Stange bygdebok-del 8

Bjørsrud
Gnr. 141, bnr. 1
Navnet kommer av mannsnavnet Bjorr (bæver). Gården var ødegård og eides av Stange prestebord. 1612-24 var Jens oppsitter, 1625-29 Oluf, 1637-42 Amund, 1647-50 Neri, 1652-54 Verner.
Ved folketellingen 1664 var Halvor Eriksen oppsitter (f. o. 1632).
Ved matrikuleringen 1669 var Simen oppsitter, skyld 1 fjerd. tg., eier Stange prestebord. Det heter da: "Denne plads befindes meget ringe både inden- og utengjerds." I jordebok 1688 er Ole oppsitter.
Ved matrikuleringen 1723 er Erik Berntsen oppsitter (1687-2/2 1747). 19/11 1745 ble Hans Bjørsrud dømt for å ha vært med i "kastøl" - for helligdagsbrøde- å betale 1 rdr. 2 ort. 31/7 1749 får Amund Olsen bygselen (f. 1710, d. 1755). 5/4 1756 Ole Hansen Lundgård store (1702-63). 22/5 1764 Even Olsen med føderåd til hans mor Pernille.Evensdtr. (Alm), (1700-75), 14/4 1774 Kristofer Mogensen Arstad (f. 1737).

13/3 1797 får Tjøstel Andersen Lalum bygselen (d. 12/5 1833). Tjøstel og hans kone Berte Engebretsdtr. (1776-24/7 1846) gjør 7/12 1826 testamente om at deres bo, når begge er døde, skal overdras til Berte Jakobsdtr. eller om hun skulle dø før dem til hennes mor, Anne Eriksdtr.
Ved kgl. skjøte 18/5 1842 kjøper enken Berte Engebretsdtr. gården. Etter Berte Engebretsdtr.s død 24/7 1846 overtar Berte Jakobsdtr. (Lindstad ø.). Hun var 30/6 1841 g. m. Erik Andersen Ødegården (f. 6/10 1807), som 25/3 1848 selger til Nils Andersen for 900 spd., og 18/2 1853 selger han til Johan Kristofersen Frisholm (Muus). Han døde som føderådsmann på Bjørsrud 22/12 1896. Kjøpesum 900 spd. og føderåd til Oliv Svendsdtr.
1/1 1856 selger Johan Kristofersen til Gunder Tollefsen for 900 spd. og føderåd til Johan.
6/1 1861 selger Gunder til Anders Halvorsen for 1200 spd. 1866 er Mikkel Andersen eier, fra 1869 Anders Andersen (f. 1829 i Furnes), fra 1880 Tollef Hansen Kilde, Åmot (f. 1853).
Ole Olsen Sætren, Elverum, hadde det en tid, han solgte til Elias Hagen (Hemstad) og H. Hammer. Amund Oustad eide den i noen år. Han tok igjen 180 mål av skogen og solgte gården med en del skog til Johan Mikkelsen Solberg i 1913.
Fra 1935 er hans sønn, Mikal Mikkelsen Solberg eier.
1/10 1802 er Tjøstel Andersen oppsitter, skyld 5 lispd., eier Stange prestebord. Takst 300 rdr. 1816 ble løsøret taksert for 300 spd. Tjøstel eide dessuten 100 spd. og betalte i sølvskatt 7 spd. 96 skilling. 1818/19 får den sammenligningstallet 6.
1838 er enken Berte Engebretsdtr. oppsitter, skyld 2 dlr. 1 ort 21 skill. 1886 er Tollef Kilde eier, skyld mk. 3,93. 1939 skyld mk. 3,13. Fraskilt er Bjørsrud skog (mk. 1,31). Kjøpt fra Stor-Ree plassen Holen (mk. 0,55), som nå brukes under Bjørsrud.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 2 ¼ 6 ¼ 5 5/8
Korn avlet 3 ¾ 10 28
I 1723 ble dessuten avlet 12 lass høy og noe lin. I 1866 30 skpd. høy og 60 t. poteter (satt 10). I 1723 heter det at gården er noe tungbrukt og tørlendt.
I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1½ t. havre og 2 settg. erter. I 1875 3/8 t. rug. ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. erter og satt 3 t. poteter. Arealet i 1866 var: 28 mål dyrket, 28 mål nat. eng og 294 mål skog, takst 838 spd. Areal 1939: 70 da dyrket, 60 da havn, 100 da skog. Hovedbygningen bygd 1912, låve 1867, fjøs tilbygd 1910, stabbur gammelt.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
Hester 1 ½ 1 1 1
Kuer 3 3 4 3+1 u. 9+3 u.
Svin - - - - 7
Sauer 2 6 4
Kort slektstavle.
Erik Bernsen, g. m. Mari Larsdtr. En datter, Else, f. 1713. Det er skifte etter Mari 14/51719, brutto 33, netto 17 rdr.
Hans Eriksen, 1744 g. m. Lisbet Olsdtr, n. Rå, dp. 28/11 1717.
Even Olsen Lundgård, dp. 1/10 1730, g. m. Siri Nilsdtr. Barn født på Bjørsrud: 1) Magnhild, dp. 22/6 1760. 2) Kari, dp. 8/9 1765, 1/6 1792 g. m. Dyre Eriksen. 3) Ole (1768-95). 4) Nils, dp. 21/4 1771. 5) Lars, dp. 17/10 1773. Even Olsen er oppsitter på øvre Helset 1775-1795.
Tjøstel Andersen Lalum, dp. 27/5 1760, d. 12/5 1833, g. m. Berte Engebretsdtr., f. 1776, d. 24/7 1846 (datter av Engebret Eriksen og Guri Halvorsdtr.). Barnløse.
Erik Andersen Ødegården (f. 6/10 1807, d. 6/8 1883), 30/6 1841 g. m. Berte Jakobsdtr. ø. Lindstad, f. 1816. Barn: 1) Tea, f. 4/2 1842. 2) Kirsti, f. 19/7 1843. 3) Anne (1845-46). 4) Anders, f. 13/4 1847. 28/4 1873 g. m. Eli Olsdtr. Erik Andersen er fra 1849 eier av ø. Lindstad.
Nils Andersen, g. m. Berte Kristofersdtr. En datter, Lina, f. 18/12 1847.
Johan Kristofersen, f. 4/1 1816, d. 22/12 1896 (sønn av Kristofer Nilsen Frisholm og Mari Hermansdtr. Huse. Mari d. på Bjørsrud 18/7 1850). 3/11 1847 gift i Romedal med Oliv Svendsdtr. Fjetre, f. 1794.
Gunner Tollefsen, g. m. Magnhild Nilsdtr. Barn: 1) Karoline, f. 17/9 1856. 2) Teodor, f. 3/10 1858.
Mikkel Andersen Bjørsrud (f. 1837), g. m. Oline Nilsdtr. Vasåsen, f. 1832.
Tollef Hansen Kilde, Åmot, f. 1853, 27/3 1880 g. m. Pauline Iversdtr . Arnestad, Åmot, f. 1858. En datter f. på Bjørsrud, Oddbjørg, f. 29/5 1880, g. m. banksjef Nils Flakstad, Hamar. Tollef Hansen var sønn av Hans Tollefsen, og Pauline Iversdtr. var datter av Iver Pedersen Arnestad (f. 1827), 1855 g. m. Oline Arnesdtr. (f. 1835), og disse bodde i 1880 på Bjørsrud og fikk 26/6 1880 en datter, Josefine Julie.
Anders Andersen, f. 1829 i Furnes, 1862 g. m. Anne Andersdtr., f. 1833 i Tangen, d. 29/8 1884 i Opsal-eie. Barn: 1) Anton, f. 1864. 2) Gina, f. 1866. 3) Olga, f. 2/11 1869, 30/10 1890 g. m. Andreas Larsen Oppegård, Feiring, f. 1855. 4) Anders, f. 1875. 5) Ingeborg, i 1884 på Helset. 6) Margrete, f. 12/5 1877.
Johan Mikkelsen Solberg døde på Bjørsrud 9/5 1933 og hans hustru Olea Ramset døde 19/1 1939. Disses sønn, Mikal Mikkelsen Solberg, f. 1905, 1940 g. m. Gunvor Engebretsen, Vardal, f. 27/6 1911.
Temmen
Gnr. 142, bnr. 1, 5
Navnet var opprinnelig Tembin, sammensatt med vin. Første ledd kommer muligens av Tomb = buestreng, noe sterkt spent.
Gården er nevnt i 1358, da Thorleivr Thorgeirson (se Ekeberg) av Sigrid Gudleiksdtr. den 25/8 1358 kjøpte en halv markabol jord i Thembin i Skogbygden mot kontant. Kjøpet foregikk på gården og tilstede var Sigurd Eirikson, lagmann på Oplandene, og Thord Jonson, Sigurd Havthorsons lensmann.
1574/77 betaler Thembin landskyld til Romedal prestebord 1 gang hestesko. Gården var halvgård.
1612-20 er Halvor oppsitter, 1623, 1625-35 Torger, 1636-44 Søren. 1647-61 Gulbrand. Sognepresten i Kristiania har bygselen 1647-61. Ifølge sakefallslisten 1642/83 ble Søren Temmen stevnet av Kristofer Hemstad for lovlig gjeld, men møtte ikke. Han ble ilagt en bot av en halv daler. Ved folketellingen 1664 er Erik Gulbrandsen (f. o. 1624) og Henning Olsen (f. o. 1637) oppsittere.
Ved matrikuleringen 1669 er Erik og Ingrid (antagelig enke etter Henning) oppsittere. Skylden for Temmen er 1 skpd. tg. Sognepresten i Kristiania råder bygselen. Det heter da: "Engene innengjerds er ringe og stenede, dog endel frugtbare, kan ikke røddes, ellers ingen herlighed til gården. En liden hommelhage." - Ved matrikuleringen 1669 hører Temmen engeslett (½ bism.pd. homle) til Romedal prestebord og brukes under Temmen. I jordebok 1688 er Erik oppsitter. Temmen 1 skpd. tg., eier Lektor i Kristiania. Temmen engeslett tilhører fremdeles Romedal prestebord. 1695 er Erik fremdeles oppsitter. De samme eiere.
Hans sønn, Hans Eriksen (f. o. 1664 , d. 1714, skifte 11/4 1714, brutto 239, netto 102 rdr.) har fått bygselen. Hans enke i 2. ekteskap, Anne Engebretsdtr., ble gift igjen med Kristen Olsen Stør og han får bygselen 30/3 1715 over Temmen med engeslettet. Ved matrikuleringen 1723 er Kristen Olsen oppsitter, eiere er Hospitalspresten i Kristiania og Romedal prestebord.
23/7 1743 får Simen Rasmussen bygselen (se Lang Ree). 23/7 1750 Simen Simensen. 16/4 1751 Jens Olsen (sønn av Ole Eriksen Rekstad og Lisbet Jensdtr. Stor-Ree). 18/4 1757 Carl Dyresen (Såstad), begr. 31/8 1762. 10/3 1762 ble åstedssak satt på et sted sydøst for Temmen til fastsettelse av grensen mellom Temmen og Ekeberg. Dom 30/1 1765. 20/7 1763 fikk Alv Poulsen (Norstad) bygselen (gift med Carl Dyresens enke). 22/1 1789 får hans sønn, Carl Alvsen bygselen av Oslo hospital med føderåd til foreldrene. Carl Alvsen døde 1797, og hans enke, Eli Kristofersdtr. (1766-1844) ble gift igjen med Jens Olsen Såstad (1768-1846) som får bygselen 25/6 1798.
1/3 1797 er det skifte etter Carl Alvsen, brutto 1244, netto 1066 rdr. 10/2 1825 får Alv Carlsen bygsel på engeslettet.
Ved kgl. skjøte 21/1 1840 selges gården (2 huder eller 8 dlr. 10 skill.) til Jens Olsens sønn, Carl Jensen, for 1600 spd. og føderåd til foreldrene og med årlig avgift til Oslo hospital av 2 tønner 4 skjepper 1 fjerdingkar bygg. 21/12 1840 gir han også føderåd til sin halvbror Alv Carlsen. 1866 er Carl Jensen fremdeles eier. 1875 hans svigersønn Hans Severin Larsen Frang (f. 1835), 1888 er Hermann Hermansen eier, fra 1904 hans sønn, sersjant (løytnant) Anders Hermansen Temmen (f. 1874, d. 1941). Hans sønn, Herman, overtok. Han døde i 1943, nå er hans yngre bror, Ingvar Temmen eier.
I 1904 solgte Herman Hermansen ca. 1200 mål av skogen til Carl Wedel Jarlsberg, den ble overtatt av rittmester Astrup, og den eies nå av Stange almenning. Resten av skogen følger gården.
I 1645 hadde Gulbrand en mann og en kvinne til hjelp. I 1723 var det 1 husmann, i 1801 3 husmenn, i 1875 3 husmenn i Dybdalen, Bakken og Hanssveen og disse hadde 3 kuer og 4 sauer og sådde 3½ t. korn og satte 4 t. poteter og hadde 1/20 mål rotfrukter. I 1939 ingen husmannsplasser. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 4 3/8 19 ½ 10 ½
Korn avlet 15 22 ½ 97
I 1723 ble dessuten avlet 44 lass høy og endel lin, i 1866 60 a 70 skpd. høy og 120 t. poteter (satt 16).
I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 2½ t. bygg, 5 skjepper havre, ½ t. erter. Det heter da at jorden var god, men litt tungdreven.
I 1875 ble sådd: ¾ t. rug, 1 t. bygg, 5½ t. blandkorn, 3 t. havre, 1 t. erter, ¼ t. grønnfor, 12 t. poteter samt 25 skålpd. gressfrø og hadde 1/10 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 2 3+1 u. 3 3+1 u. 2
Kuer 18 16 17 18 11+4 u. 12+4 u.
Svin - - - 13
Sauer 12 - 12 20 12 8
+3 okser
Areal 1866: 74 mål dyrket, 167 mål nat. eng og 1911 mål skog, takst 4476 spd. Areal 1939: 90 da dyrket, 87 da havn og 350 da skog. Hovedbygningen bygd 1793, låve med stall 1877, fjøs 1864. Stabburet er gammelt.
1/10 1802 er Jens Olsen oppsitter. Hospitalspresten i Kristiania eier 1 spd. tg. Romedal prestebord ½ bism.pd. homle (engeslettet). 1816 er løsøret taksert for 700 spd., Jens Olsen eier dessuten 325 spd. og han betaler i sølvskatt 19 spd. 118½ skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. tg. 2 lispd. Sammenligningstall 22. 1838 er Jens Olsen fremdeles oppsitter, skyld 8 daler, 3 ort, 12 skill. 1886 er skylden mk. 21,02 (eier Hans Severin Frang). Skyld 1939 mk. 12,45. Foruten Temmen skog (mk. 7,64) er fraskilt Vente, Søeng, Bækken og Bythun.
Kort slektstavle.
Gulbrand Temmen var oppsitter 1647-61. Erik Gulbrandsen (f. o. 1624) er antagelig hans sønn. Av Eriks barn kjennes: 1) Siver, f. o. 1660, 2) Gulbrand, f. o. 1661. 3) Christen Rusten, f. o. 1658. 4) Hans Eriksen, f. o. 1664, d. 1714 (skifte 11/4 1714, brutto 239, netto 102 rdr.).
Hans Eriksen (1664-1714), g. m. 1. Live Larsdtr. Grøtholm (skifte 22/10 1712). Barn: 1) Gulbrand, f. o. 1702. 2) Lars, f. o. 1704, 21/4 1735 g. m. Dorte Hansdtr. Rå. Lars ble ved konsistoriedom pålagt å gifte seg med Dorte, da han hadde "besovet" henne. Ved skifte etter Live 22/10 1712 møter for Lars morbror Gulbrand Larsen Grøtholm, for Gulbrand Christen Eriksen Rusten. Hans Eriksen, g. m. 2. Anne Engebretsdtr. (skifte 14/8 1734). Enken Anne ble gift igjen med Christen Olsen Stør. Barnløse. Anne har en fullsøster, Kari Engebretsdtr., g. m. Axel Helgesen Våle og fire halvsøstre (Hommerstad m. v.). I 1734 var det på gården et sølvbeger mrk. C.O.S. A.E.D. 1714.
Christen Olsen ble 28/6 1735 g. m. 2. Ingeborg Christofersdtr. Jemli. Barn: 1) Ole, dp. 13/5 1736. 2) Christofer, dp. 15/9 1737. 3) Ole, dp. 20/9 1739. 4) Berte, dp. 26/12 1740.
Simen Rasmussen (Lang-Ree), g. m. Kirsti Carlsdtr. Såstad (1722-20/4 1785). Barn 1) Eli, dp. 9/2 1744- se Lang-Ree.
Jens Olsen Rå n., f. 1715, 8/10 1744 g. m. Berte Simensdtr. Vitberg, dp. 19/10 1721. Barn: 1) Lisbet, dp. 27/2 1746, d. 1794, g. m 1 Jens Jensen Nordstad, g m 2 Johan Torsen, v Dælin 2) Ole, f 1749, eier av Såstad s. 3) Simen, f. 1752. 4) Ingeborg, dp. 4/6 1759.
Carl Dyresen (Såstad), f. 1714, begr. 31/8 1762, bruker av Såstad fra 1744, Temmen 1757. G. m. Margrete Mikkelsdtr. Arstad (1724-25/3 1791). Barn: 1) Sedsel, f. 1749, d. 15/8 1811, g. m. Ole Jensen Såstad (1749-1794). 2) Anne, f. 1752 på Såstad. 3) Kari. 4) Ingeborg, tvillinger, f. 1757, d. s. å. 5) Dyre, f. 1758, d. s. å. 6) Mikkel, dp. 17/8 1760.
Enken Margrete Mikkelsdtr. ble 25/10 1763 g. m. 2. Alf Paulsen Norstad (1728-14/2 1792). De hadde sønnen Carl Alfsen, dp. 23/9 1764, begr. 20/2 1797, 19/11 1789 g. m. Eli Kristofersdtr. Elton (1766-13/1 1844).
Carl Alfsen og Eli hadde barna: 1) Margrete, dp. 27/11 1791, d. 10/4 1824, 20/3 1817 g. m. Knud Kjeldsen Skjerden (1789-1855). 2) Alf, dp. 5/1 1794, d. 2/1 1870, ug. 3) Kristofer, dp. 30/10 1796, d. 26/3 1842, 9/11 1821 g. m.. Eli Halvorsdtr. øvre Haug (1800-31). 29/3 1833 g. m. 2. Marte Kristofersdtr. s. Remmen (1805-25/2 1870). Det er skifte etter Carl Alfsen 1/3 1797, brutto 1244, netto 1066 rdr.
Enken Eli Kristofersdtr. ble 14/6 1798 g. m. 2. Jens Olsen Såstad (176818/12 1846). Barn: 1) Karl, dp. 31/7 1803, eier fra 1840. 2) Ole, dp. 13/4 1806, d. 23/5 1840.
Karl Jensen, dp. 31/7 1803, d. 9/1 1885, 30/4 1840 g. m. Andrine Eriksdtr. Vardeberg, f. 12/9 1812, d. 7/12 1884. De hadde en datter, Oline Karlsdtr., f. 27/12 1841, d. 21/5 1915, 27/2 1860 g. m. Hans Severin Larsen Frang, f. 10/4 1835, d. 28/6 1909. Barn: 1) Eli (1860-61). 2) Karl Ludvig, f. 29/3 1862, d. februar 1942, handelsskolebestyrer Oslo, revisor, g. m. Olava Halvorsen. 3) Jens, f. 12/10 1864, d. 1938, grosserer i finere tresoter, Oslo, g. m. Bredine Engebretsen. 4) Andrine Elise (1875-78). Etter å ha solgt Temmen bygde Hans Frang Franggården ved Stange st.
Kristofer Carlsen (1796-1842) og Marte Kristofersdtr. Remmen (1805 -70) hadde barna: 1) Even Haug på Ile (14/10 1834-4/3 1891), g. m. Anne Matea Knudsdtr. Ven, f. 13/12 1840. 2) Eli (1840-44).
Herman Hermansen (Ringnessveen), f. 1847, 1861 g. m. Ingeborg Andersdtr. Rusten, f. 1846. Barn: 1) Anders, f. 1874, neste eier, 2) Gustav,
1875, død, 2/5 1907 g. m. Ragnhild Larsdtr., f. 1883. 3) Julie Martine, f. 1871 (Rusten), 9/10 1896 g. m. kom.sersjant Ole Kristiansen Sørli, f. 1879, Ekebergsødegård. 4) Karen Edia, f. 1877, 20/6 1903 g. m. lokomotivfører Andreas Tåle Gjestvang Solberg, f. 1878. 5) Marte, husholder Ile. 6) Oline, f. 1888, 13/10 1914 g. m. selveier Kristian Bredesen Helgestad, ø. Toten, f. 1888. 7) Ida Amalie, f. 9/7 1883, g. m. Alf Marius Solberg, f. 27/4 1884, d. 1945, landhandler og hotelleier, Kirkenær, Solør. 8) Ingeborg, f. 5/8 1892.
Anders Hermansen Temmen, f. 1874, d. 1941, sersjant, senere løytnant Østopl. inf.reg. 7/11 1903 g. m. Gudrun Laura Mathilde Bach, f. 1875. Barn: 1) Herman, f. 6/11 1904, d. 1943 ug. 2) Ingvar, f. 11/9 1906, neste eier. 3) Dyre, f. 23/4 1910, jord- og skogsarbeider.
Ingvar Andersen Temmen, f. 11/9 1906, g. m. Karina Sørensdtr. Brustad (Bergsjøen), f. 13/1 1908 i N. Odal. Barn: 1) Søren Anders, 2) Gudrun, 3) Inger Johanne. 4) Marie Rønnaug.
På Hanssveen under Temmen bodde i 1875: Husmann Mikkel Østensen, f. 1823 i Stange og kone Marte Olsdtr., f. 1819 i Stange, samt sønn Anders, f. 1850 i Tangen, industrilærer (se Gunnerud).
Ekeberg
Gnr. 143, bnr. 1

Navnet opprinnelig Eikaberg - av trenavnet eik. Gården er nevnt i 1370 og 1452. 10/11 1370 kjøpte Thorleivr Thorgeirson av Alv Thorderson, Ivar, hans bror og Rønnaug, hans søster ½ markabol i Eikeberg i Skogbygden. Skjøtet ble skrevet av presten på Stange, Bergsvein Haraldson i nærvær av Mathias på Huseby og 2 andre menn. I 1452 eides Ekeberg av 2 søsken, Ragnhild Amundsdtr. og hennes bror Redar. 30/4 1452 gikk de til Stange kirke, og etter messen fikk de to lagrettemenn, Sigurder Alvson og Ivar Tjøstolvson til å sette opp brev om at Ragnhild solgte til Redar sin del i gården. Våren etter var Redar gift. Med sin kone, Sigrid Thordsdtr., gikk han til kirke søndag 22/4 1453 og fikk de samme lagrettemenn til å sette opp brev om at de delte likt både løst og fast av eiendommen. Den som levde lengst skulle ha Ekeberg til åsæte så lenge han (hun) levde, fordi de jordeparter som Sigrid eide, kom derudi - hun har vel også vært fra Ekeberg.
Gården var halvgård. I 1528 heter oppsitteren Hadstjenn. 1612-61 er Markus Ekeberg oppsitter. Albretz råder bygselen, medeier Kronen 1647-53. Peder Svendsen i Kristiania råder bygselen 1654-61, medeier Nils Lauritsen i Kristiania.
Ved folketellingen 1664 er Ole Hansen oppsitter (f. o. 1610). Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter - skyld 5 fjerd. tg. 1 hud. Peder Svendsen eier 16 lispd. med bygsel over 4 lispd. tilhørende Nils Lauritsens arvinger. Peder Svendsen eier 1669 også en eng-ødegård under Ekeberg (1 hud). Det heter da: "Engen skren og myrgrodd, skogen meget uthugget til Viks verk, dog på somme steder ennu tjenlig til brådeland. En liden hommelhage."
1688 er Christen oppsitter, skyld 5 fjerd. tg., 1 hud. Avd. Peder Svendsens arvinger eier 1 skpd., 1 hud med bygsel over 1 fjerd. tg. tilhørende Jacob Diriksen.
16/3 1674 er tinglest Anders Larsens brev på 638 rdr., 2 ort, 23 skilling til de fattige i Kristiania mot pant i Ekeberg.
27/10 1699 er Christen Eriksen Refsal blitt eier ,f. o. 1664). 11/6 1700 fraskriver Karen sal. Hågen Olsen seg åbotsfallet i Ekeberg, som hun betinget seg i skjøtet 27/10 1699. Denne rettighet skal helt være kjøperens, Christen Eriksen Refsal.
Ved skjøte 23/9 1702 selger slottsfogd over Akershus og foged over Akers og Follo fogderi, Jens Rasmussen Brønstorp, 1 fjerd. tg. til Christen Eriksen, som ved skjøte 17/11 1704 selger til Christen Kristofersen. Oppsitteren er altså blitt eier av hele gården.
I 1715 er hans sønner, Kristofer og Ole Christensen eiere, og de pantsetter den først til Else Cathrine sal. Hr. Sverdrups og 3/1 1722 til major Hejer for 300 rdr. (innfridd 14/6 1726).
Ved matrikuleringen 1723 er Ole og Kristofer Christensen eiere av hver sin halvpart. Skyld 1 skpd. 5 lispd. 1 hud.
14/6 1726 selger Ole Kristofersen til Tor Andersen.
Ved tinget 15/11 1735 kommer Christen Olsen Temmen-eie med odels og pengemangelslysning på Ekeberg (1 skpd. 1 hud).
23/2 1738 selger Tor Andersen til Christen Olsen (1707-64).
Hans enke, Randi Olsdtr. selger 25/3 1772 til sønn Erik Christensen (1746 -73). Det er skifte etter Erik 12/7 1773 for 720 rdr.
13/7 1772 ble Ekebergsødegården av Erik overdradd til husmann Nils Jakobsen og kone Kari til bruk på livstid.
Erik Christensens enke, Anne Eriksdtr., ble g. m. 2. Rasmus Halvorsen. Ved brukskontrakt 27/3 1783 skal Rasmus bruke og beholde gården til sønn av 1. ekteskap, Christen Eriksen (dp. 15/10 1772) har nådd myndighetsalderen, da han fratrær gården mot løsningssum 720 rdr. Det er skifte etter Rasmus Halvorsen 15/3 1788. Ekeberg taksert for 800 rdr. Ved skiftet 1788 møter for barna: Amund Korsødegården og Gunder Ødegården. Anne Eriksdtr. ble 15/4 1790 g. m. 3. enkemann Christian Henriksen.
I 1797 overtok Christen Eriksen (d. 15/5 1847). 1/10 1802 er Christen Eriksen eier. Skyld 1 skpd. 5 lispd. 1 hud. Takst 2100 rdr.
I 1808 er gården overdradd til Peder Olsen Møistad med føderåd til Christen Eriksen og kone.
Senere er Paul Larsen blitt eier og ved skjøte 21/10 1820 selger han til Ole Larsen (1775-1834) - eier av Sønst-Rå 1808, 1825 - skifte på SønstRå 10/1 1834.
1818/19 er Ole Larsen ført som eier, skyld 1 skpd. 5 lispd., sammenligningstall 22.
Ekeberg ødegård er solgt 27/4 1818, ved avtagsforretning 13/10 1819 skyldsatt for 2 lispd. (rekvirert av Halvor Evensen).
Plassen Dromsrud er utskilt og skyldsatt 6/6 1825, skyld 3½ lispd. Jordstykket utskilt 4/1 1826, Ekeberghagen utskilt 24/3 1831, skyld 96 skill.
Ved skjøte 14/9 1836 ble Ekeberg av auksjonsforvalteren solgt til Ole Larsens sønn, Peder Olsen Huse (Vålødegården) for 756 spd. Han selger igjen til Peder Svendsen for 700 spd., som 31/7 1843 selger til Ole Dyresen Frisvold for 800 spd., og han selger 26/7 1845 til Jens Kristian Evensen for 1300spd. (1819-17/4 1893).
Ved skifte etter hans kone, Elen Dyresdtr. 19/12 1850 ble gården overdradd enkemannen for 1500 spd. Døtrene Eline, Dine og Elen, fikk hver 68 spd. Det var da 40 a 50 mål aker, 20 a 30 mælinger slåtteland, en nybyggerplass hvor husene tilhører husmannen. Utsæd 9 tønner, avl 50 tønner korn. 3 hester, 12 kuer, 10 sauer.
Ved matrikuleringen 1838 er skylden 3 daler, 4 ort, 14 skill. (gml. 15¾ lispd.) - eier Ole Dyresen.
Ved matrikuleringen 1886 er Jens Kr. Evensen eier, skyld for Ekeberg med Jordstykket mk. 9,31.
I 1888 solgte Jens Kr. Evensen gården til svigersønn Karl Skarkerud. I 1890 overtok hans annen svigersønn, Dyre Andreassen Østby (1847-1925) og fra 1925 er dennes barn Kristian Dyresen, f. 1876 og Inga Dyresdtr. f. 1887 eiere av Ekeberg.
I 1645 hadde Markus 1 mann og 3 kvinner til hjelp. I 1723 var det 1 husmann og gården hadde da seter. I 1801 var det 3 husmenn og 1 inderst (og knappmaker).
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 7 5/8 14 ¼ 14
Korn avlet 22 ½ 35 92
I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og endel lin. I 1866 95 skpd. høy og 130 t. poteter (satt 18). I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 2 1/8 t. bygg, 5 t. havre og 2 skjep. erter. Det heter da at den er tungdreven, nogenlunde viss til korn. I 1875 ble sådd: ¾ t. rug, 1½ t. bygg, 10 t. blandkorn, ¼ t. havre, 1½ t. erter, 15 t. poteter og hadde ¼ mål rotfrukter.
Areal i 1866 for Ekeberg med Jordstykket: 70 mål dyrket, 52 mål nat. eng, 490 mål skog samt 1 setervoll. Takst 1891 spd. Areal 1939: 68 da dyrket, 30 da kulturbeite og havn, 350 da skog og 50 da annen utmark.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 2 4 3 2
Kuer 12 16 14 13 a 16 9+4 u. 9+2 u.
Svin 1 - - - 3 4
Sauer 6 - 12 13 15 7
Hovedbygning, fjøs, stall med låve, stabbur bygd o. 1860 av Jens Kristian Evensen. Treskelåven er gammel. Seteren Gåsøyvangen solgt til Almenningen. - Skyld 1939: mk. 9,29.
Kort slektstavle.
Christen Eriksen, f. o. 1664 (oppsitter 1688, eier fra 1699) er antagelig sønn av Erik Arnesen Refsal, f. o. 1636. Christen Kristofersen eier fra 1704. Kristofer og Ole Christensen er vel hans sønner.
Kristofer Christensen, g. m. 1. Anne Pedersdtr. Barn: 1) Ambjør, dp. 12/1 1716. 2)Peder, dp. 6/6 1718. Kristofer, 2/1 1720 g. m. 2. Kjersti Dyresdtr.
Ole Ekeberg, g. m. Inger- en sønn, Knut, dp. 14/8 1718.
Ole Kristofersen, 14/11 1742 g. m. enken Mari Gulbrandsdtr. øvre Helset, en datter, Mari, dp. 1/12 1743.
Ole Christensen, g. m. Dorte Eriksdtr. (skifte 19/12 1716). Barn: 1) Christen, f. o. 1707. 2) Anne, f. o. 1710.
Christen Olsen, f. o. 1707, begr. 19/8 1764, g. m. Randi Olsdtr. Barn: 1) Berte, f. 1736. 2) Ole, dp. 24/5 1739. 3) Peder, dp. 23/7 1741. 4) Erik, dp. 15/5 1746, begr. 7/3 1773, neste eier. 5) Anne, dp. 2/2 1749. 6) Marte, f. 1752, g. m. Ole Opsahl. Marte var i 1814 g. m. Peder Mikkelsen. De var da føderådsfolk på Bjørnerud, Vallset. 7) Dordi (Tordis) (1720-1813), g. m. Anders Eriksen Frisvold (Rå) (1734-97). 8) Mari, g. m. Mogens Mogensen Hestnes (1727-29/7 1802).
Tore Andersen (eier 1726), g. m. Malene Pedersdtr. (skifte 27/1 1738). Barn: 1) Kjersti, f. 1726.
Erik Christensen (1746-73), g. m. Anne Eriksdtr. Barn: 1) Christen, dp. 15/10 1772, d. 15/5 1847, eier fra 1797.

Enken Anne Eriksdtr., g. m. 2. Rasmus Halvorsen (1745-4/8 1788). Barn: 1) Erik, dp. 18/12 1774. 2) Randi, dp. 16/2 1777. 3) Halvor, dp. 6/5 1781, d. 15/4 1853 Ekebergsødegård. 4) Anders, dp. 25/1 1784. 5) Peder, dp. 11/6 1786.
Anne Eriksdtr. ble 15/4 1790 g. m. 3. enkemann Kristian Henriksen, sønn Henrik, dp. 2/1 1791.
Christen Eriksen (1772-15/5 1847), g. m. 1. enken Kari Olsdtr. (f. 1744, d. 28/9 1831). Barnløse. Kari Olsdtr. hadde i sitt 1. ekteskap en datter, Fredrikke Larsdtr., f. 1790.
Christen Eriksen, g. m. 2. Kirsti Simensdtr. hadde 5/6 1839 tvillinger, Karl og Erik, begge døde i 1840.
Ole Larsen (Sønst-Rå) (1775-1834), g. m. Anne Pedersdtr. (1789-1861) hadde følgende barn født på Ekeberg (se Sønst-Rå): 1) Karl, f. 24/5 1818, 2) Oleanna, f. 16/4 1821. 3) og 4) tvillingene Jakob og Agnete, 1827, d. s. å.
Peder Svendsen, g. m. Marie Pedersdtr. Sønn, Peder, f. 19/9 1837.
Ole Dyresen Frisvold, f. 26/8 1798, 18/11 1831 g. m. Sara Olsdtr., f. 1806. En sønn, f. på Ekeberg: Martinus, f. 9/5 1844, se Frisvold.
Jens Kristian Evensen, f. 1819 i Skogen under Stange prestegård, d. 17/4 1893. (Hans far, Even Skogen, var fra Hadeland). G. m. 1. Elen Dyresdtr., ytre Haug, f. 1/1 1823, d. 29/10 1847 (skifte 19/12 1850). Barn: 1) Eline, f. 1844, 1867 g. m. Even Olsen Sørli, f. 1834, se Hestnes n. 2) Dina, f. 1/1 1846, g. m. Dyre Østby. 3) Elen, f. 7/10 1846, 17/10 1871 g. m. kjøpmann Johan Peter Larsen, Sagene, Kristiania. Ved skiftet ble Ekeberg taksert for 1500 spd.
Jens Kr. Evensen ble 12/11 1850 g. m. 2. Ingeborg Olsdtr. Vasåsen, f. 24/3 1829, d. 10/10 1911. Barn: 1) Berte, f. 27/1 1851, 23/10 1873 g. m. garver Dyre Andreassen, ytre Østby, f. 1847. 2) Kristen, f. 8/2 1855, utv. U.S.A. 3) Lina, f. 23/12 1856, 7/6 1887 g. m. gbr. Karl Olsen Skarkerud, Vardal, f. 1858. 4) Oline, f. 19/1 1861, 11/11 1886 g. m. maler Andreas Kristofersen Skaven, f. 19/8 1857. 5) Johan, f. 12/4 1863, utv. U.S.A. 6) Karl, f. 20/1 1865, utv. U.S.A. 7) Ole, f. 12/3 1867, utv. U.S.A. 8) Teodor Marius, f. 2/2 1870, d. 24/2 1874.
Dyre Andreassen (Østby), (f. 1847, d. 29/12 1925) og Berte Kristiansdtr. Ekeberg, f. 1851, d. 1879 hadde barna: 1) Kristian Dyresen, f. 6/1 1876, neste eier. 2) Marius Dyresen, f. 8/4 1877, gårdeier i Oslo. Dyre Østby, g. m. 2. Dina Ekeberg, f. 1/1 1846, d. 27/9 1929. Barn: Inga, f. 28/1 1887, medeier sammen med Kristian.
Jens Kristian Evensen drev landhandel på gården to ganger. Han hadde satt seg som mål å dyrke 2 mål jord for hvert barn som ble født, og dette greide han på det nærmeste. Det var atskillig husindustri på gården i hans tid. 3-4 rokker og vevstol var samtidig i sving.
Kristian Dyresen, f. 6/1 1876, 1927 g. m. Elida Østby, Oslo, f. 5/8 1887. Barn: 1) Bjarne, f. 2/12 1928. 2) Egil, f. 30/4 1930.
Ekebergødegården
Gnr. 143, bnr. 2
er utskilt fra Ekeberg. - Halvor Evensen kjøpte den 27/11 1818. Avtagsforretning 13/10 1819. Skyld 2 lispd. Halvor Rasmussen Ekeberg (6/5 1781-15/4 1853) er eier i 1838. Hans svigersønn, Amund Andersen Øvergård (1820-1905) overtar. I 1886 er hans sønn, smed Martin Amundsen, f. 1852 eier.
Fra 1895 er kommandersersjant Ole Kristiansen Sørlie, f. 1879 eier, fra 1932 hans sønn, Kristian Olsen Sørlie, f. 1897.
Areal i 1866: 28 mål dyrket, 33 mål nat. eng og 93 mål skog, takst 594 spd. Avl i 1866: 29 t. korn (sådd 6¾), 60 t. poteter (satt 6) og 23 skpd. høy. Antall dyr i 1866: 2 hester, 6 a 7 kuer og 5 sauer.
I 1875 ble sådd: 3/8 t. rug, ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. erter, 4 t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Antall dyr i 1875: 1 hest, 4 + 3 u. kuer, 1 svin, 6 sauer. I 1939: 1 hest, 8 + 2 u. kuer, 7 svin og 8 sauer.
Areal i 1939: 50 da dyrket, 25 da kulturbeite og 100 da skog. Ole Kr. Sørlie har dyrket ca. 15 da.
Hovedbygningen bygd omkr. 1800, restaurert 1925, fjøs bygd 1905, låve med stall 1915, stabbur 1925.
Skyld 1838: 2 ort, 6 skill. 1886 mk. 2,79, 1939 mk. 2,79.
Kort slektstavle.
Halvor Rasmussen Ekeberg er dp. 6/5 1781, d. 15/4 1853. 1 datter, Olea Halvorsdtr., f. 1825, d. 4/4 1871, 15/11 1850 g. m. Amund Andersen Øvergård, f. 4/8 1820, d. 27/7 1905. Barn: 1) Martin, f. 1852, neste eier. 2) Halvor, f. 17/8 1855. 3) Eline, f. 13/12 1860. 4) Anne, f. 15/5 1864.
Martin Amundsen (smed), f. 1852, 26/8 1880 g. m. 1. Pernille Larsdtr. Opsal, Romedal, f. 1848, d. 18/11 1885. 27/11 1894 g. m. 2. Gina Larsdtr. f. 1867.
Ole Kristiansen Sørlie, kommandersersjant, f. 1879. 9/10 1896 g. m. Julie Martine Hermansen Temmen, f. 1871. Barn. 1) Kristian, eier fra 1932. 2) Herman, f. 20/11 1900, jernbanetelegrafist, bestyrer Auma st., g. m. Anna Bakken, Ringebu. 3) Ingeborg, f. 24/2 1903, g. m. Hans Olsen, styrmann og gbr. Ramnes pr. Tønsberg. 4) Olav, f. 20/12 1905, gårdsbestyrer

Nøtterø, g. m. Johanne Martinsen Tangen, Vang, Hedmark. 5) Jørgen, f. 13/4 1908. 6) Ingrid, f. 2/2 1911, g. m. Einar Henriksen Magnuslien, Tangen.
. . Kristian Olsen Sørlie, f. 23/11 1897, 1925 g. m. Bertha Lyshaug, f. 15/8 1896, datter av Jens Brurud og Nikoline, f. Engen, S. Land. Barn: 1) Jorunn, f. 9/2 1926. 2) Odd, f. 9/12 1927. 3) Birger Kristian, f. 30/3 1929. 4) Nora Margrethe, f. 16/11 1930. 5) John Markus, f. 20/2 1934.
Dromsrud
Gnr. 143, bnr. 3
Dromsrud ble skyldsatt 6/6 1825 for 3½ lispd. tg. Utskilt fra Ekeberg. Mikkel Nilsen er eier fra 13/4 1813 og selger den 6/12 1820 til Nils Johannesen Hammerstad for 300 spd. og føderåd.
Ved matrikuleringen 1838 er Nils Johannesen ( 1786-1846) fremdeles eier. Han var ugift. Skifte 20/1 1846. Føderåd til Kristen Eriksen Ekeberg. Ved skjøte 20/12 1847 ble den av auksjonsforvalteren solgt til Erik Monsen (f. 1820) for 600 spd. og føderåd til Kari Olsdtr. Han pantsetter den 5/5 1856 og 3/4 1861. 15/4 1861 Eriks bo under skifterettens behandling. I 1866 er Lars Olsen eier, i 1871 Karl Simensen Berg. I 1886 Per Gustav Jansen (f. 1853), senere hans sønn, Johan Gustav Pedersen (f. 1876).
I 1866 er arealet: 20 mål aker, 17 mål nat. eng og 88 mål skog, takst 434 spd., med avl: 22 t. korn, (sådd 4 5/8), 32 t. poteter (satt 5) og 22 skpd. høy, og har da: 1 hest, 4 kuer og 5 sauer.
I 1875 er det en plass, Rønningen, med utsæd 1/8 t. korn og ½ t. poteter. I 1838 var skylden 4 ort, 16 skill., i 1886 mk. 2,03. 1939 mk. 2,03.
Kort slektstavle.
Mikkel Nilsen, g. m. Anne Gulbrandsdtr., d. 2/11 1832 - 67 år, skifte 27/3 1833. Barnløse. Anne var søster av Marte Soliødegård.
Nils Johannesen (Hammerstad), f. 1787, d. 1846. 18/12 1829 skadesløsbrev mellom Nils Johannesen og enken Anne Gulbrandsdtr.
16/4 1857 er det skifte etter enken Marte Svendsdtr. Dromsrud, d. 28/3 1857. Barn: 1) Vern, f. 1827. 2) Anne Marie Evensdtr., f. 1819.

