Stange bygdebok-del 6

Grønvold med Vassbotn
Gnr. 96,97, bnr. 49,29
De er utskilt fra Lindstad s. Grønvold ble kjøpt av O. L. Sollien i 1917 (sk. mk. 0,93) og Vassbotn av hans sønn, A. K. Sollien i 1935. Eiendommene blir brukt sammen.

Det samlede areal er: 60 dek. dyrket og 5 dek. udyrket. Våningshuset på Grønvold bygd 1926, låve med fjøs og stall 1919. Husene på Vassbotn er restaurerte. Eierne kjøper og selger livdyr og slagt. Grønsakdyrking.
Lindstad Volla
Gnr. 97, bnr. 4
Ved skjøte 14/4 1784 solgte Ingvald Nilsen Lindstad det halve av husværet Lindstadvolden til Kristofer Larsen for 280 rdr. med tillatelse til hogst og havn i gårdens skog som enken Dorte Nilsdtr. har brukt etter kontrakt av 14/4 1755. Kristofer Larsen selger ved skjøte 9/3, tgl. 23/3 1790 til Peder Hansen Lillehagen, som var gift med Ingvald Nilsens datter, Sofie. Det er skifte etter Peder Hansen 11/5 1798.
Ved auksjon 7/4 1809 kjøper Peder Arnesen for 1100 rdr. 7/5 1810 anlegger Peder Hansens sønn, Hans Pedersen Skjelveeie odelssak mot Peder Arnesen, og 10/10 1810 ble de forlikte om at Peder Arnesen skal fravike gården mot 1460 rdr. Lindstadvollen er fraskilt Lindstad nordre (vestre) 19/8 1835.
Ved matrikuleringen 1838 er Peder Arnesen eier av Lindstadvollen østre med skyld 1 daler 3 ort 23 skill. og Hans Olsen av Lindstadvollen vestre med skyld 1 daler 3 ort og 2 skill.
Ved auksjonsskjøte 31/12 1841 ble Lindstadvollen ø. solgt til Anders Evensen (d. 1846) for 520 spd. og føderåd til Peder Arnesens enke, Gunvor Hansdtr. Ved skjøte 4/11 1848 selger Anders Evensens enke, Johanne Tålesdtr. til Even Andersen for 1200 spd. (Nordjordet innbefattet). Lindstadvollen vestre ble ved skjøte 31/1 1827 solgt av Ole Kristofersen til Anders Olsen for 300 spd. (skyld 1 dlr. 74 skill.) og 3/4 1834 selger Anders Olsen til Hans Olsen for 350 spd. og 30/10 1848 selger Hans til Ole Kristofersen for 400 spd., som selger igjen til sønn Even Olsen for 590 spd. (med Voldjordet). 20/4 1852 ble denne del solgt til Anders Svendsen for 600 spd. og føderåd til Ole Kristofersen.
I 1866 er Hågen Musli eier av begge Lindstadvollene med Nordjordet og Voldjordet. Takst 2083 spd. I 1875 er Simen Andersen eier, og i 1933 kjøpte Olaf Langberg gården av enken Eline Vollas dødsbo.
I 1866 hadde Lindstadvollen østre med Nordjordet og Lindstadvollen med Voldjordet (eier Håken Musli) et areal av 80 mål aker, 83 mål eng og 127 mål skog. Utsæd 18 t. korn og 20 t. poteter og med avl henholdsvis 123 t. og 170 t., samt 100 skpd. høy, og med besetning: 4 hester, 15 kuer og 6 sauer.
I 1939 var arealet: 108 dek. dyrket, 53 dek. havn og 74 dek. skog og besetningen: 2 hester, 8 + 3 u. kuer og 2 svin. Den gamle skyld var 5 daler 3 ort, 7 skill. I 1886 fikk den skyld mk. 9,62, skylden i 1939 mk. 7,49.
Våningshuset er ca. 150 år gammelt, låve, fjøs og stall bygd 1938, svinehus 1939.
Kort slektstavle.
Peder Hansen, d. 1798 - 43 år, g. m. Sofie Ingvaldsdtr. (skifte 7/8 1809). Gårdens takst 800 rdr. Barn: 1) Hans, f. 1786, gift Skjelveeie, 2) Ole, f. 1791 (syk i 1809), 3) Mari, g. m. Halvor Knudsen Veflingstadbakken, 4) Berte, f. 1793, 5) Ingeborg, f. 1795.
Peder Arnesen, f. 1766 i Tynset, d. 13/8 1844 (77 år), 20/1 1827 g. m. 2. Gunnor Hansdtr., f. 1787. (Gunnor g. m. 1. Knud - 1 datter, Karen Marie, f. 1822).
Anders Evensen, d. 24/5 1846- 68 år, g. m. Johanne Tålesdtr., d. 12/2 1865, 66½ år. 1 sønn, Even Andersen, g. m. Berte Hansdtr. og disses sønn er Anders Evensen, f. 17/10 1857.
Anders Svendsen, f. 1803, g. m. 2. Jøa Pedersdtr., f. 1805, ingen barn.
Simen Andersen, f. 1821, 1875 g. m. Eline Gurine Hermansdtr. f. 1854. Barn: 1) Matea, f. 18/5 1878, 2) Emma, f. 5/12 1880, 3) Håken, f. 15/5 1883, 4) Emmine, f. 1886, 5) Emilie, f. 24/2 1888, 6) Einar Sverre, f. 14/12 1890, 7) Harald Egil, f. 11/5 1893, 8) Torolf Gutorm, f. 26/1 1896.
Olaf Langberg, f. 1893 (sønn av Ole og Marie Kristiansen), 1915 g. m. Dina Kolos, Trysil. Barn: 1) Magnhild, f. 1915, 2) Arne, f. 1921, 3) Dagny, f. 1927, 4) Egil, f. 1932.
Husehagen
Gnr. 98, bnr. 1, 2
På Husehagen er det gjort disse jordfunn: a) emne til skaftkar av kleber, b) oval rullesten, fra middelalderen.
Ved matrikuleringen 1669 er oppsitteren Halvor Knudsen (f. o. 1604), nevnt under Huse, og gården var Romedal prestebords eiendom. Hans sønn, Knut Halvorsen, er f. o. 1638, og det er antagelig hans datter, Anne Knutsdtr., som er gift med Ole Husehagen o. 1715. 1697 heter oppsitteren Halvor. 16/4 1720 ble den bygslet til Jacob Cold.
Ved matrikuleringen 1723 er Knud Simensen oppsitter, (f. o. 1680, begr. 21/5 1754), bruker av 3 bism.pd. smør. Knud er eier av Lindstad s. fra 1732.

Knuds datter, Marte, i. o. 1730 er g. m. 1. Halvor Larsen (1718-67), og han får bygselen 13/11 1751. Det er skifte etter Halvor 24/11 1767 for 160 rdr.
Marte Knudsdtr. ble g. m. 2. Paul Hansen (1730-1819), som overtar bygselen. 1/10 1802 eier Paul Hansen 6 skinn i Væstad engeslett.
5/12 1794 får Martes sønn i 2. ekteskap, Halvor paulsen, bygselen. Det er skifte etter Halvor 19/5 1802 (formue 282 rdr., gjeld 674 rdr.). Hans enke, Eli Olsdtr. (1773-1854) ble i 1803 g. m. 2. Peder Knudsen Thorshaug, Løten (1765-1813).
Etter Peder Knudsens død bruker Eli Olsdtr. gården til 1823, da hennes sønn av 1. ekteskap, Ole Halvorsen (f. 1797), overtar bygselen. 1818 eier Eli Olsdtr. Væstad engeslett.
4/10 1825 gir prost Mandal bygsel til Andreas Rasmussen med føderåd til Ole Halvorsen. 1841 får Andreas Rasmussen kongeskjøte på Hushagen for 1000 spd., og 2/5 1842 selger han til Peder Lund og Ole Hosmestad for 1000 spd. og føderåd til Andreas.
Ved matrikuleringen 1838 får Hushagen en skyld av 7 dlr. 4 skill. den gamle skyld 1 skpd. 1 lispd.
Fra Hushagen s. er utskilt: 22/9 1845 Nordjordet, skyld 1 dlr. 70 skill. 30/10 1846 plassen Hagen, 15 skill, og østre Hushagen, 1 dlr. 28 skill. 5/2 1853 Husehagen nordre, skyld 2 dlr. 10 skill.
30/4 1846 solgte Ole Hosmestad og Peder Lund Nordjordet til Anders Evensen for 250 spd. og 2/9 av føderåden til Andreas Rasmussen.
Anders Evensens enke Johanne Tålesdtr. selger 4/11 1848 Nordjordet til sønn Even Andersen for 1200 spd. (se Volla ø.)
28/11 1848 selger Peder Lund og Ole Hosmestad nordre Husehagen til Leonard Olsen (Råe) for 900 spd., og han selger igjen 5/2 1849 til Halvor Hansen Fjæstad (for 1500 spd.), som 4/11 1852 selger til Lars Monsen (for 1500 spd.), som 6/7 1853 selger til Paul Jensen for 700 spd.
Ved skylddeling 27/10 1856 er fra søndre Husehagen utskilt: 1. Vestjordet, skyld 50 skill. 2. Halvdelen av skogteig av 13 i Tretmarken, skyld 24 skill. 3. Halvdelen av skogteig nr. 9 i Kolomoen, skyld 8 skill., igjen på søndre Husehagen 1 daler 49 skill.
3/8 1857 bortforpakter Lars Monsen (d. 7/12 1858) til Martin Hermansen gården s. Husehagen i 6 år fra 14/4 1858 for 40 spd. årlig.

20/12 1856 selger Lars Monsen Vestjordet til Simen Andersen for 300 spd. og forholdsmessig andel i føderåd til Andreas Rasmussen.
Ved skjøte 5/8 1847 selger Peder O. Lund og Ole Hosmestad østre Husehagen til Ole Halvorsen for 300 spd., som 4/7 1854 selger igjen til Kristian Simensen Hosmestadeie for 500 spd. Kristian Simensen selger i 1898 til stasjonsmester Løken, som 1915 selger til Hans Hommerstad, som 1920 selger til Anders Hushagen. Kristofer Røhne og K. B. Teige kjøpte den ved tvangsauksjon, og disse solgte den i 1925 til den nåværende eier, Sigurd Liberg. Hans Hommerstad solgte unna en skogteig. Hagen ble 5/8 1847 solgt til Anders Syversen for 100 spd. og han selger den 21/2 1857 til Hans Mikkelsen for 100 spd.
I 1657 har Halvor Husehagen 3 hester, 9 kuer, 2 svin og 12 sauer. I 1669 og 1723 er dyrene regnet sammen med Huse. I 1723 har Knut Simensen 1 husmann og det er seter til gården. Utsæd og avling er i 1669 og 1723 regnet sammen med Huse.
Husehagen (gnr. 98-1), eier Simen Andersen, hadde i 1866 et areal av 23 mål dyrket, 26 mål nat. eng, 5 mål havn og 7 mål skog, hadde 1 hest, 3 kuer og 3 sauer og avlet 27 t. korn og 30 t. poteter samt 16 skpd. høy. Senere er fraskilt Stenberg 8 skill.
Hushagen østre (gnr. 98-2), eier Kristian Simensen, hadde i 1866 et areal av: 21 mål dyrket, 39 mål nat. eng og 146 mål skog, hadde da 1 hest, 4 kuer og 3 sauer og avlet 33 t. korn, 30 t. poteter og 24 skpd. høy.
Hagen (gnr. 98-3), eier Hans Mikkelsen, hadde i 1866 et areal av 4 mål dyrket, 3 mål nat. eng og 62 mål skog med 1 ku og 1 sau.
Husehagen nordre (gnr. 98-4), eier Paul Jensen (1808-14/9 1871), hadde et areal av 32 mål dyrket, 29 mål nat. eng og 110 mål skog. Vestjordet, eier Knut Kristofersen, hadde i 1866 et areal av 16½ mål dyrket, 12 mål nat. eng, med 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.
Væstad engeslett hadde i 1866 (eier Mikkel Jørgensen) et areal av 20 mål dyrket, 13 mål nat. eng og hadde 1 hest og 3 kuer.
Ved matrikuleringen 1886 fikk delene følgende nr. og skyld:
Gnr. 98-1 Husehagen (Simen Andersen), skyld 2 mk. 67 øre.
" 98-2 Husehagen østre (Kristian Simensen), skyld 2 mk. 80 øre
" 98-3 Hagen (Hans Mikkelsen), skyld 23 øre
" 98-4 Husehagen nordre (Arnt Olsen) , skyld 4 mk. 5 øre.
" 98-5 Vestjordet (kommunen) skyld 1 mk. 66 øre.
" 98-6 Skogteig nr. 13 i Tretmarken (Hans Olsen) sk. 30 øre.
" 98-7 Skogteig nr. 9 i Kolomoen (Ole E. Grøtholm), skyld 30 øre.
" 98-8 Stenberg (Even Hansen) , skyld 11 øre.
" 98-9 Stenløs og nr. 10 Midtmyren (Stange almenning) skyld 6 øre.
1/10 1802 er skylden for Husehagen 3 bism.pd. smør. Takst 1200 rdr.

Eier Romedal prestebord, oppsitter Peder Knudsen. 1816 er gården benifisert, men Peders del i gården (Væstad ødegård) ble taksert for 400 spd., løsøret for 500 spd. Peder betaler i sølvskatt 17 spd. 66 skill. 1818/19 er enken Eli Olsdtr., oppsitter. Huse, skyld 1 skpd. 1 lispd. benifisert, sammenligningstall 4. Eli Olsdtr. eier av Væstad ødegård 5 lispd. Ved matrikuleringen 1838 er Andreas Rasmussen eier av Hushagen med ny skyld 7 dlr. 14 skill., og Gunder av Væstad engeslett med skyld 1 dlr. 2 ort 22 skill. Gnr. 98-2, Hushagen østre, har i 1939 et areal av 45 dek. dyrket og 65 dek. havn, skyld 2 mk. Eier siden 1925 Sigurd Liberg (f. 1888). Den har i 1939 2 hester, 5 + 2 u. kuer og 4 svin.
Hovedbygningen er bygd før 1850, restaurert 1925, låve med fjøs 1900, stabbur og stall 1938. Skyld mk. 2,00. Den har 1 plass, Furubakken, bygd i 1928.
Gnr. 98-4, Husehagen n., har i 1939 53 dek. dyrket, 67 dek. havn og 180 dek. skog med 2 hester, 6 + 1 u. kuer. Skyld mk. 3,00. Eier siden 1937 Edvard Kristiansen, f. 1879.
Hovedbygningen er gammel, men restaurert, låve med fjøs og stall bygd 1924, stabburet gammelt.
Vestjordet, gnr. 98-5, eier i 1939 Albert Vestjordet, f. 1892, sønn av And. Vestjordet og Eli Evensdtr., 1920 g. m. Astrid Nyhus, 1 sønn, Egil, f. 1921.
Kort slektstavle.
Knud Simensen, f. o. 1680, begr. 21/2 1754, g. m. Kari Rikvoldsdtr. Bjørnstad (f. 1690, begr. 15/4 1773). Barn: 1) Simen, eier av Lindstad s., begr. 15/8 1785, 19/11 1750 g. m. Marte Eriksdtr. Tønsaker, dp. 30/11 1718. 2) Rikvold, dp. 16/3 1727, 3) Ole, dp. 24/7 1740, 4) Marte, dp. 29/10 1730, begr. 21/6 1794, g. m. 1. Halvor Larsen (1718-24/6 1767), 1 datter Eli, dp. 27/7 1755, begr. 12/1 1800, 1775 g. m. Ansten Larsen, n. Godager.
Marte Knudsdtr. g. m. 2. Paul Hansen (1730-25/2 1819). Barn: 1) Halvor, dp. 17/5 1772, begr. 17/5 1802, oppsitter fra 5/12 1794, 2) Marte, dp. 11/2 1776.
Halvor Paulsen (1772-1802), g. m. Eli Olsdtr. Tønsaker, f. 1774, d. 13/4 1854. Barn: 1) Marte, f. 1794, d. s. å., 2) Kari, dp. 10/5 1795, d. 1884, g. m. enkem. Ole Hermansen Helset ytre s. (1785-1867). 3) Ole, dp. 30/7 1797, 4) Paul, dp. 30/7 1797, 5) Marte, dp. 16/2 1800, g. m. Erik Holteeie. Ved skifte etter Halvor 19/5 1802 møter for barna morbror Simen Olsen Tønsaker.
Eli Olsdtr. ble 22/4 1803 g. m. 2. Peder Knudsen Thorshaug, Løten. Barn: 1) Knud, dp. 6/5 1804, d. 5/11 1828, ug., skifte 27/2 1831. 2) Eli, dp. 3/5 1807, 3) Berte, f. 5/5 1809, i 1854 i Amerika, 4) Helene, f. 1/10 1811, d. 1/9 1843, g. m. Johan Larsen Frisholm (Ljøstaddammen). 5) Even (1814-19). 9/6 1854 er det skifte etter Eli Olsdtr. hvor hennes sønn, Ole Halvorsen og svigersønn Ole Hermansen ytre Helset møtte, fullmakt fra Halvor Eriksen Ifarneset og fra Berte Pedersdtr. i Amerika.
Ole Halvorsen, f. 1797, 8/12 1826 g. m. Oliv Pedersdtr. Prestegården, f. 1801, datter av Anne Oudensdtr. Huse, Romedal, g. m. Peder, hadde en datter, Helene, f. 30/6 1830.
Andreas Rasmussen, g. m. Kari Hansdtr. hadde barna: 1) Karoline, f. 5/6 1826, 2) Lise, f. 17/1 1828, 3) Hans, f. 12/9 1830, 4) Ole, f. 3/6 1832, 5) Karen Agnete, f. 23/2 1835. Hans, Ole og Karen Agnete flyttet i 1837 til Kristiania sammen med sine foreldre.
Lars Monsen, f. o. 1797, d. 7/12 1858, g. m. Sidsel Jensdtr. Barn: 1. Mikkel - ved skiftet i 1859 i Hamar, 2) Johannes, hos murmester Borch i Kristiania, 3) Gønner, på Risebro, Ullensaker. 25/7 1859 skifte etter Lars Monsen.
Leoonard Olsen (Råe), f. 1816, 4/10 1836 g. m. Anne Olsdtr. (1808-87). Barn: 1) Emilie, f. 6/10 1846, 2) Ole, f. 28/8 1848.
Simen Andersen (Vestjordet), g. m. Helene Evensdtr. Barn: 1) Simen, f. 17/10 1854, 2) Syverin, f. 25/2 1861, 3) Anne, f. 24/7 1864.
Arnt Olsen Hushagen n., f. 1834 i Våler, Solør, 1874 g. m. Pernille Engebretsdtr., f. 1845 i Våler, d. 28/11 1890. Barn: 1) Engebret, f. 15/9 1875, 2) Ole, f. 10/7 1878, 3) Berte, f. 21/2 1880, 4) Ester, f. 13/8 1882, 5) Alf, f. 28/2 1885, 6) Harald, f. 19/6 1889.
Edvard Kristiansen, f. 1879 ( eier av gnr. 98-4 fra 1937). 1921 g. m. Lina Wingård, Romedal. Barn: 1) Marie, f. 1922, 2) Martinius, f. 1923.
Kristian Simensen, f. 1817, eier av gnr. 98-2, østre Hushagen i 1886, g. m. Johanne Olsdtr., f. 1814 i Stange.
Sigurd Liberg, f. 24/5 1888, eier av gnr. 98-2 fra 1925, sønn av Julius og Berte Håkensen. 1916 g. m. Olga Knutsen, f. 17/6 1885, datter av Per Knudsen og Oline, f. Nilsen. 1 sønn, Per, f. 1/6 1917.
Vestjordet
Gnr. 98, bnr. 5
Vestjordet ble fraskilt søndre Hushagen 27/9 1856 med skyld 50 skill., og den ble ved skjøte 20/12 1856 av Lars Monsen solgt til Simen Andersen for 300 spd. og med forholdsmessig andel av føderåd til Andreas Rasmussen. I 1866 er Knud Kristofersen eier, i 1875 Rasmus Evensen, i 1886 er Stange kommune eier, og denne solgte gården i 1892 til Anders Andersen Holteeie, som døde i 1895. Enken, Eli Evensdtr., fortsatte å bruke gården til deres sønn Albert Vestjordet overtok.
I 1866 hadde Knud Kristofersen 1 hest, 2 kuer og 2 sauer og arealet var 16½ mål aker og 12 mål eng, takst 352 spd. I 1875 hadde Rasmus Evensen 2 kuer og 2 svin og utsæden var 33/4 t. korn og 61/2 t. poteter. I 1886 fikk Vestjordet en skyld av mk. 1,66 (gammel skyld 2 ort 2 skill.).
Litt om slektene.
Knud Kristofersen, f. 11/1 1838 (sønn av Kristofer Kjeldsen Skjerden), 6/12 1862 g. m. Matea Kristofersdtr. Vestjordet, f. 1840. Barn: 1) Kristofer, f. 18/11 1864,2) Marta, f. 12/10 1866.
Rasmus Evensen, f. 1846, g. m. Randi Olsdtr., f. 1848. Barn: 1) Marte, f. 1873, 2) Berte, f. 1875.
Anders Andersen, f. 19/12 1858, d. 16/11 1895 (sønn av Anders Andersen og Kjersti Kjeldsdtr. Holteeie). 1887 g. m. Eli Evensdtr., f. 3/5 1862 (datter av Even Olsen og Marte Jensdtr. Simenåsen). Barn: 1) Albert Edvard, f. 7/3 1892, 2) Ellen, d. ung.
Albert Vestjordet, f. 1892, g. m. Astrid Nyhus, d. 1922. Barn: 1) Egil Vestjordet, forstkandidat, f. 1921, 1948 g. m. Sigrid Kristine Husvold, datter av Birger Busvold og Sigrid, f. Westgaard.
Huse
Gnr. 100, bnr. 1
Navnet kommer av husar, flertall av hus.
Gravfunn: a) Økseblad av jern, b) bleggøks av jern - fra yngre jernalder. - Gården var fullgård og eides av Romedal prestebord.
I 1520-årene var Per Husze oppsitter. 1528/29 ble Per i sakefall idømt en bot av 3 lodd sølv. 1612-42 er Laurits oppsitter, i 1618 er han skyssskaffer. Fra 1642 er Magnhild oppsitter. 1645 Even Lauritsen (f. o. 1615). Ved folketellingen 1664 er Even Lauritsen og Halvor Knudsen (f. 1604) oppsittere.
Ved matrikuleringen 1669 er Even og Halvor oppsittere. Skylden er 2 huder og 3 pd. smør, og den tilhører Romedal prestebord. Det heter da: Engene er gode, en hage til fæhavn, har ellers en løkke. Sommerbed udi Remmen sæter. 1 hommelhage." 1678 og 1688 er Even nevnt som oppsitter. 1695 er Engebret og Halvor fritatt for odelsskatt av Romedal prestebords 2 huder 3 pd. smør. 1718 betaler Ole i krigsstyr 3 dlr. 3 ort 12 skill. Ved matrikuleringen 1723 er Romedal prestebord fremdeles eier. Ole Eriksen er da bruker av 2 huder, og Knud Simensen av 3 bism.pd. smør (Hushagen). Etter Ole Eriksens død i 1752 ble hans del (Huse) bygslet til hans sønn, Erik Olsen, og etter hans død i 1766 til Kristofer Nilsen.
12/7 1787 får Herman Olsen Hemstad bygselen, 24/6 1826 Peder Olsen Vålødegården og 14/4 1843 Anders Halvorsen.

Ved skjøte 28/4 1849 selger Kongen gården til Hans Poulsen Rå for 3601 spd., og ved skjøte 6/9 1858 selger hans enke, Marte Fredriksdtr. (Brun) til Arne (Knudsen) Poulsen Vik for 3601 spd.
Fra 1865 er Ole Pedersen Vålødegården eier, senere hans sønn Julius Huse, som i 1912 solgte til Kristian Lindstad, som samme år solgte til Anton Grønlien. I 1925 kjøpte den nåværende eier, Martin Nøkleholm gården.
28/7 1828 er det utskifting av sameie mellom Huse og Lindstadgårdene. I 1923 solgte Grønlien den tilhørende skog til Kristofer Røhne.
I 1645 hadde Even 1 husmann og 3 kvinnfolk til hjelp. I 1723 hadde Knud Simensen (Hushagen) 1 husmann og har seter. I 1801 er det til Huse 2 husmenn og 1 inderst, til Hushagen 2 husmenn.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 8 18 ¾ 17 ¾
Korn avlet 45 37 141
I 1723 ble dessuten avlet 29 lass høy og endel lin, i 1866 180 t. poteter (satt 20) og 160 skpd. høy, i 1930 1200 hl. poteter, 165 lass høy og 1000 hl. turnips.
I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 3 t. bygg, 4 t. havre, 4 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 1½ rug, 4 bygg, 6¼ blandkorn, 4½ havre, 1½ erter og satt 24 t. poteter.
Areal i 1866: 90 mål dyrket, 184 mål nat. eng, 33 mål havn og 555 mål skog. Areal i 1939: 210 dek. dyrket, 160 dek. havn. I de siste 50 år er dyrket ca. 50 mål.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Iberegn. Hushagen
Hester 3 5 2 6 5 4
Kuer 15 22 16 18 16 20+4u.
Svin 1 - - - 3 4
Sauer 15 - 14 16 12
Takst for Huse i 1866: 3641 spd. Det ble trukket 125 spd., da den ikke var eier i almenningen.
I 1875 var det 1 husmann i Husestuen med 2 kuer, 1 svin og 4 sauer, og hvor det ble sådd 2 t. korn og satt 3 t. poteter, i Husestuen ø. var der 1 inderst, og i Huserønningen ble det satt 1 t. poteter. Nå er det ingen husmannsplass. Husestuen solgt i 1915.
Hovedbygningen bygd 1870, sto engang ca. 60 m sydøst for den nåværende. Det var 2 låver på gården, i 1921 brente den ene og i 1922 ble fjøset revet, og det ble bygd låve og fjøs under samme tak, og dette byggverk kostet i 1922 omkring 70 000 kroner. Stall gammel, restaurert. Stabbur 1887, smie 1900.
Gården har ikke eiendomsrett i Stange almenning fordi den ved kjøpet i 1822 var benifisert Romedal prestebord og derfor fritatt for å være med i betalingen. Fraskilt er: Myren, Huse skog, Hushagen og Kløvstad (Joh. Andersen).
1/10 1802 er skylden 2 huder. Eier Romedal prestebord. Takst 1200 rdr. Oppsitter Herman Olsen 1816 er det presteenkesæte for Romedal. Løsørets takst 500 spd., oppsitter Herman Olsen. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 20. 1838 er Peder Olsen oppsitter, ny skyld 7 dlr. 4 ort 13 skill. 1886 er Ole Pedersen eier, ny skyld mk. 17,05. 1939 er skylden mk. 13,49.
Kort slektstavle.
Laurits Huse (oppsitter 1612-42), g. m. Magnhild. Av barna kjennes: Even Lauritsen, f. o. 1615. Muligens er det hans datter Jertrud Evensdtr. som er gift med Tron Axelsen fra Fjæstad østre, Romedal, f. o. 1660.
Ole Eriksen, f. o. 1675, begr. 20/11 1752, g. m. Kjersti Jonsdtr. (f. o. 1687, begr. 4/10 1762). Barn: 1) Eli, dp. 3/2 1715, 2) Jon, dp. 1717. 3) Anne, f. 1719, 13/1 1744, g. m. Peder Nilsen Frisholm, f. 1721. 4) Siri, (1725-42), 5) Jens, dp. 4/6 1733, begr. 11/5 1766, 6) Erik, f. 1716, neste bruker, 7) Nils (tambur).
Erik Olsen, f. 1716, begr. 5/6 1766 overtok bygselen 17/11 1752. Kristofer Nilsen, g. m. Magnhild Engebretsdtr. Barn: 1) Magnhild (1771-72), 2) Mari (1773-84), 3) Kirsti, dp. 2/1 1775, 4) Magnhild, dp. 27/7 1777, 5) Nils, dp. 9/1 1780, 6) Engebret, dp. 13/11 1785.
Herman Olsen Hemstad, dp. 23/5 1763, d. 6/11 1837, g. m. Oliv Evensdtr. Rekstad, dp. 11/11 1767. Barn: 1) Mari, dp. 1786, d. 18/7 1850, 17/8 1811 g. m. Kristofer Nilsen Frisholm v. (1786-1841). 2) Inger, dp. 6/4 1788, d. ung. 3) Live (1790-96), 4) Ole, dp. 25/8 1793, 5) Even, dp. 7/4 1799, 6) Live, dp. 2/8 1801, 7) Jon (1807-09).
Anders Halvorsen, g. m. Marte Andersdtr. Barn: 1) Anne, f. 7/11 1842, 2) Helene, f. 25/2 1845, 3) Sofie, f. 23/8 1847.

Hans Paulsen, Rå, dp. 31/12 1794, d. 13/12 1852, g. m. Marte Fredriksdtr. Brun (s. Røne, f. 15/9 1796). Se Råe.
Arne Paulsen, f. 4/10 1819 Vik, 31/7 1849 g. m. Marte Andersdtr. Lalum, f. 1823. Barn: 1) Knud, f. 26/5 1851, 2) Anders (1853-56), 3) Kirsti, f. 4/4 1856, 4) Anton, f. 1/7 1859, 5) Anders, f. 14/6 1861. Arne Paulsens far, Knud Paulsen Vik døde som føderådsmann på Huse 19/6 1867 - 81 år. Flere av Arne Paulsens barn utvandret til U.S.A. 28/6 1865 er det skifte i Arne Paulsens konkursbo.
Ole Pedersen (Vålødegården), f. 9/7 1833, d. 1901. 23/1 1870 g. m. Agnete Mikkelsdtr. Ryen, f. 1842, d. 8/7 1923. Barn: 1) Peter, f. 25/12 1870, slakterforretning i Kongsvinger. 2) Syverin, f. 31/10 1873, utv. U.S.A. Død. 3) Ole, f. 12/5 1877, utv. U.S.A. 4) Julius, f. 13/7 1878, overtok gården, men utvandret senere til Canada. 5) Martin, f. 29/6 1881, utvandret U.S.A.
Martin Knudsen Nøkleholm, f. 14/12 1885, dragonritmester, 1922 g. m. Gudrun Svenskerud, f. 18/10 1900 (datter av N. O. Svenskerud og Anna, f. Løken, Romedal). Barn: 1) Knut, f. 15/12 1923, 2) Astrid, f. 8/2 1932.
Vålødegården
Gnr. 101, bnr. 1
Vålødegården var ødegård til 1653, da den ble halvgård. Oppsitter 1620 -29 var Erik, 1629-54 Helge, 1654-61 Hans. Den var bondegods 1647-61. Ved folketellingen 1664 var Knud Pedersen oppsitter (f. o. 1625). Ved tinget 28/3 1665 pantsetter Hans Hessel på Morstue Vålødegården 3 fjr. tg. (samt Oustad og Siggerud i Eidsvoll) til hr. Laurits Olufsen i Grue. Ved matrikuleringen 1668 er Knud oppsitter - skyld 3 fjr. tg. - eier Hr. Laurits på Grue. I jordeboken 1688 er Hans Hessel eier, 3 fjr. tg., oppsitter Knud.
Ved matrikuleringen 1723 er Jens Dyresen Stor Ree eier, g. m. Lisbet Hansdtr. Vålødegården, oppsitter Hans Knudsen (f. o. 1663).
Ved tinget 11/1 1724 er det gårdstvist mellom Kristofer Mortensen Hjort (dattersønn av Laurits Olufsen til Grue) og Jens Dyresen Stor Rees arvinger om Vålødegård. Dommen gikk ut på at Jens Stor Rees arvinger beholder gården.
Ved skjøte 7/12 1724 selger Kristofer Mortensen Hjort sin rett til Ole Jensen Stor Ree, g. m. Ingeborg Mikkelsdtr. Ole Jensen, d. 1726, begr. 25/10 (28 år). Ved skifte etter Ole Jensen 14/12 1726 er boet på brutto 328, netto 265 rdr., heri jord i Vålødegården 15 lispd. tg., takst 297 rdr. Enken Ingeborg Mikkelsdtr. blir i 1727 gift igjen med Ole Rikvoldsen Bjørnstad, neste eier, senere på Haugsrud, Romedal. Ved tinget 17/7 1730

stevner Ole Rikvoldsen Vålødegården enken Marte Kristensdtr., fordi hun har bemektiget seg og bruker halve gården Haugsrud, som han ved dom har fått på sin kones vegne.
Ved tinget 4/6 1731 stevner Karen Hansdtr. Jølstadstuen Dyre Jensen Stor Ree til fravikelse av Vålødegården, og dommen går ut på at han må fravike 2/3 av gården. - I 1732 er Knud Hansen eier, (han eier 1 skpd. i Gillund s. 1726-33), og han pantsetter gården 20/3 1732 til Peder Piper og 11/3 1733 får Knud skjøte fra Karen Hansdtr. Vålødegården på 2/3 av gården. Ved tinget 3/4 1732 stevner avd. Ole Jensen Vålødegårdens barn Kristofer Mortensen Hjort til betaling av 97 rdr. og 19/7 1732 stevner Kristofer Mortensen Hjort Hans Vålødegården for på ulovlig måte å ha kjøpt Vålødegården. 20/9 1735 får Knud Hansen avkallsskjøte fra Ole Rikvoldsen Haugsrud på kone og myndlings vegne og fra Engebret Eriksen Hommerstad på myndlings vegne.
13/11 1752 pantsetter Knud Hansen gården og ved skjøte 23/7 1758 selger han til Kristen Engebretsen Vie.
Ved tinget 15/11 1751 stevner Torger og Dyre Ljøstad Ole, Søren og Knud Vålødegården for å ha sloppet kreaturene for tidlig ut i felles skog. 7/12 1763 er odelsretten overdradd av Hans Knudsen (med kurator Ole Eriksen Tønsakers samtykke), Ole Olsen Våle og Søren Vajulsen Sørlisten til Kristofer Halvorsen, Nøkleby østre. 20/7 1759 er bestemt at Kristofer Halvorsen skal svare føderåd til Ingeborg Nilsdtr. som bestemt for forrige oppsitter, Kristen Engebretsen. Kristen Engebretsen bygsler Åsgård 1784 og kjøper Kongsparten. Ved tinget 10/5 1764 stevner Kristofer Halvorsen Kristen Engebretsen og kone til fravikelse av Vålødegården. De blir forlikte.
Kristofer Halvorsen døde 1793, begr. 29/3 og ved skjøte 21/12 1796 selger enken Gjøa Olsdtr., med mindreårige sønn, Halvor Kristofersens samtykke, til eldste sønn, Peder Kristofersen og kone Berte Olsdtr. for 999 rdr. d. c. og føderåd til Gjøa Olsdtr.
16/6 1834 ble Marken utskilt og solgt til Erik Eriksen for 300 spd. (skyld 87 skill., skyld 1838 3 ort 15 skill.). 26/5 1840 ble Tretmarkstykket utskilt med skyld 51 skill., skyld i 1886 62 øre (128 mål skog). Tilbake på Vålødegården 7 dlr. 66 skill.

