Stange bygdebok-del 4
Næsten
Gnr. 61, bnr. 1
I 1334 forekommer navnet Kampænestenom av mannsnavnet Kampi. Dale Eivindson er da eier av ½ markabol i gården. I den "Røde bok" o. 1400 er nevnt Tronda Nestini i Linæstada sokn og Berdors Nestini. Det er tvilsomt om navnet er en sammsetning med "vin". En aker kalles kirkeakeren. Dette tyder på at det har stått en kirke på gården.
Jordfunn på Næsten: 1. Tve-egget sverd av jern, funnet i en gravhaug fra yngre jernalder (ved Oplandenes folkemuseum). 2. En-egget sverd, stykker av sverd, delvis fra yngre jernalder. 3. 4 spydspisser av jern nyere. 4. 2 stkr. økseblad av jern - nyere? 5. 2 skjoldbuler av jern, 3 bisselmunnbitt (delvis nyere). Oppbevares på Næsten.
På Næsten finnes endel gravhauger: Nordvest for husene er det et jordstykke som heter Koksvollødegård. Her ligger 150 m sydøst for hovedbygningen på Kausvoll en høiderygg i lengderetning n.n.v.-s.s.ø. Den er tett tilvokset med krattskog og på denne ligger 7 gravhauger. Det er gravet i toppen på tre av dem, de andre urørte. - På Næsten oppbevares endel oldsaker, som ble funnet i 1870-årene. 50 a 60 m syd for husene, 10 m syd for veien til Stange kirke, like bak en smie. Det var ikke noen synlig gravhaug der. Et sverd ble sendt oldsaksamlingen, resten oppbevares på Næsten. Dette er 1 sverd (1 er sendt inn), 4 spyd, 3 økser, 3 munnbitt og 2 skjoldbuler.
Gården er fullgård. Til Gjengjerden 1528 betaler oppsitteren Oluf Næsten skatt. I 1612 er oppsitteren Kristofer Nedstenn odelsbonde. Han eier 3 huder i Nedstenn, 1½ hud i "Scharud" i Stange, ½ hud i Bertingstad i Vallset, 3 skinn i Agger i Østerdalen, 1 pd. i Hulleberg i Nes, Hedmark. 1618 eier han 3 huder i Nesten, 1½ hud i Skjerden, 3 skinn i Agger og 1 pd. malt i Hulleberg. 1620-23 eier han 3 huder i Nesten, 2 huder i Hulleberg, 1 hud i "Skørrer" ødegård, 4 huder i Nordrugh i Løten, ½ hud i Bertingstad, 3 skinn i Agger i Rendalen. I odelsjordboken 1624 eier han: i Nesten odel 4 huder og pant 2 huder, i Hulleberg odel 2 huder, i Skare ødegård 1 hud, i Nordrud i Løten odel 4 huder, i Bjertingstad, Vallset ½ hud, i Agger i Rendalen 3 skinn.

Den 25/1 1627 ble inngått kontrakt om arv mellom Kristofer Næsten, lensmann i Stange, og Anders Nørdre i Løten, gifte med henholdsvis Kirsten og Karen Kristofersdtr. (døtre av avd. Kristofer Lauritsen Nesten). Kristofer Næsten fikk 3 huder i Nesten og 1 hud med halve bygselen i Hulleberg. Anders Nørdre fikk 4 huder i Nørdre, 1 hud, 1½ skinn og den halve bygsel i Hulleberg og 3 skinn i Rendalen.
Ved tinget 8/3 1643 stevner Jakob Gjerderud av Aker Kristofer Nesten og Karen Norderhaug for noe gods i Nesten og Bjertingstad. 4/1 1649 er det skifte mellom Kristofer Kristofersens enke Kirsti og deres 2 døtre Åse og Magnhild. Husenes innredning, kopper og kar m. v. skulle foreløbig ikke skiftes.
1.-2./6 1660 er det skifte etter enken Kirsti Kristofersdtr. mellom hennes barn av 1. ekteskap: Kristofer og Tjøstel Kristofersønner og Birgitte, Kari og Else Kristofersdøtre, og av 2. ekteskap: Åse og Magnhild Kristofersdøtre. Kari møtte ved sin mann Joel Nasso (Jul Nashaug) og Else ved mann Hafthor Fokhol, og på Magnhilds vegne hennes mann Peder Olsen (Ljøstad). Det faste gods besto i andeler i Nesten, Hulleberg, Bjertingstad og Skjærva.
Ved matrikuleringen 1669 er Kristofer Kristofersen II (f. o. 1624) oppsitter. Skylden er 6 huder (2½ skpd.), hvorav Kristofer selveier 2 skpd. 3 reemål og Juel Nashaug 9 lispd. 1 reemål- hver sin bygsel. Det heter da: "Engen er god, dog liden, en hage mest med morats, og ellers sameier med Skjerden. Sommerbed på Røsdals skog. En hommelhage."
Ved tinget 15/12 1669 gir Henrik Bottelsen Ven, Peder Tronsen Bryni, Haftor Kristofersen Fokel og Peder Olsen Lyestad fra Stange og Romedal, avkallsskjøte til deres værbror Kristofer Kristofersen på Nesten for deres hustruers - etter avd. far - tilfallen odel og eie i Nesten iflg. skiftebrev av 15/5 1664. 1/5 1674 skylder Torger Væstad til Kristofer Nesten 73½ rdr., hvorfor Torger pantsetter ¼ i Koxvold ødegård og 8/3 1678 meddeler Torger Væstad at han skylder Peder Simensen Nesten 247 rdr. og at han derfor pantsetter Koxvold ødegård. 1678 er Kristofer ført som eier av 6 huder i Næsten. 1678/79 betaler Peder Næsten i tiende: 6 settg. rug, 4 t. bygg, 1½ t. havre og 3 settg. erter. 1679 eier oppsitteren 4 huder 10 skinn 3 fjerd. og Juel Nashaugs arvinger 1 hud, 1 skinn, 1 fetling.
Kristofer Kristofersen II (f. o. 1624), er død etter 1/5 1674 og før 8/3 1678. Hans enke, Goro Halvorsdtr. Busvold, ble gift igjen med Peder Simensen Elton (f. o. 1637). I jordeboken 1688 er Peder oppsitter. Skylden er 6 huder, hvorav oppsitteren eier 4 huder, 10 3/4 skinn og Juel Nashaugs arvinger 1 hud, 1¼ skinn, hver sin bygsel. 1695 betalte Peder Simensen odelsskatt av 4 huder 10 3/4 skinn.
Ved tinget 18/11 1706 kvitterer følgende for mottatt arv etter sin far og værfar Kristofer Kristofersen: Kristofer Kristofersen Ven, Ole Andersen Nøkleholm på hustru Boel Kristofersdtr.s vegne, Ole Pedersen Børke på hustru Elen Kristofersdtr.s vegne, Anders Svendsen Muslie på hustru Kirsti Kristofersdtr.s vegne. Arven betalt av stedfaren Peder Simensen. 20/7 1716 er det skifte etter Peders sønn, Simen Pedersen, brt. 281, netto 275 rdr., (g. m. Anne Kristensdtr. Mostue nedre), og 6/3 1719 etter Peder Simensen, brt. 1033, netto 976 rdr., her tatt med jord i Nesten, 1 hud, 10 3/4 skinn, i Spangberg 1 hud, 4 skinn, i Koxvold 2 bism.pd. smør.
Kristofers sønn, Kristofer Kristofersen III (f. o. 1664), overtar Næsten. Han er 1694 g. m. Mari Olsdtr. Ven, overtar bruken av Ven og bosetter seg der. Det er skifte etter Mari 18/5 1711 og etter Kristofer III 12/11 1711 (se Ven). Ved tinget 19/6 1708 gir Johannes og Arne Juelsen Nashaug, Marte Juelsdtr. Mehlum og Peder Berg på hustru Kjersti Juelsdtr.s vegne avkallsskjøte til brorsønn Kristofer Ven for 1 hud, 1 skinn, 1 fetling. Den 13/11 1719 lever enda Goro Halvorsdtr. Hun holder da skifte mellom sine barn i begge ekteskaper, brutto 458, netto 432 rdr., her tatt med jord i Spangberg 8 skinn og i Næsten 11 3/8 skinn, takst 70 rdr.
22/5 1720 får Kristofer Kristofersen IV (f. o. 1697) avkall for Næsten med underliggende Koxvold ødegård og Spangberg fra Børre Nøkleholm, Eli Børke, Kirsti Musli og Sidsel Korsødegården og 21/4 1729 får Kristofer avkall for Maren Simensdtr.s arvedel.
Ved matrikuleringen 1723 eier i Næsten m. Koxvold engeslett: oppsitteren Kristofer Kristofersen IV 4 huder 5 skinn og Maren Simensdtr. 1 hud 7 skinn. Kristofer Kristofersen IV (1697-1768) var g. m. 1. Sofie Kristensdtr. Mostue. Det er skifte etter Sofie 14/10 1732, brt. 1292, netto 1046 rdr., her tatt med jord i Spangberg 1 hud 4 skinn, takst 120 rdr., pantegods i Koxvold 2 bism.pd. smør, takst 247 rdr., i Næsten 6 huder, takst 550 rdr.
12/4 1732 får Kristofer IV avkall fra Halvor og Jakob Kristofersen og fra Amund Stor Skjelve på hustru Ales Kristofersdtr. vegne. 3/4 1748 får Kristofer avkall fra Goro og Mari Kristofersdtr. for arv i Spangberg og Koxvold og 10/12 1754 får han avkall for 8 28/35 skinn samt 2 2/3 skinn i Spangberg fra Kristen og Kristofer Kristofersen.
Den 14/4 1766 ble gården overdradd sønnen Kristofer Kristofersen V (f. 1723, d. 1775), g. m. Ingeborg Pedersdtr. mel. Skjerden (1735-1819). Etter Kristofers død i 1775 ble enken Ingeborg gift igjen med Hans Larsen Hemstad (1743-86) som overtar.
Kristofer og Ingeborgs eneste datter, Eli Kristofersdtr., ble i 1783 gift med Lars Pedersen Hemstad (1760-28/4 1847). Den 18/12 1784 overdrar Hans Larsen Næsten gården til sin halvbror og svigersønn Lars Pedersen for 1200 rdr. og føderåd.
28/12 1822 gir Lars Pedersen skjøte til sønn Kristofer Larsen (f. 1795), for 2000 spd. og føderåd til foreldrene. I 1830 pantsetter Kristofer gården til Peder Larsen Røhne for 900 spd.
1/7 1855 selger Kristofer Larsen til sønn Lars Kristofersen (f. 1832) Næsten og Tretmarkstykket for 6000 spd. og føderåd.
Etter Lars Næstens død i 1899 ble gården drevet av boet i noen år og så overtok hans nest eldste sønn, Kristen Næsten gården, og etter Kristens død i 1924 overtok hans eldste bror, Kristofer Næsten. Kristofer hadde i lang tid arbeidet som ingeniør i Amerika, men kom hjem da Kristen døde og overtok gården. Både Kristen og Kristofer var ugifte. Kristofer døde i 1940. Da deres eneste søster, Karen (g. m. Kristofer Haug på Ile) døde barnløs i 1940, døde den gamle Næstenslekt i direkte linje ut med disse. Gården ble da i 1940 kjøpt av frk. Olga Oustad, datter av Ole Oustad, g. m. Lars Næstens søster Oline. Olga Oustad døde plutselig 17/1 1944, og gården er nå solgt (til overtagelse 14/4 1945) til Olga Oustads brordatters datter, Magnhild Hverven.
I 1645 har Kristofer 3 mann og 4 kvinner til hjelp, i 1723 er det 1 husmann, i 1801 2 husmenn og 5 tjenere.
Til forskjellige tider ble det sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 15 16 44 42,3
Korn avlet 70 69 386
I 1723 ble dessuten avlet 79 lass høy og endel lin, i 1866 500 skpd. høy og 400 t. poteter (satt 63). I 1723 ble sådd: 6 skjep. rug, 10 t. bygg, 4 t. havre og 1 t. 2 skjep. erter. Det heter da at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2,9 rug, 12,1 bygg, 10,9 blandkorn, 10,6 havre, 0,5 grønnfor, 4,3 erter, 62,5 t. poteter samt 115 skålpd. gressfrø og hadde ½ mål rotfrukter.
I 1875 var det plassen Nestenhaugen nedre med utsæd 1½ tønne korn og 1 tønne poteter og Nestenhaugen øvre med 2 kuer og 3 sauer og utsæd 1,8 tønne korn og 1,4 tønner poteter.
Til forskj ellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 7 4 7 15 8+4 u. 9
Kuer 30 24 26 43 35+12 u. 30+10 u.
Svin 8 - - - 7 15
Sauer 21 - 20 27 15 15
Areal 1866: 217 mål dyrket, 258 mål nat. eng, 105 mål skog. Den fikk da trekk for frost 129 spd. Takst 7098 spd. Areal 1939: 440 dek. dyrket, 100 dek. havn, 320 dek. skog.
Hovedbygningen bygd 1840, den gamle bygning 1750, fjøs og låve 1830, stall 1890, stabbur 1840. Den eier Buøyen seter i Åmot.
1/10 1802 er Lars Pedersen eier av 6 huder i Næsten og 2 bism.pd. smør i Koxvold engeslett. Takst 4480 rdr. 1816 er gårdens takst 6000 spd., løsørets 200 spd., Lars Pedersen eier dessuten 1800 spd. og betaler i sølvskatt 156 spd: 1818/19 er skylden for Næsten med Koxvold engeslett 3 skpd. 14 lispd. og den får sammenligningstallet 55. 1838 er Kristofer Larsen eier, ny skyld 21 dlr. 3 ort 17 skill. 1886 er Lars Kristofersen eier, ny skyld mk. 33,35. Intet er fraskilt.
Kort slektstavle.
Kristofer Lauritsen Næsten, eier 1612, død o. 1626, hadde barna: Kjersti, d. o. 1660, skifte 1.-2./6 1660, g. m. 1. Kristofer? , g. m. 2. Kristofer Kristofersen I, d. o. 1648, skifte 4/1 1649, bror av Hans Kristofersen Gålås. 2) Karen, g. m. Anders Nørdre (Norderhaug), Løten. 3) Jakob Gjerderud av Aker er antagelig sønn eller svigersønn av Kristofer Lauritsen (se stevning 8/3 1643).
Kjersti Kristofersdtr., g. m. 1. Kristofer, hadde barna: 1) Kristofer, f. o. 1624, neste eier, 2) Tjøstel, 3) Birgitte, g. m. Henrik Bottelsen Ven (skifte Såstad 9/2 1671). 4) Kari, g. m. 1. Helge Halvorsen Nashaug. Barn: a) Åse Ålstad, b) Kristofer Helstad. 1645 g. m. 2, Juel Larsen Nashaug, lensmann i Vang. Barn: a) Fredrik, b) Kristofer, c) Johannes, d) Arne, e) Marte, f) Kjersti. - 5) Else, g. m. Haftor Kristofersen Fokhol, f. o. 1628.
Kjersti Kristofersdtr, g. m. 2 Kristofer Kristofersen I, d. 1648, skifte 4/1 1649. Barn: 1) Åse, g. m. Peder Tronsen Bryni, Romedal, 2) Magnhild, g. m. Peder Olsen Lyestad (Ljøstad).
Kristofer Kristofersen II, f. o. 1624, g. m. Goro Halvorsdtr. Busvold, f. o. 1641, begr. 26/12 1724, datter av Halvor Borgersen og Sidsel Andersdtr. Barn: 1) Kristofer (Ven), f. o. 1664, neste eier. 2) Boel Marie, g. m. Erik Andersen Nøkleholm (1640-1729). 3) Elen, g. m. Ole Pedersen Børke, Ringsaker. 4) Kjersti, begr. 11/6 1726, g. m. 1. enkemann Anders Svendsen, Musli, g. m. 2. Lars Olsen Lalum.
Goro Halvorsdtr., g. m. 2. Peder Simensen Elton (1656-1718), skifte 6/3 1719. Barn: 1) Simen, d. 1716, g. m. Anne Kristensdtr. Mostue nedre, (1688-14/8-1754). 1 datter, Maren (1713-1774), 29/4 1731 g. m. Ole Johannesen Berg ø. (1705-1760). 2) Sidsel, g. m. 1. Nils Paulsen Mostue, Korsødegården (1680-1717), g. m. 2. Jens Bentsen, Korsødegården (1680-1724). Kristofer Kristofersen III, f. o. 1664, d. 1711, skifte 12/11 1711, brt. 1143, netto 1075 rdr., her tatt med part i Ven for 150 rdr. samt endel pante- og kjøpegods i Næsten og Skrepperud for 316 rdr. 1694 g. m. Mari Olsdtr. Ven (skifte 18/5 1711). Barn: 1) Kristofer IV, f. o. 1697, neste eier. 2) Ole, f. o. 1699, d. 1717, ug. Skifte på Ven 13/2 1718 brt. 581, netto 484 rdr. 3) Halvor, f. o. 1705, begr. 17/6 1757, eier Kåterud, 2/12 1734 g. m. Mari Monsdtr. Kåterud (1709-75). 4) Jakob, f. o. 1708 (Virsrud), 24/4 1737 g. m. 1. Ingeborg Mikkelsdtr. Arstad, dp. 17/2 1715. 13/4 1747 g. m. 2. Sofie Nilsdtr. Mostue. 5) Alis, f. o. 1706, begr. 23/9 1744, 26/6 1729 g. m. Amund Olsen, Stor Skjelve (1704-59).
Kristofer Kristofersen IV, f. o. 1697, begr. 9/12 1768, 1719 g. m. 1. Sofie Kristensdtr. Mostue (1697-2/6 1732). Barn: 1) Kristofer, f. 1723, neste eier, 2) Kristen, dp. 25/6 1730, begr. 1/4 1795, 19/10 1752 g. m. Kirsti Mikkelsdtr. Løken (1730-93). (Se Løken og Spangberg.) 3) Goro, dp. 6/1 1725, d. 12/1 1808, 8/12 1746 g. m. Gunder Kjelsen, Skjerden (1721-1808). 4) Mari, dp. 13/2 1728, 16/11 1747 g. m. Kjeld Olsen Lille Ree, dp. 8/2 1720. Ved skiftet etter Sofie 14/10 1732 1 sølvbeger mrk. Kristofer Kristofersen og Maren Olsdtr. 1694.
Kristofer IV ble 18/11 1734 g. m. 2. Eli Mikkelsdtr. Arstad (1710-65), (beslektede i 3. ledd). Barn: 5) Mikkel, f. 1735, 6) Sofie, dp. 25/3 1737, 28/6 1764 g. m. Thornes Andersen. 7) Sidsel, dp. 1/2 1739, 19/11 1761 g. m. Mogens Findsen Petlund på Remmen (1729-1805). 8) Ole, dp. 10/12 1741, gbr. Spangberg, g. m. Anne Andersdtr. (se Spangberg).
Kristofer Kristofersen V, f. 1723, begr. 17/11 1775, 10/4 1760 g. m. Ingeborg Pedersdtr. mel. Skjerden (9/3 1735-3/5 1819). 1. sønn Kristofer dp. 16/11 1760, d. ung. 2. datter Eli, dp. 15/11 1761 d. 1838, g. m. neste eier. Ingeborg Pedersdtr. ble 1776 gift igjen med Hans Larsen Hemstad (1742-8/9 1786). 1 datter Marte, dp. 21/9 1777.
Eli Kristofersdtr. Næsten, f. 1761, d. 21/2 1838 (skifte 4/9 1838). 20/11 1783 g. m. Lars Pedersen Hemstad, dp. 28/10 1759, d. 28/4 1847. Barn: 1) Ingeborg, dp. 26/12 1787, g. m. 1. Ole Monsen Sålerud, n. Elton, g. m. 2. Ole Mikkelsen Todderud, 2) Kirsti, dp. 4/10 1789, d. 1805, 3) Marte, 1813 g. m. Kristen Halvorsen Væstad, 4) Helene, dp. 2/4 1793, 2/12 1820 g. m. Ole Olsen Ljøstad (Bryni), Romedal. 5) Kristofer, dp. 22/3 1795, neste eier, 6) Eli, (1797-1801), 7) Eli (1801-02). 8) Lars, f. 1802, 28/3 1826 g. m. Petronelle Kjeldsdtr. Tofastrud, f. 1804.
Kristofer Larsen, dp. 22/3 1795, d. 1855, 10/11 1826 g. m. enken Kersti Kristofersdtr. Dælin fra ø. Elton, dp. 24/4 1803, d. 1835. Barn: 1) Lars, f. 9/6 1832, neste eier, 2) Eli, f. 2/11 1827, d. 1856, 23/11 1852 g. m. Simen Oustad på Veflen (1824-8/1 1893). 3) Oline, f. 31/12 1829, 2/10 1856 g. m. Ole Amundsen Oustad, f. 1825, d. 16/3 1913, 4) Karen (1834-37).
Lars Kristofersen, f. 9/6 1832, d. 22/8 1899, 15/2 1856 g. m. Kari Kristensdtr. Ringnes, ø. Skjerden (f. 22/7 1826, d. 9/10 1908). Barn: 1) Kristofer, f. 25/5 1858, d. 19/10 1940, ug. Ingeniør i Amerika, senere eier av Næsten. 2) Kristen, f. 1860, d. 1862, 3) Casper, f. 1862, d. s. å. 4) Kristen, f. 25/3 1864, d. 8/3 1924 ug., eier av Næsten, 5) Karen, f. 5/5 1868, d. 22/9 1940, 30/11 1907 g. m. Kristofer Haug, Ihle (1868-1938).
Magnhild Hverven, f. 1/2 1916 (datter av Didrik Hverven og Olga Oustad), 1944 g. m. ingeniør Lars Ahlaug, Furnes. Barn 1) Kristofer, f. 1946.
Spangberg
Gnr. 62, bnr. 1
Navnet opprinnelig Spangarberg. 1ste ledd er genetiv av Spang = en smal strimmel som danner forbindelse mellom 2 bredere deler.
Gården var ødegård, 1 hud 4 skinn var bondegods og Stange prestebord var eier av 1 gang hestesko. 1612-28 var Jens oppsitter, 1628-33 Nils, 1634-1690 Knud Evensen, 1614 eier Kristofer Saxlund 4 skinn odel i Spangberg, og 1624 eier Amund Huseby 8 skinn odel i Spangberg og Halvor Wefflingstad 8 skinn pantegods i Spangberg.
Ved matrikuleringen 1669 er Knud oppsitter (f. o. 1604). Skylden 1 hud 4 skinn og 1 gang hestesko. Halvor Husvold er eier av 1 hud 4 skinn, Stange prestebord 1 lispd. Det heter da: "Engen ringe, en liten hage hvorudi finnes noget til brådeland, sommerbed ved Jutsæter. En hommelhage." 1679 er Halvor Busvold eier av 1 hud 4 skinn. 1688 er Knud oppsitter. Peder Næsten er nå eier av 1 hud 4 skinn. I 1718 heter det at denne ødegård er lagt under Næsten.
Ved matrikuleringen 1723 er Peder Næstens arvinger eier av 1 hud 4 skinn, Stange Prestebord som før av 1 gang hestesko. Oppsitter er Kristofer Kristofersen Næsten. 10/12 1754 ble gården overdradd av Kristofer og Kristen Kristofersen til deres far Kristofer Næsten, og 21/7 1760 får Kristofer Kristofersen bygsel på 1 hud i 8 år, og 14/4 1766 ble den overdradd til Kristen Kristofersen (1730-95).
Ved skjøte 23/10 1769 selger Kristen Kristofersen Løken til bror Ole Kristofersen Næsten for 600 rdr., og 25/3 1773 pantsetter Ole til bror Kristen Kristofersen Løken for 350 rdr.
Ved skjøte 29/3 1785 selger Ole Kristofersen til Halvor Eilertsen Væstad 1 hud 4 skinn for 858 rdr., og ved skjøte 23/3 1790 selger Halvor Eilertsen til Halvor Olsen Smedstuen for 1100 rdr. Ved skjøte av 8/7 1803 selger Ole Jørgensen gården til Jacob Larsen, som 14/4 1804 selger til Engebret Pedersen Sorknes fra Åmot. Kristofer Olsen Spangbergeie tok igjen eiendommen på odel på sin sønn Halvor Kristofersens vegne, og Engebret Pedersen utstedte skjøte til ham 29/1 1807 mot 2100 rdr. d. c. og ved skjøte 29/1 1807 selger sistnevnte til Nils Gulbrandsen Bjørge fra Ringebu for 2200 rdr.
Ved skjøte 30/12 1840 selger Nils til sønn Even Nilsen for 1000 spd. og føderåd til foreldrene. 21/12 1843 pantsetter Even til sin bror Martinus, og 22/12 1847 gir Even Nilsen føderåd til Berte Halvorsdtr. Ved kontrakt 4/5 1858 forpakter Even Nilsen til bror Martinus et stykke jord i havnehagen til rydning og dyrking - med hestehjelp i 5 år.
Ved skjøte 2/4 1858 selger Even Nilsen til lensmann Peter Kristian Pedersen for 3300 spd. 27/6 1860 var det odelstakst på Spangberg. Det var da 86 mål aker, 11 mål eng, 104 mål myr og 26 mål havn. Hadde 3 hester, 10 kuer og 8 sauer. Takst med føderåd 3750 spd., uten 4050 spd. Lensmann Pedersen døde 29/11 1870 (skifte 4/1 1871).
Gården ble i 1871 solgt til Jørgen Johansen Fokhol (1818-2/8 1896). 15/2 1879 er det oppgjør i Jørgen Fokhols konkursbo.
Gården ble i 1880 av boet solgt til Anders Olsen Øvergård og den ble i 1913 solgt til hans sønn Thoralf Øvergård.
I 1645 hadde Knut 3 kvinner til hjelp på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 ½ 4 ½ 13 18,4
Korn avlet 17 ½ 21 73
Dessuten ble i 1723 avlet 13 lass høy og en del lin, i 1866 187 skp. høy og 80 t. poteter (satt 15). I 1723 var den litt frostlendt, i 1866 fikk den 82 spd. i trekk for frost.
I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 2½ t. bygg, 1 6/8 t. havre. I 1875 følgende antall tønner: 1,8 rug, 4,8 bygg, 7,4 blandkorn, 3 havre, 1,4 erter, 17 t. poteter samt 100 skålpd. gressfrø.
Areal 1866: 86 mål dyrket, 113 mål nat. eng og 26 mål havn og skog. Takst 2058 spd. Areal 1939: 270 dek. dyrket, 120 dek. havn og 300 dek. skog.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 3 2 4
Kuer 8 6 7 8 8+1 u. 18+5 u.
Svin 3 - - - 3 30
Sauer 7 - 4 7 3 -
I 1930 var det bigård med 30 kuber (begynt i 1908). Det har vært 2 hus-
mannsplasser, men disse brukes nå sammen med gården. Det er nå 1 inderstbolig.
Bygdeveien gikk før over gårdsplassen. På sydsiden av veien stod et gråstensfjøs og i vinkel med dette en tømmerlåve med stall. Disse ble revet, og en bindingsverks låve med muret fjøs og stall bygd i 1891. Svinhus av sten bygd 1911. 2 hovedbygninger, den ene bygd i 1901, den annen er eldre og restaurert i 1921. Stabburet er bygd 1900 av tømmer fra en gammel bygning på gården, Maskinhus 1939. Drengestuen er 200 år gammel.
1/10 1802 er Jakob Larsen eier av 1 hud 4 skinn, Stange prestebord 1 gang hestesko. Takst 820 rdr. 1816 er Nils Gulbrandsen eier av det hele, takst 1600 spd. og han betaler i sølvskatt 31 spd. 24 skill. 1818/19 er skylden 13 2/3 lispd., sammenligningstall 13. 1838 Nils Gulbrandsen eier, skyld 5 daler 17 skill. 1886 Jørgen Fokhol eier, skyld mk. 9,67. 1939 skyld mk. 17,07.
I begynnelsen av 1900-årene er foretatt makeskifte med Fokhol hvorved Spangberg ble 16 mål større, og i 1922 ble kjøpt 91 mål av nabogården Lalum s. - Det meste av gården er dyrket i de siste 50 a 100 år. Det er kulturbeite i havnehagen på ca. 35 dek.
Kort slektstavle.
Knud Evensen, f. o. 1604, g. m. Lisbet Halvorsdtr. Barnløse. Det er skifte etter Lisbet 1/2 1673. Hennes eneste arving var hennes søster Kjersti. For Kjersti møter Halvor Sørum. Løytnant Peter Jacob Lund bodde på Spangberg i 1730-årene, g. m. Anne Hansdtr. Gjede. Barn: 1) Margrete Sofie, dp. 19/4 1733, 2) Lars, dp. 22/4 1736, 3) Lars Jacob, dp. 12/5 1737, 4) Maria Margrete, dp. 12/4 1739.
Kristofer Fredriksen, g. m. 1. Kari Persdtr. (1707-26/6 1740). Barn: 1) Peder (1736-42), 2) Lars, dp. 28/9 1738. Kristofer ble 15/3 1742 g. m. 2. Berte Paulsdtr. Godager (1707-17/4 1759). Barn: 3) Paul, dp. 26/7 1744.
Ole Kristofersen (Næsten), dp. 10/12 1741, g. m. Anne Andersdtr. Barn: 1) Kristofer, neste eier. 2) Anders, dp. 27/8 1775.
Kristofer Olsen, dp. 14/7 1771, g. m. Berte Halvorsdtr. Væstad. Barn: 1) Halvor, dp. 28/9 1793, 2) Anne, dp. 27/8 1795, 3) Kari, dp. 10/6 1798, 4) Ole, (1800-02).
Nils Gulbrandsen, f. 1775 i Gudbrandsdal, d. 25/1 1841 (skifte 3/3 1841), g. m. Mari Eriksdtr. (1785-23/4 1874). Barn: 1) Gonnor, f. 31/8 1809, d. 17/6 1869, 14/4 1834 g. m. Jens Pedersen n. Gillund ( 1800-74). 2) Maren, f. 28/11 1812, d. 24/5 1894, g. m. Lars Knudsen Ramset (Klokkerhaugen), 3) Even, f. 16/12 1816, neste eier. 4) Peder, f. 27/7 1822, i 1841 i malerlære i Kristiania. 5) Kristen, 11/7 1825, 6) Martinus, f. 18/12 1829, gbr. Sveen, 10/7 1867 g. m. 1. Grete Lovise Flisager, f. 1838, d. 20/3 1870. 21/6 1883 g. m. 2. Lina Stor Skjelve, f. 1846.
Even Nilsen, f. 16/12 1816, 31/7 1840 g. m. Petronelle Olsdtr. fra Næsten, f. 1818, d. 13/1 1898. Barn: 1) Nils, f. 28/3 1850, 2) Helene, f. 19/9 1840. 3) Martinus, f. 1862, d. 23/4 1899, kommandersersjant i kavalleriet. 27/11 1890 g. m. Tea Toresen, f. 1870, d. 1944, bopel Gjermstadsveen.
Lensmann Peter Kristian Pedersen, f. 1812 i Kristiansand S., d. 28/11 1870, g. m. Olea. Barn: 1) Asmund Ludvig, f. 31/3 1860.
Jørgen Johansen Fokhol, 16/5 1874 g. m. Andrine Amundsdtr., f. 1816, datter av Amund Andersen Bredsvoll. Barnløse.
Anders Olsen Øvergård, f. 25/3 1852, d. 21/5 1918, 1881 g. m. Anna Severine Enger, f. 2/9 1860, Justad, Lier. Barn: 1) Ole, f. 6/6 1882, d. 3/7 1891. 2) Pauline, f. 20/6 1883, g. m. Erik Haga, lensmann i Nannestad. 3) Thoralf, neste eier. 4) Agnes, f. 5/10 1887, pensjonatvertinne, Oslo. 5) Harald, f. 26/9 1889, d. 1918, forstkandidat. 6) Olga, f. 7/7 1891, husbestyrerinne Hønefoss. 7) Magnhild, f. 4/7 1893, d. 25/2 1942. 8) Arne, f. 8/8 1895, forretningsfører Stange meieri, 9) Thora, f. 28/3 1898. 10) Signe, f. 24/10 1902, lærerinne, g. m. Henrik Jæger, Oslo.
Thoralf Øvergård, f. 28/9 1885, 1913 g. m. Magnhild Fjæstad, Østby, f. 22/7 1886. Barn: 1) Anna, f. 30/9 1913, 1943 g. m. Arve Sinnerud, Fjetre. 2) Olaug, f. 21/9 1915, g. m. Alf Ensby, Ringsaker. 3) Anders, f. 11/3 1919, agronom, 4) Olaf, f. 15/3 1921, 5) Marit, f. 15/2 1926, 6) Tor. f. 15/2 1926.
Fokhol
Gnr. 63, bnr. 1
Navnet kommer antagelig av fok, fyken, men opprinnelsen er tvilsom. Jordfunn på Fokhol: 1) 2 armbøiler av bronse - yngre jernalder. 2) 3 bruddstykker av armring av sølv, funnet i en aker - yngre jernalder. Gården er fullgård. 24/3 1476 solgte Erik Thorgersen til Olav Amundsen 20 øresbol (2½ markerbol) i "Muserud" i Stangefjerdingen i Skaun. Denne gård er nå forsvunnet, den skal ha gått opp i Fokhol. I 1520-årene heter oppsitteren Halvor Fockall. Godaker tingstue 17/12 1610: Helge Gile, Vang har før 1594 makeskiftet 15 lispd. i Lund med 2 huder i Fokhol med Sigurd Halvorsen. 1612-27 er Jon oppsitter. 1615 er Jon eier av odel 1 hud i Fokhol. 1624 eier Jon 1½ hud odel i Fokhol, 2½ lispd. i Børge, Nes, Romerike.

1629-42 eier Nils Eriksen Hvam, Nes, 4 huder i Fokhol, 1628-58 er Kristofer oppsitter og fra 1660 Haftor Kristofersen, (f. o. 1628). I 1640 årene er 4 huder bondegods med bygsel over 2 huder (Antoni Bertels), og Stange prestebord eier og har bygselen over 1 skpd. tg.
Ved matrikuleringen 1669 er Haftor oppsitter, skylden er 1 skpd. 6 huder. Prestebordet eier 12½ lispd. Mads Nilsen Gramb 1½ skp. 7½ lispd. hver
sin bygsel, oppsitteren eier resten. Det heter da: "Engen skren. En hage tjenlig til brådeland, med og andet gårdsnøtte. Homble vil ikke vokse."
Ved tinget 18/9 1666 ble tinglest føderådskontrakt fra Haftor Fokhol til Hågen Haftorsen, og ved tinget 21/6 1666 stevner Haftor Fokhol noen vidner for å forklare hva Haftors farbror, Hågen Haftorsen, har ytret. Det ble opplyst at Hågen skal ha føderåd hos Haftor mot at denne får Hågens midler. 3/3 1669 ble tinglest obligasjon på 46 rdr. fra Haftor Fokhol til Halvor Eriksen Bryni og Jørgen Halvorsen Busvold mot pant i ødegården Bertingstad (Vallset), som er hans kones rette og sanne odel. 18/8 1671 pantebrev til Kristen Eskildsen i Kristiania på 6 huder i Fokhol, inntil han får sine penger igjen ifølge skiftebrev etter salig Magnhild Hr. Evens. Ved tinget 26/3 1675 ble tinglest pantebrev av 1/2 1675 fra Thomas Pedersen til amtmann Otte Bjelke for 300 rdr. mot pant i 6 huder i Fokhol. 1678/79 betaler Haftor i tiende ½ t. rug, 3 t. bygg, 2 t. blandkorn og 1 settg. erter. 1679 står Thomas Pedersen som eier av 6 huder, prestebordet 1 skpd. tg. I jordeboken 1688 er Haftor oppsitter. Skylden som før 1 skpd. 6 huder, hvorav Stange prestebord eier 1 skpd., oppsitteren 6 huder. 1695 betaler Haftor odelskatt av 6 huder. 3/11 1697 er Kristofer Fokall nevnt som lagrettemann. I 1718 betaler Erik Carlsen (1666-11/6 1742) og Kristofer Rasmussen hver 6 rdr. 1 mk. i krigsstyr.
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitterne Kristofer Rasmussen og Erik Carlsen eiere av 6 huder, Stange prestebord av 1 skpd. tg. Kristofer Rasmussen er død 1730, begr. 13/3 og hans del overdras Even Olsen Lalum, og 10/4 1731 får han avkall fra Kristofer Rasmussens arvinger og 13/11 1732 får han bygsel på ½ skpd. i Fokhol (prestebordets). Etter Erik Carlsens død i 1742 overtar Even Olsen også hans del.
12/4 1749 er det skifte etter Even Olsens hustru, Else Jonsdtr., for 6 huder, takst 700 rdr. Enkemannen får 3 huder (350 rdr.), sønnen Johan Evensen 1½ hud og døtrene Kjersti og Magnhild hver 9 skinn. 23/7 1750 får Even avkall fra sin datter Kjersti g. m. Amund Olsen Stor Skjelve. 27/10 1751 ble Even Olsen g. m. 2. Randi Dyresdtr. Stor Ree.
18/7 1760 innløser Even Olsen fra sin sønn Johan Evensen 1½ hud for 591 rdr., og 27/3 1765 fra sin svigersønn Tjøstel Mikkelsen Nødsle for 469 rdr. Even Olsen er død 1766, begr. 10/11. Den 1/10 1768 innløser enken Randi Dyresdtr. barnas arv etter faren og 8/1 1770 gifter hun seg igjen med vaktmester Froder Andersen Østbye.
12/2 1770 ble vedtatt et forlik mellom vaktmester Østbye og hans stedsønn Johan Evensen Stor Skjelve, og ved skjøte 13/4 1771 selger Froder Østbye gården Fokhol til Johan Evensen (1736-79). Johan Evensen ble 24/10 1759 g. m. Guri Amundsdtr. Stor Skjelve og overtar denne gård i 1760, således at han fra 1771 er eier av begge gårdene.
Etter Johan Evensens død i 1779 bruker enken Guri gårdene. Den 6/4 1780 slutter hun brukskontrakt for Fokhol for 7 år med Anders Halvorsen Frenning på følgende vilkår: 1) Han skal betale 80 rdr. årlig, 2) i 1780 skal han på egen bekostning bygge ny stallbygning, 3) i 1781 bygge nytt fæhus, 4) i 1782 ny låve for høy og korn m. v. Han skulle få benytte noe tømmer som lå på gården.
Dette gikk vel ikke etter kontrakten, for ved skjøte 6/10 1784 selger hun Fokhol til sin eldste datter, Else (f. 1760), og hennes forlovede Anders Andersen Kjemstad for 2000 rdr. Anders Andersen dør i 1792, begr. 15/5, og ved skjøte 14/7 1792 overdrar Else gården til sin mor Guri for 2200 rdr . Hun var nødt til å skille seg ved gården.------------
Ved skjøte 22/2 1793 selger Guri igjen til datteren Else og hennes barn og den mann hun kunne komme i ekteskap med. Else Johansdtr. gifter seg igjen i 1794 med Ole Larsen Mostue (f. 1751, d. 1815), og han pantsetter gården til sine umyndige stedsønner Johan, Amund og Anders Anderssønner for deres farsarv etter skifte av 19/5 1792 for tilsammen 1010 rdr. 61 mk.
Ved skjøte 15/3 1811 ble Fokhol av Ole Larsen solgt til Johan Andersen Fokhol for 5000 rdr. d. c. og kjøperens søsken ble forbeholdt forkjøpsrett for denne sum. Johan Andersen ble 20/7 1811 gift med Anne Jørgensdtr. Huseby (1790-1872), og etter Johans død 3/1 1845 ble gården av enken den 27/3 1748 solgt til eldste sønn, Jørgen Johansen, (f. 6/4 1818, d. 2/8 1796), for 2550 spd. og føderåd. Den 19/1 1848 får Jørgen kongeskjøte på prestebordets 1 skpd. tg. for 1500 spd.
Ved skjøte 30/6 1856 selger Jørgen Johansen til sin bror Even Johansen, for 8000 spd. Jørgen Fokhol kjøper Spangberg i 1871.
29/4 1865 er det registrering i Even Fokhols konkursbo. Ved oppgjøret ble Fokhol solgt ved auksjon til Mikkel Tokstad, Andreas Sæhlie og Løken, som dyrket og grøftet en stor del av gården og som opprettet meieri og meieriskole, antagelig Hedemarkens første. I 1875 var det på Fokhol 1 meierske og lærerinne ved meieriskolen, dessuten 1 meierske og 3 meierielever. Gården ble av disse eiere solgt til Jens Olsen Dieseth fra Åmot (1814-93). 27/5 1895 er det skifte etter enken Kristi Olsdtr. og før døde mann, Jens Olsen Dieseth.

