1846, g. m. Margrete Christofersdtr. Røne, Romedal (datter av Chr. Røne og Magnhild Larsdtr. Gaustad). Barn: 1) Christofer, f. 12/4 1830, eier fra 1852. 2) Christian, f. 27/9 1832, d. 30/5 1863. 3) Marie, f. 28/7 1837, d. 21/10 1916, 26/10 1860 g. m. Frans Jørgensen øvre Mostue (1834-1902).
Christofer Dyresen, f. 12/4 1830, d. 30/5 1881, 1854 g. m. Anne Andersdtr. Sandaker, f. 1828 i Åsnes. Barn: 1) Dyre, f. 26/6 1855, neste eier. 2) Andreas, f. 19/8 1857, maler, 11/11 1886 g. m. Oline Kristiansdtr. Ekeberg, f. 19/1 1861. 3) Maria, f. 20/5 1860, 19/10 1888 g. m. kjøpmann på Hamar, Severin

Andresen Haug, f. 10/2 1861. 4) Kristian, f. 5/6 1863, d. 6/11 1942, øvre Helset, 1889 g. m. Marte Andersdtr. Bakstad, f. 1863, d. 10/5 1905. 5) Martin, f. ¼ 1867, d. 19/4 1893, mekaniker. 6) Karen Matea, f. 6/9 1869, d. 15/5 1898.
Dyre Christofersen, f. 26/6 1855, d. 15/9 1927, 28/3 1882 g. m. Anne Hedvig Olsdtr. Kjeldsrud, f. 1856, d. 12/6 1895. Barn: 1) Christofer, f. 3/2 1891, eier fra 1920. 2) Alf, f. 18/12 1892. 3) Anne Marie, f. 13/3 1882, husbestyrerinne. 4) Olga Fredrikke, f. 20/8 1888. 5) Helga Alvilde, f. 27/6 1885, utv. Minnesota i 1926. 22/6 1901 skifte i Dyre Skavens bo, brutto 25 969, netto 13 341 kroner.
Dyre Christofersen, g. m. 2. Pauline Romsås, f. 1868, d. 4/10 1936. Barn: 6) Karsten, f. 20/5 1903, gbr. Finstad, Eidsvoll 1933-39, siden lastebiltransport, Skadet 1940. 7) Ole, f. 21/5 1904, rørlegger, d. 1925, ug. 8) Martin, f. 18/1 1906, lærer Ringsaker, d. 1931. 9) Marit, f. 12/10 1907, 1935 g. m. tømmermann Johan Aa, Oslo.
Christofer Dyresen, f. 3/2 1891, overtok Skaven i 1920.
Skogsrud
Gnr. 169, bnr. 1
Skogsrud var ødegård. Rygh sier at gården antagelig er temmelig gammel. Første ledd i navnet er vel ikke fellesnavnet skogr, men det likelydende mannsnavn.
1612-33 er Hans Skogsrud oppsitter, 1628-29 Oluf.
Ifølge sakefallslistene 1614/15 ble Hans Hansen på Skogsrud dømt fordi han stakk Eivind Eltun med en kniv (bot 6½ dlr. 10 ort 2 album). 1617/18 Oluf ilagt bot av 4 daler fordi han med en kniv stakk Kristofer Wigvering litt i armen.
Erik Nilsens fullmektig i Oslo råder bygselen i 1616.
1634-44 er Erik oppsitter, 1647-50 Iver, 1657 Sjønne, antagelig Sjønne Borgersen som i 1664 eier endel i Jønsrud.
Oppsitterne er Hans Bjelkes ukedagstjenere fra 1647.
1661 er Jon Paulsen (f. o. 1626) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter, skyld 1 hud, fru Anne Rytter, Hans Bjelkes enke, er eier. Det heter da: "Engen skarp, kan ved rødning forbedres." 1679 er Jon fremdeles oppsitter.
I jordeboken 1688 opplyses at den i 1685 av fru Anne Rytter er gitt til de fattige i Stange (1 hud).
Ved matrikuleringen 1723 tilhører gården de fattige i Stange, oppsitter er Nils Pedersen (1688-1758).
15/4 1763 får Nils Pedersens sønn av 2. ekteskap, Hans Nilsen (1742-87) bygselbrev- under protest fra Nils' sønn i 1. ektekap, Anders Nilsen.

Føderåd til moren Anne Olsdtr. 22/5 1787 er det skifte etter Hans Nilsen, brutto 825, netto 309 rdr. Gården Jønsrud taksert for 450 rdr.
31/3 1788 gis bygselen av sogneprest P. Winsnes til svigersønnen, Ole Larsen Frang (f. 1753), 27/3 1788 g. m. Anne Hansdtr. Skogsrud (f. 1771).
6/7 1799 fikk Ole Halvorsen bygselen.
Det er skifte etter Ole Halvorsen 21/7 1828, brutto 271, netto 141 rdr. Hans enke, Inger Olsdtr. fortsetter bygselen.
7/6 1845 er det åbod på Skogsrud. Inger Olsdtr. har brukt Skogsrud i 17 år etter sin manns død. Det er en landskyld av 12 skill. årlig. Det er da disse plasser: 1) Skogsrudbakken, 2) Skogsrudstuen, 3) Rabben, en rydningsplass, 4) Skogsrudhagen.
Ved kgl. skjøte 30/8 1845 selges gården til enken Inger Olsdtr. (d. 21/9 1847) for 1000 spd. og jordavgift av 1 tønne, 4 skjepper, 1 fjerd. kar bygg årlig til Stange fattigkasse.
Inger Olsdtr. pantsetter den til Stange fattigkasse ved obl. 20/9, tgl. 1/10 1845, stor 1000 spd., og ved skjøte samme dag selger hun gården til svigersønn, Tille Olsen Harildstadstuen, Romedal, for 1000 spd. og føderåd til Inger. 14/9, tgl. 21/12 1857 fester Tille Olsen plassen Skogsrudhagen til garver Ole Olsen på hans og kones levetid for årlig avgift.
Fra 1863 er hans sønn, Johan Tillesen, eier, fra 1903 dennes sønn, Tille Johansen (d. 1942), fra 1938 dennes sønn, Johan Tillesen.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 4 ¼ 16 ¾ 16 ¾
Korn avlet 10 16 91
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy og endel lin. I 1866 70 skpd. høy og 80 t. poteter (satt 18). I 1723 var jorden delvis tungbrukt og frostlendt. I 1866 fikk den trekk for frost med 91 spd.
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 1¼ t. bygg, 2 t., 5 skjepper havre og 2 skjepper erter.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1 t. rug, 3 t. bygg, 8 t. blandkorn, 3 t. havre, ½ t. grønnfor, 1¼ t. erter, 17 t. poteter samt 40 skålpd. gressfrø og hadde 1/60 mål rotfrukter.

I 1866 var arealet: 78 mål dyrket, 98 mål nat. eng, 12 mål havn og 641 mål skog, samt 1 setervoll. Takst 1866: 2271 spd.
Skogsrudhagen østre (Ole Olsen) hadde i 1866 en avling av 7 t. korn, 10 t. poteter og 2 skpd. høy. Areal 6 mål dyrket, 3 mål nat. eng, 3 mål havn og 12 mål skog, takst 78 spd. Hadde 1 ku. I 1875 eier garver Dyre Østby.
Rabben (Bernt Hansen) hadde i 1866 en avling av 4 t. korn, 10 t. poteter og 3 skpd. høy. Hadde 1 ku og 1 sau. Areal 5 mål dyrket, 6 mål nat. eng og 4 mål skog, takst 79 spd.
Skogsrudhagen (snekker Martinus Hansen) hadde i 1866 en avling av 8 t. korn, 10 t. poteter og 3 skpd. høy. Hadde da 1 ku og 4 sauer. Areal 7½ mål dyrket, 3 mål nat. eng, 13 mål havn og 5 mål skog, takst 108 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 3 2+2 u. 2
Kuer 4 5 7 13 12 12+2 u.
Svin - - - 1 7
Sauer 6 - 3 12 12 10
Gjeter - - 6
Skogsrudhagen østre og Skogsrudhagen hadde i 1875 tilsammen 4 kuer og 4 sauer. Nå er det ingen husmannsplasser.
Hovedbygningen og føderådsbygningen bygd o. 1800, restaurert, låven gammel, fjøs bygd 1911, svinhus 1915, stabbur 1727. Seter på Atlungstadvangen.
Areal 1939: 130 da dyrket, 15 da nat. eng, 500 da skog, 150 da annen utmark.
1/10 1802 er Stange fattigvesen eier, skyld 1 hud, oppsitter Ole Halvorsen, takst 600 rdr. 1816 var Ole Halvorsen bruker av Skogsrud og eier av Jønsrud. Jønsruds takst 1250 spd., løsøre 250 spd., gjeld 175 spd. Ole betaler i sølvskatt 25 spd., 100½ skill. 1818/19 får Skogsrud sammenligningstallet 12. For Jønsrud var da Hans Olsen oppsitter med tall 9. 1838 var enken Inger Olsdtr. oppsitter på Skogsrud - skyld 4 daler, 3 ort, 18 skill. 1886 fikk den skyld mk. 10,24. I 1939 skyld mk. 10,20. Fraskilt er: Furulund, Lillehagen, Rabben og Fagerlund.
Kort slektstavle.
Nils Pedersen, f. o. 1668, begr. 18/1 1758, g. m. 1. Sidsel Knudsdtr. Skaven (1673-26/3 1732). Barn: 1) Anders, 29/12 1746 g. m. Berte Jeppesdtr. Helset. 2) Peder, g. m. Mari Hansdtr. 3) Knud, f. o. 1708. 4) Anders, dp. 19/5 1715, 1753 g. m. Randi Olsdtr. 5) Kjersti, f. o. 1697. 6) Marte, 1731 g. m. Peder Tillesen Muus (Trosvik), bor i 1732 på Viksverket. 7/7 1732 er det skifte etter Sidsel Knudsdtr., brutto 159, netto 69 rdr. For de umyndige barn møter Erik Simensen Linnerud, Vallset.
Nils Pedersen ble 25/11 1735 g. m. 2. Anne Olsdtr. Temmen. Barn: 7) Sidsel, dp. 17/11 1738. 8) Nils, dp. 26/5 1740. 9) Ole, dp. 26/5 1740. 10) Hans, dp. 13/1 1742, begr. 16/51787, 1771 g. m. Anne Olsdtr. 11) Anne, dp. 13/1 1742.
Hans Nilsen (1742-87) og Anne Olsdtr. hadde datteren Anne Hansdtr. dp. 17/11 1771, 27/3 1783 g. m. Ole Larsen Frang, f. 1753, og disse hadde barna: a) Hans (1788-89), b) Mari (1791-97), c) Lars (1794-96).
Ole Halvorsen (1750-11/6 1828), 1799 g. m. Inger Olsdtr. Opsal, Vallset (1772-21/9 1847), 21/7 1828 er det skifte etter Ole Halvorsen mellom enken Inger Olsdtr. og barna: 1) Hans, f. 1790, bor på plass under gården, gift. 2) Eli, f. 1797 (g. m. neste eier), 3) Peder, dp. 11/11 1804, bor på Skaveneie. 4) Marte, dp. 20/9 1801, g. m. Ole Larsen Hageløkken. 5) Mari, dp. 22/3 1807. 6) Anne, dp. 29/11 1809, g. m. 1. Johannes Larsen Daleng. 28/12 1839 g. m. 2. Ole Jørgensen Narmo, Vang. Ved skifte etter Ole Halvorsen 21/7 1828 møter for barna Jens Jonsen, Evenrud, Vallset, g. m. Oles søster.
Hans Olsen Skogsrudeie, f. 1790, 29/10 1816 g. m. Anne Dyresdtr. Hov, dp. 7/7 1792. Barn: 1) Ole, f. 29/12 1816, 2) Dyre, f. 20/11 1818, d. 27/8 1899, eier av Saxrud, 25/3 1847 g. m. Andrine Andersdtr. Saxrud (1826-1900). 3) Martinus, f. 23/12 1820, Skogsrudhagen, g. m. Pernille Olsdtr., f. 1821 i Romedal. 4) Inger, f. 14/6 1823. 5) Marte, f. 20/12 1825.
Tille Olsen, f. 5/8 1801, d. 24/4 1886 sønn av Ole Tillesen (Muus), Harildstad, Romedal og Berte Andersdtr. (se Saxrud), g. m. Eli Olsdtr. Skogsrud (1797-26/6 1876). Barn: 1) Berte, f. 23/11 1833, 29/1 1857 g. m. Simen Olsen, Opsal, Valset, f. 1831, utv. U.S.A. 2) Johan, f. 16/12 1835, neste eier. 3) Ole, f. 25/3 1839, g. m. enken på Filseth, Vallset (datter av Anders Malungen). 4) Eline, f. 10/11 1841, g. m. svensken Sundvall, utv. U.S.A. i 1880. Eli Olsdtr. hadde med Ole Larsen Skogsrudeie en sønn, Ole, f. 19/9 1827, d. 19/5 1903.
Johan Tillesen, f. 1835, d. 13/6 1919, 24/11 1863 g. m. Eli Hansdtr. Guthus, f. 1/3 1843, d. 3/12 1900. Barn: 1) Tille, f. 25/1 1864, neste eier. 2) Anne, f. 31/5 1865, 11/4 1890 g. m. Syver Jonsen Jønsrud, f. 11/7 1854. 3) Hans, f. 4/8 1867, smed Aker, g. m. 1. Katrine Jørgensen, Oslo, g. m. 2. Pauline fra Hadeland. 4) Eli, f. 9/3 1869, g. m. John Sand, tolloppsynsmann, Oslo. 5) Johan, f. 1871, kjøpmann Tangen, 3/9 1911 g. m. Ottine Johannesdtr. Stensrud, f. 1887. 6) Berte, f. 19/1 1875. 7) Helga, f. 23/10 1878, d. 24/8 1914, 14/12 1911 g. m. snekker Karl Holm. 8) Ole, f. 1881, d. s. å. 9) Sigrid, f. 17/7 1883, g. m. Arnt Fjæstad, Stange, utv. U.S.A. 1910. Død. 10) Berte, f. 18/11 1887, d. 4/12 1942.

Tille Johansen, f. 25/1 1864, d. 1942, g. m. Kirsti Andersdtr. Eriksfallet, f. 1877. Barn: 1) Johan, f. 29/9 1903, eier fra 1938. 2) Anders, f. 8/2 1905, g. m. Signe Dahl Vardal. 3) Einar, f. 10/1 1907, fenrik (kaptein), gbr. Bakkerud, Helgøy, g. m. Aura Bakkerud. 4) Else, f. 23/11 1908, 12/9 1909 g. m. Ragnar Vie, Ottestad, f. 1900. 5) Eli, f. 12/10 1910, g. m. Ottar Olsen Finberget, Tangen. 6) Tille, f. 5/12 1912. 7) Kåre, f. 26/2 1915, 1944 g. m. Else Margrethe Bakkerud, Helgøy. 8) Helga, f. 14/6 1917. 9) Gudbrand, f. 12/2 1919, agronom. 10) Harald f. 15/9 1922.
Jønsrud
Gnr. 170, bnr. 1
Gården var ødegård og var bondegods i første halvdel av 1600-tallet. 1612-28 var Anders oppsitter, 1629-33 Kjersti. I odelsjordboken 1615 eier Anders 9 skinn odel i Alme på Toten og 2 skinn i Oustad. 1634-61 er Oluf oppsitter.
Ved folketellingen 1664 er Schjønne Borgersen (f. o. 1614) og Siver Tostensen (f. o. 1614) oppsittere. Siver begikk selvmord i 1668.
Ved matrikuleringen 1669 er Schjønne oppsitter. Skyld 1 hud, eier velb. fru Maren Skaktavl. Det heter da: "Engen meget ringe. Er til gården noget brådeland og tømmerskog. Hommelhage." 1678 er Schjønne fremdeles oppsitter. Tienden er da 1 settg. bygg. 1688 er Kristen oppsitter og eier fru Maren Skaktavl.
1718 er Schjønnes svigersønn, Engebret Jensen, oppsitter.
15/7 1722 selger løytnant Peter Christian Voigt gården til Mogens Nicolai Handingmann, som 19/12 1722 selger til oppsitteren, Engebret Jensen, som 3/7 1722 pantsetter den til Jens Dyresen Stor-Ree.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 1 hud, oppsitter Engebret Jensen og Mogens Handingmanns arvinger er ført som eiere.
Ved tinget 2/12 1730 melder Engebret Jensen at gården er nedbrent. Det er skifte etter Engebret 7/7 1732, brutto 450 rdr., netto 273 rdr., her tatt med 1 hud i Jønsrud, takst 300 rdr.
Sønnen, Jens Engebretsen, overtar. Det er skifte etter Jens, tgl. 5/4 1753 og hans svoger, Anders Eriksen, Askum overtar. 4/4 1758 får Anders avkall fra Even Olsen Fokhol for 25 rdr.
Ved tinget 18/5 1758 ble Anders Jønsrud og kone dømt for brennevinsbrenning i en bot av 10 rdr. og 3 settg. havre.
Ved tinget 21/7 1757 melder Anders at gården er lagt i aske. Anders Eriksen døde 1759, begr. 17/6.
23/7 1761 gir Even Olsen Fokhol og Knud Andersen Skaven skjøte til Jens Eriksen, som 13/4 1763 selger til Knud Andersen Skaven, som 2/9

1765 selger igjen til Jens Eriksen, som 16/10 1765 selger til Morten Gulbrandsen Ånestad, og denne selger 23/10 1770 til Knud Andersen Skaven, som 14/4 1772 selger til dragon Kristofer Mogensen Arstad for 585 rdr.
Ole Larsen Frang er blitt eier (fra 1788 er han oppsitter på Skogsrud). 14/4 1799 selger han til Ole Halvorsen Skogsrud for 1299 rdr. d. c. og føderåd til Ole Larsen og kone. - Ved skjøte 24/9 1827 selger Ole Halvorsen til Kristian Johansen Espen for 500 spd. Det er skifte etter Kristian 21/12 1832, brutto 1383, netto 586 spd. og gården ble ved skjøte 4/4 1834 overdradd til sønnen Simen Kristiansen for 500 spd. og føderåd til moren, Anne Larsdtr. Kristian Johansen hadde bestemt, at sønnene Johannes og Simen skulle få det skogstykke (Sagberg) om han hadde kjøpt av løytnant Krefting (skyld 2 dlr. 5 skill.) for 500 spd. De skulle overta det for 168 spd.
Simen Jønsrud flyttet til det nyopprettede Hamar og solgte gården i 1852 til Jon Evensen (1823-8/1 1892). Fra 1890 er dennes svigersønn, Anders Pedersen Sletvold, eier, fra 1916 hans sønn, Per Sletvold.
1645 hadde Ole 4 kvinnfolk til hjelp, 1723 hadde Engebret Jensen 1 husmann. Leide da seter.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 2 ¾ 9 ½ 9 ¾
Korn avlet 15 14 63
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy og endel lin. I 1866 45 skpd. høy og 50 t. poteter (satt 10). I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 1½ t. bygg, 2 t. havre, 2 settg. erter. Jorden var da frostlendt.
I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 1½ t. bygg, 6 t. blandkorn, 1 t. erter, ¼ t. vikker, 14 skålpd. gressfrø, satt 11 t. poteter og de hadde 1/80 mål rotfrukter.
Areal i 1866 var: 49 mål dyrket, 66 mål nat. eng, 16 mål havn, 245 mål skog og 1 setervoll. Gården fikk da trekk for frost 64 spd., takst 1575 spd. Areal i 1939: 100 da dyrket, skog 250 da, annen utmark 50 da. Atlungstadvangen seter ikke brukt siden 1893. Husene der eksisterer ikke lenger.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1939
Hester 1 1 1 2 2
Kuer 7 10 7 8 12+3 u.
Svin 1 - - - 13
Sauer 12 - 4 8 10
Gjeter 5 150 høns
1/10 1802 er Ole Halvorsen Jønsrud eier. Skyld 1 hud. Takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 brukte Oie Halvorsen både Jønsrud og Skogsrud (benifisert). Jønsrud taksert for 1250 spd., løsøre for 250 spd., gjelden var 175 spd. og han betalte i sølv 25 pd. 100½ skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 er Hans Olsen ført som eier av Jønsrud, skyld 10 lispd., sammenligningstall 9. Ved matrikuleringen 1838 er Simen Kristiansen eier, ny skyld 3 daler, 2 ort, 19 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Jon Evensen eier, gården fikk gnr. 170-1 og ny skyld 7 mark 41 øre. Skyld 1939 mk. 7,41.
Hovedbygningen bygd o. 1800, føderådsbygningen 1915, låve med stall o. 1860, fjøs 1895, stabbur o. 1700. Seter på Atlungstadvangen.
Kort slektstavle.
Sjønne Borgersen, f. o. 1614. Hans datter en antagelig Anne Sjønnesdtr., f. o. 1670, begr. 9/4 1732, g. m. Engebret Jensen, f. o. 1657, begr. 3/4 1732. Barn: 1) Jens, neste eier. 2) Dorte, f. o. 1708, begr. 17/2 1765. 3) Berte, f. o. 1711, begr. 2/2 1765, 2/11 1735 g. m. Anders Eriksen Askum (1709-17/6 1759). Ved skifte etter Engebret 7/7 1732 møter for de umyndige Ole Eriksen Nøkleby.
Jens Engebretsen g. m. enken Inger Eriksdtr. Rotlien. Barnløse. 5/4 1753 er det skifte etter Jens. Enken får 2 skinn = 60 rdr. Søsteren Dorte 2 skinn + 1 skinn, Berte 1 skinn = 30 rdr.
Kristofer Mogensen (Arstad), g. m. Eli Johannesdtr. Barn: 1) Mads, bosatt i Nordlandene. 2) Johan. 3) Peder. 4) Anne, g. m. Kjeld. 5) Ingeborg, g. m. Erik Johansen. Om Ole Larsen og Ole Halvorsens slekt se Skogsrud.
Kristian Johannesen Espen (Holtet), f. o. 1777, d. 4/12 1832, 1801 g. m. Anne Larsdtr. (1777-23/10 1834). Barn: 1) Johannes Foss, dp. 31/1 1802, g. m. Kirsti Simensdtr. (Nøttestad), f. 1800. Han flyttet 1842 til Foss, Vallset. Han bygde flere gårder på Hamar. Av barn kjennes: a) Kristian Foss, f. 12/1 1829, b) Anne Marie, f. 6/1 1831. 2) Simen, eier fra 1832. 3) Marte, f. 1817, d. 28/4 1885, g. m. Fredrik Pedersen Strandløkken (1806-91). 4) Sofie, f. 1819, g. m. Anders Ødegården. Ved skifte etter Kristian Jønsrud

21/12 1832 møter for barna: Ole Larsen Labben (fra Grøtholm, g. m. enken Eli Larsdtr. Labben.
Simen Kristiansen Jønsrud, f. 12/8 1811, d. 16/11 1890, 4/12 1835 g. m. Marte Paulsdtr. Hov, f. 17/4 1818, d. 27/4 1869. Barn: 1) Kristian, f. 15/10 1837, d. 8/7 1897, kjøpmann Hamar, eier av Kjonerud 1866-68, g. m. Amalie Gjestvang, d. 1928 (82 år). Barnløse. 17/5 1868 skifte i Kristian Jønsruds konkursbo. 2) Berte, f. 30/4 1839, d. 1908, g. m. Kristian Omang, kjøpmann 3) Paul, f. 14/11 1841, d. 26/1 1864. 4) Anne (1844-63). 5) Emil, f. 1847, d. s. å. 6) Martinus, f. 16/9 1848, d. 11/3 1913, baker, hestehandler m. v. 7) Nina Emilie (1851-54). 8) Severine Martine (53-58). 9) Eveline Emilie, f. 30/12 1855, g. m. lærer Kristen Ramseth (1848-1911), forfatter av Hamar Bys historie 1899. 10) Syverine (1858-74). 11) Paul Albert, f. 18/2 1864, agent, ug. Simen Jønsrud ble handelsborger i Hamar 29/12 1849. Han var brennevinshandler m. v. (Jønsrudsalen). 27/7 1850 ble han ilagt en bot av 3 spd. for å ha latt 3 mann sitte etter kl. 10, men han var ellers kjent for å være påpasselig.
Jon Evensen Storhof, Vallset, f. 1823, d. 8/1 1892, g. m. Oliv Syversdtr. (1823-7/11 1875). Barn: 1) Syver, f. 11/7 1854 på Kjeldsrud, 11/4 1890 g. m. Anne Johansdtr. Skogsrud, f. 31/5 1865. 2) Marte, f. 25/12 1856, g. m. neste eier. 3) Andrea, f. 4/9 1859, d. 23/8 1916, 22/6 1883 g. m. Peder Olsen Lien (Skabberud), f. 1855. 4) Johan (1866-67). 5) Eline, f. 13/5 1862, 1886 g. m. Johan O. Mæhlum, Kausvoll. 6) Oline, f. 3/10 1864, 3/12 1894 g. m. Syver Olsen Harildstad, Romedal, f. 1861. 7) Johanne, f. 30/7 1868, død. 8) Johanne, f. 1872, 31/10 1893 g. m. handelskar Knud Hansen Mogen, Nore, f. 1862. 9) Berte, f. 1853 på Bakstad, 17/9 1884 g. m. Nils Jensen Linderud, f. 1841. 10) Even, f. 1850, g. m. Randi Opsahl, Vallset.
Anders Pedersen Sletvold, f. 4/10 1844, d. 11/2 1923, sønn av Per Engebretsen og Oliv, Sletvold, Vallset. 1886 g. m. Marte Jonsdtr. Jønsrud, f. 25/12 1856, d. 14/4 1939. Barn: 1) Per, f. 22/6 1887, eier fra 1916. 2) Jon, f. 21/2 1889, g. m. Ragna Jølstad. 3) Oliv, f. 22/3 1891, g. m. K. D. Skaven. 4) Marie, f 23/7 1893, g. m. Tormod Gulbrandsen. 5) Johanne, f. 11/1 1896, g. m. Anton Arnesen. 6) Anna, f. 26/11 1898. 7) Sigrid, f. 4/7 1902, 1915 g. m. Petter Solberg.
Per Sletvold, f. 22/6 1887, 1915 g. m. 1. Emma Kittelsdtr. Laue, f. 1887, Vegårdshei. Barn: 1) Anders, f. 1/7 1816, agronom Eidsverket, Høland, 1942 g. m. Eldbjørg Tøstie. 2) Anlaug, f. 1917, 1940 g. m. Gunnar Olsen Rognstad, Strandlykkja.
Per Sletvold ble 1921 g. m. 2. Berthe Johansdtr. Rasen. Barn: 3) Johan f. 15/3 1922, agronom. 4) Marry, f. 8/3 1923. 5) Eivind, f. 3/1 1926. 6) Kåre, f. 7/1 1930.
Hov
Gnr. 171, bnr. 1
Hov har vært gammelt offersted i den hedenske tid, senere kirkested. Kirkeklokke fra år 1040 er funnet på gården. Gården er halvgård.
Hov var i 1529 Hammersgods og betalte i landskyld 2 skilling. 1578/79 var det krongods og betalte da i landskyld 1 hud.
1612-18 er Steen Hoff oppsitter. 1620-35 Arne, 1636-44 Oluf, 1647-61 Sigri, fra 1654 Simen. Alt var krongods. På en annen del var Nils oppsitter 1612-53, Peder 1654-61.
Ved folketellingen 1664 er følgende ført på Hov: Simen Bentsen, f. o. 1620, Erik Iversen, f. o. 1638 og Dorte Hov.
Ved tinget 3/8 1667 er Jokum Worm stevnet for å ha hugget på prestebordets gård Hof. Han skal betale i erstatning 2 tønner rug og flytte gjerdet mot Mosebekken til "stien hvor Mosebek vedtager".
Ved matrikuleringen 1669 var Dorte og Simen oppsittere. Skylden var 2 huder, 4 album. Eier var Johan Dirichsen, som hadde kjøpt gården av Kongen. Det heter da: "Engen er skren og forgrodd, kan ved rødning forbedres. En hommelhage."
Ved matrikuleringen 1669 brukes Østby engeslett (½ hud) og Trosvig engeslett (1½ hud) av Hofs oppsittere. Johan Dirichsen er eier av begge. 1678/79 betaler Simen Hof i tiende: 2 settg. rug, 5 kvarter bygg, 1½ t. havre, skyld 4 huder, 4 album.
Ved skjøte, tgl. 18/8 1671, selger Truls Jansen Tack Schau til Claus Jochumsen.Schumaker gårdene Hoff (4 huder) og Morstue (1 hud) og ved skjøte 24/9 1674, tgl. 21/12 1677 selger Claus Johansen til Linnert Linnertsen gårdene Hoff (4 huder), Morstue (1 hud) og Skabberud (3 skinn). I jordebok 1688 er oppsitteren Simen Bentsen eier av Hov (2 huder), Østbyengeslett (½ hud) og Trosvik engeslett (1½ hud). Kongen eier 4 album i Hov. I 1695 betaler Simen odelsskatt av 4 huder i Hov, og er fritatt for odelsskatt av Kongens 4 album.
Ved skjøte 3/10 1713 selger Jens Bentsen, Korsødegården og Berte Bentsdtr. (g. m. Svend Olsen Remmen) sine arvedeler i Hov til Ole Bentsen. I 1718 betales i krigsstyr av Bent Hof 6 rdr. 3 mk., av Ole Hof 5 rdr.
Ved skjøte 19/9 1723 selges Hov med underliggende Trosvig engeslett av Jens Bentsen Korsødegården og Svend Olsen Remmen til Ole Bentsen.
Ved matrikuleringen 1723 har Hov en skyld av 2 huder 4 album, Trosvig engeslett 1½ hud, Østby engeslett ½ hud. Kongen eier 4 album, Bent Simensen (1653-16/8 1733) og Ole Bentsen resten. Gården har da kvern.
Ole Bentsen har overtatt det hele, og ved skjøte 31/3 1730 selger han til sønn Bent Olsen.