Erik Monsen, f. 1820, 11/4 1851 g. m. Anne Marie Evensdtr. Gulkunrud, f. 1819. Barn: 1) Mons, f. 10/1 1852. 2) Marte, f. 7/1 1854. 3) August, f. 13/12 1856. 4) Even, f. 13/2 1859.
Karl Simensen Berg, 19/12 1871 g. m. Anne Kristofersdtr. Løken, f. 1845, se Berg.
Per Gustav Jansen, f. 1853 (jernbanemann), g. m. Ingeborg Jonsdtr., f. 1847. Barn: 1) Johan Gustav, neste eier. 2) Johanne, f. 22/7 1883. -Johan Gustav Pedersen, f. 1876, 30/7 1901 g. m. Oline Evensdtr. Måsjø, f. 1875, datter av Even Olsen. Barn: 1) Per Gustav Dromsrud, f. 23/11 1901. 2) Kåre, f. 18/3 1910.
Ekeberghagen
Gnr. 143, bnr. 4
Ble utskilt fra Ekeberg 24/3 1831 med skyld 96 skill. og ble av Ole Larsen solgt til Lars Borgersen for 200 spd.
Ved matrikuleringen 1838 er Lars Borgersen eier av "Jordstykket" (skyld 1 daler) og Ekeberghagen (skyld 4 ort). Jordstykket er senere gått tilbake til Ekeberg. I 1866 er hans sønn, Kristofer Larsen (f. 1822), eier, likeså i 1886. I 1904 Kristian Kristofersen, fra 1910 Ole Olsen (f. 1877). Nå Lina Olsrud.
Areal 1866: 13 mål aker, 9 mål nat. eng og 35 mål skog. Takst 261 spd. Avl 1866: 14 t. korn (sådd 2 5/8), 30 t. poteter (satt 5), 8 skpd. høy.
I 1866 hadde den 3 kuer, 4 sauer. I 1875 3 kuer, 5 sauer, 1 svin. I 1875 ble sådd: 3/8 t. bygg, 2 t. blandkorn, ¼ t. vikker, 4 t. poteter og hadde 1/20 mål rotfrukter. Skyld 1886 mk. 1,22, samme skyld i 1939.
Kort slektstavle.
Lars Borgersen, f. 1794, 6/1 1821 g. m. Eli Arvesdtr. Ramset, dp. 8/1 1792. Av barna kjennes: 1) Kristofer, f. 1822, skredder, 22/1 1852 g. m. Helene Kristofersdtr. Bjørsrud, f. 12/5 1826, d. 27/9 1885 (datter av Kristofer Nilsen Frisholm (Muus-slekten). 2) Borger Larsen, f. 18/10 1829, gårdeier m. v. Hamar, 22/1 1852 g. m. Maren Andrine Knudsdtr. Ramset, f. 4/3 1830. Borger Larsens barn: 1) Lars Larsen, f. 6/3 1859, bokhandler, gårdeier Hamar, eier av Fjeld, Helgøya, d. 8/3 1920. 2) Bernhard Larsen, cand. teol., lærer, f. 6/4 1864, d. 11/5 1936. 3) Helmer Larsen, f. 21/5 1868, gbr. Ladviken, Helgøya. 4) Jørgen Larsen, f. 8/6 1873, gårdeier og agent, Hamar.

Ole Olsen, f. 1877 Finstad, g. m. Tomasine Pedersdtr., f. 1878. Barn: 1) Selrna Alette, f. 13/5 1910. 2) Eilert, f. 20/8 1911. 3) David, f. 13/11 1912.
Helset øvre
Gnr. 144, bnr. 1
Navnet er muligens sammensatt med et mannsnavn som Herleifr, kan også ha hella til første ledd (Hellusetr). 1574 skrevet Helleseter, 1631 Helgeseter. Et stykke av en flintdolk (stenalderen) funnet på gården.
Ifølge Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574/77 tilhørte gården Stange prestebord (skyld 1 hud) , og den tilhørte prestebordet til 1836, da den ble solgt til oppsitteren: Den var ødegård.
1612-18 var Maret oppsitter, 1620-61 Arne. Ved folketellingen 1664 var Halvor Arnesen oppsitter (f. o. 1624). Ved matrikuleringen 1669 er Halvor oppsitter, skyld 1½ hud, eier Stange prestebord. Det heter da: "Engen er vidt begreben, og ringe, kan ved rødning forbedres, ellers ingen herlighed til pladsen."
I 1678 er Jens oppsitter. Han betaler da i tiende: 6 settg. bygg, 3 kvarter havre. I 1697 er også Jens oppsitter.
Ved matrikuleringen 1723 er det to oppsittere: Halvor Tarardsen (f. o. 1676, begr. 13/5 1726) og Nils Halvorsen (f. o. 1660, begr. 30/4 1740). 3/6 1726 er det skifte etter Halvor Taraldsen, brutto 61, netto 0 rdr.
9/4 1728 får Ole Eriksen bygsel på halvdelen og 15/11 1731 Valjur Trondsen på den annen del, og 1734 får Henrik Hemmingsen bygsel på denne del. Valjur er fra 1735 eier av Remmen s. Ved tinget 20/7 1734 stevner Ole Eriksen Helset Henrik Hemmingsen for uten lov å ha tilsådd en husmannsløkke, da Valjur oppga Helset, men Henrik frikjennes. 13/11 1746 får Erik Henriksen bygselen etter Henrik og overdrar den 28/3 1775 til Even Olsen Bjørsrud. 4/5 1795 hans svigersønn, Brynjulf Hågensen med føderåd til svigerforeldrene, og 19/11 1796 får Hans Kristofersen bygselen på denne del.
21/7 1745 får Erik Olsen Rå bygsel på den annen halvdel. 18/4 1755 er det odelstvist på Helset: Peder Jensen og Kristian Pedersen bør fravike Helset for Erik Olsen.
20/12 1779 får Ole Villumsen bygselen mot føderåd til Erik Olsen og kone Inger Nilsdtr.

Hans Kristofersen (f. 1760) som i 1796 fikk bygsel på den ene del, hadde i 1801 bygsel for hele gården, og 8/5 1836 fikk han kgl. skjøte på øvre HeIset, og ved skjøte 1/8 1840 selger han til sønn Mikkel Hansen for 1100 spd. og føderåd til foreldrene. - I 1888 kjøpte Kristian Kristofersen Skaven gården, og han overdro den i 1936 til sønnen Kristofer Skaven.
I 1645 hadde Arne Helset to kvinner til hjelp. I 1723 var det en husmann. I 1875 to husmannsplasser hvor det tilsammen var 3 kuer og 2 sauer, og hvor det ble sådd 2 t. korn og satt 2½ t. poteter, og den ene hadde dessuten 1/25 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 4 3/8 11 11/16 12 ¾
Korn avlet 9 21 70
I 1723 ble dessuten avlet 26 lass høy og en del lin, i 1866 65 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 16).
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, ½ t. bygg, 2½ t. havre og 2 skjepper erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ¾ rug, 1½ bygg, 9 blandkorn, ½ erter, 16 t. poteter og hadde 1/10 mål rotfrukter.
Area1 1866: 56 mål dyrket, 71 mål nat. eng, 232 mål Skog og 1 setervoll. Takst 1718 spd. Areal 1939: 96 da dyrket, 10 da nat. eng, 100 da havn og 300 da skog.
I 1939 er det 1 husmannsplass, Helsetstuen nordre. Helsetstuen søndre ble revet i 1910, den brukes nå under gården.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 1 1 2 4 3 3+1 u. 3
Kuer 6 8 12 12 11 10 13+4 u.
Svin 1 - - - 13
Sauer 6 - 10 10 10 14
+ 1 sølvrev
Det er 2 hovedbygninger, den ene av tre bygd før 1800, den annen av mursten o. 1870, låve restaurert o. 1900, fjøs bygd 1912, stall 1939.

1/10 1802 er skylden 1½ hud, eier Stange prestebord, takst 700 rdr., oppsitter Hans Kristofersen. 1816 er løsøret taksert for 700 spd. Oppsitteren Hans Kristofersen eier dessuten 200 spd. og betaler i sølvskatt 17 spd. 66 skill. 1838 skyld 5 daler, 2 ort, 16 skill. 1886 er Mikkel Hansen eier, skyld mk. 8,07. Skyld 1939 mk. 8,05. Fraskilt er Gåsøisæteren.
Kort slektstavle.
Arne Helset er oppsitter 1620-61. Hans sønn, Halvor Arnesen (f. o. 1624) har i 1664 sønnene Arne, f. o. 1660 og Ole, f. o. 1665. Muligens er Nils Halvorsen (begr. 30/4 1740 - 80 år) også hans sønn (oppsitter 1723).
Nils Halvorsen, g. m. 1. Marte Hemmingsdtr., f. o. 1660, skifte 24/4 1730 (brutto 49, netto 29 rdr.). Barn: 1) Mette, g. m. Peder Madsen, Nødsle-eie. 2) Inger, 6/9 1722 g. m. Erik Olsen Østby ytre, f. o. 1704 (Helset). 3) Malene, f. o. 1710. 4) Mari, f. o. 1712. 5) Anne, f. o. 1702. Hun kommer av visse grunner ikke i betraktning ved skiftet 1730.
Den 3/4 1734 ble Knud Eriksen og Mari Nilsdtr. øvre Helset, som var beslektet i 3. ledd, stevnet for leiermål. Mari Nilsdtr. ble dømt til å bøte sin formue og Knud til arbeide i 3 år ved fiskeriene nordenfjells.
Nils Halvorsen ble 1731 g. m. 2. Mari Gulbrandsdtr. Gillund, som 14/11 1742 ble gift igjen med enkemann Ole Kristofersen Ekeberg.
Erik Olsen (f. 1704) og Inger Nilsdtr. hadde barna: 1) Ole, dp. 27/9 1722, 2) Eli, dp. 3/3 1726, 3) Marte, dp. 25/1 1728, 4) Nils, dp. 28/4 1731.
Halvor Taraldsen, f. o. 1676, begr. 13/5 1726 (skifte 3/6 1726, brutto 61, netto 0 rdr., g. m. 1. Gollaug Eriksdtr. Barn: 1) Mari, f. o. 1704, 2) Anne, f .o. 1706. Halvor g. m. 2. Malene Østensdtr. 1 sønn, Ole, dp. 1/10 1719. Enken Malene ble i 1727 gift igjen med Jens Larsen Prestås. Ved skiftet etter Halvor 1726 møter for barna Erik Torkelsen Store-eie, som har deres moster til ekte.
Erik Henriksen (antagelig sønn av Henrik Hemmingsen, (1673-1754). 14/10 1746 g. m. Karen Olsdtr. Måsjø (f.1724, begr. 5/9 1762). Barn: 1) Anne, dp. 6/8 1747. 2) Karen, dp. 1750. 3) Eli, dp. 1752, 4) Ingeborg, dp. 7/3 1756. 5) Hans, dp. 18/11 1759.
Erik Henriksen, g. m. 2. Johanne Engebretsdtr. Barn: 1) Mari, dp. 6/4 1766, 12/6 1810 g. m. enkemann Svend Johansen Østby øvre. 2) Kristian, dp. 6/3 1768. 3) Marte, dp. 2/6 1771.
Even Olsen (Bjørsrud), oppsitter 1775-95, g. m. Siri Nilsdtr. Barn: 1) Jens, dp. 1/7 1776. 2) Anne, dp. 31/1 1779. 3) Sidsel, dp. 17/11 1782. 4) Ole, f. 1768, begr. 20/9 1795. 4) Pernille, 7/10 1787 g. m. Brynjulf Hågensen fra Osen. Even Olsen var leilending på Bjørsrud 1764-75. Hans eldste barn se Bjørsrud.

Hans Kristofersen (f. 1760, d. 24/3 1854), 29/11 1791 g. m. Ambjør Hansdtr. Løken, dp. 1/11 1774, d. 24/11 1862. Barn: 1) Kirsti, dp. 18/11 1798, g. m. Nils Ottersen Skårås, Vallset. 2) Hans, dp. 14/2 1802, 17/1 1837 g. m. Marte Larsdtr. Ottestad, f. 1809. Barn: a) Eline, b) Hans, f. 1/8 1838. 3) Ingeborg, dp. 7/10 1804, d. 2/4 1875, g. m. Peder Olsen Vålødegården, f. 1809. 4) Kristofer, dp. 8/10 1807, d. 17/8 1875. 2/5 1833 g. m. Lisbet Svendsdtr. Harstad, f. 1805, d. 1876. Se Harstad. 5) Mikkel, f. 3/7 1815, Helset. 6) Sidsel, f. 17/8 1812, d. 6/5 1872, 18/3 1840 g. m. Mikkel Svendsen Ryen, f. 1815 (Lindstadvollen). Det er skifte etter Ambjør Hansdtr. 18/2 1863, brutto 545, netto 527 spd.
Mikkel Hansen, f. 3/7 1815, d. 15/4 1902 (skifte 14/5 1902). 19/11 1841 g. m. Margrete Andersdtr. Refsal, f. 1817, d. 7/2 1893. De var barnløse. En fosterdatter Ingeborg Andersdtr. f. 1863, bor i Hamar.
Kristian Christofersen Skaven, f 1863, d. 6/11 1942, 1889 g. m. Marte Andersdtr. Bakstad, f. 6/1 1863, d. 10/5 1905, datter av Anders Bakstad og Oline, f. Mangerud. Barn: 1) Marie, f. 18/5 1890, 9/8 1913 g. m. Ole Nybakken, f. 1885, stasjonsmester Fåvang. 2) Kristofer, f. 9/1 1892, d. s. å. 3) Anders, f. 7/12 1892, d. s. å. 4) Oline, f. 12/1 1894, husbestyrerinne. 5) Astrid, f. 26/1 1898, 12/4 1930 g. m. Johannes Olsen Alm, f. 1900, gbr. Berg ø. 6) Christofer K. Skaven, f. 31/1 1896 - eier siden 1936.
Vasåsen
Gnr. 145, bnr. 1

Opprinnelig Vatnsass av vatn - sikter muligens til vannsyk mark. Gården var ødegård. 1612-28 oppsitter Laurits, 1627-61 Anders, 1657 Anders og Arne. Den er bondegods med bygsel 1647-61.
Ved folketellingen 1664 er Amund Andersen oppsitter (f.o. 1624). Skifte etter Amund Andersen 8/6 1672, brutto 103, netto 89 rdr. Ved matrikuleringen 1669 er skylden ½ skpd. tg. Amund er oppsitter og Hr. Hågen Villumsen råder bygselen. Det heter da: "Engen god, dog meget stenit og røsit såvelsom ageren. Sameierskog ved Viks verk, som er meget forhugget. En hommelhage."
I jordeboken 1688 er Børge oppsitter. Eier er avdøde Hr. Hågen Villumsens arvinger. - Ved skjøte 5/3 1707 selger Dortea Bertelsdtr. - enke etter Hågen Villumsen - til Jens Hansen Vasåsen (½ pd. byggmalt).
1720 er Amos Jensen eier (f.o. 1693, begr. 26/5 1760). Ved matrikuleringen 1723 er Amos Jensen eier (½ skpd.) og oppsittere er Amos Jensen og Nils Olsen for hver sin halvpart.
19/1 1730 stevnes Amos Jensen til betaling av 223 rdr. 23/9 1730 selger Amos Jensen til Even Olsen, Fokhol, som 17/3 1736 igjen selger til Amos Jensen. - Oberstinne Brochenhuus er kommet i besittelse av gården og 28/3 1747 selger hun til Jens Amosen for 400 rdr. skifte 14/4 1760 for 350 rdr., utlagt til Karl Temmen.
14/4 1760 pantsetter Jens's enke, Siri Mikkelsdtr. til Karl Dyresen Temmen for 350 rdr., og hun blir gift igjen med Nils Larsen Sønste-Råe (1716-73). Ved skjøte 24/3 1772 selger Nils Larsen Sønste-Råe til stedsønn Hans Jensen for 490 rdr. og føderåd og 17/4 1792 selger Hans Jensen til korporal Lars Nilsen Hagen for 1199 rdr. 24/3 1797 selger Kristen Eriksen til Kristen Nilsen for 1600 rdr. d. c. 9/7 1821 selger Kristen Nilsen til sønn Ole Kristensen for 600 spd. og føderåd.
Ole døde 24/2 1830 og ved skifte 8/5 1830 (brutto 1224, netto 549 spd.) ble gården utlagt til enken Lisbet Dyresdtr. (1795-1867) som ble gift igjen med Jon Halvorsen, som 20/11 1847 selger til stedsønn seminarist Kristen Olsen for 1000 spd. og føderåd. Det er skifte etter Lisbet Dyresdtr. 23/6 1868, netto 2912 spd.
Ved skjøte 18/12 1854 selger Kristen Olsens arvinger til Kristen Nilsen for 1200 spd.
I 1895 kjøpte Ole Oustad gården. Han tok igjen 225 mål skog og Vasåssvea (25 mål) og solgte Vasåsenga (30 mål innmark og 60 mål skog) til Ole Stensåsen, og solgte Vasåsen med Malerstuen og Pernillestuen til Arne Hestekind fra Valdres.
Fra 1909 er Arnes sønn, Ole A. Vasåsen, eier, og fra 1940 dennes sønn, Arne O. Vasåsen (f. 1911).
I 1645 har Anders 2 mann til hjelp på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 3/8 4 5/8 9 6/8 12
Korn avlet 15 21 74
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og endel lin, i 1866 65 skpd. høy og 150 t. poteter (satt 16). I 1723 ble sådd: 1½ t. bygg, 1 t. havre, 2 t. blandkorn og 1 skjeppe erter. Gården litt tungbrukt.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ¾ rug, 2½ bygg, 8 blandkorn, ¾ erter, 14 t. poteter og hadde 1/20 mål rotfrukter.

I 1866 fikk den trekk for frost 24 spd. Arealet i 1866 var: 60 mål dyrket, 56 mål nat. eng og 604 mål skog, takst 1943 spd. Areal 1939: 90 da dyrket, 300 da skog. Ole Vasåsen dyrket 25 da.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 1 2 3 2 3
Kuer 12 8 10 15 13+4 u. 10+4 u.
Svin 2 - - - 4 5
Sauer 11 - 8 13 22 4
I 1801 var det 1 husmann, i 1875 var det 3 husmannsplasser: Malerstuen, Pernillestuen og Vatsåsengen og de hadde tilsammen 3 kuer og 4 sauer og sådde 2¼ t. korn, satte 3¾ t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.
1/10 1802 var Kristen Nilsen eier. Skyld ½ skpd. Takst 600 rdr.
Ved sølvskattens utregning 1816 var Kristen Nilsen eier, gården ble da taksert for 2400 spd., løsøre for 50 spd., gjelden var 125 spd. og han betalte i sølvskatt 45 spd. 40½ skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 var skylden 10 lispd. tg. og den fikk tallet 12. Ved matrikuleringen 1838 var Jon Halvorsen eier og den nye skyld ble 4 daler, 3 ort, 18 skilling. Ved matrikuleringen 1886 fikk den gnr. 145-1, eier er Kristen Nilsen, og fikk ny skyld 9 mk. 13 Øre.
Skyld 1939 mk. 5,30. Hovedbygningen bygd 1850, låve med fjøs, svinhus og hønsehus 1932. Låven med stall er gammel, stabburet gammelt.
Kort slektstavle.

Amund Andersen, f. o. 1624 - bror av Rasmus A. Haug, ytre, f. o. 1616, o. 1663 g. m. Marte Larsdtr. Barn: 1) Anders, f. o.1664. 2) Amund. 3) Kjersti. 4) Dorte. 8/6 1672 skifte etter Amund Andersen, brutto 103, netto 89 rdr. Marte Larsdtr. hadde antagelig først vært g. m. Arne Vasåsen og hadde en sønn, Anders Arnesen, f. o. 1658.
Jens Hansen (bror av Siri Hansdtr. v. Hosmestad). Barn: 1) Amos (1693 -1760). 2) Dorte, g. m. Nils Olsen. 3) Katrine, g. m. Peder Nilsen.
Amos Jensen (1693-26/5 1760), 2/5 1719 g. m. Mari Larsdtr. Lalum, (1680-16/7 1760). Barn: 1) Jens, dp. 12/7 1722. 2) Lars, dp. 27/4 1725. 3) Johannes, dp. 7/7 1726. 4) Peder, dp. 22/5 1731.
Nils Olsen, g. m. Dorte Jensdtr. Barn: 1) Kjersti, dp. 7/4 1715. 2) Berte, dp. 6/6 1718. 3) Johannes, dp. 2/2 1722. 4) Ole, dp. 6/5 1725.
Peder Nilsen, g. m. Katrine Jensdtr. Barn: 1) Johannes, 2) Eli, begge dp. 16/6 1737.
Jens Amosen, dp. 12/7 1722, begr. 6/7 1759, 11/11 1745 g. m. Siri Mikkelsdtr. Berget (1721-24/8 1799). Barn: 1) Hans, dp. 29/5 1746, eier 1772
-92. 2) Marte, dp. 7/9 1749, begr. 8/7 1783, ug. 3) Johannes, dp. 15/9 1754. 4) Ole, dp. 16/10 1757, g. m. Ingeborg Olsdtr. Enken Siri Mikkelsdtr. ble g. m. 2. Nils Larsen Sønste-Rå (1716-5/12 1773). Barn: 1) Jens, f. 1765, d. 1773.
Hans Jensen, dp. 29/5 1746, g. m. Anne. Barn: 1) Mari, dp. 1/8 1773. 2) Jens, dp. 7/5 1775. 3) Kristofer, dp. 7/9 1777. 4) Johannes, dp. 23/9 1781. 5) Ales, dp. 12/6 1785. 6) Anders, dp. 26/12 1789.
Kristen Nilsen, f. 1760, d. 22/4 1826, g. m. Berte Olsdtr., f. 1755. Barn: 1) Nils, f. 1783, 1/10 1814 g. m. Ingeborg Maria Jensdtr. 1 sønn, Kristen, f. 1/10 1814. 2) Ole, f. 1790, eier fra 1823. 3) Kari, f. 1786, begr. 20/1 1806. 4) Eli, f. 1788, d. 26/2 1858, 1/11 1810 g. m. Ole Rasmussen Bredsvold (1781 -1/1 1851). 5) Mari, f. 1792, g. m. Ole Hermansen Helset ytre. Kristen Nilsen giftet seg igjen 11/4 1822 med føderådsenken Anne Gulbrandsdtr. Dromsrud (f. 1766).
Ole Kristensen, f. 1790, d. 24/2 1830, 6/4 1821 g. m. Lisbet Dyresdtr. Frisvold, f. 1795, d. 28/4 1867. Barn: 1) Dortea, f. 28/6 1821, 9/11 1846 g. m. Kristen Nilsen Vasåsen. 2) Margrete, f. 17/11 1823, 22/11 1844 g. m. Halvor Jonsen Gjermstadengen (1818-82). 3) Kristen, f. 11/11 1826. 4) Ingeborg, f. 24/3 1829, d. 10/10 1911, 12/11 1850 g. m. enkemann Kristian Evensen Ekeberg (1819-93). Ved skifte etter Ole Kristensen 8/5 1830 møter hans svogre, Ole Rasmussen Bredsvold og Ole Hermansen, ytre HeIset. - Lisbet Dyresdtr. ble 20/10 1831 gift igjen med Jon Halvorsen, f. 1795 i Elverum. Ingen barn. 23/6 1868 skifte etter Lisbet Dyresdtr., brutto 3068, netto 2912 spd.
Kristen Nilsen, f. 1/10 1814, 9/11 1846 g. m. Dortea Vasåsen, f. 28/6 1821. Barn: 1) Martea, f. 23/3 1854. 2) Kristian, f. 25/4 1856. 3) Johan, f. 9/3 1858. 4) Jon Ludvik, f. 19/6 1862, gbr. Øvergård, 3/3 1889 g. m. 1. Eli Evensdtr. Lillehovind, f. 14/10 1866, d. 1893. 5) Lina, f. 6/6 1866.
Arne Olsen Hestekind, Valdres, f. 1854, d. 1937, g. m. Pernille Nilsdtr. Ramseth, f. 1856. Barn: 1) Marit, f. 1876, g. m. gbr. Gabriel Kulhusbråten, Etnedal. 2) Sofie, f. 1/5 1878, g. m. Hans Hellum, Vie, f. 1873. 3) Ole, f. 1880, neste eier. 4) Anne, f. 1882. 5) Karen, f. 1884, g. m. gbr. John Wøien, Østfold. 6) Nils, f. 1886, gbr. Vålødegården, g. m. Maren Opsal, Romedal. 7) Kristian, f. 1888, gbr. Oustad, Romedal, g. m. Pernille Opsal, Romedal. 8) Gunhild, f. 1892, g. m. gbr. Hans Skonhovd, Vardal. 9) Syver, g. m. Fauske, Etnedal. 10) Olav, f. 1900 i Stange g. m. Olga Torp, Vardal.
Ole Arnesen Vasåsen, f. 1880, g. m. Marie Engebretsdtr. Vitberg, f. 27/9 1884. Barn: 1) Arne, f. 27/12 1911, eier fra 1940. 2) Pauline, f. 16/7 1910, 1933 g. m. Per Nøkleby (Rå), f. 29/8 1910, eier av Ilsås, Åmot.

Solberg
Gnr. 146, bnr. 1
Solberg var sammekomststed for soldyrking, kfr. "Mål og minne" 1936. Gården var halvgård fra 1647, før ødegård.
Ifølge Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574/77 svarte gården til Stange prestebord 6 kalvskinn, til Stange hovedkirke ½ hud.
1612-33 var Anders oppsitter, 1627-61 Knud. Kirken råder bygselen, medeier Stange prestebord 1 hud. 1662 er Knud og Hans oppsittere.
Ved folketellingen 1664 er Knud Andersen (f. o. 1584) og Hans Knudsen (f. o. 1628) oppsittere.
Ved matrikuleringen 1669 er Hans oppsitter. Stange kirke råder bygselen, medeier prestebordet for ½ hud. Det heter da: "Engen skren, befindes ellers temmelig udmark til brådeland. En hommelhage."
I jordebok 1688 er Hans oppsitter, skyld 2 huder, Stange kirke eier 1 hud, Stange prestebord 1 hud. 1695 og 1697 er Hans oppsitter.
13/11 1715 får soldat Johannes Nilsen bygsel på 1 hud i Solberg.
Ved matrikuleringen 1723 er Hans Pedersen oppsitter (d. 1754). Skyld og eiere som før.
4/4 1748 får Knud Nilsen (1709-62) bygsel på 2 huder i Solberg. Hans enke, Ales Hansdtr. (1722-1807) ble 23/11763 gift igjen med Anders Steffensen (1702-78) og han får bygselen 15/4 1763.
8/5 1785 fikk Knud Nilsens svigersønn, Simen Andersen Veflen, bygselen på 1 hud (Stange prestebords) og 22/12 1800 fikk hans sønn, Knud Simensen, bygselen med føderåd til foreldrene. Knud døde 9/8 1828. Enken Pernille Kristofersdtr., fortsetter bygselen, og ved skjøte 22/12 1840 selger Stange formannskap gården til sønnen Simen Knudsen for 1000 spd. og føderåd til moren, Pernille (d. 2/9 1863). Simen Knudsen døde 26/3 1877, hans enke, Randi Olsdtr. Bredsvoll, døde 22/2 1887.
I 1884 kjøpte Johan Mikkelsen gården, og i 1915 solgte han til Ole Johannesen Alm, og siden 1938 er hans svigersønn, John Sandnes-Hagen eier. Johan Mikkelsen er fra 1913 eier av Bjørsrud.
I 1645 hadde Knud og Jens 3 kvinner til hjelp.
7/10 1777 skriver generaltolldirektør Lassen om Solberg: "Kjøkkenhaver, humlehaver og en del høravl, dog ikke av betydenhet. 2 husmenn. "
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 6 19 7/8 13 ¾
Korn avlet 20 29 116
I 1723 ble dessuten avlet 27 lass høy og endel lin, i 1866 80 skpd. høy og 130 t. poteter (satt 20). I 1723 heter det at gården er noe tungbrukt, men
jorden god. I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 2½ t. bygg, 3 t. havre og 2 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 1 1/8 erter, 14 t. poteter, samt ¼ mål rotfrukter og 20 skålpd. gressfrø 1 1/8 rug, 2½ bygg, 7 blandkorn, 2 havre.
Area11866: 84 mål dyrket, 83 mål nat. eng og 975 mål skog. Takst 3036 spd. Areal 1939: 100 da dyrket, 150 da havn og 140 da skog.
I 1875 var det 2 husmannsplasser: Basmoen og Olsrud med 2 kuer og 4 sauer og med en utsæd av 2 1/8 t. korn og 2 t. poteter.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 2 2 4 4+1 u. 3
Kuer 8 11 13 15 13+4 u. 15+2 u.
Svin 1 - - - 3 8
Sauer 8 - 10 15 11 5
Hovedbygningen av tømmer bygd før 1800, drengestuen o. 1890, låve med stall 1935, fjøs og stabbur før 1850.
2/10 1802 er Knud Simensen oppsitter, skyld 2 huder, hvorav Stange kirke eier 1 hud, Stange prestebord 1 hud. Takst 1200 rdr. 1816 ble løsøret taksert for 800 spd. Knud eide dessuten 500 spd. og han betalte i sølvskatt 25 spd. 42 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 20. 1838 er Knuts enke, Pernille, oppsitter, skyld 7 daler, 4 ort, 13 skilling. 1886 er Johan Mikkelsen eier, skyld mk. 14,22. - Siden er Solbergskogen fraskilt (mk. 4,58), solgt til C. Wedel Jarlsberg. Siden til almenningen. Dessuten fraskilt Stendalsrønningen, Kokkebakholen og Basmoen. Skyld 1939: Mk. 8,72.
Kort slektstavle.

Anders Solberg hadde bl. a. sønnen Knud Andersen (f. o. 1584). Ifølge sakefallslisten 1631/32 ble Knud Solberg ilagt en bot av 6½ rdr., 1 ort for slagsmål med "min tjener".
Knud Andersens sønn var Hans Knudsen (f. o. 1628), og av hans barn kjennes: 1) Jens, f. o. 1656. 2) Amund, f. o. 1660 og antagelig 3. Live Hansdtr. (1662-26/1 1759), g. m. Hans Pedersen (1672-23/5 1754), oppsitter 1718-23-42.
Knud Nilsen (1709-23/8 1762), 13/4 1749 g. m. Alis Hansdtr. Lillehagen (1722-6/5 1807), (datter av Hans Olsen og Anne Amundsdtr. og søster av Mari, g. m. Svend Olsen Fjetre). Barn: 1) Sidsel, f. 1750, begr. 6/5 1808, g. m. neste oppsitter. 2) Anne, f. 1751, g. m. Hans Ulvin, Eidsvoll. 3) Hans (1758-59). 4) Live, dp. 1/8 1762, g. m. Børre Eriksen Oustad-eie, dp. 9/2 1755.
Enken Alis Hansdtr. ble 23/1 1763 gift igjen med Anders Steffensen (1702-8/5 1778). Barn: 1) Magnhild, dp. 30/12 1764, d. 20/12 1856, g. m. Peder Gulbrandsen Østby (1755-1843). 2) Hans (1768-69).

Sidsel Knudsdtr. Solberg (1750-1808), 20/6 1771 g. m. Simen Andersen Veflen, dp. 5/12 1743, d. 1/4 1808. Barn: 1) Kjersti, dp. 28/7 1771. 2) Magnhild, dp. 14/8 1774. 3) Knud, dp. 28/9 1777, neste oppsitter. 4) Ales (1781-82). 5) Ales, dp. 29/12 1782, d. 2/1 1808. 6) Anders, dp. 21/2 1790, d. 2/1 1858. 7) Sidsel, f. 1793. 18/5 1808 er det skifte etter Simen Andersen, brutto 159 rdr., netto 70 rdr. -Knud Simensen, dp. 28/9 1777, d. 9/8 1828, 10/7 1801 g. m. Pernille Kristofersdtr. Vålødegården, dp. 17/12 1778, d. 2/9 1863. Barn: 1) Kristofer, dp. 5/9 1802, d. 11/4 1890, gbr. Gaustad. 2/11 1827 g. m. 1. Kari Jakobsdtr. Gaustad (1801-38). 27/3 1839 g. m. 2. Marte Pedersdtr. Sålerud, f. 1819. 2) Ales, dp. 24/11 1805, 1832 g. m. Even Eriksen Vardeberg (1810-1901). 3) Simen, f. 9/6 1810, neste eier. 4) Sidsel, f. 9/3 1812, 24/6 1847 g. m. Peder Johannesen Linnerud, Romedal, f. 1805. 5) Jon, (1817-19).
Simen Knudsen, f. 9/6 1810, d. 26/3 1877, 20/11 1833 g. m. Randi Olsdtr. Bredsvoll (1811-30/1 1887). Barn: 1) Knud, f. 25/6 1834, farver Gillundstrand, d. 22/11 1885, 17/11 1864 g. m. Helene Andersdtr. Refsal, 1833-28/3 1898. Barn: a) Marte Marie, b) Randine, f. 1867, c) Sølga Karoline Hilda, d) Gustav Adolf, c) Severin. 2) Ole, f. 7/8 1835, landhandel, d. 14/6 1875, 9/11 1873 g. m. Andrine Fredrikke Fredriksdtr. Strandløkken, f. 1847, 1 sønn, Simen, f. 1875. 30/7 1875 er det skifte etter frihandler Ole Simensen Solberg. 3) Even (1836-37). 4) Eline, f. 7/5 1838, 19/3 1880 g. m. Ole Pedersen Berg (1822-15/4 1882). 5) Martin, f. 30/3 1841, bakermester Hamar og Kristiania, g.m. Gonor Larsdtr. Jessnes, Furnes, f. 10/5 1834. Barn: a) Simon, b) Ludvig, begge bakermestre i Oslo, c) Elida. 6) Severin, f. 19/4 1846, dreier Hamar, i 1887 pølsemaker, g. m. Lina Hansdtr. Barn: a) Randi, g. m. bankkasserer Ansten Lie, Hamar. b) Karsten, agent Oslo. 7) Paul Adolf, f. 24/7 1852, d. ug. 22/2 1887 er det skifte på Berg etter Randi Olsdtr. Hun har bl. a. pantobl. i ø. Berg, kr. 6000,00 og i Solberg en på kr. 4000,00.
Johan Mikkelsen, f. 1847 i Furnes, konduktør ved jernbanen .1877 g. m. Elise Tea Aurora Gjestvang, Haukstad, Løten, f. 1852, d. 1/10 1897. Barn: 1) Andreas Tåle Gjestvang Solberg, f. 1878, lokomotivfører, 20/6 1903 g. m. Karen Edia Hermansdtr. Temmen, f. 1877 (Rusten). 2) Alf Marius, f. 27/8 1884, landhandler og hotelleier Kirkenær, Grue, g. m. Ida Amalie Temmen, f. 9/7 1883. 3) Kristian Fredrik, f. 12/12 1887, jernbanekonduktør, g. m. Anna Andersen, Romedal, f. 11/1 1887. 1/12 1898 er det skifte etter Aurora Gjestvang, aktiva 20000 kroner, passiva 14660,00, netto 5340 kroner.
Johan Mikkelsen ble 20/12 1898 g. m. 2. Olea Nilsdtr. Ramset, f. 1868 i Nord-Aurdal. Barn: 1) Johanne, f. 25/1 1904, d. s. å. 2) Mikal Hjalmar, f. 21/3 1905, gbr. Bjørsrud. 3) Odbjørg Sofie, f. 23/8 1906, 1930 g. m. Olav Simensen, Espa, f. 15/1 1909. 4) Nelli Oline, f. 7/9 1910, 1940 g. m. Nils Wangård, Oslo. Johan Mikkelsen og hustru Olea døde på Bjørsrud, han 9/5 1933, hun 19/1 1933.
Ole Johannesen Alm, f. 4/3 1873, g. m. Augusta Kristensdtr. Nygård, Åmot, f. 6/1 1870, d. 21/4 1943. Barn: 1) Petra, f. 4/11 1898, eier av Mustuen, Stange. 2) Johannes, f. 29/7 1900, eier av Berg ø., 12/4 1930 g. m. Astrid Skaven, Helset, f. 26/1 1898. Barn: a) Ole, b) Margareta, begge f. 9/4 1932. 3) Beathe, f. 28/10 1902, 19/11 1938 g. m. Ole Norstad, Harildstad, Vallset. 4) Magnus, f. 18/12 1904, d. 25/6 1935. 5) Astrid, f. 2/5 1907, g. m. neste eier. 6) Olga, f. 2/4 1911, 6/8 1938 g. m. Olav Risberg, Våler, Solør, f. 30/5 1909, bopel Steinmoen, Stai st.
John Sandnes-Hagen, f. 2/9 1905 i Vågå, eier fra 1938. 4/3 1938 g. m. Astrid Alm, f. 2/5 1907.

Oustad
Gnr. 147, bnr. 1
Navnet opprinnelig skrevet Oudigstadir av et mannsnavn Oudigr av adjektivet audigr = rik. Oudigstadir er nok en skriftforvanskning av Oudastadir av mannsnavnet Oudi. - Det er på gården funnet en sverddoppsko av bronse. Gården var ødegård til 1641, siden halvgård. Oppsitter 1612-18 var Haftor, 1620-28 Gulbrand. Ifølge odelsjordbok 1624 eier Gulbrand Oustad odel 1 hud i Muslie, 4 skinn i Oustad. 1628-33 er Hans oppsitter, 1634-39 Kristen, 1640-61 Peder.
Ved folketellingen 1664 er Gulbrand Pedersen (f. o. 1640) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er også Gulbrand oppsitter. Skylden er 1 skpd. tg. og Hr. Laurits på Grue er eier. Det heter da: "Engen er temmelig god, og kan ved rådeling videre forbedres. En hommelhage."
I jordebok 1688 er Simen oppsitter, skyld 1 skpd. tg. og eiere er Hans Hedskields (Hessels) arvinger.
I 1695 betaler Simen Eriksen Oustad (1636-27/7 1724) odelsskatt av 1 skpd. tg. Simen har altså kjøpt gården.
I 1709 er Engebret Jensen Nødsle eier, og ved skjøte 4/4 1709 selger han 1 skpd. tg. i Oustad til Erik Simensen for 232 rdr. Det er skifte etter Erik Simensen 24/11 1716, brutto 87 rdr., netto 55 rdr., dessuten jord i Oustad 1 skpd. tg. (pantsatt) for 230 rdr.

