Stange bygdebok-del 7
Bøverstad
Gnr. 119, bnr. 1
Navnet kommer sannsynlig av Bifrastadir eller Bifrustadir av elvenavnet Bifr, en bekk i nærheten. Gården er helgård.
I 1528 betaler oppsitteren Ketell Bøverstad skatt til Gjengjerden. I Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betaler Beverstad 17½ lispd. mel et år og hvert annet år 1 skpd. 3 kalvskinn. 1622 bygslet Nils Svendsen 1/3 i Beverstad (1 pd mel, kirkegods).
1612-24 er Svend oppsitter. 1625-43 Nils Svendsen. odelsjordbok 1615 eier Svend Bøverstad 9 skinn i Alm (Toten), 7½ skinn i Horstad (Vang), 4½ skinn i Sæter (Vallset), 1 skinn i Karefjeldstad, 1 fjerd. malt i Skovag, 2 lispd i Skolerud. 1624 eier Nils Beffuerstad med sine medarvinger odel i Alm på Toten 9 skinn, i Horstad i Vang 8 skinn, i Sæter i Vallset 4½ skinn. 1644 er Effuert oppsitter, 1647-53 Valjur, 1654-70 hans enke Marte Bårdsdtr. 1653 ble enken Marte fritatt for landsskatt, fordi gården for noen tid siden var nedbrent, og fordi hun hadde mange barn og ganske ringe formue.
Ved matrikuleringen 1669 er Marte oppsitter. Skylden for Bøverstad er 2 skpd tg. Stange kirke eier 17½ lispd og råder bygselen over 17½ lispd Stange prestebords. Harstad engeslett (1 hud) brukes under Bæverstad og eies av Stange kirke.
Omkring 1670 er sønnen Ole Valjursen oppsitter (f. o. 1635). 1679 betaler Ole en tiende av: 4 settg. rug, 1½ t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. I 1688 er Ole oppsitter, eiere Stange kirke og prestebord som før. 1697 er Ole fremdeles oppsitter.
Mogens Olsen er neste oppsitter. Han var gift med Anne Dyresdtr. Stor Ree (f. o. 1670). 27/9 1718 er det skifte etter Anne, brutto 243, netto 190 rdr. Ved matrikuleringen 1723 er Mogens Olsen oppsitter og skyld og eiere som før.
15/11 1735 får Peder Mogensen (1704-7/5 1744) bygsel av fogden Hvid på 1 skpd tg. mot årlig avgift 8 rdr.
Neste oppsitter er Jens Jørgensen Huseby - eier av Berg v. 1759-69. Han var g. m. Anne Pedersdtr. Bæverstad. Jens Jørgensen døde 1769, begr. 11/6 og enken Anne Pedersdtr. (Berg) ble gift igjen med Kristian Pettersen, som 29/10 1772 får bygsel på den til Stange kirke hørende del. Kristian døde 1788, begr. 5/9 og det er skifte etter ham 11/12 1788, brutto 1188, netto 354 rdr.
21/11 1793 er det skifte etter Anne Pedersdtr., brutto 665, netto 211 rdr, og 14/12 1793 får Annes eldste sønn, Peder Jensen, (1763-10/4 1812) bygselen. Peder Jensens enke Marie Olsdtr. overtar mellem Råe i 1812.

31/7 1812 får lensmann Anders Tøstie skjøte på den kirken tilhørende del for 4000 rdr, og 21/12 1812 får han bygsel fra prost Leganger for Stange prestebords del mot føderåd til Peder Jensens enke Mari Olsdtr. Ved skjøte 24/3 1830 selger lensmann Tøstie sin del til Engebret Olsen Gillund (1789-7/1 1862), og ved skjøte 20/7 1844, tgl. 26/3 1846 selger Engebret til sin svigersønn, Lars Olsen Mæhlum fra Øyer for 2500 spd og føderåd til Engebret og kone Marie Mikkelsdtr. og hans 2 ugifte døtre.
Ved skjøte 29/10 1845 kjøper Lars Olsen også prestebordets del for 500 spd. Lars Olsen døde 16/1 1868, hans enke Eline Engebretsdtr. overtar. Sønnen Engebret Bæverstad hadde den en tid. 1888-1907 er han eier av Hagaløkken, gnr. 180-3.
1888-92 er Barthol Schjerve eier. 1892-1900 Syver Nilsen Ramset. Den gikk så på handel en tid. Erik Fauske (Valdres) til 1903, Åshaug (Tolga), Rosenlund (Romedal), A. Asla (Ringsaker), Sigmund Veen, 1917 -21 et interessentskap med Bjølstad, Brodersen m. fl., som først hadde kjøpt Lille-Ree, så Kristian Lindstad, og fra 1922 Magnus Lang Ree.
1/10 1802 er skylden 2 spd. 1 engeslett 1 hud. Oppsitteren Peder Jensen eier engeslettet (1 hud), Stange kirke 1 skpd, Stange prestebord 1 skpd, takst 3000 rdr. 1816 eier lensmann Tøstie 1 skpd tg., 1 skpd og 1 hud er benifisert. Hans del er taksert for 2200 spd, løsøret for 300 spd og han betaler i sølvskatt 48 spd 90 skill. 1818/19 er lensmann Tøstie oppsitter.
Gården får sammenligningstallet 32. 1838 er Engebret Olsen oppsitter, skyld 12 daler 3 ort 6 skill. 1886 er oppsitteren Lars Mæluro eier, skyld mk 23,38. Skyld i 1939 mk 21,45.
Fraskilt er: Østvang, Brønstad, Korsheim, Brodal og Rognstad.
I 1645 betaler Valjur og hans kone samt Mogens, en skredder og hans kone kopskatt.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 11 1/8 37 36
Korn avlet 40 50 318
I 1723 ble dessuten avlet 43 lass høy og en del lin, i 1866 225 skpd høy og 300 t. poteter (satt 40).
I 1723 sies at gården er tørrlendt, den har da seter. I 1866 har den en setervoll.
I 1723 ble for Bøverstad med engeslettet sådd: ½ t. rug, 6 t. bygg, 4 t. havre, 5 skjepper erter. I 1875: 1 7/8 t. rug, 6½ t. bygg, 12½ t. blandkorn, 10½ t. havre, 5/8 t. grønnfor, 4 t. erter, 28 t. poteter og 36 skålpd gressfrø.

Areal i 1866: 180 mål dyrket, 168 mål nat. eng, 10 mål havn og 1 setervoll. Takst 4975 spd. Area1 1939: 280 da dyrket, 50 da havn.
I 1875 var det en inderst i Bæverstuen øvre, en husmann i Bæverstuen nedre, en inderst i Pina, hvor det i alt ble sådd 2 t. korn og satt 2 t. poteter, og de hadde 1 ku og 4 sauer.
Nå er det 2 inderstboliger: Rognstad og Sletvoll (gamle hus). I 1801 var det 1 husmann og 1 inderst. Husdyr til forskjellige tider:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 3 3+1 u. 10 5+3 u. 3
Kuer - 18 16 26 21 20+4 u.
Svin 2 - - - 4 7
Sauer 5 - 12 18 7 6
(traktor)
Hovedbygningen bygd 1800, restaurert 1880, låve med fjøs og stall restaurert og bygd på i 1892, hønsehus bygd 1930, stabbur 1840.
Kort slektstavle.
Valjur Bøverstad, g. m. Marte Bårdsdtr. hadde sønnen Ole Valjursen, f. o. 1635.
Mogens Olsen, g. m.1. Anne Dyresdtr. Stor Ree (1670-7/8 1718). Barn: 1) Ole, f. o. 1700, g. m. Berte Larsdtr. Barn: a) Mons, f. o. 1730, b) Lars, f. 1734. 2) Peder, f. o. 1704, begr. 7/5 1744, oppsitter 1735, g. m. Kristense Persdtr. (1699-1775). Barn: a) Anne, f. 1737, b) Ole, f. 1738. 3) Hans, dp. 22/4 1714. 4) Mari, f. o. 1695, g. m. Hans Eriksen. Barn: a) Anne, f. 1731. 5) Anne, f. o. 1699. 6) Eli, f. o. 1706, begr. 26/2 1786, g. m. Erik Kjeldsen. 1 datter, Lusie, dp. 12/4 1739.
Mogens Olsen ble 23/3 1719 g. m. 2. Lisbet Andersdtr. Ihle. Barn: 7) Anne, dp. 2/7 1720, 8) Anders, dp. 3/5 1722, 9) Hans, dp. 30/12 1725, 10) Karen, dp. 6/1 1729, 11) Lisbet, dp. 2/12 1732, 12) Mons, dp. 30/1 1735.
Peder Olsen (Petlund), f. o. 1702, 21/6 1735 g. m. enken Anne Kristensdtr. Stor-Ree, hadde datteren Anne, 26/4 1759 g. m. Jens Jørgensen Huseby.
Jens Jørgensen (dp. 15/9 1735, begr. 11/6 1769) og Anne Pedersdtr. hadde barn: 1) Peder, dp. 18/12 1763, d. 10/4 1812, oppsitter fra 1793.

2) Jens, dp. 6/1 1770, begr. 14/11 1795 (verge for Jens hans søskenbarn Jørgen Grimset, Løten). 3) Oliv, f. 1761, 6/4 1785 g. m. Anders Nilsen Røhne s., f. 1755.
Ved skifte etter Anne 21/11 1793 fantes en sølvpremie medalje, takst 3 dlr 2 ort.
Enken Anne Pedersdtr. ble 1770 gift igjen med korporal Kristian Pettersen Gaustad s. (bror av prokurator Pettersen), dp. 5/12 1745, begr. 5/9 1788, og de hadde en datter, Inger, f. 1774, d. 27/12 1845, 19/11 1795 g. m. Ole Olsen s. Råe, f. 1765, d. 25/1 1844. Det er skifte etter Anne Pedersdtr. 21/11 1793. For Inger møter farbror prokurator Pettersen og halvfarbror Gulbrand Østby, Romedal.
Peder Jensen (1763-1812), 1794 g. m. Mari Olsdtr. Schie, Romedal, (beslektede i 3. ledd). Barn: 1) Anne, dp. 8/2 1795, g. m. Paul Jensen Grønsveen, 2) Ole, dp. 19/2 1797, mellem Råe. 3) Jens, dp. 28/4 1799, d. 1800, 4) Jens, dp. 28/4 1801, d. s. å. 5) Kristofer, dp. 28/4 1801, d. 1802, 6) Guri, dp. 27/3 1803, g. m. Ole Tommesen Gaustad, Romedal.
Lensmann Anders Tøstie (sønn av Syver Olsen Tøstie, f. 1741, d. 26/5 1823), g. m. Syverine Halvorsdtr. Barn: 1) Helene Dortea, 20/9 1827 g. m. premierløytnant Lars Kristian Sandberg. 2) Hermana Sofie, f. 25/3 1812, 3) Ole Andreas, f. 9/4 1813. 4) Severin August, f. 6/5 1815, 5) Ottine Amalie, f. 2/11 1817. 6) Erika Matea, f. 30/1 1820, 7) Magdalene Pertonelle, f. 7/12 1821. 8) Elise Clara Margrete Tøstie, f. 18/12 1823, 9) Ludvig Anton Tøstie, f. 11/5 1825. 10) Bernt Gunerius Robart, f. 4/2 1828.
Engebret Olsen Gillund, dp. 22/3 1789, d. 7/1 1862, 22/12 1819 g. m. enken etter Engebret Olsen Vethammer, Mari Mikkelsdtr. Ihle, f. 13/2 1785, d. 20/5 1870. Barn: 1) Eline, f. 1821, g. m. neste oppsitter. 2) Inger, f. 10/2 1824, sinnsyk. 3) Maren, f. 16/4 1828, d. 5/2 1870, 25/1 1856 g. m. Simen Borgersen Hestnes, f. 1824.
Lars Olsen Mæhlum, (sønn av Ole Amundsen Mæhlum, Øyer), f. 1819, d. 6/1 1868, 8/12 1843 g. m. Eline Engebretsdtr., f. 18/1 1821, d. 26/2 1900 i Hagaløkken. Barn: 1) Engebret, f. 1/6 1844, d. 26/8 1910 i Strandli, Espa, ug. Eier av Hagaløkken 1888-1907. 2) Klara, f. 31/8 1846, d. 27/3 1910 i Fredheim, ug. 3) Morten, f. 31/12 1850, d. 2/11 1915 i Strandli, ug. 4) Marte, f. 6/3 1853, d. 5/5 1931, 30/12 1897 g. m. Nils Martin Evensen Skrepperud, f. 1854, d. 1910. 5) Ole, f. 30/12 1855, snekker i Hamar, d. 13/2 1929, 6) Emil Ludvig, f. 29/6 1859, 7) Rikard, f. 19/1 1862. Lars Bøverstad var eier av Knuken i 1866, hans enke i 1886.
Barthol Harald Oskar Schjerve, f. 27/1 1866, 15/11 1888 g. m. 1. Kristine Dieseth, Fokhol, f. 1866. Barn: 1) Hans, f. 14/10 1889, 2) Kirsten, f. 16/3 1891, 3) Oskar Eilif, f. 16/1 1893, 4) Oskar Eilif, f. 18/6 1894. Barthol Schjerve i 1902 g. m. 2. Bertha Wilhelmina Musculus, f. 1871 i Skåne,

Sverige. Han var redaktør av "Vort Land" 1919-22, bibliotekar i Selskapet for Norges Vel fra 1920.
Syver Nilsen Ramseth, f. 1852, g. m. Olea Olsdtr. f. 1864, hadde sønn Sigurd Albert, f. 9/6 1898 og 1 datter, Marie, se lille Åsterud.
Magnus S. Lang Ree (Hoberg), f. 22/4 1888, 1918 g. m. Elise Grøholt, Løten, f. 2/4 1888, datter av Engebret og Anne Grøholt. Barn: 1) Sverre, f. 4/5 1919, 2) Aslaug, f. 1/2 1921, 3) Kristen, f. 18/5 1923, 4) Ester, f. 24/2 1925, 5) Magnus, f. 28/3 1926, 6) Einar, f. 4/11 1928, 7) Marthe, f. 1/5 1931.
Ree store
Gnr. 120, bnr. 1

Navnet kommer av Reide, muligens av reidr = rede. I 1528 er Eivind store Rey lensmann. I biskop Jens Nilsens visitasreiser 1594 er omtalt Dyre Mogensen og hans hustru Mette på StorRee. Før 1612 er Dyre død og Mette er gift igjen med Morten. Morten eier i 1615 odel 1½ pd. tg. i Stor-Ree, 1½ pd. i Gaustad i Romedal og 2 pd. i Imset, Løten.
I 1612 (landskatten) heter det, at Morten Storej skattet forgangen år av 5½ skpd tg, men i dette år er falt til avkortning ½ pd, som hans steddatter, som siden ble gift, fikk i fedrenearv. Det ble igjen 1½ pd i Storej, 1½ pd i Gaustad, 2 pd i Imset. I 1620 eier Morten 2½ pd i Storre, 2 pd i Moe på Ringerike, 1½ pd i Gaustad.
I odelsjordbok 1624 eier Morten i Stor-Ree odel 2 skpd tg og pantegods 1 fjerd., i Hestnes på Morskogen pantegods ½ skpd malt, i Huse i Romedal 1 skpd malt.
Dessuten eier Morten på sine stedbarns vegne: Sevald Dyresen (tjener Eiler Urnes foged Mads Jakobsen), eier i Moe i Hole 2 pd malt. Mogens Dyresen (tjener Tage Totts foged Peder Lauritsen) eier i Gaustad, Romedal 7 lispd malt.
I 1631 er Mette nevnt som eier. Morten er antagelig død. 1635-43 eier Rasmus Storre i Stor-Ree 2½ skpd og i Hestnes 1½ skpd, i 1635 eier Nils Storre en del i Storre og 3 lispd i Moe. Ved skjøte 26/5 1647 selger Nils Dyresen på Stor-Ree 1 skpd malt i Imset i Løten til Oluf Jensen, sogneprest i Nes, Hedmark.
1643-57 er Rasmus Dyresen og Tjøstel (Bredsvoll), Rasmus' svigersønn, eiere av Stor-Ree.
I 1658 er Rasmus og hans sønn Dyre eiere. Ved folketellingen 1664 er ført Dyre Rasmussen (f. o. 1628) med sønn Jens Dyresen (f. o. 1660).
Ved tinget 19/4 1666 ble opplyst at Dyre Stor-Ree og Tjøstel Bredsvoll eier hver 1½ skpd i Stor-Ree. "Det annet pd i gården har vært en gammel landskyld."

Ved matrikuleringen 1669 er Dyre oppsitter - skyld 4 skpd tg. Dyre eier 2 pd ½ fjerd, Tjøstel Bredsvoll 2½ fjerd. Det heter da: "Engene til gården befindes gode, udmarken vidt begreben tjenlig til brådeland og gårdens nøtte, haver sommerbed i Storræ setter på Morskogen ved Hestnes. En hommelhage."
Ved matrikuleringen 1669 eier Dyre også Holen og Bleserud som brukes under Stor-Ree.
Ved skjøte 4/7 1673, tgl. 9/4 1675, selger Kari Dyresdtr. Gaustad til Tjøstel Bredsvold 7 lispd. tg. i Stor-Ree, og 27/5 1673 (tgl. 27/10 1673) selger Tjøstel Olsen Bredsvold 1 skpd. tg. i Stor-Ree til Dyre Stor-Ree. 1688 er Dyre oppsitter, skyld 4 skpd. tg. Gården er besitteren assignert. 21/3 1699 er det skifte etter Dyre Rasmussen, brt. 650, netto 428 rdr, her er tatt med jord i Stor-Ree 9 fjerding tg, takst 282 rdr og i Vitberg 2 huder, takst 108 rdr. - Dyre Rasmussen, g. m. 1. Mari Jensdtr. Ringnes (skifte 28/11 1667), g. m. 2. Ambjør Jonsdtr. Spikedalen, Furnes.
Ved skjøte 20/2 1706 selger Jon Dyresen Hosmestad, Rasmus Dyresen Stor-Ree, Erik Olsen Rekstad på kone Mari Dyresdtr.s vegne, Mogens Olsen Bøverstad på kone Anne Dyresdtr.s vegne og Ole Bentsen Hof på kone Marte Dyresdtr.s vegne til Jens Dyresen Stor-Ree og kone Lisbeth Hansdtr. - etter at moren, Ambjør Jonsdtr. har skiftet både sitt eget og sin mann, Dyre Rasmussens gods - for 400 rdr (skyld 2 skpd 10 lispd.) Ved matrikuleringen 1723 er oppsitterne Jens Dyresen og Dyre Jensen eiere. Det er da seter til gården og 4 husmannsplasser.
Det er skifte etter Jens Dyresen 18/1, 23/1 1723, tgl. 9/1 1725, brt. 2314 rdr, netto 2081 rdr, her tatt med jord 15 lispd i Vålødegården, takst 200 rdr, og 4 skpd i Stor-Ree, takst 1200 rdr.
Ved skjøte 12/4 1725 selger arvingene Ole Jensen Hoxrud (Vålødegården) m. fl. sin del til Dyre Jensen Stor-Ree. 4-10 1730 selger Ole Lille-Ree til Dyre Jensen, 1 skpd. 2 6/7 lispd. i Stor-Ree. 16/10 1732 er det skifte etter Dyre Jensen, brt. 1575, netto 707 rdr., her tatt med jord i Stor-Ree 3 skpd. tg. 11 2/7 lispd., takst 1114 rdr. Dyres enke, Anne Kristensdtr. (Mostue) som først var g. m. Simen Pedersen Næsten - gifter seg igjen med Peder Olsen Petlund i 1735.
Peder Olsen får 7/4 1744 avkall fra Ole Tomesen Hosmestad for hans kone Sofie Dyresdtr.s farsarv, og 14/4 1744 fra Anders Johansen Frang for hans kones farsarv, og 30/10 1753 fra Even Olsen Fokhol for 5920/1795 lispd for hans kone Randi Dyresdtr. Det er skifte etter Peder Olsen StorRee 27/31765 for 600 rdr.
25/7 1764 ble halvdelen overdradd av Peder Olsens arvinger til Ole Jensen (Nødsle), g. m. Lisbet Dyresdtr., for 600 rdr, og ved skjøte 13/7 1765 selger Ole Jensen halvdelen (2 skpd. tg.) til sønn Kjeld Olsen for 820 rdr.

Henrik Nilsen (Huseby) g.m. Kjeld Olsens søster Johanne, eide en tid den annen halvdel, men ble fratatt denne ved odel til fordel for Kjelds enke, Elen Jonsdtr. Kjeld Olsen døde i 1773, begr. 25/12, skifte 16/3 1781, brutto 2000 rdr, netto 1316 rdr, gårdens takst 1500 rdr.
Hans enke, Elen Jonsdtr., (Rekstad) ble 17/4 1781 g. m. 2. Morten Eriksen Vardeberg, som overtar den ene del. Kjeld Olsens sønn, Ole Kjeldsen (1765-4/4 1834) overtar den annen del.
Ved skjøte 19/3 1812 selger Morten Eriksen sin del til Ole Kjeldsen for 1500 rdr d.c. og føderåd til Morten og kone. Ole Kjeldsen er således blitt eier av hele gården.
Ved skjøte 26/4 1830 selger Ole Kjeldsen til svigersønn, Anders Jørgensen Huseby for 1500 spd og føderåd til svigerforeldrene.
Ved skjøte 26/3 1855 selger Anders Jørgensen til svigersønn Mons Olsen Hosmestad for 8000 spd og føderåd.
Marte Andersdtr. Stor-Ree var først gift med Henrik Olsen Hosmestad. Henrik døde 7/6 1850, og enken Marte Stor-Ree ble 11/4 1854 gift igjen med Henriks bror, Mons Hosmestad, som en tid eide både Stor-Ree og Hosmestad.
Henrik og Martes eneste sønn, Anders Stor-Ree overtok først Hosmestad og fra 1878 også Stor-Ree.
Anders Ree døde 23/6 1898. Hans enke, Emma Ree (f. Harboe), brukte gården til deres eldste sønn, kaptein Henrik Waldemar Ree (1880-1922) overtok Stor-Ree fra 1/10 1908. En yngre sønn, Birger Ree, overtok Hosmestad fra 1907. Etter kaptein Henrik Ree's død i 1922 bruker hans enke, Laura Ree (f. Berg) gården.
Gården Haug øvre ble kjøpt av Anders Ree i 1870 og er senere brukt sammen med Stor-Ree.
I 1645 har Rasmus og Nils 5 husmenn. 1 mann og 11 kvinnfolk til hjelp. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 18 30 56 ¼ 86 ¼
Korn avlet 95 140 453
I 1723 ble dessuten avlet 127 lass høy og endel lin, i 1866 560 skpd høy og 400 t. poteter (satt 40). I 1723 ble sådd: 1½ t. rug, 20 t. bygg, 4 t. havre og 4½ t. erter. Det heter da: Den ligger i sollia, er temmelig lettbrukt og jorden er god.
I 1875 ble sådd: 3 t. rug, 23 bygg, 39 blandkorn, 14 havre, 3 grønnfor, 4 1/8 erter, 35 t. poteter og 174 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Rasmus Dyre
Hester 3 4 6 8+4 u. 16 12+4 u. 10
Kuer 15 16 36 51 70 47+10 u. 35+9 u.
Svin 5 2 - - - 10 50
Sauer 17 16 - 40 30 13
I 1875 var det disse husmannsplasser: Kommatsveen, Kommat, Sveen, Holen, Amundstuen, Blæsarud, Balberg og inderstplassen Hagestuen med i alt 15 kuer og 19 sauer, og hvor det ble sådd 15 3/4 t. korn og satt 11 3/8 t. poteter. I 1939 er det følgende husmannsplasser: Kommat, Balberg, Blæsarud, Hagastuen og Sveen, 1 leilendingsbruk: Amundstuen og 1 inderstbolig: Stor-Ree-Engen. Holen ble i 1938 solgt til Mikael Solberg, Bjørsrud. Areal i 1866: 329 mål dyrket, 440 mål nat. eng, 81 mål havn og 2384 mål skog. Takst for Stor-Ree med Kjernsmyren 14526 spd. Areal 1939: 772 da dyrket, 333 da havn m. v., 2450 da skog.
Hovedbygning og stabbur bygd 1850, gammelbygningen delvis meget gammel, låve, fjøs og stall bygd 1890 og 1924.
1/10 1802 er Morten Eriksen eier av den ene halvdel, skyld 2 skpd tg., takst 2400 rdr. Ole Kjeldsen av den annen - samme skyld og takst. Ole Kjeldsen viste som hjemmelsdokument en høyesterettsdom av 10/1 1789 om at han har løst gården som odel for 2530 rdr. 1816 er Ole Kjeldsen eier av det hele, gårdens takst 10000 spd, løsørets 500 spd, han eier dessuten 500 spd og betaler i sølvskatt 214 spd 60 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 90. 1838 er Anders Jørgensen eier - skyld 35 dlr 2 ort 21 skill. 1886 er Anders Henriksen eier, og Stor-Ree med Kjernsmyra av Nøkleby v. og Haug øvre får skyld mk 78,90 (g ml. skyld 44 dlr 4 ort 3 skill.) Skyld 1939 mk 78,00.
På Stor-Ree oppbevares en deloldsaker funnet på gården, således: l) 2 stenøkser med skafthull, 2) 2 pilspisser av flint - fra stenalderen. 3) 1 tve-egget sverd fra jernalderen. 4) 1 bissel av jern. I hagen er en stor gravhaug, hvor sverdet og bisselet ble funnet.
Kort slektstavle.
I 1528 var Even Stor-Ree lensmann i Stange. 9/6 1537 var Eivind Mogensen lagrettemann i Stange (D.N. bind IV nr. 1110). 23/2 1533 var Eivind Mogensen tilstede på Nøkleby, da brødrene Mogens og Håkon Sjondesen (brødre av Dale Sjondesen på Frang) avsluttet handel om en tredjedel i Vik kvernstø. Denne Eivind Mogensen er antagelig den samme som Even Stor-Ree, og det er meget som taler for at Even Stor-Ree er av samme slekt som Dale-slekten på Frang.
23/6 1574 er det skifte etter Eivind Stor Rede og hans hustru. Ved skiftet møtte Laurits Mollestad på sin hustrus vegne, Oluf Reersen, Nils Krabbe og Amund Rotnes og deres medarvinger.
Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr. (datter av lagmann Dyre Sevaldsen). Det har vært antatt at Magnhild før har vært gift med Mogens Håkonsen (fra Jämtland). Det har også vært anført at Magnhild Dyresdtr. hadde vært gift med Eivind Mogensens sønn, Mogens Eivindsen, som var død før skiftet av 1574, og at Nils Krabbe opptrer for sin stedsønn, Dyre Mogensen, som enda ikke var myndig. Denne siste antagelse er vel den riktige. Oluf Reersen (rådmann i Oslo) var gift med Mogens og Magnhilds datter, Gunhild Mogensdtr.
Mogens og Magnhilds sønn, Dyre Mogensen (Gyldenår) var bosatt på Stor-Ree i 1594 og gift med Mette (muligens datter av presten Rasmus Hiorth i Vestfold). I 1570-årene var Dyre Mogensen foged i Tønsberg. Han var død før 1612, da Mette var gift igjen med Morten. Morten er død i slutten av 1620-årene og Mette o. 1633.
Dyre Mogensen og Mette har barna: 1) Rasmus, f. o. 1590 -- neste eier. 2) Sevald, eier 1624 2 skpd i Moe, Hole. 3) Mogens, eier 1624 7 lispd i Gaustad, Romedal. Barn: a) Sevald, b) Jon, c) Karen. - 4) Nils, g. m. Karen Trondsdtr., (1 sønn, Dyre Nilssøn). 26/5 1647 selger Nils Dyresen Stor-Ree, 1 skpd malt i Imset, Løten til sogneprest Oluf Jensen, Nes Hedmark. 5) Kari, g. m. 1. Ebbe - sønn Dyre Ebbesen, g. m. 2. Asbjørn Pedersen Gaustad, Romedal, barn: a) Peder, b) Sevald, c) Mogens. Muligens er Birgitte Dyresdtr. også en datter av Dyre og Mette. Hun var g. m. 1. Halvor Guttormsen på Ile (1603-66), skifte 29/10 1666. Barnløse, g. m. 2. Halvor Jonsen Hammerstad v. Halvor Jonsens datterdatter Birgitte Dyresdtr. (1683-1720) var g. m. Jørgen Jensen Huseby (Muus). En datter av Dyre og Mette Stor-Ree er gift o. 1612 og har fått ½ skpd i medgift. Hvilken datter dette er, er ikke brakt på det rene.
Av Rasmus Dyresens barn kjennes: 1) Dyre (1628-99), neste eier. 2) Pernille, g. m. lensmann Finn Lauritsen Lunden, Toten (1634-73), skifte 4/11 1673, bl. a. 1 datter, Kari, g. m. lensmann Ole Andersen Petlund (fra Hegsvold). 3) Magnhild (skifte 3/9 1696), g. m. Tjøstel Olsen Bredsvold, f. o. 1613, skifte 3/4 1684, eier av Tønsaker.
Dyre Rasmussen (1628-99), g. m. 1. Mari Jensdtr. Ringnes (skifte 28/11 1667). Barn: 1) Jens, f. o. 1660, neste eier. 2) Lusie, begr. 17/3 1720 - 60 år, g. m. 1. Hans Alfsen Lille-Ree, f. o. 1658, g. m. 2. Iver Alfsen Lille-Ree (1678-21/5 1717).
Dyre Rasmussen, g. m. 2. Ambjør Jonsdtr. Spikedal, Furnes (1634-11/5 1725) (datter av lensmann Jon Syversen og Mari). Barn: 3) Jon Hosmestad, g. m. Anne, datter av Laurits Jonsen Hosmestad og Marte Kjeldsdtr. Hverven. 4) Rasmus (1677-1724), g. m. 1. Eli Børresdtr. LangRee (1684-18/6 1722), g. m. 2. Marte Jonsdtr. (se Lang-Ree). 5) Mari, g. m. Erik Olsen Rekstad (1662--10/4 1741). 6) Anne, (1671-7/8 1718), g. m. Mogens Olsen Bæverstad. 7) Marte, g. m. Ole Bentsen Hof. Ved skifte etter Dyre 21/3 1699 møter for enken Ambjør hennes bror Ole Jonsen Skjelve, Nes.
Jens Dyresen, f. o. 1660, skifte 18/1 1724, g. m. Lisbet Hansdtr. Wålødegården (1657-12/6 1738). Barn: 1) Hans, f. o. 1680, begr. 10/7 1729. Reiste utenlands 1705, var i Amsterdam o. 1713. Man hadde i 1724 ikke hørt noe fra ham siden 1713. Antas død ved skiftet i 1724. 2) Dyre, f. o. 1680, neste eier, 3) Ole, f. o. 1698, begr. 25/10 1726, g. m. Ingeborg Mikkelsdtr., se Wålødegården. 4) Mari, g. m. 1. Mikkel Toresen Såstad (fra Fjæstad, Romedal), g. m. 2. Dyre Jensen Fjæstad. 5) Lisbet (1690-8/9 1728), skifte 12/1 1729, g. m. Ole Eriksen, Råe fra Rekstad (1685--7/7 1742). 6) Anne, f. o. 1701, 18/3 1727 g. m. Lars Pedersen Bodshaug, Eidsvoll (sønn Jens, f. 1727).
Dyre Jensen, (f. o.1680, begr. 27/6 1732), g. m. Anne Kristensdtr. Mostue (1688--14/8 1754) (enke etter Simen Pedersen Næsten). Barn: 1) Lisbet, dp. 17/10 1717, g. m. neste eier. 2) Marte, dp. 9/5 1720, d. 1742, 21/3 1741 g. m. Anders Johansen Frang (1709-70). 3) Sofie, dp. 25/5 1722, begr. 1/5 1769, 18/3 1744 g. m. Ole Thommesen Hosmestad (1701-79). (Lindstad). 4) Randi, dp. 6/5 1724, d. 1808, 27/10 1751 g. m. 1. Even Olsen Fokhol, begr.10/11 1766. 1770 g. m. 2. vaktm. Froder Andersen Østby (1723-79). Etter Dyres død ble enken Anne 21/6 1735 gift igjen med Peder Olsen Petlund, som etter Annes død ble gift igjen med Kirsti Olsdtr. den 28/11 1759 og hadde barna: 1) Ole, dp. 28/9 1760, d. 1773, 2) Anders, dp. 19/12 1762, d. ug. i København 1801 som fullmektig i Finanskollegiet. (Skifte tgl. sommertinget 1802).
Ved skiftet etter Dyre Jensen 16/10 1732 møter for barna: Kristian og Nils Mostue, Anders Eriksen Grønstad, Erik Eriksen Ile og Ole Johansen Berg, for enken: Ole Jensen Halvorsrud av Toten. 1 sølvbeger mrk. A.S.S., M.C.D. 1672, 1 beger mrk. Simen Pedersen 1710, 1 mrk. Jens Dyresen og Lisbet Hansdtr. 1694, 1 mrk. S.P.S., A.C.D. 1710, 1 mrk. G.I.S. 1683, 1 mrk Anders Eriksen 1655, 1 mrk. 1662, 1 mrk. I.B.S.S.C.D., 1 mrk. 1643.

Ole Jensen Nødsle, f. 1712, begr. 18/4 1783, g. m. Lisbet Dyresdtr. Stor Ree, dp. 17/10 1717, begr. 20/2 1801. Barn: 1) Jens, f. 1742, d. s. å. 2) Kjeld, dp. 1/5 1740, neste eier. 3) Dyre, dp. 23/6 1754, gbr. Frisvold, 27/4 1795 g. m. Ingeborg Olsdtr. Såstad, dp. 3/3 1776. 4) Anne, dp. 27/9 1744, d. 1802, g. m. Ole Olsen øvre Haug (1744-1804). 5) Berte, dp. 14/8 1738, d. 1781, g. m. Simen Simensen Vitberg - se Grønstad 1768-88. 6) Johanne, f. 1751, d. 30/5 1816, 9/4 1777 g. m. Henrik Nilsen Huseby (1751-26/4 1811), eier Hosmestad v. 7) Marte, dp. 2/7 1756, begr. 21/6 1802, 15/11 1787 g. m. 1. Mikkel Tjøstelsen Nødsle (1765-92), 14/2 1793 g. m. 2. Anders Nilsen Busvold (1762-1823).
Kjeld Olsen, dp. 1/5 1740, begr. 25/12 1773, g. m. Elen Jonsdtr. Rekstad (29/12 1732-14/1 1812). Barn: 1) Ole, dp. 17/11 1765, neste eier, 2) Jon (1768-69). 3) Gunnor, dp. 4/6 1770, d. s. å. 4) Jon, dp. 5/9 1773, begr. 27/4 1785.
Enken Elen Jonsdtr. ble 17/4 1781 gift igjen med Morten Eriksen Vardeberg, f. 1743 på Mageli, Øyer, d. 21/7 1830 på Huseby. 1 datter, Kari, dp. 20/11 1783, d. 15/1 1868, 17/7 1810 g. m. Nils Jørgensen Huseby (30/7 1780-16/1 1879).
Ole Kjeldsen, dp. 17/11 1765, d. 4/4 1834, g. m. 1. Marte Eriksdtr. Guthus (1768-10/6 1830). 1 datter, Eli, dp. 7/12 1794, d. 3/7 1870 g. m. neste eier. Ole Kjeldsen ble 8/2 1831 g. m. 2. Anne Olsdtr. (Bæverstad), f. 1807. Barnløse.
Anders Jørgensen Huseby, dp. 18/1 1795, d. 1/2 1885, 30/10 1821 g. m. Eli Olsdtr. Stor-Ree (1794-1870). Barn: 1) Eli, f. 19/1 1822, d. 19/7 1830. 2) Marte, f. 19/4 1827, d. 11/4 1920, g. m. neste eier.
Henrik Olsen Hosmestad, f. 5/7 1823, d. 7/6 1850, 26/10 1849 g. m. Marte Andersdtr. Stor-Ree (1827-1920). 1 sønn, Anders, f. 4/11 1849, d. 1898.
Marte Stor-Ree ble 11/4 1854 gift igjen med Henriks bror Mons Olsen Hosmestad, f. 25/9 1824, d. 11/10 1874. Mons Hosmestad var ordfører i 2 perioder 1867-71, forlikelseskommissær 1868-73 og ble valgt som den første direksjonsformann i Stange Sparebank i 1871.
Anders Henriksen Ree, f. 4/11 1849, d. 1898, 10/7 1878 g. m. Emma Harboe, f. 10/9 1854, d. 1937, datter av cand. jur. overkontrollør Edvard Henrik Waldemar Harboe, f. 16/3 1815, d. 1894 og Cathrine Elisabeth, f. Dedekam (1821-78). Bryllupet feiredes på Kjonerud med 127 gjester. Barn: 1) Marthe Cathrine Elisabeth, f. 10/9 1879, 1905 g. m. maleren Simon Thorbjørnsen, en tid eier av Fredheim. 2) Henrik Waldemar, f. 20/10 1880, neste eier. 3) Anders Harboe, f. 20/10 1881, skipskaptein, 1911-16 eier av Hosmestad. Ridder av St. Olaf for sjømannsdåd. 24/6 1909 g. m. Marie Skar, f. 17/10 1887 - se Hosmestad. 4) Dagny, f. 10/4 1883, 1908 g. m. admiral Elias Corneliussen. 5) Ellen, f. 5/11 1884, g. m. Ivan Thorne, en tid eier av Tokstad, senere Evje. 6) Birger, f. 12/12 1886, d. juli 1936, ug., eier av Hosmestad 1907-11, lærer korrespondanseskolen m. v. 7) Lorentz Harboe, f. 12/3 1888, arkitekt N.T.H.
Henrik Waldemar Ree, f. 20/10 1880, d. 7/12 1922, kaptein i 2. Divisjons infanteri. 1908 g. m. Laura Berg, f. 18/7 1888 i Våler, Solør, datter av lensmann Thomas Thode Berg og Mathilde, f. Tofte. Barn: 1) Anders, f. 25/7 1909, student, agronom, bestyrer gårdsbruket på Stor-Ree. Områdesjef for Heimevernet. 2) Henrik Waldemar, f. 4/6 1912, fly-ingeniør D.N.L. 1947 g. m. Liv Clausen, datter av ing. Clausen og frue Bergliot, f. Hornemann, Stange. 3) Morten, f. 13/3 1917, student, flykaptein, han deltok i krigen med utmerkelse. Morten Ree dekorert med det franske og norske krigskors og med noen engelske dekorasjoner. 1945 g. m. Merethe Ræstad, datter av Arnold Ræstad og frue, f. Stjärnstedt, Sverige. Kaptein Ree var et elskverdig menneske og en frisk og uredd offiser, som etter et kort sykeleie døde i sin beste alder.
Haug øvre
fra 1870 underlagt Stor-Ree
I 1529 er ½ skpd malt i Haug krongods. 1612-29 er Anders oppsitter. Anders Haraldsen Haug og Gulbrand Gillund ble i 1615 tilkjent en part i Krogsti, Løten (Herredagsdom 31/6 1616). 1627-36 er Erik oppsitter, 1637-43 Peder, han var på grensevakt 1644-45. Fra 1647 var Morten oppsitter. Stange prestebord har bygselen, medeier var Kronen 1647-61. Ved folketellingen 1664 var Morten Hammerstad bruker.
Ved matrikuleringen 1669 var Morten oppsitter, skylden var 1 fjerd. 3 huder. Stange prestebord eier 3 fjerd. tg. med bygsel over 1 fjerd. som var Kongens. Det sies da: "Engene er gode, noget lidet brådeland til gården. Sommerbed i Jutsæter."
1679 er Morten oppsitter og gir i tiende: 1 settg, rug, 1 t. bygg, ½ t. blandkorn og 3 settg. erter. 1688 er Morten oppsitter - skyld ½ skpd tg. 3 huder. Kongen eier ½ skpd, Stange prestebord 3 huder. 1695 og 97 heter oppsitteren Morten. Gården er assignert landinfanteriet.
Ved matrikuleringen 1723 er Gulbrand Hansen oppsitter. Det er skifte etter ham 14/5 1729, brutto 397, netto 357 rdr, her tatt med ½ skpd. tg. i Haug uten bygsel, takst 50 rdr. Gulbrand har altså kjøpt Kongens del. Gulbrands svigersønn, Ole Hansen Hemstad, overtar bygselen 7/4 1731 (skifte etter Ole 30/4 1735). Hans enke, Mari Gulbrandsdtr., ble gift igjen med Johan Olsen Refsal, som får bygselen 18/7 1736. Johan Refsal er eier av Refsal 1729-38 og overtar Skabberud 1744.
En annen av Gulbrands svigersønner, Peder Olsen Opsal (Hørsand) er oppsitter en tid og får 9/4 1743 avkall fra svogeren Lars Alfsen Hoberg.

