Stange bygdebok-del 3
Ringnes
Gnr. 42, bnr. 1
Navnet Ringunes kommer av Ringa - elvenavn (Rygh). Jordfunn på Ringnes: 1) En-egget sverd av jern, jernøks. 2) En-egget sverd av jern, stykke av tve-egget sverd, 2 bruddstykker av spydspisser av jern, økseblad, sigdblad, skjoldbule, tang av jern, jernstykke (gravfunn) fra yngre jernalder. 3) Stykker av flettede halsringer av sølv, stykke av finere halsring av sølv, liten oval spennering av sølv, kjede av sølv, gullsmykke, mynter (nå i Universitetets myntkabinett): biskop Bruno, Augsburg, d. 1029, keiser Henrik II, 1024 o. fl. Disse ting ble funnet i 1866. - 4) Tveegget sverd, 3 sigdblad (gravfunn) fra yngre jernalder. 5) 1 sølvskje fra middelalderen med innskrift: Jon - Brodr - A. (funnet 1913). 6) En-egget sverd, økseblad av jern - yngre jernalder. (Disse er oppbevart på Ringnes.)
Ringunes er nevnt i Olav den Helliges saga. I 1024 bortgiftede Olav sin halvsøster Gunhild (datter av Sigurd Syr og Åsta) til sin venn høvdingen Ketil Kalv på Ringnes. Ketil fikk av kongen en karve på 15 sæter. Da 5 Opplandskonger hadde samlet seg på Ringsaker for å legge råd opp mot kong Olav, som de syntes for for hardt fram, var også Ketil Kalv tilstede. Han var ikke enig med de andre, og han rodde med sin karve til Eidsvoll, hvor han traff Olav, som snarest dro oppover til Ringsaker, hvor han i grålysningen overrasket kongene og fanget dem. - 100 m syd for gårdsplassen ligger en haug, som er kalt Ketilhaugen.
Ketils sønn Guthorill var stor vikinghøvding. I 1052 lå han i viking i Irland. Guthorill og kong Margad av Dublin lå på tokt sammen. Da delingen av byttet skulle skje, ble de uenige om delingen, og Margad utfordret Guthorill til slag. Ennskjønt Guthorill kun hadde 5 skip mot Margads 16, tok Guthorill mot tilbudet og han seiret. Dagen før slaget hadde Guthorill lovet Hellig Olav at han skulle gi ham 1/10 av byttet. Av denne tiendedel lot han støpe et sølvkrusifiks 7 fot høyt, og dette skjenket han til Olavs helligdom i Nidaros, hvor det stod til reformasjonen.
Hvor lenge denne slekt var på Ringnes, kjennes ikke.
Et menneskeskjelett ble funnet på Ringnes i slutten av 1880-årene like syd for fjøset. Muligens kan det ha stått en kirke på gården.
Amund Tørrisen (stamfar for Tjøttaætten) , ble etter opprøret på Hedemarken i 1508 adlet av kong Hans for sin manndoms skyld og fikk som belønning gården Ringnes. Opprørslederen Herluf Hudfat ble fanget og drept og hans eiendom inndradd under kronen. Meget taler for at Ringnes var Herlufs gård og at denne ble gitt til Amund fordi han hadde støttet kongen under opprøret. I 1528 er gården krongods og den er da skattefri, den er vel gitt fritt til en av kongens menn.

Jernskjeggene (Fritsøe, Hovindsholm) er kommet i besittelse av Ringnes. I 1616 eier Peder Iversens (Jernskjegg) arvinger garden.
Steffen (Østensen?) er leilending 1612-20.
Fra 1623 er Thorsten og Kjeld Olsønner eiere av Ringnes (3 skpd. tg. ). Disse er sønner av Oluf Thorstensen Nøttestad. Thorsten overtar Nøttestad, Kjeld er leilending på Hverven og eier av Veflen. Thorsten og Kjeld eier i 1624 hver 1 hud 2½ skinn i Svenneby i Solør og ½ skpd. tg. i Rå. Kjeld eier i 1625 ½ skpd. tg. i Sande i Løten, 1 hud i Jonsæter og 1 hud i Fjetrebekken.
Oluf Nøttestads svigersønn Jens Hansen (Wincke) er i 1623 bosatt på Ringnes og eier i Sande ½ skpd. tg., i 1624 1½ skpd. tg. i Veflen, i Lundgård i Solør 15 lispd., i Svenneby 1 hud 2½ skinn, i Vaalle 1 skpd. tg., i Rimbsen 15 lispd., de 2 siste i Eidsvoll. I 1625 eier Jens dessuten i Nordsveen 1 hud, i Gulkunrud ½ hud og i Røsten 15 lispd. Fra 1634 står Jens som eier av Ringnes (3 skpd. tg.). Foruten ovennevnte eier han også Noss i Snertingdalen, 2 huder, Nordby i Trysil ½ mårskinn, Tømmerås (Snertingdal) 2 skinn, Bårdsveen og Engelbretsveen (hver 4 skjnn).
I 1661 er Jens Hansens sønn Ole Jensen eier av 2½ skpd. i Ringnes og hans datter Maren Jensdtr. Stor Ree av ½ skpd.
I 1677 er Peder Ringnes eier av Ringnes (3 skpd.). Ole Jensens sønn Jens Olsen overtar i 1710 Ringnes og får med sin hustru, Eli Olsdtr., også Nøttestad. 12/12 1710 overdrar Gunder Olsen Ljøstad g. m. Berte Olsdtr. Ringnes sin kones arv i Ringnes til hennes bror Jens Olsen Nøttestad og 12/7 1711 overdrar Ole Christensen Trogstad, Toten sin kone Dorte Olsdtr. arv til den samme.
28/4 1713 gir Jens Olsen Nøttestad skjøte på 3 skpd. tg. i Ringnes til Jens Andersen Busvold og forlovede, hans datter Marte Jensdtr. Denne forlovelse gikk overstyr og Marte ble gift med Amund Olsen Væstad. 10/7 1719 selger Jens Busvold sin del i Ringnes til major Hejer og samme dag makeskiftet Amund Olsen sin del i Ringnes med major Hejer mot s. Gillund. 7/8 1731 selger Jens Olsens sønn urmaker Peder Nøttestad sin rett i Ringnes til oberstløytnant Hejer. Oberstløytnant Hejer brukte Ringnes til sin død i 1731, hvoretter hans enke Margrethe Coucheron bruker gården til sin død i 1746, da deres sønn kaptein Herman Henrik Hejer overtar (f. 1724, d. 1751). Ved tinget 4/4 1745 viste Herman Hejer frem skinnet av en ulv han hadde skutt.
31/1 1752 ble Ringnes med Fuglhol (6 huder) solgt ved auksjonsskjøte av regimentskvartermester Munch til Stener Jonsen Lie fra Gausdal (av Vålenslekten) for 2957 rdr., og ved skjøte 8/4 1755 selger denne igjen til Herman Olsen Abelsvold for 3100 rdr. Han døde 1760, begr. 28/6, skifte 22/7 1762 for 6 huder i Ringnes og 1 hud i Fuglhol. Enken Johanne Pedersdtr. og sønn Peder får hver 1430 rdr.
14/4 1762 selger sorenskriver Jens Ziegler på hustrus vegne odelsretten i Ringnes til enken Johanne Pedersdtr. for 400 rdr. Johanne Pedersdtr. ble gift igjen med Arve Pedersen, s. Nøttestad og 21/4 1763 selger han til stedsønn Peder Hermansen for 3400 rdr. Ringnes med 2 sætrer - Ringnessæter og Raseberget.
Anm. Paul Hammer selger ved skjøte 27/4 1712 til oberst Otto Jørgen Brochenhuus del i Raseberget sæter, som er ryddet og bygd av Østen Syversen og 8/4 1722 selger Brockenhuus denne sæter til major Hejer.
Ved skjøte 10/4 1765 selger Peder Hermansen gården til oberstl. Fridrich Gotschalch von Haxthausen for 3700 rdr. og ved skjøte 27/6 1768 selger sistnevnte igjen Ringnes med Fuglhol (7 huder) til Erik Sørensen og hustru Mari Christensdtr. for 5000 rdr. og denne slekt har senere sittet på Ringnes.
Fra 1777 er hans sønn Christen Eriksen eier. Ved takst på Ringnes med Fuglhol 6/5 1808 ble jordveien taksert for 7500 rdr. og husene for 2500 rdr. Ved skjøte 23/12 1811 ble gården overdradd til hans sønn Even Christensen.
Ved skjøte 6/2 1854 ble eiendommen av Even overdradd til sønn Christen Evensen - Ringnes med Fuglhol og det halve av Torve skog og mark og endel løsøre - for 8000 spd. og føderåd, og samme dag bortforpakter Christen eiendommen til sine foreldre på inntil 10 år for 320 spd. årlig. Christen Evensen Ringnes døde i november 1901. Han var ugift og gården ble overtatt av hans søsterdatters sønn Even Såstad, Ringnes. Evens søster, Jenny Såstad, overtok Ringnes i noen år mens Even var i Amerika, hvoretter Even overtok gården igjen. Etter Even Ringnes' død i 1926 har hans enke Agnes, f. Såstad drevet gården. Hun er i 1937 gift igjen med Leif Wollebæk fra Fåberg.
I 1645 har Jens Hansen 2 tjenestegutter, 3 husmenn og 10 kvinnfolk til hjelp.
Ved matrikuleringen 1668 heter det at "engen er god. En hage til gården med godt sveland udi, så og til gjerdefang. Sommer havn i Elton sæter. Hommelhage."

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 16 ½ 20 50 51 ½ 43 ¾
Korn avlet 80 90 404
I 1723 ble desuten avlet 85 lass høy og en del lin, i 1866 400 lass høy og 400 t. poteter (satt 50). I 1936 var avlingen: 60000 kg hvete, og grønnfor på 50 dekar, 4500 hl. poteter, 3500 hl. turnips og 150 lass høy (på 80 dek.)
I 1723 ble sådd (i tønner): 1 rug, 13 bygg, 4 havre, 2 erter. I 1875 1/3 hvete, 3,375 rug, 19 bygg, 10 blandkorn, 7 havre, 4 erter, 30 poteter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1668 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 7 6 7 14 16 a 18 11+9 u. 6
Kuer 30 30 20 40 52 44+8 u. 42+14 u.
Svin 8 6 30
Sauer 20 14 30 30 19
Gårdens areal 1866: 265 mål aker, 550 mål nat. eng, 142 mål udyrket, 55 mål strandhavn + 1152 mål skog. Takst 13 115 spd. 1939: 510 dek. dyrket, 300 dek. havn, 820 de. skog hvorav Torvmarka 620' dek. skog + plassen Torve 60 dek.
I 1875 var det 4 inderstboliger: Nerstranden, Nordstranden, Nernordstranden og Engen med utsæd ialt ¾ tønner korn og 2½ tønne poteter. Nå er det 5 inderstboliger, alle liggende ved stranden.
Låve med fjøs og stall bygd etter brannen i 1923. Badstuen ble revet i 1924, smien revet 1923. Drengestuen bygd i 1909, grishuset i 1910, potetbu med vedskåle og garasje i 1924, stabbur gammelt.