Erik Simensens enke, Anne Andersdtr. (1674-14/11 1756) ble gift igjen med Ole Evensen, som er eier av 1 skpd. tg. ved matrikuleringen 1723.
Kristofer Mortensen Hjort (dattersønn av Hr. Laurits) har gjort sin odelsrett gjeldende og selger ved skjøte 22/12 1727 sin rett til Ole Evensen. Det er skifte etter Ole Evensen 14/11 1748 for 380 rdr., som ble utlagt til kreditor Ole Olsen Nødsle, som ved skjøte 30/7 1749 selger til Ole Evensens sønn, Erik Olsen (dp. 6/4 1718, begr. 16/4 1756).
22/7 1756 er det skifte etter Erik Olsen for 1 skpd. tg., takst 400 rdr. Hans enke, Anne Olsdtr. (Skaven) ble gift igjen med Kristian Madsen Bredsvold (sønn av Mads Kristensen Vie og Lisbet Rikvoldsdtr. Bjørnstad). 22/5 1775 ble Kristian Madsen dømt for ulovlig handel med tobakk. 7/4 1766 innløser Kristian endel i Oustad og får avkall fra sine stedbarn. "Anne Olsdtr. tok i villelse sitt liv" med en kniv den 24/5 1784.
Erik Olsen og Anne Olsdtr.s sønn, Simen Eriksen (1752-17/5 1819) overtok i 1785. Ved skifte etter Simen 22/6 1819 ble Oustad ( 1 skpd. tg. ) taksert for 1000 rdr., boet var på brutto 1797 spd., netto 1765 spd.
Ved skjøte 21/12 1816 selger Simen Eriksen til sin datter Ingeborg Simensdtr. (1797-1877) for 1000 spd. og føderåd. Ingeborg ble 6/1 1821 g. m. Amund Olsen Lund, som ved skjøte 21/12 1857 selger til sønn Ole Amundsen, for 2750 spd. og føderåd til foreldrene. Hans eldste sønn, Amund Olsen Oustad overtok gården i 1893 og etter hans død i 1928 driver hans enke, Josefine Amalie, f. Krone gården. I de siste år har gårdsbruket vært bortforpaktet til Jonas Gjestvang.
I 1645 hadde Peder 2 kvinner til hjelp på gården. I 1723 var det 2 husmenn, likeså i 1777, i 1875 fire husmenn og en inderst. 18/3 1859 forpakter Ole Amundsen til baker Hans Olsen et jordstykke på 11 mål nord for Arnesvebakken mot en årlig avgift av 14 spd. Skillet av ø. Berg hørte fra 1866 til Oustad.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 5 ¼ 23 7/8 18 ¾
Korn avlet 25 25 156
I 1723 ble dessuten avlet 30 lass høy og endel lin, i 1866 120 skpd. høy og 230 t. poteter (satt 40). I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 2 t. bygg, 3 t. havre og 1 skjeppe erter. Gården var da noe frostlendt. I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 5 3/8 t. bygg, 10½ t. blandkorn, 2 5/8 t. erter, 3/16 t. vikker, 25 t. poteter og 85 skålpd. gressfrø.
I 1875 var det disse husmannsplasser: Bekkelund, Oustadstuen, vestre og østre og Skillet samt inderstboligen Kokkebakken. Disse hadde tilsammen 8 kuer og 4 sauer og sådde 7¼ t. korn og satte 7 t. poteter. I 1939 er det husmannsplassene Bekkelund, Oustadstuen, Skillet, Stendalen og Stensberg samt inderstboligene Kokkebakken og Nysted.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 2 2 2+1 u. 4 5 4+1 u. 6
Kuer 9 10 11 16 24 22 23+5 u.
Svin 2 - - - 4 8
Sauer 8 - 6 12 20 17
Areal 1866 var: 121 mål dyrket, 143 mål nat. eng og 1530 mål skog, takst 4636 spd. Gården fikk da trekk for frost 54 spd. I 1939 var arealet: 300 dek. dyrket, 8 dek. havn og 3510 dek. skog.
Hovedbygningen er ca. 200 år gammel, bygd på 1908, føderådsbygningen bygd o. 1850, forpakterbolig 1925, låve med stall o. 1800, fjøs o. 1870.
1/10 1802 er Simen Eriksen eier. Skyld 1 skpd. tg. Takst 1200 rdr. 1816 er gårdens takst 3000 spd. Simen eier dessuten 75 spd. og betaler i sølvskatt 59 spd. 115½ skill. 1818/19 er Ingeborg Simensdtr. eier. Sammenligningstall 24. Ved matrikuleringen 1838 er Amund Olsen eier. Skyld 9 daler 2 ort 11 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Ole Amundsen eier. Skyld mk. 21,78. Skyld 1939 mk. 40,68. Siden 1886 er innkjøpt: Vassåssvea, Vassåsmarka, Bergsmarka, Sørholtmarka, Holtemarka, Grimerudteigen og Bjørsrudmarka.
I nærheten av Arnesvea ligger Galgebakken. Sagnet forteller at den siste som ble henrettet her var en kvinne.
Kort slektstavle.
Peder Oustad (oppsitter 1640-61) hadde sønn Gulbrand Pedersen, f. o. 1640.
Simen Eriksen, f. o. 1636, begr. 27/7 1724, g. m. Anne Holgersdtr. Barn: 1) Erik, eier fra 1709. 2) Inger, 1714 trolovet med Jon Halstensen s. Spitalen. 3) Kari, g. m. Gulbrand Hansen Haug øvre, f. o. 1666. 10/9 1714 er det skifte etter Anne, brutto 76, netto 45 rdr.
Erik Simensen (d. 1716), g. m. Anne Andersdtr. (1674-14/11 1756). Barn: 1) Simen (1704-22/1 1727). 2) Anders, f. o. 1706. 3) Knud, f. o. 1712. 4) Anne, f. o. 1709, g. m. Ole Kjeldsen (1 sønn, Kjeld, dp. 6/11 1743). 5) Ingeborg, dp. 14/4 1715. Ved skiftet etter Erik 24/11 1716 møter for barna som nærmest pårørende: Gulbrand Hansen Haug, Hans Knudsen Vålødegården og Ole Alfsen Elton.
Enken Anne Andersdtr. ble g. m. 2. Ole Evensen, d. 1748. Barn: 1) Erik, dp. 6/4 1718, eier fra 1749. 2) Peder, dp. 11/8 1720. Det er skifte etter Ole Evensen 14/11 1748.
Erik Olsen, dp. 6/4 1718, begr. 16/4 1756 (skifte 22/7 1756), 9/5 1746 g. m. Anne Olsdtr. Skaven, begr. 24/5 1790. Barn: 1) Simen, f. 1752, eier fra 1785. 2) Børre, dp. 9/2 1755, g. m. Live Knudsdtr. Solberg, f. 1762. 3) Anne. 4) Randi (1748-9/11 1800). 5) Ingeborg. Ved skiftet etter Erik tgl. 22/7 1756 får hver av sønnene 22 rdr., døtrene hver 11 rdr. og enken Anne Olsdtr. 80 rdr.
Anne Olsdtr. ble 29/10 1757 g. m. 2. Kristian Madsen Bredsvold (Vie), dp. 7/3 1731 og hadde en datter, Lisbet, dp. 12/2 1758.
Soldat Simen Eriksen, f. 1752, d. 17/5 1819 ble 1785 g. m. Magnhild Gulbrandsdtr. Bakstad, Romedal, f. 1762, begr. 26/1 1851. Hennes far Gulbrand Andersen døde på Oustad 3/8 1819 - 84 år.
Simen og Magnhild Oustad hadde barna: 1) Eli, dp. 10/9 1786, d. 16/7 1813, 24/1 1810 g. m. enkemann Erik Andreassen Vardeberg. Barn: a) Even (1810-1901), b) Andrine (1812-84). 2) Gulbrand, dp. 21/4 1793, d. 25/6 1815, ug. 3) Ingeborg, dp. 5/9 1797, eier fra 1816.
Amund Olsen Lund, f. 1798, d. 8/3 1885, 6/1 1821 g. m. Ingeborg Simensdtr. Oustad (1797-21/6 1877). Barn: 1) Ales, f. 6/12 1821, d. 13/6 1873,14/11 1849 g. m. Anders Korsødegården (1825-1905). 2) Simen, f. 7/1 1824, d. 8/1 1893, eier av Veflen, 23/11 1852 g. m. Eli Kristofersdtr. Næsten, f. 2/11 1827, d. 30/7 1855. 3) Ole Amundsen, f. 26/7 1825, d. 16/3 1913, 2/10 1856 g. m. Oline Kristofersdtr. Næsten, f. 31/12 1829.
Ole og Oline Oustad hadde barna: 1) Amund, f. 27/1 1857, d. 1928, neste eier. 2) Kristofer, f. 27/1 1857, d. 1942, 8/8 1886 g. m. Magnhild Larsdtr. Nødsle (1860-4/7 1894). Barn: a) Olga, f. 21/7 1886, d. 1916, g. m. Didrik Hverven, b) Magnus, f. 30/11 1888, c) Olaf, f. 30/6 1892. Kristofer var ingeniør (brobygger) og bosatt i Amerika, hvor han døde i 1942. 3) Ingeborg, f. 1/11 1858, d. 7/7 1933, ug. Oustads hotell, Lillehammer. 4) Karen, f. 16/6 1861, død, 9/7 1885 g. m. Jon Ilseng, f. 1854, gbr. Veflen. 5) Emil, f. 18/5 1863, eier av Ihle, død 1946. 6) Olga Marie, f. 4/1 1868, pensjonatvertinne i Oslo, eier av Næsten fra 1940, død 1943. 7) Harald, f. 18/5 1872, utv. U.S.A. 8) Alis, f. 9/7 1874, d. 1931, 27/11 1907 g. m. Erik Pedersen Hemstad, f. 16/8 1875.
Amund Olsen, f. 1857, d. 1928, 11/10 1909 g. m. Josefine Amalie Krone, f. 13/11 1877 (datter av kirkesanger Hans Larsen og Johanne). Barn: 1) Ola, f. 17/1 1911, d. 11/12 1933. 2) Hans, f. 25/12 1912, d. 4/10 1940. 3) Simen, f. 18/12 1914, d. 3/5 1934. 4) Oline Johanne, f. 11/7 1917, d. 15/9 1935. 5) Oline, f. 11/11 1918.
Torødegården
Gnr. 148, bnr. 1
Første ledd i navnet kommer av kvinnenavnet Tora, ikke av Tor. 1629-61 var Oluf Torødegård oppsitter. Gården var Stange kirkes eiendom. Seter brukes i 1630-årene av Oluf Torødegård. Ved folketellingen 1664 var Tore Olsen oppsitter, f. o. 1616. Han hadde da 2 sønner, Ole, 5 år og Anders 2 år.
Ved matrikuleringen 1669 var Tore oppsitter. Den eides av Stange kirke. Skylden var ½ skpd. tg. Det heter da: "Engene er temmelig gode og befindes meget lidet til rødningsland." I jordeboken 1688 er den fremdeles Stange kirkes gods, skyld som før ½ skpd. tg.
16/5 1710 blir Hans, Trond og Ole Torødegård forlikte om rådelene for en skog mellom Torødegård og Temmen. "Det rette dele går fra et myrstykke synderst i Ihlivangen og fra samme myr like øster i en sten som går frem til husmannsstuen o.s.v."
18/4 1720 dat. 18/2 1718 ble bygsel gitt på 1 fjerd. tg. til soldat Ole Olsen. Ved matrikuleringen 1723 er Ole Torsen og Ole Olsen oppsittere. Den er fremdeles Stange kirkes eiendom. 1/4 1730 får Ole Olsen bygsel på 14 lispd. tg.
11/4, tgl. 15/4 1755 får Lars Olsen bygsel på Torødegård, skyld ½ skpd. tg. Lars Torødegården er en tid eier av Svartnes, som han selger 20/12 1782. Skifte etter Lars Olsen 6/2 1794, brutto 180, netto 160 rdr. Etter hans kone, Malene Engebretsdtr. skifte 3/5 1802, og 13/5 1802 får sønnen Engebret Larsen bygselen.
9/4 1831 gir Stange kirke skjøte til Erik Engebretsen for 680 spd. og føderåd til far Engebret Larsen. Ved skjøte 28/10 1855 selger Erik Engebretsen til garver Thomes Olsen for 2000 spd. og overtagelse av føderåd til Magnhild Larsdtr. etter kontrakt av 1802. Erik Engebretsen kjøpte Vitberg ved skjøte av 27/3 1855. Torødegården ble av Thomes Olsen solgt til Anders Nøttestad, som solgte til Carl Wedel Jarlsberg på Atlungstad. Dennes svigersønn rittmester Ebbe Astrup, overtok og fra 1926 er landhandler Ingvald Lundby, Tangen, eier.
I 1645 hadde Ole to mann og to kvinner til hjelp. I 1723 hadde den 1 husmann sammen med Temmen, I 1801 var det 1 husmann og i 1875 hadde den 1 husmann som hadde 2 kuer og 1 sau, og sådde 1 3/8 t. korn og satte 1 t. poteter.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 3 ¼ 13 ¾ 11 ¾
Korn avlet 10 16 63
I 1723 ble dessuten avlet 24 lass høy og endel lin. I 1866 50 skpd. høy og 90 t. poteter (satt 12). I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 1½ t. bygg, 1 t. havre, 1½ t. blandkorn og 1 skjeppe erter. Det heter da at den ligger i baklia, jorden måtelig og ikke viss til korn, da den ligger mellem 2 berg. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ¾ rug, 1½ bygg, 8 blandkorn, 1½ erter, 13 t. poteter og hadde 1/20 mål rotfrukter.
Arealet i 1866 var: 50 mål dyrket, 73 mål nat. eng og 860 mål skog, takst 2049 spd. Areal i 1939: 70 da dyrket, 100 da havn og 950 da skog. Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 2 3 3+1 u. 2
Kuer 6+3 u. 7 8 12 7+3 u. 13+4 u.
Svin - - - - 1 4
Sauer 6 - 6 6 4 6
Geiter 2
1/10 1802 er skylden ½ skpd. Eier er Stange kirke, oppsitter Engebret Larsen. Takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var gården benifisert Stange kirke - madam Wahl. Gårdens takst 1200 spd., løsøre 400, gjeld 200, betalte i sølv 27 spd. 36 skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 var Engebret Larsen oppsitter, skylden var 10 lispd. og sammenligningstallet ble 14. Ved matrikuleringen 1838 var Erik Engebretsen eier og den nye skyld ble 5 daler, 2 ort, 16 skilling. Ved matrikuleringen 1886 var Thomes Olsen eier, den fikk gnr. 148-1 og ny skyld 9 mark 62 øre. I 1939 er skylden mk. 8,00.
Hovedbygningen bygd o. 1800, låve med fjøs og stall restaurert 1927.
Kort slektstavle.
Den samme slekt har vært på gården fra begynnelsen av 1600-tallet til 1855. 1629-61 var Oluf Torødegården oppsitter. Hans sønn er Tore Olsen, f. o. 1616. Av hans barn kjennes: 1) Ole, f. o. 1660. 2) Anders, f. o. 1663 og antagelig 3) Åse, Som døde 1719 - 70 år gml.
Ole Toresen, f. o. 1660, begr. 4/7 1732, antagelig g. m. Mari Eriksdtr. (1660-23/5 1742). Av barna kjennes: 1) Ole Olsen, f. o. 1690, neste oppsitter. 2) Kristen Olsen, 15/5 1733 g. m. Randi Olsdtr. Temmen.
Ole Olsen, f. o. 1690, begr. 10/5 1772, g. m. Kari Eriksdtr. (1690-21/6 1761). Barn: 1) Erik, dp. 28/11 1717, begr. 6/7 1742. 2) Anne, dp. 11/2 1720.
3) Siri, dp. 25/6 1722. 4) Ole, dp. 15/3 1724. 5) Lars, dp. 28/4 1726, neste oppsitter. 6) Marte, dp. 2/2 1731.
Lars Olsen, dp. 28/4 1726, begr. 9/12 1793, g. m. Malene Engebretsdtr. Hommerstad ø., dp. 12/4 1733, begr. 5/5 1802. Barn: 1) Inger, dp. 11/3 1759, g. m. 1. Kristofer Jørgensen, begr. 23/1 1789, 33 år g ml., g. m. 2. Erik Kristofersen Torødegårdseie. 2) Kari, dp. 6/12 1761. 3) Engebret, dp. 19/2 1764, oppsitter 1802, eier 1831. 4) Mari, dp. 15/2 1767, begr. 19/2 1805. 5) Johannes, dp. 9/5 1771. 6) Magnhild, dp. 21/11 1773, sykelig, føderåd 1802. 7) Oliv, dp. 23/3 1777. 6/2 1794 er det skifte etter Lars Olsen og 9/5 1802 etter Malene. Ved skiftet 1802 møter for barna deres søskenbarn, Engebret Alfsen Homerstad og Engebret Jonsen Alm, i 1794 også Engebret Frang.
Engebret Larsen, dp. 19/2 1764, d. 29/6 1852, g. m. Anne Eriksdtr. (1775-9/3 1830). Barn: 1) Malin, dp. 8/9 1805, 31/8 1830 g. m. Kjell Jonsen Gillund ø. (1807-77). 2) Erik Engebretsen, f. 27/2 1809, d. 1905, 6/4 1832 g. m. Mallin Hansdtr. Alm, f. 19/2 1812.
Erik Engebretsen og Mallin Hansdtr. hadde barna: 1) Anne, f. 22/9 1834. 2) Engebret, f. 26/8 1837, gbr. Vitberg. 3) Eline, f. 13/6 1839. 4) Nils, f. 27/10 1841. 5) Martinus, f. 28/10 1847. 6) Elen Matea, f. 4/7 1856. Nils og Martinus utvandret til Amerika i 1865.
Thomes Olsen, f. 1817, ø. Toten, (sønn av Ole Thomassen) , g. m. Kari Nilsdtr., f. 1816 Imerslund, Vang, d. 10/2 1889. Barn: 1) Ole Kristian, f. 1851 på Hol, Vang, d. 8/5 1855. 2) Nils, f. 1854, d. 30/7 1874. 3) Ole, f. 28/4 1859.
Ole Thomesen Torgård, f. 28/4 1859, d., 16/6 1893 g. m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1860 Vådsandengen. Barn: 1) Kari Thomasine, f. 15/11 1893, 31/3 1917 g. m. Bjarne Ulvin, f. 1891, sønn av Halfdan Ulvin, Eidsvoll. 2) Astrid Magnhild, f. 6/1 1897. 3) Nils Torbjørn, f. 24/4 1903.
Ingvald Lundby, f. 1882, landhandler Tangen, sønn av Olaf Lundby og Pauline, f. Pedersen. 1906 g. m. Nikoline Olsen, Oslo. Barn: 1) Gunnar, f. 1907.
Opsal vestre
Gnr. 149, bnr. 1, 7
Navnet opprinnelig Uppsalir - siste ledd er flertall av salr. Det betyr en høytliggende gård eller den øvre gård. Gården var ødegård. Den tilhørte Stange prestebord. Etter Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betalte den en landskyld av 1 fjerd. malt.
1612-26 var Sigrid oppsitter, 1627-61 Mads, ved folketellingen 1664 er Morten Madsen (f. o. 1632) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Morten oppsitter. Stange prestebord eier, skyld ½ skpd. tg. Det heter da: "Engen vidt begreben og ved rødning kan forbedres, i udmarken findes noget til brådeland og tømmerskog."
Ved tinget 30/7 1672 stevnes Morten Opsal og hans datter Siri for trolleri. Hun ble dømt til Spinnehuset, og han til fengsel i jern på livstid. 1695 er Opsal fri for odelskatt for 10 lispd. tg. 1697 heter oppsitteren Erik. Det er skifte etter Erik Eriksen 6/5 1713, brutto 138, netto 133 rdr. 11/11 1713 ble bygselen gitt til Engebret Kristotersen.
Ved matrikuleringen 1723 er Engebret oppsitter, skyld ½ skpd. tg. Den har da en husmann og det er kvern på gården.
22/7 1751, tgl. 15/4 1752 får Erik Eriksen bygselen. Han døde 1763 (50 år) og enken Marte Halvorsdtr. ble i 1763 g. m. 2. enkemann Borger Rasmussen Ramset (fra Lang-Ree), som får bygselen.
Marte Halvorsdtr. døde i 1774, og 25/10 1775 får sønnen Erik Eriksen bygselen. Han gir 10/9 1774 føderåd til Borger Rasmussen (d. 1788).
7/7 1783 gir sogneprest Winsnes bygsel til Halvor Larsen Opsalsveen. Føderådskontrakten til Borger Rasmussen skal stå ved makt, og denne føderåd skal etter Borgers død igjen tilfalle Lars Madsen Opsalsveen som vederlag for den kontrakt som 12/7 1776 er opprettet mellom ham og Erik Eriksen om plassen Opsalsveen.
9/7 1783 føderådskontrakt fra Halvor Larsen til Erik Eriksen og kone Ingeborg Eriksdtr. De skal ha Opsalsveen. Avgiften, 4 rdr. 30 skill. skal erlegges til Halvor inntil føderådsmannen Borger Rasmussen er død. Siden avgiftsfri. Når Erik Eriksen og Ingeborg er døde, skal Opsalsveen henfalle til gårdens bruk.
Halvor Larsen døde 1790, og enken Ingeborg Tjøstelsdtr. ble g. m. 2. Erik Olsen, som får bygselen 4/4 1791.
1/10 1802 er skylden ½ skpd. tg. ,eier Stange prestebord. Oppsitter Erik Olsen. Takst 600 rdr. 1816 er løsøret taksert for 850 spd., Erik eier dessuten 350 spd. og han betaler i sølvskatt 23 spd. 48 skill. 1818/19 får gården sammenligningstallet 20. Ved matrikuleringen 1838 er Erik Olsen fremdeles ført som oppsitter. Gården får skyld 7 daler, 4 ort, 13 skill. Erik Olsen døde 5/10 1835 og Ingeborg Tjøstelsdtr. 22/4 1840.

21/12 1840 får sønnen Halvor Eriksen (f. 1792) kgl. skjøte for 1600 spd. og samme dag gir Halvor skjøte til sin svoger Lars Andersen Hoel (f. 1810 i Feiring) for 1600 spd. og føderåd til Halvor og kone. Lars Andersen er eier av gården i 1866, 75, 86.
En slektning av ham, Johannes Hol, overtok gården. Den gikk så på handel noen år. Ole Torgård hadde den en tid, han solgte til Anton Nøkleby på Rå og Johannes Opsal på Såstad, som brukte den som seter. Syver Ramset hadde den en tid, og han solgte til Even Alnes fra Feiring. C. Wedel Jarlsberg kjøpte skogen, senere kjøpte hans svigersønn, rittmester Astrup også gården, som han i 1925 solgte med litt skog til Karl Lundkvist. Opsalskogen eies nå av Almenningen. Opsalsveen (østre Opsal) utskilt før 1866 med skyld 1 dlr., 2 ort, 21 skill.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
vestre 1875
Korn sådd 3 4 11 3/10 14 ¼
Korn avlet 15 20 48
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og endel lin. I 1866 35 skpd. høy og 50 t. poteter (satt 8). Opsal østre er da utskilt. I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 1½ t. bygg, 2 t. havre og 2 skjep. erter. Det heter da at jorden er temmelig god. I 1875 ble sådd: 7/8 t. rug, 1½ t. bygg, 8 1/8 blandkorn, 3 t. havre, ¾ t. erter, 10¾ t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter. Area11866: 46 mål dyrket, 62 mål nat. eng, 5 mål havn og 872 mål skog, takst 2216 spd. Areal 1939: 50 da dyrket, 80 da havn og 133 da skog.
I 1875 var det husmannsplassen Opsalbakken og Kålerud med tilsammen 1 ku og 3 sauer og med utsæd 1 3/8 t. korn og 2¼ t. poteter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
vestre 1875 1939
Hester 1 2 1+1 u. 2 2+1 u. 2
Kuer 6+2 u. 9 10 10 9+2 u. 8+3 u.
Svin 1 - - - 1 3
Sauer 3 - 8 10 11
Geiter 2
Hovedbygningen bygd omkr. 1800, restaurert, fjøs, låve med stall omkr. 1870. Stabbur gammelt.
Skyld 1886 mk. 10,62 (gml. skyld 6 dlr., 1 ort, 16 skill.). Skyld 1939: Mk. 5,40. Foruten Opsal skog (mk. 4,52) er fraskilt Opsalbakken, Oppegård, Nordby og Nybak.
Kort slektstavle.
Mads, som var oppsitter 1627 -61 hadde sønnen Morten Madsen, f. o. 1632 og av hans barn kjennes: 1) Mads, f. o. 1660. 2) Arne, f. o. 1664. 3) Siri. Morten og hans datter Siri ble som nevnt dømt for trolleri i 1672.
Erik Eriksen (skifte 6/5 1713), g. m. Bente Kristofersdtr. Barn: 1) Erik. 2) Ingeborg.
Engebret Kristofersen (oppsitter fra 1713), g. m. enken Bente Kristofersdtr. (1680-12/3 1752) Muus. Barn: 1) Marte, dp. 9/5 1715, g. m. neste oppsitter. Antagelig 2) Randi, g. m. Ole Olsen. Ved skifte etter Erik 6/5 1713 møter for enken Bente hennes far, Kristofer Nilsen Muus.
Erik Eriksen (1713-18/3 1763), g. m. 1. Marte Engebretsdtr., dp. 9/5 1715. Sønn Engebret ,f. 1752, d. 1753. Erik g. m. 2. Marte Halvorsdtr. (1715 -9/1 1774). Barn: 1) Erik, f. o. 1748, neste oppsitter. 2) Halvor, f. 1754, bosatt på Næsten. 3) Bente, dp. 23/3 1760, d. 23/6 1835, ug.
Enken Marte Halvorsdtr. ble 1763 g. m. 2. enkemann Borger Rasmussen Ramset (fra Lang-Ree), f. o. 1709, d. 1788.
Erik Eriksen, f. 1748, oppsitter fra 1775 (i 1806 i Opsalsveen), g. m. Ingeborg Eriksdtr. Barn: 1) Erik, dp. 21/1 1776. 2) Kristian, dp. 30/11 1777. 3) Marte, dp. 23/4 1780. 4) Anne, dp. 27/10 1782.
Halvor Larsen, f. 1759, begr. 23/11 1790, g. m. Ingeborg Tjøstelsdtr., f. 1758, d. 22/4 1840. 1 datter, Kirsti (1789-90).
Enken Ingeborg ble g. m. 2. Erik Olsen (1760-5/10 1835). Barn: 1) Halvor, dp. 5/2 1792. Får kgl. skjøte 21/12 1840. 2) Kjersti, dp. 28/5 1797, 12/12 1827 g. m. Alf Kristiansen Hosmestad ø. (1788-1864). 3) Marte (1799-1801).
Halvor Eriksen Opsal, f. 5/2 1792, 18/4 1837 g. m. Johanne Andersdtr. Hoel, f. 1794 ø. Toten, datter av Anders Jensen Hoel.
Lars Andersen Hoel, f. 1801 (bror av Johanne, g. m. Halvor). 1843 g. m. Maria Johannesdtr. Fjørkinstad, ø. Toten, f. 1819, d. 23/10 1860. Barn: 1) Johannes, f. 24/3 1856.
Johannes Hoel, g. m. Ingeborg Andersdtr., datter av skomaker Anders Andersen, Hamar, g. m. Anne Andersdtr. Refsal.
Even Larsen Alnes, f. 1855 i Feiring (sønn av Lars Pedersen Alnes). 8/4 1886 g. m. Julie Augusta Antonsdtr., f. 1864 i Ljøstaddammen, Romedal, d. 22/2 1914. Barn: 1) Karen, f. 1886, 4/11 1913 g. m. matros Olaf Karlsen, f. 1892 i Lier. 2) Agnes, f. 4/11 1895. 26/1 1825 døde på Opsal fhv. rittmester Ole Hedemann - 66 år gammel.
Karl Lundquist, f. 1880, 1908 g. m. Karen Andrea Arnesen, Solør. Barn: 1) Vilhelm Robarth, f. 1910. 2) Åse Cecilie, f. 1912. 3) Arne Henning, f. 1914. 4) Else Borghild, f. 1915, g. m. Edvard R. Solberg, Askum, f. 1912. 5) Ruth Elisabeth, f. 1918. Karl Lundquist er oppsynsmann for Almenningens Wedelskoger.
Opsal østre
Gnr. 149, bnr. 2
Gården var opprinnelig husmannsbruk under Opsal og het Opsalsveen. I 1873 får den tidligere eier av Opsal, Erik Eriksen, bruken av Opsalsveen som føderåd. Når Erik Eriksen og kone Ingeborg Eriksdtr. var døde, skulle Opsalsveen igjen brukes under Opsal.
I 1849 er Ole Larsen (Arstad-eie) eier av Opsalsveen. I 1866 kalles den Opsal østre og Anders Nilsen er da eier. Arealet er da 12 mål dyrket, 14 mål nat. eng, 5 mål havn og 165 mål skog. Takst 542 spd. Den fikk da trekk for frost 6 spd. Avlingen var da 15 t. korn (sådd 2 7/16 t.) og 25 t. poteter (satt 4½ t.) og 16 skpd. høy, hadde 1 hest, 2. kuer og 4 sauer.
I 1875 var Anders Nilsens enke, Sofie Kristofersdtr. eier (f. 1802). Den hadde da: 1 hest, 6 + 2 u. kuer og 5 sauer, og det ble da sådd følgende antall tønner: 3/8 rug, 6 blandkorn, ½ havre, 1/8 grønnfor, 3/8 erter, 6 t. poteter, 1/25 mål rotfrukter og 13 skålpd. gressfrø.
I 1875 har den 1 husmannsplass, Nybak, med utsæd. 3/8 t. korn og ½ t. poteter. Nybakk er nå fraskilt.
Ved matrikuleringen 1886 er Anders Evensen Godager eier, og den fikk en skyld av mrk. 2,12. I 1939 skyld mk. 2,42. Etter Anders Godagers død i 1909 overtok hans sønn, Aksel Godager, som i 1920 solgte til John Årnes, Oslo, og denne solgte i 1938 til Mikal Nilsen Petlund.
Area1 1939: 52 da dyrket, 200 da skog, og den har 1 hest, 6 + 2 u. kuer, 1 svin og 2 rever. - Hovedbygning, låve med fjøs og stall bygd før 1850.
Kort slektstavle.
Anders Nilsen, g. m. Sofie Kristofersdtr., f. 1802 på Hemstad. De var antagelig barnløse.
Anders Evensen Godager, fanejunker, f. 1840 på mel. Godager, (sønn av Even Engebretsen), død 28/5 1909. I 1875 var han bosatt på Haugsødegården. Han var da sersjant og skredder. Han var g. m. Maren Olsdtr., f. 1845, datter av Ole Nilsen Dælin-eie. Barn: 1) Even, f. 1867. 2) Petro, f. 1869. 3) Anne Matea, f. 1872. 4) Olaf, f. 1873, kommandersersjant, gbr. Olstad. 28/12 1905 g. m. Kirsti Andreasdtr. Haug, f. 1886 (Ødegården nedre). Barn: a) Marie, f. 15/7 1906, b) Ågot, f. 21/11 1909, c) Margit, f. 27/3 1911, d) Arne, f. 9/12 1913. 5) Aksel, f. 1875, handelsmann, 27/12 1902 g. m. Eli Elisabeth Smestad, Ringsaker, f. 1883.
Aksel og Eli Elisabeth Godager har bl. a. disse barn: 1) Anders, f. 11/5 1906. 2) Ingrid, f. 5/5 1910. 3) Lorents Ivar, f. 6/5 1917. - Mikal Nilsen Petlund, f. 20/8 1903, 1938 g. m. Olaug Svartnes. Barn: 1) Gerd Anny, f. 1940.
Nordre Måsjø
Gnr. 150, bnr. 1, 2
Gården var halvgård. Den ligger nær et tjern. Navnet forklares sannsynlig av Mosasjor av mose = myr.
1578/79 eide Hammersgodset en ødegård Mosio sk. 1 hud.
Fra begynnelsen av 1700-tallet er det 2 brukere. 1612-13 heter oppsitteren Haldvor. 1618-19 Gunhild, 1636-61 Ivar Refsal. 1657 Kristen. Sakefall 1659/60. Kristen Mosjø ble ilagt bot av 6½ dlr. 1 ort for 1657 ikke å ha ført proviant til Vingers skanse.
Stange prestebord råder bygselen. Stange kirke er medeier av 1 hud 1647-61. Kristen er aldeles forarmet 1660/61.
Ved folketellingen 1664 er Albert Olsen oppsitter (f. o. 1614). Ved matrikuleringen 1669 er Albret fremdeles oppsitter. Skylden 3 huder. Stange prestebord eier 13 lispd. I reemål med bygsel over 6 lispd. 3 reemål tilhørende Stange kirke. Det heter da: "Engen ganske ringe, og ikke videre kan forbedres. Er til gården part i et lidet fiskevann." 1678 betaler Albret i tiende: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1 t. havre. 1688 er Albret fremdeles oppsitter. 1695 heter oppsitteren Peder, fritatt for odelsskatt Stange prestebords 2 huder og Stange kirkes 1 hud. 1718 betaler i krigsstyr Peder Måsjø 1 rdr. 2 mk. og Ole 1 rdr.
1/4 1718 får Hans Abrahamsen bygsel på 1½ hud. Han er eier av Svartnes fra 1736.
Ved matrikuleringen 1723 er Hans Abrahamsen (1672-3/5 1742) og Ole Andersen (1644-21/10 1742) oppsittere, og Stange prestebord og Stange kirke eiere som før.

13/11 1732 fikk Ole Ingvaldsen bygsel på ½ hud, 15/8 1733 Nils Olsen (1673-1758) på 1½ hud, 23/7 1750 Ole Nilsen på 1½ hud. 24/7 1753 får Ole Pedersen bygsel på halvdelen av Mosjø (nordre). 24/10 1763 får tambur Ole Olsen bygsel på nordre. 14/4 1784 får Ole Jørgensen bygselen. 28/3 1811 dennes svigersønn Thomas Olsen Vethammer (1786-19/3 1834). Enken Randi Olsdtr. har bygselen en tid etter hans død. Sønnen Even Thomassen (1822-98) overtar og 19/12 1849 (tgl. 5/7 1850) får han kongelig skjøte på gården for 800 spd. og jordavgift til Stange kirke 1 t., 4 skjepper, 1 fjerdingkar bygg.
Fra 1897 er Anton Edvard Eriksen Alm eier. Dennes sønn, Erik Alm, overtok og solgte i 1929 til Ove Lysgård fra Elverum.
I 1866 er ennå en del (gnr. 150, bnr. 2) benifisert. Even Thomassen kjøper også denne del.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
for hele Måsjø
Korn sådd 6 8 7 15/16 5 5/8
Korn avlet 20 30 32
I 1723 ble dessuten avlet 37 lass høy og endel lin. I 1866 26 skpd. høy og 40 t. poteter (satt 7¾).
I 1723 ble sådd for hele Måsjø: 2 skjepper rug, 2 t. bygg, 4 t. havre, 1½ t. blandkorn og 2 skjepper erter.
I 1875 (for nordre): 3/8 t. rug, ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. erter, 4 t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.
Arealet i 1866 var: 34 mål dyrket, 38 mål nat. eng, 327 mål skog. Takst 1048 spd. I 1939 (for gnr. 150, bnr. 1,2): 57 da dyrket, 27 da kulturbeite og havn, 348 da skog og 25 da annen utmark.
Antall husdyr til forskjellige tider:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 3 2 1 1
Kuer 9 10 12 7 4+2 u. 7+2 u.
Svin 1 - - - 1 2
Sauer 10 - 12 6 7 5
Gjeter 1
For 1657-1723 gjelder det hele Måsjø.
1/10 1802 er skylden 1½ hud. Stange prestebord eier 1 hud, Stange kirke ½ hud. Oppsitter Ole Jørgensen. Takst 900 rdr. I 1816 er Thomas Olsen oppsitter, løsøret er taksert for 200 spd. og han betaler i sølv 3 spd. 108 skill. 1818/19 er skylden 15 lispd. og gården fikk sammenlign.tallet 12.
Ved matrikuleringen 1838 er enken Randi Olsdtr. oppsitter og gården får ny skyld 4 daler 3 ort 18 skill. 19/7 1849, tgl. 6/8 er utskiftet en halv hud og skyldsatt for 1 daler, 70 skill.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Måsjø, gnr. 150, bnr. 1, eier Even Thomassen ny skyld 3 mk. 18 øre (gml. 3 dlr. 2 skill.). Måsjø, gnr. 150, bnr. 2, eier Even Thomassen, ny skyld 1 mk. 60 øre (gml. 1 dlr, 2 ort, 20 skill.). Myre, gnr. 150, bnr. 3, eier Peder Andersen Refsal, ny skyld 15 øre (gml. 18 skill.) . - I 1939 var skylden for gnr. 150, bnr. 1,2 mk. 4,75.
Hovedbygningen bygd 1835, låve med stall av tømmer før 1850, fjøs omkr. 1900. Hønsehus og vognskjul er gamle. Ingen husmannsplasser.
I 1875 var Peder Andersen Refsal (f. 1823) eier av Myre. Han var g. m. Guri Simensdtr., f. 1822 i Stange med barn 1) Anders, f. 1855, 2) Simen, f. 1859. Han hadde da 1 ku og 2 sauer og sådde 1 3/8 t. korn og satte 1 t. poteter. Nå er Oskar Johannesen eier av Myre.
Litt om slektene.
Albret Olsen, f. o. 1614 hadde sønnen Bernt Albretsen, g. m. Anne Olsdtr. Rotlien (skifte 2/12 1673). Barn: 1) Ole. 2) Marte. Ved skifte etter Anne Olsdtr. møtte for barna deres morbror Kjeld Olsen Rodtli og deres morsøsters mann, Svend Dillerud.
Hans Abrahamsen, f. o. 1672, begr. 3/5 1742 (skifte på Svartnes 21/9 1742) - sønn av Abraham Hansen, d. 1719, 75 år - g. m. Eli Olsdtr. Svartnes. Barn: 1) Anne, f. 1714. 2) Margrete, f. 1717. 3) Peder, dp. 20/4 1721. 4) Siri, dp. 20/4 1721. 5) Berte.
Berte Hansdtr., g. m. Ole Ingvaldsen, Kristiania, ved Alunverket. Barn: 1) Lisbeth, dp. 23/10 1729. 2) Hans, dp. 6/9 1733. 3) Abraham, dp. 6/9 1733. 4) Karen (1724-5/9 1762), 14/10 1746 g. m. Erik Henriksen, se øvre Helset.
Nils Olsen (1673-1758), oppsitter fra 1733. Av hans barn kjennes: Ole Nilsen, f. o. 1725, 7/11 1746 g. m. Pernille Olsdtr. Barn: 1) Nils, dp. 14/5 1747. 2) Oliv, dp. 5/1 1749. 3) Dordi, f. 1751.
Ole Pedersen (oppsitter 1753), g. m. Karen Pedersdtr. 1 sønn født på Måsjø, Herman, f. 1753.
Ole Olsen (tambur), oppsitter 1763, g. m. Johanne Eriksdtr. Barn: 1) Anne, dp. 9/2 1766. 2) Marte, dp. 21/6 1772. 3) Erik, dp. 18/10 1775.

Ole Jørgensen, f. 1752, d. 26/11 1822, g. m. Eli Jensdtr., f. 1749, d. 14/4 1815. Barn: 1) Jens, f. 1780. 2) Jon, dp. 4/2 1787. 3) Eli, dp. 5/3 1792. 4) Randi, dp. 5/4 1789, g. m. neste oppsitter.
Thomas Olsen Vethammer, dp. 5/8 1787, d. 19/3 1834, 30/3 1811 g. m. Randi Olsdtr., dp. 5/4 1789. Barn: 1) Ole, f. 23/9 1813, d. 1844 i Kristiania, 16/1 1840 g. m. Agnete Arnesdtr. Berget, f. 1817. 2) Kjersti, f. 4/12 1816, d. 7/4 1835. 3) Engebret, f. 16/9 1819, 30/3 1849 g. m. Inger Simensdtr. Bæverstad, f. 1829, brordatter av Anders Hansen Kroksveen. Barn: a) Thomas, f. 1850, b) Simen, f. 1854, utvandret Amerika. 4) Oline, f. 14/1 1827, 5/12 1848 g. m. Ole Halvorsen Sollien, f. 1819. 1 sønn, Helmer Olsen. 5) Even Thomassen, f. 6/4 1822, d. 5/6 1898, g. m. Berte Eriksdtr., f. 1822 i Kjemstadeie, d. 22/12 1889.
Anton Edvard Eriksen Alm, f. 20/4 1855, 13/1 1891 g. m. Edia Mikkelsdtr. Kongsparten, f. 12/4 1855, d. 5/8 1915. Barn: 1) Martin Emil, f. 26/12 1897, eier av Osvold v. fra 1924. 1924 g. m. Ågot Andersen. 2) Erik.
Ove Lysgård, f. 20/12 1893 - sønn av Peder Lysgård og Berthe, Elverum. 1922 g. m. Kjellaug Foss, f. 24/6 1895, datter av Syver Foss og Karen, Romedal. Barn: 1) Per, f. 1/5 1923. 2) Steinar, f. 31/7 1924.
Søndre Måsjø
Gnr. 150, bnr. 4
Angående eldste oppsittere henvises til nordre Måsjø.
Ole Andersen (f. o. 1644, begr. 21/10 1742), er oppsitter i 1723 sammen med Hans Abrahamsen.
24/7 1753 får Erik Olsen bygselen for søndre. 24/10 1763 Iver Olsen (1727-21/6 1793). 3/1 1793 får hans sønn, Ole Iversen (1764-11/4 1850) bygselen med føderåd til hans mor, Eli Olsdtr. 21/8 1820 Hans Amundsen, føderåd til Ole Iversen. 1850 Amund Hansen (f. 11/11 1822).
27/3 1850 er det offentlige gitt arrest i Amund Hansens arv etter hans far, Hans Amundsen.
1854 har Hans' yngre sønn, Ole Hansen (f. 30/8 1828), fått bygselen, 6/12 1854 pantsetter Ole løsøre og avling til Nils Pedersen Åsgård for 150 spd., og 26/4 1857 får Ole Hansen kgl. skjøte for 1300 spd. og mot jordavgift til Stange sogneprest av 1 tønne, 6 skjepper 3½ fjerd. kar bygg årlig.
1886 er Dyre Andreassen Østby (f. 1847) eier (av Ekeberg fra 1893), fra 1890 Even Olsen (f. 1842), fra 1906 hans sønn, Hans Evensen (f. 1872). I 1801 var det en husmannsplass. I 1866 var det en avling av 35 t. korn, (sådd 6 3/8), 35 t. poteter (satt 10) og 30 skpd. høy.
Arealet i 1866 var: 32 mål dyrket, 33 mål nat. eng og 259 mål skog, takst 945 spd. I 1939: 45 da dyrket, 25 da udyrket og 300 da skog.

I 1875 ble sådd: ½ t. rug, 1½ t. bygg, 2½ t. blandkorn, 1 t. erter, 12 t. poteter, 10 skålpd. gressfrø og hadde 1/20 mål rotfrukter.
I 1866 hadde den: 1 hest, 7 kuer og 5 sauer. I 1875: 1 hest, 4 + 3 u. kuer, 1 svin og 10 sauer. I 1939: 1 hest, 6 + 1 u. kuer, 4 svin og 6 sauer.
1/10 1802 er Stange prestebord eier av 1 hud, kirken ½ hud. Oppsitter Ole Iversen. Takst 900 rdr. For kirkens del har han ingen hjemmel. 1818/19 var Ole Iversen oppsitter, skylden var 15 lispd. og den fikk sammenligningstallet 8. Ved matrikuleringen 1838 er Hans Amundsen leilending og gården får ny skyld 3 daler 20 skill.
Ved matrikuleringen 1886 får Måsjø søndre (gnr. 150-4) ny skyld 4 mk. 14 øre (glm. 2 dlr. 4 ort 18 skill.), og eier er da Dyre Andresen Østby. Fraskilt er Godlendet, som får gnr. 150-5 og skyld 30 øre (glm. 1 ort 2 skill.) - eier Jon Evensen Rusten, Olheim, gnr. 150-6 (Karen Li), sk. 3 øre og Snekkerbakken, gnr. 150-7 (Harald Svartnes), sk. 4 øre. I 1939 er skylden for søndre Måsjø mk. 4,14.
Hovedbygningen er bygd omkr. 1800, låve med stall, fjøs og stabbur omkr. 1880.
Litt om slektene.
Erik Olsen, g. m. Mari, har barna: 1) Margrete, dp. 1753. 2) Mari, dp. 20/6 1756, d. s. å. 3) Magnhild, dp. 26/12 1761.
Iver Olsen, f. o. 1727, begr. 21/6 1793, g. m. Eli Olsdtr. (1727-21/5 1794). Barn: 1) Ole, f. o. 1764, d. 11/4 1850, oppsitter fra 1793, 30/10 1794 g. m. enken Kirsti Hansdtr. Ekebergseie (1748-16/9 1821). (Kirsti hadde i første ekteskap en sønn, Jens Mikkelsen, f. 1776). 2) Engebret, dp. 11/9 1768, d. 15/3 1823, 12/11 1795 g. m. Marte Olsdtr. Rusten (1754-1834). Ole Iversen var eier av Askum 1792-96, Engebret eier av Askum fra 1796. Se Askum.
Hans Amundsen, f. 1786, 8/12 1820 g. m. Ingeborg Jensdtr., f. 1803. Barn: 1) Amund, f. 11/10 1822, 21/10 1850 g. m. Eline Pedersdtr. Svenskerud, f. 1832. 1 datter, Ingeborg, f. 24/11 1853. 2) Kjersti, f. 1821, d. s. å. 3) Ole, f. 30/8 1828, 30/3 1855 g. m. Berte Andersdtr. Bergsjøen, f. 1834. Barnløse.
Even Olsen, f. 8/4 1842 i Elton-eie, d. 17/9 1902, g. m. Kristine, f. 30/4 1844. Barn: 1) Oline, f. 1/2 1875, g. m. 30/7 1901 Johan Dromsrud, f. 1876. 2) Hans Evensen, f. 28/3 1872, eier fra 1906, 1917 g. m. Hilda Monsen, f. 8/4 1882, datter av Mons Olsen og Helene.
Hans og Hildas barn: 1) Else Marie, f. 17/11 1918. 2) Helga, f. 5/6 1921. 3) Steinar, f. 6/11 1923.
Vardeberg
Gnr. 151, bnr. 1
Navnet kan opprinnelig være Valaberg av valr = falk. 1520 skrevet Valberig. I den "Røde bok" o. 1400 er ført: Jon og Ambjørg ga til Hellig ånds alter: Vardheirn a Heidmark, men dette gjelder vel neppe Vardeberg. 1528 betaler Jon Valberig skatt til Gjengjerden. 1578/79 er gården Hammersgods, skyld ½ hud. Gården var halvgård.
Bjønn er oppsitter 1612-34. Even 1635-44, Nils 1647-61. Det var bondegods 1647-61. Kronen medeier ½ hud.
Arne Helgesen Gile (g. m. Maren Arnesdtr. Arneberg (Solør) på Stor Findstad, Løten), er i 1612 eier av 1½ hud i Valberg, hans enke Maren eier i 1627 2 huder, 4 skinn i Valberg. Senere eier deres sønn Helge Arnesen Gile deler i Valberg.
Arne Colbjørnsen Svenneby (g. m. Arne Helgesens datter Anne) eide i 1632 1½ hud i Valberg i Tangen.
Ved folketellingen 1664 er Erik Pedersen (f. o. 1620) og Halvor Nilsen (f. o. 1634) oppsittere.
Ved matrikuleringen 1669 er Halvor og Erik oppsittere. Skylden er 3½ hud 1 fjerd. (1½ skpd. tg.). Oppsitterne eier 1 skpd. 2½ lispd. 1 reemål med bygsel over Kongens 3½ lispd. 1 reemål, og 1 fjerd. tg. tilhørende sal. borgermester Nils Lauritsens arvinger. Det heter da: "Jordisengene er gode, udmarken, av små skog og brådeland, kan og ved rødning videre forbedres. Vokser ingen hommel."
9/3, tgl. 9/4 1675 ble av Colbjørn Torstensen (sogneprest til Sørum) transportert ½ pd. tg. 4 skinn i Valberg mot 60 rdr. (Colbjørn er antagelig ovennevnte Helge Arnesens søstersønn).
I jordebok 1688 er Erik Valberg oppsitter. Skyld 3½ hud 1 fjerd. tg. Erik eier 1½ hud med bygsel over 1 fjerd. tg. Jacob Didriksens, ½ hud Kongens og 1½ hud Arne Kjølens (sønn av Arne Colbjørnsen Svenneby, Solør).
I 1695 er Peder Eriksen oppsitter og betaler odelskatt av 1½ hud.
8/7 1707 selger Jens Jørgensen Faberg 1 fjerd. tg. i Valberg til Peder Eriksen, og 8/2 1708 selger Jørgen Paulsen, borger og innvåner i Kristiania, 1 fjerd. tg. i Valberg til Peder Eriksen. Ved tinget 8/7 1714 stevnes Peder Waldberg for landskyld av 1½ hud med bygsel i Waldberg.