Johan Olsen Refsal får 23/7 1744 avkall fra sin stedsønn Gulbrand Olsen, og ved skjøte 20/7 1745 selger han til Ole Olsen Sollien, og 14/4 1743 får Ole Olsen bygsel på 3 huder i Haug. - Ved skjøte 5/5 1769 selger Ole Olsen til sønn Ole Olsen d. y. (f. 1744) og 13/7 1769 får denne bygsel på 3 huder.
Ved skjøte 10/7 1798 selger Ole Olsen d. y. gården til svigersønn, Halvor Alfsen Homerstad, for 250 rdr og føderad til Ole Olsen d. e. og kone Anne Olsdtr. og eldste sønn Ole Olsen får 50 rdr. for odelsretten. 9/7 1797 får Halvor Alfsen bygsel av sokneprest Leganger på 3 huder i Haug. Ved skjøte 3/2 1821 selger Halvor Alfsen til svigersønn, Kristofer Carlsen Temmen 1 hud i Haug for 100 spd og føderåd, og samme år får Kristofer bygsel på 3 huder i gården. Kristofer Carlsen døde 26/3 1842. Hans enke, Marte Kristofersdtr. (s. Remmen) fortsetter bruken av gården og da hun døde 25/2 1870, kjøpte Anders Stor-Ree den benifiserte del (3 huder) og senere også den del som boet eide, og gården er siden brukt sammen med Stor-Ree.
1/10 1802 er Halvor Alfsen eier av ½ skpd, Stange prestebord 3 huder. Takst 1600 rdr. 1816 er 3/4 benifisert, ¼ eiendom, takst for eiendomsjorden 1200 spd. Halvor eier dessuten 75 spd og betaler i sølvskatt 24 spd 103½ skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 21. Ved matrikuleringen 1838 er Kristofer Carlsen oppsitter, skyld 8 dlr 1 ort 12 skill.
I 1645 hadde Erik 1 husmann og 3 kvinnfolk til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner korn:
1669 1723 1866
Korn sådd 6 7 1/8 9 ¼
Korn avlet 17,5 32 ½ 93
I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og endel lin, i 1866 62 skpd høy og 60 t. poteter (satt 8). - Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1668 1723 1866
Hester 1 2+1 u. 3
Kuer 12 13 15
Sauer - 7 8
Geiter 8
Utsæd i 1723: 1 skjep. rug, 3½ t. bygg, 2½ t. havre og 1 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god.
Arealet i 1866 var: 56 mål aker, 58 mål nat. eng, 20 mål havn og 350 mål skog samt 1 setervoll. Takst 2270 spd.
Kort slektstavle.
Gulbrand Hansen, f. o. 1666, begr. 10/4 1729, g. m. Ingeborg Simensdtr. f. o. 1670, begr. 27/6 1732. Barn: 1) Pernille, 6/7 1722 g. m. 1. Erik Pedersen Vardeberg (1695-1742), 1745 g. m. 2. Lars Arnesen Skaven. Barn: a) Ole, f. 1723, b) Ingeborg, f. 1725, c) Berte, f. 1727, d) Anne, f. 1729, e) Peder, f. 1733, f) Erik, f. 1742, g) Erika, dp. 11/6 1745. 2) Anne, g. m. Peder Olsen Opsal, Romedal (Hørsand). 3) Eli, 17/2 1725 g. m. Jens Pedersen Vardeberg (Amundrud), f. o. 1702, datter Anne, f. 4/3 1725, 6/4 1747 g. m. Ole Eriksen Østby. 4) Mari, f. o. 1710, d. 1784 på Skabberud, 26/3 1731 g. m. Ole Hansen Hemstad, f. o. 1710. Skifte 30/4 1735. Barn: a) Hans, dp. 6/4 1732, d. som liten, b) Gulbrand, dp. 11/7 1734. 5) Malene, f. o. 1710, 11/4 1731 g. m. Erik Sørensen Saxrud, f. 1714. 6) Inger, f. 1719, 5/5 1742 g. m. enkemann Lars Alfsen Hoberg, f. o. 1712.
Ole Olsen (Sollien), f. o. 1704, begr. 3/3 1784, 5/4 1735 g. m. 1. Anne Olsdtr. Ramset, d. 23/10 1736, g. m. 2. Marte Johansdtr. Barn: 1) Ole, f. 1744, neste oppsitter. 2) Peder, dp. 13/1 1752, 3) Lars, dp. 1754, 4) Johannes.
Ole Olsen, f. 1744, begr. 29/9 1804 (druknet), g. m. Anne Olsdtr. Stor Ree, dp. 27/9 1744, d. 1802. Barn: 1) Lisbet, dp. 23/8 1770, g. m. neste oppsitter, 2) Marte, dp. 26/7 1772, 1804 g. m. Simen Rasmussen Lund. 3) Kjeld, (1776-85) . 4) Ole, dp. 18/9 1780. 5) Berte, dp. 22/12 1782. 6) Magnhild, dp. 14/12 1785.
Halvor Alfsen Hommerstad, dp. 8/4 1764, d. 2/9 1823, 1794 g. m. Lisbet Olsdtr. Haug, f. 1770, d. 18/11 1841 på Guthus. Barn: 1) Inger, f. 1798, d.s.å. 2) Eli, dp. 17/8 1800, d. 22/11 1831, g. m. neste oppsitter. 3) Anne, dp. 26/7 1805, d. 4/2 1890, g. m. Nils Jensen Guthus (1796-1874). Halvor Alfsen ble 24/4 1808 utnevnt til fører for bondehæren sammen med 4 andre fra Stange.
Kristofer Carlsen Temmen, dp. 30/10 1796, d. 26/3 1842. 9/11 1821 g. m. Eli Halvorsdtr. Haug (1800-31). Barn: 1) Halvor (1823-24), 2) Eli (1826-29), 3) Even (1830-31).
Kristofer Carlsen ble 29/3 1833 g. m. 2. Marte Kristofersdtr. Remmen, dp. 8/9 1805, d. 25/2 1870. Barn: 1) Even, f. 14/10 1834, d. 4/3 1891, g. m. Matea Knudsdtr. Ven, f. 13/12 1840, eier av Ile. 2) Eli, (1840-44).
Lille Ree
Gnr. 121, bnr. 1
Lille Ree med begge Løkengårdene kalles nå Ree nordre. Navnet kommer muligens av reidr = rede.
Jordfunn på gården: 1. Stykke av bronsekjel fra eldre jernalder. Fingerring av gull (stjålet desember 1910). 2. Spenne av bronse fra eldre jernalder, levninger av doppsko av sølv, lite menneskehode av sølv og 2 båndformede fingerringer av gull, omdannet til urkjede av finneren. 3. Overdelen av et par ovale spenner av bronse, stykke av tve-egget sverd av jern, økseblad av jern, vevskje av jern, spyd fra yngre jernalder (gravfunn).
Gården var fullgård. Ifølge den "Røde bok" o. 1400 eier Nunnesæter 5 markabol i "litlæ Reidhi i Sostada sokn. I 1528 heter oppsitteren Margret Lillrej. Ifølge odelsjordboken 1615 gir Lillere landskyld m. v. til Cansleren. Hans eier i Seter 1 hud. Hans er formynder for en ung dreng, Oluf Alfsen, som eier i Gierstad 1 pd tg. og i Erppestad ½ pd. 1612-18, 1624-28 heter oppsitteren Astrid, 1620-23, 28-33 Hans, 1634 -o. 1670 Ole Alfsen, f. o. 1600. Det er skifte etter Ole 16/4 1670, brt. 53, netto 43 rdr, dessuten eier boet jord i Bjørnstad ½ hud Romedal og i Gjettestad på Romerike 1 skpd tg.
1645 og 1657 er det 2 brukere: Ole og Alf (antagelig Alf Hansen, f. o. 1614). Ved matrikuleringen 1669 er Ole og Alf oppsittere. Skylden er 1 ½ skpd tg. 1 ½ bismerpd smør, og den er Nonneklostrets eiendom. Det heter da: "Engene gode. En liden hage av ingen nøtte uden til brendeved, udmarken vidt begreben og skren. Sommerbed ved Knuken. Hommelhage."
Ved tinget 30/4 1666 fremla Ole Lille-Ree bevis for 3 skinn i gården. 1678/79 betaler Ole og Alf Lille-Ree i tiende: 3 settg. rug, 3 t. bygg, 1 t. havre og 1 settg. erter. Den er oberst Bilow assignert. I jordebok 1688 er Alf oppsitter - samme skyld og samme eier som før. Frankset engeslett (½ hud) lå under Lille-Ree og' var Løten kirkes eiendom. Bonden har frasagt seg bruken, og det ligger øde. Bjørnstad engeslett i Romedal (½ hud) ble brukt under Lille-Ree og var bonden assignert.
1695 betaler Alf odelskatt av 6 skinn. 1697 er Ole og Alf oppsittere. Det er skifte etter Alf Olsen (f. o. 1630) den 12/12 1695, brt. 138, netto 131 rdr, her tatt med jord i Bjørnstad ½ hud, takst 25 rdr.
Hans sønn, Iver Alfsen, overtar, f. o. 1678, begr. 21/5 1717, skifte 23/7 1717, brt. 472, netto 399 rdr, her tatt med jord 1½ skpd tg. 1½ bism.pd. smør, takst 200 rdr. Han har altså kjøpt gården av Nonneklostret.
I 1718 betaler hans enke, Lusie Dyresdtr., i krigsstyr 11 rdr, hun ble begr. 17/3 1720. Deres eneste datter, Anne Iversdtr. (1697-1739) er g. m. Engebret Olsen, som døde 1718. Skifte 27/9 1718, brt. 479, netto 468 rdr, her tatt med jord 15 lispd 1½ bism.pd. smør, takst 100 rdr. Enken Anne Iversdtr. ble i 1719 g. m. 2. Ole Kjeldsen.

Ved matrikuleringen 1723 er Ole Kjeldsen og stedbarn ført som eiere av Lille-Ree med Bjørnstad engeslett, Romedal.
4/10 1730 selger Ole Lille-Ree 1 skpd 2 6/7 lispd i Stor-Ree til Dyre Jensen. 20/7 1730 får Ole Kjeldsen skjøte på en del fra Svend Remmen m. fl. og 18/2 1747 får han avkallsskjøte fra alle avdøde Anne Iversdtr.s arvinger. 15/9 1739 er det skifte etter Anne Iversdtr., brt. 1167 rdr, netto 422 rdr, her tatt med jord i Lille-Ree 1½ skpd tg. 1½ bism.pd smør, takst 350 rdr, i Bjørnstad ½ hud, takst 50 rdr.
Ved tinget 22/7 1741 beklager Ole Kjeldsen at hans gård er brent ned, og at han med hustru og 6 barn er stedt i yderste armod. 9/9 1741 får han skattefrihet i 2 år på grunn av brannen 9. april s. å.
Ved skjøte 18/2 1747 selger Ole Kjeldsen gården Lille-Ree med slåttødegården i Romedal (Bjørnstad) til eldste sønn, Kjeld Olsen (f. 1720), som pantsetter gården til sine brødre, Jens, Iver og Ole.
Ved skjøte 11/4 1755 selger Kjeld gården til (svoger) Hans Jacobsen Sullestad, Toten, som 13/4 1761 selger igjen til Iver Olsen for 1420 rdr.
Ved skjøte 29/3 1762 selger Iver Olsen til Borger Jørgensen, øvre Mostue (fra Huseby) og kone Mallin Mikkelsdtr. for 1600 rdr. Ved skjøte 21/5 1782 kjøper Borger Jørgensen Sørlisten (2 skinn) av Peder Johansen for 700 rdr.
7/4 1792 bygsler Borger Jørgensen til sønn Mikkel Borgersen og tilkommende kone. Ved skjøte 4/7 1807 selger Borger til datter Oliv Borgersdtr. for 2000 rdr d. c.
1/12 1813 ble tinglest overenskomst mellom ektefellene Anders Halvorsen (Oustad) og Oliv Borgersdtr. om deling av det felles bo. Lille-Ree med Sørlisten skal tilhøre Oliv.
5/2 1829 selger Oliv Borgersdtr. til Mikkel Olsen Såstad for 1100 spd og føderåd til Oliv.
Den annen datter, Pernille Borgersdtr., har overtatt halvdelen i Lille-Ree. Hun var g. m. Ole O. Såstad, og 19/12 1837 gir han skjøte på halvdelen i Lille-Ree til Anders Olsen for 1100 spd, som også har overtatt den annen halvdel, og 10/12 1838 gir Anders skjøte på Lille-Ree til Peder Olsen Lund for 3500 spd. (1794-1853).
Hans sønn, Ole Lille-Ree, overtok gården i 1865, og i 1871 kjøpte han også nabogården Løken av Ole Eriksen Frostad.
Etter Ole Lille-Rees død i 1911 overtok hans sønn, Per Ree, gården. Han kjøpte også den annen Løken-gård, og i 1917 solgte han Lille-Ree med begge Løkengårdene til et interessentskap, som også kjøpte nabogården Bøverstad, og det var nok meningen å lage et storgods av det hele og bygge hus til det på Lille-Ree, men tiden forandret seg så det hele falt i fisk.

Jonas Gjestvang kjøpte så Lille-Ree med Løkengårdene i 1922, han solgte endel jord (Engløkken) til nordre Råe og solgte eiendommen igjen 17/6 1924 til Gustav Syverud som fremdeles er eier.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 13 ¼ 30 29 13/16
Korn avlet 50 62 245
I 1723 ble desuten avlet 54 lass høy og endel lin, i 1866 225 skpd høy og 240 t. poteter (satt 30).
I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 7 t. bygg, 4 t. havre, 1½ t. erter. Det heter da at den ligger i sollia, er lettdreven og jorden god. Har 1 husmannsplass i 1723.
I 1875 ble sådd: 4 3/8 t. rug, 10 15/16 t. bygg, 19 t. blandkorn, 5 t. havre, 5½ t. erter, satt 30 tønner poteter og sådd 200 skålpd gressfrø.
Arealet i 1866: 159 mål dyrket, 170 mål nat. eng, 130 mål havn og skog, 1 setervoll og 185 mål skog (Sørlisten). I 1866 takst 5180 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Ole Alf Ole og Alf
Hester 3 2 4 5 8 9+2 u. 7
Kuer 8 14 24 20 30 22+ 10 u. 22+20 u.
Svin 2 1 - - - 6 10
Sauer 10 8
+ 1 okse 16 16 9 -
Anm. : Det var bare noen få gårder som hadde okse i 1657/58.
Hovedbygningen bygd o. 1850 av Peder (Lund), drengestue 1874, fjøs og låve med stall gammel, svinehus 1910. Muret stabbur.
Area1 1939: 400 da dyrket, ca. 500 da havn m. v.
1/10 1802 er Borger Jørgensen eier. Skyld 1½ skpd tg. 1½ bism.pd. smør (redusert 2 skpd. ½ lispd.). Takst 2430 rdr. 1816 er Oliv Borgersdtr. eier gårdens takst 3900 spd, løsørets 100 spd, gjeld 800 spd, betalte i sølvskatt 63 spd 66 skill. 1818/19 er skylden for Lille-Ree 2 skpd ½ lispd, for Sørlisten 1 2/3 lispd, sammenligningstall 36. 1838 er Mikkel Olsen eier, skyld 14 dlr., 1 ort, 4 skill. 1886 fikk Ree lille med Sørlisten skyld mk. 24,32. Løken, gnr. 122, bnr. 4, skyld mk 11,37 - eier Ole Pedersen Lille-Ree. Den nåværende skyld for hele Ree nordre er mk 31,63. Fraskilt er foruten ovennevnte Engløkken til nordre Rå også Sørlisten, Rønning, Lidarende, Malungen, Lidarende skog og Pålsberg.
Kort stektstavle.
Ole Alfsen, f. o. 1600 (skifte 16/4 1670), g. m. Ingeborg Børgersdtr. Barn: 1) Alf, neste bruker, 2) Dyre, f. o. 1642, 3) Ollaug, 4) Gunnor, 5) Marte, 6) Anne, 7) Siri. Ole og Alf er i 1657 bruker av hver sin del.
Hans er oppsitter 1620-33. Han var i 1615 formynder for Ole Alfsen.
Alf Hansen, f. o. 1614 er bruker i 1664. Ole Alfsen og Alf Hansen var på grensevakt 1644-45. Alfs sønn, Hans Alfsen (f. o. 1658) er g. m. Lucie Dyresdtr. Stor-Ree, f. o. 1660, begr. 17/3 1720 (datter av Dyre Rasmussen Stor-Ree og Maren Jensdtr. Ringnes. Børre Alfsen Lang-Ree, f. o. 1660 er antagelig også sønn av Alf Hansen.
Alf Olsen, f. o. 1630 (skifte 12/12 1695), g. m. Anne Iversdtr. Lund. Barn: 1) Ole (1670-1724), g. m. enken Eli Knudsdtr., s. Elton. 2) Iver Alfsen, f. o. 1678, begr. 21/5 1717, g. m. Lucie Dyresdtr., begr. 17/3 1720 (60 år), enke etter Hans Alfsen. Disse hadde en datter Anne Iversdtr., g. m. Engebret Olsen (Remmen?), d. 1718 (skifte 27/9 1718). Barn: a) 1 sønn Engebret, f. 1718, begr. 23/10 1737 ug.
Enken Anne Iversdtr., f. o. 1697, begr. 18/5 1739, g. m. 2. Ole Kjeldsen (Nødsle), f. o. 1700. Barn: 1) Kjeld, dp. 18/2 1720, neste eier. 2) Jens, dp. 31/8 1727. Ved tinget 24/7 1753 ble Jens stevnet for ulovlig handel med tobakk. 3) Iver, dp. 29/6 1732, 4) Ole, dp. 28/2 1734. 5) Engebret, dp. 6/12 1737. 6) Lucie, dp. 10/8 1721, begr. 4/11 1742, antagelig g. m. Hans Jacobsen Sullestad, Toten.
Kjeld Olsen, dp. 18/2 1720, 16/11 1747 g. m. Maren Christofersdtr. Næsten, dp. 15/2 1728. Barn: 1) Ole, f. 1749. 2) Christofer (1752-54), 3) Sofie, dp.19/1-1755.
Hans Jacobsen (Sullestad), g. m. 2. Marte Paulsdtr. Barn: 1) Jens, dp. 24/6 1755, 2) Ole, dp. 2/7 1758.
Borger Jørgensen (Huseby), dp. 14/7 1726, d. 30/8 1813, 20/7 1756 g. m. Malene Mikkelsdtr. Mostue øvre, dp. 16/10 1735, d. 18/4 1818 (datter av Mikkel Hansen Hemstad og Pernille Jonsdtr. Mostue (fra Hosmestad). Både Mikkel og Pernille døde på Lille-Ree, han 20/11 1780, hun 27/1 1772. Borger og Malene hadde barna: 1) Jørgen, dp. 31/10 1762, begr. 23/1 1774. 2) Oliv, dp. 30/11 1766, d. 17/11 1839, 11/5 1811 g. m. Anders Halvorsen Oustad, Romedal. 3) Pernille, dp. 29/4 1770, d. 21/10 1841, 18/4 1796 g. m. Ole Olsen Såstad (1758-9/8 1813). 4) Borger, f. 1777, d. s. å. 5) Mikkel, dp. 22/6 1760, f. på øvre Mostue, d. 22/3 1822, ug.
Anders Halvorsen og Oliv Borgersdtr. hadde 1 sønn, Mikkel, f. 28/3 1813, d. s. å. Ved skiftet etter Oliv 2/12 1839 opplyser Anders Oustad, at han ikke har hatt noen forbindelse med sin hustru siden 1813.
Peder Olsen Lund, dp. 31/1 1794, d. 5/10 1853, 16/12 1835 g. m. Sedsel Kristofersdtr. Remmen, dp. 24/11 1799, d. 20/12 1874. Barn: 1) Ole, f. 29/4 1836, neste eier. 2) Ingeborg, f. 29/5 1838, d. 1926, 24/3 1865 g. m. Johan Godager, Lalum (1834-1925). 3) Kristofer Adolf, f. 5/1 1841, d. 6/7 1860.
Ole Pedersen, f. 29/4 1836, d. 1911, 5/12 1865 g. m. Marte Andersdtr. Såstad, f. 19/10 1842, d. 4/6 1891. Barn: 1) Petra, f. 16/9 1866, d. 12/8 1894. 2) Sofie, f. 27/3 1868, nå på Guthus. Hun foresto husholdningen på Lille-Ree etter sin mors død. 3) Anna, f. 27/12 1869, d. 14/5 1886. 4) Peder, f. 23/10 1871, neste eier. 5) Kristofer, f. 21/4 1875, cand. med. 1899, distriktlege Nes, Hedmark, g. m. Bertha Heggenhaugen, f. 17/2 1880, datter av sokneprest Gudbrand Heggenhaugen og Julie, f. Ousdal, Nes. 6) Ingeborg (Boya), f. 15/4 1873, d. 1941. 7) Signe, f. 22/5 1877, d. 1936, g. m. bakermester Peter Lindstad (1874-1941), gbr. Arstad fra 1939. 8) Magnhild, f. 15/8 1879 (Guthus). 9) Magnus, f. 26/8 1881, utvandret U.S.A., hvor han var fabrikkinspektør i Milwaukee, gift med frk. Grøtland, Vega, d. 1948. 2 sønner. Både Peder (Lund) og hans sønn Ole Lille-Ree deltok meget i det kommunale styre. Peder (Lund) var medlem av formannskapet i lengere tid og var viseordfører. Ole Lille-Ree var overformynder i 8 år og har vært direktør både i S. Hedemarkens Sparebank og i Stange Sparebank, i noen år også direksjonens formann.
Per Ree, f. 23/10 1871, d. 1920, g. m. Ingrid Brambani, f. Kielland, f. 1875. Barn: 1) Ole Jakob, f. 21/11 1915, cand. jur., edsvoren fullmektig, lagmannsrettssakfører. 1947 g. m. Lea Boesen, datter av tannlege Boesen og frue, Gudrun Såstad, Danmark.
Jonas Gjestvang. f. 19/5 1883, 1914 g. m. Solveig Aagaard, f. 20/9 1891, datter av ing. Thorvald Kristian Aagaard, f. 6/4 1864 på n. Alm, og Dordi Hansen, Horten. Barn: 1) Per Oluf, f. 17/3 1915, veterinær, dosent veterinærhøyskolen. 2) Thor, f. 10/9 1910, gårdsbestyrer, 3) Roar Aaagaard, f. 1/7 1918, skogskole. 4) Gulbrand, f. 21/5 1920, student, agronom, gårdsbestyrer Jønsberg. 5) Jørgen Kristian Aagaard, f. 20/10 1921, agronom, fenrik.
Gustav Syverud, f. 29/6 1898 (sønn av Fredrik Syverud, og Sina, f. Roverud (Ringsaker). 1925 g. m. Laura Stensrud, f. 18/2 1902 ( datter av byggmester Kristian Stensrud og Lorentze, f. Nersnæs). Barn: 1) Kristian Fredrik, f. 6/11 1926, 2) Knut, f. 27/11 1927, 3) Solveig Lorentze, f. 27/4 1929, 4) Arve, f. 9/8 1931, 5) Reidar, f. 15/9 1935.
Løken
Gnr. 122, bnr. 4
Navnet er opprinnelig Løykin (Leikvin) sammensatt av leikr og vin. Gården var i 1528 en gård, det var da krongods og oppsitteren het Erik. 1574-77 betalte gården landskyld til Stange prestebord - 4 huder. I 1595 er Nils Løken lagrettemann.

1612-18 er Bergett Løken oppsitter, 1620-29 Erik, 1629-54 Effert, 1656-61 Engebrett, og gården tilhører Stange prestebord.
Ved folketellingen 1664 er Ingvald Engebretsen (f. o. 1624) oppsitter. Ved matrikuleringen 1668 er Ingvald oppsitter - skylden er for Løken 4 huder og den er Stange prestebords. Den betaler da i kvernskatt 12 skilling. Det heter da: "Jordisengene befindes gode, til gården ingen udmark enten til brådeland eller engeland. En liden hommelhage".
Under Løken brukes i 1668: Løken engeslett - skyld 1 hud, og Harstad engeslett - skyld 1 hud - begge Stange prestebords.
Ved tinget 30/3 1676 stevnes Ingvald Løken for betaling av landskyld. Dommen går ut på at han bør miste sin gård og betale landskyld og omkostninger. 1678 betaler Anders Løken i tiende: 2½ t. bygg og 1½ t. blandkorn. 1679 er Peder (Ingvaldsen?) , f. o. 1660 oppsitter, skyld 6 huder, gården er Stange prestebords. 1695 er også Peder oppsitter. Han er fritatt for odelskatt av Stange prestebords 6 huder. I 1718 betaler Lars Løken (f. o. 1683, begr. 19/3 1721) i krigsstyr 2 rdr 1 ort 12 skill, og Nils Muus (for Harstad) 1 rdr, 2 ort, 12 skill.
Ved matrikuleringen 1723 er det 2 oppsittere for Løken med Løken engeslett - skyld 5 huder, og Nils Kristofersen Muus for 1 hud (Harstad engeslett). De 2 oppsittere på Løken er i 1723: Kristofer Hansen Skjerden (f. o. 1685, begr. 1767), g. m. Lars Løkens enke, Anne Tjøstelsdtr. (1674 -1742), gnr. 122-1. - Valjur Larsen (f. o. 1690, begr. 17/1 1725), for gnr. 122-4. Skifte etter Valjur 24/1 1725, brt. 134, netto 24 rdr.
Gnr. 122-1: 14/10 1770, tgl. 25/10 1770 får Hans Kristofersen (dp. 1744, d, 24/5 1825) bygsel på denne halvdel mot føderåd til hans mor, Berte Larsdtr. (1717-1811). 1/10 1802 er skylden 2½ hud (1 skpd. 5 lispd.). Eier Stange prestebord, oppsitter Hans Kristofersen. Takst 1500 rdr. Ved sammenligningsprotokollen 1818/19 er hans sønn, Dyre Hansen, (dp. 25/3 1781) eier av denne del og gården får sammenligningstallet 20. Ved matrikuleringen 1838 er Dyre Hansens enke, Anne Larsdtr. (Gjermstad) (f. 1781, d. 29/12 1879), eier - ny skyld 7 daler, 4 ort, 13 skill. Hun står ennå som eier i 1866.
Hennes datter, Kjersti Dyresdtr. (f. 1815, d. 9/2 1887), g. m. Kristofer Engebretsen (død 13/1 1874 - 60½ år) , overtar og etter Kjerstis død overtar hennes svigersønn Nils Svendsen Alm (f. 1833). Også denne Løkengård ble 1917 solgt til eieren av Lille-Ree og er siden brukt under Lille-Ree.
Gnr. 122-4: Valjur Larsens enke, Berte Tronsdtr. (1703-78), blir 1725 gift igjen med Mikkel Alfsen Guthus (f. o. 1700, begr. 30/3 1790), neste oppsitter. 28/9 1754, tgl. 14/11 1754 får Kristen Kristofersen Næsten (f. 1730, begr. 1/4 1795) bygsel på denne halvdel av sogneprest Schielderup. Kristen var gift med Mikkel og Bertes datter, Kjersti.

Den 21/3 1791 får Kristens sønn, Mikkel Kristensen, bygselen. Kristen Kristofersen var eier av Spangberg 1766-69. Det er skifte etter Mikkel Kristensen 26/7 1832 - det er intet til skifte. 1/10 1802 er skylden 2½ hud (1 skpd. 5 lispd.), eier Stange prestebord. Oppsitter Mikkel Kristensen. Takst 1500 rdr.
Hans Kristofersens eldste sønn, Kristofer Hansen (dp. 17/3 1771, d. 14/4 1818), har overtatt denne halvdel og ved sammenligningsprotokollen 1818/19 er hans enke, Mari Simensdtr. (Berg) bruker. Skyld 1 skpd. 5 lispd., sammenligningstall 20. Til gården hører en bekkekvern.
Den 14/4 1821 får deres svigersønn, Ole Eriksen Frostad, bygselen av sogneprest Leganger mot føderåd til Mari.
I 1871 kjøper Ole Frostad gården og selger den samme år til Ole Pedersen Lille-Ree, og den er siden brukt under Lille-Ree.
I 1645 hadde Engebret 1 mann og 4 kvinnfolk til hjelp.
Til forskjellige tider er sådd og avlet følgende antall tønner korn:
1669 1723 1866
For gnr. 122-4
Korn sådd 9 10 14
Korn avlet 50 49 91
I 1723 ble dessuten avlet 47 lass høy og endel lin, og i 1866 for gnr. 122-4 93 skpd. høy og 80 t. poteter, (satt 10½). Utsæd i 1723 var 4 skjepper rug, 6½ t. bygg, 2 t. havre og 1 t. erter.
I 1875 brukes Nils Evensens gård, gnr. 122-4 under Lille-Ree. 1 husmannsplass Løkenbakken med 2 kuer og 1 svin og Løken ødegård, hvor dyrlege Erik A. Harildstad bodde (f. 1831 i Valset, d. 5/5 1880).
Kjersti Dyresdtr. og Karl Simensen hadde i 1875 for gnr. 122-1 en utsæd av ½ t. rug, 3 t. bygg, 5 t. blandkorn, 1 t. havre, ½ t. til grønnfor, 1 1/8 t. erter og 16 t. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Lindbak, med 2 kuer og 4 sauer og 1 inderstplass, Pina.
Areal i 1866 for gnr. 122-1 (Anne Larsdtr.): 77 mål aker, 84 mål nat. eng, 10 mål havn, 32 mål skog og 1 setervoll. Takst 2363 spd.
For gnr. 122-4 (Ole E. Frostad): 77 mål aker, 119 mål nat. eng, 4 mål havn, 16½ mål skog. Takst 2509 spd. Begge fikk trekk for å være tungbrukt.
I 1886 fikk gnr. 122-1 (Kjersti Dyresdtr.) en skyld av 8 mk. 33 øre (gml. 3 dlr. 4, 16).
Gnr. 122-2, Solheim, (Ole Simensen Berg), 2 mk. 17 øre (gml. 1,4,21).
Gnr. 122-3, Solheim, (Ole Simensen Berg), 0 mk. 42 øre, (gml. 0,1,10).
Gnr. 122-4, Løken, (Ole Pedersen Lille-Ree), 11 mk. 37 øre, (gml. 7,3,3).
Husdyr på Løken:
1657 1668 1723 1866 1875
gnr. 122-4 gnr. 122-1
Hester 4 4 4 4 3
Kuer 18 20 14 14 5
Svin 6 - - - 2
Sauer 15 - 10 8 4
Etter 1886 er fraskilt: Løvlund, Kirkeby, Østvang, Krokbakken, Fjellhaug og Løkenbakken.
Kort slektstavle.
Engebret Løken var oppsitter 1656-61. Hans sønn er antagelig Ingvald Engebretsen, f. o. 1624 og hans sønn er Peder Ingvaldsen, f. o. 1660.
Ved folketellingen 1664 er også ført: Bendix (f. 1653), Kristian (f. 1655), og Hans (f. 1658) Pedersønner. Ingvalds kone har først vært g. m. en Peder.
Lars Løken (1683-19/3 1721), g. m. Anne Tjøstelsdtr. (1674-16/11 1742) . Barn: 1) Anne, dp. 30/8 1716, 2) Lars, dp. 18/5 1719. Anne Tjøstelsdtr. ble 30/11 1721 gift igjen med Kristofer Hansen Skjerden (1685-18/10 1767).
Kristofer Hansen ble 30/10 1743 g. m. 2. Berte Larsdtr. Løken (1717-30/10 1811). Barn: 1) Hans, neste oppsitter, 2) Anne, f. 1747, 3) Lars, f. 1749, 4) Sofie (1753-56).
Hans Kristofersen, dp. 8/3 1744, d. 24/5 1825, 3/7 1770 g. m. Ingeborg Simensdtr (1750-22/10 1836). Barn: 1) Kristofer, neste oppsitter. 2) Ambjør, dp. 1/11 1774, d. 24/11 1862, 29/11 1797 g. m. Hans Kristofersen, øvre Helset, f. 1760. 3) Berte, dp. 2/2 1777, d. 2/2 1847, 13/2 1799 g. m. Ole Simensen Berg (1777-1851). 4) Dyre, dp. 25/3 1781, oppsitter av gnr. 122-1. 5) Simen (1784-86). 6) Simen (1788-90).
Kristofer Hansen, dp. 17/3 1771, d. 14/4 1818, tambur, 3/1 1800 g Mari Simensdtr. Berg (1778-3/5 1856). 1 datter, Ingeborg, dp. 6/4 1801, d. 3/12 1868, g, m. Ole Eriksen Frostad, f. 1794, d. 14/11 1871.
Ole Frostad var bruker av Løken, gnr. 122, bnr. 4, fra 1821, kjøpte gården i 1871 og solgte den samme år til Ole Lille-Ree. Ole Frostad forrettet som kirkesanger en tid etter hans fars død. Han ble innvalgt i formannskapet i det første år 1837, og var bygdas ordfører 1843-46. Det ble i hans ordførertid bevilget 200 spd. til en ny sparebank.
Valjur Larsen Løken (1690-17/1 1725), g. m. 1. Anne Haraldsdtr. Ile. f.o.1694, begr. 26/7 1722 (datter av Harald Mogensen og Marte Halvorsdtr.) Barn: 1) Anne, f. 1717, død før 1722. 2) Randi, f. 1719, begr. 28/7 1766, 4/1 1742 g. m. enkemann Ole Nilsen Våle (1687-1764). 3/11 1722 er det skifte etter Anne Haraldsdtr. brt. 98, netto 46 rdr.
Valjur Larsen, g. m. 2. Berte Trondsdtr. Frisholm (1703-22/11 1778). 1 datter, Anne, dp. 30/4 1724, 5/9 1743 g. m. Trond Engebretsen Frisholm (1716-70). Ved skifte etter Valjur 24/1 1725 møter for datteren Randi, hennes morbror, Mogens Haraldsen, og for datteren Anne, Valjurs halvbror, Ole Jensen Berg.
Enken Berte Trondsdtr. ble 5/6 1725 gift igjen med Mikkel Alfsen Guthus (1700-30/3 1790). Barn: 1) Valjur, dp. 10/6 1726, 2) Kjerstine, dp. 12/7 1727, 3) Goro, dp. 12/7 1727, d. liten. 4) Goro, dp. 31/10 1728. 5) Alf, dp. 16/7 1730. 6) Kjersti, dp. 16/7 1730, begr. 13/11 1793, 19/10 1752 g. m. Kristen Kristofersen Næsten, f. 1730, begr. 1/4 1795.
Kristen og Kjersti Mikkelsdtr. hadde barna: 1) Sofie (1755-56), 2) Berte, dp. 20/2 1757, 3) Kristofer (1760-69). 4) Mikkel, neste oppsitter. 5) Halvor, dp. 1/5 1768.
Mikkel Kristensen, dp. 16/9 1764, d. 1837, g. m. 1. Kari Olsdtr. (1771 -7/6 1809). Barn: 1) Anne, f. 1788, d. 2/9 1822, 1815 g. m. enkemann Halvor Eilertsen Væstad. 2) Ole, f. 1789, 3) Kjersti, dp. 1/9 1793. 4) Kristofer, f. 1795. 5) Sidsel, dp. 3/8 1800, g. m. Tjøstel Olsen Atlungstad, dyrlege. 6/11 1809 er det skifte etter Kari Olsdtr., brt. 2195 rdr., netto 931 rdr. i Løken 1700 rdr., i seteren Otten 200 rdr. Ved skiftet møter Karis halvbror Lars Larsen Ottestad, hennes halvsøsters mann Gunder Kristofersen Skjerden og Erik Eriksen Sveen.
Mikkel Kristensen ble g. m. 2. Sidsel Mikkelsdtr. 26/7 1832 er det skifte etter Mikkel Kristensen. Intet å skifte.
Dyre Hansen, dp. 25/3 1781, d. 6/5 1836 (Hans Kristofersens 2. sønn), er bruker av gnr. 122-1 i 1818. 11/5 1812 g. m. Anne Larsdtr. Gjermstad, dp. 16/4 1781, d. 29/12 1879. Barn: 1) Ingeborg, f. 1813, d. s. å. 2) Kjersti, f. 18/5 1815, g. m. neste oppsitter. 3) Andrine, f. 7/8 1819, 26/11 1846 g. m. Even Engebretsen Vitberg, f. 8/6 1815. Se Gjermstad. 4) Ingeborg, f. 15/12 1821, 11/4 1851 g. m. 1. Henrik Andersen Vålestad, Løten, f. 1826.
Kjersti Dyresdtr., f. 18/5 1815, d. 11/2 1887, 2/5 1839 g. m. Kristofer Engebretsen Vethammer, f. 5/8 1813, d. 13/1 1874. Barn: 1) Eline, f. 17/11 1839, 17/11 1863 g. m. Nils Svendsen Alm, neste eier. 2) Dina, f. 16/7 1842, utv. U.S.A., Minnesota i 1866. 3) Marte, f. 5/4 1845, 10/7 1869 g. m. skolelærer Ole Kristian Andersen Hauge av Eidsvoll, f. i Sand herrad 1845. 4) Anne, f. 20/12 1847, 29/12 1871 g. m. Karl Simensen Berg, f. 14/10 1843, d. 1908. Se Berg. 5) Engebret, f. 1851, d. s. å. 6) Elen, f. 8/10 1852, 1876 g. m. Ole Julius Halvorsen, Risebro, Ullensaker.
Nils Svendsen Alm, f. 31/12 1833, d. 31/10 1914, g. m. Eline Kristofersdtr. f. 1839, d. 1/1 1923. Barn: 1) Svend, f. 26/3 1864, farmer U.S.A., utvandret 1884, g. m. Berte Stolpestad, Ringsaker. 2) Kjersti, f. 30/1 1866, g. m. August Hansen, Danmark, utv. U.S.A. 3) Kristofer (1868-69). 4) Alis, f. 30/1 1870, d. ung. 5) Karen, f. 16/10 1872, g. m. Ole Engebretsen Vitberg. 6) Simen, f. 17/3 1875, bopel Tune, Tangen, g. m. Anna Kjøsveen, Vang. 7) Dina, f. 8/12 1877, g. m. Jakob Kristofersen, Odal, død. 8. Magnhild, f. 10/8 1880, g. m. snekker Ole Hagen, Hamar, død. 9) Ales, f. 21/2 1883, lærerinne, d. 13/3 1935 ug.
Solheim
Gnr. 122, bnr. 2, 3
Solheim er utskilt fra Løken (gnr. 122. bnr. 1). Ved matrikuleringen 1886 fikk Solheim (gnr. 122, bnr. 2) en skyld av mk. 2,77 og Solheim (gnr. 122, bnr. 3) skyld 42 øre. Ole Simensen Berg er da eier av begge. Fra 1900 er Kjersti Berg eier.
Skylden er nå mk. 2,64 + 0,42 = mk. 3,06. Areal 60 da dyrket.
I 1939 er det disse husdyr: 1 hest og 35 svin. Våningshus og låve med fjøs og stall er bygd omkring 1890. Det er landhandel på Solheim.
Kjersti Berg, f. 1878, g. m. 1. Syverin Pedersen Lindstad, f. 1871, d. 1903, Barn: 1) Per, f. 8/6 1899, død. 2) Kåre Lindstad, f. 1901, handelsbetjent. 3) Inger, f. 1902. Kjersti Berg g. m. 2. Even Andersen, d. 1916. Barn: 4) Egil Andersen, f. 1914, ligningsfullmektig i Stange.
Nordre Såstad
Gnr. 123, bnr. 1
På Såstad var det i middelalderen en sognekirke, og på gården bodde det lendermenn som var ledere av partiet mot kong Sverre. I sagaen er nevnt Ivar på Såstad, senere Halvard, som ble overrumplet av kong Sverre da han holdt gjestebud for 300 mann på kirkens innvielsesdag. Navnet Gråterhaugen skal skrive seg fra denne kamp. Halvard falt i slaget på Stridsjøen i 1199. Hans sønn, Narve, og hans frende Steinfinn styrte skipet "Hovdebussen" i slaget ved Nordnes i 1181. Narve falt i slaget ved Bergen 1197.
I et brev av 1434 er nevnt Sastada sokn. Ved gjengjerden 1528 er det fremdeles en gård og oppsitteren heter da Redar Sodstad.
I begynnelsen av 1600-tallet er det 2 like store gårder: Såstad nordre, gnr. 123, bnr. 1 og Såstad søndre, gnr. 124, bnr. 1.
Gravfunn på Såstad: Stormhue, bisselmunnbitt, spore, 2 sverd, 2 spydspisser (den ene sølvbelagt) - funnet i en gravhaug, åpnet noe før 1744 etter anmodning av Erik Pontoppidan.

1612-28 heter oppsitteren Nils. Jacob Rosenkrands råder bygselen i 1616. 1623-33 er Gjertrud oppsitter. 1634-61 Oluf. Marte, enke etter Laurits Hansen i Kristiania er eier 1647-61. I 1661 er borgerrnester Nils Lauritsen eier, fra 1665 hans arvinger. 1670-77 Jacob Didriksen.
Ved folketellingen 1664 er Oluf Halvorsens enke, Marte Engebretsdtr. oppsitter. Det er skifte etter Oluf Halvorsen 27/1 1666, brt. 130, netto 110 rdr. For enken Marte rnøter hennes daværende rnann Morten Mogensen, og for barna deres slektninger Erik Rå og Knud Ihle. Ved rnatrikuleringen 1668 er Morten Mogensen oppsitter. Skylden er 2 skpd. 3 fjerding og eier er sal. Nils Lauritsens arvinger. Det heter da: "Engen er god, sarneierskog rned Frang, Hernstad og Ihle, hvorudi ei findes andet end til gjerdefang og brændeved. Sæter på Morskogen. En hornrnelhage."
1678/79 betaler Morten i tiende: ½ sold rug, 3 t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. Eier Hartvig Nielsen. I 1688 er Morten fremdeles oppsitter, eier er Jacob Didriksens arvinger. I 1695 betaler Morten odelsskatt av 2 3/4 skpd. tg. Han er altså blitt eier av hele gården.
20/4 1703 er det skifte etter Marte Engebretsdtr., brutto 685, netto 634 rdr., her tatt rned jord 2 3/4 skpd. Takst 400 rdr. Morten Mogensen ble gift igjen rned Maren Jensdtr. Stor-Ree og Morten er død senest 1712.
Ved tinget 3/12 1712 kvitterer disse for arv etter sin bror, Morten Mogensen: Mogens, Michel, Maren, Karen og Eli, og 8/11 1712 kvitterer brødrene Rikvold Mogensen Gjellurn, Asker og Kristofer Mogensen for arv, betalt av enken Maren Jensdtr.
Enken Maren Jensdtr. ble gift igjen rned Mikkel Toresen - sønn av Tore Mikkelsen Stor Deglurn (Frøberg) og Goro Bårdsdtr. Stor Gålås. Ved tinget 8/2 1713 pantsetter Rikvold Mogensen Gjellum sin odelsrett i Såstad på 12 årernål a 3 år til Mikkel Toresen og kone Maren Jensdtr. for 100 rdr. (Rikvolds kone er Gunhild Jensdtr.). 28/3 1718 pantsetter Mikkel Toresen gården til Ole Jensen og Anne Jensdtr. Stor-Ree for 200 rdr.
Ved rnatrikuleringen 1723 har Mikkel Toresen gården til brukelig pant av Rikvold Gjellurn. Ved tinget 16/4 1720 stevner fru rnajorinne Floor Mikkel Såstad for ulovlig hogst i Valbergs skog.

Den 6/1 1724 ble odelsretten overdradd av Rikvold Mogensen Gjellum til sønn Hans Rikvoldsen Østeren og ved skjøte 25/2 1724 selger Hans Østeren gården til Mikkel Mogensen Arstad (1677-1737), som igjen ved skjøte 3/4 1730 selger til sin sønn Mogens Mikkelsen Arstad.
Mogens Mikkelsen overtar Arstad, og ved skjøte 5/3 1736 overtas Såstad av Mogens' bror Anders Mikkelsen Arstad.
Den 27/11 1749 blir Såstad overdradd av Anders Mikkelsen til Bent Olsen Remmen (1705-84), ved makeskifte med Remmen.
I 1770-årene har hans sønn, Ole Bentsen, overtatt Såstad og ved skjøte 1/4 1796 selger han gården til eldste sønn, Ole Olsen (1758-1813) for 2000 rdr. og føderåd til foreldrene.
Ole Olsen var g. m. Pernille Borgersdtr. Lille-Ree (1769-1841), som ved skjøte 25/2 1819 selger til sønn Ole Olsen (dp. 29/1 1797). 21/4 1828 g. m. Marte Mikkelsdtr. Atlungstad (f. 1810) for 2300 spd. og føderåd. Både Ole og Marte døde snart etter uten barn og ved skjøte 10/10 1838 selger Pernille Borgersdtr. og Gunnor Andersdtr. Atlungstad - som arvinger etter Ole Olsen og Marte - til Anders Olsen Såstad (Lille-Ree), (f. 1811, d. 1876), (g. m. Martes søster Sedsel Mikkelsdtr. Atlungstad) for 4000 spd.
Ved skifte etter Ole Olsen og Marte 7/5 1838 ble taksten for jordveien 3400 spd., skogen 600 spd.
Ved folketellingen i 1875 eide Anders Olsen også søndre Såstad. Han døde snart etter - druknet i Mjøsa. Hans sønn, Mons Andersen (f. 1846, d. 1923), overtok gården.
Etter Mons Såstads død i 1923 overtok hans sønn, Aksel Såstal gården (f. 30/9 1881, d. 1942), han eide den i noen år, og den ble så i 1927 overtatt av Mons Såstads svigersønn, tannlege Halvor Melbye, og etter Halvor Melbyes død i januar 1940 overtok hans sønn, Arne Melbye, gården.
I 1645 hadde Ole Halvorsen 1 mann og 3 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 13 6/8 14 29 35
Korn avlet 55 66 260
I 1723 ble dessuten avlet 62 lass høy og endel lin. I 1866 188 skpd. høy og 240 t. poteter (satt 30). I 1723 hadde gården 3 husmenn, den ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. Utsæd i 1723: 1 t. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. erter.
Areal i 1866: 190 mål aker, 216 mål nat. eng, 695 mål skog. Takst 6549 spd. Utsæd i 1875 (i tønner): 4½ rug, 11 bygg, 13 blandkorn, 1½ grønnfor, 4 3/4 erter, ¼ vikker, 85 skålpd. gressfrø, 20 t. poteter.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 5 4 5 10 5+4 u. 4
Kuer 18 20 20 35 18+7 u. 24+14 u.
Svin 5 - - - 9 10
Sauer 15 - 20 20
I 1875 var det disse husmannsplasser: Marken søndre, Tangen, Rønningen, dessuten fraskilt Såstad skole, og disse hadde ialt 6 kuer, 8 sauer, 2 svin og sådde 7¼ t. korn og satte 8 t. poteter.
1/10 1802 er Ole Olsen eier. Skyld 2 skpd. 15 lispd. Takst 3300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er enken Pernille Borgersdtr. eier, gårdens takst var 4700 spd., løsørets 100 spd. Hun hadde tilgode 100 spd. og betalet i sølv 95 spd. 66 skill.
1818/19 var skylden 2 skpd. 15 lispd. tg. og gården fikk sammenligningstallet 46. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Olsen eier og gården fikk ny skyld 18 daler 22 skill. 1886 er Mons Andersen eier, gården fikk gnr. 123, bnr. 1 og ny skyld 30 mk. 56 øre. Areal i 1939: 300 da dyrket, 80 da havn, 900 da skog og skylden 27 mk. 63 øre. 460 da av skogen har tidligere tilhørt s. Såstad.
Hovedbygningen bygd o. 1700, restaurert 1931, drengestue gammel, fjøs bygd 1905, de andre uthus gamle.
I 1939 er det en husmannsplass: Gjøviken. Frasolgte plasser er: Tonga, Rønningen, nordre Marken, søndre Marken og Løvli.
Kort slektstavle.
Oluf Halvorsen, d. o. 1663, g. m. Marte Engebretsdtr. (skifte 20/4 1703). Barn: 1) Halvor Råe, f. o. 1662. 2) Marte (1655-23/10 1739), g. m. Anders Simensen Holte.
Enken Marte ble gift igjen med Morten Mogensen (Norstad), f. o. 1642. Ingen barn. Morten Mogensen ble g. m. 2. Maren Jensdtr. Stor-Ree. Barnløse. Morten er død o. 1712 og arves av sine søsken Mogens, Mikkel, Rikvald Gjellum (Asker), Kristofer, Maren, Karen og Eli.
Maren Jensdtr. ble gift igjen med Mikkel Thoresen Fjæstad, Romedal, f. 1691 (sønn av Thore Mikkelsen Stor-Deglum og Goro Bårdsdtr. Stor Gålås). Barn: 1) Morten ,dp. 27/1 1715, 2) Thore, dp. 26/12 1716, 3) Thore, dp. 18/4 1718, 4) Jens ,dp. 5/1 1721, 5) Jens, dp. 2/10 1726. Mikkel Thoresen får i 1720 bygsel på halve Hammerstad ø.
Mogens Mikkelsen Arstad (1701-75) og Anne Pedersdtr. (Jønsberg) (1708-98). Barn født på Såstad: 1) Mikkel, dp. 10/9 1730, 2) Mikkel, dp. 26/12 1731. 3) Anne, dp. 13/1 1734. Om slekten se Arstad.