1/10 1802 er skylden 3 skpd., taksten 3600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1916 er Even Ringnes eier, gårdens takst 9500 spd., løsørets 100 spd., gjelden var 2925 spd. og han betalte i sølv 130 spd. 19½ skill. Dessuten hadde da hans far Christen Eriksen en formue av 4000 spd. og betalte 78 spd. Ved matrikuleringen 1886 fikk gården gnr. 42 bnr. 1 og en skyld av 61 mk. 63 øre. - En bibel fra 1589 innbundet 1781 oppbevares på gården. På gården finnes også en gull-dåse med innskrift: "Givet av H. K. H. Norges og Sveriges kronprins Carl Johan til Ole Aaset."
27/5 1755 var det besiktigelse av gården. Det heter da, at hovedbygningen, som hadde italiensk tak, var forfallen og vanskelig å holde vedlike. En beskrivelse av hovedbygningens tilstand i 1752 vedlegges. Den var da forråtnet og bedervet, så man har vanskelig for å tro at den samme bygning kan stå i 200 år fremover. Gerhard Schøning anfører i 1775 at bygningen er bygd av oberstløytnant Heyer, altså tidligst i 1720. Det er nesten utrolig at den kunne bli så "bedervet" i løpet av 30 år, man skulle helst tro at den var bygd før Heyers tid, muligens av Jens Hansen Wincke som var eier 1623-o. 1660. Bygningen skal imidlertid være restaurert, og restaureringen kan vært gjort så grundig at det kan være den samme bygning nå som i 1752.
Antall værelser og beliggenheten av disse stemmer med de nåværende. Årstallet for restaureringen skal være skrevet på veggen i storstuen, men den har senere fått nye tapeter. En opplysning om dette årstall kan kanskje klarlegge det hele. Den nordre del av bygningen er restaurert i 1946.
Litt om slektene.

Staffen som var leilending på Ringnes 1610-20 for Peder Iversen (Jernskjegg), er antagelig den samme som er bruker på n. Dælin i 1664. Staffen Østensen, og da er 80 år gammel. Det er skifte etter hans kone Marte Olsdtr. på Dælin 10/2 1671. De er barnløse. Oluf Torstensen Nøttestads sønner Torsten og Kjeld er som nevnt eiere av Ringnes i 1623. Om disses slekt se Nøttestad og Hverven (Veflen).
Fra 1623 er sønn av fogd Hans Arildsen Wincke og Maren Jensdtr. Jens Hansen Wincke bruker, senere eier, (d. o. 1660). Han var g. m. Elin, datter av Oluf Torstensen Nøttestad og de hadde barna: 1) Ole, f. o. 1624, d. o. 1677, eier fra 1660). 2) Peder, nevnt 1690 da han solgte sin odelsrett i Sande. Peder Ringnes er på grensevakt 1644-45. 3) Maren (skifte på StorRee 28/11 1667), g. m. Dyre Rasmussen Stor-Ree (1628-99). I 1661 eier Maren ½ skp. i Ringnes. 4) Eline, d. 1666, skifte på Staur 15/9 1666, g. m. Hans Christensen Blickfelt (senere sorenskriver). Se Staur. 1 datter, Margrethe. 5) Antagelig Christen Jenssen Wincke, kapellan i Vågå i 1649. Kapellan Christen Jensen Wincke hadde vært så uheldig å komme Maren Nilsdtr. Lunde i Gausdal for nær og dette var særlig graverende fordi de var for nær besvogret. Marens mor var datter av Hr. Hågen Mogensen (Gyllenår), Vang og Christens søster Maren var g. m. Dyre Rasmussen Stor-Ree, hvis bestefar er Dyre Mogensen (Gyllenår).
Ole Jensen, f. o. 1624, d. o.1677, eier av Ringnes fra o. 1660 hadde barna: 1) Berte, g. m. 1. Nils Eriksen Huseby, f. o. 1654, sønn av Erik Halvorsen og Kari Nilsdtr. Ålstad. g. m. 2. Lucas Brandsdorf, g m. 3. Gunder Olsen Wahl, på Ljøstad, lensmann i Stange. - 2) Dorthe g. m. Ole Christensen Trogstad, Toten. 3) Jens, f. o. 1670, d. 1717 (skifte 1/3 1717) g. m. Eli Olsdtr. Nøttestad, d. 1732. Om Jens Olsen og Elis barn henvises til Nøttestad n. 4) Johannes Olsen Berg, f. o. 1670, begr. 27/6 1721, g. m. Alis Børresdtr. Frisvold (1685-31/71729).
1688 og 1697 er en Peder nevnt som eier av 3 skpd. tg. i Ringnes. Peder Nilsen Ringnes er nevnt 13/11 1674, da han på sin kones vegne skjøter

Mengshol på Nes til sin svoger Ole Johannessen Mengshol. Han var antagelig gift med den yngste av Johannes Olsen Mengshols døtre, Marte, da han er nevnt sist. Peder Nilsen er sønn av Nils Oudensen Rognstad, Toten av slekten "Tordenstjerne" og Ragnhild Paulsdtr. Nils Oudensen var eier av Lindem i Skoger 1616, 1642 eier av 6 lispd. i Sørum i Hole sammen med sine medarvinger. Peder Nilsens sønn, Nils Pedersen Todderud, var vaktmester og han tok igjen Lindem i Skoger på sin farfars odel 2/11 1708. Nils Pedersen ble like etter 1700 gift med enken på Veflen Berte Olsdtr., datter av Ole Kjeldsen Ottestad (sønnesønn av Oluf Torstensen Nøttestad d. e.). Nils Pedersens sønn, Peder Nilsen er stamfar for den nåværende Ottestadslekt. (Se H.S.H. T. bind I s. 236).
Oberstløytnant Hejer, d. 1731, begr. 14/9, g. m. Margrete Coucheron, f. o. 1696, d. 1746. Barn: 1) Barte Sofie, dp. 10/9 1721. 2) Herman Henrik, dp. 28/7 1724, d. 1751, kaptein.

Stener Jonsen Lie av Stenersenslekten fra Vålen, Gausdal, g. m. Abigael Evensdtr. Barn født på Ringnes: 1) Jon, dp. 23/2 1752, 2) Abraham, f. 1753. Stener Jonsen kjøpte senere Berger i Eidsvoll, derpå Moe i Jevnaker. Herman Olsen Abelsvold, f. o. 1710, begr. 28/6 1760, g. m. Johanne Pedersdtr. hadde 1 sønn, Peder Hermansen, eier av Ringnes 1763-65. Enken Johanne Pedersdtr. ble i 1762 gift igjen med Arve Pedersen, s. Nøttestad. Peder Hermansen ble gift med Ingeborg Andersdtr. Veflen, som etter Peders død ble gift igjen med prokurator Froder Pettersen i 1764 (se Atlungstad).
Erik Sørensen, f. 15/10 1715, d. 6/10 1806 - sønn av Søren Sørensen på Hval, Helgøy - g. m. Mari Christensdtr., f. o. 1705, begr ..4/10 1782. Barn: 1) Sedsel, f. 1746, d. 1789, 25/5 1778 g. m. Jens Christian Holm, Sakslund. 2) Inger, f. 1749, begr. 2/5 1803 ug. 3) Kari, f. 1752, d. 30/9 1834, g. m. 1. 21/11 1777 Anders Andersen Veflen, d. 1787, 2. g. m. 22/10 1790 Henrik Olsen Stør, på Kjemstad, f. 1765 Henrik og Kari døde som føderådsfolk på østre Skjerden. 4) Christen, dp. 4/4 1752, d. 9/1 1822 - eier fra 1777. Erik Sørensen eide Halstenhof i Løten 1746-62, Alhaug v. 1761-65, hadde halve Spaberg i forpaktning i 4 år og Grefseng, Nes i 3 år. Tollinspektør Lassen skriver i 1777 om Ringnes: "Bonden Erik Pedersen (skal være Sørensen) en agtbar og driftig jordbruker i gode omstendigheder."
Christen Eriksen (1752-1822), 27/10 1779, g. m. Eli Nilsdtr. Husebye, død 9/8 1849, 88 år, skifte 7/9 1849, hadde barna: 1) Eli. dp. 23/7 1780, d. 11/8 1854, 8/6 1802 g. m. Michel Andersen Nordvie på Saxlund, 1778-11/3 1853. 2) Berte, dp. 23/12 1787, d. 27/8 1859, 16/11 1811 g. m. Jon Iversen Tangen på Grimerud, d. 27/11 1837. Jon Tangen ble i 1808 av den svenske øverstkommanderende foreslått som fredsmegler. 3) Mari (1785-90). 4) Sidsel, dp. 10/11 1799, 17/7 1819 g. m. Jakob Jensen Hund, Vardal, f. 1780. 5) Ole, dp. 14.3 1802, d. 1811. 6) Nils, dp. 17/6 1792, d. 23/7 1863, lensmann, 20/2 1834 g. m. Anne Mathea Hverven, f. 18/7 1810. Nils Ringnes var stortingsmann 1842 og 1845. Gårdbr. ø. Dælin. Henrik Wergeland kaller ham i "Jødesaken" en "særdeles oplyst og vel tenkende bonde". 7) Mari (1794-1801). 8) Kristen, dp. 19/2 1797, d. 15/11 1832, eier av ø. Skjerden, 9/3 1822 g. m. Berte Mikkelsdtr. Stør, f. 10/9 1797, d. 24/2 1885. 9) Even, f. 1/12, dp. 6/12 1782, eier fra 1812.
Christen Eriksen førte regnskapene for Stange kirker i mange år, han førte prosess med Jens Anker om almuens bruksrett til Ottenseter skog og i prosessen med Jens Anker om almuens bruksrett i almenningen var han den drivende kraft. Ved testamente 10/11 1789 overdrar hans svoger Jens Christian Holm til Christen Ringnes Sakslund gård og alt han eier mot at Christen betaler hans gjeld, bekoster hans begravelse og gir ham underhold på Ringnes. Christen Ringnes overdrar senere Sakslund til sin svigersønn Michel Andersen.
Even Christensen, dp. 6/12 1782, d. 1/7 1870 - eier fra 1812. Even Ringnes hadde Ajer i Furnes 1806-12. Han var betrodd flere tillitsverv. Han valgtes til bygdas ordfører i 1841 etter at hans svoger Michel Saxlund hadde vært ordfører i 2 perioder fra 1837, men Even frasa seg ordførervervet den dag da han fylte 60 år den 1/12 1842. Han var flere ganger valgmann til stortingsvalgene, og ble stortingsmann i 1830. Han var 2. forlikskommissær sammen med amtmann Heidmann 1831-42.