Den 2/9 1895 foretok Stange formannskap besiktigelse av Fokhol, som de fant skikket til fattiggård, og ved herredstyremøte 12/9 1895 fikk ordfører og viseordfører (C. Wedel Jarlberg og Ole Ringnes), bemyndigelse til å møte og gi bud på Fokhol på kommunens vegne for kr. 56000 med avling, og 14/9 1895 ble budet approbert av arvingene i Jens Dieseths bo, og 11/11 1895 ble S. Chr. Dahler og hustru ansatt som de første bestyrere. - Gården er nå gamlehjem. I 1936 ble hovedbygningen påbygd, så det er plass til omtrent 100 gamle. I de siste år er dyrket omtrent all den jord som kan dyrkes.- Lars Jemlie (1871-1928) var i mange år en fremragende gårdsbestyrer på Fokhol.
I 1645 hadde Kristofer Fokhol 1 husmann, 2 karer og 5 kvinner til hjelp. I 1723 var det også 1 husmann, og den hadde seter. I 1801 var det 3 husmenn og 1 inderst. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 15 17 ¾ 44 50,1
Korn avlet 75 85 306
I 1723 ble desuten avlet 86 lass høy og endel lin, i 1866 250 a 310 skpd. høy og 325 t. poteter (satt 40).
I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 12 t. bygg, 3 t. havre og 2 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd: 3 t. rug, 25,3 t. bygg, 10,3 t. blandkorn, 2,5 t. havre, 6 t. erter, 3 t. vikker, 93 t. poteter, 250 skålpd. gressfrø og hadde 0,1 mål rotfrukter.
I 1875 hørte det disse plasser til gården: Nygård, Nordstuen, Nyhus, Stor-Sveen og Grindstuen med 2 sauer og på disse ble ialt satt 9 t. poteter. Arealet i 1866 var 248 mål aker, 362 mål nat. eng og 331 mål havn og skog, samt 1 setervoll. Gården fikk da trekk for frost 90 spd. Areal i 1939 var 850 dek. dyrket og 200 dek. udyrket.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 7 4 7 12 9+3 u. 16
Kuer 28 26 34 34 37+4 u. 40+30 u.+ 45 okser
Svin 9 - - - 11 150
Sauer 12 - 20 25 14
Det har vært 4 husmannsplasser, de 3 er utlagt til dyrket mark, 1 er solgt og makeskiftet til Spangberg.
Det er 3 hovedbygninger på gården. I den østre hadde det gamle meieri sin plass, den vestre er restaurert av kommunen og her har bygdas ordførergalleri fått plass. Den midtre er påbygd i 1937, og her er internat med kjøkken, spisesal og forsamlingssal for de gamle. Uthusene består av låve med stall, stallen bygd i 1911. Det gamle fjøs sto i vinkel med låven og ble bygd i Dieseths tid. I 1924 ble bygd murstens fjøs med støpt kjeller og støpt himling. Murstens svinhus ble bygd i 1909, potetbod med støpt mur (med potetsorterer) i 1916. Sveiserbolig med vognskjul og vedskjul i 1922, i kjelleren er slaktehus og vaskehus m. v. Fra 1914 har gården knuse- og rensemaskiner for gressfrø, og kappsag med elevator. Smie og snekkerverksted er bygd. Pumpehus med elektrisk pumpe med vannbeholder ved gården, anlagt 1919. Denne skaffer vann til uthusene. I 1903 er kjøpt et vanninntak av Lalum, hvorfra trykkledning til hovedbygning og sveiserbolig, ny innlagt i 1923. I 1909 er kjøpt tomt av midtre Gillund, hvor det er bygd vaskerhus med vannledning for vask av beleggets tøy.
1/10 1802 er oppsitteren Ole Larsen eier av 1 skpd. 6 huder, Stange prestebord 1 skpd. Takst 4800 rdr. 1816 er Johan Andersen eier, endel benifisert, gårdens takst 4800 spd., løsørets 450 spd., gjelden 250 spd. og han betaler i sølvskatt 97 spd. 60 skill. 1818/19 er skylden 4 skpd. tg. og gården fikk sammenligningstallet 58. 1838 er Johan Andersen fremdeles eier, ny skyld 22 dlr. 4 ort 15 skill. 1886 er Jens Olsen Dieseth eier, ny skyld mk. 42,14. I 1939 er skylden mk. 46,92.
Kort slektstavle.
Jon Fokhol er oppsitter 1612-27. Kristofer (Haftorsen) 1628-58. Han har en bror Hågen, som får føderåd i 1666.
Haftor Kristofersen, f. o. 1628, g. m. Else Kristofersdtr. Næsten. Barn: 1) Sidsel Haftorsdtr., f. o. 1656, begr. 2/7 1731, g. m. Kristofer Rasmussen (Kjemstad), f. o. 1662, begr. 13/3 1730. Kristofer Rasmussens foreldre er Kari Olsdtr. n. Røne, g. m. 1. Rasmus Kristofersen, g. m. 2. Carl Eriksen (se Kjemstad og Lalum). Karis barn i 2. ekteskap er: a) Erik Carlsen Fokhol, begr. 17/2 1743 - 76 år. b) Dyre Carlsen Såstad (1677-1741), c) Rasmus Carlsen Lalum (skifte 30/9 1716). - 2) Kjersti Haftorsdtr., g. m. Jon Mortensen Hammerstad. 1 datter, Else, 2/1 1729 g. m. Even Olsen Lalum (Fokhol). 3) Elen Haftorsdtr., f. o. 1663, begr. 26/12 1747. 4) 1 datter g. m. Erik Kristofersen (se skifte Hammerstad 10/4 1717). Det er skifte etter Kristofer Rasmussen 21/4 1730, brt. 575, netto 426 rdr., her tatt med 3 huder med bygsel i Fokhol, takst 400 rdr., derav pantsatt for 143 rdr., igjen 1 hud 11 63/100 skinn, takst 257 rdr. De var barnløse. Deres arvinger var hans søster Ingeborg Rasmusdtr., g. m. Erik Andersen Grimerud og hans halvbrødre, Erik Carlsen Fokhol og Dyre Carlsen, Såstad s. Even Olsen Fokhol, f. o. 1697, begr. 10/11 1766, 2/1 1729 g. m. 1. Else Jonsdtr. Hammerstad (1707-49). 27/10 1751 g. m. 2. Randi Dyresdtr. Stor Ree (1724-1808). Barn i 1. ekteskap: 1) Ole, dp. 6/5 1729, begr. 10/1 1744. 2) Kjersti, dp. 11/3 1731, begr. 3/1 1755, 12/6 1750 g. m. Amund Olsen Stor Skjelve (1704-59). 3) Jon, f. 1734, d. s. å. 4) Johan, f. 1736, neste eier. 5) Erik (1739-1742). 6) Magnhild, dp. 4/12 1740, d. 1819, 3/10 174 g. m. enkemann Tjøstel Mikkelsen Nøsle (1725-86). Barn av 2. ekteskap: 1) Else, f. 1752, d. 18/4 1828, 23/11 1779 g. m. vaktmester Lars Larsen Lalum, eier av Veflingstad fra 1780. 2) Anne, dp. 25/7 1755, d. 1800, 30/8 1787 g. m. lensmann Peder Bøe, eier Grønstad 1788-1804. 3) Kirsti, dp. 26/12 1757, d. ung. Det er skifte etter Else Jonsdtr. 12/4 1749.
Johan Evensen, f. 1736, begr. 6/4 1777, 24/10 1759 g. m. Guri Amundsdtr. Stor Skjelve, dp. 27/4 1732, begr. 14/6 1810 (skifte 19/6 1810). Barn: 1) Else, dp. 10/8 1860, eier av Fokhol. 2) Amund (1762-83). Skifte 6/10 1784, brt. 770, netto 710 rdr. 3) Ales, dp. 2/12 1764, d. 26/8 1848, 10/4 1787 g. m. Ole Pedersen Hemstad, f. 1762, gbr. Lund, 4) Kirsti, dp. 19/7 1767, 29/11 1787 g. m. Rasmus Pedersen Hemstad, f. 1753, d. 1820, 5) Even, dp. 19/1 1772, overtar Stor Skjelve, g. m. Anne Johansdtr. Oug, Vang, f. 23/3 1765, 6) Magnhild, dp. 30/7 1775, g. m. Ole Olsen Hemstad, f. 1759.
Else Johansdtr., dp. 10/8 1760, d. 21/12 1821, 22/11 1784 g. m. 1. Anders Andersen Kjemstad, f. 1737, begr. 15/5 1792 (skifte 19/5 1792). Barn: 1) Johan, f. 1787, neste eier. 2) Anders, dp. 1/2 1789, d. 21/8 1846, 22/6 1830 g. m. enken Kjersti Engebretsdtr. Lalum (1796-1847). 3) Amund, dp. 25/3 1792, d. 30/1 1859, en tid på Sukkestad, Toten, eier av Bredsvold 1844-51. 27/3 1819 g. m. Sofie Kjeldsdtr. Gillund (1792-1843). Barnas farfar Anders Madsen Kjemstad fra Atlungstad. - Else Johansdtr. ble 18/4 1793 g. m. 2. Ole Larsen Mostue (1751-4/10 1815). Barn: 1) Sedsel, 26/1 1794, d. 1795, 2) Sedsel, dp. 10/1 1796, 25/2 1825 g. m. Jon Kristensen Bredsvoll, f. 1794. 3) Anne, dp. 14/12 1800, d. 1801. 4) Guri, dp. 7/8 1803, d. 12/1 1870, ug. Skifte 7/2 1870. Ved skiftet etter Ole Larsen 6/12 1815 ble et 8 dagers slagur med kasse taksert for 200 rdr.
Johan Andersen Fokhol, f. 1787, d. 3/1 1845, 20/7 1811 g. m. Anne Jørgensdtr. Huseby, dp. 30/1 1791, d. 21/8 1872. Barn: 1) Jørgen, f. 6/4 1818, neste eier, 2) Anders, f. 4/19 1820, d. 1821. 3) Eli, f. 12/3 1829, d. 1831. 4) Anne, f. 28/10 1834, d. 25/12 1840. 5) Even, f. 10/11 1822, overtok Fokhol i 1856 og solgte den i 1871.
Jørgen Johansen, f. 6/4 1818, d. 2/8 1896, 16/5 1874 g. m. Andrine Amundsdtr. Bredsvoll, f. 7/7 1816. Barnløse. 15/2 1879 oppgjør i Jørgen Johansens konkursbo på Spangberg.

Jens Olsen Dieseth, f. 1814 i Åmot, d. 25/2 1893, g. m. Kirsti Olsdtr., f. 1813 på Dieseth, Åmot, d. 24/2 1895 (skifte 27/2 1895). Barn: 1) Siri, g. m. Ole Olsen Dieseth, Gillund, f. i Løten. 2) Ole Jensen Dieseth, f. 1845 i Åmot, d. 12/10 1876, g. m. Eli Nilsdtr., f. 1845 i Tangen.
Ole Jensen Dieseth og Eli hadde barna: 1) Kristine, f. 1866, g. m. Bartol Skjerve, gbr. Bøverstad, 2) Kora, f. 1868, 3) Karl Johan, f. 1870, d. 22/11 1876, 4) Nils, f. 1872, 5) Olga Sofie, f. 22/4 1875.
Klokkerhaugen
Gnr. 64, bnr. 1
Gården var klokkergård i 1630-årene. Den tilhørte Stange prestebords gods. Oppsitter 1626-38 var Gulbrand 1627-28 Amund. 1638-41 Gudmund, 1642-61 Jens.
Ved folketellingen 1664 var Kristofer Evensen (f. o. 1624) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 var Kristofer oppsitter. Skylden var 3 skinn og den var Stange prestebords. Det heter da: "Engen liten og ringe samlet, myrgrodd. En liten hage, ei av synderlig nøtte." Ved tinget 17/5 1669 ble Kristofer Klokkerhaugen ilagt en bot fordi han hadde solgt øl tross tidligere advarsler. I jordeboken 1688 er den ført med en skyld av 4 skinn.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 4 skinn, den er Stange prestebords og oppsitter er Ole Halvorsen. Ved tinget 22/4 1741 forklarte Ole Halvorsen at høsten hadde slått feil så han knapt fikk sitt sædekorn igjen. (Det var da minst 3 uår på rad).
10/4 1755 ble den bygslet til Ole Nilsen Ødegården (1704-72). 31/3 1773 til Peder Syversen (begr. 31/5 1773), hans enke Anne Olsdtr. ble gift igjen med Fredrik Kristofersen, som får bygselen 15/7 1776, 7/7 1799 får hans sønn Kristofer Fredriksen bygselen. Ved skiftet etter Fredrik Kristofersen 23/4 1795 er det med et jordstykke Fuglhoel, solgt for 21 rdr.
1/10 1802 er Ole Kristofersen oppsitter. Skyld 4 skinn, takst 200 rdr. 20/4 1811 har Peder Kristiansen bygslet den og ved kgl. skjøte 20/10 1826 kjøper han gården for 300 spd. Kristofer Fredriksen har overtatt Fuglholtangen. 1816 betaler Peder Kristiansen i sølvskatt 2 spd. 111 skill. - innbo og løsøre verdsatt for 150 spd. Gården betaler i jordavgift til Stange prestebord 1 tønne 1 skjeppe bygg. 1818/19 er skylden 31/3 lispd. tg., sammenligningstall 4.
Ved skjøte 20/12 1834 selger Peder Kristiansen til Anders Eriksen for 400 spd. og føderåd, og 1/7 1836 selger Anders Eriksen til Lars Knudsen Ramset for 400 spd. 1838 er Lars Knudsen eier - skyld 1 daler 2 ort 22 skill. 20/3 1854 selger Lars Knudsen til sin svoger Martinus Nilsen Spangberg for 400 spd., og han selger 2/7 1855 tilbake igjen til Lars Knudsen.
1866 er Lars fremdeles eier, i 1875 furer Ole Thoresen. Lars Knudsen er da føderådsmann. Han døde 18/10 1880.
Fra 14/4 1881 er kommandersersjant Nils Kristiansen eier. I 1886 fikk gården en skyld av mk. 3,12.
Fru Anne Nilsen - enke etter sparebankkasserer Ole Nilsen - hadde den 1/7 1898 til 1900, en betjent ved Sannerud asyl, S. Hansen, hadde den en tid, fra 1906 sersjant Jon Huse, fra 1909 David Bøe, som etter et par år solgte til Bjarne Torkildsen, som kjøpte Herkestad i 1915.
Fra 1922 er Matias Ween eier, fra 1939 hans sønn Paul Ween. Skyld i 1939 mk. 3,07. Prestsæteren (sk. 5 øre), fraskilt.
I 1645 hadde Jens Klokkerhaugen 2 kvinnfolk til hjelp. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 2 6 ½ 7,4
Korn avlet 10 8 ¾ 43
I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1723 ble dessuten avlet 7 lass høy og litt lin, i 1866 20 skpd. høy og 30 tønner poteter.
Arealet i 1866 var 30 mål aker, 31 mål nat. eng og 1 mål havn samt 1 setervoll. Det ble da trukket for frost 16 spd. Taksten var 664 spd. I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, 7 skjepper bygg og 1 t. havre, i 1875 1½ t. bygg, 1 t. blandkorn, 3,6 t. havre, 1 t. til grønnfor, 0,3 t. erter, 25 skålpd. gressfrø, satt 5 t. poteter og hadde 7/10 mål rotfrukter. I 1875 var det 1 plass - Klokkerhaugbakken - uten utsæd.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 3 4 4 - 5 6+2 u.
Hester 1 1 ½ 1 u. 1 1
Svin - - - - 0
Sauer 5 - 3 noen sauer 7
+ 2 sauer som Lars Knudsen eide

I 1939 er det 57 dek. dyrket og 6 dek. havn. Husene er gamle.
Kort slektstavle.
Kristofer Evensen (bror av Marte Evensdtr. Sylju), f. o. 1624, hadde sønnene: 1) Kristen, f. o. 1655, 2) Valgjord, f .o. 1658, 3) Even, f. o. 1660, 4) Paul, f. o. 1653.
Ole Halvorsen og Anne Eriksdtr. Gjermstad (1680-1732), hadde barna: 1) Magnhild, dp. 12/2 1719, 2) Erik, dp. 1/2 1722, 3) Ole, dp. 31/3 1726, 4) Nils, dp. 6/6 1729, 5) Ingeborg, dp. 11/2 1731, 6) Petter, dp. 27/11 1733.
Peder Syversen, f. 1739, begr. 31/5 1773, g. m. Anne Olsdtr., f. 1736, begr. 7/4 1800. Barn: 1) Johanne, dp. 20/11 1763, g. m. Kristofer Andersen Skjerden-eie. Anne Olsdtr., g. m. 2. Fredrik Kristofersen, f. 1736, begr. 1/5 1794. Barn: 1) Kristofer, dp. 3/3 1776, oppsitter fra 1799. 2) Kari, dp. 23/31780.
Kristofer Fredriksen, f. 1776, d. 27/10 1848, 2/12 1796 g. m. Marte Iversdtr. Hofs-Tangen, f. 1770, d. 29/1 1838, overtok 1811 Fuglholtangen. Barnløse. Skifte etter Kristofer 1/3 1849.
Lars Knudsen Ramseth, f. 1805, d. 18/10 1880, g. m. Maren Nilsdtr. Spangberg, f. 28/11 1812, d. 24/5 1894, hadde barna: 1) Berte, f. 7/10 1838, jordmor 23/3 1867, g. m. Peder Jensen Gillund. 2) Nikoline, f. 7/8 1842, d. 7/3 1875. 3) Kirsti, f. 29/6 1845, g. m. Hans Osvold, Kristiania, f. 1850. 4) August, f. 30/8 1848, utvandret 1864. 5) Matea, f. 16/8 1854, 25/9 1879 g. m. Hans Hansen Østmyr, Heimdal, f. 1853, kjøpmann i Trondheim. 6) Even, f. 11/6 1858, eier av hotell "Metropol", Hamar, g. m. Olea Dahl, Trysil. 7) Martinus, kjøpmann i Kristiania, f. 4/1 1836.
Ole Thoresen, f. 6/12 1836, d. 9/10 1910, stadartjunker, g. m. 1. Eli Kristensdtr. Ringnes på ø. Skjerden (12/2 1824-5/4 1890). Barnløse. 12/10 1891 g. m. 2. Anne Johansdtr. Stor Skjelve, f. 1843, d. 2/10 1924. Etter å ha solgt Klokkerhaugen bygget han seg villa ved Stange st.
Nils Kristiansen, f. 3/8 1835, kommandersersjant, d. 24/1 1904. 1865 g. m. Nikoline Nilsdtr. f. 27/9 1837, d. 26/12 1918, hadde barna: 1) Ingeborg, f. 11/2 1866, d. 26/5 1931. Menighetssøster. 2) Anne, f. 17/8 1868, d. 21/6 1877. 3) Kristian, f. 29/9 1875, gårdsbestyrer, g. m. Helga Valborg Stenersen, f. 4/4 1875, Ske, Romedal, 4) Anna, f. 12/5 1882, d. 28/4 1935, lærerinne. Mathias Ween, f. 12/5 1868, Sålerudeie (foreldre Martinus Andersen og Martha Pedersdtr.), g. m. Marie, f. 12/5 1870 (foreldre Kristian Jordet og Berthe Amblie, Ringsaker.) Mathias og Marie Ween har barna: 1) Betzy, f. 1893, gift. 2) Margit, f. 14/6 1895, gift. 3) Mikael, f. 19/7 1897, gift. 4) Kristian, f. 25/5 1901, d. 1942, 5) Ågot, f. 25/11 1902, 6) Paul Ween, f. 2/12 1907, eier fra 1939, 1940 g. m. Annie Hansen, f. 12/5 1916.
Fuglhol (eller Klokkerhaugtangen)
Gnr. 65, bnr. 1
Sakfall 1528/29: Halvord på Fogle ga 3 lodd sølv fordi han var med og røvet hr. Willoch på Eidsvoll samt 1 pd. kanne kobber. 1529 betaler Fogle 5 album i landskyld.
Ifølge Rygh betyr navnet måskje Fuglehaugen av hall = isolert, rundaktig høyde. Den er visstnok en gammel gård, hvis største del formodentlig forlengst er gått inn under prestegården. I jordeboken 1574/77 er ført Fokhol ødegård, brukes under prestegården.
I jordebok 1688 er ført Fulholl med skyld 1 hud, den brukes under Stange prestegård, oppsitter Engebret, eier fyrste av Curland, "i 1687 ham tilegnet". I 1695 er ført Fuglhol under Stange prestegård, 1 hud, fyrsten av Curlands.
6/2 1706 pantsetter sognepresten i Stange, Nils Pedersen Møller, til sin stedsønn, sogneprest i Gausdal, Oluf Stockflet, gården Fuglhol og Måsebekken.
Ved matrikuleringen 1723 er engeslettet Fugelhol oppført med skyld 1 hud. Presteenken madame Møller er da eier og bruker. Avlingen er da 28 sommerlass høy, ingen utsæd.
1/10 1802 er Kristen Eriksen Ringnes eier av Fuglhol engeslett. Skyld 1 hud (10 lispd.). Takst 600 rdr. 1818/19 er skylden for Fuglhol 5/6 lispd., eier er Kristofer Fredriksen, tidligere bygsler av Klokkerhaug. Fuglhol fikk sammenligningstall ½. 1838 er Kristofer Fredriksen fremdeles eier. Skyld 1 ort.
Etter Kristofers død i 1848 ble den solgt til Ole Arvesen for 100 spd.
I 1866 var Bredsvoldhagen tilkjøpt, og Fuglhol med Bredsvollhagen hadde da et areal av 10 mål aker, 12¼ mål nat. eng. Eier Anders Eriksen, tidligere eier av Klokkerhaugen.
Det ble da sådd 1 t. korn og avlet 9½ t., satt 2½ t. poteter og avlet 10 t. og endel høy, og hadde 2 kuer. Takst 231 spd.
I 1875 var Anders Eriksen fremdeles eier, det var da 1 okse og 2 kuer og det ble sådd følgende antall tønner: 0,3 bygg, 1 blandkorn, 0,2 erter, 1 poteter og 1/10 mål rotfrukter. 1886 var Anders fremdeles eier. Fuglhol med Bredsvollshagen fikk da skyld mk. 1,08. Anders Eriksen døde i 1909, hans sønn Erik Hoel overtok. Skyld 1939 mk. 0,98, fraskilt til Fokhol 5 øre og til Hol 5 øre (Arthur Hoel).
Kort slektstavle.
Anders Eriksen, f. 1820, d. 1909 (sønn av Erik Kristofersen). 20/9 1853 g. m. Maria Hansdtr. Rå, f. 31/7 1825, d. 1904, (datter av Hans Paulsen Vik og Marte Fredriksdtr. Brun, Røne). Barn: 1) Alis, f. 19/11 1853, d. 1912, 2) Marte, f. 7/11 1864, ug. 3) Hans Hoel, f. 24/8 1867, landhandler Granly, Ottestad, 26/10 1907 g. m. Signe Thorkildsen, f. 3/8 1884. 1 sønn, Arne Hoel. 4) Erik Hoel, f. 8/10 1861, eier av Fuglhol (Klokkerhaugen), g. m. Hedvig Børresen, Oslo, sønn Arthur Hoel g. m. Marie Jensdtr. Lindbak (se Stensrud), g. m. 2. Hilda Evensen, Tangen.
Bredsvold
Gnr. 66, bnr. 1
Navnet kommer enten av mannsnavnet Breide (tvilsomt) eller av breidr = bred.
Jordfunn: 1) Kvartsbryne. 2) 2 fragmenter av brente beslag (nyere). Gården var fullgård og tilhørte Stange prestebord.
Den var en gård til omkring år 1700, da den fikk 2 oppsittere, og de ble slått sammen til en gård igjen i 1860-årene.
I 1528 betaler Ivar skatt til gjengjerden. 1612-o. 1660 er Oluf oppsitter. Stange prestebord eier. Oluf er lagrettemann i 1616. 1615 eier han 2½ lispd. odel i Vestad ødegård, i 1624 eier han dessuten pant i Lundegård 4 skinn, i Vestbryn i Løten 1½ skinn.
1658 er hans sønn Tjøstel Olsen (f. o. 1613) oppsitter. Ved tinget 12/12 1666 får Tjøstel Bredsvold og Ole Lalum bygselbrev på en seter mellom Hersjøen og Remmen - og Elton seter. De har derfor betalt 1 rdr.
Ved matrikuleringen 1669 er Tjøstel oppsitter, skylden er 2 huder, 6 pd. smør, og gården Stange prestebords som før. Det heter da: "Engen skren, tued og myrgrodd, ageren frostlendt. Sameierskog med Lalum, som ikke er tjenlig til andet end gjerdefang". Væstad engeslett (1 hud) brukes 1669 under Bredsvild. 1678/79 betaler Tjøstel i tiende: ½ t. rug, 3½ t. bygg, 1½ t. blandkorn, 1½ settg. erter. 1680 er Tjøstel fremdeles oppsitter. I jordeboken 1688 er enken oppsitter. Hun eier 1 hud i Væstad engeslett. Det er skifte på Tønsaker etter Tjøstel 3/4 1686 og etter hans enke Magnhild Rasmusdtr.(Stor Ree) 3/9 1696 - brt. 776, netto 534 rdr., her tatt med jord i Tønsaker 3 fjerd. tg., 3 bpd. smør, 2½ hud. Gårdens bygsel overdras svigersønnen Halvor Eriksen, g. m, Mette Tjøstelsdtr. 1695 betaler Halvor Bredsvold odelskatt av 1 hud, Væstad engeslett.

11/6 1713 får Ole Olsen (Væstad), g. m. Halvors datter Elen - bygsel på halvdelen, 3 bpd. smør og 1 hud i Bredsvold. 11/11 1713 får Tjøstel Halvorsen bygsel på den annen halvdel. Mot bygselen til Ole Olsen protesterer Tjøstel Halvorsen på oppsitteren Mette Tjøstelsdtr.s vegne. 20/11 1716 stevner Tjøstel Halvorsen Bredsvold Ole Olsen Bredsvold for å få underkjent Ole Olsens bygselbrev på halve Bredsvold. Bygselretten ble underkjent.
Ved matrikuleringen 1723 er gården dragonkvarter. Oppsitter er Tjøstel Halvorsen og Ole Olsen. Skylden er 2 huder 6 bism.pd. smør og Stange prestebord fremdeles eier. Oppsitterne eier Væstad engeslett (1 hud). Det er da 1 husmann og gården har seter.
14/11 1720 stevner Tjøstel Bredsvold Erik Halvorsen Tønsaker og Lars Halvorsen Bredsvold for at de skal ta mot pantepenger for deres anparter i Væstad engeslett.
14/7 1722 overdrar Erik Halvorsen Tønsaker og Lars Halvorsen Bryni sine arvedeler i Væstad engeslett til bror Tjøstel Halvorsen Bredsvold. 20/6 1725 søkte Tjøstel Bredsvold underkjent en dom av 13/4 1725 om bygselretten til halvdelen i Bredsvold, men dommen blir stadfestet.
Det er skjøte etter Ole Olsen i Korsødegården 30/4 1736 (brt. 60, netto 23 rdr.). Sersj. Tjøstel Halvorsen som er g. m. Ingeborg Kristensdtr. Vie, overtar Vie i 1730.
1/11 1729 overtar Mads Kristensen Vie (1701-37) bygselen av halvdelen i Bredsvold. Det er skifte etter Mads 13/8 1737, brt. 320, netto 154 rdr. Hans enke, Lisbeth Rikvoldsdtr. Bjørnstad (1708-40) ble gift igjen med Erik Henriksen (1713-80), som overtar bygselen på halvdelen 12/4 1738. Det er skifte etter Lisbeth 7/4 1740, brt. 204, netto 48 rdr. Erik Henriksen ble g. m. 2. Oliv Halvorsdtr. Væstad.
14/11 1743 ble Væstad engeslett av lensmann Lars Nilsen Veflingstad transportert som brukelig pant i 8 år til Bent Olsen Remmen, og 7/11 1753 ble retten til Bredsvold ødegård (Væstad engeslett) av Ole Clemetsen Ryen transportert til Gunder Gulbrandsen Godager.
Etter Erik Henriksens død i 1780 -overtar hans sønn Halvor Eriksen (f. 1743) bygselen mot føderåd til moren Oliv Halvorsdtr. 17/12 1793 gir sogneprest Leganger bygselbrev til Halvor Eriksen Bredsvold (1743-1824).

28/6 1809 får Ole Rasmussen, Hommerstad (1781-1851) bygselen, og 1851 får hans sønn Christen Olsen kongeskjøte på denne del mot føderåd til som mor Eli Christensdtr. som døde 26/2 1858. Christen selger sin del til Ole Andersen Øvergård og utvandrer til Amerika med sin familie.
Ole Gulbrandsen får i 1725 bygsel på den annen halvdel. Han døde i 1744, hans enke, Margrethe Pedersdtr., fortsetter bruken inntil svigersønnen Halvor Gudmundsen 8/5 1747 bygsler. 1762 får Ole Olsen bygselen, men under protest fra fogden.
Kristian Thoresen hadde bygselen en tid fra 1762, 6/4 1764 får Østen Olsen (1734-90) bygselen, 19/3 1790 hans stedsønn, sersjant Schiønne Amundsen (Berg), (f. 1750, skifte 5/7 1833). 14/3 1790 ble inngått kontrakt mellom Schiønne Amundsen Berg og Amund Østensen om bruk av plassen Bredsvoldshagen.
Kjeld Larsen (fra Skjerden), (f. 1746) har bygselen 1797. Fra 1802, Even Tjøstelsen (Nødsle). 15/7 1802 stevner Even Tjøstelsen den forrige oppsitter, Kjeld Larsen, for åbot. Kjeld Larsen får Bredsvoldshagen til fri rådighet for levetiden. Han betaler 100 spd. i åbot. Even Tjøstelsen døde 23/4 1826.
24/12 1807 får Kristen Ingvaldsen bygselen. Ved kgl. skjøte 21/10 1842 får hans sønn, Jon Kristensen, kjøpt gården for 1516 spd., og 1/12 1843 selger han igjen til Amund Andersen Fokhol for samme pris. Amund var før gårdbruker på Sukkestad, Toten. 25/3 1844 utsteder Amund Andersen skadesløsbrev til Johan Fokhol og Anders Andersen Lalum for 384 spd. og samme dag overdrar Amund til Jon Kristensen og hustru Sidsel Olsdtr. Fokhol jordstykket Ødegården for livstid.
Ved skjøte 20/12 1851 selger Amund Andersen gården Bredsvold til Amund Evensen Stor Skjelve for 1900 spd. og føderåd til Amund Andersen. Ved skjøte 21/12 1854 selger Amund Evensen til Ole Andersen Øvergård for 2800 spd. I 1860-årene kjøper Ole Øvergård også den annen Bredsvoldgård av Kristen Olsen, og gårdene er siden brukt sammen.
28/3 1894 er det skifte i Ole Øvergårds konkursbo.
Jon Valmsnes fra Osen hadde gården i ca. 20 år. Den gikk så på handel. Skårås hadde den en tid, senere Ole Thune fra Gudbrandsdal, og i 1908 ble den kjøpt av Johannes Børresen fra Vang, som fremdeles er eier.
Det har vært 2 husmannsplasser, en, Svenskebakken er solgt, den kalles nå Nyvold, en annen (Nystuen) er utlagt. Bredsvoldødegården (mk. 1,94), Lillehagen og Hagalund er fraskilt.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 14 42 57 ¼
Korn avlet 60 68 350
I 1723 ble dessuten avlet 52 lass høy på Bredsvold og 14 lass på ødegården, samt endel lin, i 1866 på begge gårdene 300 skpd. høy og 270 t. poteter (satt 40). I 1723 heter det at den ligger sollien, er lettbrukt og jorden god. I 1866 fikk gårdene trekk for frost 104 spd. I 1723 ble sådd: 4 skjep. rug, 8 t. bygg, 1 t. blandkorn, 4½ t. havre og 1 t. erter. I 1875 følgende antall tønner: ¼ hvete, 1¾ rug, 16 bygg, 20¾ blandkorn, 8¾ havre, 8 erter, 6/8 havre og vikker, 70 t. poteter, 80 skålpd. gressfrø og 2 mål rotfrukter.
Arealet i 1866 (for begge gårdene): 256 mål aker, 264 mål nat. eng, 95 mål havn og skog. Takst 3483 + 3034 spd. Gården oppmålt og kartlagt i 1922 og inneholdt da: 487 dek. dyrket, 30 dek. nat. eng m. v., 47 dek. havn. I 1926 er 60 dek. solgt til ø. Osvold. 100 dek. brukes nå til kulturbeite. I 1870-årene ble meget jord dyrket både av myr og fastmark.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1930 1939
Hester 8 4 6 8 7+3 u. 12 7
Kuer 24 26 20 40 32+5 u. 40 30+7 u.
Svin 12 - - - 10 20 10
Sauer 33 - 16 15 10 10
Okser 6
Gården har hatt seter på Almenningen, Lalumsvangen, som er solgt til Åsgård og Trosvigen.
Husene består av hovedbygning bygd i 1870-årene, låve med stall, fjøs og svinehus av tømmer, stabbur, drengestue - bygd i 1870-årene av Ole Øvergård. En gammel låve står igjen på vestre gården. Bygningen ble flyttet til Stange st. - halmhylsefabrikken, nå Julius Sinneruds bolig.
I 1875 var det husmannsplassene Ødegården og Svenskebakken og inderstplassene Gropen og Svenskebakken.
1/10 1802 er Halvor Eriksen oppsitter på den ene, skyld 1 hud 3 bism.pd. smør, Stange prestebords. Takst 1860 rdr. 1816 er Ole Rasmussen oppsitter, løsørets takst 750 spd. Han betaler i sølvskatt 14 spd. 74 skill. 1838 Ole Rasmussen, skyld 9 daler 4 ort 10 skill. 1/10 1802 er Even Tjøstelsen oppsitter på den annen del, samme skyld og takst som den annen. 1816 Christen Ingvaldsen, løsørets takst 700 spd., gjeld 25 spd. Han betaler i sølvskatt 13 spd. 19½ skill. 1818/19 skyld for Bredsvold m. ½ Væstad engeslett 1 skpd. 11 lispd., sammenligningstall 25. 1838 skyld 9 dlr. 4 ort 10 skill. 1886 er Ole Øvergård eier av begge, skyld 30 mk. 62 øre. Skyld i 1939 mk. 28,50. 1/10 1802 eier Paul Hansen Hushagen 6 skill i Væstad engeslett (300 rdr.), Erik Hansen Lindstad 3 skinn og Simen Hansen Lindstad 3 skinn.
Kort slektstavle.
Ole Bredsvold var leilending 1612-omkr. 1660. Hans sønn Tjøstel Olsen, f. o. 1613, skifte 3/4 1686, g. m. Magnhild Rasmusdtr. Stor Ree (skifte på Tønsaker 3/9 1696). Barn: 1) Ole, f. o. 1664, gbr. Gile Toten. 2) Mette (1652-1725, begr. 18/5), g. m. Halvor Eriksen. 3) Marte, g. m. 1. Anders Gundersen Kraby, Toten. Marthe Tjøstelsdtr. og Anders Gundersen Krabys sønnedatters datter, Eli Jensdtr. Askim, Toten (1769-1822) var gift med major Nils Stokfleth Darre (1765-1809), prins Christian Augusts adjutant. 4) Randi, g. m. 1. Jens Engebretsen Nødsle, g. m. 2. Ole Eriksen (bror av Halvor), g. m. 3. Kjeld Tjøstelsen.
Halvor Eriksen og Mette Bredsvold hadde barna: 1. Elen (skifte 2/5 1715), g. m. Ole Olsen Væstad (1687-16/1 1737). Barn: a) Halvor, f. 1710, b) Ole, dp. 14/10 1714, d. før 20/4 1736. Ole Olsen ble 18/10 1716 g. m. 2. Sidsel Larsdtr. Gålås øvre, f. 1694. Barn: c) Elen, dp. 17/12 1717, d) Marte, dp. 21/12 1721, e) Gonnor, dp. 23/2 1727, f) Lars, dp. 12/2 1732. - 2) Tjøstel, sersjant, gbr. Vie 1730-42, g. m. Ingeborg Kristensdtr. Vie, f. o. 1690. 3) Erik Tønsaker, f. o. 1682, begr. 9/12 1754, g. m. Berte Borgersdtr. Lang Ree (1687-1762), 4) Lars Bryni.
Tjøstel Halvorsen og Ingeborg Kristensdtr. hadde barna: 1) Mette, dp. 12/11 1719, 2) Halvor, dp. 13/10 1720. Det er formentlig denne Halvor Bredsvold som var sersjant og bosatte seg i Telemark, hvor han har en stor etterslekt. 3) Jens, dp. 27/5 1725, 4) Mette, dp. 27/7 1729, 5) Ole, dp. 30/7 1730, 6) Eli, (1739-42).
Mads Kristensen Vie (1701-10/6 1737), 7/10 1728 g. m. Lisbet Rikvoldsdtr. Bjørnstad (1708-24/2 1740). Barn: 1) Kristian, dp. 7/3 1731, 29/10 1757 g. m. enken Anne Olsdtr. Oustad, Stange, d. 24/5 1790. 2) Rikvold, dp. 8/8 1733, 3) Eli, dp. 29/9 1734, 4) Mads, dp. 24/6 1737 (Vie), g. m. Mari Kristofersdtr. Lisbet Rikvoldsdtr. ble 2. g.m. Erik Henriksen (1713 -14/1 1780). 1 sønn, Henrik, dp. 18/21740. 8/2 1780 er det skifte etter Erik - formue 136 rdr. gjeld 206 rdr.
Etter Lisbets død ble Erik gift igjen med Oliv Halvorsdtr. Væstad (1716 -10/6 1802) og de hadde barna: 1) Halvor, dp. 13/10 1743, d. 26/2 1824, g. m. Berte Olsdtr. Tønsaker, dp. 21/9 1752. 2) Ole, dp. 13/6 1745, 3) Elisabet, dp. 12/3 1747, g. m. Hans Amundsen Bjørsrud, 4) Engebret, dp. 1/6 1749, g. m. Mari Andersdtr. 5) Kristofer, g. m. Dorte Amundsdtr. Bredsvold. 6) Magnhild, dp. 1753, d. 9/5 1838, g. m. enkem. Kristofer Gundersen, ø. Skjerden. 7) Ole, dp. 11/12 1757.
Halvor Eriksen (1743-1824) og Berte Olsdtr. (1752-26/3 1814). Barn: 1) Erik (1782-85), 2) Ole (1784-85), 3) Eli, f. 1786, d. s. å. 4) Oliv (1787 -88), 5) Halvor, dp. 21/11 1790, 6) Mikkel (1792-93), 7) Ole, (1794-96). Halvor Eriksen ble 18/2 1815 gift igjen med Sofie Tommesdtr., f. 1775.

Ole Rasmussen Hommerstad, dp. 25/2 1781, d. 1/1 1851, 1/11 1810 g. m. Eli Kristensdtr. Vasåsen (1788-26/2 1858). Barn: 1) Rangdi, f. 10/5 1811, d. 30/1 1887, 20/11 1833 g. m. Simen Knudsen Solberg (1810-77). 2) Kristen (1813-20), 3) Margrete, f. 3/4 1815, d. 29/10 1856, 17/11 1847 g. m. Henrik Andersen Vie, f. 1814. 4) Eline, f. 10/12 1818. 5) Andrine, f. 14/5 1821, 12/4 1857 g. m. Jens Evensen Ven på Gillund, f. 1820, 6) Rasmus, f. 20/1 1825, d. s. å. 7) Kristen, f. 1/4 1826, neste eier.
Kristen Olsen, f. 1826, 1/5 1855 g. m. Matea Olsdtr. Remmen, f. 2/5 1830. Barn: 1) Oline, f. 11/9 1855, 2) Karl Otto, f. 5/2 1857, 3) Mina, f. 29/3 1859, 4) Sigurd Matias, f. 26/6 1863, 5) Marie, f. 7/5 1865. Kristen solgte gården til Ole Andersen Øvergård og utvandret til Amerika.
Ole Gulbrandsen (1700-44), 11/4 1725 g. m. 1. Magnhild Engebretsdtr. Lindstad n., f. o. 1705, begr. 23/7 1730. Barn: 1) Peder, dp. 23/6 1726, d. før 16/2 1731. 2) Ole, dp. 8/8 1728, død før 16/2 1731. 3) Gulbrand, dp. 14/5 1730. Skifte etter Magnhild 16/2 1731 for brt. 168, netto 68 rdr. Ole Gulbrandsen, g. m. 2. Margrethe Pedersdtr. Røne, Løten. Barn: 4) Magnhild, dp. 14/4 1732, g. m. Halvor Gudmundsen. 5) Marte, dp. 11/4 1735, 6) Peder, dp. 16/3 1738, 7) Pernille, dp. 24/6 1744.
Halvor Gudmundsen og Magnhild har barna: 1) Kari, dp. 1752, 2) Marte (1756-69), 3) Oliv (1759-61). 4) Gunnor, dp. 2/8 1761.
Malene Hansdtr. (1717-88), g. m. 1) Amund, har barna: 1) Hans, f. 1750, bygsel Øvergård 1797. 2) Schiønne, f. 1751, korporal (sersjant), 2/2 1776 g. m. Pernille Gløersen (datter av prokurator (lagtingskriver) Erik Gløersen på Øvergård. Se Berg vestre. 3) Ole, f. 1753, 4) Dorte (1748-21/8 1813) , g. m. Kristofer Eriksen Bredsvold (1745-5/9 1813) , se Øvergård. Malene Hansdtr. g. m. 2. Østen Olsen (1734-3/2 1790), en sønn, Amund Østensen, f. 1763, 7/3 1786 g. m. Kari Olsdtr. Skifte e. Østen Olsen 29/4 1790.
Kjeld Larsen fra Skjerden, f. 1746, g. m. Anne Olsdtr., dp. 15/6 1766, datter av Ole Hansen Gillund og Mari Simensdtr. Åsterud. Barn: 1) Lars, dp. 8/3 1795, d. s. å. 2) Guri (1797-98), 3) Guri (1800-01), 4) Ole, dp. 8/5 1796, 9/11 1831 g. m. enken Marte Larsdtr. v. Finstad fra mel. Råe. 5) Lars, f. 1807, 6) Ingeborg, f. 1803, 7) Gunhild, f. 1808, 8) Guri, f. 21/12 1809 på Ramset. Kjeld Larsen eide Åsterud 1794-98. 13/5 1803 er det skifte etter Kjeld på Bredsvoldhagen. For hans barn møter deres søskenbarn Lars Johansen Skjerden.
Kristen Ingvaldsen, f. 1763, d. 2/7 1843, g. m. Anne Kristiansdtr., f. 1759, d. 14/10 1828. 29/11 1819 måtte Kristen betale en bot av 10 spd. og omkostninger for utillatelig krohushold. De har en sønn, Peder Kristensen, f. o. 1798, g. m. Ingeborg Olsdtr. Atlungstad. 26/2 1820 var det forhør på Bredsvold mot Peder. Han var beskyldt for å ha stjålet noen varer (tobakk) og solgt dem. Peders datter, Anne, g. m. Mads Olsen Husebyhaugen.