Anders Mikkelsen (Arstad), f. o. 1706, d. 1751, 22/3 1736 g. m. Anne Olsdtr. Hof, Tangen. Barn: 1) Berte, dp. 30/6 1737, 2) Sidsel, dp. 22/10 1741, 3) Ole, dp. 30/3 1744, 4) Mikkel, f. 1747, 5) Marte, dp. 7/4 1749. 25/7 1751 er det skifte på Remmen etter Anders Mikkelsen.
Bent Olsen (1705-23/12 1784), 1729 g. m. Eli Olsdtr. Ven (1698-1768). Barn: 1) Ole, f. 1730, d. ung. 2) Ole, dp. 4/10 1733, begr. 12/4 1799, neste eier. 3) Ingeborg (1731-42), 4) Berte, dp. 10/6 1736, 5) Marte, dp. 10/1 1740.
Ole Bentsen (1733-99), 20/10 1757 g. m. Alis Olsdtr. Arstad, dp. 15/12 1735, begr. 5/7 1800. Barn: 1) Ole, dp. 21/5 1758, neste eier. 2) Marte, dp. 2/2 1760, 3) Eli, dp. 28/2 1762, 4) Anne, f. 1764, d. s. å. 5) Anne, dp. 1/12 1765, d. 21/6 1851. 10/5 1786 g. m. Engebret Jonsen Alm (1751-1821). 6) Jens, dp. 30/4 1769, d. 18/12 1846, 14/6 1798 g. m. enken Eli Kristofersdtr. Temmen. 7) Ingeborg, dp. 3/3 1776, 27/4 1795 g. m. Dyre Olsen Stor-Ree, dp. 23/6 1754, gbr. Frisvold. 8) Berte, dp. 3/11 1777, 28/4 1794 g. m. Halvor Larsen Frang (1760-1844).
Ole Olsen, f. 1758, d. 9/8 1813, 18/4 1796 g. m. Pernille Borgersdtr. Lille-Ree (1770-21/10 1841). Barn: 1) Ole, dp. 29/1 1797, d. 12/4 1838, 21/4 1828 g. m. Marte Mikkelsdtr. Atlungstad, f. 1810, d. 28/11 1837. 1 datter, Pauline, f. 29/3 1834, d. 28/6 1838. 2) Ales, (1799-1801), 3) Malene (1803-05), 4) Jørgen (1806-07), 5) Mikkel, f. 30/7 1809, gbr. Lille-Ree, ug. 6) Anders, f. 23/8 1811, d. 1876, 21/5 1838 g. m. Sidsel Mikkelsdtr. Atlungstad (1814-76).
Anders og Sidsel Såstad har barn: 1) Ole (1840-41). 2) Pauline, f. 29/6 1839, 20/11 1860 g. m. Ole Johansen Lund (1826-92). 3) Marte, f. 19/10 1842, d. 4/6 1891, 5/12 1865 g. m. Ole Pedersen Lille-Ree, f. 29/4 1836. 4) Ole, f. 5/11 1844, d. s. å. 5) Mons, f. 8/1 1846, d. 1924, 10/6 1870 g. m. Mari Karlsdtr. Lang-Ree, f. 15/8 1838, d. 19/1 1915. 6) Georg Martinus, f. 9/10 1849, d. 1903, 28/6 1881 g. m. Valborg Jørgensdtr. Huseby, f. 30/11 1848, d. 3/5 1908. 7) Bernt, f. 29/3 1854, sakfører Risør, g. m. Lea Thiis, Risør. 8) Ole, f. 30/3 1852, ingeniør, 9) Severin, f. 3/1 1859, meierist.
Mons Andersen Såstad og Mari Karlsdtr. (Lang-Ree) hadde barna: 1) Sofie Margrete, f. 9/7 1870, d. 10/3 1937, g. m. Hans Ingvoldstad, Vang, død. 2) Anders, f. 5/9 1871, død. 3) Anders, f. 4/1 1873, død. 4) Karl, f. 14/4 1874, død. 5) Karl Aksel, f. 30/9 1881, d. 27/12 1942, 1918 g. m. Karen Skarderud, Furnes. Barn: a) Margit, f. 3/5 1919, b) Astrid, f. 24/10 1920, c) Kirsten, f. 3/6 1922, d) Sidsel, f. 11/4 1925. 6) Kirstine, f. 14/12 1876, 1905 g. m. tannlege Halvor Melbye, Frang, f. 15/2 1880, d. 12/1 1940.
Halvor og Kirstine Melbye hadde 1 sønn: Arne Såstad Melbye, f. 15/4 1906, 3/9 1932 g. m. Eli Merete Thorbjørnsen, f. 26/8 1906 (datter av maleren Simon Thorbjørnsen og Cathrine Ree). Barn: 1) Anne Cathrine, f. 30/5 1933, 2) Sidsel, f. 24/10 1939.
Såstad søndre
Gnr. 124, bnr. 1
1613-18 er Ellen oppsitter. Hun eier i 1615 2 huder i Weste. 1620-47 Dyre- er lensmann 1648. I 1645 er både Dyre og Iver nevnt som oppsittere. Dyre Såstad ble 1613 botlagt for ikke å ha "heftet en manndraper", Oluf Hansen, og 1613 for på våpentinget å ha manglet "tesack".
Ved folketellingen 1664 er oppført Iver Eskildsen (f. o. 1604) og Dyre Iversen (f. o.1652).
Ved tinget 3/4 1666 har Iver Eskildsen avstått halvdelen av gården til Henrik Bottelsen Veen da han er husvill (utkastet fra Ven av Morten Nilsen). Skifte etter Henrik Bottelsen 9/2 1671, brutto 125, netto 62 rdr. Torger Væstad tilstede ved skiftet.
I 1616 råder Jacob Rosenkrands bygselen. 1647 er det Marte - Laurits Hansens i Kristiania som eier og råder bygselen.
Ved matrikuleringen 1668 er Iver oppsitter, skyld 2 pd. 3 fjerding. Eier er Hartvig Nielsen i Kristiania. Det heter da: "Engen er god, sameierskog med Frang, Hemstad og Ile, hvorudi ei findes andet end til gjerdefang og brændeved. Skaberud sæter berettiget. En hommelhage."
I 1661 skatter Iver av et kvernstø 12 skill. I 1675 er Rasmus nevnt som oppsitter. Ved jordeboken 1688 er Rasmus oppsitter - skyld 2 3/4 skpd. Eier sal. Hartvig Niersens arvinger. 1678/79 betaler Rasmus i tiende: 4 settg. rug, 3 t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. Eier Jacob Diriksen.
Ved skjøte 12/12 1704 selger Marte Augustinusdtr. - sal. lagmann og commersråd Laurits Andersen Undalls til Dyre Karlsen Såstad (Kjemstad) og kone Sidsel Olsdtr. - 2 skpd. 3 fetl. for 1580 rdr. Ved matrikuleringen 1723 er Dyre Karlsen eier. Han har da 2 husmenn. Skifte etter Dyre Karlsen 7/3 1742, brutto 820, netto 268 rdr., heri medtatt jord i Såstad 2 skpd., 15 lispd. tg. Takst 580 rdr.
I 1745 har hans sønn Karl Dyresen overtatt. Den 20/7 1745 får han avkall fra Anders Johansen Frang, g. m. hans søster, Kari Dyresdtr.
Den 18/4 1757 får Karl Dyresen bygsel på 2 huder i Temmen og ved skjøte 16/4 1757 selger Karl Dyresen Såstad til Jens Olsen Temmen, som ved skjøte 2/4 1771 selger til eldste sønn, Ole Jensen, for 1000 rdr.
Det er skifte etter Ole Jensen 23/4 1796 og gården ble solgt for 2700 rdr. Formuen var brutto 3300, netto 2100 rdr. Gården ble overtatt av Even Kristensen Ween, Løten, g. m. Oles datter, Margrete.
Ved skjøte 20/12 1834 selger Even Kristensen til sønn, Ole Evensen, for 2600 spd., som allerede 1/10 1836 selger til sin yngre bror, Kristen Evensen, for samme sum og føderåd til Ole. Kristen pantsetter gården til sine søsken Kristian, Inger, Anne, Maren og Agnete for 1500 spd. 20/12 1850

pantsetter Kristen påny gården til sine søstre Inger, Maren og Agnete. Den 20/10 1838 inngått føderådsforening mellom Kristen og Ole. Ole frafaller forkjøpsretten mot tillegg i føderåd og dessuten mot å få utbetalt 2000 spd.
Kristen Såstad ble umyndiggjort 30/9 1858 og 6/10 1858 ble Såstad s. solgt til overrettssakfører Kristian Fredrik Bergersen for 12000 spd. med besetning, avling og løsøre og føderåd til Inger Evensdtr. (ansatt til 162 spd. årlig). Bergersen hadde ikke gården i mange år.
Ved auksjon i 1863 fikk handelsborger A. E. Olsen tilslaget, men fikk ikke skjøte. 15/3 1865 holdtes takst på Såstad for A. E. Olsens konkursbo. Husene fikk en takst av 4000 spd., jordeiendommen 6275 spd. og 2 føderåder ble taksert til 1500 spd.
I 1866 var Iver Gundersen Kåten, Våler eier, i 1875 Anders Olsen Såstad nordre, i 1880-årene A. Blystad, fra 1886 Even Pedersen Enger fra Åmot, i 1890-årene Bernhard Olsen Randmæl fra Alvdal, i 1903 hans konkursbo, så J. Opsahl fra Vang.
Rittmester Ebbe Astrup på Atlungstad kjøpte så gården og solgte igjen gården med den øvre del av skogen til landhandler Engelstad, Moelv, som igjen solgte til Åge Høye fra Solør.
I 1924 solgte Høye til premierløytnant Eilif Austlid fra Gausdal. Kaptein Austlid falt i Gudbrandsdalen i 1940, og hans enke, fru Dagny Austlid (f. Landheim) driver nå gården.
I 1645 hadde Dyre og Iver 4 kvinner til hjelp. I 1723 var det 2 husmenn.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13 6/8 14 55 32
Korn avlet 55 66 -
I 1723 ble dessuten avlet 60 lass høy og en del lin, i 1866 200 skpd. høy. I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. erter. Det sies da: Gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 4½ rug, 11 bygg, 13 blandkorn, 2 havre, 1½ grønnfor, 20 t. poteter samt 70 skålpd. gressfrø og hadde 3 mål rotfrukter.

Areal i 1866: 195 mål dyrket, 224 mål nat. eng, 55 mål havn og 640 mål skog. Takst 6770 spd.
Da rittmester Astrup solgte gården i 1920 til landhandler Engelstad, ble den nedre del av skogen, 460 da, ikke solgt. Denne del er senere solgt til tannlege Melbye på nordre Såstad.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 2 4 5 11 4+4 u. 5
Kuer 17 20 19 22 a 24 18+5 u. 25+10 u.
Svin 4 - - - - 7
Sauer 14 - 12 30 13 10
Gjeter 3 8
I 1875 var det disse husmannsplasser: Sveen, Sauviken, Gjøviken, Bakken øvre. Inderstplassene: Firkanten og Nyhus, og Bakken nedre, hvor beboeren eier husene. Disse hadde i alt 4 kuer og 9 sauer og sådde 4¾ t. korn og satte 5¼ t. poteter. I 1939 er det 1 husmannsplass, Såstadbakken, og 1 inderstbolig, Skogheim.
2/10 1802 er Even Kristensen eier. Skyld 2 skpd. 15 lispd. Takst 3300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Even Kristensen eier, gårdens takst var 5300 spd., løsørets 100 spd., gjelden 300 spd., og han betalte i sølv 99 spd. 54 skill. - 1818/19 er skylden 2 skpd. 15 lispd. tg. og gården fikk sammenligningstallet 48. - Ved matrikuleringen 1838 er Kristen Evensen eier og gården fikk ny skyld 18 daler 4 ort 21 skill. 1886 er A. Blystad eier, gården fikk gnr. 124, bnr. 1 og ny skyld 31 mk 81 øre.
Areal i 1939: 365 da dyrket, 50 da havn m. v., 150 da skog. Hovedbygningen bygd o.1700, restaurert 1940, drengestue 1915, låve og stall 1900, fjøs 1930, skyld i 1939 27 mk 50 øre.
Foruten Såstadmarken er frasolgt: Solvang, Gjøviken, Nyhus og Hanstad.
Kort slektstavle.
Dyre Såstad er oppsitter 1620-47. Han er lensmann i 1648. Dyre var på grensevakt 1644-45. Iver Eskildsen er antagelig svigersønn av Dyre. Iver har barna: 1) Dyre, f. o. 1652, 2) Eskild, f. o. 1661.
Henrik Bottelsen Ven (1597-1670), g. m. Birgitte Kristofersdtr. Næsten. Barn: 1) Kristofer, 2) Erik, 3) Kjersti. Det er skifte etter Henrik 9/2 1671.
Dyre Karlsen (1677-1741), skifte 7/3 1742, g. m. Sidsel Olsdtr. Vestad (skifte 4/4 1743). Barn: 1) Karl, neste eier. 2) Kari, f. 1717, begr. 5/3 1767, 23/2 1744 g. m. enkem. Anders Johannesen Frang (1709-70). Dyre Karlsen er sønn av Karl Eriksen Kjemstad og Kari Olsdtr. Røne (g. m. 1. Rasmus Kristofersen).

Karl Dyresen, f. 1714, begr. 31/8 1762 på Temmen, g. m. Margrete Mikkelsdtr. Arstad (1734-91) - datter av Mikkel Mikkelsen. Om slekten videre se Temmen.
Jens Olsen Temmen, dp. 10/11 1715 (sønn av Ole Eriksen Rå og Lisbet Jensdtr. Stor-Ree). 8/10 1744 g. m. Berte Simensdtr. Vitberg, dp. 19/10 1721. Barn: 1) Ole, f. 1749, neste eier, 2) Ingeborg, dp. 4/6 1759.3) Simen, f. 1752 på Temmen. 4) Lisbet, dp. 27/2 1746, d. 1794, g. m. 1. Jens Jensen Norstad, g. m. 2. Johan Torsen, Dælin v.
Ole Jensen, f. 1749, begr. 8/9 1794, g. m. Sidsel Karlsdtr. Temmen, dp. 29/6 1749, d. 15/8 1811. Barn: 1) Berte (1771-72), 2) Margrete, dp. 9/7 1775, g. m. neste eier. 3) Ingeborg, dp. 22/6 1783, 2/9 1805 g. m. Simen Karlsen Lang-Ree (1779-1873). 4) Kari, dp. 11/11 1792. 5) Jens, dp. 30/4 1768, d. 18/12 1846, 14/6 1798 g. m. Eli Kristofersdtr. (1766-13/1 1844), enke etter Karl Alfsen Temmen.
Even Kristensen Ven, Løten, f. 1769, d. 24/12 1834, sønn av Kristen og Inger Olsdtr. Ven. Det var skifte på Ven 12/10 1808 etter Inger, brutto 11225 rdr., netto 10045 rdr. Kun 2 sønner: Ole og Even. Even ble 19/1 1796 g. m. Margrete Olsdtr. Såstad, f. 1775, d. 3/3 1833. Barn: 1) Inger, dp. 11/9 1796, ug. 2) Ole, dp. 10/5 1804, ug., d. 23/8 1870, eier 1834-36. 3) Sidsel, f. 24/1 1808, 28/11 1833 g. m. Simen Olsen Hammerstad (1806-90). 4) Kristen, f. 4/6 1810, d. 28/4 1888, neste eier. 5) Anne, f. 6/1 1813, d. 4/3 1871, g. m. Jens Engebretsen Hommerstad (1811-87). 6) Maren Evine, f. 29/3 1815, d. 5/10 1842. 7) Agnete, f. 10/6 1817, 8) Kristian, f. 24/10 1820, d. 13/1 1851.
Kristen Evensen (1810-88), 9/12 1858 g. m. Berte Marie Pedersdtr. v. Hemstad, f. 23/7 1826. Om barna se ø Nøkleby, som han kjøpte i 1859.
Sakfører Kristian Fredrik Bergersen, g. m. Petrine Marie Olsen. Barn: 1) Karen Hulda, f. 22/2 1862, d. 5/11 1934, 1887 g. m. Arne Garborg (1851-1924). 2) Martha Elida, eldste datter, g. m. Christian Frenning, Romedal, bryggerimester Frydenlund. 3) Sofie Wilhelmine.
Bernhard Olsen Randmel, f. 1863, g. m. Marit Bårdsdtr. Dalen, f. 1861. 1 sønn f. i Stange: Engebret, f. 8/6 1898.
Kaptein Eiliv Austlid, f. 6/5 1899, d. 1940, falt i krigen på Dovre, - sønn av Andreas Austlid, Gausdal og Gunhild Offigsbø, Lom. 1925 g. m. Dagny Landheim, f. 18/6 1904 - datter av Laurits Landheim, Dovre og Magnhild Bø, Gausdal. Barn: 1) Arnfinn, f. 5/7 1926, 2) Bjørner, f. 24/6 1929. 3) Hallvard, f. 13/11 1931. 4) Olav, f. 14/10 1934. 5) Gunnhild, f. 9/2 1939.
Hammerstad
Gnr. 125, bnr. 1, 4
Det var 2 Hammerstadgårder til 1836, da Ole Svendsen, ø. Hammerstad kjøpte vestre Hammerstad. Navnets opprinnelse er uviss. Det er gravhaug på gården 250 m nordøst for husene. Den er ikke utgravet. Jordfunn: 1. Bøyleformet spenne av bronse - eldre jernalder. 2. Tve-egget jernsverd - yngre jernalder. 3. Tve-egget jernsverd, spydspiss av jern, økseblad, 2 stigbøyler, 2 munnbitt. 4. Stenøks med hull - stenalderen - på Oplandenes folkemuseum. 5. Økseblad av jern - yngre jernalder.
Ifølge "Røde bok" o. 1400 skylder til Marie alter: Hamarstad i Såstada sokn av Heidmark 6 hæff fjerding og 6 spann, hvorav Ludviik svarte 4 huder, 1 skinn, 1 skill. 1537 tilhørte det Bispestolen (Domkirken), men ble senere krongods. 1528 heter oppsitterne Rekkuortt, Margrett og Jon. 1578 er den krongods.
Østre Hammerstad.
1612-49 er Tarald oppsitter. Han eier i 1624 ½ skpd. odel i Grøtholm. 1650 Laurits, 1652-61 Jens og Morten.
Ved folketellingen 1664 er Morten Christofersen (f. o. 1614) og Guro Pedersdtr. oppsittere (antagelig enken etter Jens). Ved matrikuleringen 1669 er Guro og Morten oppsittere. Skyld 3 huder 6 skinn. Stange kirke eier 1 skpd. 1 fjerd. 3 reemål med bygsel over 4 lispd. 1 reemål - Kongens. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen er ringe og skren, ellers ingen udmark til gården, sameierskog til hugst og havn med sine grender. Juttesæter berettiget på Morskogen. Hommelhage."
Hovelstad (1 skinn) og Kongsløken, 4 skill. (½ pd. smør) brukes under Hammerstad i 1669. Fronset engeslett i Løten (½ hud), som eies av Løten kirke, har bonden sagt fra seg, ligger under fæfot 1686-88. 1678/79 betaler Morten i tiende: 2 t. bygg, ½ sold havre, ½ sold blandkorn og 1½ settg. erter. Ved tinget 23/10 1677 ble Morten tilpliktet å betale landskyld.
I jordeboken 1688 er Morten oppsitter - skyld 3½ hud, 1 skinn og for Kongs-Løken dessuten 4 skilling. Stange kirke eier 3 huder, 1 skinn med bygsel over ½ hud 4 skilling tilhørende Brokdorfs arvinger. Anm.: KongsLøken er antagelig en del av nabogården Løken, som har tilhørt Kongen. 1695 er Ole og Trond leilendinger. De er da fritatt for odelsskatt for Stange kirkes 3 huder, 1 skinn og for Løten kirkes Fronset i Løten 6 skinn.
12/4 1720, tgl. 12/7 1720 bygsel til dragon Mikkel Toresen Såstad (f. o. 1691) på 1¼ hud, ½ tønne korn, ½ skinn i Hammerstad.
Ved matrikuleringen 1723 er Trond Gudmundsen (begr. 19/1 1726) og Mikkel Toresen oppsitter for hver sin halvpart. Stange kirke eier 3 huder, 1 skinn, og oppsitteren Trond ½ hud, 4 ski11. Det er da seter til gården, men ingen husmann.
Morten Mortensen (begr. 19/6 1722), har vært oppsitter en tid og etter ham Ole Simensen, d. 1737 (g. m. Mortens enke, Eli Hansdtr.) " 19/4 1757 får Alf Larsen (1708-85) bygsel på ø. Hammerstad.
14/4 1768 får Alf Larsens svigersønn, Svend Olsen (1743-1823) bygsel fra fogden Hvid - føderåd til Alf.
31/8 1812 får hans sønn, Ole Svendsen (1779-1856) skjøte fra regnskapsfører for Stange kirker for 2000 rdr. d. c., og 21/12 1840 selger Ole Svendsen til sønn, Simen Olsen (1806-90) ø. Hammerstad med vestre Hammerstad, som Ole Svendsen har kjøpt ved auksjon 27/8 1836. V. Hammerstad har vært sjefsgård for bataljonssjefen.
I 1875 er sønnen Ole Simensen eier. 3/4 1883 er det skifte i Ole Simensens bo.
Gården går så på handel en tid. Sukkestad fra Toten hadde den, så Per Gjerlaug, som i 1891 solgte til Anders Pedersen Lier, som i 1899 solgte til Strålberg, Folldal, som solgte til Peder Ingvaldsen Koloen. Så hadde gullsmed Julius Pettersen den en tid, så grosserer Axel Strøm, og fra 1937 er Børre Thorshaug eier.
Til forskjellige tider ble for østre Hammerstad sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
Hammerstad
Korn sådd 9 5 ½ 37 ¼
Korn avlet 45 30 283
I 1723 ble dessuten avlet 24 lass høy og endel lin, i 1866 240 t. poteter (satt 32) og 250 skpd. høy. I 1723 heter det at gården ligger i sollien, er lettdreven og jorden god. I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 3½ t. bygg, 1½ t. havre, 2 skjepper erter.
For østre Hammerstad var det disse dyr:
1669 1723 1866
Hammerstad 1939
Hester 4 2 11 4
Kuer 16 8 32 10+3 u.
+foringsokser
Svin - - - 4
Sauer - 20 0
I 1875 var det disse husmannsplasser: Hammerstadhagen, Marken og Marken, med ialt 4 kuer og 5 sauer og med utsæd 3½ t. korn og 3 t. poteter. Dessuten inderstboligene Hammerstadtørkeriet og Marken. I 1939 er det inderstboligene Hammerstadhagen vestre og østre.
Areal i 1866: 210 mål dyrket, 207 mål nat. eng, 34 mål havn, 50 mål skog og 1 setervoll.
Takst 6314 spd. I 1939: 380 da dyrket, 80 da havn og 40 da
skog.
Det var bygd ny hovedbygning på ø. Hammerstad o. 1920, men den brente i 1920-årene.
Føderådsbygningen er nå restaurert og brukes som hovedbygning. Låve med fjøs og stall bygd o. 1800, potetbu 1940.
1/10 1802 er skylden for ø. Hammerstad 3½ hud, 1 skinn, for KongsLøken 4 skilling. Stange prestebord eier 3 huder, 1 skinn, oppsitteren Svend Olsen resten. Takst 2160 rdr. 1816 er Ole Svendsen eier, gårdens takst 2000 spd., gjeld 200 spd. Sølvskatt 35 spd. 12 skill. 1818/19 skyld 1 skpd. - sammenligningstall 22. 1838 for hele Hammerstad 17 daler 2 ort. 1886 eier Ole Simensen skyld mk. 29,67. I 1939 skyld mk. 29.04. Fraskilt: Jutseteren, Kilde og Bilit.
Vestre Hammerstad.
1612-26 er Knut oppsitter, 1627-54 Mogens, fra 1654 Halvor Jonsen, f. o. 1614. Lesemesteren i Kristiania råder bygselen.
Ved matrikuleringen 1669 er Halvor oppsitter, skyld 1½ skpd. tg., den er tillagt Lesemesteren i Kristiania som før. Det heter da: "Engene i jordene gode, dog små, udengen ringe. Sameie med de andre Hammerstads besiddere, hvorudi hverken er brådeland eller anden gårdsnøtte. Ageren meget ringe, og ellers gården ganske indestengt. Jutsæter på Morskogen. Hommelhage.
1678/79 betaler Halvor i tiende: 3 settg. rug, 2 t. bygg, 1 t. blandkorn. 1688 er Halvor fremdeles oppsitter. Skyld og eier som før.
1695 er Jon Mortensen oppsitter (g. m. enken etter Halvor). 20/5 1705 kvitterer Kjeld Kjeldsen Ihle på sin kone, Marte Halvorsdtr.s vegne for mottatt arv etter hennes mor, Anne Mortensdtr., betalt av Jon Mortensen, gift med Anne ( 40 rdr. + gangklær). 14/7 1707 selger Jon Mortensen gården Bjertingstad til Trond Pedersen Bryni og Christofer Pedersen Svinberg (brorsønner?). Det er skifte etter Jon Mortensen 10/4 1717, brt. 126, netto 33 rdr.

4/7 1717 ble bygselen gitt til Jens Børgersen Remmen (Frisvold). Ved matrikuleringen 1723 er Jens Børgersen oppsitter, og den er fremdeles Kristiania lektors. Det er da seter til gården.
1746 har Nils Johannesen (Berg) fått bygselen. (1714-5/4 1784). 17/3 1781 ble bygselen gitt av konrektor ved Kristiania katedralskole til Nils' eldste sønn, Johannes Nilsen, med føderåd til foreldrene, Nils Johannesen og hans kone Anne Eriksdtr.
6/5 1792 bygsel fra kaptein Fr. Otto v. Falch (Stangeske inf.komp.) til Ingvald Halvorsen. Fra 1792 er den sjefsgård for Stangeske infanterikompani. Kaptein Falch er 1791-1814 eier av n. Veflen.
29/5 1809 holdtes takst på vestre Hammerstad etter bataljonskommandør major de Place's rekvisisjon som ansatt sjef for Stangeske infanterikompani etter forrige sjef, oberstløytnant v. Falch. (Regimentsjef var generalmajor Lowzow). Skyld 1 skpd. 10 lispd. Stuebygningen delvis forråtnet. Stabbur og låve dårlige.
21/12 1815 holdtes besiktigelse over de forbedringer som batalonsjefen major Jentoft, har gjort med husene. Han fremla besiktigelse av 28/9 1813 av Oplandske infanteriregiments kommandør, oberst (nå statsråd) Hegermann. Det var bl. a. disse hus: 1) Den av major Jentoft oppførte hovedbygning i to etasjer med 9 rom. 2) En sidebygning i forbindelse med hovedbygningen. 3) Et nybygd bryggerhus. Hovedbygningen sto ennå i 1880-årene, men er nå revet.
Vestre Hammerstad har 1669: 2 hester og 13 kuer, i 1723: 3 hester, 16 kuer og 8 sauer. I 1669 ble sådd 7½ t. korn og avlet 35 t. I 1723 ble sådd 11 t. korn og avlet 52 t. I 1723 ble dessuten avlet 37 lass høy og endel lin. Den har seter i 1723. I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 7 t. bygg, 2½ t. havre og 1 t. erter. 1818/19 får den sammenligningstallet 22 ( oberstløytnant Jentoft).
Kort slektstavle. - Østre Hammerstad.
Jens Hammerstad (oppsitter 1652), antagelig g. m. Guro Pedersdtr., oppsitter 1664-69. Morten Christofersen (1604-90), hadde i 1664 disse sønner: 1) Jon, f. o. 1648, d. 1717, neste oppsitter. 2) Peder, f. o. 1660. (Hans sønner, Trond Pedersen Bryni og Christofer Pedersen Svinberg, Romedal?)
Trond Gudmundsen, f. o. 1660, begr. 19/1 1726 (oppsitter 1695-1726), er sønn av Gudmund Trondsen Tønsaker.
Morten Mortensen Frang, begr. 19/6 1722 - 63 år (skifte 3/11 1722 brutto 50, netto 41 rdr.), g. m. Eli Hansdtr. 1 sønn, Morten, dp. 23/5 1722. Verge for Morten (f. 1722) farbror Ole Mortensen Koxvold.
Enken Eli Hansdtr. ble g. m. 2. Ole Simensen, med barn: 1) Peder, 2) Malene, tvillinger, dp. 14/4 1724. Begge døde små. 3) Trond, dp. 29/6 1727.

4) Simen, f. 1730. 5) Hans, dp. 6/1 1733, d. liten. Ved skifte etter Ole Simensen 23/2 1737 møter for barna: Ole Kjeldsen, Lille-Ree, Ole Hansen og Ole Olsen Sollien, g. m. Goro Kjeldsdtr.
Alf Larsen (f. 1709- begr. 14/9 1785), har en datter. Kjersti Alfsdtr. (f. 1748, begr. 28/8 1789- skifte 10/11 1789), g. m. Svend Olsen (1743-27/5 1823), med barn: 1) Magnhild, dp. 15/1 1769, har 1 sønn, Engebret Engebretsen, f. 1792. 2) Anne, dp. 31/10 1773, d. ug. 3) Eli, dp. 22/9 1776, 12/11 1813 g. m. Christian Christofersen (Nordvie), salmaker. 4) Ole, dp. 21/2 1779, neste oppsitter. 5) Lars, dp. 1790. 6) Jens, dp. 11/1 1784, d. 30/6 1847, gbr. n. Alm, 1824 g. m. Guri Olsdtr. Hemstad ø. (1798-9/5 1883). 7) Oliv, dp. 28/1 1787.
Ole Svendsen, dp. 21/2 1779, d. 19/12 1856, 8/4 1805 g. m. Alis Simensdtr. Berg, dp. 1/1 1784. Barn: 1) Simen, dp. 15/6 1806, d. 7/6 1890, neste eier. 2) Kirsti, f. 4/3 1810, d. 27/5 1825 ug. 3) Sidsel, f. 28/10 1812, d. 4/12 1894, 10/4 1838 g. m. Rasmus Pedersen Hemstad (1812-68). 4) Mikkel, dp. 9/9 1822, d. 9/2 1909, 22/9 1847 g. m. Berte Maria Larsdtr. Frang (1824-4/11 1887), eier av Alm 1847-62, skogforvalter Almenningen til 1890.
Simen Olsen (1806-90), 28/11 1833 g. m. Sidsel Evensdtr. s. Såstad, f. 24/1 1808. Barn: 1) Even, f. 30/9 1836, instrumentmaker Hamar, 1864 g. m. Lise Restad. 2) Margrete, f. 7/2 1839, d. ug. 3) Anders, f. 13/1 1842, dreier, 1872 g. m. Juline Olsdtr. Fjørkinstad, f. 1852, sønn Simen, f. 1/2 1875. 4) Kristian, f. 1/7 1847, d. 30/8 1908, skipskaptein, gbr. nedre Kåterud. 24/3 1876 g. m. Karen Carlsdtr. Lang-Ree, f. 19/4 1846. 5) Agnete (1850-51). 6) Ole Simensen Hammerstad, f. 1834, d. 1903, gbr. og landhandler Hammerstad. Ole Hammerstad var kjent som birøkter før noen annen drev med dette.
Simen Olsen Hammerstad (1806-90) var i mange år formann i herredstyret fra 1879, han var formann i byggekomiteen for Tangen kirke og i den komite som foresto oppføring av skolestuene i 1860. Han var flink håndverker (smed, kobber- og blikkenslager og treskjærer), og den altertavle og døpefont, som har stått i Tangen kirke, er arbeidet av ham. Han opprettet på s. Såstad en sløydskoIe, hvor han selv var lærer, og dette var lenge før slike ble satt i gang annet steds.
Anders Pedersen Lier, Furnes, f. 2/3 1865, d. 17/3 1943, 1891 g. m. Anne Larsdtr. Piro, f. 1870, Eidsvoll. Barn f. i Stange: 1) Per, f. 5/10 1892, d. i California, gift. 2) Astrid, f. 25/4 1894, g. m. res. kap. Trygve Skallerud, V. Aker. 3) Leif, f. 15/9 1895. Var en av våre mest kjente flyvere. Han omkom på en flytur i Sydishavet. 4) Gudrun, f. 11/12 1897, bokholder Lilleborg fabrikker, 5) Einar, f. 16/1 1899, død. Anders Lier var senere gbr. i Folldal og på Helgøya. Han var sønn av Peder Andersen Lier og Anne Toresdtr. Bjerke.

Per Ingvaldsen Koloen, f. 28/11 1858, d. mai 1941, g. m. Hanna Festad, Toten, f. 1872. Barn: 1) Ingvald, f. 5/8 1905, landhandler Ilseng. 2) Harriet, f. 7/2 1902, g. m. 1. Olaf Amblie, Ringsaker, død, en tid gbr. på Jemlie. Barn: a) Hanna Kristine, f. 10/7 1925, b) Kolbjørn Harald, f. 30/7 1926, c) Knut, f. 31/3 1929. G. m. 2. Sigurd Halvorsen, handelsreisende, død, g. m. 3. cand. økon. Østvang, Oslo.
Aksel Strøm, f. 1871, Eiker, kjøpmann Hamar, senere Oslo. G. m. Anna Johansen, f. 1873. Barn bl. a.: 1) Gunnar, f. 9/6 1906, 1929 g. m. Hanna Marie Heggtveit, f. 14/6 1908.2) Elsa, f. 11/5 1909, 26/9 1930 g. m. Engebret Dæhlin n., f. 1907. 3) Ingrid Elisabeth, g. m. Anders Johansen Volla, Stange, f. 13/9 1905.
Børre Thorshaug, f. 23/8 1913 - sønn av lege Harald Thorshaug og Ingrid, f. Hammer, Trondheim. 1939 g. m. Gunnår Bjerke Nielsen, f. 25/8 1914 - datter av Ludvig Nielsen og Asta, f. Sjerven. Barn: 1) Harald, f. 30/11 1939, 2) Tore, f. 9/6 1941, 3) Jon, f. 12/4 1943.
14/5 1832 er det skifte på Hammerstad etter landhandler Kristian Anker Schjermann, (g. m. Marte), brutto 1551 spd., netto 897 spd. Barn: 1) Fredrik Kristian, f. 1817. 2) Hans Edvard, f. 1819. 3) Lars, f. 1822. 4) Johan Caspar, f. 1829.5) Anne Marie, f. 1824. 6) Berntine Benta, f. 1827.
Kort slektstavle. - Vestre Hammerstad.
Halvor Jonsen, f. o. 1614, g. m. 1. Birgitte Dyresdtr; (Stor-Ree?). 1 datter, gift med Dyre N. N., og disses datter Birgitte (Berte) Dyresdtr., (f. o. 1683, d. 1720), ble gift med Jørgen Jensen Muus på Huseby (1672-1742). Birgitte Dyresdtr. (Stor-Ree) se også Ile vestre.
Halvor Jonsen gift igjen med Anne Mortensdtr. Frang. Barn: 1 datter, Marte Halvorsdtr. (f. o. 1653) g. m. 1. Harald Mogensen Ile, d. 1696, g. m. 2. Kjeld Kjeldsen (1660-25/4 1742).
Jon Mortensen, d. 1717, g. m. 1. Kjersti Haftorsdtr. Fokhol, g. m. 2. Anne Mortensdtr. ( enke etter Halvor). I første ekteskap 1 datter , Else Jonsdtr., f. o. 1707, 2/1 1729 g. m. Even Olsen Fokhol fra Lalum. 20/5 1705 kvitterer Kjeld Kjeldsen Ile på kone Marte Halvorsdtr.s vegne for mottatt arv etter hennes mor, Anne Mortensdtr., betalt av Jon Mortensen Hammerstad v., Annes mann. 9/7 1718 avkall til Jørgen Jensen på Huseby fra Harald Mogensens arvinger.
Erik Mogensen (1714-16/7 1788), 18/11 1744 g. m. Berte Johannesdtr. Hammerstad (Berg ø.), dp. 18/8 1720. Barn: 1) Johannes, dp. 7/3 1745, 2) Jens, dp. 1/1 1747. 3) Lisbet, dp. 13/7 1749, 4) Alis, dp. 1/1 1752. 5) Mons, dp. 17/3 1754. 6) Malene, dp. 7/5 1758.
Nils Johannesen (Berg) (1712-5/4 1784). 20/10 1744 g. m. Anne Kristiansdtr. Mostue øvre (1724-18/1 1766). Barn: 1) Malene, dp. 27/2 1746, d. s. å. 2) Kristen, f. 1747. 3) Johannes, dp. 31/8 1749, neste oppsitter. 4) Kristian, f. 1751. 5) Peder, f. 1753, Holte-eie. 6) Jens, dp. 21/8 1757, 30/10 1789 g. m. Mari Eriksdtr. 7) Mikkel, dp. 3/5 1761 (Smedstuen), 13/11 1789 g. m. Anne Gulbrandsdtr. Volla. - Nils Johannesen, g. m. 2. Anne Eriksdtr. Barn: 8) Erik, dp. 21/1 1776. 9) Eli, dp. 25/4 1779.
Johannes Nilsen, f. 1749, 1781 g. m. Berte Ellefsdtr. Skjerden ø. (skifte 18/5 1787). Barn: 1) Kirsti (1781-82). 2) Nils, dp, 24/12 1786, d. 1846 ug. - eier av Dromsrud 1820.
Johannes Nilsen ble 10/4 1788 g. m. 2. Marte Olsdtr. Tønsaker, dp. 8/3 1767. Barn: 3) Ole, dp. 21/12 1788. 4) Johannes, dp. 4/7 1790, d. s. å.
Ingvald Halvorsen, g. m. Ales har en sønn, Halvor, dp. 9/2 1794.
Oberstløytnant Jens Jacob Jentoft døde 28/11 1824 - 56 år gammel. Han var døpt 9/9 1769, sønn av lagmann på Hedemarken, justisråd Johan Arnt Jentoft (1729-1787) og Anne Cathrine Jacobsen (d. 14/11 1800), 1791 g. m. Petronelle Juell (1771-20/3 1827), datter av sorenskriver Hans Lemmich Juell og Anne Christine Lassen. De hadde bl. a. følgende barn: 1) Anne Christine (1793-20/6 1867), g. m. 6/3 1819 sin fetter, kaptein Nils Finckenhagen (1793-1851). 2) Johan Arnt, f. 1795, ug. arrestforvarer i Vang. 3) Hans Lemmich, f. 29/10 1797, d. 1/1 1846 i Stange, rittmester, g. m. Antomine Christane Hjorth, f. 15/5 1813, datter av løytnant, eier av Lekum i Eidsberg, Peter Christian Hjort (1792-1855) og Ursula Thorea Lund (1791-1826).
Ile vestre
Gnr. 126, bnr. 1
Navnet kommer av Ila og vin. Gården er nevnt i 1389, da 8 øresbol i søndre Harstad ble solgt til Gudbrand Sjøndesen. Skjøtet ble skrevet på Ilin i "nørdre stova". I 1542 tilhører den Marie kirkes prostigods og betaler 4 pd. malt. I Gjengjerden 1528 er Sven Elienn oppsitter.
I 1612 er det 2 gårder. Begge fullgårder. For vestre Ile er Guttorm oppsitter 1612-44. I 1628 er Karen og Amund nevnt som oppsittere, fra 1645 er Halvor Guttormsen oppsitter (f. o. 1602). Halvor var grensevakt 1644-45. Ved folketellingen 1664 er foruten Halvor Guttormsen også Hans Amundsen (f. o. 1604) ført som oppsitter.
Ved matrikuleringen 1669 er Halvor og Hans oppsittere. Skyld 2 skpd. tg., og den er Marie kirkes gods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Engen er ringe og skren, sameierskog med Såstadgårder, som er tjenlig til gjerdefang og gårdsnøtte. Frang sæter på Morskogen. En hommelhage." Dette sameie tyder på at Såstad og Ile en gang har vært én gård.