Even Christensen Ringnes, f. 1/12 1782, d. 1/7 1870, 18/1 1814 g. m. Valborg Olsdtr. Åset fra Åmot, f. 3/12 1790, d. 15/11 1859, datter av Ole Olsen Åaset og Anne Tollefsdtr. Rogstad (1772-1844). Even ble oppdradd hos kammerherre og amtmann Pentz som bodde på Ringnes 1782-88. Even og Valborg hadde barna: 1) Eli, f. 22/11 1814, d. 29/7 1899, 30/l 1843 g. m. Jørgen Nilsen Huseby, f. 1814, d. 1908. 2) Anne, f. 13/1 1819, d. 1872, 10/11 1847 g. m. Johan Nilsen Sande på Atlungstad, f. 1821, d. 1888. 3) Oline, f. 1824, d. s. å. 4) Oliv, f. 24/7 1831, d. 3/10 1912 på Ringnes, ug. 5) Christen, f. 29/9 1823, d. 29/11 1901, ug. eier av Ringnes fra 1854 til sin død.
I Christen Evensens tid ble det dyrket mye jord på Ringnes. Hver sommer i mange år kom et stort lag av svensker til akergravingen. Det er fortalt at hans far hadde bestemt at han ikke skulle lære å skrive for at han ikke skulle bli bebyrdet med kommunale verv, men det var ikke mange som fikk så mange verv som han. Han var i mange år medlem av herredstyret, medlem av direksjonen i Stange Sparebank fra 1874 til sin død, medlem av overligningskommisjonen, av almenningsstyret og var meget virksom i arbeidet for Eidsvoll-Hamar-banen.
Even Ringnes, f. 5/1 1886, d. 13/7 1926 -- eier fra 1902 - sønn av Georg Såstad og Valborg Jørgensdtr. Huseby - var 7/11 1923 g. m. sitt søskenbarn Agnes Såstad fra Risør, f. 4/7 1900, datter av overrettssakfører Bernt Såstad og Lea Thiis. Even og Agnes Ringnes hadde sønnen Even Ringnes, f. 30/12 1924, student, løytnant. Agnes Ringnes er 4/7 1937 gift igjen med Leif Wollebæk fra Lysgård, Fåberg, f. 20/12 1895, sønn av Carl Theodor Dahl Wollebæk og Gudveig Kristine, f. Lysgård og de har barna: 1) Carl Hermann, f. 7/4 1938, 2) Hans Eilert, f. 26/10 1942.
Hedmark tingbok 1752-1756.

Fol. 460. Ao. 1755 den 27de Septbr. ble Rætten til efterstaaende Besigtigelses afhandling sadt paa Dragon Qvarteret Gaarden Ringnæs i Ottestad Fjerdingen udi Stange Præstegjeld, og betjent med efternevnte 6 Lavrættes-Mænd, nemlig Peder Clemetsen Atlungstad, Arve Rasmussen Atlungstad, Mads Ols. og Ole Bjørnsen Elton, Rasmus Eriksen Dæhlin, og Ole Mikels. Stør. Hvor da opsideren paa denne gaard Herman Olssen, indgav sin skriftlige Stevning, hvorved hand til dette Stæd, og efter Sorenskriverens Berammelse til denne Tiid haver indstevnt hans Hjemmelsmand
Steener Jonssen saavelssom hr. Sorenskriver Jens Ziegler, der skal kiende Sig Odols berættiget her til gaarden, til at bievære en lovlig besigtigelse, og taxation, over hvad stand gaarden var udi da Steener Joensen den antog, derom med det videre at anhøre Vidner, som under faldsmaal er indstevnt, som Stævnemaalet, der af velbemelte hr. Sorenskr. Ziegler egenhændig er paateignet, nærmere udviser af dato Ringsaker d.16 aprilis 1755, som blev oplæst. - Efter udraab mødte ikke Steener Jonssøn eller hr. Sorenskr. Ziægler. Stevnevidnerne Ole Pouls. Atlungstad og Tollev Peders. afhjemlede ved Eed, at de det producerede Stevnemaal, for meere end 2de maaneder siden lovlig haver forkyndt for Steener Jonsøn nu boende paa Berger i Edsvolds Præstegield. Citanten begiærede Sine tilstædehavende vidner afhørte; saavel de i Stevningen benevnte, som 2de godvillig mødende vidner Engebret Nøttestad Mikels. Nøttestad gl. 42 Aar, vant og forklarede, efterat Eedens Forklaring af Lovbogen, ble hannem med de fleere Vidner betydet, med Formaning til Sandheds Udsigende; at denne næstafvigte Sommer - 3de Aar siden, da auctionen blev her paa gaarden Ringnæs efter Sl. Capitain Herman Henrich Heyer, holden, befantes den store Stuebygning, bestaaende af 7 værelser neden til, og 7 - oven til, udi følgende tilstand: Væggerne paa Søndre, østre og væstre Kandt, var meget fordærvet, og for en stor deel meget forraadnet, Særdeles paa den væstre Side. Taget som er et Italiensk Tag tækket med Tejgelsteen og meget vanskelig at holde vedlige, lod vel Capitain Heyer nyelig før han døde tække og forbedre paa endeel Stæder, men samme var dog ikke drøp fri da auctionen efter hannem blev holdet. Gulverne udi Stor-Stuen, og de 2de derved værende Cammere vare da meget bedærvede, og for den største deel forradnede, og det fordi grunden sammestæds var meget Sumpig, saa at lunderne under gulvet vare afraadnede for det meste. Saa vare og gulvene i Kiøkenet, og det saakaldede Barne Kammer for det meste fordærvede og forradnede. Bielkerne udi de 2de Kieldere, som findes under denne Bygning vare gandske forradnede, og den Søndre Kjelder formedelst dens sumpige grund, som oftest opfyldt med vand. Bordklædningen paa den østre Væg var for en stor deel bedærvet, desligeste vare de 3de, uden fore værelserne, nemlig Stor-Stuen, Daglig-Stuen, og Barne-Kammeret, værende Trapper gandske forraadnet, saavelsom den ned i Hagen paa den væstre Side gaaende Trap. Svalen ved den nordre væg var og meget fordærvet. Eet Tækkelse over Trappen, som gaaer til Haugen, var og gandske forfalden, og forradnet, tillige med de dertil værende Traapper. Eendeel af Vinduerne vare brøstfældige, og endeel Ruder ude, men derpaa ved Vidnet ej noget Tahl. Vindue Karmene paa væstre og Søndre Side vare meget bedærvede.
Nøttestad nordre
Gnr, 43, bnr. 1
Nyøttelstadt 1480, Nyttilstad 1508, Nøttelstadt 1520. Som gammel form for navnet antas Nytilstadir. Som 1. ledd kan antas et tilnavn nytill (nytjamadr) - nyttig, fortjent mann. Det kan også være oppstått av knytill av knutr (knute) som tilnavn - den pukkelryggede.
Sigrid Hyttefat av Nøttestad er nevnt i en gammel slektstavle og må ha levd i 1. halvdel av 1400-tallet. 26/6 1480 grenseoppgang mellom Dælin og Nøttestad og Kjeverud, nevnt Botell Eivindsen. Opprørshøvdingen Herlof Hudfat, som ble slått og drept i begynnelsen av 1508, var muligens av samme slekt og hadde muligens nabogården Ringnes.
11/11 1508 ble holdt skifte på Nøttestad etter vepneren Arne Toresen Lang mellom hans mor "hustru" Elin og hans enke "hustru" Ingeborg Jonsdtr., datter av Jon Ketilson på Nøttestad (o. 1457-o. 1488) og Ragnhild Sveinsdtr., datter av vepneren Svein på Gautestad (Romedal) og Såleig Sunnulfsdtr. (o. 1385-o. 1440). (N.S.H.T. bind I, s. 402).
I skattemantallet 1528 heter brukeren på Nøttestad Elieen, og "hustru" Elin lever enda og er oppført under Hegsvold. I et brev datert Nøttestad 31/3 1556 opptrer foruten sognepresten og lagrettemannen Olav Pålson også Thorsten Herlogsen. Nøttestad var fullgård og hadde en skyld av 6 huder og var samlet eiendom til 1737, da den ble delt i 2 like store gårder.
Stamfaren for den nyere Nøttestadslekt, Oluf Thorstensen er nevnt i 1591 som delegert til kongehyldningen. I skattemanntallet 1612 er Oluf odelsbonde, og han skatter da foruten av 3 skpd. i Nøttestad også av Hestehagen (Nordsveen) 2 huder, Gunnerud 1 hud, i Sande i Løten ½ skpd., Fjetrebekken 1 hud, i et kvernstø i Vik 2 huder, Noss i Snertingdalen 2 huder, Nordby i Trysil 1 hud, Rud 1 hud, Trundgård i Åsnes ½ skpd. (½ hud i Trundgård eies i 1618 av Arne Helgesen Gile, Vang, antagelig av Arnebergætten), og i Østby i Stange 1 fjerd. tg.
Oluf Thorstensen er nevnt siste gang i 1624 og er antagelig død da. Fra 1625 er hans sønn Thorsten Olufsen ført som eier. Thorsten og hans bror Kjeld er allerede 1623 ført som eiere av 3 skpd. tg. i Ringnæs, og deres svoger Jens Hansen (Winche) er ført som bruker på Ringnes i 1623. Thorsten Olufsen døde o. 1660 og han skatter av Nøttestad 6 huder, av part i Sande, Løten, av Dælin 1 hud, av ø. Harstad 1 skinn, av Norstad 9 skinn, Gunnerud 3 skinn og fra 1641 av Skougsanden 1 skinn.
Ved folketellingen 1664 er hans sønn Ole Thorstensen eier (f. o. 1620, d. 1671). Det er skifte etter ham 28/11 1671 for brutto 429 rdr., netto 309 rdr., dessuten jord i Nøttestad 4 huder 3 skinn og endel odels- og pantegods ialt 6 bruk. Ved tinget 29/6 1670 ble Ole Torstensen stevnet fordi han skulle ha tatt noe tømmer fra Mikkel i Berget. Ole Nøttestad opplyser at han ikke hadde tatt noe fra ham, da tømmeret var ulovlig hugget i hans egen skog.
Ved matrikuleringen 1668 har gårdene Svartnes og Svenskerud samme heter da: "Engene er gode og frugtbare, er til gården en hage, hvorudi findes noget sveeland og tjenlig til sommerbed, sommerbed udi Gietvoll. En hommelhage".
Ved matrikuleringen 1668 har gårdene Svartnes og Svenskerud samme eier som Nøttestad. - Ved tinget 19/4 1666 vistes et brev av 1523 om at Lundegård engeslett var makeskiftet fra Ottestad kirke, og eieren av Nøttestad viste at han eide 6 huder i Nøttestad og 4 skinn i Lundegård engeslett, og Ole Lalum eide 1 fjerd. tg. i Lundegård engeslett.
Ole Thorstensens enke, Maren Olsdtr. (Lalum) - søster av Ole Olsen Lalum - fortsetter bruken av Nøttestad. Enken betaler i 1678/79 en tiende av Nøttestad av 1 sold rug, 4½ t. bygg, 16 settg. havre, 1½ t. blandkorn og 3 settg. erter. I jordeboken 1688 er enken fremdeles ført som eier, men ved de tider overtok nok sønnen Torsten Olsen gården - skifte 16/4 1705 for brutto 1052 rdr., netto 609 rdr., heri innbefattet jord i Nøttestad 6 huder 3 skinn (takst 600 rdr.) og Lundegård 4 skinn (56 rdr.).