Ved skjøte 1/8 1840 selger Peder Kristofersen Vålødegården til Peder Olsen, som 18/3 1840 selger igjen til Ole Henriksen Hosmestad og Peder Olsen Lund for 1500 spd.
Peder Olsen kommer igjen i besittelse av gården, han er eier i 1866, 1875 og 1886 og solgte i 1895 til Tore Ødegård, som i 1897 solgte til brødrene Jon og Ole Haslebræk fra Valdres, og disse solgte i 1908 til Mikkel Eriksen Gonsveen fra Røsbak, Furnes (f. 20/3 1876), og han solgte i 1912 til Oluf Stensrud, 1918 til Knut Teige, som i 1922 solgte til kavallerisersjant (dragonløytnant) Nils A. Vasåsen.
I 1645 var det ingen andre enn Hans og hans kone på gården. I 1723 var det 1 husmann, i 1801 3 husmenn. I 1875 var det følgende plasser: Langrenstuen, Nordsveen og Holsmarken, hvor det tilsammen ble sådd 3¾ t. korn og satt 2¼ t. poteter.
I Vålødegårdsmarken ble i 1875 sådd 4 t. korn og satt 4 t. poteter, med 1 okse, 2 kuer og 4 sauer og med areal 11 mål dyrket, 13 mål nat. eng og 43 mål skog. Vålødegårdsmarken ble 7/2 1838 av Erik Eriksen solgt til Peder Nilsen Berg for 400 spd., og 5/2 1848 av Mikkel Pedersen Berg og Anders Svendsen Lindstadvollen til Engebret Pedersen for 400 spd. 1875 1886 og 1903 er Nils Engebretsen eier, i 1886 skyld 93 øre (gnr. 101-2). På Vålødegården ble det sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 7 24 1/8 20 ¾
Korn avlet 15 31 106
I 1723 ble dessuten avlet 26 lass høy og en del lin, i 1866 90 skpd. høy og 360 t. poteter (satt 50). I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 3½ t. bygg, 3 t. havre og 2 skjep. erter. I 1875 følgende antall tønner: ¾ rug, 3½ bygg, 10 blandkorn, 4 havre, 2½ erter.
Areal 1866: 120 mål aker, 193 mål nat. eng og 400 mål skog samt 1 setervoll, takst 3383 spd. Den fikk da trekk for frost 46 spd. og for å være tungbrukt 77 spd. Areal 1939: 200 dek. dyrket, 170 dek. havn og 400 dek. skog. Ca. 100 mål er dyrket i de siste 50 år. Et senkningsarbeide i 1941 la ca. 40 dek. dyrkbar jord til gården.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 2 5 5 4
Kuer 10 10 12 21 18 20+4 u.
Svin 1 - - - 3 2
Sauer 9 - 16 19 3
Hovedbygningen er bygd 1900, fjøs ca. 1850, låven restaurert 1916, stabburet gammelt. Det er nå 3 husmannsplasser: Nordsveen, Petersborg og Kristianstuen.
1/10 1802 er Peder Kristofersen eier, skyld 15 lispd., takst 800 rdr. 1816 er gårdens takst 2200 spd., Peder Kristofersen eier dessuten 400 spd. og betaler i sølvskatt 50 spd. 84 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 22. 1838 skyld 7 dlr. 4 ort 21 skill. 1886 er Peder Olsen eier, skyld mk. 15,90. Skyld 1939 mk. 15,95.
Kort slektstavle;
Hans er oppsitter 1654-61. Hans barn er antagelig: 1) Lisbeth Hansdtr. (1657-1738), g. m. Jens Dyresen Stor Ree, f. o. 1660. 2) Kari Hansdtr. (1648-1736), 4/6 1731 kalles hun Jølstadstuen. 3) Malene (1653-1731), g. m. Erik Engebretsen Grønstad. 4) Hans Hansen Hemstad v. (skifte 25/9 1699).
Knud Pedersen, f. o. 1625. Av barna kjennes: 1) Hans Knudsen (f. o. 1663, begr. 28/11 1736), g. m. Anne Knudsdtr. Frang, f. o. 1670, begr. 28/11 1736 sammen med sin mann. 2) Mogens, f. o. 1665.
Hans Knudsen og Anne Knudsdtr. hadde barna: 1) Ingeborg (1697-1752), g. m. 1. Ole Pedersen Våle (1694-1730), g. m. 2. Peder Alfsen Guthus (1704-41), 2) Knud Hansen, f. o. 1700, begr. 6/3 1763, 1737 g. m. Ingeborg Nilsdtr. lil. Skjelve (beslektede).
Knud Hansen og Ingeborg hadde barna: 1) Hans, dp. 13/7 1738, 2) Hans, dp. 2/8 1744, neste eier, 3) Kristen, dp. 16/7 1747, 4) Mari, dp. 20/7 1749. Hans Knudsen, dp. 2/8 1744, 1762 g. m. Berte Pettersdtr. Barn: 1) Kirsti, dp. 17/10 1762, 2) Ingeborg, dp. 17/2 1771.
Jens Dyresen Stor Ree, f. o. 1660, g. m. Lisbeth Hansdtr. Vålødegården (1657-1738). 1 sønn, Ole Jensen, f. o. 1698, begr. 25/10 1726, g. m. Ingeborg Mikkelsdtr, Haugsrud, Romedal. Ole Jensen og Ingeborg hadde barna: 1) Jens, f. 1724, 2) Anne, f. 1722, 3) Mari, f. 1726, 24/11 1746 g. m. Lars Helgesen Stør (Frang), f. 1724. Ved skiftet etter Ole Jensen 14/12 1726 møter for enken Peder Bjørnerud, Romedal, for barna farbror Dyre Jensen Stor Ree, samt Ole Eriksen Råe og Mikkel Toresen Såstad.
I 1727 ble enken Ingeborg g. m. Ole Rikvoldsen Bjørnstad (senere på Haugsrud). Barn: 1) Kari, dp. 16/4 1730, 2) Marte, f. 1728.
Kristen Engebretsen Vie (eier 1758-63), g. m. Dorte Pedersdtr. Barn: 1) Peder, dp. 2/3 1760, 2) Engebret, dp. 12/9 1762, 3) Pernille, dp. 11/2 1765, 4) Pernille, dp. 1/2 1767 (i Sollien). Kristen Engebretsen bygslet Åsgård i 1784. Hans sønner, Peder og Engebret, overtok henholdsvis Åsgård og Kongsparten.
Kristofer Halvorsen (Nøkleby ø.), dp. 13/1 1731, begr. 29/3 11793. 3/11 1763 g. m. 1. Pernille Olsdtr., begr. 3/5 1774, 47 år. 20/10 1774 g. m. 2. Gjøa Olsdtr. Stor Lundgård, dp. 11/10 1744, d. 7/2 1828. Barn: 1) Peder, dp. 19/2 1775, neste eier. 2) Halvor, dp. 23/2 1777, d. 19/6 1808, 3) Pernille, dp. 27/12 1778, d. 2/9 1863, 10/7 1801 g. m. Knud Simensen Solberg. d. 9/8 1828, 51 år. 4) Ole, dp. 17/12 1780, (1 datter, Janna, dp. 31/1 1808 i Romedal), 26/1 1808 g. m. Anne Jonsdtr. Mågård. 5) Marte, dp. 12/3 1786, d. 10/9 1810, 7/12 1809 g. m. Even Olsen Refsal (1789-1822). 6) Even, dp. 10/8 1788.
Chr. N. Ringnes forteller i "Bondeslekter i Stange" at Gjøa Olsdtr.s besteforeldre skal ha vært handelsfolk på det gamle Hamar. Da Hamar ble brent og ødelagt flyttet de til Stange, hvor de kjøpte seg en liten gård. Disse stamforeldrene var katoliker, men gikk over til den lutherske lære. Gjøas mann, Kristofer Halvorsen (1731-93), var fra Nøkleby s. I ufredstid ble han utkommandert til Slesvig-Holsten, hvor han lå i garnison i 6 år, og i denne tid benyttet han fritiden til annet arbeide, hvorved han tjente seg en formue på 600 rdr. Chr. N. Ringnes forteller at han av sine kamerater kjøpte en del av de utleverte poteter, så at han ved hjemkomsten til Stange hadde med seg 2 skjepper poteter, som han plantet i hagejord. Dette måtte være før 1763 da han kjøpte Vålødegården, og dette var kanskje de første poteter som ble satt i Stange.
Peder Kristofersen, dp. 19/2 1775, d. 8/2 1847, g. m. Berte Olsdtr. Refsal (Ifarneset, Trysil), dp. 28/1 1776. Barn: 1) Kristofer, dp. 23/10 1796, neste eier. 2) Margrete, dp. 11/9 1798, g. m. Kristian Larsen, Hammer, Trysil. 3) Ole, dp. 1/8 1802, i 1847 i Akershus festning. 4) Gjøa, dp. 5/8 1804, 12/3 1893 på Hemstad, 23/4 1852 g. m. enkemann Anders Svendsen Lindstadvollen, f. 1803. 5) Fridrica, dp. 18/5 1807, 6) Olea, f. 14/12 1808, d. 7/6 1887 på Frisholm, 4/10 1836 g. m. Jon Olsen (Huse), Lindstad (1813-71). 7) Anders, f. 19/11 1810, i Trondheim, 8) Marte, f. 4/8 1814, g. m. Daniel Olsen Dybsanden, Osen, 9) Kjersti, f. 16/3 1818, 27/8 1841 g. m. Ole Engebretsen Grøtholm, f. 1820. Peder Kristofersen flyttet i 1839 til Trysil, hvor han hadde føderåd på s. Ifarnesset (Koja) og i 1841 reiste hans datter Marte til Trysil.
Kristofer Pedersen, f. 1796, 1820 g. m. Eli Madsdtr. Våle, f. 1799. Barn: 1) Anne, f. 13/1 1830, 2) Peder, f. 28/11 1832, 3) Berte, f. 5/6 1826. Kristofer var eier av Våle 1821-28, senere inderst.
Peder Olsen, f. 21/9 1809 (sønn av Ole Larsen SønstRå (1775-1834) , bruker Huse 1826-39, eier Vålødegården 1840, - 23/8 1830 g. m. Ingeborg Hansdtr., øvre Helset, f. 1804, d. 2/4 1875. Barn: 1) Ole, f. 9/7 1833, 2) Evenus Julianus, f. 21/7 1841, kjøpte i 1867 Meljordet i Elverum, hvor han drev landhandel. 3) Andrine, f. 1838, 29/1 1862 g. m. Ole Nilsen Stor Skårås, Romedal, f. 1838. 4) Anne Amalie, f. 9/3 1835. Barn: a) Ole Peter Ødegård, f. 1875, b) Anne Kristine, f. 1875 (far Engebret Grøtholm, f. 1842), 5) Marte Kristine, f. 1852, d. 11/3 1878, 2/11 1873 g. m. Knut Hansen Nøkleholm, f. 26/6 1848.
Nils A. Vasaasen, f. 1886- sønn av Arne O. Vasåsen, f. 1854 (Hestekin, Etnedal), og Pernille (datter av Nils Ramset, Stange), 1914 g. m. Mari Opsahl, f. 1889, datter av Henrik Opsahl, Romedal (1855-1920) og Kersti (1856-1928). Barn: 1) Arne, f. 10/12 1915, agronom, 2) Henrik, f. 10/12 1915, gbr. Jønsberg, Løten. 3) Kari, f. 5/8 1917, 1946 g. m. Erling Aimar Strand, landbrukskandidat. 4) Pernille, f. 8/6 1920, student, lærerinne, 5) Per, f. 15/7 1922, agronom, 6) Knut, f. 10/10 1924, lærerskole, 7) Marit, f. 24/10 1926.
Våle
Gnr. 102, bnr. 1, 2
Gården er helgård. Navnet kommer av Vàlir flertall av vàll. Den er nevnt i 1505. Jon Gjestson ble gift med en enke, Sigrid Trondsdtr. og fikk med henne en steddatter, Cecilia Ellingsdtr., men også gården Våle i Nytle sogn i Skaun. 2/7 1505 byttet han denne gård med Aslac Håkonsen med Valeberg på Nes. I 1528 er Aslac Walle oppsitter. Ifølge sakefallslistene ble Aslac dømt til 4 mark penninge "for han hadde ladet gjort kobberspende og forgylt den". - Gården var Hammersgods i 1578.
1612-15 var Mads oppsitter. Ifølge odelsjordbok 1615 eier Kronen i Våle 1½ hud og Mads odel i Våle l½ hud og i Skaren 1/3 hud. 1618-19 Marte, 1623-43 Erik og Aksel Madsen bygslet 1½ hud (Kongens), som deres mor opplot 1622.
Fra 1645 Jens Gunbjørnsen (f. 1604). 1644/45 bygslet han 9 skinn, som Erik formedelst høy alderdom og blindhet opplot (Krongods). 1660-61 Jens og Helge. Kronen eier 1½ hud, prestebordet ½ hud, Stange kirke 1 skinn og bondegods 3 huder.
Ved folketellingen 1664 var det 2 oppsittere: Jens Gunbjørnsen, (f. o. 1604) og Helge Akselsen (f. o. 1624). Ved tinget 14/4 1666 beviste Jens Våle at han eide 1 hud 10 skill odelsgods.
Ved matrikuleringen 1669 er Jens og Helge oppsittere. Skyld 4 huder 1 skinn. 1 lispd. er utlagt til fyrsten av Curland (tidligere Kongens). Jan Diriksen eier 12 lispd. 3 reemål, kjøpt av Kongen, 16 lispd. 1 reemål er besitternes, Stange prestebord eier 4 lispd. 1½ reemål og Stange kirke 3 reemål. Det heter da: "Engene i jordene er gode, udmarken tjenlig til bygningstømmer og annen gårdsnøtte. Remmen sæter til sommerbed. En hommelhage". 1678/79 gir Jens og Helge i tiende: 3 settg. rug, 2 t. bygg, 1 t. havre og 1½ settg. erter.
I jordebok 1688 er skylden for Våle 4 huder 1 skinn og for underliggende Skårud engeslett 1 hud. Oppsitteren Jens eier 3½ hud, Stange prestebord ½ hud, Stange kirke 1 skinn og fru Inger Rytter (generalmajor Georg Reichweins enke) 10½ skinn.
1695 betaler Helge Våle odelskatt av 3½ hud. 1697 er Jens og Helge ført som oppsittere. Jens er død like etter. Den 18/5 1701 transporterer Kjersten Olsdtr. (enke etter Jens Gunbjørnsen) på egne vegne til Aksel Helgesen og kone, Karen Engebretsdtr. 11 kalvskinn i den halve del av Våle. Den annen halvdel bebor og bruker Aksel Helgesen (1665-17/1 1736).
Ved matrikuleringen 1723 for Våle m. Skårud engeslett eier oppsitteren Aksel Helgesen 1 hud 9 skinn, oppsitteren Peder Jensen 10 skinn, Stange prestebord ½ hud, Stange kirke 1 skinn, andre 1 hud 11 skinn.
Ved skjøte 2/11, tgl. 2/12 1730, selger Aksel Helgesen sin del (nordre Våle) til svigersønn Ole Nilsen (Nødsle) (1687-1764). Hans kone, Marte Akselsdtr., døde 1741, skifte 21/11 1741 for 1 hud, 9½ skinn, takst 200 rdr. Ole Nilsen ble 4/1 1742 g. m. 2. Randi Vajulsdtr. Ihle.
4/4 1764 overdras gården til Ole Nilsens sønner av 1. ekteskap, Nils og Aksel Olssønner, og Ole Nilsen og kone Randi får føderåd. Det er skifte etter Ole Nilsen, tgl. 27/3 1765 for 300 rdr., 15/6 1767 innløser Nils og Aksel Olssønner 26/7 skinn for 79 rdr. og får avkall.
Ole Nilsens eldste sønn, Helge Olsen, overtar nordre Våle i 1764, og ved skjøte 6/7 1793 selger Helge Olsen og kone Live Engebretsdtr. - med samtykke av sønn Ole Helgesen og kone, n. Våle til Kristofer Larsen Østby (for 1115 rdr.), som samtidig gir skjøte på Østby til Ole Helgesen Våle og kone Magnhild Olsdtr. for 1315 rdr.
Ved skjøte 23/3 1796 selger Kristofer Larsen igjen til Ole Helgesen Østby (for 1199 rdr.), som samme dag selger til Ole Kristensen Røne, Romedal (f. o. 1740), for 1599 rdr.
1/10 1802 er Ole Kristensen oppsitter n. Våle. Skyld 2 huder ½ skinn og Skarderud engeslett ½ hud, derav Stange kirkes ½ skinn.
9/9 1803 er det ekstrarett på Våle - rekvirert av Eli Madsdtr. Hun og den annen oppsitter, Ole Kristensen, er uenige om noen engstykker. Ole Helgesen er blitt eier igjen, og i 1804 solgte han til enken Eli Madsdtr. (1735-1822) for 2104 rdr. 26/4 1806 er det odelsak på n. Våle - anlagt av Ole Helgesen for sin sønn, Halvor Olsen, mot enken Eli Madsdtr. Ved dom 2/6 1806 ble Eli kjent fri for Ole Helgesens tiltale. Endel av lagretten stemte dog for gårdens ryddiggjørelse.
Eli Madsdtr.s yngste sønn, Mads Olsen, (f. 1778), overtar nordre Våle. 24/11 1811 anlegger Engebret Olsen Østby odelssak mot Eli Madsdtr. og sønn, Mads Olsen.
30/4 1821 selger Mads Olsen til Kristofer Pedersen for 700 spd. og føderåd til Mads og kone.

30/4 1828 selger Kristofer Pedersen til Peder Pedersen for 500 spd., og ved auksjonsskjøte 17/2 1832 ble gården solgt til Hans Pedersen Østby for 755 spd. og ved skjøte 1/6 1844 selger han til Ole Olsen Våle (1768-1846) for 770 spd.
Ved skjøte 23/12 1811 hadde O. Olsen overtatt den søndre del etter sin mor Eli Madsdtr. for 1200 rdr. d. c. og føderåd til Eli.
Etter Ole Olsens død i 1846 overtar hans sønn, Ole Olsen d. y. (f. 1824), for 1500 spd. og Lars Olsen får som gave 1000 spd., og i 1871 overtar Oles svigersønn, Mons Evensen Arstad (1847-8/12 1906). Han var g. m. 1. Oles eneste datter, Eli Olsdtr. (d. 31/7 1877), g. m. 2. Pauline Olsdtr. Nøkleby (f. 1848).
Fra 1915 er Harald Fjæstad eier, - g. m. Mons og Poulines datter, Elise. For søndre del var som nevnt Jens Gunbjørnsen oppsitter. Han døde før 1701, hans sønn, Peder Jensen (f. o. 1662), eier i 1723 10 skinn i Våle. Hans sønn, Ole Pedersen, (1694-1730), er neste oppsitter. Han ble 1/4 1730 funnet død på veien. (Han hadde ikke ombragt seg selv). Det er skifte etter Ole Pedersen 22/4 1730, brt. 260, netto 206 rdr., her tatt med jord i Våle 1 hud 3¾ skinn, takst 150 rdr., derav i pant for 70 rdr. Hans enke, Ingeborg Hansdtr., (1697-1752), ble g. m. 2 Peder Alfsen Guthus (1704-41, skifte 21/11 1741).
Etter Ingeborg Hansdtr.s død i 1752 overtar sønn av 1. ekteskap, Ole Olsen (f. 1730). 12/11 1755 pantsetter han gården og 23/4 1767 innløser han 3 15/16 skinn. Ole Olsen døde i 1797, skifte 13/6 1810, brutto 4030, netto 1552 rdr., Våle takst 1200 rdr.
I 1804 kjøper Ole Olsens enke, Eli Madsdtr. (1735-1822) den nordre del, og i 1811 overdrar hun søndre del til eldste sønn, Ole Olsen d. y. (1768-1846), og nordre del til 2. sønn Mads Olsen (1778-1867).
Fra 1844 er Ole Olsen eier av både søndre og nordre del.
1/10 1802 er enken, Eli Madsdtr., oppsitter for søndre del. Skyld for Våle 2 huder ½ skinn, Skarderud engeslett ½ hud, derav Stange kirkes ½ skinn, Stange prestebords 3 skinn. Takst 1525 rdr.
1816 er Ole Olsen eier av søndre del, gårdens takst 1800 spd., gjeld 200, og han betaler i sølvskatt 31 spd. 24 skill. 1816 er Mads Olsen eier av nordre, takst 2000 spd., gjeld 100 spd. og han betaler i sølvskatt 37 spd. 6 skill. 1818/19 fikk begge delene sammenligningstall 18 (hver en skyld 1 skpd. 5 5/12 lispd.). 1838 fikk Våle s. skyld 7 dlr. 14 skill., Våle n. skyld 2 dlr. 2 ort, 2 skill., eier Ole Olsen. Axelrud (Kristofer Nilsen) skyld 3 ort 12 skill. 1886 fikk gnr. 101-1 Våle s. og n. (Mons Arstad) skyld mk. 18,46, gnr. 102-2, Storsveen (Mons Arstad), skyld mk. 0,45, gnr. 102-3, Asplund (Kristian Olsen), skyld mk. 0,10, gnr. 102-4, Akselrud (enken Eli Gregoriusdtr.), skyld mk. 0,51.
Skyld 1939 mk. 18,00. Fraskilt skogteiger Kolomoen og Trettmarken. 4/2 1824 ble Akselrud fraskilt - skyld 2½ lispd. - og av Kristofer Pedersen solgt til Kristofer Ni1sen for 177 spd.
Ved underrettsdom 1/10 1832 ble Ole og Mads Våle dømt til å utrede i mulkter 522 lodd sølv (Ole 174 lodd).
Ved ekstrarett 26/4 1823 stevner Mads Olsen Våle sin svigersønn, Kristofer Pedersen (Vålødegården), for tyveri av 27 bunter lin, 7 gjeter og 2 høns, men ved dom av 17/5 1823 ble Kristofer kjent fri for tiltalen. I 1645 hadde Erik og Jens 1 husmann og 6 kvinner til hjelp, i 1723 var det 1 husmann, i 1801 hadde Eli Madsdtr. 2 husmenn og 1 inderst og Ole Kristensen på nordre Våle 1 husmann og 1 inderst.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 10 1/3 12 ½ 23 1/8 27 ¾
Korn avlet 40 59 160
I 1723 ble dessuten avlet 51 lass høy og endel lin, i 1866 150 skpd. høy og 192 t. poteter (satt 24). I 1723 heter det "at jorden var noe tørlendt. I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 7 t. bygg, 4 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 3½ bygg, 16½ blandkorn, 5 havre, 1¾ erter, satt 30 t. poteter og sådd 8 skålpd. gressfrø.
Avlingen i 1935 var: 150 sekker havre, 30 sekker bygg, 10 sekker hvete og 300 t. poteter.
Areal i 1866 for Våle var: 120 mål dyrket, 200 mål nat. eng og 1162 mål skog, i 1939: 190 dek. dyrket, 125 dek. havn, 800 dek. skog. Akselrud (enke Lisbet Pedersdtr.) hadde i 1866 7 mål aker, 8 mål nat. eng og 33 mål skog. - Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 4 4 7 7 6
Kuer 22 18 20 25 21 17+5 u.
Svin 5 - - - 5 9
Sauer 19 - 14 20 19 8
Taksten for Våle i 1866 var 4045 spd. På plassene Hagastuen, Syverstuen, Jonasstuen, Hestsveen, Hestsveen s., Monsrud og Henrikstuen var det i 1875 tilsammen 3 kuer og 7 sauer og det ble sådd 5½ t. korn og satt 6 t. poteter. Akselrud hadde i 1875 2 kuer, 5 sauer og 1 svin, og sådde 3/8 t. bygg, 1½ t. blandkorn og 1/8 t. erter og satte 2 t. poteter. Nå er det 3 husmannsplasser: Hestsveen n. og s. og Hagastuen.
Mons Arstad bygde ny hovedbygning i 1870-årene, den gamle var bygd 1800 og restaurert i 1895, han bygde nytt stabbur 1884, bygde til låven 1890 og ny drengestue o. 1900. Størhuset av gråsten er minst 200 år gammelt.
Kort slektstavle.
Søndre Våle.
Jens Gunbjørnsen, f. o. 1604,. d. før 1701, g. m. Kjersten Olsdtr. Barn: 1) Ole, f. o. 1660, 2) Peder, f. o. 1662, neste oppsitter, 3) Anne, f. o. 1650, d. 1719.
Peder Jensen, f. o. 1662, hadde bl. a. sønnen Ole, f. o. 1694.
Ole Pedersen, f. o. 1694, begr. 3/4 1730 (skifte 24/4 1730), g. m. Ingeborg Hansdtr. Vålødegård, f. o. 1697, begr. 8/6 1752. Barn: 1) Marie, f. 1722, 2) Pernille, f. 1727, 3) Ole, dp. 2/2 1730, neste eier.
Ingeborg Hansdtr. ble 14/10 1730 g. m. 2. Peder Alfsen Guthus (beslektet i 3. ledd med Ole Pedersen). Barn: 1) Alf, dp. 12/11 1731, d. liten, 2) Eli, dp. 12/11 1731, d. liten. 3) Hans, dp 1733, d. ung, 4) Anne, dp. 19/5 1737, 5) Hans, dp. 10/4 1740. For barna møter ved skiftet etter Peder 29/4 1741 farbrødrene Ole Guthus og Mikkel Løken, for enken hennes bror Knut Hansen Wålødegården.
Ole Olsen, dp. 2/2 1730, begr. 8/11 1797, g. m. Eli Madsdtr., f. 1735, d. 6/5 1822. Barn: 1) Lisbet, dp. 22/8 1756, g. m. Ole Engebretsen, hjulmaker i Grevskapet Jarlsberg. 2) Ingeborg, dp. 3/9 1758, 1799 g. m. Kristofer Nilsen Røne s., dp. 12/3 1769, skifte 28/11 1839 på Akselrud, eier av Akselrud 1825, skifte 10/3 1834. 3) Eli, dp. 6/1 1763, g. m. Ole Olsen, Våleeie. 4) Marte, dp. 12/10 1766, 14/7 1819 g. m. Peder Engebretsen. 5) Ole, dp. 13/11 1768, d. 18/7 1846, g. m. Eli Olsdtr. 6) Pernille, dp. 11/9 1774, d. 12/5 1845, 7) Mads, dp. 6/12 1778, d. 16/3 1867, 1798 g. m. enke Anne Nilsdtr. Sæther, Romedal, 8) Helene, dp. 6/10 1782, d. ung.
Mads Olsen (1778-1867), og Anne Nilsdtr. (skifte 7/12 1843), hadde en datter, Eli Madsdtr., f. 1799, 1820 g. m. Kristofer Pedersen Vålødegården, f. 1796, og disse hadde barna: 1) Berte, f. 5/6 1826, 2) Anne, f. 13/1 1830, 3) Peder, f. 28/11 1832.
Ole Olsen, dp. 13/11 1768, d. 18/7 1846, g. m. Eli Olsdtr., f. 1786, d. 3/9 1835. Barn: 1) Ole (1812-13), 2) Eli, f. 2/3 1817, d. 9/9 1840, 3) Lisbet, f. 15/8 1820, d. 19/9 1844, 4) Ole, f. 18/10 1824, eier fra 1846, 5) Lars, f. 29/9 1829, d. 1/7 1892, eier av Frisholm fra 1870. 22/3 1860 g. m. Karen Matea Hansdtr. Nøkleholm, f. 7/8 1840.

Ole Olsen, f. 18/10 1824, d. 21/12 1880, 23/6 1847 g. m. Maren Pedersdtr. Hemstad, f. 10/7 1821, d. 12/2 1881, 1 datter, Eli Olsdtr., f. 23/7 1851, d. 31/7 1877, 15/3 1871 g. m. Mons Evensen Arstad, f. 27/9 1847, d. 8/12 1906. Mons og Eli hadde barna: 1) Ole, f. 1871, d. ung. 2) Ole, f. 9/11 1873, utv. U.S.A. 3) Even Martin, f. 5/12 1876, d. 11/1 1914, 1 sønn, lærer Arne Arstad. 28/2 1881 er det skifte etter Ole Olsen Våle og Maren Pedersdtr.
Mons Arstad ble 10/12 1880 g. m. 2. Pauline Olsdtr. Nøkleby, f. 22/11 1848. Barn: 1) Elise, f. 30/8 1881, g. m. neste eier, 2) Anna Petra, f. 10/4 1884, 3) Maren Ovidia, f. 25/4 1886, g. m. stasjonsmester Georg Fredrik Steen, f. 13/4 1881, 4) Peter Magnus, f. 8/1 1890, utv. U.S.A. 5) Mons Arve, f. 3/7 1892, d.s.å.
Harald Fjæstad, f. 8/3 1881 (sønn av Ole og Anne Fjæstad, Østby), g. m. Elise Monsdtr. Arstad, Våle, f. 30/8 1881. Barn: 1) Olaf Magnus, f. 17/2 1903, 12/4 1936 g. m. Inga Helgerud, f. 17/2 1912, 2) Eivind Arthur, f. 16/6 1904, 25/4 1931 g. m. Gunvor Børresen, Bredsvold, f. 13/2 1909, 3) Agnes Petra, f. 23/12 1905, 4) Håvard Edmund, f. 12/4 1913, 5) Arne Torolf, f. 10/2 1915, 6) Magnhild, f. 6/9 1917.
Olaf Magnus Fjæstad, f. 17/2 1903, 12/4 1936 g. m. Inga Helene Helgerud, f. 17/2 1912. Barn: 1) Anne-Lise, f. 22/7 1938, 2) Inger, f. 9/3 1940, 3) Harald, f. 9/9 1942.
Eivind Arthur Fjæstad og Gunvor Børresen har barna: 1) Marte, f. 11/8 1932, 2) Gunhild, f. 30/11 1937.
Våle nordre.
Mads Våle er oppsitter 1612, antagelig g. m. Marte. Av disses barn kjennes: 1) Laurits, 2) Erik, 3) Aksel. Aksel Madsen har sønn Helge Akselsen, f. o. 1624 og hans sønn, Aksel Helgesen, f. o. 1665, begr. 17/1 1736, g. m. Karen Engebretsdtr., f. o. 1662, begr. 13/10 1735, søster av Anne Temmen, d. 1734. Barn: 1) Marte, f. o. 1697, d. 1741, g. m. neste oppsitter 2) Helge, f. o. 1701, begr 17/3 1730.
Marte Akselsdtr., f. o. 1697, begr. 6/4 1741, 16/10 1721 g. m. Ole Nilsen Nødsle (1687-23/10 1764). Barn: 1) Helge, f. 1724, neste oppsitter, 2) Nils, f. 1726, 3) Aksel, dp. 16/5 1738, 4) Berte, f. 1725, 5) Kari, f. 1728, 6) Anne, dp. 12/9 1734, d. før 21/11 1741. 29/4 1741 skifte etter Marte Akselsdtr., brt. 377, netto 63 rdr., her tatt med 1 hud 9 skinn i Våle, takst 200 rdr.
Ole Nilsen ble 4/1 1742 g. m. 2. Randi Vajulsdtr. Løken, begr. 28/7 1766. Barn: 1) Vajul, dp. 10/1 1745, 2) Marte, dp. 28/9 1749.
Helge Olsen, f. 1724, d. 15/5 1800 på Østby, 12/11 1766 g. m. Live Engebretsdtr. (1725-19/7 1794). Barn: 1) Ole, dp. 4/10 1767, d. 22/3 1820, g. m. Magnhild Olsdtr. (1764-7/1 1836). 2) Engebret, f. 1769, d. s. å.
Ole Helgesen og Magnhild Olsdtr. har barn f. på Våle: 1) Ole, dp. 27/6 1790, 2) Halvor, dp. 23/10 1791, dessuten f. på Østby: 3) Engebret, f. 18/5 1794, 4) Lars, f. 1798, d. 1808, 5) Kjersti, dp. 28/3 1796, 6) Live, dp. 19/12 1802.
Kristofer Larsen (Østby), 19/4 1792 g. m. Berte Arvesdtr. Godager, dp. 10/11 1771, d. 21/3 1809. 1 sønn f. på Østby, Lars, dp. 16/9 1792, 1 sønn f. på Våle, Arve, dp. 30/11 1794.
Grøtholm
Gnr. 103, bnr. 1
Opprinnelig Grjotholmr = stenholmen. Denne gård, Nøkleholm og Frisholm har nok vært deler aven samlet gård, Holmer. Grøtholm var halvgård.
1612-28 heter oppsitteren Amund, 1628-34 Sigrid, 1635-42 Sigurd, 1643-o. 1660 Erik.
Ved folketellingen 1664 er Jøran Jørgensdtr. oppsitter 'og hennes sønn Laurits Eriksen (f. o. 1640) bor på gården.
Ved matrikuleringen 1668 er Erik oppsitter. Skylden er 1 skpd. tg. og gården tilhører Kristiania communitet. Det heter da: "Engen ganske liden og stenet. En liden unøtig hage. Sommerbed ved Gransjøen. En liden hommelhage." Ved jordeboken 1688 er Erik oppsitter, skyld 1 pd. tg., eier Communitetet. I 1697 er Lars oppsitter, i 1715 Gulbrand Larsen. Ved matrkuleringen 1723 er for Grøtholm (1 skpd.) og Nødsleødegård (1½ hud) Communitetet fremdeles eiere og oppsittere er Gulbrand Larsen og Engebret Gulbrandsen. Det er da seter til gården.
14/1 1736 ble gården ved auksjon solgt av Kristiania Communitet til disse 2 oppsittere.
Ved skjøte 3/3 1745 selger Gulbrand Larsen sin del til sønn Engebret Gulbrandsen, som 19/4 1748 selger til Ole Nilsen (f. 1716, d. 1792). Skifte etter Ole 7/5 1792, brutto 929 rdr., netto 62 rdr. Grøtholm taksert for 830 rdr.
Ved skjøte 22/4 1793 ble Grøtholm av arvingene etter Ole Nilsen solgt til Oles svigersønn, Lars Andersen Lalum, for 930 rdr. d c.
Lars døde 3/11 1831 og ved skjøte 19/12 1832 selger hans enke, Mari Olsdtr. (Grøtholm), til Peder Olsen Grøtholm for 700 spd. og føderåd til Mari. Peder Olsen (sønn av Ole Dyresen Ljøstad, Romedal) , og kone Eli Larsdtr. med 4 barn flyttet i juli 1839 til Kristiania. Eldste sønn, Ole, (f. 26/9 1819) skulle begynne i bøssemakerlære. Peder Olsen og kone flyttet fra Romedal 12/6 1833.
14/11 1838 selger Peder Olsen til Engebret Olsen for 800 spd. 15/7 1842 er det skifte etter Engebret, gården ble taksert for 900 spd. og overdradd til sønn Ole Engebretsen (f. 1820),

Hans sønn, Engebret Olsen (f. 1842), er neste eier. Senere eiere er Trønnes, så Martinus Kristiansen, som i 1903 solgte til Mikkel Godsveen, Furnes (f. 1879).
1/10 1802 er Lars Andersen eier, skyld 1 skpd. takst 1200 rdr. Nødsle ødegård før under Grøtholm l½ hud, takst 800 rdr. Nå eier Anders Nilsen Nødsle. 1816 er gårdens takst 1200 spd., gjelden 100 spd. og Lars Andersen betaler i sølvskatt 21 spd. 54 skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. tg. og den får sammenligningstallet 14. 1838 er Peder Olsen eier - skyld 5 dlr. 2 ort 16 skill. 1886 er Ole Engebretsen eier, skyld mk. 7,70. Skyld i 1939 mk. 7,30. Fraskilt er Lilleholm (18 øre) og en tomt til frk. Marta Stai.
I 1645 hadde Erik og Sigurd 3 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner korn:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 6 10 1/8 12 ¾
Korn avlet 25 28 83
I 1723 ble dessuten avlet 26 lass høy og endel lin, i 1866 88 skpd. høy og 130 t. poteter (satt 15).
I 1723 heter det at den ligger i sollien, er lettbruk og jorden god. Utsæd i 1723 var: 1 skjeppe rug, 3 t. bygg, 1 t. havre, 1½ t. blandkorn og 1½ skjeppe erter. Utsæd i 1875: ¾ t. rug, 2½ t. bygg, 6½ t. blandkorn, 2 t. havre, 1 t. erter og 15 t. poteter.
Arealet i 1866 var: 52 mål dyrket, 70 mål nat. eng, 1 mål havn, 94 mål skog og 1 setervoll, takst 1637 spd. Areal 1939: 100 dek. dyrket, 56 dek. havn, 94 dek. skog.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 3 1 2 3 3+2 u. 2
Kuer 9 6 14 12 12 10+3 u.
Svin - - - 2 12
Sauer 7 - 7 8 9 6

Husene: Hovedbygningen bygd ca. 1800, låve med stall og fjøs 1912, stabbur ca. 1850.
Kort slektstavle.
Erik Grøtholm, g. m. Jøran Jørgensdtr, hadde sønnen Laurits (Lars) Eriksen, f. o. 1640, og av hans barn kjennes: 1) Gulbrand, f. o. 1667, neste oppsitter. 2) Live, g. m. Hans Eriksen Temmen (d. 1714).
Gulbrand Larsen, f. o. 1667, begr. 23/11 1749, g. m. Goro Engebretsdtr. (1670-9/4 1729). Barn: 1) Engebret, neste oppsitter. 2) Lars, f. o. 1706, 7/6 1730 g. m. Inger Kjerstine Berelsdtr. Godager. 3) Gunder, d. 8/11 1717, 4) Ingeborg, f. o. 1700, 4/1 1731 g. m. Ole Pedersen Fokhol, 5) Berte. Ved skiftet etter Goro møter for barna: Andor Alm og Ole Hemmingsen Øvergård.
Gulbrand Larsen ble 6/11 1729 g. m. 2. Anne Nilsdtr.Frisholm (Vethammer), begr. 29/6 1766, skifte 24/3 1767 for 450 rdr. Barn: 6) Nils, dp. 24/2 1732, 7) Goro, dp. 22/4 1736. - Enken Anne Nilsdtr. Grøtholm ble gift igjen med Ole Nilsen (1716-5/5 1792). Barn: 1) Anne, dp. 1749. 2) Marte, dp. 1752, g. m. Gullik Gulbrandsen Morstue. 3) Berte, dp. 8/10 1758, 4) Nils, dp. 30/11 1760, 5) Kristofer, dp. 26/12 1763, d. ung.
Ole Nilsen ble g. m. 2. Eli Olstr. (1726-9/12 1793). 1 datter, Mari, dp. 26/2 1769, 22/10 1793 g. m. Lars Andersen Lalum (1751-1831). Engebret Gulbrandsen, 2/3 1727 g. m. Marte Olsdtr. Opsal. Barn: 1) Live, dp. 18/5 1727, 2) Kristofer, dp. 24/7 1730.
Lars Andersen (f. 1751, d. 3/10 1831) og Mari Olsdtr. (f. 1769). Barn: 1) Eli, dp. 29/5 1794, g. m. Peder Olsen Ljøstad, Romedal. 2) Anders, dp. 13/12 1795, 27/11 1829 g. m. Anne Engebretsdtr. Alm, dp. 8/12 1803, datter av Engebret Jonsen. 3) Ole, dp. 13/11 1799, d. 6/5 1888, 3/2 1829 g. m. enken Eli Larsdtr. Labben, f. 1792.
Peder Olsen Ljøstad (sønn av Ole Dyresen), g. m. Eli Larsdtr., f. 1794. Barn: 1) Ole, f. 26/9 1819, flyttet til Kristiania i 1839 for å gå i bøssemakerlære. 2) Kari, f. 1824, 3) Eline, f. 1827, 4) Mari, f. 1828, 5) Petronelle, f. 1830. Hele familien flyttet til Kristiania i 1839.
Engebret Olsen (skifte 2/11 1840), g. m. Mari Jørgensdtr. Barn: 1) Ole, neste eier, 2) Johan, 3) Magnhild.
Ole Engebretsen, f. 1820, 27/8 1841 g. m. Kirsti Pedersdtr. Vålødegården, f. 16/3 1818, d. 28/6 1888. Barn: 1) Engebret, f. 3/1 1842, neste eier. 2) Bernt, f. 5/7 1845, 3) Maren, f. 3/6 1849, d. 18/6 1872, 4) Ole, f. 13/4 1853, 5) Peder (1855-56), 6) Knud (1856-58). 7) Ole Olsen, styrmann, f. 1864, 24/11 1887 g. m. Elen Larsdtr. Frisholm, f. 1860.
Engebret Olsen, f. 3/1 1842, d. 1927, 10/4 1878 g. m. Ragnhild Olsdtr. Møkleby, Stor-Elvdal, f. 1840, d. 6/2 1879.
Mikkel Godsveen, f. 22/10 1879, Furnes (sønn av Lars og Pernille Godsveen), 1912 g. m. Olea Johnsen, f. 8/9 1885 i Våler, Solør (datter av John og Oline Nilsrud). Barn: 1) Hjørdis, f. 16/6 1915, g. m. Arild Lundberg, Stange. 2) Lars, f. 22/3 1922.
Nøkleholm
Gnr. 104, bnr. 1
I 1364 er det kalt Mykla Holmr, Mykliholmr = Stor Holmen av mykil (mikil) = stor.
12/7 1364 solgte Torgautr Trondarson til Halvardr Ogmundson 2 øresbol i Mykla-Holm i østre garden, som ligger i Nytjuls sokn på Hedmarken. I 1528 er den krongods, oppsitteren heter da Siwrd. 1578/79 er den også krongods, gården var halvgård. 1612-41 var Jon Mykelholm oppsitter, han var lagrettemann i 1616. 1642-54 er Gulbrand oppsitter, fra 1654 Anders. Asbjørn Nøkleby eier i 1624 1 fjerd odel og 1 fjerding pantegods i Nøkleholm.
Ved folketellingen 1664 brukes gården av Anders Røne. Borgermester Arnt Hansen eier 1 hud, og 1 skpd. tg. er bondegods 1647-61.
Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter - skylden er 1 skpd. tg. 1 hud 2 album. 16 lispd. er bondegods, 8 lispd. er Ottestad prebendes, og Romedal prestebord eier 1 lispd. Det sies da: "Engen god, kan videre forbedres, er og tvende små og ringe hager til gården, fæbed ved Collum. En hommelhage."
Ved tinget 15/4 1672 avstår Peder Jølsen i Fet 1 skpd. tg. i Nøkleholm, som han 10/3 1672 har kjøpt av Gulbrand Jonsen. Anders Røne mente at han var den nærmeste til å kjøpe, da han bruker gården.
Ved tinget 20/12 1671 pantsetter Erik Andersen (Råe) 1 skpd. i gården til Anders Busvold, som han skylder 99 rdr. 16/5 1672 ble gården overdradd av Anders Halvorsen Busvold til Erik Andersen Råe. I 1678 er Anders oppsitter, han er da postbonde. I 1688 er Anders også oppsitter. Han eier da 1 skpd. tg. i gården, og Kongen eier 1 hud 2 album og råder bygselen. I 1697 er Erik Andersen oppsitter og har kjøpt Kongens del.
6/4 1700 pantsetter Erik Andersen Nøkleholm (1 skpd. 1 hud) for 140 rdr. til Tjøstel Jensen Løken, Romedal.
Ved skjøte 23/12 1720 selger Erik Andersen til sønn Anders Eriksen. Det er skifte etter Erik Andersen 14/10 1729, brt. 59, netto 3 rdr., sønnen Anders gir dessuten 100 rdr. til deling mellom arvingene.
Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren Anders Eriksen 1 skpd. tg. 1 hud og 2 album i Nøkleholm. Gården har da seter. 22/7 1751 er det skifte etter Anders for 1 hud 2 album, takst 240 rdr.
Ved skjøte 14/4 1752 selger hans enke, Marte Eriksdtr., til svigersønn Nils Olsen V æstad.
21/7 1760 foregår makeskifte mellom Nils Olsen Nøkleholm og Carl Engebretsen, søndre Røne. Nils Olsen betaler 300 rdr. i mellomlag.
Carl Engebretsen selger Nøkleholm igjen til Ole Larsen. I 1778 er Ole Larsen eier, 9/6 1797 er det skifte etter Ole Larsen, brt. 1642, netto 1440 rdr., Nøkleholm taksert for 1200 rdr.
Enken Lisbet Mikkelsdtr. (1758-1835) ble gift igjen med Gulbrand Evensen Rekstad (1770-1845).
7/5 1810 selger Gulbrand Evensen til stedsønn Lars Olsen for 1200 rdr. d. c. og føderåd, 31/7 1828 selger Lars Olsen til Lars Kristiansen for 1000 spd., og 30/4 1830 selger denne igjen til Peder Olsen (Haug ytre) (f. 1785, d. 28/9 1852). Etter hans død overtar hans svigersønn Hans Knudsen Ramset (1813-7/4 1896).
Fra 14/4 1890 er hans sønn, Knut Nøkleholm, eier, fra 1928 hans sønn, Johan K. Nøkleholm.
I 1645 hadde Gulbrand 2 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 7 1/3 6 15 15
Korn avlet 30 27 122
I 1723 ble desuten avlet 31 lass høy og en del lin, i 1866 100 skpd. høy og 150 t. poteter (satt 16). I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 3 t. bygg, 2 t. havre, 4 skjep. blandkorn og 2 skjep. erter. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1¼ rug, 3 bygg, 7 blandkorn, 2½ havre, 1¼ erter, 20 t. poteter.
På plassene Tangen, Skredderstuen og Bakken ble i 1875 tilsammen sådd ½ t. korn og satt 2 t. poteter. Bakken hadde da 6 sauer.
Areal i 1866: 80 mål dyrket, 98 mål nat. eng, 8 mål havn og 662 mål skog samt 1 setervoll, takst 2689 spd. Areal 1939: 150 dek. dyrket 35 dek. havn.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 9 2 3 4 4 2
Kuer 29 12 12 15 15 12+3 u.
Svin 7 - - - 2 10
Sauer 14 - 8 12 15 5
Gjeter 7
Anm.: I 1657 bruker Anders Røne også Nøkleholm.