14/11 1736 er det makeskifte mellom svogrene Bent Olsen Hoff og Svend Olsen Remmen (n.). Bent får Remmen pluss 100 rdr. og dragonhesten for Remmen og Svend får Hov (4 huder 4 album).
Bents etterkommere kommer senere til n. Såstad og slekten er der fremdeles.
14/8 1737 er det skifte etter Svend Olsen, brutto 976, netto 172 rdr., her tatt med jord 4 huder, 4 album i Hov, takst 500 rdr. Enken Berte Bentsdtr. pantsetter gården 1/5 1738, og ved kontrakt av 5/11 1745 overdrar Berte gården til sønn Ole Svendsen (1711-51), og 17/4 1747 får Ole avkall fra sin bror Bent Svendsen.
Den 3/3 1747 selger Ole Svendsen et kvernhus med kverner til sorenskriver Hans Henrik Schwabe.
Etter Ole Svendsens død, i 1751 ble gården ved auksjonsskjøte 6/8 1751 solgt til Theodor Georg von Schlanbusch for 1250 rdr. og 12/6 1753 selger han igjen til lensmann Lars Nilsen Veflingstad for 1400 rdr. Etter hans død i 1761 overtar hans eldste sønn, Hans Larsen Flor. Hans Flor innløser en del og får avkall fra sine søsken 7/10 1763. Han pantsetter gården 18/2 1765 til sin bror regimentkvartermester Jens Flor for 1370 rdr. og 28/3 1765 til Mikkel Todderud for 299 rdr.
Ved skjøte 11/7 1767 selger Hans Flor gården til Svend Olsen for 1400 rdr., og ved skjøte 11/7 1767 selger han igjen til Kristen Knudsen Sollimoen av Ringeboe for 1700 rdr. og 13/7 1770 selger Kristen Knudsen til Dyre Paulsen Norstad for 1750 rdr.
13/10 1770 selger Dyre Paulsen plassen Tangen til Kristens bror, Iver Knudsen for 240 rdr.
6/4 1771 ble sluttet kontrakt mellom Dyre Paulsen og Iver Knudsen om plassen Tangen, og 21/5 1774 ble sluttet kontrakt mellom Dyre Paulsen og eieren av Korsødegården, Ole Holm.
29/4 1789 får Iver Knudsen Tangens 6 umyndige barn avkall fra Dyre Paulsen Hoff. - Ved skjøte 21/12 1813 selger Dyre Paulsen til sønn Paul Dyresen for 5000 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene.
Ved skjøte 28/3 1855 selger Paul Dyresen til Peder Gregersen av Modum for 6000 spd. og føderåd til Paul Dyresen og hustru, Eli Bertelsdtr .
26/6 1856 ble holdt odelstakst på Hov, forlangt av Pauls eldste sønn, Dyre Paulsen Vådsandengen. Gården har da 110 mål aker og 40 melinger

eng. Utsæd 20 a 25 t. korn og 20 t. poteter, avl 120 t. korn, 150 t. poteter og 80 a 90 skpd. høy. Den har 5 hester, 25 kuer og 20 sauer. Her er tatt med Trosvig engeslett og 4 husmannsplasser: Rabben, ø. Moen, Bortover og Svingen. Takst 26/7 1856: For jordveien 3900 spd., husene 1800 spd., skogen 3300 spd.
Den 23/3 1858 pantsetter Peder Gregersen til Otto Gudmundsen Søberg for 13000 spd. mot pant i Hov og Bakstad skog i Romedal. 14/4 1858 forpakter Peder Gregersen gården Hov til H. Gregersen Schytt i 2 år fra 14/4 1859 for 300 spd. Den 6/5 1862 pantsetter landhandler P. Gregersen gården Hov til sakfører Selmer for 7000 spd.
Fra 1875 er Andreas Amundsen Nøttestad eier. Han drev landhandel på Tangen. Fra 1887 er hans sønn, Anders A. Nøttestad, eier, og 1/9 1907 solgte han til konsul Gulbrand Øvergård Schiøtz, som 14/4 1910 solgte til Ole Haugsrud fra Ådal. Han døde 24/7 1932 og hans enke, Ingrid, f. Ilseng har senere drevet gården.
I 1645 hadde Ole 2 mann og 3 kvinner til hjelp. I 1723 hadde den 2 husmenn, og det var kvern på gården. I 1875 var det 7 husmenn. På Vestermoen bodde da rokkedreier Arne Olsen (f. 1806 i Stange), farfar til Axel Arnesen, som har gitt 2 legater - et som forvaltes av Selskapet for Norges Vel, og et til fordel for ungdom i Stange og Hamar.
Husmannsplasser i 1875 var: Kalveløkken, Rabben, Bortover, Nordløkken, Vestermoen og Graviken med tilsammen 12 kuer og 11 sauer og med utsæd 16¾ t. korn og 15 t. poteter, 11 skålpd. gressfrø og hadde rotfrukter på 1/10 mål. I 1777 var det 5 husmenn.
Østermoen og Rabben er nå bortforpaktet til faste arbeidere, jorden i Kalveløkken brukes nå under gården, likeså jorden i Bortover og Vestermoen. Nordløkken er det nåværende Tangen landhandleri.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1699 1723 1866 1875
Korn sådd 9 12 intet 30 ½
Korn avlet 35 55 ført
I 1723 ble dessuten avlet 52 lass høy og en del lin. Det heter da at jorden er noe tungbrukt og noe sandig, men god til korn.
I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 5 t. bygg, 6 t. havre, ½ t. erter. I 1875 følgende antall tønner: 2½ t. rug, 3½ t. bygg, 20 t. blandkorn 4½ t. erter, 40 t. poteter, samt 60 skålpd. gressfrø og hadde ½ mål rotfrukter.
Arealet i 1866 var: 143 mål dyrket, 170 mål nat. eng, 34 mål havn og 1680 mål skog. Takst 4855 spd. Areal 1939: 250 da dyrket, 45 da nat. eng, 245 da havn og 2300 da skog. Disse skoger er kjøpt siden 1866: Ytre Helset skog (mk. 5,83), en del av Kongsparten skog (mk. 1,30). Skabberud skog (mk. 2,76) , ialt ca. 1200 da skog.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1877 1875 1939
Hester 4 4 4 4 5+1 u. 6
Kuer 16 14 24 20 18 25+5 u.
Svin 3 - - - 2 30
Sauer 19 - 16 16 11 6
Hovedbygning bygd o. 1870, drengestue og låve med stall restaurert, fjøs bygd 1923 ,stabbur 1886, Seter på Remmenvangen.
2/10 1802 er Dyre Paulsen eier. Skyld 4 huder 1 1/3 skill. Takst 2303,32 rdr. Han opplyser at han har kjøpt gården av en fremmed for 1800 rdr. og føderåd for noen og 30 år siden. 1816 var Paul Dyresen eier, gårdens takst 4600 spd., gjelden 200 spd. Han betalte i sølvskatt 85 spd. 96 skill.
1818/19 fikk den sammenligningstallet 40. 1838 var Paul Dyresen fremdeles eier, skyld 15 daler, 4 ort, 1 skill. 1886 var Anders Nøttestad eier, skyld mk. 22,80. Skyld 1939: Mk. 30,43, iberegnet de innkjøpte skoger.
Kort slektstavle.

Simen Bentsen (f. o. 1620) er oppsitter fra 1654. Av hans barn kjennes sønnene: 1) Bernt, f. o. 1653, begr. 16/8 1733 (80 år). 2) Asbjørn, f. o. 1657, 3) Erik, f. o. 1664.
Bent Simensen (f. o. 1653, d. 1733), antagelig g. m. Marte Alfsdtr. (165029/11 1736). Barn: 1) Ole, f.1679, begr. 23/10 1746 på Tangen, eier 1713-30. 2) Jens, f. o. 1680, d. 1724, g. m. Sedsel Pedersdtr. Korsødegården (fra Næsten), enke etter Nils Paulsen. 3) Berte (1682-1750), g. m. Svend Olsen, n. Remmen.
Ole Bentsen, g. m. Marte Dyresdtr. Stor-Ree. Barn: 1) Anne, dp. 27/1 1715. 2) Berte. 3) Bent.
Bent Olsen (1705-84), 27/11 1729 g. m. Eli Olsdtr. Ven (1698-1768). Barn: 1) Ole, f. 1730, d. ung. 2) Ingeborg, dp. 2/9 1731, d. 1742. 3) Ole, dp. 4/0 1733, begr. 12/4 1799, eier av n. Såstad. 4) Berte, dp. 10/6 1736. 5) Marte, dp. 10/1 1740.
Svend Olsen Remmen, f. o. 1690, begr. 25/3 1737, g. m. Berte Bentsdtr. Hov (1682-1750). Barn: 1) Ole, f. 1716, eier fra 1745. 2) Bent, f. 1721, 1747 g. m. Marte Torgersdtr. Lund n., dp. 17/1 1720. 3) Jens, f. 1728 Ved skifte etter Svend Olsen 14/8 1737 møter for barna: Ole Eriksen Linnerud, Romedal og Bent Olsen Remmen.
Ole Svendsen, f. 1716, begr. 4/4 1751 (40 år), g. m. Anne Svendsdtr. Dillerud (1710-7/2 1751). Barn: 1) Svend (1740-42). 2) Engebret, dp. 6/1 1742. 3) Svend, dp. 1/9 1743. 4) Svend (1746-48). 5) Bent, dp. 9/1 1750.
For Kristen og Iver Knudsen Sollimoen, se Tangen.

Dyre Paulsen (Norstad), dp. 26/5 1737, d. 3/11 1819, 25/10 1769 g. m. Marte Paulsdtr. (1742-9/4 1830) Barn: 1) Mari, dp. 31/2 1771, d. 26/4 1838, 31/10 1796 g. m. Kristofer Olsen Skaven (1766-1808). 2) Berte, dp. 30/1 1773, d. 28/5 1818, 8/12 1809 g. m. enkemann Jon Kjeldsen Gillund, f. 1770. 3) Pernille, dp. 26/11 1775, 4/4 1811 g. m. enkemann Nils Larsen Fjølstad, Ringsaker. 4) Paul, dp. 24/9 1780, neste eier. 5) Søren, dp. 28/12 1788, d. 28/8 1873, 23/3 1831 g. m. enken Marte Olsdtr. Saxrud, f. 1795, d. 18/10 1853. 6) Kari (1786-24/8 1858), 1/3 1812 g. m. Even Olsen Refsal (1789-1822). 7) Marte, 10/7 1800 g. m. Lars Engebretsen Gillund (1771 -1836). 8) Anne, dp. 1/7 1792, 29/10 1816 g. m. Hans Olsen Skogsrud, f. 1790.
27/10 1810 holdtes forhør over Dyre Paulsen i anledning klage over at postjeger Kristen Jensen var nektet skyss.
Paul Dyresen, dp. 24/9 1780, d. 28/12 1861, 19/11 1814 g. m. 1. Berte Olsdtr. Lalum (1793-12/11 1828). Barn: 1) Dyre, f. 9/4 1816, 6/5 1842 g. m. Anne Evensdtr. Skabberud, f. 1820, 2) Marte, f. 17/4 1818, d. 27/4 1869, 4/12 1835 g. m. Simen Kristiansen Jønsrud (1811-90). 3) Ole, f. 20/7 1820, 30/4 1841 g. m. Karen Knudsdtr. Ramseth, f. 1819. 4) Malin, f. 9/5 1823, 10/7 1846 g. m. Syver Pedersen Gollersrud, Romedal (Jeriko, Toten). 5) Martinus (1825-26). 6) Pauline (1827-28).
Paul Dyresen ble 18/11 1830 g. m. 2. Eli Bertelsdtr. Hegsvold, dp. 18/7 1802. Barn: 7) Berte, f. 4/9 1831, 18/3 1853 g. m. Hans Olsen Flagstad, maler, Hamar, sønn Ole, f. 22/5 1853). 8) Eli, f. 19/12 1832. 9) Martinus, f. 23/9 1843. 10) Paul, f. 10/6 1845, skifte 29/8 1863, netto 1420 spd. 11) Bertel, f. 1836, gbr. Hønningstad, Løten, 22/6 1864 g. m. Tolline Amundsdtr. Korsødegården, f. 1832. 18/1-23/9 1862 skifte etter Paul Dyresen, brutto 2082 spd., utg. 182, netto 1900 spd. 21/5 1874 skifte etter Eli Bertelsdtr.
Dyre Paulsen, f. 9/4 1816, Vådsandengen, 6/5 1842 g. m. Anne Evensdtr. Skabberud, f. 1820. Barn: 1) Lisbeth, ug. 2) Pauline, f. 14/2 1846, ug. 3) Eline, f. 15/2 1848, g. m. Even Larsen Espen (Ådal).
Andreas Amundsen Nøttestad, f. 1829, d. 16/4 1894, g. m. Marte Marie Andersdtr Moestue, f. 1834, d. 6/2 1877. Barn: 1) Anders, f. 5/5 1863, neste eier. 2) Agnes, f. 5/5 1863, d. 3) Mina, f. 1861, 14/9 1886 g. m. Severin Pedersen Røne, f. 1863, Romedal, gbr. v. Skjerden. 4) Agnes, f. 1866, 28/6 1887 g. m. gbr. Halfdan Hansen Ulvin, f. 1863, Eidsvoll.
Anders Andreassen Nøttestad, f. 1863, d. 1920, 1888 g. m. Terese Milberg, f. 1865, d. 2/2 1940. Barn: 1) Nansy Susanne, f. 28/3 1889, 2/8 1919 g. m. Olaf Holth, f. 25/4 1881. 2) Astrid Marie, f. 13/9 1890, g. m. ingeniør Håvard Langseth, Eidsvoll. 3) Ruth, f. 21/1 1892, lærerinne, 2/7 1923 g. m. ingeniør Valdur Nilsson (1887-1928). 4) Thordis, f. 27/5 1893, bestyrerinne Narvik komm. husmorskole. 5) Arne Hov, f. 10/2 1895, ug., forretningsmann U.S.A. 6) Nils Hov, f. 30/4 1898, stud. tekn. høyskoIe, død 1923. 7) Ester, f. 30/4 1898, tannlege, 6/6 1929 g. m. ing. Rolf Lier, f. 5/2 1892. 8) Frithjof, f. 8/1 1900, disponent, 15/10 1927 g. m. Elfrid Bue, f. 19/9 1904. 9) Andreas, f. 25/10 1902, kaptein U.S.A., ug: 10) Olaf, f. 12/10 1905, ug., forretningsmann.
Gulbrand Øvergaard Schiøtz, f. 17/7 1871, offiser i Kongo fra 1894, norsk-svensk konsul 1904. 4/1 1908 g. m. Tora Vilhelmine Falch, f. 5/3 1886, datter av overrettssakfører Abraham Muus Falch (f. 1854) og Thora Grundt (f. 1858). Barn: 1) Jonas Schancke Kielland, f. 27/3 1909, 2) Ebba, f. 17/9 1911, 3) Marie Louise, f. 25/11 1916, 4) Thora Falch, f. 19/8 1918.
Ole Hougsrud, f. 1/5 1886 i Ådal, d. 24/7 1932 - sønn av Harald H. Haugsrud og Maren Louise, f. Wågård - 1911 g. m. Ingrid Ilseng, Veflen, f. 6/11 1888. Barn: 1) Harald, f. 31/3 1912, 12/6 1943 g. m. Olaug Hoel, Stenberg, Romedal, f. 2/2 1917. 2) Karen Louise, f. 21/2 1915, 29/10 1942 g. m. Sigurd Hagen, Hågenrud, Romedal, f. 2/7 1920. 3) Marit, f. 30/3 1919. 4) John, f. 16/3 1923, g. m. Aud Hommelstad, datter av Arne Hommelstad, Vang.

Tangen
Gnr. 172, bnr. 1
Tangen var til 1770 et større husmannsbruk under gården Hov.
Ved skjøte 11/7 1767 kjøper Kristen Knudsen Sollimoen av Ringebu gården Hov for 1700 rdr. og selger den igjen 13/7 1770 til Dyre Paulsen for 1750 rdr., og ved skjøte 13/10 1770 selger Dyre plassen Tangen til Kristens bror, Iver Knudsen. Det var skifte etter Iver 19/4 1784 for brutto 270 rdr., netto 212 rdr. Enken Mari Jonsdtr. (Tromsnes) ble gift igjen med Tåle Johannesen Hoel, Vang (f. 1759), og denne selger ved skjøte 25/3 1794 gården Tangen til sønnen Jon Iversen Tangen for 298 rdr.
21/4 1795 kvitterer Jon, Peder og Knut Iversen for mottatt farsarv etter skifte av 19/4 1784, hver 32 rdr., 1 ort og 10 skilling.
Jon Iversen var bare 11 år da hans far døde, og han måtte tidlig hjelpe til hjemme. De hadde 1 hest på bruket, og med denne tjente de litt med skyss og kjøring. Chr. Ringnes opplyser at Jon som skyssgutt ofte måtte springe med den reisende for å ta hesten tilbake, da man den gang helst måtte ride over Morskogen. På Tangen hadde de også opprettet en liten handel for å selge fornødenheter til arbeidsstokken på Vik bruk, og Jon fortsatte med handelen, idet han som handelsmann reiste omkring, og sine beste forretninger gjorde han i Sverige. Han var i noen år i kompani med Halstein Sjølie, som senere kjøpte Tjerne på Ringsaker. Han tjenestgjorde som militær 1805-13. Under krigene med Sverige gjorde han garnisonstjeneste på Kongsvinger.

Ved tinget 21/10 1802 ble Jon meldt for ulovlig handel. Allerede 13/12 1801 fikk han som grenader ved det oplandske infanteriregiment (oberst v. Harbou) av bataljonskommandøren, major Falck på Wevlen, pass til Sverige, og det er påtegnet av Hamarby grensetoll 17/12 1801, likeså 15/10 1801, 18/12 1802, 3/6 1801 påtegnet Hammarby og Hedernora. 6/10 1800 fikk han av direktør for Røros kobberverk, Erik Otto Knoph, pass til Sverige - påtegnet Herjedalens grensetoll 9/10 1800. I årene 1804, 1805 og 1806 hadde han pass til Sverige.
18/12 1808 fikk han av oberstløytnant Falck 14 dagers permisjon fra garnisonstjenesten på Kongsvinger, likeså 11/6 1808 til Elverum, 4/4 1808 til Hof, Solør, 28/1 1808, like før krigen med Sverige, var han i Falun og fikk da av landshøvdingen over Stor Kopparbergs len, Johan av Nordin, pass videre til Stockholm, hvor det er påtegnet 7/2 1808. I 1810 nevner oberst Gahn Jon Tangen og hans kompanjong, Halstein Sjølie, som folk der var skikkede som fredsforhandlere.
4/3 1812 fikk han av amtmann Claus Bendeke pass til Trysil og videre innover grensen med et parti sild og tørfisk. 26/1 1816 til Falun og Stockholm.
I 1811 kjøpte Jon mellem Godager, som hans bror, Peder Tangen, først hadde kjøpt, og ved skjøte 1/6 1812 kjøpte han Grimerud for 21500 rdr. d.c. og her døde han 27/11 1837.
I 1837 ga han gården Tangen til Stange menighet for at det kunne bygges en kirke der og gården være klokkergård og skole. Kirken ble bygd i 1860-61 etter tegning av arkitekt Grosch og innviet 9/8 1861, og Tangen har siden vært skole- og klokkergård.
15/10 1804 ble holdt besiktigelse og takst på Tangen. Det opplyses da at da plassen ble solgt til Iver Knudsen i 1770 sto husene lenger nede ved vannet og var tildels meget gamle og brøstfeldige. Det var nødvendig å flytte husene lenger opp. Det opplyses også at Jon Iversen hadde tatt endel grøfter, fylt med sten.
Husene var ved taksten følgende: 1) Stuebygning i to etasjer med to rum nede og to kammers ovenpå, bordklædd og tekket med teglsten, takst 100 rdr. 2) Låve med stall, 30 rdr. 3) Fæhus og bryggerhus under ett tak (bakerovn) 28 rdr. 4) Et lite saue- og svinhus 2 rdr. 5) Stabbur 10 rdr. 6) Badstue 4 rdr. 7) Smie 4 rdr. 8) Badstue 4 rdr. 9) En to-etasjes stuebygning, nylig oppsatt, med innredning i underetasjen og med brannmur med bakerovn 50 rdr.
I sammenligningsprotokollen 1818/19 fikk Tangen sammenligningstallet 6. Det heter da: Kjøpt fra Hoff og har ikke tidligere vært rnatrikelnummer. I 1866 var kirkesanger Ole Nilsen bruker. Gården hadde da et areal av 26 mål aker, 21 mål naturlig eng, 5 mål havn og 160 mål skog, takst 707 spd. Den hadde da 1 hest, 4 kuer og 6 sauer og avlingen var 49 t. korn (sådd 5 5/8), 64 t. poteter (satt 9) og 18 skpd. høy. Den fikk da trekk for frost 9 spd. - I 1875 var kirkesangeren også poståpner. Da hadde han 2 heste, 5 + 2 u. kuer og 3 sauer, og utseden var: 1/16 t. hvete, 6/16 t. rug, 82/16 t. bygg, 28/16 t. blandkorn, 4/16 t. havre, 8/16 til grønnfor, 12/16 t. erter, 25 skålpd. gressfrø, satt 8 t. poteter og hadde l/60 mål rotfrukter. I 1886 (Ole Nilsen) fikk gården gnr. 172-1 og skyld 3 mk. 31 øre gammel skyld 2 daler, l ort, 20 skilling.
Kort slektstavle.
Kristen Knudsen Sollimoen (Romsås) som kjøpte Hov i 1767, var g. m. Siri Engebretsdtr. og av barna kjennes: 1) Peder, dp. 6/9 1767. 2) Ole, dp. 24/61769.
Iver Knudsen (Romsås) som kjøpte Tangen i 1770, var født o. 1730, begr. 7/3 1784 - 53 år, var g. m. Mari Jonsdtr. Tromsnes, f. o. 1744, d. 28/12 1808 - 64 år, og hadde barna: 1) Jon, dp. 28/3 1773, d. 27/11 1837 på Grimerud. 2) Knud, dp. 7/1 1776, eier av Ramset, g. m. 1. Berte Kristensdtr., g. m. 2. Katrine Hansdtr. 3) Peder, f. 18/11 1783, d. 8/8 1864, g. m. 24/6 1811, Anne Kristine Blomberg på Neby, Tønset, f. 25/2 1787, d. 7/5 1843. 4) Anne, f. o. 1767, d. 23/1 1836, 31/12 1810 g. m. sersjant Peder Jensen fra Vang. De brukte Tangen etter at Jon var flyttet til Grimerud. 5) Marte, f. 1771, g. m. Kristofer Fredriksen Klokkerhaugen. Barnløse. 6) Marie, dp. 2/9 1781, 28/10 1805 g. m. Hans Larsen Hovi fra Ullensaker, 2 sønner, 1 datter.
Jon Iversen (1773-1837), 16/11 1811 g. m. Berthe Kristensdtr. Ringnes. 2 sønner: 1) Iver, f. 4/8 1813. 2) Christen, f. 28/6 1822. Videre om slekten henvises til Grimerud.
Ole Nilsen, kirkesanger, f. 1808 i V. Toten, g. m. Lovise Ulrikke Pedersdtr., f. 1821. Barn: 1) Adolf Nikolai, f. 1845 i Vang (seminarist). 2) Pauline Sofie, f. 1856. 3) Dortea Natalie, f. 1864.
Anders Pedersen, f. 1841, kirkesanger, 1865 g. m. Gina Larsdtr., f. 1846, har barna: 1) Lars, lokomotivfører, g. m. Narmoe, Vang. 2) Petra, g. m. Thoralf Andresen, Skabberud, f. 1878. 3) Karen, g. m. Moen. 4) Laurits, f. 12/10 1886, driftsbestyrer, 28/12 1909 g. m. Lovise Holm, f. 1885.
Anders Borgersen, f. 1867, kirkesanger, g. m. 1. Gunhild Andersdtr., f. 1879 i Sell, d. 10/6 1913. Barn: 1) Sigmund Arnold, f. 13/1 1908. 2) Olaug Gudveig, f. 16/6 1909. 3) Ragnhild, f. 14/10 1910. 4) Andreas, f. 27/11 1911. Anders Borgersen, g. m. 2. 14/9 1915, lærerinne Helga Sannes, f. 1885. Barn: 5) Helga Bodil, f. 18/10 1916.
And. o. Røe, kirkesanger og lærer, g. m. Ragnhild Bjerke. Barn: 1) Åse, g. m. forstkandidat Reidar Jenssen, Hommelvik. 2) Liv, stud. jur. 3) Sturla Bjerke, fenrik.
Korsødegården med Halstensrud
Gnr. 173, bnr. 1
Gården har navn etter beliggenheten ved et gammelt veiskille. Jordfunn på gården: 1) Et tveegget sverd med runeinnskrift, skjoldbule, stykke av skjoldbrettet, tre jernbeslag til skjoldets kant - fra middelalderen - funnet ved jernbanearbeidet under en sten. 1) Stenøks med skafthull - fra stenalderen. Gården var ødegård.
1618-36 var Torkild oppsitter. 1638-61 Asbjørn. Gården var bondegods.
Ved folketellingen 1664 var Asbjørns enke, Ambjør Halvorsdtr. oppsitter og deres sønn var Ni1s Asbjørnsen, f. o. 1634. Ved tinget 6/7 1668 ble gitt bygselseddel til Nils Korsødegården på et stykke skog i almenningen ved Såstadseteren for at han kan rydde seg en seter, og han betaler i "stedsmål" 1 rdr.
Ved skjøte 7/1 1665, tgl. 31/7 1672 overdrar Torsten Dagsen gården til Gulbrand Morstad for hans boslodd i Korsødegården, og ved skjøte 6/6 1666, tgl. 31/7 1672, overdrar Paul Gulbrandsen Morstad til Ole Tostensen Nøttestad 6 lispd. i Korsødegården med bygsel, og 19/12 1672 avsto Ole Torstensen Nøttestad disse 6 lispd. til svigersønn Ole Jakoben Veflingstad (fra Atlungtad) for hans hustrus anpart i Nøttestad.
Ved tinget 17/12 1672 stevnes oppsitteren Nils Korsødegården for å ha felt en elg, og 9/10 1673 stevnes han for ulovlig skoghogst, men frikjennes da "lodden er hans billighet".
21/7 1669 ble grensene fastsatt mellom Halstensrud, som Jocum Wormb har kjøpt, og Skabberud (Claus Jocumsens).
Ved matrikuleringen 1669 er Asbjørns enke, Anbjør, oppsitter og Ole Nøttestad eier. Skyld 6 lispd. tg. Det heter da: "Engen er skarp og kan ved rødning forbedres. Sommerbed ved Bersjøen".
1678/79 betales i tiende: ½ settg. rug, 3 settg. bygg, 4 settg. blandkorn. Skyld 6 lispd. Eier Ole Weublingstad. I jordebok 1688 er Ole Ven (Veflingstad) eier. Han er postbonde.
I 1695 er ført et engeslett i Korsødegården som i matr. 1692 er forbedret med 6 skinn. 1697 er Nils oppsitter.
Ved skjøte 8/12 1705 selger Ole Jakobsen Vens arvinger til Nils Poulsen Morstue 6 lispd. i Korsødegården. Arvingene er følgende: Erik Olsen Rekstad på barnas vegne, Ole Gulbrandsen Hemstad, Kristofer Kristofersen Ven, Halvor Olsen Væstad, Dyre Karlsen Såstad, Ole Olsen Væstad (med formynder Peder Næsten og med Ole Hemstads samtykke).
19/10 1704 er det skifte etter Amund Olsen, og 14/4 1707 overdrar hans enke, Mari Alfsdtr. (1643-31/3 1729) del i Korsødegården til Nils Paulsen mot føderåd.

22/7 1717 er det skifte etter Nils Paulsen, og hans enke Sidsel Pedersdtr. (Næsten) ble gift igjen med Jens Bentsen Hov, som overtar og får bygsel på ½ hud i postbondegården Korsødegården 28/11 1717.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 6 lispd. ½ hud, oppsitteren Jens Bentsen eier 4 lispd., hans stedbarn 2 lispd. og Stange prestebord ½ hud (Sanden). 1724 er Ole Olsen (Væstad) oppsitter. Han pantsetter den 3/11 1724 til Ole Gulbrandsen Ven, og 20/1 1727 overdrar han gården som brukelig pant til enken Marte Eriksdtr. med 680 rdr. Marte hadde vært gift med Amund Olsens sønn, Ole Amundsen. 31/3 1727 pantsetter Marte Eriksdtr. gården til sognepresten Thornes Boesen for 400 rdr.
30/4 1736 er det skifte etter Ole Olsen for brt. 60, netto 23 rdr. 11/4 1736 overdrar Ole Olsens sønn, Halvor Olsen, sin rett i gården til Marte Eriksdtr.
Ved skjøte 26/4 1742 selger Marte Eriksdtr. Korsødegården med Knuken til Nils Olsen Petlund. Han var g. m. Eli Kjeldsdtr.
30/10 1772 ble sluttet overenskomst mellom disses døtre Marte og Anne. Marte Nilsdtr. ble gift med Ole Fridrik Holm, som overtar og 22/3 1773 ble kirkens del bygslet av sogneprest Winsnes til Ole Fridrik Holm.
14/4 1779 selger Holm og kone til Amund Halvorsen og kone Korsødegården med s. Knuken (2 skinn) og s. Spitalen (2 skinn) for 2833 rdr.
Ved skjøte 31/12 1792 selger Amund Halvorsen, for tiden bosatt på Frenning i Eidsvoll, til Ole Holms sønn Halvor Olsen, gjestgivergården Korsødegården (6 lispd.) med bygsel over ½ hud benifisert Stange prestebord. Det følger med gårdsplassen Halstensrud (2 skinn) som ekvivalent for de 2 plasser Knuken og Spitalen som Amund har solgt. Salgssum 2900 rdr.
13/4 1799 gir Halvor Olsen Holm føderåd til sin mor Marte Nilsdtr. (død 12/2 1823).
4/5 1808 er det skifte etter Halvor Olsen, brutto 5033, netto 3074 rdr. - i Korsødegården 6 lispd. tg. 1½ hud, i Stensrud 1 hud, takst 2900 rdr.
Ole Syversen Skattum, Vang (1777-12/11 1822) har kjøpt Korsødegården. Ved takst 2/1 1820 ble Korsødegården med Halstensrud - 6 lispd. tg. 6 skinn, hvorav 6 skinn benifisert Stange prestebord - taksert for 2500 spd.

Ved skjøte 1/5 1822 selger Ole Syversen til Jon Evensen Regstad for 3250 spd. Plassen Sanden (½ hud) er brukt under Korsødegården med jordavgift til Stange prestebord av 1 t., 2½ skjeppe bygg.
Ved kgl. skjøte av 10/9 1824 kjøper Jon Evensen Sanden for 500 spd. Ved auksjonsskjøte 21/12 1840, tgl. 1/5 1841 ble Korsødegården med Sanden og Halstensrud av Jon Rekstads barn solgt til Amund Arnesen Nøttestad for 3700 spd.
Den 20/8 1857 og 21/12 1857 ble inngått forlik mellom Amund Korsødegården og Even Skabberud om grensene.
Etter Amunds død 23/10 1864 overtok hans sønn, Anders Korsødegården. Han døde 25/8 1905. Hans enke, Emilie (Milla) drev gården til deres svigersønn, Einar Bjølstad, overtok i 1908.
I 1928 ble gården solgt til Sigurd Røise, gift med Einar og Marie Bjølstads datter, Karen Bjølstad.
I 1645 har Asbjørn 2 kvinner til hjelp. I 1777 er det 2 husmenn.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 1 ¾ 1 ¼ 20 23 ¼ 20
Korn avlet 4 3/8 30 148
I 1723 ble dessuten avlet 15 lass høy og en del lin, i 1866: 60 skpd. høy og 170 t. poteter (satt 24).
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe, 2 settg. rug, 2½ t. bygg, 3 t. havre, 1 t. blandkorn og ½ t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2 t. rug, 16 t. blandkorn, ½ t. grønnfor, 1½ t. erter, 25 t. poteter samt 60 skålpd. gressfrø og ½ mål rotfrukter.
Areal i 1866 var 130 mål dyrket, 122 mål nat. eng og 1433 mål skog. I 1939 er arealet: 150 da dyrket, 50 da havn, 100 da utmark, 8 da have og 1400 da skog.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 4 4 5 5
Kuer 7 6 8 17 16 12+6 u. 14+7 u.
Svin 1 - - - 4 40
Sauer 10 - 8 12 16 12
+5 gjeter
I 1875 var det disse husmannsplassene: Stranden, Svingen, Bensveen og Benet med ialt 4 kuer, 4 sauer og 1 svin, med utsæd 3½ t. korn og 6 t. poteter og hadde 3/100 mål rotfrukter. Nå er det bare plassen Stranden igjen.

Hovedbygningen og føderådsbygningen bygd o. 1800, låve med stall er gammel, restaurert 1907, fjøs bygd 1907, restaurert 1937. Halstenrud seter.
Angående varder. Fogedbrev av 1780 om reparasjon av varder: En varde på Skulivangsfjellet ved Korsødegården kostet 5 rdr. 72 skill. Den ble så kostbar, da den blåste ned 2. juli og måtte settes påny. En varde på Knukberget i almenningen kostet 4 rdr.
Generaldirektør Lassen skriver 9/10 1777 om Korsødegården: "Gården er for nogle år siden av en ødegård utvidet til nuværende størrelse og all dyrkverdig jord oppbrutt av førbemeldte løitn. Holm og i dette år avhendet for 2200 rdr.". Den hadde da 2 husmannsplasser og sådde 20 t. (Dette gjelder ikke løytnant Halvor Holm, Saxlund).
1/10 1802 er skylden 6 lispd. tg. ½ hud, hvorav Stange prestebord eier ½ hud, oppsitteren Halvor Olsen Holm resten. Underbruk Halstensrud 1 2/3 lispd. (2 skinn). Takst 100 rdr. 1816 er Ole Syversen eier, gårdens takst 3400 spd., løsørets 300 spd., gjeld 1700 spd. og han betalte i sølvskatt 39 spd. 1818/19 får den sammenligningstallet 25. Det er da et teglverk til gården. 1838 er Jon Rekstad eier. Korsødegården med Halstenrud, får en skyld av 9 daler, 4 ort, 10 skilling. 1886 er Anders Amundsen eier, skyld mk. 21,24. Samme skyld i 1939.
Kort slektstavle.
Amund Olsen Korsødegården (Væstad?) d. 1704, g. m. Mari Alfsdtr., f. o. 1643, begr. 31/3 1729. Barn: 1) Ole (Gillund), g. m. Marte Eriksdtr. (eier 1727-42). 2) Kari, g. m. Engebret Halvorsen Sørholte. 3) Siri, g. m. Erik Engebretsen. 4) Anne. 5) Mari. 6) Ingeborg. Det er skifte etter Amund Olsen 29/11 1704. Ved skiftet møter for barna: Ole Væstad. Boet var på brutto 67 rdr. og gjelden oversteg formuen med 97 rdr.
Om Ole Olsen (Væstad), f. o. 1687, begr. 16/1 1737 se Bredsvold.
Nils Paulsen (Morstue), lensmann, f. o. 1679, d. 1717- sønn av Marte Svendsdtr. Vålen, Gausdal, før hennes giftermål med Kristen Iversen Morstue. Far: Paul Nilssøn på Bø, Follebu, - g. m. Sidsel Pedersdtr. Næsten. Barn: 1) Goro, f. o. 1708 (16/12 1731 g. m. Jens Pedersen Skramstad, Toten), 2) Marte, f. o. 1712 (ikke ved sin fulle fornuft). Det er skifte etter Nils Paulsen 22/7 1717, brutto 706, netto 214 rdr., her tatt med 6 lispd. jord i Korsødegården. For barna møter bl. a. Kristen Iversen Morstue. Enken Sidsel ble i 1717 gift igjen med Jens Bentsen Hov, f. o. 1680, begr. 17/4 1724. Barnløse.
1/10 1723 er det skifte etter Sidsel Pedersdtr., brutto 720 rdr., netto 172 rdr., her tatt med jord i Korsødegården ca. 3 lispd., takst 343 rdr. For barna møter de nærmest beslektede: Kristen og Nils Kristensen Morstue, Kristofer Gundersen Røne og Halvor Jakobsen Atlungstad.