Torsten Olsen var g. m. Karen Niculaidtr. Ringkjøping og de var barnløse. Enken ble gift med Anders Knudsen i Kristiania, og hun fikk som arv i Nøttestad Strandjordet, taksert for 300 rdr.
Som arving ved skiftet etter Thorsten Olsen opptrer Jens Olsen Ringnes som var gift med sin tremenning, Thorstens søster, Eli Olsdtr. Nøttestad. Jens Olsen (sønnesønn av Jens Hansen (Winche) på Ringnes), overtok Nøttestad og var også eier av Ringnes. Jens Olsen var f. o. 1670, begr. 8/2 1717 - skifte 1/3 1717 for brutto 974 netto 327 rdr., heri innbefattet 6 huder 3 skinn i Nøttestad, takst 600 rdr. Enken Eli Olsdtr. fortsetter som eier av Nøttestad og ved matrikuleringen 1723 er hennes svigersønn Amund Olsen ført som bruker. Eli Olsdtr. pantsetter gården i 1721 til major Hejer på Ringnes for 500 rdr. og i 1729 til kaptein Kristen Blichfeldt for 400 rdr. og beboeren Amund Olsen pantsetter løsøre i 1731 til oberstløytnant Hejer for 100 rdr. og i 1732 til Ole Amundsen Stor Skjelve for 100 rdr. Ved tinget 15/11 1731 stevner Peder Jensen sin svoger Amund Olsen til betaling av 400 rdr.

Etter Eli Olsdtr.s død selger hennes sønn urmaker Peder Jensen (f. o. 1702, d. 1763) ved auksjon 23/5 1733 Nøttestad med Skaugsand, Svartnes og Svenskerud til prokurator Hans Sverdrup for 2000 rdr. Svartnes og Svenskerud har senere vært stendige bruk, men Skaugsand, (Vangen), har gått inn under Nøttestad igjen og tilhører fremdeles Nøttestadgårdene og drives av dem i fellesskap.
Ved skjøte 10/3 1734 selger Sverdrup Nøttestad til Peder Arvesen Elton (død 1737, begr. 18/1-38¼ år), og etter Peders død selger enken Marte Thommesdtr. (fra Bjørnstad) halvdelen av Nøttestad til dragon Ole Kristoffersen Skjøtteren fra Romedal og kone Dorte Amundsdtr. fra Skattum Vang for 875 rdr. og disse blir eiere av nordre Nøttestad med halve Lunde engeslett og halve Skaugsand, med skyld 3 huder 2 skinn, mens Marthe selv beholder den annen halvdel, søndre Nøttestad.
Ole Kristoffersen døde 1744, begr. 6/11 (46 år), og enken Dorte giftet seg igjen i 1745 med Ole Madsen Atlungstad - en sønnesønns sønnesønns sønn av Oluf Thorstensen d. e. Ole Madsen døde 1769, begr. 21/3 - 48 år, og ved skjøte 24/10 1770 overtas gården av hans sønn Mads Olsen (f. 1749 begr. 8/9 1796). Hans enke Anne Olsdtr. (Stør), drev gården i noen år, og ved skjøte 16/8 1812 overtok deres sønn Ole Madsen gården for 3999 rdr. d. c. Ole Madsen døde 27/2 1821, og hans enke Kersti Andersdtr. giftet seg igjen 27/4 1823 med sin gårdsbestyrer Amund Arnesen fra Atlungstadeie. Det er skifte etter Ole Madsen 5/6 1821 for brutto 2973 spd., netto 2692 spd., i Nøttestad 3 huder taksert for 2000 spd. Ved skifte 1821 ble hestene taksert for 20-38 spd., kuene for 10 spd. pr. dyr.
Amund Arnesen selger ved skjøte 6/4 1839 til sin stedsønn Ole Olsen for 2500 spd. og føderåd til foreldrene.
Amund Arnesen og Kersti Andersdtr. kjøper Korsødegården 21/12 1840. Det er skifte etter Kersti 6/5 1872.
26/9 1849 ble Lundegård engeslett frasolgt Nøttestadgården til Tore Kristoffersen Petlund (Gyrud).
24/1 1862 ble Nøttestad nordre ved auksjonsskjøte solgt til Didrik Hverven, Andreas Nøttestad, Anders Korsødegården, Mons og Lars n. Elton og Simen Oustad for 3000 spd., og i 1864 ble gården overdradd til landhandler Gulbrand Gjestvang, som ved skjøte 5/7 1871 overdro den til sin svigersønn Even Mikkelsen Veflingstad, gift med Pauline Gjestvang. Etter Even Veflingstads død i 1899 ble gården overtatt av hans eldste sønn Gudbrand Veflingstad, og fra 1931 er hans eldste sønn Even Veflingstad eier av gården.
6/7 1864 ble et jordstykke, Rønningen, fraskilt søndre Nøttestad og lagt under nordre. "Lindalen" som ligger midt i Nøttestadmarken, har tilhørt Svartnes til 1887, da den 19/4 ble kjøpt av eierne av Nøttestad og fikk en skyld av 8 øre. Den har vel vært en gammel sve.
I 1795 ble inngåt forlik mellom eierne av Nøttestadgårdene på den ene side og eierne Svenskerud og Svartnes på den annen side. Svenskerud og Svartnes hadde trengt inn i Nøttestadmarkens skog med sveer og innhegninger og hugst. Om disse forlik vises til Svenskerud og Svartnes. I 1645 har Torsten Olufsen 2 karer og 5 kvinnfolk til hjelp. I 1723 er det 1 husmann, i 1801 for nordre Nøttestad 1 husmann, 2 tjenere og 2 tjenestepiker.
I 1875 var det 1 husmannsplass, Nerstranden, med 1 ku og 2 inderstboliger, Øverstranden og Stranden. På plassene ble i alt i 1875 sådd 1¾ t. korn og satt 3½ t. poteter. Nå er det 1 husmannsplass og 2 inderstboliger.
1/10 1802 er enken Anne Olsdtr. eier av Nøttestad 3 huder. Lunde engeslett 2 skinn, takst 1900 rdr. Ved sølvskattens utregning i 1816 var Ole Madsen eier, gårdens takst var 4800 spd., løsørets 100 spd. og han betaler i sølv 95 spd. 66 skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 er skylden 1 skp. 11 2/3 lispd. for Nøttestad og 5/6 lispd. for ½ Skougsand og ½ Lunde engeslett og gården fikk tallet 45. Ved matrikuleringen 1838 er Amund Arnesen eier og gården får ny skyld 17 daler 3 ort 23 skill. Ved mtrikuleringen 1886 er Even Veflingstad eier. Den får gnr. 43-1 og ny skyld 32 mark 17 øre. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 18 21 27 24 ¾
Korn avlet 100 95 187
Poteter satt 35
Poteter avlet 200
I 1723 ble dessuten avlet 102 lass høy og endel lin, i 1866 200 skpd. høy. I 1923 var avlingen: 15000 kg. hvete, 5000 kg. bygg, 5000 kg. havre, 1300 hl. poteter, 60000 kg. høy og endel turnips. I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 13 t. bygg, 2 a 4 t. havre, 2 t.,blandkorn og 2 t. erter. I 1875 ble sådd: 5 t. bygg, 15½ t. blandkorn, 1¼ t. havre, 3 t. erter, 45 skålpd. gressfrø og satt 15 t. poteter. Arealet i 1866 var: 150 mål aker, 156 mål nat. eng, 130 mål havn, 14 mål strandhavn og 614½ mål skog, takst 6849 spd. I 1939 var arealet 320 dek. dyrket, 100 dek. havn og o. 650 dekar skog. 56 dekar er dyrket siden 1900 av Gudbrand Veflingstad. Samtlige nåværende hus er bygd av Even Veflingstad og hans sønn Gudbrand. Den gamle låve, som var bygd i 1691, er innbygd i den nåværende. Husene på det gamle Nøttestad lå altså her. Låven med stall bygd i årene 1880 og 82. Hovedbygningen og drengestuen bygd i 1875, den gamle hovedbygning var meget gammel, hadde jordgulv i kjøkkenet, den hadde muligens vært bygd før gården ble delt. Fjøs 1916, stabbur gammelt. Potetbu. Smie. Ved en besiktigelse av husene 26/5 1751 fremgikk at husene i 1733 var i meget dårlig stand. Selgeren, urmaker Peder Nøttestad i Kristiania var innkalt, men møtte ikke. Ole Madsen og Engebret Mikkelsen var da eiere.
Begge fæhusene var så aldeles forråtnede at omtrent intet kunne brukes til ved, de ble taksert til 2 ort. I 1734 måtte bygges nye fæhus. Stallen med trevover og med treskelåve og et gulv var så forråtnet at det straks måtte bygges ny stall. Ble taksert til 6 rdr. Den østre stuebygning med stue, kåve, avstue og spiskammer var forråtnet på østre vegg, nevertaket forråtnet, vinduene måtte erstattes med nye o.s.v. - ble taksert for 50 rdr. Her bodde eieren av nordre, Ole Madsen. - Like ved var en liten stue med kåve som tilhørte eieren av søndre, Engebret Mikkelsen. Nevertaket forråtnet, skorstenen måtte bygges opp igjen, vinduer og gulv i slett stand, takst 12 rdr. Østenfor denne lå en stuebygning med stue, et lite kammer og en kåve. Den var ved kjøpet aldeles forråtnet på taket, skorstenen nedfalt, de 2 kjellere nedfalne, ingen vinduer og gulvet måtte legges om og bygningen veies opp - takst 24 rdr. Låvebygningen med 3 gulvog 2 treskelåver, hvorav hver av oppsitterne eier halvdelen, var forråtnet på taket, og gulvet i den vestre treskelåve, som Engebret nå bruker, måtte legges nytt. Takst 5 rdr. Stabburet, som brukes felles av begge, ble taksert til 8 rdr. Det var desuten en bygning bestående av 3 boder, som også bruktes av begge, 1 badstue, 1 liten bod, 1 gammelt størres, 1 hus til småkreaturer og svin - disse 3 siste var i 1751 nedrevne. På ødegården (Lunde) en liten gammel høylåve. På husværet Nøttestadstranden eide daværende oppsitter, vaktmester Nils Pedersen Todderud selv husene. Det fremgår av besiktigelsen at eierne av nordre og søndre ennå i 1751 tildels brukte de gamle hus.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 10 6 9 6 5+2 u. 5
Kuer 41 40 38 24 22 20+10 u.
Svin 10 - - - 4 5
Sauer 41 - 20 10 7
Kort slektstavle.
Et skifte på Nøttestad 31/3 1556 mellom Larins Oudensen på sin kone Eli Kjeldsdatters vegne og Andreas Rekstad på sine kone Helga Håvardsdatters vegne er medbeseglet av Thorsten Herlogsen (Hudfat?) Thorsten var gift med Randi Sigurdsdtr., som vel var en datter av Eli Kjeldsdtr. i hennes første ekteskap. Eli Kjeldsdtr. antas å være sønnedatter av Jon Ketilson Nøttestad (o.1457-1488), og det er vel hun som er ført ved Gjengjerden i 1528 for Nøttestad. - Oluf Thorstensen og barn var arvinger etter "hustru" Dorthe Pedersdtr. til Fladager (Sunnfjord), en arv som var kommet fra hennes mor "hustru" Gjertrud, (gift med Peder Amundsen, sønn av Amund Tørrissen (se Ringnes s. 218).