Hovedbygningen bygd 1865, låve med stall o. 1800, fjøs 1906, stabburet er gammelt.
1/10 1802 er Gulbrand Evensen eier, skyld 1 skpd. 1 hud, takst 1500 rdr, 1816 er taksten 1800 spd., gjelden 125 spd. og Lars Olsen betaler i sølvskatt 32 spd. 78½ skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 20. 1838 er Peder Olsen eier, skyld 7 dlr. 4 ort 13 skill. 1886 er Hans Knudsen eier, skyld mk. 12,64. 1939 er skylden mk. 8,29. Fraskilt er Gransjøvangen, skog i Tretmarken (mk. 0,70), Stormyrstykket (mk. 2,06) og Brennstykket (mk. 1,54).
Kort slektstavle.
Anders Asbjørnsen, f. o. 1604 (antagelig sønn av Asbjørn Nøkleby), eier av s. Røne, bruker Nøkleholm fra 1654, har i 1664 sønnene: 1) Rasmus, f. o. 1634, 2) Erik, f. o. 1640.
Erik Andersen, f. o. 1640, begr. 2/7 1729, g. m. Boel Maria Kristofersdtr. Næsten. Barn: 1) Anders, neste eier. 2) Kristofer (1707-88), Saxrud, g. m. Marte Eriksdtr. (1708-83), 3) Gjertrud, f. o. 1688, d. 1775 på Saxrud. Ved skifte etter Erik 14/10 1729 møter for barna deres pårørende Engebret Kristofersen Opsal.
Anders Eriksen, f. o. 1683, begr. 18/4 1751, 19/10 1721 g. m. Marte Eriksdtr. Lang Ree. Barn: 1) Maria (1722-42), 2) Erik, dp. 8/2 1725, d. ung, 3) Kjersten, dp. 12/5 1726, d. ung. 4) Boel, dp. 6/11 1729, g. m. neste eier, 5) Erik, dp. 29/9 1731, d. ung.
Nils Olsen Vestad, f. 1723, 9/7 1751 g. m. Boel Andersdtr., dp. 6/11 1729. Barn: 1) Anders, dp. 2/2 1755 - se Røne s. 2) Ole, dp. 18/12 1757, 3) Berte, dp. 1752, 4) Maria, dp. 26/10 1760, 5) Marte, dp. 28/8 1763, d. 30/12 1850, 9/5 1786 g. m. enkemann Kristian Larsen Godager. Marte var en ivrig Haugianer.
Carl Engebretsen Røne, f. 1735 og kone Anne Torgersdtr. Lund, f. 1722, døde som føderådsfolk på Nøkleholm henholdsvis 19/5 1809 og 21/1 1809.
Ole Larsen, f. 1746, begr. 2/6 1797 (skifte 9/6 1797), g. m. Lisbet Mikkelsdtr. (1758-28/2 1835). Barn: 1) Eli, f. 1782, d. s. å., 2) Lars, dp. 21/1 1781, d. 1787. 3) Eli, dp. 5/11 1786, g. m. Ole Olsen Våle, 4) Lars, dp. 21/11 1790, eier fra 1810. Ved skifte etter Ole i 1797 møter for barna farbror Ansten Larsen Godager.
Enken Lisbet ble 23/11 1797 gift igjen med Gulbrand Evensen Rekstad (1770-12/3 1845). 1 sønn, Ole, dp. 7/7 1799, 18/11 1842 g. m. enken Kari Kjeldsdtr. Frisholmeie, f. 1799 i Romedal. Disse er føderådsfolk på Nøkleholm i 1843.
Lars Olsen, dp. 21/11 1790, 24/3 1812 g. m. Mari Johansdtr. Skjerden, dp. ¼ 1792. Barn: 1) Ole, f. 27/12 1812, snekker. 29/3 1842 g. m. Katrine Olsdtr. Østbyeie, 2) Kjersti, f. 26/6 1815, d. ung. 3) Lisbet, f. 7/12 1816, 4) Johan, f. 11/1 1819, snekker, 5) Kjersti, f. 25/5 1822, 6) Eli, f. 13/3 1825, 7) Nils, f. 22/8 1827.
Lars Kristiansen (Godager), g. m. Anne Eriksdtr. Oustad, se Grønstad.
Peder Olsen Haug ytre, dp. 30/10 1785 (sønn av Ole Pedersen og Ales Olsdtr.), d. 28/9 1852, g. m. Marte Mikkelsdtr. Lalum (1782-7/8 1861). 1 datter, Maren, f. 7/2 1812.
Maren Pedersdtr., f. 7/2 1812 ble 13/3 1840 g. m. Hans Knudsen Ramset, f. 7/3 1813, d. 7/4 1896. Barn: 1) Karen Matea, f. 7/8 1840, 22/3 1860 g. m. Lars Olsen Våle på Frisholm (1829-92), 2) Pauline, f. 5/2 1845, 20/11 1867 g. m. skolelærer Ole Gundersen Skjellaug, f. 1843 i Bø. 3) Knud, f. 26/6 1848, neste eier. 4) Helmer, f. 14/12 1851, 17/11 1876 g. m. Lina Nilsdtr. Korsødegårdseie, f. 1854, eier av Sørholte, senere Granberg i Romedal.
Knud Hansen, f. 26/6 1848, d. 1920, 2/11 1873 g. m. 1. Marte Kristine Pedersdtr. Vålødegården (1852-11/3 1878) - datter av Peder Olsen Sønst Rå. 1 sønn, Hans (1875-99), kjøpmann i Kristiania. - Knud Hansen ble 17/9 1885 g. m. 2. Matea Johansdtr. Schjermann, f. 28/4 1862, d. 1930. Barn: Martin, f. 14/12 1885, eier av Huse, 2) Borghild, f. 7/3 1887, 3) Kristofer, f. 27/11 1888, d. ug. i Amerika. 4) Magnhild, f. 11/1 1890, g. m. gbr. lærer og hotelleier Rasmus Elvesæter, Lom. 5) Johan, f. 11/6 1892, neste eier. 6) Harald, f. 17/1 1895, d. ug. 7) Pauline, f. 1896, d. 1899, 8) Helga, f. 15/9 1899, g. m. Nils Hagen, 9) Hans, f. 30/7 1909.
Johan Knudsen Nøkleholm, f. 11/6 1892, 1932 g. m. Olga Aass, Oslo, f. 9/5 1902. Barn: 1) Tor, f. 1933.
Frisholm
Gnr. 105, bnr. 1, 2
Navnet opprinnelig Fridreksholmr. Gården var fullgård. I 1528 betaler Gudmund Frisholm skatt til Gjengjerden.
1612-33 er Otter oppsitter, 1634-41 Erik Andersen, fra 1642 Rolf Siversen. Ved folketellingen 1664 er Rolf Siversen (f. o. 1610) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Rolf oppsitter. Skyld 1½ skpd. tg. 1 fjerd. 4 skill. Eier er Nonneklostret. Det heter da: "Engene er gode, en liden hage ei av videre tjenlighed. En liden havn dog meget moradset. Borkebu sæter til gården til sommerbed. En hommelhage."
Ved tinget 22/6 1674 stevner Siver Frisholm Henrik Løken for ulovlig å ha forlatt tjenesten. I jordeboken 1688 er Rolf ført som oppsitter og gården er Nonneklostrets som før. Skyld for Frisholm 1½ skpd. ½ fjerd. tg. for Våle skog 4 skill. 1677/78 gis i tiende: 2 t. 3 settg. bygg, 1 t. blandkorn, 6 settg. erter. Den er da utlagt til rytter. 1695 er Siver oppsitter.

Siver Rolfsens enke, Dorthe Knudsdtr., har kjøpt gården av Kongen i begynnelsen av 1700-tallet og Dorthe blir gift igjen med Trond Laugesen (1653-1743). Ved skifte etter Dorthe 12/4 1709 blir Peder Siversen, som er født på Frisholm - med formynderne, morbror Ole Knudsen Wetten og morens søsters mann Lars Knudsen Jestnes' vilje - således enig med Trond Laugesen, som har betalt gården med 170 rdr. - at de begge skal bruke gården mot at Peder Frisholm skal betale 85 rdr. 11/1 1715 ble Trond Frisholm dømt til å betale skriverskatt. 4/4 1715 pantsetter Peder Siversen og Trond Laugesen gården til Tommes Christofersen Lindstad. Peder Siversen er død i 1717, og hans enke, Anne Haraldsdtr. (Ihle) gifter seg igjen i 1718 med Nils Nilsen Vethammer.
Ved matrikuleringen 1723 bruker Trond Laugesen og Nils Nilsen hver sin halvpart. Trond og barn eier 13¼ lispd. 2 skill., Nils 15¼ lispd. 2 skill. og Peder Siversens arvinger 1 lispd. 13/10 1727 pantsetter Nils og Trond gården til Trond Olsen Eldset av Solør og innfrir obl. av 4/4 1715 til Tommes Christofersen Lindstad. - 12/11 1742 pantsetter Nils Nilsen gården Frisholm og samtidig 1 skpd. som han eier i nordre Dælin.
Østre Frisholm.
Ved skjøte 13/11 1744 selger Nils Nilsen sin del til sønn Peder Nilsen (f. 1721). Ved tinget 11/4 1748 er det odelslysing på Frisholm fra Ingvald Nilsen Lund, og 1/5 1751 stevner Ingvald Nilsen oppsitterne Trond Engebretsen og Peder Nilsen til å motta innløsningspenger og fravike Frisholm. Anm.: Ingvald Nilsen Lund er sønn av Nils Hansen Vethammer på Lund og Goro Siversdtr. Lund. - Ingvald er halvbror av Nils Nilsen. 14/4 1761 er Vilhelm Jacobsen (1725-69) eier av østre Frisholm (etter Peder Nilsens). Ved tinget 21/7 1763 stevnes Vilhelm Jacobsen av Peder Nilsen for å gi ham skjøte på Frisholm. 12/7 1768 pantsetter Vilhelm Jacobsen til Nils Jørgensen Huseby. 1/11 1779 er det skifte etter Vilhelm, brt. 598, netto 37 rdr. for den halve del 16 lispd. tg., taksert for 550 rdr.
Ved skjøte 21/12 1789 selger Vilhelms enke, Lisbeth Madsdtr., til sønn Jacob Vilhelmsen, og ved skjøte 11/9 1822 selger han til eieren av vestre Frisholm, Lars Olsen, for 800 spd. og føderåd til Jacob og hustru Johanne Andersdtr. (Holte), og Jon Jacobsen og hustru får en plass under gården til føderåd.
4/12 1828 er det skifte etter Lars Olsen, brt. 2960 spd., gjeld 3220 spd. Frisholm ø. taksert for 1300 spd. Lars Olsens enke, Mari Johansdtr. (Skjerden) ble gift igjen med Mikkel Andersen, som ved skjøte 6/5 1852 selger til sønn Lars Mikkelsen for 1400 spd. og føderåd til faren. Han skal betale 200 spd. til Lars's søster Maren. Ved skifte etter Mari 4/1 1841, 5/3 1842 ble gården taksert for 890 spd.

26/4 1856 ble sluttet forpaktningskontrakt mellom Lars Mikkelsen og Nils Evensen Godager om uthogst av skogteig nr. 4 i Trettmarken i 10 år fra 14/4 1856 for 450 rdr.
Ved skjøte 14/4 1857 selger Lars Mikkelsen til kirkesanger Peder Nilsen for 2500 spd.
17/2 1858 ble sluttet overenskomst mellom eierne av østre og vestre Frisholm om deling av andel i Kolomoen eller Viksskogen. - 16/9 1848 ble Frisholmstuen fraskilt med skyld 83 skill., igjen på østre Frisholm 4 daler 101 skill.
1/10 1802 er Jacob Vilhelmsen eier av østre, skyld 16¼ lispd., Våleskog 2 skill., takst 980 rdr. 1816 er Jacob eier, gårdens takst 1300 spd., gjelden 350 spd. og han betaler i sølvskatt 18 spd. 63 skill. 1818/19 fikk østre sammenligningstallet 14. Ved matrikuleringen 1838 fikk hele Frisholm skyld 10 dlr. 3 ort 9 skill., for østre 5 daler 64 skill. 1886 fikk østre (eier Peder Nilsen), skyld 8 mk. 22 øre. Frisholmstuen fikk da skyld mk. 1,72 og Vangen mk. 0,23.
Vestre Frisholm.
Trond Laugesen, f. o. 1653 døde 1743. Valjur Larsen Løken, gift med hans datter Berte Trondsdtr. (1703-78) overtar.
Etter Valjurs død i 1725 blir enken Berte gift igjen med Michel Alfsen Guthus (1700-90), og ved skjøte 22/7 1743 selger Michel vestre Frisholm til Trond Engebretsen, g. m. Valjurs datter, Anne, (f. 1724).
Ved tinget 14/11 1761 stevnes Rasmus Larsen Remmen av Trond Engebretsen, fordi Rasmus' svin har rotet opp i hans seterløkke i Frisholmseteren.
Det er skifte etter Trond 4/4 1771 for 300 rdr., enken Anne Valjurdsdtr. innløser 3/4 1771 2 7/16 lispd. tg. og deres sønn, Valjur Trondsen (1747-83), overtar. Det er skifte etter Valjur 25/2 1783, brutto 512 rdr., netto 18 rdr., takst for Frisholm 432 rdr.
Valjurs enke, Mari Christofersdtr. blir gift igjen med Johannes Eriksen (1746-1820). Begge ekteskaper er barnløse.
Trond Engebretsens datter, Kari Trondsdtr. (1754-1810), g. m. Nils Christofersen (Muus) fra Huse overtar. 27/1 1806 er det skifte etter Nils Christofersen, brt. 1142 rdr., netto 498. Frisholm taksert for 1000 rdr.

Ved skiftet etter Kari Trondsdtr. 15/2 1810 var bruttoen 1727, netoen 643 rdr., i Frisholm 1400 rdr. (endel sølv), og gården ble overdradd eldste sønn, Christofer Nilsen (1786-1841) for 1400 rdr. d. c.
7/1 1829 selger Christofer Nilsen til enken Mari Johansdtr. (Skjerden), som hadde vært gift med Lars Olsen (Nøkleholm), eier av østre Frisholm.
Ved skifte etter Mari Johansdtr. 5/3 1842 ble gården utlagt til hennes 2. mann, Mikkel Andersen, som 13/4 1847 selger vestre Frisholm til Ole Kjelsen for 1200 spd., og Ole selger samme år for 1500 spd. gården med Trettmarkstykket nr. 11 til Even Hoff, som selger igjen til Ole Olsen Sveen (Elton) - eier av s. Elton fra 1869.
Lars Olsen Våle (1879-1/7 1892) overtok v. Frisholm. Han kjøper også ø. Frisholm. Etter hans død hans sønn, Hans Larsen (f. 1864). Etter 4 års forløp overtok hans mor, Matea, gården og solgte begge gårdene Frisholm til sønnen Ole Frisholm i 1900, men allerede året etter solgte han til Syver Ramseth, som i 1902 solgte begge gårdene til Ole Gjerlaug fra Furnes. Fra 1946 er dennes sønn, Johan Gjerlaug, eier.
1/10 1802 er Nils Christofersen eier av vestre Frisholm. Samme skyld og takst som østre. 1816 er Christofer Nilsen eier, gårdens takst 1300 spd., løsøre 225 spd. og han betaler i sølvskatt 20 spd. 115½ skill. 1818/19 får vestre Frisholm sammenligningstallet 13. Ved matrikuleringen 1838 fikk hele Frisholm (eier Mikkel Andersen) skyld 10 daler 3 ort 9 skill. 1886 fikk vestre Frisholm (eier Lars Olsen Våle) skyld mk. 11,63.
I 1645 hadde Rolf 1 husmann og 2 kvinnfolk til hjelp. I 1723 er det 1 husmann, likeså i 1801. I 1875 er det på vestre Frisholm plassen Madsstuen, Jorud og Simensveen - på de 2 sistnevnte eier beboerne husene selv. De hadde tilsammen 2 kuer og 1 sau og med utsæd 1½ t. korn og 3 t. poteter. På østre Frisholm var det plassen Matisrud (huseier) med 1 ku og med utsæd 1 t. korn og 1 t. poteter.
Til forskjellige tider ble på Frisholm sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 12 11 ½ 26 7/8 27 ½
Korn avlet 50 46 210
I 1723 ble dessuten avlet 48 lass høy og endel lin. i 1866 135 skpd. høy og 220 t. poteter (satt 30). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 6 t. bygg, 4 t. havre og 1 t. erter, i 1875 for vestre: 1¼ t. rug, 2½ t. bygg, 8 t. blandkorn, 1½ t. erter, 16 t. poteter.
For østre ¾ t. rug, 2½ t. bygg, 5 t. blandkorn, 4 t. havre, 2 t. erter, 16 t. poteter og 12 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 3 3 4 5 4+2 u. 6
Kuer 15 15 18 22 14+2 u. 20+6u.
Svin 2 - - - 5 5
Sauer 12 - 16 18 8 13
Areal i 1866 for vestre (Ole Olsen Elton): 77 mål dyrket, 98 mål nat. eng, 8 mål havn, 264 mål skog og 1 setervoll. Takst 1866: 2474 spd. For østre (Peder Nilsen): 64 mål dyrket, 73 mål nat. eng, 15 mål havn og 195 mål skog og 1 setervoll. Takst 1866: 1798 spd. Areal for hele Frisholm i 1939: 315 dek. dyrket, 70 dek. havn og 600 dek. skog. Skyld i 1939 mk. 17.48. Siden 1902 er dyrket ca. 80 dekar.
Fraskilt er foruten ovennevnte Frisholmstuen og Vangen også bnr. 5 Rognstad, bnr. 6 skog i Trettmarken, bnr. 7 Fagerheim, bnr. 8 Furulund, bnr. 9 Frisholmstuen, siden 1886 ialt mk. 2,47. Takst for Frisholmstuen i 1866: 367 spd.
Hovedbygningen er ca. 100 år gammel, restaurert, låve og stall bygd 1926. Fjøset gammelt, restaurert 1914, svinhus bygd 1912, stabbur gammelt.
Kort slektstavle.
Erik Andersen, g. m. Guri Jonsdtr. Barn: 1) Ole, 2) Anders, 3) Marte. Guri gift igjen med Rolf Siversen (f. o. 1610). Barn: 1) Erik, f. o. 1662, 2) Engel, f. o. 1665, d. ung. 3) Siver Rolfsen, neste oppsitter, g. m. Dorte Knudsdtr. Vetten, Furnes, og disse hadde barna: 1) Peder Siversen, neste oppsitter, g. m. Anne Haraldsdtr. Ile, 2) Goro, 3) Guri, f. o. 1686, g. m. 1. Ingvald Jonsen Lund, 3/1 1718 g. m. 2. Nils Hansen Vethammer (Lund s.). 4) Ingeborg., f. o. 1680.
Dorte Knudsdtr. ble gift igjen med Trond Laugesen (1653-14/5 1743). Trond gift igjen med Goro Halvorsdtr. (skifte 22/7 1717) - datter Berte, f.1703.
Peder Siversen (skifte 25/11 1716), g. m. Anne Haraldsdtr. Ihle. De hadde en datter, Dorte, dp. 18/12 1715, død ung.
Enken Anne Haraldsdtr. ble 25/1 1718 g. m. 2. Nils Nilsen Vethammer. Barn: 1) Anne, dp. 11/1 1719. 2) Peder, dp. 16/2 1721, neste eier, 3) Hans, dp. 25/2 1725, 4) Marte, dp. 10/3 1726, 5) Dorte, f. 1728, 6) Hans, f. 1732, 7) Dyre, f. o. 1722, d. 1787, eier av nordre Dælin.
Peder Nilsen, dp 16/2 1721, 13/1 1744 g. m. Anne Olsdtr. Huse, f. 1719. Barn: 1) Siri, f. 1745, 2) Anne, f. 1751, 3) Kirsten, f. 1752, 4) Ole, (1754-58), 5) Marte, dp. 2/5 1756, 6) Oliv, dp. 12/4 1761.

Vilhelm Jacobsen, f. 1725, begr. 26/8 1779 (skifte 11/11 1779), 8/1 1761 g. m. Lisbeth Madsdtr. s. Elton, f. 1731, begr. 23/12 1809. Barn: 1) Svend, dp. 18/1 1767 (Lindstadvolla), 1795 g. m. Kari Gundersdtr. Harstad, 2) Mads, dp. 8/10 1769, 3) Margrethe, dp. 26/7 1772, 4) Anders, dp. 17/12 1775, d. ung. 5) Jacob, dp. 19/2 1764 (eier fra 1789), 16/4 1790 g. m. Johanne Andersdtr. Holte (1750-20/7 1832).
Jacob Wilhelmsen og Johanne hadde barna: 1) Marte, dp. 10/10 1790, 17/11 1825 g. m. Trond Nilsen Frisholm, 2) Jon, dp. 18/11 1792, 5/1 1821 g. m. Kari Kjeldsdtr. Stenberg, Romedal, f. 1800. Barn: a) Johanne, dp. 16/1 1822, b) Kjel, f. 16/12 1823.
Trond Laugensens datter, Berte Trondsdtr. (1703-78), g. m. 1. Valjur Larsen, Løken (1689-1725), 5/6 1725 g. m. 2. Michel Alfsen Guthus (1700 -1795). Se Løken.
Valjurs datter, Anne Valjursdtr. (dp. 30/4 1724, begr. 20/1 1801), ble 5/9 1743 g. m. Trond Engebretsen, f. 1716, begr. 23/10 1770 (skifte 4/4 1771). Barn: 1) Valjur, neste eier, 2) Trond, f. 1748, 3) Ole, dp. 1/1 1751, begr. 23/4 1795.4) Kari, f. 1754, begr. 13/2 1800, 6/1 1778 g. m. Nils Christofersen Huse (Muus), (f. 1744, begr. 6/1 1806).
Valjur Trondsen, f. 1747, begr. 21/2 1783 (skifte 25/2 1783), 11/11 1777 g. m. Mari Kristofersdtr. (Muus), f. 1746, begr. 2/8 1802. Barn: 1 datter, Anne, dp. 13/6 1779, d. 1795. Enken Mari ble 2/1 1784 g. m. 2. Johannes Eriksen (1744-25/7 1820), bror av Engebret Eriksen på Bjørsrud. Barnløse. Nils Christofersen og Kari Trondsdtr. hadde barna: 1) Christofer, f. 1786, d. 6/2 1841 som husmann - en tid eier av Frisholm. 2) Trond, f. 1789, snekker, 17/11 1825 g. m. Marte Jacobsdtr. Frisholm ø. 3) Anne, f. 1782, 4) Berte, f. 1792.
Christofer Nilsen, f. 1786, d. 6/12 1841, 17/8 1811 g. m. Mari Hermannsdtr. Huse (1786-18/7 1850). Mari døde på Bjørsrud. Barn: 1) Nils, f. 10/12 1811, 2) Hermann (1813-22), 3) Johan, f. 4/1 1816, d. 1896 eier av Bjørsrud, 3/11 1847 gift i Romedal med Oliv Svendsdtr. Fjetre, f. 1794. 4) Kari (1818-22), 5) Ole, f. 15/1 1821. Han kalles ved dåpen Ole Chr. Sørholte, 6) Kari, f. 11/8 1823, 7) Helene, f. 12/5 1826, d. 27/9 1885, g. m. Kristofer Larsen Ekebergshagen, f. 1822.
Lars Olsen (Nøkleholm), skifte 4/12 1828, g. m. Mari Johansdtr. Skjerden v. Barn: 1) Ole, f. 1812, 2) Johan, f. 1819 (Ljøstaddammen), g. m. 1. Helene Pedersdtr., d. 1843, 29/9 1844 g. m. 2. Elen Eriksdtr. Lindstad. 3) Nils, f. 1827, 4) Lisbet, f. 1816 (flyttet 1838 til Kristiania i tjeneste hos snekker Ruge). 5) Kirsti, f. 1821, 6) Eli, f. 1825. Verge ved skiftet etter Lars Olsen: Ole Olsen Våle.
Mari Johansdtr. (1791-13/12 1840), g. m. 2. Mikkel Andersen, f. 1777, d. 21/1 1855. Barn: 1) Lars, f. 25/8 1831,2) Anne, f. 19/11 1834, d. 19/3 1836, 3) Maren, f. 1/5 1839, 30/4 1866 g. m. Lars Jonsen, Galgum, Romedal, f. 1826. Om Ole Olsen Elton og Dortea Larsdtr. (Sveen)s slekt se søndre Elton.
Lars Olsen Våle, f. 29/9 1829, d. 1/7 1892, 22/3 1860 g. m. Karen Matea Hansdtr. Nøkleholm, f. 7/8 1840. Barn: 1) Elen, f. 1860, 28/3 1887 g. m. styrmann Ole Olsen Holm (Grøtholm), f. 1864 - Harstad, sønn Charles, f. 1889. Se Granbakken, 2) Hans, f. 1864, neste eier, 3) Ole, f. 1868, hotelleier Stange st., g. m. Oleane Hensvold, f. Svellet, Toten. Utvandret. 4) Martin Ludvig, f. 24/10 1871, utv. 1891, 5) Lars, f. 5/7 1880, d. 1889. 6) Maren Elise, f.16 /11 1883, d. 1893.
Hans Larsen Frisholm, f. 1864, 24/6 1891 g. m. Agnes Solberg (Vik), f. 1866. Barn: 1) Marie, f. 8/11 1891, 2) Grete, f. 16/2 1893, 3) Lars, f. 10/3 1894, 4) Maren, f. 25/10 1896. 3/7 1897 skifte i Hans Frisholms konkursbo.
Ole Pedersen Gjerlaug, f. 31/7 1879 - sønn av Peder Olsen Gjerlaug, Furnes og Marte Andersdtr. Lier), 1909 g. m. Pauline Johannesdtr. Alm, f. 16/12 1879. Barn: 1) Johan, f. 2/10 1910, 2) Marte, f. 4/10 1912, 20/4 1935 g. m. Bjarne Refsdal, distriktsdyrlege, 3) Olaf, f. 7/12 1914, mølleeier, 24/8 1940 g. m. Aslaug Wille, Romedal. 4) Arne, f. 12/1 1917, 25/7 1942 g. m. Maia Lund, 5) Per, f. 21/2 1920, 6) Martinus, f. 10/4 1922, 7) Peter Olai, f. 12/4 1925.
Johan Gjerlaug, f. 2/10 1910, g. m. Dorthe Hemli - Hoel, Eidsvoll.
Frisholmstuen
Gnr. 105, bnr. 3
Frisholmstuen ble utskilt fra Frisholm ø. 16/9 1848 med skyld 83 skill. og ble av Mikkel Andersen solgt til Erik Olsen for 300 spd. I 1866 er Erik Olsen eier. Arealet var da 11 mål dyrket, 17 mål nat. eng og 6 mål havn og den hadde da 2 kuer og 4 sauer.
Erik Olsen døde i 1897, hans sønn, Erik Eriksen hadde overtatt gården, og etter hans død i 1897 driver hans enke, Elen Sørensdtr. gården.
Skyld i 1886 (eier Erik Olsen) var mk. 1,72, og skyld i 1939 mk. 3,87, areal 1939: 50 dek. dyrket, 10 dek. havn og 50 dek. skog. I 1939 har den 1 hest, 7 + 2 kuer og 2 svin.
Våningshuset er bygd i 1915, låve med fjøs, stall, stabbur og vognskjul er gamle.
Erik Olsen f. 1813 på Lalum, d. 22/11 1897, g. m. Ingeborg Jensdtr., f. 1818. Barn: 1) Johan Holm, f. 1843, skolelærer Arstad, organist, g. m. Marte Olsdtr. Lundby, f. 1851. 2) Erik, f. 1846, skomaker, neste eier. 3) Matea, f. 1854, 4) Syverine, f. 1857.
Erik Eriksen, f. 1846, skomaker, 1878 g. m. 1. Karen Sofie Pedersdtr. Holtstuen, f. 1856, d. 5/7 1896. Barn: 1) Inger Alette, f. 17/4 1879, 2) Elise Pauline, f. 9/8 1880, 3) Peter, f. 1881, 4) Anne Kristine, f. 17/10 1884, 5) Emma Charlotte, f. 1888, 6) Oskar, f. 6/2 1892, g. m. Mimmi, f. 1898.
Erik Eriksen ble g. m. 2. Elen Julie Sørensdtr., f. 1864. 1 sønn, Sigurd, f. 26/12 1897. 6/11 1897 er det skifte etter Erik Eriksen og før døde kone Karen Sofie Pedersdtr. (d. 5/7 1896).
Skolelærer og organist Johan Eriksen Holm og Marte Olsdtr. hadde sønnen Einar Holm, lærer, f. 10/7 1878, d. 7/7 1942, g. m. Gudrun Thorkildsen, f. 19/6 1881 (datter av kirkesanger Thorvald Thorkildsen), og disses barn er: 1) Ingeborg, lektor, f. 30/9 1908, g. m. lektor Leif Østby fra Skjeberg, 2) Johan, f. 11/5 1910, radiotelegrafist, bestyrer av radioavdelingen i N.T.B., g. m. Alfhild Bekkelund, Hamar, 3) Bergljot, f. 24/7 1913, distriktsjordmor i Hernes, g. m. kjøpmann Halvard Lien, Hernes.
Grønstad
Gnr. 106, bnr. 1
Navnet kan ikke forklares. Det kan godt være Grundastadir av mannsnavnet Grunda. Gården er fullgård.
Ca. 100 m nord for husene er en gravhaug (7 m fra hovedveien, på østsiden), som antagelig inneholder gravkammer. 35 m nordenfor denne ligger en gravhaug så nær inn til veien at 1/3 er skåret vekk av veien. I 1528 heter oppsitteren Erik Grenestadt.
1612-44 er Børge oppsitter. I 1615 eier Børge 1 hud odel i Grønstad og 3 skinn i nedre Hval, Romedal. Fra 1647 er hans sønn, Engebret Børgesen, f. o. 1608 oppsitter. I lensregnskapet 1651 er Engebret eier av 6 album, medeier er Stange prestebord for 1 hud. Ifølge sakefallslisten 1640/41 ble Engebret Grønstad dømt for slagsmål med Erik Tønsaker og for å ha såret ham med en kniv, og ilagt bot 6½ dlr.
Ved tinget 19/4 1666 viste eieren skjøte på 1 pd. bondegods i Grønstad. Ved matrikuleringen 1669 er Engebret oppsitter - skylden er 1 skpd. tg. 1 hud. Han eier selv 18 lispd. med bygsel over Stange prestebords 9 lispd. Det heter da: "Engen liden: og meget ringe. En lid en hage av ikke videre tjenlighed enn til fæhavn. Sommerbed ved Hersjøen. En hommelhage."

1678 er gården utlagt til rytter. 1678/79 gir Engebret i tiende: 3 settg. rug, 7 kvarter bygg, 1 t. havre og 3 settg. erter. I 1688 er Engebret fremdeles oppsitter. Skyld og eiere som før.
1688 eier Erik Grønstad 3 huder i Rekstad. I 1695 betaler Erik Engebretsen odelskatt av 1 skpd. tg. 1718 betaler Erik i krigsstyr 5 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren, Andreas Eriksen, 1 skpd. tg. og Stange prestebord 1 hud som før. Gården har da 1 husmann og har seter.
Ved skjøte 1/4 1721 selger Erik Engebretsen til sønn Andreas Eriksen. Det er skifte etter Andreas 10/10 1742 ,tgl. 4/4 1743, brt. 514, netto 297 rdr., her tatt med 1 skpd. tg. i Grønstad, takst 355 rdr.
Enken Lisbet Eriksdtr. (Rekstad) bruker gården, og 23/2 1750 får hun avkall fra sine sønner, Erik og Kjeld, og fra svigersønn, Ole Helset, og ved skjøte 24/2 1750 selger hun til eldste sønn, Erik Andreassen, som 13/7 1767 selger til Simen Simensen Hommerstad (Vitberg). 16/5 1768 og 18/5 1768 stevner Kjeld Andreassen og Lisbet Eriksdtr. Simen Simensen til fravikelse av Grønstad, men ved skjøte 22/10 1768 selger Simen til sønn Simen Simensen d. y. for 600 rdr. Simen Simensen har også kjøpt Stange prestebords 1 hud.
23/3 1772 får Simen Simensen avkall fra Kjell Andreassen, og 17/4 1788 selger Simen til lensmann i Stange, Peder Bøe, for 2400 rdr. 10/4 1804 selger lensmann Bøe til Andreas Pedersen for 7720 rdr. d. c. 1/10 1802 er Ole Larsen ført som eier, han har kjøpt gården ved auksjon, men har ikke skjøte. Ifølge fogedbrev 3/12 1800 har lensmann Bøe ikke innbetalt 410 rdr., som han har innkassert. Fogden ber om ordre til panting.
29/4 1807 anlegger den forrige lensmann, Peder Bøe, odelssøksmål mot Andreas Pedersen på sin sønn Bonde Pedersen Bøes vegne, men kjennelsen gikk ut på at hans sønn ingen odelsrett hadde.
I juni 1831 selger Andreas Pedersen til Lars Kristiansen Godager for 1200 spd. og føderåd til Andreas. Det er skifte etter Andreas Pedersen 27/6 1833. Lars Kristiansen døde 10/3 1833 - 29 3/4 år. Skifte 5/4 1834. Takst 1700 spd.
11/4 1833 får enken, Anne Eriksdtr. (Vardeberg) bevilling til å sitte i uskiftet bo. Anne Eriksdtr. ble g. m. 2. Ole Olsen Brenne (v. Berg). Det er skifte etter Anne Eriksdtr. 1/3, tgl. 25/3 1848. Grønstad ble taksert for 3000 spd., og gården ble overdradd enkemannen.
I skifte etter Anne Eriksdtr. forlangte enkemannen endel løsøre til verdi av 323 spd. og halvparten i seteren Emberget i Våler, Solør, men ved desisjon ble han ansett uberettiget til dette.
Ved skiftet etter Lars Kristiansen 5/4 1834 er boet gjort opp med brutto 2541, netto 1924 spd., i Grønstad 1 skpd. 5 lispd., takst 1700 spd.
Ole Olsen døde 4/6 1872. Gården ble overtatt av hans eldste sønn, Lars Olsen, som døde 26/3 1876, og gården ble overtatt av Anders Eriksen, g. m. Eli Olsdtr. Fra 1888 av Ole Olsens svigersønn, Ole Kristofersen Frenning, fra 1889 av hans sønn, Edvard Olsen Frenning, og fra 1915 av hans sønn, Ole Leonard Frenning (f. 1892).
Ved kopskattens utskrivning 1645 hadde Engebret 2 kvinner til hjelp. I 1723 var det som nevnt 1 husmann, I 1801 2 husmenn, i 1875 1 husmann i Grønstadstuen med 1 ku og 3 sauer. Nå er det ingen husmannsplass.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 8 10 30 34
Korn avlet 40 47 ½ 239
I 1723 ble dessuten avlet 39 lass høy og endel lin, i 1866 215 skpd. høy og 200 t. poteter (satt 24). I 1723 ble sådd: 3 skjep. rug, 6 t. bygg, 3 t. havre og 5 skjep. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd: 2 t. rug, 10½ t. bygg, 9½ t. blandkorn, 8 t. havre, ¾ t. grønnfor, 3 3/8 t. erter, 24 t. poteter, samt 70 skålpd. gressfrø. Areal i 1866 var: 145 mål dyrket, 200 mål nat. eng, 95 mål havn og skog og 1 setervoll, takst 4932 spd. I 1939: 220 dek. dyrket og 20 dek. havn og skog. Siden Edvard Fremming overtok gården i 1889 er følgende bruk fraskilt: Finstad 18 mål, Møistad 63, Engebakken 20, Løberg 18, Søløkken 11, Midtvoll 14, Østvoll 20 og Østli 20 mål. Langberg, 12 mål, ble o. 1860 solgt til skole (Grønstad skole), men skolen ble flyttet, da man mente at vannet var sunnhetsskadelig og stedet smittebærer for tuberkulose. Senere er det til Langberg kjøpt fra Grønstad ytterligere 18 mål, så bruket nå er på 31 mål.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 3 9 6+4 u. 4
Kuer 15 16 15 24 18 16+5 u.
Svin 1 - - - 3 3
Sauer 10 - 10 15 4 8
Det går en gammel vei fra Grønstad østover forbi Langberg til Huse. Denne vei gikk tidligere forbi Søløkken til Frisholm og videre til Våle. Denne var antagelig kirkevei for hele grenda i gamle dager.
Fjøset brente i 1927 og ble bygd opp igjen. Under krigen 18/4 1940 brente alle husene på gården. Hovedbygningen, låve med fjøs og stall, stabbur bygd opp igjen 1940/41.
1/10 1802 er skylden 1 skpd. 1 hud. Stange prestebord eier 1 hud, oppsitteren Ole Larsen resten. Takst 1800 rdr. Eieren har kjøpt den ved auksjon for 3500 rdr., men har ikke skjøte. 1816 er Andreas Pedersen eier, gårdens takst 2500 spd., gjeld 425 spd., sølvskatt 40 spd. 55½ skill. 1818/19 sammenligningstallet 25. 1838 er Ole Olsen Berg eier, skyld 9 dlr. 4 ort 10 skill. 1886 er Anders Eriksen eier, skyld mk. 22,98. 1939 er skylden mk. 13,47.
Kort slektstavle.
Børge Grønstad - oppsitter 1612-44 - hadde sønnen Engebret (1608-90) med barn: 1) Eli, g. m. Narve Engebretsen Berg v. 2) Anne (1642 -1722), g. m. Ole Kjeldsen v. Dælin. 3) Berte, g. m. Tjøstel Iversen Lund og 4) Erik Engebretsen (1644-16/7 1726), g. m. Malene Hansdtr. (1653 -18/12 1731), Vålødegården.
Erik og Malene har barna: 1) Andreas, f. o. 1685, eier fra 1721, 2) Erik (1696-1/10 1747), 24/8 1721 g. m. 1. Marte Kjeldsdtr. Ile (1700-42). 16/11 1743 g. m. 2. Marte Andersdtr. Alm (1713-75). 3) Hans, g. m. Berte Trondsdtr., sønn Trond, dp. 23/5 1717. 4) Christofer (1683-1749), 1737 g. m. enken Anne Tommesdtr. Arstad (1695-1742).
Andreas Eriksen, f. o. 1685, begr. 21/8 1742, 6/7 1721 g. m. Lisbet Eriksdtr. Rekstad (1692-18/11 1750). Barn: 1) Erik, neste eier. 2) Tosten, dp. 26/12 1728 (eier av mel. Rå), 5/7 1746 g. m. Ingeborg Svendsdtr. Rå. 3) Kjeld,dp. 27/3 1731, 28/10 1756 g. m. Berte Henriksdtr. Gjermstad, dp. 10/11 1737, 4) Dyre, dp. 18/1 1733, død før 1750. 5) Malene, dp. 1724, 8/5 1749 g. m. Ole Simensen, ytre Helset (fra Vitberg), f. 1727.
Erik Andreassen, dp. 4/3 1727, g. m. Magnhild Olsdtr. Barn: 1) Lisbet, dp. 1752, 2) Berte, dp. 28/7 1754, 3) Anders (1757-58).
Simen Simensen, f. 1749, gbr. ytre Helset, g. m. Berte Olsdtr. Stor Ree (1738-27/7 1781). Barn: 1) Simen (1769-72), 2) Ambjør, dp. 8/12 1771, 3) Lisbet, dp. 4/4 1774, 4) Ole, dp. 4/8 1776, 5) Simen, dp. 28/2 1779, 6) Kjeld, f. 1781, d. s. å.
Lensmann Peder Bøe, 30/8 1787 g. m. Anne Evensdtr. Fokhol (dp. 25/7 1755, skifte 18/2 1801). Barn: 1) Even Olai, dp. 7/4 1788, 2) Christian Fredrik, dp. 22/9 1792, 3) Petronelle Guido, dp. 2/2 1791, d. 5/3 1861, 21/12 1811 g. m. Peder Mikkelsen Arstad, Sålerud (1778-10/2 1840). 4) Bonde,
f. 1800, d. 30/6 1835, gbr. Skårås store fra 1834, Romedal, g. m. Kjersti Hansdtr. Hoberg, f. 1798.
Andreas Pedersen (fra Østhagen i Åmot), f. 1770, d. 16/6 1833, g. m. 1. Guri Olsdtr. (1776-21/5 1817), (Guri g. m. 1. Erik Knudsen, sønn Ole, f. 1797). Barn: 1) Peder, dp. 10/3 1805, 2) Marte, dp. 15/2 1807, 3) Jon, f. 17/9 1807, 5/11 1835 g. m. Kirsti Kristiansdtr. Gillund, f. 1814, 4) Elen, i 1808. 5) Anne, i 1801 i Elverum, 25/11 1831 g. m. enkemann Ole Olsen Ljøstad, i 1792. Ved skifte etter Guri 14/6 1817 var til stede hennes bror Gulbrand Olsen Godbakken og søskenbarn Johannes Olsen Skafstad, Elverum.
Andreas Pedersen ble 26/9 1817 g. m. 2. Anne Mikkelsdtr. (1785-2/9 1822) - enke etter Halvor Eilertsen Væstad. Barn: 1) Halvor, f. 22/6 1818, 2) Gunnerius, f. 28/2 1820, d. ung.
Lars Kristiansen (s. Godager), dp. 22/5 1803, d. 10/3 1833 (skifte 5/4 1834), 23/11 1827 g. m. Anne Eriksdtr. Vardeberg (dp. 27/10 1805, d. 17/3 1847). Barn: 1) Kristian, f. 20/6 1828, eier av Vardeberg fra 1860. 2) Martinus, f. 16/9 1831, d. 11/11 1899, 26/2 1852 g. m. 1. Guri Olsdtr. s. Lindstad (19/9 1834-19/7 1858). Dessuten hadde de trillingene Kjeld, Lisbet og Anne, som alle døde 30/9 1833, 8 dager gamle.
Enken Anne Eriksdtr. ble g. m. 2. Ole Olsen Brenne (v. Berg), f. 1801, d. 4/6 1872. Barn: 1) Lars, f. 28/10 1835, d. 26/3 1876 ug., eier av Grønstad. 2) Ole (1841-48), 3) Even (1843-50), 4) Syverin (1845-59), 5) Elen Kristine, f. 1838, g. m. neste eier.
Ole Kristofersen Frenning, Romedal, f. 1835, d. nov. 1912, 25/7 1860 g. m. Elen Kristine Olsdtr. Grønstad, f. 24/9 1838, d. 11/4 1896. Barn: 1) Kristian, f. 1860, g. m. Kirsti Røne, Romedal. 2) Edvard, f. 1862, eier av Grønstad, 1890 g. m. Regine Larsdtr. Vold, f. 1866, 3) Anne, f. 1864, g. m. Ole Nilsen Hågenrud (Løken). 4) Mathilde, f. 1872, g. m. Kristian Røne, Romedal, 5) Ole Peter Frenning, f. 1867, lege Andebu, g. m. Mina Hall, Nannestad, 6) Elida, f. 1874, g. m. Erik Nilsen, Løten. 7) Lars, f. 1876, sjåfør, g. m. Kari Sveen, Vallset. 8) Hulda, f. 1881, g. m. Nils Amundsen Røne, Stange. 9) Einar, f. 1884, utv. Amerika, gift. 28/2 1900 skifte etter Elen Kristine Frenning: Aktiva 96 083 kroner, passiva 70 640 kroner, formue 25 402 kroner.
Anders Eriksenf, f. 1846, 1873 g. m. Eli Olsdtr., f. 1847. Barn: 1) Kirsti (1878-85), 2) Berte, f. 27/5 1880, 3) Anne, (1884-86), 4) Kirsti, f. 15/1 1886. Anders Eriksen utvandret til Amerika.
Edvard Olsen Frenning, f. 1862 og Regine Larsdtr. (Vold), f. 1866, hadde barna: 1) Ole Leonard, f. 1892, eier fra 1915, 2) Gudvor, f. 28/11 1894, 1917 g. m. Adolf Østberg, eier av Møistad. 3) Asbjørg, f. 6/7 1896. 4) Åsmund, f. 3/8 1908.