Nils Olsen (Petlund), f. o. 1710, begr. 11/6 1770, 26/10 1741 g. m. Eli Kjeldsdtr., f. o. 1717, begr. 13/2 1772. Barn: ) Kari (1742-62). 2) Marte, f. 1745, g. m. Ole Fridrik Holm. 3) Ole, f. 1747, d. ung. 4) Anne, f. 1749, d. 24/3 1825. 5) Pernille, f. 1752, d. ung. Ved tinget 13/4 1744 viste Nils Olsen skinnet av en voksen bjørn, skutt mellom Ringnes og Musliseteren.
Ole Fridrik Holm og Marte Nilsdtr. (d. 12/2 1823, skifte 1/3 1823). Barn: 1) Halvor, dp. 11/1 1775, begr. 5/1 1808, gjestgiver, ug. Skifte 4/5 1808, brutto 5033, netto 3074 rdr. 2) Elen Katrine, dp. 28/6 1778, d. 13/4 1808, 8/1 1805 g. m. Erik Andreassen Vardeberg, d. 1825.
Amund Halvorsen Harstad, dp. 16/8 1739 (bror av Rasmus Ekeberg), g. m. Anne Tollefsdtr., f. o. 1746, begr. 8/4 1785. Barn: 1) Randi, dp. 3/11 1782. 2) Else, f. 1784, d. s. å.
Amund gift igjen med Mari Olsdtr. Barn: 3) Anne, dp. 15/7 1787, 4) Halvor (1788-89). 5) Oliv, f. 1790, d. s. å.
Amund Arnesen, f. 6/11 1796, d. 23/10 1864 (sønn av Arne Trondsen n. Atlungstad-eie og Ingeborg Amundsdtr. Ottestadeie). 27/4 1823 g. m. enken Kjersti Andersdtr. n. Nøttestad, f. 16/1 1791, d. 17/4 1872. Barn: 1) Anders, f. 11/6 1825, d. 25/8 1905, neste eier. 2) Ingeborg, f. 1824, 2/12 1852 g. m. Anton Olsen Tingstad, Romedal, f. 1822. 3) Kari, f. 1827, 18/4 1850 g. m. Nils Simensen Hågenrud, Romedal, f. 1824. 4) Andreas Nøttestad på Hov, f. 1829, d. 16/4 1894, g. m. Marie Andersdtr. Moestue (1834-77). 5) Eli, f. 1831 d. ug. på Hønningstad. 6) Tolline, f. 1832, 22/6 1864 g. m. Bertel Paulsen, Hov, f. 1826, eier av Hønningstad, Løten. Barn: a) Paul, f. 16/10 1864, b) Amund, f. 1875, d. 1944, forsøksleder "Forus", Stavanger. Det er skifte etter Kjersti 6/5 1872.
Anders Amundsen (1825-1905), 17/11 1849 g. m. Alis Amundsdtr. Oustad, f. 6/12 1821, d. 13/6 1873. Barn: 1) Karoline, f. 1850, 21/2 1880, g. m. farvermester Ole Olsen Skar., Lillehammer, f. 1842 i Øyer (far Ole Tostensen Skar). Barn: a) Anders, b) Ågot, c) Marie, g. m. Anders Harboe-Ree (se Hosmestad).
Anders Korsødegården, g. m. 2. Emilie (Mina) Evensdtr. Jevne (f. 1846, d. 1937 (datter av Even Gulbrandsen Jevne, Fåberg). Barn: 1) Marie, f. 28/4 1883, 11/6 1907 g. m. Einar Bjølstad, f. 2/10 1883 (sønn av Anton Bjølstad og Kara, f. Maldvik).
Einar og Marie Bjølstad har barna: 1) Else Marie, f. 13/9 1910. 2) Karen, f. 8/7 1913, 21/2 1932 g. m. Sigurd Røise, f. 8/8 1908, sønn av lege Olai Røise og Anna, f. Enger.
Sigurd og Karen Røise har barna: 1) Anne Marie, f. 12/8 1932, 2) Eli, f. 12/4 1935, 3) Karl, f. 18/6 1936, 4) Sigrun, f. 8/3 1941, 5) Anders, f. 1946.
Skabberud
Gnr. 174, bnr. 1
Noe lignende navn kjennes ikke. Det kan muligens komme av skabb - sideform av skrabb = tør, stenet jordplett. Gården var ødegård og tilhørte Kongen.
1618-25 var Jørgen oppsitter, 1625-52 Hans Botolfsen. 1653-60 Ole. 1625 betalte Hans Botolfsen 3 dlr. i 1. bygsel av Skabberud (3 kalvskinn), som Jørgen avsto.
Ved folketellingen 1664 var Mads Hansen (f. o. 1623) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Mads oppsitter og Johan Dirichsen eier. Han har kjøpt den av Kongen. Skylden er 3 skinn og det heter da: "Engen vidt begreben og meget skarp. Udmarken er temmelig til brådeland." 21/7 1669 er grensen fastsatt mellom Skabberud, som Claus Jochumsen eier, og Halstenrud som Jochum Wormb har kjøpt 1679 er Johan Dirichsens arvinger eiere.
I jordeboken 1688 er Mads fremdeles oppsitter og Halvor Atlungstad eier. 1697 er Mads oppsitter.
Ved skjøte 20/7 1709 selger Halvor Jakobsen Atlungstad gårdene Skabberud (3 skinn) og Sørlisten (2 skinn) til Jacob Cold for 150 rdr., og ved skjøte 15/3 1722 selger Jakob Cold en del til major Herman Heier.
Ved matrikuleringen 1723 er major Heier og Jakob Cold eiere og Nils Madsen oppsitter. Det er da 1 husmann til gården.
Ved skjøte 5/4 1732 selger fru oberstløytnant Heier og madam Karen, Jakob Colds enke, til Ole Jensen Lotvigen. 10/7 1732 protesterer Amund Olsen Hosmestad mot dette skjøte. 29/4 1734 er det skifte etter Ole Jensen brutto 533 rdr., netto 100 rdr., her tatt med jord i Skabberud og Sørlisten for 400 rdr.
Ole Jensens enke, Mari Tordsdtr., ble i 1734 gift igjen med Hans Eriksen Korsødegården, som ved skjøte 17/7 1738 selger til Erik Svendsen Dillerud.
19/7 1738 stevner Marte Syversdtr. Skabberud-eie Erik Svendsen fordi han har ompløyd 8 settinger korn som hun har sådd i sin eiende jord av Skabberud. De ble forlikte.
23/10 1737 søker fru Brockenhuus om å få opprette et teglverk på Skabberud. Hun opplyser at hun ikke eier gården, men har den i pant. Jakob Cold forsøkte å sette i gang et teglverk, men sluttet.
Ved skjøte 25/3 1744 selger Erik Svendsen til sin svoger, Johan Olsen Refsal. 12/4 1755, 15/8 1755 anlegger Kristofer Halvorsen Musli (sønn av Halvor Jakobsen Atlungstad) odelssak mot Johan Olsen. Dommen går ut på at den som tar gården skal betale 600 rdr. samt for alle forbedringer. Skifte tgl. 15/7 1765 etter Johan Olsen.

19/11 1768 stevner Peder Clemetsen - Halvor Atlungstads svigersønn - Johan Olsens enke, Mari Gulbrandsdtr. til fravikelse av Skabberud, men hun frikjennes.
Ved skjøte 13/7 1780 selger Mari Gulbrandsdtr. til svigersønn Amund Olsen gården Skabberud med bygselrett av 2/11 1776 til plassen Lien (2 skinn). Plassen Vådsanden har hun forbeholdt seg som føderåd. Gulbrand Olsen Fløystad, Sørum og Peder Johansen Sørlisten erklærer seg fornøyde med overdragelsen.
Ved auksjonsskjøte 14/7 1784 ble gården solgt til prokurator Pettersen, som ved brukskontrakt 10/7 1790 overdrar den til sin eldste datter Juliane Dortea Pettersen, og ved brukskontrakt 22/3 1792 til sin datter Karine Pettersen.
I 1801 er Kristian Madsen eier (f. 1768, d. 1808). 1/10 1802 er Kristian eier, skyld 3 skinn, takst 150 rdr. 1816 er Ole Eriksen eier (f. 1764, d. 12/9 1829), gårdens takst 1300 spd., gjeld 225 spd. og han betaler i sølvskatt 20 spd. 75½ skill. 1818/19 er skylden 2½ lispd. og den får sammenligningstallet 10.
Fra 1820 er Even Olsen eier. Ved matrikuleringen 1838 er Even Olsen fremdeles eier, skyld 3 daler, 4 ort, 19 skill. 29/9 1845 ble Vådsandengen utskilt.
20/8 1857, 21/12 1857 ble inngått forlik mellom Even Skabberud og Amund Korsødegården om grensene mellom gårdene.
Ved matrikuleringen 1866 er hans sønn, Ole Evensen, eier. Gårdens areal var da 60 mål dyrket, 41 mål nat. eng og 500 mål skog, takst 1907 spd. I Vådsandengen var da Dyre Paulsen (Hov) eier - areal 6 mål aker, 8 mål nat. eng og 50 mål skog, takst 152 spd. med en avling av 9 t. korn, 20 t. poteter og 7 skpd. høy og med 2 kuer og 3 sauer.
Utskilt var da også Vestby (eier Lars Olsen) med areal 4 mål aker, 4 mål nat. eng og 17 mål skog og med en avl av 5 t. korn, 10 t. poteter og 3 skpd. høy, takst 91 spd.
Ved matrikuleringen 1886 er Ole Evensen eier av Skabberud med ny skyld mk. 8,40. Vådsandengen gnr. 147-2 (Paul Paulsen), skyld 57 øre. Vestby, gnr. 174-3 (Lars Olsen), skyld 42 øre. Furuberget, gnr. 174-4 (Anders Brustad og Anders Ørbæk), skyld 56 øre. Bruengen, gnr. 174-5 (Engebret og Ole Evenssønner), skyld 14 øre.
I 1801 var det som nevnt 1 husmann, i 1875 var det husmannsplassene Nordsveen og Bogbakken samt de bortforpaktede plassene Sletten, Krogbakken og Smitstuen, hvor det ialt ble sådd 5¾ t. korn og satt 6½ t. poteter, og som ialt hadde 1 hest, 7 kuer og 3 sauer.
Edvard Andresen kjøpte Skabberud av Ole Evensen i 1896 og solgte den i 1912 til Olaf Lien.

Areal i 1939 var: 53 da dyrket, 80 da havn og Skog, skyld mk. 4,42. Fraskilt er bl. a. gnr. 174-10, Bratli Skog, sk. mk. 2,76, og Stange almennings sag og høvleri sk. mk. 0,14., Strandheim (mk. 0,42) og Lundby (mk. 0,13).
Til forskjellige tider ble det på Skabberud sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 2 ¼ 6 9 9 ¾
Korn avlet 5 11 65
I 1723 ble dessuten avlet 28 lass høy, i 1866 45 skpd. høy og 90 t. poteter (satt 12).
I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, 6 skjepper bygg, 3 skjepper havre, 6 skjepper blandkorn og 2 settg. erter.
I 1875: 1 t. rug, 1 t. bygg, 6 t. blandkorn, 1 havre, ¾ t. erter, 10 t. poteter, ½ mål rotfrukter samt 25 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 1 1 ½ 2 3 3 2
Kuer 4+1 u. 5 6 10 10 8+1 u. 8
Svin - - - - - 3 3
Sauer 4 - 5 12 10 8 3
Fjøs og låve ble bygd etter brannen i 1911, hovedbygning ombygd i 1921.
Litt om slektene.
Hans Botolfsen var oppsitter 1625-52. Mads Hansen (f. o. 1623) var antagelig hans sønn. Mari Kristensdtr., Som ble begravet 22/7 1725 - 106 år gammel- var antagelig Mads' kone. Av barna kjennes: 1) Nils Madsen, begr. 30/4 1728 - 74 år og 2. Halvor Madsen, begr. 22/4 1726 - 64 år.
Ole Jensen Lotvigen (f. o. 1707, begr. 4/4 1734), sønn av Jens Olsen og Berte Tostensdtr., g. m. Mari Tordsdtr. Staff, Helgøy. Barn: 1) Jens, f. 1729, 2) Tord, dp. 14/5 1733. 3) Berte, f. 1731. Ved skiftet etter Ole Jensen 29/4 1734 møter for barna: Erik Olsen Vien og Lars Larsen Åsen fra Helgøy. Ved skiftet finnes på gården et sølvbeger mrk.: "Jens Olsen og Berte Tostensdtr. 1707".
Mari Tordsdtr. ble 25/11 1734 gift igjen med Hans Eriksen Korsødegården. 1 sønn, Ole, dp. 11/3 1738.
Johan Olsen Refsal (f. o. 1702, begr.13/1 1765), 15/4 1734 g. m. 1. Berte Olsdtr. Tangen. 11/10 1736, g. m. 2. enken Mari Gulbrandsdtr. Haug øvre, f. o. 1710, begr. 11/1 1784. Barn av 1., ekteskap: 1) Peder, f. 1743: eier av Labben i 1785. 2) Ole, begge dp. 18/8 1743. 3) Ole, dp. 11/4 1745. 4) Peder, f. 1789, Sørlisten. 5) Berte, dp. 5/5 1737, g. m. neste eier. 6) en datter, g. m. Gulbrand Olsen Fløgstad, Sørum.
Amund Olsen, g. m. Berte Johansdtr., dp. 5/5 1737, 1 datter, Johanne, dp. 26/12 1780. Om Johan Olsen se også Refsal og Haug øvre. Om prokurator Pettersen, se lille Hverven.
Kristian Madsen, f. 1769, begr. 6/8 1808, g. m. Kari Olsdtr., f. 1776. Barn: 1) Mads, f. 1797, 2) Ole, dp. 8/3 1801, 3) Anne, dp. 3/7 1803, 4) Berte, dp. 10/3 1805, 5) Kari, dp. 22/7 1808, d. samme år.
Even Olsen, f. 1793 i Hurdal, 23/11 1819 g. m. 1. Lisbet Hermansdtr. Helset ytre, f. 1791. Barn: 1) Anne, f. 9/6 1820, 6/5 1842 g. m. Dyre Paulsen Hof. f. 1816. 2) Herman (1822-24). 3) Helene (1825-26). Det er skifte etter Lisbet 10/2 1826.
Even Olsen ble 10/11 1826 g. m. 2. Helene Hermandsdtr. Helset, f. 1794, d. 7/10 1864. Barn: 1) Lisbet, f. 24/11 1826. 2) Malin, f. 7/2 1828, 1884 g. m. Paul Paulsen Vådsandengen, f. 1825 i Rusten. 3) Ole, f. 23/8 1829, neste eier. 4) Even, f. 1835, 17/12 1875 g. m. Berte Larsdtr., f. 1851 (se Trosvik).
Ole Evensen, f. 1829, g. m. Karen Nilsdtr., f. 1840. Barn: 1) Hilda, f. 17/4 1864.
Edvard Andresen, f. 1849, Frilseteie Eidsvoll, g. m. Alette, f. 1856 Holtereie, Nes, Romerike. Barn: 1) Thoralf, f. 1878, g. m. Petra Pedersen, Tangen. 2) Agnes, f. 1880, g. m. Olaf O. Lund, Evensbakken. 3) Borghild, f 1881 i U.S.A., g. m. R. Gimnes. 4) Asbjørn, f. 1882, g. m. Johanne Dromsrud, utv. U.S.A. 5) Aslaug Birgitte, f. 1884, g. m. Mons Hestnes, Baneminde, f. 1865. 6) Trygve, f. 1886, ug. i U.S.A. 7) Atle, f. 1890, utv. U.S.A., enkemann. 8) Gudveig, f. 1891, g. m. Olai Vangen. 9) Viking, f. 1893, høvelmester Skabberud sag, g. m. Inga Hellum. 10) Erling, f. 1896, pensjonat "Neptun", Tangen, g. m. Kirsti Refsal, f. 3/11 1889. 11) Sigrun, f. 1887, g. m. Oskar Brun. 12) Einar, f. 1900, g. m. Kristine Viberg. 13) Eli, f. 1902.
Peder Olsen Lien (Magnuslien), f. 1855, 22/6 1883 g. m. Andrea Jonsdtr. Jønsrud, f. 4/9 1859, d. 23/8 1916. Barn: 1) Olaf, f. 17/9 1883, Skabberud. 2) Sigurd, f. 22/9 1885, trelastforretning, g. m. Ottine Foss, Vallset. 3) Ola P. Lien, f. 17/1 1892, g. m. Mia Holm. 4) Anders Lien, kontormann Skabberud sag, f. 21/10 1897. 5) Johan Lien, f. 18/12 1888, d. 1912.

Olaf P. Lien, f. 1883, Skabberud, 1909 g. m. Anne Pedersdtr. Fallet, f. 5/5 1884. Barn: 1) Petra, f. 21/11 1909, g. m. Johan Johansen. 2) Arne, f. 29/7 1911, g. m. Pernille Stensrud. 3) Astri, f. 28/8 1913, g. m. T. Vikkenberg, Gøteborg. 4) Ingri, f. 13/2 1915, g. m. Even Lium. 5) Paula, f. 18/12 1918, g. m. Alf Torbjørnsen, Oslo. 6) Johan, f. 6/8 1920. 7) Sigmund, f. 27/8 1928.
Lien
Gnr. 175, bnr. 1
Lien (Magnuslien) er utskilt fra Skabberud. 29/8 1770 stevnes Magnus Johansen til fravikelse av plassen Lien. Han frikjennes, men ble dømt til å legge ut igjen sine ulovlig gjorte innhegninger. 2/11 1776 får Skabberud bygselrett til Lien, skyld 2 skinn. Ved skjøte 13/7 1780 selger Johan Olsens enke, Mari Gulbrandsdtr. gården Skabberud med bygselrett til Lien (2 skinn) til sin svigersønn, Amund Olsen. 4/3 1790 bygsler Jess Anker Lien til husmann Anders Lien.
1/10 1802 er Hans Magnussen eier av Lien, skyld 2 skinn, takst 100 rdr. 1816 er Ole eier av Lien. Han betaler ingen sølvskatt. 1818/19 er skylden 1 2/3 lispd., eier Ole Pedersen, sammenligningstall 1½. 1838 er Peder Pedersen eier, ny skyld 3 ort. 1866 er Ole Borgersen bruker. Arealet er 11 mål dyrket og 13 mål nat. eng, han har 4 kuer og 4 sauer, utsæd 2 1/06 t. korn og 3 t. poteter. Avl 13 t. korn og 16 t. poteter samt 8 skpd. høy, takst 180 spd. 1875 er Ole Borgersen forpakter. 1886 er Ole Borgersen eier, ny skyld mk. 0,84. 1903 dennes sønn, Anders Olsen, eier. Fra omkring 1940 er Einar Henriksen eier. I 1875 hadde Ole Borgersen 1 hest, 4 kuer og 7 sauer og sådde 2¼ t. korn, 7 skålpd. gressfrø, satte 3 t. poteter og hadde 1/80 mål rotfrukter.
Litt om slektene.
Ole Pedersen, g. m. Lisbeth Arnesdtr. hadde barna: 1) Berthe, f. 30/1 1815. 2) Anne, f. 27/5 1817. 3) Andrine, f. 2/4 1820. 4) Lisbeth, f. 21/2 1822. 5) Petro, f. 2/3 1826.
Ole Borgersen, f. 1815, g. m. Sigrid Pedersdtr., f. 1821. Barn: 1) Matea, f. 1851. 2) Peder, f. 1855. 3) Anders, f. 17/8 1859, g. m. Oline, f. 16/6 1865.
Peder Olsen Lien, f. 1855, 1883 g. m. Andrea Jonsdtr. Jønsrud (1859-1916). Barn: 1) Olaf P. Lien, f. 17/9 1883, eier av Skabberud. 1909 g. m. Anne Pedersdtr. Fallet, f. 1884 2) Sigurd, f. 22/9 1885, trelastforretning, g. m. Ottine Foss, Vallset. 3) Ola, f. 17/11 1892, g. m. Maia Holm. 4) Anders, f. 12/10 1897, kontormann Skabberud sag. 5) Johan, f. 18/12 1888, d. 1912.
Einar Henriksen, f. 21/11 1916 i Nord-Odal, g. m. Ingrid, f. 2/2 1911. Barn: 1) Ove, f. 24/6 1940. 2) Tor, f. 3/9 1941. 3) Ruth Irene, f. 9/3 1947.

Labben
Gnr. 176, bnr. 1, 3
Navnet kommer av ordet labb (dyrelabb). Jordfunn: En slipesten av kvarts fra stenalderen.
Ved matrikuleringen 1669 tilhører Råsæter (3 skinn) magister Bremers kanoni og brukes under mellem Rå. 21/7 1669 ble grensene for Råsæter fastsatt. I 1697 er Tosten Labben ført som bruker. Peder Tostensen som døde på Labben i 1741 (60 år gammel) er antagelig hans sønn.
Ved matrikuleringen 1723 er Råsæter ført under mellem Rå - eier Torkild Gulbrandsen. I seteren avledes 10 lass høy. Ved tinget i 1723 påstår Torkild Rå, at Labben er en husmannsplass under Rå. En undersøkelseskommisjon ble nedsatt for å undersøke om det er tilfelle eller om den ligger i almenningen. Ved tinget 20/7 1734 ble bestemt at Labben er ryddet i almenningen og at den er skattepliktig.
5/4 1756 selges mellem Rå med plassen Labben (Råsæter) til lensmann Lars Nilsen Hof (Veflingstad), som snart etter selger igjen Rå, men beholder Labben.
Mikkel Todderud har senere kjøpt Råsæter med Labben, og senere selger han disse til sin bror, Mogens Mikkelsen, lille Hverven, for 480 rdr. og 11/7 1772 selger hans enke, Inger Olsdtr., til en av Mogens' søstersønner, Jens Kristofersen Jemlie for 552 rdr. "2 under lille Hverven hørende plasser på Morskogen", og 20/7 1779 selger Jens Jemlie plassen Labben (3 skinn) til Hans Gulbrandsen, for 360 rdr.
10/7 1781 bortforpaktes plassen Labben under Råsæter av korporal Mikkel Jemlie til Anders Halvorsen. 14/10 1782 ble inngått forlik mellem Mikkel Jemlie og Hans Gulbrandsen Labben om plassene Espen og Holtet, hvorved grensene ble fastsatt.
1/7 1785 selger Hans Gulbrandsen plassen Labben til Peder Johansen Skabberud (Sørlisten) for 300 rdr. I 1801 er Anders Olsen eier av Labben (han har da 1 husmann) og Erik Endresen av Råvangen.
Ved skjøte 15/5 1802-kjøper Ole Pedersen gården Labben. Han døde 20/1 1825 - 80¼ år gammel.
21/9 1803 ble plassen Holtet fraskilt og skyldsatt (1/3 skinn), tilbake på Labben 2 2/3 skinn. På Holtet såes 20 a 24 settg. korn og avles 5 a 6 tønner, og den før 1 ku og 3 a 4 sauer. Eier av Holtet Engebret Larsen.
1/10 1802 er Råsæter underbruk under Jemlie, skyld 2 1/2 lispd. 1/10 1802 er Ole Pedersen eier av Labben, skyld 3 skinn, takst 150 rdr. 1816 er Engebret Olsen eier av Labben, gårdens takst 800 spd., gjelden 100 spd., og han betaler i sølvskatt 13 spd. 78 skill. 1818/19 er skylden for Labben 2½ lispd. og den får sammenligningstallet 6. Holtet (eier Kristian Johannesen) får da sammenligningstall 1.

27/11 1824 er det skifte etter Engebret Olsen, brt. 582 spd, netto 321 spd. Labben taksert for 400 spd.
1838 er OLe Larsen Grøtholm eier av Labben, skyld 2 daler l ort 21 skill. Johannes Kristiansen av Holtet, skyld 2 ort.
I 1866 er Even Engebretsen eier av Labben. Arealet er da 22 mål dyrket, 32 mål nat. Eng og 364 mål skog - takst 886 spd. Den avlet da 30 t. korn, 30 t. poteter og 20 skpd. høy, og hadde 1 hest, 5 kuer og 6 sauer. Den fikk da en trekk av 14 spd. fordi den var tungbrukt.
I 1875 hadde den 1 hest, 5 kuer og 10 sauer, og det ble da sådd følgende antall tønner: ½ rug, ½ bygg, 4 blandkorn, 1/8 grønnfor, ½ erter, 4 t. poteter og hadde 1/20 mål rotfrukter. Ved matrikuleringen 1886 var Even Engebretsen fremdeles eier - ny skyld 4 mk. 16 skill. Han døde 5/2 1905.
Ole Peter Saxrud var eier av Labben en tid, i 1903 hans sønn Nils Saxrud.
Fra 1918 er Ivan Thorne på Tokstad eier av Labben. I 1929 kjøpte lensmannsbetjent Th. Johannesen den av fru Emma Ree, men hun beholdt villaen med litt skog. I 1932 overtok Ingv. Lundby og Bredvold gården Labben og Odvar Nordstad kjøpte den av disse i 1937. I 1939 hadde Labben 1 ku og 6 sauer og den hadde en frukthage med 200 trær. Hovedbygning og låve med stall og fjøs bygd i 1919 av Ivan Thorne.
Litt om slektene.
19/3 1724 døde Syver Pedersen Espen - 60 år.
Ole Gulbrandsen Labben og Lisbet Pedersdtr. hadde barna: 1) Marte, dp. 16/2 1770. 2) Anne, dp. 14/2 1773, 3) Lisbet, dp. 14/1 1776, 4) Nils, dp. 22/3 1778, 5) Ole, dp. 10/9 1780.
Hans Gulbrandsen (eier 1779-85), g. m. 1. Kirsti Helgesdtr. Skogen. Barn: 1) Ingeborg, f. 1767, 2) Marte, f. 1770. - Hans Gulbrandsen, g. m. 2. Marte Olsdtr. Barn: 3) Kristofer, dp. 30/5 1779.
Anders Olsen, f. 1758, g. m. Anne Kristiansdtr., f. 1734. Barnløse.
Engebret Larsen (eier 1803) av Holtet, har en sønn, Lars Brennbakken, f. 1803. 2/10 1835 g. m. Oliv Larsdtr. Ljøstadeie, f. 1805.
Engebret Olsen (1772-27/8 1824), 6/1 1813 g. m. Eli Larsdtr. Huseby (1792-5/2 1864). Barn: 1) Anne, f. 25/10 1813, 24/12 1846, g. m. skoleholder Ole Halvorsen, f. 1819. En datter, Andrine Edea. 2) Karen Olia, f. 15/11 1815, g. m. landhandler Larsen, Løten. 3) Even, f. 25/9 1819, d. 5/2 1905, ug., eier av Labben. 4) Eline, f. 7/7 1821. 5) Larine, f. 29/3 1823, d. 1824.
Enken Eli Larsdtr. ble 13/2 1829 gift igjen med Ole Larsen Grøtholm, dp. 13/11 1799, d. 6/5 1888. Barn: 1) Syverine Andrine, f. 14/5 1830, g. m. Simen Olsen Korsødegården (Kornfritodden). 2) Oline, f. 1/8 1833. 3) Bernt, f. 29/10 1835, d. før 1865. 31/1 1865 er det skifte etter Eli Larsdtr., brutto 1045, netto 531 spd.
Erik Eriksen, f. 1/6 1814 i Labben, d. 24/6 1843, g. m. Kirsti Paulsdtr. Rusten, f. 1816. Barn: 1) Paul, f. 12/9 1839, d. ung. 2) Engebret, f. 26/4 1840. 3) Eline, f. 15/8 1843. De utvandret til U.S.A.
Odvar Nordstad, f. 1900 (eier fra 1937), er sønn av Jens Nordstad og Lina, f. Nordsveen. Odvar er brennevinskontrollør.
Ljørdalsrud og Råvangen
Gnr. 179, bnr. 1, 2
Ljørdalsrud engeslett bruktes i 1660-årene under Rå s. 21/7 1669 ble grensene for Ljørdalsrud fastsatt. Det er antagelig ryddet i Almenningen. I jordebok 1688 har Ljørdalsrud en skyld av 4 skinn. - Se Råe s. Ljørdalsrud følger Råe søndre, det kalles også Råvangen. Ved tinget 16/4 1720 stevner Ole Lørdalsrud Peder Råe fordi han før jul har solgt fra ham plassen Lørdalsrud. De blir forlikte således at Ole skal beholde plassen på livstid mot årlig husleie eller mot oppbygging av de forråtnede hus.
Ved tinget 22/11 1741 meldes at Råvangen er brent sistleden påske. Oppsitter Amund Trondsen. 14/11 1756 er det skifte på Løverdalsrud etter Ales Eriksdtr. Skyld 4 skinn, takst 260 rdr.
I 1785 slutter Ole Eriksen Råvangen brukskontrakt for Evensbakken med Ole Pedersen, ytre Haug.
1/10 1802 er Erik Endresen eier av Ljørdalsrud engeslett eller Råvangen. Skyld 4 skinn (3 1/3 lispd.), takst 200 rdr.
7/12 1807 skifte etter Kjersti Johansdtr., g. m. Hans Olsen, bl. a. 1 sønn, Johannes Hansen, f. 1773. 3/10 1810 selger Johannes Hansen Råvangen til Erik Larsen (1776-21/1 1837) for 2100 rdr. d. c. - sønn av Lars Eriksen, s. Råe og Berte Gudmundsdtr. Erik Larsen selger 20/9 1811 Kornfrittodden til Peder Nilsen. 1816 er Erik Larsen eier av Ljørdalsrud, takst 1300 spd. og han betaler i sølvskatt 21 spd. 29 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 9.
26/3 1826 selger Erik Larsen til sønn Lars Eriksen for 600 spd. og føderåd til Erik. 18/7 1835 ble Råvangen utskilt fra Ljørdalsrud og solgt til Anders Larsen Grøtholm for 400 spd. 1838 er Lars Eriksen eier av Ljørdalsrud, som får en skyld av 1 dlr. 4 ort 21 skill. (gml. sk. 1 13/27 lispd.)
20/12 1852 selger Lars Eriksen endel (nordre Ljørdalsrud) til Mikkel Mikkelsen Langseth for 450 spd. og føderåd til Lars Eriksen og Pernille Larsdtr.
23/4 1853 selger Lars Eriksen endel til Anders Olsen for 550 spd. som igjen selger 5/9 1856 til Erik Larsen for 680 spd. (søndre Ljørdalsrud).
25/6 1856 holdtes odelstakst for søndre Ljørdalsrud, skyld 1 dlr. 11 skill. Odelssøker er Ole Larsen. Innstevnte Anders Olsen (Espa) har fraskilt et jordstykke, Bekkedal (2 skill.).
Søndre Ljørsdalsrud før 1 hest, 5 a 6 kuer og 8 sauer, har 10 mælinger slåtteland og 14 mål aker, dessuten plassen Dreierstuen. Kornfrittoddens hogst- og havnerett påhviler søndre og nordre Ljørdalsrud og Råvangen i forening. Takst for søndre Ljørsdalsrud 750 spd.
I 1866 er Anders Larsen eier av Råvangen med 28 mål aker, 34 mål nat. eng og 60 mål skog, takst 550 spd. med 1 hest, 4 kuer og 4 sauer og med en avling av 22 t. korn, 30 t. poteter og 25 skpd. høy.
Mikkel Mikkelsen eier av nordre Ljørdalsrud med areal 16 mål aker, 12 mål nat. eng og 50 mål skog, takst 350 spd, og med 3 kuer og 3 sauer og med en avling av 20 t. korn, 24 t. poteter og 12 skpd. høy.
Erik Larsen eier av søndre Ljørdalsrud med 17 mål aker, 35 mål nat. eng og 60 mål skog, takst 509 spd.
For Råvangen er i 1875 H. Andersen eier. Anders Larsen er da føderådsmann. I 1875 ble sådd: ¾ t. rug, 1 t. bygg, ½ t. blandkorn, 5/06 t. havre, 5/16 t. grønnfor, satt 7½ t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.
I 1886 fikk Råvangen (postekspeditør H. Andersen) skyld mk. 2,58 (gml. skyld 1 dlr. 2 ort 22 skill.). 1904 er Anton Johansen eier. Mons Severinsen Kongsparten er senere eier, han solgte det i 1908 til Stange Almenning, som overdro det til sagbruksbestyrer Engebret O. Lund, og etter hans død i 1919 er hans enke, Marie, f. Thomsen eier.
Areal 1939: 27 da dyrket, 2 da have. Almenningen flyttet alle husene i 1908.
Hovedbygning, låve og fjøs i en bygning, stabbur, bryggerhus, slaskjul og skåle.