9/11 1722 selger Peder Eriksen en del til sønn Erik Pedersen (1695-1742). 2/2 1727 er det skifte etter Peder Eriksen, brutto 174, netto 146 rdr., her tatt med 1 hud 1 fjerd. tg. i Valberg med bygsel, takst 150 rdr.
Løytnant Vilhelm Ley er blitt eier av 1½ hud, som 20/3 1719 ble pantsatt til kaptein Heier, og 20/7 1720 ble tinglest bygselbrev på disse 1½ hud til soldat Tore Arnesen.
Ved matrikuleringen 1723 er Erik Pedersen og Tore Arnesen oppsittere. Erik Pedersen eier 5 lispd. 2 huder og løytnant Vilhelm Ley 1½ hud.
Ved tinget 11/4 1733 stevner korporal Nils Vilhelmsen Ley Erik Valberg til fravikelse av Valberg, men citanten tilkjennes ikke mere enn sin eiende del, 1½ hud.
Ved skjøte 27/4 1733 selger Anders Olsen Østby, Romedal og Froder Olsen Gaustad, Stange (g. m. Inger Vilhelmsdtr. Ley) 1½ hud i Valberg til svoger, korporal Nils V. Ley og ved skjøte 11/5 1735 selger sersjant Nils Ley denne del til Erik Pedersen Valberg, som således blir eier av hele Valberg.
11/10 1742 og 4/4 1743 er det skifte etter Erik Pedersen for 5 lispd. tg. 3½ hud, taksert for 450 rdr. Bruttoen var 556 rdr. og gjelden 628 rdr.
Oberst Brochenhuus blir eier, og ved auksjonsskjøte 28/6 1747 ble den av oberstinne Brochenhuus solgt til fenrik Halvor Holm for 505 rdr.
Ved tinget 11/6 1755 er det odelstvist mellom Ole Eriksen (sønn av Erik Pedersen) og løytnant Holm om Valberg og ved skjøte 1/3 1758 selger Ole Eriksen til løytnant Holm, som ved skjøte 29/5 1758 selger til Erik Halvorsen Monsås fra Romsdal for 800 rdr.
Det er skifte etter Erik Halvorsen 21/11 1763, og hans enke, Anne Mortensdtr. selger ved skjøte 3/4 1771 4 huder til sønn Morten Eriksen for 870 rdr. og føderåd til Anne.
Ved skjøte 20/12 1785 selger Morten Eriksen Stor-Ree Valberg til Andreas Halvorsen (1741-1802) 4 huder for 1470 rdr. og føderåd til Anne Mortensdtr.
Ved skjøte 1/12 1802 overtar hans sønn, Erik Andreassen, for taksten 1500 rdr. Ved tinget 19/8 1807 ble Erik dømt til å betale 20 rdr. i brennevinsbøter. Det er skifte etter Erik Andreassen 10/10 1825. 2/3 1826, brutto 2241, netto 1035 spd. i Valberg 1200 spd.

Hans sønn, Even Eriksen (1810-24/1 1901) overtar for taksten og føderåd til enken Kari Olsdtr.
Ved skjøte 11/12 1850 selger Even Eriksen til Ole Amundsen Oustad for 1500 spd. og føderåd til Even og kone, Alis Knudsdtr.
Ved skjøte 27/7 1860 selger Ole Oustad igjen til Kristian Larsen Godager for 2600 spd.
Neste eier er Kristian Kristofersen Alnes fra Feiring. Han solgte til Arne Svenskerud, som solgte til rittmester Ebbe Astrup, som i 1918 solgte til den nåværende eier, Helmer Olsen.
Vardeberg skog med Rønningen eies i 1886 av Anders Larsen Korslund, som solgte til Martin Svenskerud og O. Thorgård.
Stange almenning er nå eier av Vardeberg skog.
I 1645 hadde Nils 1 mann, 2 husmenn og 4 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 8 ½ 22 ¼ 13
Korn avlet 25 25 ½ 110
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og endel lin. I 1866 130 skpd. høy og 150 t. poteter (satt 20). I 1723 heter det at gården er tungbrukt, men jorden god.
I 1723 ble sådd: ½ t. 1 skjeppe rug, 3 t. bygg, ½ t. blandkorn, ½ t. 1 skjeppe erter. I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 2 1/8 t. bygg, 8½ t. blandkorn, 1¼ t. erter, satt 14 t. poteter og hadde 1/10 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 2 2 6 2 3
Kuer 12 12 10 20 15 16+3 u.
Svin 2 - - - 3 15
Sauer 8 - 6 20 11 10
Areal i 1866: 94 mål dyrket, 147 mål nat. eng og 1326 mål skog, takst 3811 spd.
I 1875 hadde den husmannsplassene Sveen, Slåfelt og Kojen og inderstboligen Grindstuen, og på disse ble sådd 6 t. korn og satt 7½ t. poteter. Slåfelt hadde også 1/50 mål rotfrukter. Husmannsplassen Rønningen, som i 1875 lå under Korslund, i Eidsvoll, hadde da en utsæd av 2½ t. korn, 5 t. poteter og 1/20 mål rotfrukter.
Rønningen eies i 1904 av Martin Svenskerud, nå Leif Svenskerud. Husmannsplassene hadde i 1875 tilsammen 1 hest, 6 kuer og 8 sauer. Rønningen 1 hest, 2 kuer og 1 sau.

Areal 1939 er: 100 da dyrket, 109 da havn og naturlig eng og 200 da skog.
Det er 2 hovedbygninger bygd før 1800, låve med stall og stabbur omkr. 1700, fjøs i 1916.
Svea eies nå av Stange almenning, Slåfelt er selveiende (Ragnhild Temmen), likeså Kojen (Sigurd Johansen). Grindstua utlagt (Stange almenning). Rønningen er også utlagt (Leif Svenskerud).
1/10 1802 er Erik Andreassen eier, skyld 5 lispd. 3½ hud. Takst 2000 rdr. 1816 er gårdens takst 3000 spd., løsørets 50 spd. Erik hadde en gjeld av 650 spd. og betalte i sølvskatt 46 daler 50 skill. 1818/19 er skylden 2 skpd. tg. og den fikk sammenligningstallet 27. Det er da en ubetydelig bekkekvern på gården. 1838 er Even Eriksen eier, skyld 10 dlr. 3 ort 9 skill. 1886 fikk Vardeberg gnr. 151-1, eier Kristian Larsen, skyld mk. 11,72. Skolen fikk gnr. 151-2, mk. 0,69. Rønningen med Vardeberg skog gnr. 151-3, skyld mk. 5,96. Skyld for Vardeberg i 1939 mk. 11,00. Fraskilt Hanstad og Stensli.
Kort slektstavle.
Nils Valberg er oppsitter 1645-61, hans sønn er antagelig Halvor Nilsen, f. o. 1634.
Erik Pedersen (f. o. 1620) er oppsitter 1664- o. 1690. Hans sønn er Peder Eriksen (1660-18/2 1727), g. m. Berte Olsdtr. Barn: 1) Erik, f. o. 1695, eier fra 1722. 2) Peder, f. o.1698, 1719 g. m. Boel Olsdtr. Barn: a) Ole, f. 1719, b) Erik, f. 1722, c) Kristofer, f. 1727. 3) Elias, f. o. 1701. 4) Jens (Amundrud), f. o. 1702, 17/2 1725 g. m. Elen Gulbrandsdtr. Haug. 5) Just, f. o. 1705. 6) Alv, f. o. 1709, 5/1 1734 g. m. Marte Gulbrandsdtr. Frisvold. 7) Ingeborg (1685-2/4 1759) , g. m. Simen Simensen Vitberg (1680-1762) .
Erik Pedersen, f. o. 1695, skifte 4/4 1743, 6/7 1722 g. m. Pernille Gulbrandsdtr. Haug. Barn: 1) Ole, f. 1723. 2) Ingeborg, dp. 21/1 1725. 3) Anne, dp. 18/9 1729. 4) Lisbet, dp. 17/2 1732, d. ung. 5) Peder, dp. 31/1 1734. 6) Berte, dp. 17/2 1737. 7) Erik, dp. 31/8 1742. Enken Pernille Gulbrandsdtr. ble 10/1 1745 gift igjen med Lars Arnesen Skaven, 1 sønn, Erik, dp. 11/9 1746. - Om løytnant Halvor Holm se Rekstad og Sakslund.
Erik Halvorsen Monsås, Eid, Romsdal, dp. 13/4 1710, begr. 17/1 1763, skifte 21/11 1763 - sønn av Halvor Eriksen, nordre Mageli, Ringebu ( d. 1739) og Berte Knudsdtr. fra Hov i Øyer. - Erik Halvorsen solgte i 1742 sin del, 1½ hud, i nordre Mageli og kjøpte gården Monsås i Eid, i 1758 Valberg. Erik Halvorsen g. m. Anne Mortensdtr. (1711-27/7 1789). Barn: 1) Halvor Monsås i Eid. 2) Morten, eier av Valberg fra 1771, senere av Stor-Ree. 3) Mikkel, 12/7 1780 g. m. enken Randi Simensdtr. Dillerud. Se Ihle. 4) Marte, g, m. Ole Hemrom, Ringebu. 5) Berte, g. m. Endre Madsen, Gullverket, Eidsvoll. 6) Ragnhild, g. m. Mikkel Olsen, Tråsvik, Ringebu.
Morten Eriksen (1743-1811), 17/4 1781 g. m. enken Elen Jonsdtr. Stor-Ree. 1 datter, Kari, dp. 15/11 1783, d. 15/1 1868, 17/7 1810 g. m. Nils Jørgensen Huseby (1780-1879).
Andreas Halvorsen, f. 1741, begr. 14/9 1802, g. m. Anne Eriksdtr., f. 1750, begr. 2/6 1802. Barn: 1) Erik, neste eier. 2) Halvor, dp. 19/6 1785, urmaker. 3) Randi (1787-89). 4) Anders, dp. 26/5 1793, begynte som urmaker i Stange, men flyttet til Eidsvoll.
Erik Andreassen, dp. 24/11 1782, d. 13/8 1825, 8/1 1805 g. m. 1. Elen Olsdtr. Korsødegården (1778-13/4 1808). 1 datter, Anne, dp. 27/10 1805, d. 17/3 1747, 23/11 1727 g. m. 1. Lars Kristiansen Godager på Grønstad, g. m. 2. Ole Olsen Berg v. (Brenne) (1801-72). 3/5 1808 er det skifte etter Elen Olsdtr., brutto 3823 rdr., netto 1828 rdr. Vardebergs takst 2500 rdr. For datteren Anne møtte Elens søskenbarns mann, Ole Syversen Huseby og Elens mosters mann, Erik Huseby.
Erik Andreassen ble 24/1 1810 g. m. 2. Eli Simensdtr. Oustad (1786-16/7 1813). Barn: 1) Even, f. 3/10 1810, d. 24/1 1901, neste eier. 2) Andrine, f. 2/9 1812, d. 7/12 1884, 30/4 1840 g. m. Karl Jensen Temmen (1803-85). 27/7 1813 skifte etter Eli Simensdtr., brutto 1987, netto 826 rdr. Vardeberg taksert for 1500 rdr.
Erik Andreassen ble g. m. 3. Kari Olsdtr., Lille Hof, Romedal (f. 1794) med barn: 1) Ole (1814-15), 2) Ole, f. 28/5 1816. 3) Andreas, f. 1/7 1819, d. 27/4 1887, eier av ytre Østby 24/3 1843. 31/3 1843 g. m. Randi Dyresdtr. ytre Haug (1/6 1815-10/1 1872). Ved skifte etter Erik 10/10 1825 møter for siste kull Eriks søskenbarn Engebret Gundersen Saxrud.
Kari Olsdtr. ble gift igjen med Hans Pedersen, ytre Østby (f. 1797). Barn: 1) Erik, f. 8/12 1828. 2) Peder, f. 5/3 1831. 3) Karl, f. 4/12 1833. 4) Martinus, f. 26/1 1839. Kari Olsdtr. kjøpte gården midtre Imerslund i Vang i 1839 og flyttet i april 1839 dit med mann og barn.
Even Eriksen (1810-1901), 1832 g. m. Alis Knudsdtr. Solberg, dp. 24/11 1805. - Fra 1860 er Anne Eriksdtr. Vardeberg og Lars Kristiansen Grønstads sønn, Kristian Larsen Grønstad (f. 1828) eier av Vardeberg. Se Grønstad.
Helmer Olsen, f. 12/3 1864 - sønn av Ola Halvorsen og Helene Andersen, Romedal. 1898 g. m. Julia Evensen, f. 6/8 1863 - datter av Even Olsen og Inge Engebretsdtr. Vens-eie. Barn: 1) Olaf, f. 12/3 1899, 6/2 1936 g. m. Berta Svartnes, f. 11/9 1912. 2) Erling, f. 13/1 1904, 13/10 1929 g. m. Olaug Evensen, f. 17/4 1910.

Askum
Gnr. 152, bnr. 1
Navnet må være dativ flertall av trenavnet Ask. 1613 skrevet Askimb. Gården var ødegård.
1612-38 er Jon oppsitter, 1639-58 Arne. Oppsitterne er Hans Bjelkes ukedagstjenere til hovedgården Saxlund. 1647-61.
Ved folketelligen 1664 er Ole Arnesen oppsitter (f. o. 1614). Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter - skyld ½ fjerd. tg. Fru Anne Rytter - Hans Bjelkes enke - har bygselen. Det heter da: "Engen er skren, og ikke videre kan forbedres". 1678/79 betaler Ole i tiende: ½ settg. rug, 3 settg. bygg og 3 settg. blandkorn.
I jordebok 1688 er Anders oppsitter, f. 1656 (antagelig Oles sønn). Otte Bjelke er eier. 1697 heter oppsitteren også Anders.
Fogden Fridrich K. Hammer er i 1682 kommet i besittelse av Saxlundgodset i Stange (med Askim) ved pantsettelse i 25 år, og ved skjøte 9/11 1708 selger hans enke godset til Reinholt Ziegler, som i 1711 selger Askim (og s. Knuken) til Erik Halstensen (Hverven), som igjen selger Askim til Erik Larsen for 120 rdr. og han pantsetter den 26/11 1712 for 100 rdr. til Halvor Jacobsen Atlungstad.
Ved matrikuleringen 1723 er Erik Larsen eier, skyld 2½ lispd. Han eier da seter. 4/1 1738 er hans sønn Anders Eriksen blitt eier og pantsetter den til Peder Piper (Haug), og ved auksjonsskjøte 27/5 1743 ble den av Anders Eriksen solgt til Peder Pedersen Piper, som 3/3 1745 selger igjen til Ole Johansen, som 16/4 1753 selger til Kristian Kristofersen.
6/4 1756 er Søren Vajulvsen Våle blitt eier. 21/10 1759 Gulbrand Simensen Berg v., 21/10 1765 Ole Kristensen, fra 27/9 1772 Ole Kjeldsen Råe (1700-28/4 1791). Hans enke, Eli Andreasdtr., selger ved skjøte 23/8 1792 til Ole Iversen Måsjø for 399 rdr. og føderåd, og han selger igjen 12/7 1796 til sin bror Engebret Iversen (1768-15/5 1823).
Hans enke, Marte Olsdtr., selger i 1827 til Henrik Kristiansen Vardeberg for 600 spd. og føderåd til Marte. 20/12 1843 selger Henrik til sønn Kristian Henriksen (1826-21/51887) for 500 spd. og føderåd til foreldrene. 26/3 1852 pantsetter Kristian gården til Nils Jørgensen Huseby.
I 1866 er Andres Eriksen ført som eier. I 1875 Kristian Henriksen igjen.
I 1886 Berte Olsdtr. Nøttestad. 1886-1900 hennes sønn, Even Evensen (f. 1847).
I 1900 kjøpte Ole Refsal gården, Arne Svenskerud eier den 1918-26, fra 1926 Rasmus E. Solberg.
I 1645 var det bare Arne og hans kone på gården.

Til forskjellige tider ble det sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 2 ¼ 7 3/16 9
Korn avlet 4 8 54
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og endel lin, i 1866 45 skpd. høy og 70 t. poteter (satt 14).
I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1½ t. havre og 2 settg. erter. Det heter da at jorden var dødlendt og noe frostlendt.
I 1875 ble sådd ¾ t. rug, 1¼ t. bygg, 3½ t. blandkorn, 1 t. havre, ½ t. erter, 10 t. poteter, 6 skålpd. gressfrø og hadde 1/50 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1669 1723 1875 1939
Hester 1 1 1 2 1+2 u. 2
Kuer 3+2 u. 5 5 9 9+2 u. 9+2 u.
Svin - - - - 2 2
Sauer 2 - 5 8 5 5
Areal i 1866: 44 mål dyrket, 58 mål nat. eng og 540 mål Skog. Takst 914 spd. Areal 1939: 70 da dyrket, 240 da Skog.
Hovedbygningen bygd før 1800, restaurert 1918, låve med fjøs og stall bygd 1915, stabbur gammelt, bygd om 1920, hønsehus m. v. 1928, bryggerhus. 1/10 1802 er Engebret Iversen eier, skyld 2½ lispd., takst 150 rdr. 1816 er gårdens takst 1400 spd. Engebret eier dessuten 50 spd. og betaler i sølvskatt 28 spd. 33 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 7. 1838 er Henrik Kritiansen eier, skyld 2 daler, 3 ort 20 skill. 1886 er Berte Olsdtr. Nøttestad eier, skyld mk. 4,31. 1939 er skylden mk. 4,11. Fraskilt er Smedsrud, gnr. 152-2, skyld mk. 0,17, solgt til Martin Amundsen. Nå eier hans sønn, Arne Amundsen.
Litt om slektene.
Arne Askum (oppsitter 1639-60) hadde sønn Ole Arnesen f. o. 1614. Hans sønn igjen er Anders Olsen f. o. 1656 (oppsitter 1688-97).
Erik Larsen g. m. 1. Kjersti Andersdtr. (antagelig datter av Anders Olsen). Barn: 1) Anders f. o. 1709. 2) Magnhild dp. 29/9 1715. 14/11 1719 skifte etter Kjersti 1 fjerd. tg. takst 120 rdr. Erik Larsen ble 1719 g. m. 2. Kari Kristensdtr. Øvergård. Barn: 1) Kjersti, dp. 27/4 1721. 2) Ole, dp. 16/7 1724, 3) Kari, dp. 25/8 1728. Lars Henriksen Askum, antagelig Eriks far, døde på Askum 1722, begr. 19/7, 80 år g ml.
Anders Eriksen (1709-17/6 1759), 2/11 1735 g. m. Berte Engebretsdtr. Jønsrud (1711-2/2 1765). Barn: 1) Kjersti, dp. 6/1 1736. 2) Engebret, dp. 25/8 1737. 3) Anne, dp. 4/10 1739.

Ole Johansen, g. m. Berte Jensdtr. har en datter, Johanne, dp. 1750. Ved tinget 21/11 1745 stevnes Ole Jokumsen Askum av klokkeren Schultz's for å ha solgt en andel i Hubred lille to ganger.
Søren Vajulvsen, g. m. Mari Olsdtr. En sønn, Peder, dp. 4/3 1759.
Gulbrand Simensen (Berg) g. m. Gunhild Olsdtr. Barn: 1) Peder, dp. 13/7 1755 på Berg v. 2) Ole, dp. 28/10 1759. 3) Hans, dp. 25/4 1762. 4) Amund, dp. 14/10 1764. Gulbrand er eier av v. Berg 1753-59.
Ole Kristensen, g. m. Pernille Jensdtr. Barn: 1) Jens (1765-66). 2) Malene, dp. 5/7 1767. 3) Peder, dp. 10/12 1769. 4) Jens, dp. 21/6 1772.
Ole Kjeldsen (Råe), f. o. 1700, begr. 28/4 1791, g. m. Eli Andreasdtr., f. o. 1712, d. 18/12 1810 (skifte 9/1 1812). Barnløse. Eli Andreasdtr. har to brødre, 1) Ole, 2) Tosten. Om Tostens datter Randi (1751-1823) se Ramset. Ole Kjeldsen kalles før 1770 Ole Måsjø. Han eier 1½ hud i n. Råe 1770-71, fra 1772 er han eier av Askum.
Iver Olsen (1723-93), g. m. Eli Olsdtr. hadde sønnene: 1) Ole Iversen, f. 1764, eier av Askum 1792-96. 2) Engebret Iversen, f. 1768, d. 15/5 1823, eier fra 1796.
Engebret Iversen, 12/11 1795 g. m. Marte Olsdtr. Rusten (1754-1/7 1834). En datter, Eli, dp. 19/3 1797, d. 10/11 1882, 18/10 1822 g. m. Svend Eriksen Dillerud, dp. 21/9 1800.
Henrik Kristiansen (Vardeberg), g. m. Randi Eriksdtr. Dillerud, f. 1795, d. 15/8 1871. Barn: 1) Kristian, f. 1826, neste eier. 2) Eline, f. 24/10 1834, d. 28/3 1844. 3) Alis, f. 23/12 1836. 4) Anders, f. 4/12 1837, d. 14/4 1839.
Kristian Henriksen, f. 1826, d. 21/5 1887, g. m. Andrine Hansdtr. Øvergård, f. 30/1 1819, d. 8/9 1886.
Berte Olsdtr. s. Nøttestad, f. 1820, datter av Ole Kristofersen og Mari Hansdtr. Hun hadde med Even Kristensen Væstad en sønn, Even Evensen.
Even Evensen, f. 1847, d. 10/12 1917 i Refsaleie 28/4 1876 g. m. 1. Marie Jensdtr. Gillund n., f. 2/9 1839, d. 22/11 1892. Sønn Gunnar, f. 1878. Even Evensen g. m. 2. Inge Toresen Slåtten Nes (1838-6/12 1909).
Gunnar Evensen f. 1878 g. m. Oline Evensdtr. f. 1884 Barn: 1) Gunnar, f. 3/8 1903, 2) Einar, f. 28/3 1906. 3) Martin, f. 25/5 1908.
Rasmus Edvardsen Solberg, f. 5/4 1882, sersjant, senere løytnant, tømmermåler (sønn av Edvard Evensen Nøttestadvangen og Marte Rasmusdtr. Søstuen). 1906 g. m. Petra Kristiansdtr. Olsby, f. 2/12 1886. Barn: 1) Karl Einar, f. 26/6 1908, g. m. Eli Enger, Kongsparten. 2) Martin, f. 14/8 1910, g. m. Marie Andersdtr. Pinnerud, bopel Sandar. 3) Edvard, f. 24/4 1912, g. m. Else Lundqvist, Opsahl, f. 1915. 4) Kristian, f. 22/3 1914, Nystuen, Espa, g. m. Eli Sveen, Frisholmvangen. 5) Markus, f. 15/4 1916. 6) Reidar, f. 22/8 1918, sjømann. 7) Edle, f. 18/11 1920, g. m. Knut Knutsen. 8) Solveig, f. 14/6 1923.

Østby ytre
Gnr. 153, bnr. 1

Gården er nevnt i den "Røde bok" o. 1400. Til Sebastians alter ga Ingeleif Gulbrandsdtr. 2 aurabol i Oustby i Vika sokn i Heidmark. Gården var ødegård. Den tilhørte i 1578 Hammersgodset. Skylden var 1 hud.
Oppsitter 1612-47 Peder Østby, 1648-72 Amund Pedersen (1610-72). Ved matrikuleringen 1669 var Amund oppsitter. Skyld 1 hud. Eier Stange kirke. Det heter da: "Engen vidt begreben og befindes meget skren, og ellers ingen udmark til gården".
I jordeboken 1688 heter oppsitteren Amund, 1697 Rasmus, senere Ole Eriksen, g. m. Elen Rasmusdtr. (1672-1754). Det er skifte etter Ole Eriksen 21/7 1716, brutto 100, netto 95 rdr.
16/4 1720 får hans sønn, Ole Olsen, bygsel på ½ hud. Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen oppsitter, skyld 1 hud, eier Stange kirker.
15/4 1765, tgl. 22/10 1765 bygsel til Gulbrand Simensen (1700-12/1 1791). Skifte 6/5 1791, brutto 72, netto 52 rdr. 14/4 1785 bygsel til Peder Olsen.
14/9 1795 bygsel fra Stange kirker til Peder Gulbrandsen og tilkommende hustru.
Ved skjøte 29/1 1828 selges gården av Stange kirker til hans sønn, Hans Pedersen, for 400 spd. og føderåd til foreldrene.
2/4 1839 selger Hans Pedersen til Dyre Rasmussen Haug, som 24/3 1843 selger til svigersønn Andreas Eriksen Vardeberg for 950 pd.
1875 er hans sønn, Erik Andreassen, eier (f. 1844).
Fra 1893 er Olaus Olsen Dillerud eier (f. 1863, d. 12/2 1901).
Etter hans død fortsatte enken, Anne Martine Olsdtr, f. Ulvin, bruken av gården til deres sønn, Ola Dillerud, overtar i 1922.
Ved kopskattens utskrivning i 1645 er Amund uten hjelp på gården. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 4 1/8 12 3/8 8 ¾
Korn avlet 20 17 54
I 1723 ble dessuten avlet 19 lass høy og endel lin, i 1866 45 skpd. høy og 70 t. poteter (satt 12).
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 1 t. bygg, 2¾ t. havre, 1½ skjeppe erter. Gården var da tørrlendt og frostlendt.
I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 2 t. bygg, 5 t. blandkorn, ¾ t. erter, 8½ t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.
Areal 1866 (Andreas Eriksen): 44 mål aker, 58 mål nat. eng og 540 mål skog. Takst 1710 spd. I 1939: 86 da dyrket, 68 da kulturbeite, 413 da skog og 130 da annen utmark.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1+1 u. 2 1+1 u. 2
Kuer 6 8 7 9 8 12+2 u.
Svin - - - - 3 6
Sauer 6 - 8 8 13 4
1/10 1802 er skylden 1 hud, eier Stange kirker, oppsitter Peder Gulbrandsen. Takst 600 rdr. 1816 er Peder Gulbrandsen oppsitter, løsørets takst 300 spd. Sølvskatt 5 spd. 102 skill. 1818/19 sammenligningstall 12. 1838 er Hans Pedersen eier. Skyld 4 daler 3 ort 18 skill. 1886 (Andreas Eriksen), skyld mk. 8,04. 1939 skyld mk. 7,84. Fraskilt Furubakken mk. 0,20. Hovedbygningen bygd 1920, låve, stall, fjøs og svinehus 1912 og 1935. Vognskjul 1929. Stabbur og størhus er gamle.
Litt om slektene.
Peder Østby er oppsitter 1612-47. Hans sønn er antagelig Amund Pedersen (1610-72), g. m. 1. Berte Løchesdtr. Barn: 1) Peder, 2) Marte 3) Anne, 4) Birgitte. Amund g. m. 2. Sidsel Oudensdtr. (søskenbarn av Simen Elton). Barn 5) Ole, f. o. 1660. 6) Gjøran. Amund, g. m. 3. Marit Gudmundsdtr. Barnløse.
Ole Eriksen, d. 1716, g. m. Elen Rasmusdtr. Haug s., f. o. 1672, begr. 28/4 1754. Barn: 1) Ole, f. o. 1697, oppsitter 1720. 2) Erik, f. o. 1704, 6/9 1722 g. m. Inger Nilsdtr. Helset øvre. 3) Marte, f. o. 1703, 4) Live, f. o. 1713. Ved skifte etter Ole Eriksen 21/7 1716 møter for barna farbror Kristen Rusten.

Ole Olsen, f. o. 1697, 20/10 1720 g. m. Lisbet Evensdtr. Alm (1695-18/2 1755). Av barna kjennes: Ole Olsen, dp. 7/8 1735, 17/7 1755 g. m. Synnev Nilsdtr., og disse har barna: 1) Ole, dp. 25/4 1756. 2) Erik, dp. 5/2 1758. 3) Johannes, dp. 3/4 1760. 4) Kristen, dp. 21/2 1762.
Gulbrand Simensen, f. o. 1700, begr. 4/1 1791, g. m. 1. Berte Amundsdtr. Barn: 1) Simen, f. 1731. 2) Amund, begr. 4/5 1788. Barn: a) Amund, b) Berte, f. 1766, gift, bor i Gausdal. - Gulbrand g. m. 2. Inger Pedersdtr. Barn: 3) Iver, f. 1741, bosatt Trøndelag. 4) Ole, f. 1743, Preståsen. 5) Berte, g. m. Erik Mogensen Skrårud, Eidsvoll. - Gulbrand, g. m. 3. Gunhild Olsdtr. (1722-29/12 1809). Barn: 6) Peder, f. 1755, oppsitter 1795. 7) Ole, f. 1759, 30/10 1788 g. m. Anne Olsdtr. Østby. 8) Hans, f. 1761. 9) Amund, d. før 6/5 1791. 1 sønn, Gulbrand, f. 1787.
Peder Gulbrandsen, f. 1755, d. 18/11 1843, g. m. Magnhild Andersdtr. Solberg, 30/12 1764-20/12 1856. Barn: 1) Ales, dp. 10/1 1790. 2) Gunhild (1793-27/4 1886), 11/7 1815 g. m. Anders Olsen Refsal (1791-1849). 3) Anne, dp. 5/10 1794, g. m. Ole Korslund. 4) Pernille, dp. 10/1 1802, d. 3/7 1890. 12/4 1832 g. m. Even Larsen Rotlien. 5) Hans, dp. 5/2 1797, 21/4 1828 g. m. enken Kari Olsdtr. Vardeberg, f. 1794. Hans og Kari flyttet i 1839 til midtre Imerslund, Vang. 6) Gulbrand, dp. 6/8 1808, bosatt Refsaleie, 21/7 1830 g. m. Dortea Olsdtr. Sønst-Rå, f. 1808.
Dyre Rasmussen Haug og Eli Eriksdtr, se Haug ytre s.
Andreas Eriksen Vardeberg, f. 1/7 1819, d. 27/4 1887, 31/3 1843 g. m. Dyres datter, Randi Dyresdtr., f. 1/6 1815, d. 10/1 1872. Barn: 1) Erik, f. 2/4 1844, neste eier. 2) Karl Edvard, f. 15/5 1858, maler i Kristiania. 3) Dyre, f. 27/11 1847, 23/10 1873 g. m. Berte Kristiansdtr. Ekeberg, f. 27/1 1851, eier av Måsjø n. 1886, Ekeberg 1893.
Erik Andreassen, f. 2/4 1844, g. m. Dina Mikkelsdtr. Kongsparten, f. 22/10 1852. Barn: 1) Anton, f. 1875, utv. U.S.A. 2) Elen Randine, f. 4/6 1873, g. m. Anton Opsahl. 3) Karen Emilie, f. 15/6 1880, d. 1901. 4) Eli Sofie (1888-90). 5) Elise Dortea (1884-90), 6) Ludvig, død ugift.
Olaus Olsen Dillerud, f. 8/2 1863, d. 12/2 1901, 9/8 1889 g. m. Anne Martine Olsdtr. Ulvin, f. 1861. Barn: 1) Margit Aslaug, f. 9/5 1890, d. 4/6 1898. 2) Marta Gudrun, f. 14/7 1893, d. 13/1 1897. 3) Ola, f. 14/11 1891, nåværende eier. 1922 g. m. Gudrun Jørandli, Vardal, f. 3/1 1897, datter av lærer Harald Jøranlid og lærerinne Karen Marie Opsahl.
Ola og Gudrun Dillerud har barna: 1) Rolf Oddgeir, f. 5/9 1923, agronom, 2) Harald, f. 26/12 1924, agronom. 3) Magne, f. 8/8 1926, student, agronom. 4) Gudrun, f. 10/1 1929. 5) Aslaug, f. 10/1 1929, meierske.
Haug ytre søndre
Gnr. 154, bnr. 1
Haug ytre hadde allerede i 1600-tallet to oppsittere. Ifølge Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betalte Haug en landskyld til Stange prestebord av 3 huder. Gården var halvgård.
Ved folketellingen 1664 var det to oppsittere: Peder Kristofersen (f. o. 1614) og Rasmus Andersen (f. o. 1616). Ved matrikuleringen 1669 er Peder og Rasmus oppsittere. Skyld 3 huder. Eier Stange prestebord. Det heter da: "Engene er temmelig gode og frugtbare. En liden hommelhage." 1678/79 betaler Peder i tiende: 6 settg. bygg ½ tønne havre og Rasmus 1½ skjeppe rug 6 settg. bygg og ½ t. havre.
I jordeboken 1688 er Rasmus ført som oppsitter, 3 huder, Stange prestebords. 1695 er oppsitteren Kristofer Pedersen (1640-1738) fritatt for odelskatt av Stange prestebords 3 huder. 1697 er Rikvald Olsen (1647-1737) og Kristofer Pedersen ført som oppsittere.
Ole Rasmussen (1664-1710) overtar bygselen etter sin far Rasmus Andersen. Det er skifte etter Ole Rasmussen 22/7 1710, brutto 85, netto 67 rdr. Han enke, Oliv Iversdtr. (1672-1737) ble g. m. 2. Johannes Oudensen (1666-1737).
1/7 1737, tgl. 2/4 1738 får Peder Piper (1690-1777) bygsel på ¼ i Haug. 17/11 1752 får Bernt Svendsen bygsel på ¼ i Haug. 15/4 1752 Lars Olsen på en del i Haug.
31/3 1764 blir bygselen av Hr. Winsnes gitt til Ole Olsen, fra 17/4 1774 hans svigersønn, Ole Pedersen, f. 1733. Ole Olsen (f. 1760) og Ole Pedersen har i 1801 bygsel av hver sin del og Ole Andersen (f. 1766) en del (nordre). I 1808 får Erik Kristofersen (1760-1822) bygselen, føderåd til Ole Olsen. 24/1 1814 gir prost Leganger bygsel til Dyre Rasmussen, Hommerstad med føderåd til Erik Kristofersen og kone.
Dyre døde 22/4 1843, og ved kgl. skjøte 26/4 1845 ble søndre Haug solgt til Dyres sønn, Andreas Dyresen (1826-1900) for 1000 spd. og føderåd til hans mor, Eli Eriksdtr.
Etter hans død overtok hans sønn, Even Andreassen og fra 1925 Evens svigersønn, Nils Georgsen Frydenlund.
Ødegården nedre er utskilt o. 1880 med skyld 2 ort 4 skill., ny skyld mk. 1,19.
14/7 1859 ble Haverløkken utskilt (skyld 11 skill.) og solgt til Ole Johannesen- igjen på s. Haug 3 dlr. 94 skill. Eier 1866-86 Martinus Mikkelsen.
2/1 1850 gir Andreas Dyresen husmannskontrakt til Anders Nilsen og kone Kari Fredriksdtr. på plassen nedre Ødegården for livstid. (Anders og Kari er i 1875 eiere av Svenskerud).
I 1645 hadde Nils 2 husmenn og 3 kvinner til hjelp. I 1723 var det 2 husmenn, i 1801 hadde Ole Pedersen 4 husmenn og Ole Olsen 1 husmann. I 1875 2 husmannsplasser, Granerud og Haverløkken med i alt 5 + 2 u. kuer, 3 sauer og 1 svin og med utsæd 4 1/8 t. korn og 7 t. poteter og 4 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
søndre 1875
søndre
Korn sådd 9 6 ½ 15 ¾ 9 7/8
Korn avlet 32 ½ 27 ½ 97
I 1723 ble dessuten avlet 38 lass høy og endel lin, i 1866 8 skpd. høy og 160 t. poteter (for søndre Haug), satt 25 tønner.
I 1723 ble sådd (ytre Haug): 2 skjep. rug, 2 t. bygg, 4 t. havre og 2 skjep. erter. I 1875 for søndre Haug: 7/8 t. rug, 2 t. bygg, 5½ t. blandkorn, ½ t. havre, 1 t. erter, 23 t. poteter, 12 skålpd. gressfrø og hadde 1/100 mål rotfrukter.
Areal i 1866 for s. Haug: 70 mål dyrket, 89 mål nat. eng og 470 mål skog, takst 2270 spd. I 1939: 140 da dyrket, 300 da skog og 60 da annen utmark. Haverløkken hadde i 1866 10 mål aker, 4 mål nat. eng med avl 11 t. korn, 24 t. poteter og 8 skpd. høy og har da 2 kuer og 2 sauer. Haverløkken fraskilt med gnr. 154-2, i 1904 eier Augusta Olsdtr.
Til forskjellige tider hadde Haug disse dyr:
1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 3 3 3+1 u. 3
Kuer 18 16 18 12 12+2 u.
Svin - - - 2 3
Sauer - 12 8
1/10 1802 er Ole Olsen oppsitter for Stange prestebords 1½ hud. Takst 900 rdr. 1816 var Dyre Rasmussen oppsitter. Løsørets takst 400 spd., sølvskatt 7 spd. 96 skill. 1818/19 fikk den ammenligningstallet 10.
Ved matrikuleringen 1838 skyld 3 daler 4 ort 19 skill. Ved matrikuleringen 1886 skyld mk. 9,47. Skyld 1939 mk. 9,25. Fraskilt Granerud og Svenstuen.
Hovedbygningen bygd 1836, fjøs 1906, låve med stall 1938, svinhus 1928, smie 1921. Seter på Lalumsvangen.
Kort slektstavle.
Peder Kristofersen, f. o. 1614 hadde sønn Kristofer, f. o. 1640, begr. 31/1 1738. - Rasmus Andersen, f. o. 1616 (bror av Amund Vasåsen) hadde i 1664 barna: 1) Nils, f. o. 1657.2) Ole (1664-1710), neste oppsitter. 3) Anne, f. o. 1660, begr. 6/1 1725. 4) Elen (1672-1754), g. m. Ole Eriksen Østby ytre.