Ole Leonard Frenning, f. 31/8 1892, 1920 g. m. Ingeborg Nyhus, f. 13/7 1895, datter av Rolv Nyhus, Bøverdalen, Lom. Barn: 1) Einar, f. 25/4 1921, 2) Ingrid Regine, f. 13/1 1923, 3) Olaf, f. 5/2 1924, 4) Rolf, f. 25/9 1927, 5) Olaug, f. 31/8
1929, 6) Edvard, f. 23/5 1934.
Oberst Kristian Fredrik Beichmann døde på Grønstad 27/10 1821, 76 år. Han var g. m. Margrethe Elisabeth Gjerdrum, og hadde barna: 1) Friderik Ulrich, dp. 10/8 1778, 2) Anne Margrethe, dp. 30/8 1779, 3) Anne Margrethe, dp. 17/10 1780, 4) Friderik Valdemar Nicolay, dp. 14/11 1783, 5) Marie Elisa, dp. 26/7 1786, 6) Nils Andreas, dp. 3/4 1789.
19/1 1821 er det skifte på Grønstad etter Berte Sofie, g. m. ritmester Johan G. Hanche (død tidligere). Barnløse. Berte Sofie var datter av oberst Beichmann.
Møistad
Gnr. 106, bnr. 10
Møistad er utskilt fra Grønstad og av Edvard Frenning solgt til hans svigersønn, Adolf Østberg. Arealet er 80 dek. dyrket. I 1939 hadde den disse husdyr: 2 hester, 7 + 3 u. kuer og 5 svin. Våningshus, låve m. fjøs og stall og vedskjul bygd 1908.
Adolf Østberg, f. 1889 (sønn av Johan A. Østberg og Berthe), 1917 g. m. Gudvor Frenning, Grønstad, f. 28/11 1894. Barn: 1) Johan, f. 1924, 2) Ragnhild, f. 1930.
Tønsaker
Gnr. 107, bnr. 1
Navnet opprinnelig Tyrnisaker av tyrni - sted bevokset med tjørn (torner). Det finnes på gården ialt 9 gravhauger på et høydedrag nord for husene på gården og nord for Grønstad. Disse gravhauger ligger i rekker, og hovedveien, som er bygd omkring 1860, gjennomskjærer en 10. gravhaug. 5 av gravhaugene er utgravet og undersøkt av konservator Grieg i 1930, og følgende gravfunn er gjort: 1) Tveegget sverd, 2) øks av jern, 3) munnbitt av jern, 4) ringnål av jern, 5) fragment av ører og hank til trespann, 6) 4-sidig skiferbryne, 7) kniv av jern, 8) Brente ben. Alt antagelig fra Vikingtiden. Iallfall en grav viste seg å være kvinnegrav.
Husene ligger nå nær gårdens sydgrense, men sagnet sier at gårdens hus engang har ligget 600 a 700 m lenger nord og i så fall mere midt i eiendommen. Et mulig minne fra denne flytning var en tømmerstokk med et innhugget årstall 1692, som ble innbygget i den låve som G. Gjellaug bygde omkring 1885, men denne låve brente ned under krigen i april 1940. Grunnen til flytningen av husene skal være at man på den gamle gård var utsatt for spøkeri og fortredeligheter fra gjengangere og underjordiske. Ifølge den "Røde bok" o. 1400 skylder Tyrnisager til Lautina proventa: 3 spann smør. I 1528 heter oppsitteren Simon Tynnisaker. 1578 var gården Hammarsgods, senere Krongods.
1612-50 er Trund oppsitter, fra 1650 Gudmund Trondsen (f. o. 1618). Mellum ødegård (Krongods) brukes under Tønsaker 1626-33.
Ved tinget 4/8 1665 skjøter Gudmund Trondsen gården Bakstakk i Romedal til Claus Nicolai Worm.
Ved matrikuleringen 1669 er Gudmund oppsitter, skylden er 3 fjerd. tg. 2½ hud 3 pd. smør, og Johan Dirichsen har da kjøpt den av Kongen. Det heter da: "Jordisengene og udengen god, har ellers en hage tjenlig til gårdsnøtte. Sommerbed ved Hersjøen. Hommelhage. "
Ved skjøte 22/6 1674 selger Jan Dirichsen til Gudmund Tønsaker 3 bismerpd. smør, 15 lispd. tg. og ved brev 14/7 1674, tgl. 9/4 1675 avstår Gudmund gården til Tjøstel Bredsvold (3 fjerd. tg. 2½ hud 3 bism.pd. smør). I 1678 betales en tiende av: 1½ kvarter rug, 3 t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1½ settg. erter.
Det er skifte etter Tjøstel 3/4 1684 og etter hans enke, Magnhild Rasmusdtr. Stor Ree 3/9 1696. 1688 er enken Magnhild eier og 1695 betaler hun odelskatt av 15 lispd. tg. 2½ hud, 3 bism.pd. smør.
Deres eldste sønn, Ole Tjøstelsen, som bor på Gile, Toten, overtar og ved tinget 29/10 1703 overdrar han gården i 6 åremål (18 år) til sin svoger Erik Halvorsen Bredsvold, da han har lånt av Erik 460 rdr. Hvis han ikke kan gjenløse gården etter denne tid, skal den følge Erik til odel og eie. Ved skjøte 3/7 1708 selger Ole Tjøstelsen (Gile) odels- og åsætesretten i Tønsaker til Ole Andersen Rognstad, Toten for 150 rdr.
Ved tinget 20/7 1717 stevner Erik Halvorsen Tønsaker sin svoger, Ole Olsen Bredsvold, fordi Ole Olsen bruker Væstad ødegård, som Erik har arvet etter sin far, Halvor Bredsvold. De blir forlikte og Ole skal fremdeles bruke ødegården.
Ved tinget 20/7 1719 stevner Erik Tønsaker Nils Kristoffersen Muus til å avlegge benektelsesed om at han ikke har skadet hans svin og sauer , som ofte er kommet hjem med avslåtte ben m. v.
Ved skjøte 8/6 1720 selger Ole Andersen Balche (Rognstad) til Erik Halvorsen. Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Erik Halvorsen eier av gården. Det er da 1 husmann og gården har seter.
2/11 1730 er halve gården overdradd av Erik Halvorsen til Lucas Gundersen Hval som brukelig pant i 24 år for 500 rdr. 12/6 1733 blir Erik Halvorsen Tønsaker stevnet av Lucas Gundersen Hval til fravikelse av Tønsaker. De blir forlikte. 7/3 1738 blir halve gården overdradd som brukelig pant i 17 år av fenrik Lucas Hval til Simen Svendsen Wold. - Ved tinget 13/4 1744 stevner Tjøstel Vie sin bror Erik Halvorsen Tønsaker til betaling av 3 års landskyld for Vie.
1/8 1749 stevner Erik Halvorsen Tønsaker sin bror Tjøstel Halvorsen i anledning hans reise i bygden med klagemål og besværinger for Kongen. 13/11 1749 protesterer Erik Halvorsen Tønsaker mot skjøte på Lang Ree. 5/4 1753 stevner Ole Eriksen Tønsaker sin far, Erik Halvorsen, i anledning den opprettede akkord om ½ gården Tønsaker og dommen går ut på at kontrakten skal holdes.
22/7 1754 er det skifte etter Erik Halvorsens kone, Berte Børresdtr. (Lang Ree) for 7½ lispd. tg. 1 hud, 3 skinn, 1½ bism.pd. smør, og arvingene er enkemannen og deres barn Ole, Magnhild, Marte og Eli.
Ved tinget 15/11 1754 har Ole Eriksen og Tron Jensen Tønsaker forlangt tingsvidner og de har innstevnet sin far og svigerfar, Erik Halvorsen, angående en forening dem i mellom av 29/12 1753 angående gården Tønsakers salg. Erik Halvorsen er død 1754, begr. 9/12.
19/7 1755 får Tron Jensen (g. m. Eli Eriksdtr.), skjøte på halve Tønsaker av justisråd Juel og Nilsen og 19/11 1756 får Tron avkall fra Ole Eriksen og de andre arvinger. Ved skjøte 13/7 1767 selger Tron Jensen halve Tønsaker til sin svoger Ole Eriksen - død 1789, begr. 8/1, skifte 16/6 1789, brutto 3454, netto 1389 rdr. - Tønsaker 15 lispd., 2 huder, 6 skinn, 3 bism.pd. smør - gårdens takst 3000 rdr.
Ole Eriksen har i 1758 kjøpt den annen halvdel, så at han var eier av hele Tønsaker.
Hans sønn, Simen Olsen (dp. 17/3 1756), overtar gården. 1/10 1795 slutter Simen Olsen kontrakt med kvartermester Kristen Hårstad om bruk av Tønsakerstuen og Magnhildløkken. I 1810 bor kvartermester Thomes Toresen (Dælin) og Ales Kristofersdtr. (Musli) her, og 15/5 1810 er skipsreder Ole Thommesen, Arendal, født her.

9/9 1803 satt ekstrarett mot Simen Olsen Tønsaker for ulovlig jernhandel ved Vik spikerfabrikk, men han frifinnes.
Ved skjøte 21/3 1811 selger Simen Olsen til justisråd Bull for 16000 rdr. d. c. og føderåd til Simen.
Senere er gården kommet i justisråd Osterhaus' besittelse. Ved testamente av 2/9 1820, tgl. 6/6 1860, opprettet av justisråd Osterhaus og hustru, er bestemt at bruksretten til Tønsaker tilfaller Johan D. Osterhaus, og etter hans død går eiendommen over på hans arvinger etter loven. Ved takst 23/121817 ble Tønsaker taksert for 6000 spd. 6/7 1830 ble sluttet forlik angående Johan Osterhaus' gjeld, 149 spd., til Ole Hosmestad.
29/10 1840 er det skifte etter justisråd Osterhaus og frue. Gården ble taksert for 3000 spd. og Johan Didrik Osterhaus fikk 1500 spd. 6/10 1852 ble opprettet brukskontrakt, hvor Johan Osterhaus overdrar gårdens bruk i 10 år fra 14/4 1852 til Mons Remmen og Kristian Grønstad mot årlig avgift av 29 spd.
Johan Osterhaus døde 29/8 1860, og hans nest eldste sønn, Ludvig, overtar Tønsaker, og hans eldste sønn, Jens, har i 1866 Tønsakerbakken. Ludvig Osterhaus reiste til U.S.A. Ved oppgjør av Ludvig Osterhaus' konkursbo 22/5, 15/2 1867 hadde boet en underballanse på 2959 spd. Tønsaker ble solgt for 4694 spd. 108 skill.
I 1867 er Lars Solberg eier (f. 1819 i Våler, Østfold), tidligere gårdsbestyrer på Vik. Han fraskilte og bebygde Granbakken, hvor han døde 5/21892.
Fra o. 1880 til 1908 er Gulbrand Kristiansen Gjelhaug eier. Så hadde Teslo og Egge gården en tid, så Hans Hommerstad, som i 1915 solgte til den nåværende eier Nils Hagen Bergseng.
I 1645 hadde Trond 1 husmann, 1 mann og 5 kvinner til hjelp, i 1723 var det 1 husmann, i 1801 5 husmenn, i 1875 var det husmannsplassen Bakken, hvor det ble fødd 1 hest og 3 kuer og sådd 3¾ t. korn og satt 5 t. poteter, dessuten var det inderstboligen Sveen. Nå er det ingen plasser. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 15 41 7/16 33
Korn avlet 50 70 311
I 1723 ble dessuten avlet 72 lass høy og en del lin, i 1866 375 skpd. høy og 260 t. poteter (satt 40). I 1723 ble sådd følgende antall tønner: 1½ rug, 8½ bygg, 4 havre og 1 erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd (i tønner): ½ hvete, 2 rug, 5½ bygg, 15 blandkorn, 10 havre, 8 t. poteter, 4 mål rotfrukter, samt 60 skålpd. gressfrø.

I 1866 var arealet: 225 mål dyrket, 276 mål nat. eng, 150 mål havn og skog samt 1 setervoll, takst 7321 spd. Areal 1939: 330 dek. dyrket, 33 udyrket og 92 dek. havn, tildels kulturbeite.
Ved matrikuleringen 1886 hadde Tønsaker en skyld mk. 30,08, gnr. 107-2 Fagerhøi (Kr. Herberg), skyld mk. 3,24, gnr. 107-3, Sandvoll (landhandler Lemik Berg) mk. 2,45, gnr. 107-4, Granbakken (Lars Solberg), mk. 1,76, gnr. 107-5, Sjøholt (Ole Guthus), skyld 9 øre. Senere er fraskilt Sande (O. J. Vie), Heimdal (O. Ødegård). Fraskilt er også: Gjellaug (mk. 1,80). På Gjellaug ligger en vakker haug, 25 m vest for hovedveien - 20 m i diameter, 2,5 m høy - urørt og tilvokset med store trær. Fraskilt er også Rogstad, Ellingrud, Etterstad, Langberg, Ringsrud, Oppegård, Dammen, Østhagen, Granrud, Arntset, Nordbakken, Arnstad, Hågenstad og Solvang.
Seteren Gransjøberget i Åmot er kjøpt i 1919. Den er nå bortleid. Setervollen ved Hersjøvangen ble i 1886 solgt til Ole Guthus.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 13 8 4
Kuer 26 25 37 13 33+10 u.
Svin - - - 3 6
Sauer - 15 20 5 10
Alle husene, unntatt drengestuen (bygd 1918) brente under krigen 18. april 1940 og ble bygd opp igjen samme år.
1/10 1802 er Simen Olsen eier. Skyld 15 lispd. 2½ hud 3 bism.pd. smør. Takst 3660 rdr. 1816 var justisråd Bull eier, gårdens takst 5500 spd., gjelden 500 spd., han betaler i sølvskatt 97 spd. 60 skill. 1818/19 er justisråd Osterhaus eier, skyld 3 skpd. 1 lispd., den får sammenligningstallet 50. 1838 er Johan Osterhaus eier, skyld 19 dlr. 3 ort 20 skill. 1886 er Gulbrand Kristiansen Gjellaug eier, skyld mk. 30,08. 1939 er skylden mk. 25,60.
Kort slektstavle.
Ifølge sakefallslisten 1640-41 ble Erik Tønsaker dømt i en bot av 25 dlr. for "uærlig og ærerørig tale om Anders Busvolds datter, fordi han ikke kunne bekomme henne til ekte".
Trond Tønsaker var oppsitter 1612-50, hans sønn var Gudmund Trondsen, f. o. 1618. Ovennevnte Erik var antagelig bror av Gudmund. Gudmund Trondsen (f. 1618) hadde sønnene: 1) Trond, f. o. 1660, begr. 19/1 1726, bruker av ø. Hommerstad fra 1695, 1 sønn, Ole Trondsen, ble 22/9 1720 g. m. Karen Halvorsdtr. 2) Erik, f. o. 1665, Gjermstad n., død 1714, g. m. 1. Kjersti Halvors.dtr., g. m. 2. Anne Engebretsdtr.

Om Tjøstel Olsen Bredsvold og Magnhild Rasmusdtr. (Stor Ree), se Bredsvold. Tjøstels datter, Mette (1652-1725), g. m. Halvor Eriksen (se Bredsvold), hadde bl. a. sønnen Erik Halvorsen (1682-9/12 1754), som overtar Tønsaker i 1703.
Erik Halvorsen, g. m. Berte Borgersdtr. Lang Ree (1687-4/5 1752). Barn: 1) Halvor, dp. 2/4 1714, begr. 24/4 1731, 2) Marte, dp. 30/11 1718, begr. 23/4 1793, 19/11 1750 g. m. Simen Knudsen Lindstad s., begr. 5/8 1785 (Hushagen). 3) Ole, dp. 26/11 1724, neste eier. 4) Eli, dp. 6/10 1726, g. m. Trond Jensen (eier halvparten 1755-67). Barn: a) Jens, dp. 9/3 1755, b) Mari, dp. 2/5 1762, c) Berte, (1765-66). 5) Magnhild, 8/4 1734 g. m. Ole Mortensen Svenskerud.
Ole Eriksen, f. 1724, begr. 8/1 1789, g. m. Eli Simensdtr., f. 1731, d. 31/5 1816, datter av Simen og Live Oudensdtr. Oustad, Romedal. Barn: 1) Berte, dp. 21/9 1752, d. 26/3 1814, g. m. Halvor Eriksen Bredsvold (1743-1824), 2) Simen, dp. 17/3 1756, neste eier. 3) Live, dp. 23/12 1759, d. 26/2 1835, g. m. Rasmus Simensen Hommerstad (1756-1808). 4) Marte, dp. 8/3 1767, 10/4 1788 g. m. Johannes Nilsen Hammerstad. 5) Eli, dp. 2/10 1774, d. 13/4 1854, g. m. 1. Halvor Paulsen Husehagen, g. m. 2. Peder Knudsen Thorshaug, Løten.
Simen Olsen, dp. 17/3 1756, g. m. Oliv Andersdtr. Lalum, dp. 14/10 1756, d. 8/3 1809. Barn: 1) Eli, dp. 20/3 1791, 2) Berte, dp. 21/10 1792, 3) Helene, dp. 25/5 1795.
Sersjant (senere kaptein) Lucas Gundersen Vahl (sønn av lensmann Gunder Olsen Vahl på Ljøstad og Berthe Olsdtr. Ringnes (skifte 18/6 1742) fikk 1/4 1730 bygsel på 1 hud i Lang Ree, 2/11 1730 ble halve gården Tønsaker overdradd av Erik Halvorsen til Lucas Gundersen som brukelig pant i 24 år for 500 rdr. og 7/3 1738 ble denne halvpart overdradd som brukelig pant for 17 år av fenrik Lucas Vahl til Simen Svendsen Vold. Ved skjøte 7/3 1762 er kaptein Lucas Vahl blitt eier av Melby i Romedal, som i 1784 overtas av dennes sønn, Asbjørn Vahl.
Lucas Gundersen Vahl, g. m. Anne Kjerstine Asbjørnsdtr. Hommerstad, datter av klokker Asbjørn Nilsen (1670-19/8 1740) og Kirsten Pedersdtr. (1673-19/8 1740). Barn: 1) Asbjørn, overtok Melbye, Romedal. 2) Gunder, dp. 1730, død før skiftet 10/8 1773 etter Lucas Vahl. 3) Elena, dp. 28/7 1731, g. m. løytnant Holm, 4) Peder, dp. 9/8 1733, 5) Kjerstine, dp. 2/4 1735, g. m. prokurator Søren Rodschow, 6) Ole, dp. 13/11 1737, død før skiftet 10/8 1773.
Fogden Jens Juell, som er eier av halve Tønsaker i 1755, er begravet i Stange 19/7 1767 - 60 år gammel, og madame Juel er begravet 30/4 1768 - 52 år gammel. Jens Juel er døpt i Hof 17/8 1708, er sønn av fogden Christian Juell (1677-1744) og Else Margrethe Pram, 12/8 1737 g. m. Petronelle Lemmich, dp. 9/11 1715 i Bragernes. Blant disses barn er: sorenskriver på Hedemarken, Hans Lemmich Juell, dp. 25/8 1740 i Hof, d. på Hubred i Vang 30/1 1810, 1763 g. m. Anne Christine Lassen, f. 1731 på Amager, d. 1813.
Simen Svendsen Vold, g. m. Kari Kristofersdtr. hadde barna: 1) Kristofer, dp. 18/5 1738, 2) Randi, dp. 16/9 1739, 3) Berte, dp. 18/6 1741, 4) Kristofer, dp. 5/1 1744, 5) Randi, dp. 2/9 1749, 6) Svend, f. 1745. Simen Svendsen, g. m. 1. Live Ougdensdtr. v. Fjæstad, Romedal, 1 datter, Eli, f. 1731.
Johan Vidrik Osterhaus, f. 1792, d. 29/8 1860, 2/5 1827 g. m. Berte Jensdtr. Ven, dp. 25/1 1801, d. 24/3 1877, skifte 17/4 1877, hadde barna: 1) Jens Fridrik Nicolai, f. 12/8 1827, i 1877 i Visconsin, utv. 1867, 2) Ludvig Dorvald Edvard, f. 8/4 1829, i 1877 i Visconsin. 3) Johan Didrik Julius, f. 28/2 1831, død før skiftet i 1877. 4) Mathilde, g. m. Kristofer Olsen, i 1877 i Chicago, 5) Carine Mari Emilie, f. 3/2 1840, g. m. Reinhold Moerker, i 1877 i St. Louis, U.S.A. Jens Osterhaus bor i 1866 på "Bakken" sammen med sin mor. Ludvig er da eier av gården, men solgte i 1867 til Lars Solberg.
Lars Solberg, f. 1819 i Våler, Østfold, d. 5/2 1892, g. m. Grete, f. 1824, hadde barna: 1) Oskar, f. 1854, sjømann, gruveeier (var med på Magnus Andersens "Vikingeferd"). 2) Grete, f. 1856, 25/9 1877 g. m. dyrlege Johan Pedersen Berg v., f. 17/4 1844, 3) Karl, f. 1859, 4) Valborg Marie, f. 1/1 1863. 5) Ole Matias Hauge, f. 7/8 1864, en tid politibetjent på Stange. 10/12 1898 g. m. Johanne Karine Bageroen, f. 10/2 1878, 6) Agnes, f. 19/8 1866, 7) Gustav, f. 20/9 1868. 8) Kristine, 13/12 1872 g. m. kirkesanger Georg Matias Herberg, f. 1849. 9) Berte Kjerstine, f. 1849, 8/10 1874 g. m. Matias Olaus Evensen, f. 1849, eier av Hemstad ø. i 1875.
Gulbrand Kristiansen Gjellaug, f. 10/10 1844, d. 15/9 1921, g. m. Augusta Matilde Børresen, f. Skaugerud, f. 19/9 1854, d. 3/1 1924. Barn: 1) Kolbjørn (1881-99), 2) Sigurd, f. 7/7 1886, 3) Magne, f. 10/10 1888, 4) Inger Synnøve (1892-95), 5) Gerda, 1915 g. m. Simon Jynge, Remmen n. 6) Ida Synnøve, f. 6/8 1896.
Nils Hagen Bergseng, f. 9/10 1892- sønn av garvermester Elias Hagen og Marthe Bjørtomten, Vang, 1918 g. m. Else Kristiansdtr. Musli, f. 22/1 1895. Barn: 1) Jens Erik Bergseng, f. 13/11 1919, g. m. Olaug Svenskerud, Nødsle. 2) Kristian, f. 26/3 1921, 1946 g. m. Anne Sofie Kløcker Daae, datter av ingeniør, overkontrollør Ingvar Daae og Elisabeth, f. Frøstrup. 3) Knut, f. 12/1 1924, 4) Martha, f. 26/5 1925, 5) Mads, f. 1927.
Fagerhøi
Gnr. 107, bnr. 2, 6
Fagerhøi er utskilt fra Tønsaker og fikk ved matrikuleringen i 1886 gnr. 107, bnr. 2 med skyld 2 mk. 24 øre. Senere er bnr. 6 med skyld mk. 0,36 tillagt.
Eier i 1886 var kirkesanger Kristian Herberg, i 1904 var Thore Knudsen eier, senere Fagerhøi Hans Andersen Smestad. Fra 1929 er Hans Smestads svigersønn, Karl Karlsen Ryen, eier. - Arealet er 68 dek. dyrket, 4 dek. udyrket. Våningshus, låve med stall bygd omkr. 1850, fjøs 1934. Våningshuset er senere bygd på.
I 1939 har den disse husdyr: 1 hest, 3 kuer og 25 svin.
I nærheten av husene ligger en stor gravhaug.
Karl Karlsen Ryen, f. 1887, g. m. 1. Minda Bryntesdtr., d. 1923, se Ryen vestre, g. m. 2. Marie Hansdtr. Smestad, f. 23/8 1885.
Om Hans Andersen se Smestad.
Kirkesanger Kristian Pedersen Herberg, f. 1817, var eier av Hommerstad nordre 1853-82. Se Hommerstad.
Sandvold
Gnr. 107, bnr. 7
Sandvold er utskilt fra Tønsaker 17/12 1865. Ved matrikuleringen 1886 er landhandler Lemik Berg eier, og den får skyld mk. 2,45. I 1903 er Thore Knudsen eier av gnr. 107, bnr. 7, Fagerhøi. Fra 1915 er baker Christian Lund eier av bnr. 7 og fra 1930 hans sønn, Einar Lund (f. 1888). Den har i 1939 disse husdyr: 2 + 1 u. kuer, 10 svin og 100 høns. Areal: 42 dek. dyrket. Våningshus bygd 1917, låve 1925, fjøs 1930.
Baker Christian Lund (1857-1934), g. m. Henrikka (1851-1931), hadde foruten Einar Lund (f. 1888) også sønnene baker Halvor Lund, f. 18/10 1886 og kjøpmann Christian Lund, f. 8/8 1890, som begge døde i konsentrasjonsleir i Tyskland i 1943. Halvor i Sachsenhausen 16/6 1943 og Christian i Natzweiler 8/12 1943.
Granbakken
Gnr. 107, 98, bnr. 4, 3, sk. mk. 1,93.
Lars Solberg (f. 1819) var eier av Tønsaker 1867-1880. Han fraskilte og bebygde Granbakken, som i 1886 fikk gnr. 107, bnr. 4 og skyld 1 mk, 76 øre. Siden er lagt til gnr. 98, bnr. 3, Hagen av Hushagen. I 1903 er Oscar Solberg eier. Fru Thora Knudsen eide den en tid, og fra 1929 er Charles Holm, f. 1889 eier.
Arealet er 50 dek. dyrket og 6 dek. udyrket og den har i 1939: 1 hest, 6 + 2 u. kuer og 4 svin.
Våningshuset bygd o. 1870, låve med fjøs og stall, stabbur og drengestue med bryggerhus 1911. - Charles Holm, f. 1889 - sønn av Ole Holm og Ellen, f. Frisholm, er 1929 g. m. Karen Vold, Vang og har barna: 1) Jens Erik, f. 1929, 2) Ole Eivind, f. 1931.
Gjellaug
Gnr. 107, bnr. 14
Gjellaug ble utskilt fra Tønsaker o. 1908, da Gulbrand Gjelhaug solgte Tønsaker. Arealet er 32 dek. og besetningen av dyr er i 1939: 1 hest, 3 + 1 u. kuer, 20 svin og 25 sauer samt 150 høns. Våningshus, låve med fjøs og stall og svinhus bygd 1912. Skyld 1939: mk. 1,80.
Ole Finstad kjøpte det i 1922, siden 1940 er hans sønn, David Finstad, eier.
Ole Finstad (1877-1938), var g. m. Thomasine, f. Staurseth (1878-1942). Deres sønn, David Finstad, f. 1912, 1941 g. m. Ester Ransted. Den eldste sønn, Eilert, var f. 1911 og døde 1932.
Harstad
Gnr. 108, bnr. 1

Navnet opprinnelig Hardarstadir av mannsnavnet Hordr. Ifølge den "Røde bok" (omkr. 1400) ga Saxi i Vidirs garde til Kros kirke 1 markabol i Harstad i Nitiuls sokn (enten Saxe Bjarneson eller Saxe Thoreson). 1389 ble 8 øresbol i søndre Harstader i Nytjuls sokn solgt til Gulbrand Sjaundesen. I 1414 solgte Arne Gulbrandsen til sin bror Sjaunde ½ markabol og 15 penningbol i søndre Harstader. - Ved folketellingen 1664 er Oluf Arnesen (f. o. 1624) oppsitter. Gården var ødegård. Ved matrikuleringen 1669 er Oluf oppsitter, skyld ½ skpd. tg., eier Hr. Laurits på Grue. Det heter da: "Engen er god, dog liden og moradset, sommerbed ved Hersjøen. En lid en hommelhage."

Ved matrikuleringen 1669 har vi desuten: Harstad engeslett, skyld 3 skinn, eier og bruker Lauge Nilsen. Harstad engeslett, skyld 1 hud, brukes under Bæverstad, eier Stange prestegård. Harstad engeslett, skyld 1 hud, brukes under Løken, eier Stange prestebord. Dette er senere kalt Musstuen. Ved tinget 6/3 1666 pantsetter Hr. Laurits Olsen i Grue gården Harstad, ½ skpd. byggmel, og Sylju for 150 rdr. til Erik Olsen Kobberslager (svigersønn av Torger Halvorsen Væstad). 1678 er Ole oppsitter, skyld ½ spd. tg., eier Erik Kobberslager. 1688 er Rasmus oppsitter, eier Erik Kobberslager.
Ved skjøte 23/4 1677, tgl. 23/10 1677 selger Lauge Harstad 3 skinn (engeslettet) til Rasmus Andersen, som 9/6 1705 pantsetter Harstad (6 skinn) til Halvor Olsen Ousby, for 35 rdr. 10/11 1707 overdrar Rasmus Andersen gården Harstad til Gunbjørn Sjønnesen (Hemstad) og kjæreste Anne Rasmusdtr., mot at de innløser et pantebrev på 50 rdr. til klokker i Vang, Nils Larsen, og gir føderåd til svigerfar Rasmus Andersen.
Ved skjøte 5/2 1721 selger Gunbjørn Sjønnesen (1653-1733), til Halvor Engebretsen (1705-85), g. m. Randi Gunbjørnsdtr. (1700-1796).
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Gunbjørn Sjønnesen ført som eier av Harstad Ødegård (3 skinn), og Harstad engeslett (3 skinn).
15/1 1738 kjøper Halvor Engebretsen den annen del av Harstad av Hans Langeland (løytnant).
Ved skjøte 27/4 1782 selger Halvor Engebretsen Harstad nordre til sønn Gunder Halvorsen (1736-5/6 1812), og 19/3 1804 selger han igjen til svigersønn Arne Olsen (1769-1853) for 1200 rdr. d. c. I 1822 gir han føderåd til sin svoger Ole Gundersen.
24/3 1829 selger Arne Olsen til Lisbet Svendsdtr. ( d. 17/5 1876), g. m. Kristofer Hansen Helset øvre (d. 17/8 1875) med føderåd til Arne Olsen og kone. Martinus Prestrud eier i 1886.
Fra 1892 er Ole Olsen Holm eier, fra 1910 Ideus Mehlum (d. 1940). Hans Brodshaug fra Feiring kjøpte gården vestre Harstad av I. Mehlum i 1936.
1/10 1802 har Harstad en skyld av 10 lispd., Harstad ødegård 6 skinn, eier Gunder Halvorsen, takst 900 rdr. 1816 ble Harstad taksert for 1400 spd. og Arne Olsen betaler i sølvskatt 27 spd. 36 skill. 1818/19 er skylden 15 lispd., sammenligningstallet 10. 1838 er Kristofer Hansen eier, skyld 10 + 5 lispd., ny skyld 3 dlr. 4 ort 19 skill. 1886 er Martinus Kristiansen Prestrud eier, skyld mk. 6,43.
Husene: Tømret låve med fjøs og stell. Stabbur av tømmer - på fløyen årstallet 1834. Svinhus av reisverk, foret med sten, bygd 1918. Hovedbygningen restaurert i 1920. Har hatt seter i Elverum, men den er nå solgt.
Sogneprest Laurits Olsen til Grue er i 1668 eier av ½ skpd. tg. i Harstad. Hans datter, Maren, er g. m. 2. Morten Nilsen. 25/4 1712 pantsetter Maren (som da er enke) og hennes sønn, Kristofer Mortensen Hjort, denne del til Ole Amundsen Stor Skjelve for 80 rdr.
I 1723 er Kristofer Mortensen Hjort eier, og ved skjøte 2/1 1729 selger han til Johan Hansen Widt, som 15/1 1735 selger til løytnant Hans Dagsen Langeland, som 15/1 1738 selger til Halvor Engebretsen (1½ skpd. tg.).
Ved matrikulering 1669 var Oluf oppsitter, skyld ½ skpd. tg. og eier Hr. Laurits til Grue. Det er da 1 hest og 5 kuer, sådde 4½ t. korn og avlet 17,5 t. I 1723 ble sådd 4 t. korn og avlet 17 t. og dessuten 6 lass høy - eier Kristofer Mortensen. Han hadde da ½ hest, 3 kuer og 2 sauer.
I 1723 ble for Harstad ødegård og engeslett (tilsammen 6 skinn) eier Gunbjørn Sjønnesen - sådd 2 t. korn og avlet 9½ t. og 6 lass høy og hadde ½ hest, 3 kuer og 2 sauer.
I 1866 ble for Harstad (Kristofer Hansen), avlet 72 t. korn, 75 t. poteter og 63 skpd. høy og den hadde da 2 hester, 7 kuer og 7 sauer. Areal 1866: 55 mål dyrket, 48 mål nat. eng og 22 mål havn, takst 1367. I 1875 hadde enken Lisbet Svendsdtr.: 1 ku og 6 sauer og sådde 10½ t. korn og satte 8 t. poteter. I 1939 er arealet for Harstad 90 dek. dyrket og 10 dek. udyrket og har da 3 hester, 8 kuer og 4 svin. Skyld 1939: mk. 6,43.