Jul Nordnes fra Osen, g. m. Åse Boye Lund, f. 1909 er nå eier av Nedre Råvangen.
I 1375 er August Andersen (f. 1842 i Stange) eier av Ljørdalsrud nordre. Det ble da sådd: ¼ t. rug, ½ t. bygg, 2 t. blandkorn, ¼ t. erter og 4 t. poteter.
I 1886 får den gnr. 179, bnr. 1 og skyld mk. 0,99 (gml. sk. 2 ort 16 skill.). Johan Persen kjøpte den i 1877, lærer Ole Halvorsen i 1881 og etter hans død hans datter Edia Halvorsen, som i 1916 solgte til Knut Mjåvatn.
Areal 1939: 17 da dyrket, 1 da eng og 40 da havn og skog. Antall dyr 1939: 1 hest, 2 + 1 u. kuer, 2 svin, 4 sauer. Skyld 1939: Mk. 0,33. Våningshuset ble ombygd av lærer Halvorsen i 1884 og tilbygd av Mjåvatn i 1917.
For Ljørdalsrud søndre er enken Kristine Jonsdtr. eier i 1875. Hun hadde vært gift med Hans.
I 1875 var det: 1 hest, 2 + 2 u. kuer, 2 svin og 7 sauer og det ble sådd: 3/8 t. rug, ¾ t. bygg, 2 t. blandkorn, 3/8 t. erter 1/32 t. vikker, satt 6½ t. poteter og sådd 4 skålpd. gressfrø.
I 1886 er Amund Larsen eier, den fikk gnr. 179-3 og skyld mk. 2,33 (gml. sk. 1 dlr. 3 skill.). I 1904 Mons Hestnes. Nåværende eier er Gustav Kristiansen Nyfløt (f. 1890).
Fraskilt er gnr. 179-4, Baneminde, med skyld i 1886 66 øre (gml. skyld l ort, 13 skill.). Bernt og Bertel Skrepperud solgte det i 1885 til sin søster Emma Skrepperud, som i 1901 solgte det til Mons Hestnes, som har drevet pensjonat der. Under krigen 1914-13 hadde han russiske krigsfanger der. Det er 3 våningshus i Baneminde, ett er påbygd i 1907, de 2 andre er bygd 1912 og 1914.
Mons Hestnes solgte 2½ da dyrket til sin bror Engebret Hestnes (gnr. 179-21 Sevilla), og o. 1930 6½ da dyrket og 40 da havn til lokomotivfører Johansen, som bygde der (gnr. 179-25 Solberg).
Fra Ljørdalsrud er ialt fraskilt ca. 30 småbruk.
Litt om slektene.

Ole Schønnesen Lørdagsrud er begr. 12/1 1721- 72 år. Jens Olsen Løverdagsrud er begr. 16/12 1729- 34 år.
Erik Endresen Råvangen, f. 1756, g. m. Berte Eriksdtr., f. 1754. Barn: 1) Anders, f. 1735, 2) Erik, f. 1733, 3) Mikkel, f. 1790, 4) Nils, f. 1790, 5) Anders, f. 1793. - Anders Larsen, f. 1795, g. m. Agnete Engebretsdtr. Råv'angen, f. 1803. Av barna kjennes en sønn, Martinus, f. 22/2 1837, 28/1 1866 g. m. Berte Mikkelsdtr. Lønbekken, f. 1832. Utv. U.S.A. 1866.
Erik Larsen, g. m. Mari Hansdtr. (skifte 15/3 1825). Barn: 1) Lars, f. 1803, 2) Ole, f. 1806, Skrepperud, 3) Katrine, f. 1811. 4) Berte, f. 1815. Berte Eriksdtr. g. m. Simen Monsen, n. Hestnes. Ved skifte etter Mari møter for barna morbror Anders Hansen Råvangen.
Lars Eriksen, f. 1803, g. m. Pernille Larsdtr., nedre Råvangen, f. 1807. Av barna kjennes: 1) Bernt, f. 23/2 1841.
Engebret O. Lund, f. 28/10 1869, d. 9/9 1919, 18/8 1906 g. m. Marie Thomson, f. 6/1 1886. Barn: 1) Ola, f. 1/3 1907, driftsbestyrer, 5/10 1940 g. m. Marie Fjeldseth, Gudbrandsdal. 2) Else, f. 29/6 1908, bestyrerinne fiskeforretning, Oslo. 3) Kristian Thomson, f. 20/5 1910, forpakter av gården. 4) Solveig, f. 21/2 1912, 18/8 1943 g. m. Arne Dokken, skredder, Oslo. 5) Eva, f. 22/2 1914, sykepleierske. 6) Arne Engebret, f. 28/1 1916, grosserer Oslo, 9/1 1943 g. m. Gerd Hansen. 7) Odd, f. 11/11 1917, gartner. 8) Botolf, f. 2/2 1919, eier av Skrepperud, 5/4 1943 g. m. Mildrid Bergsjøen. 9) Per, f. 2/5 1920, handelsreisende.
August Andersen Ljørdalsrud n., f. 1842 i Stange, g. m. Anne Eriksdtr., f. 1843 i Osen. Har en sønn, Anders, f. 1873 i Tangen.
Knut Mjåvatn, f. 1882 i Vegårdshei, 1903 g. m. Amalie Jonsrud, f. 1878, Vallset. Barn: 1) Helga, f. 1904, misjonær i Argentina. 2) Gjermund (1906-39). 3) Kristian, f. 1906, 1938 g. m. Emma Slåttsveen, f. 1899. De bor på småbruket Heimfjell (gnr. 179-36). Han er bestyrer av Norges Bidronningsavlsstasjon. 4) Arthur, f. 1909, skal overta gården. 5) Einar, f. 1911, kasserer på tollboden i Oslo. 6) Anna, f. 1913, elev på Kvinneklinikken i Bergen.
26/8 1736 begr. Inger Gulbrandsdtr. Løverdagsrud - 68 år.
9/12 1725 døpt Kari - foreldre Johannes Løverdagsrud og Ide Jensdtr.
Hans søndre Ljørdalsrud, g. m. Kristine Jonsdtr., f. 1841 i Feiring. Barn: 1) Marie, f. 1860. 2) Berte Olava, f. 1861 i Hurdal. 3) Algine Josefine, f. 1863 i Tangen. 4) Karoline Edia, f. 1867. 5) Hilda Martine, f. 1872. 6) Hans, f. 1874.
Gustav Kristiansen Nyfløt, f. 1890, 1914 g. m. Anne Støen, f. 1885. Han er ekstrakar ved jernbanen. Barn: 1) Helga, f. 1916, 1943 g. m. Erling Rasen, Vallset, f. 1918, lokomotivpusser, Hamar. Bor i Nyfløtt. En datter, Laila, f. 1944. 2) Olaf, f. 1918 - falt for sitt land på Dovre 1940. 3) Kristian, f. 1919, skogsarbeider. 4) Marie, f. 1920. 5) Gudveig, f. 1921, d. s. å. 5) Ole, f. 1922, skogsarbeider. 6) Godthardt (1924-25). 7) Gudveig, f. 1925. 8) Astrid, f. 1927.

Skrepperud
Gnr. 180, bnr. 1

 

Det er usikkert hva navnet kommer av. Skrepperud var rydningsplass. Ved tinget 10/8 1668 ble opplyst, at Sevald Skrepperud "av rå rot har optagen Skrepperud, så og selv bragt den til kongelig rettighed".
Sevald Iversen er oppsitter i 1650-årene, likeså i 1677. Han født o. 1610.
I 1661 er Rasmus Kristofersen Kjemstad eier, 1663 Bottolf Alm, 1665-75 hans enke Sidsel Pedersdtr., 1677 Halvor Væstad.
Ved matrikuleringen 1669 er Sevald oppsitter, skylden er ½ fjerd. tg., eier er Bottolfs enke på Alm. Det heter da: "Engen ringe, kan dog rødis og forbedres. Er og noget temmelig brådeland til samme plads".
1679 er enken på Alm fremdeles eier, 1688 Ole Jakobsen Ven.
20/7 1669 ble grensene for Skrepperud fastsatt. Knud Jensen (1650-9/3 1721) har vært eier en tid. Hans sønn, skredder Jens Knudsen, fremsetter på tinget 11/11 1729 odels- og pengemangelslysning på Skrepperud, og hans datter Anne Kristine Knudsdtr. protesterer 3/7 1734 mot skjøtet til Ole Østensen.
8/5 1717 er det skifte på Skrepperud etter Bård Bottolfsen (Alm), brutto 47, netto 25 rdr. Hans enke, Gjøa Helgesdtr., pantsetter gården 27/5 1718 for 100 rdr. til Ole Kjeldsen Lille Ree.
Ougden Thorsen Krogsrud er blitt eier og 15/11 1724 pantsetter han den til Arve Simensen Elton. Ved matrikuleringen 1723 har oppsitteren Arve Simensen plassen i pant.
Ved tinget 24/8 1728 stevner Arve Simensen Elton Hans Simensen nordre Hestnes angående grensen mellom n. Hestnes og Skrepperud.
Ved skjøte 30/11 1729 selger Berte Bottolfsdtr. (søster av Bård) sin rett til Arve Simensen Elton, og 2/3 1734, tgl. 20/3 1734 selger Arve til Ole Østensen, ø. Dælin. Anne Kristine Knudsdtr. protesterer som nevnt mot dette skjøte.
19/7 1738 stevner oberstinne Brockenhuus Ole Østensen til betaling av 200 rdr.
1744 er Ole Arvesen (Elton) eier, og 13/11 1744 får han avkall fra Ole Østensens enke, Mari Jonsdtr., Morten Halvorsen Lindstad (Ole Østensens halvbror) og fra Hans Josefsen Gillund (g. m. Oles søster Anne).

Ved tinget 22/7 1754 er det skifte datert 4/3 1754 etter Ole Arvesen Skrepperud for 2½ lispd. tg., takst 260 rdr. Kreditor Simen Hestnes fikk 1 75/130 lispd. ( 140 rdr.). Enken Berte Larsdtr. og sønn Arve Olsen hver 75/130 lispd. (60 rdr.).
Kristofer Nilsen Harstad (g. m. Bertes søster, Anne Larsdtr.) gir 18/3 1754 avkall til Berte Larsdtr., som samme dag skjøter gården til Margrete Ougdensdtr. (1708-87) for 260 rdr. 10/7 1754 selger Margrete igjen til Kristian Pedersen og kone Marte Madsdtr. 25/4 1787 er det skifte etter Marte, brutto 445 rdr., netto 108 rdr. Skrepperud taksert for 300 rdr. - 20/12 1794 selger Kristian Pedersen til sønn Ole Kristiansen og kone Anne Ingvaldsdtr. - 2½ lispd. tg., takst 600 rdr. Fra 1807 er Ole Kristiansen eier av søndre Hestnes.
Johannes Hansen er eier en tid, han selger til Jens Olsen (s. Rå), som 7/7 1817, tgl. 1818 selger til Gunder Kristofersen for 300 spd. 1818 er Peder Andreassen eier. Andreas Pedersen og Peder Andreassen pantsetter den i 1819 til Jon Rekstad, og ved auksjonsskjøte 1/11 1819 ble den solgt til Jon Rekstad for 400 spd. og ved skjøte 30/12 1840 ble den av Jon Rekstads bo solgt til Borger Larsen (Mostuvangen) for 1000 spd., og 1/3 1855 ble den ved tvangsauksjon for Borger Larsen solgt til Nils Pedersen Åsgård for 601 spd.
1866 er Nils Åsgård eier, i 1875 Even Borgersen, fra 1883 hans sønn, Nils Martin Evensen.
Ved skjøte 14/4 1908 ble den solgt til Botolf Lund (sønn av almenningsbestyrer Ole Engebretsen Lund) og ved skjøte 24/6 1942 til Botolfs brorsønn, Botolf Engebretsen Lund på Råvangen. - For 30 år siden ble det funnet gull i utmarken, men driften var ikke lønnsom.
17/7 1817 ble fra Skrepperud utskilt: Skrepperudhøiden eller Hestsveen, skyld 32 skill, Skrepperudhagen, skyld ¼ lispd. tg. og Hageløkken, skyld 1 daler 13 skill. - igjen på Skrepperud en skyld av 2 daler 22 skill.
Ved matrikuleringen 1838 fikk de skylden: Skrepperud (eier Borger Larsen), 2 daler 22 skill. Skrepperudhøiden (eier Ole Olsen, 1 ort 8 skill. Skrepperudhagen (eier Johannes Johannesen), 2 ort. Hageløkken (eier Jens Olsen), 1 daler 7 skill.
27/6 1856 holdtes odelstakst på Skrepperud, odelspretendent var Even Borgersen, eier Nils Åsgård. Det var da 35 mål aker og 20 mælinger eng foruten utmarken. Utsæden var 8 t. korn og 8 t. poteter og avling 48 t. korn, 64 t. poteter og 50 skpd. høy. Den hadde 2 hester, 10 kuer og 10 sauer. En plass, Lerhus, takst for gården 1290 spd. pluss 60 spd. for skogen.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 2 ½ 6 7/8 6 ½
Korn avlet 7 ½ 11 ¼ 36
I 1939 var det en avling av 250 sneser bygg, 250 sneser havre, 90 tønner poteter. I 1723 ble dessuten avlet 12 lass høy og litt lin. I 1866 25 skpd. høy og 60 t. poteter (satt 8).
I 1723 ble sådd: 1¼ t. bygg, 1¼ t. havre. Det heter da, at gården er tungbrukt og litt tørlendt. I 1875 ble sådd (i tønner): ¾ rug, 1 bygg, 4 blandkorn, ¾ erter, 8 t. poteter samt 20 skålpd. gressfrø og 1/50 mål rotfrukter.
Areal i 1866: 35 mål aker, 36 mål nat. eng, 216 mål skog, takst 779 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 1 1 2
Kuer 3+3 u. 10 6 8 4+4 u. 8
Svin - - - - 2 7
Sauer 9 - 8 16

Areal 1939: 50 da dyrket, 50 da eng, 250 da havn og skog. I de siste 25 år er dyrket 10 da. Det er 8 mål have anlagt av Botolf Lund i 1908, derav 1 mål jordbær, 2 mål kjøkkenhave, resten frukttrær og bærbusker.
I 1801 hadde den 1 husmann og 1 inderst. Foruten ovennevnte er fraskilt Tangløkken, Nordsveen, Dalseng Slåtsveen, Høistad m. fl., ialt omkring 20 småbruk.
I 1875 var det husmannsplassen Rønningen og Skrepperudbekken og plassen Tajesveen. Disse er nå solgt.
Ved tinget 26/6 1822 ble Lars Hansen Skrepperud-eie stevnet av Jess Ankers bo for å ha tatt noen jordstykker av Stange almenning. Lars ble dømt til å ta ned det oppsatte gjerde om jordstykket og nedlegge en bråte i skogen og betale til Stange fattigkasse 20 spd.
Det er låve, stall og fjøs i en bygning, bygd 1907-10, stabbur, drengestue, hønsehus og skåle. Det er 2 våningshus, det eldste bygd om i 1908 og tilbygd en vinkelbygning i 1931, det annet bygd 1920. Drengestuen flyttet 1920. Alle hus bygd av Botolf Lund. Han og hans hustru har drevet pensjonat på Skrepperud.
1/10 1802 er Ole Kristiansen eier, skyld 2½ lispd., takst 150 rdr. 1816 er Jens Olsen (Rå) eier, gårdens takst 300 spd. Han eide dessuten 25 spd. og betaler i sølvskatt 6 spd. 40½ skill. 1818/19 er Peder Andreassen eier (skjøte 14/4 1819), sammenligningstall 10. 1838 er Borger Larsen eier, skyld 2 daler 22 skill. 1886 er Nils Martin Evensen eier, skyld mk. 3,66. Skyld 1939: Mk. 2,55.

Litt om slektene.
For Bård Bottelsen (Alm) er det skifte på Skrepperud 3/5 1717, g. m. Gjøa Helgesdtr. Barnløse. Bård arves av sine søsken 1. Peder (død) , døtre a) Sidsel, g. m. Ouden Krogsrud, Ringsaker, b) Kari, g. m. Knud Jensen. 2) Berte Bottelsdtr., f. o. 1667 (for Berte møter Even Alm).
Ole Østensen (ø. Dælin), g. m. Mari Jonsdtr. Hosmestad. Har barna: 1) Kjeld, 1730-42, 2) Malene, dp. 3/6 1736. 3) Anne, dp. 12/7 1738.
Ole Arvesen, f. o. 1710, begr. 16/9 1752 (sønn av Arve Simensen Elton ø.), g. m. Berte Larsdtr. En sønn, Arve, dp. 23/1 1746. Berte Larsdtr. ble 13/6 1754 g. m. 2. Gudmund Olsen Vik.
Kristian Pedersen - eier 1754-94 - g. m. Marte Madsdtr., f. o. 1729, begr. 31/3 1787. Barn: 1) Anne, dp. 24/10 1756, g. m. Kristen Ingvaldsen Hestnes, datter Marte, dp. 5/6 1791. 2) Margrete, dp. 18/11 1759, g. m. Ole Johannesen, Kristiania. 3) Berte, (1764-81), 4) Ole, dp. 14/6 1772, eier fra 1794.
Ole Kristiansen, f. 1772, d. 16/3 1817, 3/4 1794 g. m. Anne Ingvaldsdtr. Hestnes (1754-1841). Barn: 1) Marte, dp. 23/11 1794, d. 1801. 2) Randi, dp. 20/8 1797. 3) Kristian, dp. 8/12 1799, g. m. Lisbeth Larsdtr. 4) Marte, dp. 20/3 1803, d. 3/12 1892, 20/7 1822 g. m. Borger Simensen Hestnes s. (1792-1869).
Gunder Kristofersen (Skjerden), g. m. Sidsel Larsdtr. Barn: 1) Magnhild, f. 11/9 1819.
Andreas Pedersen (1762-1822), g. m. Ingeborg Olsdtr. Barn: 1) Peder, f. 1790. 2) Gjertrud, f. 1793, g. m. Bente Jensen, 3) Ole, f. 1797. 4) Marte, f. 1807.
Peder Andreassen, f. 1790, g. m. Siri Mikkelsdtr. Barn: 1) Andrine, f. 6/10 1819, 2) Kjersti, f. 25/5 1823.
Borger Larsen (eier 1840-55), g. m. Barbo Eriksdtr. Barn: 1) Even, f. 17/12 1826, neste eier. 2) Berte, f. 1813, 31/7 1835 g. m. Ole Eriksen Råvangen, f. 1806 (sønnesønn av Lars Eriksen Rå s., f. 1737).
Ole Eriksen og Berte Borgersdtr. hadde barna: 1) Erik, f. 2/9 1835. 2) Bernt, f. 25/10 1838. 3) Anne Matea, f. 4/6 1842. 4) Kjersti, f. 7/10 1849. Ole Eriksen er i 1866 eier av Tangløkken.
Even Borgersen, f. 1826, d. 23/11 1905 i Strandli. 2/9 1852 g. m. Agnete Borgersdtr. Hestnes, f. 1829, d. 24/3 1900. Barn: 1) Bernt, f. 19/10 1852. 2) Nils Martin, f. 23/11 1854, neste eier. 3) Bertel, f. 30/1 1859. 4) Berte Maria, f. 20/2 1861. 5) Syverine, f. 4/12 1864. 6) Martinus, f. 5/4 1869. 7) Emma, f. 12/2 1863. 8) Oline, f. 4/4 1867. 30/1 1904 g. m. Bråten, N. Odal, f. 1866. 9) Anne. 10) Mina, begge f. 7/12 1872 og døde 1873. Bernt og Bertel eide Baneminde til 1886, senere Emma. - Nils Martin Evensen, f. 1854, d. 28/10 1910, 30/12 1897 g. m. Marte Larsdtr. Bæverstad, Skrepperudhøgda f. 6/3 1853. Barnløse.
Botolf Olsen Lund, f. 2/12 1875, d. 30/3 1941, 1907 g. m. Hanna Iversen, f. 9/8 1872 (datter av Hans Iversen, Nes, Romerike, (1830-1917) og Andrea Eriksen (1830-1911). Barnløse, men 2 pleiebarn: 1) Botolf Engebretsen Lund, f. 12/2 1919 - eier fra 1942. 1943 g. m. Mildrid Bergsjø, f. 19/5 1920. (Pleiedatter av Søren og Marie Brustad, Bergsjøen). 2) Åse Boye Lund, f. 1909, g. m. Jul Nordnes, eier av nedre Råvangen.
Skrepperudhøgda
Gnr. 180, bnr. 2
ble utskilt fra Skrepperud 17/7 1817 (Hestsveen) med skyld 32 skill. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Olsen eier, skyld 1 ort 8 skill. I 1866 har den et areal av 10 mål aker, 9 mål nat. eng og 26 mål skog. Kjeld Olsen er da eier. I 1886 er Kjeld Olsen fremdeles eier. Skyld 66 øre.
Fra 1900 er Anders Eriksen Bergsjø eier. Fra 1918 hans svigersønn, Anton Johansen (d. 1926). Hans enke, Anne Andersdtr. bruker den fremdeles.
Arealet i 1939 er: 13 da dyrket, 20 da eng og 20 da havn og den før 3 kuer. Våningshuset er gammelt, fjøs, låve og stall bygd 1924. 2 tomter, "Knausen" og "Sommerro", frasolgt. Av gamle ting på gården finnes: 1) Brochmanns huspostill av 1771. De forskjellige eiere av boken notert. 2) Kiste med årstall 1779. 3) Skjøte fra 1828.
Ole Olsen, g. m. Ingeborg Kjeldsdtr. Barn: 1) Kjeld, eier i 1866. 2) Even, f. 23/10 1843. 3) Ole, f. 1841, utvandret 1870. 4) Anne Matea, f. 1847.
Kjeld Olsen, d. 1882, g. m. Alis Olsdtr. Barn: 1) Syverine, f. 17/9 1858. 2) Inge Maria, f. 28/11 1860. 3) Oline, f. 29/10 1867.
Anders Eriksen Bergsjø kjøpte det i 1900 av enken Alis Olsdtr. Hans datter Anne Andersdtr. er g. m. Anton Johansen, d. 1926.
Hagaløkken
Gnr. 180, bnr. 3
Hagaløkken ble utskilt fra Skrepperud 17/7 1817 med skyld 116/190 lispd. I 1838 er Jens Olsen eier, den fikk da ny skyld 1 dlr. 7 skill. I 1866 er Ole Jensen eier. Arealet er da 30 mål dyrket, 62 mål nat. eng og 64 mål skog - takst 781 spd.
I 1874 kjøpte Gulbrand Bredesen Rolstad (f. 1813) og hustru Karen Toffelsdtr. (f. 1814) gården, og i 1888 solgte Gulbrand til Engebret Bæverstad, som i 1907 solgte til Elling Lium.
Ole Helgesen Furuseth eide den en tid, da han står som eier i 1886.
Fra 1937 er Ellings sønner, Even og Ole Lium eiere.
Arealet i 1939 er: 40 da dyrket, 10 da eng og 110 da skog og den før 1 hest, 8 kuer og 11 sauer.
Hovedbygningen er påbygd av Bredesen i 1883, stabburet bygd i 1905, låve, fjøs og stall i en bygning, svinehus, redskapshus og skåle. Husmannsplassen Engebakken solgt i 1910 til Elida Pederen. Skyld i 1939 mk. 3,43.
Elling Evensen Lium, f. 1865 i Romedal, 1893 g. m. Nora Emilie Olsen, Sandviken, f. 1869 i Feiring, d. 1912. Barn: 1) Marthe, f. 1894, 1916 g. m. gbr. Oskar Støen, d. 1919. 2) Even (1896-1905). 3) Thelma, f. 1898, g. m. Christiansen, bopel Kjøbenhavn. 4) Marie, f. 1900, g. m. Schiffeld, Oslo. 5) Olaug, f. 1902, g. m. Andersen, Gjelleråsen. 6) Emma, f. 1904, g. m. Torsberg, Sverige. 7) Jenny, f. 1906, bopel Oslo. 8) Even Lium, f. 23/8 1909, 1939 g. m. Ingrid Lien, f. 1916. En sønn, Per, f. 1941. 9) Ole, f. 25/1 1912.
Skrepperudhagen
Gnr. 180, bnr. 5
ble utskilt fra Skrepperud 17/7 1817 med skyld ¼ lispd. tg. I 1838 er Johannes Johannesen eier, skyld 2 ort.
I 1866 er arealet 12 mål aker, 11 mål nat. eng og 19 mål Skog (eier Johannes Johannesen). I 1886 er Jens Dieseth eier, skyld 78 øre. I 1875 er plassen nedbrent, eier Karinus Engen.
Jens Dieseths enke ga det til Olava Engebretsen Tingstad, som i 1916 solgte det til Gustav Nilsen.
Johannes Johannesen (f. o. 1785, d. 3/6 1870), var g. m. Marte Simensdtr. Nøkleby ø., f. 1755.
Areal i 1939: 30 da dyrket, 25 da havn.

Våningshus bygd 1919 på den gamle tomt. Fjøs 1909, låve og stall bygd til fjøset i 1916. Skåle og vognskjul.
Slåttsveen
Gnr. 180, bnr. 11
Johan Pedersen overtok Slåttsveen som husmannsbruk i 1880. Da Botolf Lund kjøpte Skrepperud i 1907, solgte han Slåttsveen til Johan Pedersen, som i 1911 solgte til svigersønn Johan Bergsjøen, som i 1936 solgte til sønn Aksel Johansen Slåttsveen. Areal 10 da. Den før hest og 2 kuer.
Våningshus bygd 1880, påbygd av Johan Bergsjøen. Fjøs og låve i en bygning.
Høistad
Gnr. 180, bnr. 13, 15
Per Johansen kjøpte i 1911 5 da jord av Botolf Lund og bygde samme år. I 1920 bygde han om til pensjonat, som han siden har drevet.
2 våningshus, fjøs og låve i et hus.
Hestnes nordre
Gnr. 181, bnr. 1
Navnet opprinnelig Hestanes. 1623 Hestenes. Ifølge sagnet skal en hest ha kommet svømmende til odden ved Hestnes fra den annen side av Mjøsa. Allerede i 1600-årene var det to gårder, nordre og søndre. De var ødegårder.
På nordre Hestnes er Mogens oppsitter i 1628, Henrik i 1645. Ved folketellingen 1664 er Henrik Arnesen (f. o. 1574) oppsitter. Hans eldste sønn, Arne Henriksen (f. o. 1630) ble like etter 1664 gift med Erik Amundsens enke på nordre Huseby og overtok bruken der.
Ved matrikuleringen 1669 tilhører denne gård Kongen og er priviligert under Viks verk. Det heter da: "Engen er god og frugtbar samt vidt begreben, dog med skog gjengrodd, kan ved rødning forbedres."
Den skatter da av en bekkekvern ½ ort.
I jordeboken 1688 er Fyrsten av Curland eier og oppsitter er Henrik, som er postbonde. 1697 Jens.
Hestnesgårdene er kommet under Bjelkegodset på Saxlund som ble overtatt av fogden Hammer og av hans enke solgt til Reinholt Ziegler i 1708, og denne solgte ved skjøte 21/9 1711 nordre Hestnes (½ skpd. tg.) til Ole Jensen for 225 rdr.
22/9 1711 pantsetter han gården til Jens Stor-Ree og overdrar ham seteren Vang, som Stor-Rees eiere har brukt "av alders tid" og ved brev stadfestet 1620, samt en kalvehage - for 220 rdr.
Ole Jensen (1666-9/4 1732) pantsetter gården 17/4 1717 til Johannes Skråstad av Vang.
18/9 1723 søker Ole Olsen Stor-Ree-vangen om skyldsetning av StorRee-vangen. Rentekammeret svarte at det er kammeret uvedkommende. 9/10 1723 forklarer Amtet, at plassen ligger på Hestnes' grunn, er ryddet etter tillatelse av Ole Jensen Hestnes av 17/2 1717 mot årlig avgift 4 rdr. "Hestnes' nuværende eier, Hans Simensen, har tatt endel av gården og ryddet og skylden er forhøiet med 5 lispd."
Ole Olsen er blitt eier av nordre Hestnes og ved skjøte 11/11 1720 selger han til Hans Simensen, Jønsberg, Romedal (1690-11/12 1734).
Ved tinget 20/6 1725 stevner Ole Olsen Storevangen til underkjennelse en dom mellom citanten og Hans Simensen Hestnes angående plassen Storevangen. Dommen går ut på at Ole Olsen skal beholde plassen på livstid. Ved matrikuleringen 1723 er Hans Simensen eier. Det er da 3 husmenn på gården.
Ved tinget 24/8 1728 stevner Arve Simensen Elton Hans Simensen angående grensene mellom n. Hestnes og Skrepperud.
Etter Hans Simensens død i 1734 overtar hans sønn, Simen Hansen. 23/7 1750 er det odelslysning datert 18/7 1740 fra Gjertrud Olsdtr. Vitberg på n. Hestnes.
Simen Hansen druknet i 1755. Det er skifte etter ham 8/8, tgl. 14/11 1755 for 10 lispd. tg., takst 310 rdr., utlagt til kreditor myndlingen Siver Olsen Vik.