Eldste sønn, Jon Kristensen, f. 1794, får tgl. skjøte 21/10 1843. Han ble 25/2 1825 g. m. Sedsel Olsdtr. Fokhol, dp. 10/1 1796. Av barna kjennes: a) Ole, f. 25/4 1824, g. m. Berte Olsdtr., b) Andrine, c) Else, d) Anders.
Amund Andersen Fokhol, f. 1792, d. 30/1 1859, 27/3 1819 g. m. Sofie Kjeldsdtr. Gillund, f. 1792, d. 25/9 1843. Barn: 1) Andrine, f. 7/7 1816, g. m. Jørgen Fokhol. 2) Else, f. 2/8 1819, g. m. Jens Jensen Bjerke, Nannestad. Utvandret. 3) Karl, f. 19/3 1821, ug., utvandret 1864, 4) August, f. 18/7 1823, salmaker i Amerika. 5) Sofie, f. 2/4 1826, g. m. Martin Kristensen i Kristiania (2 barn). 6) Karine, f. 2/4 1826, g. m. salmaker Enstrup (1 sønn). 7) Oliane, f. 12/7 1830, g. m. Even Hagen, Toten (5 barn), 8) Alis, f. 1/2 1833, 17/12 1863 g. m. Engebret Kjeldsen Gillund, f. 30/9 1833. Skifte etter Amund Andersen 23/6 1859, 4/7 1860.
Amund Evensen Stor Skjelve, dp. 23/6 1799, 1/5 1849 g. m. Eli Kristensdtr. Væstad, f. 25/12 1822.
Ole Andersen Øvergård, f. 2/6 1825, d. 8/7 1902, g. m. Andrea Pauline Flisaker, Romedal, f. 10/3 1828, d. 20/6 1867. Barn: 1) Anders, f. 25/3 1852 i Eidsvoll, d. 1918, g. m. Anna Engen, f. 1860 i Lier, gbr. Spangberg. 2) Magnus, f. 24/6 1853, d. 1907, lege i Vågå. Folk i Vågå, Sell og Heidal har reist en støtte på hans grav ved Stange kirke. 3) Adolf Brede, f. 26/11 1854, g. m. Ragna Vestby, gbr. i Sørum. Dessuten 4 barn døde som små i Stange. Det var skifte 25/11 1868 etter Andrea Pauline (Flisaker). Det var da en hefte på begge Bredsvoldgårdene av 3682 spd. Ole Øvergård ble 2/12 1868 g. m. 2. Helene Olsdtr. Alm, f. 16/9 1836, datter av Ole Johansen Skjerden og Mari Olsdtr. (fra Hemstad). Barn: 1) Paul, f. 1869, gbr. Skøien, Romedal. 1946 Kongens fortjenstmedalje i gull. G. m. Oliv Skøien. 2) Olava, f. 6/4 1872, pensjonatvertinne, Oslo. Kongens fortjenstmedalje i gull. 3) Matea, f. 17/2 1874. 4) Helga Oline, f. 20/4 1897, d. 5/5 1943, g. m. varmeingeniør Olaf Osvold, Oslo. 5) Frants (1879-88).
Johannes Børresen, f. 20/2 1874, sønn av Børre Stanger og Johanne Gresby, Vang, 1906 g. m. Mina øvre Skråstad, f. 19/6 1875, d. 1915. Barn: 1) Olav, f. 3/9 1907, d. 29/10 1929. 2) Gunvor, f. 13/2 1909, 1931 g. m. Eivind Fjæstad, Våle, f. 16/6 1904.
Eivind og Gunvor Fjæstad, gbr. Skråstad, Vang, har barna: 1) Marte, f. 11/8 1932, 2) Gunhild, f. 30/11 1936.
Øvergård
Gnr. 67, bnr. 1,2
Gravhauger: 100 m fra husene på nordsiden av et stengjerde en haug 12 m X 1 m. 20 m nord for denne har ligget en annen haug, nå helt utslettet.

Øvergård var i 1500- og 1600-tallet en gård, men fikk 2 brukere fra 1700-tallet. Den var fullgård til 1656, halvgård fra 1660.
Ifølge Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betaler gården i landskyld til Stange prestebord 5 sold korn og 4½ pd. smør, og de ble solgt til oppsitteren i 1800-tallet, nedre Øvergård i 1830 og øvre i 1842.
I 1528 heter oppsitteren Twetteleff Offuergaardt, 1612-50 Engebret, 1652-61 Hr. Evert, 1653 Hr. Kristofer. Ved folketellingen 1664 bor Hr. Kristofers Hjorts enke der. Sognepresten bruker den i 1644, den er Stange prestebords 1647-61. Ved matrikuleringen 1669 er den Stange prestebords og skylden er 5 sold korn, 5 pd. smør (1½ skpd. tg.). Det heter da: "Jordisengene gode, udengen ringe, skren og forgrodd, en liden hage til brådeland, som dog ikke kan feldes formedelst besidderen det til anden gårdsnøtte behøver."
I 1679 betaler den i tiende 1 tønne bygg og 1 tønne blandkorn. I jordeboken 1688 er den Stange prestebords og skylden er 5 sold korn, 4½ pd. smør. I 1695-97 er Lars oppsitter.
Ved matrikuleringen 1723 er Ole Eriksen og Ole Hemmingsen oppsittere. Det er da seter til gården.
Øvre Øvergård. - Etter Ole Hemmingsens død 1749 får Ole Kristofersen bygsel på halve Øvergård (øvre) og etter hans død får Gregorius Olsen g. m. Oles enke Margret Larsdtr., bygsel på denne halvdel. Hans enke, Margrete Larsdtr. blir gift igjen med Ole Hansen, som 12/3 1792 får bygselen av sognepresten, P. Winsnes, og 24/5 1802 får hans sønn, Hans Olsen (dp. 7/3 1784, d. 26/4 1840) bygselen av sogneprest Leganger.
Ved kgl. skjøte 18/5 1842 blir gården solgt til Anders Olsen for 1160 spd. Anders har i 1830 kjøpt nedre Øvergård og solgt den igjen i 1839. Etter Anders Olsens død i 1858 overtar hans sønn Martinus Andersen (f. 1830, d. 2/5 1891) bruken av gården, men hans sønn Ole Øvergård blir eier. Jon Vasåsen som fra 1891 er eier av nedre Øvergård, kjøper i 1902 også denne gård, og siden er begge gårdene brukt sammen.
Nedre Øvergård. Ved tinget 12/4 1755 stevnes Ole Eriksen Øvergård for likrøveri. Ved bygselen av 20/11 1753, tgl. 4/4 1754 får prokurator (lagtingskriver) Erik Gløersen bygsel på nedre Øvergård, 14/10 1787 gir sognepresten, P. Winsnes, bygselen til sin sønn stud. jur. Mogens Winsnes, og 14/10 1791 til sin svigersønn personellkapellan Johan Abildgård. 24/11 1792 gir Dorotea Stranger - P. Winsnes' enke - bygselen til Kristofer Eriksen (f. 1747, d. 5/9 1813).
20/3 1797 får Hans Amundsen bygselen (f. 1748, begr. 4/11 1803). Hans sønn Amund Hansen (skifte 15/5 1818), overtar bygselen. Hans enke, Eli Kjelsdtr., blir gift igjen 3/7 1818 med Anders Olsen Skrepperud (f. 1782, d. 10/2 1823), som får bygselen 31/12 1818 mot føderåd til Ole Hansen.

Ved kgl. skjøte 24/12 1830 blir gården solgt til Anders Olsen for 822 spd. Ved skjøte 7/1 1839 selger Anders Olsen til postfører Olaus Olsen Riis for 1500 spd., som 26/2 1842 selger igjen til Erik Jørgensen Gillund for 1300 spd. (f. 1803, d. 14/8 1884).
Fra 1876 er Bernt Teodor Olsen eier, og etter ham fra 1891 Jon Ludvig Kristensen Vasåsen (f. 1862), som i 1918 solgte det samlede Øvergård til kjemiker Johannes Kjøs, som i 1925 solgte til den nåværende eier Bjarne Lang Ree, Romedal.
Areal 1944 223 dek. dyrket, 15,9 dek. nat. eng, 9,5 dek. havn og 8 dek. gårdsplass, vei m. v. Hovedbygningen bygd 1625 (1 bygning fra o. 1200 ble revet i 1928). Låve med fjøs og potetbu bygd 1936, stallen bygd antagelig av B. T. Olsen, er nå innbygd i den nye låve. Hønsehus 1929, vognskjul 1943. 2 inderstboliger, Kirkenær og Asplund. Bjarne Lang Ree har tatt 4000 m grøfter.
I 1669 ble sådd 9 t. og avlet 40 t. korn, i 1723 ble sådd 10 t. korn og avlet 47½ t. korn, samt 56 lass høy og endel lin. I 1723 heter det at gården ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. I 1866 ble for øvre Øvergård (Martinus Andersen), sådd 10½ t. korn og avlet 100 t. og satt 10 t. poteter og avlet 80 t. samt 80 spd. høy.
I 1866 ble for nedre Øvergård (Erik Jørgensen) sådd 12 t. korn og avlet 100 t., satt 10 t. poteter og avlet 80 t. samt 60 skpd. høy.
Arealet i 1866 for øvre, 70 mål aker, 82 mål naturlig eng og 1 setervoll. Takst 2264 spd., for nedre 62 mål aker, 74 mål nat. eng og 1 setervoll, takst 2070 spd.
I 1657 er gårdens husdyr ført sammen med prestegårdens (sokneprest Christofer Edvartsen). I 1669 hadde den 2 hester og 12 kuer, i 1723 4 + 1 u. hester, 20 kuer og 16 sauer. I 1866 hadde øvre Øvergård 3 hester, 10 kuer, og 8 sauer, og nedre 3 hester, 10 kuer og 8 sauer. 1875 hadde øvre 2 hester, 11 kuer, 3 svin og 6 sauer og nedre 1 hest, 1 ku og 2 svin.
I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 5 t. bygg, 1½ t. blandkorn, 2 t. havre, 1 t. erter. I 1875 ble for øvre Øvergård sådd følgende antall tønner: 1½ rug, 5 bygg, 6¼ blandkorn, 3 havre, ½ grønnfor, 1¼ erter, 14 t. poteter, 6/100 mål til rotfrukter samt 40 skålpd. gressfrø. For nedre Øvergård: 1 rug, 5 bygg, 9 blandkorn, 1¼ erter, 10 poteter, 0,18 mål brukt til rotfrukter.
I 1875 var det under øvre en inderstplass: Engen, hvor det ble sådd 1¼ t. korn og satt ¾ t. poteter, under nedre Øvergård plassen Ringerstuen med utsæd 1/8 t. korn og Kirkenær, hvor det var 2 svin.
1/10 1802 er begge gårdene Stange prestebords. Skylden er for hver 2½ sold korn 2½ bismerpund smør (1 skpd. 12 5/12 lispd.). Takst for hver 1200 rdr. Oppsittere Hans Olsen og Hans Amundsen. Ved sølvskattens utligning 1816 er begge benifiserte, for nedre har enken Eli løsøre taksert

for 600 spd., hun eier dessuten 250 spd. og betaler i sølvskatt 16 spd. 69 skill. For øvre har Hans løsøre for 500 spd., gjeld 50 spd. og betaler 9 spd. 93 skill. 1818/19 har hver av gårdene en skyld av 1 skpd. 12 5/12 lispd. og hver får sammenligningstallet 16.
Ved matrikuleringen 1838 har øvre (Hans Olsen) og nedre Øvergård (Anders Olsen) begge en gammel skyld av 1 skpd. 12 5/12 lispd. og begge får en ny skyld av 6 daler 1 ort 15 skilling. Ved matrikuleringen 1886 får øvre gnr. 67 bnr. 1 - Martinus Andersen - en skyld av 10 mark 65 øre og nedre Øvergård - Bernt Teodor Olsen - gnr. 67 bnr. 2, en skyld av 9 mk. 73 øre. Skyld 1939 mk. 17,48. Fraskilt Østlund, Vestli, Søgård og Asplund.
Kort slektstavle.
Øvre Øvergård.
Ole Hemmingsen, f. o. 1667, begr. 5/10 1749, g. m. Kari Engebretsdtr. (Røne?), f. o.1667, begr. 21/1 1737. Barnløse. 23/2 1737 var det skifte etter Kari for brutto 147 rdr., netto 65 rdr.
Organist Jørgen Olsen (skifte 11/5 1740), g. m. Katrine Wendelboe. 1 datter, Kari. Enken Katrine med datter flyttet til Vestfossen, Eiker.
Ole Kristofersen, f. o. 1722, begr. 13/11 1763, g. m. 1. Karen Eriksdtr. (1714-21/9 1759). Barn: 1) Ingeborg, dp. 14/3 1745, 2) Erik, f. 1749. 3) Ingeborg, f. 1751, 4) Ole, dp. 12/12 1756, 5) Peder, dp. 8/9 1759. Ole Kristofersen ble 27/1 1760 g. m. 2. Margrete Larsdtr. Ramset (1741-3/6 1800). Barn: 6) Lars, dp. 22/11 1761, 7) Kari, dp. 25/9 1763.
Enken Margrete Larsdtr. ble 15/6 1764 gift igjen med Gregorius Olsen, (1723-30/5 1781). Barn: 1) Ole, dp. 21/8 1766. 2) Johan, dp. 24/7 1774, 13/11 1795 g. m. Lisbet Madsdtr. Holte, 3) Jens, dp. 3/11 1776, g. m. 1/12 1796 Ingeborg Alfsdtr. Gjermstad, f. 1771, 4) Marte, dp. 5/9 1779. Ved skifte etter Gregorius 6/6 1781 møter Ole Syversen Ljøstad gift med hans søster og hans bror Borger Olsen Oustad-eie.
Margrete Larsdtr. ble g. m. 3. Ole Hansen (1753-30/11 1819). Barn: 1) Gregorius, 2) Hans, begge født 1782 og døde samme år. 3) Hans, dp. 7/3 1784.
Hans Olsen, f. 1784, d. 26/4 1840, 8/6 1802 g. m. Eli Evensdtr. Alm (1780 -26/7 1841). Barn: 1) Margrete, dp. 14/11 1802, g. m. Ole Hansen Stensrud. 2) Ales, dp. 22/7 1804, d. 28/11 1868, g. m. Svend Simensen Alm (1799-1870). 3) Ole, dp. 6/7 1806, snekker, bopel Inngjerdingen, Røne, ug. 4) Even, f. 24/2 1808, bopel Inngjerdingen, ug. 5) Eline, f. 16/4 1810, 18/12 1839 g. m. Alf Vitberg, f. 1809. 6) Hans, f. 13/8 1814, snekker, Inngjerdingen, ug. 7) Malin, f. 19/12 1812, 6/4 1832 g. m. Erik Torødegård, f. 1809, 8) Erik, f. 2/1 1817, bopel Vålødegårdseie, 9) Andrine, f. 30/1 1819, d. 8/9 1886, g. m. Kristian Henriksen Askum, f. 1826. 10) Lars, f. 4/8 1821, bopel Alm, 11) Nils f. 4/3 1824, d. ung, 12) Mikkel (1827-29).
Anders Olsen, f. o. 1793, Toten, d. 13/5 1858 (64½ år), g. m. Alis Pedersdtr., f. 24/6 1800 på Heggen, Helgøy, d. 1866. Barn: 1) Ole, f. 2/6 1825, d. 1902, eier av øvre Øvergård og Bredsvoll. 2) Peder, f. 27., d. 15/7 1887, bokholder Vangs brenneri, g. m. Tolline Olsdtr. Fokholeie, f. 1849, 1 datter, Alis Matilde, f. 14/8 1883, gift i Amerika. 3} Martinus, f. 1830, 2/5 1891, ug., bruker av øvre Øvergård. 4) Andreas, f. 26/8 1839, d. 1877, handelsbetjent Hamar. 5) Anne, f. 22/5 1833, 17/8 1871 g. m. enkemann Ole Andersen Gåserud, Lier, født i Nes Hallingdal.
Om Ole Øvergårds barn se Bredsvoll.
Nedre Øvergård.
Anders Øvergård, d. o. 1713, g. m. Agnete Arnesdtr. (skifte 26/1 1719). Barn: 1) Anders, f. o. 1699, 2) Berte, f. o. 1702, 3) Dorte, f. o. 1705. Ved skifte 26/1 1719 møter for Berte hennes farbror Tage Sinnerud. og for Dorte: Ole Fjetrebekken.
Enken Agnete ble gift igjen med Ole Eriksen, bror av Erik Opsal. 1 datter, Inger, dp. 18/2 1715. Ole Eriksen ble 27/7 1719 g. m. 2. Goro Kristensdtr. Guthus. Barn: 1) Anders, dp. 27/9 1722, 2) Agnete, dp. 24/9-1724, 3) Lars, dp. 2/6 1727, 4) Erik, dp. 1/9 1720.
Erik Gløersen, f. 1706, d. 1796, lagtingskriver, g. m. 14/7 1741 Mette Maria Schiøtt, f. 1717, begr. 13/2 1774. Barn: 1) Cecilie Cathrina, 15/11 1772 g. m. kapt. løyntnant Hans Frisach, f. i Lom 15/1 1727, d. 4/8 1786. Bl. a. 1 sønn, Hans, dp. 5/4 1773, d. 17/8 1834, 1803 g. m. Magdalene Borchgrevink. 2) Kristian, dp. 20/10 1754, 3) Johan Arnt, dp. 13/1 1756, 4) Mette Maria, dp. 7/2 1758, 5) Marta Maria, dp. 16/1 1760, 6) Jørgen, f. 1761. 7) Pernille, 2/2 1776 g. m. korp. Schiønne Amundsen Berg (Bredsvoll).
Kristofer Eriksen, f. o. 1743, d. 5/9 1813, g. m. Dorte Amundsdtr. (1748 -21/8 1813). 1 datter, Oliv, f. 1793.
Hans Amundsen (1748-1803), g. m. Lisbet Eriksdtr. (1745-2/5 1815). Barn: 1) Amund, f. o. 1777. 2) Eli, f. o. 1781 (skifte 19/5 1806), 23/1 1806 g. m. Ole Andersen Finstad, Romedal. 3) Magnhild, f. o. 1786. Ved skifte etter Hans 16/11 1803 møter for døtrene farbror sersjant Berg og morbror Embret Lindstad.

Amund Hansen, f. 1777, d. 9/11 1813 (skifte 15/5 1818), 21/4 1803 g. m. Eli Kjeldsdtr. Gillund, dp. 25/4 1779. Barn: 1) Hans, dp. 28/8 1803, d. ug. 2) Kjeld (1806-08). 3) Even, f. 25/11 1812, 1831 g. m. 1. Oliv Gundersdtr. Ryen, 1832 g. m. 2. Else Jensdtr. Bjørnstad. Even var postfører. Se Ryen.
Enken Eli Kjeldsdtr., d. 9/9 1828, ble 3/7 1818 g. m. 2. gårdsbestyrer Anders Olsen Skrepperud (1785-10/2 1823). Barn: 1) Anne, f. 18/5 1815, d. ung. 2) Ole, f. 18/7 1818, i 1835 på Ryen. 3) Amund, f. 4/8 1820, d. 27/7 1905 på Ekebergsødegård. 15/11 1850 g. m. Olea Halvorsdtr. Ekeberg, f. 1825, d. 4/4 1871. Ved skifte etter Anders 26/2 1823 møter for barna farbror Ole Olsen Evenbakken.
Postfører Olaus Olsen Riis, g. m. Karen Elise, f. Hansen, har barna: 1) Jens Jakob, f. 12/1 1840, 2) Anton Otto, f. 14/10 1841.
Erik Jørgensen, f. 1804 i Refsaleie, d. 14/8 1884, g. m. 1. Marte Larsdtr. Gillund (1803-3/4 1839) - Se Gillund. Erik Jørgensen ble 17/3 1743 g. m. m. Kari Jensdtr. Øvergård, f. 1819. Barn: 1) Berte Maria, f. 24/4 1843, g. m. Peter Gregoriussen, utv. U.S.A. 2) Even, f. 8/9 1845, gbr. Væstad, 8/7 1872 g. m. Hermane Gundersdtr., f. 1842, Hof, Solør, d. 27/3 1899. 3) Jens, f. 7/7 1847, garver, 21/1 1876 skifte i hans konkursbo. Utvandret til Texas. 4) Karen Matea, f. 23/9 1849, 2/10 1873 g. m. Lars Hansen Røne n., f. 1850, utvandret til U.S.A. 5) Eli, f. 8/12 1851, g. m. Even Jensen Gillund, utvandret til Texas. 6) Lina Julia, f. 12/4 1854, utv. til U. S. A. 7) Karl, f. 27/9 1857, utv. til U.S.A.
Klokkeren Hans Heide, som bodde på Øvergård, g. m. Margrete Hammer, hadde barna: 1) Johannes Olaus, f. 1750, 2) Even, f. 1752, 3) Ole Hannibal, f. 1754, 4) Ide Sofie, f. 1755, 5) Peder, f. 1756.
Bernt Theodor Olsen, f. 1/12 1841 i Grue, d. 18/6 1890, 24/3 1876 g. m. Anne Karlsdtr. Lang Ree, f. 4/5 1840. Barn: 1) Karl, f. 1877, d. s. å., 2) Kirsten, f. 1877, d. s. å. 3) Ågot Kristine, f. 16/3 1879, forretning i Oslo. 4) Kolbjørn Reid, f. 3/5 1881, major, assuranseinspektør, g. m. fr. Feragen.
Jon Ludvig Kristensen Vasåsen, f. 19/6 1862, d. 10/5 1942, 3/3 1889 g. m. 1. Eli Evensdtr. Lille Hovin, f. 14/10 1866, d. 26/11 1893. Barn: 1) Gudrun. f. 8/5 1890, g. m. gbr. Lars Lien, Nes, Hedmark. 2) Kristian, f. 3/8 1891, g. m. Karoline Trongård, Åsnes, Solør. 3) Even, f. 6/9 1893, herredsskogmester Gausdal, g. m. Magda Strand, Stor-Elvdal. - Jon Vasåsen, g. m. 2. Olivia Åsnes, Åsnes, Solør, f. 28/10 1874, d. 13/5 1928. Barn: 4) Erling (1903-05), 5) Sverre, f. 22/1 1901, d. 25/1 1935, 6) Oskar, f. 24/2 1902, småbr. Høgvold, Ottestad, g. m. Brynild Garberg, Selbu, Sør-Trøndelag. 7) Ella, f. 10/1 1905, 8) Johan, f. 23/2 1907, g. m. Margit Johansen Bjørnbakken.
Johannes Kjøs, Vang, kjemiker, g. m. Kirsten Dalseng, Vang. Barn: 1) Johannes Kjøs, lege, g. m. Ragnhild Baumann, datter av kommandørkaptein Viktor Baumann og Ragnhild, f. Roll.
Bjarne Lang Ree, f. 24/5 1895, Galgum, Romedal, 1922, g. m. Julie Rønebæk, f. 24/6 1897, Nes, Hedmark. Barn: 1) Klara, f. 15/10 1923, 2) Kari, f. 29/1 1925, 3) Anders, f. 26/9 1926, 4) Nils, f. 16/8 1932.
Kjemstad
Gnr. 68, bnr. 1
Navnet kan Rygh ikke gi noen forklaring på. I 1346 er det skrevet a Kæmestadum. Det ser ut som prestene i Stange en tid bodde på Kjemstad. I 1444 er således nevnt: Sire Hans Hansson, prestr a Kæmbestad.
Gården betalte i 1570-årene landskyld (2 pd. malt) til Stange prestebord og den var en tid presteenkesæte. I 1528 heter oppsitteren Staffen Kynnestadt. 1612-o. 1660 er Kristofer oppsitter og gården er Stange prestebords med bygsel. I 1655 ble Kristofer dømt i en bot av 2 daler for mot kongelig forordning å ha holdt bryllup for sin datter i 2 dager.
I 1664 er hans sønn Rasmus Kristofersen oppsitter (f. o. 1610). Ved matrikuleringen 1669 er Rasmus oppsitter. Skylden er 2 skpd. tg. og den tilhører fremdeles prestebordet. Den skatter da 12 skill. av en bekkekvern. 19/10 1667 er det skifte etter Rasmus, brt. 198 netto 159 rdr. og hans enke Kari Olsdtr. (Gillund) ble gift igjen med Carl Eriksen.
1678/79 betaler Carl i tiende: 2 settg. rug, 3 t. bygg, 1 sold blandkorn og 2 settg. erter. I jordebok 1688 er Carl oppsitter, skyld og eier som før. 10/12 1695 er det skifte etter Carl, brt. 291, netto 213 rdr. Her tatt med jord i Rønne, 7½ skinn (25 rdr.).
Ved matrikuleringen 1723 er presteenken madame Møller oppsitter. Hun døde i 1747- 78½ år.
Den 4/4 1748 ble gården bygslet til Arne Eriksen Atlungstad, gift med Viborg Halvorsdtr. Kjemstad.
Arne døde i 1751, og enken Viborg ble 20/1 1752 gift igjen med Anders Madsen Atlungstad, som overtar bygselen 15/4 1752.
Den 23/3 1787 bygsler sogneprest Winsnes til Henrik Olsen Stør, som skal gi føderåd til Anders Madsen og Viborg Halvorsdtr.
I 1833 er Amund Andersen bygsler.
20/5 1856 får cand. jur. overkontrollør Løken kongeskjøte på gården for 9710 spd., og ved skjøte 22/6 1858 selger Løken til prokurator Severin Ræder for 13 750 spd.
Simen Bjørge er eier en tid. I 1875 er Martin Flisager, Romedal eier, likeså i 1886, senere igjen Simen Bjørge (Flisakers stedsvigerfar).
Willy Nielsen, Furnes er eier 1897 til 1904, da Anton I. Stadshaug, Dovre, kjøpte gården. Etter Anton Stadshaugs død i 1946 driver hans eldste sønn, Einar Stadshaug, gården.
I 1645 hadde Kristofer 1 husmann, 2 menn og 5 kvinner til hjelp, i 1723 har den seter og kvern, i 1801 er det 2 husmenn.
Til forskjellige tider ble det sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 13 ½ 22 19 3/8
Korn avlet 55 67 198
I 1723 ble dessuten avlet 46 lass høy og endel lin. I 1866 250 skpd. høy og 70 t. poteter (satt 8 t.). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 9½ t. bygg, ½ t. blandkorn, 2 t. havre og 1 t. erter. Det sies da at gården ligger i sollien, er lettdreven og jorden god. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1;4 hvete, 2 rug, 4¾ bygg, 10 blandkorn, 2 1/8 erter 1/4 vikker, 12 t. poteter, 18 skålpd. gressfrø, 8/100 mål rotfrukter.
Area11866: 165 mål dyrket, 170 mål nat. eng, 207 mål havn og skog og 1 setervoll, takst 6139 spd. 1 vannfall ble da taksert for 20 spd. Gården fikk trekk 211 spd. for ikke å være eier i almenningen.
Areal 1939: 325 dek. dyrket og 187 dek. havn.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 3 4 5 5+3 u. 7
Kuer 19 25 22 18 16+3 u. 35+6 u.
Svin 3 - - - 5 60
Sauer 15 - 14 4
12/4 1822 holdtes takst på Kjemstad, rekvirert av prostinne Leganger: Hovedbygningen var i god og brukelig stand, men mangler bordkledning på søndre side. Bryggerhuset må tekkes om og den østre vegg bordkles. Stabburet må oppskrues og understøttes med laftestener. Badstuen ny. Låve og stall er ny, men mangler sten på ¾ av taket. Fjøset i forsvarlig stand. 2 husmannsplasser: Hagen og Sveen. Forpakter er Henrik Olsen. 3/6 1856 holdtes åbotsforretning for avdøde fru Heltbergs bo. Hovedbygningen er gammel (bygd like før 1822). Stall med låve bygd av Flisaker

og Bjørge, fjøs med svinehus bygd 1934, føderådsbygning 1941, kålhus 1942. Det er nå 1 husmannsplass, Kjemstadhagen og 3 inderstboliger: Snekkerstuen, Nybak og 1 nybygd i 1946.
1/10 1802 er skylden 2 skpd. tg., eier Stange prestebord, oppsitter Henrik Olsen (Stør), takst 2400 rdr. 1816 er Henrik fremdeles bruker, den er presteenkesete. Hans løsøre er taksert til 1300 spd. og han betaler i sølvskatt 25 spd. 42 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 42. 1838 er Amund Andersen oppsitter, skyld 16 dlr. 3 ort. 1886 er Martin Flisager eier av Kjemstad med Østjordet. Skyld mk. 29,84. Langengen er da utskilt til skolejord (mk. 0,20), likeså Remmenvangen, solgt til O. Thorgaard. Skyld 1939 mk. 29,74.
I 1875 er det 1 husmannsplass Hagen med 1 ku og 4 sauer og med utsæd 2 tønner korn og 1½ tønne poteter.
Kort slektstavle.
Kristofer Kjemstad er oppsitter 1612 til o. 1660. Barn: 1) Rasmus, f. o. 1610, d. 1667, skifte 19/10 1667, g. m. Kari Olsdtr. Gillund (datter av Ole Oudensen, n. Røne og Guro Pedersdtr.). 2) Ole Kristofersen Nøtle, f. o. 1616, 3) 1 datter, gift o. 1655.
Rasmus Kristofersen og Kari Olsdtr. hadde barna: 1) Kristofer, f. o. 1662, g. m. Sedsel Haftorsdtr. Fokhol (1656-1731), 2) Ingeborg (1665-1739), g. m. Erik Andersen Grimerud (1667-1741).
Enken Kari Olsdtr. ble gift igjen med Carl Eriksen (skifte 10/12-1695). Barn: 1) Rasmus g. m. enken Magnhild Amundsdtr. Lalum. 30/91716 skifte på Lalum etter Rasmus. 2) Erik, død på Fokhol, begr. 17/2 1743-76 år. 3) Ole, 4) Dyre (1677-1741), g. m. Sidsel Olsdtr. Væstad (skifte 4/4 1743), gbr. s. Såstad.
Arne Eriksen Atlungstad (1696-11/3 1751), 3/1 1748 g. m. Viborg Halvorsdtr. Kjemstad - 1 sønn Kristen, f. 1748. Viborg Halvorsdtr. ble 20/1 1752 gift igjen med Anders Madsen, Atlungstad, f. 1726, begr. 2/8 1805. Barn: 1) Arne, f. 1752.2) Eli, f. 1754, d. 13/9 1841, 3/12 1777 g. m. Jørgen Nilsen Huseby (1747-1822) , 3) Anders, dp. 24/4 1757, 24/11 1784 g. m. Else Evensdtr. Fokhol (1760-1821).
Henrik Olsen Stør, dp. 25/8 1765, 30/11 1790 g. m. enken Kari Eriksdtr. Ringnes (g. m. 1. Anders Andersen Veflen). Henrik og Kari døde barnløse som føderådsfolk på ø. Skjerden hos Kristen Ringnes (g. m. Berte Stør). Amund Andersen, g. m. Sofie Kjeldsdtr. Gillund - 1 datter født på Kjemstad: Alis, f. 1/2 1833. Se ellers Bredsvold.
Martin Flisager, f. 1850, 1873 g. m. Marte Nilsdtr. (Busvold). 1 sønn født på Busvold, Romedal: Magnus, f. 15/9 1874, d. 25/9 1895. Simen Bjørge var g. m. Andrea Olsdtr., f. 1816 i Løten, død på Kjemstad 22/5 1893.

Anton I. Stadshaug, f. 16/3 1874 på Dovre, d. 11/3 1946, 1903 g. m. Marit Kolstad, f. 24/3 1874 på Dovre. Barn: 1) Margit, f. 11/5 1904, 1933 g. m. gbr. Olaf Julsrud, Eidsvoll. 2) Målfrid, f. 27/12 1905, 1931 g. m. Martinus Lindstad, 3) Einar, f. 27/8 1907, 1943 g. m. Karen Hørsand, Romedal. 4) Asmund, f. 14/10 1909, 1937 g. m. Gunhild Elisenberg, Stange, f. 1/1 1911. 5) Astrid, f. 2/8 1911, 1936 g. m. gbr. Ole Mikkelsen Dobloug v., Furnes, f. 1911. 6) Ivar, f. 30/8 1912, 1943 g. m. Marthe Hagen-Bergseng, Hemstad. 7) Gudrun, f. 4/11 1913, 1937 g. m. Jens Fodstad, Rognstad, Ø. Toten. 8) Ase, f. 16/11 1916, 1938 g. m. gbr. Alfred Bakken, Elverud (Engelstad), Nannestad. 9) Else, f. 24/2 1919, 19/2 1944 g. m. disponent Tor Høibråten, Eidsvoll.
Lorentz Wilhelm Lexau (Willy) Nielsen, f. 17/10 1875 var sønn av kaptein Jacob Nielsen og Anne Caterine Nicolaysen på Gåskvern, Furnes. Willy Nielsen utvandret til U.S.A. - Einar Stadshaug, f. 27/8 1907, 1943 g. m. Karen Hørsand. Barn: 1) Anton, f. 1944.
Guthus
Gnr. 69, bnr. 1, 2
Navnet kommer enten av Gatuhus (av gata = vei), eller av Gautuhus av mannsnavnet Gauti - helst det første.
Guthus har allerede i 1620-årene 2 brukere. I 1622 bygslet Peder Rolfsen 1 hud kirkegods i Guthus, som hans far opplot. I 1711 ble begge brukerne selveiere.
Ifølge Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betalte Guthus landskyld til Ottestad anneks - skyld 2 huder 1 skill.
9/8 1653 søkte Hans Bjelke til Saxlund om makeskifte med Middelbye (Melby) i Romedal og kronens gård Guthus (skyld 3 huder), og 5/7 1654 og 21/6 1656 ble kronens gård Guthus (3 huder) makeskiftet med Hans Bjelkes odelsgods Melby, 4 huder, hvorav kongen eier 1 hud og Hans Bjelke 3 huder. Da jorden på Guthus er bedre enn Melbys, gir Bjelke til vederlag dessuten 10 kalvskinn i Grylling (Løten) og en ødegård, Bratli, i Snertingdalen (Norske riksregistranter).
1678/79 betaler oppsitterne i tiende: Stefen: ½ settg. rug. 1½ t. bygg og 1 t. blandkorn. - Ole: 2 settg. rug, 1½ t. bygg, 1 t. blandkorn og 1 settg. erter. Gården følger så Saxlundgodset, som imidlertid ble så belånt at amtmann Otte Bjelke og hans sønn kaptein Jørgen Bjelke til fogden Fridrik Knudsen Hammer, at denne tar hele godset som brukelig pant. Han er kommet i besittelse av godset 17/3 1682 ved pant stort 4800 rdr. og fikk da bruksrett i 27 år. Hammers utgifter har i alt vært 12044 rdr. 12 skill., og ved tinget 26/2 1706 overdrar kaptein Jørgen Bjelke og hans far Otte Bjelke hele godset i ytterligere 3 år til Hammer.

I 1708 er Hammer død og ved skjøte 9/11 1708 selger Hammers enke, Barbro Nicolaidatter de Baly, hele Saxlundgodset til Reinholt Ziegler. Ved skjøte 23/9 1711 selger Ziegler den ene halvpart til Alf Jonsen (nordre Guthus) og ved skjøte 24/9 1711 den annen halvpart (søndre) til Tore Steffensen. Hver av dem har en skyld av ½ skpd. ½ hud.
Nordre (østre) Guthus.
4/1 1712 pantsetter Alf Jonsen til Laurits Engebretsen Ougstad og Ole Engebretsen Skee, Romedal. Ved skjøte 3/3 1728 selger Alf Jonsen til eldste sønn, Ole Alfsen, som ved skjøte 4/1 1757 selger til sønn Erik Olsen, og denne selger ved skjøte 25/4 1795 til sin svigersønn Jens Olsen Stør for 1100 rdr. Han var gift med Ingeborg Eriksdtr. som først var gift med Nils Larsen Moestue, etter hvem det var skifte 19/3 1790.
Ved skjøte 14/4 1828 selger Jens Olsen til sønn Nils Jensen mot føderåd til Jens Olsen og hustru.
Ved skjøte 21/9 1858 selger Nils Jensen til sin datter Helene for 1800 spd. og føderåd til foreldrene Nils Jensen og Anne Halvorsdtr. samt i tilfelle til søsteren Lina Nilsdtr. og bror Johan Nilsen. Helene Nilsdtr. ble gift med Lars Johan Sørbye fra Våle i Jarlsberg, som overtar.
I 1870 kjøper Sørbye også den annen Guthusgård, og begge gårdene blir brukt sammen til 1907 da kommunen kjøper gården.

Søndre (vestre) Guthus.
4/1 1712 pantsetter Tore Steffensen til Jørgen Pedersen Holstad, Nes.
I 1718 er Gudmund Steffensen eier, og 10/1 1718 pantsetter han gården til klokker Peder Christensen Leich, Nes. 12/1 1728 er det skifte etter Gudmund - brt. 190 rdr., netto 136 rdr., her tatt med jord ½ skpd. tg. ½ hud i Guthus, takst 240 rdr., derav i pant 12½ lispd., takst 200 rdr.
Gudmunds sønn, Jon Gudmundsen, overtar. Han ble 24/4 1731 gift med Berte Larsdtr. Stør. 16/3 1742 får han avkall fra sine søstre Inger og Mari og samtidig selger kan gården til Alf Larsen Stør.
Ved skjøte 11/4 1749 selger Alf Larsen til Peder Eriksen for 400 rdr. og selv kjøper han Ile i 1749.
Ved skjøte 27/3 1753 selger Peder Eriksen til Anders Pedersen, som var gift med Åse Amundsdtr. 22/7 1762 er det skifte etter Anders Pedersen. På tinget 12/4 1753 fremsetter Jon Gudmundsens enke, Berte Larsdtr., odelslysning på denne halvdel, og 25/8 1763 stevner soldat Lars Jonsen enken Åse Amundsdtr. til fravikelse, og ved skjøte 22/16 1764 selger Lars Jonsen Refsal odelsretten til Åse for 150 rdr.
Nils Kristofersen Moe av Furnes er så blitt eier, og ved skjøte 20/10 1780 selger han til Engebret Eriksen og kone Mari Andersdtr. for 1200 rdr. Engebret selger ved skjøte 25/7 1786 til løytnant Bernt Peder v. Kreutz for 1200 rdr., og kaptein og kompanisjef i Oplandske infanteriregiment Bernt Peder Kreutz selger ved skjøte 14/4 1790 til major Knud Andreas Meyer av Oplandske
dragonregiment for 1860 rdr.
Ved takst 3/8 1809 forlangt av løytnant v. Nissen ble jordveien taksert for 4500 rdr., husene for 800 rdr.
Ved skjøte 1/12 1809 selger generalmajor Mejer til sin stedsønn rittmester Johan Fredrik Næser -- sjef for Stange eskadron - for 5300 rdr. d.c. Ved skjøte 28/1 1835 selger oberstløytnant Næser til Hans Olsen Berg for 2100 spd.
I 1870 kjøper Lars Sørby denne gård, og i 1907 ble hele Guthus solgt til kommunen, som solgte omtrent halvparten til småbruk, på hver omtrent 20 mål, og hovedbølet ble i 1908 solgt til sersjant John Huse, Romedal, som fremdeles bruker denne del.
Husene på østre (nordre) med ca. 30 mål ble beholdt av Sørbyes datter, Anna Sørbye og denne del er siden overtatt av Magnhild Ree.
I 1645 har oppsitterne Anders og Ole 1 husmann og 4 kvinner til hjelp.
Ved matrikuleringen i 1669 er skylden 1 skpd. tg. 1 hud og det heter da: "Jordisengene er ringe, udengen meget skren, en liden hage til gården. Hersjø seter berettiget. En hommelhage." I 1723 leies seter, i 1866 har både østre og vestre Guthus 1 setervoll.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
østre vestre
Korn sådd 12 12 ½ 18 18 32
Korn avlet 60 60 110

I 1723 ble dessuten avlet 54 lass høy og en del lin. I 1866 for østre (Sørby) 110 skp. høy og satt 16 t. poteter, for vestre (Hans Olsen) 70 skpd. høy og 130 t. poteter (satt 18 t.).
I 1723 ble sådd: 4 skjep. rug, 8 t. bygg, 3 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble for hele Guthus sådd følgende antall tønner: ¼ hvete, 2 rug, 8 bygg, 10 blandkorn, 7 havre, 1 grønnfor, 3 2/8 erter, ½ vikker, 25 t. poteter samt 30 skålpd. gressfrø og ¼ mål rotfrukter.
Areal i 1866 for østre: 80 mål aker, 108 mål nat. eng og 50 mål havn og skog, takst 2740 spd. For vestre: 77 mål aker, 106 mål nat. eng og 56 mål havn og skog, takst 2592 spd. Vestre fikk da 28 spd. i trekk for frost.
Til forskjellige tider var det disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester { Ole
Anders 4
2 3 4 { Sørby
Olsen 3
3 6+1 u. 2
Kuer { Ole
Anders 10+3u.
8+1 u. 18 26 { Sørby
Olsen 15
14 16+3 u. 8
Svin { Ole
Anders 6
3 2 20
Sauer { Ole
Anders 11
6 { Sørby
Olsen 14
10 7
I 1801 hadde Jens Olsen og Knud A. Meyer hver 1 husmann. I 1875 var det husmannsplassene Skredderstuen og Hagen med i alt 2 kuer og 6 sauer og med utsæd 2½ t. korn og 2½ t. poteter.
Hovedbygning og stabbur for søndre (vestre) er bygd o. 1820 og låven i 1860. Areal for det nåværende Guthus (J. Huse) er 90 dek. dyrket og 10 dek. havn.
1/10 1802 er Jens Olsen eier av nordre og oberstløytnant Meyer av søndre. Hver har en skyld av ½ skpd. ½ hud og hver fikk en takst av 900 rdr. 1816 er Jens Olsen fremdeles eier av nordre, takst for gården 2000 spd., han eide dessuten 300 spd. og betalte i sølvskatt 48 spd. 90 skill. 1816 er rittmester Næser eier av søndre, gårdens takst 2000 spd., løsørets 300 spd. Han hadde en gjeld av 850 spd. og betalte i sølvskatt 28 spd. 33 skill. 1818/19 fikk hver av gårdene sammenl.tallet 20. 1838 er Nils Jensen eier av nordre og Hans Olsen av søndre. Hver fikk en sk. av 7 dlr. 4 ort og 13 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk nordre (gnr. 69 bnr. 1) en skyld av mrk. 12,80 og søndre (gnr. 69, bnr. 2) skyld mk. 11,25. Lars Sørbye er eier av begge. Fraskilt er da: Jonsløkken (gnr. 69 bnr. 3) med skyld 6 øre - eier Jon Halvorsen og Sydhagen (gnr. 69 bnr. 4) med skyld 93 øre - eier Bernt Hansen. De i 1907 solgte bruk er nevnt særskilt. Skylden for det gjenværende Guthus er nå mk. 6,34.
Kort slektstavle.