Kort slektstavle.
Sogneprest Laurits Olsen til Grue var eier av Harstad (½ skpd. tg.) i 1669. Hans datter Maren var g. m. 1. sogneprest til Stange, Christofer Evertsen Hjort, g. m. 2. Morten Nilsen (se Hverven). Dennes sønn med Maren, Christofer Mortensen Hjort (1671-20/11 1739), er eier av Harstad til 1729, senere av Røne nordre. Hans sønn, Samuel Christofersen, er 7/1 1726 g. m. Anne Alfsdtr. Guthus og de har disse barn født på Harstad: 1) Lars, dp. 16/6 1726, 2) Tommes, dp. 9/5 1728. Mere om slekten under nordre Røne.
Rasmus Andersen, som er eier av 3 skinn i Harstad 1677-1707, har en datter, Anne, g. m. Gundbjørn Sjønnesen (1653-27/4 1733), som antagelig nedstammer fra Dal-slekten på Hemstad. Gunbjørn og Annes datter, Randi (1700-20/1 1796), g. m. Halvor Engebretsen (1705-25/3 1785). Barn: 1) Kari, dp. 4/3 1731, d. 1757, 2) Engebret (1733-47), 3) Gunder, dp. 5/8 1736, neste eier. 4) Amund, dp. 16/8 1739, 5) Rasmus, dp. 4/11 1745, 6) Ole, dp. 1750.
Gunder Halvorsen, dp. 5/8 1736, begr. 15/6 1812, g. m. Mari Olsdtr. Gillund (1751-23/1 1798). Barn: 1) Randi, dp. 12/9 1784, 2) Halvor (1790-1802), 3) Engebret, f. 1782, smed, 1818 g. m. Marte Olsdtr. Saxrud, f. 1795, 4) Kari, 1795, g. m. Svend Vilhelmsen Frisholm ("Lindstadeie), d. 18/1 1767, 5) Kjersti, f. 1779, d. 7/3 1870, g. m. Arne Olsen, s. Råe, f. 1769, d. 1853, 6) Ole Gundersen (1770-9/7 1830). Gunder Halvorsen skifter i levende live 13/1 1804, brutto 1300 rdr., netto 577 rdr. For de umyndige møter morbror Ole Olsen Gillund. Ved skiftet etter Gunder var det et tinnfat med innskrift N.S.S. S.H.D. og et med H.E.S., R.G.D.
Arne Olsen, f. 1769, d. 2/12 1753 og Kjersti Gundersdtr., f. 1779, d. 7/3 1870 (skifte 29/3 1870), hadde datteren Anne, f. 1818, d. 1820. Kristofer Hansen, Helset øvre, f. 8/10 1807, d. 17/8 1875. 2/5 1833 g. m. Lisbeth Svendsdtr., f. 1805, d. 17/5 1876. Barn: 1) Andrine, f. 21/3 1834, 2) Karoline, f. 24/4 1842, 3) Kristine, f. 14/5 1844. Kristofer Hansen kjøpte Hageløkken (av Berg ø.) i 1814.
Martinus Kristiansen Prestrud, f. 1847, g. m. Anne Dortea Olausdtr. f. 1845. Barn: 1) Karen Oline, f. 24/9 1880, 2) Anne Mathilde, f. 22/7 1883, d. 1885.
Ole Olsen Holm, styrmann, f. 1864, 29/3 1887 g. m. Elen Larsdtr. Frisholm, f. 1860, datter av Lars Olsen Våle. Barn: 1) Lars, f. 22/11 1892, 2) Margit, f. 23/3 1893, 3) Oskar Marius, f. 23/4 1895, 4) Oskar Leonard (1887-91). - Peter Ideus Mehlum, f. 9/10 1871, Nes, Hedmark, d. 18/8 1940, 19/6 1899 g. m. Augusta Margrete Melby, Frang, f. 31/5 1877, d. 4/7 1945.
Hans Brodshaug, f. 23/6 1892 (sønn av Daniel K. Melby, Brodshaug og Dina Kornelia, f. Brodshaug, Feiring). 31/5 1931 g. m. Else Marie Brodshaug, f. 16/12 1892. Barn: 1) Ole Daniel, f. 12/6 1932.
Musstuen
Gnr. 109, bnr. 1
Harstad engeslett med skyld 1 hud eies av Stange prestebord og brukes i 1668 under Løken. - Senere er en gren av slekten Muus blitt leilendinger her, og det er vel denne slekt som har gitt gården sitt nåværende navn. Sorenskriver Nils Rasmussen Muus' sønn, Christofer Nilsen Muus, døde her o. 1714 (f. 1630). Det heter ved skiftet i 1740 at Christofer har bygd opp plassen på en øde tomt. Hans sønn, Nils Christofersen (f. o. 1674, begr. 8/11 1737), er nevnt som bruker i 1718.
Ved matrikuleringen 1723 er Nils oppsitter, skyld 1 hud (Harstad engeslett) og eier er Stange prestebord. Det er skifte etter Nils 14/4 1738. Bruttoen var 58 rdr. og det var intet til deling. 20/12 1740 er det skifte etter hans kone Anne Olsdtr. 14/4 1742 får deres sønn, Christofer Nilsen (1712-2/12 1783) bygselen på 1 hud.
Hans sønn, Nils Christofersen ( dp. 12/1 1744) har bygselen en tid, men blir senere eier av Frisholm v. Det er skifte etter ham 27/1 1806. Han ble 6/1 1778 gift med Kari Trondsdtr. Frisholm.
Ole Jørgensen (1748-1822) får bygselen, fra 23/11 1811 hans sønn, Jørgen Olsen, som døde 16/4 1824 og hans enke Ales Olsdtr. får 10/3 1829 tgl. august 1831 kgl. skjøte for 540 spd.
Ales Olsdtr. ble i 1829 gift igjen med Gunder Svendsen (1797-6/6 1883). Ved skjøte 5/4 1851 selger Gunder Svendsen til sønn Johan Gundersen for 400 spd. 1866 er Ole Jørgensen eier. Konkurs 11/1 1867. Johan Gundersen overtar igjen og er eier i 1886.
Gården gikk så på handel i noen år. Hjulmaker Hagen (Hamar) eide den fra 1887, så Oluf B. Berntsen, Rikard Inngjerdingen, Martin Hestnes, Ole Preståsen, Olaf Stensrud, J. Opsahl m. fl., så Johannes O. Alm, som i 1938 solgte til sin søster, Petra Olsdtr. Alm (f. 1898).
Stensrud tok 25 mål av gården og la til Hilstad, Opsahl tok 25 mål og la til Harstad ødegård. Da Johannes Alm kjøpte Musstuen var den på 35 mål, og han tok 30 mål av Musstuen og la den til sin gård Berg, og solgte i 1938 husene med de resterende 5 mål til sin søster Petra Alm (Solberg). Husene er alle gamle. Skylden er nå 43 øre.
1/10 1802 har Løken eller Musstuen en skyld av 1 hud, eier er Stange prestebord, takst 600 rdr. Oppsitter Ole Jørgensen. 1818/19 er Jørgen Olsen oppsitter, den får sammenligningetallet 8. 1838 er Gunder Svendsen eier, skyld 3 daler 20 skill. 1886 er Johan Gundersen eier, skyld mk. 5,69. Takst i 1866 for Musstuen 1224 spd.
I 1866 er Ole Jørgensen eier. Arealet er da 44 mål dyrket, 52 mål nat. eng, har da en avling av 65 tønner korn, 50 tønner poteter og 53 skpd. høy og en besetning av 2 hester, 7 kuer og 6 sauer.
I 1875 er Johan Gundersen (f. 1829) igjen eier og har da 1 + 1 u. hest, 5 kuer, 4 sauer og 2 svin med en utsæd av 1 1/8 tønne rug, 2 tønner bygg, 4 tønner blandkorn, 1½ tønne erter, 10 skålpd. gressfrø og 11 tønner poteter. I 1939 føs 5 sauer. Fraskilt er: Hagen, Hilstad, Harstad østre og Vilberg.
Kort slektstavle.
Christofer Nilsen Muus (f. o. 1630, d. 1714) er sønn av sorenskriver Nils Rasmussen Muus, og bror av Jens Nilsen (f. o. 1632), som døde på Huseby i 1720. Av Christofer Nilsens barn kjennes: 1) Nils, f. o. 1674, begr. 8/11 1737, oppsitter Musstuen. 2) Kari, g. m. Ole Nilsen Vestad-eie, 1 datter, Marte, dp. 29/9 1714. 3) Tille Muus, g. m. Margrethe Pedersdtr. (søster av Angjer Refsal). 4) Bente, g. m. 1. Erik Eriksen Opsal (skifte 6/5 1713), g. m. 2. Engebret Kristofersen.
Tille Christofersen Muus var eier av Trosvig, d. 1737, begr. 3/2. Av hans barn kjennes: a) Peder Tillesen, 12/10 1737 g. m. Marte Nilsdtr. Skogsrud. b) Kristofer Tillesen s. Røne (1697-1741).
Peder Tillesen og Marte Skogsrud hadde bl. a. sønnen Tille Pedersen Kolloen, Romedal (1734-27/3 1800). 28/6 1759 g. m. 1. Pernille Nilsdtr. Nøkleby, g. m. 2. Kirsti Pedersdtr. (skifte Kolloen 21/2 1784). 27/4 1785 g. m. 3. Anne Andersdtr. Filseth, Romedal. Tilles barn av 1. ekteskap: a) Peder Tillesen, 30/7 1782 g. m. Anne Larsdtr. Bjertingstad, Romedal, b) Ole Tillesen Harildstad-stuen, g. m. Berte Andersdtr. Ole Tillesen og Berte hadde 1 sønn: Tille Olsen, dp. 5/8 1801, g. m. Eli Olsdtr. Skogsrud, og disse overtar Skogsrud i 1845. I 2. ekteskap hadde Tille P. Kolloen en sønn, Peder, lille Tøsti, f. 1784. I 3. ekteskap hadde Tille 1 sønn og 2 døtre.
Nils Christofersen Muus (1674-1737), g. m. Anne Olsdtr., d. 1740 (skifte 20/12 1740). Barn: 1) Christofer, f. o. 1712, begr. 2/12 1783, neste oppsitter. 2) Ole, dp. 28/8 1718, 3) Mariken, g. m. Peder Olsen. Barn: a) Ole, f. 1730, b) Kirsti, f. 1734, 4) Berte (1710-40), 5) Anne, dp. 5/5 1715, 1739 g. m. Jens Andersen, 1 datter, Eli, dp. 16/8 1739. For de umyndige møter ved skiftet i 1738 Engebret Kristofersen Opsal, g. m. Bente Kristofersdtr. (1680-1752). For Marikens barn i 1740: Jens Andersen (Muus).
Christofer Nilsen (1712-83), 16/11 1741 g. m. Anne Larsdtr. Prestegården (1710-8/4 1793) (søster av Berte Larsdtr. Skrepperud). Barn: 1) Nils, dp. 12/1 1744, neste oppsitter, 2) Maren, dp. 1750.
Nils Christofersen (f. 1744, d. 1806), 6/7 1778 g. m. Kari Tronsdtr. Frisholm (1754-1810), skifte 15/2 1810. Barn: 1) Berte (1779-81), 2) Anne, dp. 4/8 1782, 3) Christofer, dp. 24/9 1786, d. 1841, 17/8 1811 g. m. Mari Hermansdtr. Huse. Se Huse og Frisholm. 4) Trond, dp. 17/5 1789, snekker, 17/11 1825 g. m. Marte Jakobsdtr., 5) Berte, f. 1792, Det er skifte etter Nils på Frisholm 27/1 1806.
Ole Jørgensen, f. 1748, d. 1822, g. m. Mette Kristiansdtr. (1750-1830). Se ø. Skjerden. Barn: 1) Marte, f. 1787, d. 31/5 1859, 20/10 1810 g. m. Dyre Jensen Koksvold, 2) Jørgen- oppsitter fra 1811.
Jørgen Olsen, f. 1786, d. 16/4 1824, 4/4 1812 g. m. Ales Olsdtr. Skjerden, dp. 25/1 1789 (datter av Ole Tjøstelsen v. Skjerden og Anne Alvsdtr. Hosmestad). Barn: 1) Anne, f. 8/7 1813, g. m. Halvor Larsen Lund. Barn: a) Johan, f. 1835, b) Lars, f. 1838, c) Lisbet, f. 1852. 2) Mikkel, f. 30/3 1818, d. 10/12 1890 på Væstad engeslett. 1854 g. m. Marte Olsdtr. Nødsle, f. 1818. 3) Ole, f. 4/10 1815, eier 1866, 18/6 1841 g. m. Inge Andersdtr. Sørlie, f. 1817. 11/1 1867 holdtes skifte i Ole Jørgensens konkursbo. 15/5 1824 var det skifte etter Jørgen Olsen, brt. 146, netto 24 spd.
Enken Ales Olsdtr. ble 1829 gift med 2. Gunder Svendsen (sønn av Svend Vilhelmsen Lindstadvolden og Kari Gundersdtr. Harstad). Barn: 1) Sofia (1831-33), 2) Johan, f. 20/3 1829.
Johan Gundersen, f. 30/3 1829, 1857 g. m. Magnhild Olsdtr. Østby, f. 15/9 1826, d. 9/5 1884. Barn: 1) Andrine, f. 1858, 2) Anne, f. 1861.
Ole Evensen Hagen, hjulmaker, f. 1849, g. m. Karen Sofie Amundsdtr. f. 1847.
Martin Hestnes (eier 1904-18), var ordfører, f. 4/9 1873, d. 16/5 1941, g. m. Lisbet Kolstad, datter av Rikard Evensen. Barn: 1) Ragnhild, g. m. Hans Dahl, Romedal, 2) Jenny, g. m. J. M. Lund, Oslo, 3) Klara, g. m. Hugenvik Nilsen, Oslo, 4) Olaug, g. m. Erling Jahr, Hurdal, 5) Ruth, g. m. lærer Sverre Fjæstad, 6) Eli, g. m. Karl Drefvelin, Oslo, 7) Dagny, 8) Leif Hestnes, fenrik.
Hilstad
Gnr. 109, bnr. 3
Hilstad er utskilt fra Musstuen i 1920, da Oluf Stensrud bygde opp husene: Våningshus, låve med fjøs og stall og svinhus.
Erik Torgerhagen kjøpte gården av Oluf Stensruds enke, Kristine Stensrud, den 15/7 1942. Arealet er 25 dek dyrket. Den før 1 hest, 2 kuer og 2 svin. Skyld mk. 1,48.
Erik Torgerhagen, f. 23/8 1902 i Furnes, sønn av Bernt og Eli Torgerhagen. 3/1 1934 g. m. Thora Kristine Budalen, Rakkestad, datter av Martin og Sissel Marie Budalen.
Barn: 1) Bernt Asbjørn, f. 24/4 1934, 2) Solveig Eli, f. 30/4 1935, 3) Grethe Ingerid, f. 19/10 1942.
Harstad østre
Gnr. 109, bnr. 4
Harstad østre er utskilt fra Musstuen. Ole O. Holm bygde husene. Aimar Borgerud kjøpte gården i 1939 av Hans Brodshaug på vestre Harstad. O. J. Opsahl og Snarturn hadde den en tid.
Fra 1946 er Erling Ottestad eier. Arealet er 60 dek dyrket. Den før 1 hest, 5 kuer, 2 svin. Revfarm. Våningshus, låve med fjøs, låve med stall, hønsehus, bygd av Ole O. Holm.
Aimar Borgerud, f. 1905, g. m. Tora, f. 1906.
Erling Ottestad, f. 12/7 1897, sønn av urmaker Ottestad, g. m. Ollaug Ringsby, f. 9/6 1906, datter av meieribestyrer Ringsby. Barn: 1) Jan Peter, f. 1936, d. 1936, 2) Thor, f. 2/2 1937, 3) Erik Martinius, f. 20/12 1938, 4) Åse Julie, f. 25/2 1946.
Berg østre
Gnr. 110, bnr. 1
Allerede i begynnelsen av 1500-tallet var det 2 gårder og oppsitterne i 1528 het Oluf og Jens. For østre Berg var Sigle (Sigloe) oppsitter 1612 -33. I 1624 ble han ilagt en bot 1 dlr for "ulydighet mot skyss".
Gården var fullgård. Fra 1634 til o. 1670 er Halvor Arnoldsen oppsitter (f. o. 1580). Eier er Torsten Arntsen av Arnebergslekten, Solør. 1625-43 eier Kjeld Olufsen Nøttestad 1 hud i Jonsæter. 1644 er Halvor lagrettemann.
Ved matrikuleringen 1669 er Halvor og hans sønn, Jens Halvorsen, (f. o. 1634) oppsitter. Eier Arnt Torstensen, skyld 1½ skpd tg. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen skren, har til gården en ringe hage, hvorudi intet til hugst og ganske ringe fæhavn. Sommerbed i Jonsæter. Hommelhage." 1678/79 betaler Jens i tiende: 8 settg" rug, 2 t. bygg, 1½ t. havre, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. I jordeboken 1688 er Jens oppsitter, skyld 1½ skpd tg. og 1 engeslett 1 hud - eier Arnt Torstensen. 2/10 1694 er det skifte etter Jens, brt. 182, netto 96 rdr.
Ved skjøte 22/10 1703 selger Maren, Arnt Torstensens enke, Berg med underliggende Jonsæter (1½ skpd tg. 1 hud) til Anders Nilsen for 280 rdr, og ved skjøte 6/4 1705 selger Anders til oppsitteren Jon Knudsen og kone Kari Simensdtr. for 304 rdr.
19/12 1713 selger Jon Knudsen gården Berg med Jonsæter ødegård til Johannes Olsen Ringnes. 16/10 1721 er det skifte etter Johannes Olsen, brt. 542, netto 219 rdr, her tatt med jord i Berg ø. 1½ skpd tg. med bygsel over Jonsæter ødegård 1 hud. Takst 350 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er hans enke, Alis Børresdtr. og barn eier. Enken Alis ble gift igjen med Waljur Olsen. 15/10 1729 er det skifte etter Alis, og Waljur ble gift igjen med Anne Alfsdtr. vestre Berg den 24/11 1730. Waljur overdrar Berg i 1731 til Johannes Olsens eldste sønn, Ole Johannesen, og Waljur får skjøte på ø. Dælin 2/1 1731.
Ved tinget 13/11 1732 er det odels- og pengemangelslysning på Berg fra Arnt Torstensen i Kristiania. 21/7 1760 er det skifte etter Ole Johannesen, og gården brukes en tid av enken Mari Simensdtr. (Næsten) til gården overtas av sønnen Simen Olsen (f. 1749, begr. 4/5 1790). 6/2 1801 er det skifte etter Simen for 1700 rdr.
Hans enke Kjersti.Alfsdtr. (Hosmestad) selger ved skjøte 23/3 1802 til sønn Ole Simensen for 1199 rdr. - den kjente Haugianer.
Ved skjøte 28/10 1826 selger Ole Simensen til sønn Simen Olsen for 1500 spd og føderåd til foreldrene og bror Mikkel Olsen. 2/2 1850 pantsetter Simen til Ole Nilsen Nøkleholm.
Ved auksjonsskjøte 25/3 1854 selges gården til Ole Henriksen Hosmestad for 2000 spd, og samme dag selger han igjen til Peder Olsen Schee for 2250 spd. 12/2 1861 pantsetter Peder til Anne Monsdtr. Hosmestad for 3000 spd. Peder Olsen døde 4/6 1871. I 1875 er hans sønn, Ole Pedersen, eier. Han døde 15/4 1882. Hans mor overtar igjen gården.
Fra 1903 er Bernt Johannesen Hovin, Furnes, eier. Fra 1912 hans sønn Kristian B. Haave (f. 1880).
I 1645 hadde Halvor 3 kvinner til hjelp, i 1723 var det 1 husmann og gården hadde da seter. I 1801 var det 3 husmenn. I 1875 plassen Gjordemorstuen.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 9 ¾ 22 ½ 17 ½
Korn avlet 45 37 165
I 1723 ble dessuten avlet 33 las, høy og en del lin. I 1866 108 skpd høy og 200 t. poteter (satt 20). I 1723 er gården frostlendt. I 1866 fikk den trekk for rettigheter for Jernsætervangen (100 spd). I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 5 t. bygg, 4 t. havre og 4 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 1½ rug, 12½ blandkorn, 2 erter, 1½ havre, 16 t. poteter samt 20 skålpd. gressfrø.
Areal 1866: 101 mål dyrket, 108 mål nat. eng, 40 mål havn og 1127 mål skog, takst 3894 spd. Areal 1939: 160 da dyrket, 40 da havn.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 4 3 5 4+4 u. 2
Kuer 16 16 16 14 11 16+ 3u.
Svin - - - - 3 2
Sauer 25 - 10 10 8 2
Skjelle er fraskilt 29/6 1821 - skyld 1 dlr. 2 skill.
Jernsætervangen fraskilt 23/11 1831 - skyld 3 ort 23 skill., mk. 1,20.
Sørberg fraskilt 13/11 1837 - skyld 2 dlr. 13 skill - mk 2,76.
Marieløkken fraskilt 30/6 1841 - skyld 88 skill.
Hageløkken fraskilt 30/6 1841 - skyld 94 skill. - mk 1,40.
Senere er fraskilt Høistad (mk 3,66), Sveum (0,48), Holmberg (0,77), nedre Jernsætervangen (0,70) og Harstad ø. (mk 1,40).
Det er 2 hovedbygninger bygd ca. 1850, låve 1938, fjøs og stabbur er gamle.
1/10 1802 er Ole Simensen eier, skyld 1½ skpd tg. (Berg ø.). 1 engeslett 1 hud, takst 2400 rdr. 1816 er gårdens takst 3900 spd, gjelden 1075 spd og Ole Simensen betaler i sølvskatt 55 spd 10½ skill. 1818/19 får den sammenlignings-tallet 34.
Ved matrikuleringen 1838 er Simen Olsen eier av ø. Berg, skyld 10 dlr 2 ort 17 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Peder Olsen Skees enke eier. Gammel skyld 6 dlr l ort 22 skill, ny skyld mk 14,64.
Jernsætervangen ble 19/12 1831 solgt av Simen Olsen til Trond Nilsen Røne for 300 spd. Ved matrikuleringen 1886 er Jakob Trondsen eier, skyld mk 1,20. I 1904 er Jens Eriksen eier.

Skjelle ble 30/6 1841 solgt av Simen Olsen til Eli Kristofersdtr. Godager for 300 spd. 24/3 1849 ble den av Mons Monsen solgt sammen med Finstad til Johan Nilsen Sande for 2000 spd, men han selger det 16/8 1849 tilbake igjen til Mons for samme beløp. 2/7 1855 selger Mons Finstad plassen Skjelle til Ole Amundsen Oustad for 335 spd.
Hageløkken ble av Simen Olsen solgt til Kristofer Hansen Harstad den 30/6 1841 for 300 spd. Ved matrikuleringen 1886 er Martinus Kristiansen Presterud eier - skyld mk 1,40. Takst 1866: 298 spd. I 1904 er Ole Olsen Holm eier.
Mariløkken ble 30/6 1841 av Simen Olsen solgt til Ole Pedersen Berg for 200 spd. I 1866 er den underlagt Berg vestre.
Høistad eies i 1886 av landhandler Lemik Berg - skyld mk 3,66. Senere er Amund Oustad eier.
Sørberg, gnr. 110-2 ble 21/8 1838 av Simen Olsen solgt til Erik Siversen for 400 spd. Ved skifteretten i Berte Monsdtr. Gjermstads bo 25/3 1851 ble det solgt til Anders Halvorsen for 1000 spd og føderåd til Mikkel Olsen, og 25/4 1851 selger Anders til Ole Arvesen for 1000 spd, og 20/12 1852 selger Ole til Kristian Larsen Veflingstad-eie for 900 spd. Ved matrikuleringen 1886 er Gulbrand Seglen eier, ny skyld mk 2,76.
Area1 1939: 35 da dyrket, 9 da udyrket, 20 da havn og 100 da skog.
Gulbrand Gundersen, f. 1834, 1868 g. m. Berte Halvorsdtr., f. 1839. Barn: 1) Gunda, f. 15/6 1878, 2) Karen, f. 8/4 1869, 3) Gina Birgitte, f. 28/9 1880, 4) Anne, f. 18/3 1882.
Andreas og Petra Åsen er senere eiere av Sørberg, og fra 1918 deres sønn Laurits Åsen, f. 1894, 1926 g. m. Oline Engerbak, Trysil med barn: a) Odlaug, b) Pauline, c) Anne Solveig.
Kort slektstavle.
Halvor Arnoldsen, f. o. 1580. Av barna kjennes: 1) Jens, f. o. 1634, neste oppsitter, 2) Lars Preståsen.
Jens Halvorsen (1634-94), skifte 2/10 1694, g. m. Kari Simensdtr. Elton ø. Barn: 1) Halvor, 2) Christofer, 3) Simen, 4) Erik, 5) Anne. Jens Halvorsen var skysskaffer i 1666. Ved skiftet etter Jens i 1694 møter for barna deres farbror Lars Preståsen og enkens brødre: Anders Holte, Peder Nesten og Arve Elton. Kari Simensdtr. ble g. m. 2. Jon Knudsen, bror av Kari Knudsdtr. ø. Ile (1660-1722).
Johannes Olsen Ringnes (1670-27/6 1721), skifte 16/10 1721, g. m. Ales Børresdtr. Frisvold (1685-31/7 1729). Barn: 1) Ole, neste eier, 2) Peder (1708-2/2 1743). 3) Anders (1709-8/10 1770), 13/3 1735 g. m. 1. Eli Engebretsdtr. Frang (1716-38), se Frang. 21/3 1741 g. m. 2. Marte Dyresdtr. Stor Ree (1720-42), 23/2 1744 g. m. 3. Karen Dyresdtr. Såstad (1717

-5/3 1769). 4) Nils, f. o. 1714, se Hammerstad. 5) Marte, dp. 18/3 1716, 6) Berte, dp. 18/8 1720, 18/11 1744 g. m. Erik Mogensen Hammerstad (1714 -88). Ved skifte etter Ales 15/10 1729 møter for barna: Gunder Ljøstad, Ole Nilsen Væstad, Arne Frisvold og Jens Børresen Hammerstad.
Ole Johannesen (1705-60), skifte 31/7 1760, 29/4 1731 g. m. Mari Simensdtr. Næsten (1713-13/5 1774), datter av Simen Pedersen og Anne Christensdtr. Mostue. Barn: 1) Ales (1733-48), 2) Simen (1735-48), 3) Anne, dp. 24/11 1737, 4) Johannes, dp.16/2 1744, begr.11/2 1772, 5) Dyre (1741-27/2 1788), 6) Simen, neste eier, 7) Peder (1752-29/1 1775). Simen Olsen, dp. 24/8 1749, begr. 4/5 1790, 17/4 1776 g. m. Kirsti Alfsdtr. Hosmestad ø. (1752-24/12 1829). Barn: 1) Ole, neste eier, 2) Mari, dp. 11/10 1778, d. 3/5 1856, 3/1 1800 g. m. tambur Christofer Hansen Løken (1771-14/4 1818),3) Ales, dp. 11/1 1784, 8/4 1805 g. m. Ole Svendsen Hammerstad, f. 21/2 1779, d. 1856, 4) Alf, dp. 18/3 1786, d. 23/6 1840, 16/4 1816 g. m. enken Johanne Olsdtr. Haug ytre (1789-1830). Alf bygslet Haug i 1816.
Ole Simensen, dp.19/1 1777, d. 17/3 1851, 13/2 1799 g. m. Berte Hansdtr. Løken, dp. 2/2 1777, d. 2/2 1847 (skifte 20/11 1847). Barn: 1) Simen, neste eier, 2) Hans Guthus, dp. 26/12 1802, d. 17/1 1875, 6/2 1835 g. m. Anne Olsdtr. (Bæverstad) f. 1807 (enke etter Ole Kjeldsen Stor Ree). 3) Ingeborg Kjerstine, f. 22/6 1812, g. m. snekker Kristofersen, Kristiania. I 1847 bor Ingeborg som enke i Trondhjem. Ole Simensen var en av Hans Nilsen Hauges venner og selv en kjent predikant. Ved tinget 22/2 1810 avlegger Ole Simensen Berg vidnesbyrd om Hans Nilsens Hauges virksomhet. Han forklarte seg i forhøret 25.-26. mai 1804. Det var 12 spørsmål som skulle besvares. Marte Nilsdatter Røne skulle også besvare de samme 12 spørsmål.
Simen Olsen, dp. 16/6 1799, 4/1 1836 g. m. Marie Olsdtr. Brenne (v. Berg), f. 18/12 1808. Barn: 1) Ole, f. 7/6 1836, grosserer i Kristiania, død 1906 i Hamar. 2) Bernt, f. 19/4 1841, kjøpmann Hamar, g. m. Karen Hammerstad, Toten. 3) Karl, f. 14/10 1843, d. sept. 1908, 29/12 1871 g. m. Anne Kristofersdtr. Løken, f. 20/12 1847. 4) Kristian, f. 20/6 1846, i 1875 landhandler Lilleberg, utvandret U.S.A. i 1880. 5) Eline, f. 1838, 1880 g. m. Ole Pedersen Berg. 6) Berte, f. 14/4 1851 - landler Lilleberg (Pina).
Karl Simensen Berg og Anne Kristofersdtr. Løken hadde barna: 1) Kristofer, f. 18/4 1874, lokomotivfører, 1907 g. m. Hanna Børresen, Hamar. 2) Marie, f. 21/2 1880, 1907 g. m. Ole B. Berg, f. 9/5 1876, konduktør, Hamar. 3) Berte, f. 24/4 1884, 1908 g. m. Ole Såstad, f. 1872, farmer i Amerika. 4) Kersti, f. 7/3 1878, 10/2 1899 g. m. 1. Syverin Pedersen Lindstad, f. 1871, landhandler Solheim, g. m. 2. Even Andersen (sønn Egil Andersen, ligningssekretrer). 5) Sigvart Berg, f. 25/3 1882, kontorsjef Stange kommune. 1916 g. m. 1. Borghild Evenrud, Valset, 1 sønn, Johan Berg, f. 12/5 1917. løytnant, g. m. 2. Klara Olstad.
Peder Olsen Ske, f. 1797, d. 4/6 1871, g. m. Johfanne Pedersdtr., f. 1799 i Romedal. Barn: 1) Ole, f. 1822 i Volungen, Romedal, d. 15/4 1882, 19/3 1880 g. m. Eline Simensdtr. Berg, f. 1838, sønn Paul Adolf, f. 1881. 2) Peder, f. 1825, gbr. Ørbekdalen, Elverum, 3) Jon, f. 1830, brennerimester, 4) Oline, g. m. Martinus Håberget, Elverum, 5) Martinus P. Nøkleby, 6) Lemik, f. 11/5 1838, landhandler, d. 9/7 1912, 24/4 g. m. 1. Berte Olsdtr. s. Lindstad, f. 1836, 6/10 1876 g. m. 2. Johanne Løken, Elverum, f. 28/7 1850, d. 22/4 1922 (enke etter gbr. Anton Skåden, Øyer, d. 1873). 7) Berte, g. m. Ole K. Nordby, Ørbekdalen. 8) Pernille, g. m. Iver Gundersen. 9) Nikoline. 10) Tåline, f. 1841, 14/3 1866 g. m. 2. Lemik Olsen Huse, Romedal, f. 1836, utv. Texas. 1 sønn, Ole, f. 15/3 1866.
Bernt Johannesen Hovin, Furnes, f. 6/4 1848, d. 25/4 1905 (sønn av Johannes Jensen Mengshol (1796-1869), g. m. Gonner Kristiansdtr., Vang, f. 6/2 1848, d. 13/1 1939. Av barna kjennes: 1) Johannes, tok over Hovin i 1927, g. m. Helga Gundersdtr. Rognstad, Stange. 2) Kristian Haave, f. 5/5 1880, 1912 g. m. Anna Andersen, f. 30/9 1874, datter av Anders Olsen Gjøviken og Andrine og disse har barna: 1) Gunhild, f. 3/6 1912, 1937 g. m. gartner Fr. Johansen, Nes. 2) Åse, f. 2/4 1914, lærerinne i Stange. 3) Bernt, f. 7/9 1915, agronom, 1946 g. m. Marit Bergoust, Furnes. 4) Agnes, f. 11/3 1918, 1939 g. m. meierist Olaf Paulsen, Oslo.
Berg vestre
Gnr. 111, bnr. 1
Gården var Hammersgods i 1578. Den var helgård og tilhørte i første halvdel av 1600-tallet Kristiania communitet.
1612-24 var Halvor oppsitter, 1625-28 Peder, 1628-29 Kristen, 1641-43 Randi og 1644- o. 1662 Laurits. I 1624 betaler "Peder Schredder" 35 rdr. i 1. bygsel av Berg, som Halvor brukte og for armod opplot.
Laurits Pedersen Berg (f. o. 1610) ble i 1642 ilagt en bot av 6½ dlr for slagsmål og "perlament" med en mann på Nordvie. Fra 1664 er Laurits på Kausvoll.
I 1664 er Engebret Eriksen (f. o. 1628) oppsitter, han er gift med en søster av Laurits. Ved matrikuleringen 1669 er Engebret oppsitter. Skylden er 3½ hud og eier er Kongen. Det sies da: "Jordisengen er temmelig god, udengen skarp. En hage meget ringe, har ellers ingen hugst eller synderlig havn. Sommerbed udi Skabberud sæter. Hommelhage." I 1688 er Engebret fremdeles oppsitter, gården fremdeles krongods og assignert rytter. I 1695 er også Engebret nevnt som oppsitter.

I 1697 er hans sønn Narve Engebretsen (f. o. 1658) oppsitter.
Ved matrikuleringen 1723 er Ole Jensen oppsitter - skyld og eier som før.
Ved skjøte 9/4 1727 selger Kongen gården til Alv Simensen, ø. Dælin, og denne selger 23/10 1738 til eldste sønn, Anders Alfsen, 3/7 1748 selger Anders til Tor Torgeirsen Haugen av Fron, som 14/4 1753 selger til Gulbrand Simensen, som 4/4 1759 selger til Jens Jørgensen Huseby for 746 rdr. Gulbrand Simensen er eier av Askum 1759-65. 18/4 1769 stevnes Jens Jørgensen til fravikelse av Berg av Anders Alfsens datter, Goro Andersdtr., men han frifinnes. Jens Jørgensen døde i 1769, skifte 13/7 1770 for 746 rdr.
Enken Anne Pedersdtr. ble gift igjen med Kristian Pettersen som 22/10 1773 innløser 1½ hud fra arvingene. Jens Jørgensen var også eier av Bæverstad, og etter hans død Kristian Pettersen.
Ved skjøte 22/3 1782 selger Hans Ulrich v. Beichmann - premierløytnant ved 3. sønnenfjelske dragonregiment - til Nils Pedersen Hemstad (1757-1831) og kone Marte Olsdtr. 3½ hud for 1450 rdr, og Nils Pedersen pantsetter 14/4 1782 til Kristian Pettersen Bæverstad for 800 rdr.
Ved skjøte 21/12 1804 selger Nils Pedersen til sønn Peder Nilsen for 999 rdr d. c. og føderåd til foreldrene.
Ved skjøte 19/12 1829 selger Peder til brødrene Ole og Peder Olssønner fra Brenne for 800 spd og føderåd til selgeren.
26/3 1838 selger Ole Olsen til sin bror Peder sin halvdel for 400 spd. Ole Olsen gifter seg med enken Anne Eriksdtr. Grønstad og overtar Grønstad. Peder Olsen døde 23/3 1885, hans sønn, dyrlege Johan P. Berg, overtar. Han døde 4/1 1921. Hans enke, Grete Larsdtr. (Solberg) selger i 1929 gården til Johannes O. Alm.
I 1645 hadde Laurits 2 kvinner til hjelp. I 1777 var det for Berg 2 husmenn, i 1801 var det 1 inderst. I 1875 inderstplassen Lilleberg, hvor det ble drevet landhandel.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 9 ½ 21 ¼ 17 ½
Korn avlet 45 37 212
Dessuten ble i 1723 avlet 27 lass høy og endel lin. I 1866 120 skpd høy og 144 t. poteter (satt 20).
I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 4½ t. bygg, 4 t. havre og ½ t. erter. Det sies da at jorden er dødlendt og noe frostlendt.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1 ¼ rug, 5 bygg, 5 blandkorn, 3 3/8 erter og 20 t. poteter samt 6 skålpd gressfrø.

I 1866 var arealet 103½ mål dyrket, 91½ mål nat. eng, 41 mål havn og skog. Takst 3182 spd. I 1939 var arealet: 170 da dyrket og 30 da havn. Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 3 2 2 4 5 4+3 u. 4
Kuer 12 16 13 18 17 15 10+2 u.
Svin - - - - 2 2
Sauer 12 - 10 16 10 0 -
Det var tidligere 2 hovedbygninger, den ene var kommet fra Remmen, den annen var eldre, men er restaurert i 1940. Det er nå bare denne som står. Det var tidligere 2 tømmerlåver, som ble revet i 1923, og ny låve med fjøs, stall og svinhus ble bygd. Stabburet er gammelt.
Gården hadde tidligere seter i Svankjølknappen i Elverum, men denne er nå solgt.
1/10 1802 er Nils Pedersen eier, skyld 3½ hud, takst 2100 rdr. 1816 er Peder Nilsen eier, gårdens takst 1800 spd. Han eier dessuten 525 spd og betaler i sølvskatt 45 spd 40½ skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 21. 1838 er Peder Olsen eier - skyld 8 dlr 1 ort 12 skill. 1886 er dyrlege Johan Pedersen Berg eier, skyld mk 14,94. Skyld i 1939 mk 17,42.
Fraskilt er gnr. 111-2 Nordberg, skyld mk 1,25, eier Lars Johansen Berg, tidligere bakersvenn i Kristiania. Endel av Musstuen er lagt til vestre Berg.
Kort slektstavle.