Simen Hansens enke, Anne Nilsdtr., ble gift igjen med Mogens Mogensen (1727-29/7 1802). 24/10 1764 skifte etter Anne Nilsdtr. for 310 rdr. 26/3 1765 har Mogens Mogensen innløst endel i gården og får avkald fra sine stedbarn Hans Simensen og Randi Simensdtr. Samtidig pantsetter han gården til Lars Olsen Torgård.
Ved tinget 12/7 1768 opplyste Mogens Mogensen at gården var nedbrent. Mogens Mogensen og Anne Nilsdtr.s sønn, Simen Monsen (1758-30/4 1811), overtar ved skjøte 18/9 1784, tgl. 1786.
5/5 1790 er det skifte etter Mogens Mogensens 2. kone, Mari Kristensdtr. (Ekeberg). Barnløse.
1800 selger Simen Monsen til Lars Mortensen (f. 1777).
Ved skjøte 4/4 1807 kjøpte Simen Svendsen Dillerud (g. m. Anniken Hansdtr.) n. Hestnes. Det er skifte etter Simen Svendsen 20/9 1809.
8/6 1811 anlegger Simen Monsens sønn, Nils Simensen, odelssak mot enken Anniken Hansdtr., og hun ble dømt til fra faredag 1812 å ryddiggjøre n. Hestnes.
Ved skjøte 19/3 1812 selger Nils Simensen til sin eldste bror, Mons Simensen for 3500 rdr. d. c. 8/9 1813 gir Mons Simensen føderåd til sine svigerforeldre, Ole Larsen Gubberud og kone. Ole Larsen døde her 12/2 1835- 78½ år.
1818/19 får Lønbekken (Dyre Simensen) og Storrevangen sammenligningstallene henholdsvis 3 og 1. Disse er kjøpt fra n. Hestnes og har ikke tidligere vært skyldsatte. Ved takst 7/10 1825 fikk Storrevangen en skyld av 1½ skinn og Lønbekken 2¾ skinn.
22/4 1834 gir Mons Simensen husmannseddel til Ole Simensen på plassen Hestnesstøen.
17/7 1837 ble frasolgt n. Hestnesstøen (skyld 57 skill.) og Stensby (37 skill.). 2/8 1858 utskilt Høisveen (13 skill.). 4/5 1859 nordre Storsveen (16 skill.), Petersveen (20 skill.), likeså nordre øvre Hestnes (1 daler 42 skill.) og nordre nedre Hestnes (2 daler 25 skill.).
Ved skjøte 6/8 1846 selger Mons Simensen til sønn Simen Monsen for 1000 spd. og føderåd til foreldrene. 2/9 1851 selger Simen Monsen halvdelen til Kristian Olsen Torve for 1000 spd.
14/4 1852 selger Simen Monsen og Kristian Olsen til Ole Bernhard Ottestad plassene Høgsveen og Evenstad for 300 spd.
Ved skjøte 6/5 1859 selger Simen Monsen til Halvor Andersen Kjelsrud nordre øvre Hestnes (1 dlr. 42 skill.) for 1100 spd. Selgeren beholder selv nordre nedre Hestnes. I Simen Monsens brukstid var han blitt skyldig Halvor Andersen 420 daler. Da Simen ikke betalte renter og avdrag i rett tid, skal Halvor ha tatt med seg slakter og tatt ut og slaktet de dyr han selv bestemte.

Midtsveen ble utskilt fra n. Hestnes med skyld 20 skill. og 6/5 1859 av Simen Monsen solgt til Jens Olsen Husebyhaugen for 350 spd.
I 1866 er Erik Gulbrandsen eier av Hestnes nordre øvre med 29 mål aker, 41 mål nat. eng og 116 mål skog, takst 937 spd. Johannes Foss av nedre (skjøte 25/6 1864 fra Simen Monsen) med 35 mål aker, 40 mål nat. eng og 184 mål skog, takst 761 spd.
Fra 1874 er Even Olsen eier av hele Hestnes nordre med Nygård, i 1886 hører også Storsveen til nordre Hestnes. Fra 1909 er hans sønn, Einar Evensen, eier. Fra 1938 dennes sønn, Even Einarsen Hestnes.
I 1645 hadde Henrik Arnesen to kvinnfolk til hjelp. I 1777 var det to husmenn.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 3,6 9 ½ 6 ½
Korn avlet 12 ½ 14 35
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og endel lin, i 1866 25 skpd. høy og 56 t. poteter (satt 8).
I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre, 1½ t. blandkorn.
I 1875: 1 t. rug, 1½ t. bygg, 3 t. blandkorn, 1 t. erter, 14 tønner poteter og hadde 1/5 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 2 2 2 1+1 u. 2
Kuer 7+6 u. 9 8 13 8+3 u. 9+2 u.
Svin 2 - - - - 10
Sauer 6 - 6 16 7 5
Gjeter - 4
Areal 1939: 75 da dyrket, 15 da udyrket, 150 da skog og 40 da annen utmark. 37 mål er dyrket i de siste 50 år.
Hovedbygning, låve, stall og svinhus bygd før 1850, men bygd om i 1911. Fjøs bygd 1876, bygd om 1911, 2 stabbur, det ene gammelt, det annet bygd 1900. Smie og hønsehus. Bryggerhus bygd 1879, det ble i 1906 bygd om til føderådsbygning.
Husene sto før øverst i jordet, men ble flyttet mellom 1864 og 1874 som de var, gamle og dårlige. Tomten etter dem sees enda, og der heter det "Gammelstugarn".
1/10 1802 er Lars Mortensen eier. Skyld ½ skpd. tg. Takst 600 rdr, Lars opplyser at gården med odelspenger koster ham 1300 rdr. og at han svarer føderåd til 3 personer. 1816 er Mons Simensen eier, Gårdens takst 1400 spd., gjeld 150 spd. Han betaler i sølvskatt 24 spd. 45 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstall 12.
Ved matrikuleringen 1838 fikk n. Hestnes skyld 3 dlr. 4 ort 20 skill. Hestnesstøen (Johan Olsen) 2 ort 9 skill. Stensby (Ole Simensen) l ort 13 skill. Lønbekken (Mikkel Rasmussen) 1 daler 2 ort 14 skill. Storrevangen (Johannes Wærnsen) 2 ort.
Ved matrikuleringen 1886 er Even Olsen eier av nordre Hestnes med Storsveen nordre og Nygård med skyld mk. 9,95, gnr. 181-2 Støen (Henrik Hansen) fikk skyld mk. 0,96. Gnr. 181-4 Høgsveen med Evenstad (Johannes Foss) skyld mk. 0,59. Gnr. 181-5, Midtsveen (Kristofer Kjeldsen) skyld mk. 0,81. Gnr. 181-6, Lønbekken (Syverin Håkonsen), skyld mk. 1,76. Gnr. 181-7 Storrevangen (Kristofer Jensen), skyld mk. 0,99. Skyld 1939 mk. 7,48 for nordre Hestnes.
Fraskilt siden 1886 er følgende småbruk: Norderhaug, Hagen, Storsveen, Nersveen, Fagerheim, Skogly, Breidablikk, Øverli, Sandvold. Gamle ting på gården: Et skap fra 1764, en kiste 1754, en kiste 1770, spiseskjeer 1775.
Ved graving i en gammel hustomt i 1936 ble funnet en stridsøks og en brynesten.
Kort slektstavle.
Henrik Arnesen, f. o. 1574 hadde i 1664 2 sønner: 1) Arne, 33 år og 2) Jens, 32 år. Arne ble som nevnt gift med enken på n. Huseby (Barbro) og overtok bruken av Huseby.
Jens er muligens den som er nevnt som oppsitter i 1697, og dennes sønner er antagelig: 1) Ole Jensen (1666-9/4 1732), eier fra 1711. 2) Henrik Jensen, begr. 26/2 1741- 72 år.
Hans Simensen, Jønsberg, Romedal (1690-11/12 1734), g. m. Siri Engebretsdtr. (1682-31/3 1755). Barn: 1) Simen, d. 1755, g. m. 1. Randi Gulbrandsdtr., begr. 24/10 1741- 24 år, datter Åse (1739-48). 2) Jakob, dp. 6/1 1722. - Ved skifte etter Hans 11/1 1735 møter for barna farbror Peder Simensen Jønsberg. 1 sølvbeger mrk. H.S.S.-S.E.D. 1720.
Simen Hansen, g. m. 2, 11/10 1742, Anne Nilsdtr. Morstue, dp. 20/5 1720, begr. 8/4 1764. Barn: 1) Randi, dp. 10/5 1744, 16/6 1778 g. m. 1. Svend Eriksen Dillerud (1738-79). 12/7 1780 g. m. 2. Mikkel Eriksen Vardeberg, f.1746. 2) Hans (1751-52). 3) Hans, dp. 1753. 4) Simen, dp. 4/5 1755, d. s. å. (Her er anført: Faren druknede.)
Anne Nilsdtr., g. m. 2. Mogens Mogensen (Arstad), f. 1727, begr. 29/7 1802. Barn: 1) Simen, dp. 1/1 1758, eier fra 1784. 2) Lisbet, dp. 10/8 1760. 3) Dorte, dp. 29/1 1764. - Mogens Mogensen g. m. 2. 26/11 1765, Mari Kristensdtr. Barnløse. (Datter av Kristen Olsen og Randi Olsdtr. Ekeberg).

Lars Mortensen Svenskerud, f. 1778 (eier 1800-07), var ugift i 1801. Hans mor var Anne Tjøstelsdtr. Skjerden v., f. 1750, hans morbror urmaker Christofer Tjøstelsen, f. 1744 og hans søsken var Marte, f. 1780, Margrethe, f. 1786 og Berte, f. 1790.
Simen Mogensen, dp. 1758, begr. 30/4 1811, 30/10 1783 g. m. Margrethe Olsdtr. Gillund, dp. 2/12 1759 (datter av Ole Engebretsen Gillund n.). Barn: 1) Mogens, dp. 24/10 1784, eier fra 1812. 2) Ole, dp. 6/8 1786 (Stensby). 3) Nils, dp. 1/3 1789- tar gården på odel i 1811. 4) Anne, dp. 31/7 1791. 5) Simen, dp. 10/4 1796. 6) Kirsti, dp. 21/10 1798, 28/3 1828 g. m. Johannes Kristiansen Holtet, f. 1802.
Simen Svendsen (Dillerud), skifte 20/6 1809, g. m. Anniken Hansdtr. Brenne, d. 28/12 1839- 78 år. Barn: 1) Borger, dp. 1/1 1796- se Hestnes s. og Brenne. 2) Svend, dp. 19/4 1799, d. 12/9 1870, gbr. Alm. 3) Randi, dp. 28/4 1805 på Skrepperud, g. m. Erik Larsen, Kristiania, skilt. 4) Kari, dp. 17/1 2 1807 fikk Kroksveen nedre, g. m. Hans Olsen. 5) Hans, d. før 1849, sønn Ole Hansen, f. 7/10 1832.
Mons Simensen, dp. 24/10 1784, 18/12 1812 g. m. Sidsel Olsdtr. Gubberud, f. 1792, d. 30/4 1847 (datter av Ole Larsen Gubberud). Barn: 1) Margrete, f. 27/10 1813, 11/11 1835 g. m. Johan Olsen Hestnesstøen, f. 1810. 2) Simen, f. 6/8 1816, 1/8 1839 g. m. Berte Eriksdtr. Råvangen, f. 1814. 3) Ole, f. 11/1 1819. 4) Eli, f. 1/12 1821, g. m. møller Tåle Hornkvern, Romedal. Tåle og Eli hadde en sønn g. m. datter aven møller på Vik, de bodde på Brennbakken og disse hadde bl. a. sønnen Torbjørn Tålesen, Hamar. 5) Mons, f. 22/10 1824. 6) Anne, f. 14/11 1829. 7) Lars, f. 12/1 1833. 8) Maren, f. 1838. Verge for barna Anders Larsen Råvangen.
Simen Monsen, f. 1816 og Berte Eriksdtr. Råvangen, f. 1815 hadde barna: 1) Martinus, f. 4/9 1839. 2) Eline, f. 14/11 1841. 3) Maria, f. 12/11 1846. 4) Syverine, f. 19/5 1849. 5) Syverin, f. 11/1 1852. 6) Bernt, f. 4/2 1855. 7) Ole, f. 22/2 1858.
Johan Olsen, f. 1810 og Margrete Monsdtr. Hestnes hadde barna: 1) Lina, g. m. Hans Ulvin, 3 barn. Utvandret U.S.A. 2) Martinus, f. 3/7 1840, d. 25/4 1932, 1892 g. m. Berte Nilsdtr. Espa. Barn: a) Jørgen Norheim, f. 12/10 1876, lokomotivfører, g. m. Anne Aune, Trøndelag. b) Oskar Norheim, f. 27/6 1881, lokomotivfører, g. m. Torbjørg Ivarsdtr. Seim, Voss. c) Borghild, f. 3/1 1884, g. m. småbruker Anton Nilsen, Elverum. 3) Severin Johansen, skomaker, Oslo, gift, 4 barn. Utvandret U.S.A. 4) Ole Johansen, snekker, g. m. Ingeborg Kristiansen, bopel Furuberget, Furnes. 5) Johan Johansen, skredder, Oslo. Utvandret U.S.A.
Even Olsen Hestnes, f. 1834, d. 1933 (sønn av Ole Kristiansen Snekkersveen (Frisvold) og Oliv Engebretsdtr. Alm (1799-19/7 1833). 1868 g. m. Eline Kristiansdtr Ekeberg, f. 1844, d. 1913. Barn: 1) Elen Oline, f. 17/1 1869. 2) Ingeborg Olga, f. 6/3 1875, lærerinne Stenby skole til 1935. 3) Karen Julie, f. 31/7 1877. 4) Einar, f. 10/4 1880, eier fra 1909. 5) Kristian Olaf, f. 26/10 1882, kjøpmann Arnesveen, 1/4 1910 g. m. Signe Marie Lund, f. 8/11 1881 på Herkestad.
Einar Evensen Hestnes, f. 10/4 1880, 7/1 1908 g. m. Marie Olsdtr. Hestnesstøen, f. 10/9 1882, d. 1/5 1913. Barn: 1) Even, f. 1/6 1908, eier fra 1938. 2) Maren, f. 18/12 1909, 1938 g. m. gbr. Olav Dahle, f. 19/8 1908, Heen, Isfjorden, Romsdal. 3) Eline, f. 25/12 1914, 1938 g. m. Sigfrid Vold, Stenberg, Ottestad, f. 15/2 1915, revisor Kjøpmannsforeningen.
Even Einarsen Hestnes, f. 1/6 1908, 1931 g. m. Agnes Romsås, Kjelsrud, f. 21/7 1907. Barn: 1) Anne Marie, f. 17/1 1933. 2) Eva Karin, f. 19/6 1935. 3) Bjørg, f. 22/4 1937. 4) Einar, f. 28/1 1940.
Lønbekken
Gnr. 181, bnr. 6
Lønbekken er utskilt fra n. Hestnes og er ikke skyldsatt før 1818, da det i sammenligningsprotokollen fikk tallet 3 - eier var da Dyre Simensen. Ved takst 7/10 1825 fikk den en skyld av 2¾ skinn. 22/4 1829 solgte Dyre Simensen til Mikkel Rasmussen Vie, dp. 29/11 1795, d. 11/10 1842 - sønn av Rasmus Sørensen Todderud og Berte Nilsdtr. Ottestad.
Ved matrikuleringen 1838 fikk Lønbekken en skyld av 1 daler 2 ort 14 skilling.
10/8 1844 holdtes takst på Lønbekken rekvirert av enken etter Mikkel Rasmussen, Eli Kjelsdtr. - skyld 1 daler 23 skilling. Det var da 16 mål aker- utsæd 3½ t. korn, avl 17 t., og 8 mælinger eng, avl 20 skp. høy. Hadde 1 hest, 5 kuer og 6 sauer. Takst 540 spd.
Eli Kjelsdtr. gifter seg igjen med Hågen Evensen. I 1866 er Hågen Evensen eier. Arealet er da 18 mål aker, 17 mål nat. eng, 5 mål havn og 34 mål skog, takst 375 spd. 22/5 1868 er det skifte etter Eli Kjelsdtr. Sønn av 2. ekteskap, Syver Hågensen, er da militær på Gardermoen. I 1. ekteskap var det barna: 1) Nils Mikkelsen, f. 1828 i Ottestad, 25/3 1870 g. m. Mari Nilsdtr. Kjeverud, f. 27/6 1834. Av barna kjennes Berte, f. 1894. Nils Mikkelsen kjøper ved auksjon 4/4 1870 Hestnesstøen s. for 296 spd. 2) Berte, f. 1832, ved skiftet i Amerika, 28/1 1866 g. m. Martinus Andersen Råvangen øvre, f. 22/2 1837. 3) Marie, g. m. Nils Jonsen Hestnes-eie. 4) Kristine, f. 29/6 1841, g. m. Martinus Sørberget, Stange. Hågen Lønbekken ble gift igjen med Marie Thoresen Frangstøen, f. 26/4 1826.
I 1886 er Syverin Håkensen, f. 9/5 1845 eier og gården får da ny skyld 1 mk. 76 øre. I 1918 solgte Syverin Håkensen til Ole Bråten og fra 1934 er hans sønn, Jens Bråten, eier.

Arealet i 1939 er 30 da dyrket, 40 da havn og skog, skyld mk. 1,54. Har 1 hest, 4 + 2 u. kuer, 2 svin, 1 sau og avler 28 sneser rug, 50 sneser bygg, 200 sneser havre og 80 t. poteter.
Det er 2 våningshus, låve, fjøs og stadd i ett hus, skåle, smie og kjellerbu. Stuebygningen bygd 1918.
For o. 80 år siden ble den gamle stuebygning flyttet, den sto tidligere lenger syd. Fjøset ble bygd 1905 av staten - etter katarralfeber. Låven og stallen ble bygd 1926. Av gamle ting finnes en stol med årstall 1720.
Ole Bråten, f. 1873, 1898 g. m. Marie fra Odal, f. 1873. Barn: 1) Alf, f. 1906, skogsarbeider Espa, g. m. Alma Pedersen. 2) Ola, f. 1910, sjåfør i Ottestad, g. m. Ingrid Kristoffersen, Ottestad. 3) Bjarne, f. 1914, veiarbeider Espa, g. m. Syverine Martinsen, Morskogen. 4) Harald, f. 1920. 5) Jens, f. 1907, eier av Lønbekken fra 1934, 1938 g. m. Olaug Olsdtr. Hestnes s, f. 18/1 1910, og disse har barna: a) Jorun, f. 1939, b) Ole, f. 1941, c) Per, f. 1943.
Ole Bråten var veivokter og ble drept aven granat i april 1940 da han var på vei for å sprenge Kleverudbrua.
Hestnes søndre
Gnr. 182, bnr. 1
Navnet opprinnelig Hestanes. Den var ødegård. Søndre Hestnes var i første halvdel av 1600-årene bondegods og oppsittere var 1621-33 Tore, 1634-35 Oluf, 1636-61 Anders.
Ved folketellingen 1664 var Ole Andersen (f. o. 1626) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Mads Gramb eier av søndre Hestnes, skyld ½ skpd. tg. Det heter da: "Engene er gode og vidt begreben, dog med skog forgrodd som ved rødning kan forbedres. En hommelhage". Skatter da av en bekkekvern 12 skill.
Ved skjøte 2/4 1669 selger Guro Olsdtr. og Halvor Tronsen på egne og to søstre, Ingeborg og Birgitte Trondsdatteres vegne samt Liv Olsdtr. på Frang deres odel og eie i Hestnes til Morten Andersen Almb.
1688 er Otte Bjelke på Saxlund eier, oppsitter Tore. Bjelkegodset ble overtatt av fogden Hammer, hans enke selger det i 1708 til Reinholt Ziegler,

som ved skjøte 21/9 1711 selger søndre Hestnes (½ skpd. tg.) til Tore Sevaldsen (1625-1722).
Ved skjøte 6/11 1714 selger Tore Sevaldsen endel til svigersønn Ole Nilsen (1684-1728), og 18/7 1718 overdrar sønnen, Ole Toresen, sin del til Halvor Halvorsen som brukelig pant i 18 år, og ved skjøte 16/12 1722 selger Ole Toresen til Halvor Halvorsen.
Ved matrikuleringen 1723 er Halvor Halvorsen eneeier (f. o. 1690, begr. 7/3 1751). Det er da 3 husmenn til gården. Ved tinget 23/8 1728 stevnes Halvor Halvorsen av Nils Olsen Teppen til fravikelse av Hestnes. Dom: Halvor skal fravike mot 225 rdr. Men Halvor blir sittende på gården.
26/6 1741 selger Lars Lobes (g. m. Reinholt Zieglers enke) sin rett i gården til Halvor Halvorsen. Ved tinget 4/4 1743 ble Halvor dømt til å betale sogneprest Boesen 460 rdr.
30/6 1745 selger Halvor Halvorsen til Kristen Ougdensen Bye (1693-1778), og 26/1 1754 selger Kristen Josefsen til Kristen Ougdensen for 800 rdr.
20/7 1757 selger Kristen Ougdensen til svigersønn Ole Pedersen som 14/4 1763 pantsetter til sin bror Ingvald Pedersen Opsahl (1727-70), som overtar gården og 27/3 1765 pantsetter den til Mogens Mogensen n. Hestnes. Det er skifte etter Ingvald Pedersen 12/7 1771 for 500 rdr. Hans enke, Rønnaug Kristensdtr. blir g. m. 2. Jens Eriksen Råe (1743-27/3 1827).
I 1807 overdras gården til Ingvalds svigersønn, Ole Kristiansen (Skrepperud). I 1817 er det skifte etter Ole Kristiansen, brutto 2449, netto 1372 spd., i Hestnes 10 lispd. tg. 1/10 1802 er Jens Eriksen eier. Skyld ½ skpd. tg. Takst 600 rdr. 1816 er Ole Kristiansen eier, gårdens takst 2000 spd., hans gjeld 775 spd. og han betaler i sølv 23 spd. 106½ skilling. 1818/19 er Lars Kristiansen og Johannes Hansen eiere. Den fikk sammenligningstallet 13.
Ole Andersen Nordvie og Ole Henriksen Hosmestad er blitt eiere, og ved skjøte 27/12 1821 selger disse til Nils Hansen og Johannes Hansen for 1600 spd. og føderåd til Ole Kristiansens enke Anne Ingvaldsdtr.
Tor Nilsen har overtatt halvdelen og 29/11 1824 selger han 5 lispd. til Kristian Olsen for 500 spd., idet selgeren har forbeholdt seg Sandbekksveen, Sørlien og halvdelen av nedre Kroksveen.
Ved skjøte august 1829 selger Kristian Olsen og Nils Hansens enke halvdelen i s. Hestnes til Borger Simensen n. Hestnes (1796-1869) for 600 spd. (g. m. Kristian Olsens søster Marte), 6/4 1837 føderåd fra Borger til moren Anniken Handtr.
Ved avtagsforretning 7/10 1825 ble fra s. Hestnes utskilt: Sørlien, ¼ skinn, Sandbekksveen ½ skinn, Rønningen ¾ skinn, Langset ½ skinn, Nedre Kroksveen 1½ skinn og øvre Kroksveen 1½ skin.

Kjeld Andersen har 20/12 1816 fått skjøte av Ole Kristiansen på 3 "jordflekker": Kroksveen, Spellmannsmoen og Sandbakken for 600 spd.
Ved matrikuleringen 1838 fikk s. Hestnes (Borger Simensen) en skyld av 3 daler 2 ort 14 skill. Sørlien (Ole Olsen) 13 skill. (g. m. Margrete Olsdtr.). Sandbekksveen (Anders Hansen) 1 ort 2 skill. Rønningen (Ole Olsen) 1 ort 15 skill. Kjeldsveen (Froder Olsen), 13 skill. Langset (Mikkel Olsen) 1 ort 2 skill. Kroksveen (Borger Hestnes) 3 ort 6 skill. Kroksveen (Anders Hansen) 3 ort.
20/4 1842 ble sluttet forlik, hvorved Borger Simensen forplikter seg til å levere 15 lass slinved årlig til Jens Jensen Lillehagen og like mye til Thomas Thoresen og kone for levetiden.
19/12 1856 ble sluttet forpaktningskontrakt, hvori Borger Simensen overdrar til Mikkel Thorsen Tokstad gårdens fehage til uthogst i 15 år for 500 spd.
Ved skjøte 6/9 1859 selger Borger Simensen til sønn Simen Borgersen for 1600 spd. 20/10 1869 er det skifte etter Borger Simensen. Boet ga 58 %. Ved auksjon 4/4 1870 ble gjort bud på s. Hestnesstøen av Nils Mikkelsen Lønbekken på 296 spd. og på Nilsberg av Simen Borgersen Hestnes på 171 spd. I 1875 er Simen Borgersen fremdeles eier av s. Hestnes.
Fra 1882 er Ole Johansen eier.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Hestnes s. gnr. 182-1, skyld mk. 6,02, gnr. 182-2, Sørlien m/Rønningen (Herman Nilsen) skyld mk. 1,08. Gnr. 182-3 Kroksveen m/Sandbeksveen, Kjelsrud, skyld mk. 2,56. Gnr. 182-4, Lilleeng (Dyre Kristofersen Skaven) skyld mk. 1,51. Gnr. 182-5, Kjelsveen (Even Dorr-eie), skyld mk. 0,48. Gnr. 182-6, Langset (Martinus Mikkelsen), skyld mk. 0,45. Gnr. 182-7, Kroksveen (Hans Olsens enke) skyld mk. 1,70. Gnr. 182-8, Støen søndre (Nils Mikkelsen) skyld mk. 1,66. Gnr. 182-9, Nilsberg (Borger Simensen) skyld mk. 0,48.
I 1909 overtok Ole Johansens sønn, Ole Olsen, gården.
I 1645 har Anders kun en, "kvinne" til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 3,6 9 ¾ 7 ½
Korn avlet 20 14 44
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy og litt lin, i 1866 20 skpd. høy og 70 t. poteter (satt 14). I 1723 karakteriseres gården som tungbrukt, jorden måtelig, dog noe tørrlendt.
I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og 1½ t. blandkorn. I 1875 ble sådd: ¼ t. rug, 1½ t. bygg, 5 t. blandkorn, ¾ t. erter, 1/16 t. vikker, satt 7 t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 2 1 1 1+1 u. 2
Kuer 6 9 8 8 4+4 u. 6+4 u.
Svin 2 - - - 2 -
Sauer 7 - 5 10 8 10
Areal 1866: 53 mål aker, 85 mål nat. eng, 244 mål skog, takst 1601 spd. 72 skilling. Areal 1939: 58 da dyrket, 57 da udyrket, 50 da skog, 150 da havn. Skyld 1939: Mk. 5,25. Siden 1886 er fraskilt endel småbruk: Lilleeng nedre, Jonsrud, Millom, Granli, Bekkedal, Sørli nordre, Midtlund, Solvang, Lyshaug.
En åker heter Poståkeren, der skal den gamle postveien ha gått. Hovedbygningen bygd ca. 1800, restaurert 1888, føderådsbygning 1940, låve med stall ca. 1800, restaurert 1902, fjøs bygd 1933, stabbur ca. 1820. Av gamle ting på gården skal nevnes: 1 kiste med årstall 1724, 1 kiste fra 1753,1 Bærumsovn 1830.
Kort slektstavle.
Tore Sevaldsen (f. o. 1625, begr. 8/11 1722). Av barna kjennes: 1) Ole Toresen, eier av en del til 1722. 2) Berte Toresdtr., g. m. Ole Nilsen (1684-13/7 1728).
Ole Nilsen og Berte hadde barna: 1) Nils, dp. 27/5 1714, g. m. Kirsten Pedersdtr. 2) Hans, dp. 25/10 1716. Nils Olsen kalles i 1728 Teppen, da han anlegger odelssøksmål mot Halvor Halvorsen Hestnes.
Kristen Ougdensen Bye (1693-15/2 1778) har barna: 1) Jens, i Fredrikstad. 2) Ougden Mostuvangen. 3) Trond Domstad, Romedal. 4) Sidsel, g. m. Erik Pedersen. 5) Rønnaug, d. 14/2 1814 - 88 år - g. m. Ingvald Pedersen Opsahl (1727-25/10 1770). 6) Eli, g. m. Ole Pedersen Opsahl, Vallset, bror av Ingvald. Barn: a) Peder, dp. 23/4 1758, b) Anne, dp. 19/10 1760, c) Ingri, f. 1772. Det er skifte etter Kristen Ougdensen 23/3 1779.
Ingvald Pedersen og Rønnaug hadde barna: 1) Peder, dp. 12/7 1766, begr. 20/1 1786. 2) Kristen Bredsvold, g. m. Anne Kristiansdtr. Skrepperud, dp. 24/10 1756. 3) Anne (1754-18/9 1841), 3/4 1794 g. m. Ole Kristiansen Skrepperud (1772-16/3 1817). Rønnaug Kristensdtr. ble g. m. 2. Jens Eriksen Råe søndre, dp. 25/3 1743.