Ole Rasmussen (1664 - skifte 22/7 1710) , g. m. Oliv Iversdtr. (f. o. 1672, d. 1737). Barn: 1) Rasmus, 1733 g. m. Marte Olsdtr. Huseby, sønn Ole, dp. 28/8 1735. 2) Iver, d. før 25/5 1737. 3) Anne, g. m. 1. Anders Jørgensen Haug (1708--14/3 1751). 24/7 1752 g. m. 2. Lars Olsen. Ved skiftet i 1710 møter for barna de nærmeste frender på fedrene side: Kristen Rusten og Ole Østbye. - Enken Oliv ble g. m. 2. Johannes Oudensen (1666-1737). Barn: 1) Eli, dp. 10/11 1715. 2) Lisbet, dp. 10/4 1718, d. før 25/5 1737. Ved skiftet etter Oliv 25/5 1737 møter for Eli Peder Olsen Haug.
Peder Pedersen Piper, som bygsler en del av Haug i 1737, var født o. 1690, d. 1777. Han var i mange år bygdens bank, idet han lånte ut penger mot pant i gårdene. Han var ugift. Det er vel hans søster, Kjerstine Piper (f. o. 1696, begr. 16/4 1779) som var g. m. 1. en militær befalingsmann Holst, 13/11 1778 g. m. 2. vaktmester Lars Larsen Lalum, senere eier av Veflingstad.
Bernt Svendsen, g. m. Marte Torgersdtr. hadde sønn Ole, dp. 1754.
Kjeld Olsen g. m. Mari Kristofersdtr. hadde barna: 1) Kristofer (1758-63). 2) Engebret (1760-63). 3) Kristofer, dp. 16/10 1763.
Ole Olsen g. m. Marte Johansdtr. hadde barna: 1) Ales, dp. 1/6 1749, d. 20/3 1818, 5/1 1776 g. m. Ole Pedersen, oppsitter fra 1774. 2) Peder, dp. 13/1 1752. 3) Lars, dp. 1754, d. 1802.
Ole Pedersen, f. 1733, begr. 5/6 1805, g. m. Ales Olsdtr. Haug. Barn: 1) Peder, dp. 12/4 1778. 2) Ole, dp. 12/4 1778. 3) Marte, dp. 26/1 1783, 2/12 1803 g. m. Erik Svendsen (1 datter, Ales, dp. 23/9 1804). 3) Peder, dp. 30/10 1785, gbr. Nøkleholm, g. m. Marte Mikkelsdtr. Lalum. 5) Anne, dp. 13/2 1791. 6) Ales, dp. 17/9 1780, 6/4 1804 g. m. Svend Svendsen Dillerud (Ringnessveen), f. 1779.
Dyre Rasmussen Hommerstad, dp. 12/10 1783, d. 23/4 1843, 5/1 1814 g. m. Eli Eriksdtr. (1791-13/6 1882). Barn: 1) Randi, f. 1/6 1815, 31/3 1843 g.m. Andreas Eriksen Imerslund, Vang, f. 1/7 1819 (Vardeberg), eier av Østby ytre 1843. 2) Elen, f. 1823, d. 29/10 1847, 3/11 1843 g. m. Jens Kristian Evensen Skogen, f. 1819, eier av Ekeberg. 3) Inger, f. 15/9 1817, d. 20/10 1892,16/41847 g. m. Ole Evensen Refsalsveen, f. 12/10 1815, d. 6/4 1885 på Åsgård. 4) Kjersti, f. 18/5 1820. 5) Andreas, f. 6/3 1826, neste eier. 6) Eline, f. 11/2 1831, d. 13/12 1909, g. m. Bertil Larsen Brendbakken. Dyre Rasmussen er eier av ytre Østby 1839-43, da han selger den til sin svigersønn Andreas Eriksen.
Andreas Dyresen, f. 6/3 1826, d. 6/8 1900, 17/2 1847 g. m. Kjersti Andersdtr. Refsal (1825-1/3 1888). Barn: 1) Dina, f. 24/3 1848, d. 12/9 1912, 10/11 1882 g. m. Bernt Sigvart Dillerud, f. 27/9 1855. 2) Anne (1849-51). 3) Anders, f. 22/4 1852, d. 28/6 1871. 4) Even, f. 22/11 1853, neste eier. 5) Gunhild, f. 13/1 1856, d. 31/1 1907, 28/7 1887 g. m. Ole Olsen Refsal, f. 14/3 1855. 6) Andreas, f. 2/12 1857, d. 9/9 1915, Haugsødegården nedre, 24/4 1885 g. m. Matea Kristofersdtr., f. 1857, d. 13/7 1933. Barn: a) Anne Marie, f. 6/2 1888, b) Kjersti, f. 3/3 1886, g. m. Olaf Godager (Olstad), Birkeli, nedre ødegård. 7) Syverin, f. 10/2 1861, kjøpmann Hamar, 19/10 1888 g. m. Marie Kristofersdtr. Skaven, f. 3/5 1860 8) Karl Anton, f. 17/5 1870, gift i Porsgrunn. 2 barn.
Even Andreassen, f. 22/11 1853, d. 9/4 1929, 1888 g. m. Lina Larsdtr. Ulvin, f. 1854, d. 22/5 1915. Barn: 1) Anders, f. 14/12 1889, d. 1895. 2) Elen Kristine, f. 18/8 1894, g. m. neste eier. 3) Anna Lovise, f. 15/5 1898, d. 1903.
Nils Georgsen Haug, f. 20/6 1898 (sønn av veivokter Georg Frydenlund og Oline) . 9/8 1918 g. m. Elen Kristine Haug, f. 18/8 1894. Barn: 1) Lina, f. 7/7 1918, gift i Trøndelag. 2) Anders, f. 16/11 1919, snekker. 3) Ottar. f. 5/6 1921. 4) Erling, f. 28/4 1923, gift i Trøndelag. 5) Even, f. 15/4 1929. 6) Dyre, f. 10/4 1931. 7) Kirsti, f. 26/12 1933. 8) Rolf Sverre, f. 3/8 1935. 9) Ann Mary, f. 23/11 1937.
Ødegården nedre
Gnr. 154, bnr. 3 (av s. Haug)
I 1875 er Haugsødegården nedre husmannsplass under s. Haug og beboerne er da: Anders Evensen Godager, f. 1840, sersjant og skredder, og kone Maren Olsdtr., f. 1845 i Ottestad. Om deres slekt se Opsal ø.
Ved matrikuleringen 1886 er den utskilt fra s. Haug med gnr. 154-3 og med skyld mk. 1,19 (gml. sk. 2 ort 4 skill.), og eier er da Andreas Andreassen, f. 2/12 1857, d. 9/9 1915 (sønn av Andreas Dyresen Haug s. og Kjersti Andersdtr. Refsal).
Andreas var g. m. Matea Kristofersdtr., f. 1857, d. 22/7 1933. Barn: 1) Kjersti, f. 3/3 1886, 28/12 1905 g. m. sersjant Olaf Andersen Godager, f. 1873, eier av Olstad. 2) Anne Marie, f. 6/2 1888.
Enken Matea Kristofersdtr. solgte i 1920 gården til sin brorsønn Kristofer Hansen Haug n., f. 23/7 1883, 24/10 1908 g. m. Berte Kjeldsdtr. Solbakken, f. 25/11 1885 (datter av skomaker Kjeld Olsen og Helene). Barn: 1) Håkon, f. 21/5 1909, 28/12 1938 g. m. Janna Jørgensen. 2) Kirsten, f. 24/1 1911, 16/10 1937 g. m. Bjarne Wensvangen. 3) Bertha, f. 1/6 1913, 19/9 1936 g. m. Arne Håkonsen. 4) Hilda, f. 28/6 1917, 28/12 1943 g. m. Kåre Nilsen. 5) Kåre, f. 13/3 1924.
Areal 1939: 22 da dyrket, 15 da havn og 63 da skog. Kristofer har dyrket ca. 8 da. I 1939 var det: 1 hest, 3 + 1 u. kuer, 4 svin, 2 sauer.
Hovedbygningen og låve med stall bygd før 1850. Hovedbygningen restaurert 1938, fjøs bygd 1935. - Skyld 1939 mk. 1,15. Det er fraskilt byggetomt til forrige eier, Matea Kristofersdtr.
Haug ytre nordre
Gnr. 154, bnr. 4
For den eldste tid se Haug s.
Peder Olsen (1695-1779) fikk bygselen på halve Haug 19/7 1730. Hans sønner, Hans Pedersen (1730-22/9 1771) får bygsel på 9 skinn 24/10 1764, Ole Pedersen (1732-1805) 16/7 1772.
4/7 1795 får Ole Pedersens svigersønn, dragon Ole Andersen (Vikseier) bygselen, med føderåd til svigerforeldrene.
I 1800 gir Ole Olsen føderåd til Ole Andersen og kone Pernille Olsdtr. 1/12 1812 har Ole Olsen bygselen og gir føderåd til Ole Olsen (f. 1760) og kone Pernille Nilsdtr. (f. 1757).
Ole Pedersen får bygselen. Han dør 1815. Hans enke, Johanne Olsdtr. (f. 1789), datter av Ole Olsen (f. 1760) og Pernille Nilsdtr., ble g. m. 2. Alf Simensen Berg (1786-1840) og han får bygselen 23/3 1816,
Ved kgl. skjøte 21/8 1840 kjøper Alf Simensens svigersønn, Jens Knudsen Ramset, nordre Haug for 800 spd. og ved skjøte 21/12 1855 selger han til Simen Jensen Ljøstad av Skiptvedt for 1800 spd. og føderåd.
Jens Knudsen beholder selv Haugsødegården (skyld 1 daler), igjen på nordre Haug 2 daler, 67 skill.
I 1875 er Karenus Olsen eier (f. 1824 i Åmot), fra 1897 Hans Kristofersen "Soliødegården), d. 25/7 1925, fra 1932 hans sønner Even og Alf Haug, fra 1944 Even Haug alene.
I 1875 ble for nordre Haug sådd: 1 t. bygg, 4 t. blandkorn, 3/8 t. havre, ¾ t. grønnfor, ½ t. erter, 5 t. poteter og den hadde 3/25 mål rotfrukter. I 1875 var det 3 husmannsplasser: Akselstuen, Lillehagen og Andreassveen med i alt 2 kuer og 4 sauer og med utsæd 2¾ t. korn og 4 3/8 t. poteter.

I 1866 var arealet: 50 mål dyrket, 57 mål nat. eng og 411 mål skog, takst 1655 spd. I 1939: 53 da dyrket, 3 da eng og 70 da skog. Skogen fraskilt til Vik.
I 1866 var det på nordre Haug 3 hester, 10 kuer og 8 sauer. I 1875: 1 hest og 8 + 4 kuer. I 1939: 2 hester, 4 + 3 u. kuer, 4 svin og 4 sauer.
2/10 1802 er Ole Olsen oppsitter for 9 skinn, Stange prestebords og Ole Olsen oppsitter for 9 skinn, Stange prestebords. Takst 900 rdr. 1816 er Alf Simensen oppsitter. Løsøret taksert for 200 spd. Han betalte i sølvskatt 4 spd. 104 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstall 9. 1838 fikk den skyld 3 daler 2 ort 19 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk nordre Haug skyld mk. 6,07. Haugsødegården (gnr. 154-5) skyld mk. 2,45. Vestjordet (gnr. 154-6) skyld mk. 1,72.
I 1939 er skylden for nordre Haug mk. 2,74. Fraskilt siden 1886 er skogen (mk. 3,37) til Vik. I 1939 er det ingen husmannsplasser. Hovedbygningen bygd 1911, fjøs 1867, låve, stabbur, vognskjul 1923, potetbu, skåle.
Kort slektstavle.
Peder Olsen, f. o. 1695, begr. 9/4 1779, 6/8 1729 g. m. 1. Ales Hansdtr. Hemstad v. (1697-25/3 1737). Barn: 1) Hans, f. 1730, begr. 22/9 1771, g. m. Anne Eriksdtr., f. o. 1737. Hans fikk bygselen 1764, hadde 1 sønn, Hans, f. 1772, d.s.å. 2) Ole, dp. 20/7 1732, oppsitter fra 1772. 3) Berte, dp. 26/6 1735, d. 1737. Ved skiftet etter Ales 25/5 1737 møter for barna Hans Hansen Hemstad.
Peder Olsen ble g. m. 2. Margrete Sørensdtr. Saxrud (1708-19/12 1773). Barn: 4) Ales (9/8 1739-42), 5) Søren, dp. 22/5 1741, d. liten. 6) Søren, dp. 17/11 1743, 1781 g. m. Mari Syversdtr. Stor-Bjørnstad, Romedal. 7) Nils, dp. 12/9 1745, 1785 g. m. Anne Nilsdtr. Sletvold.
Ole Pedersen, dp. 20/7 1732, begr. 5/6 1805, g. m. bror Hans' enke, Anne Eriksdtr. Barn: 1) Lars (1773-74), 2) Pernille, dp. 30/6 1776, g. m. neste bruker. 3) Froder, dp. 27/2 1780. 4) Erik, dp. 24/8 1783. 5) Peder, dp. 15/7 1792.
Ole Andersen (Vikseier), 30/10 1795 g. m. Pernille Olsdtr. Haug, f. 1776. De var barnløse, hadde 1 pleiesønn, Lars Pedersen, f. 1793.
Ole Olsen, f. 1760, g. m. Pernille Nilsdtr. (f. 1759, d. 11/2 1826). Barn: 1) Ole (1786-87). 2) Johanne, f. 1789, g. m. neste oppsitter. 3) Oliv, dp. 19/4 1795. 4) Mari, dp. 13/10 1799.
Johanne Olsdtr., f. 1789, d. 16/1 1830, g. m. 1. Ole Pedersen, sønn av Peder Jonassen Tønsaker-eie - skifte 14/3 1816, brutto 1284, netto 883 spd. 1 datter, Berte, f. 15/4 1814, 10/5 1833 g. m. Iver Jonsen Ryen (Smestad).
Enken Johanne Olsdtr. ble 16/4 1816 g. m. 2. Alf Simensen Berg, dp. 19/3 1786, d. 23/6 1841. Barn: 1) Olea, f. 16/11 1816, d. 5/2 1887, 24/11 1838 g. m. Jens Knudsen Ramset, Haugsødegård, f. 1812, d. 30/12 1899. 2) Petronelle, f. 1/5 1820, 30/12 1844 g. m. Lars Larsen Møller, Vik, utv. U.S.A. 3. Kristine, f. 20/1 1822, 30/12 1847 g. m. Iver Knudsen Ramset, Tøsti, Vallset, f. 12/2 1817, 4) Marte, 1/1 1827, d. ug.
Alf Simensen ble 8/7 1831 g. Haug ytre nordre m. 2. Johanne Kjeldsdtr. Kjelsveen, f. 1806. En datter, Johanne, f. 21/12 1834, d. s. å.
Iver Knudsen Ramset på Tøstie, f. 1817, 30/12 1847 g. m. Kristine Alfsdtr. Haug, f. 20/1 1822. Barn: 1) Knut Tøstie på Haugsrud, Vallset. 2) Bernt Tøstie, statskonsulent. 3) Anton Tøstie, gbr. og landhandler på Tøstie. Bernt og Anton var tvillinger.
Simen Jensen Ljøstad, f. i Skiptvedt 1814, g. m. Sofie Cappelen, f. 1807. Av hans barn kjennes: 1) Otto Cappelen Simensen, f. 1835 i Skiptvedt, 27/4 1860 g. m. Andrine Pedersdtr. Vardeberg, f. 1829. Otto og Andrine med 2 sønner utvandret til Amerika i 1866. 2) Karen Sofie, f. 1839, 4/1 1866 g. m. Johan Peder Johannesen Ringstad, Skiptvedt. 3) Magdalene, f. 1845. 4) Hans Anton, f. 1848. Simen og Sofie med de 2 yngste barn utvandret i 1869.
Karinus Olsen, f. 1824 i Åmot, d. 10/6 1892, hadde en datter, Kari, f. 1854. Hans mor, Kirsti Tollefsdtr., f. 1800 i Åmot, døde på Haug n. 2/5 1884.
Hans Kristofersen (Soliødegården), f. 18/12 1846, d. 25/7 1925 (sønn av Kristofer Kuskebakken og Oliv), g. m. Karoline Andersdtr., f. 2/11 1854, d. 30/4 1932, (datter av Anders Holtetaiet og Kersti). Barn: 1) Kristine, f. 15/4 1881. 2) Kristofer, f. 1883, 24/10 1908 g. m. Berte Kjeldsdtr. Solbakken, f. 27/11 1885. Ødegården nedre fra 1920. 3) Even, f. 15/2 1894, neste eier. 4) Anna, f. 2/4 1895, g. m. Arnt Arvesen. 5) Ellen, f. 17/10 1889, g. m. Einar Ruud. 6) Alf Kristian, f. 15/2 1898, d. 30/4 1944, ug.
Even Hansen, f. 15/2 1894, 29/12 1925 g. m. Signe Andersdtr., eier fra 1932 sammen med Alf, eneeier fra 1944.
Haugsødegården
Gnr. 154, bnr. 5
Da Jens Knudsen Ramset selger Haug nordre 21/12 1855, fraskilles Haugsødegården som får en skyld av 1 daler, og Jens beholder selv Haugsødegården.

I 1866 hadde gården et areal av 20 mål dyrket, 25 mål nat. eng og 88 mål skog. Takst 522 spd.
I 1866 ble avlet 21 t. korn (sådd 4 5/8), 24 t. poteter (satt 5) og 12 skpd. høy.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ½ rug, 1 bygg 3½ blandkorn, 1 t. erter og 8 t.
Den hadde disse dyr: I 1866: 1 hest, 3 kuer og 3 sauer. I 1875: 1 hest, 5 + 2 u. kuer, 3 svin, 12 sauer. - Ved matrikuleringen 1886 er Jens Knudsen eier av gnr. 154-5, Haugsødegård, skyld mk. 2,45 og av gnr. 154-6, Vestjordet, skyld mk. 1,72.
I 1894 ble Haugsødegården solgt til Albert Sørlie (f. 1865), og fra 1935 er hans svigersønn, Andreas Myhre, eier.
Areal 1939: 42 da dyrket, 100 da skog og 30 da annen utmark. Skyld 1939: Mk. 2,14.
Hovedbygningen bygd 1861, låven før 1900, fjøset 1905. Det er nå 3 plasser til gården: Brustua, Østerhagen og Damsvea.
Gården har frukthage med 150 epletrær.
Kort slektstavle.
Jens Knudsen Ramseth, f. 1812 i Feiring, d. 30/12 1899 på Tøsti, Vallset. 24/11 1838 g. m. Olea Alfsdtr. Haug, f. 16/11 1816, d. 5/2 1887. Barnløse.
Albert Kristiansen Sørlie, f. 12/1 1865, d. 25/1 1933, kommandersersjant, ordfører 1918-19, sønn av Kristian Jensen Blårud (1831-1904) og Ingeborg Gundersdtr. (1822-1900). 1/5 1891 g. m. Anne Marie Larsdtr. Alnes, f. 27/2 1861 i Feiring (datter av Lars Pedersen Alnes og Karen Margrete Evensdtr. Flesvik). Barn: 1) Ingeborg, f. 31/1 1892, 30/3 1917 g. m. Barthold Bårstad, Oslo, f. 16/7 1892. 2) Karen, f. 20/1 1895, 5/8 1922 g. m. Bjarne Fremming, Eidsvoll, f. 6/12 1897. 3) Ruth, f. 13/9 1898, 12/1 1935 g. m. Andreas Myhre, Ringebu, neste eier. Albert Sørlie var tvillingbror av Ole Sørlie i Ekebergødegård. og bror av hovedkasserer Jørgen Sørlie, f. 23/9 1857, g. m. Karen Arnestad, Asker. Disses mor, Ingeborg Gundersdtr. var g. m. 1. Herman og hadde i dette ekteskap en sønn, Herman Hermansen Temmen, f. 5/1 1847.
Andreas Myhre, f. 21/6 1905, sønn av Anton og Anna Myhre, Ringebu, g. m. Ruth (Sørlie). Har barna: 1) Anne Marie, f. 9/10 1935, 2) Per Åge, f. 4/10 1937.
Granrud
Gnr. 154, bnr. 12
Granrud var i 1875 husmannsplass under ytre Haug s., likeså i 1886. Den er senere utskilt. Arne Vassåsen har vært eier, senere Kristian Øvergård, av hvem Martin Silviken kjøpte den i 1932. Skyl mk. 1,00.
Arealet er 35 da dyrket, 4 da udyrket og 20 da havn og skog. Besetningen i 1939 er: 1 hest, 4 kuer, 2 svin og 2 sauer. Våningshuset bygd 1918, låve med fjøs og stall 1932.
Martin Silviken, f. 1901 - sønn av Edvard og Anne Silviken - er 1928 g. m. Eline Søgård og har barna: 1) Olaug, f. 1928, 2) Even Edvard, f. 1934.
Mosebekken
Gnr. 155, bnr. 1
Navnet var opprinnelig Mosabekkr av mosi = myr. Den var i 1600-tallet rydningsplass, fra 1723 ødegård. I 1645 var Tommes og hans kone på plassen.
Ved tinget 13/2 1665 spør fogden oppsitteren Neri om han har 1. feste på gården. Neri opplyser at han har tatt plassen i 1. feste av Hr. Kristofer (Stockflet)'s søstre, Anne og Mari Eversdtr. og ga dem 11 rdr. og en voksen sau, og Hr. Kristofer fikk en jernstang, men han har ingen bygselseddel.
Ved tinget 21/9 1667 meddeler Morten Nilsen (Hverven) at han har solgt Mosebekken til lensmann Dyre Bjørnstad.
Ved matrikuleringen 1669 er Neri oppsitter og Dyre Bjørnstad eier. Skyld 1 fjerd. tg. Det heter da: "Engen er liden og god, kan ved rødning forbedres, findes noget til brådeland." 15/12 1671 tinglest pantebrev fra Dyre Bjørnstad til Hr. Kristofer Stockflets arvinger.
16/2 1706 pantebrev fra sognepresten i Stange, Nils Pedersen Møller (g. m. Hr. Stockflets enke), til sin stedsønn, sogneprest i Gausdal, Oluf Stockflet på Fuglhol og Mosebekken for 295 rdr.
Halvor Olsen Væstad er blitt eier av Mosebekken, og 2/11 1711 selger han til Svend Olsen Remmen, som er "min hustru Magnhild Engebretsdtr.s farsøster Berte Svendsdtr.s sønn", 1 fjerd. tg. for 8 rdr. 2 mk. 12 skill.
11/6 1712 er det makeskifte mellom Mosebekken og Rekstad. Svend Olsen Remmen bytter Mosebekken med Arne Andersen Rekstads gård Rekstad (3 huder). Hans bror Peder Andersen Rekstad protesterer mot dette. (Se under Rekstad).
16/11 1715 stevner Svend Remmen Arne Andersen til fravikelse av Mosebekken, og 30/3 1719 blir Arne Andersen dømt til å fravike Mosebekken. - 19/8 1720 selger Svend Olsen Remmen til kaptein Heier.
Ved matrikuleringen 1723 er major Heier på Ringnes eier og Nils Olsen oppsitter. Skyld 5 lispd. I 1723 leier gården seter. 1728 er Kristofer Nilsen oppsitter.
Ved skjøte 14/4 1747 selger adjutant Herman Helrik Heier gården til Ole Larsen for 250 rdr., som 19/12 1783 selger til sin yngste sønn, Lars Olsen, for 380 rdr., hvorav 160 rdr. til datteren Anne Olsdtr.s mann, Hans Nilsen Skaugsand. Lars Olsen kjøper mellem Råe 13/12 1785, hvor skifte 30/4 1794.
25/12 1785 kjøper Paul Hansen Vik gården Mosebekken (¼ skpd. tg.) for 810 rdr.
Hans Olsen har 10/7 1789 kjøpt endel av Mosebekken av Paul Vik, og 11/7 1794 selger han til Jens Pedersen og kone for 360 rdr. Mosebekken, unntatt hvad Paul Vik ved salget til Hans har forbeholdt seg.
7/5 1832 selger Jens Pedersen til Ole Kristiansen for 200 spd. som 20/12 1841 selger til enken etter Andreas Lorentsen (d. 17/11 1840) Anne Gabrielsdtr. (1790-1/1 1879) for 350 spd., og hun selger 24/3 1857 til Ole Olsen for 200 spd. Han er født 1822 i Hestneseie og døde 1/12 1909. Hans datter, Anne Kristine, overtok og selger Mosebekken i 1936 til Arne Olsen Skjæret (f. 1904).
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 2 2 ¼ 3 ¾
Korn avlet 15 9 ½
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og endel lin, i 1866 18 skpd. høy. Det ble i 1866 satt 4 t. poteter. I 1723 ble sådd: ½ t. bygg, 1 t. 1 skjeppe havre, ½ t. blandkorn. Det heter da at gården ligger i sollia, dog under et berg. Den er lettbrukt, jorden sandig og frostlendt.
I 1875 ble sådd: ¾ t. bygg, 2 t. blandkorn, ½ t. havre, ½ t. erter, 5 t.

poteter, 6 skålpd. gressfrø og 1/100 mål rotfrukter. I 1866 fikk den trekk for frost 24 spd.
Areal i 1866: 13 mål dyrket, 13 mål nat. eng og 27 mål Skog, takst 287 spd. I 1939: 20 da dyrket og 50 da havn.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 5 5 2 2+1 u. 3+1 u.
Hester 1 1 1 1 1
Svin - - - - 5
Sauer - 5 3 5 5
Hovedbygningen bygd 1941, fjøs 1938. Arne Skjæret har selv bygget disse.
1/10 1802 er Jens Pedersen eier. Skyld 5 lispd., takst 300 rdr. Anm. Eieren har den minste del å bruke. 1816 er gårdens takst 150 spd. og Jens Pedersen betaler 2 spd. 13 skill. i sølvskatt. I sammenligningsprotokollen 1818/19 er Mosebekken sammen med Vik - skyld i alt 1 skpd. 16 lispd., sammenligningstall 40. 18:38 er Ole Kristiansen eier av en del av Mosebekken, skyld 3 ort 23 skill. 1886 er Ole Olsen eier, skyld mk. 1,36. Samme skyld i 1939.
Kort slektstavle.
Nils Olsen oppsitter 1723.
Kristofer Nilsen (oppsitter 1728), g. m. Berte Kristiansdtr. Barn: 1) Kristian, dp. 9/5 1728, 2) Jens, dp. 1/1 1735. 3) Mari, dp. 11/1 1738. 4) Eli, dp. 10/2 1743.
Ole Larsen (eier 1747-83). Av barna kjennes: 1) Lars Olsen, f. 1744, begr. 18/4 1794, 8/11 1787 g. m. Anne Larsdtr. Frang, dp. 26/6 1767. Skifte etter Lars på mel. Råe 30/4 1794. 2) Anne, g. m. Hans Nilsen Skaugsand.
Hans Olsen, g. m. Margrete. Barn: 1) Margrete (1786-91). 2) Helene, dp. 7/2 1790.
Jens Pedersen, f. o. 1755, d. 30/10 1838, g. m. Margrete Eriksdtr., f. 1755. Barnløse.
Ole Kristiansen, g. m. Oliv Engebretsdtr. Barn: 1) Even, f. 2/4 1834.
Ole Olsen, f. 1822 i Hestneseie, d, 1/12 1909, 4/11 1859 g. m. enken Kari Pedersdtr. Sørlien (Stange prestegård), f. 1819 i Øyer. Barn: 1) Anne Kristine, f. 11/7 1861.
Arne Skjæret, f. 1904, sønn av Ole og Hilda Skjæret.

Dillerud
Gnr. 156, bnr. 1
Navnet kommer måskje av plantenavnet Dilla (Dylla). Gården var ødegård.
1612-43 var oppsitteren Oluf Dillerud eier av gården. I odelsjordboken 1615 eier Oluf Råe 7 skinn i Dillerud, i odelsjordboken 1624 eier Oluf Råe i Dillerud odel 5½ skinn. Halvor Huseby og Borger Nøttle eier 2 skinn pantegods i Dillerud.
Fra 1644 er hans sønn, Svend Olsen, eier (f. o. 1610). Ved matrikuleringen 1669 er Svend eier, skyld 1 hud. Det heter da: "Engen er ringe og kan ikke forbedres, udmarken temmelig god, hvorudi findes tjenlig til brådeland og tømmerskog, en liden hommelhage."
Ved tinget 19/4 1666 viste Svend Dillerud riktighet for 1 hud i Dillerud etter skjøte fra sine søsken.
8/10 1669 ble satt rett på åstedet Hafnesodden ved Husebyseteren mellom Svend Dillerud på den ene side og Huseby på den annen. Saken gjaldt grensene. Saken ble utsatt.
Ved tinget 1/6 1670 stevnes Svend Dillerud av Jan Dirichsen, fordi han hadde trengt seg inn i hans skog Huseby seter.
15/9 1671 ble sluttet overenskomst mellom Svend Dillerud og Refsals besittere om demning av vannet i tjernet. 6/8 1672 var det besiktigelse av Dillerud.
1655/56 ble Svend ifølge sakefallslistene ilagt en bot av 6 daler 3 ort for forseelse mot bestemmelse om barselkost, og 1656/57 en bot av 3 ort for å ha forsett seg mot bestemmelsen om begravelse i 2 dager.
I jordeboken 1688 er Ole oppitter, han eier 4 skinn i gården og Svend Dilleruds arvinger 8 skinn.
Simen Svendsen (1660-1719) overtar gården. I 1714 er hans sønn, Svend Simensen eier og 8/11 1714 får han avkall fra sine brødre, Jens og Simen og svoger Gulbrand Nilsen.
8/11 1728 pantsetter Svend til Peder Olsen Kjeverud for 150 rdr., og ved skjøte 5/3 1735 selger han til sønn Erik Svendsen (1712-4/6 1758). Ved tinget 15/11 1735 stevner Svend Simensen sin sønn Erik til underkjennelse av et skjøte som Erik har fått på gården, og ved kontrakt 28/2 1736, tgl. 14/11 1736 skal Svend bruke gården så lenge han ønsker. Erik Svendsen er eier av Skabberud 1737-44.
14/4 1736 stevner Erik Svendsen Ole Jakobsen til ryddiggjørelse av plassen Silvik, og 4/4 1737 stevnes Søren Larsen Silviken av Erik til ryddiggjørelse av Silviken. De ble forlikte.
Erik Svendsen døde i 1758 - skifte 14/4 1760 for 250 rdr. Hans enke, Eli Olsdtr. (Refsal) fortsetter bruken av gården og 13/4 1760 pantsetter hun den. - 24/3 1767 ble bruken av Dillerud med plassen Silviken overdradd til Kristen Engebretsen Sollien mot avgift, og i 1768 overtar sønn Svend Eriksen (f. 1738, d. 1779) og 12/7 1768 får han avkall fra sin søster, Anne Eriksdtr. Det er skifte etter Svend 7/4 1779, brutto 850, netto 251 rdr., her tatt med 1 hud i Dillerud.
Hans enke Randi Simensdtr. ble i 1780 g. m. 2. Mikkel Eriksen Vardeberg (Ile) (bror av Morten Stor-Ree) og 22/12 1788 ble sluttet kontrakt mellom Mikkel og stedsønn Erik Svendsen, hvorved Erik ble overdradd Dillerud for 650 rdr. d.c.
Erik Svendsen var g. m. Ales Andersdtr. Ile og Erik overtok også Ile ø. i 1796, og den ble i 1805 overtatt av Mikkel Eriksens sønn, Erik Mikkelsen.
Ales Andersdtr. døde 1809 og det er skifte etter henne 4/4 1827, brutto 1563, netto 1500 spd., og Dillerud ble da overdradd eldste sønn Svend Eriksen for 1500 spd. og føderåd til hans far. 18/12 pantsetter Svend gården til sin svoger Gregorius Olsen.
Ved skjøte 24/3 1852 selger Svend Eriksen til sønn Erik Svendsen for 1930 spd. og føderåd. Erik Svendsen var g. m. Magnhild Hansdtr. Alm og overtar Alm i 1852, og Erik selger Dillerud igjen til sin far for 1500 spd. 25/4 1851 gir Erik Svendsen husmannskontrakt til Ole Eriksen på plassen Karlstadbakken og 6/9 1852 på plassen Ringnessveen til sine foreldre Svend Eriksen og kone.
Ved skjøte 18/12 1852 selger Erik Svendsen gården Dillerud til sin svoger Ole Larsen Korslund (Eidsvoll). Her er dog unntatt plassen Silviken, Ringnessveen, Karlstadbakken samt et jordstykke - med et felles navn søndre Dillerud - skyld 3 daler 82 skill., hvilket selgeren forbeholder seg. Kjøpesum 1400 spd. 4/4 1853 får Ole Eriksen og kone føderåd på plassen Karlstadbakken.
25/3 1862 pantsetter Ole Larsen gården til Hypotekbanken for 700 spd. Ole Larsen overtar også søndre Dillerud, så hele gården får en eier igjen. Fra 14/4 1893 overtok Ole Larsens sønn, Anders Olsen Dillerud gården, fra 1930 hans sønn, Ole Andersen (f. 1898, d. 1932).
Etter Ole Andersens død ble enken Signe Engebretsdtr. (Vethammer) i 1935 gift igjen med Leif Martinsen Svenskerud, som nå bruker både Dillerud og Svenskerud. - Ved kopskattens utskrivning i 1645 er Kjeld og et kvinnfolk ført under Dillerud.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 4 ¼ 6 32 1/8 10
Korn avlet 20 22 167
I 1723 ble dessuten avlet 26 lass høy og endel lin, i 1866 115 skpd. høy og 384 t. poteter (satt 50).
I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 1¼ t. bygg, 2½ t. havre og 1 skjeppe erter. Det heter da at gården er tungbrukt og jorden måtelig.
I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 2 t. bygg, 6 t. blandkorn, 1 t. erter, 16 t. poteter, 12 skålpd. gressfrø og det var 1/8 mål rotfrukter.
Areal 1866: 133 mål aker, 173 mål nat. eng og 1995 mål skog, takst 5645 spd. Areal 1939: 120 da dyrket, 100 da havn, 1200 da skog.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 2 2 2 1 7 3+1 u. 3
Kuer 8 10 10 10 31 16 13+2 u.
Svin 0 - - - - 2 15
Sauer 5 - 7 12 31 16 10
Gjeter 7
I 1723 var det 5 husmenn, i 1875 7 husmenn, som tilsammen hadde 2 hester, 16 kuer og 28 sauer og som sådde 15½ t. korn og satte 26¼ t. poteter og hadde 7/100 mål rotfrukter.
Husmannsplassene i 1875 var: Silviken, Lure, Ringnessveen, Hengerud, Rønningen, Karlstadbakken og Skredderstuen. Rønningen og Skredderstua er fremdeles husmannsplasser. De andre er fraskilt.
Hovedbygningen bygd 1808, låve med stall 1890, fjøs 1924.
Natten mellom 10. og 11. mai 1808 brente stuebygningen, en annen bygning, stabbur og størresbygningen og alt løsøre i disse hus. Eieren Erik Svendsen lå da som landvernssoldat i garnison på Vinger festning, hans hustru, Alis Andersdtr., var i Frangstøen, deres 4 små barn og en blind pike var alene hjemme. Den 15 år gamle gutt Anders Johansen og Lise Vestbryn i Romedal ble anklaget for tyveri og mordbrann. Anders Johansen tilsto å ha tendt ild på gården og ved dom 9/7 1808 ble han dømt til å ha sitt liv forbrutt ved å halshugges med øks og legemet å legges på steile, og han skal erstatte Erik Dillerud den påførte skade.
1/10 1802 er Erik Svendsen eier. Skyld 1 hud. Takst 600 rdr. 1816 er taksten 3200 spd. for gården og 50 spd. for løsøret og Erik betaler i sølvskatt 63 spd. 45 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 28. Ved matrikuleringen 1838 var Svend Eriksen eier. Skyld 11 dlr. 8 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Ole Larsen eier. Skyld for Dillerud med Dillerud søndre mk. 26,52. Skyld 1939 mk. 16,00.
Fraskilt er Rud (Ringnessveen) med Silviken (eier Olaf Andersen), Lie (Hengerud) med Lure (eier Engebret Dillerud) og Karlstadbakken (eier Kristian Strand) og Rud skog.
Kort slektstavle.
Oluf Dillerud er eier 1612, d. o. 1643.
Hans sønn, Svend Olsen, f. o. 1610, d. før 1688, g. m. Siri Olsdtr., d. 1673 (søster av Kjeld Olsen Rotlien og Anne Olsdtr. Måsjø, d. 1673). Det er skifte etter Siri 1/12 1673, brt. 170, netto 170 rdr., dessuten jord i Dillerud, 1 hud med bygsel. På barnas vegne møter deres morbror Kjeld Olsen Rotli. Ved tinget 2/4 1666 stevner Torger Væstad på Hans Hessels vegne Svend Dillerud for ærerørige ord. En gang Svend Dillerud og Ole Lang-Ree hvilte på Morskogen sa Hans Hessels hustru om et markstykke at det var et godt tysk, hvortil Svend sa: "Er det alltid så godt det som kommer fra Tykland." Ved tinget 11/12 1666 erklærte Svend Dillerud at han bare vet det som godt og vel er om Hans Hessel med familie, men Svend måtte betale bot.
Svend Olsen og Siri Olsdtr. hadde barna: 1) Simen, f. o. 1660, begr. 19/3 1719, neste eier. 2) Ole (1667-23/8 1741). Det er antagelig han som er nevnt som eier i 1688. Eier av Ramset i 1695. 3) Anne.
Simen Svendsen er odelsberettiget i Vitberg etter sin fars søster. Han overtok Vitberg og 29/11 1706 overdrar han odelsretten i Vitberg (2 huder) til sin eldste sønn, Svend Simensen, som 12/10 1714 overdrar Vitberg til sin bror Simen Simensen (1680-1762).
Simen Svendsen Dillerud (1660-1719) g. m. Gunhild Andersdtr., d. 1714. Barn: 1) Svend, eier fra 1714, bor på Vitberg 11/4 1714. 2) Simen (1680-1759) Vitberg, g. m. Ingeborg Pedersdtr. Vardeberg (1685-1759). 3) Jens, f. o. 1690. 4) Axel, f. o. 1692, d. 1756, kjøpmann i Kristiania, g. m. Margrete Tollefsdtr. (1698-1741). 5) Siri, f. o. 1688, skifte 5/4 1723, g. m. Gulbrand Nilsen Åsgård. Det er skifte etter Gunhild Andersdtr. 11/4 1714, brutto 201, netto 40 rdr., her tatt med jord i Dillerud 1 hud, takst 100 rdr.
Fra kjøpmann i Kristiania, Axel Simensen, stammer en utbredt slekt Clauson (Clason), Skjelderup m. v. Axel Simensen hadde bl. a. en sønn, Tollef (1723-64), som også var kjøpmann i Kristiania og g. m. Gjertrud Clausdtr. (1726-1810), og disse hadde bl. a. en datter Margrete (1754-85), 1771 g. m. 1. Iver Juell (1744-75), kjøpmann i Kristiania, 1776 g. m. 2. kjøpmann Thomas Thomassen Heftye, og en sønn Claus (1747-73), g. m. Anne Christine Osterhaus (1750-92), og Claus' sønn, Hieronymus Johan var kjøpmann og megler i Kristiania og g. m. Elisabeth Parsons (1772-1820) - datter aven engelsk forretningsmann, og disse hadde bl. a. datteren Granina Julia Petrine (1798-1897), g. m. James Brine (1784-1859), engelsk sjøoffiser. Fra Hieronymus Johan Clauson stammer bl. a. den høyt ansette engelske dommer Albert Charles Clauson, som døde i 1946, likeå Dr. Mikael Skjelderup, Kristiania.
Svend Simensen (eier 1714-35), g. m. 1. Kari Eriksdtr., d. 1715(søster av Ole Eriksen Øvergård). Barn: 1) Erik, f. 1712, neste eier. 2) Ingeborg, f. 1708, 3) Anne, f. 1710, begr. 7/2 1751, g. m. Ole Svendsen Hov (1711-51). 4) Kari, dp. 7/1 1715.
Svend Simensen, g. m. 2. Berte Henriksdtr. Bryni, Romedal (1684-3/8 1760. Barn: 5) Eli, dp. 29/7 1728. 6) Henrik, dp. 15/10 1730, begr. 16/5 1745. Det var skifte etter Kari Eriksdtr. 21/11 1715, brutto 93, netto 20 rdr., 1 hud i Dillerud, takst 100 rdr., pantsatt. Ingen jord til deling før pantet er innfridd.
Erik Svendsen, f. 1712, begr. 4/6 1758, 28/10 1735 g. m. Eli Olsdtr. Refsal (datter av Ole Pedersen og Angier Pedersdtr.). Barn: 1) Svend, eier fra 1768. 2) Anne, dp. 3/4 1746.
Svend Eriksen, f. o. 1738, begr. 19/3 1779, 16/6 1768 g. m. Randi Simensdtr. Hestnes n., f. 10/5 1744. Barn: 1) Erik, eier fra 1788. 2) Svend, dp. 15/8 1779 (Ringnessveen), 6/4 1804 g. m. Ales Olsdtr. Haug, dp. 17/9 1780. 3) Nils, dp. 11/7 1774, d. 20/9 1848, 19/3 1801 g. m. Malene Evensdtr. Alm (1773-1849). Det er skifte etter Svend Eriksen 7/4 1779. Tilstede bl. a. Gulbrand Bakstad, Romedal.
Enken Randi Simensdtr. ble 12/7 1780 g. m. 2. Mikkel Eriksen Vardeberg, f. 1746. Barn: 1) Anne, f. 1781, d. 26/1 1851 Gjermstad, g. m. 1. Lars Sørensen Hjermstad (Bergsjøen) (1776-1809), g. m. 2. Lars Jensen (1768-1834). 2) Mari, dp. 13/2 1785, d. 20/5 1870, 14/3 1805 g. m. 1. Engebret Olsen Vethammer (Bæverstad) (1780-1816). 22/12 1819 g. m. 2. Engebret Olsen Gillund. 3) Erik, dp. 4/11 1787, eier av Ile østre.
Erik Svendsen, dp. 9/7 1769, d. 1/4 1857, 20/11 1794 g. m. Ales Andersdtr. Ile ø., dp. 19/2 1764, begr. 24/3 1809. Barn: 1) Randi, dp. 6/9 1795, 1825 g. m. Henrik Kristiansen Askum (Vardeberg). 2) Anders, dp. 28/11 1802, d. ug. 3) Eli, dp. 10/5 1807, 28/11 1828 g. m. Kristian Jonsen Egger, Eidsvoll, f. 1806. 4) Svend, f. 21/9 1800, 18/10 1822 g. m. Eli Engebretsen Askum, f. 19/3 1797, d. 10/11 1882. 5) Anne, dp. 15/7 1798, g. m. Gregorius Olsen (Silviken). Skifte 31/3 1871. Barn: a) Ole, b) Erik, c) Alis g. m. Karl Nilsen.
Svend Eriksen (1800-3/3 1881) og Eli Engebretsdtr. (1787-1882) hadde barna: 1) Erik, f. 29/5 1828, 26/2 1849 g. m. Magnhild Hansdtr. Alm (1822-17/8 1868), eier av Alm. 2) Alis, f. 1/7 1832, d. 24/4 1905, 15/7 1852 g. m. Ole Larsen Korslund, Eidsvoll, f. 20/5 1823, d. 6/7 1907. 3) Eline, f. 1834, d. 31/5 1903, 20/11 1846 g. m. Mikkel Larsen Kongsparten (1821-86).
Ole Larsen og Alis Svendsdtr. hadde barna: 1) Elen Laura, f. 18/6 1853, d. 14/5 1943, g. m. Severin Kongsparten, f. 4/11 1850, d. 1/7 1938. 2) Bernt Sigvart, f. 27/9 1855, d. 25/7 1931, eier av Hengerud, 10/11 1882 g. m. Dina Andersdtr. Haug (1888-12/9 1912). 3) Maria, f. 1862, d. 21/9 1879. 4) Anton, f. 28/8 1860, død i Amerika, 1885 g. m. Olava Kristiansdtr., f. 1855, sønn Kristian Adolf, f. 22/9 1887 i Dakota. 5) Olaus, f. 8/1 1863, d. 12/2 1901, gbr. ytre Østby, 9/8 1889 g. m. Anne Martine Olsdtr. Ulvin, f. 1861. 6) Matea, f. 7/7 1865, d. 28/3 1875 ( en tvillingsøster Anne, døde 12 timer gammel). 7) Anders, f. 8/2 1868, neste eier. 8) Ole Andreas, f. 20/10 1870, d. 5/8 1931, bestyrer av Kaufeldtske stiftelse i Gjøvik, g. m. Karen Enger, Toten.
Anders Olsen, f. 8/2 1868, 27/3 1893 g. m. Oline Engebretsdtr. Vethammer, f. 17/2 1867, d. 25/5 1920. Barn: 1) Ales, f. 18/9 1893, 14/11 1917 g. m. Arne Martinsen Svenskerud, f. 8/1 1888, Nødsle. 2) Signe, f. 2/12 1894, gift i Amerika med farmer Josef Svorkdal fra Trøndelag. 3) Berta Marie, f. 10/1 1897, død 1932, 1925 g. m. Leif Martinsen Svenskerud, f. 8/12 1893. 4) Ole, f. 27/3 1898, d. 16/12 1932, 1930 g. m. Signe Engebretsdtr. Vethammer, f. 27/12 1898. 5) Dina Margit, f. 27/9 1900, 1924 g. m. Kristofer K. Musli, f. 1897, d. 29/1 1942. 6) Engebret, f. 6/12 1902, eier av Li (Hengerud), 17/2 1934 g. m. Ester Vitberg. 7) Arne Olav, f. 1/12 1908, eier av Rotlien, 1931 g. m. Bertha Olsdtr. Kongsparten, f. 1/2 1910.
Ole Andersen (f. 1898, d. 1932), og Signe Engebretsdtr. Dillerud. Barn: 1) Oline, f. 1/11 1930. Enken Signe, ble i 1935 gift igjen med Leif Svenskerud.
Anders O. Dillerud (f. 1868) har deltatt mye i det kommunale styre.
Lie
Gnr. 156, bnr. 3
Lie var i 1875 husmannsplass under Dillerud og kaltes da Hengerud, og det var ennå ikke utskilt i 1888.
Ola Larsen Dillerud og Alis Svendsdtr.s sønn, Bernt Sigvart Dillerud, (f. 27/9 1855), fikk Hengerud som arv, og i 1924 solgte han det til sin brorsønn, Engebret Andersen Dillerud.
Arealet i 1939 var: 32 da dyrket, 15 da havn og 200 da skog, og den har da disse husdyr: 1 hest, 4 + 1 u. kuer, 3 svin og 4 sauer.
Hovedbygning, låve med fjøs og stall samt svinhus bygd i årene 1930-40. Skyld 1939: Mk. 4,58.
Bernt Sigvart Olsen Dillerud, f. 27/9 1855, 10/11 1882 g. m. Dina Andresdtr. Haug, f. 1848, d. 12/9 1912.