Peder, som er oppsitter 1625-28, er antagelig den samme som Peder Svendsen på Kausvo1d fra 1629-64. Det er skifte etter ham på Kausvold 17/3 1666. Barn: 1) Laurits Kausvold, f. o. 1610. 2) Anne, g. m. Simen Pedersen Elton, f. o. 1612. 3) Kari, g. m. Engebret Eriksen Berg (Bjørnstad?)
Engebret Eriksen og Kari Pedersdtr. hadde barna: 1) Erik, 2) Narve, f. o. 1658, 3) Ragnhild, 4) Marte, 5) Eli (1663-31/1 1726), g. m. Christen Madsen Vie.
Narve Engebretsen, f. o. 1658, g. m. Eli Engebretsdtr. Grønstad. Barn: 1) Engebret (1685-1738), g. m. Kari Knudsdtr. Frang (1716-38). 2) Jens, 3) Peder Frangstøen (1686-1741), g. m. enken Mari Simensdtr. Berg (fra Næsten). 4) Berte. 9/12 1697 er det skifte etter Eli Engebretsdtr. for brt. 125, netto 45 rdr. For barna møter: morbror Erik Engebretsen Grønstad, mosters mann Ole Dælin og Tjøstel Lund.
Alf Simensen (ø. Dælin), (f. o. 1660, begr. 9/3 1742), g. m. Guro Turesdtr. Kjeverud, f. o. 1662, begr. 8/2 1732. Barn: 1) Anders, neste eier. 2) Kari (1693-1/10 1777), 1720 g. m. 1. Jens Tjøstelsen Lund (1673-1739) - se ø. Dælin. G. m. 2. Johannes Hoel. 3) Anne, 24/11 1730 g. m. 1. enkemann Waljur Olsen, ø. Berg ( eier av ø. Dælin 1731), 28/9 1749 g. m. 2. Lars Larsen. 4) Mari, g. m. Peder Olsen.
Anders Alfsen, g. m. Lisbet Christensdtr., hadde barna: 1) Simen, dp. 4/3 1739, 2) Goro, dp. 20/12 1739, 3) Pernille, dp. 8/7 1742, 4) Christen, dp. 6/1 1744, 5) Alf, dp. 26/11 1747. Anders Alfsen er eier av Lindstad n. 1748-57. -Alf Andersen (1747-1802), 1776 g. m. Anne Dortea Akeleje (1749-1828). Barn: 1) Hans Monrad, dp. 19/11 1776, d. 1808, 2) Anders Sigvart, dp. 10/1 1778. 3) Peter Sigvart Akeleje, dp. 9/7 1780 (5 barn). Alf Berg ble lensmann i Lesja og Dovre, hvor han eide Berg, - Dombås. Han ble i lensmannsstillingen etterfulgt av sin sønn Hans Monrad Berg etter hvem skifte 10/3 1808.
Peter Sigvart Akeleje (1780-1819) var prokuratorfullmektig og forvalter for Lesja verk. Han var g. m. Pauline (Røn), datter av sokneprest Peter Alstrup Jordhøy i Lesja (skifte 10/2 1820). Peter Sigvart Akeleje og Pauline hadde barna: 1) Alf, f. 1805, 2) Peter Alstrup Jordhøy Berg (1807-71), kjøpmann i Kristiania, g. m. Henriette Marie Hauge (1812-1904). En tid eier av Vik sammen med sin svoger Hauge. Om disses barn se Hedmark Slektshistorie tidsskrift hefte 3 (Nøttestad-slekten). 3) Nils Brandt, f. 1811, 4) Sofie Amalie Brandt Jordhøy Berg (1814-78), g. m. privigilert landhandler m. m. Johannes Ødegård (1805-87), Skaugerud, Toten, sønn oberst Vilhelm Kristian Marius Ødegård (1848-1938). 5) Hans Monrad, f. 1816.
Gulbrand Simensen, g. m. Inger Pedersdtr. har barna: 1) Peder, 2) Iver, 3) Ole. 4) Berte. Det er skifte etter Inger Pedersdtr. 24/7, tgl. 14/11 1854.
Jens Jørgensen (Huseby), dp. 15/9 1735, begr. 11/6 1769 (skifte 13/7 1770), 1759 g. m. Anne Pedersdtr. Bæverstad. Barn: 1) Jørgen, dp. 25/3 1760, d. ung, 2) Oliv, dp. 21/6 1761, 3) Peder, dp. 18/12 1763, d. 10/4 1812, bruker av Bæverstad fra 1793. 4) Jørgen, dp. 12/7 1767, d. s. å. 3) Jens, dp. 6/1 1770. Enken Anne Pedersdtr. ble 23/3 1770 gift igjen med korporal Christian Pettersen (Gaustad), fra 1772 bruker av Bæverstad. Barn: Inger, dp. 22/8 1773.
Nils Pedersen (Hemstad), dp. 23/1 1757, d. 12/4 1831, g. m. Marte Olsdtr., f. 1760, d. 31/1 1829. Barn: 1) Peder, neste eier. 2) Eli, dp. 20/6 1784, d. 1859, 17/4 1807 g. m. Lars Larsen Ottestad, f. 1782, d. 27/4 1848. Det er skifte etter Marte Olsdtr. 19/2 1829 brt. 1370, netto 307 spd.
Peder Nilsen, f. 1781, d. 1/7 1847, 6/7 1802 g. m. Oliv Engebretsdtr. Lindstad, f. 1779, d. 15/9 1816. Barn: 1) Nils, f. 1803, i 1829 i Kristiania, i 1827 på n. Lindstad. 2) Engebret, f. 19/3 1808, d. 21/7 1885 i Vålødegårdsmarka, 13/12 1833 g. m. Lisbet Pedersdtr. Gillund, f. 9/1 1812. 3) Mikkel, f. 5/7 1815, 4) Mari, dp. 6/10 1805. For barna møter ved skiftet 1829 morbror Erik Engebretsen Lindstad.
Korporal Schjønne Berg og Pernille Gløersen har barna: 1) Mette Marie, dp. 29/9 1776, bor Sylju, d. 1838 ug. 2) Sidsel Catrine, dp. 25/10 1778, d. 1779, 3) Andreas Berg, dp. 15/10 1780, økonom fattigstuene, Mangelsgården, d. 1843. 4) Sidsel Catarine, dp. 12/6 1785, d. 1840, g. m. Mads Olsen Lie, hattemaker Hønefossen. 5) Petronelle Malene, dp. 7/11 1790. 6) Erik, dp. 5/2 1792, hattemaker Drøbak. 7) Erik Gløersen, dp. 26/4 1795, d. 14/2 1867, økonom Mangelsgården, g. m. Anne Marie Olsen (1802-81). Schjønne Berg g. m. 2. Marie Olsdtr. - uten barn.
Peder Olsen (Brenne), f. 1804, d. 23/3 1885, 4/12 1835 g. m. Gunnor Kristofersdtr. Remmen, f. 1802, d. 28/12 1866. Barn: 1) Ole, f. ¼ 1842, kjøpmann. 2) Johan, f. 17/4 1844, neste eier. 3) Kjersti, f. 3/5 1839, 24/4 1868 g. m. Amund Nilsen, s. Røne, f. 1837, d. 1/9 1882. 4) Kristofer, f. 5/10 1836, grosserer, død Hamar 7/9 1873.
Johan Pedersen Berg, dyrlege, f. 17/4 1844, d. 4/1 1921, 25/9 1877 g. m. Grete Larsdtr. Solberg, Tønsaker, f. 1856, d. 30/10 1932. Barn: 1) Peder, f. 16/2 1878, kjøpmann Hamar, utv. U.S.A., g. m. Ella Rasmussen. 2) Lars, f. 16/12 1879, d. 27/5 1942, bakersvenn, senere eier av Nordberg, g. m. Agnete Engseth, Ringsaker, f. 1889. 3) Gutorm, f. 3/4 1882, handelsreisende, gift, utv. U.S.A. 4) Oskar Kristofer, f. 26/12 1883, død U.S.A. 5) Johan, f. 5/2 1886, murer, utv. U.S.A. 6) Gudrun, f. 25/5 1889, g. m. Johan Rognerud, Toten, bosatt Sørum. 7) Agnes, f. 30/10 1891, g. m. Kristian Osvold, Stange, bosatt Ringsaker. 8) Gudmund, f. 11/6 1898, g. m. Kirsten Frantzen, Løten, bosatt Stange.
Johannes Olsen Alm, f. 1900, 12/4 1930 g. m. Astrid Skaven, Helset, f. 26/1 1898. Barn: 1) Ole, f. 9/4 1932, 2) Margrete. f. 9/4 1932.

Røne søndre (øvre)
Gnr. 112, bnr. 1
Navnet kommer av Røyni - sted bevokset med rogn. Ifølge "Røde bok" o. 1400 ga Brynjulf i Skartælinom til Peters altare (stiftet 1302) 12 aurabol i Røyne i Nitiuls sokn. - I 1520-årene var det 1 oppsitter, i 1528 heter han Laurits, men i begynnelse av 1600-tallet er det 2 oppsittere (øvre og nedre). - For øvre Røne var Otter oppsitter 1612-39. Otter eier i 1615 odel i Rønne 1½ hud, i 1624 odel 1½ hud, pantegods 10 skinn, og Anders Bjørnstad eier 1624 1 hud odel i Rønne. 1640-43 er Halvor oppsitter, 1644-54 Anders, 1654-61 Anders og Nils. Gården var bondegods unntatt 1 fjerding som var cantoriegods.
Ved folketellingen 1664 var Anders Asbjørnsen eier, f. o. 1604. Ved matrikuleringen 1669 er skylden for begge Rønegårdene 5 huder 1 fjerding, hver av oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen (nedre), f. o. 1624, bruker en halvpart og eier 26 lispd. Dyre Bjørnstad eier 6½ lispd, Hans Tromslager 7½ lispd, og 1 fjerding er cantoriegods. Det heter da: "Engen er god, dog noget forgrodd, kan ved rødning blive forbedret. Udmarken tjenlig til brådeland og tømmerhugst. Sommerbed i Collien. 1 hommelhage."
Ved skjøte 2/4 1669 selger regimentstrommeslager Hans Jensen på kone Birgitte Svendsdtr.s vegne, Hans Knudsen på Solberg i Stange og Peder Muset i Romedal på kone Anne Knudsdtr.s vegne samt Siri Axelsdtr. på Viks verk og MaMren Axelsdtr. på Røne til deres frende Engebret Carlsen Røne og kone Marte Andersdtr. og deres 2 arvinger søndre Røne - skyld 2 huder, 5 skinn og 3 fetlinger.
Engebret Carlsen pantsetter 2 huder 1½ skinn til Anders Røne den 15/4 1670. I jordeboken 1688 er Anders ført som oppsitter, skylden er 1 pd tg. 5 huder, 5 skill, oppsitteren eier 4 huder 4½ skinn 2 skill, Carl Kjemstad 7½ skinn og Brokdorfs arvinger 1 skpd tg. I 1695 betaler Erik for øvre og Christofer for nedre odelskatt av 5 lispd tg. ½ hud og 4½ skinn. Ved matrikuleringen 1723 bruker de 2 oppsittere Christofer Gundersen og Carl Engebretsen hver sin halvpart. Carl Engebretsen eier 2 huder l½ skinn 1. skill. Chr. Gundersen 5 lispd. 2 huder 3 skinn 1 skill. Rasmus Lalums arvinger eier 7½ skinn.
Ved skjøte 14/10 1719 har Carl Engebretsen kjøpt øvre Røne av sin mor Marte Andersdtr. og Carl pantsetter den 1/4 1719 til klokkeren Asbjørn Nilsen for 160 rdr og ved skjøte 3/2 1720 selger han til svigersønn Jens Helgesen (n. Dælin). Jens døde i 1721, skifte 19/12 1721, brt. 145, netto 99 rdr, her tatt med jord i Røne 1 fjerding tg., 2 huder 3 skinn, takst 200 rdr, pantsatt for 150 rdr, igjen 50 rdr.
Enken Marte Carlsdtr. ble g. m. 2. Christofer Gundersen, f. 1686, d. 1736, skifte etter Christofer 21/2 1737, brt. 406, netto 227 rdr, her tatt med jord i Røne 4 3/8 lispd, 1 hud, 11 5/8 skinn, takst 255 rdr. 3/9 1737 ble Marte Carlsdtr. g. m. 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), (1697-1741). 16/12 1741 er det skifte etter Christofer, brt. 257, netto 131 rdr, her tatt med jord i Røne 1 269/816 lispd tg. 7 49/272 skinn, takst 77 rdr. Det er skifte etter Marte Carlsdtr. 26/1 1742, brt. 87, netto 68 rdr. hvorav jord for 38 rdr i Røne.

Anders Simensen Holte overtar øvre Røne i 1744. Han var g. m. Jens Helgesen's datter, Marte, og 27/3 1765 selger han til sønn Simen Andersen for 400 rdr, og Simen overdrar 28/3 1775 2 huder til bror Jens Andersen for 600 rdr.
Ved skjøte 19/7 1788 selger Jens Andersen igjen til bror Simen Andersen Holte for 1400 rdr, og ved skjøte 10/1 1789 selger Simen til svigersønn Kjeld Mikkelsen Lund (1760-1828). Ved tinget 16/7 1766 melder Nils og Simen Røne at gården er lagt i aske. 12/7 1797 selger Anders Nilsen og Kjeld Mikkelsen plassen Åsen - kalt Laggeråsen - til Engebret Olsen. Den er siden kommet under gården igjen, men 28/10 1848 utskilt og solgt av Nils Andersen til Marte Pedersdtr. for 200 spd. 1/11 1859 ble den av Jens Olsen solgt til Peder Kristensen for 300 spd med rett til hogst av ½ ørtlag skived og med havnerett i Røne skog. Rettigheten til ½ ørtlag skived er senere innløst. Det er skifte etter Kjeld Mikkelsen 19/1 1829.
Kjelds svigersønn, Ole Jensen Guthus (1801-42), overtar og ved skjøte 26/4 1843 ble gården av Carl Christofersen (Remmen) solgt til Nils Andersen (f. 1811), og ved skjøte 7/4, tgl. 21/4 1868 er den overtatt av hans sønn Amund Nilssen (f. 1837, d. 1/9 1882), hans enke Kirsti brukte gården til hun ved skjøte 9/11, tgl. 21/11 1908 selger til sønn Nils Røne (f. 1873, d. 1937), og fra 2/9 1935 er hans sønn Amund Nilsen Røne eier.
I 1645 hadde Anders og Nils 6 kvinnfolk til hjelp, i 1801 har Kjeld Mikkelsen 4 husmenn og 1 inderst, i 1875 er det husmannsplassen Rønesveen og Løvlien og inderstplassen Torgersveen. På disse ble det da sådd 2¼ t. korn og satt 3 t. poteter, og de hadde 2 kuer og 4 sauer.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669
Røne 1723 1866
øvre 1875
øvre
Korn sådd 16 17 17 21 ½
Korn avlet 75 80 127
I 1723 ble dessuten avlet 67 lass høy og endel lin. Det heter da, at den ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. I 1668 har den en bekkekvern og skatter da 12 skilling av den. I 1866 ble dessuten avlet 120 skpd høy og 165 t. poteter (satt 22). I 1723 ble sådd for hele Røne: 1 t. rug, 10 t. bygg,
5 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble for øvre Røne sådd: 2½ t. rug, 3 t. bygg, 10 t. blandkorn, 3 t. havre, 1 t. grønnfor, 2 t. erter, 20 t. poteter og.40 skålpd gressfrø.
Areal i 1866 for øvre Røne var: 112 mål dyrket, 104 mål nat. eng, 33 mål havn og 700 mål skog. Gården er oppmålt i 1919. I 1866 takst 3831 spd. Areal i 1939 var 225 da dyrket på hovedbølet og 30 da på husmannsplassene. 52 da havn og 825 da skog.
I Nils Andersens og Amund Nilsens tid ble mye av gården dyrket. En åker kalles Amundåkeren, fordi sønnen på gården som unggutt fikk den til bruk for å dyrke den.
Det har vært 5 husmannsbruk, nå er det 1 husmannsplass og 2 inderstboliger. 2 er solgt til selveierbruk.
Oppe på høyden hvor gården nå ligger har husene for den samlede gård (og Østby) antagelig ligget. En hel del bryggesten ligger der over et stort areal.
Det er seter i den til gården hørende skog, Rønevangen, ca. 5 km fra gården. Ligger der nå med høstkuer og ungdyr. Sagnet forteller at budeia på setra ofte så hulder og hulderkuer, som alle var brannete og med messingbjeller, og budeia trodde sikkert at huldra med sine kuer bodde i Buberget som ligger ca. 400 m østenfor setra. Det fortelles at sommerbudeia Anne ble borte fra seterstellet i flere dager. Det ble gått manngard, og da man fant henne, fortalte hun at hun av de underjordiske var tatt inn i Buberget slott og hun var etter denne hendelse rar av seg i lengere tid. Kullbrenning har foregått ute ved setra.
Det er frasolgt 2 skogteiger, hvorav 1 til Nøkleholm på ca. 200 mål for 50 spd. Lakkeråsen, gnr. 112-2, eides i 1886 av salmaker Johan Kaspar Schjermann, f. 1829. Rønehagen med Storhaugen eides i 1886 av Henrik Larsen, gnr. 112, bnr. 3, skyld mk 1,16. I 1904 av Johan Olsen Holt. Trettmarkstykket, gnr. 112-4, er fraskilt skyld mk 0,98 (eier Ole Olsen Sjøli, i 1904 av Nils Hågenrud). Røneengen, gnr. 116-4 er fraskilt Nødsle og lagt under Røne s., gnr. 112-1 (mk 2,10).
1/10 1802 er Kjeld Mikkelsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skilling, takst 1652 rdr. 1816 er Kjeld eier, gårdens takst 2800 spd, løsørets 100 spd. Han betaler i sølvskatt 56 spd, 66 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 26. 1838 er Ole Jensen eier, skyld 10 daler, l ort, 9 skill. 1886 er Amund Nilsen eier, skyld mk 17,02. Skyld 1939 mk 15,70.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657
Nils 1669 1723 1866
øvre 1875
øvre 1939
øvre
Kuer 16 30 29 16 12+3 u. 15+11 u.
Hester 4 4 5 5 3+2 u. 4
Svin 3 - - - 7 20
Sauer 12 - 24
+ 14 gjeter 12 14 8
Hovedbygningen er ca. 200 år gammel - antagelig bygd etter brannen i 1766 - restaurert flere ganger, sist i 1913. Låve med fjøs og stall bygd 1800, restaurert 1905, stabbur av tømmer bygd 1871, svinhus av tømmer bygd 1905.
Kort slektstavle.
Anders Asbjørnsen, f. o. 1604, oppsitter fra 1644 til o. 1690, g. m. Gjertrud Gundersdtr. Lund. Av barna kjennes sønnene 1) Rasmus, f. o. 1634, 2) Erik, f. o. 1638.
Engebret Carlsen, g. m. Marte Andersdtr. (antagelig datter av ovennevnte Anders). Av barna kjennes: Carl Engebretsen (eier fra 1719), som har følgende barn: 1) Engebret Carlsen, f. o. 1710, begr. 29/10 1774, eier av nedre Røne. 2) Berte, 3/1 1735 g. m. Andreas Eriksen Gjermstad, f. o. 1710. 3) Marte, f. o. 1700, begr. 23/1 1742 (skifte 26/1 1742), g. m. 1. Jens Helgesen, n. Dælin, f. o. 1688, begr. 7/12 1721. En datter, Marte, dp. 28/9 1721, g. m. senere eier. - Marte Carlsdtr. g. m. 2. Christofer Gundersen Skjerden mel., f. o. 1686, begr. 21/12 1736. 1 sønn, Jens, dp. 1724. - Marte Carlsdtr. 3/9 1737 g. m. 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), f. o. 1697, begr. 26/7 1741, bror av Peder Tillesen Kolloen, Romedal. Barn: a) Margrethe, dp. 20/4 1738, b) Kjersti, dp. 9/8 1739, c) Christofer, dp. 30/7 1741, d. liten. Ved skiftet etter Christofer 16/12 1741 møter for enken hennes farbror, Engebret Kristofersen Opsal.
Marte Jensdtr., dp. 28/9 1721, d. 18/1 1809, 6/9 1742 g. m. Anders Simensen Holte, dp. 1/5 1718, begr. 1/3 1776. Barn: 1) Simen, dp. 13/1 1743, begr. 10/9 1794, neste eier. 2) Sofie, dp. 1749. 3) Johanne, dp. 1750, 16/4 1790 g. m. Jacob Vilhelmsen Frisholm, f. 1764, 4) Christian, dp. 1752, 5) Jens, dp. 24/6 1756, eier 1775-88 (se Holte).
Simen Andersen (1743-94), g. m. Anne Olsdtr. (1746-7/1-1803) se Holte. Datteren Marte Simensdtr., dp. 1773, d. 3/4 1863, 30/4 1789 g. m. Kjeld Mikkelsen Lund, dp. 17/2 1760, d. 12/12 1828. Disses datter, Eli Kjeldsdtr., dp. 16/10 1791, d. 11/1 1862, 22/6 1822 g. m. Ole Jensen Guthus, dp. 8/1 1802, d. 18/7 1842. Enken Marte Simensdtr. tillatt å sitte i uskiftet bo 9/1 1829.

Nils Andersen, f. 5/12 1811, d. 1898, sønn av Anders Andersen og Magnhild Larsdtr. Hushagen-eie, 24/4 1834 g. m. enken Else Gulbrandsdtr., ø. Vie, f. 1807 i Romedal, d. 1838. Barn: 1) Anders, f. 2/2 1835, garver, utvandret til Frankrike, d. 1911. 2 sønner og 2 døtre. 2) Amund, f. 18/7 1837, d. 1/9 1882, neste eier. Nils Andersen er 14/5 1841 g. m. 2. Pernille Simensdtr., f. 1807 i Åmot, d. 2/9 1885, skifte 5/10 1885. 1 datter; Elen, f. 9/8 1841, d. 1857. Nils Andersen hadde Tønsaker i forpaktning i 1830-årene. 23/6 1849 anla kjøpmann Langård sak mot Nils Andersen Røne. Nils hadde sendt 6 tønner brennevin til Korsødegårdstranden og disse ble levert til Paul Paulsens fullmektig for å sendes videre til Kristiania, men de kom ikke frem. Nils måtte betale 47 spd 60 skill.
Amund Nilsen ble 24/4 1868 g. m. Kirsti Pedersdtr. Berg v., f. 3/5 1839, d. 5/9 1910. Barn: 1) Elen Gunda, f. 27/12 1869, g. m. overlærer Andreas Raknerud, f. 1860, d. 1918. Pianisten Amund Raknerud er deres sønn. 2) Elise Pauline, f. 21/12 1871, d. 21/11 1943, g. m. gbr. Lars Glestad (1862-1944). 3) Nils, f. 23/12 1873, neste eier. 4) Petra, f. 11/11 1875, 29/12 1898 g. m. stasjonsmester Mikkel Olsen (1872-1927), 5) Kristofer, f. 3/8 1878, d. 1945, herreds- og almennings-kasserer, g. m. Olaug Mågård, f. 11/3 1891, Romedal. 6) Olaf (1880-91).
Nils Amundsen Røhne, f. 23/12 1873, d. 29/12 1937, g. m. Hulda Frenning, f. 14/12 1881, Stange. Barn: 1) Kirsti, f. 20/11 1901, lærerinne, g. m. Ola Guthus, kasserer elektrisitetsverket. 2) Ellen, f. 15/5 1903, meierske, 3) Astrid, f. 9/9 1905, lærerinne, 4) Amund, f. 7/1 1908, neste eier, 5) Ola, f. 16/4 1911, agronom, 6) Kristofer, f. 1/1 1917, politikonstabel, 7) Gunnar, f. 18/11 1918, montør.
Amund Nilsen Røhne, f. 7/1 1908, 31/12 1947 g. m. Gunvor Laura Berg Olsen, f. 1/3 1916, datter av barbermester Olaf Olsen, Hamar og Maren Berg Fjetre.
Røne søndre (nedre)
Gnr. 112, bnr. 5, 9
Angående gårdens historie før 1739 henvises til gnr. 112-1 (øvre). Jost eier i 1615 odel i Rønne, 1 hud 5 skinn. I 1669 bruker oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen, f. o. 1624, hver sin halvpart. 1723 er Carl Engebretsen eier av 2 huder 1½ skinn 1 skill. Ved skjøte 15/3 1739 selger Carl Engebretsen nedre Røne til sønn Engebret Carlsen.
Ved tinget 21/11 1745 ble Engebret Carlsen stevnet av sognepresten Thomas Boesen for forargelig og ukristelig oppførsel med fyll og drukkenskap, uforlikelse i ekteskapet og sabatens vanhelligelse og han ble dømt til tukthus på Akershus. - Engebret Carlsens sønn, Carl Engebretsen (f. 1735) overtar gården ved skjøte 3/2 1759 - føderåd til foreldrene.

21/7 1760 foregår makeskifte mellom Carl Røne og Nils Olsen Nøkleholm (fra Væstad), idet Nils betaler 300 rdr. i mellomlag. 11/7 1767 innløser Nils Olsen fra Nils Gudmundsen 1 hud ¾ skinn og får avkall.
16/7 1766 melder begge eierne Nils Olsen og Simen Holte at gården er lagt i aske. Nils Olsens sønn, Anders Nilsen (f. 1755) overtar gården i 1783 og ved skjøte 23/4 1804 selger han gården til sersjant Fredrik Brun fra Toten. 9/5 1807 anla Anders Nilsens eldste sønn, Jens Andersen, odelssak mot Fr. Brun og 1811 anla Anders Nilsen Vold odelssøksmål mot Fr. Brun for sin yngste sønn, Kristian Andersen. Jens Andersen fikk i 1808 en betydelig sum penger for odelsretten. Ved dom 23/12 1811 ble Fr. Brun pålagt å ryddiggjøre gården innen faredag 1812, men Fr. Brun fortsatte som eier. Fr. Brun døde som føderådsmann på Røne 20/7 1853.
I 1838 er hans svigersønn, Hans Paulsen (Vik), eier. Hans Paulsen er eier av n. Røne 1816-52. 1864 er hans sønn Paul Hansen eier.
I 1867 og 1886 er Hans Pedersen eier. Hans Frang eier den i noen år og solgte den i 1894 til Halvor Kristofersen Finstad. Fra 1915 er hans sønn, Karl Finstad (f. 1888 i Romedal) eier. På Røne står en stueklokke med påtegning: Halvor Kåterud 1775.
I 1866 var det en avl av 204 t. korn, 270 t. poteter og 185 skpd høy. Den fikk da trekk for frost 63 spd. I 1875 ble sådd: 1½ t. rug, 5 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 3 t. erter og satt 20 t. poteter.
I 1866 hadde den 7 hester, 24 kuer og 24 sauer. I 1875 hadde den 3 + 4 u. hester, 8 + 6 u. kuer, 16 sauer og 2 svin. I 1939 4 hester, 16 + 4 u. kuer, 4 sauer og 4 svin.
I 1875 var det 2 husmannsplasser, Johrud og Sofieåsen og inderstboligene Borgeråsen, Midtskogmyren og Tajet. De hadde 3 kuer og 8 sauer. 1801 har den 3 husmenn og 1 inderst. Husmannsplassene brukes nå under gården. Tajet er utlagt til havn.
1/10 1802 var Anders Nilsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skill, takst 1652 rdr. Eieren viste et forlik med sin far, stadfestet ved dom 20/12 1783, hvoretter den koster ham 900 rdr og føderåd. 1816 er Fr. Brun eier, gårdens takst 4000 spd, løsørets 300 spd, han eier dessuten 200 spd og betaler i sølvskatt 87 spd 96 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 32. 1838 er Hans Paulsen eier, skyld 12 dlr 3 ort 16 skill. 1886 er Hans Pedersen

eier, skyld mk 18,78. Fraskilt var da Simensåsen, Svenskestykket og Bruvold. Senere er fraskilt Johrud og Svea m. v. Gnr. 112 bnr. 9 Røne var fraskilt, men er lagt under gården igjen. Skyld 1939 mk 18,68.
Areal 1866 134 mål åker, 109 mål nat. eng og 1103 mål skog. Takst 4169 spd. Areal 1939: 185 da dyrket, 800 da skog. På gården er en stor sirkelrund haug, som dekker 1½ da.
Hovedbygningen bygd o. 1800, restaurert, låve med fjøs og stall bygd 1902, svinhus og bryggerhus 1907, stabbur gammelt.
Kort slektstavle.
Engebret Carlsen, f. o. 1624, g. m. Marte Andersdtr., d. 1719-74 5/12 år. Marte antagelig datter av Anders Asbjørnsen Røne, f. o. 1604 øvre Røne. Engebret og Marte hadde bl. a. sønnen Carl Engebretsen, g. m. Kjersti Helgesdtr. Stør (1675-5/5 1741) og disse hadde barna: 1) Marte (1700-1742), se Røne øvre. 2) Engebret Carlsen, dp. 25/2 1714, begr. 29/10 1774, 10/2 1735 g. m. Gonor Larsdtr. Lindstad n. - datter av Lars Andersen Bjørge og Inger Larsdtr. Engebret og Gonor hadde barna: 1) Carl, dp. 15/5 1735, neste eier, 2) Lars, dp. 20/12 1739, 3) Marte, dp. 19/4 1744. 4) Inger, dp. 18/6 1747. 5) Christofer, dp. 1750.
Carl Engebretsen, dp. 15/5 1735, d. 19/5 1809, 1760 g. m. Anne Torgersdtr. Lund (1722-1809). Carl makeskiftet Røne med Nøkleholm - se denne gård.
Nils Olsen Nøkleholm (fra Væstad), f. 1723, b.egr. 10/10 1787. 9/7 1751 g. m. Boel Andersdtr. Nøkleholm (1730-8/6 1766). Barn: 1) Berte, dp. 1752. 2) Anders, dp. 2/2 1755, neste eier. 3) Ole, dp. 18/12 1757 g. m. enken Ales Olsdtr. Sørholte. 4) Maria, dp. 26/10 1760, g. m. Christofer, 2 barn. 5) Marte, dp. 28/8 1763, d. 30/12 1850, 9/5 1786 g. m. Christian Larsen Godager s. (1745-1821). Marte Nilsdtr. var tilhenger av Hans Nilsen Hauge. I 1804 og 22/2 1810 måtte hun besvare de samme 12 spørsmål som Ole Simensen Berg ble forelagt om Hauges virksomhet. - Nils Olsen ble g. m. 2. Marte Olsdtr. og hadde barna: 1) Christofer, dp. 12/3 1769, eier av Akselrud i 1825 (skifte 10/3 1834), 1799 g. m. Ingeborg Olsdtr. Våle (1758-1839), 2) Boel, dp. 19/6 1774, gift, 1 datter, Berte. 3) Anne, dp. 24/3 1776, g. m. Erik, 1 sønn Erik Eriksen, kramboddreng i Kristiania. 4) Nils, dp. 9/8 1778, Skålerud, Vang, 5) Ole, dp. 9/6 1771, 6) Jens, gift Toten. 7) Magnhild, g. m. Tomes Pedersen Trosvigeie (umyndiggjort).
Anders Nilsen, dp. 2/2 1755, 6/4 1785 g. m. Oliv Jensdtr. Bæverstad, f. 1761. Barn: 1) Jens, dp. 28/8 1785. 2) Berte, dp. 11/11 1787, g. m. bøssemaker Jensen, Drammen. 3) Christian, dp. 26/9 1790, gbr. Vold, Vang. 4) Nils Vold, 2/4 1832 g. m. Magnhild Andersdtr. Vold, Vang, f. 1805, datter av Anders Gulbrandsen Bakstad, Romedal. 5) Anders, eier av Skramstad, Vang. 6) Even, bor på Bryni, Romedal. I 1811 kaller Anders Nilsen seg Anders Nilsen Vold.
Ulrik Peter Fridrik Brun, f. 1764 i Toten, d. 20/7 1853, g. m. Pernille Hansdtr. Skullestad, Toten, f. 1767, d. 23/8 1856. Av barna kjennes: 1) Ole, f. 1794 i Toten, begr. 12/7 1804 i Stange. 2) Marte, f. 15/9 1796, d. 31/8 1890, g. m. Hans Paulsen Vik, f. 31/12 1793. Fridrik Brun var sersjant og ble 24/4 1808 sammen med 4 andre fra Stange utnevnt til fører for bondehæren.
Hans Paulsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. 7/3 1818, eier av Røne. 17/2 1865 oppgjør i Paul Hansens konkursbo. 2) Pernille, f. 5/2 1820, d. ug. 3) Berte, f. 10/2 1822, d. ug. 4) Bernt, f. 10/1 1828, eier av Råe n. 1852-75, g. m. Lavina Pedersdtr. Lund (Dal), f. 1835 i Romedal. 5) Ole, f. 18/4 1830, gbr. Råe 1852-57, sersjant, kalles i 1862 Formo. 4/4 1862 g. m. Matea Hansdtr. Skytteren, f. 1839 Romedal. 6) Maria, f. 31/7 1825, g. m. snekker Anders Eriksen Klokkerhaugtangen. 7) Helene, f. 5/5 1837, g. m. Børre, utvandret U.S.A. Barn: a) Gustava, b) Helvig. 8) Anne, f. 1839, g. m. handelsmann Nils Christensen på Røne. Barn: a) Stasjonsmester Kristen Røne, g. m. Lina Rogstad Åmot.
Hans Pedersen, f. 1830, 1861 g. m. Elen Thoresdtr., f. 1829 i Elverum. Barn: 1) Tollef, f. 1864 i Elverum. 2) Peter Juul, f. 10/7 1867 i Stange. 3) Ole, f. 10/8 1871. 4) Anton, f. 11/10 1873.
Halvor Kristofersen Finstad, f. 2/9 1847 på Kåterud, sønn av Kristofer Halvorsen Kåterud og Inge Pedersdtr. Frenning. 3/4 1883 g. m. Karoline Andersdtr. Solberg, f. 1855 i Toten, d. 18/11 1932, datter av Anders Kristofersen Nordsveen og Kari Olsdtr. Nøttestad. Barn: 1) Kora, 7/6 1907 g. m. Johannes J. Alm, Nøkleby, f. 3/1 1884. 2) Karl, f. 7/9 1888, 1916 g. m. Olaug Akre, f. 6/3 1896 i Rendal, datter av Torleif Akre og Elise Olsdtr.
Karl og Olaug Finstad har barna: 1) Halvor, f. 27/7 1917, agronom, 12/10 1940 g. m. Gunvor Leine, Herøy, f. 26/8 1919, datter av gbr. og fisker Peter og Gina Leine. 2) Torolf, f. 22/6 1919, overkonstabel, d. 19/11 1943. 3) Ella, f. 31/4 1922,4) Olav, f. 23/5 1924, d. 1/10 1942. 5) Odd, f. 6/2 1927.
Halvor og Gunvor Finstad har barna: 1) Odbjørg, f. 23/3 1941. 2) Karl Peter, f. 2/8 1942.
Østby øvre
Gnr. 113, bnr. 1
Navnet opprinnelig Austbyr - Østgården, måske en gang kalt Byr. 1578/79 er 3 kalvskinn i gården Hammersgods. 1528 betaler Per skatt til Gjengjerden. 1612-13 er Trund oppsitter, 1618-53 Oluf, 1654-61 Bjørn.
Nils Hansen, lagmann i Kristiania, fikk skjøte på 1 skpd mel i Østby (Riksregistr. 18/12 1649). Lagmannen i Kristiania råder bygselen, medeier er Hans Madsen i Kristiania for 1 hud og Kronen 3 skinn.
Ved folketellingen 1664 er Svend Hågensen (f. o. 1618) oppsitter. Han er gift med enken etter Bjørn. Ved tinget 29/5 1671 gir Anne Bjørnsdtr. avkall på fars- og morsarv til fordel for sin stedfar Svend Hågensen Østby. 24/8 1671 stevner Svend Østby Anders Røne for skade på rugsve. Anders skal betale 2 tønner rug og opprette gjerdet.
Ved matrikuleringen 1669 er Svend oppsitter. Skyld 1 skpd tg. 1½ hud. Lagmannen i Kristiania eier 17 lispd 1 reemål med bygsel over 2 lispd 1 reemål Kongens, som til fyrsten av Curland er utlagt samt over ½ skpd 2½ reemål- generalmajor Reichweins.
1678/79 gir Svend Austby i tiende: 2½ settg. rug, 1½ t. bygg, 5 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. Eiere er da: sal. Vittikin Huus' arvinger 1 skpd tg. fyrsten av Curland 3 skinn, generalmajor Reichweins arvinger 1 hud 3 skinn. I jordeboken 1688 er Nils Tollers enke eier av 1 skpd, fyrsten av Curland 3 skinn og generalmajor Reichweins arvinger 1 hud 3 skinn. I 1695 er Svend fritatt for odelskatt av kongens 3 skinn. I 1697 er Svend ført som oppsitter.
Omkring 1700 er Halvor Olsen oppsitter, f. o. 1660, begr. 21/3 1739. Ved skjøte 28/1 1705 selger Fridrik Christian Reichwein 1 hud 3 skinn til generalmajor Hans Ernst Tridsler, og ved skjøte 23/2 1718 ble denne del ved auksjon av generalløytnant Tridslers barn solgt til kaptein Herman Heier (Ringnes fra 1719).
Ved matrikuleringen 1723 er Halvor Olsen oppsitter og eiere major Hejer og Kongen (3 skinn).
Ved skjøte 8/12 1735 selger fru Maria Margrete - oberstløytnant Hejers enke - til Christian Larsen, g. m. Halvor Olsens datter Eli, og 26/6 1764 selger Christian Larsen til sønn Halvor Christiansen, for 500 rdr (f. 1731), og han pantsetter gården 26/3 1775. Johan Svendsen står som eier i 1777. Generaltolldirektør Lassen opplyser 2/10 1777 for Østby: "Utsæd 11 tønner, har 3 hester, 13 kuer. Eieren Johan Svendsen har ryddet 4 mål aker, bygd nye husmannsplasser og står seg godt. "
Johan Svendsen (1725-1804) har føderåd på Østby i 1801. Christofer Larsen er blitt eier av gården, og ved skjøte 6/7 1793 selger han til Ole Helgesen Våle og kone Magnhild Olsdtr. for 1315 rdr, og Helge Olsen Våle selger Våle til Christofer Larsen for 1115 rdr.
11/5 1800 holdtes takst på Østby (skyld 1½ hud). Jordveiens takst 1800 rdr, husene 100 rdr. Før 3 a 4 hester, 20 kuer.
Ved skjøte 31/3 1815 selger Ole Helgesen til sønn Ole Olsen for 1160 rdr, og føderåd til foreldrene, og 24/5 1848 selger Ole Olsen til sønn Even Olsen for 1572 spd og føderåd til Ole Olsen og Anne Eriksdtr.