Ole Kristiansen og Anne Ingvaldsdtr. hadde barna: 1) Randi, dp. 20/8 1797. 2) Kristian, dp. 18/12 1799, g. m. Lisbet Larsdtr. Kornfrittodden. 3) Marte, dp. 20/3 1803, d. 3/12 1892, 20/7 1822 g. m. Borger Simensen Hestnes n. (1/1 1796-1869). Det er skifte etter Ole Kristiansen 16/6 1817, i Hestnes 10 lispd. tg. For barna møter deres morbror Kristen Ingvaldsen Bredsvold.
Borger Simensen, snekker (1/1 1796-21/8 1869), 20/7 1822 g. m. Marte Olsdtr. Hestnes. Barn: 1) Simen, f. 1824, eier av Hestnes 1859, fra 1870 av Nilsberg. 2) Ole, f. 18/2 1826, Hestnesstøen s. 3) Agnete, f. 31/7 1829, d. 24/3 1900, 2/9 1852 g. m. Even Borgersen Skrepperud (1826-1905). 4) Martinus, f. 12/11 1835, utv. U.S.A.
Det var mye fattigdom i grenda i 1850-årene. Marte Olsdtr. Hestnes (d. 1892) fortalte at hun hadde gått ut på åkeren etter kornbånd, banket ut kornet, malt det på håndkvern og så kokt grøt til middag. Borger Hestnes var en skattet kjøgemester. Han gikk om i hjemmene og innbød til fester. Han håndhilste på dem som skulle bes. Han fortalte hva de skulle ha til mat. Et sted sa han: Hvis vi er så heldige å få skaffet melk nok, skal vi ha graut. I det huset tok de da melk med i sendingen. Et annet sted nevnte han på samme måte rømme, og der tok de da rømme med.
Simen Borgersen, f. 16/4 1828, 25/1 1856 g. m. Maren Engebretsdtr. Bæverstad, f. 16/4 1828, d. 5/2 1870. Barn: 1) Bernt, f. 18/4 1861. 2) Engebret, f. 25/3 1863, 15/1 1908 g. m. Anne Marie Knudsdtr. Rasen, Vallset, f. 1866. 3) Mons, f. 7/12 1865, g. m. Aslaug Birgitte Andresen, Skabberud. 4) Kjersti, f. 20/6 1868.
Mons Simensen Hestnes (1865-1944), eier av Baneminne, og Aslaug Birgitte Andresen, f. 1884 har barna: 1) Maibel Synnøve, f. 1/10 1903, 18/5 1929 g. m. lærer Bjørn Ørbek, f. 21/5 1893. 2) Eivind (1904-10). 3) Arne (1906-07). 4) Mary Anette, f. 26/6 1908, 18/5 1929 g. m. snekker Olav Hellum, Stange, f. 9/11 1897, bopel Hamar. 5) Gudveig, f. 12/8 1810, 1939 g. m. gbr. Ole Saxrud, f. 19/4 1905. 6) Else, f. 12/11 1911. 7) Alette, f. 26/11 1912, meierske Stange. 8) Eivind, f. 15/9 1917, 1939 g. m. Sara Fjæstad, Romedal, f. 1918. 9) Arne, f. 1919, snekker. 10) Borger, f. 1921, sjømann.
Ole Johansen, f. 1842 i Feiring, d. 1922, 1868 g. m. Olea Brødshaug, f. 20/12 1844, d. 6/2 1930. Barn: 1) Anne Marie, f. 1869, 1896 g. m. Ludvig Teodor Larsen Støen s., f. 1870, d. 1910, født i Tyllien. 2) Josefine (1871-1941), 3) Johan (1874-1897). 4) Hanna (1877-1913), 5) Ole, f. 1879, neste eier. 6) Karen, f. 1883, 7) Martin (1885-1913). Karen og Josefine bygde Mjøsvang pensjonat. Karen bor der fremdeles.
Ole Olsen Hestnes, f. 1879, 6/10 1909 g. m. Marte Edvardsdtr. Romsås, f. 1885 (Kjeldsrud). Barn: 1) Olaug, f. 18/1 1910, 1938 g. m. Jens Bråten, Lønbekken, f. 1907. 2) Johan, f. 2/3 1912, neste eier. 3) Eivind, f. 23/11 1916, 1944 g. m. Berit Rusten, f. 5/4 1918. 4) Asbjørn, f. 1919, stasjonsbetjent Oslo.5) Olaf, f. 1922,6) Magna, f. 1927.
Johan Olsen Hestnes, f. 2/3 1912, 1938 g. m. Petra Sveen, f. 1918. Barn: 1) Ole, f. 1939. 2) Bjørn, f. 1941. 3) Knut Martin.
Kjelsrud
Gnr. 182, bnr. 3, 4
I 1816 har Kjel Andersen fått skjøte på 3 "jordflekker" av søndre Hestnes: Krogsveen, Spellmannsveen og Sandbakken for 600 spd.
Da Tor Nilsen i 1824 selger 5 lispd. i s. Hestnes, forbeholder han seg Sandbekksveen, Sørlien og halvdelen av nedre Kroksveen.
I 1825 er utskilt fra s. Hestnes: Sandbekksveen (½ skinn), nedre Kroksveen (1½ skinn) og øvre Kroksveen (1½ skinn).
Ved matrikuleringen 1838 fikk Sandbekksveen (Anders Hansen) en skyld 1 ort 2 skill., Kroksveen (Anders Hansen) skyld 3 ort og Kroksveen (Borger Hestnes) skyld 3 ort 6 skill.
Ved skjøte 10/10 1839 selger Johannes Hansen plassen Sandbeksveen til Anders Hansen for 90 spd.
17/7 1843 selger Anders Hansen plassen Sandbeksveen med øvre Kroksveen til Johannes Wærnsen for 350 spd., som 25/3 1846 selger til Halvor Andersen for 400 spd. og Halvor selger 14/4 1857 til Kristian Olsen Hestnes for 600 spd. Halvor Andersen kjøpte i 1859 nordre øvre Hestnes (1 daler 42 skill.) for 1100 spd.
Kristian Olsen er eier i 1866. Arealet er da: 26 mål aker, 24 mål nat. eng og 55 mål skog med 1 hest, 5 kuer, 8 sauer og med en avling av 36 t. korn (sådd 3¾), 56 t. poteter (satt 8) og 20 skpd. høy. Takst i 1866: 547 spd. Herman Nilsen Sørlie er eier en tid.
I 1875 er Halvor Andersen eier av Kroksveen øvre med Sandbeksveen og Lilleeng og disse kalles nå Kjelsrud. Den har da: 1 hest, 8 + 2 u. kuer, 1 svin og 9 sauer med utsæd: 5/8 t. rug, 1½ t. bygg, 2 3/16 t. blandkorn, 2 t. havre, ¾ t. grønnfor, 13/16 t. erter, 1/8 t. vikker, 9 t. poteter, 18 skålpd. gressfrø og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Ved matrikuleringen 1886 får Kroksveen øvre med Sandbeksveen, gnr. 182, bnr. 3 og skyld 2,56 og Lilleeng gnr. 182-4, skyld mk. 1,51. Disse kalles tilsammen Kjelsrud.
Eier 1881-1888 er Dyre Kristofersen Skaven. Dyre Skaven overtok Skaven i 1888 og selger Kjelsrud til Syver Moen, som i 1896 solgte til Edvard Romsås, og fra 1918 er hans sønn Kristen Romsås eier.
10/5 1898 er det skifte i Halvor Andersen Kjelsruds dødsbo (f. 1816 i Stange). Han var g. m. Anne Andersdtr., f. 1813 i Stange. De var barnløse. Gården skal tilfalle Anne Hedvig Olsdtr. (1856-91), g. m. Dyre Kristofersen Skaven og deres barn.
4/4 1902 skifte i føderådskone Anne Andersdtr. Kjelsruds dødsbo. Blant arvingene er hennes bror, Dyre Andersens sønnedatter, Kirsten Andersdtr., g. m. Severin Kristofersen i Kristiania, (hotelleier) og hennes bror Simen Andersens datter Inge Simensdtr. (f. 1829), g. m. Engebret Thomassen Måsjø, f. 1819. (I Amerika). Area1 1939: 65 da dyrket, 10-15 da eng, 80 da skog med 1 hest, 6 + 2 u. kuer, 2 svin, 15 sauer.
2 våningshus, det ene bygd 1880 av Halvor Kjelsrud, det brente 1921 og ble bygd opp på samme sted i 1921. Det annet ble påbygd og restaurert i 1917. Låve med stall bygd 1910, fjøset restaurert 1930, hønsehus bygd 1918. Dessuten stabbur, svinhus, bryggerhus og sommerfjøs. 2 husmannsplasser: Dølengen og Lilleeng.
Anders Hansen (eier 1838-43), d. 5/10 1855, g. m. Pernille Olsdtr. Barnløse (skifte 6/12 1855).
Herman Nilsen Sørlie, f. 1827, g. m. Anne Kristiansdtr. Kjeldsrud. Barn: 1) Maren Oline, f. 15/6 1863. 2) Marte Kristine, f. 31/1 1865. 3) Inge Margrete, f. 7/10 1866. 4) Nikoline Julia, f. 21/11 1868
Edvard Martinussen Romsås, f. 1858, d. 1828 (fra Romedal). 1885 g. m. Marie Kristensdtr. Korsbakken, f. 1850 i Romedal. Barn: 1) Marte, f. 1885, 6/10 1909 g. m. Ole Olsen Hestnes, gbr. s. Hestnes, f. 1879. 2) Martinus, f. 1888, d. 1933, 1916 g. m. Marie Mostue, f. 1896, Strandlykja. 3) Kristen, f. 1891, neste eier. 4) Helene, f. 1894, 1920 g. m. Morten Gunderud, Ottestad. 5) Margit, f. 1919.
Kristen Romsås, f. 1891, 1916 g. m. Anne Olsdtr. Mostulien, f. 1888. Barn: 1) Agnes, f. 21/7 1909, 1931 g. m. Even Hestnes n., f. 1/6 1908. 2) Edvard, f. 1916, 1943 g. m. Anna Bø, f. 1915, Lesja.
Kroksveen (nedre)
Gnr. 182, bnr. 7
ble utskilt fra s. Hestnes 7/10 1825 med skyld 1½ skinn. Ved matrikuleringen 1838 er Borger Hestnes eier og den fikk da en skyld av 3 ort 6 skill.
I 1866 er enken Kari Simensdtr., eier. Hun var født 17/12 1807, d. 21/9 1898, var datter av Simen Svendsen (Dillerud) og Anniken Hansdtr. (se nordre Hestnes) og hadde vært gift med Hans Olsen.
Arealet i 1866 var: 17 mål aker, 18 mål nat. eng og 182 mål skog. Takst 363 spd., med 1 hest, 3 kuer og 5 svin og med en avling av 23 t. korn, 50 t. poteter og 15 skpd. høy.
I 1875 er sønnen Ole Hansen f. 1835) eier. Den har da 1 hest, 4 kuer, 1 svin og 6 sauer og det ble da sådd: ¾ t. bygg, 1½ t. blandkorn, 3/8 t. erter, 5 t. poteter, 8 skålpd. gressfrø og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Ved matrikuleringen 1886 står enken Kari Simensdtr. som eier, og gården fikk da gnr. 182, bnr. 7 og en skyld av mk. 1,70.
Hans Olsen og Kari Simensdtr.s sønn, Ole Hansen, f. 1835, d. 5/11 1909 var g. m. 1. Tora Pedersdtr., f. 1837 og hadde barna: 1) Karen, f. 1871, d. ung. 2) Kristine, f. 1874, g. m. Anders Martinsen Arnestuen, Strandlykja, død. 3) Hans, bosatt ved Stange st. Ole Hansen ble g. m. 2. enken Mari Evensdtr. Midtibakken (g. m. 1. Ole Simensen).
Ole Simensen og Mari's sønn, Ole Kroksveen (f. 21/8 1889) kjøpte gården i 1907 av sin stedfar Ola Hansen. Ole Olsen Kroksveen, f. 21/8 1889, 1918 g. m. Anna Emilie Engebretsdtr. Kolos, Trysil, f. 11/4 1898. Barn: 1) Odmund, f. 9/5 1919. 2) Egil (1920-22). 3) Åshild, f. 23/2 1922. 4) EIbjørg, f. 15/8 1923. 5) Inger, f. 2/9 1925. 6) Egil, f. 20/9 1930.
Areal 1939: 25 da dyrket, 30 da nat. eng og 170 da havnehage. Han har da 1 hest, 2 kuer, 1 okse. Avling: 25 lass høy, 54 snes bygg, 130 snes havre og 50 t. poteter. - Våningshus påbygd 1920, låven bygd 1890, fjøs 1912, stall, skåle og matbu i ett hus.
Bergsjøen
Gnr. 183, bnr. 1
Bergsjøen var rydningsplass. 1657 var Ole Siversen oppsitter (f. o. 1604). Ved matrikuleringen 1669 er Ole fremdeles oppsitter. Skylden er 2 skinn. Den er Kongens eiendom, utlagt til fyrsten av Curland. Det sies da om jorden: "Engen ringe, udrast i Almenningen".
19/7 1669 ble grensene for Bergsjøen fastsatt - sak mellom Nils Tholler (eier av almenningen) og Ole Siversen. I jordeboken 1688 står som eier fyrsten av Curland, men den er Kongen tilegnet 1687. 1697 heter oppsitteren Ole.

1710 er Kristofer Simensen eier, idet han 14/4 1710 pantsetter den til Erik Olsen Regstad for 45 rdr. 19/1 1720 er det skifte etter Kristofer, brutto 95, netto 32 rdr., her tatt med 2 skinn i Bergsjøen, takst 60 rdr.
1723 er Engebret Kristofersen eier.
11/4 1733 stevner Ole Fjeld fra Odalen Filippus Larsen til fravikelse av Bergsjøen.
1734 er Ole Andersen og kone Marte Halvorsdtr. eiere.
Ved auksjonsskjøte 7/4 1769 ble gården solgt til Søren Eriksen Saxrud for 160 rdr. 1/10 1802 er Søren Eriksen eier. Skyld 2 skinn, takst 100 rdr.
1804 er Erik Sørensen eier. 1816 er Erik eier av både Bergsjøen og Knuken, taksten er 1000 spd., gjelden 300 spd og han betaler i sølvskatt 13 spd. 78 skill. 1818/19 er skylden 1 2/3 lispd. og den får sammenligningstall 4.
1838 er Anders Eriksen eier, skyld 1 daler, 2 ort, 22 skill. 1866 er Anders fremdeles eier. Arealet er da 20 mål dyrket, 95 mål nat. eng og 15 mål Skog. Den fikk da trekk for frost og slem adkomst 6 + 20 spd. Takst i 1866 597 spd.
1875 er Erik Andersen eier (f. 1832, d. 24/3 1891). Den har da husmannsplassen Bergsjøstuen med 4 sauer. 1886 er Erik fremdeles eier, skyld mk. 2,80.
Etter Eriks død i 1891 overtar hans sønn, Johan Eriksen, Som o. 1900 selger gården til Almenningen. Det var da en liten kvern til gården med rett til oppdemming.
Bergsjøen hadde til forskjellige tider disse husdyr:
1657 1669 1723 1866
Hester 1 - 1 2
Kuer 2+1 u. 3 4 6
Sauer - - 2 8
Gjeter - - 4 -
I 1669 ble sådd ½ t. korn og avlet 1¼ t. I 1723 ble sådd 1½ t. blandkorn og avlet 4½ t. samt 12 lass høy. I 1866 ble sådd 4¾ t. korn og avlet 20 t., satt 7 t. poteter og avlet 45, dessuten avlet 40 skpd. høy.
Litt om slektene.
Ole Siversen, f. o. 1604 har i 1664 en sønn, Ole, 16 år gammel.
Kristofer Simensen, g. m. Ingeborg Jensdtr. har barna: 1) Simen, f. o. 1707, 2) Jens, f. o. 1711, 3) Kari, f. o. 1715, 4) Nils, f. o. 1717, 5) Alf, f. o. 1719. Ved skifte etter Kristofer 19/1 1720 møter for enken Anders Jensen Råe.
Lars Fillupsen, g. m. Marte Skjønnesdtr. -- 1 datter, Kari, dp. 16/10 1729.

Søren Eriksen (Saxrud), dp. 24/1 1734, begr. 27/3 1804, g. m. Malene Larsdtr. Barn: 1) Berte, dp. 9/11 1766,2) Lars (1771-72). 3) Lars, dp. 7/1 1776, d. 1809 på s. Gjermstad, 19/3 1801 g. m. Anne Mikkelsdtr. Dillerud, f. 1781 (datter av Mikkel Eriksen Vardeberg og Randi Simensdtt.). 4) Erik Sørensen, f. 1765, neste eier.
Erik Sørensen, f. 1765, d. 22/12 1845, skolemester, 15/4 1800 g. m. Berte Andersdtr. Haug. Barn: 1) Anders, dp. 12/2 1804, neste eier, 2) Søren (1808-09).
Anders Eriksen, f. 1804, 24/3 1831 g. m. Johanne Eriksdtr., f. 1809 i Sæter, Vallset, d. 16/3 1891. Barn: 1) Erik, f. 1/2 1832, neste eier, 2) Berte, f. 22/12 1833. 3) Anne, f. 9/1 1842, d. s. å. 4) Anders, f. 4/2 1843, 5) Martinus, f. 1/12 1845. 6) Evine, f. 22/4 1848, 7) Anne, f. 23/5 1852. Anders Eriksen skjøt ved Bergsjøen på åtet en bjørneunge. Da moren kom, skjøt han den, men den ble såret og gikk på ham. Han fikk ikke tid til å la på nytt, men han fikk drept den ved slag med sin bjørnestusser.
Erik Andersen, f. 1832, d. 24/3 1891 g. m. Anne Andersdtr. Barn: 1) August, f. 7/6 1863, 2) Johan, f. 22/9 1865, eier fra 1891, 3) Even, f. 29/9 1868.
Knuken
Gnr. 184, bnr. 1
Knuken var rydningsplass. 1657, 1664, 1669 var Oluf Rikertsen oppsitter (f. o. 1614).
Ved matrikuleringen 1669 har s. Knuken en skyld av 2 skinn. Den er Kongens, utlagt til fyrste av Curland. Det heter da at den er "udrast til Almmindingen". I 1688 står som eier fyrsten av Curland, fra 1687 Kongen tilegnet. Den kommer senere under Bjelkegodset på Saxlund, kommer over til fogden Fr. K. Hammer, 9/11 1708 selger hans enke Barbro Nicolaisdtr. de Bauly til Reinholt Ziegler, som 21/9 1711 selger til Erik Halstensen (Stor Hverven), som 16/1 1713 selger til dragon Nils Tronsen (2 skinn), som 20/l 1713 pantsetter den til Erik Halstensen for 80 rdr. 1709 er Ole Olsen oppsitter.
15/5 1726 selger madame Anne (Erik Halstensens enke) til fogden Erik Lange og ved auksjon 2/4 1731 ble den av Ragnhild, Erik Langes enke, solgt til enken Marte Eriksdtr. Korsødegården.
Den følger så Korsødegården til Amund Halvorsen Korsødegården ved skjøte 9/7 1784 selger den til Ole Olsen Tøftbråten, Odal, for 190 rdr.
Ved skjøte 12/7 1796 selger Ole Olsen (f. 1721) halvdelen (1 skinn) til sønn Nils Olsen for 45 rdr., og den annen halvdel til sønn Gulbrand Olsen. Nils Olsen døde 1798, begr. 27/9, og ved skjøte 2/4 1799 selger Ole Olsen hans del til Gulbrand Olsen og kone Oliv Kristofersdtr. for 199 rdr.

1/10 1802 er Gulbrand Olsen eier av søndre Knuken, skyld 2 skinn. Peder Pedersen av nordre Knuken, skyld 12/3 lispd. Hver en takst av 100 rdr. 1816 er Erik Sørensen Bergsjøen eier av både Bergsjøen og Knuken. 1818/19 får Knuken sammenligningstallet 2. 29/8 1832 ble frasolgt et jordstykke, Dalengen, skyld 23¾ skill. Knukens resterende skyld blir 71¼ skill.
1/11 1825 selger Erik Sørensen plassen Knuken til Ole Mikkelsen for 300 spd., d. 26/12 1834. I 1838 får Knuken en skyld av 2 ort 23 skill., Dalengen 1 ort. - Enken Pernille Olsdtr. er eier av begge.
Ole Mikkelsens enke, Pernille Olsdtr. overtar Knuken for 155 spd. og ble 10/2 1837 g. m. Peder Larsen Gillund, d. 27/3 1856, og etter Peder Larsens død selger enken Pernille Olsdtr. 21/4 1856 Knuken med Dalengen til sønn Mikkel Olsen.
1866 er Lars Bæverstad eier av Knuken. Arealet var da 13 mål aker, 20 mål nat. eng og 70 mål skog, takst 321 spd. Ingen avl eller dyr ført opp. Den fikk trekk for frost og slem adkomst 5 + 8 spd.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Knuken med Dalengen (eier Lars Olsen Bæverstads enke) gnr. 184-1 og skyld mk. 1,51. Edv. Bagroen er eier i 1904. Ole Thorgård hadde det en tid og han solgte den til almenningen.
Knuken hadde til forskjellige tider disse dyr:
1657 1669 1723 1866
Hester - 1
Kuer 4+1 u. 3 4 1
Sauer 6 - 4 2
Gjeter - 4
I 1668 ble sådd ½ t. korn og avlet 1½ t. blandkorn. I 1723 var utsæden 1½ t. blandkorn, avlingen 4½ t., i 1866 hadde den hverken besetning eller usæd, den ble brukt under Bæverstad.
Litt om slekten.
Ole Rikertsen, f. o. 1614 har i 1664 disse sønner: 1) Hans, 12 år. 2) Rikert, 10 år. 3) Laurits 8 år. 4) Anders, 6 år (Sørlisten). 5) Ole, ½ år.
Ole Olsen (skifte 26/7 1709), g. m. Anne Siversdtr. 1 datter, Ingeborg. Ole Olsens bror er Anders Sørlisten.
Nils Tronsen, g. m. Ingeborg Olsdtr. Av barna kjennes: 1) Paul, dp. 29/3 1716. 2) Tron, dp. 22/1 1719.
Ole Olsen (Tøftbråten), f. o. 1724, begr. 1/2 1803, g. m. Marte Gudbrandsdtr., f. o. 1728, begr. 7/1 1801. Av barna kjennes: 1) Nils, f. o. 1773, begr. 27/9 1798. 2) Gulbrand Olsen, f. 1761 g. m. Oliv Kristofersdtr., f. 1771, og disse har barna: a) Ole, dp. 22/3 1789, d. ung. b) Anne, dp. 27/6 1790, d. ung. c) Marte, dp. 11/3 1792, d) Nils, dp. 5/1 1800, d. 1808. e) Ingeborg, dp. 20/6 1802, f) Kristofer, f. 1795.

Ole Mikkelsen, f. o. 1787, d. 26/12 1834, g. m. Pernille Olsdtr. har barna: Mikkel Olsen, f. 12/7 1826, g. m. Anne Olsdtr. og disse har barna: a) Oline, f. 16/4 1861, b) Kirsti, f. 4/2 1863, c) En gutt, f. 1866. Mikkel og Anne med sine 3 barn utvandret til Minnesota i 1866. Enken Pernille Olsdtr. ble 10/8 1837 g. m. 2. Peder Larsen Gillund, som døde 27/3 1856 - 64 år.
Spetalen nordre
Gnr. 185, bnr. 1
Navnet opprinnelig Spitali = hospital. Muligens har et hospital i en av byene eid gården eller en del av den. Allerede i 1600-tallet var det to gårder. De var rydningsplasser.
I 1660 heter oppsitterne Daniel for søndre og Tholluf for nordre. Ved folketellingen 1664 var Ole Thollufsen (f. o. 1628) oppsitter for nordre og Daniel Paulsen (f. o. 1628) for søndre Spetalen. Gårdene er da Kongens eiendom. 19/7 1669 ble grensene fastsatt.
Ved matrikuleringen 1669 er Ole Thollufsen oppsitter for nordre, skylden er 2 skinn, den er Kongens, utlagt til fyrsten av Curland. Den er "udrast til Almenningen". 1669 er Daniel Paulsen oppsitter for søndre skyld 2 skinn. - Den er, som ved nordre, Kongens eiendom, utlagt til fyrsten av Curland, og er "udrast til Almenningen".
I 1688 heter oppsitterne fremdeles Ole og Daniel, og gårdene er utlagt til fyrsten av Curland, men Kongen tilegnet 1687.
Gårdene er så kommet under Bjelkegodset på Sakslund, er pantsatte til fogden Fridrik Knudsen Hammer, som ved skjøte 3/6 1707 selger nordre Spetalen (2 skinn) til Ole Eriksen for 40 rdr. og søndre (2 skinn) til Jon Halstensen (Oustadeie), g. m. Inger Simensdtr. Oustad (1674-1756) likeledes for 40 rdr.
Ole Eriksens enke, Malene Olsdtr., selger ved skjøte 16/4 1711 nordre Spetalen (2 skinn) til "den tidligere oppsitter", Peder Danielsen for 41 rdr. og denne pantsetter den 16/5 1711 til Gulbrand Hansen Haug. 17/2 1717 er det skifte etter Peder Danielsen, brutto 30 rdr., netto 9 rdr. Hans sønn, Rasmus Pedersen (f. o. 1698) overtar, og ved skjøte 16/3 1722 selger han til Peder Jørgensen. 13/4 1744 er det skifte etter Peder Jørgensen for 100 rdr. 22/7 1741 viste Peder Jørgensen ved tinget skinnene av en voksen og to unge bjørner som han hadde felt ved Skjerden seter, og ved tinget 24/7 1742 skinnet av en voksen bjørn.
Peder Jørgensens enke, Lisbet Pedersdtr. (1690-1764) selger ved skjøte 4/10 1760 gården til svigersønn Elias Eliassen. 4/4 1754 fremsetter Josef Danielsen Kåterud odels- og pengemangelslysning for nordre Spetalen. Ved tinget 6/4 1756 og 18/11 1757 viser Elias Eliassen skinnene av to voksne bjørner. 21/10 1766 er det skifte etter Elias Eliassen for 50 rdr.
38/3 1765 er det odels- og pengemangelslysning på nordre Spetalen fra Morten Hoberg.
17/11 1752 er det skifte etter Peder Jørgensens sønner, ungkar Jørgen Pedersen og etter Peder Pedersen. Den siste enke, Gunhild Olsdtr. arver 6 rdr 2 ort, sønnen Peder Pedersen (f. 1751) 4 rdr. 1 ort og datteren Anne Pedersdtr. ca. 2 rdr. - Enken Gunhild Olsdtr. (1716-80) overtar og ble 1753 gift igjen med Brynnil Olsen. 25/3 1773 overtar hennes sønn, Peder Pedersen (1751-9/3 1808).
15/8 1808 er det skifte etter Peder Pedersen, brutto 684 rdr., netto 487 rdr. Hans eldste datter, Dorte Pedersdtr. (1779-5/11 1827), gift med Jens Hansen, overtar ved skjøte 23/10 1810 fra enken Dorte Gulliksdtr. for 500 rdr. og føderåd.
Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Jens Hansen eier, gårdens takst er 1000 spd., gjelden var 150 spd. og han betalte i sølvskatt 16 spd. 69 skill. 1818/19 er Jens eier, skylden er 1 2/3 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 8.
Ved takstforretning 5/4 1823 fikk gården en takst av 600 spd. 30/9 1828 ble gitt skjøte fra skifteforvalteren til Ole H. Hosmestad for 600 spd. 24/3 1725 ble utskilt Spetalsengen og skyldsatt for ½ skinn.
Ved matrikuleringen 1838 er Lars Henriksen oppsitter og gården fikk ny skyld 2 daler 1 ort 21 skill., og Spetalsengen (eier Hans Engebretsen) fikk da skylden 3 ort 23 skill.
27/3 1855 ble Finstuen utskilt med skyld 107 skill. Etter utskillelsen ble skylden for nordre Spetalen 1 daler 58 skill.
Ved skjøte 11/6 1855, tg. 21/12 1857 ble nordre Spetalen av Ole Hosmestad solgt til Nils Andersen Moestue for 300 spd.
Ved kontrakt 4/2 1854, tgl. 3/4 1856 overdrar Nils Moestue til Bernt Hansen og kone endel av Spetalen til bruk for levetiden og ved kontrakt 6/1 1854, tgl. 6/8 1856 overdrar han til Lars Henriksen og kone Malin Eriksdtr. en del, Smebakken, for levetiden.
Ved skjøte 21/12 1857 selger Nils Andersen Moestue nordre Spetalen til Ole Nilsen for 400 spd. Bernt Hansen er forpakter til 1885.
Fra 1885 er instrumentmaker Martinus Nordahl eier og han solgte i 1892 til Ole A. Sollien, som i 1917 solgte til sin svigersønn, Kristofer Olsen Mostulien. Kristofer ble drept av en omstreifer 14/4 1926, og gården ble overtatt av Kristofers bror, Ole O. Lien, gift med Ole A. Soliens 2. datter, Aslaug.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
Korn sådd ½ 1 3 ¼
Korn avlet 1 ¼ 5 16
I 1723 ble det dessuten avlet 12 lass høy, i 1866 30 skpd. høy og 30 t. poteter (satt 5).
I 1723 ble sådd ½ t. bygg og ½ t. blandkorn. Gården kalles da tørrlendt. I 1875 sår Bernt Hansen som bruker en del av gården: 3/8 t. bygg ¾ t. blandkorn: 3/32 t. erter og satte 3 t. poteter.
Arealet i 1866 var 12 mål aker, 49 mål nat. eng og 8 mål skog, takst 446 spd. Den fikk da trekk for frost og for slem adkomst 8 + 14 spd.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1669 1723 1866 1875 1939
Hester - 1 - 1 2
Kuer 3 4 4 1 4
Svin - - - 5
Sauer - 5 8 + 1 okse
Ved matrikuleringen 1886 fikk Spetalen n. gnr. 185, bnr. 1 med skyld mk. 1,93 - eier instrumentmaker M. Nordahl. Spetalengen fikk gnr. 185, bnr. 2, skyld mk. 2,09, eier Even Olsen. Finstuen, gnr. 185, bnr. 3, skyld mk. 1,70, eier Andreas Jørgensen. Østengen, gnr. 185, bnr. 4, skyld mk. 0,38, eier Lars Hansen. Siden 1886 er fraskilt bnr. 5 Smebakken, bnr. 6 Vesteng, bnr. 7 Nordby, bnr. 8 Vesteng, bnr. 9 Hagali. Skylden for Spetalen n. er i 1939 mk. 1,41. Husmannsplassene Smebakken og Vesteng ble solgt i Ole A. Solliens brukstid.
Areal for n. Spetalen i 1939 var: 35 da dyrket og 15 da udyrket. Våningshuset er bygd av Martinus Nordahl, uthusene av Kristofer Lien i 1922.
Litt om slektene.
Daniel Paulsen (f. o. 1628) hadde en sønn, Peder Danielsen, g. m. Marte Olsdtr., og disse hadde barna: 1) Daniel, f. o. 1694, 2) Rasmus, f. o. 1698, eier til 1722.
PederJørgensen (1673-9/6 1743), g. m. Lisbet Pedersdtr. Barn: 1) Anne, dp. 14/5 1724, 2) Peder, dp. 23/6 1726, d. 1751. 3) Jørgen, dp. 17/3 1732, d. 1752, ug. 4) Kari, g. m. Elias Eliassen, d. 1766 - eier fra 1760.

Peder Pedersen (1726-14/2 1751), g. m. Gunhild Olsdtr. (1716-21/5 1780). Barn: 1) Peder (1751-9/3 1808). 2) Anne, g. m. Ole Sørensen - en datter, Mari, f. 1783. Gunhild Olsdtr. ble 5/10 1753 gift igjen med Brynnil Olsen.
Peder Pedersen (1751-1808), g. m. 1. Dorte Nilsdtr. Barn: 1) Peder, dp. 4/8 1776, d. før 1828. 2) Gunhild, f. 1778, d. s. å. 3) Dorte, dp. 24/5 1779, g. m. Jens Hansen Mostue (3 barn). 4) Gunhild, dp. 6/5 1781. 5) Anne, dp. 1/9 1782, g. m. Jens Larsen Hosmestadbakken. 6) Ole (1785-91). 7) Kari, dp. 13/4 1788, bosatt i Eidsvoll.
Peder Pedersen, g. m. 2. Dorte Gulliksdtr. (f. 1747, d. 18/1 1837- 90 år gml.) Barn: 8) Lisbet, dp. 16/5 1790, g. m. Kristofer Midtskogen. 9) Gunhild, dp. 14/9 1794, g. m. Nils Lang Ree-eie. 10) Kristine, dp. 15/1 1797, d. 31/7 1833, g. m. Hans Kristofersen, s. Spetalen.
Jens Hansen og Dorte Pedersdtr. (1779-5/11 1827) hadde barna: 1) Peder, f. 26/5 1810, 2) Anne, f. 23/8 1813. 3) Hans, f. 30/4 1816. 8/3 1828 er det skifte etter Dorte Pedersdtr.
Lars Henriksen, oppsitter 1838, g. m. Malene Eriksdtr. Barn: 1) Søren, f. 19/12 1837. 2) Karl, f. 4/6 1841. 3) Erik, f. 12/6 1834, d. 14/1 1907 i s. Spetalen, g. m. Berte Hansdtr. 4) Henrik, g. m. Evine Fredriksdtr. Barn: a) Lars, f. 15/4 1856. Erik og Henrik var forpaktere i Spetalen. Lars Henriksen overdras i 1854 plassen Smebakken til bruk for levetiden.
Bernt Hansen, f. 1819 hadde bl. a. barna: 1) Hans Jakob, eier av s. Spetalen. 2) Berte Maria, f. 1856, d. 5/5 1922, g. m. Ole Kristofersen Mostulien.
Ole Arnesen Sollien, f. 20/4 1853, d. 25/2 1929 (sønn av Arne Olsen Sollien fra Rundhaugen og Eli Olsdtr. Staur)., g. m. Tora Andersdtr. Rønningen, f. 26/9 1854, d. 18/8 1935. Barn: 1) Martin Solien. 2) Eli, f. 5/6 1893, d. 25/2 1924, g. m. Kristofer Olsen Mostulien, f. 19/6 1891, d. 14/4 1926. 3) Aslaug, f. 1/8 1897, g. m. Ole Olsen Mostulien, f. 29/1 1896.
Kristofer Olsen og Eli Olsdtr. hadde barna: 1) Mari, f. 28/2 1914. 2) Olaug, f. 7/9 1916. 3) Reidun, f. 15/9 1918. 4) Arne, f. 15/5 1920. 5) Egil, f. 29/12 1922.
Ole O. Lien og Aslaug Olsdtr. har barna: 1) Oddmund, f. 14/8 1920. 2) Simen, f. 29/9 1923. 3) Torbjørn. 4) Kristofer. 5) Borger, trillinger, f. 25/3 1926. 6) Olav Arild, f. 2/2 1936.
Spetalsengen
Gnr. 185, bnr. 2
Engen ble utskilt fra nordre Spetalen 24/3 1825 og fikk en skyld av ½ skinn og solgt til Hans Engebretsen (f. 1784, d. 23/2 1862).
Ved matrikuleringen 1838 fikk det en skyld av 3 ort 23 skill. Hans Engebretsens datter, Oline, g. m. Even Olsen overtar. Ved matrikuleringen 1886 er Even Olsen fremdeles eier. Den fikk da gnr. 185, bnr. 2 og en skyld av mk. 2,09.
Kristian Kristiansen er eier i 1903, og etter hans død har hans sønn, Ola Kristiansen, overtatt.. I 1866 var arealet 14 mål dyrket, 58 mål nat. eng og 8 mål skog med en besetning av 1 hest, 2 kuer og 10 sauer og med en avling av 14 t. korn, 30 t. poteter og Spetalsengen 30 skpd. høy. Takst 1866: 446 spd. I 1875 hadde den 1 hest, 3 kuer og 6 sauer, og det ble da sådd: 2½ t. korn, satt 4 t. poteter og sådd 16 skålpd. gressfrø og den hadde 1/10 mål rotfrukter.
Hans Engebretsen (1784-23/2 1862), g. m. 1. Olia Larsdtr., d. 1824. En datter, Kjerstine, f. 1818. Hans g. m. 2. Lisbet Larsdtr. Barn: 2) Lars, f. 16/12 1827. 3) Oline, f. 14/3 1826, g. m. Even Olsen.
Even Olsen og Oline Hansdtr. hadde barna: 1) Ole, f. 1853. 2) Even, f. 1862. 3) Oline, f. 1857. Ole Kristiansen har solgt Østengen til Torstein Skrårudsæter.
Finstuen
Gnr. 185, bnr. 3
Finstuen ble utskilt fra nordre Spetalen i 1855 med skyld 107 skilling. I 1866 var Andreas Jørgensen eier, likeså i 1886, da den fikk en skyld av mk. 1,79. Arealet i 1866 var 12 mål dyrket, 40 mål nat. eng og 10 mål havn, takst 382 spd. Avling 40 skpd. høy. 1/7 1903 er Andreas Jørgensen fremdeles eier.
I 1910 ble den av Andreas Jørgensens bo solgt til Karl Evensen, som nå har overdradd den til sin sønn, Reinhard Karlsen.
Reinhard Karlsen, g. m. Borghild Olsdtr. Mostulien, f. 1894. Barn: 1) Markus, f. 1920. 2) Ronnoug, f. 1923. 3) Gjermund, f. 1925. 4) Odd. 5) Klaus, f. 1928.
6) Walter, f. 1931. 7) Marie, f. 1935. 8) Berit, f. 36. 9) Roald f. 38
Spitalen søndre
Gnr. 186, bnr. 1
Om gårdens historie før 1707 se Spitalen nordre. Fogden Hammer solgte 3/6 1707 Spitalen søndre til Jon Halstensen (Oustad-eie) for 40 rdr . og Jon pantsetter den 4/6 1707 til Gunder Olsen Ljøstad for 40 rdr., 19/8 1709 til fru oberstinne Bylow for 60 rdr. og 6/5 1716 til madam Else Cathrine sal. Sverdrup for 70 rdr.
Ved skjøte 20/10 1718 selger Jon Halstensen til Gulbrand Arnesøn, som 19/5 1718 pantsetter den til Gulbrand Hansen Haug for 70 rdr. Ved matrikuleringen 1723 er Gulbrand Arnesen eier, skylden er 2 skinn.
Ved skjøte 18/7 1729 selger Gulbrand Arnesen til Peder Pedersen (1686 --17/3 1732). Han er dels kalt Skytz, dels Radik.
Hans enke, Lisbeth Olsdtr. ble g. m. 2. Thor Rasmussen. 13/3 1744 er det skifte etter Lisbeth Olsdtr. for 1 5/6 skinn, takst 83 rdr. - brutto 112 rdr., intet til deling.
Den 3/5 1754 ble gården bygslet av fogden Hvid til Erik Henriksen (1726-4/8 1776).
Ved skjøte 25/10 1773 selger enkene madam Hvid og Halstensen gården s. Spitalen (2 skinn) til Ole Jensen Holm (Korsødegården) for 150 rdr. Amund Halvorsen Korsødegården er blitt eier i 1779 og ved skjøte 19/12 1782 selger han til Tjøstel Mikkelsen Nødsle for 270 rdr.
Fra 11/7 1794 er Lars Andersen eier (1755-27/4 1821). 1/10 1802 er taksten 100 rdr. 1816 er taksten 1000 spd., Lars Andersen eier dessuten 300 spd. og han betaler i sølvskatt 25 spd. 42 skill. 1818/19 er skylden 1 2/3 lispd. Den får sammenligningstall 7.
Ved skjøte 15/6 1822 selger Lars Andersens enke, Malene Kjeldsdtr. gården til Hans Kristofersen for 200 spd. Ved matrikuleringen 1838 er Hans eier. Den får ny skyld 2 daler 3 ort 20 skill. Ved skjøte 30/4 1840, tgl. 1/5 1840 selger Hans Kristofersen til Ole Hosmestad for 600 spd., og denne selger igjen 14/4 1855 til Ole Olsen for 700 spd.
3/10 1857 ble Erikstuen fraskilt med skyld 33 skill. 15/6 1865 er det registrering i Spitalen s. i Lars Gulbrandsens konkursbo. Skylden er 2 daler 59 skill, takst 650 spd. I 1866 er Ole Olsen eier av Spitalen s., Ole Eriksen av Erikstuen.
Fra 1871 er Hans Berntsen eier av Spitalen s. I 1886 fikk Spitalen s. (Hans Berntsen) en skyld av m. 2,17 og Erikstuen (eier Halvor Eriksen) skyld 23 øre. Senere er Karl Eriksen eier av Erikstuen, nå hans sønn Martin Karlsen.
Fra 1913 er Hans Berntsens sønn, Ole Hansen, eier av s. Spitalen. I 1912 ble utskilt 1 mål til Spitalen skole (skyld 1 øre). Dessuten er fraskilt 4 hyttetomter, ialt 10 da. Skyld 1939 mk. 2,10.