Oluf Torstensens kone het Eline Alfsdtr. De hadde barna: 1) Torsten Nøttestad, 2) Alf Atlungstad, 4) Kjeld Veflen (Stor Hverven), 3) Erik Veen, d. o. 1654. 5) En datter, Elin, g. m. Jens Hansen Wincke på Ringnes. Torsten Olufsen er eier av Nøttestad fra 1625, d. o. 1660 og hadde barna: 1) Ole Torstensen Nøttestad, 2) Alf Tokstad, g. m. Margrethe v. Kampen datter av Arnt Mikkelsen v. Kampen på Stor-Hamar, antagelig i hans 1. ekteskap. 3) Guro, d. 1705, g. m. Halvor Jacobsen Atlungstad (1634-1710). 4) En datter, g. m. Ole Olsen Lalum. 5) Ales, d. 1694, g. m. Ole Jacobsen Veflingstad (Veen), bror av Halvor Jacobsen Atlungstad.
Ole Torstensen (1620-71), g. m. Marte Olsdtr., søster av Ole Olsen Lalum, hadde barna: 1) Torsten Olsen, eier fra o. 1690, d. 1705, g. m. Karen Niculaidtr. Ringkjøping. Karen gift igjen med Anders Knudsen, Kristiania. Torsten og Karen var barnløse. 2) Rangdi, d. ung. 3) Ingeborg, d. ung. 4) Eli Olsdtr., g. m. Jens Olsen Ringnes, f. o. 1670, begr. 8/2 1717, sønnesønn av Jens Hansen Wincke på Ringnes. Jens og Eli hadde barna: 1) Marte, f. o. 1698, 2) Peder Jensen, f. o. 1702, urmaker i Kristiania. Marte Jensdtr. var trolovet med Jens Andersen Busvold, som i 1713 fikk skjøe på en del av Ringnes, men trolovelsen gikk overstyr, og Marte ble o. 1719 g. m. Amund Olsen Væstad, som 16/7 1719 makeskiftet sin del i Ringnes med søndre Gillund. Amund Olsen kjøpte 10/1 1721 nedre Sund, Nes av oberst Brockenhuus, men bestyrte til 1732 sin svigermors gård Nøttestad. Ved skifte etter Jens Olsen 1/3 1717 møter for Peder farbror Johannes Berg, for Marte Kristen Nordsveen.
Peder J ensen Nøttestad, f. o. 1702, d. 1763 var gift med en datter av sogneprest Christian Wolfgang Monrad i Øyer og hadde to barn: 1) Kristian, 2) Susanne, som begge i 1760-årene søker å ta igjen odelsgodset på odel. Peder Nøttestad fikk i 1734 privilegium som urmaker i Kristiania og hans ur ble solgt til høye priser. Ved kgl. res. 8/8 1747 ble han tilstått 40 riksdlr. årlig for å tilse tårnuret på Akershus. Den 21/1 1741 søker han om at kongen må skjenke ham reluisjonsretten til gården Bryn i Øyer, som han har arvet på sin kones vegne etter prost Monrad. Han opplyser da at han for å lære urmakerkunsten hadde oppholdt seg lenge i fremmede land og derved hadde brukt de penger han hadde tjent i sin ungdom og at han dessuten hadde tapt sin innløsningsrett til Nøttestad og Ringnes. Om Peer Nøttestad henvises forøvrig til en artikkel i H.S.H.T., bind I, s. 94 av Arne Berg. Et av hans sang-ur finnes nå på søndre Nøttestad og et hos fru Nikoline Nordstad.
Peder Arvesen (Elton) (f. o. 1698, begr. 18/1 1737), g. m. Marte Thommesdtr. Bjørnstad, hadde barna: 1) Arve, f. 1735, g. m. 1. enken på Ringnes Johanne Pedersdtr., g. m. 2. 20/11 1772 Anne Frodersdtr. Gaustad. Se s. Nøttestad 2) Peder (1737-38). Etter Peder Arvesens død selger enken halvdelen av gården til Ole Kristoffersen Skjøtteren, Romedal, begr. 6/11 1744- 46 år, g. m. Dorte Amundsdtr. Skattum, Vang (dp. 12/2 1713, begr. 7/4 1801, datter av Amund Kristoffersen Skattum og Marte Syversdtr. Gile, og denne del blir nordre Nøttestad.
Ole Kristofersen og Dorte hadde barna: 1) Kristofer, f. 1736, d. 19/1 1817, 2) Amund, dp. 27/5 1742, 3) Ole (1744-48). Kristofer Olsen, f. 1736 ble 17/1 1758 g. m. Kari Jacobsdtr. Gaustad og overtar bruken av Gaustad ordre 12/7 1771. Enken Dorte Amundsdtr. ble 1745 gift igjen med Ole Madsen Atlungstad (f. 1721, begr. 21/3 1769) - en sønnesønns sønnesønns sønn av Oluf Torstensen d. e. og således kom den gamle Nøttestadslekt tilbake til nordre Nøttestad.
Ole Madsen og Dorte Amundsdtr. hadde barna: 1) Eli, dp. 1753, d. 1813 m. Anders Rasmussen, ø. Dælin (1755-1834), 2) Ole, dp. 9/3 1752, 3) Mari, dp. 10/10 1756, d. s. å. 4) Mads, dp. 12/10 1749, begr. 8/9 1796, 22/3 1775 g. m. Anne Olsdtr. Stør, dp. 26/8 1745, d. 23/1 1835 (Anne var g. m. 1) Ole Andersen Huseby).
Mads og Anne Nøttestad hadde barna: 1) Dorte, dp. 6/8 1780, g. m. Mons Mikkelsen Arstad, 2) Ingeborg, dp. 19/1 1783, g. m. 5/7 1806 Ole Olsen Bolstad, Hverven, 3) Ole Madsen, dp. 10/3 1776, d. 27/2 1821, 1/12 1811 g. m. Kersti Andersdtr, lille Hverveneie, f. 1791, d. 17/4 1872.
Ole og Kersti hadde barna: 1) Kersti, f. 15/3 1816, d. 14/3 1900, 22/10 1849 g. m. Ole Andersen Refsal, 2) Anne, f. 17/1 1814, 1843 g. m. Ole Nilsen Skålerud, Vang, 3) Martinus, f. 5/4 1821, baker Lillehammer, 25/5 1841 g. m. Marte Kristofersdtr. ø. Elton. De hadde en datter Karoline, g. m. garver Skjønsberg, Lillehammer. 4) Dortea, f. 12/12 1818, g. m. Kristofer, en datter Kristine, g. m. fullmektig Jansen, Vik. 5) Oline, f. 30/9 1821, g. m. 18/6 1844 Fredrik Johannesen Rangård, Fåberg, f. 1808 (9 barn). 6) Ole Olsen, f. 16/8 1812 - eier fra 1839. - Kersti Andersdtr. ble 27/4 1823 gift igjen med soldat Amund Arnesen Atlungstadeier og disse kjøpte Korsødegården 1840. Om disses barn henvises til Korsødegården.

Ole Olsen Nøttestad, f. 1812, 11/9 1840 g. m. Berte Kristensdtr. Væstad, f. 27/3 1813 (datter av Kristen Halvorsen). Barn: 1) Ole, f. 2/10 1840, utvandret til U.S.A. i 1868. 2) Matea, f. 28/2 1842, 3) Kjersti, f. 21/1 1846, i 1872 bosatt på Hadeland. 4) Kristen, f. 20/1 1848, utvandret til U.S.A. 5) Anne, f. 7/1 1851. Etter å ha blitt enke giftet Berte Kristensdtr. seg igjen med Tore Kristofersen Gyrud på Petlund.
Even Mikkelsen Veflingstad, f. 22/2 1840, d. 31/10 1899. 25/4 1866 g. m. Pauline (Lina) Gjestvang, Skjelve, f. 17/7 1835, d. 31/12 1915. Barn: 1) Gudbrand, f. 27/3 1868, eier fra 1900, d. 1947, 2) Mikkel, f. 25/12 1869, kasserer ved Oslo lysverker, 3) Peter, f. 19/3 1872, telegrafbestyrer, 1912 g. m. Hedvig Næss, f. Fredriksen, datter av tollbetjent Jørgen Fredriksen, Oslo. 4) Martin, f. 3/2 1874, offiser 1896, artillerikapt. 1/10 1901, krigskommissær Opland krigskomm. 1931, gbr. Staur 1909-17. 7/11 1903 g. m. Dagny Roll, f. 16/8 1882 (se Staur). 5) Ingeborg, f. 4/12 1875, d. 1898. 6) Marie, f. 1/10 1878, 7/12 1904 g. m. Martinus Elton, f. 31/7 1867, d. 1934, gbr. vestre Dælin. Gudbrand Veflingstad, f. 27/3 1868, 1904 g. m. 1. Petra Arneberg, f. 23/10 1870, d. 11/11 1920- datter av Lars Kristensen Arneberg og Karen, f. Hørsand, Romedal. Barn: 1) Even, neste eier, 2) Karen, f. 25/9 1906, 1938 g. m. Engebret Olsen Vethammer, f. 29/11 1902. 3) Pauline, f. 20/7 1908, 1940 g. m. Ole A. Nøkleby, f. 19/1 1907, gbr. n. Råe. 4) Lars, f. 2/11 1909, gbr. Vestby, 1937 g. m. Mary Drømmerud, Vestby.
Gudbrand Veflingstad, g. m. 2. Nelly Paulsrud, d. 1922. Barn: 5) Kristian, f. 7/3 1922, agronom, gårdsbestyrer, 6) Anna (Lillemor), f. 7/3 1922, 1944 g. m. Johan J. Lund, Stange, jernbanetelegrafist. - Gudbrand Veflingstad var særlig interessert i skogen og var en tid formann i Hedmark skogforening og i Hedmark skogselskap.
Even Veflingstad, f. 30/1 1905, 1938 g. m. Gerd Johnsrud, f. 19/5 1907, datter av gbr. Trygve og Helga Johnsrud, Bærum. Barn: 1) Mikkel, f. 7/3 1941, 2) Birgit, f. 16/4 1943.
Nøttestad søndre
Gnr. 43, bnr. 2
Om Nøttestad før 1737 se nordre Nøttestad.
Peder Arvesens enke Marthe Thommesdtr. solgte i 1737 halve gården til Ole Christofersen Skjøtteren fra Romedal og den halvdel hun beholdt er kalt søndre Nøttestad. Lundegård engeslett og Skougsand eides og bruktes av begge gårdene i forening.
Marthe Thommesdtr. giftet seg igjen med Engebret Mikkelsen, og 22/11 1745 får han avkall fra avd. Arve Simensen Eltons arvinger. 5/2 1753 selger Engebret Mikkelsen søndre Nøttestad (3 huder 2 skinn) til urmaker Peder Nøttestad, som 24/3 1753 selger den igjen til Engebret Mikkelsen for 1100 rdr. 21/11 1763 er det skifte etter Engebret.