Even Olsen er eier i 1886, senere hans svigersønn Ole Julius Eriksen Fjæstad (f. 1840 i Romedal), og fra 1911 hans sønner Einar Fjæstad og Olaf Fjæstad. Etter Olaf Fjæstads død i 1920 er Einar og Olafs enke, Magna, f. Rostad, eiere.
1/10 1802 er Ole Helgesen eier. Skyld 1 skpd. 1½ hud. Takst 1600 rdr. 1816 er Ole Olsen eier, gårdens takst 2400 spd, gjeld 750 spd og han betaler i sølvskatt 32 spd 21 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 30. Ved rnatrikuleringen 1838 er Ole Olsen eier - skyld 10 dlr 4 ort 8 skill. 16/4 1832 er Inngjerdingen fraskilt, skyld 118 7/12 skill. 18/10 1847 ble Østberg fraskilt, skyld 1 dlr 43 skill, igjen på Østby 9 dlr 61 skill. - Ole Olsen d. y. kjøpte Østberg ved skjøte 24/5 1848 for 500 spd. Ved matrikuleringen 1886 fikk:
Østby gnr. 113-1 (eier Even Olsen), skyld mk 14,67
Inngjerdingen gnr. 113-2 (Johan Kristiansen), skyld mk 1,27
Østberg, gnr. 113-3 (Johan Engebretsen), skyld mk 1,01
Åsen, gnr. 113-4 (Johan Olsen), skyld mk 0,74
Rønningberget, gnr. 113-5 (Ole Olsen Ottestad), skyld mk 0,63, 150 mål skog.
Hol, gnr. 113-6 (Johan Olsen), skyld mk 0,44
Senere er fraskilt Åsen vestre, mk 0,35.
I 1645 hadde Oluf og Bjørn 1 husmann og 4 kvinnfolk til hjelp. I 1723 var det 1 husmann og det var da seter til gården. I 1777 2 husmenn, i 1801 4 husmenn og 1 inderst. I 1875 var det 1 husmann - Larssveen med 1 ku - og 2 inderster - Granerud og Stensveen - hvor det i alt ble sådd 1¼ t. korn og satt 2½ t. poteter.
Til forskjellige tider ble det på Østby sådd og avlet følg. antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 9 10 3/8 11 17 17 3/8
Korn avlet 35 46 103
I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og endel lin. Det heter da at jorden er måtelig og noe frostlendt. I 1866 er dessuten avlet 100 skpd høy og 225 t. poteter (satt 30). I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 6½ t. bygg, 3 t. havre og ½ t. erter. I 1875: 2 t. rug, 4½ t. bygg, 6 t. blandkorn, 2½ t. havre, 2¼ t. erter, 1/8 vikker, 22 t. poteter og 36 skålpd gressfrø.
Til forskjellige tider hadde Østby disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 1 4 3 3 5 4+2 u. 6
Kuer 14 16 14 13 16 14 20+8 u.
Svin 1 - - - 7 16
Sauer 14 - 10 7 14 4
Areal i 1866 (Even Olsen): 100 mål aker, 133 mål nat. eng, 30 mål havn og 550 mål skog. Takst 3218 spd. Areal i 1939: 280 da dyrket, 200 da havn, 650 da skog. Skyld 1939 mk 18,00.
Hovedbygningen bygd o. 1800, drengestue, bryggerhus og svinhus av mursten 1939, låve med fjøs og stall 1909.
Kort slektstavle.
Oluf Jonsen er nevnt i sakefallslisten 1653/54 da han for leiermål med Kersti Olufsdtr. ble ilagt en bot av 12 daler.
1654-61 er Bjørn oppsitter. Hans enke ble g. m. 2. Svend Hågensen, f. o. 1618. Av Bjørns barn kjennes datteren Anne.
Halvor Olsen, f. o. 1660, begr. 21/3 1739, g. m. 1. Eli Kjeldsdtr. Barnløse. 22/4 1706 er det skifte etter Eli, brutto 369, netto 284 rdr. Eli hadde vært gift før og hadde 1 sønn, Gulbrand Olsen.
Halvor Olsen ble g. m. 2. Gjertrud Kristofersdtr. (se skifte Øvergård 23/2 1737), og hadde barna: 1) Berte, dp. 1/11 1719, 2) Oliv, dp. 19/1 1716 3) Christofer, dp. 5/10 1721, 8/1 1759 g. m. Marte Eriksdtr. 4) Eli, f. o. 1708, begr. 21/3 1788, g. m. neste bruker.
Christian Larsen, f. o. 1702, begr. 14/8 1768, 17/8 1731 g. m. Eli Halvorsdtr. Østby (1708-21/3 1788). Barn: 1) Halvor, dp. 14/10 1731, neste eier. 2) Lars, dp. 22/3 1733. 3) Berte, dp. 7/4 1737. 4) Lars, dp. 1/11 1734, 1/5 1758 g. m. Goro Gulbrandsdtr. 5) Gjertrud, dp. 7/6 1737, 6) Christian, dp. 19/7 1741. 7) Kjersti, dp. 1/7 1742. 8) Christofer, dp. 24/11 1743.
Halvor Christiansen, f. 1731, g. m. Sidsel Jacobsdtr. Barn: 1) Ole (1769-70). 2) Eli, dp. 4/8 1771.
Johan Svendsen (1725-1804), g. m. Johanne Andersdtr., f. 1735, d. 12/2 1823. Av barna kjennes: 1) Svend, 26/8 1796, g. m. 1. Anne Erlandsdtr. Væstad. 12/6 1810 g. m. 2. Marie Eriksdtr. Helset øvre, dp. 6/4 1766. 2) Johan, dp. 25/1 1778. 3) Peder, dp. 15/8 1780.
Christofer Larsen, 19/4 1792 g. m. Berte Arvesdtr. Godager, dp. 10/11 1771, d. 2/3 1809. Av barna kjennes: 1) Lars, dp. 16/9 1792 på Østby. 2) Arve, f. 1794, dp. 30/11 1794 på Våle.
Ole Helgesen (Våle), dp. 4/10 1767, d. 22/3 1820, g. m. Magnhild Olsdtr. f. 1764, d. 7/1 1836. Barn: 1) Ole, dp. 27/6 1790, neste eier. 2) Halvor, dp. 23/10 1791, 3) Engebret, dp. 18/5 1794, 4) Lars (1798-1808), 5) Kjersti, dp. 28/3 1796, 6) Live, dp. 19/12 1802.
Ole Olsen, dp. 27/6 1790, d. 2/1 1864, 9/11 1819 g. m. Anne Eriksdtr. Elton (1796-1/6 1861). Barn: 1) Ole, f. 25/3 1823, d. 1900, 6/7 1849 g. m. enken Sidsel Larsdtr. v. Ottestad, f. 19/9 1784, d. 20/6 1867. 2) Even, f. 27/5 1821, neste eier. 3) Magnhild, f. 15/9 1826, d. 9/5 1884, 1857 g. m. Johan Gundersen Musstuen, f. 30/3 1829. 4) Maren, f. 16/3 1830, 27/11 1857 g. m. Even Simensen Holte, f. 28/3 1830.
Even Olsen, f. 27/5 1821, 4/8 1848 g. m. Magnhild Larsdtr. s. Elton, f. 13/12 1811, d. 9/5 1884, Barn: 1) Anne, f. 25/5 1849, g. m. neste eier. 2) Ingeborg, f. 19/11 1850. 3) Oline, f. 17/11 1854, d. 26/5 1883 i Solheim. 4) Eli, f. 9/3 1854, d. 15/9 1932, g. m. Bernt Lindstad, f. 9/1 1856, d. 21/2 1900, eier av v. Ottestad. Even Olsen ble 24/11 1887 gift igjen med Inger Maria Nilsdtr., f. 1827.
Ole Julius Eriksen Fjæstad, f. 1845 i Romedal, d. 12/8 1911, 29/1 1875 g. m. Anne Evensdtr. Østby, f. 25/5 1849, d. 19/4 1912. Barn: 1) Elen Thora, f. 14/11 1876, g. m. Emil Holte, skolebestyrer i Glemmen. 2) Einar Magnus, f. 1/2 1877, farmer i Canada, nå gbr. Østby. 3) Oluf (1878-84). 4) Harald, f. 8/3 1881, eier av Våle siden 1915, g. m. Elise Monsdtr. Arstad, f. 30/8 1881. 5) Arnt, f. 2/1 1883, farmer i U.S.A., d. 1940, g. m. Sigrid Skogsrud. 6) Oline, f. 11/1 1885, d. 1893. 7) Magnhild, f. 22/7 1886, 1913 g. m. Thoralf Øvergård, Spangberg, f. 29/4 1885. 8) Ingeborg, f. 10/3 1888, g. m. Sigurd Fremming (Hjæra, Eidsvoll). 9) Olaf, f. 5/3 1890, d. 1920, en tid eier av Østby, g. m. Magna Rostad.
Olaf og Magna Fjæstad har barna: 1) Åse, 2) Tora.
Inngjerdingen
Gnr. 113, bnr. 2. Sk. mk. 1,27.
Inngjerdingen ble fraskilt Østby den 16/4 1832 og fikk skyld 118 7/12 skill. Ved matrikuleringen 1838 er Engebret Olsen eier og den fikk ny skyld 4 ort 23 skill. 1866 er Rikard Evensen eier. Arealet er 13 mål aker, 20 mål nat. eng og 37 mål skog. Avlingen var da 20 t. korn, 20 t. poteter og 16 skpd høy og besetningen 1 hest, 3 kuer og 5 sauer.

I 1875 er Andrine Pedersdtr. f. 1837 eier (skilt) med døtre Karoline Olsdtr., f. 1862 og Pauline Engebretsdtr., f. 1871. Det var da: 1 unghest, 3 + 2 u. kuer, 1 svin og 6 sauer og det ble sådd: 3/16 t. rug, 1 t. bygg, 3 t. blandkorn, ¼ t. erter og satt 6 t. poteter.
Ved matrikuleringen 1886 er Johan Kristiansen eier og gården fikk gnr. 113 bnr. 2 og skyld mk 1,27. I 1903 er A. Olsen Gjestvang eier. - Fra 1928 er Håkon Nygårdsmoen (f. 1891) eier - sønn av Anton og Helene Nygårdsmoen, 1926 g. m. Anne Håkensen. Barn: 1) Julius, f. 1928.
Areal 1939: 40 da dyrket, 60 da havn. Hovedbygningen bygd o. 1800, stabburet gammelt, låve med fjøs og stall bygd 1923. I 1939 har den 2 hester, 5 + 1 u. kuer, 2 svin.
Hoel
Gnr. 113, bnr. 6, gnr. 112, bnr. 3, 15
Hoel, gnr. 113 bnr. 6 er fraskilt Østby. Johan Olsen kjøpte Hoel i 1890 (skyld mk 0,44), og i 1900 kjøpte han gnr. 112, bnr. 3, Hagen (skyld mk 1,08), fraskilt Røhne søndre.
Hans sønn, Even Johansen Hoel overtok i 1919 og kjøpte i 1928 gnr. 112 bnr. 15, Svea (skyld mk 1,20).
Arealet er 46 da dyrket, 30 da havn og 20 da skog. I 1939 er det på gården disse husdyr: 1 hest, 6 + 2 u. kuer, 2 avlssvin og 5 svin. Våningshuset bygd omkring 1880, restaurert 1925, låve med fjøs og stall 1919 og 1936.
Johan og Syverine Olsens sønn er Even Hoel, f. 1893, 1919 g. m. Agnes Rifsrud. Barn: 1) Astrid, f. 1923, 2) Else, f. 1928, 3) Inger, f. 1932, 4) Liv, f. 1933.
Holte
Gnr. 114, bnr. 1
Navnet kommer av Holtar, flertall av holt, kan også komme av dativ entall Holti. - Gården var fullgård. I 1528 var den krongods og betalte en landskyld av 5 lispd malt. 1574-77 betalte den landskyld til Stange prestebord 1 hud og til Ottestad annekskirke 1 gang hestesko.

1612-20, 1624 heter oppsitteren Gulbrand, 1623 Halvor, 1625-61 Engebret Kjeldsen. 28/12 1632 ønsker Torbern Torbernsen (Skaktavl) makeskifte og søkte bl. a. å få i Holte: 1 gang hestesko tilhørende Ottestad annekskirke. 18/12 1649 fikk Nils Hansen, lagmann i Kristiania skjøte på Holte, 1 skpd mel ½ hud med
bygsel (N. riksregistr. bind Holte IX). I lensregnskapet 1651 er Engebret oppsitter, lagmannen i Kristiania råder bygselen, medeier er Kronen for 1 fjerd. ½ pd tg. og Stange prestebord 1 hud.
Ved folketellingen 1664 bruker Engebrets sønn, Ole Engebretsen, alt (f. o. 1620). Engebret bruker da intet.
Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter. Skyld 1 pd. tg. 1½ hud, 1 fjerding og 3 skinn (1½ skpd). Lagmann Vitichin Huus eier 14 lispd med bygselover 7 lispd Stange prestebords og 9 lispd Kongens. Det heter da: "Engen er god unntatt 1 støkke som findes meget skarp, udi udmarken findes noget til brådeland. Sommerbed ved Nøtle sæter. Hommelhage."
3/4 1675 får Anders Simensen (Elton ø.) bygselen. I jordeboken 1688 er Anders oppsitter - skyld 5 fjerd. tg. 1 hud 9 skinn, eiere er avd. Vitichin Huus' arvinger av 1 skpd tg, Stange prestebord 1 hud og Kongen 1 fjerd. tg. 9 skinn. 1695 er Anders Holte fritatt for odelsskatt av 5 lispd tg 9 skinn Kongens, og 1 hud Stange prestebords.
22/3 1713 auksjonsskjøte fra auksjonsforvalteren i Kristiania på Anne Kreftings vegne til leilendingen Anders Simensen for 5 lispd tg 6 skinn uten bygsel for 50 rdr 3 mk. - 21/7 1716 er det skifte etter Anders Simensen for brutto 187, netto 35 rdr.
Ved skjøte 18/11 1721 selger kaptein Jørgen Stokflet endel til Simen Andersen og 8/8 1722 endel til Ole Andersen.
Ved matrikuleringen 1723 er Simen Andersen og Ole Andersen oppsittere. Skyld 1 skpd 5 lispd, 1 hud 9 skinn, hvorav Stange prestebord eier 1 hud, oppsitterne resten. 24/5 1729 selger major Ove Ramel Sehested sin rett til Ole og Simen Andersen.
Ved skjøte 5/4 1756 selger Simen Andersen sin halvdel til sønn Anders Simensen, og 12/4 1758 selger Ole Andersen sin halvdel til Anders Simensen (1718-76). Anders Simensen er g. m. Marte Jensdtr. s. Røne og er eier av s. Røne 1744-65. 6/4 1756 bygsler Anders halve Holte i 6 år til Ingvald Andersen, men Ingvald frasier seg bygslen 2/4 1759.
Ved skjøte 28/3 1775 selger Anders Simensen til sønn Simen Andersen for 1000 rdr. Simen Andersen har eid s. Røne fra 1765, og han selger den nå 28/3 1775 til bror Jens Andersen.
24/2 1794 selger Simen Andersen til sønn Ole Simensen for 1699 rdr d.c.
Ved skifte etter Ole Simensens hustru, Gunnor Evensdtr. (Rekstad), den 21/4 1835 ble gården taksert for 1900 spd og overdradd eldste sønn, Simen Olsen, for taksten og føderåd til faren.
1866 har Simen Olsens 2 sønner Even og Severin Simensen, overtatt. Severin solgte sin halvpart til Even, og siden 1893 har Evens sønner, Simen, f. 1858 og Severin, f. 1872 Evensønner eid gården sammen, og fra 14/4 1944 har Simens sønner Even og Ola Simensen overtatt.
21/9 1818 ble Hellum med Snekkersveen fraskilt - skyld 5 skinn, og 22/5 1838 plassen Sølie (109 skill), igjen for Holte 10 dlr 27 skill. 30/4 1829 ble Hellum skyldsatt for 60 skill, og Snekkersveen for 35 skill. 2/5 1846 ble fraskilt Holtstuen (87 skill.) og av Simen Olsen solgt til bror Even Olsen for 300 spd, som samme år solgte igjen til Peder Hansen.
18/11 1837 var det grenseoppgang mellom Holte og Sørholte.
1645 hadde Engebret 1 mann og 4 kvinnfolk til hjelp. I 1723 var det 2 husmenn, den hadde da seter, 1777 2 husmenn, 1801 5 husmenn, 1875 5 husmenn, i 1939 bare 1 husmann. I 1875 var det følgende husmannsplasser: Sveen (rydningsmann), Smedbakken, Tajet, Hellumsrønningen og Snekkersveen samt inderstplassene Kjelbak og Holtrønningen.
Fraskilt er foruten Hellum, Snekkersveen, Sørli og Holtstuen også Holtrønningen, Rønningen, Grønsveen, Jordet og Holtengen.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 9 8 12 24 28
Korn avlet 45 47 163
I 1723 ble dessuten avlet 39 lass høy og endel lin, i 1866 150 t. poteter (satt 30) og 175 skpd høy.
I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 6½ t. bygg, 3 t. havre og 6 skjepper erter, i 1875: 2 t. rug, 7 t. bygg, 14½ t. blandkorn, 3½ t. erter, 1 t. grønnfor, 30 t. poteter og 14 skålpd. gressfrø. I 1723 heter det at den var våtlendt og frostlendt. I 1866 fikk den trekk for frost 64 spd.
Avlingen i 1931 var: 300 lass høy, 800 snes bygg, 1000 sneser havre, 200 sneser rug, 500 sneser frø, ca. 500 hl poteter og 6 a 8 mål turnips.
Areal i 1866: 142 mål dyrket, 190 mål nat. eng, 20 mål havn, 1483 mål skog samt 1 setervoll. I 1866 takst 5608 spd.

Gården oppmålt og kartlagt og inneholder i 1939: 270 da dyrket på hovedbølet og ca. 35 da på husmannsplassen, 170 da udyrket på hovedbølet og ca. 40 da på husmannsplassen samt 1000 da skog. I 1872 ble frasolgt endel skog, Holtrønningen 400 mål til Oustad.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 5 3 3 2 6 5 5
Kuer 20 16 18 14 24 16 20+3 u.
Svin 3 - - - 4 9
Sauer 18 - 12 10 20 13 20
Husmannsplassene i 1930 er: Hellumrønningen 35 da, men meget udyrket, før 2 kuer. Snekkersveen ca. 40 da, en del udyrket, før 1 hest og 2 kuer, brukeren eier husene. Kjellbak 7 da, 2 sauer, brukeren eier husene. Smedbakken før 1 ku.
Det er 2 hovedbygninger, den ene ca. 250 år gammel, men restaurert i 1820-årene og i 1910, den minste bygd i 1864 av Simen Olsen. Det var tidligere 2 tømmerlåver. Fjøs av tømmer bygd 1881, låve med stall i 1903, svinhus 1927. Leier nå seter i Trysil.
Have anlagt ca. 1750. Det er spor etter fangstgruver i skogen. En myr i skogen kalles "Huldermyra". På Presteødegården (mellom Holte og Østby) har man ofte sett nissene fra disse gårder slåss om høyet, så høytoppene har fløyet høyt til værs.
1/10 1802 er skylden 1 skpd 5 lispd, 1 hud 9 skinn, hvorav Stange prestebord eier 1 hud, oppsitter Ole Simensen resten. Takst 2550 rdr. 1816 er Ole Simensen eier av det hele, gårdens takt 3200 spd, gjeld 525 spd, sølvskatt 45 spd 40½ skill. 1818/19 skyld 2 skpd 2½ lispd. Sammenligningstall 30. 1838 eier Simen Olsen skyld 10 dlr 4 ort 18 skill. 1886 eier Even Simensen, skyld mk 23,66. Seter i Spitalsvangen, før tilhørende Hosmestad. Skyld 1939: mk 23,60.
Kort slektstavle.
Engebret Kjeldsen (oppsitter 1625-41) lever ennå i 1664. Han hadde sønnen Ole Engebretsen, f. o. 1620 og hans sønn het Engebret Olsen, f. o. 1664.
Anders Simensen ø. Elton, f. o. 1650, g. m. 1. Ingeborg Gunbjørnsdtr. Barn: 1) Anne, g. m. Erik Simensen Oustad. 2) Berte (1678-22/5 1758) g. m. Anders Pedersen. 3) Mari, g. m. Erik Olsen.
Anders Simensen, g. m. 2. Marte Olsdtr, Såstad n. f. o. 1655, begr. 23/10 1739. Barn: 1) Simen, f. o. 1690, begr. 18/4 1766, oppsitter av halvparten fra 1721. 2) Ole, f. o. 1700, begr. 16/5 1762 - eier av halvparten fra 1722. 3) Marte, f. o. 1693, begr. 25/11 1759. Det er skifte etter Anders Simensen 21/7 1716.
Simen Andersen, 2/3 1718 g. m. Sofie Johannesdtr. Nødsle, f. o. 1680, begr. 9/5 1756. Barn: 1) Anders, dp. 1/5 1718, neste eier. 2) Marte, dp. 6/1 1722, 28/10 1751 g. m. Johannes Larsen. 3) Johanne, dp. 4/3 1725, 6/12 1753 g. m. Ingvald Nilsen (se Lindstad s.)
Anders Simensen, dp. 1/5 1718, begr. 1/3 1776, 6/9 1742 g. m. Marte Jensdtr. Røne s., dp. 28/9 1721, d. 18/1 1809. Barn: 1) Simen, dp. 13/1 1743, begr 19/9 1794 - eier av s. Røne 1765-75, av Holte fra 1775. 2) Jens, dp. 24/6 1756 (eier av s. Røne fra 1775), 29/11 1759 g. m. 1. Kari Christensdtr. Verket, 30/10 1789 g. m. 2. Anne Bentsdtr. 3) Johanne, f. 1750, d. 20/7 1832, 16/4 1790 g. m. Jacob Vilhelmsen, Frisholm, dp. 19/2 1764. 4) Oliv (1763-73), 5) Christian, dp. 1752, 6) Sofie, dp. 1749.
Simen Andersen (1743-94), g. m. Anne Olsdtr., f. 1746, begr. 7/1 1803. Barn: 1) Ole, f. 1769, d. 13/1 1847, eier fra 1794. 2) Anders, 19/10 1798 g. m. Johanne Dyresdtr. på Holte. 3) Marte, dp. 1773, d. 3/4 1863, 30/4 1789 g. m. Kjeld Mikkelsen Lund, dp. 17/2 1760, d. 12/12 1828. Se s. Røne.
Ole Simensen (1769-1847), 28/10 1794 g. m. Gonnor Evensdtr. Rekstad, dp. 27/9 1764, d. 30/5 1834. Barn: 1) Simen, dp. 21/2 1796- eier fra 1835. 2) Even, dp. 21/1 1798, d. 14/3 1879, 3) Anne, dp. 13/7 1800. 4) Inger, dp. 25/3 1804, d. 3/5 1835.
Simen Olsen, f. 1796, d. 7/8 1892, 2/2 1822 g. m. Anne Evensdtr. Stor Skjelve, f. 7/12 1800, d. 4/2 1875. Barn: 1) Guri, f. 25/2 1822, g. m. gbr. Per Refsal, Tangen. Både Per og Guri ble myrdet i 1885. 2) Anne, f. 1/12 1826, 29/6 1860 g. m. Lars Tjøstelsen Nødsle, f. 5/9 1824. 3) Even, f. 28/3 1830, neste eier. 4) Ole, f. 28/8 1832, landhandler på Næsten og glassmester. 13/11 1863 g. m. Inge Hansdtr. lille Skjelve, f. 1832. 5) Johan, f. 7/10 1834, d. 28/2 1836. 6) Johanne, f. 8/9 1837, 24/8 1866 g. m. maler Knud Knudsen Nøkleholm, f. 9/9 1832 (Ramset). 7) Johan, f. 28/8 1839, kjøpmann i Soon, d. i Oslo, g. m. Lina Langli, Soon. 8) Severin, f. 28/11 1842, d. i Oslo, ug., poståpner i Hølen.
Even Simensen, f. 28/8 1830, d. 1909, 27/11 1857 g. m. Maren Olsdtr. Østby, f. 16/3 1830, d. 1911. Barn: 1) Simen, f. 24/3 1858, neste eier sammen med Severin. 2) Ole, f. 26/9 1859, d. 1909 ug., handelsfullmektig Hamar. 3) Anne, f. 1/12 1863, d. 1903 ug. 4) Johan, f. 1865, kirkesanger, gbr. v. Ottestad, g. m. Johanne Benningstad, Løten. 5) Anton, f. 1/4 1867, kjøpmann Hamar, 1905 g. m. Anna Nilsen, Hamar, f. 2/10 1875. 6) Emil Martin, f. 19/5 1871, skolebestyrer i Glemmen, 1901 g. m. Ellen Østby, Stange, f. 14/11 1876. 7) Severin, f. 18/10 1872, medeier i Holte, ug.
Simen Evensen Holte, f. 24/3 1858, 1901 g. m. Marie Midtskogen (datter av Ole og Berte Midtskogen, Stange). Barn: 1) Even, f. 21/1 1903, 2) Maren, f. 25/7 1904, 3) Berthe, f. 14/3 1906, 4) Oline, f. 24/11 1909, 5) Ola, f. 24/12 1912.
Hellum og Snekkersveen
Gnr. 114, bnr. 5, 6
Hellum og Snekkersveen ble skilt fra Holte 21/9 1818 og skyldsatt for 3 skinn. 30/4 1829 ble Hellum (27 kornmål) skyldsatt for 60 skill, og Snekkersveen (13½ mål) for 35 skill.
De ble 31/12 1818 solgt av Ole Simensen til Ole Olsen for 800 spd. 1/5 1829 ble de av auksjonsforvalteren solgt til Nils Gaustad m. fl. for 150 spd, og Hellum ble solgt igjen til Engebret Engebretsen for 270 spd og Snekkersveen til Gulbrand Larsen for 165 spd.
Hellum
ble 1/8 1837 solgt igjen til Anders Andersen for 200 spd. Anders Andersen er f. 1799 og g. m. Oliv Christiansdtr., f. 1796. 1838 fikk Hellum en skyld av 2 ort 12 skill.
I 1866 hører Hellum og Grønsveen sammen, eier er da Kristian Andersen (f. 1828), g. m. Dortea Andersdtr. Det er skifte etter Dortea 7/11 1866 og det var da barna: 1) Anne, 11 år, 2) Agnete, 5 år (senere g. m. Lars Olsen Rønesveen). Hellum med Grønsveen ble da taksert for 350 spd samlet skyld 1 daler l ort 11 skill.
Arealet i 1866 var: 20 mål aker, 22 mål nat. eng og 132 mål skog og avlen er 31 t. korn, 30 t. poteter, 16 skpd høy og har 1 hest, 4 kuer og 5 sauer. 1866 takst 514 spd. I 1875 ble sådd: ½ t. rug, 3/8 t. bygg, 3 t. blandkorn, ½ t. havre, ¼ t. erter og 6 t. poteter og hadde 1 hest, 3 kuer og 6 sauer. I 1886 er Kristian Andersen fremdeles eier. Skyld mk 2,41. 22/1 1887 er det skifte på Solberg etter den 28/12 1886 døde Kristian Andersen Hellum, g. m. 2. Eline Olsdtr. Barn i 2. ekteskap: 1) Kristian, f. 1866 - på underoffisersskole i 1886. 2) Oline, 3) Anders, f. 1867. I 1904 er Julie Hellum eier av Hellum. Nåværende eier er Olaf Vasaasen.
Snekkersveen
ble av Gulbrand Larsen 19/12 1834 solgt til Peder Johansen for 200 spd, og han solgte igjen 2/9 1839 til Hans Johansen for 160 spd, som igjen solgte 2/4 1845 til Ole Kristiansen for 195 spd, som solgte 10/4 1855 til Johan Halvorsen for 300 spd. - Snekkersveen ble i 1838 skyldsatt for l ort 11 skill, i 1886 for 83 øre. I 1866 er Johan Halvorsen fremdeles eier, areal 6½ mål åker, 18 mål nat. eng og 8 mål skog. Det ble avlet 14 t. korn, 14 t. poteter og 8 skpd høy og hadde 2 kuer og 2 sauer. Takst 175 spd. I 1886 er Johannes Nilsen eier, gnr. 114, bnr. 6, skyld mk 0,78. I 1920-årene er Arne Vasaasen eier av både Hellum og Snekkersveen og nå er Olaf Vasaasen eier av begge.
Holtstuen
Gnr. 114, bnr. 2
ble fraskilt Holte 2/5 1846, fikk en skyld av 87 skill, og ble solgt til Peder Hansen, f. 1818 i Stange, g. m. Anne Halvorsdtr., f. 1815 i Stange. Peder Hansens mor, Anne Kristensdtr. var født 1783 i Ringebu.
Peder Hansen og Anne Halvorsdtr. hadde barna: 1) Anne Kristine, f. 1845, skifte 9/4 1891, 2) Karen Sofie, f. 1856, d. 1896, g. m. Erik Eriksen Frisholmstuen, f. 1846. 3) Ole Pedersen, f. 1853, neste eier, d. 10/2 1941, 23/11 1888 g. m. Kristine Kristofersdtr. Dælineie, f. 1864. Barnløse.
Ole Pedersen overdro eiendommen i 1920-årene til sin pleiesønn Kristian Karlsen, f. 8/11 1906, som i 1932 solgte Holtstuen og kjøpte n. Godager. Fra 1938 er Paul Åsen eier.
I 1866 hadde gården et areal av 13 mål aker, 17 mål nat. eng, og 21 mål skog og hadde en avling av 18 t. korn, 30 t. poteter og 20 skpd høy og hadde av dyr: 1 hest, 4 kuer og 4 sauer. Den fikk trekke for frost 7 spd. Takst 268 spd. I 1886 er Peder Hansen eier og gården fikk skyld mk 1,27.
Sørli
Gnr. 114, bnr. 3
ble fraskilt Holte i 1838 med skyld 109 skill og ble ved matrikuleringen 1838 gitt en skyld av 4 ort 13 skill. Eier i 1838 var Anders Jensen, som 24/2 1846 selger til Lars Andersen som 24/3 1854 selger til Ole Kristiansen Snekkersveen for 550 spd. I 1866 er Ole Kristiansen eier, arealet er da 18 mål aker, 18 mål nat. eng og 34 mål skog, og det ble avlet 22 tønner korn og 35 tønner poteter og 24 skpd høy og hadde 1 hest, 4 kuer og 4 sauer. I 1886 fikk den en skyld av mk 1,49 og eier var da Rasmus Evensen Vestjordet. I 1939 er Anton Maurdalen eier.
Sørholte
Gnr. 115, bnr. 1
Sørholte var ødegård. Den var kronens eiendom 1647-60, Kristiania communitets fra 1661.
Gravfunn: Spydspiss av jern fra eldre jernalder.
Oppsitteren 1618-26, 28, het Gulbrand, 1627-45 Erik, 1647-o. 1680 Laurits. Ved folketellingen 1664 er Laurits oppsitter, 36 år (f. o. 1628). Hans sønn Nils Lauritsen, f. o. 1660, d. 1710 på Herkestad - far til lensmann Lars Nilsen Veflingstad. Ved matrikuleringen 1669 er Laurits oppsitter skyld 1 hud, eier er Kristiania communitet. Det heter da, at engen er meget skren. I jordeboken 1688 er Ole oppsitter. 1697 Lars. 1695 er den fri odelsskatt 1 hud - communitetets.
Senere er Engebret Halvorsen blitt oppsitter. Det er skifte etter Engebret 21/7 1717, brutto 96, netto 85 rdr.
Hans enke, Kari Amundsdtr. (f. o. 1670, begr. 21/12 1736), ble gift igjen med Erik Jensen. Ved skifte etter Kari Amundsdtr. 6/4 1737 er bruttoen 305 rdr, netto 8 rdr, heri iberegnet 1 hud med bygsel i Sørholte, taksert for 216 rdr. - Erik Jensen har altså kjøpt gården av Kristiania communitet. 17/7 1739 får Erik Jensen avkall fra sine stedsønner Halvor, Amund, Ole og Tron Engebretssønner.
Ved skjøte 22/7 1750 selger Erik Jensen til Jens Kristofersen (f. o. 1724, begr. 13/1 1751) - skifte 22/7 1751 for 1 hud- 280 rdr.
Anders Simensen Røne m. fl. er blitt eier og selger 21/7 1751 til Gunder Simensen (f. 1724, begr. 25/3 1768), skifte 20/10 1768 for 600 rdr.
Gården ble så 12/7 1768 solgt til Mads Simensen mot føderåd til Gunders enke, Live Arnesdtr.
13/7 1768 ble den av Mads Simensen solgt til Kristen Engebretsen. Neste eier er Mads Madsen, som 7/7 1788 selger til dragon Mikkel Tjøstelsen Nødsle og kone Marte Olsdtr. (for 799 rdr) som selger til Jens Andersen. 26/3 1797 selger han til Ole Simensen Holte for 650 rdr, som igjen selger til Nils Olsen for 899 rdr. Skifte etter Nils Olsen 30/5 1797 brutto 1017, netto 263 rdr - 1 hud i Sørholte, takst 899 rdr.
Enken Ales Olsdtr. blir gift igjen med Kristen Olsen. Kristofer Kristofersen er blitt eier, og 20/12 1810 selger han til Lars Hågensen Ørn for 3300 rdr d.c. (f. o. 1780, d. 14/6 1847).

Den 18/10 1837 ble grensene fastsatt mellom Sørholte og Holte. Ved skjøte 6/3 1839 selger Lars Hågensen Ørn til farver Dyre Jensen Berg for 1100 spd.
1871 er Ingvald Larsen (f. 1838 i Tangen) eier. Han var stasjonsholder og landhandler. I 1884 er Helmer Hansen Nøkleholm eier (f. 14/12 1851), som i 1901 solgte til sønn Hans Sørholte (f. 1/2 1877) - ordfører i Stange 1908-16.
Emil Østvang eide den en tid, derpå hans sønn, Torkild, som i 1922 solgte til Oskar Grønvold.
I 1645 var Erik og hans kone uten hjelp på gården. I 1877 var det 2 husmenn, likeså i 1801.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 3 1/8 9 9 6/8 14 1/8
Korn avlet 4 16 59
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og en del lin, i 1866 30 skpd høy og 60 t. poteter (satt 10).
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 6 skjepper bygg, 1½ t. havre, ½ t. blandkorn og 2 skjepper erter. Det heter da at gården ligger i Sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd (i tønner): 1 rug, 3 bygg, 5 blandkorn, 4 havre, 1 erter, 1/8 vikker, 18 t. poteter samt 20 skålpd. gressfrø.
Areal 1866: 50 mål dyrket, 64 mål nat. eng og 402 mål skog, takst 1547 spd. Areal 1939: 100 da dyrket, 50 da kulturbeite og 120 da skog.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 2 2 6 6
Kuer 5 4 6 10 8 8 10+2 u.
Svin - - - - - 2 3
Sauer 5 - 6 8 12 7 8
I 1875 var det 1 inderstbolig, Torestuen, hvor det ble satt 1 t. poteter. Nå er det ingen plass.
Hovedbygningen er gammel, bygd på o. 1910, låve med fjøs og stall bygd o. 1910, stabburet er gammelt.
1/10 1802 er Kristen Olsen eier. Skyld 1 hud, takst 600 rdr. Eieren opplyste, at hans formann i ekteskapet hadde kjøpt gården av en fremmed for 7 år siden for 7 eller 820 rdr. Skjøtet er kommet bort. 1816 er Lars Ørn eier, gårdens takst 1400 spd, han betaler i sølvskatt 29 spd 30 skill. 1818/19 er skylden 10 lispd tg, sammenligningstall 14. 1838 er Lars Ørn fremdeles eier, skyld 5 daler 2 ort 16 skill. 18/7 1846 ble Grønsveen utskilt
med skyld 95 skill, igjen på sørholte 4 daler 89 skill.
1886 fikk Sørholte med Nødslernyren (eier Helmer Hansen Nøkleholm) skyld mk 6,94.
Skolejorden skyld 47 øre, Nygård skyld 33 øre (eier Ingvald Larsen).
Senere er fraskilt Bekkeli og Nordmarken - eier fru Oustad. Skyld 1939 mk 5,68.
Kort slektstavle.
Engebret Halvorsen, d. 1717, g. m. Kari Amundsdtr. (1670-21/12 1736). Barn: 1) Halvor, f. o.1706, 2) Amund, f. o.1710, g. m. Inger Gudmundsdtr. 3) Ole, f. o. 1713. 4) Trond, dp. 8/11 1716. Ved skifte etter Engebret 21/7 1717 møter for de 2 eldste barn Engebrets søskenbarn Nils Laugesen n. Gjermstad, for de 2 yngste Karis søskenbarn Kristofer Rasmussen Fokhol.
Enken Kari Amundsdtr. ble gift igjen med Erik Jensen, f. o. 1688, begr. 25/3 1768. Erik Jensen ble 1737 g. m. 2. Marte Madsdtr. Skjerden, f. o. 1685.
Gunder Simensen (1724-25/3 1768), g. m. Live Arnesdtr. (1725-8/3 1795). Barn: 1) Eli, f. 1751, 2) Marte, f. 1753, 3) Anne, dp. 7/12 1755. 4) Berte, dp. 15/6 1760.
Mads Madsen, g. m. Marie Kristofersdtr. (skifte 13/7 1784). Barn: 1) Lisbet, f. 1772. 2) Mads, f. 1781.
Nils Olsen, f. 1750, begr. 29/5 1797, g. m. Ales Olsdtr. Barn: 1) Ole, f. 1787, 2) Inger, f. 1793, 3) Nils (1797-98), 4) Mari (1797-98). Ved skifte etter Nils Olsen 30/5 1797 møter for barna farbror Ole Olsen Saxrud. Ales Olsdtr. ble g. m. 2. i 1799 Ole Nilsen (18/12 1757-28/6 1800) Røne s. 1 datter Berte (1800-1801). Ales Olsdtr. g. m. 3. Kristen Olsen- 1 datter Oliv, dp. 26/9 1802. Ved skifte etter Ole Nilsen 15/7 1800 møter for datteren Berte, Oles halvbror Kristofer Nilsen Østby og farbror Anders Nilsen Røne s.
Lars Hågensen Ørn (1780-14/6 1847) , g. m. 1. Mette Kristine (1763-21/1 1817). Lars Ørn ble 9/4 1818 g. m. 2. Magnhild Andersdtr. Nødsle, dp. 2/3 1794, d. 31/1 1825. 1 datter Petronelle, f. 24/1 1819, d. 18/10 1881, 7/5 1845 g. m. Mons Kristofersen Remmen (1810-1880). 2/11 1826 er det skifte etter Magnhild, brutto 1600, netto 1500 spd. Sørholte taksert for 800 spd.