Det har vært kvern til gården, den ble revet i 1897. Hovedbygningen er gammel, ca. 200 år, stabburet er likeså gammelt, låven bygd i 1922, fjøset i 1936 og stallen i 1939.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd ½ 1 6 7/8 4
Korn avlet 1 ¼ 5 32
I 1723 ble dessuten avlet 12 lass høy, i 1866 45 skp. høy og 45 t. poteter (satt 7).
I 1723 ble sådd: ½ t. bygg, 2 skjepper havre og 2 skjepper blandkorn. Gården er da karakterisert som noe tungbrukt og tørlendt. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ¾ t. bygg, 1 t. blandkorn, 2 t. havre og ¼ t. erter.
Arealet i 1866 var: 24 mål dyrket, 55 mål nat. eng og 25 mål skog. Den fikk da trekk for frost og for slem adkomst 13 + 15 spd. Takst 1866 463 spd. Arealet 1939: 50 da dyrket, 20 da nat. eng og 20 da skog.
Til forskjellige tider hadde s. Spitalen disse husdyr:
1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 2 1+1 u. 2
Kuer 3 4 6 4+1 u. 5
Svin - - - 1
Sauer 3 6 3 4
+ 3 gjeter
Litt om slektene.
Jon Halstensen var gift med Inger Simensdtr. Oustad (1614-1756).
Peder Pedersen (Radik, Skytz), (1686-17/3 1732), g. m. Lisbeth Olsdtr. (1668-1/1 1741). Barn: 1) Ole, dp. 30/7 1730. 2) Anne, f. 1729. 3) Kari, dp. 1732. - Lisbeth Olsdtr., g. m. 2. Thor Rasmussen. Barn: 1) Peder, dp. 13/9 1733. 2) Rasmus, dp. 28/9 1735. 3) Berte, dp. 23/6 1737. 4) Mari, dp. 1740. Ved skifte etter Lisbeth i 1741 møter for barna Peder Jørgensen, n. Spitalen.
Erik Henriksen, f. 1726, begr. 4/8 1776, g. m. Johanne Hansdtr. (leilendinger). Barn: 1) Hans, dp. 1752, 2) Henrik, dp. 27/3 1755. 3) Peder, dp. 18/9 1757. 4) Ole, dp. 27/4 1760. 5) Kari, dp. 30/1 1763. 6) Johanne, dp. 8/12 1765. 7) Marte, dp. 18/9 1768. 8) Maria, dp. 14/7 1771.

Lars Andersen, f. o. 1755, d. 27/4 1821, g. m. Malin Kjeldsdtr. (1753-1824). En sønn, Anders, dp. 20/11 1796, d. 1800. Ektepakt 6/5 1808. Skifte etter Malin 31/3 1824.
Hans Kristofersen, f. 1799, g. m. 1. Kjerstine Pedersdtr. n. Spitalen, d. 31/7 1833 - 36 år. Barn: 1) Kristofer, f. 1822. 2) Malin (1823-26). 3) Berte (1826-27). Ved skifte etter Kjerstine 20/11 1834 har Ole Hosmestad en obligasjon i gården, stor 200 spd. For sønnen møter Dyre Kristofersen Skaven.
Hans Kristofersen, g. m. 2. Berte Tordsdtr. (1805-13/6 1836). Barn: 4) Tørris, f. 26/10 1834, d. 1836. Berte var først gift med Jon Jonsen.
Hans Kristofersen ble 18/1 1837 g. m. 3. Kari Tordsdtr., f. 1805, datter av Tord Torstensen Haug i Sand. Barn: 5) Ragnhild, f. 11/3 1837. 6) Bernt, f. 11/1 1839. 7) Kristine, f. 23/9 1841. 8) Karen Helene, f. 22/6 1846.
Ole Olsen (eier fra 1855), g. m. Maren Gulbrandsdtr. Barn: 1) Gusta, f. 20/12 1854. 2) Ole Martin, f. 21/10 1857. 3) Anne Martine (1864-65).
Bernt Hansen, f. 1819. Av hans barn kjennes 1) Hans Jakob. 2) Berte Marie (1856-1922), g. m. Ole Kristofersen Mostulien.
Hans Jakob Berntsen, g. m. Anne Matea Nilsdtr., f. 1841 i Holte, Langset, Eidsvoll. Barn: 1) Bernt, f. 11/1 1872, utv. U.S.A. i 1897. 2) Marie, f. 1874, utv. U.S.A. 1900. 3) Nils, f 1876, utv. U.S.A. 1898. 4) Nikoline, f. 15/9 1880, 1905 g. m Sigurd Kjernli, N. Odal. 5) Ole, f. 16/2 1883, neste eier. 6) Helmer, f. 14/8 1885, utv. U.S.A. 1904.
Ole Hansen Spitalen, f. 16/2 1883, 14/3 1909 g. m. Marie Åmot Nilsen, f. 1880. Barn: 1) Hans, f. 15/5 1909. 2) Helga Lovise, f. 6/1 1912, 1934 g.m. bygningssnekker Johan Nordby. 3) Magnhild, f. 31/1 1915. 4) Nils Martinus. 5) Øivind, begge f. 17/10 1919. 6) Signe Marie, f. 24/1 1923. 7) Tormod, f. 29/9 1925.
Mostue øvre
Gnr. 188, bnr. 1
Øvre Mostue er skyldsatt allerede i 1613 (1 hud). Mads Morstue er oppsitter 1613 til ca. 1625, dennes sønn, Peder, til ca. 1650, Thore 1650 til 1653, Ole Arnesen fra 1654. Han dør i 1655 og etterfølges i 1655 av Ole Gulbrandsen som bruker gården til 1705, da Christen Iversen overtar bruken etter å ha eiet den fra ca. 1685.
Mostuegårdene lå i Almenningen og har tilhørt Kongen. Øvre Morstue ble i 1663 solgt til rådmennene, brødrene Christofer og Johan (Jan) Diriksen van Tack, senere er Johan alene ført som eier: Han døde i 1668 og gården ble overtatt av hans arvinger. I 1671 overdrar hans sønn Truls Jansen til sin svoger Claus Jochumsen (g. m. hans søster Maren). 11/10

1674, tgl. 29/7 1675 pantsetter Claus gården (sammen med Hof) til Nils Toller for 491 rdr.
Ved skjøte 24/9 1674, tgl. 21/2 1677 selger Claus øvre Morstue (1 hud) til Linnert Linnertsen, men han kom i økonomiske vanskeligheter da flommen i Glomma i 1675 tok hans tømmeropplag og sagbruk. Vi finner ham senere på Håkåsen i Romedal og Tretteberg i Løten. Fra o. 1685 er Christen Iversen eier. Øvre Morstue var postgård, den bragte posten mellom Hestnes og Ulvin.
Ved matrikuleringen 1669 er Oluf (Gulbrandsen) oppsitter. Gården har vært Kongens, men er solgt til Johan Diriksen. Det heter da: "Engen er forgrodd, kan ved rødning forbedres, i udmarken findes nogle steder som kan være tjenlig til braadeland, ellers ingen nøtig skov".
I jordebok 1688 er Christen Moerstue eier. Dennes sønn, Christian (1686 -6/4 1733) overtar øvre Morstue (1 hud) i 1722. Hans enke, Pernille Jonsdtr. (Hosmestad) ble i 1734 gift igjen med Mikkel Hansen Hemstad, som overtar og 30/5 1737 får avkall fra sine steddøtre, Anne og Marte Christiansdøtre. Ved tinget 14/4 1736 kommer Ole Iversen Morstue med odels og pengemangelslysning på øvre Morstue og 2/6 1753 selger Nils Iversen sin rett til Jon Christiansen Bjørnstad for 180 rdr., og 20/7 1757 får Mikkel Hansen avkall fra Jon Christiansen Bjørnstad, Nils Johannesen Hammerstad og Alv Rasmussen Hosmestad.
Ved skjøte 11/11 1758 selger Mikkel Hansen til sin svigersønn, Borger Jørgensen (Huseby) for 550 rdr. Borger kjøper Lille-Ree i 1762 og selger 29/3 1762 øvre Morstue til Christian Pedersen Råe for 800 rdr. 22/7 1762 pantsetter denne gården til Hans Jacobsen Vik. 27/3 1770 selger Jon Christiansen Bjørnstad sin odelsrett i øvre Morstue til Christian Pedersen for 90 rdr. I 1770 selger Christian Pedersen gården til Jens Engebretsen Hommerstad. Det er skifte etter Jens 26/8 1790. Generalinspektør Lassen skriver etter en reise i 1777: "Til Mostugaardene hører meget god tømmerskov." - Jens Engebretsens enke, Eli Simensdatter, ble gift igjen med Lars Hansen nedre Morstue, som døde som føderådsmann på Åsgård i 1835 - 67 år gammel.
I 1802 har Ole Olsen Møller kjøpt øvre Morstue - føderåd til Lars Hansen og kone. Ved skjøte 22/12 1809 overdro Ole Olsen gården til Ole Olsen Hammerstad fra Eidsvoll.
8/7 1814 selger Ole Olsen halvparten (5½ skinn) til Jørgen Olsen for 800 rdr., og 26/9 1821 den annen halvpart til Jens Andersen for 400 spd. og føderåd til Ole Olsen og kone. 27/10 1829 selger Jens Andersen sin halvdel til Jørgen Olsen (for 200 spd.) som således blir eneeier.
Mai 1829 pantsetter Jørgen Olsen gården. Han kalles da Praim, Eidsvoll). Jørgen Olsen døde 8/11 1859. Hans eldste sønn, Ola overtar, men

måtte gå fra gården. Hans nest eldste sønn, Hans Jørgensen, overtar, og i 1894 overtok dennes sønn, Martin Hansen, og fra 1924 dennes sønn, Hans Martinsen Mostue.
1/10 1802 er Ole Olsen eier, skyld 1 hud, takst 600 rdr. 1816 har Ole Olsen en formue på 400 spd. og med gjeld 175 spd. og betalte i sølvskatt 4 daler 46½ skilling. Jørgen Olsen en formue på 400 spd. og betalte i sølvskatt 7 daler 96 skilling. 1818/19 fikk øvre Morstue sammenligningstall 10. 1838 er Jørgen Olsen eier, ny skyld 3 daler 3 art 6 skill. (gammel skyld 8½ lispd.). 1886 er Hans Jørgensen eier, ny skyld mk. 7,08. Slåttvangen (Anders Jensen) fikk i 1886 gnr. 188, bnr. 2, skyld mk. 1,19. Strandløkken med Kalvløkken (Fredrik Pedersen) gnr. 188, bnr. 3, skyld mk. 1,85. Mostuvangen (Martin Andersen), gnr. 188, bnr. 4, skyld mk. 1,54. Mostulien (Kristofer Olsen), gnr. 188, bnr. 5, skyld mk. 1,11.
6/8 1806 er det skyldsetning på plassen Vangen, som av Ole Olsen er solgt til Erik Oudensen. Skyld 1 skinn, før 1 hest, 4 kuer. Samtidig er plassen Lien skyldsatt, skyld 1/3 skinn, sår henimot 1 t. og før 1 ku. 20/9 1811 ble utskilt Strandløkken, skyld 1 skinn, Mostuvangen og Slåttsveen, skyld 19 skill., og Kalvløkken skyld 18 6/25 skill.
Til forskjellige tider ble for øvre Morstue sådd og avlet i tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 3 13 ¼ 8
Korn avlet 20 13 ¾ 82
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og noe lin. I 1866 20 skpd. høy og 105 t. poteter (satt 15). I 1723 sies at gården er tungbrukt, men jorden god. I 1723 ble sådd: 1 t. bygg og 2 t. blandkorn. I 1875: 1 t. rug, 1 t. bygg, 4 t. blandkorn, 1½ t. havre, ½ t. erter, 8 t. poteter og hadde 1/25 mål poteter. Areal i 1866: 60 mål dyrket, 75 mål nat. eng, 262 mål skog, takst 1504 spd. Area11939: 60 da dyrket, 90 da nat. eng og havn. Kvernen som lå litt ovenfor plassen Kirkenær, ble lagt ned for ca. 80 år siden. Skyld i 1939: Mk. 3,26. Siden 1886 er utskilt: Bekkengen, Sørbråten, Sørbråten nedre, Tangbakken, Habberstad, Solvang, Arnesveen, Strandløkken skole, Kirkenær, Blystad, Romsås, Trudvang, Strandli, Arnestuen, to Sørbråtplasser, Bækkely. Hovedbygningen bygd i 1855, låve med stall 1855, fjøs 1915, sommerfjøs 1910, stabbur ca. 1800. Det er flere gamle hustufter å se. Av gamle ting kan nevnes: Et skatoll fra 1794, en gammel brødkiste, en gammel gaffel (jordfunn).
Til forskjellige tider hadde gården disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 1 2 3 3 2
Kuer 8 12 8 15 9 5+1 u.
Svin 1 - - - 2 5
Sauer 7 - 6 13 16 4
Gjeter 3
Kort slektstavle.
Christian Christensen, f. o. 1686, begr. 6/4 1733, 3/7 1721 g. m. Pernille Jonsdtr. Hosmestad (datter av Jon Dyresen Hosmestad fra Stor-Ree). Barn: 1) Anne, dp. 20/2 1724, begr. 8/1 1766, 20/10 1744 g. m. Nils Johannesen Hammerstad. 2) Jon, dp. 17/2 1726, begr. 25/6 1802, 2/4 1753 g. m. enken Mari Olsdtr. Bjørnstad (1725-87) fra Hemstad. 3) Marte, dp. 23/5 1728, begr. 16/5 1806, 28/2 1748 g. m. Alf Rasmussen Hosmestad (1717-89). 4) Christen, dp. 30/4 1730, død før 20/5 1733. Ved skiftet etter Kristian 20/5 1733 var det et beger mrk. C.C.S.P.J.D. 1721 og en sølvskje mrk. C.I.S., M.S.D. 1686. - Enken Pernille Jonsdtr. ble 15/7 1734 gift igjen med Mikkel Hansen Hemstad. Barn: 1) Malene, dp. 16/10 1735, d. 18/4 1818, 20/7 1756 g. m. Borger Jørgensen Huseby, dp. 14/7 1726. 2) Kristian, dp. 12/7 1739, d. s. å.
Borger Jørgensen og Malene Mikkelsdtr. hadde disse barn, f. på Morstue: 1) Jørgen, dp. 30/5 1757, d. s. å., 2) Jørgen, dp. 24/9 1758, d. 1759. 3) Mikkel, dp. 23/6 1760. Se Lille-Ree.
Christian Pedersen (Råe n.) g. m. Mari Jensdtr. hadde følgende barn født på Morstue: 1) Johan, dp. 23/6 1764, d. s. å. 2) Johanne, dp. 9/2 1766. 3) Marte, dp. 18/12 1768. 4) Peder Strandløkken.
Jens Engebretsen (Hommerstad ø.), dp. 30/5 1735, d. 1790, g. m. Eli Simensdtr. (1744-9/7 1817). Enken Eli ble 10/2 1791 gift igjen med Lars Hansen, nedre Morstue (1769-1835). Ingen barn i noen av Elis ekteskaper. Lars Hansen ble 10/12 1819 gift igjen med enken Anne Larsdtr. Mostuvangen, død 16/10 1849 på Åsgård - 85 år. Ingen barn.
Ole Olsen, f. 1759, d. 1/2 1837, g. m. Kirsti Engebretsdtr. Barn: 1) Berte, f. 1802. 2) Peder, dp. 14/8 1803.
Jørgen Olsen (Limset), f. o. 1786 i Feiring, d. 8/11 1859 (sønn av Ole Kristensen). 3/1 1840 g. m. 2. Berte Olsdtr. Morstue, f. 1802 i Eidsvoll, d. 15/9 1872. Av 1. ekteskap hadde Jørgen disse barn: 1) Maria, f. 31/5 1829, d. 6/6 1859. 2) Ola (Spitalsvangen, Vesteng), g. m. Karen Hansdtr. Holtgrinda, N. Odal (6 barn). 3) Hans, f. 26/6 1834, eier av Mostue. - Av 2. ekteskap: 4) Andreas, f. 16/7 1841, d. 30/8 1909, eier av nedre Morstue, 31/3 1876, g. m. Inge Pedersdtr. Spitalen. 5) Oline, f. 14/2 1844, g. m. Ole Svendsen, eier av Olsby, senere av Fallet. Jørgen Olsen døde på hjemvei fra kverna i 1859.
Hans Jørgensen, f. 26/6 1834, d. 12/5 1902, 26/10 1860 g. m. Marie Dyresdtr. Skaven (1837-21/10 1916). Barn: 1) Dyre, f. 28/10 1865, d. 1870. 2) Martin, f. 8/7 1868, neste eier. 3) Jørgine, f. 15/8 1861, g. m. Reinhard Hedemann, Bækengen, øvre Mostue.
Martin Hansen, f. 8/7 1868, 3/1 1894 g. m. Thea Hansdtr., f. 1867, Kjernli, Odal. Barn: 1) Thoralf, f. 1890 (sønn av Martin). 2) Hans, f. 27/4 1894, eier fra 1924. 3) Marie, f. 9/10 1895, g. m. Martinus Romsås, Kjeldsrud. 4) Edea, f, 17/9 1897, g. m. Sigurd Johnsrud, Søe, f. 1896, bygde Bakkely, øvre Mostue. 5) Einar, f. 21/9 1900, Mostuvangen, g. m. Marie Hansdtr. Vesteng (Spitalen). 6) Dyre, f. 29/8 1903, sporvognskonduktør, Oslo, g. m. Jensine Størland. Martin Hansen ryddet og dyrket 8 dekar.
Hans Martinsen Mostue, f. 27/4 1894, 1926 g. m. Odlaug Edvardsdtr. Huse, Løten, f. 1902, datter av Edvard Antonsen Huse. Barn: 1) Hans, f. 1932. 2) Jørn, f. 1941.
Slåttvangen
Gnr. 188, bnr. 2
Slåttvangen er utskilt fra øvre Morstue, skyld 1/3 lispd. Jens Andersen var eier av halve Morstue øvre 1821-29. I 1838 er Jens Andersen eier av Slåttvangen, som da fikk skyld 19 skill.
Etter Jens Andersens død i 1863 er hans sønn, Anders Jensen eier. I 1866 har den et areal av 8 mål dyrket, 23 mål nat. eng og 24 mål skog og har da følgende dyr: 1 hest, 4 kuer og 5 sauer og avler 10 t. korn (sådd ¾), 30 t. poteter (satt 4) og 20 skpd. høy. Takst i 1866 252 spd.
I 1875 har Anders 1 hest, 4 + 1 u. kuer og 6 sauer og sådde da: 3 t. korn, satte 4 t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter. I 1886 fikk den en skyld av mk. 1,19. 1/7 1903 er Anders Jensen fremdeles eier.
Anders Slåttvangen er nå eier.
Jens Andersen, f. 1779, d. 26/4 1863, g. m. Randi Engebretsdtr. (1785-7/12 1871). Barn: 1) Eli, f. 28/8 1822, 2) Andrine, f. 15/11 1825, 3) Anders, f. 5/5 1830, neste eier. 4) Peder, f. 1820. Se Morstuvangen.
Anders Jensen, f. 1830, d. 16/11 1909, 4/3 1859 g. m. Dorte Pedersdtr. Spitalen, f. 1836. Barn: 1) Rangdine (1858-62). 2) Berte, f. 7/2 1861. 3) Jens, f. 12/6 1863. 4) Rangdine, f. 13/5 1866. 5. Pauline, f. 24/2 1869.
Anders Slåttvangen, f. 1875, 1902 g. m. Mina Severinsdtr., f. 1882. Barn: Ragnhild, f. 13/10 1916.
Strandløkken
Gnr. 188, bnr. 3
Da Kristian Pedersen i 1770 overdro øvre Morstue til Jens Engebretsen, fikk han som føderåd bruken av plassen strandløkken, og denne kontrakt på Strandløkken overdro han i 1806 til sin sønn, Peder Kristiansen og hustru, Berte Nilsdtr.
20/9 1811 ble Strandløkken utskilt fra øvre Mostue og ble av Ole Olsen solgt til Peder Kristiansen og fikk en skyld av 1 skinn. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 1. Kalvløkken er utskilt fra øvre Mostue 20/9 1811. I 1838 er enken eier av Strandløkken, Ole Olsen av Kalvløkken. Skyld for Strandløkken 2 ort, for Kalvløkken 18 skill.
I 1866 er Fredrik Pedersen eier av Strandløkken. Areal 12 mål dyrket, 12 mål nat. eng, 40 mål skog, takst 287 spd. Den har da 1 hest, 3 kuer, 4 sauer, og en avl av 19 t. korn, 20 t. poteter og 15 skpd. høy.
I 1875 er Fr. Pedersen fremdeles eier. Han har da: 1 hest, 6 + 1 u. kuer, 1 svin og 7 sauer, og utsæden var: 7/16 t. rug, ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. havre, ½ t. erter, samt 10 skålpd. gressfrø og 6 t. poteter.
I 1886 fikk Strandløkken med Kalvløkken en skyld av mk. 1,85. Skylden i 1939 var: Mk. 1,84.
1/7 1903 var Berte Marie Strandløkken eier. Hun har gitt tomt til Strandløkken kapell.
I 1939 er Sigurd Dæhli, Bøn st. eier. Han er gift med en søsterdatter av Berte Marie.
Kristian Pedersen, øvre Mostue (fra Råe n.) og Mari Jensdtr. hadde bl. a. sønnen Peder Kristiansen, g. m. Berte Nilsdtr., og disse hadde bl. a. sønnen Fredrik Pedersen, f. 1806, d. 26/5 1881, g. m, Marie Kristiansdtr. Jønsrud, f. 1817, d. 28/3 1885. Barn: 1) Kristian, f. 1844, d. 21/3 1885. 2) Marte Petro, f. 1849. 3) Andrine, f. 1847, 1/8 1887 g. m. Gustav Jensen Langseth, f. 1853, Eidsvoll. 4) Syverin, f. 1852. 5) Berte Marie Strandløkken.
Mostuvangen
Gnr. 188, bnr. 4
Mostuvangen er utskilt fra øvre Mostue, og ved skyldsetning 6/8 1806 fikk den en skyld av 1 skinn og ble av Ole Olsen solgt til Erik Oudensen. Den fødde da 1 hest og 4 kuer.
Erik er død i 1818 og hans enke, Anne Larsdtr. ble i 1819 gift igjen med Lars Hansen, øvre Morstue.
1818/19 er Borger Larsen eier, og Mostuvangen fikk da sammenligningstallet 4.
1838 er Jens Andersen eier. Skylden ble da 1 daler 2 ort 22 skill. 1866 er Nils Andersen Moestue eier.
Arealet var da: 11 mål dyrket, 34 mål nat. eng og 10 mål skog. Takst 327 spd., og den avlet 10 t. korn (sådd 2 t.) og 30 t. poteter (satt 6), samt 25 skpd. høy, og den hadde da 1 hest, 3 kuer og 3 sauer.
1875 er Kristian Pedersen bruker. Han hadde da 3 + 1 u. kuer og 6 sauer, og det ble sådd: 3½ t. korn, 5 t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Fra 14/4 1880 er Martin Andersen eier (pris kr. 4000,00). I 1886 fikk den en skyld av mk. 1,54. Martin Mostuvangen solgte den i 1924 for kr. 17000,00. I 1939 er skylden mk. 1,50, eier Einar Mostue. Martin Mostuvangen fraskilte Trudvang, hvor han bygde sitt alderdomshjem.
Litt om slektene.
Erik Oudensen, sønn av Ouden Kristensen (By) på s. Hestnes - var g. m. Anne Larsdtr. (1764-1849). Enken Anne Larsdtr. ble i 1819 gift igjen med Lars Hansen øvre Mostue.
Om Jens Andersen og hans sønn Anders Jensen (f. 5/5 1830), se Slåttvangen.
Jens Andersens sønn, soldat Peder Jensen (f. 1820), ble 21/6 1844 g. m. Marte Maria Nilsdtr., Mostue øvre (f. 1820). 2/10 1848 er det skifte etter fraværende Peder Jensen. Enken Anne Larsdtr. (1764-1849) gjør krav på føderåd. 20/12 1848 ble Mostuvangen solgt ved auksjon for 300 spd.
Kristian Pedersen (f. 1842 i Tangen), g. m. Andrine Jørgensdtr. (f. 1842). Barn: 1) Marie, f. 1862. 2) Peder, f. 1865. 3) Jens, f. 1867. 4) Karsten, f. 1869. 5) Agnes, f. 1871. 6) Karl, f. 1874.
Borger Larsen, g. m. Barbro Eriksdtr. har en datter, Berte, f. 13/11 1812 på Mostuvangen.
Martin Andersen, f. 22/10 1852 i Frilseteie i Eidsvoll, 27/12 1876 g. m. Julie Andersdtr., Eidsvoll, d. 28/8 1928. Av barna kjennes: 1) Thora, f. 1881, d. 1935, g. m. Kristian Olsen, Mostue øvre, f. 1879. Disse kjøpte Evenrud og Sørbråten av nedre Mostue og kalte det Solheim (gnr. 189, bnr. 9), hvor de bygde nye hus i 1917.