Det er skifte etter Halvor Guttormsen 29/10 1666, brutto 138, netto 108 rdr., dessuten jord 3 skinn i en ødegård ved Lundgård - dog omstridt.
1678/79 betaler Dyre og Hans i tiende 4 settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. blandkorn. 1679 eier Christofer Jokumsen 2 skpd. tg., oppsitteren 4 skinn (Lundgård engeslett).
I jordeboken 1688 er Dyre oppsitter. Christiania lagstol eier 2skpd. tg. og Dyre Lunde engeslett (4 skinn).
Senere er Harald Mogensen oppsitter. Det er skifte etter Harald 2/10 1696, brutto 232, netto 131 rdr., her tatt med jord 4 skinn, pantegods. Haralds enke, Marte Halvorsdtr., ble gift igjen med Kjeld Kjeldsen (1660-1742). Ved matrikuleringen 1723 er Kjeld Kjeldsen oppsitter og gården eies av Christiania lagstol.
7/4 1731 ble gården bygslet til Kjelds svigersønn, Erik Eriksen Grønstad (1696-1/10 1747). Hans kone, Marte Kjeldsdtr., døde i 1742 og han ble i 1743 g. m. 2. Marte Andersdtr. Alm. Etter Eriks død i 1747 ble enken Marte Andersdtr. gift igjen med Lars Larsen (1714-6/11 1791), som fikk bygselen 14/11 1748. 9/12 1779 fikk hans sønn, Erik Larsen, bygselen (f. 1751, d. 1802). Føderåd til Lars Larsen. Erik Larsens kone, Magnhild Andersdtr. (Lalum), døde 7/8 1812.
Fra ca. 1802 blir gården sjefsgård for Stangeske eskadron.
I 1898 ble gården solgt til Emil O. Oustad, som døde i 1946. Gården ble solgt til hans slektning, Peter Hverven (Nødsle).
I 1645 har Halvor 1 mann og 4 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 13 17 1/8 16
Korn avlet 50 62 119
I 1723 ble dessuten avlet 38 lass høy og endel lin. I 1866 140 skpd. høy, 120 t. poteter (satt 12). I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. Har da seter. 1 husmann. I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 9 t. bygg, 2½ t. blandkorn, 1 t. erter. I 1875: 1½ t. rug, 4 t. bygg, 9 t. blandkorn, ½ t. grønnfor, 1 t. erter, 8 t. poteter og 20 skålpd. gressfrø. Areal i 1866: 106 mål aker, 128 mål nat. eng, 68 mål havn og skog, 300 mål skog og 1 setervoll. I 1866 ble trukket 87 spd. for frost, takst i 1866: 3984 spd. I 1939 var arealet: 205 da dyrket + 25 da på husmannsplassene, 91 da havn og 348 da skog.
Ilitjernet ble i 1898 senket, så endel jord ble innvunnet. Det ble da i 60 cm dybde funnet noen trefliser som hadde vært fløter i fiskegarn.
I 1875 var det 2 husmannsplasser, Midtrud og Håvelstad med ialt 3 kuer og 6 sauer. Utsæd 4 t. korn og 2½ t. poteter og 1 inderstplass, Siristuen. Det er nå 2 husmannsplasser, før 3, den tredje er utlagt.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1939
Halvor Hans
Hester 2 2 3 3 5 4
Kuer 11 12 20 18 18 16+3 u.
Svin 3 6 - - - 8
Sauer 10 5 - 10 12 -
Ved takst 16/8 1843 var det disse hus: 1) Hovedbygning. 2) Stall for 7 hester. 3) Fjøs for 18 kuer. 4) Svinhus. 5) Korn- og treskelåve. 6) Bryggerhus. 7) Stabbur. 8) Badstue. Dessuten en drengestue som eies av korpsmajor Hagemann. Det er nå 2 hovedbygninger, den ene bygd i 1870-årene, den annen eldre, bindingsverkslåve med tømret stall, bygd 1880, fjøs 1870, svinhus 1910, vognskjul og vedbod i 1910. Fjøset brente ned i 1947.
1/10 1802 er skylden 2 skpd. byggmel. Den er Stange dragonkompanis sjefsgård. Oppsitter enken Magnhild Andersdtr. Takst 2400 rdr. 1816 sjefsgård. Rittmester Hanke. Løsøret taksert til 650 spd. Han betaler i søvskatt 14 spd. 81 skilling. 1818/19 er skylden 2 skpd. 15 lispd. Sammenligningstall 32. 1822 er rittmester Næser sjef - se Guthus. 19/5 1837 døde korpsmajor Jens Christian Keilhau, 49 3/4 år. 1838 er major C. Hagemann oppsitter. Skyld 12 daler 3 ort 6 skilling. 1843-66 rittmester Schilling. Deretter rittmester Bay. 1875 er Nils Jensen Gillund forpakter - sjef rittmester Sommerschild. 1886 er rittmester Børre Petersen sjef. Skyld mk. 18,72. Skyld i 1939 mk. 18,50. Fraskilt Iliseteren.
Ile vestre. - Kort slektstavle.
Guttorm er bruker fra 1612. 1628 Karen og Amund. Hans sønn, Hans Amundsen, f. o. 1604. Av hans barn kjennes: 1) Amund, f. o. 1662. 2) Sven, f. o. 1664.
Halvor Guttormsen, f. o. 1602, d. 1666 (skifte 29/10 1666), g. m. Birgitte Dyresdtr. (datter av Dyre Mogensen Stor-Ree?). Barnløse. Halvor ble arvet av sine søstre: a) Anne (g. m. Trond Halvorsen, Frang). b) Eli, (g. m. Laurits Olsen) og c) Åse.

Harald Mogensen, d. 1696, g. m. Marte Halvorsdtr. Hammerstad v. (1653-19/5 1738). Barn: 1) Dyre. 2) Mogens, f. o. 1688, begr. Gillund 15/1 1778 (90 år), g. m. Lisbet Eriksdtr. 1 barn, dp. 21/2 1714 (se Gillund n.). Mogens er i 1725 i Romedal. 3) Halvor, d. før 1718. 4) Anne, g. m. 1. Peder Frisholm, d. 1716. 25/2 1718 g. m. 2. Nils Nilsen Vethammer, se Frisholm. 5) Anne, f. o. 1694, begr. 26/7 1722, g. m. Valjur Larsen Løken (1689-1725). Skifte etter Anne 26/7 1722, 3/11 1722. Det er skifte etter Harald Mogensen 2/10 1696. Ved skiftet møter på barnas vegne deres farbror Siver Mogensen Hovie, Vang (sønn av Mogens Sigundsen Tørud, f. o. 1610), på enkens vegne hennes stedfar, Jon Hammerstad.
Marte Halvorsdtr. ble gift igjen med Kjeld Kjeldsen (Ottestad ?) f. o. 1660, begr. 25/4 1742. 1 datter, Marte Kjeldsdtr., f. o. 1700, begr. 28/10 1742. 24/8 1721 g. m. Erik Eriksen Grønstad (1616-1/10 1747). Erik og Marte hadde barna: 1) Randi, dp. 21/12 1721, 1744 g. m. Jon Andersen Alm. 2) Kjeld, dp. 6/1 1724. 3) Ole, dp. 4/8 1726. 4) Erik, dp. 27/2 1729. 5) Anne, dp. 10/2 1732. 6) Jens, dp. 22/8 1734. 7) Malene, dp. 27/5 1736. 8) Marte, dp. 18/4 1739.
Erik Eriksen ble 16/11 1743 g. m. 2. Marte Andersdtr. Alm (1713-6/6 1775). Barn: 1) Marte (1745-60). 2) Berte, dp. 22/2 1747, 4/1 1788 g. m. Gulbrand Pedersen Dillerud.
Marte Andersdtr. ble 17/2 1748 gift igjen med Lars Larsen (Musli) (1714-6/11 1791). Barn: 1) Eli (1749-52). 2) Erik, f. 1751, neste oppsitter. 3) Lars, dp. 23/2 1755, d. 22/6 1810. Smed.
Erik Larsen, f. 1751, begr. 16/6 1803, 22/10 1779 g. m. Magnhild Andersdtr. Lalum, dp. 24/1 1754, d. 7/8 1812. Barn: 1) Lars, dp. 8/10 1780, 22/4 1803 g. m. Ingeborg Olsdtr. s. Elton (1771-1833). 2) Marte (1784-85). 3) Mikkel, dp. 13/8 1786, piper ved Stangeske infanterikompani. 4) Marte, dp. 14/12 1788, d. 15/1 1864, 12/12 1809 g. m. Peder Rasmussen Hemstad (1788-1835). 5) Berte, dp. 20/3 1791. 6) Anders, dp. 20/7 1794. 7) Anne, dp. 19/3 1797. Ved skifte etter Magnhild 29/8 1812 møter for barna hennes søsters mann, Jens Larsen Frang.
Emil Olsen Oustad, som er eier fra 1898, er f. 18/5 1863, ug. d. 1946. Rittmester Johan G. v. Hancke er 5/4 1813 g. m. frk. Bartha Sofia Beichmann. Rittmester Gotlieb Christopher Adolf Schilling, g. m. Eleonore Sofie Cathrine Berg. Av barna kjennes to sønner: 1) Jacob Friderik, f. 7/1 1834, konfirmert i Stange i 1849. 2) Carl Halfdan Schilling, f. 9/6 1835 i Kristiania. Konfirmert i Stange i 1850. Katolsk prest. Vil antagelig bli kanonisert som helgen.
Ile østre
Gnr. 127, bnr. 1
1612-35 er Halvor oppsitter, 1636-50 Jon, fra 1652 Knud Jonsen, f. o. 1624. Gården tilhører Marie kirkes prostigods.
Ved matrikuleringen 1669 er Knud oppsitter, skyld 2 skpd. tg. Den er Marie kirkes prostigods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Engen er ringe og skren, sameierskog med Såstadgårder, som er tjenlig til gjerdefang og gårdsnøtte. Torve sæter på Morskogen. En hommelhage."
Ved tinget 17/5 1669 ble gitt skjøte på 2 Ilegårder (2 skpd. tg. hver), fra Nils Tolder (assessor og viselagmann i Tønsberg) til sal. Søren Lauritsens enke, Maren Christofersdtr., Jens Tøyberrig og Laurits Sørensen og arvinger. Ved tinget 11/10 1675 ble tinglest skjøte av 14/8 1675 fra Lars Andersen til Nils Tolder på gården Ile.
1678/79 betaler Knut i tiende: ½ sold rug, 2½ t. bygg, 1 t. blandkorn og 1 settg. erter. Christofer Jokumsen er ført som eier i 1679.
I jordeboken 1688 er enken oppsitter. Skyld 2 skpd. tg., eier madam Tolders.
1695 betaler Anders Engebretsen odelskatt av 2 skpd. tg. Han har altså kjøpt gården. Det er skifte etter Anders 21/3 1705, brutto 527, netto 276 rdr., her tatt med jord 2 skpd. tg. i Ile. Takst 340 rdr.
Hans enke, Kari Knudsdtr. (1659-1722) ble gift igjen med Waljur Olsen Berg. Ved matrikuleringen 1723 er Waljur Olsen og stedbarn eiere. 1724 er Anders Engebretsens sønn, Anders Andersen, eier. 22/4 1724 pantsetter han til Ole Gulbrandsen Veen, og 30/3 1726 får han avkall fra sine svogre, Mogens Bæverstad og Ole Hansen Sørum.
6/4 1731 pantsetter han gården til Jacob Kristofersen (Ven), som etter Anders' død overtar gården 14/4 1736 for 546 rdr.
Ved skjøte 6/4 1736 selger Jacob til Ole Hansen Sørum (1688-1742). Det er skifte etter Ole Hansen 13/4 1744 for 2 skpd., takst 450 rdr.
13/4 1746 får Ole Hansens enke, Pernille Andersdtr., avkall fra arvingene, og ved skjøte 20/12 1745 selger hun til sønn Hans Olsen, som ved skjøte 6/4 1747 selger til sersjant Johan Daniel Ørholt, som igjen selger 11/4 1749 til Alf Larsen Guthus (Stør), som 1754 selger til Anders Andersen Sørum (1724-88) - sønn av Anders Andersen Ile og Eli Eriksdtr. Hans enke, Anne Jonsdtr. (1737-1803) ble g. m. 2. Ole Jensen (d. 1789), og 25/11 1790 g. m. 3. Erik Kjelsen (1751-1817).
I 1796 selger Erik Kjelsen og kone Anne Jonsdtr. Ile til svigersønn Erik Svendsen Sylvigen (Dillerud), g. m. Annes datter av 1. ekteskap, Ales Andersdtr. (dp. 19/2 1764). Erik Svendsen var sønn av Svend Eriksen Dillerud og Randi Simensdtr. (Hestnes).

Som enke ble Randi gift igjen med Mikkel Eriksen Vardeberg, og 21/12 1805 overtar hans sønn, Erik Mikkelsen (1788-1853) gården Ile, og 30/11 1852 overtar hans eneste datter, Maren Eriksdtr. for 2000 spd. og føderåd. Hun ble 4/12 1834 g. m. Kjel Nilsen Sande, Romedal. Det er skifte etter Maren 19/4 1854, brutto 14310, netto 4000 spd.
Fra 1863 er Even Kristofersen Haug eier (d. 4/3 1891). Etter hans død hans sønn, Kristofer Haug (d. 1940), og etter hans død er gården overdradd hans bror kvartermester Knut Haug, tidligere eier av Arstad, nå av lille Kjeverud, og etter Knuts død i 1947 har hans sønn, Even Haug overtatt. I 1645 hadde Jon 1 husmann, 1 mann og 4 kvinner til hjelp. I 1723 er er det 1 husmann og den har seter.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 13 17 ¾ 18 ½
Korn avlet 50 62 183
I 1723 ble dessuten avlet 38 lass høy og endel lin, i 1866 180 skpd. høy og 200 t. poteter (satt 20). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 9 t. bygg, 2½ t. blandkorn og 1 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettdrevet og jorden god. I 1669 skatter den 1 ort av 2 bekkekverner. I 1875 ble sådd: 1¾ t. rug, 6½ t. bygg, 5 t. blandkorn, 3 t. havre, 2 t. erter, ¼ t. vikker, 20 t. poteter og 30 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866: 116 mål aker, 89 mål nat. eng, 60 mål havn og skog, 300 mål skog og 1 setervoll. Takst 3855 spd. Gården er kartlagt i 1918. Arealet i 1939 er: 198 da dyrket på gården og 20 da på husmannsplassene. 100 da havn og 332 da skog.
I 1875 var det 2 husmannsplasser: Ilesveen og Taraldrud med 2 kuer, 6 sauer og 2 svin og med utsæd 2½ t. korn og 3 t. poteter, samt 2 inderstplasser: Samuelstuen og Siriløkken. Nå er det 1 husmannsplass og 1 inderstbolig.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 3 3 6 4+3 u. 4
Kuer 22 20 18 24 15+4 u. 14+3 u.
Svin 8 - - - 4 10
Sauer 13 - 10 10 7 5
Det var tidligere 2 tømmerlåver som ble revet i 1894, og ny bindingsverks låve med stall ble bygd. Fjøs og svinehus av gråsten, gammelt. Drengestue og bryggerhus bygd i 1904. Hovedbygningen ca. 1800, restaurert.

1/10 1802 er Mikkel Eriksen eier. Skyld 2 skpd. Takst 2400 rdr. 1816 Erik Mikkelsen, takst 2500 spd., gjeld 100 spd., betaler i sølvskatt 46 spd. 96 skill. 1818/19 Sammenligningstall 32. 1838 skyld 12 daler, 3 ort, 6 skill. 1886 eier Even Kristofersen Haug, skyld mk. 18,12. - Skyld 1939 mk. 18,07. Fraskilt Frangseteren.
Kort slektstavle.
Halvor Jonsen var sønn av Jon Svendsen og Kari Halvorsdtr. og Kari var datter av Halvor Fokhol og Kari Olsdtr. (søster av Sigurd Olsen Nøttestad). Jon Halvorsen til 1650, Knud Jonsen (f. o. 1624, d. 1688) fra 1652. Knud eier i 1669 7½ lispd. i Rekstad.
Knuds datter er antagelig Kari Knudsdtr., f. o. 1660, begr. 2/8 1722, g. m. Anders Engebretsen (skifte 21/3 1705). Barn: 1) Anders, neste eier. 2) Lisabet, 23/3 1719 g. m. Mogens Olsen Bæverstad. 3) Pernille, g. m. Ole Hansen Sørum. Ved skiftet 21/3 1705 møter for barna morbror Jon Berg og på enkens vegne hennes søskenbarn Jens Dyresen Stor-Ree.
Kari Knudsdtr., g. m. 2. Waljur Olsen Berg.
Anders Andersen (eier fra 1724), g. m. Eli Eriksdtr. Barn: 1) Anders, dp. 15/10 1724. 2) Anders, dp. 22/4 1726 (Sørum). 3) Maren, dp. 7/10 1728. 4) Erik, dp. 9/12 1731 (Sørum).
Ole Hansen Sørum (1688-18/11 1742), g. m. Pernille Andersdtr. Ile. Om deres barn se Sørum.
Hans Olsen (eier fra 1745), 26/12 1745 g. m. Kirsten Eriksdtr. Rekstad. 1 datter, Marte, f. 1746.
Alf Larsen ( Guthus) hadde en datter, Kirsti, dp. 21/9 1749.
Anders Andersen (Sørum), (1726-88), 20/10 1757 g. m. Anne Jonsdtr. (1737-4/7 1803), hadde bl. a. datteren Ales, dp. 19/12 1764, begr. 24/3 1809, 20/11 1794 g. m. Erik Svendsen Dillerud (1769-1857), eier av Dillerud. Om Anders og Annes andre barn se Sørum.
Erik Svendsen og Ales Andersdtr. hadde barna: 1) Anne, dp. 15/7 1798. 2) Svend, dp. 2/9 1800. Askum i 1825. Om de andre barn se Dillerud. Erik Svendsen overtar Dillerud i 1788.
Erik Mikkelsen (Vardeberg), dp. 4/11 1787, d. 13/3 1853, 6/12 1810 g. m. Kristi Larsdtr. Veflingstad (1784-2/11 1852). Barn: 1) Randi, f. 11/7 1811, d. 8/6 1812. 2) Maren (1813-14). 3) Maren, f. 12/2 1815, d. 1851, 4/12 1834 g. m. Kjel Nilsen Sande, Romedal, f. 1812. Ved skiftet etter Maren 19/4 1854 ble utlagt til Kjel 3800 spd. mot at han tilsvarer morsarven til sine 5 døtre: 1) Marte, f. 18/4 1835, g. m. Kristofer A. Stenersen, Romedal. 2) Karen, f. 6/10 1838, g. m. Ole Imerslund, Vang. 3) Eli, f. 31/7 1840, d. ug. 4) Pauline, f. 1844, g. m. veterinærkaptein Fjæstad. 5) Nora Marie, f. 22/9 1847, g. m. prost Helgeby.
Even Kristofersen Haug, f. 14/11 1834, d. 4/3 1891, g. m. Anne Matea Knudsdtr. Veen, f. 13/12 1840, d. 3/11 1917. Barn: 1) Marie, f. 26/10 1866, d. 1/3 1942, ug. 2) Kristofer, f. 11/10 1868, neste eier. 3) Matilde, f. 27/12 1871, g. m. Kristofer Melby, f. 22/3 1878, gbr. Arneberg, Romedal. 4) Knut, f. 19/5 1873, 1923 g. m. Hjørdis Ødegård, Valdres - gbr. Arstad, lille Kjeverud. 5) Alf, f. 7/6 1875, d. 11/2 1944, gbr. Arstad sammen med Knut, ug. 6) Leif Oskar, f. 20/6 1876. 7) Eli, f. 1879, d. s. å. 2) Eivind Andreas f. 28/7 1877, d. 1902 i U.S.A.
Kristofer Haug, f. 11/10 1868, d. 30/8 1938, g. m. Karen Larsdtr. Næsten, f. 5/5 1868, d. 22/9 1940. Barnløse.
Hemstad vestre
Gnr. 128, bnr. 1
Navnet opprinnelig Helmastadir, mulig av et tilnavn (dannet av halmr = halm, strå, eller av hjalmr). Arne Gulbrandsen er nevnt i 1414 (se ø. Hemstad).
Jordfunn på vestre Hemstad: 1) Armring av gull, bruddstykke av armring, stykke av gull, fra bronsealderen (funnet i en gravhaug). 2) Tveegget sverd av jern, spydspiss av jern, bisselmunnbitt av jern, fra yngre jernalder. 3) Stykke av langbryne og en liten krampe av jern - yngre jernalder (Nicolaysen 1869). 4) Kniv av bronse - fra bronsealderen (funnet i samme gravhaug som nr. 1). 5) Stykke av langbryne, jernten, ring av jern - yngre jernalder. (Nicolaysen 1869). 6) Sølvspenne fra eldre jernalder, stykke av lerkar, brente ben, spillebrikker m. v. - i samme gravhaug som nr. 4. I frukthagen på vestsiden av husveggen ligger en haug, 14 m i diameter, 1,20 m høy. Det lå her flere gravhauger som ble gravd ut av Nicolaysen. Stedet hvor gullet ble funnet angis å ligge 120 m øst for husene.
Arne er oppsitter 1612-24, Marete 1625-28, Kristofer 1628-61. Den tilhørte Marie kirkes prostigods.
I 1542 eier Marie kirkes prosti og communebord i Hemmestad 3 pd. malt. I 1664 heter oppsitteren Anders Olsen, f. o. 1634. Ved matrikuleringen 1669 er Anders fremdeles oppsitter, skyld 2½ skpd. Det er Marie kirkes prostigods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da:

Engen temmelig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. En hommelhage."
1678/79 betaler enken i tiende: ½ t. rug, 3¼ t. bygg, 1 t. havre. Eier Jacob Diriksen.
I jordeboken 1688 er enken bruker og eier. Hun har altså kjøpt gården.
1695 betaler Hans Hansen odelskatt av 2½ skpd. tg. Det er skifte etter Hans 25/9 1699 for brutto 676, netto 323 rdr., her tatt med jord i v. Hemstad 2½ skpd. tg., takst 400 rdr.
Hans enke, Magdalene Olsdtr., blir g. m. 2. Anders Thoresen (g. m. 1. Anne Andersdtr. Rekstad). 13/4 1701 er det skifte etter Anders, brutto 615, netto 26 rdr., her tatt med jord i Hemstad 2½ skpd. tg. Samtidig skifte over hans gods på Rekstad.
Ved matrikuleringen 1723 er Malene Olsdtr. og hennes barn eiere av gården. 16/7 1735 får barn og svigerbarn utbetalt sin arv, og moren, Malene Olsdtr. får avkall, og 9/5 1737, tgl. 29/7 er det skifte etter Malene Olsdtr., 2½ skpd. tg. i Hemstad, takst 730 rdr. Sønnene Hans, Ole og Mikkel Hanssønner, sønnesønn Gulbrand Olsen får hver 4 62/77 lispd. tg., døtrene Lisbet og Magdalena, hver 2 31/77 lispd., og dattersønnene Hans og Ole Pedersønner hver 1 31/64 lispd.
Eldste sønn, Hans Hansen, overtar, og 24/10 1738 får han avkall fra sine søsken. Hans døde 1739, begr. 9/11, og enken Birgitte Olsdtr. overdrar gården 26/10 1740 til sønn Lars Hansen.
Det er skifte etter Lars Hansen 4/4 1748 for 2½ skpd. tg. - 700 rdr. Hans enke, Marte Nilsdtr. (Mostue), får 50 rdr., barna Hans, Nils og Lars hver 16 1/3 rdr.
Enken Marte Nilsdtr. ble gift igjen med Peder Rasmussen Atlungstad, og gården ble 29/9 1752 overdradd Peder ved Mikkel Mostue som formynder for barna. - 17/11 1752 er det skifte etter Nils og Lars Larssønner, og 12/12 1767 ble inngått avståelseskontrakt mellom Peder Rasmussen og Hans Larsen (f. 1747), (se Skjerden og Næsten).
Peder Rasmussens sønn, Rasmus (1753-1820), overtar gården i 1787 og ved skjøte 27/10 1820 selger Rasmus Pedersen til eldste sønn, Peder Rasmussen (f. 1788) for 2000 spd.
Mai 1828 gir Peder Rusmussen festeseddel på plassen Bådalen til Jørgen Larsen og kone.

Ved skjøte 19/9 1835, tgl. 1/10 1841 selger Peder Rasmussen til sønn Rasmus Pedersen (1812-7/6 1868), for 2000 spd. og føderåd til foreldrene, og 10/10 1835 ble sluttet brukskontrakt mellom Rasmus Pedersen og foreldrene Peder Rasmussen og Marte Eriksdtr. om at disse bruker gården i 10 år.
Etter Rasmus Pedersens død i 1868 overtar hans eldste sønn, Peder Rasmussen (1840-1914) og etter ham hans sønn, Erik Hemstad (f. 1875), og fra 1935 er hans sønn, Per Hemstad eier.
Kristofer Hemstad har i 1645 2 husmenn og 3 kvinnfolk til hjelp. I 1723 er det 1 husmann, og den har seter.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
Korn sådd 15 15 40 1/8
Korn avlet 57 ½ 70 358
I 1723 ble dessuten avlet 50 lass høy og endel lin, i 1866 270 skpd. høy og 300 t. poteter (satt 28). I 1723 heter det at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 9 t. bygg, 4 t. havre og 1 t. erter. I 1875: 2 t. rug, 10 t. bygg, 12 t. blandkorn, 4 t. havre, 3 t. grønnfor, 3 t. erter, 40 t. poteter, 140 skålpd. gressfrø, 1 mål rotfrukter.
Areal 1866: 190 mål dyrket, 217 mål nat. eng, 174 mål havn og skog, 150 mål skog og 1 setervoll. Takst 7595 spd. Areal 1939: 400 da dyrket, 80 da udyrket, 300 da skog, 42 da er i 1931 kjøpt fra Alm. Gården kartlagt i 1886.
I 1875 var det disse husmannsplasser: Strandløkken, Bruket, Jonstranden, Sørstranden og Bådalen, samt plassene Tajet og Tajet. På den siste bodde smed Kristofer Nilsen, f. 1816 og Helene Simensdtr., f. 1826, og disses sønn, Severin Kristofersen, hoteleier - er født her i 1866. Husmannsplassene hadde ialt 9 kuer og 6 sauer og sådde 1¼ t. korn og satte 8½ t. poteter. Det er nå 3 husmannsplasser: Bruket, Sunnerstranda og Strandløkken og 3 inderstboliger: Tajet s., n. og v.
Det er på gården 2 hovedbygninger, begge restaurerte og 1 villa, bygd 1934. Det var tidligere 2 tømmerlåver som ble revet i 1914 og der ble bygd ny låve med stall, samt fjøs og svinhus av tømmer i 1926. Drengestue, bryggerhus og vognskjul bygd 1908. Stabburet gammel.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 4 4 9 7+ 4 u. 6
Kuer 20 24 20 36 15+9 u. 30+6 u.
Svin 10 - - - 6 20
Sauer 23 - 12 25 14
Okser 1
Veien gikk tidligere til Hammerstad, nå bygdevei Sørum-Stange kirke. "Soten" var tidligere felleseiendom for Hemstadgårdene, men i 1886 var det offentlig utskiftning.
I nærheten av husene er utgravd en 2 m høy haug av bryggesten. Sagnet forteller at det i en haug vestenfor husene har bodd underjordiske, som flyttet til Skreia da Stange kirke var bygd.
1/10 1802 eier Rasmus Pedersen. Skyld 2½ skpd. tg. Takst 3000 rdr. 1816 gårdens takst 5500 spd., løsørets 100 spd. Rasmus eier dessuten 1000 spd. og betalte i sølvskatt 128 spd. 84 skinn. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 50. 1838 eier enken Marte Eriksdtr. Skyld 19 daler, 3 ort, 20 skill. 1886 eier Peder Rasmussen. Skyld mk. 35,68. I 1939 skyld mk. 38,26. Kjøpt 42 da fra Alm i 1931.
Kort slektstavle.
Arne var oppsitter 1612-24, antagelig g. m. Marete, disses sønn, Kristofer Arnesen, var oppsitter 1628-61.
Anders Olsen, f o. 1634, antagelig Kristofers svigersønn, er oppsitter fra o. 1662. Av hans barn kjennes Kristofer Andersen, f. o. 1662.
Hans Hansen Hemstad (Vålødegården), (skifte 25/9 1699), g. m. Malene Olsdtr. Ved skiftet møter for Malene Olsdtr. Tosten Olsen Nøttestad, for barna deres farsøsters menn, Erik Grønstad og Jens Stor-Ree. Barn: 1) Hans, neste eier. 2) Ole, g. m. Pernille Andersdtr. Ile. 3) Mikkel, 15/7 1734 g. m. enken Pernille Jonsdtr. øvre Mostue (fra Hosmestad). 4) Ole, (skifte 30/4 1735), 26/3 1731 g. m. Maren Gulbrandsdtr. øvre Haug, f. o. 1710. 5) Lisabeth, f. o. 1680, begr. 4/6 1756, g. m. Nils Jensen Lund n., Furnes (1677-1737). 6) Eli, d. før 1737 7) Malene (1694-30/6 1754) , 21/8 1733 g. m. Hans Rasmussen Lang-Ree (1707-55). 8) Ales (1697-25/3 1737), 6/8 1729 g. m. Peder Olsen Haug, ytre (1695-1779). Barn: a) Hans, f. 1730, b) Ole, f. 1732. - Malene Olsdtr. g. m. 2. enkemann Anders Thoresen (skifte 15/4 1701). Se Rekstad. Barnløse.
Hans Hansen, d. y., f. o. 1680, begr. 9/11 1739, g. m. Birgitte Olsdtr. Barn: 1)Lars Hansen, f. 1717, begr. 30/7 1747, 1737 g. m. Marte Nilsdtr. Mostue, dp. 27/9 1716, begr. 4/5 1795.
Lars og Marte hadde barna: 1) Hans, dp. 15/5 1738, d. ung. 2) Marte, dp. 10/4 1740, d. ung. 3) Hans, dp. 14/5 1742, 1776 g. m. enken Ingeborg Pedersdtr. mellem Skjerden. 4) Nils, dp, 9/5 1745 (skifte 17/11 1752). 5) Lars, dp. 24/12 1747 (skifte 17/11 1752).
Marte Nilsdtr. ble g. m. 2. Peder Rasmussen Atlungstad (1721-17/8 1810). Barn: 1) Sedsel, dp. 1749, 9/11 1774 g. m. korp. Dyre Andersen Frang, (se Lund), senere vaktmester og lensmann, f. 1751, d. 1829. 2) Nils, dp. 23/1 1757, d. 12/4 1831, g. m. Marte Olsdtr. (1760-1829), se Berg v.
3) Lars, dp. 28/10 1759, d. 28/4 1847, 20/11 1783 g. m. Eli Kristofersdtr. Næsten (1761-1838). 4) Ole, dp. 27/6 1762, d. 9/9 1838, eier av Lund, 10/4 1787 g. m. Ales Johansdtr. Stor Skjelve (1764-1848). 5) Rasmus, neste eier.
Rasmus Pedersen, f. 1753, d. 15/11 1820, 29/11 1787 g. m. Kirsti Johansdtr. Stor Skjelve (19/7 1767-20/4 1796). Barn: 1) Peder, neste eier. 2) Johan, dp. 26/2 1792, d. 20/12 1829 ug. Skifte 14/1 1830. 3) Hans, dp. 6/7 1794, d. 6/9 1829, 25/10 1819 g. m. Mari Olsdtr. ø. Hemstad, d. 2/6 1875 - 81 år, eier av Alm.
Peder Rasmussen, dp. 3/8 1788, d. 1835, 12/12 1809 g. m. Marte Eriksdtr. Ile (1788-15/1 1864). Barn: 1) Rasmus (1810-11). 2) Rasmus, neste eier. 3) Kjersti, f. 19/12 1813, d. 15/2 1895, 11/12 1834 g. m. Erik Pedersen Sørum, f. 1805. 4) Magnhild, f. 1815, d. s. å. 5) Magnhild, f. 18/11 1816, 28/5 1837 g. m. 1. Rasmus Johansen Hommerstad, f. 23/8 1810. 10/4 1845 g. m. 2. Peder Jakobsen, v. Nøkleby, f. 16/9 1822. 6) Even, f. 16/1 1819 (i 1864 i Gjermstadsveen), 14/6 1854 g. m. Inge Marie Nilsdtr. Nøkleby v., f. 1827. 7) Maren, f. 10/7 1821, d. 12/2 1881, 23/6 1847 g. m. Ole Olsen Våle (1824-80). 8) Petronelle, f. 9/5 1824, 10/3 1846 g. m. Ole Jakobsen Nøkleby, f. 7/2 1820. 9) Berte Maria, f. 23/7 1826, 9/12 1858 g. m. Kristen Såstad s. (1810-1888). 10. Johan, f. 11/8 1832, d. 27/11 1861, ug.
Rasmus Pedersen, f. 29/1 1812, d. 7/6 1868, 10/4 1838 g. m. Sidsel Olsdtr. Hammerstad (1812-4/12 1894). Barn: 1) Peder, neste eier. 2) Kristian, f. 25/11 1848, sogneprest, g. m. Kari Johannesdtr. Restad, f. 1855. 3) Ludvig Kristofer, f. 23/8 1851, utvandret. 4) Ole Martin Julius (1854-55). 5) Inga Marie, f. 2/5 1856. 6) Anne Matea, f. 1845, d. 18/10 1909. 7) Oline, f. 25/4 1845, omkom ved brann på Kjeverud 24/12 1880.
Peder Rasmussen, f. 2/5 1840, d. 31/7 1914, 12/3 1873 g. m. Elen Matea Eriksdtr. Alm (1849-1925). Barn: 1) Rasmus, f. 11/7 1873, snekker, Oslo. 1900 g. m. Kjersten Olsen. 2 barn. 2) Erik, neste eier. 3) Maria, f. 21/11 1877, g. m. Olaus Fjeldstad, Toten, farmer Canada. 2 barn. 4) Sigurd, f. 15/3 1879, farmer Canada, ug. 5) Olaf Magnus, f. 3/5 1881, farmer U.S.A., ug. 6) Hans Peter, f. 18/8 1883, farmer Canada, ug. 7) Karl Håkon Ludvig, f. 21/4 1886, d. 1908. 8) Signe, f. 20/3 1889, 1933 g. m. Andreas Holm, Telemarken, farmer Canada.
Erik Pedersen Hemstad, f. 16/8 1875, 27/11 1907 g. m. 1. Alis Oustad, f. 9/7 1874, d. 1931. 1933 g. m. 2. Emma Melbye, Frang, f. 24/12 1884. Barn av 1. ekteskap: Per Hemstad, f. 3/8 1908, 1935 g. m. Pauline Gjerstad, Lang-Ree, f. 28/6 1906. Barn: 1) Alis, f. 28/10 1936. 2) Marie Oline, f. 7/5 1939. 3) Sidsel, f. 1/1 1944.
Hemstad østre
Gnr. 129, bnr. 1
Navnet opprinnelig Helmastadir, mulig av et tilnavn dannet av halmr = halm, strå eller av hjalmr.
Jordfunn: 1) Et par ovale spenner av bronse, munnbitt av jern, saks av jern, krok av jern, fra yngre jernalder. (I Oplandenes folkemuseum, Hamar). 2) Tre store flintflekker og stykke av en fjerde, fra stenalderen. Helmastadir er nevnt i 1414, da Arne Gulbrandsen på Hemstad solgte til sin bror Sjaunde en halv markebol og 15 penningebol jord i s. Harstad i Stange. Sjaunde eide Frang og Arne har antagelig bodd på Hemstad. Disse var sønner av Gulbrand Sjaundesen, som er nevnt 1389 (se Frang). De samme navn har vi på Hemstad i 1600-tallet. Arne er oppsitter på Hemstad v. 1612-24, Gulbrand på ø. Hemstad 1640, Gunbjørn 1612-44 og Sjøne Gunbjørnsen 1647-75, og dennes sønn, Gunbjørn Sjønesen (f. o. 1660), er eier av Harstad. Gården var fullgård og krongods.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2½ skpd. tg., oppsitter Sjøne. Johan Dirichsen har kjøpt gården av Kongen. Det heter da: "Engen temmelig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. Hommelhage." Ved tinget 8/4 1673 stevnes Kjell Rotli av Sjønne Hemstad til fravikelse av Rotli, men Kjell frifinnes. 1678/79 betaler Sjøne i tiende: 1½ kvarter rug, 2½ t. bygg, 1½ t. havre.
I jordeboken 1688 er Dirik Jansen eier, "men gården nu oppsitteren publisert". Denne oppsitter er antagelig Ole Olsen I Hembstad, g. m. Ingeborg Olsdtr. Veen - datter av Ole Jacobsen Atlungstad (eier av Veen) og Alis Tostendtr. Nøttestad. Ved skiftet etter Alis i 1694 ble opplyst at alle svigersønner hadde fått 73 rdr. i hjemmegave og bryllupsgjerd, og Ole Olsen Hemstad og Erik Olsen Rekstad dessuten 300 rdr. til innløsning av sine gårder. 1695 betaler Ole Hemstad odelskatt av 2½ skpd. tg. i Hemstad. Det er skifte etter Ole Olsen 4/6 1695, brutto 658, netto 645 rdr., her tatt med 2½ skpd. tg. i Hemstad, takst 400 rdr. For barna mØtte deres farbror Mogens Olsen Lier og JØrgenOlsen Kvarberg, og for enken hennes far, Ole J acobsen Veen.
Ingeborg Olsdtr. giftet seg igjen med Ole Gulbrandsen Mæhlum, Ringsaker, som overtar både Hemstad og Veen etter Ole Jacobsens død i 1701.
Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen II d. y. og Ole Gulbrandsen Veen eier av hver sin halvpart i Hemstad (1 skpd. 5 lispd.). Det er skifte etter Ole Gulbrandsen 27/4 1733 og etter Ingeborg 15/4 1739. 20/7 1739 får Ole Olsen Hemstad avkall fra sine søsken.
Ved skjøte 17/4 1744 selger Ole Olsen Veen gården Hemstad til eldste sønn, Knud Olsen, og ved skjøte 19/4 1762 overdrar Knud igjen Hemstad til sin far, Ole Olsen Ven, som ved skjøte 31/7 1762 selger Hemstad til yngste sønn, Ole Olsen III (f. 1733, d. 1813).
Ved tinget 14/11 1761 stevnes Rasmus Larsen Remmen av Knud Olsen Hemstad og Ole Olsen Ven fordi hans svin har rotet opp i deres seterløkker på Vensseteren.
Ved skjøte 10/7 1793 selger Ole Olsen til eldste sønn, Ole Olsen IV (1760-1831) for 2399 rdr. og føderåd til foreldrene. Ved skifte etter hans kone, Magnhild Johansdtr., 4/11 1825, ble Hemstad (2½ skpd.) taksert for 2000 spd., og gården ble overdradd sønn Ole Olsen V (1796-1875) for denne sum og føderåd til faren.
I 1875 er Matias Olaus Evensen eier, i 1886 Ole Olsen.
Nils Nilsen Frisholm hadde så gården. 4/3 1898 er det skifte i Nils Nilsens konkursbo, og Hemstad ble ved tvangsauksjon 30/6 1898 solgt til E. Hagen og Hammer for 26500 kroner. - Siden 1913 er garvermester E. Hagens sønn, Asbjørn Hagen Bergseng eier.
I 1645 har Gunbjørn 1 mann og 5 kvinner til hjelp. I 1723 er det 1 husmann og gården har seter.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 15 15 32 5/8 26 ½
Korn avlet 57,5 70 291
I 1723 ble dessuten avlet 50 lass høy og endel lin. I 1866 260 skpd. høy og 250 t. poteter (satt 26). I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 9 t. bygg, 4 t. havre og 1 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd: 2 t. rug, 10 t. bygg, 12 t. blandkorn, 2 t. erter, ½ t. vikker, 40 t. poteter og 80 skålpd. gressfrø.
Arealet i 1866 var: 160 mål dyrket, 182 mål nat. eng, 292 mål havn og skog og 155 mål skog, samt 1 setervoll. Takst 6855 spd. Etter utskiftningen i 1886 er gården oppmålt i 1900.
I 1939 er arealet: 330 da dyrket, 86 da kulturbeite og 520 da skog. 3 husmannsplasser.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Sjøne Mari
Hester 3 2 4 4 9 6+3 u. 8
Kuer 9 4 24 20 34 18+4 u. 30+8 u.
Svin 4 - - - 6 10
Sauer 11 - 19 25 7 -
Gården har hatt seter på Vensvangen, nå nedlagt. Har siden eid seter i Åmot (Gransjøberget) ca. 80 km fra gården, og der lå man med høstkuer
og ungdyr. Den ble solgt i 1939.
Det var tidligere 2 gamle låver og fjøs av tømmer, disse ble revet og ny låve av bindingsverk bygd i 1899 med fjøs av mursten og stall av tømmer. Murstens svinehus bygd i 1900. Stabburet er bygd av tømmer fra en gammel bygning på Hemstad - med matklokke kjøpt på nedre Kåterud med årstall 1722. Stabburslåsen har en nøkkel mrk. 1775 O.O.S.H. Hovedbygningen bygd i 1892 etter brann i 1891. Drengestuen 1902, potetbu 1904, smie 1900.
På Soten-odden finnes en rekke stenhauger (ca. 20) med omtrent jevn avstand, antagelig bronsealdersgraver. I mellom disse finnes opplagt stenheller (rester av en mur), den såkalte "brursti", antagelig en gammel bygdeborg. Den har en lengde av ca. 500 m. Ute på Sotodden ligger en stor kampesten, "Sotkongen". Sagnet sier at enhver forbipasserende skal ta luen av hvis han vil ha lykke med sitt fiske.
Sydøst for husene - på Hammerstadpløya - skal den mann som gården er oppkalt etter, ligge begravd, nemlig kjempen "Hemli" som falt i slaget ved Såstad mellom Bagler og Birkebeiner. Sagnet sier at han skulle være 15 alen lang og være nedgravd 15 alen dypt med et gullkjede av samme lengde. Like til for få år siden sto her 2 store firkantede stener, og mellom disse skulle kjempen ligge.
I 1875 var det 3 husmannsplasser: Gunderstranden, Skomakerstranden og Jeriko, med i alt 6 kuer og 7 sauer og med utsæd 5¼ tønne korn og 5½ tønne poteter. Dessuten inderstplassene Jonstuen og Hestsveen.
1/10 1802 er Ole Olsen IV eier. Skyld 2½ skpd. tg. Takst 3000 rdr. 1816 var gårdens takst 5000 spd., løsørets 100 spd. og han betaler i sølvskatt 99 spd. 54 skilling. 1818/19 får den sammenligningstall 46. 1838 får den skyld 18 daler 22 skilling. 1886 skyld mk. 32,20. 1939 mk. 32,20.
Kort slektstavle.
Sjøne (Gunbjørnsen) er på grensevakt 1644-45. Ole Olsen I Hemstad, f, o. 1660 skifte 4/6 1695 (sønn av Ole Mogensen Lehne og Alis Lauritsdtr. Bratt på By, Veldre), g. m. Ingeborg Olsdtr. Ven, f. o.1660, d. 14/12 1738 (skifte 15/4 1739). For enken møter Knud Gulbrandsen Gålås, Vang. Barn: 1) Ole II, f. o. 1690, neste eier. 2) Ales, død før 1733.