Engebret Andersen Dillerud, f. 6/12 1902, 1934 g. m. Ester Olsdtr. Vitberg. Barn: 1. Bjørn Anders, f. 1934. 2) Karen Olaug, f. 1940.

Silviken
Gnr. 156, bnr. 4
Silviken var husmannsplass under Dillerud til 1893, da Edvard og Anne Marie Torstensdtr. Silviken kjøpte det.
I 1925 tok deres sønn, Per Silviken over.
Arealet i 1939 var: 30 da dyrket, 10 da udyrket, 153 da skog og 20 da annen utmerk. Den har i 1939 disse husdyr: 1 hest, 5 + 1 u. kuer, 3 svin og 4 sauer. Den har et prøvefeIt med 120 epletrær. - Hovedbygningen bygd i 1913, låve med stall i 1898, fjøs 1932. Skyld i 1939: Mk. 2,65.
Edvard og Anne Marie Silviken har bl. a. disse barn: 1) Per, f. 1897, eier fra 1925. 2) Torstein, f. 25/12 1898, gbr. Espa, g. m. Randi Edvardsdtr. Vangen. 3) Martin, f. 30/11 1901, kjøpte i 1932 Granrud under ytre Haug s. 1928 g. m. Eline Søgård. 4) Margit, 1925 g. m. Asbjørn Røhne, Refsalsveen, f. 1890.
Per Edvardsen Silviken, f. 1897, 1925 g. m. Agnes Røhne. Barn: 1) Åse, f. 1928.
Åsgård
Gnr. 157, bnr. 1
Første ledd i navnet kommer vel av áss = ås. - 1618-61 er Anders Åsgård oppsitter, 1645 Albert.
Ved folketellingen 1664 er Albert Arnesen (f. o. 1615) oppsitter. Gården var ødegård. Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. Skyld ½ hud, eier Stange prestebord.
Ved tinget 23/10 1677 stevnes Halvor til betaling av landskyld. 1678/79 betaler Lars Åsgård i tiende: 2 settg. rug og 1 kvarter havre.
I jordeboken 1688 er Anders oppsitter. Skyld og eier som før. 1697 er Hans Åsgård oppsitter.
18/7 1714 får Gulbrand Nilsen bygselen (1678-1750). Ved matrikuleringen 1723 er Gulbrand Nilsen oppsitter. Skyld og eier som før. 1749 hans svigersønn, Jens Kristofersen.
21/7 1757 bygslet til Nils Amundsen. Ved tinget 17/11 1762 opplyste Nils at gården Åsgård pinseaften ble lagt i aske. - 14/4 1784 ble bygselen gitt til Christen Engebretsen Vie (1730-1802). 19/12 1788 til hans sønn, Peder Christensen (1759 -1827) med føderåd til foreldrene Christen Engebretsen og Dorte Pedersdtr. 21/3 1816 får hans sønn, Nils Pedersen, bygselen med føderåd til foreldrene. - 14/8 1858 får Nils Pedersen kgl. skjøte på Åsgård for 1800 spd. og årlig jordavgift 1 t. 1¼ fjerd. kar bygg til sognepresten i Stange. Nils Pedersen kjøpte ytre HeIset s. i 1871. - 1866 er Lars Jensen eier, fra 1872 Even Olsen Refsal (1848-1940). Fra 1922 hans sønn, Olaf Åsgård.
I 1645 hadde Albert 2 kvinnfolk til hjelp på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 2 2 ¾ 7 5/8 3 ¾
Korn avlet 5 12 42
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og litt lin. I 1866 30 skpd. høy og 80 t. poteter (satt 14). I 1723 heter det at jorden er måtelig og noe tørrlendt. I 1866 fikk den trekk for ubekvem adkomst, 6 spd. - I 1723 ble sådd 2 settg. rug, 4 skjep. bygg, 2 t. havre, 2 settg. erter. I 1875: ¼ t. rug, 1 t. bygg, 2 t. blandkorn, 10 t. poteter og hadde 1/52 mål rotfrukter.
Areal i 1866: 38 mål dyrket, 33 mål nat. eng, 10½ mål havn og 535 mål skog. Takst 1279 spd. Karlstad hadde da 9 mål aker, 17 mål nat. eng og 67 mål skog og Gjerdingen 5 mål aker, 5 mål nat. eng og 60 mål skog. Areal 1939: 90 da dyrket, 600 da skog og 130 da annen utmark.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 2 1 2
Kuer 6 5 7 10 7 17
Svin - - - - 2 0
Sauer 6 - 5 8 0 10
Sauer 6 5 8 0 10
Karlstad hadde i 1866 4 kuer, 4 sauer og en avling av 12 t. korn, 25 t. poteter og 15 skpd. høy (eier Dorte Marie Larsen). - Gjerdingen 2 kuer og 2 sauer og avling 6 t. korn, 12 t. poteter og 5 skpd. høy (eier Anders Hansen).
I 1801 var det 2 husmannsplasser. I 1875 husmannsplassene Gjerdingen, Karlstad, Menningen, Toppen, Søberg, Nyhus og Åsgårdseie med tilsammen 1 hest, 5 kuer, 11 sauer og 1 svin og med utsæd 7 t. korn og 9¾ t. poteter. Plassene Menningen, Toppen og Nyhus er lagt ut til havn, Åsgårdsstua og Søberg brukes nå under gården. Det bor nå ingen på plassene. Karlstad og Gjerdingen ble i 1923 solgt til forpakteren Herman Johannesen. Hans sønn, Ole, er nå eier.
1/10 1802 er Stange prestebord eier, skyld ½ hud, oppsitter Peder Christensen, takst 600 rdr. 1816 ble løsøret taksert til 350 spd. og Peder betalte i sølvskatt 6 spd. 99 skill. 1818/19 er Nils Pedersen oppsitter. Sammenligningstall 10. 1838 ble skylden 3 daler 4 ort 19 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Even Olsen eier. Åsgård med Gjerdingen og Karlstad fikk skyld mk.7,70. Skyld 1939 mk. 6.70.
Hovedbygningen bygd 1871, restaurert, fjøs bygd 1909, låve med stall og svinhus 1933. Seter på Lalumsvangen.

Kort slektstavle.

Gulbrand Nilsen (1678-20/1 1750). Hans far, Nils Gulbrandsen, døde på Åsgård 1721, begr. 22/5 - 72 år gammel. Gulbrand var g. m. 1. Siri Simensdtr. Dillerud (skifte 5/4 1723). Barn: 1) Dorte, dp. 4/8 1715, d. ung. 2) Nils, dp. 20/2 1718, begr. 17/2 1788. 3) Gunhild, dp. 29/9 1721.
Gulbrand, g. m. 2. Siri Nilsdtr. Barn: 1) Simen, dp. 29/3 1725. 2) Kari, dp. 2/2 1727, g. m. Jens Kristofersen. 3) Simen, dp. 25/2 1730.
Jens Kristofersen og Kari Gulbrandsdtr. hadde barn: 1) Gulbrand (1749-51). 2) Eli, dp. 1751. 3) Gulbrand, dp. 1753. 4) Siri, dp. 2/5 1756.
Nils Amundsen (oppsitter 1757-84), g. m. Mari Olsdtr. (1733-25/6 1802). Barn: 1) Eli, dp. 3/4 1760, 20/10 1791 g. m. Andreas Andreassen. 2) Ole, dp. 4/3 1764, 3) Mari, dp. 4/3 1764, 4) Anne, dp. 7/5 1767.
Christen Engebretsen Vie (1730-25/10 1802), g. m. Dorte Pedersdtr. (1726-25/6 1802). Se Kongsparten. Hadde barna: 1) Engebret (1762-22/10 1841), eier av Kongsparten fra 1788. 2) Peder Christensen (1759-2/8 1827), g. m. Berte Nilsdtr. (1753-15/7 1827).
Peder og Berte hadde barna: 1) Christen, f. 1786, d. 3/4 1847, ug. 2) Dorte, dp. 27/7 1788. 3) Nils, dp. 13/11 1791, bruker fra 1816, eier fra 1758.
Nils Pedersen, f. 1791, 25/3 1834 g. m. Mari Eriksdtr. øvre Mostue (f. 1798, d. 9/1 1858). Maris foreldre var Erik Andersen og Anne Larsdtr. (d. 1849). Anne, g. m. 2. Lars Hansen Mostue, som døde som føderådsmann på Åsgård 12/4 1835 - 67 år. Ved testamente 21/4 1832 er Mari Eriksdtr. innsatt som arving etter Lars Hansen. Nils Pedersen kjøpte ytre Helset i 1871.
Lars Jensen, g. m. Marte Kristine Olsdtr. Barn: 1) Karen Laura, f. 16/1 1865. 2) Inga Matilde, f. 26/3 1868.
Even Olsen, f. 30/l 1848 (sønn av Ole Evensen Refsal), 23/6 1885 g. m. Anne Hansdtr. f. 1857, d. 22/4 1946 (datter av Hans Eriksen Helset ytre n.). Barn: 1) Inga Marie, f. 27/4 1886, Helset. 2) Hilda Oline, f. 1/10 1887 på Åsgård. 3) Einar, f. 26/6 1889, på Åsgård, 4) Dina Margit, f. 30/1 1892 på Helset. 5) Arne, f. 11/11 1893, eier av Helset ytre n. 6) Olaf, f. 15/12 1900, eier av Åsgård. 7) Lydia, 8) Oskar. Even Olsen kjøpte ytre Helset n. i 1900 og overdro den til sin sønn Arne. Even bygde om alle husene på Åsgård.
Olaf Evensen Åsgård, f. 15/12 1900, 1926 g. m. Lydia Olsson, f. 3/4 1900 (datter av Ola og Bertha Paulson, Wermland). Barn: 1) Berit f. 15/3 1938, 2) Even, f. 15/12 1940. Even og Olaf Åsgård har dyrket ca. 70 da jord.
Kongsparten
Gnr. 158, bnr. 1
Kongsparten var ødegård, den har opprinnelig vært en Kongen tilhørende del av en annen gård.
1628-43 er Oluf oppsitter, 1643-44 Ole, 1647-61 Amund. Kronen eier alt 1647-61.
Ved folketellingen 1664 er Amund Olsen oppsitter (f. o. 1620). Ved matrikuleringen 1669 er Amund oppsitter, skylden ½ hud. 3 1/3 lispd. er Kongens, nå utlagt til fyrsten av Curland, 6 2/3 lispd. eier Johan Diriksen hver sin bygsel. 1678 betaler Amund i tiende 4 settg. bygg, 6 settg. blandkorn. 1688 er Anders oppsitter, skyld ½ hud, Fyrsten av Curland eier 2 skinn, Johan Diriksens arvinger 4 skinn. 1695 er 2 skinn i Kongsparten fritatt for odelsskatt - Kongens.
Kongsparten er kommet under Bjelkegodset i Stange, som er overtatt av fogden Hammer for gjeld, og 9/11 1708 selger hans enke, Barbro Nikolausdtr. de Baly til Reinholt Ziegler, som 24/9 1711 selger 2 skinn i Kongsparten til Ole Amundsen for 40 rdr. Ved skjøte 29/11 1704 har Helge Jensen i Kristiania solgt 4 skinn til Ole Amundsen.
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Ole Amundsen eier av det hele. 12/4 1722 pantsetter Ole Amundsen gården til Dyre Jensen Stor-Ree for 100 rdr. 1727 er hans sønn, Anders Olsen eier. Etter hans kone, Kari Syversdtr. er det skifte 29/1 1735, brutto 247 rdr., netto 107 rdr., heri 6 skinn i Kongsparten, takst 150 rdr. Etter Anders Olsen skifte 4/2 1739, brutto 57, netto 36, hvorav 1 skinn i Kongsparten. Takst 25 rdr.

Sønnen Ole Andersen overtar. Ved skifte 15/4 1752 etter Ole Andersen får hans søstre, Eli og Marte, hver ½ skinn (25 rdr.)
Ved tinget 23/7 1744 stevner Peder Storhoff avdøde Anders Olsens bo til betaling av 100 rdr.
Mads Simensen, g. m. Eli Andersdtr. overtar og 18/4 1757 innløser han 1 skinn fra Halvor Væstad.
Kristen Engebretsen Åsgård er neste eier, og 8/12 1788 selger han til sønn Engebret Kristensen og kone Marie Pedersdtr.
Ved skjøte 14/12 1807 selger Engebret Kristensen til svigersønn Lars Mortensen, og 24/3 1847 selger han til sønn Mikkel Larsen for 700 spd. Hans sønn, Severin Mikkelsen (f. 1850) er eier i 1886, hans sønn, Mons Severinsen overtok i 1901, men solgte i 1904 til sin svoger, Ole Olsen Enger. I 1645 har Ole en kar og en pike til hjelp. I 1801 er det en husmann og en inderst. I 1875 er det to husmannsplasser, Grinden og Byingen, hvor de tilsammen har 2 + 2 u. kuer, 2 sauer og 2 svin, og hvor såes 1¾ t. korn og sattes 4 t. poteter og hadde 1/100 mål rotfrukter. 10/11 1855 gir Mikkel Larsen husmannskontrakt til Ole Pedersen på plassen Bekkevold.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 3 12 13/16 8
Korn avlet 17 ½ 16 73
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy og endel lin. I 1866 50 skpd. hØy og 105 t. poteter (satt 16).
I 1723 ble sådd 1 skjeppe rug, 6 skjepper bygg, 2 t. havre, og 1 skjeppe erter. Det heter da at gården ligger i baklien, er tungbrukt og tørlendt. I 1875 ble sådd 1 t. rug, 2 t, bygg, 4 t. blandkorn, 1 t. erter, 1/16 vikker, 20 skålpd. gressfrø, satt 12 t. poteter og hadde 1/85 mål rotfrukter.
Arealet i 1866 var 60 mål dyrket, 50 mål nat. eng, 20 mål havn og 534 mål skog, takst 1444 spd. Den fikk da trekk for å være tungbrukt og for ubekvem adkomst 19 + 19 spd. Areal i 1939: 114 da dyrket, 360 da skog, Ole Enger har dyrket ca. 30 da jord.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 3 2+1 u. 2
Kuer 6+2 u. 6 8 13 7+5 u. 12+ 3 u.
Svin - - - - 2 7
Sauer 6 - 7 11 12 22
1/10 1802 er Engebret Kristensen eier. Skyld ½ hud. Takst 300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Lars Mortensen eier, gårdens takst 1400 spd. Han har utestående 50 spd. og betaler i sølv 29 spd. 30 skill. 1818/19 er skylden 5 lispd. og gården får sammenligningstallet 12. Ved matrikuleringen 1838 er Lars Mortensen fremdeles eier, og den får ny skyld 4 dlr. 3 ort 18 skill.
1886 er Syverin Mikkelsen eier og den nye skyld blir 6 mk. 79 øre. Skyld i 1939: Mk. 6,61. Lykja (nå Søgård) er fraskilt, solgt til Even Søgård i 1897. Endel av skogen ble i 1918 solgt til Hov (Midtmarken og Sømarken). - Hovedbygningen bygd 1923, to låver, en bygd 1846, en eldre, fjøs 1937, stabbur gammelt.
Kort slektstavle.
Ole oppsitter 1628-44, hans sønn er antagelig Amund Olsen (f. o. 1620), som i 1664 hadde sønnene 1. Laurits, 8 år, 2) Ole, 6 år og 3) Hemming, 4 år. Det er antagelig nr. 2. Ole Amundsen, begr. 13/1 1724, 70 år gml., som i 1711 kjøper 2 skinn i gården av Reinholt Ziegler og i 1704 kjøper 4 skinn av Helge Jensen, Kristiania.
Anders Olsen, f. o. 1695, begr. 8/11 1738, (sønn av Ole Amundsen), g. m. Kari Syversdtr., f. o. 1690, begr. 8/1 1735 har barna: 1) Ole, f. 1724, skifte tgl. 15/4 1752. 2) Eli, dp. 26/12 1727, g. m. neste eier. 3) Marte, dp. 11/2 1731. Ved skifte etter Kari Syversdtr. 29/1 1735 møter for barna som nærmeste pårørende: Kristofer Finstad.
Mads Simensen, g. m. Eli Andersdtr. (f. 1727) hadde barna: 1) Eli, dp. 4/9 1757, 2) Ole, dp. 5/8 1759. 3) Simen (1762-63).
Kristen Engebretsen Vie, f. 1730, begr. 25/10 1802, g. m. Dorte Pedersdtr. f. 1726, begr. 25/6 1802, bygslet Åsgård 1784-88, hans ene sønn, Peder overtok bygselen av Åsgård og en sønn, Engebret, overtok Kongsparten.
Engebret Kristensen, f. 13/9 1762, d. 29/10 1841, g. m. Maria Pedersdtr., f. 1757, d. 9/2 1828 hadde datteren:
Dorte Engebretsdtr., dp. 24/8 1788, d. 2/1 1869, 18/7 1806 g. m. Lars Mortensen Svenskerud, f. 8/3 1778, d. 1/1 1854. Barn: 1) Marte, f. 3/6 1810, 3/4 1876, 21/3 1831 g. m. Ole Engebretsen, Vethammer, f. 21/7 1805, d. 23/1 1876. 2) Elen, f. 17/9 1818, 31/10 1845 g. m. Lars Pedersen Ulvin, f. 1812. 3) Mikkel, f. 22/3 1821, neste eier, d. 12/1 1886.
Mikkel Larsen (1821-86), 20/11 1846 g. m. Eline Svendsdtr. Dillerud, f. 1834, d. 31/5 1903. Barn: 1) Lars, f. 12/10 1847, g. til Bortover, utv. U.S.A. 1869. 2) Severin, f. 4/11 1850, neste eier. 3) Dina, f. 22/10 1852, g. m. Erik Andreassen Østby, f. 1844. 4) Edia, f. 12/4 1855, d. 1915, 13/1 1891 g. m. Anton Edvard Eriksen Alm, f. 20/4 1855, eier av Måsjø n. 1897.
Severin Mikkelsen, f. 1850, 1873 g. m. Elen Laura Olsdtr. Dillerud (1853 -1943). Barn: 1) Mons (1874-1920), g. m. 1. Teoline Sandvold, ø. Toten (barnløs). 1903 g. m. 2. Anne Eriksdtr., f. 1865, datter Eline, f. 1903, g. m. Andreas Haugsveen, Furnes. 2) Ole, f. 1876, d. 1931, 21/12 1903 g. m. Bergitte Olsdtr. Enger (1879-1924). Ole var eier av Olsby, Tangen 1906-24. 3) Eline, f. 14/7 1883, 21/2 1903 g. m. Ole Olsen Enger, Toten, f. 1880, eier fra 1904. 4) Ales, f. 16/12 1886, d. 2 dager g ml. 5) Agnes, f. 30/5 1891, 6/10 1909 g. m. pølsemaker Kristofer Johannesen, f. 1888, Hamar, bopel Askim.
Ole Severinsen, f. 1876, d. 1931 og Bergitte Olsdtr. (1874-1924). Barn: 1) Elen, f. 30/4 1904, bopel Rotlien. 2) Signe, f. 24/3 1906, 1934 g. m. småbr. Arne Myrvold, Romedal. 3) Berta, f. 1/2 1910, 1931 g. m. gbr. Arne Dillerud, Rotlien. 4) Ågot, f. 4/3 1912, 1940 g. m. gårdsarb. Gunnar Deglum, Gjermstad. 5) Olaf, f. 21/8 1913, d. 1939, 1936 g. m. Karen Søby, Romedal. 6) Sverre, f. 31/8 1915, bopel Sandvika pr. Oslo, 1940 g. m. Inga Borgny Øielien, Østerdal. 7) Leif, f. 20/2 1917, d. s. å. 8) Astri, f. 21/2 1917, bosatt i Ottestad.
Ole Olsen Enger, f. 20/9 1880 (sønn av Ole A. Kongsengen og Oleane Blåvarp, Toten). 21/2 1903 g. m. Eline Kongsparten, f. 14/7 1883. Barn: 1) Ottar, f. 23/8 1903, 1929 g. m. Elise Kristiansen Solvang, Tangen. 2) Martha Emilie, f. 3/8 1905, 1927 g. m. bygningssnekker Hjalmar Søgård, Tangen. 3) Sverre, f. 4/4 1907, 1929 g. m. Marie Skriden, Tangen. Bopel Nerlien, Tangen. 4) Alis Oleane, f. 11/7 1909, 1938 g. m. kjøpmann John Nyaas, Østerdal, bopel Oslo. 5) Olaug, f. 9/4 1911, 1930 g. m. Mikal Molstad, sjåfør, Brovold, Ottestad. 6) Eli, f. 30/1 1913, 1937 g. m. skogsarbeider Karl Solberg, Askum, bopel Midtlund, Tangen. 7) Agnes, f. 1/2 1915, 1936 g. m. bureiser Sven Solvang, Vallset, bopel Elstad, Vallset. 8) Bjarne, f. 15/9 1916. 9) Karen, f. 5/10 1919, 1946 g. m. gbr. Karsten Nyaas, Os, Østerdal. 10) Leif, f. 25/9 1922.
Helset ytre
Gnr. 159, bnr. 1, 3
Helset var ødegård. Navnet er muligens sammensatt av et mannsnavn som Herleifr, men det kan også ha hella som 1. ledd (Hellusetr). I 1631 skrevet Helgesetter. Gården tilhørte Stange prestebord.
Det var i 1600-tallet en gård med en oppsitter, men fra 1700-tallet med to oppsittere.
1620-26 er Oluf Hellsett oppsitter. 1627-64 Mikkel Olsen, som ved folketellingen 1664 er 100 år gammel.

Hans sønn, Jens Mikkelsen, (f. o. 1640) er neste oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jens oppsitter, skyld 1 hud, eier Stange prestebord. Det heter da: "Engen er skren, kan noget ved rødning bli forbedret." 1678/79 betaler Jens i tiende: 6 settg. bygg, 3 kvarter havre.
1688 er Mikkel oppsitter og 1695 er han fritatt for odelskatt for 1 hud, Stange prestebords. - 1697 er Jens ført som oppsitter. - Fra begynnelsen av 1700-tallet er Iver Jensen (1673-5/8 1725) oppsitter for søndre Helset og hans svoger, Jeppe Tronsen, for nordre Helset.
Nordre Helset
Gnr. 159, bnr. 1
Det er skifte etter Jeppe Tronsen 18/9 1717, brutto 65, netto 44 rdr . Etter hans 1. kone, Berte Jensdtr., var det skifte 27/2 1708, brutto 63, netto 55 rdr. Jeppe ble g. m. 2. Kari Paulsdtr. (1677-13/2 1746), som etter Jeppes død ble gift igjen med Halvor Olsen, som får bygselen på ½ hud (n. Helset) 23/11 1717.
Hans sønn, Ole Halvorsen (1722-2/7 1797) får bygselen 15/4 1746. 13/11 1750 ble inngått kontrakt mellom Ole Halvorsen på nordre og Ole Simensen på søndre Helset om deling av skogen.
9/6 1781 får Herman Olsen (1751-28/6 1816) bygselen med føderåd til Ole Halvorsen og kone, Anne Nilsdtr. Det er skifte etter Herman Olsen 23/8 1816, brutto 29, netto 23 spd. I Helset eier han 6 skinn.
27/12 1815 får hans sønn, Ole Hermansen, bygselen med føderåd til foreldrene. Han døde 3/2 1867.
I 1866 er hans bror, Halvor Hermansen, bruker, døde 31/5 1871.
Hans Eriksen (gift med datter av Ole Pedersen s. Helset) overtar. Han døde 4/2 1897. Hans sønn, Karl Olaus Helset (d. 18/2 1903), overtar og solgte i 1902 til sin svoger, Even Olsen Åsgård, som i 1920 overdro gården til sønn Arne Evensen Åsgård. I 1938 kjøpte Arne også søndre Helset.
I 1645 var det kun Mikkel Helset og kone på gården. I 1669 ble for hele Helset sådd 3 t. og avlet 12½ t. korn, i 1723 sådd 4½ t. og avlet 21 t. korn samt 27 lass høy og en del lin.
I 1866 ble for nordre Helset avlet 63 t. korn (sådd 10¾ ). 100 t. poteter (satt 18), samt 36 skpd. høy.

I 1723 ble for hele Helset sådd: 1 skjeppe rug, 1 t. bygg, 3¼ t. blandkorn og 1 skjeppe erter. Det heter da at gården ligger i sollia og at jorden er god.
I 1875 ble for nordre Helset sådd: 1 t. rug, 1½ t. bygg, 6 t. blandkorn, ½ t. grønnfor, 1 t. erter, 9 t. poteter samt 12 skålpd. gressfrø, og hadde 3180 mål rotfrukter.
Arealet for nordre Helset i 1866 var: 56 mål dyrket, 58 mål nat. eng, 20 mål havn og 680 mål skog, takst 2028 spd. Begge gårdene fikk i 1866 trekk for frost, ialt 63 spd.
Areal i 1939 for nordre: 125 da dyrket, 67 da havn og 400 da skog.
Til forskjellige tider hadde Helset disse dyr:
1657 1669 1723 1866
nordre 1875
nordre 1939
Hester 1 1 2 2 1+1 u. 3
Kuer 5+1 u. 7 14 15 7+2 u. 15+3 u.
Svin 0 - 0 0 1 50
Sauer 4 - 8 12 7 10
+10 sølvrev
1/10 1802 er begge gårdene Stange prestebords. Skyld for hver ½ hud, takst 300 rdr., oppsitter for nordre Herman Olsen, for søndre Ole Pedersen. 1816 er begge gårdene benifiserte, for nordre er enken Malene Olsdtr. oppsitter. Løsørets takst 450 spd. og hun betaler i sølvskatt 8 spd. 93 skill. For søndre Ole Pederen. Løsørets takst 350, sølvskatt 6 spd. 99 skill.
1818 er Ole Hermansen oppsitter for nordre og gården får sammenligningstall 10, for søndre Ole Pedersen, sammenligningstall 10.
1838 er Ole Hermansen fremdeles bruker, skyld 3 daler 4 ort 19 skill.
Ved matrikuleringen 1886 fikk:
Helset ytre nordre gnr. 159-1 (eier Hans Eriksen) skyld mk. 7,09.
Helsetmarken, gnr. 159-2 (eier Anders Nøttestad), skyld mk. 2,02.
Helset søndre, gnr. 159-3 (eier Martinus Halvorsen), skyld mk. 9,53. Kjærnsveen og Brenbakken, gnr. 159-4 (eier Anton Jansen) sk. m. 3,75. Vestgård (Brenne), gnr. 159-5 (eier Anton Jansen), skyld mk. 0,78.
I 1801 var det på n. Helset 1 husmann og 1 inderst og i 1875 hadde n. Helset disse husmannsplasene: Slåttveen, Helsetsveen og Helsetmarken, og disse hadde tilsammen 1 hest, 5 kuer og 8 sauer og sådde 4 t. korn og satt 6 t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.
Skyld i 1939 for nordre Helset mk. 6,00. Siden 1886 er fraskilt: Nordstad, Vekland og Slåttsvea. Helsetsvea brukes nå under gården. Hagen er nå inderstbolig.
Helsetmarka ble først solgt til en datter av Ole Pedersen Helset og hennes mann Anders Helsetmarken. Etter disses død til Anders Nøttestad, som solgte igjen til Ole Thorgård, som o. 1910 solgte til Ole Haugsrud på Hov. - Hovedbygningen bygd o. 1800, låve med stall og fjøs 1925-30, stabbur o. 1900.
Helset ytre søndre
Gnr. 159, bnr. 3
Iver Jensen fikk bygselen for søndre Helset o. 1700. Han døde 1725, begr. 5/8, hans svigersønn, Elias Pedersen, fikk bygselen i 1729, Simen Simensen Vitberg fra 16/11 1742. Ole Simensen fra 11/4 1750, og fra 1785 fikk Oles svigersønn, Peder Olsen, bygselen med føderåd til Ole Simensen og kone, Malin Andersdtr.
Det er skifte etter Peder Olsen 14/7 1796, brutto 256 rdr., netto 236 rdr. Hans enke, Lisbet Olsdtr. ble gift igjen med Mons Olsen.
I 1805 får Peder Olsen og Lisbets sønn, Ole Pedersen (f. 1781) bygselen med føderåd til mor og stedfar bl. a. plassen Eliashagen. 14/4 1823 gir Ole husmannsseddel til Peder Andersen på plassen Furunesset.
30/3 1838 får Nils Pedersen Åsgård kgl. skjøte på gården for 1011 spd. I 1853 er Hans Eriksen (svigersønn av Ole Pedersen) bruker. 1875 og 1886 er Martinus Halvorsen eier.
Ole Thorgård kjøpte gården med skogen. I 1903 solgte han gården til Per Kristofersen Skesæterholen, Vallset. Fra 1905 er Ole Martinussen Nøkleby eier av gården. Han dyrket i de første 15 år ca. 100 da og ble belønnet med premie av Niels U. Stangs legat og dets ekstrapremie for dyrking. Ole Nøkleby solgte gården i 1924 til skipskaptein Einar Dons, som i 1938 solgte til eieren av nordre Helset, Arne Evensen Åsgård, så begge gårdene nå har samme eier. O. Thorgård solgte skogen med plassene Furunesbakken og Odden til Ola Haugsrud på Hov i 1910.
I 1866 ble for søndre Helset avlet 72 t. korn (sådd 12¾) og 100 t. poteter (satt 20) og 35 skpd. høy.
I 1875 ble for søndre sådd: ½ t. rug, 1 t. bygg, 6 t. blandkorn, ¾ t. erter, 8 t. poteter, 16 skålpd. gressfrø og hadde 1/80 mål rotfrukter.
Søndre Helset hadde i 1866: 2 hester, 11 kuer, 8 sauer. I 1875: 1 hest, 7 + 1 u. kuer, 1 svin og 6 sauer. I 1939: 2 hester, 15 + 3 u. kuer, 10 svin.
Bersjøvangen seter på almenningen.

Areal i 1866: 56 mål dyrket, 71 mål nat. eng, 12 mål havn og 750 mål skog. Takst 1937 spd. Areal i 1939: 125 da dyrket, 100 da havn og 21 da utmark. Skyld i 1939 mk. 2,00. - Frasolgt er som nevnt skogen med plassene Furunesbakken og Odden samt Støløkken og Hagaløkken.
I 1801 var det 1 husmann og 1 inderst. I 1875 var det til s. Helset disse husmannsplassene: Odden, Furunesbakken, Hageløkken, Hagebakken og Storløkken med i alt 8 kuer, 2 svin og 5 sauer og med utsæd: 6 t. korn, 10½ t. poteter og med 1/30 mål rotfrukter. I Storløkken ble sådd 12 skålpd. gressfrø. - Hovedbygningen er bygd o. 1800, restaurert, låve med stall 1914, låve med fjøs 1917, stabbur o. 1800.
Kort slektstavle.
Oluf Helset er oppsitter 1620-26. Hans sønn er antagelig Mikkel Olsen, som er 100 år ved folketellingen 1664. Hans sønn igjen er Jens Mikkelsen, f. o. 1640. Av hans barn kjennes: 1) Iver Jensen, f. o. 1673, begr. 5/8 1725, oppsitter søndre Helset, g. m. Astri Nilsdtr. Barn: a) Ole, f. o. 1705, b) Anne, g. m. Elias Pedersen. 2) Berte Jensdtr. (d. 1708), g. m. Jeppe Tronsen, f. o. 1660, Ødegården (d. 1717), nordre Helset.
Jeppe og Berte har barna: 1) Ole, 2) Jens, d. ung, 3) Ingeborg, d. ung. 4) Anne, f. o. 1700, begr. 4/11 1770, 5) Katrine, f. o. 1706.
Jeppe Tronsen ble g. m. 2. Kari Paulsdtr. (f. o. 1677, begr. 13/2 1746). Barn: 1) Berte, f. o. 1712, 20/4 1736 g. m. Jens Halvorsen Brenne, f. 1715. Ved konsistoriedom ble Jens dømt til å gifte seg med Berte. Berte g. m. 2. 1746, Anders Nilsen Skogsrud. Ved skifte etter Jeppe 18/9 1717 møter for barna: Farbror Jens Ødegården.
Enken Kari Paulsdtr. ble gift igjen med Halvor Olsen (1688-1755). Barn: 1) Jens, dp. 6/4 1719. 2) Ole Halvorsen, dp. 5/7 1722, begr. 2/7 1797, 10/11 1746 g. m. Kirsten Thomesdtr. Trosvigen (1715-5/12 1773). og disse har barna: a) Karen (1747-55), b) Halvor, f. 1751, c) Kari, dp. 13/2 1757, d) Thomes, dp. 27/4 1760, e) Jens, dp. 12/4 1762, f) Inger, dp. 14/6 1767.
Herman Olsen, f. o. 1752, d. 28/6 1816, bror av Peder Olsen s. Helset (begge antagelig sønner av ovennevnte Ole Halvorsen), g. m. Malene Olsdtr. (1753-4/1 1836). Barn: 1) Ole, dp. 26/12 1785, oppsitter 1815. 2) Halvor, dp. 30/12 1787, d. 31/5 1871, oppsitter 1866. 3) Kirsti, dp. 14/6 1789, d. 12/4 1873, g. m. Engebret Pedersen Trosviken, (1781-1831). 4) Malene, dp. 22/7 1792. 5) Kari, f. 1782, 16/11 1813 g. m. Paul Olsen Rusten (1767-1831). 6) Lisbet, f. 1791, 23/11 1819 g. m. Even Olsen Skabberud, f. 1793 i Hurdal. 7) Helene, dp. 27/4 1794, d. 7/10 1864, 10/11 1826, g. m. Even Olsen Skabberud.
Ole Hermansen, f. 1785, d. 3/2 1867, g. m. 1. Mari Kristensdtr. Vasåsen, f. 1792, d. 16/2 1838, g. m. 2. Kari Halvorsdtr. Hushagen (1794-17/12 1884). Barn: 1) Herman, f. 16/2 1816. 2) Margrete, f. 12/8 1818, 5/9 1838 g. m. Jens Olsen Vikseie. 3) Kristen, f. 2/1 1822. 4) Marte, f. 3/5 1825. 5) Kari, f. 21/8 1828, d. 14/1 1883 i Helsetmarken. Ved skifte etter Mari 12/3 1839 møter for barna Ole Rasmussen Bredsvold.
Halvor Hermansen, f. 1787, d. 31/5 1871, g. m. Dorte Pedersdtr. (1789 -1/4 1877). Barn: 1) Herman, f. 1817, 7/1 1863 g. m. enken Petro Alfsdtr. Trosviken, f. 1821. Ved skiftet etter Halvor 10/8 1871 var Herman i Minnesota. 2) Martinus, f. 1825, d. 4/4 1914, 12/2 1878 g. m. Tea Johansdtr., f. 1852 Se søndre Helset. 3) Peder.
Hans Eriksen, f. 12/12 1819 på ø. Hommerstad, d. 4/2 1897 på Helset, g. m. Marte Olsdtr. søndre Helset, f. 6/2 1826, d. 23/4 1878. Barn: 1) Erik, f. 27/7 1853, d. 13/2 1900. 2) Karl Olaus, f. 25/6 1861, d. 18/2 1903. 3) Mari, f. 18/11 1855, d. 30/6 1920. 4) Anne, f. 1857, 23/6 1885 g. m. Even Olsen Åsgård, f. 30/1 1848 på Refsal. Even Olsen kjøpte Åsgård i 1872 og Helset n. i 1900. Om slekten se Åsgård. Hans yngste sønn, Arne Åsgård, f. 11/11 1893 er nå eier av Helset.
Helset ytre, søndre. - Kort slektstavle.
Iver Jensen (1673-5/8 1725) g. m. Astri Nilsdtr. Barn: 1) Ole, f. o. 1705. 2) Anne, g. m. neste oppsitter. Ved skiftet etter Iver 23/11 1725 møter som formynder for Ole, Niklas Justson, som har hans fars søskenbarn til ekte.
Elias Pedersen, f. o. 1693, begr. 17/5 1772, g. m. Anne Iversdtr., Helset n. Barn: 1) Astri, dp. 3/8 1727, 2) Berte, dp. 7/1 1725. 3) Iver, dp. 19/2 1730. 4) Maria, dp. 20/4 1732. 5) Anne, dp. 14/3 1734. 6) Peder, dp. 8/4 1736. 7) Ole, dp. 4/1 1739. 8) Pernille, dp. 17/7 1740. 9) Elisabet, dp. 19/10 1744.
Simen Simensen Vitberg (1720-1805), g. m. 1. Maria Larsdtr. Barn: 1) Marte, dp. 29/9 1735. 2) Berte, dp. 17/11 1739.
Simen Simensen, 21/4 1744 g. m. 2. Ambjør Rasmusdtr. Lang-Ree (1716 -69). Barn: 3) Elen, f.1745. 4) Simen, f.1749 (eier av Grønstad 1768-88), g. m. Berte Olsdtr. Stor-Ree, dp. 14/8 1738, d. 1781. Se ellers Vitberg og Hommerstad.
Ole Simensen Vitberg, dp. 23/2 1727, 8/5 1749 g.m. Malene Andreasatr. Grønstad, f. 1724. Barn: 1) Eli, dp. 3/8 1749. 2) Andreas, dp. 1750. 3) Elisabet, dp. 20/8 1755, g. m. Peder Olsen (bror av Herman Olsen n. Helset). 4) Simen (1757-59). 5) Ingeborg, dp. 29/9 1759, begr. 20/12 1789, 15/1 1784 g. m. enkem. Ingvald Nilsen Lindstad n. 6) Ales (1761-62), 7) Kristofer, dp. 23/1 1763, 8) Simen, dp. 13/3 1765, begr. 23/9 1798.
Peder Olsen, f. 1750, begr. 20/5 1796, g. m. Lisbet Olsdtr. (1755-28/9 1811). Barn: 1) Ole, dp. 24/5 1781, oppsitter 1805. 2) Kjeld, dp. 17/2 1783, d. 16/4 1819.

14/7 1796 er det skifte etter Peder Olsen og enken Lisbet Olsdtr. ble 23/3 1797 gift igjen med Mons Olsen, f. 1760, d. 27/3 1828. Barnløse. I 1801 var både Mons Olsen og Ole Pedersen postkarer.
Ole Pedersen, f. 1781, d. 14/12 1834, 26/1 1811 g. m. Berte Jensdtr. Skabberud, f. 1789, d. 18/10 1832. Barn: 1) Lisbet (1811-13). 2) Peder, f. 14/8 1813. 3) Lisbet, f. 10/6 1815. 4) Lars (1817-19). 5) Kjeld, f. 25/12 1819. 6) Jens (1822-29) . 7) Marte, f. 6/2 1826, g. m. Hans Eriksen n. Helset. 8) Anne, f. 21/8 1828. 9) Jens (1832-33).
Martinus Halvorsen, n. Helset, f. 1825 i Åsgårdseie, d. 4/4 1914. 12/2 1878 g. m. Tea Johansdtr. Helset, f. 1852 i Spetalseie.
Ole Martinussen Nøkleby, f. 28/12 1858, g. m. Syverine, f. 20/12 1863, datter av Per Opsahl, Vallset. Barnløse. Ole M. Nøkleby bor nå på Ilevold av Helset.
Einar Dons, skipskaptein, f. 27/6 1883 i Hemnesberget, Nordland, g. m. Mina Røste, f. 1884 i Hov i Land, d. juni 1942. Barnløse.
Vestgård
Gnr. 159, bnr. 4, 5
Kjernsveen, bnr. 4 og Vestgård, bnr. 5 er før 1886 utskilt fra ytre Helset og kalles tilsammen Vestgård.
I 1866 er Bertil Larsen eier av Brennbakken med Kjernsveen med areal 40 mål dyrket, 60 mål nat. eng og 44 mål skog og med en avling av 62 t. korn (sådd 8 1/8), 40 t. poteter (satt 10) og 45 skpd. høy og med 2 hester, 8 kuer og 6 sauer. Takst 794 spd.
I 1875 er enken, Eline Dyresdtr. eier (f. 1831) med 1 + 1 u. hest, 9 + 1 u. kuer, 2 svin og 6 sauer og med utsæd 12 t. korn, 12 t. poteter, 30 skålpd. gressfrø og med 1/80 mål rotfrukter.
Bertil Larsen og Eline hadde barna: 1) Lars Bertelsen, f. 1856, 2) Anne, f. 1859. 3) Berte, f. 1862. 4 Elen, f. 1868.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Kjernsveen og Brennbakken gnr. 149, bnr. 4 og skyld mk. 3,75 og Vestgård (Brenne gnr. 159 bnr. 5 og skyld mk. 0,78) og eiere av begge er Anton Jansen.
I 1908 ble Vestgård solgt til Carl Brambani. Fra 1917 til 1921 var Finstad eier, 1921-30 Marius Bredvold, fra 1930 Ole Onshus.
Area1 1939: 100 da dyrket, 80 da havn og 80 da annen utmark, og i 1939 er det følgende antall dyr: 2 hester, 14 kuer, 40 svin og 18 sauer samt 200 høns og 10 sølvrev.
Skyld mk. 4,39. Fraskilt er noen tomter: Brennbakken, Fagervik, Bjørklund, Stenby og Solhaug.
Hovedbygningen bygd ca. 1900, drengestue før 1900, låve med stall 1890, fjøs 1928, hønsehus 1928, vogn- og vedskjul 1935.