Martin A. Mostuvangen var idealist, han så lyst på livet. Han drev meget med oppsetning av sager og som sagmester både på Stange almenning, på Hamar og andre steder i landet, ja endog i Sverige. Han har etterlatt seg en skildring av sitt liv fra sitt 4. til 80. år, og han har skrevet i Eidsvolls blad om livet på Romerike i 1860-årene - om arbeide og levesett.
Einar Mostue, f. 21/9 1900 - sønn av Martin Hansen øvre Mostue og Tea Hansdtr., g. m. Marie Hansdtr. Vesteng (Spitalen). Barn: 1) Inger, f. 1932.
Mostulien
Gnr. 188, bnr. 5
Mostulien ble utskilt fra øvre Mostue og skyldsatt 6/8 1806. Den fikk da en skyld av 1/3 skinn, sådde henimot 1 tønne korn og fødde 1 ku.
1818/19 er Lars Andersen eier og plassen fikk sammenligningstallet ½. Den er senere blitt Almenningens eiendom.
Kristofer Olsen (Dorr, Eidsvoll), kom dit som forpakter i 1835. Ved matrikuleringen 1838 fikk den en skyld av 1 ort.
I 1866 er Kristofers enke, Randi Tostensdtr. bruker. Arealet er da: 11 mål dyrket, 27 mål nat. eng, takst 239 spd. Den har da 1 hest, 3 kuer og 4 sauer.
I 1875 er Randi fremdeles bruker, i 1886 hennes sønn, Ole Kristofersen. Den fikk da en skyld av mk. 1,11. Ole er bruker også i 1903.
Hans sønn, Martin Olsen Mostulien, overtar og fra 1935 har han kjøpt gården. Han har ryddet og dyrket ca. 20 da jord.
Skylden i 1939 mk. 1,10. Areal 28 da dyrket, 37 da havn og slått. Våningshuset bygd 1904, låve med stall før 1900, restaurert, fjøs 1920. - Antall husdyr i 1939: 2 hester, 4 + 2 u. kuer. 2 svin. En klæskiste fra 1775.
Litt om slekten.
Kristofer Olsen, g. m. Randi Tostensdtr. (f. 1796 i Odal). Barn: 1) Ole, f. 1832, g. m. Berte Marie Berntsen Spitalen n. (1856-1922). 2) Simen, f. 1833. Han falt i Spitalsjøen, ble syk og døde 30 år gammel.
Ole Kristofersen, f. 1832 og Berte Marie hadde barna: 1) Martin Mostulien, f. 1886, d. 1942, eier fra 1935. 2) Anne, f. 1888, g. m. Kristen Romsås, Kjeldsrud. 3) Kristofer, f. 1891, g. m. 1. Eli Sollien, Spitalen, g. m. 2. Elise Karlsen, Spitalen. 4) Borghild, f. 1894, g. m. Reinhard Karlsen, Spitalen. 5) Ole, f. 1896, gbr. Spitalen n., g. m. Aslaug Sollien, Spitalen. 6) Marie, f. 1898, død.
Skogvokter Martin Olsen Mostulien (1886-1942), 1913 g. m. Hanna Edvardsdtr. Østby, N. Odal, f. 1886. Barn: 1) Einar, f. 23/8 1914, skogvokter i søndre distrikt etter faren. 2) Ola, f. 25/11 1915, driver gården for sin mor.
Bækengen
Gnr. 188, bnr. 6
Bækengen er utskilt fra øvre Mostue i 1892, da Reinhart Hedemann kjøpte det. I 1939 overtok hans sønn, Reidar Hedemann. Areal i 1939: 14 da dyrket, 13 da udyrket og 10 da skog og havn.
I 1939 var det disse husdyr: 4 kuer, 2 svin og 3 sauer. Våningshus, fjøs og låve ble bygd i 1884, men våningshuset tilbygd i 1905. I 1934 ble bygd nytt fjøs, bryggerhus og vedskjul. Fraskilt: Kirkenær, Rolig og Løvstad.
Reinhardt Hedemann, f. 17/4 1854 i Løten, d. 22/2 1937 (sønn av Olaves og Oleanne Hedemann), g. m. Jørgine Hansdtr. Mostue (datter av Hans Jørgensen Mostue og Marie, f. Skaven). 8 barn, alle ansatt ved jernbanen: 1) Hans Hedemann, f. 10/3 1883, bopel Skotbu, g. m. Ida Evensen, Tangen. 2) Ole Hedemann, f. 4/10 1884, bopel Oslo, g. m. Amanda Olsen, Ålesund. 3) Marie, f. 20/8 1887, g. m. baneformann Kristian Vestmoe, Elverum. 4) Rudolf Hedemann, f. 12/3 1889, stasjonsmester Hjellum, ordfører Vang, g. m. Kristiane Bjørgås Evanger. 5) Johan Hedemann, f. 12/3 1889, Bopel Oslo, g. m. Margrethe Bråthen, Hønefoss. 6) Andreas Hedemann, f. 13/6 1893, bopel Oslo, g. m. Gudrun Hellem, Ålesund. 7) Alfred Hedemann, f. 20/11 1899, bopel Ring st., g. m. Gunda Ødegård, Ring. 8) Reidar Hedemann, f. 19/4 1904, g. m. Gullborg Søbye, Elverum.
Reidar og Gullborg Hedemann har barn: 1) Randi Johanne.
Sørbråten
Gnr. 188, bnr. 8
Sørbråten er utskilt fra øvre Mostue.
Hans Eriksen Sørbråten kjøpte det i 1907, og hans sønn, Aron Sørbråten tok over i 1925.
Arealet er 32 da dyrket, 20 da udyrket og 12 da havn. Det er i de siste år ryddet og dyrket ca. 20 da.
Gården før 1 hest, 4 + 2 u. kuer, 2 svin og 7 sauer. Skyld i 1939 mk. 0,82. Våningshuset bygd i 1910, låve med fjøs og stall i 1918.
Hans Eriksen, f. 24/12 1854 på Heggeli i Eidsvoll, d. 5/10 1941. (Foreldre Erik Halvorsen og Marte Pedersdtr.)., g. m. Pauline Pedersdtr., f. 28/2 1855, d. 22/3 1931, fra Støhagen, Espa. Barn: 1) Marta, f. 24/1 1879. 2) Peter, f. 22/2 1883, utv. U.S.A. 3) Helge, f. 3/12 1888, utv. U.S.A., g. m. Ellen Larshagen, Harpefoss. 4) Nelly, f. 6/2 1890, g. m. Einar Sonberg, Eidsvoll. 5) Aron, f. 20/7 1892, neste eier. 6) Tobias, f. 22/10 1894, g. m. Thora Dalsrud, N. Odal. 7) Ivar, f. 5/1 1900, bosatt Sørbråten. 8) Anbjørg, f. 9/1 1902, bosatt Oslo.
Mostue nedre
Gnr. 189, bnr. 1
Navnet settes alminnelig i forbindelse med Mjøsens navn (Mjors), men dette synes ikke språklig mulig. Derimot er det sikkert sammenheng med Morskogen. Første ledd i navnet kan tenkes å være det gamle ord mord = skog, grenseskog. Morstue er nevnt i 1594 ved biskop Jens Nilsens visitasreise.
Gårdene Morstue lå i Almenningen og har fra gammelt av vært betraktet som Kongens eiendom.

Nedre Morstue ble i 1668 solgt til lagmann Nils Toller som en del av Almenningen.
Husene har antagelig hele tiden tilhørt oppsitteren. Den første oppsitter som kjennes er Ole Wilberg, deretter Peder Madsen (se øvre Morstue) til ca. 1649, så en Daniel, deretter Ole Svendsen (g. m. Daniels søster). Ole Svendsen reiste senere til Trondhjem, hvor han ennå levet i 1669. Så kom Ole Olsen, deretter Hans Hessel (før 1664). Han er død ca. 1680. Og omkring 1680 er Christen Iversen flyttet inn. Omkring 1720 må grunnen være falt tilbake til kronen.
Ved matrikuleringen 1669 er Hans Hessel oppsitter. Det er gjestgiveri på gården og den er kronens. Skyld 3 fjerding tg. Det heter da: "Da denne plads er anordnet til gjestgiveri, har den derfor været fri for skatt og andet for at huse almuen og andre reisende, den nyder aarlig told av Romedal og Stange sogn."
Ved tinget 2/4 1666 stevnes Svend Olsen Dillerud for ærerørige ord mot Hans Hessel på Morstue. Grunnen til stevningen skriver seg fra en gang Svend Dillerud og Ole Lang-Ree hvilte på Morstue. Hans Hessels kone sa da om et markstykke at det var et godt tysk, hvortil Svend svarte: "Er det alltid så godt det som kommer fra Tyskland?" Ved tinget 11/12 1666 erklærte Svend at han vet bare godt og vel å si om Hans Hessel og hans familie, men Svend måtte betale bot.
22/3 1665 pantsetter Hans Hessel på Morstue til Hr. Laurids Olufsen i Grue Morstue (3 fjerd. tg.), Austad og Siggerud i Eidsvoll for 270 rdr. Omkring 1680 må Christen Iversen ha flyttet inn, han er blitt eier av øvre Morstue omkring 1685. Det er skifte etter Christen 12/1 1734, brutto 512, netto 494 rdr.
Ved skjøte 19/8 1720 overdrar Christen sin del i nedre Morstue til sin sønn Nils Christensen.
Ved matrikuleringen 1723 er Nils Christensen oppsitter. Kongen eier grunnen, oppsitteren husene. Det sies da: "at pladsen er - efter passered kommisionsforretning - grundet Kongens naadigste befaling, anseet at være fri for alle ordinære skatter og avgifter i henseende til de reisende med øl og mat samt husværelse i mot betaling forsynede samt reisendes befordring over Morskogen. Saafremt Kongen fremdeles ikke skulde behage at lade den beholde sine friheder ansees den at skylde 1 hud 1 skinn."

Ved tinget 16/11 1734 beviser Nils Christensen at han har skutt en bjørn og fanget 2 bjørneunger.
Ved skjøte 23/7 1750 selger Nils Christensen en del (1 skinn) til sin svigersønn sersjant Lars Olsen Lund (Petlund) og 21/11 1763 er gården blitt skyldsatt (1 hud). 13/7 1769 gir fogden Robsahm bygsel på 1 hud til Lars Olsen.
13/7 1769 får Lars Olsens svigersønn, Hans Larsen Lalum, bygselen.
1/10 1802 har oppsitteren Hans Larsen bygsel på 1 hud, takst 600 rdr. 1816 er Hans Larsen oppsitter, gården tilhører Ankers fideikommis. Hans Larsens løsøre m. v. taksert for 600 spd., han eier dessuten 100 spd. og betaler i sølvskatt 13 spd. 78 skill.
I 1817 er Peder Pederen gjestgiver. Ved tinget 10/8 1817 søker han om at Morstue blir fast skysstasjon, og at Nils Andersen Nødsle blir skyssskaffer. Fogden er enig. 1818/19 er Peder Pedersen oppsitter. Skylden er 10 lispd. og den får sammenligningstall 12. Det er da en bekkekvern til gården. 16/8 1822 holdtes forhør på Morstue. Gjestgiver Peder Pedersen er av bokhandler Hjelm i Kristiania meldt for skyssforsømmelse.
Ved skjøte 10/12 1822 selger skiftekommisjonen i det Ankerske fideikommis gården til Peder Pedersen for 1500 spd.
Fra 1830 er Anders Nilsen Ulvin oppsitter og skysskaffer. 10/2 1834 behandles en sak om skyss. Det ble da opplyst at det ikke hadde vært noen klager i den tid (ca. 3 år) da Anders hadde vært skysskaffer. Hans sønner, Nils (19 år) og Hans (17 år) var da skysskarer. Ved tinget 14/6 1838 klager Anders Moestue over at han er pålagt å svare 3 spd. av gjestgiveriet til fattigkassen og han sier opp skysstasjonen. Ved matrikuleringen 1838 får gården en skyld av 4 daler 13 skilling.
Ved skjøte 31/7 1839 selger auksjonsforvalteren gården til Anders Nilsen for 1330 spd. Anders Nilsen døde i 1850 og 23/8 1850 får hans enke, Mari Hansdatter, tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Anders Nilsen var eier av Ulvin nedre 1807-46. Han tok navnet Moestue da han flyttet til Mostue i 1830. Hans sønn, Hans, overtok Ulvin i 1846, og hans eldste sønn, Nils, overtok Mostue etter Anders' død. Nils Moestue eide også nabogården Skrårud i Eidsvoll.
Nils Moestue solgte i 1863 Mostue til sin svoger Andreas Nøttestad, og Nils kjøpte i 1873 gården Vik og flyttet dit. Allerede i 1848 hadde dog Nils Moestue vært gårdsbestyrer på Vik.
I 1875 solgte Andreas Nøttestad Mostue og kjøpte Hov.
1875 er Ole Peter Monsen eier av Mostue, fra 1886 Andreas Jørgensen (Søe), fra 1910 hans svigersønn, Andreas Olsen Søe.
4/4 1826 ble utskilt plassen Søe med skyld ½ skinn og halve Mostuefallet med skyld 20½ skill. 4/6 1839 utskilt Mostue ødegård, med skyld

44 skill. 20/11 1857 utskilt plassen vestre Søe med skyld 22 skill. Igjen på nedre Mostue 3 daler 67 skill.
Ved matrikuleringen 1886 fikk nedre Mostue skyld mk. 10,81. Gnr. 189 bnr. 2, Fallet øvre (kommunen) skyld mk. 0,72. Gnr. 189, bnr. 3, Fallet nedre (Kristian Fredriksen), skyld mk. 0,24. Gnr. 189, bnr. 4 Søe (Andreas Jørgensen), skyld mk. 0,81. Gnr. 189, bnr. 5 Ødegården (Martin Gulbrandsen), skyld mk. 1,08. Gnr. 189, bnr. 6, Søe vestre (Ole Nilsen), skyld mk. 0,95. Gnr. 189, bnr. 7, Mostue nordre (Otto Johannesen), skyld mk. 0,11.
I 1645 hadde oppsitterne Peder og Tore 1 kvinne til hjelp. I 1723 ble sådd 4 t. korn og avlet 17½ t. samt 25 lass høy og litt lin. I 1723 ble sådd: 2 t. bygg, 1 t. blandkorn og 1 t. havre. Det heter da om jorden, at den var tungbrukt og noe tørrlendt og at gården hittil hadde vært skattefri.
I 1866 var avlingen 90 t. korn (sådd 13¼), 120 t. poteter (satt 18) og 100 skpd. høy.
I 1875 ble sådd: 1/8 t. hvete, ¾ t. rug, 1¼ t. bygg, 5 t. blandkorn, 3/8 t. havre, 1½ t. erter, 6 t. poteter, 3/16 t. vikker, 20 skålpd. gressfrø og hadde 4 mål rotfrukter. Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Kuer 4 - 8 14 15 10+2 u. 6+2 u.
Hester 1 - 2 3 4 6+1 u. 2
Svin - - - - - 5 2
Sauer 6 - 7 24 8 11 4
+ 4 gjeter
I 1723 var det en husmann, i 1777 to, i 1875 var det disse husmannsplasser: Mostufallet øvre, Dreierstuen, Sørbråten, øvre og nedre. Disse plasser hadde tilsammen 1 hest, 6 kuer og 6 sauer og sådde 3¼ t. korn og satte 6 t. poteter og hadde 1/10 mål rotfrukter. Husmannsplassene er nå frasolgt, likeså seteren Finstuen i Spitalen.
Areal i 1866: 74 mål dyrket, 80 mål nat. eng og 261 mål skog. Takst 2325 spd. Areal i 1939: 70 da dyrket, 80 da utmark, 175 mål skog. Skyld i 1939: Mk. 9,08.
Siden 1886 er fraskilt Mostufallet nedre, Solheim, Fallet, Sjøglimt og Rognstad.
Hovedbygningen brente under krigen 14.-17. april 1940, og den ble bygd opp igjen samme år. Låve med fjøs og stall er bygd 1912, stabbur o. 1850, bryggerhus 1915. Gården hadde tidligere egen kvern ved Postbekken.
Kort slektstavle.
Christen Iversen, f. o. 1650, begr. 3/5 1733 (skifte 12/1 1734), født i Skodvin, Ringebu, g. m. Marte Svendsdtr., f. o. 1648, begr. 14/11 1734, av Stenersenslekten fra Vålen i Gausdal. Barn: 1) Iver, i 1730-årene bosatt på Kongsberg. 2 av hans sønner, Ole og Nils, kommer med odelssøksmål på Morstue henholdsvis 1736 og 1753. Den Nils Iversen som 14/10 1759 ble gift med Berte Jacobsdtr. er muligens Ivers sønn. 13/11 1736 begraves ved Stange kirke Iver Christensen Stor-Ree, 53 år. Han skulle da være født o. 1683. Han bodde muligens hos sin søster Anne. - 2) Svend, kjøpmann i Moss, d. 17/1 1727, g. m. Dorte Pedersdtr. Barn: a) Svend (1719-52), prest, far til rådmann Jens Moestue, Kristiania. b) Marte, f. 1723, c) Elen Marie (1725-61), g. m. kjøpmann i Kristiania Fridrich Clausen, eier av Bærums Verk m. v., stamfar for slekten Clauson-Kaas i Danmark og Tyskland. 3) Christian (1686-1733), eier av øvre Morstue. 4) Nils, oppsitter på nedre Morstue fra 1722. 5) Ole, bosatt på Moss. 6) Anne, f. o. 1688, begr. 14/8 1754, g. m. 1. Simen Pedersen Næsten, d. 1716, g. m. 2. Dyre Jensen Stor-Ree (1680-1732). 21/6 1735 g. m. 3. Peder Olsen Petlund. 7) Marte, 3/7 1721 g. m. Ole Olsen Tyljuen på Skaven (fra Hosmestad). Barn: a) Marte, dp. 13/1 1726, b) Sisil, dp. 7/3 1728, c) Ole, dp. 24/9 1730, d) Kristian, f. 1733, e) Marte, f. 1736, f) Marte, f. 1738, g) Sofie, f. 1738, h) Lars, f. 1742. - 8) Sofie, f. o. 1697, begr. 2/6 1732, 1719 g. m. Kristofer Kristofersen Næsten. Marte Svendsdtr. hadde før giftermålet med Kristen en sønn med lensmann Paul Kristensen, Gausdal, nemlig Nils Poulsen, som ble gårdbruker på Korsødegården og lensmann i Stange, og hans datter Goro ble gift med Jens Pedersen Skramstad, Toten.
Nils Christensen, f. o. 1690, begr. 7/7 1777, g. m. Dorte Olsdtr. Hosmestad, begr. 7/12 1755. Barn: 1) Marte, dp. 27/9 1716, begr. 4/5 1795, 1737 g. m. 1. Lars Hansen, Hemstad (1717-47), g. m. 2. Peder Rasmussen Atlungstad (1721-1810). 2) Ole, dp. 23/1 1718. 3) Anne, dp. 20/5 1720, begr. 8/4 1764, 11/10 1742 g. m. Simen Hansen, n. Hestnes, d. 1755. 4) Sofie, f. o. 1723, 13/4 1747 g. m. 1. Jacob Kristofersen Virsrud (fra Næsten), d. 1749, g. m. 2. Thomas Mikkelsen Oug, Vang. 5) Sisil, dp. 26/8 1725, begr. 2/9 1764, 22/2 1748 g. m. sersjant Lars Olsen Petlund (1712-73).
Lars Olsen (1712-17/1 1773) og Sisil Nilsdtr. (1725-64) hadde barna: 1) Dorte, dp. 14/9 1749, begr. 17/6 1782, g. m. Hans Larsen Lalum. 2) Ole, f. 1751, d. 4/10 1815, 18/4 1793 g. m. enken Else Johansdtr. Fokhol. 3) Nils, dp.1754, begr. 19/2 1790, gbr. Guthus, g. m. Ingeborg Eriksdtr. Guthus (1764-1828). 4) Anders (1756-57). 5) Anders, f. 1758, d. s. å. 6) Peder, dp. 8/8 1762.
Hans Larsen, dp. 10/2 1732, d. 30/12 1825 (skifte 10/2 1826), g. m. 1. Dorte Larsdtr. Morstue (1749-1782). Barn: 1) Lars (1769-1835), 10/2 1791 g. m. 1. enken Eli Simensdtr. øvre Morstue, d. 9/7 1817 - 73½ år. 10/2 1819 g. m. 2. enken Anne Larsdtr. Mostuvangen. 2) Ole, f. 1772, d. før 1826, bosatt Krogfoss, g. m. Anne Olsdtr. Krogfoss, Ullensaker (3 barn).

3) Live, f. 1775, bosatt Ørbek, Eidsvoll. 4) Eli, f. 1777, d. før 1826. 5) Kari (1781-85). 6) Sidsel, f. 1778, 7/6 1806 g. m. enkemann Anders Nilsen Nødsle (Busvold). Barn: a) Hans, f. 3/2 1809, b) Marte, f. 10/6 1812, c) Dortea, f. 12/10 1814. Det er skifte etter Sidsel Hansdtr. 9/7 1822. - Hans Larsen ble gift igjen med Kari Engebretsdtr., d. 5/2 1823 - 75 år. Barn: 1) Herman, f. 21/8 1787, 2) Even, f. 13/6 1790, 3) ?, f. 14/7 1793.
Peder Pedersen, Nøkleby v., 20/2 1823 g. m. Lisbet Andersdtr. Nødsle, dp. 7/6 1801. Barn: 1) Karoline, f. 23/2 1824, 2) Martinus (1824-25). 3) Martinus, f. 23/12 1825, 13/2 1864 g. m. Eli Alfsdtr. Vettenødegård. I 1841 på n. Ottestad. 4) Peder, f. 31/12 1827.
Anders Nilsen Ulvin, d. 1850, g. m. Mari Hansdtr. Svendby, Feiring. Barn: 1) Nils, f. 1/6 1814, d. 16/10 1889, ug., eier av Skrårud, Mostue og fra 1873 av Vik. 2) Hans, f. 1816, eier av Ulvin, Eidsvoll. 3) Jens, f. 1823, d. 4/9 1911, g. m. Berte Marie Enger, Eidsvoll, f. 1829, d. 29/6 1911. Om deres barn se Vik. 4) Johannes, f. 20/6 1829. 5) Marte Marie, f. 1834, d. 6/2 1877, g. m. Andreas Amundsen Nøttestad (1829-94).
Andreas Amundsen og Marte Marie Andersdtr. har disse barn f. på Mostue: 1) Anders. 2) Agnes, begge f. 5/5 1863. Mere om slekten under Hov.
Ole Peter Monsen, f. 1848 i Tønsberg, g. m. Dina Albertine Olsdtr., f. 1845 i Eidsvoll. Barn: 1) Ole Martinus (1874-78), 2) Trine Marie, f. 13/8 1879.
Andreas Jørgensen, f. 14/7 1841, d. 30/8 1909 (i 1886 på Søe). 31/3 1876 g. m. Inge Pedersdtr. Finstuen, Spitalen (1842-15/12 1898). Barn: 1) Peder (1878-86). 2) Jørgine, f. 1877, g. m. Andreas Olsen Søe, f. 1871. 3) Martin, f. 14/5 1882, utvandret til U.S.A.
Andreas Olsen Mostue, f. 1871 (sønn av Ole Nilsen og Marte Marie Søe) og Jørgine Andreasdtr. (f. 1877) hadde barna: 1) Olaf, f. 1910, Mostue nordre, 1931 g. m. Elly Hagen, f. 1912. 2) Arne, f. 1912, lastebileier, 1941 g. m. lærerinne Inger Edvardsdtr. Huse (En sønn, Anders).
Olaf Andreassen og Elly (f. 1912) har barna: 1) Gunvor, f. 1931. 2) Agnes, f. 1933. 3) Ola, f. 1939. 4) Kjell Håkon, f. 1943.
Mostufallet
Gnr. 189, bnr. 2
4/4 1826 er fra nedre Mostue utskilt halve Mostufallet med en skyld av 20½ skilling.
I 1838 er Anders Nilsen eier av øvre og Ole Ulvin av nedre Mostufallet, hver av dem får en skyld av 10 skilling.
I 1866 er Jens Kristofersen eier av øvre Mostufallet. Arealet er da 9 mål aker, 11½ mål nat. eng, takst 155 spd. Avlingen var da 11 t. korn, 30 t. poteter og 20 skpd. høy, og den før 1 hest, 2 kuer og 6 sauer .
I 1886 er øvre Mostufallet kommunens eiendom, det er skole her, den er nå flyttet lenger ned i lia. Den fikk i 1886 gnr. 189, bnr. 2 og en skyld av mk. 0,72.
I 1913 kjøpte Bernt Evensen gården av kommunen, og han er fremdeles eier.
Arealet er nå 20 da dyrket og 4 da havn og den før 3 kuer, 4 sauer og 2 svin. Våningshuset er gammellt, låve med fjøs.
I 1867 utvandret snekker Ole Henriksen Mostufallet (f. 1835) til Chicago. Han var gift med Berte Marie (f. 1833) og to barn fulgte med: 1) Else Marie, f. 1862, 2) Hans, f. 1865.
Bernt Evensen (Bogbakken) fra Nes, Romerike, g. m. Lina Sigvardsdtr. Delbekk. Barn: 1) Sigvard, f. o. 1905, tomtearbeider, Oslo, g. m. Marie Gundersen, Mostuødegård. 2) Erling, jernbanearbeider, g. m. Maren Kristiansdtr. Tyljuen. 3) Ivar, tomtearbeider, Oslo, g. m. Ingeborg fra Oslo. 4) Bjarne, arbeider ved Hedmark veivesen, g. m. Gerd fra Kjeldsrud, Espa. 5) Berthe, g. m. Bjarne Gundersen, Mostuødegård. 6) Sigrid, f. 1915, 1946 g. m Einar Mostulien. 7) Gudrun, g. m. jernbanekonduktør fra Eidsvoll. 8) Astrid, f. 1918, g. m. Gunnar Otten, gårdsarbeider, Morskogen. 9) Asbjørn, skogsarbeider. 10) Ella, f. 1925, arbeider ved Rikshospitalet.
Søe
Gnr. 189, bnr. 4 og 6
Søe ble utskilt fra nedre Morstue 4/4 1826 med skyld ½ skinn. Den 16/5 1828 er det skifte etter Trond Andersen Søe mellom enken Kathrine Pedersdtr. og barna: 1) Anders Trondsen, som da var død og etterlot seg 2 barn: a) Trond, b) Lars. 2) Lars Trondsen, som overtok plassen for 150 spd. 3) Mons. 4) Alis. Enken Kathrine Pedersdtr. døde 27/1 1847 - 84 år gammel.
Ved matrikuleringen 1838 er enken eier og Søe fikk skyld 2 ort 9 skilling.
I 1866 er Andreas Jørgensen eier. Arealet er da: 8 mål dyrket, 9 mål nat. eng og 13 mål skog med en avl av 9 t. korn, 14 t. poteter og 7 skpd. høy og den har da 2 kuer og 4 sauer. Taksten 1866 er 173 spd. I 1875 er Andreas Jørgensen eier av Søe med Findstuen. Han har da 2 + 1 u. hester, 6 + 1 u. kuer, 1 svin og 10 sauer og utsæden er da 1½ t. korn, 4 t. poteter og 4 skålpd. gressfrø.
Søe vestre er utskilt fra nedre Mostue 20/11 1857. I 1866 er Ole Nilsen eier av vestre Søe. Areal 1866 er: 2 mål dyrket, 23 mål nat. eng og 15 mål skog med en avl av 3 t. korn og 2,5 skpd. høy. Den før 1 hest. Takst i 1866: 201 spd.
I 1875 er det for vestre Søe med Spitalen n. en utsæd av 2½ t. korn og 4 t. poteter og den har da 1 hest, 5 + 2 u. kuer og 4 sauer.
I 1886 er Andreas Jørgensen fremdeles eier av Søe, den får gnr. 189, bnr. 4 og skyld mk. 0,81. Ole Nilsen eier av Søe vestre, som får gnr. 189, bnr. 6 og skyld mk. 0,95.
1/7 1903 er Andreas Jørgensen eier av gnr. 189, bnr. 4, Søe og Andreas O. Søe av gnr. 189, bnr. 6, Søe vestre. Han var sønn av Ole Nilsen og gift med Jørgine Andreasdtr., nedre Morstue og overtok nedre Morstue.
Andreas O. Søe kjøpte også gnr. 189, bnr. 4, Søe, og solgte hele Søe i 1908 til Brede Johnsrud, som i 1934 overdro til sønn Anders Bredesen Søe.
Areal 1939: 50 da dyrket og 40 da udyrket. Husene bygd i 1857 av Ole Nilsen.
Andreas Jørgensen (f. 1841, d. 30/8 1909) er eier av nedre Morstue fra 1886.
Nils Olsen, f. 1791, 28/1 1820 g. m. Anne Olsdtr., f. 1791. Deres sønn, Ole Nilsen, f. 1823, g. m. Marte Marie Gulbrandsdtr. Mostuødegård, f. 1839 d. 12/3 1916. Barn: 1) Andreas, f. 1871, gbr. nedre Morstue, g. m. Jørgine Andreasdtr. Morstue nedre, f. 1877. 2) Nils.
Brede Johnsrud, f. 1863, d. 1934, g. m. Dortea Sørensdtr. Østby, N. Odal, f. 1862, datter av Søren Olsen, N. Odal og Oliv Nilsdtr. Nordstadeie, Stange. Barn: 1) Inga, f. 1889, g. m. Ola Midtskogen, død. To sønner. 2) Oline, f. 1891, g. m. skogsarbeider Oluf Henriksen, Trudvang, Strandlykkja. 3) Hanna, f. 1894, g. m. Halvor Smedsrud, Morskogen. 4) Sigurd, f. 1896, g. m. Edea Martinsdtr. Mostue. Har bygd Bakkely, øvre Morstue. 5) Ole, f. 1898, materialforvalter jernbanen, g. m. Hilda Berntsdtr. Finstad, Stange. 6) Anders, f. 1901.
Anders Bredesen Søe, f. 1901, g. m. Sigrid Olsdtr. Borgen, Morskogen, f. 1908. Barn: 1) Arne, f. 1932.
Mostuødegård
Gnr. 189, bnr. 5
Mostuødegård er utskilt fra Mostue nedre 4/6 1839 med skyld 44 skill.
Gulbrand Larsen Heireth fra Eidsvoll er meldt innflyttet til Stange i 1837 for å bruke Mostuødegård. Han døde 23/6 1863 (74 år gammel).
Hans sønn, Martin Gulbrandsen, overtok. I 1866 er arealet 15 mål aker, 12 mål nat. eng og 6 mål skog med en avl av 14 t. korn, 30 t. poteter og 12 skpd. høy og med 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. Taks 230 spd.
I 1875 ble sådd: 2½ t. korn, 5 t. poteter, 3 skålpd. gressfrø og hadde 1/50 mål rotfrukter. I 1886 er Martin Gulbrandsen fremdeles eier. Den fikk da en skyld av mk. 1,08. - Fra 1901 er hans svigersønn, Karl Emil Gundersen, eier. Han døde i 1944 og hans enke, Anne Gundersen, driver nå gården. Skylden er nå mk. 0,90. Fraskilt er Sjøglimt (mk. 0,18).
Arealet er i 1939 25 da dyrket, 5 da udyrket, den har 1 hest, 3 kuer, 4 sauer og 2 svin. Alle husene brente under krigen 15/4 1940 og ble bygd opp samme år. Våningshus og låve med stall og fjøs.
Gulbrand Larsen Heireth, Eidsvoll, f. o. 1790, d. 23/6 1863, g. m. Anne Martea, f. o. 1800. Barn: 1) Lars, utv. U.S.A. 2) Hans, utv. U.S.A. 3) Maren. 4) Oline. 5) Bernt Martin, neste eier. 6) Marte Marie, f. 1839, g. m. Ole Nilsen Søe, f. 1823.
Bernt Martin Gulbrandsen, f. 1836, d. 1914, g. m. 1. Inge Nilsdtr. Barn: 1) Gulbrand. 2) Nils, f. 10/4 1870. Bernt Martin Gulbrandsen, g. m. 2. Martine, Eidsvoll. Barn: 3) Mina, g. m. neste eier. 4) Nikoline, i Oslo. 5) Berte. 6) Emil, i Notodden. 7) Harald, i Oslo.
Karl Emil Gundersen, f. 23/4 1877, d. 1944, arbeidsformann ved jernbanen, g. m. 1. Mina Gulbrandsen. Barn: 1) Erik, jernbaneformann, småbruker Lilleeng, g. m. Gudrun Støen. 2) Margit, g. m. Rudolf Mathisen, sjømann. 3) Marie, g. m. Sigvard (Berntsen) Evensen, Fallet. 4) Bjarne, f. 1908, tomtearbeider Oslo, g. m. Berte Berntsdtr. Evensen. 5) Kåre, g. m. Solveig Smedsrud, Morskogen. 6) Magnus, fabrikkarbeider, Oslo. Karl Emil Gundersen, g. m. 2. Olga Olsen, Eidsvoll. Barn: 7) Magnhild, g. m. Hølje Sønstebø, Gransherad, sveiser.
Karl Emil Gulbrandsen, g. m. 3. i 1927 Anna Martinsen, f. 5/11 1895, pleiedatter av Andreas Mostue. Barn: 8) Kristofer, f. 23/12 1928, trafikkelev ved jernbanen.
Solheim
Gnr. 189, bnr. 9
Solheim er utskilt fra nedre Mostue.
Kristian Olsen, øvre Mostue (f. 1879) kjøpte plassene Evenrud og Sørbråten av n. Mostue i 1908 og kalte det Solheim. Han ryddet og dyrket 8 da. Hans sønn Frithjof Solheim tok over i 1934. Kristian Olsen bygde nye hus o. 1917.
Areal 1939: 30 da dyrket, 8 da udyrket. Husdyr 1939. 1 hest, 4 + 2 u. kuer, 3 svin.
Kristian Olsen, f. 1879, g. m. Thora Martinsdtr. Mostuvangen, f. 1881, d. 1935. Deres sønn, Frithjof Solheim, f. 1910, 1934 g. m. Anne Johansen. Barn: 1) Øyvind. Frithjof bygger robåter for salg.
Mostufallet (nedre)
Gnr. 189, bnr. 10
Mostufallet (nedre) var husmannsbruk under nedre Mostue og Vilhelm Olsen kjøpte det i 1913 av Andreas Mostue og er fremdeles eier. Vilhelms far var husmann på bruket og døde i 1910.
Arealet er 15 da dyrket, og den før 3 kuer, 4 sauer og 3 svin. Våningshuset er gammelt, låve med fjøs bygd 1940, svinhus 1940. Skyld mk. 0,50.
Vilhelm Olsen Fallet, f. 18/3 1884, g. m. Hanna Persdtr. Skarfallet, Nord-Odal, f. 19/4 1884. Barn: 1) Torbjørg, f. 7/2 1916, g. m. skogsarbeider Arvid Hagen, Ottestad.
Evensbakken
Gnr. 195, bnr. 1
Gården har siden 1848 vært bolig for skogforvalteren i Stange almenning.

Arealet 1939 var: 35 da dyrket, 5 da kulturbeite og 83 da havn. Den ble ryddet før 1820. Den har i 1939 disse husdyr: 1 hest, 4 + 2 u. kuer og 2 svin. Våningshuset er gammelt, fjøs, stall og låve bygd 1914. Den har dessuten stabbur, vognskjul, skåle, redskapsbu og bryggerhus. - Skyld mk. 0,90. Bruksfullmektig Falkenberg av Rennebu ble ansatt som oppsynsbetjent på almenningen fra 1/3 1861, men han ble oppsagt fra 1/5 1862. Mikkel Olsen Alm ble så ansatt den 10/4 1862 med bopel Evensbakken. Ole Engebretsen Lund (Herkestad) er neste skogforvalter, derpå forstkandidat Borchgrevink, og den nåværende skogforvalter er forstkandidat Wilhelm Strøm.
 

 
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs 2003