19/8 1763 selger enken Marthe Thommesdtr. til sin svigersønn Anders Olsen, men allerede 8/10 1764 selger han gården tilbake til sin svigermor. Anders Olsen kjøper senere Vitberg og er eier av den 1765-1801.
8/10 1764 gir Jens Amundsen fra Kongsberg (antagelig sønn av Amund Olsen Nøttestad) avkallsskjøte for odelsrett til Marthe Thommesdtr. for 100 rdr., og 22/10 1765 har Marthe innløst 34/5 skinn.
Ved skjøte 18/4 1771 selger Marthe Thommesdtr. halvparten av gården til sin sønn av 1. ekteskap Arve Pedersen for 700 rdr. og halvparten til sønn av 2. ekteskap Thomas Engebretsen for 700 rdr.
Ved skjøte 22/4 1799 selger Thomas Engebretsen sin del til brorsønn Peder Arvesen Nøttestad for 1400 rdr. og føderåd. 17/10 1782 er det skifte etter Arve Pedersen. Brutto 974, netto 720 rdr. og hans enke Anne Frodersdtr. (Gaustad) ble gift igjen med Thomas Engebretsen. 27/2 1790 er det skifte etter Anne Frodersdtr., brutto 2112 rdr., netto 1748 rdr. Gårdens takst 1200 rdr. Thomas Engebretsen ble bruker på Åsterud. Arve Pedersen var ved giftermål blitt eier av Ringnes 1762, av Atlungstad s. i 1763.
Ved skjøte 22/4 1799 var Peder Arvesen (1777-1826) blitt eier av hele søndre Nøttestad, og ved skjøte 22/6 1802 selger han gården til Ole Kristofersen Elton (1764-1850). Peder Arvesen var gift med Marte Larsdtr. s. Gaustad og overtok s. Gaustad 30/9 1807.
Ved skjøte 25/3 1846 selger Ole Kristofersen til sin sønn Kristofer Olsen for 3000 spd. og føderåd til foreldrene. 26/4 1867 er det registrering i Kristofer Olsens konkursbo. Han døde 12/1 1878, skifte 7/2 1878.
Ved skjøte 21/12 1867 ble gården solgt av Kristofer Olsens konkursbo til Martinus Dælin, som ved skjøte 14/12 1874 solgte den til sin sønn Matias Dælin. Matias dyrket adskillig jord både på østsiden og vestsiden av bygdeveien ved Nøttestadkorset.
Matias døde 21/12 1910, og gården ble fra 1/1 1911 overdradd til kaptein (senere oberstløyntant) Peter Gaustad, gift med Matias' søsterdatter Gudvor Todderud. Fra 14/4 1947 er gården overdradd deres 2 sønner Viktor og Mads Gaustad.
Ved folketellingen 1801 kalles gården vestre Nøttestad og hadde da 2 husmenn.
1/10 1802 er Ole Kristofersen eier av begge delene av søndre Nøttestad 3 huder og halve Lunde engeslett 2 skinn. Takst 1900 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Ole Kristofersen eier, gårdens takst var 5200 spd., løsøre m. v. ble taksert for 200 spd. og han eier dessuten 300 spd. og betaler i sølv 111 spd. 18 skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 fikk gården tallet 45. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Kristofersen fremdeles eier og gården får da en ny skyld av 17 daler 3 ort 23 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Matias Dælin eier, den får gnr. 43 bnr. 2 og ny skyld 32 mark 6 øre.
I 1875 var det 2 husmannsplasser, Knudsvolden og Løkken. I Knudsvolden var der 2 kuer og 1 sau, i Løkken var det da ingen dyr. Mikkel Mikkelsen Hegsvold, g. m. Kersti Olsdtr., s. Nøttestad bodde da der sammen med et annet ektepar. På begge plasser ble sådd 3 tønner korn og satt 2 tønner poteter.
I 1866 ble sådd 35 t. korn og satt 35 t. poteter og avlet henholdsvis 266 t. og 220 t. og desuten 160 lass høy og hadde da 8 a 9 hester, 28 kuer og 20 sauer.
Arealet var da 185 mål dyrket, 208 mål nat. eng, 56 mål havn og 614½ mål skog, takst 6868 spd. Jordstykket Rønningen var da fraskilt søndre og kjøpt under nordre Nøttestad. Sætervang på almenningen, Nøttestadvangen, brukt siste gang i 1918.
I 1875 ble sådd: 2 t. rug, 9½ t. bygg, 10 t. blandkorn, 5½ t. havre, 2½ t. til grønnfor, 3 t. erter, 117 skålpd. gressfrø og satt 30 t. poteter. Det var da 5 + 1 u. hester, 21 + 3 u. kuer, 6 sauer og 3 svin.
Arealet i 1939 var 335 dekar dyrket, 100 dek. havn og 650 dek. skog, avlingen i 1932 275 lass høy, 10000 kg. hvete, 8000 kg. bygg, 12000 kg. havre, 1800 hl. poteter, 2000 hl. turnips samt endel timotei- og kløverfrø og besetningen var 7 hester, 40 kuer (med ungdyr), 14 svin og 100 høner. Det var en tid 3 husmannsplasser: Løkken, Knudsvolden og Hanshagen. Nå er Løkken revet, Knudsvolden og Hanshagen er blitt indersplasser og det er en ny inderstplass, Smedstuen.
Om forliket av 1795 mellom eieren av Svartnes og Svenskerud på den ene side og eierne av Nøttestadgårdene på den annen henvises til Svartnes og Svenskerud.
I 1751 var husene på den opprinnelige gård ennå benyttet av begge eiere, iallfall tildels. Peder Arvesen måtte allerede i 1735 bygge nye fjøs. Når bebyggelsen er flyttet til de nåværende plasser, er uvisst. Det er sannsynlig at husene før delingen har stått der hvor nordre Nøttestads hus nå ligger. Den hovedbygning på nordre som ble revet i 1875, var meget gammel.
Ved skiftet etter Mari Hansdtr. i 1871 var det i hovedbygningen disse rom: Dagligstue, kjøkken, kammers og loft. Denne er i 1917 påbygget og ombygget til større bredde og 2 fulle etasjer.
Hovedbygningen, bygd o. 1800, restaurert 1917, føderådsbygning og stabbur o. 1850, fjøs 1875, bygd om 1913, 2 låver bygd 1882 og 1915, stall.
Kort slektstavle.
Peder Arvesen, f. o. 1698, begr. 18/1 1737, g. m. Marthe Thommesdtr. Bjørnstad, f. o. 1710, begr. 10/6 1774, datter av Thommes Saxesen (se Røne n.). Barn: 1) Arve, dp. 6/3 1735, en tid eier av Ringnes, Atlungstad og Nøttestad. 2) Peder, dp. 30/5 1737, begr. 16/10 1737 (skifte 15/4 1738). 12/8 1737 er det skifte etter Peder Arvesen - jord i Nøttestad 3 huder 2 skinn, takst 725 rdr., i Elton ø. 2 3/11 lispd., takst 54 rdr..
Enken Marthe Thommesdtr., g. m. 2. 28/8 1737 Engebret Mikkelsen Bjørnstad, begr. 21/1 1763- skifte 21/11 1763. Barn: 1) Anne, dp. 18/4 1739, d. 4/5 1810, g. m. Anders Olsen, eier av Vitberg 1765-1801. 2) Marthe, dp. 17/12 1741, 3) Karen, dp. 29/5 1746. 4) Kirsti, dp. 1749, g. m. 1. Ole Hansen Vethammer (1749-1774), g. m. 2. Ole Engebretsen (1744-1816). 5) Thommes, dp. 1751, d. 24/2 1827 på Åsterud, g. m. enken Anne Frodersdtr. Nøttestad, d. 1790. 3/11 1797 g. m. 2. Marthe Eriksdtr. (1770-31/10-1843).
Arve Pedersen, f. 1735, d. 1782, 7/10 1762 g. m. 1. Johanne Pedersdtr., enke etter Herman Olsen Abelsvold, eier av Ringnes. Arve Pedersen selger i 1763 Ringnes til sin stedsønn Peder Hermansen. Han eide også Atlungstad s. noen år. Arve Pedersen ble 20/11 1772 g. m. 2. Anne Frodersdtr. Gaustad, begr. 12/2 1790, 56 år, datter av Froder Olsen Gaustad og Inger Villumsdtr. (Lejel). Barn: 1) Inger, dp. 7/8 1774, 10/1 1801 g. m. Anders Johansen Hol, Vang. 2) Peder, dp. 31/3 1777, eier fra 1799.3) Jakob, (1784-88.)
Peder Arvesen, f. 1777, d. 4/6 1826, g. m. Marthe Larsdtr. Gaustad, eier av s. Nøttestad 1799-1802, overtok s. Gaustad 30/9 1807. Om hans slekt se Gaustad. 25/3 1795 betaler Peder Arvesen til sin søster Inger i fedrene arv etter skifte 27/2 1790 95 rdr. 2 ort 9 skill, i mødrene arv 553 rdr. 2 ort 2 skill. Inger fikk pant i Nøttestad 1 hud og 7 skinn samt ¼ i Skaugsand (Vangen.)
Thomas Engebretsen (f. 1751) ble 3/11 1797 g. m. 2. Marte Eriksdtr. Nøttestad. Barn: 1) Ener, dp. 10/8 1800, d. 5/12 1818, 2) Ingeborg Martine, dp. 27/11 1803, d. 5/5 1874. Thomas Engebretsen ble eier av Åsterud, og hans datter Ingeborg Martine ble 9/7 1824 g. m. Ole Halvorsen Frang (1799-1884).
Ole Kristofersen Elton, f. 1764, d. 29/7 1850, 26/8 1814 g. m. Mari Hansdtr. Nøttestadeie, f. 1793, d. 6/2 1871. Barn: 1) Kjersti, f. 23/9 1814, 1841 g. m. Mikkel Mikkelsen Hegsvold, f. 1816. 2) Ole, f. 5/7 1818, 25/11 1853 g. m. Anne Nilsdtr., f. 1832, datter av Anders Nilsen Nødsleeie. Utv. Wisconsin i 1867. Barn: a) Ole, f. 1854, b) Matea, f. 1855, i) Nils, f. 1857, d) Even, f. 1860, e) Kristofer, f. 1862, f) Anders, f. 1864. - 3) Berte, f. 21/12 1820, d. 10/12 1917 på Refsaleie, eier av Askum i 1886, en sønn, Even Evensen f. 1847. - 4) Kari, f. 6/5 1823, 21/3 1850 g. m. Anders Kristofersen Nordsveen, f. 1823, gårdbr. på Solberg, Toten. 5) Hans, f. 11/2 1827, landhandler Gillundstrand. Han hadde en tid Knudsvolden i forpaktning. 6) Marte, f. 23/8 1829, 23/8 1858 g. m. Jan Laurits Jansen, Kristiania, f. 1841, utv. 7) Kristofer, eldste sønn, f. 19/5 1816, d. 12/1 1878, 20/6 1856 g. m. Eli Olsdtr . n. Elton, f. 1815, d. 26/2 1860. Barnløse. Ved oppgjør i Kristofer Olsens konkursbo 1/5 1867 ble gården taksert for 5000 spd. Inntekt 6074, utgift 5357 spd.