Anton Jansen, f. 1837 i Moss, 6/9 1866 g. m. Kristine Kristofersdtr. Korsødegården, f. 1843. 1 sønn, Aksel Joakim, f. 1867, g. m. Helene Berger, f.
1867.
Carl Brambani, f. 1870, d. 1943, 1913 g. m. Alfhild Catinca, f. Danielsen, f. 1885. Barn: 1) Grete Caroline Alfhild Catinca, f. 4/10 1915. 2) Jens Petter Bordoe, f. 23/3 1916. 3) Fredrik. 4) Anne. - Carl Brambani g. m. 1. Ingrid Kielland. Se Stor-Gillund.
Ole Onshus, f. 3/9 1892 i Ringebu - sønn av Halvor og Anne Onshus. 1930 g. m. Karen Kraby, f. 13/10 1894 (datter av Anders og Klara Kraby, Toten). Barn: 1) Astri, f. 1/3 1934. 2) Halvor, f. 27/9 1936.
Refsal
Gnr. 160, bnr. 1, 3
Navnet opprinnelig Refshali = revehale, vel etter et høydedrag som har form som en revehale, eller også etter jordveiens form. Refsal var halvgård. Landskyld for Reffsale i 1529 1 album.
I 1528 var den krongods, oppsitter Kolbjørn Røwsall. 1574-78 betalte den landskyld til Stange prestebord 1 hud 3 kalvskinn.
1612-28 er mannen Gunild oppsitter, 1628-29 Inger, 1629-44 Arne, 1647-61 Iver (leilending Måsjø 1636-61). 1 skpd. er Hospitalsgods, 1 hud Kronens, hver sin bygsel.
Ifølge sakefallslistene 1613-14 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 1 lodd sølv, fordi han manglet "tesak" på siste alminnelige våbenting. Etter saksfallslisten 1619/20 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 8 ørtuger 13 mark sølv 1 pendinge (= 6½ dlr. 10 ort 2 album) "fordi han mot øvrighetens brev og forbud lot skrive en suplikats i Oslo, og ikke derom besøkte sorenskriveren." Arne Refsal eier 1639/40 1 hud i Måsjø ødegård.
Ved folketellingen 1664 er Peder Jogersen (f. o. 1632) og Erik Arnesen (f. o. 1636) oppsittere. Ved matrikuleringen 1669 er Peder og Erik oppsittere. Skyld 1 skpd. 1 hud (1½ skpd.). Kongen eier 1 skpd. Hospitalet ½ skpd. Det heter da: "Engene er gode, står og videre til at forbedres ved rødning, har hommelhage". Betaler av 1 bekkekvern 12 skill.
Ved tinget 1/7 1670 stevner Jan Diriksen Refsals oppsittere, Peder og Erik, for å vise riktige skjell og merker mot hans skog Huseby seter.

1678/79 betaler oppsitterne Peder og Erik i tiende: 2½ settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og ½ settg. erter.
I jordeboken 1688 er Peder ført som oppsitter. Kongen eier 1 hud, Hospitalet 1 skpd. tg.
Ved tinget 29/3 1665 meldte oppsitterne Arne og Jouger Refsal at korn og forladene var nedbrente like etter innhøstingen.
Ved tinget 7/2 1666 meddelte gen.major Reichwein at han ønsket å kjøpe 1 hud i Refsal (Kongens). Gården hadde da 26 mål aker, 2 hester og 12 kuer.
1695 er Peder og Erik oppsittere. Kongen eier fremdeles 1 hud og 1 skpd. tg. er Hospitalsgods.
Ved matrikuleringen 1723 er det 3 oppsittere: Ole Pedersen, Ole Hemmingsen og Anders Pedersen. Kongen og Hospitalet eiere som før.
Ved skjøte 31/8 1728 selges Kongens del (1 hud) til major Møllerup, som 4/11 1728 selger igjen til Dyre Rekstad og Johan Olsen Refsal, og 30/11 1729 selger Dyre Eriksen Rekstad sin del til Johan Olsen, som således blir eier av 1 hud.
Ved tinget 7/4 1731 ble bygsel gitt til soldat Johan Olsen på halve gården.
Ved tinget 3/4 1732 stevner Ole Hemmingsen Refsal vidner om Hospitalsgården Refsal og om Kongens anpart av gården.
Ved tinget 30/6 1734 stevner Ole Hemmingsen, som bebor halve Refsal, Johan Olsen, som bebor halve Refsal, fordi Johan har pløyd og tilsådd den halve hud sitanten er tillagt. Dommen går ut på at innstevnte skal beholde avlingen mot betaling.
Ved auksjon 10/12 1737 ble Oslo Hospitals del (1 skpd. tg.) solgt med halvparten til Ole Hemmingsen (1677-1747) og halvparten til Johan Olsen. Ved skjøte 16/6 1738 selger Johan Olsen (Haug) sin del til Ole Jonsen møller på Vik, som 20/11 1738 selger igjen til Lars Gundersen, som 16/11 1746 selger til sønn Gulbrand Larsen. Det er skifte etter Gulbrand Larsen tgl. 23/7 1753 for ½ skpd. tg. 1 hud i Refsal, takst 600 rdr.
Gulbrand Larsens enke, Thore Olsdtr., ble g. m. 2. Peder Eriksen. Ved tinget 16/11 1742 forlangte Gulbrand Larsen Gruboll bevitnelse for at det ikke er så at hans foreldre, som bor på Refsal, er så gamle at de går i barndommen.
Ved skjøte 13/4 1754 selger Peder Eriksen til Ole Hansen (1716-62). Det er skifte etter Ole Hansen, tgl. 15/4 1763 for begge halvdelene i Refsal. 31/5 1764 gir Fredrik Mogensen Tokstad og Ole Svendsen Fjetre avkall for deres myndlinger, Ole og Lars Olssønner til Hans Olsen (Elton) som er gift med enken etter Ole Hansen: Siri Larsdtr. Det er skifte etter Hans Olsen 21/10 1771 for 1000 rdr.

29/10 1771 innløser enken Siri Larsdtr. 24/25 lispd. tg. m. v. og ved skjøte 26/3 1774 selger hun til sønn Ole Olsen for 1200 rdr. (1749-1807).
4/7 1798 pantsetter Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ved skjøte 6/9 1806 selger Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen.
17/3 1828 er det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.
Juni 1822 pantsetter Even Olsens enke, Kari Dyresdtr., gården, og 6/2 1828 ble inngått forlik mellom Kari Dyresdtr. og Ole Lilleberg.
Ved auksjonsskjøte 25/3 1829 ble gården solgt til Evens bror, Anders Olsen, for 2410 spd. og føderåd til Kari Dyresdtr.
22/7 1846 anla Anders Refsal sak mot Anne Gulbrandsdtr. Knippen. Anne skal ryddiggjøre Knippen.
Anders Olsen døde 3/2 1849. Ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 ble 1) Refsal etter fraskillelse av Knippen med Langdalen, Skålsveen og Olsby taksert for 2000 spd., som tilsvares av eldste sønn, Ole Anderen. 2) Knippen med Langdalen og Vestmarken samt Skålsveen taksert for 800 spd., som tilsvares av sønn, Peder Andersen (skyld 2 dlr. 62 skill). 3) Olsby med Hågenrudhagen taksert for 400 spd., om tilsvares av svigersønn Jens Simensen (skyld 1 dlr. 14 skill.).
Anders Olsens bo pantsetter gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.
Etter Ole Andersens død i 1888 overtok hans sønn, Ole Olsen (1855-1922), og etter hans død sønnen Olaf Refsal.
I 1645 hadde oppsitterne Iver og Arne 1 husmann og 4 kvinner til hjelp. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 9 23 3/8 13 ¼
Korn avlet 35 40 129
I 1723 ble dessuten på 3 små sveer avlet 10 lass høy og på gården 40 lass høy og endel lin, i 1866 100 skpd. høy og 120 t. (satt 20) poteter.

I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 4 t. bygg, 4 t. havre og ½ t. erter. I 1875 1¼ t. rug, 2 t. bygg, 8 t. blandkorn, 2 t. erter og 18 t. poteter, 12 skålpd. gressfrø og 1/10 mål rotfrukter. I 1723 heter det at jorden var temmelig god og noenlunde viss til korn. I 1866 ble et vannfall satt i en verdi av 40 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 2 4 5 4 3
Kuer 18 12 24 20 13+4 u. 15+3 u.
Svin 0 - - - 4 10
Sauer 11 - 10 25 15 7
Gjeter 3
I 1875 var det disse husmannsplasser: Vestli (enken Alis Svendsdtr., f. 1814) med 1 ku, 4 sauer, utsæd ¾ t. korn, 1 t. poteter. Fredrikstad (skomaker) med 1 ku, 4 sauer, utsæd 1 t. korn, 2 t. poteter, 1/50 mål rotfrukter. Sagbakken med 1 + 1 u. ku, 3 sauer, utsæd 1 t. korn, 1½ t. poteter, 1/100 mål rotfrukter. Vestli og Sagbakken er nå utlagt. Fredrikstad ble selveierbruk i 1919. I 1934 ble Skogly (bnr. 8) frasolgt. Knippen er kjøpt under gården igjen i 1902.
Hovedbygningen bygd før 1750, restaurert, drengestue o. 1900, låve med stall restaurert 1888 og 1936, fjøs bygd o. 1890, svinhus 1922, stabbur gammelt, sag 1939.
1/10 1802 er Ole Olsen eier, skyld 1 skpd. 1 hud, takst 1800 rdr. 1816 er Even Olsens bruttoformue satt i 4000 spd., gjelden 1225 spd. og han betaler i sølvskatt 54 spd. 13½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 36. Det er da en bekkekvern på gården. 1838 er Anders Olsen eier. Skyld 12 daler 2 ort 20 skill.
Refsalsveen er utskilt før 1838 (eier Ole). Skyld i 1838 1 daler, 3 ort, 8 skill. 1886 fikk Refsal (Ole Andersen) skyld mk. 17,70. Refsalsveen (Knud Kristofersen) mk. 2,58. Knippen (Lars Alnæs) mk. 3,13, Olsby (Ole Svendsen) mk. 1,70.
I 1939 er skylden for Refsal med Knippen: Mk. 20, 73. Areal for Refsal i 1866: 102 mål dyrket, 144 mål nat. eng, 810 mål skog, takst 3765 spd. I 1939 for Refsal med Knippen: 150 da dyrket, 130 da havn og 1000 da Skog. Olaf Refsal har dyrket 10 da ny jord. Refsalseteren på almenningen.
Kort slektstavle.
Arne var oppsitter 1629-44, hans sønn er antagelig Erik Arnesen, f. o. 1632, som ved folketellingen 1666 har sønnene: 1) Christen Eriksen, f. o. 1664, eier av Ekeberg 1699-1704. 2) Ole, f. o. 1665.

Peder Jogersen Refsal er f. o. 1632 og er oppsitter 1664-o. 1700.
Angier Pedersdtr., d. o. 1710, g. m. Ole Pedersen (oppsitter 1723). Barn: 1) Peder 2) Johan (eier 1729-38). 3) Elen, 28/10 1735 g. m. Erik Svendsen Dillerud (1712-4/6 1758). 7/2 1710 er det skifte etter Angier Pedersdtr., brutto 129, netto 123 rdr. For barna møter deres morsøsters mann, Tille Kristofersen Muus.
Ole Hemmingsen (1677-8/10 1747) var g. m. Kari Olsdtr. Gyrud.
Johan Olsen Refsal (1702-13/1 1765), g. m. 1. Berte Olsdtr. Tangen. 11/10 1736 g. m. 2. Mari Gulbrandsdtr. Haug (1710-11/1 1784). Johan Olsen overtar Haug øvre i 1736, Skabberud i 1744. Om hans slekt se Skabberud.
Lars Gulbrandsen (eier 1738) hadde sønnene: 1) Gulbrand, eier av Refsal fra 1746. 2) Johannes Larsen, d. 1741, g. m. Kari Matisdtr. Vindhoel lil., Vang. 3) Ole Larsen Dalby, Vang.
Gulbrand Larsen (skifte tgl. 23/7 1753) g. m. Thore Olsdtr. Barn: 1) Lars, dp. 22/2 1747, 2) Eli, dp. 3/6 1744. 3) Kari, dp. 1749. 4) Guri, dp. 1751. I 1742 kalles han Gulbrand Larsen Gruboel (Vang).
Enken Thore Olsdtr. ble g. m, 2. Peder Eriksen. Barn: 1) Henrik, f. 1752. 2) Randi, dp. 22/9 1754.
Ole Hansen, f. o. 1716, begr. 5/12 1762 (fra 1754 eier av hele Refsal), g. m. Siri Larsdtr. Barn: 1) Ole, f. 1749, eier fra 1774. 2) Lars, dp. 1/9 1754, 1776 g. m. Randi Engebretsdtr. Schie, Romedal. 3) Hans, dp. 10/1 1762, d. ug. Skifte 31/8 1827, netto 1526 spd.
Siri Larsdtr., g. m. 2. Hans Olsen n. Elton (1741-20/1 1771). Barn: 1) Ole, dp. 12/2 1764, Alhaug, Furnes. 1 datter, Inger, g. m. Mikkel Kjøs, Vang. 2) Kirsti, dp. 9/11 1766, d. ug. 3) Mari, dp. 26/2 1769, d. ug.
Ole Olsen, f. 1749, begr. 22/5 1807, g. m. Margrete Andersdtr. Barn: 1) Berte, dp. 28/1 1776, g. m. Peder Kristofersen Vålødegård. 2) Sidsel, dp. 10/8 1777, d. 29/1 1866, g. m. Lars Eriksen Rotlien, f. 1773. 3) Ole, dp. 16/5 1779, d. ung. 4) Mari (1783-85). 5) Anders, dp. 22/10 1786, d. ung. 6) Even, dp. 11/1 1789, d. 26/2 1822, eier fra 1806. 7) Anders, dp. 15/5 1791, d. 3/2 1849, eier fra 1829. Ved skifte etter Ole Olsen 6/6 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete Kristen Nilsen Vasåsen.
Even Olsen (1789-1822), 7/12 1809 g. m. Marte Kristofersdtr. Vålødegård (1786-10/9 1810). 1 sønn, Mikkel, f. 3/9 1810, d. ung. Skifte etter Marte 22/9 1810, brutto 6000, netto 2870 rdr. Takst Refsal 5000 rdr.
Even Olsen ble 31/3 1812 g. m. 2. Kari Dyresdtr. Hoff (1786-24/8 1858). Barn: 1) Dyre, f. 23/2, d. s. å. 2) Ole (1815-16). 3) Ole, f. 9/11 1816, Refsallsveen, d. 6/4 1885 på Åsgård, 16/4 1847 g. m. Inger Dyresdtr., ytre Haug, f. 1817. 4) Margrete, f. 24/4 1820, 17/11 1846 g. m. Herman Engebretsen Trosviken, f. 1815.

Anders Olsen, dp. 15/5 1791, d. 3/2 1849, 11/7 1815 g. m. Gunhild Pedersdtr. Østby (1793-27/4 1886). Barn: 1) Ole, f. 18/10 1815, d. 3/1 1888, neste eier. 2) Peder Myhre, g. m. Guri Simensdtr. Holte, f. 1822. Begge myrdet i 1885. 3) Margrete, f. 10/4 1817, d. 7/2 1893, 19/11 1841 g. m. Mikkel Hansen Helset øvre (1815-1902). 4) Helene, f. 17/11 1833, 28/3 1898, 17/11 1864 g. m. Knud Simensen Solberg (1834-85). 5) Magnhild, f. 1821, 1843 g. m. Jens Simensen (Olsby), utv. Minnesota. 6) Anne, f. 1835, 16/11 1861 g. m. Anders Andersen, f. 1829 i Furnes, skomaker Hamar. 7) Kirsti, f. 1825, d. 1/3 1888, 17/2 1848 g. m. Andreas Dyresen Haug, f. 1826.
Ole Andersen (1815-88), 22/10 1849 g. m. Kirsti Olsdtr. Nøttestad (Korsødegården), f. 15/3 1816, d. 14/3 1900. Barn: 1) Anders, f. 29/1 1852, d. 4/9 1895, ug. 2) Ole, f. 14/3 1855, neste eier.
Ole Olsen Refsal, f. 14/3 1855, d. 1925, 28/9 1887 g. m. Gunhild Andreasdtr. Haug, f. 13/1 1856, d. 31/1 1907. Barn: 1) Kersti, f. 3/11 1889, g. m. Erling Andresen Skabberud, hotelleier Neptun. 2) Arne, f. 30/11 1890, d. 27/1 1917. 3) Olaf, f. 18/12 1892, nåværende eier, 1931 g. m. Kersti Martinsdtr. Svenskerud, f. 23/3 1891.
Refsalsveen
Gnr. 160, bnr. 2
Refsalsveen ble utskilt fra Refsal i 1829, og ved skjøte 1/5 1829 ble det solgt til sersjant Simen Jensen. Om slekten se Olsby. Ved matrikuleringen 1838 var Ole Evensen Refsal eier. Skyld 1 dlr. 3 ort 8 skill. Ole Evensen er eier også i 1866 og 1875.
Area11866: 22 mål dyrket, 30 mål nat. eng og 209 mål skog. Takst 550 spd. Det ble da trukket 13 spd. for ubekvem adkomst.
I 1866 hadde den 1 hest, 7 kuer og 8 sauer med avling 31 t. korn (sådd 5¼ t.) og 50 t. poteter (satt 7) og 24 skpd. høy. I 1875 hadde den 1 hest, 3 + 3 u. kuer og 21 sauer og det ble sådd ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, 3/8 t. erter og 7 t. poteter. I 1939 hadde den 1 hest, 7 + 1 u. kuer, 1 svin, 3 sauer. Areal 1939: 45 da dyrket, 100 da skog og 100 da annen utmark. Skyld 1886 (eier Knud Kristofersen) mk. 2,58, samme skyld i 1939.
Ole Evensen, f. 12/10 1815, d. 6/4 1885 på Åsgård, 16/4 1847 g. m. Inger Dyresdrt. ytre Haug, f. 15/9 1817, d. 20/10 1892. Barn: 1) Even, f. 30/1 1848, eier av Åsgård. 2 Dyre (1850-51), 3) Dina, f. 15/10 1853.
Knud Kristofersen, f. 1833 i Vang, d. 14/1 1892, g. m. Lina Anstensdtr. Barn: 1) Agnete, g. m. lærer M. Nilsen, Østmarken. 2) Kristofer, garversvenn, Kristiania. 3) Aksel. 4) Nils, 5) Mari, f. 1872. 6) Ole, f. 1875, boktrykkerlærling, Hamar. 7) Karen, f. 1878.
Kristian Olsen Øvergård, f. 1865, eier fra 1892, g. m. Pauline Andersdtr., f. 1876 i Vang, d. 27/11 1906. Barn: 1) Agnes Gustava, f. 24/3 1899. 2) Daniel, f. 30/10 1900. 3) Oskar Adolf, f. 12/11 1902. 4) Karen, f. 10/4 1905.
Nils Røhne, garver Vik, eier fra 1907, g. m. Marie Opsahl. Deres sønn, Asbjørn Røhne, f. 1890, eier fra 1920. 1925 g. m. Margit Silviken. Barn: 1) Anne Marie. 2) Nils. 3) Edle. Asbjørn Røhne har dyrket o. 10 da og har en frukthage med 120 epletrær. - Hovedbygning bygd før 1850, restaurert, låve med stall og fjøs 1927, svinhus 1930, stabbur 1841.
Knippen
Gnr. 160, bnr. 3
ble utskilt fra Refsal ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 og overdradd hans sønn, Peder Andersen for taksten 400 spd. Den besto av Knippen med Langdalen og Vestmarken samt Skålsveen og fikk skyld 2 daler 62 skill. I 1866 er Peder Andersen fremdeles eier. Arealet er da: 20 mål aker, 40 mål nat. eng og 157 mål skog, takst 667 spd. med 1 hest, 5 kuer og 5 sauer og med en avling av 21 t. korn (sådd 5), 45 t. poteter (satt 7) og 20 skpd. høy. Den fikk da trekk for ubekvem adkomst, 15 spd.
I 1875 er Kristen Evensen eier (f. 1810). Han hadde da 5 + 1 u. kuer, 1 svin og 6 sauer, og det ble da sådd 5/8 t. rug, 1 3/8 bygg, 3 1/8 blandkorn, 5/8 erter, 7 t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.
I 1886 var Lars Pedersen Alnes fra Feiring eier, senere han sønn, Even Larsen, f. 1855 i Feiring. I 1902 ble den igjen underlagt Refsal.
Av Peder Andersens barn kjennes sønnen Anders.
Av Lars Pedersens Alnes' barn kjennes: 1) Even Larsen Alnes, f. 1855 i Feiring, eier av Opsal, 8/4 1886 g. m. Julie Augusta Antonsdtr. Ljøstaddammen, f. 1864, d. 22/2 1914. Barn: a) Karen Evensdtr., f. 1886, 4/11 1913 g. m. matros Olaf Karlsen, f. 1892, Lier. b) Agnes, f. 4/11 1895. 2) Maren Agnete, f. 1864, g. m. Nils Martin Andersen Svenskerud, f. 13/6 1860.
I 1886 fikk den skyld mk. 3,13. I husmannsplassen Langdalen var det i 1875 disse dyr: 3 kuer, 1 svin og 3 sauer. Langdalen og Skålsveen er nå revet.
19/1 1844 er det skifte etter husmann Ole Gregoriussen Knippen, g. m. Marie Ingvaldsdtr., d. o. 1813. Barn: 1) Gregorius Olsen, f. 1795, Dillerudeie. 2) Johanne, f. 1793, g. m. Simen Simensen Fokholeie. 3) Margrete, f. 1797, g. m. Johannes Monsen Valbergseie. 4) Jens Olsen Skogsand, f. 1805.
Ole Gregoriussen, g. m. 2. Anne Gulbrandsdtr. Barn: 1) Kristine; f. 1818.
Olsby
Gnr. 160, bnr. 4
Olsby ble utskilt fra Refsal ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 og overdradd hans svigersønn, Jens Simensen for taksten 400 spd. Den fikk da en skyld av 1 daler 14 skill.
I 1866 er Jens fremdeles eier. Arealet er da 15 mål aker, 17 mål nat. eng og 98 mål skog, takst 363 spd. med 1 hest, 2 kuer og 4 sauer og med avling 22 t. korn, (satt 4¼), 15 t. poteter (satt 2½) og 14 skpd. høy. Den fikk da et trekk av 8 spd. for ubekvem adkomst.
I 1875 er Ole Svendsen eier, likeså i 1886. Skyld mk. 1,70. I 1875 hadde han 1 hest, 2 + 1 u. kuer, 1 svin og 6 sauer.
Steffen Davidsen (1843-95) er eier fra 1886. Kristian Olsen i 1904. Ole Severinsen Kongsparten eier 1906-23, fra 1923 Peter Alnes.
Skyld 1939: Mk. 1,28, Olsby skog, gnr. 160-5 hører nå Refsal til.
Antall dyr i 1939: 1 hest, 5 + 2 u. kuer, 8 sauer.
Simen Jensen Refsalsveen, sersjant, enkemann, f. o. 1793 ble 6/7 1832 g. m. 2. Eli Engebretsdtr. Alm. Hans barn av 1. ekteskap med Marte Severine var 1) Jens Simensen, f. 1817, bosatt i Kristiania. 1843 g. m. Magnhild Andersdtr. Refsal, f. 1821. 2) Hans, f. 1823. Av 2. ektesk. 3) Marte Severine, f. 1831. 4) Engebret, f. 1833, d. 1834. Jens m/fam. utv. Minnesota.
Ole Svendsen, f. 1844, 1872 g. m. Oline Jørgensdtr., øvre Mostue, f. 1839. Barn: 1) Ingeborg, f. 20/9 1876. 2) Oline, f. 20/9 1879. 3) Vilhelm, f. 18/3 1884. Ole Svendsen med familie flyttet til Fallet under nedre Mostue.
Steffen Davidsen, f. 1843 i Feiring, d. 22/3 1895 (skifte 5/4 1895). 1865 g. m. Inge Dortea Nilsdtr. Barn: 1) Nora, f. 1866, ved skiftet 1895 i Feiring. 2) Dina, g. m. Ole Johansen, S. Fron. 3) Hilda, f. 1874. 4) Marie, f. 1883.
Peter P. Alnes, f. 10/4 1886, 2/11 1913 gift i N. Dakota med Agnes Hagen fra Stange. Peter Alnes er sønn av Peder L. Alnes, f. 27/5 1852, d. 11/10 1929 og Randi Vernsdtr., f. 14/1 1864. Peter Alnes (f. 1886) har dyrket 12 da og grøftet 400 m. - I 1924 bygde Peter Alnes nytt våningshus og matbod, i 1925 reparerte han låven og bygde ny stall, i 1930 nytt fjøs, i 1939 vognskjul med vedbod og bryggerhus.
Skaugsand (Vangen)
tilhører nå Nøttestad-gårdene.
Skaugsand var rødningsplass, hadde en skyld av 1 skinn og tilhørte Torsten Olufsen Nøttestad allerede i 1641. I 1645 heter leilendingen Kristen, f. o. 1584.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 1 skinn, eier Oluf Torstensen Nøttestad, oppsitter Kristen. Den sår da 1 tønne og tienden er 1½ settg. Det heter da: "Engen liden, dog god, som med skog er forgrodd og kan forbedres." 1678 er Kristen oppsitter. 1688 er Olufs enke på Nøttestad eier. 1697 heter brukeren Ole.
Ved matrikuleringen 1723 er Eli Olsdtr. Nøttestad eier, og den brukes av husmannen Ole Berentsen. Skylden som før 1 skinn. Den har 2 kuer og 2 sauer. Den karakteriseres da således: "Den er tungbrukt, jordarten sumpig og ikke aldeles viss til korn."
I 1723 ble sådd: 2 skjepper bygg, 4 skjepper havre og 2 skjepper blandkorn og det ble avlet 3 t. korn og 1 lass høy.
Ved auksjon 23/5 1733 ble Skaugsand sammen med Nøttestad, Svenskerud og Svartnes solgt til prokurator Hans Sverdrup, som 8/3 1738 selger Skaugsand til brukeren Ole Berentsen, som 14/4 1741 selger til Even Olsen Fokhol, og han selger igjen 18/11 1745 til Lars Andersen fra Toten. 13/5 1754 stevner urmaker Peder Jensen Nøttestads sønn, Kristian Pedersen, Lars Andersen til fravikelse av plassen Skaugsand og de blir forlikte således at Lars Andersen fraviker mot 182 rdr. i løsningspenger.
Ole Eriksen har vært bruker av Skaugsand o. 1740. Ved tinget 25/7 1741 stevnes han av Erik Rusten, som av Ole Eriksen er beskyldt for trolldom mot hans sønn. 14/4 1742 søker Ole Eriksen Skaugsand om benificium paupertatis i anledning av den sak som Erik Rusten har anlagt mot ham.
I 1754 er eierne av Nøttestadgårdene kommet i besittelse av Skaugsand igjen og 6/7 1754 selger Kristian Pedersen Nøttestad odelsretten til Engebret Mikkelsen Nøttestad og Ole Madsen Nøttestad og 22/7 1755 overdrar disse Skaugsand (Vangen) som brukelig pant i 18 år til Lars Andersen, (f. o. 1710, begr. 1768).
Ved tinget 22/7 1758 melder Lars Andersen Vangen at plassen er lagt i aske sist i april. Den får 2 års skattefrihet og 22/10 1766 meldes at husene er bygd opp igjen.
25/3 1774 ble den overdradd som brukelig pant i 18 år av Mads Olsen, Thomas Engebretsen og Arve Pedersen Nøttestad til Erik Andersen for 320 rdr., og 3/5 1788 av Mads Olsen, Thomas Engebretsen og Anne Frodersdtr. til Lars Pedersen (forrige bruker) for 9 år for 125 rdr. Det er skifte etter hans kone Anne Jørgensdtr. 28/1 1795, brutto 195, netto 85 rdr.

30/7 1797 brukskontrakt fra Thomas Engebretsen, Peder Arvesen og Anne Olsdtr. til Lars Pedersen, bl. a. årlig avgift 12 rdr. Det er skifte etter Lars Pedersens 2. kone, Ulrikka Kristiansdtr. 17/4 1812 for brutto 244, netto 159 rdr.
1/10 1802 er skylden 1 skinn (5/6 lispd.). Bruker Lars Pedersen. Takst 50 rdr. Han meddelte at han har plassen på åremål for Nøttestad for 12 rdr. årlig avgift og skal betale skattene.
I 1802 selger Peder Arvesen, s. Nøttestad, sin halvdel i Skaugsand til Ole Kristofersen sammen med s. Nøttestad. Jordveien i Skaugsand (Vangen) er siden brukt ved forpaktere, og skogen - Nøttestadmarken brukes felles av begge Nøttestadgårdene, idet Nøttestad i 1737 ble delt i 2 like store gårder. I 1839 er Jens Olsen forpakter.
Gårdene Svenskerud og Svartnes eides til 1733 av eieren av Nøttestad. Eierne av Svenskerud og Svartnes drev senere svebruk og hogst i Nøttestadmarken. I 1795 ble sluttet et forlik mellom disse og Nøttestadmennene i denne anledning. Ang. dette forlik henvises til Svenskerud og Svartnes. En sve, Lindalen, midt i Nøttestadmarken, har tilhørt Svartnes til 1887, da den ble kjøpt av Nøttestadmennene, og 19/4 1887 fikk den en skyld av 8 øre. En sønn på s. Nøttestad, Ole Olsen (f. 1818), brukte den, da bygningen brente i 1860-årene. Han utvandret i 1867 til Amerika med kone Anne Nilsdtr. og 5 barn (se s. Nøttestad).
I 1875 var Even Eriksen (f. 1824 i Tangen) og Kari Olsdtr. (f. 1830 i Stange) forpaktere. Etter Evens død hans sønn, Edvard Evensen (f. 1853), og etter hans død hans enke, Marte Rasmusdtr. (Søstuen).
I 1875 var det 3 + 2 u. kuer, 5 sauer og 2 svin og hadde en utsæd av 3 t. korn og 4½ t. poteter.
Litt om slektene.
Ole Bernsen, g. m. Ingeborg Halvorsdtr. hadde barna: 1) Anne, dp. 10/2 1732. 2) Ole, dp. 26/4 1733. 3) Marte, dp. 25/7 1734, 4) Lars, dp. 9/12 1736. 5) Anne, dp. 23/8 1739.
Lars Andersen, f. o. 1710, begr. 1768, g. m. 1. Gunhild Svendsdtr., f. o. 1696, begr. 1758. Skifte 22/7 1758. Barnløse. Enkemannen og hennes søster Kari Svendsdtr. arver hver 25 rdr.
Lars Andersen g. m. 2. Berte Andersdtr. Barn: 1) Anders (1761-63). 2) Andreas, dp. 1764.
Lars Pedersen, g. m. 1. A.nne Jørgensdtr., f. 1747, begr. 10/8 1794. Barn: 1) Peder, f. 1778. 2) Jørgen, dp. 1779. 3) Ole, dp. 1782, d. ung. 4) Eli (1787-88). 5) Randi, f. 1785. 6) Kristofer, dp. 1789, druknet 1802. 7) Eli, f. 1793. - Lars Pedersen g. m. 2. Ulrika Kristiansdtr., f. 1758, d. 1812. Fn datter, Maria, dp. 1798, og en sønn, Kristian, dp. 1797, d. 1801.

5/6 1856 er det skifte etter Mari Monsdtr., d. 14/2 1856 og før døde mann, Ole Hovelsen Nøttestadvangen, inntekt 292 spd., utg. 192 spd. Barn: 1) Hans Olsen, 7 år. 2) Matias, 4 år.
Even Eriksen, f. 1824, g. m. Kari Olsdtr., f. 1830. Barn: 1) Edvard, f. 1853, g. m. Marte Rasmusdtr. Søstuen. 2) Oline, f. 1856, g. m. Martinus s Nøttestadeie. 3) Marie, f. 1860, gift i Eidsvoll. 4) Kristian, f. 1864.
Edvard Evensen og Marte Rasmusdtr. har barna: 1) Even, utv. U.S.A., kjøpmann, bankmann. 2) Rasmus Sørlie, f. 1882, løytnant, tømmermåler, gbr. Askum, g. m. Petra Olsby, Refsal, f. 1886. 3) Eline, sykepleierske. 4) Marta, g. m. lokomotivfører Sanaker, død. 5) Kristian, utv. U.S.A. 6) Ole, utv. U.S.A. 7 Randi, g. m. Thorstein Silviken, gbr Espa. 8) Martin, husmann i Holemarka (Vik).
Berget
Gnr. 161, bnr. 1, underlagt Svenskerud
Berget var rydningsplass. Ved folketellingen 1664 var Mikkel Knudsen oppsitter (f. o. 1628). Han hadde da sønnene: 1) Knud, f. o. 1653. 2) Engebret, f. o. 1659 og 3) Ole, f. o. 1664. Ved matrikuleringen 1669 er Mikkel fremdeles oppsitter. Utsæden var da 1 t. korn med avling 2½ t. og han hadde 1 hest og 5 kuer. Skylden var 4 skinn og eier var Torsten Arneberg i Solør. Det heter da: "Engen er stenitt og raset, sameier med sine naboer." I jordeboken 1688 er Mikkel fremdeles oppsitter og Hr. Colbjørn Torstensen er eier.
Ved matrikuleringen 1723 er Mikkel Engebretsen oppsitter (antagelig sønn av ovennevnte Engebret Mikkelsen, f. o. 1659), og Villum Lei, er eier. Han hadde da 1 hest, 4 kuer og 4 sauer, og jorden vær da karakterisert som tungbrukt, sandig og tørlendt. I 1750 er Amund Schiønnesen og Malene Hansdtr. (Tømte) oppsitter. Barn: 1) Hans, f. 1750. 2) Ole, dp. 15/9 1754.
Ved folketellingen 1801 er Nils Olsens enke, Anne Olsdtr. eier (f. o. 1743, d. 1820). De hadde barna: 1) Ole Nilsen, bosatt Odal. 2) Erik (1775-1847). 3) Johannes, f. 1784. 4) Nils, f. 1782. 5) Sofie, f. 1765. 6) Anne, g. m. Ole Olsen, urmaker Røe, Åmot. 7) Maria, f. 1779, g. m. Lars Jensen. 8) Berte, f. 1774, g. m. Erik Evensen Osvold.
I 1816 betaler Peder Jensen i sølvskatt 7 spd. 37½ skill. Berget taksert for 400 spd., gjeld 25 spd. I sammenligningsprotokollen 1818/19 er skylden 3 1/3 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 4.
Ved matrikuleringen 1838 er Gulbrand Amundsen eier av både Svenskerud og Berget. Berget fikk da skyld 1 daler 2 ort 22 skill. 1866 er hans sønn, Erik Gulbrandsen, eier av Berget. Hans bror Ole, av Svenskerud. Berget har da 18 mål dyrket, 26 mål nat. eng og 223 mål skog, takst 526 spd.

Ved matrikuleringen 1886 er Anders Nilsen eier av både Svenskerud og Berget. Berget fikk da skyld mk. 2,47 og er siden brukt sammen med Svenskerud.
Svenskerud
Gnr. 162, bnr. 1
Svenskerud er et forholdsvis nytt navn, kalt etter en svensk innflytter som har ryddet eller eiet gården. Den var rydningsplass.
Den er ikke ført i jordeboken før enn ved matrikuleringen 1668/69. Beboerne har tidligere skattet som husmenn. 1640-42 er Svend ført som husmann. Ved koppskattens utskrivning 1645 bor Svend og hans kone der. 1657 Nils. Ved folketellingen 1664 Halvor (f. o. 1604).
Ved matrikuleringen 1669 er Halvor oppsitter. Skylden er 1 skinn og eier er Oluf Nøttestad. "Den er ikke tidligere innført i jordeboken, men beboeren har skattet som husmann". 1688 er enken på Nøttestad eier. Skyld 1 skinn. 1697 heter oppsitteren Mogens, 1714 Morten.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 1 skinn, oppsitter Erik Mortensen, eier enken Elen Olsdtr. Nøttestad.
Ved auksjon 1733, skjøte 23/5 1733 ble Svenskerud sammen med Nøttestad, Svartnes og Skaugsand av urmaker Peder Jensen Nøttestad solgt til prokurator H. Sverdrup, som 27/3 1737 solgte Svenskerud til oppsitteren Lars Mortensen (d. 1756, skifte 13/11 1758 for 1 skinn).
Ved tinget 14/5 1754 stevnes Lars Mortensen av urmakerens sønn, Kristian Jensen Nøttestad til fravikeIsen av Svenskerud. De blir forlikte således at Lars skal fravike plassen for Kristian Nøttestad mot 220 rdr. i innløsningspenger.
6/7 1754 selger Kristian Pedersen: Svenskerud, Svartnes og Skaugsand til Nøttestadmennene Engebret Mikkelsen og Ole Madsen og disse selger ved skjøte 31/3 1762 gården Svenskerud til Morten Larsen for 260 rdr. Det er skifte etter Morten 4/4 1797, brutto 403, netto 220 rdr. Svenskerud (1 skinn), taksert for 300 rdr.
Den 30/7 1795 kommer Morten Larsen til forlik med Nøttestadeierne Mads Olsen, Thomas Engebretsen og Peder Arvesen om Nøttestad-marken. Alt søksmål skal frafalles av Nøttestadeierne mot at Morten og hans etterkommere på Svenskerud fraskriver seg rett til hogst og havning i Nøttestadmarken. De sveer som nå er besådde og har avling, tilhører Morten, hans sønn og husmann for dette år, men siden skal de samme sveer og innhegninger være ødelagte og gjorte åpne for Nøttestads oppsittere.
Etter Morten Larsens død i 1797 fortsetter enken Anne Tjøstelsdtr. (Skjerden) bruken. I 1801 er Ole Gulbrandsen bruker. Han betaler til eieren 40 rdr. i årlig avgift. I 1806 er Mortens svigersønn, Gunder Kristensen, eier. 6/7 1813 holdtes takst på Svenskerud forlangt av eieren, Gunder Kristensen. Skjøte er gitt hans nåhavende kone, Marte Mortensdtr. 12/7 1805. Takst 800 rdr.
17/7 1817 selger Gunder halvdelen til Gulbrand Amundsen for 300 spd., og 23/8 1819 den annen halvdel til den samme. Føderåd til Gunder. 1/4 1840 selger Gulbrand Amundsen til sine sønner, Erik og Ole, for 100 spd. og føderåd til foreldrene, og 14/4 1852 selger Erik sin del til Ole Gulbrandsen. Erik Gulbrandsen er i 1866 eier av nabogården Berget.
Fra 1868 er Anders Nilsen (d. 22/1 1892) og etter ham hans sønn, Martin Svenskerud, og fra 1925 dennes sønn, Leif Svenskerud, eier.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd ¾ 1 ½ 6 8
Korn avlet 2 6 ¾ 50
I 1723 hadde den 2 lass høy, ingen lin, i 1866 40 skpd. høy og 75 t. poteter (satt 10). I 1723 var den karakterisert som tungbrukt og tørlendt, i 1866 fikk den trekk for ubekvem adkomst med 24 spd.
I 1723 ble sådd: ½ t. bygg og 1 t. havre. I 1875 for Svenskerud med Berget følgende antall tønner: ½ t. rug, 2 t. bygg, 3½ t. blandkorn, 2 t. erter, 22 t. poteter samt 4 skålpd. gressfrø og hadde 1/50 mål rotfrukter. Areal i 1866 for Svenskerud: 37 mål dyrket, 29 mål nat. eng og 230 mål skog. Takst 949 spd.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875
Sv. og Berget 1939
Kuer 2 5 3 10 7+5 u. 10+2 u.
Hester 0 1 0 2 2+1 u. 2
Svin - - - - 2 7
Sauer 1 - 3 10 10 12
1/10 1802 er enken Anne Tjøstelsdtr. eier. Skyld 1 skinn, takst 50 rdr. 1816 er Gulbrand eier, takst 700 spd., gjeld 200 spd., sølvskatt 9 spd. 90 skill.