Ingeborg ble g. m. 2. Ole Gulbrandsen Mæhlum, Ringsaker (1668-18/1 1733), (skifte 27/4 1733), sønn av Gulbrand Evensen og Eli Knudsdtr. Barn: 1) Ole Ven. 2) Eli (1698-1768), 27/11 1729 g. m. Bent Olsen Hoff (Remmen) (1705-23/12 1784). 3) Ales, 30/10 1726 g. m. Ole Olsen Hannestad, Toten. Ved skiftet i 1739 er det 2 sølvskjeer mrk. L.M.S. E.I.D 1727, 2 mrk. A.I.S. D.A.D., 2 mrk. 1714. 5 tintallerkener mrk. O.G.S. I.O.D,
Ole Olsen II Hemstad (1690-1768), g. m. Berte Olsdtr. Fjeldstad, Ringsaker. Om disses barn henvises til Ven. De av barna som angår Hemstad er: 1) Knud (1718-69), eier av Hemstad 1744-62, senere av Ven. 2) Ole Olsen III d. y., dp. 23/8 1733, d. 14/4 1813, eier av Hemstad fra 1762, g. m. Mari Larsdtr. Lalum (2/10 1729-29/6 1819).
Ole Olsen og Mari Larsdtr. hadde barna: 1) Berte, f. 1762, 10/5 1790 g. m. stiger Erland Hermansen Falkenhaug, Eidsvoll. 2) Herman, dp: 23/5 1763, g. m. Oliv Evensdtr. Rekstad, f. 1767 (se Huse). 3) Lars, dp. 16/5 1765, d. 1847, kjent Haugianer, ug. 4) Magnhild (1768-69). 5) Live (1770 -73). 6) Ole IV, f. 1760, neste eier.
Ole Olsen IV, f. 1760, d. 13/3 1831, 9/5 1793 g. m. Magnhild Johansdtr. Stor-Skjelve (dp. 30/7 1775, d. 22/8 1815). Barn: 1) Mari, dp. 30/3 1794, d. 2/6 1875, 25/11 1819 g. m. 1. Hans Rasmussen Hemstad (1794-1829). Eier av Alm ø. 11/11 1830 g. m. 2. Ole Johansen Skjerden (1785-22/11 1848). 2) Guri, dp. 21/10 1798, d. 9/5 1883, 1824 g. m. Jens Svendsen Hammerstad (Alm), (1784-1847). 3) Kjersti, f. 1801. 4) Live (1804-11). 5) Johanne (1807-11). 6) Ole, dp. 9/10 1796, neste eier.
Ole Olsen V, dp. 9/10 1796, d. 19/11 1875,26/11 1824 g. m. Marte Jensdtr. Ven, f. 1794, d. 7/12 1876. Barnløse.
Matias Olaus Evensen, f. 1849, 8/10 1874 g. m. Berte Kristine Larsdtr. Solberg, f. 1849. Barn: 1) Ole (1874-77). 2) Lars (1876-77). 3) Marte, f. 16/4 1877. 4) Ole (1884-85). Matias Evensen hadde landhandleri på Hemstad.
Nils Nilsen Frisholm, f. 1845, 15/10 1874 g. m. Gina Jonsdtr. Lindstad, f. 1851, d. 8/3 1905. Barn: 1) Elise Oliva, f. 12/12 1876. 21/1 1897 g. m. Jakob Bryhni, Romedal, f. 1871, gbr. Rensvoll, Romedal, senere på Vold, Vang. 2) Klara, f. 6/8 1880, g. m. stasjonsmester Bronken. 3) Peter, f. 28/9 1878, 4) Johan Teodor, f. 30/5 1884, 5) Nikolai, f. 18/5 1886.
Elias Hagen, garvermester, fra Bergseng, Løten, d. 1907, g. m. Marte Bjørtomten, Vang, f. 1854. Barn: 1) Asbjørn, neste eier. 2) Nils, f. 9/10 1892, g. m. Else Muslie, f. 22/1 1895, gbr. Tønsaker. 3) Eilif, f. 1896, kjøpmann Hamar, g. m. Marie Koss Johansen. 4) Martha, f. 15/5 1884, d. 6/10 1938, g. m. Kjell Kielland, f. 4/3 1880, brukseier Hornkvern mølle. 5) Nora, g. m. veiingeniør Lars Bjerke.

Asbjørn Hagen Bergseng, f. 29/5 1887, 1916 g. m. Olaug Ilseng, Veflen, f. 4/5 1886. Barn: 1) Karen, f. 17/1 1917. 2) Marte, f. 30/11 1919, 1943 g. m. Ivar Stadshaug, f. 30/8 1912. 3) Inger, f. februar 1920.
Frang
Gnr. 130, bnr. 1, 2, 7
Om navnet sier Rygh, at det er vanskelig å si hva første ledd kan være, hvis det er et sammendradd navn. Gravhaug på gården.
Gården tilhørte i middelalderen en adelig slekt, "Dalene", som eide flere gårder i Stange. 22/11 1390 datert Løken, bevidnes at Amund Dalgardsen og kone Gudrun Erlingsdtr., selger 2 øresbol i Frang til Reidulf Ivarson. Reidulf er tilstede på Frang 8/10 1412.
Gudbrand Sjaundesen er nevnt 1384, bodde antagelig på Hemstad. Hans sønn, Sjaunde Gulbrandsen, eide Frang den 8/10 1412, da det foregikk en grenseoppgang mellom Frangsmarken og Husebyteigen. Sjaunde hadde en bror, Arne Gulbrandsen, som i 1414 solgte til sin bror Sjaunde ½ markabol og 15 penningebol jord i søndre Harstad i Stange.
Sjaunde Gulbrandsen hadde en datter, "hustru" Ronnog på Frang, som døde barnløs før 1471, og en datter, Brynhild, gift med Magnus på Graupe (Gudbrandsdal), og disses sønn, Sjaunde Magnussen, arvet Frang i 1471. Denne Sjaunde hadde 3 sønner: 1) Dale Sjaundesen på Frang (n. 1506-08-20). 2) Mogens og 3) Håkon Sjaundesen på Mykleby.
Den 11/3 1520 var Mons og Håkon på Frang hos Dale Sjøndesen, lagrettemann i Stange, i nærvær av Mogens Trulsen, hvor Mons solgte til Håkon en ødegård, Vik i Stange (skyld 1 hud) og en ødegård, Steffanrud i Feiring.
Den 23/2 1533 var Anders Styrson m. fl. tilstede på Mykleby - Mons og Håkons gård - og hørte på at Mons solgte til sin bror Håkon en tredjepart i Vik kvernstø.
I 1528 betaler Dale Sjaundesens sønn, Guttorm Dalesen, gjengjerd for Frang. Guttorm var gift med Eline Trondsdtr. til Lund - en brordatter av erkebiskop Olaf Engebretsen og antagelig en søster av admiralen, Kristofer Trondsen (Rustung).
Guttorms datter, Karen, var gift med Kristofer Nilsen Grøn -lagmann på Steig 1578-83, senere i Stavanger, og disses datter, Gudrun, var gift med lagmann Peder Hansen Schønnebøl (d. 1609), og hans sønn, Manderup Pedersen Schønnebøl til Bertingsgård (lagmann over Nordland og Finnmark), selger ved skjøte 13/9 1648 til Hans Bjelke på Saxlund sin gamle odel Frang med underliggende ødegård Sørum samt Frangstøen - ialt årlig landskyld 2 skpd. tg. og 1 t. rug - for 450 rdr. in specie.

I 1529 er Frang krongods og betaler 3 skill., 1578/79 er det også krongods og betaler 1 skilling av Frang og 6 skilling av en foss i Vik. I lensregnskapet 1593/94 er fossen i Vik tildømt lagmann i Oplandene Tjøstel Bårdsen.
1612-18 er Erik Frang oppsitter, 1620-24 Halvor, 1625-61 Trond Halvorsen. 1628 er Trond og Rønnau ført som oppsittere. Trond er lagrettemann i 1644.
I 1645 har Trond og Ole 5 kvinner til hjelp. Antoni Bertelsen i Kristiania er eier og råder bygselen 1647-50, Hans Bjelke er eier fra 1652.
3/5 1662 er det skifte etter Trond Halvorsen, brutto 90, netto 59 rdr. Ved folketellingen 1664 er ført 3 mann: Gulbrand Olsen, f. o. 1604, Morten Trondsen, f. o. 1638 og Halvor Trondsen, f. o. 1642.
Ved matrikuleringen 1669 er Trond, Morten og Gulbrand oppsittere. Skylden er 2 skpd. tg. 4 skilling - eier fru Anne Rytter med barn. Det heter da: "Engen er vidt begreben og temmelig god, sameierskog og udmark, hvorudi findes noget til brådeland. Frang sæter på Morskogen. En hommelhage."
Ved tinget 12/12 1667 stevner fru Anne Rytter enken Anne Trondsdtr. Frang for nesten å ha hogget ut skogen.
Eilert Bjelke har overtatt Frang, og 6/11 1671 pantsetter han til sin bror Otte Bjelke gårdene Frang, Sørum og Frangstøen for 400 rdr. 1678/79 betaler Morten og Knud i tiende: ½ settg. rug, 3 t. bygg, 5 kvarter blandkorn og 2 settg. erter.
I jordebok 1688 er Morten ført som oppsitter - skyld 2 skpd. 2 album og av en foss i Vik 4 skilling. Amtmann Bjelke er eier, foruten Kongen, som eier 4 skill. 2 album. 1697 er Morten og Knud ført som oppsittere. Fogden Fredrik Knudsen Hammer har 17/3 1682 fått bruksrett i 27 år over Bjelkegodset i Stange, bl. a. Frang (2 skpd. tg.), og da de ikke kan innløse pantet, overdras gården til Hammer.
Ved skjøte tgl. 19/7 1706 selger Hammer halvparten til Knud Eriksen Frang (1 skpd. tg.) og 16/3 1706 halvparten til Lars Mortensen Frang.
9/2 1711 er det skifte etter Knud Eriksen, brutto 140, netto 65 rdr., her tatt med jord i Frang for 30 rdr.
1718 betaler Lars Mortensen og enken Anne Kjeldsdtr. hver 3 dlr. i krigsstyr.
Ved tinget 16/10 1720 stevner Thomes Larsen Hvid Frangs oppsittere, Lars Mortensen, Peder og Engebret Narvesen for å ha sloppet kreaturer på hans nordre løkke under Frangstøen.
Ved matrikuleringen 1723 er det 3 oppsittere: Lars Mortensen, Engebret og Peder Narvesen og de eier tilsammen 2 skpd. tg. Kongen eier 2 album og av en foss i Vik 4 skilling.

6/11 1723 overdrar Peder Narvesen Frangstøen sin kone Maren Simensdtr.s arvelodd til Engebret Narvesen og gir ham avkall.
Ved tinget 14/11 1733 fremsetter Mads Olsen Elton (dattersønn av Knud Eriksen) odels- og pengemangelslysning på halve Frang.
20/1 1738 gir Engebret Narvesen skjøte på halve Frang til svigersønn, dragon Anders Johannesen Frang (Berg). Mads Olsen Elton protesterer mot dette skjøte.
Det er skifte etter Lars Mortensen 12/4 1741, brutto 562, netto 342 rdr., her tatt med halvparten i Frang 1 skpd. 2 1/3 skinn med bygsel, takst 400 rdr. Hans sønn, Morten Larsen, døde også i 1741, og Ole Mikkelsen Stør (gift med Lars' datter Ingeborg) overtar halve gården, og ved makeskifte 1/12 1749, tgl. 11/4 1750 overdrar Ole Mikkelsen sin halvdel til Lars Helgesen Stør, mot hans del i Stør.
29/12 1790 gir Lars Helgesen skjøte for sin del (østre, nordre) til annen sønn, Halvor Larsen, for 800 rdr. Dessuten skal Halvor betale til sin eldste bror 199 rdr. og føderåd til foreldrene. Lars Helgesen og Maren Olsdtr. Ved skjøte 8/5 1824 selger Halvor Larsen til sønn Lars Halvorsen (1797-1866), for 1000 spd. og føderåd til foreldrene.
Ved skjøte 20/3 1839 kjøpte Lars Halvorsen også den annen halvdel av enken Kjersti Engebretsdtr. for 1500 spd. Ved skjøte 16/12 1856 selger Lars Halvorsen til sine sønner Johan og Hans Severin Larsen for 5000 spd. og føderåd til foreldrene.
19/10 1858 ble Frang delt i to, nordre og søndre, og ved delingsforretning 4/12 1859 er nordre Frang tilfalt Johan Larsen for 5771 spd. og søndre Hans Severin Larsen for 6271 spd. med rettigheter og forpliktelser med hensyn til husene, et teglverk i drift og føderåd.
1880 overtok Simen K. Lang-Ree nordre Frang.
Hans Severin Frang ble gift med Oline Karlsdtr. Temmen og overtar Temmen. Fra 1875 er Erik Amundsen Rovelstad fra S. Odal eier av søndre Frang, og av Erik Rovelstads bo ble i 1885 søndre Frang solgt til Agaton Melby fra Feiring, og 1890 kjøpte han også nordre Frang av Simen Karlsen Lang-Ree. Etter hans død i 1919 overtok hans sønn, Olaf Melby.
Etter Anders Johansens død i 1770 overdras hans del av Frang til sønn Johannes Andersen (1738-1823), og ved skjøte 20/12 1788 selger Johannes til eneste sønn, Engebret Johannesen. Han døde i 1806, skifte 29/4 1809, brutto 2081, netto 1958 rdr., takst 1500 rdr.
Enken Helene Andersdtr. (Lalum) ble 14/8 1809 gift igjen med Jens Larsen, nordre Frang.
8/5 1810 anlegger lensmann Dyre Andersen Frang odelsøksmål mot Jens Larsen og kone Helene. Jens Larsen byr 700 rdr. for odelsretten og dette tilbud godtar Dyre.
16/8 1825 er det skifte etter Jens Larsen. Enken får 300 spd. Engebret og Helenes datter, Kjersti, ble g. m. 1. Anders Olsen Lalum som døde 1829. Hun ble i 1830 g. m. 2. Anders Andersen Fokhol.
Kjersti Engebretsdtr. solgte ved skjøte 20/3 1839 søndre Frang til Lars Halvorsen på nordre Frang med føderåd til enken Helene Andersdtr.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
s. n. s. n.
Korn sådd 15 14 22 1/8 22 7/8 22 1/8 17
Korn avlet 57 ½ 65 181 178
Dessuten ble i 1723 avlet 63 lass høy og en del lin, i 1866 250 skpd. høy og 400 t. poteter (satt 45). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 9 t. bygg, 3 t. havre, 1½ t. erter. I 1875 for begge gårder regnet i tønner: 3 rug, 8 bygg, 16¾ blandkorn, 7¼ havre, 4 erter, 1/8 vikker, 21 t. poteter og 50 skålpd. gressfrø. I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1866 fikk søndre Frang trekk for frost med 51 spd.
Areal i 1866 for s. Frang: 128 mål dyrket, 103 mål nat. eng, 150 mål havn og skog, 7 mål skog og 1 setervoll. Takst 3835 spd. For nordre Frang: 109 mål dyrket, 131 mål eng, 120 mål havn og skog, 149 mål skog og 1 setervoll. Takst 3745 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Trond, Gulbr., Morten s. n. s. n.
Kuer 32+11 u. 24 28 20 18 10+2 14+1 32+8 u.
Hester 6 5 5 5 4 4+1 4 5
Svin 6 - - - 3 3 10
Sauer 16 - 16 15 24 15 8
I 1723 var det 1 husmann. Nå er det 2 husmannsplasser, tidligere var det 6, - 2 er frasolgt og 2 er nedlagt.
Det er 2 hovedbygninger, 1 bygd 1790 og 1 nyere. Låve med stall, treskelåve bygd 1911-28, fjøs og svinhus 1910, vognskjul og stabbur med matklokke og med initialene H.L.F. 1799. (Halvor Larsen Frang). Premiert hesterase.

Ved graving østenfor våningshusene er funnet tomtene etter Frangs brenneri. Ved Mjøsa har det vært et murstens- og takstensbrenneri, som er nedlagt for ca. 70 år siden. Det var i drift i 1859.
Sagnet sier at det skal være funnet sølv i Merravikberget tett ved Mjøsa. Det ble skjerpet og minert her i 1890-årene, men uten resultat.
Et gammelt ordtak sier: "At Husebyeie går til Frengums teige".
Det er vannledning fra Hemstadjordet, 334 m lang. Den er anlagt for vel 100 år siden, og de nedlagte trestokker har holdt seg like til for omtrent 20 år siden. Kilden ble funnet av Vis-Knut.
Gården ble målt og kartlagt i 1922 med areal: 341 mål dyrket på hovedbølet og 16 på husmannsplassen, 98 mål nat. eng og havn og 456 mål skog.
1/10 1802 er Halvor Larsen eier av n. Frang, skyld 1 skpd. 1 album, takst 1205 rdr. Engebret Johannesen av søndre, skyld 1 skpd. 1 album, av en foss i Vik, 2 skilling, takst 1205 rdr. 1816 eier Halvor nordre, takst 3400 spd., løsørets 200 spd., han eier dessuten 450 spd. og betaler i sølvskatt 78 spd. 117 skilling. Jens Larsen av søndre, takst 3400 spd., løsørets 200, sølvskatt 71 spd. 24 skilling. 1818/19 fikk nordre sammenligningstallet 26, søndre 28. 1838 er Lars Halvorsen eier av hele Frang, skyld 21 dlr. 1 ort 17 skill. 1886 er Johan Larsen eier av nordre, skyld mk. 17,61. Erik Amundsen Rovelstad av søndre, skyld mk. 18,03. Skyld 1939 mk. 33,00. Fraskilt er to Frangsetrer, Olsrud, Frangsveen og Bekkelund. I 1875 var det under nordre to husmannsplasser, Rønningen og Sveen og to inderstplasser Lønviken og Bekkelund, under søndre husmannsplassene Olsrud og Bruket.
Kort slektstavle.
Dale-slekten på Frang er omtalt under gårdsbeskrivelsen. Det er sannsynlighet for at Gyldenårene (se Stor-Ree) nedstammer fra Dalene. Sjønne Olsen Rekstad, nevnt 1645, lagrettemann 1653, tilhører vel også denne slekt, likeså Gunbjørn Hemstad ø., nevnt 1612-44 med sønn Sjønne Gunbjørnsen, f. o. 1617 og hans sønn igjen Gunbjørn Sjønnesen Harstad, f. o. 1660. Erik Frang er oppsitter 1612-18, Halvor 1620-24, antagelig g. m. Rønnou. som er bruker 1628 sammen med sønn Trond Halvorsen (oppsitter 1625-62, lagrettemann 1644). Trond var på grensevakt 1644-45.
Trond Halvorsen, g. m. Anne Guttormsdtr. Ile med barn: 1) Halvor, f. o. 1642, 2) Ingeborg. 3) Beritte. 3/5 1662 er det skifte etter Trond, brt. 90, netto 59 rdr.
Morten Trondsen, f. o. 1638 (han er ikke ført som Trond Halvorsens' sønn). Av hans barn kjennes: 1) Erik, f. o. 1662, begr. 19/6 1722, Hammerstad. 2) Ole, f. o. 1665, Koxvold, 3) Berte, 8/10 1726 g. m. Mads Knudsen Soliødegård. 4) Anne, g. m. enkemann Jon Mortensen Hammerstad. 5) Lars Mortensen (1667-1741), eier av 1 skpd. fra 1706- g. m. Sidsel Bårdsdtr. Stor-Gålås, datter av Bård Knudsen (1630-89) og Gønner Halvorsdtr. Busvold, d. 1689. 6) Morten Hammerstad ø., f. o. 1660, begr. 19/6 1722, g. m. Eli Hansdtr.
Lars og Sidsel hadde barna: 1) Morten, dp. 1/1 1716, begr. 29/3 1741, 2) Ingeborg (1713-53), g. m. neste eier. 3) Gunnor (1721-19/8 1742).
Ingeborg Larsdtr. (1713-7/10 1753), 2/11 1741 g. m. Ole Michelsen Stør (1715-15/1 1793). Om disses barn se Staur. Skifte etter Lars Mortensen 2/4 1741. For barna møter farbror Ole Mortensen Koxvold, for Gunnor Morten Halvorsen Lindstad.
Lars Helgesen (Stør), f. 1724, begr. 22/4 1794, g. m. Maren Olsdtr. StorRee (Vålødegården), (1725-99), datter av Ole Jensen Stor-Ree og Ingeborg Mikkelsdtr. (se Vålødegården). Barn: 1) Lisbeth, f. 1749, 2) Lars (1751-80). 3) Ole, f. 1753, 27/3 1788 g. m. Anne Hansdtr. Skogsrud, dp. 17/11 1771 (se Skogsrud). 4) Ingeborg, dp. 1/1 1756, g. m. Simen Råe. 5) Halvor, neste eier. 6) Jens, dp. 24/10 1762, d. 22/7 1825, 14/7 1809 g. m. enken Helene Andersdtr. Frang. Barnløse. 7) Anne, dp. 21/6 1767, 8/11 1787 g. m. 1. Lars Olsen Mosebekken på Råe mellem (1744-94). 27/11 1794 g. m. 2. Engebret Jonsen Råe. (1825 kalles han Sletvold, Valset).
Halvor Larsen, dp. 2/3 1761, d. 20/1 1844, 28/4 1794 g. m. Berte Olsdtr. Såstad, dp. 3/11 1777. Barn: 1) Lars, dp. 19/2 1797, neste eier. 2) Ole, dp. 3/3 1799, d. 16/7 1884, overjeger, 9/7 1824 g. m. Ingeborg Thomasdtr. Åsterud ,dp. 27/11 1803, d. 5/5 1874. 3) Mari, (1795-1801). 4) Mikkel, dp. 20/3 1803, d. ug. 5) Anders, dp. 19/4 1807, 16/7 1834 g. m. 1. enken Ingeborg Mikkelsdtr. Stør, f. 1795. 24/4 1847 g. m. 2. Eli Finstad, Romedal, f. 1818, datter av Ole Andersen. Mikkel og Anders Halvorsen er i 1829 flyttet til Finstad, Romedal.
Lars Halvorsen, dp. 19/2 1797, d. 26/9 1866, kvartermester, 29/12 1821 g. m. Eli Hansdtr. Lalum (1802-15/1 1875). Barn: 1) Johan, eier av nordre Frang fra 1856. 2) Berte Maria, f. 4/9 1824, 22/9 1847 g. m. Mikkel Olsen Hammerstad (1822-1909), gbr. Alm. Almenningsbestyrer. 3) Helene Matea, f. 9/1 1829, 12/5 1866 g. m. Gulbrand Jakobsen Lehne, Ringsaker, utv. 4) Hans Severin, f. 10/4 1835, eier av s. Frang. 5) Jens, f. 18/7 1839, d. 17/8 1863, tekniker. 6) Tine Marie, f. 3/8 1841, g. m. barbermester Thorstensen, Hamar (1840-1902). 7) Anne, f. 10/3 1844, g. m. enkemann, byggmester Herman Frang, Åsterud (1828-1909). 8) Tåline, f. 25/7 1846, g. m. Anders Stolpestad, Ringsaker, utvandret. 9) Eveline, f. 11/3 1837.
Johan Larsen, f. 6/8 1822, d. 14/7 1900, 13/4 1859 g. m. Marte Carlsdtr. Lang-Ree, f. 4/3 1834, d. 14/7 1908, eiere av nordre Frang fra 1856.
Hans Severin Larsen, f. 10/4 1835, 27/2 1860 g. m. Oline Carlsdtr. Temmen, f. 27/2 1841. Barn: 1) Karl Ludvig, f. 29/3 1862, d. 1942, handelsskolebestyrer, revisor Kristiania, g. m. Olava Halvorsen. 2) Jens, f. 12/10 1864, d. november 1938, g. m. Bredine Engebretsen. Jens var grosserer 1 Kristiania i finer og finere tresorter. 3) Eli (1860-61). Hans Severin Frang overtok Temmen og bygde senere Frang-gården ved Stange st.
Erik Amundsen Rovelstad, Odal, f. 1842, 1868 g. m. Inge Marie Knudsdtr. f. 1846. Barn: 1) Arthur, f. 1869. 2) Anne Matea, f. 1871, lærerinne. 3) Sigvart, f. 1872 i Odal. 4) Amund, f. 27/4 1875 i Stange. 5) Knud, f. 12/6 1877. 6) Torstein, f. 24/6 1882, d. straks. 7) Marte, f. 17/12 1879. 8) Gudrun, f. 28/7 1883. 9) Torstein, f. 1886. 19/6 1884 skifte i Erik Rovelstads konkursbo. Hele familien utvandret til Amerika i 1888.
Agaton Laurits Kristofersen Melby, f. 1849, d. 16/5 1930, 6/1 1876 g. m. Maren Evine Halvorsdtr. Brodshaug, f. 21/3 1856, d. 9/1 1928. Barn: 1) Augusta Margrete, f. 28/5 1877, d. 1945, 19/6 1899 g. m. Peter Ideus Mæhlum, Nes, f. 1871, d. 1940, gbr. Harstad, Stange. 2) Kristofer, f. 22/3 1878, gbr. Arneberg, Romedal, g. m. Mathilde Haug, Ile, f. 27/12 1871. 3) Halvor, f. 15/2 1881, d. 1940, tannlege, eier av n. Såstad, 1905 g. m. Kjerstine Såstad, f. 14/12 1876. 4) Aksel, f. 1/1 1883, d. 1944, 1923 g. m. Dortea Gjestvang, Skjelve, f. 14/4 1887, gbr. Veflingstad. 5) Emma, f. 24/12 1884, 1933 g. m. Erik Hemstad. 6) Olaf, f. 16/2 1887, neste eier. 7) Jenny Marie, f. 13/4 1889, pensjonatvertinne, Oslo. 8) Anna Margit, f. 4/9 1891, 1920 g. m. Ole Hoel, Eidsvoll, gbr. s. Elton, f. 30/8 1890, d. 1934. 9) Agnes Louise, f. 28/5 1893, g. m. kjøpmann Magnus Godager, Stange st. 10) Dagny Olava, f. 4/2 1895, d. 11/5 1921. 11) Gunhild Marie, f. 2/5 1897, g. m. Bjarne Myrvang, Stor-Elvdal. 12) Astrid, f. 9/2 1899, pensjonatvertinne, Oslo.
Olaf Melby, f. 16/2 1887, 1919 g. m. Bergliot Godager, Stange, er nå eier av Frang.
Vestre (søndre) Frang.
Ole er nevnt som oppsitter 1645 sammen med Trond.
Gulbrand Olsen, f. o. 1604. Av hans barn kjennes: 1) Erik, f. o. 1660, Gjermstad. 2) Goro, g. m. Knud Eriksen, eier fra 1706. Skifte 9/2 1711. For barna møter nærmeste frender, Simen Eriksen Oustad og Erik Gulbrandsen Gjermstad.
Knud og Goro har barna: 1) Eli, begr. 4/1 1747, g. m. 1. Mads Kjeldsen, s. Elton (1660-97), g. m. 2. Ole Alfsen, s. Elton (1670-29/12 1724). 2) Anne, (1670-28/11 1736), g. m. Hans Knudsen Vålødegård (1663-28/11 1736). 3) Inger, ug.
Knud Eriksen, g. m. 2. Anne Kjeldsdtr. (1655-1720). For enken Anne møter Ole Alfsen Kjeverud. Barn: 4) Kari (1689-27/3 1768), g. m. Engebret Narvesen (1684-1737), sønn av Narve Engebretsen og Eli Engebretsdtr. Skifte etter Engebret 22/6 1738, brutto 45 rdr. netto intet. 5) Mari (1690-24/8 1784), g. m. 1. Peder Arvesen Frangstøen (1687-12/3 1741). 23/7 1744 g. m. 2. Anders Andersen Sørum.

Engebret Narvesen og Kari Knudsdtr. hadde en datter, Eli Engebretsdtr. (1716-38), 13/3 1735 g. m. Anders Johannessen Berg ø. (1709-8/10 1770). Barn: 1) Ales, dp. 1/1 1736, d. ung. 2) Johannes, dp. 2/2 1738, eier fra 1771. 22/3 1738 skifte etter Eli, brutto 428, netto 132 rdr., her tatt med 1 skpd. tg. 21/3 skill. penge i Frang, takst 343 rdr. 21/10 1771 skifte etter Anders Johannesen for 700 rdr.
Anders Johannesen ble 21/3 1741 g. m. 2. Marte Dyresdtr. Stor-Ree, skifte 30/10 1742, tgl. 4/4 1743. Barnløse. 23/2 1744 g. m. 3. Karen Dyresdtr. Såstad (1717-5/3 1769). Barn: 1) Eli, f. 1750. 2) Dyre, f. 1751, d. 1824, lensmann, 9/11 1774 g. m. Sedsel Pedersdtr. Hemstad, skifte 30/10 1845. 3) Kari, dp. 2/2 1759, d. 1773. Ved tinget 22/11 1741 ble Anders Frang dømt for ulovlig brennevinsbrenning.
Johannes Andersen, dp. 2/2 1738, d. 19/11 1823, g. m. Kjersti Engebretsdtr. (1727-20/3 1806). 1 sønn, Engebret Johannesen (1764-27/7 1808), 5/11 1794 g. m. Helene Andersdtr. Lalum, dp. 11/7 1762, og disse hadde en datter, Kjersti Engebretsdtr., dp. 27/9 1795, 1817 g. m. 1. Anders Olsen Lalum (1791-1829). 22/6 1830 g. m. 2. Anders Andersen Fokhol (1789-1846). Anders Olsen var eier av s. Lalum, etter hans død selger Kjersti, 20/3 1839, Frang søndre til Lars Halvorsen Frang. Enken Helene Andersdtr. gifter seg igjen 14/7 1809 med Jens Larsen, n. Frang (1762-22/7 1825).
Sørum
Gnr. 131, bnr. 1
Navnet opprinnelig Sudrheimr = Sørgården. Jordfunn: Fragment av garnsøkke eller pileglatter.
Oppsitteren er 1612-13 ført som husmann, ødegårdsmann fra 1629. 1612 heter han Syver, 1613 Synde, 1629- o. 1660 er Hans oppsitter. Antoni Bertelsen i Kristiania er eier og råder bygselen 1647-50.
Fra 1648 er Hans Bjelke på Sakslund eier. 1645 er Jon oppsitter. Han er da uten hjelp på gården. Sørum hadde ligget under Frang og tilhørt "Dalene". 13/9 1648 selger lagmann Mandrup Pedersen Schiønnebøl til Hans Bjelke på Saxlund sin gamle odel Frang med underliggende ødegård Sørum, samt Frangstøen - ialt årlig landskyld 2 skpd. tg. og 1 t. rug - for 450 rdr.
Fra 1660 er Nils Christofersen oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er skylden 1½ fjerd. tg., eier Hans Bjelkes arvinger. Det heter da: "Engen er skren, har sameierskog med Frang, Hemstad og Ile." Frang er vel den opprinnelige gård.
1678/79 betaler Halvor Sørum i tiende: 1 settg. rug, 1 sold bygg, 9 settg. blandkorn. Eier fru Anne sal. Hans Bjelke. - I jordeboken 1688 er Peder oppsitter, eier Otte Bjelke. 1697 Peder, 17/3 1682 er Bjelkenes jordegods i Stange pantsatt som brukelig pant i 27 år til fogden Fridrik Knudsen Hammer, og ved skjøte 3/5 1706 selger Hammer gården Sørum til Anders Andersen, som 3/5 1706 pantsetter den til Ole Gulbrandsen Hemstad for 200 rdr.
Anders Andersen døde 1706, skifte 26/1 1707, brutto 77, netto 34 rdr. Hans sønn, Anders Andersen overtar. Ole Gulbrandsen er kommet i besittelse av gården og overdrar den som brukelig pant 26/3 1719 til Lars Larsen for 200 rdr. Lars Larsens kone, Siri Jonsdtr., død 1721, skifte 14/10 1721, brutto 107, netto 75 rdr., her tatt med en pant i Sørum for 10 rdr. Lars Larsen gifter seg igjen i 1721 med Maren Olsdtr. Gyrud og overtar bruken av Gyrud.
Ved matrikuleringen 1723 er Anders Andersen eier - skyld 7½ lispd. tg., oppsitter Ole Hansen. Ved skjøte 28/3 1726 selger Anders Andersen til Ole Hansen, som 6/4 1736 selger igjen til Anders Andersen. Ole Hansen overtar Ile 6/4 1737. Tage Pedersen Sinnerud protesterer mot skjøtet til Anders Andersen på Berte Andersdtr.s vegne. 13/11 1730 fremsetter Tage Sinnerud odels- og pengemangelslysning på Sørum.
4/4 1743 er det skifte etter Anders' kone, Eli Eriksdtr., for 1½ fjerd. tg., takst 216 rdr., og 12/1 1756 tgl. 6/4 1756 skifte etter Anders Andersen Sørum for 1½ fjerd. tg., takst 350 rdr.
Ved tinget 14/11 1745 stevner sogneprest Thomas Boesen Anders Sørum og steddatter, Anne Pedersdtr., for å ha vært med på drikk og dans i Frangstøen like etter preken og altergang, men de frikjennes.
Ved tinget 5/4 1753 stevner Anders Frang Anders Sørum til fravikelse av halve plassen Olastuløkken. De blir forlikte således at innstevnte beholder sin halvdel likesom han også beholder slåtterønningen Hoelmyren i 5 år, hvoretter den går over til citanten.
Lensmann Gjerdrum overtok gården ved skjøte 17/11 1756, men solgte igjen til Anders' sønn, Erik Andersen (1731-1804), som ved skjøte 2/10 1796 selger til datteren Kari Eriksdtr. for 599 rdr. I tilfelle salg skal den først tilbys hennes bror Anders Eriksen. Kari Eriksdtr. er g. m. Peder Monsen Remmen (1768-1821).
Det er skifte etter Peder Monsen 14/3 1821, brutto 1108, netto 1040 spd. Hans sønn, Erik Pedersen (f. 1805), overtar for 750 spd. Hans enke, Kjersti Pedersdtr. (Hemstad) pantsetter gården 18/12 1852, og gården overtas av sønnen Martinus Eriksen (f. 1839), og etter ham av hans datter Anna (f. 1868), g. m. Hagbarth Melby, Feiring.
I 1913 ble gården solgt til Ole Myhr, Furnes (f. 1863). Hans sønn, Nils Myhr, eide den noen år, og fra 1940 er hans bror, Johannes Myhr, eier.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 3 7/8 14 ½ 16 5/8
Korn avlet 15 14 ½ 90
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og endel lin, i 1866 75 skpd. høy og 90 t. poteter (satt 14). I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 2 t. bygg, 1½ t. havre og 2 skjepper erter. Det heter da at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.
I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 4 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 1½ t. erter, 1/8 t. vikker, 15 t. poteter og 60 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866: 66 mål dyrket, 94 mål nat. eng, 31 mål havn, 27 mål skog og 1 setervoll, takst 2123 spd.. I 1870-årene ble meget dyrket.
I 1939 var arealet: 150 da dyrket, 90 da beite og 20 da skog.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 3 3 4
Kuer 6 7 7 13 9+2 u. 18+5 u.
Svin 1 - - - 3 400
Sauer 4 - 5 12 7 + 20 søvrev
Det er 2 hovedbygninger, på den ene er på brannmuren innmurt årstall 1795, påbygd 1928, den annen bygd 1810. På stabburet står bokstavene P. M. S. 1810 (Peder Monsen). 2 svinehus bygd 1927. Stall og fjøs gamle, restaurert 1907. Hadde seter på almenningen, nå nedlagt. De lå tidligere på seter i Valdres.
I 1875 var det 1 husmannsplass, Lotterud, med 1 ku og utsæd 1 1/8 t. korn og 1 t. poteter, og plassen Hagen, hvor beboeren (lagger) eide husene.
1/10 1802 er Peder Monsen eier. Skyld 7½ lispd. Takst 450 rdr. 1816 er gårdens takst 1800 spd., løsørets 50 spd., han eier dessuten 25 spd. og Peder betaler i sølvskatt 36 spd. 67 skilling. 1818/19 får den sammenligningstallet 12. 1838 er Erik Pedersen eier, skyld 4 dlr. 3 ort 18 skill. 1886 er Martinus Eriksen eier, skyld mk. 9,97. 1939 skyld m. 9,91. Fraskilt Sørumsvangen.
Kort slektstavle.
Halvor er oppsitter 1678. Hans datter er antagelig Lisbet (d. 1673), g. m. Knud Evensen Spangberg, f. o. 1604.

Anders Andersen (skifte 26/1 1707), g. m. Agnete Andersdtr. Barn: 1) Anders. 2) Berthe. 3) Dorthe. Ved skiftet 1707 møter på fedrenes side Even Alm, på mødrenes side Rasmus Lalum m. fl.
Lars Larsen, g. m. 1. Siri Jonsdtr. (1691-1720). Barn: 1) Hans, f. 1717, d. før 1721. 2) Magnhild, f. 1718. Ved skiftet etter Siri 14/10 1721 møter for Magnhild Ole Eriksen Huse, g. m. Kjersti Jonsdtr.
Lars Larsen ble 2/11 1721 g. m. 2. Maren Olsdtr. Gyrud (1692-1737). Se Gyrud og Sønst-Råe.
Ole Hansen (1688-18/11-1742), g. m. Pernille Andersdtr Ile. Barn: 1) Anders, dp. 7/4 1726. 2) Eli, dp. 6/11 1729. 3) Ole, dp. 12/4 1733, 14/10 1757 g. m. Mari Gudmundsdtr. Guthus. 4) Malene, dp. 15/4 1736. 5) Knud, dp. 15/3 1739. 6) Hans, 26/12 1745 g. m. Kirsten Eriksdtr. Rekstad, en datter, Marte, f. 1746.
Anders Andersen, f. o. 1703, begr. 3/4 1755, eier av Ile fra 1724, g. m. 1. Eli Eriksdtr. (1696-23/11 1742). Barn: 1) Anders, dp. 22/4 1726, d. 1788, 20/10 1757 g. m. Anne Jonsdtr. (1736-4/7 1803). 2) Erik, neste eier. 3) Knud, dp. 10/2 1737. Anders Andersen ble 20/1 1744 g. m. 2. enken Mari Knudsdtr. Frangstøen (1690-24/8 1784).
Anders Andersen d. y. og Anne Jonsdtr. hadde barna: 1) Anders, dp. 12/4 1767, d. 23/5 1825, ug. 2) Jon, dp. 18/7 1773, 24/3 1797 g. m. Lisbet Johansdtr. Huseby (i 1825 i Veflasveen). 3) Ales, dp. 19/2 1764, d. 24/3 1809, 20/11 1794 g. m. Erik Svendsen Dillerud (1769-1857). 4) Berte, f. 1770, d. 15/4 1809, g. m. Kristian Olsen, antas død i 1825. 2 barn.
Erik Andersen, dp. 9/12 1731, begr. 2/10 1804, 2/11 1757 g. m. 1. Kari Pedersdtr. Frangstøen (1727-18/6 1779). Barn: 1) Anders, dp. 5/11 1758, d. 29/8 1824. 2) Eli (1769-73). 9/10 1779 skifte etter Kari, brutto 511, netto 93 rdr., i Sørum 1½ fjerd. tg.
Erik Andersen ble 8/11 1780 g. m. 2. Randi Eriksdtr. (1758-15/8 1818), og de hadde en datter: Kari Eriksdtr., dp. 11/2 1781, d. 15/11 1811, 29/10 1800 g. m. Peder Monsen Remmen (15/10 1767-4/2 1821). Barn: a) Sidsel, dp. 28/3 1802, 4/12 1829 g. m. rokkedreier Arne Olsen Sleppen, f. 1805, b) Erik, dp. 29/9 1805, 11/12 1834 g. m. Kjersti Pedersdtr. Hemstad, f. 1813, d. 15/2 1885. c) Mons, f. 2/2 1808. Arne Olsen og Sidsels sønn er malermester Peder Arnesen, f. 15/4 1831, g. m. Eli Nilsdtr. Sinnerud nedre, og disses sønn igjen er bankieren i Texas Axel Arneson, f. 1862 i Hamar. Legatstifter (se Sinnerud).
Erik Pedersen, f. 1805 og Kjersti Pedersdtr. har barna: 1) Martinus, neste eier. 2) Karl, f. 30/5 1842, i 1885 i Minnesota, utvandret i 1864. 3) Kari (1835-38). 4) Petro, f. 16/1 1843, d. 24/1 1906, 2/12 1862 g. m. Ole Hansen Guthus, f. 8/12 1836, se Guthus. Skifte etter Erik 14/8 1852 og etter Kjersti 9/3 1885.

Martinus Eriksen, f. 31/7 1839, 10/5 1864 g. m. Mallin Svendsdtr. Alm, f. 20/5 1838. Barn: 1) Kjersti, f. 30/10 1864, 9/7 1891 g. m. Even Pedersen Enger, Nes, f. 1848. 2) Anna, f. 17/3 1868, g. m. neste eier. 3) Erik, f. 1/5 1875, d. 13/11 1899.
Anna Martinusdtr., f. 1868, g. m. Hagbarth Mellbye, Feiring. Barn: 1) Magnhild.
Ole Nilsen Myhr, Furnes, garver i Ringebu, f. 21/12 1863, 28/12 1892 g. m. Martine Johannesdtr. Farberg fra Stokset v. Av barna kjennes: 1) Nils Myhr, en tid eier av Sørum, død ug. 2) Johannes Myhr, f. 1899, 1929 g. m. Kirsten Ringsby, Stange. Barn: a) Thora, f. 1932, b) Ole Morten, f. 1935.
Frangstøen
Gnr. 132, bnr. 1
Frangstøen er ikke nevnt i skattelisten i begynnelsen av 1600-tallet, finnes heller ikke i matrikuleringen 1669. Ved kopskattens utskrivning 1645 er for Frangstøen ført Ole med 1 mann og 3 kvinnfolk.
Gården har ligget under Frang. 13/9 1648 selger Manderup Pedersen Schiønnebøl sin gamle odel Frang med underliggende Sørum og Frangstøen til Hans Bjelke på Sakslund (se Frang) . Ifølge gavebrev av 30/9 1671, tgl. 15/12 1671 har Mads Nilsen i Frangstøen og kone Anne Andersdtr. gitt hverandre "tiende- og fjerdingsgave". 23/11 1674 låner Mads Nilsen til Arne Rekstad 36 rdr. mot pant i 2 huder i Rekstad.
Bjelkegodset i Stange ble pantsatt til fogden Fr. K. Hammer, som overtok godset i 1706.
Sersjant Thommes Larsen Hvid er blitt eier av Frangstøen og 14/10 1715 pantsetter han den til Jens Børresen Frisvold, og 28/7 1721 til Lars Hvid.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 1 skinn, og Thommes Hvid er eier og oppsitter.
Ved skjøte 19/3 1723 selger sersjant Thommes Hvid til Peder Arvesen (1687-12/3 1741). Han var g. m. 1. enken Mari Simensdtr. (fra Næsten). Lars Hvid på fru majorinne Flors og sønn, Casper Flors vegne protesterer mot dette skjøte.
6/11 1723 overdrar Peder Arvesen Frangstøen til Engebret Narvesen Frang den del hans hustru, Mari Simensdtr., har arvet i Frang. Peder Arvesen var g. m. 2. Mari Knudsdtr. Frang (1690-24/8 1784). 22/7 1741, tgl. skifte etter Peder Arvesen, brutto 189, netto 139 rdr., her tatt med jord i Frangstøen 1 skinn, takst 112 rdr.
23/7 1744 ble Mari Knudsdtr. g. m. 2. Anders Andersen Sørum, som 11/4 1744 pantsetter plassen til Arne Børresen Frisvold.