Mathias Martinussen Dæhlin - fra vestre Dæhlin, f. 29/2 1840, d. 21/12 1910, var ugift. Han har opprettet et legat for lang og tro tjeneste, nå stort 15000 kroner, og et legat til almennyttige øyemed, nå stort 11000 kroner.
Peter Thorvald Gaustad søndre, f. 7/12 1878, 1906 g. m. Gudvor Todderud, f. 27/7 1884. Barn: 1) Viktor Gunnar, f. 1/11 1907, reservelege Ullevoll. 1934 g. m. Hjørdis Svenkerud, Nes, Hallingdal, f. 8/9 1906. - 2) Ingrid, f. 29/3 1910, cand. filol. Har skrevet utvandringens historie "Veien mot vest" og "En verdensmakt blir til". 15/4 1939 g. m. Rolf Semmingsen, Stor-Elvdal, f. 13/8 1908, underdirektør i Prisdirektoratet. - 3) Gerd, f. 28/12 1911, sykepleierske, 1943 g. m. Hans Farmen, Larvik, skipskaptein, fører for hvalfangeren "Norval". - 4) Mads, f. 7/1 1914, veterinær, 1947 g. m. Anne Boesen, Danmark, datter av tannlege Boesen og frue Gudrun, f. Såstad. - 5) Anne Margrete, f. 2/10 1916, d. 1935. - 6. Gudvor, f. 18/10 1922, d. 1927. - Peter Gaustad er offiser fra 1902, kaptein 1911, ul. major 1930, oberstløytnant og sjef for Landvernsbatj. I.R. 5 fra 1934. Har vært medlem av formannskapet 1914-19, 1925-28, formann i almenningsstyret 1926, stortingsrepresentant 1931-33, medlem i brenneriforeningens styre fra 1926 og er nå formann i styret, samt medlem av Kornrådet.
Dælin vestre
Gnr. 44, bnr. 1
Dolin - Dalgarden av Dalr og vin. Vingårdene er som regel fra Romertiden. Det er gravhaug på gården "Bautahaugen". Man trodde at det var runer på en bautasten, men den er nå forsvunnet. 200 m øst for denne har det også vært en gravhaug, men jorden her er oppdyrket.
12 markabol i Dolin i Ottestad sokn tilhørte o. 1400 Nonnesæter kloster i Oslo. I 1480 er det ugreie om grensene mellom Dælin, Nøttestad og Kjeverud. 26/6 1480 møttes Jon Kjelson fra Nøttestad med Botell Eivindsen for Nøttestad og Kjeverud sammen med 7 lagrettemenn, og grensen ble da fastsatt.
I 1528 er det 3 Dælingårder og oppsitterne Laurits og Willom betaler da til Gjengjerden hver 23½ skill. og Find 11 skill. Alle 3 var Nonnesæter klosters gods. 1612-28 heter oppsitteren på vestre Dælin Thor, 1628-44 Peder, 1647-1654 Michel. 1657, 1664, 1669 Ole Jensen og Michel Jensen. Michel var på grensevakt 1644-45. Ved folketellingen 1664 bruker Ole (f. o. 1624) og Michel (f. o. 1604) , hver 1 spd. tg. Ved matrikuleringen 1669 heter det at engene er gode. Oppsitterne Oluf og Michel har hver sin hage, som er tjenlig til bråteland og gjerdefang. Sommerhavn ved Spetalen. Hommelhage. - 1678/79 betaler Ole Deli i tiende: ½ t. rug, 2½ t. bygg, ¾ t. havre og 2 settg. erter. Den var dragonkvarter. Senere er Ole Kjeldsen (Disen) blitt oppsitter, bror av Østen Kjeldsen, ø. Dælin. Det er skifte etter Ole Kjeldsen 19/11 1710. 20/7 1720 får hans sønn Kjeld Olsen (1684-28/4 1725) bygsel på 1 skpd. i dragonkvarteret v. Dælin. 1723 er Kongen eier, oppsitter Kjeld Olsen, skyld 2 skpd. tg. Kongen har altså overtatt Nonnesæter klosters gods, og ved skjøte 17/4 1727 selger han Dælingårdene til major Hejer på Ringnes og 20/6 1732 selger fru oberstløytnant Hejer vestre Dælin til Ole Thordsen Horne, og gården har siden vært i denne slekts eie.
Ved skjøte 26/9 1747 overdro han gården til sønn Thord Olsen for 1000 rdr. Han døde 1790, begr. 15/6. Ved skjøte 13/12 1789 solgte han til eldste sønn Michel Thordsen for 2000 rdr. Han døde ugift 1792, begr. 27/3 og ved skjøte 10/7 1792 ble gården av enken Guri Michelsdtr. (Oug) og barna solgt til nest eldste sønn Johan Thordsen (Norstad), gift med enken etter Jens Nordstad, Lisbeth Jensdtr. 27/4 1792 forpakter Johan gården til sin bror Bertil Thordsen for 3 år.
11/7 1797 har Johans sønn, Thommes Johansen, fylt 18 år og overtar en del i gården, resten overtar han ved fylte 25 år. Thomas døde 1811, begr. 8/10, han var g. m. Margrethe Michelsdtr. Jemlie, som 22/3 1821 ble gift igjen med enkemann Lars Michelsen Børstad, som brukte gården til 14/4 1833. Thommes og Margrethes eneste datter Tolline (1812-65) ble 19/4 1833 g. m. Martinus Olsen Hverven (1813-96), som overtar Dælin fra 14/4 1833.
Ved skjøte 23/7 1841, tgl. 27/3 1843 ble nordre Dælin (Oppistuen) av Even Engebretsen solgt og jorden ble delt mellom Jens Mikkelsen, n. Dælin og Martinus Olsen, vestre Dælin. Kjeverudjordet, skyld 3 dlr. 60 skill., ble lagt til vestre.
4/4 1875 ble gården av Martinus solgt til hans sønner Johan og Ole Martinussønner, som brukte gården til 1900 med unntagelse av noen år da deres svoger Viktor Todderud eier gården. Både Johan og Ola Dælin var ugifte.

I 1900 overtok disses søstersønn Martinus Kristofersen Elton gården, og etter hans død i 1934 drev hans enke Marie Elton gården til 14/4 1947, da deres sønn Ola overtok.
1645 har Peder og Michel 1 husmann og 5 kvinnfolk til hjelp. 1801 hadde Johan
Thordsen 2 husmenn og 4 tjenestefolk.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13 ½ 13 ½ 33 38 ¾
Korn avlet 50 65 306
I 1723 ble dessuten avlet 62 lass høy og endel lin, i 1866 203 skpd. høy og 350 t. poteter (satt 38).
I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 8 t. 4 skjep. bygg, 4 t. havre og 1 t. erter. I 1875 følgende anntall tønner: 1 rug, 9½ bygg, 15 blandkorn, 7 1/3 havre, 2 grønnfor, 3 erter, 36 poteter og 105 skålpd. gressfrø. I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. Leier seter.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 23 24 24 36 27+5 u. 30+ 7 u. + 6 okser
Kuer 6 4 5 10 8+2 u. 8
Svin 9 - - - 6 30
Sauer 19 - 16 20 7 5
Arealet i 1866 var: 226½ mål aker, 229 mål nat. eng, 146 mål havn og skog og 1 seterløkke, takst 7267 skpd. Den hadde seter på Dælinvangen ved Spetalen, men den er lagt ned for mange år siden. Siden lå gården i mange år i Diset seter i Åmot, siden i Trysil, nå i Furnes.
Areal i 1939: 432 dek. dyrket, 32 dek. udyrket, 134 dek. skog og 30 dek. utmark.
Martinus Olsen Dælin brukte gården i over 50 år og dyrket mye jord og bygde opp husene, i de siste 40 år er dyrket 15 dek. I mange år i Martinus Dælins tid kom svensker om sommeren for nydyrking. Et år kom frosten så tidlig at de ikke ble ferdig med sin akkord. Eieren Martinus sa da at de kunne slippe å grave resten neste år, men lagets formann sa at såfremt det var lov og rett i Norge ville de komme tilbake neste år og ta resten. De ville ikke miste arbeidet. Prisen var den gang 3 daler for målet. En gang fikk de som betaling for sommerens arbeide en folunge som de tok med seg hjem om høsten.
Hovedbygningen er tilbygd i bredden i 1844, føderådsbygningen bygd i 1870, fjøset av gråsten i 1881, svinhus 1935, potetbu 1940. Låven med stall brente i 1913 og ble samme år bygd opp litt lengere syd enn den gamle. 1/10 1802 er Johan Thorsen eier, skyld 2 skpd. tg., takst 2400 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er gårdens takst 5000 spd., løsørets 200 spd., han har 100 spd. utestående og betaler i sølv 105 spd. 42 skill. 1818/19 får den sammenligningstall 45.
Ved matrikuleringen 1838 er Martinus Olsen eier, skyld 17 daler. 1886 er Johan og Ole eiere, Dælin v. med Kjeverudjordet får da skyld mk. 34,13. Skyld 1939: mk. 33,97. Fraskilt Skogbo 16 øre.
I 1875 var det 2 husmannsplasser: Oppistua og Nistua med tilsammen 3 kuer og 6 sauer og hvor det ble sådd 3½ t. korn og satt 3½ t. poteter. Det var da dessuten inderstplassen Gammelstua (nå revet) og Smedstua. Husene i Smedstua var bygd på s. Nøttestads grunn.
Kort slektstavle.
Ole Jensen, f. o.1624 har i 1666 sønnene: 1) Jens, f. o. 1657, 2) Hans, f. o. 1660, 3) Peder, f. o. 1665.
Ole Kjeldsen (Disen) - skifte 19/11 1710 - g. m. Anne Engebretsdtr. Grønstad (1642-16/4 1722). Barn: 1) Kristen. 2) Eli, g. m. 1. Gulbrand Andersen, Diesen (2 barn), g. m. 2. Tollef Pedersen Disen, Vang (4 barn i 1722). 3) Anne, f. o. 1682. 4) Kari, g. m. Peder Andersen Hexvold. 5) Kjeld, (1684-28/4 1725), 1/1 1714 g. m. Marte Eriksdtr. Rekstad. Barn f. på Rekstad a) Elen, dp. 4/10 1716, b) Anne, dp. 26/2 1719, f. på Dælin c) Ole, dp. 25/2 1714, d. ung, d) Ole, dp. 13/1 1724. 2/5 1725 skifte etter Kjeld Olsen. For barna møter Andreas Eriksen Grønstad og Tjøstel Jensen Løken.