I 1520-årene heter oppsitteren Per Gudhus. 1612-29 Rolf, 1622 Peder Rolfsen, 1629 Anders og Kristofer, 1629-58 Anders, 1658 Ole og Anders. I 1664 heter oppsitterne: for nordre Ole Pedersen, f. o. 1614, for søndre:

Steffen Gudmundsen, f. o. 1634 med sønner: a) Gudmund, f. o. 1664, b) Tore, f. o. 1666.
Nordre Guthus (østre): Ole Pedersen, f. o. 1614 g. m. Kjersti Pedersdtr. Hexvold. Barn: 1) Peder, 2) Ole, 3) Anne, 4) Ingeborg. Det er skifte etter Kjersti Pedersdtr. 28/1 1665, brt. 143, netto 118 rdr. For de umyndige barn møter morbror Anders Hexvold.
Alf Jonsen (1665-31/5 1728), g. m. Kjersti Olsdtr., søster av Mogens Olsen Vold, Vang. Barn: 1) Ole (f. o. 1695), neste eier, 2) Mikkel (1700-1790), Løken. 5/6 1725 g. m. enken Berte Tronsdtr. Løken (1703-78). 3) Peder, f. o.1704, begr. 23/4 1741, 14/10 1730 g. m. enken Ingeborg Hansdtr. Våle. Kgl. bevilling for Ingeborg fordi han var beslektet i 3. ledd med hennes avdøde mann. (Ingeborg Hansdtr. var g. m. 1. Ole Pedersen (1694-1730), hans far, Peder Jensen, f. o. 1662, hans foreldre Jens Gunbjørnsen (f. o. 1604) og Kjersti Olsdtr.) - 4) Lars Alfsen, f. o. 1711, Hoberg, 5/5 1742 g. m. Ingeborg Gulbrandsdtr., øvre Haug. 5) Anders, f. 1714, d. s. å. 6) Inger, f. o. 1694, begr. 22/7 1786, g. m. Engebret Eriksen Hommerstad (1684-1737). 7) Anne, 7/1 1726, g. m. Samuel Kristofersen Harstad (n. Røne), (1693-1753.) 8) Ragnhild, f. o. 1708, 29/6 1735 g. m. Mads Olsen Hoberg (1693-13/5 1744).
Ole Alfsen (1695-26/11 1761), 7/11 1726 g. m. Marte Eriksdtr. Jermstad (1701-28/11 1771). Barn: 1) Erik, f. 1727, neste eier, 2) Kjersti, dp. 13/1 1731, 3) Mette, dp. 26/4 1734, 4) Marte, dp. 5/2 1738, 5) Alf, dp. 16/10 1735, 6) Alf, dp. 28/5 1741, d. s. å. 7) Anne, dp. 6/10 1743.
Erik Olsen, dp. 7/12 1727, d. 29/6 1812, g. m. Kari Olsdtr. Kjeverud (14/5 1742-11/5 1819). Barn: 1) Ingeborg, g. m. neste eier. 2) Marte, dp. 10/4 1768, d. 10/6 1830, g. m. Ole Kjeldsen, Stor Ree (1765-4/4 1834).
Ingeborg Eriksdtr. dp. 16/9 1764, d. 9/7 1828, g. m. 1. Nils Larsen Mostue (1754-90). 1 datter Sedsel, dp. 16/11 1788, d. 26/12 1837, 1814 g. m. Ole Halvorsen Væstad, f. 1781. Det er skifte etter Nils 9/3 1790, brt. 854 netto 709 rdr. Ingeborg Eriksdtr. ble 21/4 1795 g. m. 2. Jens Olsen Stør, dp. 24/5 1768, d. 4/10 1843. Barn: 1) Nils, f. 1796, neste eier. 2) Ole, f. 8/1 1802, d. 18/7 1842, 22/6 1822 g. m. Eli Kjeldsdtr. Røne (16/10 1791-11/1 1862).
Nils Jensen, dp. 10/1 1796, d. 28/6 1874, 24/10 1828 g. m. Anne Halvorsdtr. øvre Haug, dp. 26/7 1805, d. 4/2 1890. Barn: 1) Johan, f. 30/7 1829, død 1902 i Amerika. 2) Helene, f. 1831, g. m. neste eier, 3) Lina, f. 24/3 1839, d. 24/12 1859. - Helene Nilsdtr., f. 15/11 1831, d. 1909, 6/6 1860, g. m. Lars Sørby, Våle, Jarlsberg, f. 27/7 1828, d. 1909. Barn: 1) Inga Olea, f. 29/11 1861, d. 28/11 1889, lærerinne. 2) Anne, f. 1863, død ug. 3) Nils, f. 14/4 1868, g. m. Louise Øwre, Stør, f. 24/8 1871, utv. U. S. A. 4) Ole Thomas, f. 10/4 1876, d. 29/1 1896.


Søndre Guthus (vestre). - Steffen Gudmundsen, f. o. 1634 hadde sønnene: 1) Gudmund, neste eier, 2) Tore, f. o. 1666 (Holstad, Nes).
Gudmund Steffensen, f. o. 1665, begr. 28/12 1727, g. m. Anne Jonsdtr. (1676-15/8 1734). Barn: 1) Jon, f. o. 1708, neste eier. 2) Inger, f. o. 1715, 3) Mari, dp. 29/7 1727, 14/10 1757 g. m. Ole Olsen Sørum. Det er skifte etter Anne Jonsdtr. 7/5 1735, brt. 57, netto 0 rdr., her tatt med jord i Guthus 11/4 lispd. tg. takst 20 rdr.
Jon Gudmundsen, f. o. 1708, 24/4 1731 g. m. Berte Larsdtr. Stør. Barn: 1) Gudmund, dp. 2/9 1731, 2) Lars, dp. 4/10 1733, Refsal, 3) Anne, dp. 23/1 1735, 4) Eli, dp. 24/11 1737.
Alf Larsen Stør, 10/10 1743 g. m. Magnhild Tommesdtr. Hosmestad (s. Lindstad), f. o. 1708. Barn: 1) Lars, dp. 23/1 1746, 2) Ingeborg, f.1748, d. s. å. 3) Kirsti, dp. 21/9 1749. Se Ile ø.
Peder Eriksen (eier 1749-53), g. m. Pernille Paulsdtr. 1 sønn, Paul, f.1751.
Anders Pedersen (1717-19/4 1762), g. m. Åse Amundsdtr. Skattum, Vang (1714-6/12 1794). Barn: 1) Peder, 2) Mikkel, 3) Amund, g. m. Eli Olsdtr. Skarløkken, Veldre, 4) Ole, f. 1751, 5) Anne, dp. 29/9 1754, d. før 1762, 6) Anders, dp. 6/3 1757, i 1795 korporal ved garnisonen i Fredriksvern. Ved skifte etter Åse 16/1 1795 møter for de umyndige Syver Skattum, Vang.
Mikkel Andersen (eier 1767), g. m. Mette Olsdtr. Barn: 1) Anders, dp. 7/8 1768, 2) Marte, dp. 26/12 1773, 3) Ole, dp. 4/2 1776.
Nils Kristotersen Moe, g. m. Malene Larsdtr. Av barna kjennes: Lars, dp. 2/8 1778.
Engebret Eriksen (eier 1780-86), g. m. Mari Andersdtr. 1 sønn, Erik, dp. 27/4 1783. Engebret kjøpte n. Lindstad 14/4 1787.
Kristian Ancker Kreutz (antagelig bror av løytnant Bernt Kreutz), ble 1791 g. m. Anne Cathrine Hals i Romedal.
Kaptein Peter Georg v. Nissen og Maria, f. Widerøe, hadde barna: 1) Jens, dp. 27/3 1803, 2) Anne Frederica Bolette, dp. 23/7 1806.
Major (senere generalmajor) Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer, f. o. 1754, 26/6 1792 g. m. enkefru Gemina Nissen (sal. Næsers), f. o. 1751 hadde en datter Susanna, f. o. 1785. Gemina Nissen var g. m. 1. reg.kirurg Johan August Næser og deres sønn var neste eier av Guthus, ritmester (senere oberstløytnant og krigskommissær) Johan Fredrik Næser (f. 6/1 1781, d. 26/5 1845), 8/6 1810 g. m. Mette Maria Pedersen Grüner, f. 24/5 1781 i Romedal. Barn: 1) August Isak Meyer Næser, f. 18/2 1811, d. 1856, lensmann i Løten. 27/4 1838 g. m. Kjersti Nilsdtr. Sande, Romedal, f. 1808. 2) Johan Vilhelm Georg, f. 22/9 1812, oberstløytnant, d. 8/12 1883, g. m. Marie Heftye. 3) Jemima Marie, f. 24/1 1815, 4/10 1841 g. m. Jakob Kri-

stiansen Gårderbakken, Elverum, f. 5/2 1805, d. 1879, trelasthandler. 4) Fredrik Peter Leganger, f. 6/10 1816, d. 14/6 1901, generalmajor kavalleriet. 5) Adolf Grüner Næser, f. 8/8 1820, d. 8/12 1863, 2/4 1847 g. m. Kristiane Torberta Hegge (1824-96).
Hans Olsen Berg, dp. 26/12 1802, d. 17/1 1875, 6/2 1835 g. m. Anne Olsdtr. (Bæverstad), f. 1807, enke etter Ole Kjeldsen Stor Ree. Barn: 1) Ole, f. 8/12 1836, neste eier, 2) Berte, f. 24/1 1841, utvandret La Crosse i 1872. 3) Eli, f. 1/3 1843, d. 3/12 1910, 24/11 1863 g.m. Johan Tillesen Skogsrud, f. 1835.4) Helene, f. 19/2 1846, diakonisse Fokhol. 5) Kirsti, f. 23/4 1848. 6) Oline, 2/11 1862 g. m. Mikkel Kristofersen Nordsveen, f. 27/9 1825.
Ole Hansen Guthus, f. 8/12 1836, d. 1923, bestyrer av Stange almennings dampsag. 2/121862 g. m. Perto Eriksdtr. Sørum, f. 1837, d. 24/1 1906. Barn: 1) Hans Edvard, f. 3/11 1864, skolelærer. Har helt siden stiftelsen vært Stange historielags kasserer og har skrevet skolens historie for Stange, g. m. Gunda Hansen, f. 13/3 1877, Nygård pr. Gjøvik. 2) Karl Johan, f. 18/1 1867, d. 1896. 3) Anne, f. 8/8 1870, g. m. Ole Langsjølien, Nord-Odal. 4) Oline (1874-91) ug. 5) Kersti, f. 26/7 1876, g. m. Levor Torgerson, i U. S. A. (Chicago). 6) Eli, d. 1908, g. m. Fredrik Hansen Rovelstadstuen, Odal.
Hans og Gunda Guthus. Barn: 1) Ola Johan, f. 18/12 1896, kasserer Stange elektrisitetsverk, g. m. Kersti Nilsdtr. Røhne (lærerinne). 2) Halfdan, f. 25/5 1899, disponent Oustads mek. verksted, g. m. Johanne Jensdtr. Jemlie. 3) Gudrun, f. 29/4 1901.
John Olsen Huse, f. 29/8 1874, Romedal, furer i kavalleriet, 27/2 1898 g. m. Anne Matea Engebretsdtr. Gillund, f. 2/3 1877, d. 29/1 1925. Barn: 1) Kjeld Olaf, f. 30/6 1898, 2) Arne, f. 13/12 1899, montør elektrisitetsverket, g. m. Agnes Gålås, 3) Torbjørn, f. 27/5 1901, skatteoppkrever, g. m. Borghild Østvang, Tolga. 4) Einar, f. 7/10 1903, lensmann, g. m. Marta Wien, Hamar. 5) Kåre, f. 19/2 1907, agronom, ø. Toten. 6) Agnes, f. 14/1 1910, g. m. kjøpmann Odvin Olsen, Nydal, Furnes. 7) Inger, f. 13/8 1913, g. m. konditor Rolf Olsen, Hamar.
Guthus-brukene.
Sydhagen
Gnr. 69, bnr. 4, 3
Smed Bernt Sydhagen kjøpte det i 1908, Matias Haugsrud fra 1916 og Alf Haugsrud fra 1931, f. 20/9 1909, 1937 g. m. Olga Isaksen, Frogn, f. 16/7 1912. Barn: 1) Einar, f. 16/7 1940, 2) Gunnar, f. 30/6 1942, 3) Villy, f. 12/5 1944.
Bruket har o. 38 dek. - 3 kuer, 1 svin, 2 sauer. Stuen er bygd av Ola Guthus som føderådshjem. Skyld mk. 0,93 + 0,30.
Ådal
Gnr. 69, bnr. 6
Even Larsen, Espen, tømmermann, bygde det i 1908, g. m. Dina Dyresdtr. Hov (Vådsandengen). Barn: 1) Emma, 2) Eline. 3) Agnes (gift i Amerika med Thomson), er nå enke og har overtatt bruket.
Areal ca. 18 dek. Skyld mk. 0,66.
Skjønsberg
Gnr. 69, bnr. 7,25
25 dek. dyrket. Våningshus bygd 1908, uthus 1908 og 1914.
Huse eide det en tid og drev landhandel der. A. Ousum kjøpte 1927 og fortsetter med landhandleri. A. Ousum, f. 1896, 1926 g. m. Lilly Mælum. Barn: 1) Kjell Jacob, f. 1929, 2) Halgerd, f. 1942.
1 hest, 4 svin. Skyld mk. 0,90 + 0,87.
Bakke
Gnr. 69
er solgt unna Skjønsberg (Engelstad), har 6 dek. dyrket og husene er bygd 1939. Johan Midtlund hadde det en tid. Olaf Ludvigsen overtok i 1941, f. 15/5 1915, 1942 g. m. Olga Kjernli, Romedal, f. 27/3 1911. Barn: 1 pike, f. 1944.
Hanslien
Gnr. 69, bnr. 8
Per Hansen og hustru Oline, kjøpte det og bygde det opp i 1908. Eugen Strand, f. 21/12 1895 kjøpte det i 1937 og har følgende barn med Thea Kristiansen, f. 15/5 1892: 1) Else Strand, f. 3/12 1921. 2) Magnhild, f. 4/2 1930. 3. Egil, f. 29/1 1934.
18 dekar dyrket. 2 + 1 u. kuer, 2 svin. - Stue, fjøs og låve bygd 1908. Skyld mk. 0,62.
Karlstad
Gnr. 69, bnr. 9
Karl Paulsberg kjøpte det og bygde her i 1908. Rikard Mikkelsen Østli eide det fra 1913. Johannes Thomassen fra Hasselviken, f. 26/2 1897 overtok i 1928. Johannes er veivokter og ble i 1920 g. m. Rikards datter Maren Østli, f. 5/11 1897 og de har barna: 1) Johan, f. 14/6 1920, handelsbetjent i Oslo. 2) Ragnvald, f. 2/11 1921, formann Kr.ania stål- og jernvarefabrikk, Moss. 3) Thomas, f. 26/7 1923, jordarbeider (i Sverige). 4) Yngvar, f. 18/9 1925, lærling jernstøperiet, Hamar. 5) Eva, f. 26/11 1927. 6) Magne, f. 14/3 1934, 7) Gunvor, f. 8/4 1937. 18 dekar dyrket. 2 kuer, 3 svin. Skyld mk. 0,70.
Midtlund
Gnr. 69, bnr. 10
Kristian og Agnete Midtlund kjøpte og bygde i 1908. Etter ham overtok hans sønn Johan Kristiansen. I 1929 kjøpte Theodor Kristofersen bruket, f. 15/7 1880, g. m. Agnete Thoresen, f. 24/9 1882 på Ålstad, Vang. Theodor og Agnete har barna: 1) Thorleif, f. 12/11 1914, hvalfanger, g. m. Åsta fra Sandar. 2) Kristine, f. 12/11 1914, g. m. Arve Pettersen, arbeider i Moss. 3) Arthur, f. 31/12 1915, Arthur er skogsarbeider, g. m. Ida Olsen. 4) Torbjørn, f. 29/7 1916, g. m. Ingrid fra Askim. Bor i Askim. 5) Aufred, f. 1/8 1918, hvalfanger, 6) Eilert, f. 13/3 1921. 7) Kristiane, f. 24/6 1923, g. m. Kristian Stålmann, Nødsle. 8) Anstein, f. 24/6 1923. 9) Agnes, f. 24/1 1927. Bruket har 20 dek. dyrket, har 2 kuer og 1 svin. Skyld mk. 0,97.
Haugsrud
Gnr. 69, bnr. 11
har o. 18 dek. dyrket. 1 svin, 2 sauer. - Matias Haugsrud kjøpte og bygde i 1908. Syverin Haugsrud, f. 25/9 1866 overtok det i 1918, g. m. Matilde Olsen, f. 1877. Barn: 1) Ole, f. 1899, sjåfør. 2) Signe, f. 1901, g. m. Karl Bjørsrud, gårdsarbeider. 3) Bernt, f. 12/9 1903, 1937 g. m. Kari Kalbak, Våler i Solør. 4) Håkon, f. 1905, sjåfør, g. m. Sigrid Bergly, Romedal. 5) Magnhild, f. 1907, g. m. Magnus Helgåsen, Tangen. 6) Marie, f. 1911, g. m. Henry Johansen Åbakken. - Skyld mk. 0,75.
Åbakken
Gnr. 69, bnr. 12
18 dek. dyrket, 1 hest, 1 ku, 1 svin, 1 sau. - Eugen Strand hadde det en tid, likeså Peter Maurud. Fra 1935 er Henry Johansen eier, f. 15/4 1903, 1934 g. m. Marie Haugsrud, f. 19/4 1911. Barn: 1) Sverre, f. 8/12 1935, 2) Marit, f. 8/7 1939. - Skyld mk. 0,28.
Guthushagen
Gnr. 69, bnr. 14
har 28 dek. dyrket. 1 hest, 3 kuer, 2 svin, 1 sau. - Ottinus Guthushaqen kjøpte det i 1908, senere hans svigersønn, Peter Guthushagen. Fra 1930 er Jens Strandli (f. 1/5 1873) og hustru Elen, eier, og fra 1938 hans sønn Martin Strandli, f. 11/1 1913, g. m. 1938 Kirsten Sletli. - Skyld mk. 1,08.
Nordhagen
Gnr. 69, bnr. 15
har 24 dek. dyrket. 2 kuer, 3 svin. Stuen bygd 1908. - Peter Berntsen, f. 1870, g. m. Hanna Sofie, kjøpte det i 1908. Barn 1) Oline, f. 4/4 1899, g. m. Gunnar Gulbrandsen, selger i Oslo. 2) Petra, f. 3/4 1901, g. m. Edvard Heide, pølsemaker Gjøvik. 3) Bjarne, f. 9/10 1903, jordarbeider, g. m. Gudrun Østli, Stange. 4) Harald, f. 8/11 1905, sjåfør Oslo, g. m. Kaia Nilsen, Oslo. 5) Pernille, f. 4/7 1908, g. m. Ragnar Falla, sjåfør Oslo. 6) Marta, f. 6/1 1912, g. m. Einar Willy Molstad, Lillehovind. 7) Arne, f. 24/2 1914, lokomotivpusser. 8) Hjørdis, f. 8/2 1917, 9) Finn, f. 13/6 1922, blikkenslager. Skyld mk. 0,88.
Haslerud
Gnr. 69, bnr. 16
har 26 dek. dyrket, 2 kuer, 2 svin og 2 sauer. - Ole Haslerud kjøpte og bygde det i 1908, så hadde Ener det en tid, så sersjant Lynnes og fra 1934 Peter Bjørsrud, f. 23/11 1874, 1893 g. m. Kristine Evensdtr. Kokstuen, Nødsle, f. 8/8 1873. Barn: 1) Ole, f. 1893, bileier, Ringsaker, g. m. Helga, jordmor. 2) Eivind, f. 1895, vaktmann, jernstøperiet, Hamar. 3) Alfhild, f. 1898, g. m. Erling Sørensen, Stabekk, rørlegger, 4) Nils, f. 1902, rørlegger, Hamar, g. m. Alfhild Kristiansen, forretning Hamar. 5) Karl, f. 1905, g. m. Signe Haugsrud. 6) Lars, f. 25/12 1907, vaktmester veterinærhøiskolens forsøksgård, Heggedal. 7) Peter, f. 19/5 1911, g. m. Gerda Kløvstad. 8) Thora, f. 2/3 1914. - Skyld mk. 0,84.
Sletli
Gnr. 69, bnr. 17
har 20 dek. dyrket, har 3 kuer og 3 svin. - Even Sletli, f. 1879 kjøpte og bygde i 1908, g. m. Karen Snekkersveen, død. Fra 1940 hans sønn Arthur Sletli, f. 13/10 1910, 1939 g. m. Ella Kristiansen, f. 7/2 1914. - Skyld mk. 1,02.
Bjørklund
Gnr. 69, bnr. 18
Bjørklund har 25 dek. dyrket, har 2 kuer, 1 svin og 2 sauer. - Ole Olsen Bjørklund, f. 11/11 1871 kjøpte bruket i 1908 og bygde det. Han var g. m. Helene Olsdtr., f. i Romedal. De har barna: 1) Olaf, død, var g. m. en datter av Martin Elisenberg i Frangstøen. 2) Håken, gift. 3) Alf, sjåfør Jessheim. 4) Anna, gift. 5) Marta, 6) Olga. - Skyld mk. 1,34.
Engelstad
Gnr. 69, bnr. 19
Johan Engelstad og hustru Lina, bygde det o. 1908. Helmer Engelstad, f. 1880, d. 1932 overtok 1913. I 1920 ble bruket solgt under Skjønsberg, 4 dekar ble igjen under Engelstad. Helmer Engelstad ble g. m. Ragnhild, f. 9/4 1876 og hadde barna: 1) Oskar, f. 1900, smed i Oslo, gift. 2) Margit, f. 7/1 1902, 1925 g. m. Ole Finstad, skogsarbeider, Asker. 3) Anders, f. 5/10 1904, gårdsbestyrer Stokke, g. m. Borghild fra Sørlandet. 4) Ole, f. 4/3 1907, d. 1938, gift. 5) Martin, f. 8/12 1908, gartner Oslo. 6) Ragna, f. 29/5 1910, 1937 g. m. Peter Paulsen, Vettenødegård.
Areal 4 dek. 1 svin, høner.
Smeby
Gnr. 69, bnr. 20
Oluf Smeby og hustru Maren bygde det i 1908. Fra 1913 Emil Dahl, akkordarbeider, f. 23/5 1886, 1912 g. m. Emma Emilsen, f. 29/7 1891. Barn: 1) Sigrid, f. 21/6 1912, g. m. Arne Bjørke, f. 29/7 1891, dreier jernbaneverksted, Hamar. 2) Olga, f. 15/6 1914, 1942 g. m. Sverre Bjørnstad, bygningsarbeider, Hamar. 3) Ella, f. 21/7 1916, 1944 g. m. Gunnar Solberg, linjearbeider, Hauersæter. 4) Anna, f. 14/6 1918, 1944 g. m. Olaf Andersen, elektriker, Oslo. 5) Selma, f. 14/11 1920, 6) Edvin, f. 6/4 1923. 7) Eva, f. 28/11 1923, pleiedatter. Arealet er 23 dek. dyrket, 2 kuer, 2 svin. Stue, fjøs, låve og bryggerhus. Skyld mk. 1,23.
Heggeli
Gnr. 69, bnr. 21
Anton Heggeli og Oline bygde det i 1908. De var senere eiere av Væstad og Oustad, Romedal. Så hadde Rud det en tid og Johan Sylju overtok det 1920, f. 22/12 1868, g. m. Johanne Johansen, f. 1883. Om barna se Sylju. Areal 30 dek. dyrket, 1 hest, 2 kuer, 4 svin. Skyld rok. 1,29.
Olstad
Gnr. 69 bnr. 23
Johan Olstad bygde det i 1908. Hans svigersønn Martin (sønn av Per Hanslien), f. 4/12 1893, overtok i 1925. Martin Olstad ble 1915 g. m. Inga Johansdtr. Olstad, f. 17/1 1892. Barn: 1) Ivar, f. 24/2 1916, gårdsarbeider, g. m. Kjellaug Kristiansen, Valset. 2) Rolf, skomaker, f. 22/1 1918, g.m. Marta Hagelund, Ottestad. 3) Ottar, f. 23/3 1927, gårdsarbeider. 4) Erik, f. 19/5 1931. 5) Live, f. 17/12 1932.
Areal: 18 dek. dyrket. 2 kuer, 2 svin. Skyld mk. 1,12.
Emerslund
Gnr. 69, bnr. 24
Even Emerslund, Espa, f. 1854, d. 1934 og hustru Mathilde fra Nes, f. 1855, d. 1942, kjøpte det i 1908. Deres sønn, Jørgen Emerslund, f. 13/12 1886, snekker, overtok i 1935, 1918 g. m. Margit Engebretsen, Oslo, f. 28/3 1883. Barn: 1) Mabel, f. 24/12 1919, i forretning Asker. 2) Evelin, f. 1920, 3) Bjørn, f. 16/2 1921. 4) Oddny, f. 1924. 5) Gunnar, f. 1/2 1925, gårdsarbeider. 6) Tormod, f. 25/5 1933.
Areal 20 dek. dyrket. 2 kuer, 2 svin. Stue, låve og fjøs bygd 1908. Skyld mk. 1,31.
Sakslund.
Gnr. 70, bnr. 1
200 m nord-nordøst for husene på nordsiden av veien til Grimerud ligger en gravhaug 22 m lang, 12 m bred og 1,20 m høy.
Gården har opprinnelig hett Lund. I 1348 er begge navn brukt "à Saxalundi" og "à Lundi".
Ogmund Saxason bodde på Saxlund i 1348, da han kjøpte Hilstad på Nes. Han var i mange år lagmann på Opplandene. Han nevnes første gang i 1332 og døde antagelig vinteren 1349/50 (svartedøden). Han var av adel (se D. N. I nr. 289 i 1343) med våpenmerke en hjort som løper mot høyre (i 1332), fra 1340-årene har hjorten en pil gjennom halsen. Det ligner mye på Dale Eyvindsens (på Irstad). Den kjente ridder Ulvr Saxaxson antagelig en bror av Ogmund - førte et annet våpenmerke (en mangedobbelt rose). Gården har antagelig fått navn etter Ogmunds far Saxe.
I 1528 heter oppsitteren Arne Sagxelund. 1612-13 er Oluf oppsitter, 1615-18 Christofer, som eier 1 hud i Smebye og 3½ skinn i Spangberg. Anders Nilsens arvinger i Oslo råder bygselen i 1616.
Fra 1625 er Jens Bjelke nevnt som eier. Mogens Svales frue Maren Bjelke (datter av Jens Tillufsen Bjelke) eide Saxlund en tid. Etter hennes død gikk gården til hennes brorsønn Hans Ottesen Bjelke.
Ved matrikuleringen 1723 er anført, at fru majorinne Flor opplyser at det ved et i 1663 tatt tingsvitne er bevist at gården Saxlund fra 1614 har vært priviligert adelig sædegård og nytt adelige privilegier "som de og endnu nyder".

Hans Ottesen Bjelke er eier i 1645, og det er skifte etter ham 26/6 1665. Saxlundgodset var da på 93 huder 3 skinn (16 skpd. tg. 57 huder, 3 skinn og 6 bismerpd. smør). Gjelden var 1228 rdr. som ble delt mellom arvingene.
Gården Saxlund hadde en skyld av 4¼ skpd. tg. 2 huder, med under liggende plasser Hassel og Havnen samt ødegården Sillerud. Til Saxlundgodset hørte da de omliggende gårder Stør, Huseby, 3 Eltongårder, Åsterud, Guthus, dessuten Frang, Askum, Hestnes, Kongsparten, en mølle i Vik, samt seteren Torve med Tyljuen. Av Torve og Tyljuen har han bare rett til havn. Tyljuens eiere svarer den nødvendige buførs- og arbeidshjelp til seteren Torve. Til Saxlundgodset hørte også noen andre mindre eiendommer i Stange, foruten gårder i andre deler av landet.
Etter Hans Bjelkes død er enken fru Anne Olufsdtr. Rytter eier. Hun lever ennå i 1679, da hun utsteder et skjøte med hennes segl, og dette viser at hun i sitt våpen har ført 2 sperrer med en stjerne under, men ovenpå skjoldet en stjerne mellom 2 veselhorn. (Gerhard Schønning reise gjennom Hedemarken s. 87).
I 1675 er Saxlund residens for Hans Bjelke og Anne Rytters eldste sønn Otte Bjelke, som var amtmann i Finnmark. Den 17/3 1682 pantsetter Otte Bjelke sine eiendommer til brukelig pant i 27 år for 4800 rdr. til Fridrik Knudsen Hammer. 26/2 1706 transporterer kaptein Jørgen Bjelke med frue Dorotea Rosencrantz og hans far, Otte Bjelke med frue Beata Rosencrantz godset til bruk i ytterligere 3 år til fogden Hammer. Utgiftene hadde nå steget til ialt 12044 rdr. 16 skill. som Bjelkene nå ikke kan betale for å innløse eiendommene.
Den 22/11 1707 slutter fogden Hammer kontrakt med Jacob Cold om bruk av disse eiendommer i 3 år for 150 rdr. Omkring nyttår 1708 må fogden være død, for 30/4 1708 kvitterer Barbro Nicolaidtr. de Baly, enke etter Fr. Hammer, for 150 rdr. mottatt av Jacob Cold.
Ved skjøte 9/11 1708 selger Adam Levin Fridriksen Hammer til major Jens Flor Saxlund med Havnen, Hassel og Sillerud (4¼ skpd. tg. 2 huder), og samme dag selger enken Barbro de Baly de andre eiendommer i Stange til Reinholdt Ziegler.
Den 26/11 1708 pantsetter Jens Flor Saxlund til oberst Cicignon for 1500 rdr., og 21/6 1709 til Henrik Carlsøn for 500 rdr. courant. Den 21/6 1712 kvitterer oberst Christian Fridrik v. Cicignon for mottagelsen av 1500 rdr. av frau majorin Floor. (Kvitteringen er skrevet på tysk). Jens Flor var kommandant i Elverum 1695-1710. Den 5/7 1709 leier major Jens Flor gården Saxlund med Torve og Tyljuen m. v. til Jacob Cold for 150 rdr. årlig.
Fra 1712 står fru majorinne Flor som eier til 1732. 9/11 1714 ble Torve engeslett under Saxlund pantsatt for 90 rdr.
I 1725 innfrid Reinholdt Ziegler fru Flors obligasjon av 11/6 1712. Han var gift med Jens Flors datter Anne Marie. Den 24/5 1732 er det skifte etter Reinholdt Ziegler og arven deles mellom hans 2 sønner, Caspar Reinholdt og Theodor Georg. Hver får 599 rdr.
I 1733 er fogden Lars Hvid bruker av Saxlund. Han var gift med Jens Flors datter Catrine Hedvig.
Ved tinget 26/1 1747 gir proprietær Lars Lobes, som var gift med R. Zieglers enke, skjøte på Saxlund til sorenskriver Hans Henrik Schwabe og hustru Rebekka Hof. I salget følger med 1 kvernhus ved Viks jernverk - skyld 6 lispd. Salgssum 2300 rdr. I 1755 gir sorenskriver Schwabe avkallsskjøte til jaktjunker Schlanbusch for 635 rdr.
Den 14/4 1759 selger sorenskriver Schwabe Saxlund til Johan Henrik Ziegler for 4000 rdr., og ved skjøte 29/6 1762 selger denne til løytnant Halvor Holm for 5000 rdr.
Den 22/6 1772 søker Fridrik Ziegler (sønn av Johan Henrik) å ta igjen Sakslund på odel. Halvor Holm og frue Sara Werner ble dømt til å fravike Sakslund mot 5000 rdr. i innløsning, men Holm blir sittende på Sakslund. Halvor Holm hadde tidligere hatt Rekstad i 20 år og Vardeberg en tid. Tollinspektør Lassen skriver om løytnant Holm ved sin reise i Stange 4/10 1777: "Løitnant Holm en tenkende og følgeverdig jordbruger, der ved opdyrkning tilforn har udvidet og forbedret 2 gaarder foruden denne, er velformuende". Løytnant Halvor Holm døde i 1779 (begr. 8/2) - 68 år. Ved skjøte 3/5 1779 selger enken Sara Werner halvparten av gården til sin stedsønn Jens Christian Holm og hustru Sidsel Eriksdtr. (Ringnes), og 2/12 1790 den annen halvpart til løytnant Helle Andreas v. Barcley og hustru Maria Matea Werner, for 3000 rdr.
Ved skjøte 2/10 1790 selger Jens Christian Holm sin halvdel til sin svoger Christen E. Ringnes for 4599 rdr., og samme dag ble inngått kontrakt mellom disse om at kjøpesummen ble ettergitt mot at Holm fikk føderåd, røkt og pleie m. v. av Christen Ringnes.
Ved skjøte 20/12 1790 selger også løytnant Barclay sin halvpart til Christen Ringnes for 3700 rdr. Christen E. Ringnes er således blitt eier av hele Sakslund.

Ved skjøte 20/12 1802 selger Christen E. Ringnes gården til Mikkel Andersen Nordvie, gift med hans datter Eli, for 7000 rdr. d. c. Mikkel Saxlund var født 1/1 1778, sønn av Anders Larsen Stor Deglum og Eli Mikkelsdtr. Nashaug, som kjøpte Nordvie i 1780. Mikkel Saxlund brukte Sakslund i 47 år. Han døde 11/3 1853. Han møtte på Stortinget allerede i 1815 som suppleant 11/7-21/7 1815 da Halvor Hoel ble sendt hjem. Han valgtes som representant i 1818 og 1827. Han var Stanges ordfører i de 2 første perioder, og han var en av de drivende krefter ved gjenkjøp av almenningen i 1822, hvorfor almenningen har reist ham en minnestøtte på Stange kirkegård på 50 årsdagen etter hans død den 11/3 1903.
Ved skjøte 18/1 1849 selger Mikkel Saxlund gården til sin sønn Christen Mikkelsen for 8000 spd. og føderåd, og med betingelse at den ikke skulle selges til fremmede før den var tilbudt hans søsken eller barn.
Ved skjøte 20/8 1858 selger Christen til sønn Even Christensen på samme vilkår som han selv hadde kjøpt den. Innbefattet i salget var det halve av Torve skog, Ødegården, 2 plasser, Torve og Fallet, samt plassen Tyllien og Kleverud sagbruk.
I 1885 selger Even Saxlund til eldste sønn Christen Saxlund, som brukte gården til 1893, da han solgte gården til Bernt Arstad, Anders Saxlund (Nordvie) og Even Skjelve. Christen Saxlund utvandret til U. S. A. hvor han ble farmer i Nord Dakota og nød stor anseelse.
Sakslund ble en tid drevet av Bernt Arstad og hans sønner til 1906, da den ble solgt til Gunnar Jahr fra Bærum, i 1910 solgte denne til Lars Asla fra Ringsaker, og i 1916 solgte denne til rittmester Jakob Brun, som døde i 1931. Major J. Bruns dødsbo har drevet gården til den i 1947 ble overtatt av hans sønn Hans Jakob Brun.
I 1645 betaler i kopskatt: Hans Bjelke 6 dlr., hans frue Anne Rytter 6 dlr., hans velbårne dreng 1 dlr., den gode frues pike ½ dlr., dessuten betales kopskatt av 6 arbeidsdrenge og 3 arbeidskvinnfolk. Kvegskatten i 1657 nektet Bjelke å betale så vi får ikke rede på antall dyr på gården. I 1723 har gården 3 husmenn, hvorav den ene bor ved seteren Tylien. Det avles da på gården 130 a 140 sommerlass høy, og i seteren 7 a 8 lass. Det opplyses at det foruten Tylien er en annen seter til gården, Hersjøen, som ikke brukes, men etter ønske er overlatt oppsitterne på Guthus og Åsterud.
Schøning beretter i sin "Reise gjennem Hedemarken 1775" at det på gården står en stor, anseelig bygning, og ved dens østre ende et "grunnmuret hvelvet værelse, oppbygd av hugne sten, som er tilbragte fra den gamle stad Hammers mur". Han forteller også at det på dens grunn ligger en del kjempehauger, men især en meget stor rund haug mellem den og gården Elton.

I 1643 og 1647 solgte Hans Bjelke ifølge Schøning sitt jordegods nordenfjells, deriblant Helde, hovedgården i Stjørdalen, til Bakke klosters len. Hans Bjelke og frue og sognepresten Evert Hiorth har bekostet og oppsatt altertavlen i Stange kirke i 1652, og fogden Fridrik Hammer og hustru har i 1685 forært kirken en alterbok, beslått med sølv, og en oblateske av sølv, laget som en bok.
Låven brente i Mikkel Saxlunds tid og ble bygd opp igjen. Den murete drengestue- og bryggerhusbygning ble også bygd i hans tid. Sagnet forteller at det var hans hustru Eli som overrasket ham med å ha denne bygd da han kom hjem fra Stortinget.
I 1801 var det 10 husmenn og 4 inderster til gården. I 1875 var det disse husmannsplasser: Asperud, Sillerud, Mourud, Pinnerud, Grinerud, Hagen og Hagen sam inderstplassen Haslerud. Nå er det 4 husmannsplasser og 2 inderstplasser. Grinerud, Hagen, Vesthagen, Tomten, Mourud og Tylien er utskilt og frasolgt, dessuten Nordhagen og Sørbakken.
I 1866 ble sådd 63 t. korn og avlet 435 t. Dessuten ble da avlet 440 lass høy og 500 t. poteter (satt 60 t.). I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 3½ rug, 15 bygg, 36½ blandkorn, 7 erter, 40 t. poteter og hadde ¼ mål rotfrukter. Husmannsplassene sådde tilsammen 12 t. korn og satte 11 t. poteter, og de hadde i 1875 tilsammen 10 kuer, 7 sauer og 2 svin.
Major Brun bygde drivhus og drev gartneri.
Til forskjellige tider hadde gården disse husdyr:
1723 1866 1875 1939
Hester 8 16 9+5 u. 6
Kuer 44 60 36+5 u.
Svin - - 7
Sauer 20 45 15

Areal i 1866: 372 mål aker, 581 mål nat. eng, 287 mål havn og skog, 995 mål skog (Torve). Takst 13725 spd. Et vannfall fikk da en takst av 25 spd. Areal i 1939: 430 dek. dyrket, 88 dek. udyrket, 267 dek. skog, samt 47 dek. dyrket på husmannsplassene. Foruten plassene er siden 1866 også fraskilt Torvmarka (mk. 4,03) og Staurtillegget (mk. 14,75).
Foruten hovebygningen og bryggerhus, er det på gården 2 fjøs samt stall med låve (bygd 1900).
1/10 1802 er Mikkel Andersen eier. Skylden er 4 skpd. 5 lispd. 2 huder (5 skp. 5 lispd.). Takst 6300 rdr. 1816 da sølvskatten ble utregnet var gårdens takst 11500 spd., løsørets 300 spd. Mikkel hadde en gjeld på 2450 spd. og betalte i sølvskatt 180 spd. 45 skill. 1818/19 fikk gården sammenligningstallet 95. Ved matrikuleringen 1838 var Mikkel fremdeles eier og gården fikk da ny skyld 37 dlr. 2 ort 18 skill. I 1886 var Even Christensen eier, gården fikk da ny skyld 64 mk. 49 øre. I 1939 var skylden mk. 42,54.
I Mikkel og Eli Saxlunds tid foregikk en revolusjon i klædedrakten, idet skrueluen da ble avlagt for de yngre damer. Christen N. Ringnes forteller om dette i "Kulturhistorie fra Stange": "Foran et stort balselskab på Sakslund 1841 blev en del unge damer enige om aa fremmøde barhodet, istedenfor med den traditionelle eller gammeldagse skruelue. De yngre piger blev efterhvert som de ankom, av agitatorerne for det nye, taget ind på et eget værelse, hvor forvandlingen foregik med Avtagningen av Skrueluene og tilpudsen av Haar. Da alle var komne ind i Selskabsværelsene med bare Hoveder, var det til stor Overraskelse for mange av de ældre, og vakte strax adskillig kritik og modsigelse fra disse. Omtrentlig fra den tid blev det slut med Brugen av skruelue for unge Piger. Derimod blev den fremdeles beholdt av alle ældre kvinder indtil for nogle faa Aar siden." (Skrevet omkring år 1900).
Kort slektstavle.
Hans Ottesen Bjelke var oberstløytnant og sønnesønn av Jens Tillufsen Bjelke til Østråt, g. m. Lucie Nilsdtr. (Inger Ottesdtr. Rømers datter). Hans Bjelke var g. m. Anne Olufsdtr. Rytter og hadde barna: 1) Otte, amtmann, eier av Sakslund. 2) Eiler, 3) Christian, 4) Margrete, 5) Maren, 6) Vivike. Hans Bjelke døde i 1664 og skifte ble holdt 26/6 1665. Det ble i skiftet opplyst at en av sønnene var i India med admiral de Reuter, den annen i Frankrike og den tredje i Holland. Jordegodset ble da delt mellom arvingene: Otte fikk bl. a. Stør og Guthus, Eiler bl. a. Frang og Sørum. Christian eiendommer i Lesja, Dovre og Ringebu, Margrete i Ringsaker, fru Maren i Fåberg og Øyer og Vivike i Furnes og Vang.
Otte Bjelke på Sakslund var g. m. Beata Rosenkrantz og hadde bl. a. sønnen Jørgen Bjelke, g. m. Dorotea Rosenkrantz.
Fogden Friderik Knudsen Hammer og Barbara Nicolaidtr. de Baly hadde i 1697 en datter, Sofia Amalia Hammer. Barnas preceptor var da: Daniel Henrik De Dechen.
Jens Flor, major, kommandant Elverum og Kongsvinger 1695-1710, g. m. Birgitte Huus (f. o. 1642, d. 1736, begr. 22/10). Av barna kjennes: 1) Casper -(1685-6/3 1724), 2) Anne Maren, g. m. 1. Reinholdt Ziegler, g. m. 2. Lars Lobes. Det er skifte etter Reinholdt Ziegler 24/5 1732 og hans 2 sønner Caspar Reinholdt og Theodor Georg fikk hver 599 rdr. 3) Catrine Hedvig, f. o. 1686 d. 1775 g. m. 24/10 1720 fogd Erik Lange. Barn: Ditlev Vilhelm, dp. 1722, i 1732 g. m. 2. fogden Lars Hvid. Fogden Lars Hvids datter av 1. ekteskap Fredrikke Lovisa ble 26/10 1734 gift med Halstein Eriksen Hverven.