Lars Ørn g. m. 3. Johanne Olsdtr. Ulvin, Eidsvol1. Lars Ørn hadde vært skipper og sagnet forteller at han hadde vært sjørøver.
Farver Dyre Jensen Berg, f. 1806, g. m. Marte Kristiansdtr. Ljøstaddammen, f. 1806. Barn: 1) Eline Matea, f. 27/5 1837 i Romedal. 2) August, f. 12/2 1840, gbr. i Nes fra 1864. 3) Marte Kristine, f. 22/10 1842. 4) Eli, f. 8/8 1844. 5) Oline, f. 15/5 1846. 6) Severine, f. 3/6 1848. 7) Anne, f. 1833, 5/5 1869 g. m. Kristian Olsen, f. 1840. En bror av Dyre var Lars Jensen Berg. Hans enke, Dorothea (f. o. 1811), drev i 1865 som høker i Kristiania. Dyre Jensen med kone og datter Anne, flyttet i 1837 til Ljøstaddammen, i 1839 til Sørholte.
Ingvald Larsen, f. 1838 i Tangen, d. 1892, g. m. Karoline Olsdtr. (f. 1831 i Finstad i Romedal, d. 1/3 1890), datter av Ole Kjeldsen (1793-14/4 1881) og Marte Larsdtr. Gillundstrand. Barn: 1) Ole Kristian, f. 1863, grosserer i Oslo, utv. Amerika i 1881. 2) Ingvald, f. 1865, utv. U.S.A. 3) Matias, f. 1869. 4) Karl Ludvig, f. 6/1 1872. 22/3 1890 er det skifte på Nygård etter Karoline Olsdtr. Nordlie med skyld 89 skill, Nygård skyld 22 skill. Sønnene Ole Kristian og Ingvald Holt var da i St. Paul.
Helmer Hansen Nøkleholm, f. 14/12 1851, d. 2/7 1922, 1876 g. m. Lina Nilsdtr. Korsødegårdseie, f. 12/1 1854, d. 21/1 1926. Barn: 1) Hans, f. 1/2 1877, neste eier, 2) Kristine, f. 1/9 1879. 3) Matias, f. 6/3 1882, smed, 1906 g. m. Oline Øverby, Trysil. 4) Nils, f. 13/12 1884, g. m. Hilda Åserud, Eidsberg. 5) Helga, f. 18/7 1889, 23/11 1909 g. m. Ole Øverseth, Elverum. 4 barn. 6) Peter, f. 22/3 1893, 5/4 1923 g. m. Marie Skjønsberg, f. 14/3 1888, d. 6/9 1941.
Hans Sørholte, f. 1/2 1877, 9/10 1901 g. m. 1. Gunhild Andersen, Rødenes (1875-1913), g. m. 2. Klara Storaker, Sogn, f. 3/12 1884. Barn: 1) Lina, f. 23/4 1903, g. m. Morten Skaslien, f. 29/12 1905 i Grue, hotelleier, stenindustri, Opdal. 2) Helmer, f. 8/9 1904, vognfabrikk, 30/5 1936 g. m. Kjellaug Hagen, f. 26/4 1908, datter av urmaker G. H. Hagen, Elverum. Barn: a) Hans, f. 4/1 1941, b) Kari, f. 19/4 1942, c) Ada, f. 22/3 1945. 3) Aslaug Johanne, f. 18/5 1906, bosatt i England, 5/12 1935 g. m. Edmund George Noel Greaves, f. 15/12 1913 i British Vestindia. 4) Andreas, f. 7/2 1912, grosserer i Drammen, g. m. Marit, f. 26/11 1912, datter av grosserer I. Andersen, Oslo. Hans Sørholte var ordfører 1908-16. Han har opprettet og drevet Sørholte vognfabrikk ved Stange st., og har startet fabrikk for "Stangehus". Hans sønn, Helmer Sørholte, har fortsatt og utvidet Sørholte vognfabrikk.
Oskar Grønvold, f. 11/7 1889 i Ringsaker, sønn av Johannes og Eli Grønvold. 1913 g. m. Ingeborg Kulstad, Sollia, f. 26/9 1880, datter av Johan E. Kulstad og Karen. Barn: 1) Leif Bjarne, f. 13/10 1918 i Øvre Rendal. 1947, g. m. Elen Magnhild Poulsen, Regstad.
Nødsle
Gnr. 116, bnr 1
På gården sto i middelalderen en sognekirke. En aker kalles kirkeakeren. 1363 skrevet a Nytli. Ca. 1400 Nitiuls sokn. 1506 Nytle. Nytli er dativ av Nytil. Muligens har navnet fra først av tilhørt det tjernet på gården, som var rikt på fisk. En gammel båt, uthult av et tre, er funnet på gården og eksisterer enda. Graver med likrester er funnet syd for den nåværende låve.
Ved testamente 28/8 1363 skjenket fru Cecilia Håkonsdtr. Bolt til Mariakirken i Oslo flere gårder. Den eneste gård på Hedemarken som nevnes her, er søndre Nytle, hvor hun eide 3 markabol. Gården var fullgård og tilhørte Stange prestebord med 4 huder og ½ pd var prostigods. I jordebok over Hammer Communes jordegods 1540 er ført: Synste Nyttle 1 øres gillenn.
I 1528 var Kirsten og Ingeborg Nøttle oppsittere. 1612-44 Børger Nøttle. I sakefallslisten 1623-24 er Børge Nøttle og Haldun Huseby dømt i en bot av 1 dlr, fordi de ikke møtte til tinge. 1647-53 Hr. Maldte, 1653 -54 Knud Andersen (han var foged på Hedemarken ti11652. Hans enke, Maren Hals, hadde bygselen på Pinnerud i Furnes 1661-66).
Fra 1656 er Ole Christofersen oppsitter (f. o.1616). Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter - skyld 2 huder 6 pd smør, og den er Stange prestebords. Søndre Nødte engeslett er i 1669 Martini Tanchis canoni, som borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det brukes av Ole Nødtle. 1678/79 gir Ole Nødtle i tiende: 1 kvarter rug, 5 t. 6 settg. bygg, 1½ t. blandkorn og 2 settg. erter. Ole er da "gastgiver".
I jordeboken 1688 er Jens Engebretsen oppsitter - skyld 2 huder 6 pd. smør, Stange prestebords. Nøtle engeslett 3 fjerd. tg. er nå oppsitterens. 1695 betaler Ole Eriksen odelsskatt av 3 fjerd. tg. og er fritatt for odelsskatt av 2 huder 6 bism.pd. smør - Stange prestebords. 18/3 1697 er det skifte etter Ole Eriksen Nødtle, brt. 1868 rdr, netto 1637 rdr, her tatt med jord i Nødsle ¾ tg, takst 120 rdr, i Rustad, Løten ½ pd, takst 50 rdr og i Tønsaker for 133 rdr.
Enken Randi Tjøstelsdtr. ble gift igjen med Kjeld Tjøstelsen. 13/5 1700 selger Marte Tjøstelsdtr. (Bredsvold på Kraby, Toten) og Kjeld Tjøstelsen på Nødsle 1 skpd rugmel i Kjelds Rustad til kaptein Wiborg på Omang for 120 rdr.
21/5 1707 kvitterer Ole Eriksens sønn, Jens Olsen, for mottatt arv etter sin mor, Randi Tjøstelsdtr., og etter sin søster, Gjertrud, fra hver av dem 46 rdr 3 ort 12 skill. Det er skifte etter Randi Tjøstelsdtr. 8/8 1707, brt. 1744, netto 686 rdr, og etter Kjeld Tjøstelsen 15.-16/4 1710, brutto 855, netto 701 rdr. 16/7 1708 kvitterer Tjøstel Jensen Løken, Romedal og Engebret Jensen Nødsle og Jens Olsen Nødsle for arv etter mor Randi Tjøstelsdtr. og
etter søster Gjertrud Olsdtr., betalt av stedfaren Kjeld Tjøstelsen. Jens Olsen Nødsle overtar gården. Det er skifte etter Jens 8/1 1717, brt. 506, netto 316 rdr. Hans enke Berte Torkildsdtr. blir 16/2 1718 gift igjen med Ole Olsen Lalum (1692-1776).
Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen oppsitter. Nødsle er fremdeles Stange prestebords med skyld 2 huder 6 bism.pd. smør. Nødsle engeslett (skyld 15 lispd) eier oppsitteren. Gården har da 2 husmenn og seter. Nødsle ødegård blir ved auksjon 14/1 1737 solgt av Kristiania communitet til Ole Olsen Nødsle. Nødsle ødegård og Nødte ødegård blir 15/3 1752 overdradd av Ole Jensen Stor Ree til Ole Olsen Nødsle.
30/3 1753 får Ole Olsen avkall for arv fra sine svigersønner Knud Olsen Hemstad og Tjøstel Mikkelsen Stør.
4/4 1753 selger Knud Olsen Hemstad odelsretten til Tjøstel Mikkelsen, og ved skjøte 4/4 1573 selger Ole Olsen gården til svigersønn Tjøstel Mikkelsen, g. m. Magnhild Olsdtr. Det er skifte etter Magnhild Olsdtr. 1/4 1762, og Tjøstel blir gift igjen med Magnhild Evensdtr. Fokhol. Ved skifte etter Magnhild Evensdtr. 14/8 1819 ble Nødsle ødegård taksert for 290 rdr og Nødte ødegård for 200 rdr.
Ved skjøte 13/12 1788 selger Ole Olsens enke, Magnhild Evensdtr., til sønn Mikkel Tjøstelsen, og kone Marte Olsdtr. (Stor Ree) Nødsle ødegård for 2700 rdr, og 14/4 1788 får Mikkel Tjøstelsen og kone bygsel fra Stange prestebord (Winsnes) på 2 huder 6 bism.pd. smør. 14/3 1792 er det skifte etter Mikkel Tjøstelsen, brt. 3204, rdr, netto 494 rdr - Nødsle ødegård 1½ hud, Nødte ødegård 3 fjerd. rugmel, tilsammen 1500 rdr, og s. Spitalen 2 skinn, takst 300 rdr og endel sølv m. v.
Enken Marte Olsdtr. blir gift igjen med Anders Nilsen Busvold, som 9/1 1793 får bygsel på Nødsle fra Stange prestebord. 25/10 1802 er det skifte etter Marte Olsdtr, brutto 3533 rdr, netto 1912 rdr - her tatt med Nødsle ødegård (1½ hud) og engeslett (3 fjerd. tg.), takst 2025 rdr.
Ved takst på Nødsle 22/7 1805 er det 25 hus på gården bl. a.: 1. Hovedbygning, takst 350 rdr, 2. Bygning, takst 120 rdr. 3. Den rødmalte vestre bygning, takst 450 rdr o.s.v.
13/6 1814 ble sluttet forlik mellom Anders Nilsen og hans stedsønn Tjøstel Mikkelsen om overdragelse av Nødsle for 5000 rdr d.c. og føderåd, og 5/7 1814 får Tjøstel Mikkelsen bygsel av sognepresten (Leganger) på den benifiserte del. Det er skifte etter Anders Nilsen 17/5 1823, brt. 1307, netto 1166 rdr.
22/10 1840 får Tjøstel Mikkelsen kgl. skjøte på den benifiserte del for 3000 spd, 14/11 1840 er det skifte etter Tjøstel Mikkelsen, hvor hele gården ble taksert for 4500 spd.

Hans eldste sønn, Martinus Tjøstelsen, overtar og pantsetter den 5/5 1847 til Anders Jørgensen Stor Ree for 1500 spd. Martinus hadde 60 års jubileum som gårdbruker 14/4 1901 og brukte gården ti114/4 1907.
Gården ble da overtatt av Magnus Oustad - sønn av Kristofer Oustad, g. m. Martinus' brordatter Magnhild Larsdtr. Nødsle, og senere av Kristofers datter, Olga, g. m. Vidrik Hverven, og etter Olgas død i 1916 av deres barn.
I 1925 ble Nødsle solgt til Arne Martinsen Svenskerud, som fremdeles er eier. - Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 15 14 ¾ 30 36 35
Korn avlet 70 68 257
I 1723 ble dessuten avlet 72 lass høy og endel lin, i 1866 335 skpd høy og 300 t. poteter (satt 40). I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 9 t. bygg, 1 t. blandkorn og 1 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd: 3 t. rug, 10 t. bygg, 8 t. blandkorn, 8 t. havre, 3 t. grønnfor, 3 t. erter, 30 t. poteter samt 50 skålpd gressfrø.
Areal i 1866 var 236 mål aker, 362 mål nat. eng, 10 mål havn og 770 mål skog. Takst 8795 spd. Gården oppmålt og kartlagt i 1918. I 1939 er arealet 425 da dyrket, 170 da beite og 763 da skog.
Det har vært 7 husmannsplasser, nå er det 3, samt 1 inderstbolig, de andre er enten solgt eller utlagt til havn.
Det var tidligere 3 tømmerlåver som ble revet i 1916, og ny bindingsverkslåve med stall ble bygd. I en av de gamle låver fantes i et tapphull i treskelåven et gammelt dokument med årstall for oppførelsen m. v. Hovedbygningen av tømmer bygd 1861-63, fjøs i vinkel med låven i 1874, stabbur, drengestue av tømmer, skåle med 2 beboelsesrum bygd 1913. Gården har eid seter i Trysil (Kjølberget), men den ble solgt i 1907. Har tidligere hatt seter på almenningen.
På gården er brenntorv- og torvstrømyr som i 1916 er bortforpaktet til Stange kommune, som der har anlagt brenntorvfabrikk.
Tidligere har det spøkt på Nødsle. Ofte har man sett det har vært lys over hele bygningen, men straks etter mørkt igjen. En gang stallkaren kom fra kvernen ved 3-tiden om morgenen lyste det over hele stallen, men da han kom ned dit og skulle ta inn hesten, ble det mørkt, og ingen var å se eller merke i stallen. En annen gang så man en stor sekk falle nedover bygningstaket, men da man kom bort til, var det ingen ting å se. Ennå tør ingen ligge i 3. etasje i bygningen.
Nødsletjernet var for 100 år siden meget større enn det er nå.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 4 5 6 7 12 9+3 u. 7
Kuer 17 30 26 27 40 26+8 u. 22+6 u.
Svin 4 - - - 7 7
Sauer 14 - 12 20 25 16 10
1/10 1802 eier oppsitteren Anders Nilsen Nødsle engeslett 15 lispd, takst 4620 rdr. Stange prestebord eier Nødsle 2 huder 6 bism.pd. smør. 1816, det meste benifisert, takst for oppsitterens del 2333 spd, løsørets 1167 spd, gjeld 525 spd, Anders Nilsen betaler i sølvskatt 60 spd 1½ skill. 1818/19 er skylden for Nødsle 3 skpd 17 lispd tg. og for Grøtholm ødegård 15 lispd. Sammenligningstall 58. 1838 skyld 22 daler 4 ort 15 skill (Tjøstel Mikkelsen). 1886 er Martinus Tjøstelsen eier, skyld mk 41,31. Skylden 1939 mk 39,09. Fraskilt Rønningen til s. Røne, Nødslevangen, Sørholte skoletomt, Pluggerud og Snekkersveen øvre.
I 1777 var det 3 husmannsplasser, i 1875 var det disse husmannsplasser: Kokstuen, Nødslestuen, Sveen og Snekkersveen samt inderstplassene Nystuen og Pluggerud, og disse hadde ialt 8 kuer og 8 sauer, og sådde 9 5/8 t. korn og satt 7½ t. poteter. Nå er det som nevnt 3 husmannsplasser og 1 inderstbolig.
Kort slektstavle.
Borger Nøtle eier 1615 5¼ skinn odel i Løvbakke. Halvor Huseby eier samtidig ¼ skinn odel i Løvbakke. I 1624 eier Borger Nøtle og Halvor Huseby odel 11 skinn i Løvbakke og Halvor Veflingstad 3½ skinn. Disse 3 er antagelig av samme slekt. Borger Nødsle og Halvor Huseby muligens brødre, og det er sannsynlig at de stammer fra Torgard (Torger) Veflingstad som er "god" lagrettemann 2/11 1523 (Dipl. Norv. I nr. 1064). Halvor Husebys sønn er Torger Halvorsen Væstad.
Ole Christofersen, f. o. 1616 (bror av Rasmus Christofersen Kjemstad) hadde en sønn, Christofer, f. o. 1662.
Jens Engebretsen, g. m. Randi Tjøstelsdtr. Bredsvoll hadde barna: 1) Tjøstel Løken, Romedal, g. m. Eli Andersdtr. Busvold. Skifte etter Tjøstel på Løken vestre 15/10 1739 (6 barn). 2) Engebret, eier av Oustad, Stange, 4/4 1709 selger han Oustad til Erik Simensen. Senere er Engebret eier av Ronneby, Toten.
Enken Randi Tjøstelsdtr., g. m. 2. Ole Eriksen Bredsvold. Barn:l) Jens, neste oppsitter, 2) Gjertrud, død før 8/8 1707. Det er skifte etter Ole Eriksen 18/3 1697. For barna møter deres farbror Halvor Bredsvold og farsøsters mann Anders Busvold.
Randi ble g. m. 3. Kjeld Tjøstelsen og hadde i dette ekteskap en sønn, Ole, f. o. 1700, antagelig den Ole Kjeldsen som i 1719 ble gift med enken Anne Iversdtr. Lille Ree (1697-1739). Skifte etter Randi Tjøstelsdtr. 8/8 1707 og etter Kjeld 15.-16/4 1710. Ved skiftet etter Kjeld 1710 er tilstede Kjeld Jonsen SynstRå, g. m. hans søster Live Tjøstelsdtr. og Ole Sollien, g. m. hans søster Goro Tjøstelsdtr.
Jens Olsen, 2/7 1710 g. m. Berte Torkildsdtr. ( datter av Torkel Olsen Majer, Toten (1644-1732) og Marte Olsdtr. (1661-1755). Barn: 1) Ole, f. o, 1712, begr. 18/4 1783, 17/4 1738 g. m. Lisbet Dyresdtr. StorRee (1717-1801). 2) Kjeld, f. 1715, ug., skifte 9/4 1740, brt. 161, netto 157 rdr. Det er skifte etter Jens Olsen 8/1 1717, og enken Berte Torkildsdtr. ble gift igjen med Ole Olsen Lalum (f. o. 1692, begr. 12/11 1776). Ved skifte 1717 etter Jens er for barna tilstede deres farbror Tjøstel Jensen Løken, Romedal og Jens' søskenbarn Erik Olsen Bryni, Romedal.
Ole Olsen og Berte har barna: 1) Jens, f. 1719 d. s. å. 2) Marte, dp. 24/3 1720, 15/6 1746 g. m. Knud Olsen Hemstad (Ven), (1718-69), 3) Magnhild, dp. 15/2 1722, begr. 15/10 1761, 25/4 1752 g. m. Tjøstel Mikkelsen Stør, dp. 4/2 1725, 4) Jens, dp.19/3 1724, d. ung. 5) Johanne, dp. 12/10 1727, d. ung. Tjøstel Mikkelsen (f. 1725, d. 4/8 1786), og Magnhild Olsdtr. 1 sønn, Ole, dp. 21/12 1752 d. 28/9 1766.
Tjøstel Mikkelsen ble 3/10 1764 g. m. 2. Magnhild Evensdtr. Fokhol (1740-1819). Barn: 1) Mikkel, dp. 28/7 1765, begr. 22/2 1792, oppsitter fra 1788. 2) Magnhild, dp. 26/12 1766, g. m. Ole Olsen Stør på Atlungstad (1763-1815). 3) Even, dp. 1/10 1769, d. 23/4 1826 på Bredsvold, 25/7 1795 g. m. Eli Jørgensdtr . Huseby, dp. 1/2 1778, en tid eier av Åsterud, Stor Hverven og Bredsvold. 4) Ole (1774-79).
Mikkel Tjøstelsen (1765-92), 15/11 1787 g. m. Marte Olsdtr. Stor Ree, dp. 2/7 1756, begr. 21/6 1802. 1 sønn, Tjøstel, dp. 14/6 1789, d. 24/10 1839 - oppsitter fra 1814. 7/7 1788 får Mikkel Tjøstelsen skjøte på Sørholte. Ved skiftet etter Mikkel Tjøstelsen 14/3 1792 finnes på gården: 1 sølv lommeur, takst 24 rdr, 1 krus med sølvlokk mrk. M.K.S.N., M.O.D.N. årstall 1789, takst 12 rdr. Ved skifte etter Marte 25/10 1802: 1 sølvstøp mrk. Marte sal. magister Peder Holm 1714, 1 sølv punsjøse med drevet arbeide mrk. A.H.S., M.N.D. 1755, 12 sølv spiseskjeer mrk. A. N. (31½ lodd, takst 19 rdr) m. v. 1 kaffekanne (51 lodd 32 rdr).

Marte Olsdtr. ble 14/2 1793 g. m. 2. Anders Nilsen Busvold (1762-29/6 1823). Barn: 1) Nils, dp. 21/10 1795, skifte 15/2 1850, 13/12 1826 g. m. enken Mari Persdtr. Nøkleby v. (1799-1878). 20/4 1878 skifte etter Mari på Bredsvold. 2) Mikkel, dp. 21/5 1797. 3) Magnhild, dp. 2/4 1794, d. 31/1 1825, 9/4 1818 g. m. Lars Hågensen Ørn, Sørholte (1780-1847). 4) Lisbeth, dp. 7/6 1801, 20/2 1823 g. m. Peder Pedersen Morstue.
Anders Nilsen ble 5/6 1806 gift igjen med Sidsel Hansdtr. Mostue (datter av Hans Larsen (Lalum) (1777-1822). Barn: 1) Hans, f. 3/2 1809, 2) Marte, f. 10/6 1812, 20/11 1838 g. m. Anders Halvorsen Nøkleby ø., f. 1808. 3) Dortea, f. 12/10 1814. Det er skifte etter Sidsel 9/7 1822, brutto 1319, netto 1106 spd - en del sølv. Ved skifte etter Sidsel møter hennes søskenbarn Even Veflingstad og Jens Bjørnstad.
Tjøstel Mikkelsen (1789-1839), 13/7 1820 g. m. Magnhild Larsdtr. Busvold (1798-21/7 1836). Barn: 1) Martinus, f. 2/5 1822 - eier 1841-1907, ug. 2) Lars, f. 5/9 1824, d. 1912, 29/6 1860 g. m. Anne Simensdtr. Holte, f. 1/12 1826, d. 1911, 3) Anders, f. 27/10 1826, d. 10/9 1901, ug. 4) Marte, f. 16/2 1829, d. 31/7 1881. 5) Mikkel, f. 9/4 1831, 10/10 1860 g. m. Lisa Rasmusdtr. Bæverstad, f. 26/1 1837, eier av Remmen, Stange, senere Hoel, Vang. Barn: a) Marte, f. 27/6 1860, b) Teodor, f. 27/2 1864.
Lars Tjøstelsen og Anne Simensdtr. hadde barna: 1) Magnhild, f. 1860, d. 4/7 1894, 8/8 1886 g. m. Kristofer Oustad, f. 27/1 1857, d. 1942, ingeniør i U.S.A. 2) Anne, f. 19/12 1861, d. 1928, 3) Simen, f. 22/8 1863.
Kristofer Olsen Oustad og Magnhild Larsdtr. hadde barna: 1) Olga, f. 1886, d. 1916, g. m. Didrik Hverven, 2) Magnus, f. 30/1 1888 (i Amerika), 3) Olaf, f. 30/6 1892.
Didrik Hverven, f. 24/12 1882 og Olga Oustad hadde barna: 1) Peter, f. 27/5 1911, agronom, gbr. Ihle. 2) Kristofer, f. 15/6 1912, d. 22/7 1937. 3) Magnhild, f. 1/2 1916, eier av Næsten fra 14/4 1945, 1944 g. m. ing. Lars Ahlaug, Furnes.
Arne Martinsen Svenskerud, f. 8/1 1888, 1917 g. m. Alis A. Dillerud, f. 18/9 1893. Barn: 1) Olaug, f. 23/3 1918, g. m. Jens Erik Bergseng, Tønsaker, 2) Martin, f. 7/9 1919, 3) Marit, f. 27/11 1921, 4) Anders, f. 22/11 1923, 5) Astrid, f. 6/5 1925, 6) Kari, f. 5/1 1927. Arne Svenskerud er formann i direksjonen i Stange Sparebank og har deltatt i det kommunale styre.
Nøkleby vestre
Gnr. 117, bnr. 1
Navnet var opprinnelig Myklbyr = Storgården. Det er på gården funnet en flintdolk fra stenalderen og o. 1815 ble i en kjempehaug funnet en gullpenge som kom i justisråd Bulls hender.

I 1520-30 årene eide noen av Daleslekten fra Frang Mykleby. 11/3 1520 var Mogens Sjaundesen og hans bror Håkon hos sin bror Dale Sjaundesen på Frang, og da solgte Mogens til Håkon en ødegård Vik i Stange (skyld 1 hud) og en ødegård Steffanrud i Fegring. I 1528 betaler Håkon og Mogens Michelby skatt til Gjengjerden.
23/2 1533 var Anders Styrsson m. fl. tilstede på Mykleby, som var Mogens og Håkon Sjaundesønners gård, og hørte på at Mogens solgte til sin bror Håkon en tredjepart i Vik kvernstø.
1612-33 er Asbjørn Mykleby oppsitter (lagrettemann 1616). Asbjørn eier 1624 10 lispd. odel i Nøklebye, 1 fjerd. odel og 1 fjerd. pantegods i Nøkleholm.
1634-43 er Engebret oppsitter, 1644-53 hans enke, Kirsti Halvorsdtr. 27/3 1667 er det skifte etter Kirsti, brt. 35 rdr, gjeld 70 rdr, dessuten jord 1 skpd ½ fjerd. i gården, pantsatt.
Fra 1654 deres sønn, Henrik Engebretsen, (f. o. 1618). Alt er bondegods unntatt ½ hud som Stange kirke eier. Gården er helgård.
Ved matrikuleringen 1669 er Henrik oppsitter, skyld 1 skpd ½ fjerd. ½ hud. Halvor Busvold eier 1 skpd ½ fjerd. med bygsel over 1 fjerd. Stange kirkes. Det heter da: "Engene i jordene er gode, udengen ringe og skarp. En ringe hage, hvorudi ikke er noget tjenlig til brådeland, men ganske ringe fæbed. Mickelbye sæter til sommerbed. 1 hommelhage." 1678/79 betales i tiende: 1 settg. rug, 1½ t. bygg, 2 t. ½ sold havre, 2 settg. erter.
I jordeboken 1688 er Jens oppsitter. Skyld 4½ fjerding tg. ½ hud. Børge Flisaker (Busvold) eier 4½ fjerd., Stange kirke ½ hud. Ved tinget 19/4 1666 viste brukeren odels- og pantebrev for 4½ fjerd. bondegods.
Ved skjøte 27/4 1702 selger Erik Arvesen og kone, Eli Henriksdtr., f. o. 1650 (antagelig datter av Henrik Engebretsen, f. o. 1618) til Ole Jonsen (1637-1721) og kone Marte Olsdtr. halve gården. Den annen halvdel eier Ole før. 9/11 1712 pantsetter Ole Jonsen gården Nøkleby på 10 åremål a 3 år til Haftor Siversen og kone Anne Didriksdtr. (søsterdatter av Marte Olsdtr.)
Ved matrikuleringen 1723 er Haftor Siversen oppsitter, og Ole Nøklebys arvinger er eiere med Stange kirke som medeier av ½ hud.

Ved skjøte 27/8 1723 overtar Haftor Siversen gården, og ved skjøte 2/5 1729 selger han til Ole Eriksen, som 14/11 1759 selger til sønn Peder Olsen (1738-1822), som 28/2 1788 selger til sønn Ole Pedersen.
Ved skjøte 22/12 1795 selger auksjonsforvalteren til Anders Eriksen Grimerud og kone Anne Pedersdtr. for 2520 rdr og føderåd til Peder Olsen og kone. Ved skjøte 29/4 1799 selger Anders Eriksen til Ole Rasmussen Fjørkenstad, Toten for 2500 rdr, og føderåd til Peder Olsen og kone. Ole Rasmussen døde 1812. Hans enke, Anne Jacobsdtr., fortsetter gårdens drift, og i 1823 er sønnen Jacob Olsen eier og han pantsetter den 3/4 1823. Han var gjestgiver og døde 19/3 1826. Skifte 27/4 1826, brutto 2331 spd, netto 1455 spd, i Nøkleby 1 skpd 7½ lispd, takst 1700 spd. Hans enke, Mari Pedersdtr., blir overdradd gården.
13/12 1826 ble hun g. m. 2. Nils Andersen Mostue, som 1/8 1837 fikk kongeskjøte på østre Nøkleby.
Ved skjøte 26/8 1842 selger Nils Andersen vestre Nøkleby til stedsønn Ole Jacobsen for 1700 spd og føderåd. Ole Jacobsen er eier i 1886. Edvard og Olaf Bageroen hadde den til 1888. Harald Holst 1888-92. Ole Martinussen (Berg) 1892-1902, Andreas Arnkvern kjøpte den i 1902 av Ole Nøklebys bo, fra 1908 er Johannes J. Alm eier. Fra 1930 er han eier av begge gårdene.
Ved takst 8/3 1803 er Gulbrand Helstad ført som eier. Husene var da i noenlunde stand. Hovedbygning i 2 etasjer. Før 4 hester, 14 a 15 kuer samt småfæ. Jordveiens takst 2000 rdr.
20/9 1809 takst på Nøkleby, forlangt av Ole Rasmussen. Hovedbygningen trenger adskillig reparasjon, takst 350 rdr. En føderådsbygning brøstfeldig og en gammel bygning forråtnet, et stabbur taksert for 50 rdr, de andre hus forråtnede eller skikket til ved. Ny låve og fjøs er under bygging.
I 1723 var der 1 husmann og det var seter til gården. I 1777 3 husmenn. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 8¼ 9 21 ½ 20 ¼
Korn avlet 40 43 195
I 1727 ble desuten avlet 26 lass høy og endel lin, i 1866 185 skpd høy og 200 t. poteter (satt 20). I 1723 heter det at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 5 t. 1 skjeppe bygg, 3 t. havre, 4 skjepper erter. I 1875: 1¼ t. rug, 6 bygg, 8 blandkorn, 3 havre, 2 erter og 15 t. poteter.
Aeal i 1866: 121 mål aker, 128 mål nat. eng, 6 mål havn, takst 3413 spd.

1 1939 for begge garder: 400 da dyrket. 50 a 60 mal er dyrket i de siste 50 år.
Til forskjellige tider har gården hatt disse dyr:
1657 1669 1723 1777
Nøkleby 1866 1875 1939
Nøkleby
Hester 4 3 2 5 6 7 6
Kuer 12 20 13 30 18 13 20+8 u.
Svin 2 - - - 4 10
Sauer 9 - 9 18 14 9 7
+8 sølvrev
Det er nå 8 hus på gården, de er restaurert og delvis nybygd av den nåværende eier. 2 våningshus, 1 restaurert 1918, drengestue bygd 1919, 2 låver med stall og fjøs, en bygd o. 1890. 2 stabbur. I 1924 ble bygd nytt svinhus, bryggerhus, vognskur og vedskur i en bygning med potetbu, sisterne, gjødselkjeller m. v. Nøklebystuen hører til gården i 1939.
1/10 1802 er oppsitteren Ole Rasmussen eier av 1 skpd 2 ½ lispd, Stange kirke ½ hud. Takst 1650 rdr. 1816 er enken Anne Jacobsdtr. eier, gårdens takst 2400 spd, løsørets 100 spd, gjelden 500 spd og hun betaler i sølvskatt 39 spd. 1818/19 får den sammenligningstallet 39. 1838 (eier Ole Jacobsen) får den skyld 11 dlr 2 ort 8 skill. 1886 (Ole Jacobsen), skyld mk 16,14. I 1939 for begge gårder skyld mk 22,39.
Kort slektstavle.
Asbjørn Nøkleby er oppsitter 1612-33. Hans sønn er antagelig Anders Asbjørnsen Nøkleholm, f. o. 1604.
Engebret (Henriksen), g. m. Kirsten Halvorsdtr. hadde barna: 1) Halvor. 2) Henrik, f. o. 1618, neste eier. 3) Ole. 4) Jens, f. o. 1623, oppsitter østre Nøkleby. 5) Birgitte.
Eli Henriksdtr., begr. 31/1 1751- 100 år gammel - er antagelig ovennevnte Henriks datter. Eli var g. m. Erik Arvesen. Det var skifte etter Kristen Halvorsdtr. 27/3 1667.
Haftor Siversen (oppsitter fra 1712), g. m. Anne Diriksdtr., hadde barna: 1) Siver, dp. 23/4 1717, 2) Ole, dp. 29/10 1719, 3) Ingeborg, dp. 27/9 1722, 4) Rasmus, dp. 10/3 1726, 3/1 1757 g. m. Gjertrud Amundsdtr. Hosmestad, f. 1731. 5) Hans, dp. 2/2 1729, 6) Karen, dp. 17/10 1714. Anne Diriksdtr. var søsterdatter av Marte Olsdtr., g. m. Ole Jonsen (1637-1721), eier fra 1702.
Ole Eriksen (1699-1776), 6/1 1730 g. m. Margrete Persdtr. Nødsle (1700 -1781). Barn: 1) Randi, dp. 18/11 1731, 2) Pernille, dp. 2/4 1736, 28/9 1759 g. m. Tille Pedersen Kolloen, dp. 22/12 1734 (av Muus-slekten), d. 27/3 1800 på Kolloen. 3) Peder Olsen, dp. 19/1 1738, d. 14/1 1822, g. m. Kari
Andersdtr ., f. 1735, d. 22/10 1820. Peder Olsen og Kari hadde barna: 1) Ole, dp. 3/7 1763, begr. 7/5 1802, 1790 g. m. Anne Olsdtr. 2) Anne, dp. 11/5 1777, 1/5 1794 g. m. Anders Eriksen Grimerud, dp. 1/10 1768. 3) Peder, dp. 10/9 1780, nedre Mostue, 20/2 1823 g. m. Lisbet Andersdtr. Nødsle, dp. 7/6 1801,
Ole Rasmussen Fjørkenstad, Toten, f. 1761, d. 15/1 1812, g. m. Anne Jacobsdtr. Sulestad, Toten, f. 1761. 1 sønn, Jacob Olsen, f. 1795, d. 19/3 1826, 23/10 1819 g. m. Mari Pedersdtr., f. 1799. 17/10 1803 og 30/5 1812 var det politirett mot gjestgiver Ole Rasmussen, som ble dømt til henholdsvis 10 rdr og 40 rdr samt omkostninger for å ha skjenket brennevin til andre enn reisende og til 50 rdr for hasardspill.
12/1 1813 holdtes forhør på Nøkleby i anledning skysskaffer Ole Rasmussens død. Han hadde skysset til Korsødegården og Mostue. Han hadde vært meget beruset, og det hadde vært slagsmål på Espen.
Jacob Olsen og Mari Pedersdtr. hadde barna: 1) Ole, f. 7/2 1820, neste eier. 2) Peder, f. 16/9 1822, 10/4 1845 g. m. Magnhild Pedersdtr. Hommerstad (fra Hemstad), enke etter Rasmus Johansen. I 1878 var Peder i Chicago. Ved skifte etter Jakob 27/4 1826 var tilstede nærmeste frender Ole Jakobsen Sulestad og Johannes Rasmussen Fjørkenstad, Toten.
Mari Pedersdtr. ble: 13/12 1826 g. m. 2. Nils Andersen Mostue, f. 21/10 1795, d. 1850. Barn: 1) Inger Marie, f. 5/9 1827, 14/6 1854 g. m. Even Pedersen Hemstad, f. 16/1 1819. I 1878 bor Inger Marie som enke i Røne-eie. 2) Marte, f. 29/10 1829, 3) Anne, f. 21/8 1832, g. m. urmaker Amblie, Arendal. 4) Anders, f. 2/4 1835, i 1878 i Amerika. 5) Karen, f. 13/5 1837, g. m. fullmektig O. Bjørnstad hos Hoxmark, Kristiania. Skifte etter Nils Andersen 15/2 1850. For de umyndige barn møter Paul Røne og Nils' bror , Mikkel Andersen. Formue 125 spd, gjeld 349 spd. 20/4 1878 skifte på Bredsvold etter den 29/3 1878 døde Mari Pedersdtr.
Ole Jakobsen, f. 7/2 1820, 10/3 1846 g. m. Petronelle Pedersdtr. Hemstad, f. 9/5 1824. Barn: 1) Johan, f. 19/7 1846, utvandret til Amerika i 1883 sammen med sin uekte sønn, Ole Peter, f. 1879. 2) Pauline, f. 22/11 1848, 10/12 1880 g. m. enkemann Mons Arstad på Våle (1847-1906).
Johannes J. Alm, f. 3/1 1884, 7/6 1907 g. m. Kora Finstad, Røne s. Barn: 1) Håkon, g. m. Solveig Svenskerud, Romedal. 2) Ingrid, g. m. Henrik Haugen, Trysil, 3) Marie, 4) Ivar, agronom, 9/11 1946 g. m. Jenny LangRee, ø. Vie, f. 25/2 1921.
Nøkleby østre
Gnr. 118, bnr. 1
Navnet var opprinnelig Myklibyr = Storgården. Nøkleby østre var halvgård og var krongods i 1529. Som nevnt under vestre var Mogens og Håkon Sjaundesønner oppsittere her i 1520-30-årene. - 1612-18 var Jost oppsitter, 1620-29 Bersvend, 1629-33 Ingeborg, 1634 Engebret, 1635-43 Laurits, 1644-56 Gulbrand, fra 1660 Jens Engebretsen, f. o. 1623 og gården tilhører Stange prestebord. I odelsjordboken 1615 eier Svend Frisvold 1 fjerding byggmel i Nøklebye, og i 1624 Karen Frisvold 1 fjerding odel i Nøkleby.
Ved matrikuleringen 1669 er Jens oppsitter, skyld ¾ fjerd. tg. og den tilhører Stange prestebords gods. Det heter da: "Jordisengen og en liden eng uden faare er temmelig god, ellers til gaarden aldeles intet til hugst eller havn. Sommerbed udi Møckelbye sæter. En hommelhage."
I jordeboken 1688 er Henrik oppsitter, skyld 3 fjerd. tg. Stange prestebords. I 1695 er Jens oppsitter, skyld 15 lispd.
17/4 1720 ble gården bygslet til Halvor Evensen. Det er skifte etter Halvor 26/4 1736, brutto 79 rdr, netto 72 rdr.
4/4 1737 fikk Simen Nilsen bygselen (f. o. 1708, begr. 22/11 1750), g. m. Halvors enke, Inger Christofersdtr.
17/11 1752 ble tinglest bygselbrev til Simen Olsen (Halvor og Ingers svigersønn). Simen Olsen ble begr. 29/7 1798. Skifte 10/10 1798.
4/2 1799 ble den bygslet til sønn Halvor Simensen (f. 1769).
1/8 1837 får Nils Andersen (eier av vestre Nøkleby) kongeskjøte på østre Nøklebye for 950 spd.
21/9 1849 selger Nils Andersen ø. Nøkleby til Magnus Flisager for 1500 spd, og han selger igjen 4/10 1850 til Anders Halvorsen for 1780 spd, og denne selger 5/6 1859 til Christen Evensen Såstad, for 2400 spd.
Fra 1873 er Martinus Pedersen (Berg), f. 1828, eier og han selger i 1909 til Julius Dieseth, fra 1915 Hans Ødegården, som i 1930 solgte til Johannes J. Alm, tidligere eier av vestre Nøkleby, og fra denne tid har begge gårdene samme eier. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følg. antall tønner:
1669 1723 1866
Korn sådd 3 4 7 9/16
Korn avlet 15 20 59
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og endel lin, i 1866 70 skpd høy og 55 t. poteter (satt 7). I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 1½ t. bygg, ½ t. havre, ½ t. blandkorn og 2 skjepper erter. I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. - Arealet i 1866 var 47 mål aker, 48 mål nat. eng og en setervoll. Takst 1292 spd.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
Hester 2 1 1 2
Kuer 6 6 6 7
Svin - - - -
Sauer 4 - 6 6
1/10 1802 er skylden 15 lispd tg., eier Stange prestebord, oppsitter Halvor Simensen. Takst 800 rdr. 1816 er gården benifisert, løsørets takst 200 spd. Halvor betaler i sølvskatt 3 spd 108 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 8. 1838 ble skylden 3 daler 20 skilling. 1886 mk 6,07, 1903 mk 5,99, østre Nøkleby vang er solgt til Almenningen.
Kort slektstavle.
Halvor Evensen (Rønne) er 29/10 1720 g. m. Inger Christofersdtr. (Grønstad), begr. 18/4 1733 - 84 år g ml. Barn: 1) Anne, dp. 16/2 1721, d. ung.- 2) Even, dp. 10/12 1722, d. 1766. 3) Kjersti, dp. 6/1 1724. 4) Anne dp. 10/12 1724. 1752 g. m. Simen Olsen (1730-88). 5) Mari, dp. 26/1 1727. 6) Marte, dp. 13/3 1729. 7) Christofer, dp. 13/1 1731 (Vålødegård fra 1759). 3/11 1763 g. m. 1. Pernille Olsdtr., 20/10 1774 g. m. 2. Gjøa Olsdtr. Lundgård. 8) Marte, dp. 29/11 1733, d. ung. 9) Anders, dp. 7/4 1735. Ved skifte etter Halvor 6/4 1736 møter for barna Kristofer s. Røne og for enken Ole Nødsle.
Inger Christofersdtr. ble g. m. 2. Simen Nilsen (1708-50) og de hadde sønnen Halvor, dp. 8/12 1737, d. 1742.
Simen Olsen (1730-98), 30/11 1752 g. m. Anne Halvorsdtr. Nøkleby, dp. 10/12 1724. Barn: 1) Ole, f. 1753, d. 1809, 12/10 1787 g. m. Kjersti Johansdtr., bruker plass under Tønsaker. 2) Marte, dp. 21/12 1755, g. m. Johannes Johannesen, Skrepperudhagen (1785-1870). 3) Anne, dp. 21/11 1762, d. 1809. 4) Halvor, dp. 26/2 1769, neste oppsitter.
Halvor Simensen, f. 1769, d. 6/5 1838, 12/3 1802 g. m. Marte Kristiansdtr. Nordsveen, f. 1769, d. 11/11 1823. Barn: 1) Simen, dp. 7/4 1803, 2) Lisbet, dp. 12/1 1806. 3) Anders, f. 23/9 1808, 20/11 1838 g. m. Marte Andersdtr. Nødsle, f. 1812, sønn Mikkel, f. 22/3 1837. 4) Anne, f. 26/1 1812.
Christen Evensen Såstad, f. 4/6 1810, d. 28/4 1888, 9/12 1858 g. m. Berte Maria Pedersdtr. Hemstad, f. 23/7 1826. Barn: 1) Margrete, f. 1/10 1860, 16/4 1895 g. m. Anders Adolf Andersen Haukåsen, f. 1864. 2) Even, f. 5/11 1864, maskinist Vølund, Hamar, 31/3 1895 g. m. Berte Andersdtr. Hoberg, f. 1855, handlende i Hamar. 3) Johan, f. 8/12 1871.
Martinus Pedersen, f. 1828 i Vallset, g. m. Anne Olsdtr., f. 1830 i Trysil, d. 28/2 1885. Barn: 1) Ole, f. 28/12 1858 i Trysil, d. 1946, g. m. Syverine, f. 20/12 1863. Ole var eier av ytre Helset s. fra 1907. 24/10 1901 skifte i Ole M. Nøklebys konkursbo. 2) Peder, f. 1861 i Stange, amtslandbruksskolebestyrer Trondheim. 2/1 1897 g. m. Margrete Pedersdtr. Lindstad, f. 1863. 3) Inge Marie, f. 1866. Martinus Pedersen ble g. m. 2. Kristine Kristensdtr. f. 1871 og disse hadde en sønn Johan, f. 4/2 1895.


 
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs 2003