I 1739 er Frangstøen gjestgiveri for dem som reiser vannveien - avgift 2 mk. 16 skill. oppsitter Peder Engebretsen. 25/7 1758 ble enken Mari Knudsdtr. dømt for ulovlig salg av brennevin - bot 20 rdr.
Ved skjøte 21/10 1771 selger Mari Knudsdtr. til sønn, Peder Pedersen for 150 rdr. 30/10 1782 skifte etter Peder Pedersen, brutto 444, netto 303 rdr. i Frangstøen 1 skinn. Takst 320 rdr.
Plassen overtas av Knud Andersen (1737-8/7 1808), g. m. Peders søster, Eli Pedersdtr. (1725-11/11 1806).
4/2 1808 selger Knud Andersen til Jens Jensen for 700 rdr. d. c., og 19/12 1828 selger denne til Thore Olsen (1790-2/1 1873) for 100 spd. og føderåd til Jens Jensen og kone.
Ved skjøte 20/7 1857 selger Thore Olsen til svigersønn Lars Eriksen for 400 spd. og føderåd og 10/4 1858 selger Lars igjen til Mons Mikkelsen Rødningsland for 550 spd. Ved husmannskontrakt 26/5 1860 bortsetter Mons til Halvor Johansen og kone jordstykket Nordhagen på livstid.
I 1866 og 1875 er Lars Simensen (f. 1830) eier, i 1886 Mikkel Simensen, senere Even Frangstøen, fra 1907 Martin Jensen Elisenberg (f. 1866, d. 1943), og fra 1943 hans sønn Gunnar Elisenberg (f. 1906).
I 1723 var det 2 kuer og 2 sauer, i 1866 1 hest, 3 kuer og 4 sauer, i 1875 1 hest, 2 kuer, 3 sauer og 1 svin, i 1939 1 hest, 3 kuer, 2 sauer, 1 svin.
I 1723 ble sådd 2 skjepper bygg og 1 skjeppe blandkorn og avlet 2½ t. korn. Det heter da at jorden er tørlendt. I 1866 ble avlet 23 t. korn (sådd 4) og 25 t. poteter (satt 4) og 10 skpd. høy. I 1875 ble sådd: 3/8 t. rug, 1 t. bygg, 1½ t. blandkorn, 3/8 t. havre, ½ t. erter, 3 t. poteter og 9 skålpd. gressfrø. I 1875 var det 2 inderstboliger: Veverstuen og Skredderstuen. Veverstuen er nå revet og Skredderstuen (nå Nordhagen) solgt.
Areal i 1866 var 18 mål aker, 13 mål nat. eng og 35 mål skog samt en setervoll. Takst 404 spd. Seteren er nå solgt til Almenningen. Areal i 1939: 35 mål dyrket, 28 mål havn, 10 mål eng m. v.
Våningshuset gammelt, låven gammel, stall og fjøs bygd av Martin Elisenberg. Størhuset nytt.
1/10 1802 er Knud Andersen eier. Skyld 1 skinn, takst 50 rdr. Eieren meddelte at gården koster ham 300 rdr. Han eier den etter avkall. 1816 er Jens Jensen eier, gårdens takst 400 spd., gjeld 125 spd. Han betaler i sølvskatt 5 spd. 43½ skilling. 1818/19 får den sammenligningstall 2. 1838 er Tore Olsen eier, skyld 3 ort 23 skilling. 1886 er Mikkel Simensen eier, skyld mk. 1,90. 1939 skyld mk. 1,23, fraskilt Frangstøseteren og Elisenberg.
Kort slektstavle.
Mads Nilsen, g. m. 1. Maren Kristensdtr. Skifte etter Maren 27/2 1663 brutto 156 rdr., gjeld 185 rdr. Barnløse. G. m. 2. Elen Pedersdtr. Skifte etter Elen 3/2 1666. Elens søster Trine får 10 rdr., 4 sider flesk og fri reise til Kristiania, mannen resten. G. m. 3. Anne Andersdtr. Det er skifte etter Mads 4/10 1672 for brt. 432, netto 191 rdr. Han arves av sine søsken, Paul Nilsen, Bodil og Mette.
Sersjant Thommes Larsen Hvid (antagelig sønn av fogden Lars Hvid), g. m. Berte Margrete. Av barna kjennes Gjertrud Catrine, dp. 9/7 1719.
Peder Arvesen, f. o.1687, begr. 12/3 1741, g. m. 1. Mari Simensdtr. Næsten. Barnløse. G. m. 2. Mari Knudsdtr., f. o. 1690, begr. 24/8 1784. Barn: 1) Anne, f. 1723, g. m. Kristian Olsen under n. Ile. 2) Eli, dp. 11/12 1725, begr. 11/11 1806, g. m. Knud Andersen Sørumseie, f. o. 1737, begr. 8/7 1808. 3) Karen, dp. 12/10 1727, g. m. Erik Andersen Sørum (1731-1804),1 sønn, Anders, f. 1758. 4) Engebret, dp. 3/9 1730, d. før 22/7 1741. 5) Peder, dp. 4/10 1733, begr. 18/10 1782, g. m. Marte Johansdtr., f. 1747, d. 6/9 1818. Barnløse. 17/4 1741 skifte etter Peder Arvesen. For barna møter Anders Johansen Frang og Arne Børresen Frisvold.
Jens Jensen (1760-7/1 1841), g. m. Berte Johansdtr. (1758-27/12 1843).
Tore Olsen (1790-2/1 1873), skomaker, 10/6 1816 g. m. Mari Jensdtr. (1798-27/7 1882), antagelig datter av Jens Jensen. Barn: 1) Marte, f. 12/6 1817, g. m. Johannes ( 4 barn). 2) Berte, f. 10/2 1819. 3) Jens, (22/12 1821 -26/9 1844) . 4) Ole, (1824-25). 5) Maria, f. 26/4 1826 g. m. Håkon Lønbekken. 6) Oline ,f. 29/5 1829, g. m. Kr. Olsen Ryen. 7) Johan, f. 27/6 1833 (i 1873 på Prestrud, Helgøy), 8) Martinus (1840-41). 9) Ole, f. 1836, standardjunker, 12/10 1891 g. m. Anne Johansdtr. Stor Skjelve, f. 31/12 1843.
Mons Mikkelsen, g. m. Matea Realsdtr. Barn: 1) Ole Matias. 2) Marte Maria, begge født 22/12 1859.
Lars Simensen, f. 1829, 1860 g. m. Helene Marie Eriksdtr., Ø. Toten, f. 1838. Barn: 1) Marte Maria, f. 2/10 1862, d. s. å. 2) Syverin, f. 4/1 1864, utvandret Amerika 1881. 3) Emil, f. 29/10 1867. 4) Matias, f. 9/1 1871, utv. 1881. 5) Lina, f. 29/7 1874. 6) Marte Maria, f. 20/5 1877. Lars Simensen og kone med barna Emil og Marte Marie utvandret Amerika i 1882.
Martin Elisenberg, f. 2/5 1866, d. 12/4 1943 (sønn av Jens Johansen, Nes og Juliane Hansdtr. Toten), 1890 g. m. Ellen Andersdtr., f. 1864, Vethammerseie, d. 21/6 1939. Barn: 1) Jens Elisenberg, bygningsarbeidsformann, f. 1890, 1915 g. m. Aslaug Margit Nordahl, f. 1893. 2) Anna, f. 1892, 1915 g. m. postekspeditør Oskar Olsen, Hamar, f. 1890. 3) Jørgen, lagerformann, f. 1893, 1916 g. m. Olga Karoline Nordahl, f. 1895. 4) Edvin, drosjeeier, f. 1895, 1936 g. m. Astrid Olsen Valheim, Hamar, f. 1902. 5) Aksel, montør, f. 1897, g. m. Olga Victoria Karlsen, Idd, f. 1898. 6) Johan Oskar, montør, f. 1899, g. m. Karen Olsen, Elverum, f. 1896. 7) Sigurd, drosjeeier, f. 1902, 1937 g. m. Gudrun Kverneng, Røros, f. 1907. 8) Jenny Mathilde, f. 1903, 1924 g. m. 1. Olaf Bjørklund, d. 1925. 1929 g. m. 2. Josef Berg, Horten, gartner, f. 1908. 9) Gunnar Elisenberg, f. 1906, 1935 g. m. Magnhild Hansen Såstadeie, f. 1910. Barn: a) Egil, f. 10/6 1935, 2) Gerd Solveig, f. 10/7 1944.
Lang Ree
Gnr. 133, bnr. 1, 4
I 1520 er navnet skrevet Langrøø, 1578 Langerynn, i 1300-tallet Langrudi. Rygh sier at navnet - uaktet disse former fra eldre tid - sannsynlig er det samme som i Storree. Andre sier at navnet ikke har noen forbindelse med Ree. Gården var halvgård.
Ifølge "Den røde bok", o. 1400 ga til Biskopstolen: "Inga, Steingards kone, i Langrudi 12 aurabol." 1528 heter oppsitteren Gudmund Langrøø.
1612-29 er Oluf Langryen oppsitter. I odelsjordboken 1615 eier Kronen i Lang-Ree ½ pd. rugmel. Oppsitteren Oluf eier i Væstad ødegård 1½ lispd. tg.
1630-43 er Rasmus oppsitter. 1624-25 festet Rasmus Olufsen halvparten i "Lang Ryen" 1½ fjerd. rugmel (kronens) for 8 dlr., hvilket hans far avsto. 1629/30 festet Oluf Lang-Ree 1½ fjerd. tg. (krongods) for 7½ dlr. 1644/61 er Peder oppsitter.
Haugestuen engeslett (1 hud), eies av kirken og brukes under Lang-Ree.
Ved folketellingen 1664 er Ole Pedersen, f. o. 1644 oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter, han har da kjøpt Kronens del 3 fjerding tg. Haugestuen engeslett eies av kirken, men brukes under Lang-Ree. Det heter da: "Engen er god, er og til gården udi udmarken noget brådeland. Såstad sæter til sommerbed på Morskogen. Hommelhage." 19/9 1670 tgl. obl. fra Ole Pedersen til hans svigerfar, Søren Jonsen, på hans påboende gård Langree, skyld 15 lispd. for 77 rdr. 10/8 1675, tgl. 2/10 1675 skjøte fra Ole Pedersen til Peder Madsen Olstrup. 1678/79 betaler Peder LangRee i tiende ½ settg. rug, 3 kvarter 1 settg. bygg, 2½ kvarter havre.
I jordeboken 1688 er enken oppsitter - skyld 3 fjerd. tg., 1 hud. Søren Jonsen eier 15 lispd. Stange kirker 1 hud (Haugestuen).
1695 betaler Børre Lang-Ree odelskatt av 3 fjerd. tg. og er fritatt for odelskatt av 1 hud (kirkens).

Ved skjøte 6/5 1720 selger Børre Alfsen til svigersønn Rasmus Dyresen Stor-Ree (1677-1724) , g. m. Eli Børresdtr. (1684-1722). Erik Halvorsen Tønsaker (g. m. Berte Børresdtr.) protesterer mot dette skjøte. 4/11 1722 er det skifte etter Eli Børresdtr., brutto 325, netto 230 rdr., her tatt med 3 fjerding tg. med bygsel, delvis pantsatt, takst 350 rdr., igjen til boet 200 rdr. Rasmus Dyresen pantsetter gården 6/5 1720 til Hr. Thommes Boesen for 150 rdr., og denne obl. transporteres 19/3 1727 til Lucas Gundersen Hval. 1/4 1730 får korporal Lucas Gundersen bygsel på kirkens del (1 hud).
Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren Rasmus Dyresen 15 lispd. Stange kirker 1 hud.
24/1 1725 er det skifte etter Rasmus Dyresen for brutto 312, netto 98 rdr., her tatt med jord 4¼ lispd. tg. med bygsel i Lang-Ree, takst 100 rdr. For barna møter Erik Halvorsen Tønsaker, Ole Bentsen Hof og Ole Pedersen Refsal. Eldste sønn, Hans Rasmussen, overtar. Han pantsetter gården 18/4 1735, og 24/10 1738 får han avkall fra sine søsken Dyre og Gunhild og 19/7 1741 fra Børre og Simen.
Ved skjøte 13/11 1749 selger Hans Rasmussen til bror Simen Rasmussen, f. 1719, skifte 23/10 1769 for 400 rdr.
Ved skjøte 24/3 1772 selger Simens enke, Kjersti Carlsdtr. (Såstad s.) til eldste sønn, Carl Simensen, og 12/12 1785 får han bygsel på den del som tilhører Stange og Ottestad kirker.
Ved skjøte 20/12 1802 selger Carl Simensen til sønn, Simen Carlsen, for 999 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene og ved skjøte 31/8 1812 kjøper Simen den Stange kirker benifiserte del (1 hud) for 800 rdr.
Ved skjøte 26/3 1838 selger Simen Carlsen til sønn, Carl Simensen, for 1800 spd. og føderåd til foreldrene. 19/12 1860 oppretter Carl Simensen husmannskontrakt med Nils Nilsen og kone for plassen Nilsberg.
I 1866 er Carl Simensen fremdeles eier, i 1875 hans svigersønn, Mons Andersen Såstad, fra 8/2 1881 Jens Mathiassen Gjerstad fra Toten, fra 29/10 1898 hans sønn, Martinus Gjerstad, d. 25/3 1916. Hans enke, Oline Engebretsdtr. (Vitberg) fortsetter bruken av gården til deres sønn, Jens Gjerstad, overtar i 1936.
I 1645 hadde Peder 2 husmenn og 4 kvinnfolk til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 7 ½ 11 18 ¼ 15 ¾
Korn avlet 35 52 146
I 1723 ble dessuten avlet 43 lass høy og endel lin, i 1866 123 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 12). I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 6 t. bygg, 3 t. 2 skjepper havre, 1 t. erter. Det heter da. at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1723 eier den halvparten i en bekkekvern sammen med Torkild Råe. I 1875 ble sådd: 2¼ t. rug, 3½ t. bygg, 6½ t. blandkorn, 2¼ t. havre, 1¼ t. erter, 18 t. poteter og 30 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866: 108 mål dyrket, 102 mål nat. eng, 25 mål havn og 204 mål skog samt 1 setervoll. Takst 2856 spd. - Areal 1939: 206 da dyrket, 25 da havn, 300 da skog. Den har hatt Jutseteren på Almenningen, den er solgt til Almenningen. - Det er 2 husmannsplasser, Lang-Ree-Holen og Lang-Ree-stua. Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 4 6 4 5
Kuer 13 12 16 19 9+1 u. 17+4 u.
Svin 3 - - - 9 16
Sauer 13 - 10 16 4 8
Okser 2
Hovedbygningen gammel, restaurert o. 1870, føderådsbygningen bygd før 1800, låve med stall bygd 1870, restaurert 1918, fjøs ca. 200 år gammelt, svinhus 1940, stabbur. Det er bygd ny vei til Såstad i 1920.
1/10 1802 skyld 15 lispd. 1 hud, derav Stange kirkes 1 hud. Oppsitteren Simen Carlsen eier 15 lispd. Takst 1500 rdr. 1816 1 hud kjøpt fra Stange kirker. Gårdens takst 2800 spd., løsørets 100 spd. Eieren, Simen Carlsen, eier dessuten 75 spd. - sølvskatt 58 spd. 1½ skill. 1818/19 sammenligningstallet 20.
1838 eier Carl Simensen, skyld 7 dlr. 4 ort 13 skill. 1886 eier Jens M. Gjerstad, skyld mk. 13.42. I 1939 er skylden mk. 12,49. Foruten Jutseteren er fraskilt Nilsberg og jord til Såstad skole.
Kort slektstavle.
Oluf Langryen er oppsitter 1612-29, hans sønner er antagelig Rasmus og Peder Olufsen, og den sistes sønn er vel Ole Pedersen, f. o. 1644.
Børre Alfsen, f. o. 1660, begr. 23/1 1724 (antagelig sønn av Alf Hansen Lille-Ree, f. 1614), g. m. Gunhild Simensdtr., f. o. 1660, begr. 2/12 1732. Av barna kjennes: 1) Eli, f. o. 1684, begr. 18/6 1722, g. m. neste oppsitter. 2) Berte, f. o. 1687, begr. 4/5 1752, g. m. Erik Halvorsen Tønsaker (1682 -9/12 1754).
Rasmus Dyresen (Stor-Ree), f. o. 1677, begr. 21/5 1724, g. m. 1. Eli Børresdtr., d. 1722. Barn: 1) Hans, f. o. 1707, neste eier. 2) Børre, f. o. 1709, d. 1788, 21/1 1749 g. m. Gunhild Jensdtr. Ramset (datter Anne, f. 1753), 1763 g. m. 2. enken Marte Halvorsdtr. Opsal. Børre døde som føderådsmann på Opsal i 1788. 3) Gunhild, f. 1714. 4) Ambjør, dp. 16/8 1716, d. 14/3 1763, 21/4 1744 g. m. Simen Simensen Vitberg (Dillerud) (1720-1805). 5) Simen, dp. 15/1 1719, eier fra 1749. 6) Dyre, f. 1711, begr. 21/2 1737. Ved skiftet etter Eli 4/11 1722 er tilsagt Elis søskenbarn, Ole Hof og Ole Refsal. Rasmus Dyresen ble g. m. 2. Marte Jonsdtr. Ingen barn.
Hans Rasmussen, f. o. 1707, d. 1755, 21/8 1733 g. m. Malene Hansdtr. Hemstad, (1694-30/6 1754), antagelig barnløse.
Simen Rasmussen, dp. 15/1 1719, begr. 11/5 1769, g. m. Kjersti Carlsdtr. s. Såstad (1722-20/4 1785). Barn: 1) Eli, dp. 9/2 1744, 2) Dyre, (1750-53), 3) Carl Simensen, dp. 30/7 1746, d. 20/4 1836, 15/11 1774 g. m. Gonnor Olsdtr. Stør, dp. 27/8 1751, d. 19/6 1838.
Carl og Gonnor hadde barna: 1) Simen (1775-76), 2) Ole (1782-83). 3) Ingeborg, dp. 8/6 1777, d. 8/1 1868, 24/10 1798 g. m. Christofer Monsen Remmen. 4) Simen, dp. 21/9 1779, neste eier.
Simen Carlsen, dp. 21/9 1779, d. 6/2 1873, 2/9 1805 g. m. Ingeborg Olsdtr. s. Såstad, dp. 22/6 1783. Barn: 1) Carl, dp. 14/9 1806, neste eier. 2) Sidsel, f. 28/3 1809, d. 15/5 1875, 12/4 1833 g. m. Mons Madsen Herkestad, dp. 28/3 1806. 3) Gonor, f. 28/8 1811, d. 20/5 1891. 4) Olia, f. 9/10 1814, d. ug.
Carl Simensen, dp. 12/9 1806, d. 31/8 1877, 20/10 1832 g. m. Kjersti Andersdtr. Kåterud, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886. Barn: 1) Marte, f. 4/3 1834, d. 14/7 1908, 13/4 1859 g. m. Johan Frang (1822-14/7 1900). 2) Ingeborg, f. 29/11 1836. 3) Mari, f. 15/8 1838, 10/6 1870 g. m. Mons Andersen Såstad, f. 8/1 1846, d. 1923. 4) Anne, f. 4/5 1840, 24/3 1876 g. m. Bernt Theodor Olsen, f. 1/12 1841, d. 18/6 1890 (Øvergård). 5) Simen, f. 18/12 1841, d. 16/11 1923, 18/12 1879 g. m. Marte Andersdtr. Hoberg, f. 25/12 1851, gbr. Frang, senere Hoberg. 6) Anders, f. 3/2 1844, g. m. Kjersti Galgum, Romedal, gbr. Galgum. 7) Karen Gustine, f. 18/4 1846, 24/3 1876 g. m. skipskaptein Christian S. Hammerstad, f. 1847, d. 30/8 1908, gbr. Kåterud nedre.
Jens Mathiassen Gjerstad, Toten, f. 4/7 1836, d. 25/3 1916, g. m. Karen Johansdtr. Hallingstad, f. 26/8 1837, d. 1873. Barn: 1) Pauline (Polla), f. 16/1 1867, 2) Jane, f. 28/12 1869, d. 2/2 1900. 3) Martinus J. Gjerstad, f. 11/5 1862, d. 16/8 1906, 31/8 1892 g. m. Oline Engebretsdtr. Vitberg, f. 26/5 1869, d. 10/10 1943.
Martinus og Oline har barn: 1) Karen Marie, f. 1/10 1895, 1918 g. m. Ludvig Nygård, f. 1894, gbr. Arstad. 2) Ingrid Elise, f. 5/4 1897, 1917 g. m. Anders Kindlihagen, Ringsaker, 3) Olga, f. 15/3 1899, d. 1942 ug. 4) Jens, f. 31/10 1901, nåværende eier. 5) Martha, f. 31/10 1901, d. 1918 ug. 6) Elen, f. 18/6 1904, 10/2 1934 g. m. Arne Lindstad. 7) Pauline, f. 28/6 1906, 1935 g. m. Per Hemstad v.
Jens M. Gjerstad, f. 31/10 1901, 1943 g. m. Karen Wethal, Ullensaker, f. 15/12 1905 (datter av Hans O. Wethal og Ragna). Barn: 1) Jens Martinus, f. 27/4 1944. 2) Olav, f. 1945.
Rå nordre
Gnr. 134, bnr. 1, gnr. 121, bnr. 8
Allerede i 1520-årene var det 4 Rå-gårder og oppsitterne i 1528 het: Engebret, Nils (fattig), Gunhild og Mikkel. Rå nordre og Rå søndre var helgårder, mellem Rå og sønste Rå halvgårder. Mellem Rå ble lagt sammen med nordre Rå i 1828,og sønste Rå sammen med søndre Rå o. 1870, så det nå er to gårder, nordre og søndre Rå.
Nordre Rå var i 1578 Hammersgods - skyld 3 huder - senere krongods. 1612-13 er Arne oppsitter. Ifølge sakefallslistene 1611/12 ble Arne Rå henrettet og hans bo inndratt under Kongen (10½ dlr, ½ ort 7 skill.) "for han kom for skade og ihjelslog Jon Embretsen Solliid", 1618-43 er Paul oppsitter, 1651 Nils. Paul var på grensevakt 1644-45. Kronen har bygslen over det hele, prestebordet på Sørum er eier av ½ skpd. tg. - Ved folketellingen 1664 er Nils Eriksen (f. o. 1614) og Anne Engebretsdtr. oppsittere.
Ved matrikuleringen 1669 er Arne og Nils oppsittere, og gården er "Kongens avhendte gods, hvori Jan Dirichsen eier 3 fjerding, 3 lispd. med bygsel over 1 fjerding 2 lispd. Sørum prestebords." Det heter da: "Engen ringe og skren sameierskog til hogst og havn med sine grender, sæter i ytterouten. Hommelhage."
I jordeboken 1688 er Nils oppsitter. Skyld ½ pd. 3 huder. Dirik Jansen eier 3 huder med bygsel over ½ pd. tg. Sørum prestebords.
1704 er Helle Jansen Tack eier. 18/6 1704 kvitterer Morits Christensen Lej, Hans Mikkelsen, H. Christofersen på sin sal. mors vegne for mottatt arv etter Anders Jansen Tack - 1½ hud i Rå - betalt av Helle Jansen Tack. 20/6 1704 selger Helle Jansen Tack 1½ hud, Christofer Tommesen på kone Boel Hellesdtr.s vegne 4½ skinn. Hans Mikkelsen på egne og søskens vegne 4½ skinn, ialt 2 huder 3 skinn i Rå til Morits Christensen Lej. Morits Lej er borger og handelsmann i Kristiania, hvor skjøtet er skrevet. Halvor Olsen bor da på gården (sønn av Ole Halvorsen, n. Såstad).
Ved skjøte 25/10 1704 selger Morits Lej til madame Christense, kaptein Hans Christensens enke, 3 huder i Rå med bygselover ½ pd. tg. (Sørum prestebords).

Ved skjøte 30/6 1708 selger Christense Pedersdtr. med laugverge kapt. løytnant Langelands samtykke ½ skpd. rugmel i Fron, Gudbrandsdal og 3 huder i nordre Rå til Ole Eriksen Rekstad for 370 rdr. Ved matrikuleringen 1723 eier Ole Eriksen 3 huder og Sørum prestebord ½ skpd. tg. Den havner på ødegården Halstenrud. Ingen husmann.
Ved tinget 14/4 1736 protesterer Ole Eriksen Rå mot Erik Olsen Rekstads skjøte på Rekstad til den yngre sønn, Dyre Eriksen.
Det er skifte etter Ole Eriksen 12/10 1742 for 11 skinn,. takst 113 rdr. Hans eldste sønn, Jens Olsen (dp. 10/11 1715) overtar. 5/4 1745 får Jens avkall fra Hans Eriksen Bjørsrud på kone Lisbet Olsdtr. vegne for arv etter hennes far og søster, og 14/4 1746 får han avkall fra bror Erik Olsen øvre Helset.
Ved skjøte 1/3 1750 selger Jens Olsen til Peder Jensen Skramstad, Toten. Jens Olsen er senere oppsitter på Temmen, fra 1757 eier av søndre Såstad. Hr. Jonas Normann er blitt eier av Rå, og 7/9 1756 selger Erik Olsen øvre Helset sin rett til Normann.
7/4 1756 selger Normann halvdelen til Christian Pedersen, og 31/3 1762 den annen halvdel til Ole Olsen.
Christian Pedersen selger 22/7 1762 til Gulbrand Olsen, som 5/4 1764 selger til Christofer Olsen for 415 rdr.
Ole Olsen selger 15/7 1765 sin del til Ole Nilsen, og hans enke Mari Larsdtr. selger igjen (1½ hud) til Ole Kjeldsen Måsjø den 26/3 1770 for 360 rdr., og 29/9 1771 selger Ole Kjeldsen til Ole Jensen s. Såstad (sønn av Jens Olsen, n. Rå). Ole Kjeldsen kjøper Askum 27/9 1772.
Ole Jensen selger igjen sin halvdel 24/3 1774 til Christofer Olsen for 598 rdr. Begge delene får således igjen en bruker. Christofer Olsen døde 1780, begr. 17/12 1780 (47 år). Enken Marte Andersdtr. ble g. m. 2. Gulbrand Olsen.
Ved skjøte 6/11 1786 overtas gården av Paul Hansen Viig, og 19/5 1791 forpakter han gården til Gulbrand Olsen. 19/11 1792 selger Christofer Olsens sønn, Ole Christofersen (f. 1777) sin odelsrett til Paul Hansen.
Ved skjøte 14/4 1795 selger Paul Hansen til sin bror, løytnant Jens Hedemann 4 huder med bygsel over 1 hud for 999 rdr. Ritmester Hedemann ga i 1811 100 rdr. til Norges universitet.
Rå er igjen overtatt av Paul Hansen, og ved skjøte 3/2 1816 selger hans enke, Berte Knudsdtr. (Ven) til sønn Haus Paulsen for 1500 rdr. d .c. og 2/12 1852 selger Hans til sine sønner, Bernt og Ole Hansen både nordre Rå og mellem Rå for 3400 spd. og føderåd til foreldrene.
Hans Paulsen har 2/2 1828 kjøpt mellem Rå av Ole Pedersen for 1000 spd.

24/2 1857 selger Ole Hansen sin del til Bernt Hansen for 1500 spd. og Bernt pantsetter gården til Pernille og Berte Paulsen og til Helene og Anne Hansdtr og Fredrik Hansen for 100 spd. til hver.
I 1875 selger Bernt Hansen til Ole Jonsen Lindstad, og fra 1/3 1903 overtok hans svigersønn, Anton P. Nøkleby fra Toten, og fra 1940 hans sønn, Ole Nøkleby. - I 1645 hadde Paul Rå 3 kvinner til hjelp på gården. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866
nordre og mel. 1875
Korn sådd 7 ½ 10 19 ½ 21
Korn avlet 35 45 170
I 1723 ble dessuten avlet 27 lass høy og endel lin, i 1866 (for nordre og mellom Rå) 150 skpd. høy og 160 t. poteter (satt 20). I 1723 heter det at gården ligger sollia, er noe tungbrukt, jorden god. I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 5½ t. bygg, 1½ t. blandkorn, 1½ t. havre og 1 t. erter. I 1875: 2 t. rug, 6½ t. bygg, 10 t. blandkorn, ½ t. havre, 2 t. erter, 20 t. poteter og 50 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866: 112 mål dyrket, 103 mål nat. eng, 216 mål skog, takst 3410 spd. Areal i 1939: 230 da dyrket, 25 da havn, 200 da skog. I 1923 er kjøpt fra Lille-Ree: Enga, ca. 33 da.
For ca. 50 år siden ble mye av gården dyrket og grøftet.
I 1875 var det 1 husmannsplass, Rønningen, og 1 inderstbolig Råsveen (senere husmann). Rønningen er nå nedlagt.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
(n. og mel.) 1875 1930 1939
Hester 2 2 2 7 4+2 u. 7 4
Kuer 13 15 14 20 6 23 16+8 u.
Svin 3 - - - 3 12 7
Sauer 6 - 9 12 - 15
Gjeter 2
Eieren fra 14/4 1775, Ole Jonsen Lindstad har: 2 + 2 u. hester, 11 + 4 u. kuer, 5 svin, 8 sauer.

Hovedbygningen er bygd sammen av 2 eldre tømmerbygninger og restaurert i 1913. Låve med fjøs og stall bygd 1907, restaurert 1924, svinhus 1922. Stabbur gammelt.
1/10 1802 er skylden 10 lispd. 3 huder (2 skpd.). Sørum prestebord eier 10 lispd. Oppsitteren løytnant v. Hedemann resten. Takst 1400 rdr.
1816 er Berte Knudsdtr. eier. Sørum prestebords del er kjøpt. Gårdens takst 2000 spd., løsørets 200 spd. Hun eier dessuten 550 spd. og betaler i sølvskatt 58 spd. 75 skill.
1818/19 er Hans Paulsen eier. Sammenligningstall 20. 1838 er Hans Paulsen eier av nordre Rå og mellem Rå - skyld 12 dlr. 3 ort 7 skilling. 1886 er Ole Jonsen eier, skyld mk. 16,03. 1939 skyld mk. 18,35. Enga av Lille-Ree innkjøpt.
Kort slektstavle.
Ole Eriksen (Rekstad), f. o. 1685, begr. 7/7 1742 (57 år), g. m. Lisbet Jensdtr. Stor-Ree, f. o. 1690, begr. 8/9 1728 (38 5/12 år). Barn: 1) Jens, dp. 10/11 1715, 8/10 1744 g. m. Berte Simensdtr. Vitberg, dp. 19/10 1721, se Temmen. 2) Erik, dp. 8/10 1719, øvre HeIset 1745-79, g. m. Inger Hansdtr. 3) Kjeld, dp. 12/10 1727, d. før 4/4 1742. 4) Eli, dp. 4/3 1714, d. før 4/4 1742. 5) Lisbet, dp. 28/11 1717, 1744 g. m. Hans Eriksen Bjørsrud. 6) Maren (1723-44). 7) Pernille, dp. 7/12 1721, d. ung. 8) Clare, dp. 28/4 1726, d. ung. Det er skifte etter Lisbet Jensdtr. 12/1 1729, brutto 461, netto 321 rdr., her tatt med pantegods i Halstenrud og jord i Rå n. 3 huder, takst 370 rdr., pantsatt undtatt ca. 1 hud 4 skinn, som er beregnet. For barna møter: Ole Bentsen Hof, Andreas Eriksen Grønstad, Engebret Eriksen, Hommerstad og Dyre Jensen, Stor-Ree.
Ole Eriksen, 4/1 1730, g. m. 2. Gunhild Jørgensdtr. Dæli. Ingen barn. Det er skifte etter Ole Eriksen 4/4 1742. For enken møter Rasmus Jørgensen, Galgum, Romedal. For barna farbror Dyre Ryen.
Jon (Jonas) Normann, 1754 g. m. Regine Rølling.
Christian Pedersen, g. m. Mari Jonsdtr. Barn: 1) Berte, f. 1752, 2) Ulrik, dp. 22/12 1754. 3) Ulrikka, dp. 21/3 1756. 4) Peder, dp. 26/11 1758. Christian Pedersen eier av øvre Mostue 1762-70.
Gulbrand Olsen (1729-10/11 1798), g. m. Kirsti Larsdtr. - 1 datter, Oliv, dp. 25/7 1762.
Ole Olsen, g. m. Anne Sevaldsdtr. 1 sønn, Lars, dp. 11/12 1763.
Ole Nilsen, f. o. 1722, begr. 4/6 1769 (47 år), g. m. Mari Larsdtr., f. o. 1707, begr. 29/7 1785 (78 år). 1 sønn, Ole, dp. 29/10 1769, d. s. å.
Christofer Olsen (Alm), f. 1733, begr. 17/12 1780, g. m. Marte Andersdtr. 1 sønn, Ole, dp. 25/5 1777. Marte Andersdtr. ble g. m. 2. Gulbrand Olsen. Ved skiftet etter Christofer Olsen, 26/1 1781, møter for sønn Ole: Eilert Væstad gift med Christofers søskenbarn, Ales Eriksdtr. (Alm), samt Even Olsen Alm.
Paul Hansen Vik, 1782 g. m. Berte Knudsdtr. Ven. Se Vik.
Hans sønn, Hans Paulsen, dp. 5/1 1794, d. 13/12 1852 (skifte 15/1 1853), g. m. Marte Fredriksdtr. Brun, s. Røne, f. 1796 i Toten Barn: 1) Ole Kristian (1823-25), 2) Pernille, f. 6/2 1820, d. 25/8 1893, ug., skifte 2/9 1893. 3) Berte, f. 10/2 1822, d. før 1893. 2 barn: a) Bernt Gundersen, murer i Moss, b) Anne Andersen, i 1893 i Chicago. 4) Maria, f. 31/7 1825, g. m. snekker Anders Eriksen Fuglhol (Klokkerhaugtangen). 5) Pauline, f. 17/10 1832, Røne. 6) Marte, f. 9/6 1834, d. 30/5 1859. 7) Helene, f. 5/5 1836, død før 15/1 1893, 2 barn: a) Gustava Børresen, b) Helvig Børresen, begge i New York. 8) Anne, f. 13/4 1839, 20/6 1861 g. m. handelsmann Nils Kristensen, Formo, Romedal, f. 1839 (far Kristen Olsen) , bl. a. 1 sønn, stasjonsmester Kristen Røne, g. m. Lina Rogstad, Åmot. 9) Ole, f. 18/4 1830, sersjant, i 1893 i Texas, 4/4 1862 g. m. Matea Hansdtr. Skytteren, Romedal, f. 1839. I 1862 kalles han Ole Formo. 10) Paul, f. 7/3 1818, eier av s. Røne. 11) Bernt Hansen, f. 1828, g. m. Lavine Pedersdtr. Lund, f. 1835 Romedal.
Bernt og Lavine hadde barna: 1) Pauline, f. 1856, 2) Marte, f. 21/4 1859, 3) Hans, f. 11/5 1863, 4) Petra, f. 7/7 1865. 5) Bolette Lovise, f. 19/8 1867. 6) Hanna, f. 3/1 1869. 7) Anna Betsy, f. 3/8 1872. 8) Eveline Dortea, f. 12/12 1875. Etter å ha solgt gården utvandret Bernt Hansen med hustru og barn til U.S.A.
Ole Jonsen Lindstad, f. 1836, d. 5/6 1912, 1872 g. m. Berte Kristofersdtr. øvre Kåterud, f. 9/3 1846, d. 8/3 1925. Barn: 1) Karen Julie, f. 29/7 1873, g. m. neste eier. 2) Olava, f. 9/5 1875, 30/8 1898 g. m. Kristofer Andersen Solberg, Toten, f. 1867, sønn av Anders Kristofersen Nordsveen og Kari Olsdtr. Nøttestad.
Anton P. Nøkleby, f. 1/3 1872 Toten (sønn av Peder Narum og Petronelle Bjørinne), 1902 g. m. Karen Julie Lindstad, Rå ,f. 29/7 1873. Barn: 1) Ole, f. 19/1 1907, eier fra 1940. 2) Bertha, f. 12/6 1904, Parkgatens Delikatesse, Hamar. 3) Bergljot, f. 6/1 1909. 4) Per, f. 29/8 1910, eier av Ilsås, Åmot, 1933 g. m. Pauline Olsdtr. Vasåsen, f. 16/7 1910. 5) Agnes, f. 2/12 1911, 19/10 1946 g. m. meieribestyrer Morten Fuglestad, Sauda. 6) Ågot, f. 25/11 1913.
Ole Nøkleby, f. 19/1 1907, 1940 g. m. Pauline Veflingstad, Nøttestad, f. 20/7 1908. Barn: 1) Per, f. 21/6 1940. 2) Gulbrand, f. 29/6 1943.
Rå mellem m. Råsæter
(Fra 1828 underlagt Råe nordre)
Gården var halvgård. Oppsitter 1612-29 var Oluf. Han eier i 1615 7 skinn odel i Dillerud og i 1624 5½ skinn odel og 2½ skinn pantegods i Dillerud. Fra 1630 er Erik Halvorsen (f. o. 1600) oppsitter.

Ved matrikuleringen 1669 er Erik oppsitter. Skylden er 3 huder og den tilhører magister Bremers kanoni. Det heter da: "Engen er meget ringe og ikke videre kan forbedres, sameierskog til gårdsnøtte med omliggende gårder, en liten hommelhage." Dette sameie tyder på at alle Rågårdene engang har vært en gård. 1679 er viseskattmester Holger Wind eier av 3 huder. 21/7 1669 ble grensene for Råsæter fastsatt.
I jordeboken 1688 er Erik oppsitter, skyld 3 huder, Råsæter 3 skinn eier sal. kansler Winds arvinger.
Ved skjøte 29/10 1701 selger Anne Margrete Lange (enke etter oberst Wind) til Torkild Gulbrandsen (1660-1737) 3 huder, 3 skinn, og Torkild og hans kone Margrete Simensdtr. pantsetter den 29/10 1701 til Børre Olsen Remmen for 160 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er Torkild eier av 3 huder, 3 skinn. Han har da 2 husmenn og har seter.
Ved skjøte 5/11 1733 selger Torkild til sin svigersønn, Hans Trondsen Ramset (1693-1745), g. m. Pernille Torkildsdtr., (begr. 9/5 1734). Hans ble 25/11 1735 gift igjen med Eli Olsdtr. Sollien. Det er skifte etter Hans 15/4 1746 for 45/2 8 skinn, takst 30 rdr.
Etter Hans Tronsens død er Ole Eriksen blitt eier, og 1/4 1750 selger han til Tosten Andreassen Grønstad, som 14/11 1748 får avkall fra Waljur Trondsen Remmen.
21/1 1754 selger Tosten til Erik Torkildsen Holen for 500 rdr. som 22/6 1755 selger igjen til Tosten for 635 rdr. Ved tinget 25/5 1754 stevner Ole Olsen Tosten Andreassen til fravikelse av mellem Rå.
Ved skjøte 5/4 1756 selger Tosten Andreassen gården Rå mellem med plassen Labben (Råsæter) til lensmann Lars Nilsen Hof (Veflingstad), som samme dag selger Rå til Ole Nilsen Sollien (d. 1769), men beholdt Labben. Det er skifte etter Ole Nilsen 27/3 1770 for 250 rdr.
Ole Kjeldsen (Askum) er blitt eier, og ved skjøte 24/3 1768 selger han til Jens Syversen for 612 rdr. Ole Kjeldsen er fra 27/9 1772 eier av Askum. Ved skjøte 17/4 1782 selger Jens Syversen (som da bor på Vie) 3 huder til Ole Olsen og kone for 840 rdr. Den på gården hvilende føderåd til Ole Kjeldsen Askums kone, Eli Andersdtr., skal stå ved makt.
Det er skifte etter Ole Olsen 8/10 1782. Enken Ingeborg Nilsdtr. pantsetter den 11/7 1782 til Ole Jensen Stor-Ree for 450 rdr. Ingeborg Nilsdtt. ble gift igjen med Hans Olsen, som ved skjøte 13/12 1785 selger til Lars Olsen Mosebekken for 840 rdr. Lars Olsen døde 1794, skifte 30/4 1794, brutto 1137, netto 761 rdr. Rå taksert for 840 rdr.
Hans enke, Anne Larsdtr. (Frang) ble gift igjen med Engebret Jonsen (Sletvol), Vallset. 1/10 1802 er Engebret Jonsen eier. Skyld 3 huder. Takst 1600 rdr. Peder Jensen Bæverstads enke, Mari Olsdtr., er eier fra 1812. 1818/19 er Mari Olsdtr. eier. Den får sammenligningtall 12.
Ved skifte 1826 ble gården overdradd til Peder og Maris sønn, Ole Pedersen, for 650 spd. og føderåd til Mari.
Ved skjøte 2/2 1828 selger Ole Pedersen til Hans Paulsen n. Rå for 1000 spd. og fritt husrom på gården. Mellem Rå er fra da av brukt sammen med nordre Rå.
Labben med Råsæter solgte lensmann Lars Nilsen til Mikkel Todderud, som i 1769 selger til sin bror Mogens Mikkelsen Lille Hverven for 480 rdr., og 11/7 1772 selger hans enke Inger Olsdtr. til en av sin manns søstersønner. Jens Kristotersen Jemlie, for 552 rdr. "to under lille Hverven hørende plasser på Morskogen."
20/7 1779 selger Jens Kristofersen plassen Labben (3 skinn) til Hans Gulbrandsen for 360 rdr.
14/10 1782 ble inngått forlik mellom Mikkel Jernlie og Hans Gulbrandsen Labben om plassene Espen og Holtet. Grensene ble fastsatt. 1828 gir Jens Mikkelsen Jemli festeseddel på plassen Espen til Erik Olsen. Råsæteren (Jernlivangen) er senere solgt til Moestue på Vik.
I 1645 hadde Erik Halvorsen kun sin kone til hjelp på gården. I 1668 ble sådd 5¼ t. og avlet 22 t. korn, i 1723 sådd 6 1/3 t. og avlet 30 t. korn samt 11 lass høy på gården og 10 lass i seteren, samt endel lin.
Gården hadde disse dyr:
1657 1669 1723
Hester 1 1 3
Kuer 8 10 12
Svin 1 - -
Sauer 8 - 8
Gjeter 9
I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 4 t. bygg, ½ t. havre, 1 t. blandkorn, ½ t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.
Kort slektstavle.
Torkild Gulbrandsen, f. o. 1660, begr. 26/1 1737 (antagelig sønn av Gulbr. Torkildsen Vethammer), g. m. Margrete Simensdtr., begr. 19/5 1734 70 år. Av barna kjennes: 1) Nils, f. o. 1702, begr. 29/6 1721. 2) Pernille, f. o. 1697, begr. 19/5 1734, 1733 g. m. Hans Trondsen Ramset, f. o. 1693, begr. 30/5 1745. 3) Erik Torkildsen Holen. 4/11 1734 skifte etter Pernille, brutto 383, netto 87 rdr., her tatt med 3 huder, 3 skinn i Rå med underliggende seter, taksert for 280 rdr. Ved skiftet er tilstede barnas morbror , Erik Torkildsen.

Hans og Pernille hadde en datter, Kari, dp. 9/5 1734. Hans Trondsen ble 25/11 1735 g. m. 2. Eli Olsdtr. Sollien (1702-26/8 1736).
Tosten Andreassen (Grønstad), dp. 26/12 1728, 5/7 1746 g. m. Ingeborg Svendsdtr. Av barna kjennes 1 datter, Randi, f. 1751.
Ole Nilsen, f. o. 1722, begr. 4/6 1769 (skifte 27/3 1770), g. m. Mari Larsdtr. (1707-29/7 1785). 1 sønn, Ole, dp. 29/10 1769, d. s. å.
Jens Syversen, g. m. Berte Andersdtr. Barn: 1) Simen, dp. 17/7 1768, 2) Kristofer (1771-73). 3) Kristian, dp. 20/3 1774. 4) Anders, dp. 31/8 1777.
Ole Olsen (Elton), skifte 8/10 1782, g. m. Ingeborg Nilsdtr. Enken Ingeborg ble gift igjen med Hans Olsen, og av deres barn kjennes 1 sønn, Nils, dp. 2/11 1783.
Lars Olsen (Mosebekken), f. o. 1744, begr. 18/4 1794 (skifte 30/4 1794). 8/11 1787 g. m. Anne Larsdtr. Frang, (dp. 21/6 1767). Barn: 1) Mari, dp. 22/6 1788, g. m. Anders Tors Mæhlum, Vallset. 2) Lars (1789-90), 3) Ole, dp. 19/12 1790. 4) Lars, dp. 15/1 1792, tollbetjent Risør. 5) Oliv, f. 1794, gift til Stor-Hoff-eie, Vallset. 6) Marte, f. 1794, gift først til v. Finstad, Romedal, g. m. 2. Ole Kjelsen Ljøstad, sønn av Kjell Larsen, Åsterud. Ved skiftet 30/4 1794 møter barnas morbror Ole Lårsen Skogsrud, dessuten for Lars og Mari slektningen Erik Larsen Ihle. For Oliv og Marte: Ansten Larsen, Godager.
Enken Anne Larsdtr. ble 27/1 1794 gift igjen med Engebret Jonsen Sletvold (Ribsrud), Vallset. Barn: 1) Lisbet, dp. 11/10 1795, g. m. Ole Pedersen Sletvoldbakken, Vallset. 2) Marie (1797-98). 3) Ole, f. 1801, d. s. å. 4) Jon, f. 1799, bosatt i Aker. 5) Even, f. 1802. 6) Anne, dp. 20/1 1805, g. m. Arne E. Harildstad, Vallset. 7) Ole, dp. 11/1 1807, 27/7 1835 g. m. Kjersti Johansdtr. Sletvold, f. 1810. 8) Marie, f. 26/11 1809, g. m. Halvor Olsen Dammen (Haraset), Vallset, f. 1806. 9) Peder, f. 1814. 4/8 1811 var det odelssak på Ribsrud, Vallset: Engebret Jonsen Rå mot Ribsruds bruker Ole Kristensen Hoxrud.
Om Peder Jensen (1763-10/4 1812) og Mari Olsdtr.s barn se Bæverstad. Sønnen Ole Pedersen, (f. 1797), solgte gården i 1828.
Rå søndre
Gnr. 135, bnr. 1, 2, 3
Søndre Rå var helgård. 1612-24 er Peder oppsitter, fra 1625 Anders. 16/3 1629 makeskifte, hvor Hartvig Huitfelt gir til Kronen gården Råe i Stange (4 t. malt). N. riksregistr. bind IV. 10/8 1648 godkjennelse av Hannibal Sehesteds makeskifte, hvor han overdrar til Kronen gården Råe i Stange 1½ skpd. (N. riksregistr. bind IX).