Johan Henrik Ziegler, g. m. Mari Haldorsdtr. Av barna kjennes: 1) Fridrik, 2) Marte (1758-62), 3) Catrine Hedvig, dp. 2/5 1760, 4) Caspar, f. 1762.
Halvor Jensen Holm, begr. 9/2 1779, 68 år, sønn av Jens Halvorsen Hovindsholm (1682-1766), Som igjen var sønn av Halvor Torgersen Væstad, som kjøpte Hoel, Nes i 1670-årene. Løytnant Halvor Holm var g. m. 1. Catarina Grinder. Barn: 1) Jens Christian, f. 1742, d. 1807, begr. 20/8 eier av Sakslund, 2) Johanne, dp. 5/2 1743, d. 7 dager g ml. 3) Ole Fridrik, dp. 11/5 1746, d. ung. - Halvor Holm g. m. 2. Sara Werner. Barnløse. Jens Christian Holm (1742-1807), 25/5 1778 g. m. Sedsel Eriksdtr. Ringnes, f. 1747, d. 1789, begr. 5/1 1790. Barnløse.
Mikkel Andersen (Nordvie), f. 1/1 1778, d. 11/3 1853, 8/6 1802 g. m. Eli Christensdtr. Ringnes, dp. 23/7 1780, d. 11/8 1854. Barn: 1) Anders, dp. 1/5 1803, d. 7/4 1819. 2) Christen, dp. 24/1 1805, neste eier. 3) Jens Christian, dp. 1/1 1807, d. 16/8 1883 som rentenist i Hamburg. 4) Even Saxlund, f. 10/6 1811, d. 6/8 1902. Han var fogd i øst Finnmark fra 6/5 1840, byfogd i Fredrikshald 18/9 1852, høyesterettsassessor 5/9 1863. Han søkte avskjed fra 17/11 1894. Han var stortingsmann i årene 1845, 48, 51, 54, 57 og 1862-63 og på de overordentlige storting i 1858 og 64. Han var medlem av riksretten over ministeriet Selmer.
Even Saxlund, 1841, g. m. 1. frk. Brodtkorb, Vardø, d. 1842. Barnløs. 26/1 1844 g. m. 2. Johanne Elisabeth Heyerdahl. 2 barn bl. a. skogdirektør Michael Saxlund, f. 6/8 1846. 11/3 1856 g. m. 3. Edle Michaeline Michelet, f. 27/4 1833, d. 27/10 1905. 4 barn, hvoriblant a) Kristian Michelet Saxlund, vpl. major, f. 6/1 1857, b) Eivind Saxlund, f. 8/2 1858, d. i 1938, høyesterettsadvokat. 3) Severin Saxlund, f. 31/7 1813, gbr. Nordvie, d. 8/1 1873. 20/11 1849 g. m. Johanne Hosmestad, f. 8/3 1827, d. 11/9 1857. 4) Eli, f. 4/1 1816, d. 13/1 1859, 24/4 1835 g. m. Gulbrand Skjerden, f. 18/1 1807, d. 27/7 1885, feieriinspektør i Kristiania. Av disses barn nevnes: a) Louise Helene (1836-68), g. m. kjøpmann på Hamar Kristian Hilstad, b) Eleonore, f. 21/9 1837, g. m. Jakob Johan Bends Lind (1837-93), kontorsjef i "Norden", c) Mathilde, f. 14/10 1841, d. 7/4 1901, g. m. sorenskriver Ole Andreas Urbye, f. 13/12 1834, d) Hedda, (1846-89), g. m. høyesterettsadvokat Halfdan Matias Fredrik Fyhn, f. 1/5 1845, e) Gulbrand Skjerden, f. 17/3 1849, d. 21/4 1890, kgl. fullmektig i Arbeidsdepartementet, ug. f) Anna Skjerden, f. 21/1 1853, inspektrise ved Ragna Nielsens skole. Mikkel Saxlund hadde dessuten døtrene Helene (1818-33), Ingeborg (1820-42) og Anne (1823-26).
Christen Mikkelsen Saxlund, dp. 24/1 1805, d. 28/6 1859. 22/12 1826 g. m. Margrete Andersdtr. Veflen, f. 17/10 1805, d. 11/2 1892. Barn: 1) Anders, f. 1/2 1829, d. 18/12 1857, ug. Var forlovet med Agnete Musli. 2) Anne, f. 31/7 1832, 2/11 1860 g. m. Paul Arvesen Godager n., f. 2/11 1832. 3) Eli Matea (1835-41). 4) Mikkel, f. 13/12 1837, d. 22/11 1903, skipsfører, skipsmekler, ug. 5) Eli, f. 13/9 1844, 8/8 1871 g. m. cand. jur. Peter Kristian Wickstrøm, f. 1843, 6) Even Saxlund, f. 28/2 1834, d. 1916, 5/9 1862 g. m. Eli Ringnes, f. 7/3 1842, d. 27/7 1874, datter av lensmann Nils Ringnes og Anne Matea Hverven. Christen M. Saxlund brukte Veflen i 20 år fra 1829 og siden Sakslund fra 1849 til 1858.
Even og Eli Saxlund hadde barna: 1) Kristen, f. 1/10 1863, eier av Sakslund 1885-92. Utvandret til Amerika i 1895, hvor han var farmer og hadde en ansett posisjon, død 1945, g. m. Ingeborg Rønning. Sønn Rolf Sigurd, f. 17/5 1902. 2) Nils, f. 23/3 1866, cand. jur 1892, sorenskriver, byfogd i Larvik. 11/8 1902 g. m. Nikoline Boye, Stavanger, 3) Eivind, f. 31/1 1869, cand. med., distriktslege Mandal og Kristiansand S., 1901 g. m. Marie Andersen. 4) Anne Matea, f. 19/6 1870, utvandret Amerika, ug. 5) Ingeborg, f. 11/11 1871, 13/10 1899 g. m. Harald Lyssand, f. 9/12 1869 i Ullensaker, cand. jur. 1896, byråsjef i Arbeidsdepartementet, d. 25/1 1934. 6) Helene, f. 14/3 1873, kontordame Oslo, 7) Eli, f. 22/7 1874, d. 14. aug. s. å. Eli Saxlund døde 27/7 1874 og Even Saxlund ble 20/6 1878 g. m. Rachel Helene Johannesen, f. 12/8 1854 på Tjøme, d. 8/4 1943 (foreldre distriktslege Halvard Johannesen og Jonette Hamilton). Barn i dette ekteskap: 1) Halvard Elliot, f. 17/4 1879, d. 9/2 1882, 2) Jeanette Margrete, f. 21/2 1881, d. s. å. 3) Lorents Hamilton, f. 9/7 1882, utv. Amerika, død 1944, 4) Jens Kristian, f. 24/5 1884, d. 24/10 1890, 5) Trygve, 1885-87, 6) Eva Ragna, f. 6/11 1888, 7) Hildur, f. 11/3 1891, 8) Thora, f. 23/6 1893, 9) Ludvig, f. 4/12 1894, 10) William og 11) Mikael, begge f. 11/6 1897, 12) Margarethe, f. 25/10 1900.
Etter å ha solgt Sakslund var Even Saxlund ansatt i brennevinskontrollen og var eier av gården Kjeverud 1893-97. Even Saxlund døde 24/12 1916. Gunnar Jahr, Bærum, f. 16/6 1884, sønn av lærer og klokker Andreas Jahr og Olava Julie, f. Ballerud, g. m. Ida Bruhn, f. 24/6 1884 i Fredriksberg (Kjøbenhavn). Barn: 1) Inger, f. 21/6 1909 på Sakslund, g. m. arkitekt Olav Tveten, 2) Erling, f. 4/2 1912 i Oslo, g. m. Anne-Marie Hennum, 3) Bjørn, f. 25/5 1914 i Oslo, g. m. Dagmar Widding, 4) Jørgen Andreas, f. 22/2 1921.
Lars Asla, f. 15/8 1883, sønn av Anton Hansen Ellefsæter og Lovise Pedersen Nersveen, Ringsaker. 30/4 1910 g. m. Karen Sæther, datter av Kristofer og Mathea Sæther, S. Odal. Barn: 1) Arne, f. 12/12 1910, agronom, 1945 g. m. Alhed Lund, f. 1911, Stange, 2) Martha, f. 4/2 1912, 15/7 1939 g. m. ing. Olav Hovde, Hamar, 3) Ruth, f. 13/12 1913, 4) Helge, f. 15/6 1916, 23/12 1941 g. m. Ruth Johannesen, Storhamar, 5) Kristofer, f. 20/9 1918, 6) Leif, f. 7/6 1921, 7) Lars, f. 15/12 1925, 8) Karen, f. 4/2 1931.
Jacob J. Brun, f. 16/11 1865, d. 26/12 1931, major i kavalleriet, sønn av stiftsprost Johan M. Brun og Marie Sofie Fredrikke Pettersen. 16/6 1900 g. m. Hjørdis Dæhli, f. 11/9 1881, d. 14/1 1940, datter av rittmester Bertel Dæhli og Agnes, f. Ihle. Barn: 1) Agnes, f. 14/5 1901, 9/4 1927 g. m, kontorsjef Alf Rafting, død. 2) Johan, f. 8/2 1903, agronom, gartner i U. S. A. 3) Bertel, f. 12/9 1905, marineløytnant, 1/8 1936 g. m. Karla Børøen, Bergen. 4) Marie Sofie Fredrikke, f. 4/4 1907, d. 3/4 1938, masøse. 5) Hans Jacob, f. 4/8 1909, 12/6 1937 g. m. Ågot Sunde, Lillehammer. 6) Leif, f. 8/8 1911, d. 14/1 1940, 7) Hjørdis (Lillemor), f. 10/5 1915, masøse. 8) Lorents Kristofer, f. 13/11 1918, falt på Dovre 15/4 1940. 9) Nini Louise, f. 19/3 1922, d. 5/3 1923. 10) Åse, f. 26/1 1926, d. 14/1 1940. Både fru Hjørdis Brun, Leif og Åse Brun omkom ved bilulykke ved Gubberud jernbanestoppested 14/1 1940. Major Jacob Brun og frue Hjørdis var elskverdige mennesker som naboer og venner satte stor pris på.
Herkestad
Gnr. 71, bnr. 1
Navnet antagelig opprinnelig Herkjustadir av herkja som mannstilnavn. Gården var halvgård og tilhørte Stange prestebord. Skylden 1 skpd. tg.
I 1528 het oppsitteren Oluf Harckestad. 1612-45 Morten, 1646-50 Peder, 1652-60 Jens. 1657 er klokkeren Iver Kristensen bruker, f. o. 1628, gift med enken etter Jens.
Ved matrikuleringen 1669 er gården Stange prestebords og oppsitter Iver Kristensen. Det heter da: "Engen er ganske ringe, kan ikke forbedres. En liden hage til gården, som ei er tjenlig uden til fæbed. Sommerbed i Bersjøen". 1688 er Iver oppsitter.
Senere er Nils Lauritsen (Sørholte) oppsitter - gift med Ivers datter Else Iversdtr. Det er skifte etter Nils Lauritsen 20/11 1710 brutto 205, netto 188 rdr. Hans enke Else ble gift igjen med feltskjær (lege) Hans Pedersen Floer, som fikk bygselen av Herkestad 11/11 1713. Hans Flor døde 1727, begr. 8/12.
11/11 1728 får Ole Andersen Busvold bygselen, g. m. Mari Madsdtr. Skjerden. Skifte etter Mari 10/4 1737 brutto 225 netto 120 rdr.
16/4 1751 overtas bygselen av Mogens Madsen Atlungstad, g. m. Ole Andersens datter Eli og gården følger denne slekt til 1886. På tinget 15/4 1761 opplyste Mogens Madsen at hans påboende gård var lagt i aske i februar.
8/7 1793 ble bygselen av sogneprest Leganger gitt til Mogens' sønn Mads Mogensen, og 25/4 1820 til dennes sønn Mons Madsen - med føderåd til Mads Mogensen og kone.
1/10 1802 er skylden 1 skpd. tg. Eier Stange prestebord, oppsitter Mads Monsen. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er gården benifisert Stange prestebord, løsøret m. v. er taksert for 700 spd. oppsitteren Mads Monsen eier dessuten 200 spd. og han betaler i sølv 17 spd. 66 skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. og gården fikk sammenligningstallet 20. Ved matrikuleringen 1838 er Mons Madsen eier og den nye skyld ble 7 daler 4 ort 13 skill. 27/3 1854 sluttet Mons husmannskontrakt med Andreas Jensen for Herkestadstuen og 26/3 1857 med Ole Olsen.
I 1875 er Mons Madsen fremdeles eier.
Ved matrikuleringen 1886 fikk gården gnr. 71 bnr. 1 og ny skyld 12 mk. 70 øre - eiere er Simen og Even Monsen, og disse solgte gården i 1886 til Ole Engebretsen Lund - senere almenningsbestyrer - og denne solgte i 1894 til Knut Nabset fra Åmot, som solgte til Bjarne Thorkildsen i 1915, som i 1925 solgte til Jens Jemlie, som i 1932 solgte til Gerd og Mads Gaustad på s. Nøttestad.
Gården brukes nå av oberstløytnant Gaustad sammen med søndre Nøttestad.
I 1645 hadde Peder 2 kvinnfolk til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 8 13 23 ¾
Korn avlet 27 ½ 38 95
I 1723 ble desuten avlet 27 lass høy og litt lin, i 1866 70 skpd. høy og 100 t. poteter. Avlingen i 1932 var 1600 sneser lo og litt grønnfor, 400 hl. poteter og endel turnips samt 150 lass høy.
I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 6 t. bygg, 1 t. blandkorn og 4 skjepper erter. Det heter da at jorden er god til korn, men slett til høy.
I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 3½ t. bygg, 4¾ t. blandkorn, 12 t. havre, 1 t. til grønnfor, 1½ t. erter, 40 skålpd. gressfrø og satt 8 t. poteter.
Arealet i 1866 var: 77 mål dyrket, 106½ mål nat. eng, 31 mål havn. Takst 2704 spd., i 1932 180 dekar dyrket, 8 dek. udyrket og 30 dekar havn og skog.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 2 4 3+1 u. 4
Kuer 11 10 14 13 11+1 u. 18
Svin 2 - - - 2 6
Sauer 7 - 10 8 5
Gården har betalt en jordavgift, som o. 1920 gikk opp i kr. 111,00, i 1932 var den kr. 85,00.
Våningshuset er bygd ca. 1820, restaurert ca. 1890, låven med fjøs og stall bygd 1917, drengestue med bryggerhus 1921, begge av Bj. Thorkildsen, stabbur ca. 1850.
Jorden er grøftet adskillig de siste år. Intet fraskilt. Skyld 1939 mk. 12,70.
Kort slektstavle.
Jens Herkestad var oppsitter 1652-o. 57.
Iver Kristensen, f. o. 1628 var g. m. enken etter Jens. Han var klokker og hadde barna: 1) Kristen, f. o. 1658, d. o. 1702, g. m. enken Kari Jonsdtr. Stor-Ile, Furnes, f. o. 1652 (søster av Ole Hoberg og Peder Jonsen Sålerud). Kari var g. m. 1. Anders Larsen Dæli (Ringsaker) på Stor-Ile. 2) Berte, g. m. 1. Jørgen A. Engelaug, g. m. 2. Hans Kristensen Engelaug. Jørgen og Berte Engelaug hadde en datter Maren, g. m. Peder Sørensen Petlund. 3) Else, g. m. 1. Nils Lauritsen (Sørholte), skifte 20/11 1710, g. m. 2. Hans Pedersen Floer (feltskjær), 4) Sedsel, g. m. Ouden By, Løten. Iver Kristensens kone hadde i 1. ekteskap med Jens en sønn, Anders Jensen, f. o. 1656 og 1 datter, Dorte, (skifte 27/5 1695), g. m. Mads Kjeldsen, s. Elton. Ved skifte etter Dorte møter for barna deres "morbror" Kristen Iversen Herkestad.
Nils Lauritsen, f. o. 1660, d. 1710, g. m. Else Iversdtr., f. o. 1660, begr. 8/6 1741. Barn: 1) Laurits, f. o. 1701, lensmann Lars Nilsen Veflingstad, g. m. Anne Jensdtr. Hovindsholm. 2) Eli, f. o. 1700. Ved skifte etter Nils 20/11 1710 møter for barna: Nils Stor-Ile og Amund Lier, Furnes. Enken Else Iversdtr. ble gift igjen med feltskjær Hans Pedersen Floer 1687-8/12 1727.
Ole Andersen Rusvold, Romedal, f. o. 1680, begr. 28/10 1750, 30/4 1730 g. m. Mari Madsdtr. Skjerden (1688-10/2 1737). Barn: 1) Anders, dp. 14/5 1732, g. m. Ingeborg Andersdtr. 2) Magnhild, dp. 27/3 1735, begr. 29/5 1785, 3) Marte, f. 1737. 4) Eli, dp. 19/8 1731, begr. 5/11 1802, g. m. Mons Madsen Atlungstad.
Mons Madsen og Eli hadde barna: 1) Maria (1753-19/8 1802), ug. 2) Elen, dp. 11/8 1754, g. m. Herman Hansen Skjerden, 3) Mads, f. 1752, d. s. å. 4) Oliv, dp. 20/2 1763, d. 17/11 1841, ug. 5) Marte, f. 1776, d. s. å. 6) Ole (1766-85), 7) Mons, dp. 13/5 1770, snekker. 8) Mads Monsen, dp. 11/5 1760, neste oppsitter.
Mads Monsen, dp. 11/5 1760, d. 30/9 1845, 1792 g. m. Kari Kristofersdtr. Elton, dp. 9/4 1758, d. 4/3 1821. Barn: 1) Eli, dp. 5/8 1792, d. 31/5 1846, ug. 2) Kirsti, f. 1798, d. s. å. 3) Kristian, dp. 10/11 1799, d. 21/2 1843, 13/7 1837 g. m. Oliv Jensdtr. Skabberud-eie. Barn: a) Martinus, f. 1838, b) Kristofer, f. 1839, c) Kristine, f. 1842. I 1834 var Kristian husbondskar på Grønstad med årlig lønn 30 spd. 4) Mons, neste oppsitter.
Mons Madsen, dp. 23/3 1796, 12/4 1833 g. m. Sidsel Simensdtr. Lang Ree, dp. 28/3 1809, d. 15/5 1875. Barn: 1) Martinus, f. 1837 (sinnsyk), 2) Simen, f. 1/12 1843, d. ug. 3) Kari, f. 6/2 1848, 4) Even, f. 20/1 1851. 5) Ingeborg, f. 1840, d. 27/2 1874. Even Monsen var en tid bosatt i Ådalen, hvor han ble gift. Både Even og Simen utvandret U.S.A.
Ole Engebretsen Lund, f. 1841 i Gol, Hallingdal, d. 19/6 1910, g. m. Sigrid Halvorsdtr. Smørbøl, Solør, f. 1845. Barn: 1) Olea, f. 1867, d. 19/5 1888, 2) Barbara, f. 1867, d. 8/4 1889, 3) Engebret, f. 28/10 1869, d. 9/9 1919, 18/8 1906 g. m. Marie Thomson, f. 9/1 1886, sagbruksbestyrer. Se Råvangen. 4) Halvor, f. 1871, d. 16/2 1886, 5) Olaf, g. m. Agnes Andresen Skabberud, f. 1880, 6) Botolf, f. 2/12 1875, gbr. Skrepperud, d. 30/3 1941, 1907 g. m. Hanna Iversen, f. 9/8 1872. 7) Sofie Ovidia, f. 1877, 27/10 1899 g. m. 1. Sigvard Knudsen Rasen, f. 1871, g. m. 2. stasjonsmester Thomsen. 8) Ragna Birgitte, f. 29/5 1884. 9) Signe Marie, f. 8/11 1881, 1/4 1910 g. m. Kristian Olaf Evensen, Hestnes, f. 1882, kjøpmann. 10) Hedvig, f. 27/4 1887, 11) Barbara Olea, f. 16/7 1889, d. 7/11 1905, ug. 12) Anna, f. 1879, d. 27/12 1894.
Knut Nabseth, f. 16/5 1873 i Åmot, d. 4/1 1936, 1895 g. m. Inger Oline Ottersdtr. Mørstad, Åmot, f. 6/7 1872. Barn: 1) Ingeborg, f. 27/6 1896, g. m. Peter E. Enger, Stockholm, begge svenske statsborgere. 2) Arne, f. 16/11 1897, fullmektig Oslo kommune, g. m. Thora Iversen, Oslo. 3) Live, f. 27/2 1900, g. m. ingeniør Kåre Koppang, Saugbruksforeningen. 4) Ivar, f. 10/12 1903, apotekbestyrer Mesna apotek, Lillehammer. Knut Nabseth var en tid fattigforstander, senere brennevinskontrollør.
Bjarne Thorkildsen, f. 1886, d. 10/6 1942, g. m. Anna Haug, N. Odal. Barn: 1) Thorvald, kontorsjef, g. m. Ingeborg Larsen, Hardanger. 2) Odvar, f. 1916, ing. N.T.H., 12/6 1943 g. m. Ellinor Thomassen, Trondheim, 3) Birger, f. 1916 ing. N.T.H., g. m. Mildrid Wang-Carlson, Trondheim, 4) Gudbrand, f. 1921, kontormann, 5) Anne Marie, f. 1922.
Bjarne Thorkildsen var brennevinskontrollør. Han var oppfinner av potetplogen "Snøgg".
Elton østre
Gnr. 72, bnr. 1

Navnet kommer av Elgjar. Betydningen er usikker, det synes ikke å være av dyrenavnet elg. 1400 er det skrevet Elghætuni, 1520 Affwerton, 1668 Elton. I den "røde bok" står det at omkring år 1400 eier Nunusæter kloster i Ælghætuni 12 markabol. I 1664 kalles gården vestre Elton. Husene har tidligere ligget vestenfor husene på nåværende søndre Elton.
På gården finnes på en høyde 100 m sydvest for husene, like vest for bygdeveien, 5 gravhauger. Det er under akergraving funnet benrester av mennesker, og under pløying for ca. 80 år siden ble det på et areal av 8 mål funnet benrester av mennesker, liggende ved siden av hinannen. Dette tyder på at det her har vært begravelsesplass, og at det en gang har stått en kirke her. Det har en gang gått vei fra Huseby over Elton til Aker, hvor det var tingplass. "Dystetrommen" ble hørt under gulvet på Elton i 1870 før den tysk-franske krig.
En bronseurne fra det 13. århundre er funnet ved den gamle begravelsesplass. Kjøkkenmødding med dyrerester er funnet på gården. På gården er det et eksemplar av "Svarteboka".
I 1520-årene heter oppsitteren Oluf Affwerton. Fra o. 1600-60 er Peder oppsitter og gården tilhører Nonneklostrets gods likesom de andre 2 Eltongårder. Etter Peder er hans sønn Simen Pedersen (f. o. 1612) oppsitter. I 1668 er Simen fremdeles oppsitter og Nonneklostret fremdeles eier.
Det heter da: "Jordesengene samlet, utengene er gode, en liden ringe hage til gården. Elton sæter på Morskogen. Hommelhage." 1678/79 betaler Simen i tiende: 4 settg. rug, 2¾ t. bygg, 1 t. blandkorn og 3 settg. erter. 1688 og 1697 er Arve Simensen oppsitter. Skylden er 5 fjerd. tg.
Gården kommer under kronen og overdras o. 1670 til Otte Bjelke på Saxlund, og 17/3 1682 ble Saxlundgodset med bl. a. Eltongårdene pantsatt til fogden Fridrik K. Hammer. Da Bjelkene ikke kunne innløse pantet, ble gården i 1706 overdradd til Hammer, og 10/11 1708 ble de av Hammers enke overdradd til Reinholdt Ziegler.
10/11 1711 ga Ziegler skjøte på ø. Elton til oppsitteren Arve Simensen. Han døde i 1739, begr. 23/10. Ved skifte etter Arve 16/11 1739 var bruttoen 773 rdr. netto 552 rdr., her tatt med jord i vestre Elton 12½ lispd. tg. med bygsel, takst 300 rdr. I årene 1723-34 er Arve også eier av Skrepperud. Hans eldste sønn Kristofer er eier av nordre Elton, hans nest eldste sønn Hans Arvesen, overtar østre. Han døde i 1751, skifte 2/12 1752, tgl. 5/4 1753 for 2 huder, takst 650 rdr. Hans var ugift.
Gården overtas av hans brorsønn Kristofer Kristofersen I fra nordre Elton (f. 1729, begr. 1/9 1813). 14/4 1752 pantsetter Kristofer gården til Amund Olsen, Stor Skjelve for 350 rdr. 8/11 1756 får Kristofer avkall for 4½ skinn, takst 97 rdr. fra Engebret Michelsen og Arve Pedersen på søndre Nøttestad.
Ved skjøte 8/1 1789 overdras gården av Kristofer Kristofersen I og kone Kirsti Helgesdtr. til eldste sønn Kristofer II for 1299 rdr. d. c.
Ved skjøte 14/4 1835 ble den av Kristofer II overdradd til sønnen Kristofer III for 2400 spd. Denne døde i 1848. Hans enke, Maren Olsdtr. n. Elton, fortsatte bruken av gården til eldste sønn, Kristoter IV overtok.
Etter dennes død i 1914 overtok hans sønn Johan Kristofersen gården og brukte den til 1928, da den solgtes til dennes brorsønn, Mons Larsen Elton, som fremdeles er eier.
I 1645 har oppsitterne Peder og Simen 3 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 13 28 38 ¼
Korn avlet 42 ½ 52 246
I 1723 ble dessuten avlet 44 lass høy og en del lin, i 1866 163 skpd. høy og 200 t. poteter (satt 30). Den har setervoll i 1866. I 1723 ble sådd 4 skjepper rug, 7 t. 4 skjepper bygg, 3 t. havre og 2 t. erter. I 1875 følgende antall tønner: ¼ hvete, 2¼ rug, 8 bygg, 13½ blandkorn, 9½ havre, 1¼ grønnfor, 2¼ erter, 1¼ vikker, 30 poteter, samt 90 skålpd. gressfrø og 0,12 mål rotfrukter.
Arealet i 1866 var 157 mål dyrket, 186 mål naturlig eng, 93 mål udyrket. Takst 5142 spd. I 1939 var arealet 366 dek. dyrket, 80 dek. havn og skog. Det er dyrket ca. 100 mål i Kristofer IV og Johans tid.
I 1801 var det 1 husmann, senere har det vært 2 husmannsplasser, disse er nå inderstboliger. Plassen Haugli er dessuten innkjøp i 1942. På den ene husmannsplass Eltonbakken stod en bygning med årstall 1694. Denne hadde tidligere vært hovedbygning på ø. Elton. Denne er kjøpt av Hedemarksmuseet på Domkirkeodden og gjenoppbygd der. I 1875 var det husmannsplassen Sydbakken og Nordbakken samt inderstplassen Nystuen, og disse hadde tilsammen 3 kuer, 2 sauer og 1 svin og sådde 3¼ t. korn og satte 5½ t. poteter.

Til forskjellige tider har den hatt disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 14 16 18 27 23+3 u. 36+7 u.
Hester 2 3 4 7 5+2 u. 6
Svin 5 - - - 5 20
Sauer 12 - 12 18 12 15
På gården er det nå 3 beboelseshus, hvorav de 2 er fredet. Den nåværende hovedbygnings vestre del er bygd i 1710, den østre del er enda eldre. Låven med muret fjøs og stall av reisvegg er bygd 1910-12. Stabburet i 1774, føderådsbygningen i 1860.
1/10 1802 var Kristofer II eier. Skyld 1 skpd. 5 lispd., takst 1500 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 var gårdens takst 4000 spd., løsørets 200 spd., han eide dessuten 400 spd. og Kristofer betalte i sølvskatt 89 spd. 84 skill. 1818/19 får gården sammenligningstallet 34. Ved matrikuleringen 1838 er Kristofer III eier og gården får en skyld av 13 daler 2 ort 5 skill. I 1886 får den en skyld av 24 mk. 14 øre, i 1939 er skylden 24 mk. 7 øre, fraskilt er Evenstad (eier Syver Evensen).
Kort slektstavle.

Peder Elthun var oppsitter 1593-o. 1660. Hans sønn, Simen Pedersen, f. o. 1612, g. m. Anne Pedersdtr. Kausvold. Barn: 1) Anders, f. 1650, på Holte fra o. 1680 (se Holte). 2) Gunder, f. o. 1654 mel. Skjerden, g. m. Karen Turesdtr. (1653-1733). 3) Peder (1656-1718), g. m. enken Goro Halvorsdtr. på Næsten. 4) Hans, f. o. 1658, 5) Kristofer, f. o. 1660. 6) Arve, f. o. 1662, neste bruker. 7) Kari, g. m. 1. Jens Halvorsen Berg, g. m. 2. Jon Knudsen. 8) Marte, (1643-1726), g. m. enkemann Ole Mikkelsen Stør (skifte 10/6 1701). Ved skifte på Kausvoll 17/3 1666 eier Anne Pedersdtr. 2 skinn i mel. Vie, som selges 16/10 1667.
Arve Simensen, f. o. 1662, begr. 22/10 1739 (skifte 16/11 1739) g. m. Eli Dyresdtr. (1654-1732). Barn: 1) Kristofer (1691-25/1 1729), 1720 g. m. Kirsti Eriksdtr. n. Elton (1699-1743). 2) Hans (1697-1751), skifte 2/12 1752, tgl. 5/4 1753, ug. 3) Peder, f. o. 1698, 16/3 1734 g. m. Marte Thommesdtr. Bjørnstad, eier av s. Nøttestad. 4) Anne, f. o. 1674, begr. 26/2 1766, g. m. Lars Jonsen Godager (1677-1735). 5) Kari (skifte Gillund s. 16/4 1751), 21/6 1728 g. m. Lars Olsen Sylje (Gillund) (1690-1777). 6) Sidsel (1686-17/9 1747), g. m. Rasmus Alfsen Atlungstad (1683-5/5 1741). 7) Mari (1692-28/2 1778), 15/1 1722 g. m. Simen Tronsen Åsterud, 8) Mette, f. o. 1693, 31/3 1735 g. m. Embret Halvorsen Hafsal, Vang (se Kløften, Langvegg). - 4/12 1732 er det skifte etter Eli Dyresdtr. brutto 1273 netto 1175 rdr., her tatt med jord i Elton v. 11/4 skpd. tg., takst 600 rdr., i Skrepperud 2½ lispd. tg. med bygsel, takst 170 rdr. Ved skiftet var det 1 sølvbeger med mrk. A.S.S., E.D.D. og 1 sølvbeger med årstall 1686.
Kristofer Arvesen og Kirsti Eriksdtr. n. Elton, hadde bl. a. sønnen Kristofer Kristofersen I, dp. 2/6 1729, begr. 1/9 1813, 1753 g. m. Kirsti Helgesdtr. Helstad, Vang (1725-14/3 1810). Barn: 1) Kristofer, dp. 20/10 1753, neste eier. 2) Kirsti, dp. 7/3 1756, 1787 g. m. 1) Ole Jonsen Bjørnstad (1763-89). 22/3 1798 g. m. 2. Lars Hansen Ramset (1774-1847). 3) Kari, dp. 9/4 1758, d. 4/3 1821, 7/6 1792 g. m. Mads Monsen Herkestad. 4) Hans, dp. 9/4 1760, 5) Ole, dp. 19/4 1764, 1814 g. m. Mari Hansdtr. s. Nøttestadeie, eier av s. Nøttestad. 6) Eli, dp. 20/4 1766, d. 13/1 1844, 19/11 1789 g. m. 1. Carl Alfsen Temmen (1764-97). 14/6 1798 g. m. 2. Jens Olsen Såstad (1768-1846).
Kristofer Kristofersen II, dp. 20/10 1753, d. 20/2 1843, 1795 g. m. Eli Andersdtr. Holset, Vang, dp. 28/1 1775, d. 21/11 1818. Barn: 1) Anders, dp. 29/11 1795, d. 4/5 1833. 2) Kirsti, dp. 24/4 1803, 27/11 1823 g. m. 1. Ole Andersen ø. Dælin, 10/11 1826 g. m. 2. Kristofer Larsen Næsten. 3) Kristofer dp. 13/7 1806, neste eier. 4) Ole, f. 31/8 1809, d. 16/4 1889, ug. (skifte 24/6 1889). 5) Eli, f. 6/8 1812, d. ug. 6) Marte, f. 31/7 1815, 25/5 1844 g. m. baker Martinus Olsen n. Nøttestad, f. 5/4 1821, Lillehammer (se Nøttestad). Kristofer Kristofersen III, dp. 13/7 1806, d. 1848, 8/5 1835 g. m. Maren Olsdtr. Elton (Sålerud), f. 14/12 1809, d. 7/5 1892. Barn: 1) Kristofer, f. 28/6 1835, d. 1914, neste eier. 2) Ole, f. 15/3 1841, 10/12 1892 g. m. Anne Martinusdtr. v. Dælin, f. 1842, eier n. Elton. 3) Lars, f. 29/12 1842, d. 20/5 1864, 4) Johan (1846-48), 5) Eli, f. 25/3 1837, d. ug.
Kristofer Kristofersen IV, f. 28/6 1835, d. 1914, 1858 g. m. Ingeborg Martinusdtr. v. Dælin, f. 3/3 1835, d. 1902. Barn: 1) Maren, f. 9/8 1858, d. 1944, g. m. lærer Johan Brodahl - se Alm. 2) Kristofer, f. 4/4 1860, d. ung. 3) Tolline, f. 7/1 1864 d. 28/1 1899, g. m. Johan Jensen, Volla, 4) Martinus, f. 31/7 1867, d. 1934, 1904 g. m. Marie Veflingstad, Nøttestad, f. 1/10 1878, eier v. Dælin. 5) Lars, f. 22/5 1869, d. 3/3 1916, eier n. Elton, 1899 g. m. Nikoline Spangberg, Sveen, f. 27/3 1868, d. 1944. 6) Johan, f. 20/6 1875, ug., eier av ø. Elton 1914-28.
Fra 1928 er Lars og Nikoline Eltons sønn, Mons, eier. Mons Olaf Elton, f. 20/8 1903, 1934 g. m. Eline Flakstad, Vang, telegrafistinne.
Elton nordre
Gnr. 73, bnr. 1

I 1520-årene var det 3 Eltongårder og oppsitteren for n. Elton het Jon. 1612-43 er Anders oppsitter og gården tilhører som de andre Eltongårder Nonneklostrets gods.

1645 er Jon oppsitter og har da 3 kvinner til hjelp på gården. Jon Andersen var f. o. 1604 og død før 1688, da hans enke Kari Østensdtr. var gift igjen med Erik Olsen (Gjermstad). Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter, skylden er 5 fjerd. tg. Det heter da: "Jordisengene og utengen temmelig gode, har sameie med de andre Eltons besiddere udi en liden hage. Elton sæter på Morskogen. Hommelhage." 1678/79 betaler Jon i tiende: 3 t. bygg, 1½ t. blandkorn, 3 settg. erter.
Gården er senere kommet under kronen og omkring 1670 er den kommet under Bjelkene på Saxlund, som pantsatte Saxlundgodset til fogden Fridrik Knudsen Hammer, og da de ikke kunne innløse gårdene, ble de i 1706 overdradd til Hammer, og hans enke solgte 9/11 1708 godset til Reinholdt Ziegler, som solgte nordre Elton til oppsitteren.
1688 er Erik Olsen oppsitter. Skyld 5 fjerd. tg., eier Otte Bjelke. Kari Østensdtr. døde 1695, skifte 27/5 1795 brutto 194, netto 46 rdr. Erik Olsen er død 1700, skifte 12/6 1700 brutto 93, netto 33 rdr.
Neste oppsitter er Erik Nilsen. Skifte etter Erik Nilsen 12/12 1703 brutto 107, netto 6 rdr. Hans enke, Inger Hågensdtr. (1659-1722), ble gift igjen med Ole Olsen, som kjøpte gården. Det er skifte 26/9 1718 etter Ole Olsen, brt. 273 netto 79 rdr., her tatt med 5 fjerd. tg. i Elton, takst 470 rdr., pantsatt for 400 rdr.
Erik Nilsen og Ingers datter, Kjersti (f. o. 1698), ble 1720 g. m. Kristofer Arvesen, ø. Elton, som overtar gården. Det er skifte etter Kristofer 20/8 1729, brutto 367, netto 302 rdr., her tatt med 1¼ skpd. tg. i Elton, takst 500 rdr., derav pantsatt 1 skpd. for 400 rdr. Enken Kjersti ble 3/11 1729 gift igjen med Ole Bjørnsen Virsrud, som overtar.
Det er skifte etter Kjersti 4/4 1743, 450 rdr. og Ole Bjørnsen ble 11/11 1744 gift igjen med Marte Monsdtr. Kåterud (1717-98). 10/3 1779 er det skifte etter Ole Bjørnsen, brt. 740, netto 551 rdr. og hans sønn i 1. ekteskap Erik Olsen overtar. Det er skifte etter Erik 13/5 1802. Han var gift med Kjersti Andersdtr. Huse, Furnes (skifte 18/5 1822). Barnløse.
Etter Erik Olsens død overtar Kristofer Larsen (Gyrud) for 3600 rdr., g. m. Kari Jensdtr. Åsterud - datter av Eriks bror Jens Olsen Åsterud. 14/11 1805 er det besiktigelse av nordre Elton. Eieren, Kristofer Larsen, opplyser at han kom hit for 3 a 4 år siden. Det ble fremlagt Kjersti Andersdtr.s føderådskontrakt av 26/6 1802 og Peder Imerslunds m. fl.s skjøte av 25/3 1803. Husene var ved overtagelsen meget brøstfeldige så en del måtte rives. Kristofer Larsen har siden han kom hit bygd ny stuebygning og ny stall, og i den gamle låve er foretatt en del nødvendige forandringer. Ved skjøte 21/4 1810 selger Kristofer Larsen til Ole Monsen Sålerud, sønn av Erik Olsens halvbror Mogens Olsen Elton. Ole Monsen var 26/9 1809 g. m. Ingeborg Larsdtr. Næsten. Etter Ole Monsens død i 1822 fort-

setter enken bruken av gården og selger den ved skjøte 20/12 1844 til sønn Mons Olsen (1811-83). 1847 og 1854 pantsetter han gården til sine søsken Lars og Eli. Etter Mons' død i 1883 overtar hans bror Lars Olsen og Ole Kristofersen ø. Elton gården. Lars døde i 1887 og Ole Kristofersen blir eneeier. Fra 1887 overtok sersjant Lars Kristofersen fra ø. Elton gården. Han døde i 1916, og hans enke Nikoline Spangberg drev gården til 1929, da den ble solgt til Torfinn Øvergård. Lars og Nikolines sønn, Mons Elton, overtok da østre Elton.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 12 24 29
Korn avlet 42 ½ 60 220
I 1723 ble dessuten avlet 55 lass høy og en del lin, i 1866 160 skpd. høy og 165 t. poteter (satt 22). I 1723 ble sådd: 6 skjep. rug, 8 t. 2 skjep. bygg, 3 t. havre og 1 t. erter, i 1875 følgende antall tønner: 2 rug, 8 bygg, 14 blandkorn, 3 havre, 2 erter, 18 t. poteter samt 20 skålpd. gressfrø.
I 1866 var arealet: 142 mål dyrket, 168 mål nat. eng, 121 mål udyrket. Takst 5350 spd. I 1939: 285 dek. dyrket, hvorav 1 husmannsplass på 15 dek., 155 dek. havn og skog.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 21 16 19 28 17+2 u. 32+6 u.
Hester 3 3 5 7 5+2 u. 5
Svin 4 - - - 5 16
Sauer 11 - 14 14 11 10
I de siste 50 år er dyrket ca. 50 dek. - I 1875 var det 2 husmannsplasser Eltonstranden. Den ene hadde 1 ku, 3 sauer og 1 svin, den annen ingen dyr. Det ble på disse sådd 1 7/8 t. korn og satt 3 t. poteter. De 2 husmannsplasser brukes nå under gården. 1 sveiserbolig, Sakristun, bygd i 1937.
Ved takst på nordre Elton 27/2 1823 rekvirert av eieren, Ingeborg Larsdtr., ble Elton taksert for 2700 spd. og Sveen med Sveplassene for 800 spd. Hun fremla skjøte for Sveen av 20/1 1803. Den eldste hovedbygning er bygd antagelig i 1804, den annen hovedbygning er nyere, bygd på 1900, modernisert i 1932, fjøs og låve bygd 1933, stallen er eldre. Sagnet forteller at det på gården har stått et slag, hvor høvdingen Sakris falt. En aker kalles nå Sakrisdalen.
1/10 1802 er Kristofer Larsen eier. Skyld 1 skpd, 5 lispd., takst 1500 rdr. 1816 er gårdens takst 5100 spd., løsørets 300 spd. Ole Monsen har en gjeld på 75 spd. og betaler i sølvskatt 103 spd. 100½ skill. 1818/19 er skylden på Elton 1 skpd. 5 lispd., for Sveplassene 6 2/3 lispd. Sammenligningstall 40. 1838 er Mons Olsen eier av n. Elton med Sveplassene. Skyld 15 dlr. 4 ort 1 skill. 1886 er Lars Olsen og Ole Kristofersen eiere, skyld mk. 25,14. 1939 skyld mk. 25,10. Fraskilt Strandli (1 dek.).
Kort slektstavle.
Anders er oppsitter 1612-o. 1645. Hans sønn er antagelig Jon Andersen (f. o. 1604), g. m. Kari Østensdtr.Dælin ø. (skifte 27/5 1695). Barn: 1) Anders. Ved skifte i 1695 møter for Anders hans morbror Kristen Østensen og hans søskenbarn Østen Kjeldsen, ø. Dælin. Kari Østensdtr. ble gift igjen med Erik Olsen, d. 1700 - ingen barn.
Erik Nilsen (d. 1703), g. m. Inger Hågensdtr. Jemli (1660-25/5 1722). 1 datter Kjersti, f. o. 1698, g. m. senere eier. Enken Inger ble gift igjen med Ole Olsen (skifte 11/6 1719). Ole Olsen er bror av Rasmus Olsen Huse, Børre Olsen Remmen og Ingeborg Olsdtr., g. m. Thommes Kristofersen Lindstad.
Kjersti Eriksdtr. Elton, (f. o. 1698, d. 20/1 1743), 1720 g. m. Kristofer Arvesen, ø. Elton (1691-25/1 1729). Barn: 1) Kristofer, f. 1729 ø. Elton. 2) Inger, dp. 10/8 1721, 1745 g. m. Johannes Madsen Atlungstad, 3) Eli, dp. 26/12 1726, g. m. Ole Paulsen Lindstad.
Enken Kjersti, ble 3/11 1729 gift igjen med Ole Bjørnsen Virsrud, Vang. Barn: 1) Erik, dp. 17/2 1732, d. 30/4 1802, neste eier. 2) Jens, dp. 15/11 1733, d. 1805, 2/5 1768 g. m. Mari Simensdtr. Åsterud (1731-1806), 3) Ole, dp. 18/2 1736, skifte 18/10 1782 på mel. Råe. 4) Peder, dp. 13/4 1738, Imerslund, Vang. 5) Hans, dp. 4/4 1741, d. 1771, g. m. enken Siri Larsdtr. Refsal. Barn: bl.a. a) Ole Alhaug, Furnes, b) Kirsti, f. 1769, g. m. Kristofer Dyresen Dælin n.
Ole Bjørnsen ble 11/11 1744 g. m. 2. Marte Mogensdtr. Kåterud (1717 -25/1 1798). Barn: 1) Kirsten, dp. 28/9 1745, d. 14/3 1840, 7/11 1770 g. m. Ole Madsen s. Elton (1728-1810), 2) Inger, f. 1753, d. ung. 3) Mogens, f. 1749, gbr. Sålerud. 4) Kari, dp. 26/12 1757, d. 23/5 1821, 26/11 1789 g. m. Mikkel Sørensen Todderud (1751-1821). 5) Børge, dp. 20/5 1755, begr. 11/6 1781, ug. (Skifte 3/7 1781 brt. 109 netto 96 rdr.).