1818/19 får den sammenligningstallet 8. 1838 er Gulbrand Amundsen fremdeles eier, skyld 3 dlr. 20 skill. Han var da også eier av gården Berget. 1886 var Anders Nilsen eier, skyld mk. 4,47. Han var også eier av Berget skyld mk. 2,47.
Areal 1939: 70 da dyrket, 66 da udyrket og 662 da skog. Hovedbygningen bygd 1800, låve med stall 1872, fjøs 1880.
Kort slektstavle.
Morten Svenskerud, oppsitter 1714, g. m. Anne Nilsdtr. Barn: 1) Erik, oppsitter 1723. 2) Lars, f. o. 1696, begr. 7/3 1756, eier fra 1733. 3) Ole, 8/4 1734 g. m. Magnhild Eriksdtr. Tønsaker. Barn født på Tønsaker: a) Berte, dp. 29/9 1734, b) Anne, dp. 8/3 1741. 4) Jens, 3/2 1734 g. m. Malene Halvorsdtr. Gillund. 5) Nils, dp. 8/7 1714. Erik Mortensen har med Ragnhild Eriksdtr. Rusten en sønn, Morten, dp. 19/10 1721.
Erik Mortensen, 5/7 1728 g. m. Kari Jensdtr. Svenskerud. Barn: 1) Morten, dp. 12/9 1728. 2) Eli, dp. 23/5 1734. 3) Marte, dp. St. Hans 1737.
Lars Mortensen (1696-1756), g. m. Margrete Torkelsdtr. Barn: 1) Pernille, dp. 16/2 1738. 2) Morten, dp. 20/12 1739. 3) Kjell, dp. 8/9 1743. 4) Nils, dp. 1750. 5) Anne, dp. 21/7 1754.
Jens Mortensen og Malene Halvorsdtr. (Gillund) hadde barna: 1) Malene, dp. 13/2 1735. 2) Morten, dp. 25/3 1736.
Morten Larsen, dp. 20/12 1739, begr. 20/3 1797, g. m. Anne Tjøstelsdtr. Skjerden, f. o. 1749, d. 1/5 1816. Barn: 1) Lars, dp. 8/3 1778, d. 1/5 1854, 18/7 1806 g m. Dorte Engebretsdtr. Kongsparten (1788-1869). 2) Marte, f. 1779, g. m. 20/6 1806 Gunder Kristensen Opgård, Toten. 3) Mikkel, dp. 19/11 1780. 4) Nils, dp. 18/7 1784, d. s. å. 5) Margrete, dp. 26/2 1786. 6) Anne, dp. 7/12 1788, død ung. 7) Berte, dp. 21/2 1790. 8) Anne, dp. 22/3 1795. Ved skifte etter Morten 4/4 1797 møter for barna morbror Ole Tjøstelsen Skjerden.
Gunder Kristensen og Marte Mortensdtr. (f. 1779) hadde barna: 1) Kristine Maria, dp. 22/3 1807. 2) Lars, f. 30/9 1809. 3) Kristen, f. 22/12 1811. 4) Berte, f. 22/5 1814. 5) Helene, f. 4/2 1816. Gunder Kristensen bor i 1822 på gården Grøna, Toten.
Gulbrand Amundsen, f. 1785, d. 21/10 1850, g. m. Oliv Eriksdtr., f. 1780, d. 15/1 1863. Barn: 1) Kari, f. 1811, d. 12/11 1836, 3/7 1832 g. m. Peder Engebretsen Trosvik, f. 1810. 2) Anne, f. 14/12 1816. 3) Anders, f. 14/6 1818, d. 1833. 4) Ole, f. 22/3 1820, eier 1840. 5) Martinus, f. 1822, d. s. å. 6) Marte, f. 25/1 1823. 7) Erik, f. 1814, eier 1840.
Erik Gulbrandsen, f. 1814, 22/12 1843 g. m. Anne Matea Knudsdtr. Ramset, f. 1821. Barn: 1) Oliv, f. 1844, 2) Karen, f. 11/12 1846. Dessuten er følgende barn født på Berget: 3) Gina f. 28/12 1848. 4) Knud, f. 29/6 1854. 5) Elen Matea, f. 28/10 1856. 6) Berte, f. 9/2 1860, d. s. å. 7) Julia, f. 9/2 1860. Erik med familie utvandret til Amerika.
Ole Gulbrandsen, f. 22/3 1820, 11/7 1851 g. m. Marte Monsdtr. Svartnes, f. 23/5 1826. Barn: 1) Gulbrand, f. 12/10 1851, d. 1858. 2) Oline, f. 15/11 1853. 3) Mons, f. 2/11 1855. 4) Ole, f. 20/6 1857. 5) Gulbrand, f. 11/5 1859. 6) Matea, f. 4/4 1861. 7) Karen, f. 8/12 1862. 8) Ottinus, f. 27/3 1865. Ole Gulbrandsen med hustru og 7 barn utvandret til Amerika i 1866.
Anders Nilsen, f. 1817 i Vasåseie, d. 22/1 1892, g. m. Kari Fredriksdtr., f. 1822 i Refsaleie, d. 27/12 1914, hadde sønn: Nils Martin Andersen Svenskerud, f. 13/6 1860, d. 29/11 1944, g. m. Maren Agnete Larsdtr. Alnes, f. 1864. Barn: 1) Arne, f. 8/1 1888, eier av Nødsle, g. m. Ales Andersdtr. Dillerud, f. 18/9 1893. 2) Kari, f. 3/8 1886, 18/12 1917 g. m. Harald Olsen Svartnes, f. 1889. 3) Kirsti, f. 23/3 1891, 1931 g. m. Olaf Refsahl, f. 18/2 1892. 4) Leif, f. 8/12 1893, nåværende eier av Svenskerud. Martin Svenskerud var en interessert skogsmann, var i mange år formann i Stange almenningsstyre og hadde mange offentlige verv i kommunen.
Leif Martinsen Svenskerud, f. 1893, 1925 g. m. 1. Berte Andersdtr. Dillerud, f. 10/1 1897, d. 1932. 1 datter, Margrete, f. 2/5 1926. Leif Svenskerud ble i 1935 g. m. 2. enken etter Ole Andersen Dillerud (d. 1932), Signe Engebretsdtr. (Vethammer).
Svartnes
Gnr. 163, bnr. 1
Gården ligger ved et nes i Mjøsa, som sikkert har hatt navnet Svartnes lenge før gården ble ryddet. På nesset ligger en bronsealdergrav. Gården var ikke ført i jordeboken før ved matrikuleringen 1669, oppsitteren hadde skattet som en husmann. Skylden ble i 1669 ½ skinn, rydningsplass - eier var da Oluf Nøttestad. I 1645 bodde Arne Olsen (f. o. 1584) og hans kone der. Likeså i 1664.
I 1669 heter det: "Engen liden og god, hvorpå kan avles 2 lass høy, findes ellers intet hvorved plassen kan forbedres."
I jordeboken 1688 er skylden 1 skinn, eier enken på Nøttestad.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 1 skinn, oppsitter Kristen Jonsen, eier enken Elen Nøttestad.
23/5 1733 ble gården solgt ved auksjon av urmaker Peder Jensen Nøttestad til prokurator H. Sverdrup, som 28/12 1736 selger til Hans Abrahamsen Måsjø. Skifte 21/9 1742 for 1 skinn, takst 100 rdr.
Sogneprest Thom. Boesen og Lars Eriksen Rotlien (1703-64), har overtatt gården og selger den 12/11 1751 til Ole Pedersen for 140 rdr.
Jon Jensen er eier i 1752 og 30/5 1752 pantsetter han gården.

Ved tinget 13/5 1754 stevnes Jon Jensen av Kristian Pedersen Nøttestad (urmaker i Kristiania) til fravikelse av plassen. Da det er bevist at Kristian Nøttestad er rette odelsmann, skal Jon fravike mot 120 rdr. i innløsning.
6/7 1754 selger Kristian Pedersen Svartnes til Engebret Mikkelsen og Ole Madsen Nøttestad.
Engebret Mikkelsen og Ole Madsen Nøttestad overdro 14/4 1756 Svartnes til brukelig pant i 18 år til Mads Halvorsen og 16/11 1759 selger de samme 2 eiere av Nøttestad til Lars Pedersen og kone (for 160 rdr.), som 14/4 1761 selger igjen til Kjeld Olsen for 170 rdr. (f. 1725, begr. 5/12 1762), skifte 15/4 1763 for 170 rdr. Mari Olsdtr. selger 15/7 1766 til Ole Syversen for 210 rdr. Ved tinget 24/10 1765 stevner Ole Syversen vidner om at han ikke kan skrive eller tegne sitt navn.
Ved tinget 24/3 1768 stevner Anders Olsen Svartnes Ole Syversen angående en akkord om skjøte på Svartnes.
Lars Olsen Torødegården er blitt eier og ved skjøte 20/12 1782 selger han Svartnes med engeslettet Lindalen (skyld 3 skinn) til Hans Olsen (for 299 rdr.), som 14/4 1787 selger igjen til Peder Johansen.
2/9 1795 ble inngåt kontrakt mellom Peder Johansen og eierne av Nøttestadgårdene: "Formedelst at min påboende gårdpart Svartnæset har vært en pertinens under og tilhørt gården Nøttestad med odelsrett, beliggende udi en skovstrækning Nøttestad tilhørende, Nøttestadmarken kaldet. Det har alltid vært misnøie mellem opsitterne på Svartnæset og Nøttestad, fordi de første var inntrengt sig både med havn og hugst samt der gjorte innhegninger og havt sve-sæd, som de siste alltid har fundet sig fornærmede ved, og da de nu var i begreb med at anlegge sag mot mig for sådan ulovlig bruk og for at få en ren bestemmelse mellem oss ved dom, så har jeg taget det ene såvel som det annet under betraktning både for at leve i god forståelse med bønderne på Nøttestad og for at undgå prosess, har jeg med dem sluttet sådan forening: "Sålenge jeg, undertegnede Peder Johansen bruker og bebor Svartnæset, skal jeg beholde den indhegning Hamøla kallet og derav nyde alle produkter, og likeså beholder jeg en anden indhegning, Vangbakken kallet, men alene i 3 år år at regne fra 14. april 1796. Efter disse terminer skal Nøttestads opsiddere være berettigede til uten dom og uten rettergang at sløife disse indhegninger og gjøre sig samme så nyttige som de best vilde. Jeg skal og være berettiget til årligen sålenge jeg bruger Svartnæsset at hugge et mål i skoven som kan være godt til brende og efter situationen bruke til sve-sæd, men sådan hugst skal jeg ikke foretage mig uden deres udvisning. Så snart en sådan sve er brukt, skal den straks legges ud igjen: Endvidere skal jeg udi min brukstid være berettiget til udi Nøttestadmarken efter udvisning at hugge 4 tømmerstokker årlig til mine huses reparasjon, og endelig skal jeg i min brukstid nyde uhindret havning udi forbemeldte skovstrekning til så mange kreaturer med stort og smått som jeg før på Svartnæsset over vinteren, likeledes at hugge årlig et halvt ørtlag.
Efter at jeg ophører enten ved dødsfald eller annen måde at bruge gårdsparten Svartnæsset, skal alle ovenmeldte betingelser og vilkårligheter uden nogen slags indvending ganske udgå og all berettigelse til Nøttestadmarken være hævet for mine efterkommere på Svartnæsset, men derimod skal jeg være fritagen for alt søgsmål gjeldende . . . . "
Vedtatt på lille Hverven 2/9 1795.
Peder Johansen døde i 1800, skifte 21/1 1801, brutto 515, netto 63 rdr.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 1 5/8 3 4 ¼
Korn avlet 3 ½ 3 ½ 21
I 1669 avlet 2 lass høy, i 1723 1 lass høy (ingen lin), i 1866 avles 10 skpd. høy og 30 t. poteter (satt 6). I 1723 ble sådd 2 skjepper bygg, 2 skjepper havre og 1 skjeppe blandkorn, i 1875 ¾ t. bygg, 3 t. blandkorn, ½ t. erter, satt 5 t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.
Areal i 1866: 16 mål dyrket, 8 mål nat. eng og 60 mål skog, takst 308 spd. Den fikk da trekk for ubekvem adkomst med 7 spd.
Areal 1939: 18 da dyrket, 20 da udyrket, 80 da skog.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1669 1723 1866 1875 1939
Hester 0 0 1 1 0
Kuer 4 2 2 3+1 u. 3
Svin - - - 1 2
Sauer - 2 4 5 7
Ved besiktigelse på Svartnes 10/8 1804 var det disse hus: 1) Hovedbygning, brøstfeldig, takst 16 rdr. 2) Låve (brukbar som ved), 4 rdr. 3) Et gammelt fæhus, 4 rdr. 4) En gammel sag, 2 rdr. 5) Badstue, 4 rdr. 6) I et slåttstykke, Lindstadrydningen, et gammelt hus, brukt som høylåve (for 3 a 4 lass), nedfalt, 8 rdr. Våningshuset bygd 1914, fjøset 1890, låven 1885, stabburet 1942.
1/10 1802 er Erik Olsen eier, skyld 1 skinn (5/6 lispd.), takst 50 rdr. Erik har kjøpt gården ved auksjon for 1200 rdr., men han har ennå ikke fått skjøte. 1816 betaler Erik Olsen i sølvskatt 7 spd. 96 skill., gårdens takst 400 spd. 1818/19 får den sammenligningtallet 3.
Ved kjøte 14/1 1832 selger Erik Olsen til Even Engebretsen gården Svartnes med slåttlandet Lindalen. Even er eier av Rusten fra 1843.

Ved skjøte 1/9 1836 selger Even Engebretsen til Mons Pedersen for 400 spd. Ved matrikuleringen 1838 er Mons Pedersen eier, ny skyld 1 daler 23 skill.
I 1866 er enken Olea Larsdtr. eier, i 1875 Erik Gregoriussen, fra 1882 Ole Matiassen.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Svartnes en skyld av 1 mark 37 øre, Lindalen skyld 8 øre, og denne siste tilhører da eierne av Nøttestadgårdene, Even Veflingstad og Matias Dælin.
Fra 1917 er Svartnes overtatt av Ole Svartnes' sønn, Martin Svartnes.
Kort slektstavle.
Kristen Jonsen, f. o. 1664, begr: 20/12 1744, oppsitter 1723, 20/2 1722 g. m. Marte Abrahamsdtr. Svartnæs.
Hans Abrahamsen (Måsjø), antagelig bror av Marte, f. o. 1672, begr, 3/5 1742, eier fra 1736, skifte 21/9 1742, g. m. Eli Olsdtr. Svartnes, hadde barna: 1) Peder, dp. 20/4 1721. 2) Siri, dp. 20/4 1721. 3) Berte, g. m. Ole Ingvaldsen, Kristiania (ved Alunverket). 4) Anne, f. 1714 i Kristiania. 5) Margrete, f. 1717. Hans Abrahamsen bygsler i 1718 1 ½ hud i nordre Måsjø.
Jon Jensen, g. m. Ingeborg Andersdtr. hadde barn: 1) Kristen, dp. 19/5 1754.
Lars Pedersen, eier fra 1759-61, g. m. Kari Olsdtr. (1718-20/1 1805) hadde barn: 1), Marte, dp. 1/3 1761, d. s. å.
Peder Johansen, f. o. 1742, begr. 5/12 1800, eier fra 1787, g. m. Malene Olsdtr., f. o. 1750 Hestnes-eie, begr. 29/11 1798, hadde barna: 1) Johan, 1785-90. 2) Ole, dp. 30/9 1787, d. ung. 3) Johan, f. 1792, bor i 1801 hos sin slektning Søren Bergsjøen. Skifte etter Malene 7/12 1798, brutto 357, netto 102 rdr. Svartnes taksert for 300 rdr., etter Peder 21/1 1801, brutto 515, netto 63 rdr. For Johan møter morbror Halvor Olsen Ihle-eie.
Erik Olsen, f. 1761, g. m. Mari Olsdtr., f. 1748.
Mons Pedersen, f. 1796, d. 21/4 1860, g. m. Olea Larsdtr. Arstad-eie. Av barna kjennes: 1) Kirsti Monsdtr., f. 1823, 7/5 1847 g. m. Herman Paulsen, Rusten, f. 1819, og 2) Marte Monsdtr., f. 1826, 11/7 1851 g. m. Ole Gulbrandsen Svenskerud, f. 22/3 1820.
Erik Gregoriussen, f. 1834 i Tangen, g. m. Berte Andersdtr., f. 1842 i Romedal, hadde barna: 1) Gustav, f. 1868, 2) Anton Edvard, f. 1870, 3) Martin, f. 1872. Barna er utvandret Amerika.
Ole Matiassen Svartnes, f. 13/3 1854, d. 7/7 1936, g. m. Tåline Olsdtr. Lie, f. 16/3 1852, d. 25/5 1928. Barn: 1) Peter, f. 20/8 1878, eier av Nordlykja, 1910 g. m. Amalie Larsen. 2) Emil, f. 15/6 1882, hotelleier Risør, 1909 g. m. Hanna Hitterø. 3) Martin Olav, f. 28/8 1884, eier fra 1917. 4) Sigurd, f. 16/12 1885, 1918 g. m. Johanne Sørlien. 5) Harald, f. 1/1 1887, tømmermann, 1917 g, m. Kari Svenskerud, f. 3/8 1886. 6) Oline, f. 20/1 1892, d. 18/4 1912.
Martin Olav Olsen Svartnes, f. 28/8 1884, 1915 g. m. Hilda Sofie Evensdtr. Rusten, f. 3/11 1886. Barn: 1) Erling, f. 2/4 1915, 2) Oddvar, f. 2/1 1922.
Rusten
Gnr. 164, bnr. 1
Rusten var ødegård. 1630 skrevet Rosten. 1656 Rudsteen. 1614-15 var Hans oppsitter. Ved Godager tingstue 1614 ble Hans Rusten dømt til Kongen 8 ørtuger 13 skill. (6½ daler 10 ort 2 album) fordi "han underhugg en furu som var merket til en markeskill mellem Valbergs eier og Skaugsanden".
1624 skatter Arne Helgesen Gile, Vang av Rusten 3 skinn. 1625-28 er Hågen oppsitter, 1629-34 Ørje, 1635-38 Oluf, 1639-61 Erik. Stange prestebord råder bygselen, medeier er bonden for 4 skinn 1641-61.
Ved folketellingen 1664 er Jon Kristensen (f. o. 1614) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter, skylden ½ skpd. 4 skinn. Stange prestebord eier 8½ lispd. Erik Valbergs 1½ lispd. Det heter da: "Engen vidt begreben og temmelig god, kan ved rødning forbedres."
I jordeboken 1688 er Ole oppsitter (f. o. 1668), antagelig Jons sønn. 1697 heter oppsitteren Anders Rudsteen, i 1717 Kristen Rudsten. Ved tinget 23/11 1717 melder han at gården ved juletider er nedbrent.
Ved tinget 17/4 1720 stevner enken på Nøttestad Kristen Rudsten for ulovlig inngjerding av et stykke under gården Nøttestad.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden som før 10 lispd. tg. 4 skinn. Stange prestebord eier nå alt, oppsitter fremdeles Kristen Eriksen (f. o. 1658, begr. 25/3 1733).
Erik Bottolfsen er neste oppsitter (f. o. 1676, begr. 23/5 1745). Ved tinget 25/7 1741 har Erik Bottolfsen stevnet Ole Eriksen Skougsand, fordi denne hadde beskyldt ham for trolldom.
18/11 1746 får lensmann Lars Veflingstad bygselen. 14/11 1748 Ole Paulsen. 3/7 1794 ble bygselen av sogneprest Leganger gitt til Ole Paulsens sønn, Kristian Olsen (1750-18/6 1802) med føderåd til Ole Paulsen og Kirsti Eriksdtr.
Generalmajor Mejer har hatt bygselen, i 1803 gir Ole Olsen føderåd til Mejer og hustru.
1/10 1802 er skylden ½ skpd. tg. 4 skinn, eier er Stange prestebord, oppsitter Ole Olsen, takst 800 rdr.

30/1 1810 får Ole Poulsens yngste sønn, Paul Olsen bygselen (dp. 13/9 1767, d. 1/5 1831). 1816 er Paul oppsitter. Den er fremdeles benifisert Stange prestebord, løsøre m. v. taksert for 425 spd, Han eier dessuten 75 spd. og betaler i sølvskatt 9 spd. 90 kill. 1818/19 er skylden 13 1/3 lispd. tg. Den fikk sammenligningstallet 3.1838 får den ny skyld 5 dlr. 4 ort, 16 skill. Ved kgl. skjøte 25/9 1838 ble gården solgt til Pauls enke, Kari Hermannsdtr.'s dødsbo for 1200 spd.
Deres sønn, Hermann Paulsen, overtar og selger til svogeren, Erik Eriksen Labben (f. 1/6 1814, d. 24/6 1843). Herman Paulsen overtar igjen.
8/11 1842 er fraskilt nedre Rusten (2/5 av hele Rusten) og skyldsatt for 2 dlr. 44 skill., igjen på Rusten (øvre) 3 dlr. 68 skill. Herman Paulsen selger ved skjøte 20/12 1843 nedre Rusten (10 mål aker, 8 mæling slått) til Erik Eriksens dødsbo for 700 spd. og ved skifte etter Erik Eriksen blir nedre Rusten overdradd hans enke, Kirsti Paulsdtr., som ved skjøte 17/12 1844 selger til Even Engebretsen (Trosviken) for 720 spd.
Ved skjøte 20/12 1843 selger Herman Paulsen øvre Rusten (32 mål aker, 20 mæling slått) til Even Engebretsen for 650 spd.
Sørlie ble 31/10 1857 utskilt fra Rusten med skyld 11 skill. og 15/12 1860 av Even Engebretsen solgt til Kristian Paulsen for 100 spd., takst i 1866 for Sørlie 68 spd.
Vestli ble 17/11 1858 solgt til Ole Gulbrandsen Svenskerud for 150 spd. 17/2 1848 gir Even Engebretsen føderåd til Inge Olsdtr. (1769-22/11 1853).
Ved brev av 5/8 1854 selger Even Engebretsen Rustmarken til uthogst i 10 år for 700 spd. til Andreas Korsødegården. 22/5 1867 ble Even Engebretsens konkursbo oppgjort med en underballanse på 558 spd.
1866 er Anders Olsen eier. Han er f. 1812 i Ø. Toten og døde 18/11 1880 Skifte 26/11 1880.
Hans sønn, Even Andersen, overtok (f. 1849, d. 25/7 1915). I 1902 solgte han Rustmarken til C. Wedel Jarlsberg og i 1917 solgte Even Andersens arvinger gården til rittmester Ebbe Astrup på Atlungstad.
Fra 1931 er rittmester Eugen Johansen og frue på Atlungstad eiere av både gården og skogen.
Gårdsbruket er bortforpaktet, resten brukes til beite for endel av buskapen på Atlungstad.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Rusten (øvre og nedre), eier Even Andersen, gnr. 164-1, skyld mk. 9,92. Sørli vestre, gnr. 164-2, eier Kristian Jensen, skyld 32 øre. Vestli, gnr. 164-3, eier Ole Larsen, skyld 42 øre. I 1939 er skylden for Rusten rok. 6,21, for Rusten skog mk. 4,13. Vestli er igjen lagt under Rusten.

I 1645 hadde Erik 1 mann og 2 kvinner til hjelp. I 1875 var det 2 husmenn - Rustsvea og Rustsve-eie, som tilsammen hadde 2 kuer, 3 sauer og 1 svin og sådde 1 5/8 t. korn og satte 2½ t. poteter.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følg. antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 3 7/8 3 ¾ 8 ½
Korn avlet 5 18 75
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og litt lin. I 1866 70 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 11).
I 1723 heter det at jorden er uviss til korn. I 1866 fikk gården trekk for ubekvem adkomst med 48 spd. I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 1 1/8 t. bygg, 1½ t. havre, 1 1/8 t. blandkorn og 2½ skjepper erter.
I 1875 ble sådd: 4 t. bygg, 3 t. blandkorn, 1½ t. erter, 6 t. poteter, 25 skålpd. gressfrø og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Areal i 1866 var 55 mål dyrket, 87 mål nat. eng og 479 mål skog, takst 2111 spd. I 1939: 50 da dyrket, 726 da skog og 150 da annen utmark.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 2 3 2+1 u. 1
Kuer 7 8 9 12 9+4 u. 6
Svin 1 - - - -
Sauer 4 - 8 12 12

Kort slektstavle.
Erik Rusten er oppsitter 1639-61. Hans datter er antagelig Inger Eriksdtr., som ble begravet 3/4 1746 - 110 år gammel og sønnene Kristen Eriksen (1658-25/3 1733) og Ole Eriksen Østby ytre (d. 1716).
Jon Kristensen, f. o. 1614 hadde i 1664 sønnene: 1) Arne, f. o. 1660. 2) Ole, f. o. 1662. 3) Ole, f. o. 1663. 4) Erik, f. o. 1664. 5) Kristen, f. o. 1665.
Erik Bottolfsen (1676-23/5 1745), g. m. Marte Gulbrandsdtr. (Temmen?). Barn: 1) Kirsti, dp. 13/10 1726, begr. 18/6 1802, g. m. Ole Paulsen (1721-18/6 1802). 2) Ragnhild, g. m. Erik Mortensen Svenskerud.
Ole Paulsen og Kirsti Eriksdtr. hadde barna: 1) Inger, dp. 13/10 1748, begr. 6/4 1766. 2) Kristian, dp. 1750, begr. 18/6 1802, ug., oppsitter 1794. 3) Marte, dp. 4/8 1754, d. 1/7 1834, 12/11 1795 g. m. Engebret Iversen Askum (1768-1823). 4) Maren, dp. 3/4 1757, d. 1846, g. m. Ole Olsen, oppsitter 1802. 5) Erik, dp. 11/11 1759, d. 8/1 1845, 29/4 1791 g. m. Ingeborg Tjøstelsdtr. (enke). 6) Berte, dp. 2/7 1762, g. m. Peder Kristensen. 7) Ole, dp. 9/12 1764, oppsitter 1803. 8) Paul, dp. 13/9 1767, d. 1/5 1831, opsitter 1810.
Paul Olsen, dp. 13/9 1767, d. 1/5 1831, 16/11 1813 g. m. Kari Hermansdtr. Helset ytre, f. 1782, skifte 21/8 1838. Barn: 1) Ole, f. 1/10 1814, d. 30/11 1834. 2) Kirsti, f. 11/3 1816, 14/4 1839, g. m. Erik Eriksen (soldat), Åsgårdseie, f. 1/6 1814, d. 24/6 1843. Se Labben. I 1884 er Kirsti enke i Amerika. 3) Herman, f. 26/3 1819. 7/5 1847 g. m. Kirsti Monsdtr. Svartnes, f. 1823. I 1884 i Visconsin. 4) Maline, f. 13/2 1821, g. m. Torsten Rusten, utv. U.S.A. o. 1860. 5) Kristian, f. 31/7 1823, 9/11 1846 g. m. Gorine Halvorsdtr. Opsal, f. 1818 i Eidsvoll, d. før 1884 i Amerika. Eier av Sørli 1857. 6) Paul, f. 15/8 1825, d. 14/2 1884 (skifte Vådsandengen), 1/5 1884 g. m. Maline Evensdtr. Skabberud.
Erik Eriksen (f. 1/6 1814 i Labben) og Kirsti Paulsdtr., hadde barna: 1) Paul, f. 12/9 1839, d. ung. 2) Engebret, f. 26/4 1840. 3) Eline, f. 15/8 1843. Utvandret U.S.A.
Even Engebretsen, f. 15/2 1813 i Trosviken (se n. Dælin), 6/5 1836 g. m. Dorte Andersdtr. ø. Dælin, dp. 1/4 1790, d. 12/3 1885. 1 sønn, Johan, f. 1839 - Godlendet (Måsjø).
Anders Olsen, f. 1812, Ø. Toten, d. 18/11 1880, g. m. Marte Andreasdtr., f. 1807 i Trysil, d. 20/5 1883. Barn: 1) Tolline, d. før 26/11 1880, g. m. Ole. Barn: a) Matea Olsdtr., f. 1864, b) Adolf, f. 1869. 2) Oline, d. før 1880, g. m. Johan, i Wisconsin. 3) Ingeborg, f. 1846, 1861 g. m. Herman Hermansen Ringnessveen, f. 1847, se Temmen. 4) Even, f. 1849, d. 25/7 1916, eier fra 1880. 5) Anne Matea, f. 1853, g. m. Andreas Andersen, begge med 2 barn reist til Dakota før 1880.
Even Andersen, f. 1849, d. 1916, 6/1 1883 g. m. Berte Evensdtr. Åsgårdseie, f. 1854, d. 31/10 1915. Barn: 1) Anders Martin, f. 1/3 1883, d. 1938, 36/6 1915 g. m. Gunhild Biskopjord, f. 1891 i Borge, Lofoten. Barn: a) Berta, f. 4/4 1916, b) Eva, f. 25/5 1917. 2) Marie Elise, f. 1/5 1885, 3) Hilda Sofie, f. 3/11 1886, g. m. Martin Svartnes, f. 28/8 1884. 4) Edvard Bernhard, f. 30/3 1890, landhandler Espa, 27/12 1916 g. m. Ottine Vestby, f. 1893.
Trosviken
Gnr. 165, bnr. 1, 2
Navnet kommer av tros = kvast, kvist - altså en vik, hvor sådant avfall driver inn. Trosvik ødegård var Hammersgods 1578/79- skyld 1 hud. Ifølge sakefallslistene 1639/40 er Halvor Trosviken oppsitter på en liten øde- og rydningsplass, som har vært seter under Ottestad. 1644/45 fikk
Asbjørn Korsødegården bygselen etter Halvor som døde. Det var da krongods.
1648- o. 1670 er Jens Reckensen (f. o. 1584) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jens oppsitter, skyld 4 skinn. Gården var da solgt til Johan Diriksen. Det heter da: "Engen som ageren meget skren, og ikke står til at forbedres. Udmarken befindes ikke til nogen tjenlighed."
Ved matrikuleringen 1669 brukes Trosvik engeslett av Hofs oppsittere, Johan Diriksen eier også dette engeslett.
I jordebok 1688 er Hans oppsitter, skyld 3 skinn, eier er Arnt Torstensen (Arneberg).
Ved skjøte 9/1 1709 selger Jørgen Arntsen 3 skinn til Ole Gulbrandsen, som 16/1 1709 pantsetter den til sin svoger, klokker Asbjørn Nilsen for 88 rdr.
17/7 1713 pantsetter Ole Gulbrandsen til Clemmed Pedersen Lindstad for 140 rdr., og 16/7 1714 overdrar Ole Gulbrandsen gården som brukelig pant i 27 år til Clemmed Pedersen for 200 rdr.
1/5 1720 ble den av Clemmed overdradd som brukelig pant i 21 år til Tille Kristofersen Muus (1668-3/2 1737) for 200 rdr., og Tille pantsetter den samme dag til Asbjørn Nilsen for 140 rdr.
1/4 1723 ble den av Tille overdradd som brukelig pant for 200 rdr. til Hr. Thommes Boesen (sognepresten).
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 3 skinn, eier er Ole Ven og gården er pantsatt tiloppsitteren Tille Kristofersen.
2/12 1730 fremsetter Arnt Torstensen odels- og pengemangelslysning for Trosvik (3 skinn).
Thornes Paulsen er blitt eier. Ved skjøte 23/3 1772 selger Thomes Paulsen (1683-1773) til sønn, Peder Thommesen for 300 rdr., og han selger igjen 19/12 1807 til sønn, Engebret Pedersen, for 1400 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene. Det er skifte etter Engebret 15/4 1831, brutto 843, netto 492 rdr.
16/5 1831 ble den overdradd til sønn, Peder Engebretsen, med føderåd til mor Kjersti Hermansdtr., og ved forlik 3/7 1833 gir Peder føderåd til Thomas Pedersen Skjærsveen og kone.
24/10 1837 er fraskilt Skjærsveen m. v. og skyldsatt for 95 skill. og 26/10 1843 søndre Trosviken med skyld 2 daler 116 skill. Trosviken var opprinnelig på 5 daler 64 skill., igjen på Trosviken (nordre) 1 daler 93 skill. Ved skylddelingen 26/10 1843 har s. Trosviken 26 mål aker, 12 mæling eng, før 2 hester, 9 kuer og 9 sauer og har en avl av 36 t. korn og 32 skpd. høy.
Ved skjøte 27/4 1844 selger Peder Engebretsen søndre Trosviken til bror Herman Engebretsen for 300 spd. og 2/9 1844 plassen Skjærsveen til svoger Ole Svendsen Dillerud for 300 spd., og Ole Svendsen selger Skjærsveen igjen 21/4 1855 til Herman Engebretsen for 300 spd.
Ved skjøte 28/7 1846 selger Peder Engebretsen nordre Trosviken til bror Even Engebretsen (Rusten) for 450 rdr., som 5/12 1846 selger igjen til Jens Olsen Skogsand, som 11/4 1855 selger til Johannes Håvelsen Nybak for 500 spd. og føderåd til Thomas Pedersen og kone.
Ved skjøte 3/4 1861 selger Johannes Håvelsen til enken Petro Alfsdtr. (f. 1821) for 900 spd. Hun var g. m. 1. Lars Larsen og ble 7/1 1863 g. m. 2. Herman Halvorsen, ytre Helset (f. 1817).
I 1866 er Herman Halvorsen eier av nordre Trosviken. I 1875 Tåle Jensen (f. 1836 i Biri, d. 16/9 1931) og i 1904 kjøpte Svend Fredriksen også nordre Trosviken. I 1866 er Herman Engebretsen eier av søndre Trosviken med Skjærsveen. I 1875 Even Evensen Skabberud. Fra 1886 Svend Fredriksen. Hans sønn, Ole Martin Svendsen (f. 1871) overtok Trosviken i 1923.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
s. n. s. n.
Korn sådd 1 2 ½ 4 5/8 3 11/16 6 ½ 5 6/16
Korn avlet 2 ½ 10 27 20
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy, i 1866 dessuten for søndre 48 t. poteter (satt 7) og 22 skpd. høy og for nordre 36 t. poteter (satt 5) og 16 skpd. høy.
I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, 5 skjepper bygg, 1½ t. havre og 2 settg. erter. Det heter da at jorden er seilendt og ikke sikker for frost.
I 1875 ble sådd for søndre (Even): ¼ t. rug, 1 t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. havre, ¾ t. erter, 6 t. poteter, 16 skålpd. gressfrø og hadde 1/80 mål rotfrukter. For nordre (Tåle): 1 t. bygg, 4 t. blandkorn, 6/16 t. erter, 5 t. poteter og hadde 1/70 mål rotfrukter.
I 1866 hadde søndre et areal av 19 mål aker, 22 mål nat. eng og 217 mål skog, takst 581 spd. og Skjærsveen 7 mål aker, 14 mål nat. eng og 169 mål skog, takst 318 spd. (eier av begge Herman Engebretsen). Nordre Trosviken (Herman Halvorsen): 14 mål dyrket, 24 mål nat. eng og 121 mål skog, takst i 1866: 429 spd. - Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1939
s. n.
Hester 1 1 1 1 1 2
Kuer 5+1 u. 4 8 5 3 10+2 u.
Svin - - - - - 4
Sauer 6 - 6 6 4 15
I 1866 var det i Skjærsveen 2 kuer og 3 sauer.


Det er 2 husmannsplasser til hver av gårdene, de er utlagt. Gården har ½ lott i Lalumsvangen.
Arealet i 1939 er: 60 da dyrket, 45 da udyrket, 200 da skog og 200 da annen utmark.
Det er to hovedbygninger bygd 1900 og 1923, låve med stall, fjøs og stabbur bygd o. 1930.
1/10 1802 var Peder Thommesen eier, skyld 3 skinn, takst 150 rdr. 1816 var Engebret Pedersen eier, gårdens takst 1400 spd. Han eide dessuten 50 spd. og betalte i sølvskatt 28 spd. 33 skill. 1818/19 sammenligningstall 14. 1838 var Peder Engebretsen eier av Trosviken, skyld 4 dlr. 3 ort 17 skill. Ole Svendsen av Skjærsveen, skyld 3 ort 23 skill. 1886 fikk nordre Trosviken (Tåle Jensen) skyld mk. 2,02. Søndre Trosviken med Skjærsveen (Even Skabberud) mk. 4,22.
Skyld i 1939 mk. 6,17, fraskilt Skreisjå 7 øre.

Litt om slektene.

Tine Kristofersen Muus (se Musstuen), f. o. 1668, begr. 3/2 1737, g. m. Margrete Pedersdtr. Av barna kjennes: 1) Kristofer, f. o. 1697, begr. 26/7 1741, 3/9 1737 g. m. enken Marte Carlsdtr. s. Røne. 2) Peder Tillesen, 12/10 1731 g. m. Marte Nilsdtr. Skogsrud. Barn: a) datter Sisille, dp. 5/10 1732, se Saksrud. b) sønn Tille Colloen, f. 1734, begr. 27/3 1800. 3) Maria, f. o. 1698, begr. 8/3 1727.
Thomes Paulsen Trosvigen, f. o. 1683, begr. 7/2 1773, g. m. Malene Pedersdtr., f. o. 1690, begr. 15/3 1786. Av barna kjennes: 1) Kirsten, f. o. 1715, begr. 5/12 1773, 10/11 1746 g. m. Ole Halvorsen, ytre Helset (1722-97). 2) Lisbet, dp. 4/3 1725, g. m. Hans Pedersen. 3) Peder, dp. 15/2 1728. 4) Eli, dp. 2/2 1731. 5) Paul, f. 1720, begr. 13/2 1790.
Peder Thomesen, f. 1728, d. 27/1 1814, g. m. Berte Engebretsdtr., f. 1747, d. 3/2 1823. Barn: 1) Lisbet, dp. 17/8 1777, d. 10/12 1821. 2) Engebret, dp. 4/1 1781, neste eier. 3) Thornes, dp. 17/7 1785, d. 3/9 1838. Umyndiggjort i 1834. 28/7 1821 g. m. Magnhild Nilsdtr., f. 1786, s. Røne. 4) Thomes, dp. 19/12 1790, d. 1791.
Engebret Pedersen, f. 1781, d. 28/3 1831, g. m. Kjersti Hermansdtr., ytre -Helset, f. 1789, d. 12/4 1873. Barn: 1) Peder, eier fra 1831. 2) Helene, f. 18/10 1811, 18/11 1836 g. m. Ole Svendsen Skjærsveen, f. 1807, Dillerudeie. 3) Even, f. 15/2 1813, eier 1846 (se Rusten, n. Dælin, Svartnes). 6/5 1836 g. m. Dorte Andersdtr. Nøttestad, f. 1790 ø. Dælin. 4) Herman, f. 12/10 1815, eier s. Trosviken, 5) Mari, f. 25/9 1817. 6) Malin, f. 10/2 1821. 7) Berte, f. 2/9 1823. 15/4 1831 er det skifte etter Engebret Pedersen, brutto 843, netto 492 spd. Verge for barna: Nils Åsgård og morbror Ole Hermansen Helset.
Peder Engebretsen, f. 7/2 1810, 13/7 1832 g. m. Kari Gulbrandsdtr. Svenskerud (1811-12/11 1836). 1) Eline, f. 12/9 1832. 17/4 1838 er det skifte etter Kari Gulbrandsdtr.
Peder Engebretsen ble 7/4 1838 g. m. 2. Olea Olsdtr. Ljøstad, f. 1805 (far Ole Jakobsen). Barn: 2) Karoline, f. 12/10 1837. 3) Ole, f. 25/3 1839. 4) Kristine, f. 16/5 1841. 5) Even, f. 14/9 1843.
Herman Engebretsen, f. 12/10 1815, 27/11 1846 g. m. Margrete Evensdtr. Refsalsveen, f. 24/4 1820. Barn: 1) Eline, f. 17/8 1846. 2) Even, f. 24/2 1848, d. 1851. 3) Kjersti, f. 11/4 1851. 4) Karen, f. 2/9 1853. 5) Syverine, f. 13/3 1856. 6) Matea (1858-62). 7) Even, f. 1861, d. s. å. 8) Even, f. 1865, d. s. å.
Johannes Håvelsen, g. m. Eline Paulsdtr. Barn: 1) Pauline, f. 1857. 2) Oline, f. 1860.
Lars Larsen Trosviken (bror av Bertil Larsen Brennstuen), g. m. Petro Alfsdtr., f. 1821. Barn: 1) Anders, f. 1845. 2) Johan, f. 1849, utvandret 1867. 3) Anton, f. 1851. 4) Martin, f. 1853. 21/7 1862 er det skifte etter Lars Larsen, brutto 1022, netto 569 spd. Enken Petro Alfsdtr. ble 7/1 1863 g. m. 2. Herman Halvorsen ytre Helset n. I 1871 er Herman i Minnesota.
Tåle Jensen, f. 1836 i Biri, tømmermester, d. 16/9 1931. 1860 g. m. Karen Larsdtr., f. 1833 i Stange, d. 17/3 1922. Barn: 1) Lina, f. 1861, d. ung. 2) Johan Ludvik, f. 3/8 1864. 2) Lina, f. 1865, 1890 g. m. møller Karl Pettersen, Oslo, f. 1869. 3) Trina, f. 9/12 1867, bopel Oslo. 4) Kristian, f. 15/12 1869, bopel Fjellhaug, Tangen. 5) Anne, f. 22/12 1871, bopel Nordby, Tangen. 6) Even, f. 1874, g. m. Oline Olsdtr., f. 1874, sønn Ole, f. 18/3 1905. Utvandret U.S.A., Fergus Falls. Tåle Jensen var forpakter av Elisenberg 1864-70.
Ole Svendsen Skjærsveen, f. 1807 (sønn av Svend Svendsen Dillerud). 18/11 1836 g. m. Helene Engebretsdtr. Trosviken, f. 18/10 1811. Barn: 1) Engebret, f. 5/10 1839. 2) Alis, f. 27/11 1841. 3) Kasper, f. 5/11 1843. 4) Inger, f. 22/9 1847.
Engebret Thomesen Skjærsveen, g. m. Inge Simensdtr. Barn: 1) Thomes, f. 12/1 1850. 2) Simen, f. 31/7 1854.
Svend Fredriksen Trosviken, d. 13/11 1923 (sønn av Anton Fredriksen Solli (Refsal), g. m. Randi Hansdtr., f. 1839, Dillerudeie, d. 12/1 1894. 1 sønn, Ole Martin Svendsen, f. 7/12 1871, 30/4 1904 g. m. Matea Larsdtr., f. 12/12 1873, datter av Lars Hansen og Anne Jensdtr. Hestnesstøen).

Barn: 1) Svend Rudolf, f. 1/2 1905. 2) Agnes Lovise, f. 2/2 1906. 3) Olav, f. 28/9 1907, d. ung. 4) Artur Frithjof, f. 3/4 1909, 31/3 1945 g. m. Astrid Vitberg, f. 1917. 5) Ole Martin, f. 10/7 1910. 6) Reidar Kåre, f. 4/7 1912. 7) Olaug Emilie, f. 21/10 1914. 8) Dagny Margit, f. 2/11 1916.
Even Evensen (Skabberud), f. 1834 (far Even Olsen). 17/12 1875 g. m. Berte Larsdtr., f. 1851 (far Lars Jensen). Barn: 1) Even, f. 1876, d. 1886 (bopel Hellum). 2) Hilda, f. 1874. 3) Ida, f. 7/3 1882.

 
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs © 2003