Ved folketellingen 1664 er Anders Jensen oppsitter, f. o. 1624. Antoni Bertelsen har hele bygselen, medeier Peder Alfsen for 11/2 skpd. 1647-53. Lagmannen i Kristiania har bygselen fra 1654 for 4 huder, 4 skinn. Kansleren eier 1½ skpd. tg.
Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. Skyld 1½ skpd. tg. 4 huder. Peder Nilsen Kongsberg eier 15½ lispd. 1½ reemål med bygsel over 9 lispd. ½ reemål, som er Nonneklostrets gods. Det heter da: "Engen mesten god, dog skren på nogle steder, findes ingen udmark tjenlig til eng eller brådeland, hvorved gården kunde forbedres. Hommelhage." 21/7 1669 ble grensene fastsatt for Lørdalsrud. 1678/79 betaler Anders Rå i tiende; 3 settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. blandkorn, 2 settg. erter.
1/2 1675, tgl. 26/3 1675 pantsetter Peder Kongsberg gården til amtmann Otte Bjelke for 200 rdr.
I jordeboken 1688 er Anders oppsitter, skyld 1½ skpd. tg. 4 huder og Ljødalsrud 4 skinn, eier er sal. Peder Nilsen Kongsbergs arvinger for 4 huder 4 skinn med bygselover 1½ skpd. tg. Kongens, som tidligere har vært Nonneklostrets gods.
1695 er Anders Råe fritatt for odelsskatt for Kongens 1½ skpd. tg. 1697 er Simen ført som oppsitter.
Ved skjøte 28/11 1699 selger Nils Pedersen Kongsberg 4 huder 4 skinn til Christen Simensen for 230 rdr., som 25/1 1701 selger igjen til Jens Gulbrandsen og kone, Kari Jonsdtr.
2/7 1707 pantsetter Anders Jensen sin del - 2 huder 2 skinn - til Knud Gulbrandsen, Stor-Gållås, og 23/12 1707 selger Nils Kongsberg til Anders og Peder Jensen den odelsrett han har arvet etter sin far, Peder Nilsen Kongsberg i Rå med underliggende Ljødalsrud, skyld 4 huder, 4 skinn med bygsel over 4 skinn tilhørende Kongen.
Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren, Anders Jensen, 4 huder 4 skinn og Kongen 1½ fjerd. tg. Det er da 3 husmannsplasser. 31/3 1727 pantsetter Anders Jensen gården til Peder Piper for 500 rdr.
18/1 1728 selger Kongen sin del til Anders Jensen (1666-11/5 1749).
12/12 1731 selger Anders Jensen halvdelen i gården Rå s. med Ljødalsrud til sønn Erik Andersen (1703-22/7 1767), og 23/3 1733 den annen del til sønn Jens Andersen, som 12/11 1736 selger til Nils Nilsen Frisholm, som igjen selger den 7/4 1738 til Peder Jensen, som 12/3 1739 selger til Erik Andersen, som således blir eier av hele gården.
Ved tinget 22/11 1741 ble meldt at Råvangen brente sistleden påske (oppsitter Amund Tronsen).
Etter Erik Andersens død i 1767 fortsetter enken Mari Larsdtr. bruken av gården. 13/7 1770 pantsetter hun gården, og 13/7 1771 selger hun halvparten til sønn Lars Eriksen, og den annen halvpart til sin annen sønn, Anders Eriksen, hver del for 400 rdr.
12/7 1774 selger Lars Eriksen sin del til Rasmus Simensen Lund for 680 rdr. og 10/7 1783 Anders Eriksen sin del til Ole Ougdensen og kone Anne Hansdtr. (3½ hud) for 999 rdr.
Anders Eriksen får i 1783 bygsel på Frisvold.
Rasmus Simensen (Lund) har i april 1782 solgt sin del i s. Rå (3 huder 6 skinn) til Peder Olsen Nøkleby for 780 rdr., men da Ole Ougdensen Frisvold har inntrått i hans sted, skjøter han 13/8 1787 gården til Ole Ougdensen og kone Anne Hansdtr. Gården blir således samlet igjen.
22/12 1790 selger Ole Ougdensen til sønn Ole Olsen for 1599 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene.
18/5 1833 selger Ole Olsen til sønn Kristian Olsen for 600 spd. og føderåd til foreldrene.
24/3 1849 selger Kristian Olsen til Andreas og Peder Pedersen Sålerud for 3000 spd. og føderåd til Kristian Olsen og hustru. 5/2 1853 overdrar Andreas Pedersen sin halvdel til broren Peder for 1500 spd., så Peder blir eneeier. - Omkring 1870 kjøpte Peder også sønste Rå.
Fra 1886 er Anders Larsen Hof, Furnes, eier til 1897.
Syver Ramset er eier i noen år og selger i 1907 til Tore Jensen Kåtorp, Furnes. Fra 1918 er hans sønn, Ole Kåtorp, eier, og etter hans død i 1929 driver hans enke, Inga, f. Tråseth, gården.
Erik Larsen kjøpte Råvangen 3/10 1810, og han solgte 20/9 1811 Kornfrittodden til Peder Nilsen.
25/6 1856 holdtes odelstakst på Ljødalsrud s., skyld 1 dlr., 11 skill. Odelspretendent Ole Larsen. Innstevnte Anders Olsen Espa har fraskilt et jordstykke, Bekkedal, skyld 2 skill. Kornfrittoddens hogst- og havnerett påhviler søndre og nordre Ljødalsrud og Råvangen i forening. S. Ljødalsrud før 1 hest, 5 a 6 kuer, 8 sauer, har 10 mælinger slåtteland, 14 mål aker. Dessuten plassen Dreierstuen. Takst for s. Ljødalsrud 750 spd.
Til forskjellige tider ble for s. Rå sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 7 3/8 13 ¼ 17 24 ¾
Korn avlet 35 60 147
I 1723 ble dessuten avlet 57 lass høy og endel lin, i 1866 100 skpd. høy og 140 t. poteter (satt 20). I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 8 t. bygg, 3¼ t. havre og 1½ t. erter. I 1875: 1¾ t. rug, 8 t. bygg, 11 t. blandkorn, 3 t. havre, 1 t. grønnfor, 32 t. poteter og 40 skålpd. gressfrø.
I 1875 var det husmannsplassen Skjørbakken og Guristuen, inderstplassen Rønningen og 1 huseier, Sønsteråsveen, med ialt 1 ku og 6 sauer . Skjørbakken har nå gnr. 135-3 og tilhører igjen gården, likeså gnr. 135-2 Skoglund. Ellers er plassene nedlagt.
Arealet i 1866 er ikke anført innengjerds, men den hadde 630 mål skog og 1 setervoll.
Endel av Råmarken (Råmarken gnr. 135-4 og Råmarktillegget) bnr. 5) ble i 1918 solgt til rittmester Astrup, senere til rittmester Johansen.
Areal i 1939 for s. Rå er: 218 da dyrket, 90 da havn, 306 da skog og 20 da utmark. Gården har stor frukthage - 140 epletrær.
Hovedbygningen ca. 200 år gammel, restaurert 1933, drengestue bygd 1918, låve med fjøs 1910, stabbur gammelt.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 2 1 5 4 5 5
Kuer 14 14 22 18 15+6 u. 20+4 u.
Svin 2 - - - 5 3
Sauer 12 - 18 10 8
Gjeter 12 6
Anm: Føderådsmann Kristian Olsen har i 1875 dessuten 2 hester og 5 sauer
1/10 1802 er Ole Olsen eier. Skyld 1 skpd. Takst 1800 rdr. 1816 er gårdens takst 2800 spd., løsørets 100 spd. Ole Olsen eier dessuten 100 spd. og betaler i sølvskatt 21 spd. 29 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 34. 1838 er Christian Olsen eier, skyld 3 dlr. 2 ort 5 skill. 1886 Peder Sålerud eier av Rå s. og sønste, skyld mk. 20,89. I 1939 er skylden mk. 17.14 (gnr. 135, bnr. 1,2,3.).
Kort slektstavle.
Anders Jensen , f. o. 1624 hadde i 1664 en sønn, Paul, 11 år.
Jens Gulbrandsen (eier 1701), g. m. Kari Jonsdtr. Disses barn er antagelig 1) Anders Jensen, 2) Peder Jensen, eiere i 1707 og 3) Mari Jensdtr. g. m. Even Gundersen, s. Lund.
Anders Jensen, f. o. 1666, begr. 11/5 1749, g. m. Anne Rolfsdtr. (1655-20/2 1731). Barn: 1) Jens, neste eier. 2) Erik, f. o. 1703, begr. 22/7 1767, 13/8 1733 g. m. Mari Larsdtr. Godager n. 3) Dorte, f. o. 1707. Det er skifte etter Anne Rolfsdtr. 21/4 1731, brutto 208, netto 121 rdr., dessuten jord i
Rå, 1½ skpd. tg., 4 huder, 4 skinn, takst 525 rdr., pantsatt. Anders Jensen ble 30/12 1734 g. m. 2. enken Anne Elisabet Bårlum sønste Rå.
Jens Andersen 1721 g. m. Ingeborg Evensdtr. Alm. Barn: 1) Erik, dp. 12/4 1722. 2) Anne, dp. 25/3 1724. 3) Hans, dp. 26/12 1725. 4) Lisbet, dp. 1/11 1728. 5) Anders, dp. 29/1 1730. 6) Jøa, dp. 30/3 1732. 7) Kerstine, dp. 22/2 1733. 8) Lisbet, dp. 20/2 1735.
Erik Andersen (1703-67) og Mari Larsdtr. (1707-29/7 1785) hadde barna: 1) Anders, dp. 1/1 1734-8/5 1797, eier av en del 1/2 1771, Frisvold fra 1783, g. m. Dorte Kristensdtr. Vasåsen (1720-4/3 1813). 2) Lars, dp. 6/12 1737, eier av en de11771-74, g. m. Berte Gudmundsdtr. Bøgholt, Eidsvoll, bl. a. 1 sønn, Erik Råvangen. 3) Arne, dp. 30/3 1741. 4) Jens, dp. 25/3 1743, g. m. enken Rønnaug Kristensdtr. Hestnes s., i 1814 føderådsmann på Hestnes. 5) Anne, dp. 31/12 1747, g. m. Ole Pedersen, i 1814 føderåd ytre Haug. 6) Ole, dp. 12/10 1749, g. m. Live Jensdtr., bl. a. 1 sønn, Jens gift Skrepperud. 2/12 1767, tgl. 24/3 1768 skifte etter Erik Andersen for 500 rdr.
Ole Ougdensen Frisvold (1727-4/1 1808), g. m. Anne Hansdtr., begr. 19/7 1799- 68 år. Barn: 1) Hans, dp. 1/1 1761, Lien. 2) Alis, dp. 17/12 1756, g. m. Ingvald Halvorsen (5 barn), se Sønst-Rå. 3) Ole, eier fra 1790. 4) Arne, dp. /3 1769, d. 2/12 1853, Ødegården, 16/4 1804 g. m. Kirsti Gundersdtr. Harstad (1779-7/3 1870). 5) Mallin, dp. 8/2 1771, g. m. Lars Kristiansen. 6) Anne, dp. 7/8 1774. 7) Mari, dp. 19/6 1763, g. m. Nils Andersen Gjermstad, f. 1761, d. 17/12 1829. Skifte etter Ole Ougdensen 6/1 1808, brutto 239, netto 199 rdr.
Ole Olsen, dp. 19/1 1766, d. 25/1 1844, 19/11 1795 g. m. Inger Kristiansdtr. Bæverstad, d. 27/12 1845 - 74 år. Barn: 1) Kristian (1796-1801). 2) Ole (1800-01). 3) Kristian, dp. 23/1 1803, neste eier. 4) Anne, f. 25/8 1809, g. m. Ole Eriksen Valberg-eier.
Kristian Olsen, f. 1803, d. 19/5 1877, 2/5 1832 g. m. Marte Kristiansdtr. Hosmestad, dp. 3/12 1797, d. 14/4 1879. Barnløse. Skifte 30/4 1879.
Peder Pedersen Sålerud, f. 22/2 1816, d. 14/8 1893, 1852 g. m. Dorte Kristofersdtr. Gyrud, f. 13/10 1818, d. 20/7 1865, hadde 1 datter, Pauline Kristine, f. 18/10 1856, d. 1860. 26/7 1865 tgl. gjensidig testamente mellem Peder og Dorthe.
Anders Larsen Hof, f. 24/2 1848, g. m. Tea Augusta Tostensdtr. Ousdal, f. 1851, hadde disse barn født i Stange: 1) Anders, f. 17/5 1886, 2) Thorleif, f. 20/6 1888, d. 1889. 3) Ågot, f. 24/5 1890. 4) Thorolf, f. 12/1 1894. 5) Erling, f. 14/8 1896. Dessuten hadde de disse barn ved innflyttingen: 6) Thora Agnete, f. 27/8 1879. 7) Lars, f. 25/9 1881. 8) Johannes, f. 22/9 1883.
Ole Toresen Kåtorp, Furnes, f. 7/10 1882, d. 17/6 1929 (sønn av Tore Jensen Kåtorp, d. 15/8 1925 og Sidsel Olsdtr. Deglum lille, d. 1/4 1909). 1918 g. m. Inga Tråseth, Fåberg, f. 21/9 1890 (datter av Kristian og Ingeborg Tråseth, Fåberg). Barn: 1) Solveig, f. 4/3 1919. 2) Ingeborg, f. 18/8 1920, g. m. lege Vilhelm Lund, Stange. 3) Else, f. 4/3 1922. 4) Tore, f. 10/4 1924.
Sønste Rå
(Fra o. 1870 underlagt Råe søndre)
Sønste Rå var halvgård. Den var Hammersgods 1577-1608, 1 hud var krongods, i 1616. Fogedregnskap 1611/12: Kjeld Nilsen skylder til Kongen 9 kalvskinn, til Stange kirke 1 sold bygg, 1. tage 7 dlr. 1612-13-18-20 var Peder oppsitter. 1619-40 Gulbrand Tordsen, bygsel 1619. 1640 bygslet Jon halvparten etter Gulbrand. 1655/56 Alf Olsen fikk 1. feste på 1 sold korn, 4 skill. som Jon opplot. Kronen har all bygselen, medeier kirken med 8 skinn.1647-61.
Ved folketellingen 1664 er Jon Kjeldsen oppsitter (f. o. 1608). Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter. Skyld 1 hud, 8 skinn, 4 skill. (13½ lispd.). Det var "Kongens avhendte gods som Johan Dirichsen følger", 8½ lispd. med bygsel over 1 fjerding kirkens.
10/2 1672, tgl. 31/7 1672 selger Mikkel Sørensen 1 hud i Sønst-Rå til Hans Larsen. 1678/79 betaler Jon Sønst-Rå i tiende: 1 settg. rug, 1 t. 3 settg. bygg, ½ t. havre. I jordeboken 1688 er Jon oppsitter, skyld 1 hud, 8 skinn, 4 skilling. Hans Larsen eier 1 hud, 4 skilling med bygsel over 8 skinn Stange kirkes.
1695 betaler Kjeld odelskatt av 1 hud, 4 skilling og fri odelskatt av 8 skinn Stange kirkes. Kjeld har altså kjøpt Hans Larsens del.
17/7 1709 slutter Kjeld Jonsen Sønst-Rå og kone Live Tjøstelsdtr. kontrakt med Jens Dyresen Stor-Ree om at han skal få Sønst-Rå og løsøre mot å forsyne og hjelpe dem i tilfelle de ikke lenger kan greie seg selv, og ved skjøte 8/11 1709 selger Kjeld og Live gården til Jens Dyresen og kone Lisbet Hansdtr. - 1 hud, 4 skill. - mot føderåd.
7/11 1715 transporterer Jens Stor-Ree gården til Hans Nilsen Smedsrud, g. m. Anne Elisabet Castensdtr. Bårlum. Hans Smedsrud pantsetter den 20/l 1720 for 100 rdr. til Jens Mogensen.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 1 hud, 8 skinn, 4 skill. Oppsitteren Hans Nilsen eier 1 hud 4 skill., Stange kirke 8 skinn. Det er skifte etter Hans Nilsen 6/12 1732 og enken Anne Elisabet ble 30/12 1734 gift igjen med Anders Jensen s. Rå.
Ved skjøte 30/7 1737 selger Anne Elisabet Bårlum Sønst-Rå til lensmann Lars Nilsen Veflingstad, som 17/3 1747 selger til Lars Larsen Gyrud, som 12/3 1750 selger til Nils Larsen. 15/12 1752 selger Anne Elisabet Bårlum og sønn Kjeld Hansen sin rett til Nils Larsen. 5/4 1753 ble tinglest
protest fra enke Anne Elisabet Bårlum på et da publisert skjøte på Sønst-Rå.
21/10 1772 selger Nils Larsen til svigersønn Axel Pettersen for 490 rdr.
Ved skjøte 30/12 1787 selger hans enke, Mari Nilsdtr., til Ingvald Halvorsen og kone, Ales Olsdtr. (1 hud 4 skill. i penge) for 950 rdr. og ved skjøte 10/7 1792 selger Ingvald halve Sønst-Rå (1 hud 4 skill.) til Kristofer Rasmussen (ø. Dælin) og hustru Eli Alvsdtr. (Atlungstad) for 1199 rdr.
Ved folketellingen 1801 er Simen Svendsen Dillerud eier. 1808 Ole Larsen, 1816 Syver Ingvoldstad, som gir føderåd i 1816 til Ole Larsen og hustru Annik Pedersdtr. (d. 20/4 1861 - 72 år).
13/7 1818 selger Syver Ingvoldstad til farver Johan Preus for 1200 spd. innbefattet skogstykket Råmarken. Farver Preus forlot Sønst-Rå i 1821.
Ved auksjon 19/5 1821 solgt til Ole Larsen Egeberg. Det er skifte etter Ole Larsen 10/1 1834. Ved auksjonsskjøte 28/8 1835 ble gården solgt til Kristofer Karlsen Haug for 500 spd. I 1866 er Even Nilsen eier. Omkr. 1870 er gården solgt til Peder Sålerud på s. Rå og siden brukt sammen med denne.
28/10 1822 var det ekstra tingsvidneopptagelse på Rekstad i anledning sak mot Johan Preus og hustru for forferdigelse og utgivelse av falske 10 spd. Noen av tiltaltes barn har vært på Sønsterå etter at Preus var arrestert i Kristiania.
I 1645 hadde Gulbrand og Jon 2 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
Korn sådd 4 6 8 ¼
Korn avlet 15 26 70
I 1723 ble dessuten avlet 24 lass høy og endel lin. I 1866 73 skpd. høy og 80 t. poteter. I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 3 t. bygg, 1½ t. havre, ½ t. blandkorn og 6 skjepper erter. Gården var da våtlendt. I 1866 fikk den trekk for frost, 21 spd.
Areal i 1866 var: 44 mål dyrket, 55 mål nat. eng, 10 mål havn og 270 mål skog, takst 1517 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
Hester 2 1 2 3
Kuer 6 8 9 10
Svin - - - -
Sauer 8 - 6 8
1/10 1802 er skylden 1 hud 8 skinn, hvorav Stange kirke eier de 8 skinn, oppsitteren Simen Svendsen resten, takst 1000 rdr. 1818/19 er Johan Preus eier, skyld 16 5/6 lispd., sammenligningstall 12. 1838 er Kristofer Haug eier, skyld 4 daler, 3 ort, 18 skilling.
Kort slektstavle.
Jon KjeLdsen, f. o. 1608 hadde i 1664 en sønn, Kjeld Jonsen, f. o. 1640, begr. 6/10 1725, g. m. Live Tjøstelsdtr. (1650-3/1 1732), søster av Kjeld Tjøstelsen Nødsle. Barnløse.
Hans Nilsen Smedsrud, f. o. 1677, begr. 14/11 1732 (skifte 6/12 1732), g. m. Anne Elisabet Bårlum. Barn: 1) Kjeld, f. o. 1717. 2) Marte, f. o. 1711. 3) Anne Kristine, dp. 22/9 1715. 4) Margrete, dp. 12/1 1728. 5) Anne Dortea, f. o. 1721. Det er muligens henne som 21/4 1735 ble gift med Lars Hansen Temmen.
Anne Elisabet Bårlum ble 30/12 1734 g. m. 2. Anders Jensen, s. Rå.
Om Lars Larsens slekt se Gyrud.
Nils Larsen, f. o. 1716, begr. 5/12 1773, g. m. 1. Magnhild Larsdtr. Sørum, f. o. 1718, begr, 26/10 1758. Barn: 1) Mari, dp. 1750, g. m. neste eier. 2) Ole, dp. 31/8 1755. - Nils Larsen ble g. m. 2. enken Siri Mikkelsdtr. Vasåsen. Se Vasåsen.
Axel Pettersen, g. m. Mari Nilsdtr. f. 1750. Barn: 1) Petter, dp. 20/10 1772. 2) Nils, dp. 30/4 1775. 3) Kari, dp. 20/4 1778. 4) Magnhild, dp. 28/4 1780. 5) Simen, dp. 12/1 1783.
Ingvald Halvorsen, g. m. Ales Olsdtr., s. Rå, f. 1756. Barn: 1) Ole (1786 -90). 2) Jens, dp. 7/12 1788. 3) Ole, dp. 9/10 1791, 23/12 1813 g. m. Sidsel Simensdtr. Vitberg. 4) Helene, dp. 13/4 1783.
Simen Svendsen (Dillerud), dp. 1/3 1772, 23/4 1795 g. m. enken Anniken Hansdtr. Brende, f. 1766. Barn: 1) Borger, dp. 1/1 1796, s. Hestnes. 2) Svend, dp. 19/4 1799, d. 12/9 1870, Alm, 6/4 1832 g. m. Ales Hansdtr. Alm. 3) Hans. 4) Randi, dp. 28/4 1805. 5) Kari, dp. 17/12 1805. Se Dillerud, Brenne og Hestnes.
Ole Larsen (1775-1834), Ekeberg, g. m. Anne Pedersdtr. (1789-20/4 1861). Barn: 1) Dortea, f. 2/5 1808, 21/7 1830 g. m. Gulbrand Pedersen Østby ytre, dp. 6/8 1808. 2) Peder, f. 21/9 1809, Huse 1826-39, Vålødegården fra 1840. 23/8 1830 g. m. Ingeborg Hansdtr., øvre Helset (1804-2/4 1875). 3) Jon Lindstad, f. 6/6 1813, d. 18/3 1871, 4/10 1836 g. m. Olea Pedersdtr. Vålødegården, f. 14/12 1808, d. 7/6 1887. 4) Leonard, f. 10/1 1816, gbr. Roko, Løten (Hushagen 1848-49). 11/6 1843 g. m. Anne Olsdtr. Rundhaugen. 5) Karl, f. 24/5 1818, gbr. Foss, Romedal. 6) Oliane, f. 16/4 1821, 1839 g. m. Hans Jonsen Egevoldshagen, N. Odal. 7) Martinus, f. 13/3 1824, gbr. Halmer, Hadeland. 8) Berte, g. m. Lars Johannesen, ytre Haugsødegård (Slåfelt). 9) Agnete, f. 17/9 1829, g. m. Ole Nilsen Rom, Løten.
Vitberg
Gnr. 136, bnr. 1

Hvitberg - Hvitaberg = det hvite berg, kalt så etter hvite årer eller partier i berget.
1612-39 er Axel oppsitter. Axel eier i 1615 odel 1 hud i Vitberg og 2 skinn i Røne, i 1624 odel 1 hud i Vitberg. 1640-61 er Ole oppsitter, 1657 Svend. Oppsitteren eier og råder bygselen selv 1647-61.
Ved folketellingen 1664 er Jon Sørensen oppsitter (f. o. 1637). Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter, skyld 2 huder. Laurits Olufsen er eier og råder bygselen.
Gården var ødegård i 1612, halvgård i 1669. I 1669 heter det om gården: "Engen befindes ganske ringe, både inden- og udengjerdis, udmarken mesten udøktig skog, dog noget lidet til gjerdesfang og fæbed. En lid en hommelhage."
I 1688 er Jon fremdeles oppsitter, men Dyre Stor-Ree eier. Ved skiftet etter Dyre Rasmussen 21/3 1699 eier han 2 huder i Vitberg.
Erik Olsen Rekstad (Dyres svigersønn) har overtatt Vitberg, og ved skjøte 31/3 1703 selger han til Rasmus Paulsen og kone Marte Bottelsdtr., men Simen Svendsen Dillerud nedlegger protest mot skjøtet, da han er odelsberettiget i en del av gården etter sin avd. fars søster.
Den 29/11 1706 overdrar Simen Svendsen Dillerud odelsretten i Vitberg (2 huder) til eldste sønn, Svend Simensen, for 6 rdr. på den betingelse at han innløser gården fra Rasmus Hvitberg for 108 rdr. Dette skjer med Simens hustru, Gunhild Andersdtr.s vilje. 30/9 1707 pantsetter Svend Simensen gården til Peder Olsen Kjeverud for 110 rdr.
Svend Simensen overtar Dillerud i 1714, og 12/10 1714 overdrar han Vitberg til sin bror Simen Simensen (1680-1762). Simen Simensen pantsetter den 18/3 1730 til sin bror Axel Simensen, Grønland (Kristiania) for 140 rdr. og ved skjøte 24/7 1749 selger han til sønn Ole Simensen, men Ole selger igjen 8/10 1750 til sin bror Simen Simensen, som ved skjøte 13/4 1757 selger til sin far, Simen Simensen d. e. for 700 rdr. Kjell Simensen i Kristiania protesterer mot dette skjøte.
Ved skjøte 13/4 1758 ble gården solgt ved auksjon av sorenskriver Schwabe til Simen Simensen d. y. for 700 rdr. Simen Simensen d. y. er oppsitter på ytre Helset 1742-50, og Ole Simensen 1750-55.
Ved skjøte 23/3 1765 selger Simen Simensen d. y. til Anders Olsen (1737-29/12 1801) Nøttestad for 1100 rdr. (svigersønn av Engebret Mikkelsen og Marte Thommesdtr.).
Etter Anders Olsens død selger enken Anne Engebretsdtr. den 14/4 1803 til svigersønn Engebret Alfsen Atlungstad (1775-1843) for 1499 rdr. og føderåd til Anne.

Ved skjøte 25/31840 selger Engebret Alfsen til sønn Alf Engebretsen for 1800 spd. og føderåd til foreldrene.
Ved skjøte 27/3 1855 selger Alf til Erik Engebretsen Torødegården (f. 1809) for 3000 spd. Hans sønn, Engebret Eriksen (f. 1837) overtar i 1862. Hans sønn, Ole Engebretsen, i 1902.
I 1910 solgte Ole Engebretsen til Arne Skjerven, Vardal, som i 1911 solgte igjen til Per Ree, som i 1916 solgte til rittmester Ebbe Astrup på Atlungstad.
I 1926 kjøpte Ole Engebretsen Vitberg gården igjen og eier den fremdeles.
I 1645 var det kun Ole og hans kone på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 6 16 ½ 12
Korn avlet 17 ½ 27 100
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og endel lin. I 1866 100 skpd. høy og 110 t. poteter (satt 18). I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 2½ t. bygg, 1½ t. havre, 1 t. blandkorn og 6 skjepper erter. Det heter da at jorden er tungbrukt, jorden måtelig, dog noe tørrlendt.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1 t. rug, 2 t. bygg, 6 t. blandkorn, 1 t. havre, 2 t. erter, 20 t. poteter og 20 skålpd. gressfrø.
Arealet i 1866 var: 88 mål dyrket, 137 mål nat. eng, 20 mål havn, 200 mål skog og 1 setervoll, takst 2588 spd. Den fikk da trekk for å være tungbrukt med 78 spd. Areal 1939: 220 da dyrket, 70 da havn og 375 da skog.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 2 2 5 4+2 u. 5
Kuer 4 7 11 16 10+5 u. 15+5 u.
Svin 1 - 6 - 3 4
Sauer 8 - 14 8 8
Gjeter - - 5 - -
I 1875 var det 2 husmannsplasser: Vitbergsveen og Vitbergstuen med i alt 2 kuer og 5 sauer og med utsæd 2 5/8 tønner korn og 3 t. poteter. I 1939 ingen plasser.

Hovedbygningen bygd 1819, drengestue før 1800, låve med stall 1939, fjøs og stabbur o. 1870.
1/10 1802 er Engebret Alfsen eier. Skyld 2 huder. Takst 1200 rdr. 1816 var gårdens takst 2000 spd., løsørets 100 spd. og Engebret betalte i sølvskatt 40 spd. 114 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 19. 1838 er Engebret Alfsen fremdeles eier, ny skyld 7 dlr. 2 ort 14 skill. 1886 er Engebret Eriksen eier, gården fikk gnr. 136, bnr. 1 og skyld mk. 12,15. 1939 skyld mk. 12,15.
Kort slektstavle.
Axel var oppsitter 1612-39 og eide odel 1 hud i Vitberg. Ole og Svend var muligens hans sønner. - Jon Sørensen, f. o. 1637 (oppsitter 1660- o. 1690) hadde i 1666 en sønn, Søren, f. o. 1665.
For Simen Svendsen og Gunhild Andersdtr. henvises til Dillerud.
Simen Simensen (Dillerud) f. o. 1680, begr. 23/4 1762, g. m. Ingeborg Pedersdtr. Vardeberg, f. o. 1685, begr. 2/4 1759. Barn: 1) Gunhild, dp. 15/3 1716, 2) Kjell, dp. 28/11 1717, bosatt i Kristiania, høker 1744, kjøpmann 1749, medlem av "de 12 mænds råd". Død 1797, 1741 g. m. Bodil Bugge (1720-49). 1751 g. m. 2. Anne Dedekam, f. 1726. 1779 g. m. 3 Anne Cathrine Kreidal (1742-86). 3) Simen, dp. 7/12 1720, neste eier. 4) Berte, dp. 19/10 1721, 8/10 1744 g. m. Jens Olsen Rå, f. 1715, se Temmen og Såstad s. 5) Anne, dp. 13/2 1724. 6) Ole, dp. 23/2 1727, gbr. ytre HeIset s., 8/5 1749 g. m. Malene Andreasdtr. Grønstad, f. 1724. Barn: Eli, dp. 3/8 1749. 7) Elias, dp. 20/3 1729. 8) Axel, dp. 20/10 1730, handlende Kristiania.
Simen Simensen d. y., dp. 7/2 1720, begr. 5/7 1805, 21/4 1744 g. m. Ambjør Rasmusdtr. Lang-Ree, 16/8 1716-14/3 1769. Simen bygslet Hommerstad 1765-84, se også ytre Helset. Barn: 1) Elen, f. 1745. 2) Simen, f. 1749, g. m. Berte Olsdtr. Stor-Ree (1738-81), eier av Grønstad 1768-88. 3) Anne, f. 1751, f. på Vitberg, 4) Dorte, f. 1754. 5) Rasmus, dp. 2/8 1756, g. m. Live Olsdtr. Tønsaker (1759-1835). Se Hommerstad. 6) Gunhild, dp. 2/7 1758, 7) Dyre, dp. 24/6 1762.
Ole Simensen, dp. 23/2 1727 og Malene Andreasdtr. (Grønstad) hadde en datter, født på Vitberg. Eli, dp. 3/8 1749, senere på ytre Helset. Ole Simensen var likesom hans brødre Kjeld og Axel kjømann i Kristiania. I 1750 kjøpte Kjeld gården Torvet 7, som han solgte i 1764 og flyttet inn i sin nyervervede gård nr. 50, nå Kirkegt. 34 ved siden av Ole Simensen, som eide og bodde i nr. 49. Rådmann Jens Moestue var svigersønn av Kjeld Simensen.
Anders Olsen, f. 1737, begr. 29/12 1801, g. m. Anne Engebretsdtr. s. Nøttestad, dp. 18/4 1739, d. 29/1 1832 (92¾ år). Barn: 1) Ingeborg, dp. 26/10 1768,

d. s. å. 2) Marte, dp. 24/12 1769, d. 1773. 3) Kari (1773-96). 4) Ole, dp. 27/7 1777, d. 1802. 5) Ingeborg (1779-1809). 6) Anne (1782-85). 7) Marte, dp. 25/6 1775, d. 30/1 1849, 9/9 1802 g. m. Engebret Alfsen Atlungstad (25/5 1775-1843), sønn av Alf Madsen (1730-1810).
Engebret og Marte hadde barna: 1) Marte, dp. 8/7 1804, d. 4/4 1865, 6/11 1834 g. m. Johannes Mortensen Gunderud, f. 1800. 2) Alf, dp. 21/6 1807, neste eier. 3) Kari, f. 21/9 1810, bor i 1875 på Gunderud. 4) Ales, f. 11/4 1813, d. 1888, 2/1 1855 g. m. Andreas Pedersen Sålerud, f. 1813, gbr. Ophus i Vang. 5) Even, f. 8/6 1815, eier av Gjermstad n. 1854-59, 26/11 1846 g. m. Andrine Dyresdtr. Løken, f. 7/8 1819. Ved skifte etter Engebret 15/7 1843 får Kari og Alis forlods 30 spd. i bryllupsutstyr.
Alf Engebretsen, dp. 21/6 1807, 18/12 1839 g. m. Eline Hansdtr. Øvergård, f. 16/4 1810. Barn: 1) Engebret, f. 21/4 1841. 2) Ole, f. 28/8 1845. 3) Eli, f. 19/11 1849.
Erik Engebretsen Torødegården, f. 1809, d. 1905, kjøpte Vitberg i 1855. 6/4 1832 g. m. Malin Hansdtr. (f. 1812), hadde en datter født på Vitberg, Elen Matea, f. 4/7 1856. Om Eriks slekt ellers se Torødegården.
Hans sønn, Engebret Eriksen, f. 26/8 1837, d. 1925, 18/6 1863 g. m. Mari Olsdtr. Vethammer, f. 10/2 1842, d. 1915. Barn: 1) Emil, f. 27/7 1863, d. 20/4 1874. 2) Marta, f. 11/10 1865, 7/7 1893 g. m. Even Arnesen Soliødegård, f. 1856, d. 1944. 3) Ole (1867-68). 4) Oline, f. 26/5 1869, d. 14/10 1943, g. m. Martinus Gjerstad, Lang-Ree, f. 1862. 5) Ole, f. 15/11 1871, neste bruker. 6) Elen Matea, f. 21/4 1874, d. 1903, 19/10 1899 g. m. Ole Engebretsen Vethammer, f. 1/8 1874. 7) Even (1876-92). 8) Randi, f. 22/3 1879, g. m. Matias Nilsen Dæhlin, f. 13/5 1861. 9) Lina Marie, f. 23/9 1884, g. m. Ole Arnesen Vasåsen, Tangen, f. 1880. 10) Martin (1881-84).
Ole Engebretsen, f. 15/11 1871, 1901 g. m. Karen Nilsdtr. Alm, Løken, f. 16/10 1872. Barn: 1) Magnhild, f. 1/11 1901. 2) Erik, f. 25/3 1903, 1936 g. m. Hagar Cedell. 3) Nils, f. 25/5 1905, 1940 g. m. Aggi Cedell. 4) Kåre, f. 2/8 1906, 1940 g. m. Agnes Vesthøi. 5) Ester, f. 22/8 1908, 1934 g. m. Engebret Dillerud, Lie. 6) Sven, f. 4/4 1913, agronom, 1942 g. m. Gudrun Johnsen. 7) Astri, f. 30/3 1917, 1945 g. m. Frithjof Trosviken, f. 1909.
Sollien
Gnr. 137, bnr. 1
Navnet kommer enten av Solarlid eller det er sammensatt med mannsnavnet Søli. I den "Røde bok" o. 1400 står: Til kommuna korsbrødre hørte: Solaliid i Heidmarken 2 aurabol, og 2 aurabol åtte biskopen før. Gården var ødegård og tilhørte i begynnelsen av 1600-tallet Stange prestebord.
Jon Engebretsen Solliid ble drept o. 1610 av Arne Rå (se Rå n.) 1612

-43 er Engebret oppsitter. 1644 -o. 1690 Laurits (Lars) Kjeldsen, f. o. 1610).
Ved matrikuleringen 1669 er Laurits oppsitter, skyld 1½ hud, og den er Stange prestebords. Det heter da: "Engen til denne plass er meget skren og ikke videre kan forbedres. I udmarken findes noget lidet skog til brådeland og gjerdesfang. Ytterouten til sommerbed. En liden hommelhage." -1678/79 betaler Lars Sollien i tiende: 1 settg. rug, ½ t. bygg, ½ t. havre og 3 settg. blandkorn. 1688 er Lars oppsitter, skyld 1½ hud, Stange prestebords.
1697 er Nils Sollien oppsitter. 1718 betaler Ole Sollien 3 rdr. i krigsstyr.
Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen (1665-1737) oppsitter. 13/4 1734 får Ole Olsen d. y. bygsel på 1½ hud. Fra 1743 er han bruker på Haug øvre.
1756 Tosten Andreassen ( d. 1762) - se mel. Rå, fra 1765 Christen Engebretsen (Vie) - føderåd til Ingeborg Svendsdtr., fra 1772 Ole Larsen ( d. 1777).
1779 bygsel til Peder Larsen. Føderåd til enken Kari Engebretsdtr.
Senere er Engebret Halvorsen oppsitter (1748-6/3 1834). Fra 1807 hans sønn, Halvor Engebretsen (f. 1782). Føderåd til hans far.
Ved skjøte 19/7 1843 ble gården solgt til sønn, Ole Halvorsen, for 900 spd. 14/3 1853 pantsatte han gården til søsteren Inger.
Ved skjøte 6/5 1853 selger Ole til Iver Grimerud og bankkasserer Ole Nilsen, og disse selger 26/3 1859 til Arne Olsen Hommerstad for 1300 spd. 14/4 1861 pantsetter han gården.
Hans sønn, Even Arnesen, overtok gården og solgte skogen til C. Wedel Jarlsberg, og gården til Peter Karlstad. Even Arnesen kjøpte i 1890 Soliødegården.
Peter Karlstad solgte i 1905 gården til C. Wedel Jarlsberg, som i 1907 solgte den til Even Wethammer, som i 1916 solgte den til rittmester E. Astrup, som i 1927 solgte til Zedell.
Fra 1932 er Mads Gjestvang (Skjelve) eier. Skogen er kjøpt av Almenningen.
I 1645 betaler Laurits, Engebret og et kvinnfolk kopskatt.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 4 ½ 9 ¼ 10 ½
Korn avlet 15 23 57
I 1723 ble dessuten avlet 20 lass høy og endel lin, i 1866 40 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 14). I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 1½ t. bygg, 6 skjep. havre, 1 t. 6 skjep. blandkorn og 2 skjep. erter. Det heter at den er tungbrukt, men jorden god. I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 2 t. bygg, 6 t. blandkorn, 1½ t. erter, 8 t. poteter og 14 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1875 1939
Hester 2 1 1+1 u. 2+1 u. 2
Kuer 8 7 9 7+2 u. 4
Svin 1 - - 2 2
Sauer 8 - 8 7 2
I 1875 var det 2 husmannsplasser: Lille Titut og store Titut (skomaker), 1 inderstplass, Sollisveen, og 1 huseier, Solligropen, med ialt 5 sauer og med utsæd 1¼ t. korn og 4½ t. poteter. Nå er det ingen plasser.
Areal i 1866: 58 mål dyrket, 49 mål nat. eng og 800 mål skog, takst 1837 spd. I 1939: 57½ da dyrket, 25 da havn og skog.
Hovedbygningen bygd 1905, drengestuen 1870, stabbur 1880, låve med stall 1870, fjøs 1910.
1/10 1802 er Stange prestebord eier. Skyld 1½ hud. Engebret Halvorsen oppsitter. Takst 900 rdr. 1816 Halvor Engebretsen oppsitter, takst for løsøret 500 spd., sølvskatt 9 spd. 90 skill. 1818/19 sammenligningstallet 13. 1838 skyld 5 daler 17 skill. 1886 er Arne Olsen eier, ny skyld 8 mk. 63 øre (gml. 4 dal., 3 ort, 18 skill.). Skyld i 1939 mk. 4,73. Fraskilt Sollien skog, mk. 3,90.
Kort slektstavle.
Ole Olsen (1655-1737), g. m. Goro Tjøstelsdtr. (1657-1743), søster av Kjeld Tøstelsen, Nødsle. Barn: 1) Ole, f. 1704, 5/4 1735 g. m. 1. Anne Olsdtr. Ramset, f. o. 1704, d. 23/10 1736, g. m. 2. Marte Johansdtr. 2) Eli, f. o. 1702, begr. 26/8 1736, 25/11 1735 g. m. enkemann Hans Trondsen Rå (1693-30/5 1745).
Ole Olsen d. y. (1704-84), og Marte Johansdtr. Barn: 1) Ole (1740-41). 2) Johannes, dp. 17/2 1743. Se øvre Haug fra 1743.
Christen Engebretsen Vie, g. m. Dorte Pedersdtr. hadde en datter født i Sollien, Pernille, dp. 1/2 1767 (se Kongsparten).