Erik Olsen (1732-1802), g. m. Kirsti Andersdtr. Huse, Furnes (1733-1822). 18/5 1822 skifte etter Kirsti. Barnløse.
Kristofer Larsen Gyrud, dp. 28/9 1766, 14/7 1796 g. m. Mari Jensdtr. Åsterud (1774, dp. 26/6), datter av Jens Olsen, n. Elton. Barn: 1) Berte, dp. 23/1 1803, 2) Marte, dp. 25/8 1805, 3) Lars, f. 21/1 1810.
Ole Monsen Sålerud, dp. 5/7 1789, d. 20/4 1822 (sønn av Mons Olsen, n. Elton, f. 1749). 26/9 1809 g. m. Ingeborg Larsdtr. Næsten (1787-29/11 1847). Barn: 1) Mons, f. 22/4 1811, d. 23/7 1883, ug. 2) Lars, f. 19/1 1817, d. 12/11 1887, overjeger, ug. 3) Maren, f. 13/12 1809, d. 7/5 1892, g. m. Kristofer ø. Elton. 4) Eli, f. 19/1 1815, g. m. Kristofer Olsen s. Nøttestad. 5) Marte, f. 16/4 1821. - Enken Ingeborg Larsdtr. ble 1823 gift igjen med overjeger Ole Mikkelsen Todderud, f. 1795, d. 26/8 1833. Barn: 1) Kari (1825-26), 2) Mikkel, f. 30/8 1828, murmester Hamar 1850. 3) Ole, f. 1823, gbr. s. Elton, 5/1 1854, g. m. Dortea Larsdtr. Sveen, f. 1833.
Ole Kristofersen, ø. Elton, f. 15/3 1841, 10/12 1892 g. m. Anne Martinusdtr., v. Dælin, f. 1842, d. 1914. Barnløse.
Lars Kristofersen, ø. Elton, f. 22/5 1869, d. 3/3 1916, kavallerisersjant. 1899 g. m. Nikoline Spangberg, Sveen, f. 27/3 1868, d. 1944. Barn: 1) Else, f. 21/8 1900, bestyrerinne Fokhol gamlehjem. 2) Mons, gbr. ø. Elton, f. 20/8 1903, 1934 g. m. Eline Flagstad, Vang, telegrafistinne. 3) Lars, f. 24/4 1906, bilmekaniker, g. m. Mina Flagstad, søster av Eline. 5) Ingrid, f. 30/10 1908, g. m. Gudbrand Øvergård, advokat, gbr. mellom Bryn, Romedal, d. 1944.
Torfinn Øvergård, f. 7/5 1903 (sønn av kjøpmann Gudbrand Øvergård og Ragna Ilseng). 1938 g. m. Martha Stor Ihle, f. 1/12 1909 (datter av Syverin Stor Ihle, Furnes og Anna, f. Molstad, Hadeland). Barn: 1) Randi Constanse, f. 5/1 1939. 2) Ole, f. 31/12 1940, 3) Ragna Helene, f. 22/2 1942.
Elton søndre
Gnr. 74, bnr. 1
I 1520-årene var det 3 Eltongårder, hvis oppsitter het Oluf, Jon og Ivar, og alle tre tilhørte Nonneklostrets gods.
1612-28 er Mads oppsitter. Han var lagrettemann i 1616. 1629-38 Ingeborg - antagelig enken etter Mads. Fra 1639 er Kjeld Madsen (f. o. 1612) oppsitter. I 1668 tilhører gården fremdeles Nonneklostret, senere blir den dradd inn under kronen. Oppsitter i 1668 Kjeld.
1678/79 betaler Mads Kjeldsen i tiende: 3 settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. blandkorn og 1½ settg. erter. 1688 er Otte Bjelke på Saxlund eier, skyld 5 fjerd. tg. Mads fremdeles oppsitter.

9/8 1697 er det skifte etter Mads Kjeldsen, brutto 135, netto 34 rdr. Enken Eli Knudsdtr. (Frang) ble gift igjen med Ole Alfsen Lille Ree. Bjelkegodset, hvortil Eltongårdene hørte, var pantsatt til fogden Fr. K. Hammer, og da Bjelke ikke kunne innløse eiendommene, ble de i 1708 overdradd til Hammers enke, Barbro Nicolaidtr. De Baly, som 9/11 1708 selger gårdene til Reinholdt Ziegler, og s. Elton ble i 1713 solgt til oppsitteren, Ole Alfsen.
Ved skjøte 3/12 1719 selger Ole Alfsen til sønn Mads Olsen. 20/1 1725 er det skifte etter Ole Alfsen, brutto 188, netto 65 rdr., dessuten jord 5 fjerd. tg. i Elton, takst 440 rdr., pantsatt for 440 rdr.
27/5 1769 er det skjøte fra Mads Olsen til sønn Ole Madsen. 13/7 1770 innløser Mads' enke, Anne Svendsdtr. 4 1/6 lispd. tg. 12/7 1771 ble noen parter kjøpt av Anne Svendsdtr. og Ole Madsen. 24/3 1774 gir Anne Svendsdtr. skjøte til sønn Ole Madsen (400 rdr.). Ole Madsen var g. m. 1. Sidsel Olsdtr. Stør (d. 1777). 25/3 1795 skifter Ole Madsen med sine barn av 1. ekteskap: Ingeborg og Eli. Hver av dem får:
Etter skiftebrev på Elton 6/8 1777: 34 rdr. 1. 14.
Etter skiftebrev på Stør 22/11 1790: 75-13.
Etter skiftebrev på Stør 29/1 1793: 28-3-20.
Som gave fra morfar Lars Olsen Stør 10/6 1781: 50 rdr.
27/3 1804 gir Ole Madsen skjøte til svigersønn Lars Eriksen Ihle for 1399 rdr. d. c. og føderåd til Ole Madsen og hustru Kersti Olsdtr. 10/1 1834 får Lars Eriksen bevilling til å sitte i uskiftet bo. 5/11 1844 gir Lars føderåd til sin bror Mikkel Eriksen. 20/12 1850 gir Lars Eriksen skjøte til sin sønn Ole Larsen for 2400 spd.
Ole Larsen selger i 1866 s. Elton til Ole Olsen Frisholm (Elton) og tar igjen "Fagerli", skyld 1 dlr. 1.17, ny skyld mk. 1,87) som er fraskilt s. Elton. I 1884 selger Ole Olsen til Hans Kristoffer Hermansen Nafstad fra Ullensaker, og han solgte i 1911 til sin sønn Frithjof Nafstad, som i 1917 solgte til Knut Langaard på Staur, som i 1923 solgte til Einar Jensen. Så hadde Fleischer den en tid, og den ble i 1926 solgt til Ole Hoel fra Eidsvoll. Han døde i 1934 og hans enke, Margit, f. Melbye, driver nå gården.
I 1645 hadde Kjeld 3 kvinner til hjelp på gården. I 1723 1 husmann. Seter. I 1801 1 husmann. I 1668 heter det: "Engene indengjerds er gode, kan røddes og forbedres, har en liden hage, som er sammen med de andre Eltons besiddere og hvor nogle støkker er tjenlig til bråteland. Eltonsæter på Morskogen. Hommelhage."
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 12 22 20 ¼
Korn avlet 43 56 147
I 1723 ble dessuten avlet 37 lass høy og en del lin. I 1866 105 skippd. høy og 110 tønner poteter (satt 20).
Utsæd i 1723: 2 skjepper rug, 8 t. bygg, 3 t. havre og 6 skjepper erter.
I 1875 ble sådd følg. antall tønner: 1½ rug, 6 2/8 bygg, 10 15/16 blandkorn, 1½ erter, 16 t. poteter, 4/100 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 7 3 3 7 3+3 u. 3
Kuer 13 16 16 20 20+6 u. 15+3 u.
Svin 4 - - - 4 30
Sauer 12 - 14 9 10
Areal i 1866: 110 mål aker, 141 mål nat. eng, 90 mål skog og havn + 10 mål strandhavn. Takst 3995 spd. Areal i 1939: 160 dek. dyrket, 140 dek. havn og skog. Fraskilt etter 1866: "Fagerli" skyld m. 1,87. Fraskilt i 1918 "Borgen" (30 dek.), sk. m. 1,60. - Ny låve bygd i 1917 av Frithjof Nafstad, fjøs bygd 1900, hovedbygningen gammel. I 1875 er det 2 plasser Eltonstrand. 1/10 1802 er Ole Madsen eier, skyld 1 skpd. 5 lispd., takst 1500 rdr. 1816 var Lars Eriksen eier, gårdens takst 3600 spd., hans gjeld 50 spd. og han betalte i sølvskatt 69 spd. 27 skill. 1818/19 var skylden 1 skpd. 5 lispd., sammenligningstall 34. 1838 er Lars Eriksen fremdeles eier, ny skyld 13 daler, 2 ort 5 skill. 1886 er Ole Olsen Frisholm eier - ny skyld mk. 16,90. "Fagerli" eides etter Ole Larsen av Chr. Grimerud, senere av Kristen Vestjordet (senere eier av Gjermstad), nå av Sigurd og Marie Nordengen fra Furnes. Siden 1886 er "Borgen" fraskilt, skyld mk. 1,60. Gårdens nåværende skyld er 15 mk. Det er nå 1 husmannsplass, Solheim, men jorden ca. 20 dek. brukes under gården.
Kort slektstavle.
Mads (oppsitter 1612-28, antagelig g. m. Ingeborg. Barn: 1) Kjeld, f. o. 1612, neste eier.
Kjeld Madsen, f. o. 1612 hadde sønnen Mads Kjeldsen, f. o. 1660, g. m. 1. Dorte Jensdtr. Herkestad, d. 1695. Barn: 1) Mari, 2) Eli. Skifte etter Dorte 27/5 1695, brt. 136, netto 93 rdr. Ved skiftet møter for barna deres "morbror" Kristen Iversen Herkestad. Mads Kjeldsen, g. m. 2. Eli Knudsdtr. Frang, begr. 4/1 1747. Ingen barn.
Etter Mads Kjeldsens død i 1697 giftet enken Eli seg igjen med Ole Alfsen, Lille Ree, (1670-29/12 1724). Barn: 1) Mads, f. o. 1701, neste eier. 2) Goro, f. o. 1707, 3) Ingeborg, f. o. 1709, 4) Mari, f. o. 1711, 5) Ole, dp. 30/6 1715. Rømte i 1739 da han ble innkalt til militærtjeneste.
Mads Olsen, f. o. 1701, begr. 14/6 1769, 23/10 1727 g. m. Anne Svendsdtr. Fjetre (1706-21/11 1787). Barn: 1) Ole, f. 1728, neste eier. 2) Lisabet, d. 23/9 1731, d. 23/12 1809, 8/1 1761 g. m. Vilhelm Jakobsen Frisholm (1725-79) skomaker, 3) Svend, dp. 24/1 1734, 4) Eli, dp. 24/3 1736, 5) Lars, dp. 9/3 1738, 6) Anders, dp. 11/12 1740, 7) Anne, dp. 17/11 1743, d. 1765.
Ole Madsen, dp. 15/8 1728, d. 1810, g. m. 1. Sidsel Olsdtr. Stør (1747-14/7 1777). Barn: 1) Mads (1775-76), 2) Mads, f. 1768, d. s. å. 3) Ingeborg, f. 1771, g. m. neste eier, 4) Anne, dp. 11/7 1773, d. ung, 5) Eli, dp. 27/8 1777, 27/3 1801 g. m. Søren Mikkelsen Stenberg, Vang. Ole Madsen, g. m. 2. 8/11 1780 Kirsti Olsdtr., n. Elton (1745-14/3 1840). Barn: 6) Sidsel, dp. 26/3 1783, d. 1843 (skifte 17/11 1843). 7) Marte, dp. 15/1 1786, d. 1849, g. m. Anders Kristofersen Kåterud nedre.
Ingeborg Olsdtr. Elton, dp. 5/5 1771, d. 10/12 1833, 22/4 1803 g. m. Lars Eriksen Ile (1780-3/4 1865). Barn: 1) Erik, f. 1803, d. s, å. 2) Sidsel, dp. 31/3 1805, g. m. Jens Eriksen, v. Ottestad, 3) Ole, f. 29/6 1808, neste eier. 4) Magnhild, f. 13/12 1811, 4/8 1848 g. m. Even Olsen Østby, f. 1821, 5) Elen, f. 5/12 1815.
Ole Larsen, f. 29/6 1808, 30/11 1849 g. m. Petrine Jonea Knudsdtr. Ramset (Tangen), (f. 1827). Barn: 1) Ole, f. 30/1 1861, politibetjent i Kristiania, 2) Lars, f. 10/4 1863, utv. U.S.A. 3) Syverin Emil, f. 22/3 1866, baker, Kristiania, 4) Johan, f. 19/3 1868, 5) Ingeborg, f. 16/1 1851, g. m. Martinus Larsen, Stange st. 6) Knud (Ringnes), f. 31/10 1854, 7) Kristen, f. 12/1 1858, 8) Oline, f. 1860, d. s. å.
Ole Olsen Elton (Frisholm), f. 30/6 1823, sønn av Ole Mikkelsen Todderud og Ingeborg Larsdtr. Næsten (g. m. 1. Ole Monsen, n. Elton). 5/1 1854 g. m. Dortea Larsdtr. Sveen, f. 1833. Barn: 1) Ole, f. 24/1 1854, 2) Lars, f. 3/1 1856, 3) Mikkel, f. 13/4 1858, 4) Johan, f. 16/7 1860, 5) Peter, f. 21/3 1863, 6) Kristian, f. 2/2 1868, hotelleier Trysil, gift i Trysil. 7) Emil, 8) Ingeborg, f. 30/1 1870. Hele familien, unntatt Kristian, utvandret til North Dakota i 1880-årene. Ole Olsen d. æ. var kjent for sine kjempekrefter.
Hans Kristoffer Hermansen Nafstad, f. 3/3 1849 i Ullensaker, d. 1896. 1877 g. m. Karen Julie Hansdtr. fra Ski, f. 22/11 1850, d. 1927. Barn: 1) Hjalmar, f. 7/1 1879, d. 4/4 1931, grubeing., g. m. 1903, Anna Opheim, 2) Frithjof, f. 23/9 1881, neste eier, 3) Viggo Koren, f. 2/7 1886, eier av det fraskilte "Borgen". 1912 g. m. Matea Andersen (ø. Elton). 4) Hans Oskar Wessel, f. 14/7 1889. 1921 g. m. Ruth Gjertsen, 5) Dorthea, f. 11/6 1894, d. 17/4 1934.
Frithjof Nafstad, f. 23/9 1881, 1911 g. m. Berthe Brodahl, f. 8/10 1881 (se Alm). Barn: 1) Johan, f. 18/2 1912, lærer, 1941 g. m. Ursula Owren, 2) Håkon Kristofer, f. 12/7 1915, kontorsjef, 1942 g. m. Anne Marie Berg.
Ole Hoel, f. 30/8 1890, d. 1934, (sønn av Nikolai Hoel og Gusta, f. Røisi, Eidsvoll), 1920 g. m. Anne Margit Melbye, Frang, f. 4/2 1891. Barn: 1) Odd, f. 23/4 1921, d. 1936. 2) Magnus, f. 9/7 1924, 3) Olav, f. 8/2 1931.
Staur
Gnr. 75, bnr. 1
Grunnen til navnet er vanskelig å påvise, mulig kan det sikte til en nærliggende odde i Mjøsa. 1520 Staffwer, 1668 Støver.
Gudrun a Stauri er nevnt før år 1400. Ifølge den "Røde bok" ga hun til Bispestolen endel jord i Mykla Oo.
1577-1600 var Staur Hammergods, senere krongods, i 1660 har Hans Bjelke på Saxlund tilpantet seg gården. I 1528 heter oppsitteren Waldiur. 1612-13 Laurits. 1616-18 Bodil. 1618 Knud Madsen, d. 1618, hvoretter Christen Andersen fikk bygselen. 1618/19 ble Christen Andersen fradømt gården. Krongods. Skyld 4 huder 6 bism.pd. smør. Fra 1620 er Christofer Olsen oppsitter. 1. tage 30 dlr. 1645 har Christofer 2 karer, 1 husmann og 4 kvinnfolk til hjelp. 1661 er Kjeld og Jens oppsittere.
Ved folketellingen 1664 er Hans Christensen Blickfeldt og Jens Christofersen oppsittere. Ved tinget 17/9 1666 ble Hans Chr. Blickfeldt dømt for å ha slått Lucas Michelsen 5 sår i hodet - 2 ort for hvert slag. Ved matrikuleringen 1669 er Hans og Jens oppsittere. Den er kjøpt i 1660 og følger Hans Bjelkes arvinger. Skyld 4 huder 6 bism.pd. smør (3 skpd. tg.). Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen ganske skren, en ringe hage til gården, kan ved rødning blive forbedret. Hersjøsæter på Morskogen til sommerbed. 1 hornmelhage."
1678/79 betaler Michel og Helge Støver i tiende: 3 settg. rug, 6 tønner bygg og 6 settg. erter. Anne Rytter, Hans Bjelkes enke, er da eier.
Helge Olsen og Ole Michelsen er oppsittere i 1680-årene. Det er skifte etter Helge 11/12 1695 brt. 175, netto 135 rdr. og etter Ole 10/6 1701 brt. 222, netto 204 rdr.
Lars Helgesen overtar bruken av den ene halvdel, Michel Olsen av den annen. Amtmann Otte Bjelke hadde 17/3 1682 pantsatt sine eiendommer i 27 år til fogden Fredrik Knudsen Hammer, og 26/2 1706 overdro kaptein Jørgen Bjelke og hans far Otte Bjelke til fogden Hammer i ytterligere 3 år bl. a. gården Staur. Pantesummen for alle Bjelkes gårder i Stange var opprinnelig 4800 rdr., men var steget til 12044 rdr. 16 sk., som Bjelkene ikke kunne innløse.
Ved skjøte 9/11 1708 ble godset av Hammers enke, Barbro Nicolaidtr. De Baly, solgt til Reinholt Ziegler, som 22/9 1711 selger halvparten til Michel Olsen, og den annen halvpart til Lars Helgesen.
Ved skjøte 26/2 1720 selger Lars Helgesen 1 fjerdedel av gården til sønn Helge Larsen, som døde 21/11 1733, begr. 18/1 1734. Han drepte seg med en kniv og hans boslodd ble inndradd. Skifte etter Helge 12/5 1734 brt. 324, netto 17 rdr., her tatt med 1 hud, 1½ bism.pd. smør i Staur. Takst 240 rdr. Hans enke Inger Larsdtr. (Godager n.) ble 21/11 1735 gift igjen med Ole Halvorsen Hafsal, Vang.
15/7 1740 får Ole Larsen avkall fra sine søsken, og ved skjøte 17/4 1744 selger Ole Larsen til Lars Helgesen, som 25/11 1749 også får skjøte på endel fra sin stedfar Ole Halvorsen (Hafsal).
Ved skjøte 11/4 1749 selger Michel Olsen sin halvdel til eldste sønn Ole Michelsen.
Ved makeskifte 1/12 1749 overdrar Lars Helgesen sin del til Ole Michelsen mot hans del i Frang, som Ole har arvet med sin kone Ingeborg Larsdtr. Frang. Ole Michelsen er således blitt eier av hele Staur. 17/6 1769 innløser Ole Michelsen sin datter Sidsel Olsdtr. arv og 24/3 1772 innløser han endel og får avkall.
Ved skjøte 14/4 1789 selger Ole Michelsen til eldste sønn Michel Olsen mot føderåd til Ole Michelsen og Ingeborg Olsdtr.
Ved skjøte 4/4 1809 selger Michel Olsen til sin svigersønn Ole Jørgensen Huseby for 8500 rdr. d.c. Det er skifte etter Ole Jørgensen 30/4 1834, brt. 4126, netto 2829 spd. i Staur 4 skpd. 2 lispd., takst 2500 spd. 23/3 1833 får Ingeborg Michelsdtr. bevilling til å sitte i uskiftet bo.
26/7, tgl. 6/8 1847 skjøte fra Ingeborg Mickelsdtr. til Mickel Olsen for 2500 spd. og føderåd til Ingeborg. 5/11 1859 ble Mickel Olsen gjort umyndig.
14/4 1862 ble gården solgt til Ludvig Øwre, gården for 9000 spd., avling for 270 spd. og 1 aksje for 259 spd. Fra 14/4 1892 til Olaf Sundt, fra 14/4 1909 til artillerikaptein Martin Veflingstad, fra 14/4 1917 til Knut Langaard, senere overtok fru Elisif Langaard, som i 1934 solgte til skipsreder Jacob Prebensen, Risør.
1645 er det 1 husmann, 1723 1 husmann, seter. 1801 2 husmenn, 1 inderst. 1875 3 husmenn.
Til forskjellige tider sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 18 21 38 ½ 35 6/8
Korn avlet 70 98 311
I 1723 ble dessuten avlet 90 skpd. høy og endel lin. I 1866 250 skpd. høy og 300 t. poteter (satt 36). I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 14 t. bygg, 4 t. havre og 2 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 3/8 hvete, 3 7/8 rug, 12 3/8 bygg, 12 1/8 blandkorn, 3 havre, 4 t. erter, 13 t. poteter, 200 skålpd. gressfrø og hadde ¼ mål rotfrukter. - Arealet i 1866 var: 195 mål dyrket, 300 mål nat. eng, 200 m. havn og skog + 29 mål strandhavn. Takst 8384 spd. I 1875 var det 3 husmannsplasser: Størsodden, Størstranden og Kårløkken med tilsammen 3 kuer og 5 sauer og hvor det ble sådd 4½ tønne korn og satt 4 tønner poteter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 5 8 8 6+3 u. 12
Kuer 15 20 38 30 20+4 u. 60+ ungdyr
Svin 4 - - - 7
Sauer 2 - 16 12
Ludwig Øwre foretok store nydyrkninger i 1870-årene, bl. a. Strandlia, og han bygde opp alle husene unntatt en gammel hovedbygning.
1/10 1802 er Mickel Olsen eier. Skyld 4 huder 6 bism.pd. smør, takst 4920 rdr. 1816 var gårdens takst 6600 spd., løsørets 300 spd. Mickel hadde utestående 200 spd. og betalte i sølvskatt 138 spd. 54 skill. 1818/19 var Ole Jørgensen eier. Sammenligningstall 55 Det er da en bekkekvern til gården. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Jørgensens enke eier. Skyld 21 dlr. 3 ort 17 sk. 1886 (Ludvig Øwre) - skyld 39 mk. 40 øre.
Areal i 1900 ca. 450 dek. dyrket, 300 dek. skog og havn. I 1920 ble ca. 200 dek. av Sakslund tillagt Staur - skyld mk. 14,75. Den nåværende skyld er mk. 54,85. Areal i 1939: 600 dek. dyrket, 400 dek. havn og skog. 27/6 1819 holdtes takst på Størs sag, bygd i 1819 av Mikkel Olsen. Den kan skjære 3 tylfter - kun enkelte dager i høst- og vårflommen. Hovedbygningen bygd av Øwre i 1880-årene, påbygd og restaurert i 1919 av Langaard. Låve og fjøs og stall brente i 1919 og pånytt i 1942, bygd opp igjen 1943. 3 inderstboliger (gamle), (Sagbakken, Odden og Stranden), 2 villaer og 2 portnerstuer. Smie.

Det er drivhus med gartneri på gården. Olaf Sundt anla en fabrikk for konservering av grønnsaker; men den ble drevet bare noen få år. Den er senere brukt som stall, tildels som svinehus.
Kort slektstavle.
Kristofer Olsen som var oppsitter 1620-60, hadde sønn Jens Kristofersen med sønner 1) Kristofer, f. o. 1663, 2) Jens, f. o. 1664.
Hans Christensen Blickfeldt, f. o. 1637, g. m. Eline Jensdtr. Ringnes (datter av Jens Hansen Wincke) hadde datteren Margrethe. 15/9 1666 er det skifte etter Eline, brutto 227 netto 130 rdr. 25/1 1714 er det skifte på Grefseng etter sorenskriver Hans Christensen Blickfeldt. Hans datter av 1. ekteskap, Margrethe, var da gift med Nils Mortensen Lyng, forvalter på det Engelandske jernverk, Søndeled.
Helge Olsen (bror av Erik Olsen, n. Elton og Halvor Gjermstad), g. m. Birgitte Svendsdtr. Barn: 1) Lars, neste bruker. 2) Thore, 3) Kjersti (1675-5/5 1741), g. m. Carl Engebretsen s. Røne, sønn Engebret, dp. 25/2 1714.
Lars Helgesen, f. o. 1669, begr. 18/4 1737 (skifte tgl. 20/7 1737), g. m. Eli Toresdtr. Kjeverud, f. o. 1670, begr. 22/4 1737. Barn: 1) Helge, f. o. 1697, d. 21/11 1733, 2) Ole, g. m. Maren Olsdtr., 3) Peder, 28/2 1730, g. m. Eli Gulbrandsdtr. Huseby (se Huseby). 4) Alf, 1743 g. m. Magnhild Thommesdtr. Hosmestad (Lindstad S.), eier av Guthus 1742-49. 5) Lars, dp. 15/7 1714. 6) Halvor, f. 1718. 7) Berte, 24/4 1731 g. m. Jon Gudmundsen Guthus, f. o. 1708. 8) Randi, f. o. 1711, begr. 13/2 1784, 6/6 1743 g. m. Peder Olsen Gillund (1690-8/11 1747).
Helge Larsen (1697-21/11 1733), g. m. Inger Larsdtr. Godager n. Barn: 1) Lars, dp. 25/6 1724, 2) Eli, dp. 23/6 1725, g. m. Alf Engebretsen Hommerstad. Enken Inger ble 27/11 1735 g. m. 2. Ole Halvorsen Hafsal, Vang.
Lars Helgesen, f. 1724, 24/11 1746 g. m. Maren Olsdtr. Stor Ree (Vålødegården), f. 1726. Om slekten videre se Frang.
Ole Michelsen (skifte 10/6 1701), g. m. 1. Anne Bjørnsdtr. Østby øvre. Barn: 1) Peder (1672-31/5 1731), g. m. enken Kari Kjeldsdtr. Kjeverud, brukte ½ Kjeverud. 2) Mari (skifte 10/1 1716), g. m. Ole Pedersen Sylje (1660-1721). Det er skifte etter Anne Bjørnsdtr. 29/12 1672 brt. 116 rdr. For barna møtte Jens Våle, barnas mors stedfar Svend Hågensen Østby, Andor Rønne og Helge Våle.
Ole Michelsen ble g. m. 2. Marte Simensdtr. ø. Elton, f. o. 1643, begr. 25/1 1726. Barn: 1) Michel, f. o. 1687, neste bruker, 2) Christen Temmen, 3) Marte, 4) Anne (1682-1720), g. m. Torger Tjøstelsen Lund v. (1680 -1774).
Michel Olsen, f. o. 1687, begr. 6/10 1765, g. m. Anne Tjøstelsdtr. Lund v. (1680-16/10 1738). Barn: 1) Ole, neste eier, dragon, 2) Engebret, dp. 22/4 1719, dragon. 3) Tjøstel, dp. 4/2 1725, 25/4 1752 g. m. 1. Magnhild Olsdtr. Nødsle (1722-15/10 1761). 3/10 1764 g. m. 2. Magnhild Evensdtr. Fokhol (1740-1819). 4) Berte, dp. 30/1 1718, d. 5/11 1810, 24/7 1744 g. m. Anders Larsen Lalum (1720-1802).
Ole Michelsen, dp. 13/1 1715, begr. 15/1 1793, 2/11 1741 g. m. 1. Ingeborg Larsdtr. Frang (1713-7/10 1753). Barn: 1) Lars, dp. 6/11 1743, begr. 9/12 1780. 2) Anne, dp. 26/8 1745, g. m. Mads Olsen Nøttestad n. 3) Sidsel, dp. 12/3 1747, begr. 14/7 1777, g. m. Ole Madsen, s. Elton (1728-1810). 4) Gunnor, d. 27/8 1751, d. 1840, 15/11 1774 g. m. Carl Simensen Lang Ree, f. 1747. Ole Michelsen ble 20/11 1754 g. m. 2. Ingeborg Olsdtr. Veen (1728-10/8 1803), skifte 12/10 1804, brt. 1347, netto 1120 rdr. Barn: 1) Michel, f. 19/8 1757, neste eier. 2) Ole (Atlungstad), dp. 8/6 1763, d. 28/7 1815, 1/5 1787 g. m. Magnhild Tjøstelsdtr. Nødsle, f. 1766. 3) Henrik (Kjemstad), dp. 25/8 1765, 22/10 1790 g. m. Kari Eriksdtr. Ringnes, som var g. m. 1. Anders Andersen Veflen, d. 1787. 4) Jens, dp. 24/5 1768, d. 4/10 1843. 21/4 1795 g. m. enken Ingeborg Eriksdtr. Guthus (1768-1828). 5) Berte, f. 10/8 1760, d. 18/6 1792, 4/1 1787 g. m. Kristian Alfsen Hosmestad (1758-1820). Ole Michelsen skiftet i levende live 22/11 1790. Brutto 3708 rdr., netto 3606 rdr. i Staur 1200 rdr.
Michel Olsen, dp. 19/8 1757, d. 11/6 1837, 10/6 1790 g. m. Kari Rasmusdtr. ø. Dælin, f. 1759, d. 15/6 1846. Barn: 1) Ingeborg (1790-92), 2) Ole (1793 -94). 3) Ingeborg, dp. 14/6 1795, 9/10 1813 g. m. 1) Ole Jørgensen Huseby, 16/7 1834 g. m. 2. Anders Halvorsen Frang, f. 19/4 1807, gbr. Finstad, Romedal. 4) Berte, dp. 17/9 1797, d. 1885, 9/3 1822 g. m. 1. Christen Christensen Ringnes, ø. Skjerden. (1797-1832), g. m. 2. Christian Larsen, v. Skjerden.
Ole Jørgensen og Ingeborg Michelsdtr. hadde barna: 1) Kari, f. 17/12 1814, d. 23/2 1827, 2) Eli, f. 20/9 1816, d. 13/5 1858, g. m. Arne Olsen Sollien. Eli hadde før hun ble gift 1 sønn, Kristian, f. 1840 (far Kristofer Nøttestad) og 1 datter, Eli, f. 1848 (far Ole Hågensen). 3) Michel, f. 17/9 1821, d. ung. 4) Michel, f. 11/5 1828, neste eier. 5) Jørgen, f. 29/3 1831, d. 27/1 1851. Mikkel Olsen, f. 11/5 1828, 6/4 1848 g. m. 1. Eli Kristofersdtr. Nordsveen, f. 1818, d. 26/12 1857. Barn: 1) Oline, f. 16/1 1849, d. 1850, 2) Ole, f. 23/4 1851, 3) Bernt Kristian Julius, f. 27/11 1855, sjømann, død i Wilmington, (skifte 21/3 1878), 4) Elen Matea, f. 15/12 1857. Det er skifte etter Eli Kristofersdtr. 11/11 1859, 25/8 1862 brutto 12695, netto 5335 spd. Mikkel Olsen ble g. m. 2. Eline Alfsdtr., f. 1835 og hadde barna: 5) Anders, f. 30/10 1860, 6) Johan Martin, f. 25/3 1862, 7) Karl, f. 1864, 8) Even, f. 1867, 9) Tilla, f. 1871. - Etter å ha solgt gården utvandret Mikkel til Minnesota med familie i 1866. En av etterkommerne, Emma Erikson, skrev hit i 1937 og forteller at hennes far var 7 år da de reiste og at hennes fars søsken i 1937 var o. 87 år.
Ludvig Anton Øwre, f. 23/4 1836 i Ålesund (av foreldre apoteker Peder Zalles Øwre og Karen, f. Møller), død i Amerika 9/4 1909, g. m. Oline Olsdtr. Vik, f. 1846. Barn: 1) Peder Jalles, f. 1869, utv. U.S.A., død der. 2) Louise Augusta, f. 28/8 1871, død, g. m. Nils Sørby (Guthus), f. 14/4 1868, død i Amerika. 3) Karen Petrine, f. 24/8 1873, gift i Amerika m. Olav N. Valo, d, 24/12 1912, Portland, Oregon. 4) Peter Daniel Både, f. 10/4 1876, apoteker "Nordstjernen", Bergen, død 1948. 3/11 1905 g. m. Kaja Westvig. 5) Jess Kristian, f. 15/10 1878, gift i Oregon. 6) Peter Wessel Kildal, f. 27/11 1882, gift Oregon. Ludvig Øwre hadde mange tillitsverv i kommunen. Han var ordfører 1875-83, formann i almenningsstyret, ordfører i fattigkommisjonen i 10 år, forlikskommissær i 16 år og formann i direksjonen i Stange Sparebank 1887-92.
Olaf Sundt, f. 1868 (sønn av grosserer Oluf Christian Carl Sundt (1834 -1891) og Lydia Jeanette Dahl (1843-91), g. m. Antoinette Marie Jynge, f. 1875 (datter av overlærer Anton Henrik Jørgen Hirschholm Jynge (1837-1906) og Augusta Johanne Grimelund (1842-1905). Barn: 1) Gerda Jeanette, f. 20/1 1897, 2) Lydia, f. 28/1 1898. 3) Kristian, f. 1899, d. liten, 3) Inger.
Martin Veflingstad, f. 3/2 1874, Nøttestad, 7/11 1903 g. m. Dagny Roll, f. 16/8 1882, datter av amtslege Albert Roll og Sofie Brigitte, f. Schwenzen. Barn: 1) Gunhild, f. 2/11 1904, husbestyrerinne. 2) Ada, f. 8/2 1907, 23/3 1932 g. m. tannlege Kåre Haug, Oslo, f. 7/6 1902, sønn av maleren Kristian Haug og Karen, f. Kirkeby. 3) Helge, f. 24/7 1910, lege, 18/3 1940 g. m. Anne-Lise Corneliussen, f. 31/7 1919, datter av admiral Elias Corneliussen og Dagny, f. Ree. 4) Dagny Roll, f. 13/6 1916, bibliotekassistent, 10/1 1942 g. m. kjemiker Odd Wennesland, avdelingssjef D.N.L., sønn av kjøpmann Martin Wennesland, Kristiansand S. og Ingebjørg, f. Svendsen, Arendal. Martin Veflingstad er offiser fra 1896, kaptein feltartilleriet 1/10 1901, krigskommissær ved Opland krigskommissariat fra 31/8 1931. Formann i Stange historielag fra starten i 1931.
Knut Langaard, f. 2/2 1886 (sønn av fabrikkeier Knud Kristian Langaard), 1/10 1910 g. m. Elisif Fearnley, f. 29/11 1889 (datter av hoffjegermester Thomas Nicolai Fearnley (1841-1927) og Elisabeth Young (1854-1932). Barn: 1) Ella, f. 27/9 1911, g. m. skogeier Simon Grindalen, Elverum. 2) Cecil, f. 2/11 1912, g. m. K. Gytfeldt, 3) Lisbeth, f. 27/3 1914, g. m. Bjørneby. 3) Christian Knut, f. 15/3 1916, var flyver under krigen 1940, omkom ved torpedering av et hospitalskip i Middelhavet. 5) Elisif, g. m. 1. Irgens, 2. Finn Thrana. - Knut Langaard og frue drev hesteoppdrett, og mange gode hester er gått ut fra stallen på Staur i deres tid. De anla et større gartneri med drivhus. Fru Elisif Langaard ble senere gift med overrettssakfører Hans Heggtveit.
Jacob Prebensen, skipsreder, f. 26/9 1882 i Risør (sønn av konsul I. W. Prebensen og Alexandra, f. Smith. 1916 g. m. Margit Såstad, Risør, f. 5/5 1894 (datter av overrettssakfører Bernt Såstad og Lea, f. Thiis). Barn: 1) Jacob, f. 7/9 1918, cand. jur., løytnant, 1943 g. m. Ellinor Bugge, Hamar, datter av banksjef Bugge.
Sylju
Gnr. 76, bnr. 1.
Navnet kommer av Selja (trenavnet). Gården var halvgård. Marie kirkes prosti og kommunebord, Oslo, eier i 1542 i Selj 1 skpd. malt. Sakfall 1528/29: Laurents på Selyænn i lagt en bot av 2 mark fordi han røvet Hr. Viglich (i Eidsvoll) og 3 lodd sølv fordi han hugg en karl. 1612-13, 24-25 er Erik oppsitter, 1616-20-23 Amund, 1626-60 Even. Etter sakefallslistene 1651-52 må Kristofer Evensen (Klokkerhaug) betale 2 dlr. 1 ort for leiermål med sin "kvinne". I 1616 har velbr. Anne Schinckels arvinger bygselen.
1660-67 er Ernst Bernsvendsen oppsitter (skifte 21/10 1667), antagelig ovennevnte Evens svigersønn.
Ved matrikuleringen 1669 er Ernst ført som oppsitter. Skylden er 1 skpd. tg., eier er Marie kirkes prosti, og den følger Hr. Laurits på Grue (fra 1663). Den skatter av 1 bekkekvern 12 skill. Foring og visøre følger prostiet. Det heter da: "Engen er god, dog liten, er ingen hage til gården, sommerbed udi Bersjøen på Morskogen."
Ved tinget 6/3 1666 er Sylje og Harstad pantsatt av Hr. Laurits på Grue for 150 rdr. til Erik kobberslager - Torger Halvorsen Væstads svigersønn. 1670 er Erik ført som eier, i 1675 Halvor Væstad.
1678/79 betaler Halvor Syllie i tiende: ½ sold rug, 1 t. bygg, ½ sold havre og 1 settg. erter.
I jordebok 1688 er skylden 1 skpd. tg., eier er Nils Eriksen Huseby og den brukes av en fremmed.
26/3 1706 selger Maren Lauritsdtr. Grue - datter av Hr. Laurits og enke etter Morten Nielsen - odelsretten i Sylje for 50 rdr. til lensm. Gunder Olsen Ljøstad (g. m. Nils Eriksen Husebys enke, Berte Olsdtr. Ringnes). 19/4 1713 overdrar Gunder Olsen gården til Ole Pedersen Sylje på 11 åremål for 190 rdr., og 2/5 1713 pantsetter Ole til Gunder Olsen for 190 rdr. Ved skjøte 8/2 1714 selger Gunder Olsen til Ole Pedersen (begr. 9/9 1721). Ved matrikuleringen 1723 er Kjeld Bjørnsen og stedbarn eiere. Kjeld var g. m. Ole Pedersens enke Kari Jørgensdtr. (begr. 24/9 1741). 20/7
1725 selger Kristofer Mortensen Hjort odelsretten til Kjeld Bjørnsen, som ved skjøte 29/3 1742 selger til Ole Pedersens svigersønn Ole Engebretsen Kjemstad.
Ved skjøte 4/4 1753 selger Ole Engebretsen Gillund og lensmann Lars Nilsen til sersjant Johan Daniel Ørholt.
Ved skifte etter avdøde Johan D. Ørholt er løytnant Halvor Holm kommet i besittelse av gården for utlegg 400 rdr, og ved skjøte 7/12 1762 selger Holm til Johan Andersen, som ved skjøte 8/7 1771 selger til Arve Paulsen Norstad (senere på Godager) for 610 rdr., og Arve selger igjen 14/4 1784 til major Nicolai Daniel v. Fischer og frue for 890 rdr.
Ved skjøte 16/9 1786 er brødrene Ole og Nils Larsen blitt eiere, og disse overdrar gården 17/7 1788 til Hans Simensen Lindstadvolden for 899 rdr. som 15/4 1791 selger igjen til løytn. Helle Andreas v. Barkley for 1000 rdr.
Ved folketellingen 1801 er organist Herman Nilsen eier. 1/12 1827 er det skifte etter Herman, brutto 684, netto 429 spd., gården taksert for 550 spd. Gården overtas av hans svigersønn Hans Olsen Strømstad med føderåd til svigermor Sara Jørgensdtr., verdsatt til 40 spd.
Ved skjøte 2/4 1839 selger Hans Strømstad til Kristian Olsen, Ringnesstranden for 870 spd., i 1842 er Kjeld Hansen Gillund eier, og etter hans død 23/3 1891 hans sønn Johan Sylju, som i 1919 solgte til Kari Huseby, og den er siden brukt sammen med Huseby.
I 1645 hadde Even 2 kvinnfolk til hjelp på gården. I 1668 og 1723 var det kvern på gården, 1801 er det 1 inderst.
Til forskjellige tider ble det sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 6 5 5 ½ 4
Korn avlet 22 ½ 27 44
Poteter satt 6 8
Poteter avlet 50
I 1723 ble dessuten avlet 23 lass høy og noe lin, i 1866 30 skpd. høy. Utsæd i 1723: 2 skjepper rug, 3½ t. bygg, 1 t. havre, 2 skjepper erter. Ligger i sollien, lettbrukt og jorden god. Utsæd i 1875: ½ t. rug, 1 t. bygg, ½ t. erter, 2 t. blandkorn, 8 t. poteter og har 4/100 mål rotfrukter.
Areal i 1866: 36 mål aker, 44½ mål nat. eng og 8 mål havn, takst 1256 spd. Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875
Kuer 7 8 6 ? 6+2 u.
Hester 1 1 2 1
Svin 3 - - - 2
Sauer 6 - 4 3
1/10 1802 er Herman Nilsen eier. Skyld 1 skpd. Takst 1000 rdr. 1816 er Herman Nilsen eier, gårdens takst 1100 spd., løsøre 50 spd. Han har en gjeld av 50 spd. og betaler i sølvskatt 21 spd. 59 skill. - 1818/19 er skylden 1 skpd. og gården fikk sammenligningstallet 8. I 1838 er Hans Olsen Strømstad eier, og gården fikk skylden 3 daler 20 skill. 1886 er garver Kjell Hansen eier og gården fikk gnr. 76 bnr. 1 og skyld 5 mk. 92 øre. I 1875 har den inderstplassen Syljestrand med utsæd ½ tønne poteter.
Kort slektstavle.
Even var oppsitter 1626-60. Hans sønn er antagelig Kristofer Evensen Klokkerhaug, f. o. 1624 og hans datter Marte Evensdtr. g. m. Ernst Ber- svendsen (bror av Ole Gillund), f. o. 1611. Det er skifte etter Ernst 21/10 1667, brt. 60, netto 39 rdr. Ernst og Marte hadde barna: 1) Laurits, 2) Bergitte, 3) Ingeborg.
Ole Pedersen, f. o. 1660, d. 1721, g. m. 1. Berte Stefensdtr. (skifte 9/2 1699, brt. 80, netto 76 rdr.). Barn: 1) Peder, 2) Lars (f. o. 1690, begr. 12/5 1777), eier av Gillund 1733. 21/6 1728 g. m. Kari Arvesdtr. Elton, d. 1751. 3) Siri, 1722 g. m. Ole Larsen, 4) Mari, f. o. 1697, 5) Berte, f. o. 1699. Ved skifte 9/2 1699 møter for barna: Peder Olsen Gillund.
Ole Pedersen, g. m. 2. Maren Olsdtr. Stør. Barn: 1) Anne, f. o. 1700, 2) Marte, f. o. 1702, 3) Else, f. o. 1702, 4) Randi, f. o. 1708, 5) Mari, f. o. 1709, 6) Ole, f. 1712, 7) Erik, f. 1715. 10/1 1716 er det skifte etter Maren Olsdtr., brt. 111, netto 63 rdr., dessuten jord i Sylju 1 skpd. tg., takst 190 rdr., pantsatt.
Ole Pedersen, g. m. 3. Kari Jørgensdtr. Myr, Nes, f. o. 1676, d. 1741. Barn: 1) Berte, dp. 1/5 1718, 1742 g. m. Ole Engebretsen Kjemstad (Gillund), 2) Mari, f. 1720. 13/10 1721 er det skifte etter Ole Pedersen, brt. 127, netto 69 rdr., dessuten 1 skpd. tg. i Sylju, takst 200 rdr. (pantsatt). Enken Kari Jørgensdtr. ble i 1721 gift igjen med Kjeld Bjørnsen (Veflingstad). Barnløse. 9/1 1742 er det skifte etter Kari, brt. 268, netto 171 rdr., her tatt med jord i Sylju 1 skpd. tg., takst 200 rdr.
Ole Engebretsen og Berte Olsdtr. Sylju (f. 1718) hadde 1 sønn, Ole, dp. 5/9 1745. Se videre n. Gillund.
Johannes Andersen, g. m. Kirsti Engebretsdtr. Barn: 1) Engebret, dp. 11/9 1763, 2) Anders, dp. 25/8 1765, 3) Eli, dp. 4/9 1768, 4) Anne, f. 1756, d.s.å. Arve Paulsen (1734-1823), 1767 g. m. Sidsel Mogensdtr. Arstad (1746-1829). Barn: 1) Anne (1769-73), 2) Paul, f. 1768, 3) Berte, dp. 10/11 1771. 4) Mogens, dp. 17/7 1774, begr. 30/3 1790, 5) Anne, dp. 2/2 1777. Om slekten se nordre Godager.
Sersjant Johan Daniel Ørholt, g. m. 5/8 1746 Gjertrud Eriksdtr. Huseby, f. 1725. Barn: 1) Erik, f. 1748, 2) Jens, f. 1751, 3) Anne, f. 1753. - J. D. Ørholt ble 26/11 1758 g. m. 2. Kristi Engebretsdtr. Barn: 4) Ole, dp. 12/2 1758, 5) Gjertrud, dp. 26/12 1759.
Hans Simensen, g. m. Maria Nilsdtr.. Barn: 1) Oliv, dp. 22/6 1788, 2) Dorte, dp. 27/2 1791.
Organist Nils Hermansen, g. m. Alis Petersdtr. (1726-24/2 1806). Barn: 1) Herman, dp. 10/11 1756, 2) Frans, dp. 12/3 1758, 3) Kristofer, dp. 4/5 1760, 4) Peter, f. 1762, d. 1830. 5) Jens, f. 1766, underorganist, d. 11/7 1819.
Herman Nilsen (1756-14/5 1824), 1795 g. m. Sara Jørgensdtr., (f. 1771, d. 21/10 1851) . Barn: 1) Anne, dp. 11/3 1798, g. m. Hans Larsen, 2) Nils 1800-1822), 3) Elen, dp. 21/2 1802, organist, 4) Randi, dp. 12/5 1805, g. m. neste eier, 5) Herman, f. 1807, d. s. å.
Hans Olsen Strømstad, f. 1805 i Valdres, 9/4 1828, g. m. Randi Hermansdir. Barn: 1) Herman, f. 21/12 1828, 2) Inger, f. 28/11 1832, 3) Nikoline Sofie, f. 7/4 1840. Hans Strømstad var også organist.
Kjeld Hansen Gillund, f. 23/12 1811, d. 23/3 1891, 20/5 1840 g. m. enken etter Kristian Olsen (d. 27/10 1839) Marte Jensdtr. Sylju, f. 1792, d. 17/11 1866. Barnløse. 5/1 1867 er det skifte etter Marte Jensdtr. Ektemann Kjeld Hansen var universalarving mot å betale til hennes søsterdatter, Dortea Johansdtr. Skjerdeneie, søster Berte Jensdtr. Hexvoldeie og tjenestepiken 50 rdr. Garver Kjeld Hansen og Ingeborg Kristensdtr. f. 6/1 1844, d. 12/1 1929 hadde sønnen Johan Sylju, f. 22/12 1868. Kjeld Hansens far, Hans Kjeldsen Gillund døde på Sylju 11/8 1866 - 93¾ år gammel.
Johan Kjeldsen Sylju, f. 22/12 1868, 4/2 1906 g. m. Bertha Johanne Johansen, f. 9/4 1883. Barn: 1) Ingeborg, f. 7/5 1907, g. m. Alf Thoresen, sykkelreparatør Stange, f. 22/9 1900. 2) Kristiane, f. 13/3 1912, g. m. Adolf Rygh, Oslo, f. 13/11 1906, 3) Kristian, f. 18/10 1914, g. m. 1. Lina Bjørsrud, f. 25/9 1912, d. 15/12 1936, g. m. 2. Oline Henriksen, f. 3/5 1913, 4) Johan, f. 28/4 1919, 5) Agnes, f. 28/5 1928. Etter å ha solgt Sylju kjøpte Johan Sylju småbruket Heggeli av Guthus.
Huseby
Gnr. 77, bnr. 1
Navnet opprinnelig Husabyr. 1348 Husabyr, 1345-1370 Husebyr. Navnet betyr en velbygd gård med mange gode eller prektige hus.
I Håkon Håkonsens saga kap. 269 fortelles at kongen lot gjøre en veitslehall i "Husabø i Skaun a Heidmark" og en annen på Hringisakr."
De islandske annaler forteller at i 1276 den 15. august for Magnus konge (lagabøter) fra Oslo "opom Krokskogen, Ringerike, Hadeland, Toten og så til Ringsaker, derfra til Hammer og siden til Husabø og derfra ut etter Mjøsen og siden ut efter Vorrna til Eidsvoll og hadde der lagting".
Kongene har altså eid Huseby, og de har visstnok gitt gården i len til sine menn.
Det bodde siden "gode menn" på Huseby kongsgård, men deres ættefølge kjennes ikke, men kjenner bare noen navn.
Thorer Petrsson på Huseby levde 1345 og førte som våpenmeret et kors stående på 2 sprikende føtter. Sigurdr på Huseby kalles 1348 "god lagrettemann". Mathias Håkonsen på Huseby (1370) hadde til våpenmerke en øks med kors på skaftet.
I begynnelsen av 1400-tallet fortelles i et brev: "Nest etter den store mannedauen (1349/50) var Amund Valgardson og Botte Kråkason i landgangen (delet) mellom Frangsmarken og Husaby-teigen. Der var Frangsmennene, Helmastadmennene og Vensmennene og sa at det var alles samtykke at vegen som skiller Frangsmarken fra Husabø-teigen går o.s.v.". Denne deling måtte siden gjøres opp igjen. Det var 8/10 1412 da Olavr Brynjulvson satt på Huseby og Sjaunde Gulbrandson på Frang.
Før reformasjonen var det kirke på Huseby, og fra denne oppbevares på Huseby et Maria-bilde. Ved graving har man funnet kirkens grunnvoll på Kapitelsåkeren. En aker kirkepløya like syd for fjøset.
På bakkekammen ca. 150 m syd for husene har det antagelig vært en gammel gravplass. Der ligger stenkretser med ca. 15 m diameter. Kretsene berører hinannen og 5 slike kretser er ennå synlige. Iflg. Faye: "Stange kirker og preste" skal disse kretser tidligere ha gått like til grensen mot Gillund, men mesteparten av dette er nå dyrket. Sønnenfor de synlige stenkretser kunne man i 1921 merke 6 lave runde gravhauger. Ved Gjengjerden 1528 heter oppsitterne Halvard og Rolf.
Iflg. sakøre 1528 har Halvard Huseby fått en bot av 2 mrk. "for hans drengs slagsmål".
1542 tilhører Huseby Marie kirkes prosti og kommunebord, Oslo - skylden er 5 skpd. malt.
Den gamle veitslehall sto til 1901 da den ble revet og en del kjørt til Ringnes hvor den dessverre brente ved låvebrannen i 1923. Det eneste som er bevart, er noe av bordkledningen med malte dekorasjoner (de 5 sanser) og et dekorert skap malt i 1700-årene. Disse oppbevares på Huseby. Nord for gårdsplassen ble i 1926 funnet noen skjeletter. Kirkegården hadde antagelig ligget her.

Huseby nordre.
Det var tidligere 2 gårder, hver av dem delvis med 2 oppsittere. 1612 -14 er Erik oppsitter, 1625-48 Amund, 1649-54 Anne, 1654-61 Laurits. I odelsjordboken 1624 eier Amund Huseby og medarvinger odel i Smestad i Eidsvoll 1 fjerd. tg. ½ pd. smør, i Spangberg odel 8 skinn. Gården tilhører Marie kirkes prostigods.
Ved folketellingen 1664 er Arne Amundsen (f. o. 1624) og Barbra Hansdtr. (enke etter Erik Amundsen) oppsittere på nordre Huseby. Det er skifte etter Arne Amundsen 16/3 1669, brutto 94 netto 37 rdr.
Ved matrikuleringen 1669 er Erik og Arne ført som oppsittere. Skylden er 2½ skpd. tg. og gården er Marie kirkes prostigods som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Engene er gode, en ringe hage til gården. Huseby sæter berettiget. En hommelhage."
1670 er Jan Didriksen Roll eier. Han er gift med Nils Lauritsens steddatter. 1/7 1670 stevner han Svend Dillerud fordi han har trengt inn i hans skog, Huseby sæter. Likeså stevner han Refsals oppsittere for å vise riktige skjel og merker.
Ved skjøte 21/12 1677 selger J. Didriksen gården til amtmann Otte Bjelke, som i 1682 pantsetter sine gårder i Stange til fogden Fridrik Knudsen Hammer som brukelig pant i 27 år.
1678-79 betaler Arne og Gunder Huseby i tiende: 3¼ t. bygg og 2 t. havre. 1688 er skylden 2½ skpd., oppsitter er Arne Henriksen (g. m. Barbra Hansdtr.) og eier er Fr. Knudsen Hammer. 1697 er Arne og Gunder nevnt som oppsittere.
1699 har Ole Andersen (Hegsvold) kjøpt gården, og ved skjøte 6/4 1707 selger han halvparten (5 fjerd. tg.) til Jørgen Jensen Muus med bygsel, for 450 rdr., og den annen halvpart til Gulbrand Olsen for 450 rdr. Jørgen Jensen pantsetter sin del til Ole Andersen for 275 rdr., og Gulbrand Olsen til Werner Andersen Freberg for 275 rdr.
Den 29/3 1708 selger Jørgen Jensen, som i 1708 har kjøpt søndre Huseby sin del i nordre Huseby (5 fjerd. tg. og ¼ i seteren Hafnes) til soldat Erik Olsen for 450 rdr., og 13/5 1709 pantsetter Erik til Lars Anstensen Mourud for 300 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitterne Erik Olsen og Gulbrand Olsen eiere.
Ved skjøte 8/4 1737 selger Gulbrand Olsen til sin svigersønn Peder Larsen Stør, som 1739 overdrar sin kones morsarv til hennes far, og 26/4 1741 selger Peder Larsen sin del til Jørgen Jensen Huseby, og 4/4 1742 selger Gulbrand Olsen sin del til Jørgen Jensen.
Erik Olsen er død i 1737 (skifte 8/4 1737, brutto 602, netto 379 rdr., heri innbefattet jord 5 fjerd. tg. i nordre Huseby, takst 450 rdr.). 28/11 1738 får hans enke Gjertrud Pedersdtr. avkall fra sine svigersønner Nils Hågensen Grimset og Kjell Olsen Huseby, og 1/5 1745 fra Ole Rasmussen Seiglen (g. m. hennes datter Anne). Likeså fra datteren Gjertrud Eriksdtr., og ved skjøte 23/10 1745 selger hun gården til sin svigersønn Kjell Olsen (1713-64). Skifte etter Kjell Olsen 27/7 1764 for 450 rdr.
Enken Else Eriksdtr. får avkall fra sine sønner, Ole og Erik Kjelsen ved formynder og fra svigersønn Peder Andersen (g. m. datteren Mari Kjelsdtr.), og ved skjøte 22/10 1770 selger Else Eriksdtr. til eldste sønn Ole Kjelsen for 650 rdr. og etter hans død 1773 overtar hans bror, Erik Kjelsen (1751-1832). 8/4 1788 ble inngått overenskomst mellom Erik Kjelsen og hans svoger Jørgen Nilsen Huseby. I tilfelle Erik skulle selge sin gård n. Huseby, skal han først tilby den til Jørgen Nilsen for 2350 rdr. 27/2 1793 var det delingsforretning for Husebymarken således at Jørgen Nilsen får ¾ og Erik Kjelsen ¼. Erik Kjelsen og kone Anne Nilsdtr. skifter i levende live 8/12 1801 for ½ nordre Huseby, brutto 350, netto 127 rdr.
Hans svigersønn Ole Syversen (Skattum) overtar gården og gir føderåd til svigerforeldrene og 29/8 1809 selger han sin halvdel i N. Huseby til Nils Jørgensen for 5000 rdr. d.c. Nils er blitt eier av hele nordre Huseby og overtar 1824 sin fars gård søndre Huseby, således at Huseby fra da av får en og samme eier.

16/10 1755 ble den ene halvdel av n. Huseby overdradd som brukelig pant i 18 år av Peder Larsen til Nils Jørgensen. 14/4 1760 innløser Nils Jørgensen 10 24/35 lispd. tg. fra sin bror Jens Jørgensen. Ved skjøte 8/7 1796 selger Peder Larsens sønn, Lars Pedersen på Kongsberg, sin odelsrett (1¼ skpd. tg.) til Nils Jørgensen for 550 rdr.
I 1645 hadde Laurits 1 mann og 4 kvinnfolk til hjelp. I 1668 ble sådd 15 t. korn og avlet 70 t. I 1723 ble sådd 18 t. og avlet 83¾ t., dessuten 66 lass høy på gården og 4 lass i seteren, samt endel lin. I 1723 ble sådd: 1 t. rug. 11 t. bygg, 4 t. havre og 2 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.
Til forskjellige tider hadde nordre Huseby disse dyr:
1657 1669 1723
Hester 5 4 6
Kuer 12 28 26
Svin 12 - -
Sauer 18 -
1818/19 har Huseby s. med Galterud ødegård en skyld av 2 skpd. 15 lispd. og Huseby n. skyld 2 skpd. 10 lispd. - eier Nils Jørgensen og hele Huseby får sammenligningstallet 115. Den har da en bekkekvern.
Søndre Huseby.
I 1528 er Halvard og Rolf nevnt som oppsittere på Huseby. 1612-31 er Halvor oppsitter, 1633-34 Kjersten, 1635--69 Erik Halvorsen (1614-69). Halvor Huseby eier 1624 1 hud pantegods i Åsen, Romedal, sammen med Børger Nødsle odel 11 skinn i Løvbakke og 2 skinn pantegods i Dillerud. I brev av 15/9 1635 (N. Riksreg. bind VII) heter det, at Peder Madsen som har tjent Hartvig Huitfelt til Skjelbred, skal få 2 av Hartvig Huitfelts forleningsgårder i Stange på livstid, nemlig Huseby, dog at "mennene, som nu besitter dem, skal utmindes så de er tilfreds."
Ved matrikuleringen 1669 er Erik Halvorsen oppsitter - skyld 2½ skpd. Noen slåttstarrer i Vallset under samme landskyld. 2 bekkekverner skyld l ort. Det heter da: "Engene er gode, en ringe hage til gården - til gjerdesfang og brendeved. Huseby sæter berettiget. En hommelhage."
Det har vært Marie kirkes prostigods, nå tilhørende avd. borgermester Nils Lauritsens arvinger.
Østerjorde engeslett (½ skpd. tg.) brukes i 1669 av Erik Halvorsen. Det eies også av borgermester Nils Lauritsens arvinger. Det er skifte etter Erik Halvorsen 16/3 1669, brutto 306, netto 306 rdr., dessuten jord i Ljøstad ½ skpd. tg. og i 3 andre bruk.
Jacob Didriksen Roll har overtatt også søndre Huseby og selger den i 1677 til amtmann Otte Bjelke, som i 1682 pantsetter den sammen med sine andre gårder i Stange til fogden Fridrik Knudsen Hammer som brukelig pant i 27 år.
Etter Erik Halvorsens død overtar hans sønn Nils Eriksen bruken. 1678/79 betaler Nils i tiende: 1 t. rug, 3¼ t. bygg, 2 t. blandkorn og ¼ t. erter. Ved skifte etter Nils Eriksen 9/8 1697 er bruttoen 697, nettoen 675 rdr. hvorav jord i Ljøstad 1½ skpd. tg., takst 160 rdr. Sylje 1 skpd., takst 100 rdr. og i Ringnes 8½ lispd. tg., takst 60 rdr.
Halvor Andersen (Busvold) er blitt eier av gården i 1699. Den 4/4 1707 overdrar Nils Roll (sønn av rådmann Jacob Didriksen Roll) sin odelsrett i Huseby med underliggende Østjordet (ialt 4 skpd. byggmel og 1½ skpd. rugmel) til Ole Andersen (Hegsvold) som eier 2 skpd. 3 fjerd. i gården, og til Halvor Andersen Huseby, som eier like meget, for 50 rdr. av hver.
Ved skjøte 29/3 1708 selger Halvor Andersen søndre Huseby med østjordet eller Galterud ødegård og halve Hafnæsodden seter til Jørgen Jensen Huseby for 899 rdr. og Jørgen pantsetter gården 8/4 1709 til Werner Andersen Freberg for 600 rdr. grov courant.
26/6 1710 kvitterer Halvor Nilsen Hammerstad i Viksfjerdingen, Toten for arv etter sin far Nils Eriksen Huseby - betalt av hans stedfar lensmann Gunder Olsen Ljøstad. 16/11 1718 stevnes Jørgen Huseby av assessor Grønbeck til betaling av 600 rdr. og 28/3 1719 pantsetter han gården til Mikkel Mogensen Arstad for 600 rdr.

Ved matrikuleringen 1723 er Jørgen Jensen med barn eier av s. Huseby (2½ skpd. tg.) med Østjordet engeslett (5 lispd.) og slåttstarrene i Vallset. Det heter da, at gården er lettbrukt, ligger i sollia og at jorden er god. Det er da seter til gården.
11/11 1728 er det odelslysning fra Anders Halvorsen Busvold. 9/11 1737 får Jørgen Jensen avkall fra datter Eli Jørgensdtr. for morsarv (gift med Morten Halvorsen Lindstad). Jørgen Jensen døde 1742, begr. 23/9, og hans sønn Nils Jørgensen overtar. 13/4 1744 er det skifte etter Jørgen Jensen for 1 skpd. 2 lispd. tg. i s. Huseby for 400 rdr. Sønnene Nils, Borger, Jørgen og Jens får hver 80 rdr., døtrene Randi og Berte hver 40 rdr. og samtidig var det skifte etter hans kone Oliv Borgersdtr. som også døde i 1742, begravet 15/7.
3/5 1745 får Nils Jørgensen avkall fra sin halvsøster Berte Jørgensdtr. for fars- og morsarv (gift m. Ole Svendsen Fjetre). 17/4 1747 stevner fogden på stiftsbefalingsmann Rappes ordre Nils Jørgensen Huseby for å ha hatt "spill, fioler og dans" i sitt bryllup - i strid med forordningen av 8. august 1746. Han ble frikjent, men betaler 1 rdr. til Kristiania tukthus. Nils ble gift 27/10 1746.
Ved skjøte 18/10 1779 selger Nils Jørgensen til eldste sønn Jørgen Nilsen og kone Eli Andersdtr. gården søndre Huseby (2 skpd. 15 lispd.) med den dertil liggende del av nordre Huseby (1¼ skpd. tg.).
Jørgen Nilsen døde 23/2 1822, og ved skjøte 14/4 1824 fra arvingene ble gården overdradd til Nils Jørgensen for 4000 spd. og føderåd til hans mor Eli Andersdtr.
Nils Jørgensen Huseby var døpt 30/7 1780 og døde 16/1 1879, hans sønn Jørgen Nilsen (1814-1906) overtok. Etter hans død hans eldste datter Kari Huseby, som døde 25/1 1932. Fra 1936 har hennes søsterdatter Jenny Såstad overtatt.
I 1645 hadde Erik Halvorsen 4 kvinnfolk til hjelp på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866
Hele Huseby 1875
Korn sådd 15 20 48 56
Korn avlet 70 97 393
I 1723 ble dessuten avlet 60 lass høy på gården og 4 lass i setra, samt endel lin. I 1866 ble desuten avlet 440 skpd. høy og 250 t. poteter. I 1723 ble sådd (i tønner): 1 rug, 14 bygg, 2 blandkorn, 2 havre, 1 erter. I 1875 ble sådd (hele Huseby): ½ hvete, 4 rug, 20 bygg, 20 blandkorn, 6 havre, 5 erter, ½ vikker, satt 30 t. poteter og hadde ½ mål rotfrukter.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866
Hele Huseby 1875 1939
Hester 9 5 5+2 u. 20 14+7 u. 15
Kuer 27 28 30 57 40+12 u. 57+ 10 u.
Svin 12 - - - 7 14
Sauer 26 - 18 26 20
I 1875 var det 3 husmannsplasser: Hagen øvre, Hagen nedre og Bakken, hvor det i alt var 5 kuer og 7 sauer og hvor det ble sådd 5¼ tønne korn og satt 4½ tønne poteter.
Arealet i 1866 for hele Huseby var: 346 mål aker, 618 mål naturlig eng, 185 mål havn 1629 mål Skog og 20 mål strandhavn. - 1 vannfall ble taksert for 20 spd. 1866 takst for Huseby 17 795 spd.
I 1919 ble også nabogården Sylju kjøpt under Huseby.
Så lenge Jørgen Huseby levde (død 1906) ble den gammeldagse bruksmåte brukt. I hans datter, Kari Husebys tid ble mye ny jord lagt under plog og teigskifte innført. Arealet er nå: 640 dek. dyrket, 433 dek. havn, 1907 dek. produktiv skog og 60 dek. annen utmark.
Hovedbygningen bygd 1844, føderådsbygning og stabbur gamle, stall med låve bygd 1828-30, fjøs med låve 1928.
2/10 1802 er Jørgen Nilsen eier av s. Huseby, 2 skpd. tg. 10 lispd. og av Østjordet 5 lispd. Takst 3300 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Jørgen eier. Gårdens takst 6600 spd., løsøret 300 spd. Han har utestående 500 spd. og betaler i sølv 144 spd. 36 skill.
2/10 1802 er for nordre Huseby Erik Kjeldsen eier av halvparten, Nils Jørgensen den annen halvpart. Hver med takst 1500 rdr. 1816 er Nils eier av hele nordre: gårdens takst 6600 spd., løsørets 1000 spd. Han har utestående 1200 spd. og betaler i sølv 174 spd. 72 skill. - Ved matrikuleringen 1886 er skylden 83 mk. 62 øre, i 1939 er skylden 86 mk. 54 øre.
Huseby nordre. Kort slektstavle.
Erik Huseby var oppsitter til 1624, Amund 1625-48, Anne 1649-54 (antagelig Amunds enke), Laurits 1654-61.
Amund Amundsen g. m. Anne Arnesdtr. hadde barna: 1) Erik, d. 1664, g. m. Barbra Hansdtr. 2) Arne, d. 1669, g. m. Berit Olsdtr. Gillund, 3) Anne, 4) Marit.
Erik Amundsen og Barbra Hansdtr. hadde barna: 1) Anne, g. m. Hans Larsen, f. o. 1645, begr. 28/10 1742, 2) Else, g. m. Ole Huseby, 3) Agnete.
Enken Barbra Hansdtr. (d. 1706), g. m. 2. Arne Henriksen Hestnes, hadde barna: 1) Cathrine, begr. 8/9 1722- 60 år, 2) Margrete, d. 1733 - 66 år. 3) Olaug.
Arne Amundsen, d. 1669, g. m. Berit Olsdtr. hadde barna: 1) Anne, 2) Agnete.
Else Eriksdtr., g. m. Ole, hadde 1 sønn, Erik Olsen, f. o. 1683, begr. 13/3 1737, g. m. Gjertrud Pedersdtr., f. o.1683, begr. 11/5 1749 med barn: 1) Ole (1712-28/10 1731). 2) Else, f. o. 1713, begr. 4/1 1791, 1738 g. m. Kjell Olsen (1713-2/4 1764). 3) Mari, f. 1717, g. m. Nils Hågensen Grimset, Løten. 4) Anne, dp. 1723, 26/2 1743 g. m. Ole Rasmussen Seglen, Løten. 5) Gjertrud, dp. 6/6 1725, 5/8 1746 g. m. capt. des armes Johan Daniel Ørholt (se Sylje). 6) Hans, dp.17/4 1720, d. før 8/4 1737. - Ved skiftet etter Erik 1737 møter for barna Hans Gillund.
Kjel Olsen (1713-64) og Else Eriksdtr. hadde barna: 1) Ole, dp. .27/2 1746, begr. 17/12 1773, g. m. 12/11 1771 Anne Olsdtr. 1 sønn, Kjel (1772-73). 2) Erik, f. 1751, d. 2/4 1832, 25/11 1778 g. m. Anne Nilsdtr. Huseby s., f. 1749, d. 24/3 1825, 3) Mari, dp. 19/6 1740, g. m. Peder Andersen. 1 sønn, Anders, dp. 13/2 1763, 4) Gjertrud, dp. 24/8 1749.
Erik Kjelsen (1751-1832) og Anne Nilsdtr. hadde barna: 1) Elen Carine, dp. 30/1 1780, 1801 g. m. Ole Syversen Skattum, Vang. Disse hadde en sønn Syver, dp. 16/5 1802, død samme år. Ole Syversen solgte, som nevnt, halve n. Huseby til Nils Jørgensen i 1809. Gulbrand Olsen kjøpte 6/4 1707 halvparten av n. Huseby.
Gulbrand Olsen, begr. 3/12 1758 (67 år), g. m. Kari Eriksdtr. Hommerstad, begr. 7/9 1734 (52 år). Skifte etter Kari 16/11 1734, brutto 558, netto 158 rdr., heri medregnet 1 skpd. 5 lispd. tg. i Huseby. Takst 450 rdr. Gulbrand og Kari hadde barna: 1) Eli, 28/2 1730 g. m. Peder Larsen Stør. 2) Kari, f. o. 1710, 1741 g. m. Paul Larsen Ottestad (1 datter Eli, dp. 3/12 1741). 3) Anne, f. o. 1712, 1743 g. m. Syver Hansen Huseby (1 sønn Gulbrand, f. 1744), 4) Randi, 5) Kjersti, begge dp. 12/3 1721 og begge døde før 1734. 6) Oliv, dp. 6/6 1718, begr. 3/7 1735, 7) Ingeborg, f. 1725. - Ved skifte etter Kari Eriksdtr. 6/11 1734 møtte for barna morfar Erik Hommerstad.
Peder Larsen (Stør) og Eli Gulbrandsdtr. hadde barna: 1) Ole, dp. 15/1 1731, 2) Eli, (1732-37). 3) Kari, dp. 24/2 1737, 4) Lars, dp. 6/9 1739, på Kongsberg i 1769.

Søndre Huseby. Kort slektstavle.
Halvor Huseby, oppsitter til 1631, var antagelig gift med Kjersti, og av deres barn kjennes:
1) Torger Halvorsen Væstad, f. o. 1604. Halvor var eier av Løvbakke 1620-36, hans sønn Torger 1637-61, fra 1635 er Torger også eier av Væstad. I odelsjordboken 1624 eier Halvor Huseby og Børger Nødsle odel 11 skinn i Løvbakke, og Halvor Wefflingstad 1½ skinn odel i Løvbakke. Halvor Huseby stammer antagelig fra adelsmannen Torgard (Torger) Veflingstad, som er nevnt 1523 og 1528.
2. Erik Halvorsen Huseby, f. o. 1614, d. 1669 - skifte 16/3 1669, brutto 306, netto 306 rdr., dessuten jord i Ljøstad. ½ skpd. tg. m. v. ialt 4 bruk. Erik var gift med Kari Nilsdtr. Ålstad, Vang og hadde barna: 1) Nils, f. o. 1654, d. 1697, neste oppsitter, 2) Halvor, f. o. 1660, 3) Kjersti.
Nils Eriksen (1654-97) var g. m. Berte Olsdtr. Ringnes (datter av Ole Jensen Ringnes (Winke) og hadde barna: 1) Halvor, i 1710 på Hammerstad, Viksfjerdingen, Toten. 2) Ole Vestad, g. m. enken Magnhild Engebretsdtr. Vestad, 3) Kari, ca. 1726, g. m. enkemann Kristofer Haraldsen Hexum, Toten (1685-1774).
Ved skifte etter Nils Eriksen 9/8 1697 er brutoen 697 rdr., netto 675 rdr., heri innbefattet jord i Ljøstad 1½ skpd. tg., takst 160 rdr., i Sylje 1 skpd., takst 100 rdr. og i Ringnes 8½ lispd., takst 60 rdr. På enkens vegne møtte hennes svoger Ole Kristensen Trogstad, Toten og på barnas vegne deres nærmeste frender Nils Halvorsen Hoel og Nils Toresen Ålstad. Begge var barnas tremenninger. Nils Toresens farmor Lisbeth Nilsdtr. Ålstad var søster av barnas farmor, Kari Nilsdtr. Ålstad.
Det er skifte etter Berte Olsdtr. på Ljøstad 18/6 1742. Hun var gift med 2. Lucas Brandsdorf og g. m. 3. lensmann Gunder Olsen Wahl, Ljøstad. Ved skjøte 29/1 1698 selger Nils Eriksen på Huseby til Thor Thorsen på Bjølstad 11 skinns landskyld i hans påboende gård Bjølstad i Våge. (Dette har Nils antagelig arvet gjennom sin mor, hvis far var Nils Mogensen Ålstad, og dennes mor var datter av Cecilie Østensdtr. Bratt g.m. Nils Busvold).
En av sorenskriver Nils Rasmussen Muus' mange sønner, Jens Nilsen Muus, døde på Huseby 1720, begr. 21/8 88 år gammel. Hans sønn, Jørgen Jensen (f. o.1672, d. 1742, begr. 23/9), kjøpte halvparten av nordre Huseby i 1707, men selger denne del i 1708 og kjøpte søndre Huseby i 1708. Jørgen Jensen Muus var g. m. 1. Berte Dyresdtr., f. o. 1683, begr. 18/2 1720 (datterdatter av Halvor Jonsen Hommerstad og Birgitte Dyresdtr . (Stor Ree?). Jørgen og Berte hadde barna: 1) Jens, f. o. 1708, begr. 28/10 1731. 2) Nils, f. o. 1710, begr. 17/7 1800, 27/10 1746 g. m. Eli Olsdtr. Veen, dp. 4/12 1720, d. 1773, begr. 6/9 (datter av Ole Olsen (Hemstad) og Berte Olsdtr. (Fjeldstad). 3) Eli, f. o. 1713, 22/4 1736 g. m. Morten Halvorsen Lindstad (ø. Dælin). 4) Randi, dp. 6/8 1718, 12/4 1737 g. m. Ole Halvorsen Grimset, Løten. - Ved skifte etter Berte 15/4 1720 møter for barna: Mogens Haraset, Romedal og Kjeld Ihle.
Ole og Randi Grimset hadde en sønn, Jørgen, som ble gift med datter av sogneprest Peder Schjelderup, Stange, Elisabeth Olova (1752-1829),

og fra deres sønn, Jørgen, som tok morens navn Schjelderup, stammer en kjent og tallrik slekt Schjelderup og mange inngiftede slekter i Løten og Romedal m. v. (Bye, Horne, Hørsand, Hals m. fl.). Chr. N. Ringnes forteller i "Bondeslekter i Stange", at Elisabeth Olava Schjelderup ble bortført om natten og vielsen foretatt i Løten. Om dette vises til Hedm. Slektshistorielags tidsskrift bind II s. 133.
Jørgen Jensen ble 6/1 1721 g. m. 2. Oliv Borgersdtr. Remmen (1694 - 15/7 1742) og disse hadde barna: 1) Berte, dp. 7/6 1722, d. 1754, 20/4 1746 g. m. Ole Svendsen Fjetre (1724-69). 2) Borger, dp. 14/1 1726, d. 30/8 1813, 20/7 1756, g. m. Malene Mikkelsdtr. Moestue (1735-1818). Se lille Ree. 3) Dyre (1728-29), 4) Jørn (1730-58). 5) Jens, dp. 25/9 1735, begr. 11/6 1769, 26/4 1759 g. m. Anne Pedersdtr. Bæverstad, f. 1737, datter av Peder Mogensen Bæverstad.
Nils Jørgensen (1710-17/7 1800) og Eli Olsdtr. hadde barna: 1) Jørgen, dp. 10/9 1747, d. 22/2 1822, neste eier. 2) Ole, (1749-70), 3) Henrik, f. 1751, d. 26/4 1811, eier av Hosmestad v., 9/4 1777 g. m. Johanne Olsdtr. Stor Ree (1751-30/5 1816). 4) Ales, (1753-54). 5) Jens, dp. 2/7 1755, g. m. Kari Hund, Vardal, eier av Hund. 6) Berte (1757-58), 7) Nils, f. 1766, d. s. å. 8) Anne, f. 1750, d. 1825, 25/11 1778 g. m. Erik Kjelsen Huseby n. 9) Eli, dp. 9/8 1761, d. 9/8 1849, 27/10 1779 g. m. Christen Eriksen, Ringnes (1752 -1822).
Jørgen Nilsen Huseby (1747-1822), 3/12 1777 g. m. Eli Andersdtr. Kjemstad (1754-13/9 1841), (datter av Anders Madsen Atlungstad og Viborg Halvorsdtr.) hadde barna: 1) Eli, dp. 1/2 1878, 25/7 1895 g. m. Even Tjøstelsen Nødsle, dp. 1/10 1869 (Åsterud, Hverven), 2) Nils, dp. 30/7 1780, d. 16/1 1879, 17/7 1810 g. m. Kari Mortensdtr. Stor Ree, dp. 20/11 1783, d. 15/1 1868, 3) Ole, dp. 16/12 1787, d. 1833, 9/10 1813 g. m. Ingeborg Mikkelsdtr. Stør (1795-1863), eier av Staur. 4) Anne, dp. 30/l 1791, d. 31/8 1872, 20/7 1811 g. m. Johan Andersen Fokhol (1787-3/1 1845), 5) Anders, dp. 18/1 1795, d. 1/2 1885, 30/10 1821 g. m. Eli Olsdtr. Stor Ree (1794-1870), eier av Stor Ree. 6) Jørgen, dp. 11/2 1798, d. 25/3 1891 på Sylje, ug.
Nils Jørgensen Huseby og Kari Mortensdtr. hadde barna: 1) Elen Matea, f. 31/7 1810, d. 26/12 1871, 1833 g. m. Martinus Hansen Lalum 11/1 1810 - 17/9 1866. 2) Eli, f. 2/6 1812, d. ug. 3) Jørgen, f. 23/3 1814, d. 1908, 30/1 1843 g. m. Eli Evensdtr. Ringnes, f. 22/11 1814, d. 29/7 1899. 4) Nikoline, f. 15/3 1817, d. 20/2 1905, ug. 5) Morten, f. 15/10 1819, d. 8/11 1891, ug.
Jørgen Nilsen (1814-11/2 1908) og Eli Evensdtr. hadde barna: 1) Kari f. 9/10 1843, død ung. 2) Kari Jørgensdtr. Huseby, f. 15/6 1846, d. 25/1 1932, eier av Huseby, ug. 3) Valborg, f. 20/11 1848, d. 3/5 1908, g. m. Georg Såstad, f. 9/10 1949, d. 1903.

Georg Såstad og Valborg Huseby hadde barna: 1) Eli Sisilie, f. 11/10 1881, 21/11 1903 g. m. Gulbrand Gjestvang, eier av Ottestad, 2) Jenny Såstad, f. 23/10 1883, nåværende eier av Huseby. 3) Even Ringnes, f. 5/1 1886, d. 1926, eier av Ringnes, g. m. søskenbarn Agnes Såstad, Risør.
Nils Jørgensen Husebye døde 16/1 1879 - 98½ år. Han tjenestgjorde som dragon ved Stangeske eskadron 1801-12 og var med ved slaget ved Trangen 1808. Han var kjent som hesteoppdretter, og hans hingster har spilt stor rolle i hesteavlen. ("Huseby-Odin", "Huseby-Fernando"). "Huseby-Odin" var far til "Segalstadhingsten", som igjen ble far til "Veikle-Balder (1849-73), en av stamholderne i den Gudbrandsdalske hesterase. Huseby har nå på fjøset en fremragende besetning av "Rødt og hvitt østlandsk slettefæ".
Gillund store
Gnr. 78, bnr. 3, gnr. 80 bnr. 1.
Gillund har opprinnelig hett Lundr, og har fått navnet Gildalundr, fordi den har vært samlingssted for et gilde - en av de kjente middelalderske foreninger for selskapelig samvær og gjensidig understøttelse. I 1542 eier Marie kirkes prosti og communebord i Gyllelundh 9 pd. malt og mel.
Det er på Gillund gjort følgende jordfunn: 1) Endel vevjern fra yngre jernalder. 2) Flintskraper og flinkflekke (Gillundstrand) - fra stenalderen. Allerede i 1528 var det 2 gårder, da Edstenn og Eleff begge betaler full gjengjerd. Søndre og nordre Gillund var opprinnelig hver på 2 skpd. skyld. Hver av gårdene hadde til sine tider 2 brukere. En del av nordre Gillund, endel av søndre Gillund og nabogården Frisvold er slått sammen til det nåværende Stor-Gillund.
Søndre Gillund.
1612-42 heter oppsitteren Gulbrand. Gulbrand Gillund og Anders Haraldsen Haug ble i 1615 tilkjent en part i Krogsti, Løten (Herredagsdom 31/7 1616). 1643-44 er Gure oppsitter. I odelsjordboken 1624 eier Gure Gilonn 11 skinn odel i Rønne og Siver Gilonn (nordre) 5 skinn odel i samme Rønne. Fra 1645 er Tjøstel Kristofersen (f. o. 1604) oppsitter. Gården tilhørte Marie kirkes prostigods.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2 skpd. tg., oppsitter Tjøstel. Det er Marie kirkes prostigods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Jordisengene er gode og frugtbar, udengen meget skren, findes ingen udmark til gården uden en lid en hage. Bersjø sæter på Morskogen. En hommelhage."

I jordeboken 1688 er skylden 2 skpd. som før, den er helgård, oppsitter er Tjøstel og eier er sal. Hr. Christofer Stokflets arvinger.
1695 betaler Kristen og Kristofer odelsskatt av 2 skpd. tg. Disse er altså blitt eiere. Kristen er den Kristen Andersen Hetbrot, etter hvem det er skifte 24/1 1701 og Kristofer er Tjøstels sønn. 15/2 1704 pantsetter Ole Kristensen 1 skpd. tg. til Ole Gulbrandsen Hemstad.
Kristofer Tjøstelsen er blitt eier av hele gården, og ved skjøte 27/11 1708 makeskifter han Gillund med Jemlie med løytnant Christen Hansen Blichfeldt, som 1709 pantsetter den til sin far sorenskriver Hans Blichfeldt. 1719 selger kaptein Christen Blickfeldt til kaptein Herman Heier, som samme år makeskifter med Amund Olsen Nøttestad med hans del i Ringnes, og 1720 selger Amund Olsen Nøttestad til Amund Olsen Lalum.
Ved skjøte 26/3 1726 selger Amund Olsen halvdelen (1 skpd.) til Hans Josefsen og den 2. halvdel (1 skpd.) til Knud Hansen (Vålødegården). Denne Knud Hansens del gikk inn i det nåværende Stor-Gillund. Hans Josefsens del kalles nå øvre Gillund.
Knud Hansen solgte i 1733 sin del til Lars Olsen Sylje, som 21/7 1751 solgte til Ole Engebretsen. 15/4 1755 protesterer Ole Engebretsen mot skjøte av 15/4 1755 på nordre Gillund.
19/10 1780 selger Ole Engebretsen til eldste sønn Engebret Olsen for 790 rdr. og føderåd til foreldrene. Det er skifte etter Engebret Olsen 5/4 1794, brutto 1310, netto 784 rdr., herav i Gillund 1 skpd. tg., takst 1000 rdr. Etter Engebret Olsens død i 1794, bruker enken Kirsti Jensdtr. gården, til hun ved skjøte 25/3 1800 overdrar den til eldste sønn Lars Engebretsen. 1/10 1802 er Lars Engebretsen eier. Skyld 1 skpd. Takst 1200 rdr. Ved skjøte 24/9 1828 selger Lars Engebretsen halvdelen til sin datter, Marte Larsdtr. for 600 spd. og føderåd til foreldrene. Marte ble gift med Erik Jørgensen. Det er skifte etter Marte Larsdtr. 14/9 1840, hvor enkemannen får 224 spd., sønnene Jon og Lars hver 76 spd. og døtrene Eline og Marte hver 38 spd.
Ved skjøte 4/4 1842 selger Erik Jørgensen til Jens Evensen Ven for 1000 spd. Jens kjøper i 1840 den annen del av s. Gillund og halvdelen av nordre Gillund.
Ved skjøte 4/5 1828 selger Lars Engebretsen den annen halvdel til Kristian Thoresen (v. Dælin), d. 5/3 1844, gift m. Dorte Kristofersdtr. etter hvem skifte på Jemlie 18/6 1834. Ved auksjonsskjøte 23/12 1829 ble denne del (1 hud) solgt til enken Mari Gaustad, Anne Jemlie, Jens Nordstad, Jens Jemlie, Børre Arstad, Johan Dælin og Erik Ottestads arvinger, og disse selger igjen 20/12 1830 til Tor Nilsen for 500 spd. som ved skjøte 1/7 1839 selger til Jens Olsen, som 31/1 1840 selger til Jens Evensen Ven.