Ole Larsen (1744-29/10 1777), g. m. Kari Engebretsdtr. Barn: 1) Inger (1774-77). 2) Marte, dp. 1/10 1775, g. m. Peder Olsen Våle-eier. 3) Ole, dp. 5/10 1777, 1808 g. m. Marte Olsdtr. Lalum.
Engebret Halvorsen (1746-6/3 1834), g. m. Goro Halvorsdtr. (1744-21/11 1816). Barn: 1) Randi, dp. 13/8 1786. 2) Halvor, f. 1782, oppsitter fra 1807.
Halvor Engebretsen, f. 1782, 1808 g. m. Kirsti Olsdtr. Gillund st., dp. 17/10 1784. Barn: 1) Engebret, dp. 8/4 1810. 2) Ole, f. 1813, d. s. å. 3) Inge, f. 8/9 1815. 4) Ole, f. 4/2 1819, neste eier. 5) Johan, f. 26/6 1822. 6) Elina, f. 16/10 1827.
Ole Halvorsen, f. 9/2 1819, 5/12 1848 g. m. Oline Tommesdtr. Morsjø, f. 14/1 1827. Barn: 1) Karen, f. 6/8 1849. 2) Tåline, f. 16/3 1852.
Arne Olsen (Hommerstad), f. 11/12 1821, d. 24/10 1907, g. m. Eli Olsdtr. Staur, f. 20/9 1816, d. 13/5 1858 (skifte 3/4 1866), hadde barn: 1) Ole, f. 1854, utvandret til Amerika i 1884. 2) Even, f. 30/4 1856, neste eier. Arne Olsen ble 4/4 1866 g. m. 2. Helene Hansdtr. Løken, f. 1830, d. 29/5 1895. Barn: 1) Hans, f. 10/3 1867. 2) Ole Syverin, f. 9/6 1869. 3) Albert, f. 2/1 1874, d. straks.
Even Arnesen, f. 30/3 1856, 7/7 1893 g. m. Marta Engebretsdtr. Vitberg, f. 11/10 1865. Barn: 1) Eli Marie, f. 15/10 1894, 10/3 1917 g. m. Per Johan Torve, f. 8/4 1890. 2) Marie, f. 12/3 1897, d. 1904. 3) Arne, f. 16/8 1900, 11/6 1924 g. m. Gunhilde Teodora Granli, f. 29/10 1904. Se Soliødegården.
Om Mads og Kiss Gjestvang se lille Skjelve.
Solliødegården
Gnr. 83, bnr. 14
Under Hamar bispedømmes jordegods 1574-77 er ført Solliden ødegård - brukes under presteboligen.
Ved matrikuleringen 1669 er Sollie ødegård Stange prestegårds gods og er en pertinens under prestegården - skyld 1 hud.
Ved matrikuleringen 1723 brukes Sollien Ødegård (1 hud) under Stange prestegård, og gården fortsetter å brukes under prestegården helt til 1890, da den ble solgt til Even Arnesen Sollien (f. 1856) og den er i 1924 overtatt av hans sønn, Arne Evensen (f. 1900).
1/10 1802 er skylden 1 hud. Takst 600 rdr. Bruker sokneprest Leganger. Gården har i 1939 et areal av 53 da dyrket, 48 da havn og beite og har 1 hest, 4 + 1 u. kuer og 2 svin. Hovedbygningen bygd o. 1850, låve med fjøs og stall 1900.
Av oppsittere kan nevnes: Mads Knudsen, 8/10 1726 g. m. Berte Mortensdtr. Frang: Barn: 1) Anne. f. 1727. 2) Lars, f. 1730. 3) Inger f. 1733.

Jens Andersen, g. m. Ingeborg Evensdtr. Barn: 1) Lisbet, f. 1733. 2) Hans, f. 1741.
Hans Amundsen Soliødegård er begr. 18/4 1775 - 84 år og Kari Pedersdtr. 20/10 1779 - 81 år.
Gulbrand Olsen, f. 1790 (skifte 1/4 1829), (sønn av Ole Olsen og Marte Gulbrandsdtr. Soliødegård), g. m. 1. Kjersti Andersdtr. (d. 14/2 1819), g. m. 2. Marte Hansdtr. (d. 1826). 8/12 1826 g. m. 3. Eli Rasmusdtr. Hommerstad. dp. 14/11 1790. Barn av 1. ekteskap: 1) Ole, f. 1816. 2) Anders, f. 1816, d. ung: Av 2. ekteskap: 3) Marte Kjerstine, f. 1821. Av 3. ekteskap: 4) Martinus, f. 1827. 5) Gulbrandine, f. 1829. Ved skifte etter Kjersti 20/4 1820 møter for barna: Ole Olsen Hellum og på morens side: Ole Nilsen Fansrud. Ved skifte etter Gulbrand Olsen: Eli's bror, Simen Rasmussen Hommerstad.
Rasmus Rasmussen Hommerstad, dp. 16/12 1798, 21/5 1824 g. m. Live Nilsdtr. Hommerstad-eie, f. 1800. Barn: 1) Randi, f. 1834, d. 17/11 1837. 2) Lisa, f. 26/1 1837. 3) Nikoline, f. 1826, 29/5 1854 g. m. Ole Olsen, f. 1825, ø. Toten. 4) Rasmus Rasmussen, f. 26/9 1829, 24/2 1854 g. m. Eline Olsdtr. Vethammer, f. 1852. Om disses barn se Søstuen.
Enkemann Ole Olsen Sleppen, f. o. 1785, sønn av Ole Olsen Soliødegård og Marte - er 14/12 1838 g. m. Inge Hansdtr. Soliødegård, f. 1786 (datter av Hans Andersen Lindstad.
Arne Evensen, f. 16/8 1900 (sønn av Even Arnesen Sollien og Marte Engebretsdtr. Vitberg), 11/6 1924 g. m. Gunhilde Teodora Granli, f. 29/10 1904 (datter av stud. med. Torleif Torland og Emma Helene Johansen). Barn: 1) Ingeborg Margarete, f. 4/7 1925. 2) Arne, f. 28/4 1927.
Vethammer
Gnr. 138, bnr. 1
Navnets første ledd er viti = varde. Det må ha stått en varde på åsen ovenfor gården. Det finnes her bronsealdersgraver ved Mjøskanten. Gården var ødegård og tilhørte Stange prestebord.
1612-26 var Morten oppsitter, 1627-62 Torkild, fra 1663 Gulbrand Torkildsen (f. o.1628).
Ved matrikuleringen 1669 var gården Stange prestebords, oppsitter Gulbrand, skyld 1 hud. Det heter da: "Dette er en ringe plats, engen er ganske ringe, findes ingen synderlig udmark til gårdens nøtte."
1678/79 betaler Gulbrand i tiende: ½ settg. rug, ½ t. bygg, 3 settg. blandkorn. I jordeboken av 1688 er Gulbrand fremdeles oppsitter. Skyld 1 hud. 1695 er den fritatt for odelsskatt av 1 hud - Stange prestebords. 1718 betaler Nils Vethammer i krigsstyr 1 rdr. 2 mk. 23/10 1716 er det skifte etter Astrid Gulbrandsdtr, brutto 136, netto 124 rdr. Hun er antagelig datter av ovennevnte Gulbrand og var g. m. Nils Hansen, som 3/1 1718 blir gift igjen med enken, Goro Syversdtr. Lund, og overtar bruken av Lund s. Det er skifte etter Nils på Lund 25/4 1736.
13/11 1715 overtar hans sønn, Hans Nilsen (1688-1777) bygselen.
21/10 1771 får hans sønn, Ole Hansen bygselen. Føderåd til hans far. Ole Hansen dør i 1774, hans enke, Kirsti Engebretsdtr. (Nøttestad s.) (1749-1810), ble g. m. 2. Ole Engebretsen, som får bygselen fra 14/7 1775. Hans sønn, Engebret Olsen (d. 21/4 1816) er neste bruker. Engebrets enke, Mari Mikkelsdtr. ble 22/12 1819 gift igjen med Engebret Olsen Gillund.
Engebret Olsen (Gillund) eier av Bæverstad fra 1830.
Engebret Olsen Vethammers sønn, Ole Engebretsen (1805-76) får bygselen 19/12 1818 mot føderåd til moren, Mari Mikkelsdtr. 11/12 1818 er det skifte etter Engebret Olsen Vethammer, brutto 217, netto 212 spd.
I 1844 kjøper Ole Engebretsen (f. 1805) gården og pantsetter den 13/7 1852 til kaptein Juel på Atlungstad.
Etter Ole Engebretsens død i 1876 overtar hans sønn, Engebret Olsen, og fra 1903 hans sønn, Ole Engebretsen. Ole Engebretsen d. y. dyrket 10 dekar.
Fra 1939 er gården overtatt av hans sønn, Engebret Olsen, f. 1901.
I 1645 hadde Torkild to kvinnfolk til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 2 3 13 ½ 14
Korn avlet 7 ½ 14 88
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy og endel lin. I 1866 63 lass høy og 120 t. poteter (satt 18). I 1723 ble sådd: 1½ t. bygg og 1½ t. havre. Det heter da at gården er noe tungbrukt og våtlendt. I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 4 t. bygg, 5 t. blandkorn, 2 t. havre, 2 t. erter, 8 t. poteter og 40 skålpd. gressfrø.
I 1866 fikk den et trekk på 54 spd. for ubekvem adkomst.
Areal i 1866: 72 mål dyrket, 70 mål nat. eng og 340 mål skog, takst 1921 spd. Gården er kartlagt i 1922. Areal i 1939 var: 125 da dyrket, 20 da nat. eng, 2 da havn og 360 da skog. I 1875 var det husmannsplassen Vethammerbakken, nå ingen.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1939
Hester 2 1 1 4 3
Kuer 5 5 7 13 12+6 u.
Svin - - - 2
Sauer 5 - 6 10 5
Det er 2 hovedbygninger, den ene bygd i 1850, den annen noe før 1900, restaurert 1934. Tømmerlåve med stall, restaurert 1915, tømmerfjøs bygd 1868. Stabbur 1877.
Gården hadde i gamle dager adskillig handel med Toten, den hadde således aksjer i Hjeld brenneri, hvor den leverte poteter og korn og hentet drank.
1/10 1802 er skylden 1 hud, Stange prestebords, oppsitter Ole Engebretsen, takst 600 rdr. 1816 var enken Mari Mikkelsdtr. oppsitter, løsørets takst 400 spd. Sølvskatt 7 spd. 96 skilling. 1818/19 oppsitter Engebret Olsen, sammenligningstall 14. 1838 oppsitter Ole Engebretsen, skyld 5 dlr. 2 ort, 16 skilling. 1886 eier Engebret Olsen - skyld 9 mk. 2 øre. Samme skyld i 1939.
Kort slektstavle.
Torkild er oppsitter 1627-62, hans sønn er antagelig Gulbrand Torkildsen (f. o. 1628) og hans barn igjen er antagelig: 1) Torkild Rå mellem (1660-1737). 2) Astrid Gulbrandsdtr., g. m. Nils Hansen.
Nils Hansen og Astrid hadde barna: 1) Nils, f. o. 1686, 25/1 1718 g. m. enken Anne Haraldsdtr. på Frisholm, bruker av Frisholm fra 1718. 2) Hans, f. o. 1689 neste oppsitter, 3) Simen, f. o. 1708. 4) Mari, d. 1736, g. m. Erik Bjørsrud. 5) Anne, g. m. 1. Gulbrand Larsen Grøtholm. 6/11 1729 g. m. 2. Ole Nilsen. 6) Dortea, g. m. Ole Gulbrandsen. 7) Eli, d. før 25/4 1736, ug. 8) Kjersti, f. o. 1706. Ved skifte etter Astrid Gulbrandsdtr. 23/10 1716 møter for barna: Ole Ramset og Torkel Rå. Nils Hansen ble 3/1 1718 g. m. 2. enken Goro Syversdtr. Lund og overtar bruken av Lund. Han ble begravet 11/3 1736.
Hans Nilsen, f. o. 1689, begr. 5/5 1777, 26/1 1718 g. m. 1. Inger Børresdtr. Frisvold (1692-28/2 1742). Barn: 1) Nils, dp. 6/1 1719. 2) Maren, dp. 7/6 1724, d. ung. 3) Johannes, dp. 30/6 1726. 4) Mons (1729-15/7 1742), 5) Børre (1731-27/1 1760). 6) Mari, f. 1734, d. ung. 7) Elen, f. 1735, d. ung. 8) Siri, f. 1723. 9/5 1742 er det skifte etter Inger Børresdtr., brutto 80, netto 39 rdr.
Hans Nilsen, g. m. 2. Maren Olsdtr. Barn: 9) Johannes, dp. 5/4 1744. 10) Inger, 27/1 1784 g. m. Erik Larsen Osvold. 11) Ole Hansen, dp. 2/7 1749, neste oppsitter. 12) Peder, dp. 20/11 1757. 13) Kari, dp. 31/3 1763.

Ole Hansen, f. 1749, begr. 20/3 1774, g. m. Kirsti Engebretsdtr. s. Nøttestad (1749-4/5 1810) . Barn: 1) Engebret, dp. 9/3 1773, d. liten. 2) Ole (1774-75).
Kirsti Engebretsdtr. ble g. m. 2. Ole Engebretsen (1744-3/4 1816). Barn: 1) Engebret, dp. 21/12 1775, d. ung. 2) Marte dp. 17/5 1778. 3) Engebret, dp. 20/2 1780, neste bruker. 3) Gjertrud, dp. 1/1 1782, g. m. Ole Larsen. 4) Ole (1783-1800). 5) Kristofer (1785-1804). 6) Thommes, dp. 5/8 1787, d. 19/3 1834, 30/3 1811 g. m. Randi Olsdtr. Måsjø, dp. 5/4 1789, oppsitter Måsjø. 7) Henrik (1790-1808).
Engebret Olsen, dp. 20/2 1780, d. 21/4 1816 (skifte 11/12 1818), 14/3 1805 g. m. Mari Mikkelsdtr. Ile (datter av Mikkel Eriksen Mageli, Valberg). Barn: 1) Ole, dp. 21/7 1805, neste bruker. 2) Randi, dp. 22/2 1807. 3) Kirsti, f. 17/2 1809, 27/10 1834 g. m. Søren Larsen Gjermstad, f. 1803. 4) Mikkel (1811-14). 5) Kristofer, f. 5/8 1813, d. 13/1 1874, 2/5 1839 g. m. Kersti Dyresdtr. Løken, f. 18/5 1815, d. 1887. 6) Eline, f. 2/8 1815, d. liten.
Mari Mikkelsdtr. ble 22/12 1819 g. m. 2. Engebret Olsen Gillund, f. 1789, d. 7/1 1862 (sønn av Ole Olsen (1757-1828) og Gjertrud Johannesdtr.). Engebret Olsen (Gillund) overtar Bæverstad i 1830. Se Bæverstad.
Ole Engebretsen, dp. 21/7 1805, d. 23/1 1876, 21/3 1831 g. m. Marte Larsdtr. Kongsparten, f. 1810, d. 3/4 1876. Barn: 1) Eline, f. 8/7 1832, d. 1915, 24/2 1854 g. m. Rasmus Rasmussen Soliødegård (Søstuen), (1829-1911). 2) Engebret, f. 1835, neste eier. 3) Lina, f. 29/10 1837. 4) Maren, f. 2/5 1840, d. s. å. 5) Mari, f. 10/2 1842, d. 1915, 18/6 1863 g. m. Engebret Eriksen Vitberg (1837-1925). 6) Dina, f. 16/4 1845, d. 6/2 1889, 9/8 1881 g. m. Even Nilsen, lille Hovind (1826-99). 7) Matea, f. 18/1 1848, ug. Skifte 9/7 1902. 8) Randi, f. 17/2 1851, d. 11/8 1916, g. m. Jens Peter Larsen Ulvin. Barn :a) Lars, f. 1884, b) Ole, f. 1887, c) Elen, f. 1889, d) Lina, f. 1894. 9) Ole, f. 9/3 1855 ,d. 1911 i Amerika.
Engebret Olsen, f. 30/1 1835, d. 24/2 1905, 10/4 1862 g. m. Sidsel Evensdtr. Rotlien, f. 12/8 1841, d. 1/10 1908. Barn: 1) Marte, f. 5/7 1862, bor på Dillerud, hvor hun har bygget. 2) Pauline, f. 29/4 1865, bosatt Hamar, eier av Søstuen og Østmarken. 3) Oline, f. 17/2 1867, 27/3 1893 g. m. Anders Olsen Dillerud, f. 8/2 1868. 4) Dina, f. 18/1 1869, d. 7/12 1899 ug. 5) Matea, f. 3/1 1871, d. 6) Ole, f. 1/8 1874, neste eier. 7) Engebret, f. 14/11 1876, verkstedformann Hamar, 4/4 1913 g. m. Marte Børresen, Vang, f. 1870. 8) Anne Sofie, f. 24/10 1878, d., g. m. Lars Jensen Ulvin, f. 1884, mekaniker. 9) Marie, f. 10/11 1882, d. 10) Sigurd, f. 20/6 1885. 11) Lina, f. 1/10 1880, d. 1883. 12) Even, f. 18/11 1863, d. 29/4 1946, eide Rotlien til 1908, bopel Solvang, g. m. Karina Ommundsen.
Ole Engebretsen Wethammer, f. 1/8 1874, 19/10 1899 g. m. Elen Matea Vitberg, f. 21/4 1874, d. 1903. Barn: 1) Sigrid, f. 12/2 1900. 2) Engebret Olsen Wethammer, f. 29/11 1902, eier fra 1939, 1938 g. m. Karen Veflingstad, Nøttestad, f. 25/9 1906.
Rotlien
Gnr. 139, bnr. 1
Navnet kommer av rot (trerot). Ifølge sagnet skal Rotlien være av den eldste bebyggelse i Stange. Et annet sagn sier at det etter Svartedauen kun skulle være igjen et kvinnemenneske i bygda, og at hun skulle ha søkt forbindelse med en mann på den annen side av Mjøsa, og at denne kvinne skulle være fra Rotlien. Disse sagn har ikke noe med virkeligheten å gjøre.
Ved tinget 19/4 1666 ble tinglest et dokument om brukernes eiendomsrett. Etter et brev av 2/11 1628 har denne gård vært seter, ryddet i almenningen. Brevet er ikke tidligere tinglest, hvorfor det ikke er så kraftig at eieren kan nytte det som odel. Han vil skaffe bedre bevis.
1612-26 er Simen oppsitter. 1627- o. 1670 Oluf (Ole). - Han er eier og råder bygselen selv. I odelsjordboken 1624 eier Oluf Rotlien med sin "kvinne" odel 6 skinn i Rotli (antagelig Simens svigersønn).
Ved folketellingen 1664 er Ole Hansen eier (f. o. 1594). Ved matrikuleringen 1669 er skylden ½ hud, gården er ødegård, og oppsitteren Oluf er eier og råder bygselen selv.
Fra o. 1670 er hans sønn, Kjeld Olsen eier. Ved tinget 8/4 1673 stevner Sjøne Hemstad Kjeld Rotli til fravikelse av Rotli, men Kjeld frikjennes. 1678/79 betaler Kjeld i tiende: 3 settg. bygg, 1 kvarter blandkorn. I jordeboken 1688 er Ole oppsitter, skyld ½ hud, eier er Kjeld Rotliens arvinger.
I begynnelsen av 1700-tallet er Arne Eriksen eier. Det er skifte etter Arne 17/10 1733 og hans sønn, Erik Arnesen, overtar. Det er skifte etter Erik 28/4 1736, brutto 186, netto 94 rdr., her tatt med jord 5 skinn med bygsel i Rotlien. Takst 91 rdr. Ved tinget 16/11 1734 forklarte Erik at hans avling 7. august ble ødelagt av en sterk haglskur.
Erik Arnesen var barnløs, og etter hans død i 1736 overtas gården av hans svoger, Lars Eriksen (1703-64). 19/7 1737 får Lars avkall fra Jens Engebretsen Jonsrud, og 5/1 1745 fra Live og Marte Arnesdøtre, hans kones halvsøstre.

Ved skjøte 31/3 1762 selger Lars Eriksen til sønn Erik Larsen (1741-1802). Det er skifte etter Erik 20/1 1803, brutto 899, netto 766 rdr.
Ved skjøte 28/1 1801 selger Erik Larsen til sønn Lars Eriksen for 599 rdr. d .c. og føderåd til foreldrene, og 18/12 1835 selger Lars Eriksen til sønn Even Larsen for 400 spd. (d. 23/11 1875). Evens svigersønn, Engebret Olsen Vethammer, er eier i 1866 og 1886, hans sønn, Even Engebretsen, overtok Rotlien, men solgte i 1908 til utenbygdsboende.
Fra 1910 er Engebrets datter, Pauline Vethammer eier, og fra 1930 hennes søstersønn, Arne Dillerud.
29/7 1814 ga Lars Eriksen skjøte til Kristofer Dyresen Dælin på et jord- og skogstykke for 750 rdr. d. c. Dette er antagelig Østmarken. I 1886 eies Østmarken av Ole Olsen Sjølie (mk. 1,22). I 1890 ble den solgt til Engebret Vethammer. Den eies nå av hans datter, Pauline Vethammer.
Rotliens skyld i 1835 var 5 dlr. 64 skill. 7/11 1835 ble Søstuen frasolgt med skyld 1 dlr. 117 1/7 skill., igjen på Rotlien 3 dlr. 66 6/7 skill.
I 1645 betaler Ole og hans kone kopskatt. I 1723 var det en husmann. I 1875 var det inderstplassen Gropen, som nå er utlagt.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 2 ½ 2 5/8 5 ¾ 7 ¼
Korn avlet 6 ¼ 12 51
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og endel lin. I 1866 30 skpd. høy og 70 t. poteter (satt 12). I 1723 ble sådd: 1 skjep. rug, 7 skjep. bygg, 6 skjep, havre, 6 skjep, blandkorn og 1 skjep. erter. Det heter da at den er tungbrukt og jorden måtelig. I 1866 fikk den trekk for å være tungbrukt og for ubekvem adkomst 18 + 37 spd.
I 1875 ble sådd: ¾ t. rug, l½ t. bygg, 5 t. blandkorn og 10 t. poteter. Søstuen ble da brukt sammen med Rotlien.
Areal i 1866: 40 mål dyrket, 32 mål nat. eng og 612 mål skog, takst 1508 spd. Areal i 1939: 50 da dyrket, 57 da havn og 350 da skog.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 2 1+2 u. 1
Kuer 5 6 7 7 6+3 u. 4+2 u.
Svin - - - - 2 3
Sauer 4 - 4 8 7 4
Det er 2 hovedbygninger, den ene bygd i 1929, den annen omkr. 1800. Låve med fjøs og stall i 1914. Stabburet ca. 200 år gammelt.

1/10 1802 er enken Kari Olsdtr. eier. Skyld ½ hud. Takst 300 rdr. 1816 Lars Eriksen, gårdens takst 1500 spd., gjeld 125 spd., sølvskatt 26 spd. 97½ skill. 1818/19 får den sammenligningstall 14. 1838 er Even Larsen eier, skyld 3 dlr. 2 ort, 19 skill. 1886 Engebret Olsen Vethammer, skyld mk. 7,09, skyld 1939 mk. 7.04.
Kort slektstavle.
Oluf Rotlien, eier 1624- o. 1670. Av hans barn kjennes: 1) Kjeld Rotlien (eier 1670), død før 1688. 2) Siri Olsdtr., d. 1673, g. m. Svend Olufsen Dillerud. 3) Anne Olsdtr., d. 1673, g. m. Bernt Albretsen Måsjø.
Arne Eriksen, f. o. 1670, begr. 30/7 1733, g. m. 1. Berte Eriksdtr., d. 1712. Barn: 1) Erik f. o. 1707, neste eier. 2) Anne, f. o. 1704, g .m. Lars Eriksen (1703-64). Det er skifte etter Berte Eriksdtr. 26/4 1712, brutto 111, netto 92 rdr., her tatt med 6 skinn i Rotlien, takst 60 rdr.
Arne Eriksen, g. m. 2. Anne Hansdtr. (1678-1/11 1767). Barn: 1) Berte, f. 1713. 2) Johanne, f. 1715. 3) Sissel, dp. 18/2 1720, d. ung. 4) Marte, f. 1717. 5) Live, f. 1719. Det er skifte etter Arne Eriksen 17/10 1733, brutto 121, netto 22 rdr., her tatt med 3 skinn i Rotlien, takst 50 rdr.
Erik Arnesen, f. o. 1707, begr. 16/3 1736, 6/4 1734 g. m. Inger Eriksdtr. Berg. Barnløse. Skifte 28/4 1736 etter Erik. For arvingene Ole Østby. Inger ble gift igjen med Jens Engebretsen Jønsrud.
Lars Eriksen, f. o. 1703, begr. 8/4 1764, g. m. Anne Arnesdtr., f. o. 1704, begr. 25/6 1769. Barn: 1) Kari, dp. 13/10 1737. 2) Erik Larsen, dp. 4/6 1741, begr. 27/12 1802 (eier fra 1762), g. m. Kari Olsdtr. (1736-28/5 1815). Lars Eriksen eide i 1740-årene del i Svartnes.
Erik og Kari har barna: 1) Marte, dp. 9/12 1770, begr. 26/5 1795. 2) Anne, dp. 15/10 1775. 3) Oliv, dp. 19/3 1780, i 1803 i Fredrikstad. 4) Lars Eriksen, dp. 28/3 1773, d. 2/2 1868, 11/10 1798 g. m. Sidsel Olsdtr. Refsal (1777-29/1 1866). Ved skifte etter Erik 20/1 1803 møter for Anne og Oliv deres slektning Gulbrand Pedersen Sæhlie, Vang.
Lars og Sidsel hadde barna: 1) Even, f. 1798, d. s. å. 2) Kari, dp. 9/2 1800, g. m. Peder Olsen, Odal. 3) Ole (1802-13). 4) Even, dp. 18/9 1803, neste eier. 5) Margrete, dp. 8/9 1805, d. 16/8 1831. 6) Marte, dp. 1/2 1807, 1850 g. m. Ole Pedersen Frisholm, f. 1802. 7) Ole, f. 14/7 1815, d. i Søstuen 16/1 1844.

Even Larsen, dp. 18/9 1803, d. 23/11 1875, 12/4 1832 g. m. Pernille Pedersdtr., ytre Østby (1802-3/7 1890). Barn: 1) Lars, f. 13/1 1833, g. m. Johanne Evensdtr. Ovren, Toten. 2) Peder, f. 5/4 1837, baker Hamar (baker Lie), g. m. Antonette Lund, ø. Toten. Deres sønn er bokhandler Emil Lie, Hamar. 3) Sidsel, f. 12/8 1841, d. 1908, 10/4 1862 g. m. Engebret Olsen Vethammer (1835-1905).
Lars Evensen, f. 13/1 1833, g. m. Johanne Evensdtr. Barn: 1) Engebret, f. 13/1 1855. 2) Edvard, f. 30/3 1860. 3) Dina, f. 13/2 1864 i Søstuen. 4) Peder. 5) Pauline, g. m. Steffenrud, Toten. 6) Julie. 7) Albert. 8) Laura Atlanta (født på Atlanteren). Lars Evensen med familie reiste til Amerika i slutten av 1860-årene.
Arne Andersen Dillerud, f. 1/12 1908, 1931 g. m. Bertha Olsdtr. Kongsparten, f. 1/2 1910. Barn: 1) Anders, f. 2/4 1931. 2) Olaf, f. 17/8 1932.
Søstuen
Gnr. 139, bnr. 2

Søstuen ble 7/11 1835 (tgl. 19/12 1835) fraskilt Rotlien, den fikk en skyld av 1 daler, 117 1/7 skill., og ble ved skjøte 19/12 1835 av Lars Eriksen solgt til sønn, Ole Larsen (1815-44) for 300 spd. Ved kontrakt av 19/12 1835 mellom Lars Eriksen, Even Larsen og Ole Larsen ble bestemt at Lars Eriksen og kone Sidsel Olsdtr. for levetid skal bruke Søstuen mot årlig avgift som Even Larsen svarer.
Ved skjøte av 2/6 1845 ble Søstuen av Ole Larsens dødsbo solgt til Even Larsen Rotlien for 500 spd. og Even pantsetter den til søsteren Marte Larsdtr. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Larsen eier, og gården får en skyld av 1 daler 4 ort 21 skill. I 1866 er Lars Evensen eier. Gården har da et areal av 17 mål dyrket, 14 mål nat. eng og 262 mål skog, og har 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Den fikk da trekk fordi den var tungbrukt og hadde ubekvem adkomst (5 spd. + 11 spd.). Takst 480 spd.
I 1875 er Engebret Olsen Rotlien (Vethammer) eier og bruker. Det ble da sådd: 1 t. bygg, 1½ t. blandkorn og 1 t. erter.
Mikkel Olsen (f. 1810) bor da i Søstuen, han er skredder, g. m. Anne Pedersdtr. (f. 1815) og har barna: 1) Peder, f. 1850. 2) Even, f. 1856 (disse to er da bosatt i Fetsund). 3) Mikkel, f. 1862. 4) Anders, f. 1858. I 1875 hører til gården inderstplassen Søstusveen. I 1878 er Rasmus Rasmussen eier.
Ved matrikuleringen 1886 er Engebret Olsen Rotlien eier. Den fikk da en skyld av 1 mk. 4 øre. I 1903 er Rasmus Søstuen eier.
Gnr. 139, bnr. 3, Østmarken.
Ved matrikuleringen 1886 er Ole Olsen Sjølie eier. Skyld mk. 1,22. I 1890 er Engebret Vethammer eier, likeså i 1904. I 1911 eies Rotlien, Søstuen og Østmarken av Engebrets datter, Pauline Vethammer, som i 1930 solgte Rotlien til sin søstersønn Arne A. Dillerud, men Pauline eier fremdeles Søstuen og Østmarken. Jorden i Søstuen brukes av eieren av Vethammer.
Av husene i Søstuen står nå kun en gammel låve.
Kort slektstavle.
Ole Larsen var født 14/7 1815 og døde i Søstuen 16/1 1844. Skifte 22/4 1844. Takst for Søstuen 500 spd. Han var sønn av Lars Eriksen Rotlien og Sidsel Olsdtr. (Refsal).
Rasmus Rasmussen, f. 26/9 1829 på Hommerstad. Se Soliødegården. 24/2 1854 g. m. Eline Olsdtr. Vethammer, f. 8/7 1832. Barn: 1) Lina, f. 4/3 1854. 2) Marte, f. 1856, d. 1947, 15/11 1879 g. m. Edvard Evensen Nøttestadvangen, f. 1853. 3) Ludvig, f. 1861, utv. U.S.A. 4) Randi, f. 1865, gift i Amerika. 5) Martinus, f. 1869, utv. U.S.A. 6) Dina, f. 1872. 7) Engebret, f. 4/11 1875, g. m. Anne Andersdtr., f. 1875. Barn: a) Ragnvald, f. 26/9 1899.
Ramset
Gnr. 140, bnr. 1
Navnet Rafnssetr av mannsnavnet Ravn. Kan også være Rafna setr - av genitiv flertall av fuglenavnet rafn.
Gården var halvgård til 1653, da den "for dens ringheds skyld ble nedlagt til Ødegård. "
1612-18-24 var Jon oppsitter. 1620-23 Anders, 1625-53 Oluf. 1653-1677 Valjor. Den var bondegods 1647-61.
Ved folketellingen 1664 var Valjor Gulbrandsen oppsitter (f .o. 1620). Han hadde da 2 sønner, Simen og Trond, begge 7 år. Ved matrikuleringen 1669 er Valjor oppsitter og Hr. Christen Bang råder bygselen. Skyld 3 fjerd. tg. Det heter da: "Engene befindes ganske ringe, og aldeles intet til rødningsland".
1678 er Valjor død, enken er da oppsitter, og hun gir da i tiende: 1 settg. rug, 8 settg. bygg, 6 settg. blandkorn og ½ settg. erter. I jordeboken 1688 er enken fremdeles oppsitter og Torkild Olsens arvinger eiere.
1695 betaler Ole Rambset (fra Dillerud) odelsskatt av 3 fjerd. tg. Han har altså kjøpt gården. 1697 er Trond nevnt som oppsitter, antagelig ovennevnte Valjors sønn. 1718 betaler Ole Rambset i krigsstyr 4 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Ole Svendsen eier (1667-23/8 1741). Skyld 15 lispd.
I 1739 er Lars Olsen blitt eier. 27/12 1739 får han avkall for morsarv fra Lars Larsen Ramset (g. m. hans søster Malene Olsdtr.) og 28/3 1740 fra Valjur Trondsen Remmen og Hans Trondsen Rå for morsarv. Det er skifte etter Lars Olsen 31/7 1749 for 3 fjerd. tg., takst 250 rdr.

Hans enke, Gunhiid Jensdtr, (1713-60) ble 21/1 1749 gift igjen med Borger Rasmussen Lang-Ree, som 22/7 1750 får avkall fra sine 3 stedbarn ved formynder Erik Dillerud. Det er skifte etter Gunhild Jensdtr. 14/4 1760 for 3 fjerd. tg., takst 300 rdr. Enkemannen Borger får 150 rdr., sønnen Hans Larsen 60 rdr. Margrete og Cathrine Larsdtr. og Eli Borgersdtr. hver 20 rdr.
Lars Olsens sønn, Hans Larsen (1745-4/1 1779) overtar. Det er skifte etter Hans Larsen 15/1 1779, brutto 813, netto 144 rdr. - 3 fjerd. tg., takst 300 rdr.
Enken Randi Tostensdtr. ble gift igjen med Arve Olsen (1744-2/3 1800) og etter hans død overtas gården av Hans Larsens sønn, Lars Hansen (1774-4/2 1847).
I 1811 er Mikkel Nilsen blitt eier - med føderåd til Lars Hansen og kone. 14/4 1815 selger Christofer Mikkelsen til Knud Iversen Tangen (1776 -25/10 1841) for 1466 rdr. og føderåd til enken, Randi Tostensdtr. (d. 10/1 1823). 21/12 1843 ble gården av Knud Iversens dødsbo solgt til svigersønn Ole Paulsen Hoff for 1700 spd. og føderåd til Knud Iversens umyndige barn og til Lars Hansen. 30/10 1844 pantsetter Ole Paulsen gården til Knud Knudsen, Berte Marie, Kristine Sofie, Petrine Jonia og Maren Andrine Knudsdtr. og 7/9 1846 til Iver Knudsen og Jens Knudsen Ramset og 23/1 1849 til Jens Knudsen Haug.
7/8 1847 ble plassen Gørdemmen fraskilt med skyld 118 skill. og samtidig nordre Ramset med skyld 1 daler 70 skill. Etter utskillelsen ble skylden for søndre Ramset 2 daler 116 skill.
I 1850 solgte Ole Paulsen gården til skipskapt. Juel på Atlungstad og flyttet til Hamar.
I 1866 er madame Juel eier, Mikkel Tokstad og A. Sæhlie hadde den en tid. I 1875 Syver Nilsen (Valdres), i 1886 Nils Gulbrandsen Brenna (Valdres), Mons Kongsparten hadde den en tid, fra 1915 Ole Vitberg, og fra 1929 er Mads Finberget eier av gården Ramset.
Ramset skog er utskilt med gnr. 140, bnr. 2, skyld i 1886 mk. 10,80. Den eies i 1886 av Kristian Hilstad, fra o. 1906 av C. Wedel Jarlsberg på Atlungstad, senere av hans svigersønn rittmester E. Astrup, og den eies nå av Stange almenning.
I 1645 var Ole uten hjelp på gården. I 1723 var det 2 husmenn. I 1801 3 husmenn og 2 inderster.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 5 intet ført 6 1/8
Korn avlet 20 25

I 1723 ble desuten avlet 33 lass høy og litt lin, og det ble i 1723 sådd: 2 skjep. rug, 2¼ t. bygg, 2¼ t. blandkorn og 2 skjep. erter. Gården ligger i sollia og jorden god. I 1875 ble sådd: ¾ t. bygg, 4½ t. blandkorn, 7/8 t. erter og 6 t. poteter.
Areal i 1866 for Ramset med Stormosen: 33 mål dyrket, 76 mål nat. eng og 2028 mål skog, takst 3878 spd.
Areal 1939: 80 da dyrket, 120 da havn. Ingen husmannsplasser.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 1 2+1 u. intet 2 u. 2
Kuer 5+3 u. 8 12 ført 8+2 u.
Svin 1 - - - 7
Sauer 7 - 10
+12 gjeter 4
Hovedbygningen bygd o. 1750, restaurert 1930, drengestue bygd 1930, låve med fjøs og stall, stabbur o. 1800.
1/10 1802 er Lars Hansen eier, skyld 15 lispd., takst 900 rdr. 1816 er Knud Iversen eier, gårdens takst 1400 spd. Han betaler i sølvskatt 27 spd. 26 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstall 14. 1838 skyld 5 dlr. 2 ort 16 skill. 1886 er Nils Gulbrandsen Brenna eier, skyld mk. 7,17. 1939 er skylden mk. 5,83. Fraskilt er Gørdemmen og Ramsetengen med skog.
Kort slektstavle.
Valjor Gulbrandsen, f. o. 1620. Av barna kjennes sønnene Simen og Trond, begge f. o. 1658. Valjor Trondsen Remmen (d. 1750) og Hans Trondsen mellem Rå, d. 1745 (52 år), er sønner av Trond Valjorsen Ramset.
Ole Svendsen Dillerud, f. o. 1667, begr. 23/8 1741 (eier fra o. 1695-1739). Av barna kjennes: 1) Malene, g. m. Lars Larsen. Barn: a) Mari, dp. 12/3 1729, b) Ole, f. 1737. 2) Lars, eier fra 1739. 3) Anne, f. o. 1704, begr. 23/10 1736, 5/4 1735 g. m. Ole Olsen Sollien, f. o. 1704. Anne Olsdtr. ble i sitt raseri borte fra huset i noen uker og siden funnet død i en høylåve på Ramseteier.
Lars Olsen, d. 1749, g. m. Gunhild Jensdtr., f. o. 1713, begr. 3/2 1760 (skifte tgl. 14/4 1760). Barn: 1) Ole (1736-47). 2) Margrete, dp. 3/4 1741, begr. 3/6 1800, 27/11 1760 g. m. Ole Kristofersen Øvergård (1723-63), g. m. 2. Gregorius Olsen (1723-81) Øvergård. G. m. 3. Ole Hansen (1753-1819). 3) Catrine, dp. 27/7 1738. 4) Jens, dp. 22/9 1743, d. før 1749. 5) Hans, f. 1745, begr. 4/1 1779, eier etter stedfaren. 6) Lisbeth. Det er skifte etter Lars Olsen 31/7 1749 for 3 fjerd. tg., 250 rdr. - Enken Gunhild Jensdtr. ble 21/1 1749 g. m. 2. Borger Rasmussen Lang-Ree med barn: 1) Eli, f. 1751, d. 1764. 2) Anne, f. 1753. Borger Rasmussen ble 1763 gift igjen med enken Marte Halvorsdtr. Opsal (1715-74) og døde som føderådsmann der i 1788, begr. 17/11.
Hans Larsen (1745-79), g. m. 15/11 1770 Randi Tostensdtr. (1751-10/1 1823). Barn: 1) Lars, dp. 6/2 1774 - eier fra 1799. 2) Anne, f. 1772, d. s. å. 3) Tosten (1778-80). Ved skiftet etter Hans Larsen 15/1 1779 møter fasters mann Gregorius Olsen Øvergård.
Enken Randi Tostensdtr. ble g. m. 2. Arve Olsen (1744-2/3 1800). Barn: 1) Berte (1781-82). 2) Berte (1783-84). 3) Anne, f. 1785, d. s. å. 4) Ole (1786-87). 5) Ingeborg, dp. 8/6 1788. 6) Eli, dp. 8/1 1792, 6/1 1821 g. m. skomaker Lars Borgersen Ekebergshagen, f. 1794. Randi Tostensdtr. ble 7/1 1805 g. m. 3. enkemann Lars Eriksen Brenne (1733 -1812).
Lars Hansen, dp. 6/2 1774, d. 4/2 1847, 22/3 1798 g. m. enken Kirsti Kristofersdtr. Bjørnstad (Elton), f. 1756, d. 13/3 1833. Barn: 1) Helene, dp. 15/12 1799.
Kjeld Larsen og Anne Olsdtr. hadde en datter født på Ramset, Guri, f. 21/12 1809 (se Åsterud og Bredsvold).
Knud Iversen Tangen, dp. 7/1 1776, d. 25/10 1841, g. m. 1. Berte Christensdtr. En sønn, Lars (1805-18/10 1880), g. m. Maren Nilsdtr. Spangberg. Se Klokkerhaugen.
Knud Iversen, g. m. 2. Cathrine Hansdtr., f. 1790 i Feiring, d. 21/7 1834. Barn: 1) Berte Maria, f. 9/2 1815, g. m. lærer Madsen, Tynset. 2) Iver, f. 12/2 1817, Tøsti, Romedal 30/12 1847 g. m. Kristine Alfsdtr., ytre Haug, f. 20/1 1820. Barn: a) Knut Tøstie, Haugsrud, Vallset, b) Bernt Tøstie, statskonsulent, c) Anton Tøstie, gbr. og landhandel, Romedal. 3) Karen, f. 10/2 1819, d. 1890, 30/4 1841 g. m. Ole Paulsen Hoff, f. 1820. 4) Anne Matea, f. 2/4 1821, 22/12 1843 g. m. Erik Gulbrandsen Svenskerud, f. 1814, utv. Amerika. 5) Syver, f. 6/3 1823, utv. Amerika. 6) Kristina Sofia, f. 15/5 1825, g. m. maler Martinus Borgersen, Hamar. 7) Petronelle Jonea, f. 22/4 1827, 30/11 1849 g. m. Ole Larsen ,s. Elton, f. 1808. 8) Maren Andrine, f. 4/3 1830, d. 23/5 1905, 22/1 1852 g. m. Borger Larsen Ekeberghagen, f. 1828, gårdeier, Hamar. 9) Knud, f. 9/9 1832, malermester, Hamar, 24/8 1866 g. m. Johanne Simensdtr. Holte, f. 1837. 10) Jens, f. 1812, d. 30/12 1899 på Tøsti, 24/11 1838 g. m. Olea Alfsdtr., ytre Haug, f. 16/11 1816, d. 5/2 1887. 11) Hans, f. 9/3 1813 i Feiring, d. 7/4 1896, 13/3 1840 g. m. Maren Pedersdtr. Nøkleholm, f. 7/2 1812.
Ole Paulsen Hoff, f. 20/7 1820, 30/4 1841 g. m. Karen Knudsdtr. Ramset (1819-90). Barn: 1) Paul, f. 1842, farmer Wisconsin, g. m. Barbro Gammeludstumo, Tynset. 2) Knud, f. 1844, d. 1901, assuranseinspektør i Kristiania, g. m. Dortea Wessel Tangen, f. 1850. 3) Berte, f. 1846, ug., død i Hamar, kafevertinne. 4) Kristen Ramset, f. 1848, d. 1911, lærer Hamar høyere almenskole, forfatter av Hamar bys historie, g. m. Eveline Emilie Simensdtr. Jøsrud, f. 30/12 1855. 5) Martinus (1852-63). Druknet. 6) Severin Emil, f. 1855, handelsmann i Chicago, g. m. Hanna Michelsen, f. 1857 i Eidsvold. 7) Karoline, f. 1857, ug., d. Hamar. 8) Martine Sofie (1863-83).
Nils Gulbrandsen Brenna fra N. Aurdal, f. 1821, g. m. Sofie Pedersdtr. f. 1827. Av hans barn kjennes: 1) Gudbrand Nilsen, f. 3/2 1850, 24/10 1778 g. m. Maren Henriksdtr. Rønehagen (Spitalen), f. 1857. 2) Syver Nilsen, f. 1851 i Skrautvol, Valdres. Han kjøpte og solgte flere gårder i Stange. Se lille Åsterud. 3) Pernille, f. 1856, g. m. Arne Olsen Vasaasen, f. 1854. 4) Olea, f. 1868 i N. Aurdal, 20/12 1898 g. m. enkemann Johan Mikkelsen Solberg, f. 1847. 5) Even, f. 4/4 1860.
Mads Finberget, f. 2/7 1887 (sønn av Ole og Syverine Johansen). 1909 g. m. Dina Martinussen, f. 13/6 1887 (datter av Martinus Jørgensen Dalsrud, N. Odal og Lina Pedersdtr. Mostuebråten). Barn: 1) Olav f. 10/12 1909, 27/10 1936 g. m. Mina Kristiansen, Ottestad. 2) Signe Lovise, f. 1/9 1912, 1/5 1942 g. m. Jørgen Grønlund, Nes, Hedmark. 3) Johan Martin, f. 15/3 1914, 4/7 1942 g. m. Kirsten Svendsen, Tangen. 4) Marie, f. 22/7 1918.

 
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs © 2003