Ved skylddelingsforretning 24/5 1839 for søndre Gillund (1 skpd.) - ny skyld 7 daler 109 skill. ble Erik Jørgensens del skyldsatt til 4 daler 34 skill. og Tor Nilsens del til 3 daler 75 skill., hvorfra går Østjordet 72 skill, igjen 3 daler 3 skill.
20/12 1849 er det skifte etter Jens Evensens hustru, Anne Evensdtr. (Veflingstad), hvor den samlede gård ble overdradd enkemannen Jens Evensen. 11/10 1848 var det overtakst på Gillund, rekvirert av Jens Evensen og datter Eli Jensdtr. Eiendommen besto av
1. Gillund nordre skyld 8 daler 36 skill.
2. Gillund søndre, skyld 4 daler 34 skill.
3. Gillund søndre, skyld 3 daler, 3 skill.
Arealet var da: 120 mål aker, 20 mælinger slåttland. Utsæd 20 tønner korn, avl 180 tønner, 125 skpd. høy, 2 husmannsplasser. 7 hester, 28 kuer, 20 sauer. Takst 5200 spd. (med føderåd).
6/9 1850 gir Jens Evensen føderåd til sin mor Helene Paulsdtr.. 1852 forpakter Jens Evensen gården til Martinus Evensen Godager for 5 år. 19/9 1856 ble Fredheim utskilt, og Jens Evensen gir skjøte på Fredheim til prost Hans Olai Fremming Heyerdahl. 15/6 1866, 1/2 1869 er det skifte i Jens Evensens konkursbo. Inntekten var 5648 spd., nettoen 81 spd. 108 skill.
I 1870 ble gården solgt til Ole Olsen Dieseth (f. 1837 i Løten), g. m. Sigrid Dieseth (f. 1838 i Åmot). Etter salget utvandret Jens Evensen til Amerika.
I 1873 kjøpte Ole Dieseth også nabogården Frisvold (gnr. 80 bnr. 1) og den er siden brukt sammen med Gillund.
1897 ble Stor Gillund solgt til Karl Brambani, Oslo, som i 1907 solgte til amtsagronom Kristian Opsand og fra 1935 er hans sønn Othar Opsand eier av gnr. 78 bnr. 3 og gnr. 80 bnr. 1. Nåværende skyld mk. 28,28.
I 1645 hadde Tjøstel 3 kvinnfolk til hjelp på gården. I 1723 1 husmann. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner (for søndre):
1669 1723 1866
nordre og søndre
Korn sådd 12 13 ¾ 24
Korn avlet 50 65 215
I 1723 ble dessuten avlet 49 lass høy og en del lin, i 1866 120 t. poteter (satt 20) og 157 skpd. høy. I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 8 t. bygg, 3½ t. havre, 1½ t. erter. Det heter da at gården ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god.
Arealet i 1866 for gnr. 78-3 (Jens Evensen): 135 mål dyrket, 80 mål nat. eng, 38 mål havn og skog + setervoll. Takst 3761 spd.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 2 4 6 6
Kuer 16 17 19 28 20+10 u.
Svin - - - 20
Sauer 20 - 13 16 3
Ved matrikuleringen 1886 er Ole Olsen Dieseth eier av nordre og søndre Gillund. Den fikk gnr. 78-3 med skyld 16 mk. 25 øre. Ole Dieseth eier da også Torkildstranden, gnr. 78-6, skyld 39 øre. Fraskilt er da gnr. 78-5 Nordstranden (eier Knud Solberg), sk. 39 øre, gnr. 78-7 Solbakken (eier kapt. H. Norgren), skyld 71 øre, gnr. 78, bnr. 8 Nordstranden (eier Helene Andersdtr.), skyld 19 øre.
I 1939 er det 2 husmannsplasser: Odden nedre og øvre, hver på 8 dek. og 2 inderstplasser: Granbakken og Svingen, hver på 1 dek. Hovedbygningen bygd 1890 av Ole Dieseth, drengestue, fjøs, låve og stall 1850, stabbur 1912.
Kort slektstavle.
Tjøstel Kristofersen, f. o. 1604 (oppsitter fra 1645). Av barna kjennes 2 sønner: 1) Kristofer f. o. 1664- se Jemlie. 2) Peder, f. o. 1665- Hosmestad.
Christen Andersen Hetbrot, (skifte 24/1 1701), g. m. 1. Mari Halvorsdtr., g. m. 2. Mari Olsdtr., g. m. 3. Gunnor Knudsdtr. (søster av Ole Vetten, Furnes). Barn av 1. ekteskap: 1) Ole. Barn av 2. ekteskap 2) Kristian, 3) Ole. Barn av 3. ekteskap: 4) Anders, 5) Kari, 6) Gorro, 7) Ingeborg.
Amund Olsen (Lalum), f. o. 1694, d. 1742, begr. 5/12, 1719 g. m. Goro Jacobsdtr. Atlungstad (beslektet i 3. ledd), f. o. 1699, begr. 3/4 1737. Av barna kjennes: 1) Magnhild, dp. 13/3 1720, d. s. å., 2) Magnhild, dp. 20/7 1721, 3) Ole, dp. 21/1 1725.
Lars Olsen Sylje, f. o. 1690, begr. 12/5 1777, 1728 g. m. Kari Arvesdtr. Elton, d. 1751. Skifte 16/4 1751. Barnløse. For Ole Engebretsen, Engebret Olsen, Lars Engebretsen og Erik Jørgensen se n. Gillund.
Even Jensen Ven, dp. 19/2 1792, 25/2 1817 g. m. Helene Paulsdtr. Vik, dp. 22/5 1791. Av barna kjennes 1) Jens, f. 3/3 1820, 2) Paul, f. 24/5 1822.

Jens Evensen Ven, f. 3/3 1820, 23/4 1844 g. m. Anne Evensdtr. Veflingstad, f. 3/2 1825, d. 29/11 1848, hadde barna: 1) Even, f. 14/7 1844, d. liten, 2) Eli, f. 30/8 1846, d. 1850, 3) Even, f. 27/7 1847, død liten. 20/11 1849 er det skifte etter Anne Evensdtr. n. Gillund, skyld 8 dlr. 10 ort 12 skill. Takst 5200 spd. Jens Evensen ble 22/4 1857 gift igjen med Andrine Olsdtr. Bredsvoll, f. 14/5 1821.
Ole O. Dieseth, f. 1837 i Løten, g. m. Sigrid Dieseth, f. 1838 i Åmot har barna: 1) Kersti, f. 1860, 3/11 1890 g. m. Peter Herfall Munthe Kås, f. 1864, 2) Helene, f. 1862, 11/9 1884 g. m. Ole Bjelke Holtermann, Skogn, f. 1861, 3) Oline, f. 1865, 4) Kora, f. 1866, 5) Sigurd, f. 1871, 6) Mariane, f. 1872, 7) Ragna, f. 1874, 28/7 1893 g. m. meieribestyrer Johannes Ultz, f. 1863 Schweitz, 8) Karl Peter, f. 19/1 1876, 9) Olaf, f. 29/9 1877.
Carl Brambani, f. 1870, d. 24/12 1943, 18/3 1898 g. m. Ingrid Monrad Kielland, f. 1875. Barn: 1) Janna Peterine Bordoe Kielland, død, g. m. Egil Oulie-Hansen, 2) Carl, 3) Else, d. 1/8 1937, 4/7 1936 g. m. overlege Sofus Widerøe, Oslo. Både Else og overlegen omkom ved flyulykke i Oslo 1/8 1937. - Etter å ha solgt Gillund hadde han en tid Vestgård i Tangen, var så eiendomsmegler i Oslo og døde som gårdbr. i Vestre Slidre. Se Vestgård.
Kristian Opsand, f. 14/4 1860 i Ski, d. 17/1 1935, 21/2 1891 g. m. Annette Roaas, f. 16/9 1861 i Ski. Barn: 1) Asbjørn, f. 28/8 1893 i Vang, småbruker i Stange. 2) Karen, f. 12/2 1892, g. m. Rolf Mørk, speditør Wilsonlinjen, f. 27/7 1884, d. 24/4 1924, 3) Othar, f. 3/12 1894, eier fra 1935.
Kristian Opsand var fylkesagronom i Opland og Hedmark og han og hans frue hadde husholdningsskole på Gillund i 20 år.
Othar Opsand, f. 3/12 1894, 23/6 1923 g. m. Ella Finstad-Kjos, f. 28/2 1896. Barn: 1) Ada, f. 24/4 1924, gift. 2) Kristian, f. 13/11 1925, 3) Othar, f. 14/4 1927.
Nordre Gillund
Gnr. 78, bnr. 1
Jon er oppsitter 1612-18. Han er skysskafter i 1618. 1620-39 Siver. Siver eier i 1624 5 skinn odel i Rønne. Siver Gillund ble 1620 dømt i en bot på 3 rdr. fordi han hadde slått Åse Svendsdtr. på munnen. 1640 er Ole oppsitter, 1657 Ole og Engebret.
Ved folketellingen 1664 er det disse oppsittere: Engebret Trondsen, f. o. 1612 med sønn Jens Engebretsen, f. o. 1660. Ole Bersvendsen, f. o. 1611 med sønner Bersvend, f. o. 1652 og Amund f. o. 1654. Både Engebret og Ole var på grensevakt 1644-45. Gården er Marie kirkes prostigods.
Ved matrikuleringen 1669 er Ole og Engebret oppsittere. Skylden er 2 skpd. tg. Den er Marie kirkes prostigods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Jordengene er gode, udengen skren, har ellers ingen udrast uden en liden hage. Bersjø sæter på Morskogen. En hommelhage." Gården er helgård. 1678/79 betaler Amund og Engebret i tiende: 4 settg. rug, 3¼ t. bygg, 2 t. blandkorn, 2 settg. erter. I jordeboken 1688 er Engebret oppsitter, skylden 2 skpd. tg., eier sal. Hr. Christofer Stokflets arvinger. 1695 betaler Amund (Olsen) og Engebret odelsskatt av 2 skpd. tg. De er altså blitt eiere av gården. 8/12 1697 er det skifte etter Amund Olsens kone Ales Andersdtr. (Rekstad), brt. 101, netto 70 rdr., dessuten jord i Gillund 1 skpd. tg. -- pantsatt.
23/10 1677 forlangte Hans Hetschel tingsvidne om utbetaling av Amund Gillunds arvepart i Rekstad - på hustrus vegne.
1704 har Ole Amundsen overtatt den ene del, 14/4 1704 pantsetter han den (1 skpd.) og ved skjøte 20/11 1708 selger han sin del til rådmann Nils Roll, som bortforpakter den til Ole Amundsen i 9 år. Det er skifte etter Ole Amundsen 5/12 1712, brt. 249, netto 4 rdr., her tatt med jord i Gillund, 1 skpd. tg., takst 132 rdr. (pant i 27 år i Gillund for 280 rdr.).
Jens Engebretsen, f. o. 1660, har overtatt den annen halvdel (1 skpd. tg.) og ved skjøte 8/12 1708 selger han til rådmann Nils Roll, som samme dag overdrar bruksretten i 9 år til Jens Engebretsen. Det er skifte etter Jens 13/8 1737, brt. 652, netto 469 rdr., her tatt med jord 1 skpd. tg. med bygsel i Gillund. Takst 350 rdr. - Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren Jens Engebretsen og barn 1 skpd. og Rolls arvinger 1 skpd. tg. som er pantsatt til oppsitteren Peder Olsen (1690-8/11 1747).
1738 selger Jacob Roll den ene del til Jens Engebretsens arvinger, Mikkel Hogstad m. fl., og samme år selger arvingene gården til Engebret Jensen (f. o. 1692), som i 1749 selger til sønn Ole Engebretsen.
Ved avkallsskjøte 29/3 1769 overtar Ole Engebretsens svigersønn, Gunder Halvorsen, som ved skjøte 30/11 1782 selger til den odelsberettigede Ole Olsen, og han selger i 1827 til sin bror, Anders Olsen. Det er skifte etter Ole Olsen 13/8 1828. Ved skjøtet i 1827 gir Anders Olsen føderåd til Ole Olsen og hustru og til deres eldste sønn Ole Olsen.
I 1830 selger Anders Olsen til Ole Eriksen, som i 1840 selger igjen til Jens Evensen Ven, som også kjøper søndre Gillund.
1/10 1802 er Ole Olsen eier, skyld 1 skpd. tg., takst 1200 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er gårdens takst 2200 spd., gjelden 100 spd., og han betaler i sølv 40 spd. 114 skill. - 1645 har Ole Bersvendsen 1 husmann, 2 karer og 7 kvinnfolk til hjelp på gården.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner korn:
1669 1723
Korn sådd 12 13 ¾
Korn avlet 55 65
I 1723 ble dessuten avlet 49 lass høy og endel lin. Det heter da at gården ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god.
I 1657 hadde Ole og Engebret 5 hester, 15 kuer, 10 svin og 10 sauer, i 1668: 3 hester og 17 kuer.
I 1723 hadde Jens Engebretsen og Peder Olsen: 4 hester, 20 kuer og 14 sauer.
Kort slektstavle.
Ole Bersvendsen, f. o. 1611. Av barna kjennes: 1) Bersvend, f. o. 1652, 2) Amund Olsen, f. o. 1654, g. m. Ales Andersdtr. Rekstad (skifte 8/12 1697).
Amund og Ales hadde barna: 1) Ole, 2) Kari, 3) Siri, 4) Anne, 5) Mari, 6) Ingeborg.
Ole Amundsen, g. m. 1) Kjersti Engebretsdtr., g. m. 2) Anne Andersdtr. Hegsvold, d. 18/1 1743 - 77 år. Av 1. ekteskap: 1) Amund, f. o. 1702. Av 2. ekteskap: 2) Ingeborg, f. o. 1707, 3) Kjersti, f. o. 1710. Det er skifte etter Ole Amundsen 15/12 1712.
Engebret Trondsen, f. o. 1612. Av barna kjennes: 1) Elen (1663-1726), g. m. Christen Madsen Vie, d. 1716, 2) Jens Engebretsen, f. o. 1660, begr. 3/3 1737 (80 år), g. m. Rønnau Jensdtr. Ryen (skifte 10/2 1711), og disse har barna: a) Engebret, f. o. 1692 - eier 1738-49, i 1737 i Bragernes. b) Peder, f. o. 1696, d. 1738 i Løten, 8/11 1722 g. m. Anne Pedersdtr. Gillund, c) Kari, f. o. 1693, 1720 g. m. Christen Ougdensen Bye, Løten, d) Marte, f. 1700, g. m. Mikkel Larsen Hogstad, Løten. - 21/11 1741 kommer Jens Christensen Bye med odels- og pengemangelslysning på ½ nordre Gillund.
Engebret Jensen, f. 1692. Av hans barn kjennes: 1) Ole Engebretsen, 1748 g. m. Kjersti Evensdtr. Fokhol.
Ole Engebretsen og Kjersti har barna: 1) Ole Olsen, dp. 27/3 1757, d. 8/7 1828 (eier fra 1782), 2) Mari, dp. 2/2 1749, 3) Engebret, dp. 4/8 1754, eier 1780, d., 1794, g. m. Kirsti Jonsdtr. 4) Margrete, dp. 2/4 1759, g. m. Gunder Halvorsen. 5) Magnhild, dp. 5/6 1763.
Ole Olsen (1717-1828), skifte 13/8 1828, g. m. Gjertrud Johansdtr., f. 1759, d. 30/6 1830. Barn: 1) Ole Olsen, dp. 17/12 1786, Solliødegård, 2) Anders, 3) Engebret, dp. 22/3 1789, d. 7/1 1862, 22/12 1819 g. m. enken Mari Mikkelsdtr. Vethammer. Se Bøverstad. 4) Johannes, dp. 7/8 1791, 5) Kirsti, dp. 17/10 1784, 1808 g. m. Halvor Engebretsen Sollien, f. 1782. 6) Eli, dp 2/8 1795.
Engebret Olsen (1754-94) og Kirsti Jonsdtr. hadde barna: 1) Lars, dp. 16/11 1771, d. 1836- eier av en del fra 1800. 1836 g. m. Marte Dyresdtr. Hof. 2) Berte, dp. 3/12 1775, d. før 5/4 1794. 3) Ole, f. 1780, d. 17/4 1862, 3/11 1821 g. m. Mari Thommesdtr. Åsterud (v. Dælin), f. 1795, d. 5/8 1882. Ole Engebretsen var smed og eier av Lillehagen 1826-29. Mari Thommesdtr. drev i mange år bevertning på Gillundstranden. Skifte etter Mari 1/9 1882 på Gillundstranden. Hennes foreldre Thommes Thoresen Dælin og Alis Kristofersdtr. Musli døde begge hos sin datter på Gillundstranden, han 18/9 1843, hun 11/8 1856. - Ved skifte etter Engebret Olsen 5/4 1794 møter for barna: farbror Ole Olsen Soliødegård.
Lars og Marte hadde barna: 1) Engebret (1801-14), 2) Marte, dp. 11/12 1803, g. m. Erik Jørgensen, siden på Øvergård. 3) Dyre, dp. 31/8 1806, 4) Kirsti, f. 11/2 1810, i 1882 husholder på n. Elton, 5) Ole, f. 1813, d. s. å. 6) Berte, i 1882 i legd på Huseby.
Erik Jørgensen, f. 1804, Refsaleie, d. 14/8 1884, 14/1 1832 g. m. Marte Larsdtr., dp. 11/12 1803, d. 3/4 1839. Barn: 1) Eline, f. 20/8 1832, 31/3 1860 g. m. Kristian Olsen Osvold, f. 1839, 2) Marte, f. 24/5 1835, gift i Kristiania. 3) Jon Eriksen, f. 1829, i 1882 i Risengstuen, Løten, 4) Lars, f. 1838, død før 1882. Det er skifte etter Marte Larsdtr. 14/9 1840 og Erik Jørgensen ble 17/3 1843 gift igjen med Kari Jensdtr. Øvergård, f. 1819. Ved skifte etter Marte er Søren Saxrud formynder.
Hans Kjelsen, s. Gillund, dp. 15/10 1772, d. 11/8 1866 på Sylju, 4/12 1810 g. m. Randi Pedersdtr. n. Gillund, dp. 12/9 1790. Barn: 1) Kjel, f. 23/12 1811, d. 23/3 1891 på Sylju, garver, 20/5 1840 g. m. enken Marte Jensdtr. Sylju (1792-1866). 2) Peder, f. 19/9 1814, d. 21/3 1891 på Sylju, g. m. Elen Larsdtr. Guthus. 3) Ole, f. 4/16 1817, salmaker i Kristiania, Berlin. 4) Karl, f. 18/10 1819, skomaker i Kristiannia, Paris, New York. Karl var tvungen barrikadebygger i Paris under februarrevolusjonen 1848. Død 1909 på Sylju, ug. 5) Sofia, f. 14/3 1822, g. m. 1. snekker Jensen, Kristiania, g. m. 2. salmaker Halvor Amundsen Vie, f. 7/12 1830, d. 17/6 1886.
Gillund nordre, gnr. 78, bnr. 1, 2.

Midtveis mellom Fredheim og Gillund ca. 70 m syd for veien ligger en ødelagt gravhaug.
Ved matrikuleringen 1723 er rådmann Nils Rolls arvinger eier av den ene halvpart av nordre Gillund og den er pantsatt til oppsitteren Peder Olsen (1690-1747).
1735 selger Dortea - Nils Rolls enke - denne del til Peder Olsen.

Han døde 1747, begr. 8/11 og det er skifte etter ham 4/4 1748, jord i Gillund 1 skpd. tg., takst 310 rdr. Hans enke Randi Larsdtr. (Stør) ble i 1748 gift igjen med Jens Mogensen (1721-1809) og Jens får skjøte 21/7 1753. Ved skjøte 3/3 1788 selger Jens Mogensen til sønn Peder Jensen. Skifte etter Peder 26/8 1814.
1811 overtar Peder Jensens svigersønn Hans Kjelsen (s. Gillund) som ved skjøte 19/12 1820 selger til sin svoger Jens Pedersen (1800-74), og etter hans død overtar hans sønn Peder Jensen (f. 1834).
Peder Jensen var barnløs, og etter hans død ble gården solgt til Per Westad fra Trysil, som i 1919 kjøpte øvre Gillund og solgte nordre til Ole Nilsen Skogen fra Furnes (f. 1865, d. 29/10 1943). Fra 1931 er gården overtatt av hans sønn Erik Skogen (f. 1894). Ved salget av n. Gillund til Ole Skogen tok Per Westad igjen et jordstykke, "Bakeng", gnr. 78 bnr. 11, som ble lagt til øvre Gillund.
Ved sølvskattens utskriving 1816 er Hans Kjelsen eier, gårdens takst 1500 spd., gjelden 200 spd. og han betaler i sølv 25 spd. 42 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 19. 1838 er Jens Pedersen eier, skyld 7 dlr. 2 ort 14 skill. 1886 er Peder Jensen eier, gnr. 78-1 nordre Gillund får skyld mk. 8,89, gnr. 78-2 Nordli skyld mk. 1,78.
Areal 1866: 76 mål dyrket, 82 mål nat. eng, 8 mål havn og skog og 1 setervoll, i 1939: 150 dek. dyrket.
I 1939 var det disse dyr: 3 hester, 10 + 2 u. kuer, 2 svin. Hovedbygningen er gammel, fjøs og låve bygd ca. 1885.
Kort slektstavle.
Peder Olsen (1690-8/11 1747), 6/6 1743 g. m. Randi Larsdtr. Stør, f. o. 1711, begr. 13/2 1784. Barn: 1) Ole, dp. 2/4 1744, d. før 1783, 2) Lars, dp. 14/11 1745. 3) Dødfødt gutt, f. 24/12 1747 (etter farens død).
Enken Randi ble 17/2 1748 gift igjen med Jens Mogensen, d. 27/2 1809 - 87½ år. Barn: 1) Eli, f. 1749, g. m. Ole Jørgensen Tyljuen, 2) Lisbeth, f. 1754, d. 2/7 1832, 9/6 1786 g. m. Ansten Nilsen Mouset, Furnes (1752-1831). 3) Peder, f. 1751, d. 1/2 1814, eier fra 1788. Mogens Haraldsen ble begravet fra Gillund 15/1 1778 - 90 år g ml. - antagelig Jens Mogensens far. Om Mogens Haraldsen se v. Ihle.
Peder Jensen (1751-1814), 5/11 1789 g. m. Kari Larsdtr., f. 1771, d. 14/4 1853. Barn: 1) Randi, dp. 12/9 1790, d. 10/12 1863, 4/12 1810 g. m. Hans Kjelsen, s. Gillund, f. 1772, 2) Johanne, dp. 19/1 1794, 3) Mari, dp. 5/8 1798. 4) Lisbeth, f. 9/1 1812, 13/12 1833 g. m. Engebret Pedersen Berg v. (1808 -85). 5) Jens Pedersen, dp. 26/10 1800, d. 9/8 1874, 14/4 1834 g. m. Gunnor Nilsdtr. Spangberg, f. 31/8 1809, d. 17/6 1869. Jens og Gunnor hadde barna: 1) Nils, f. 28/12 1836, eier av Gulkunrud, 2/5 1781 g. m. Eline Olsdtr. s. Råe.

2) Marie, f. 2/9 1839, d. 22/11 1892, 28/4 1876 g. m. Even Evensen Askum, f. 1847, d. 10/12 1917 i Refsaleie - sønn av Even Kristensen og Berte Olsdtr. s. Nøttestad, f. 1820. 3) Johan, f. 5/8 1844, d. før 1870, 4) Even - utv. Texas, g. m. Eli Eriksdtr. Øvergård, f. 8/12 1851. 5) Peder Jensen, f. 25/12 1834, d. 29/7 1914, 23/3 1867 g. m. Berte Larsdtr. Klokkerhaugen, f. 7/10 1838, d. 17/7 1902. Barnløse. Berte var jordemor.
Ole Nilsen Skogen, f. 1865 i Furnes (eier fra 1919), d. 29/10 1943. 11/12 1891 g. m. Lisbeth Eriksdtr. Gonsveen på Røsbak, Furnes, f. 6/4 1869, har barna: 1) Erik f. 18/4 1894, eier fra 1931. 2) Karen, f. 1/10 1892, g. m. Sigvart Lundby, Romedal, husmann på Finstad, Løten. 3) Kristine, f. 15/10 1896. 4) Nikoline, f. 24/4 1898, g. m. Harald Rugsveen, Fåberg. 5) Otto, f. 17/1 1900, g. m. Signe Kristiansen, Hamar, rørlegger på Lørenskog. 6) Ludvig, f. 22/1 1902, hjemme på Gillund. 7) Eivind Skogen, f. 29/1 1904, g. m. Tordis Borgen, Ullensaker, f. 11/3 1906, økonom på Tingvoll. 8) Marie, f. 18/9 1912, g. m. Johan Eidsbråten, verksmester Globus, Brumunddal.
Fredheim
Gnr. 78, bnr. 4
Ved delingsforretning 19/9 1856 ble Fredheim utskilt fra nordre Gillund og skyldsatt for 1 daler, 4 ort, 5 skill. og ved skjøte 1/10 1856 ble denne eiendom solgt av Jens Evensen Gillund til prost Hans Olai Fremming Heyerdahl for 1852 spd. 102 skill. I havnegangen vest for bygdeveien, nord for veien til Gillund ligger 4 gravhauger.
Ved matrikuleringen 1866 har Fredheim 16 mål dyrket og 30 mål nat. eng, men ingen dyr er da notert. Takst 700 spd. Ved matrikuleringen 1886 fikk gården en skyld av 3 mk. 28 øre. Korsjordet av Stange prestegård (gnr. 83, bnr. 4), er kjøpt av fru Marthe Stor Ree og tillagt Fredheim. Korsjordet skyld mk. 3,31. Areal i 1939: 70 dek. dyrket, 30 dek. kulturbeite. I 1939 var det disse dyr: 2 hester, 3 + 3 u. kuer, 14 svin, 60 sauer og 500 høns (normalt 2 hester, 10 + 4 kuer, 10 svin, 8 sauer, 300 høns). 1 inderstbolig: Fredheimsstua.
Hovedbygningen er bygd i 1850-årene, fjøs og hønsehus ca. 1930.
Hans Olai Fremming Heyerdahl er f. 27/9 1789, ble sogneprest i Stange i 1840 og tok avskjed i 1860 og flyttet da til Fredheim som han hadde bygd opp. Han ble 20/11 1816 gift med Margrethe Marie Schwabe, f. 1792, datter av kammerråd og siste lagmann på Oplandene, Johan Fredrik Schwabe og Rebekka Sommerfelt. Heyerdahl døde 22/2 1866. Hans sønn Fredrik Heyerdahl var personellkapellan hos ham fra 1846 til han tok avskjed. Hans sønnedatter Kirsten Marie Heyerdahl, f. 1858 ble gift med cand. theol Kristian Frithjof Godtlieb Heltberg. Ved folketellingen 1875 bodde døtrene Rebekka (f. 1821 i Land, d. 9/2 1877) og Fredrikke (f. 1822 i Tinn) hos sin mor på Fredheim.
Prostinne Heyerdahl døde 25/3 1880, og Fredheim ble da solgt til enkefru Marthe Stor Ree (f. 1827, d. 11/4 1920).
Fredheim ble o.1910 overtatt av Marthe Stor Rees sønnedatter Marthe Cathrine Elisabeth Ree, f. 10/4 1879, g. m. maleren Simon Thorbjørnsen. Disse solgte i 1919 gården til Petra Andresen, senere eier av Atlungstad, g. m. rittmester Eugen Johansen.
Marinekaptein Halfdan Dehlie (sønn av advokat O. Dehlie), g. m. frk. Horn, hadde gården til 1939, da den ble solgt til frk. Lillemor Gjør. Maleren Simon Thorbjørnsen, j. 5/8 1879 (sønn av sorenskriver Bredo Henrik Morgenstierne Thorbjørnsen og Thrine, f. Gløersen), 1905 g. m. Marthe Cathrine Elisabeth Ree, f. 10/4 1879. Barn: 1) Eli, f. 26/8 1906, 1932 g. m. Arne Melbye, eier av Såstad n. 2) Bredo Henrik, f. 24/7 1909, kontorsjef, g. m. Anne Cathrine Holwech, 3) Ole Falk Harboe Ree, f. 20/1 1912, sekretær i turistforeningen, g. m. Ragnhild Steen. - Simon Thorbjørnsen var sekretær i Kunstnernes hus og fikk i 1945 kongens fortjenstmedalje i gull.
Louise de Seue (Lillemor) Gjør, f. 4/10 1914 (datter av forstmester Christopher Tostrup Gjør og Martha Nyrerød (hun datterdatter av Maren og Anders Hoberg), 29/10 1942 g. m. Knut Jahr Hansen, f. 26/3 1917 i Ø. Aker (sønn av reisende Wilhelm E. Hansen og Thora Louise, f. Larsen). Barn: 1) Christofer Gjør, f. 4/9 1943, 2) Kari, f. 3/5 1945.
Gillund øvre
Gnr. 79, bnr. 1
Halvdelen av søndre Gillund (1 skpd. tg.) ble av Amund Olsen solgt til Hans Josefsen ved skjøte 26/3 1726.
Ved skjøte 22/7 1756 selger Hans til sønn Ole Hansen, og etter hans død selger enken Mari Simensdtr. (Åsterud) ved skjøte 13/7 1767 til svogeren Kjel Hansen for 800 rdr., og Kjel selger ved skjøte 3/4 1804 til sønn Jon Kjelsen, som ved skjøte 2/8 1834 selger til sønn Kjel Jonsen (1807-6/6 1877). Etter Kjel Jonsens død overtok hans sønn Engebret Kjelsen.

John O. Bøe var så eier en tid. 1911 ble gården solgt til Chr. Grimeruds guttehjem, og 1919 ble den solgt til Per Westad på n. Gillund. Per Westad døde 5/11 1943 og gården drives nå av hans enke Karoline f. Knudsen. Ved salget av n. Gillund tok Per Westad igjen et jordstykke, "Bækeng", ca. 30 dek., som ble lagt til øvre Gillund.
1/10 1802 var taksten 1200 rdr., ved sølvskattens utskrivning 1816 ble gården taksert for 1800 spd., gjelden var 400 spd. og Jon Kjelsen betaler i sølv 27 spd. 36 skill. I sammenligningsprotokoll 1818/19 fikk den sammenligningstallet 20. 1838 fikk den skyld 7 daler 4 ort 13 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk den gnr. 79-1 og skyld mk. 10,56. Skyld i 1939 er mk. 12,61.
1866 ble sådd 10 t. korn og avlet 80, satt 8 t. poteter og avlet 60 samt 62 skpd. høy. Areal 1866: 60 mål aker, 56 mål nat. eng, 41 mål havn og skog, 5 mål skog og 1 setervoll. Takst 2246 spd. 1866 var det disse dyr: 3 hester, 10 kuer og 5 sauer. I 1939: 3 hester, 12 + 2 u. kuer, 2 svin. Areal 1939: 150 dek. dyrket, 40 dek. udyrket. Husene er gamle.
2 gravhauger: 1) 150 m n.n.vest for husene, en rund haug, 13 m i diameter, 2,5 m høy. 2) 50 m nord for denne en haug tilvokset med kratt, 16-18 m diameter, 1-1,5 m høy.
Kort slektstavle.
Hans Josefsen, f. o. 1695, begr. 17/12 1758, 29/10 1726 g. m. Anne Østensdtr. ø. Dælin, f. o. 1696, begr. 27/1 1753. Hadde barna: 1) Nils, dp. 25/2 1727, 2) Ole, dp. 25/3 1730, eier 1754-67. 3) Hans, dp. 6/7 1732, 4) Kjel, dp. 3/7 1735 (eier fra 1767).
Ole Hansen, dp. 25/3 1730, begr. 11/1 1767, 25/10 1756 g. m. Mari Simensdtr. Åsterud, 1731-1806, hadde barna: 1) Nils, dp. 30/5 1757, d. 31/10 1823 på Åsterud, 3/11 1802 g. m. Kjersti Jakobsdtr. Saxlundeie. 2) Hans, dp. 27/4 1760. 3) Anne, dp. 15/6 1766, g. m. Kjel Larsen, f. 1746, skifte 13/5 1813 Bredsvoldshagen (se Bredsvold og Åsterud). 4) Kari, f. 1759, g. m. Tarald Jensen (Åsterud), se Åsterud. - Ole Hansen arver 3 lispd. tg. i Åsterud, se skifte 27/3 1767.
Kjel Hansen, dp. 3/7 1735, d. 12/1 1822, 19/4 1770 g. m. Sofie Jonsdtr. Alm, f. 1753, d. 22/4 1826, hadde barna: 1) Jon, dp. 23/9 1770, neste eier. 2) Hans, dp, 15/10 1772, skredder, eier av n. Gillund, 4/12 1810 g. m. Randi Pedersdtr., n. Gillund, dp. 12/9 1790, d. 10/12 1863 (72¼ år). 3) Anne, dp. 14/5 1775, ug. 1 datter, Oliv, f. 27/6 1811 (far Fredrik Grüner). 4) Eli, dp. 25/4 1779, 21/4 1803 g. m. 1. Amund Hansen Øvergård, d. 1813, 3/7 1818 g. m. 2. Anders Olsen Øvergård (Skrepperud) (1785-1823). 5) Ole, (1781-94). 6) Magnhild, dp. 8/2 1784, 11/12 1818 g. m. Erik Engebretsen Lindstad n., f. 1783. 7) Nils, dp. 13/8 1786, d. 18/12 1824, ug., skifte 24/1 1825.
8) Sofie, dp. 4/1 1792, d. 25/9 1843, 27/3 1819 g. m. Amund Andersen Fokhol, dp. 25/3 1792, d. 30/1 1859 (se Bredsvold). 9) Kjel, dp. 8/2 1795, g. m. datter av klokkeren i Vang. 10) Jens, dp. 11/11 1789, g. m. 1. Johanne Dorthea Larsen. 4 barn, g. m. 2. Karen Grimelund, f. 5/12 1808, d. 18/6 1889, 6 barn. Kjel Hansen støpte en klokke til Ottestad kirke sammen med sitt søskenbarn, Halvor Larsen, Kluke s. - Jens Kjelsen dp. 11/11 1789, gikk på underoffisersskolen, fikk en sølvepaulett for dyktighet, ble inspeksjonsunderoffiser og regnskapsfører ved de militære verksteder (skredder- og skomakerverkstedene Akershus), g. m. 1. Johanne Dorthea Larsen. Barn: 1) Julie Augusta, f. 9/8 1819, d. 2/7 1909, 9/8 1838 g. m. biskop Grimelund, f. 26/1 1812, d. 3/1 1896. 2) Karoline, f. 3/9 1821, g. m. lensmann Alfstad, Lom. 3) Josefine Kjelsen, f. 23/6 1825, d. ug. 4) Anton Kjelsen (1823-64), ug.
Jens Kjelsen ble g. m. 2. en søster av biskop Grimelund, Karen Grimelund, f. 5/12 1808, d, 18/6 1889. Barn: 5) Karl Kjelsen, f. 19/6 1831, gbr. Nordberg, Aker, gift, 2 barn. 6) Eline Kjelsen, f. 11/11 1832, d. 30/4 1891, ug. 7) Theodor Kjelsen, f. 13/11 1835, overrettssakfører i Kristiania, gift, 5 barn. 8) Henriette Kjelsen, f. 13/3 1836, g. m. kgl. fullmektig Wendt. 4 barn. 9) Kristofer Kjelsen, sjef for Akers brannforsikringsinnretning. Gift. 4 barn. 10) Jensine Kjelsen, f. 6/1 1841, g. m. fogd Wettergren, 7 barn.
Biskop Grimelund (1812-96), g. m. Julie Augusta Kjelsen (1819-1909) har bl. a. følg. barn: 1) Hilda Caroline Theodora, f. 3/9 1839, g. m. sogneprest ved Vår Frue kirke i Trondheim, Mads Iver Wefring, f. 17/5 1819, d. 11/6 1894. 13 barn, hvoribl.: a) Karl Wilhelm, f. 11/10 1867, direktør for Sannerud asyl, medisinaldirektør, g. m. Johanne Kerstine Meyer. 2) Augusta Johanne, f. 4/1 1841, d. 1905, g. m. overlærer Anton Henrik Jørgen Hirschholm Jynge, Hamar, 1837-1906. 6 barn, hvoribl. a) Simon Jynge, gbr. Remmen, f. 1865, g. m. Gerda Gjellaug. Se Remmen. b) Andreas Jynge, jernbanedirektør, f. 3/9 1870, 9/3 1901 g. m. Ester Lind (Skjerden), f. 13/2 1877. c) Antoinette Marie Jynge, f. 1875, g. m. Olaf Sundt, Staur.
Kjel Kjelsen, dp. 8/2 1795 - den yngste av Kjel Hansens barn - ble i 1816 med major Hegermann til Kristiansand S., i 1825 er han bruksfullmektig hos statsråd Hegermann på Boen ved Kristiansand. Han var gift med en datter av klokkeren i Vang. De hadde 5 barn bl.a.: 1) Ludvig Kjelsen, kontorfullmektig i Kristiansand, gift, 5 barn. 2) Konrad Severin, kjøpmann i Newcastle. 3) Sofie, g. m. vekselmegler Edvard Fuglelie i Kristiansand. Disse reiste i 1873 til North Shields. 4) Josefine, g. m. sønn av tollkasserer Breien, Kjøbenhavn.
Jon Kjelsen, dp. 23/9 1770, d. 28/8 1846, 11/4 1807 g. m. Kirsti Fransdtr. Regstad (fra Norderhaug, Løten) , d. 28/7 1809 - 26 år. 1 sønn, Kjel, dp. 16/9 1807, neste eier. Ved skiftet etter Kirsti 2/9 1809 møter for Kjel Jon Regstad som var gift med Kirstis søster. - Jon Kjelsen ble 8/12 1809 g. m. 2. Berte Dyresdtr. Hoff, dp. 30/1 1773, d. 28/5 1818. 1 sønn 2) Dyre, f. 22/10 1810, g. m. Marte Kjelsdtr. Dyre Jonsen og hustru Marte Kjelsdtr. med datter Berte (f. 1836) og hennes sønn Hans (f. 18/4 1820) reiste i 1838 til Løten, hvor han kjøpte gården Karterud. - Jon Kjelsen ble 17/12 1819 g. m. 3. Marte Olsdtr. Skjerden, dp. 17/9 1786, d. 15/8 1833. Barn: 3) Anders, f. 4/3 1820, d. 1903, teaterskredder, tok navnet Juul, g. m. Emilie Eriksen. De reiste i 1835 til Kristiania. 4) Syverin, f. 27/8 1823, reiste i 1839 til Kristiania i skredderlære. Skreddermester i Kristiania, Stockholm og St. Petersburg, d. 6/5 1846. 5) Melian, f. 21/10 1826; reiste i 1844 til Kristiania i skomakerlære, senere utvandret. 6) Karina, f. 25/5 1831, d. 1860 i Kristiania.
Kjel Jonsen, dp. 16/9 1807, d. 26/6 1877, 31/8 1830 g. m. Mallin Engebretsdtr. Torødegården, f. 8/9 1805. Barn: 1) Jon (1831-32), 2) Kjersti, f. 1837, d. s. å. 3) Engebret Kjelsen, f. 30/9 1833, d., eier fra 1877, g. m. 17/12 1863 Alis Amundsdtr. Bredsvold, f. 1/2 1833. Engebret og Alis hadde barna: 1) Kjersti Sofie, f. 30/12 1872, d. 30/4 1940, ug. 2) Anne Matea, f. 2/3 1877, d. 29/1 1925, 17/2 1898 g. m. sersjant ved Opland Dragonreg. John Olsen Huse, f. 1874 i Romedal, eier av Guthus.
John O. Bøe (1851-1910), g. m. Marie Bjerke, f. 1859, hadde bl. a. en sønn, Johannes Bøe, f. 17/1 1891 i Ringsaker, professor ved Bergens museum, 1920 g. m. Dagny Godager, f. 20/9 1896, datter av kjøpm. Adolf Godager, Stange.
Per Vestad, f. 1868, d. 5/11 1943, sønn av Per og Karoline Vestad, Trysil. 1902 g. m. Karoline Knudsen, Trysil, f. 15/4 1878. Barn: 1) Thora, f. 4/2 1903, husbestyrerinne. 2) Signe, f. 24/2 1904, husholderske. 3) Karen, f. 15/5 1905, 10/6 1944 g. m. Per Bergseng, Brøttum, gårdsbestyrer. 4) Trygve, f. 25/9 1906, gårdbr. Stange. 5) Karsten, f. 27/7 1908, kasserer brannkassen, 23/8 1943 g. m. Karen Hellum Vie. 6) Arne, f. 19/12 1911, d. 23/1 1931. 7) Knut, f. 23/1 1916, 1945 g. m. Guri Matea Oleane Stordahl, Oslo. 8) Gudrun, f. 23/ 1916, 9) Mathilde, f. 18/12 1918, 10) Astrid, f. 18/12 1918, 31/12 1942 g. m. lærer Arne Arstad, Stange.

 
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs © 2003