Ole Thordsen, f. o. 1683, begr. 18/4 1756- sønn av Thord Christensen Sande (Løten) og hans 2. kone Johanne Olsdtr. Jønsberg, enke etter Christen Tollefsen Horne. Ole Thordsen er 24/1 1719 g. m. Eli Bertelsdtr. Mæhlum, Furnes, f. o. 1684, d. 1769 (85 år), datter av Bertel Eilertsen Mæhlum og Marte Julsdtr. Nashaug (f. o. 1648). Martes mor var Kari Kristofersdtr. Næsten. Ole Thordsen hadde Irstad som brukelig pant 1718-32. Ole Thordsen og Elis sønn Thord Olsen, f. o. 1720 begr. 15/6 1790, g. m. Guri Michelsdtr. Oug, Vang, f. o.1723, begr. 24/8 1808 hadde barna: 1) Ole (1748-10/11 1760). 2) Michel, dp. 20/2 1752, begr. 22/3 1792 ug. 3) Johan, dp. 20/2 1752, d. 10/12 1838, 21/10 1778 g. m. Lisbeth Jensdtr. (1746-94), enke etter Jens Jensen Nordstad. 4) Eilert, dp. 4/6 1754, g. m. Mari Kristofersdtr. Horne (Hoberg), f. 1756, eier av Kjonerud 1781-87, senere ø. Hoberg. 5) Anne, f. 1750, g. m. Michel Jensen Jemlie (1743-94). 6) Gunnor, dp. 3/12 1756, d. 1820, g. m. Nils Dyresen, n. Dælin (1764-1806). 7) Bertil, dp. 12/8 1759, 10/11 1790 g. m. Eli Kristofersdtr. Musli, f. 1769, se Hegsvold. 8) Ole, dp. 20/3 1762, g. m. Inger Frodersdtr. Gaustad, Romedal, v. Hoberg (beslektede i 3. ledd). 9) Thommes, dp. 12/5 1765, g. m. Ales Kristofersdtr. Musli. Thommes var kvartermester og hadde en datter Guri, g. m. 1. Engebret Nilsen, n. Dælin, g. m. 2. Jens Mikkelsen Jemli. Thommes og Ales hadde barna: a) Mari, g. m. Ole Engebretsen Gillund, b) Thor, c) Ole Thommesen. O. Thommesens legat til Stange stort nå ca. 16000 kroner. Thor og Ole Thommesen ble store skipsredere i Arendal. Ole var ugift, men Thors slekt driver fremdeles forretningen i Arendal. Thommes og Ales døde begge hos sin datter Mari på Gillundstranden, han 18/9 1843, hun 11/8 1856. 10) Kristian, dp. 16/8 1772, g. m. 1. Marte Larsdtr. Gillund, i 1808 gbr. Bakkerud, Helgøy, g. m. 2. Dorthe Kristofersdtr. Jemlie (skifte 18/6 1834).
Johan Thorsen og Lisbeth Jensdtr. hadde 1 sønn: Thommes Johansen, dp. 11/7 1779, begr. 8/10 1811, 17/11 1809 g. m. Margrethe Mikkelsdtr. Jemlie, dp. 21/5 1786 og disse hadde barna: 1) Elisabeth, f. 19/11 1810, d. 27/7 1815. 2) Tolline, f. 6/2 1812, d. 15/5 1865. - Enken Margrethe giftet seg igjen 22/3 1821 m. enkemann Lars Mikkelsen Børstad (g. m. 1. Inger Torkildsdtr. Kjøs, Vang). I siste ekteskap med Lars Mikkelsen hadde Margrethe barna a) Inge, f. 7/5 1822, g. m. Vern Kommerstad, Veldre, b) Anne f. 3/11 1825, g. m. Gudbrand Kvæken, Vang.
Tolline Thommesdtr. ble 19/4 1833 g. m. Martinus Olsen Hverven, f. 14/4 1813, d. 16/1 1896. Barn: 1) Johan, f. 15/2 1834, d. 1900 ug. 2) Ola, f. 19/4 1836, d. 12/9 1930 ug. Ola foretok mange ferdesreiser til Trysil og Sverige m. v. og hadde en glimrende evne til å skildre alle sine opplevelser. 3) Ingeborg, f. 3/3 1835, d. 1902, 1858 g. m. Kristofer Kr. Elton ø., d. 1914. 4) Mathias, f. 29/2 1840, d. 21/12 1910, gbr. s. Nøttestad, ug. 5) Anne, f. 27/2 1842, d. 1914, 10/12 1892 g. m. Ole Kristofersen, n. Elton (barnløse). 6) Lisabeth, f. 18/2 1845, d. 15/2 1929, 1880 g. m. Garvermester Viktor Todderud, Hamar. 7) Oline, f. 17/5 1849, d. 19/1 1923 ug. Husholder hos sin bror Mathias på Nøttestad. 8) Thommes, f. 1838, d. 11/4 1847.
Viktor Todderud, f. 7/8 1843, d. 1923, 1880 g. m. Elisabeth Dælin (1845-1929), hadde barna: 1) Tolline, f. 30/10 1881, d. 5/5 1890, 2) Anne Marie, f. 7/4 1883, d. 27/9 1889, 3) Gudvor, f. 27/7 1884, g. m. løytnant (senere oberstløytnant) Peter Gaustad, gbr. s. Nøttestad. 4) Margrethe, d. 18/5 1888. 5) Thomas, f. 5/8 1890, d. 29/1 1896.
Martinus Kristofersen Elton, f. 31/7 1867, d. 11/7 1934, 1904 g. m. Marie Veflingstad, Nøttestad, f. 1/10 1878. Barn: 1) Ingeborg, f. 13/12 1905, 16/11 1930 g. m. sogneprest Lars Høivik, Hønefoss, f. 11/6 1875. 2) Lisbeth, f. 26/5 1907, 12/11 1932 g. m. Karsten Fullu, kontorsjef, Furnes, f. 25/8 1894, 3) Kirsten, f. 21/11 1909, 24/10 1936 g. m. Johannes Rustad, Fåberg, f. 2/6 1907, gbr. ø. Dælin. 4) Eva, f. 20/8 1911, 5) Ruth, f. 12/1 1913, 30/5 1942 g. m. Johan Andreas Schneider, Molde, sekretær Norges Bank, Oslo. 6) Anne Marie, f. 19/8 1915, 7) Ola, f. 13/12 1917, agronom, 8) Sidsel, f. 20/1 1920, d. 24/2 1920. 9) Kari, f. 27/4 1921, kontordame hos Langmoen, Brumunddal.
Dælin nordre
Gnr. 45, bnr. 1
I 1528 er det 3 Dælingårder, hvis brukere er Laurits, Willom og Find. 12 markabol i Dolill tilhørte omkring år 1400 Nonnesæter kloster i Oslo, og alle Dælingårdene tilhørte Nonnesæter til o. 1700, senere Kronen, til de i 1727 av kongen ble solgt til major Hejer (på Ringnes) som igjen selger dem til oppsitterne.
Da den gamle potetbu ble bygd i 1852, ble det under gravingen funnet et spyd av jern og noen messingsaker, senere også noen benrester. Nede i havnehagen er det 2 gravhauger stensatte. Det er gravet litt i toppen.
I 1628 er Peder og Stefen oppsittere, i 1645 Stefen alene og han har da 1 mann og 3 kvinnfolk til hjelp. Ved folketellingen 1664 er Stefen Østensen bruker - 80 år, altså født o. 1584.
Ved matrikuleringen 1669 er Stefen oppsitter, skylden er 2 skpd. tg. og den tilhører Nune klosters gods. Det heter da: "Engene er gode. En hage til gården tjenlig til brådeland og gjerdefang. Sommerbed ved Spetalen. En hornmelhage."
1678 betaler oppsitteren Halvor en tiende av ¼ t. rug, 2 t. bygg, ½ t. havre og 1 settg. erter. 1688 heter igjen oppsitteren Stefen, likeså i 1695. I 1697 Halvor.
Ved matrikuleringen 1723 er det 2 oppsittere, Engebret Helgesen og Sjønne Larsen, g. m. Berte Eriksdtr., datter av Erik Kristensen, n. Dælin, som ble begr. 29/11 1728- 83 år.
Ved skjøte 17/4 1727 selger kongen nordre Dælin til major Hejer som 2/1 1731 selger 1 skpd. tg. til korporal Engebret Helgesen for 500 rdr. og 1 skpd. tg. til Erik Olsen (Gunnerud) for 500 rdr., og det var nå 2 gårder til 1841. Engebret Helgesens kalles norde Dælin og Erik Olsens Oppistuen Dælin. Oppistuens hus lå mellom det nåværende vestre Dælin og nordre Dælin.
Oppistuen Dælin.
Erik Olsen pantsetter gården 8/1 1731 til oberstløytnant Hejer. Sersjant Engebret Helgesen har kjøpt også denne del og ved skjøte 1/7 1738 selger han til Ole Eriksen, som 14/7 1738 pantsetter den til fru oberst Brockenhuus for 550 rdr.
Ved skjøte 12/11 1742 selger Ole Eriksen til Nils Nilsen Frisholm, som ved skjøte 18/1 1757 selger 1 hud til sønn Dyre Nilsen (f. 1722, begr. 3/6 1787). Enken Margrete Kristofersdtr. (d. 5/4 1826 - 92 år) brukte så gården til 3/8 1794, da hun solgte den til sin 2. sønn Kristofer Dyresen for 1850 rdr.) hvorav 600 rdr. til eldste sønn Nils Dyresen og 100 rdr. til sønnesønn Tor Nilsen.
1/10 1802 er Kristofer Dyresen eier, skyld 1 skpd., takst 1200 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Kristofer eier, gården ble da taksert for 2750 spd., løsøre for 100 spd., han eier dessuten 1250 spd. og han betaler i sølvskatt 79 spd. 114 skill.
I sammenligningsprotokollen 1818/19 er Kristofer Larsen eier, skylden er 1 skpd. tg. og den får tallet 22. Ved skjøte 14/4 1821 selger Kristofer Larsen til Anders Evensen Rekstad for 1900 spd.. Ved skjøte 1/6 1839 selger denne til Even Engebretsen (Trosviken) for 2200 spd. og denne selger 27/7 1841 halvparten til Jens Mikkelsen Jemlie (for 1250 spd.) - som da bruker nordre Dælin - og den annen halvpart (Kjeverudjordet) til Martinus Olsen vestre Dælin. Ved matrikuleringen 1838 er Even Engebretsen eier og gården får ny skyld 8 daler 3 ort 12 skill.

Kort slektstavle for Oppistuen Dælin.
Erik Kristensen, begr. 29/11 1728- 83 år, g. m. Mari Amundsdtr. Åsterud (skifte 11/5 1724), hadde barna: 1) Kristen, begr. 7/12 1721 - 24 år. 2) Amund, f. o. 1708. 3) Berte, g. m. Sjønne Larsen. Barn: a) Lars, dp. 4/9 1718, b) Maria, dp. 12/3 1721, c) Malene, dp. 16/8 1726. - 4) Ales, f. o. 1701. Erik Olsen (Gunnerud), f. o. 1688, begr. 13/10 1775, 27/11 1726 g. m. Mari Olsdtr. Hoberg, begr. 11/6 1758, 66 år. Hadde barna: 1) Ole, dp. 25/1 1728, d. ung. 2) Kari, dp. 12/3 1730, 3) Ole, dp. 7/3 1734, 4) Oliv, dp. 27/12 1737.
Nils Nilsen Frisholm (fra Vethammer), begr. 30/12 1768- 83 år. 25/1 1718 g. m. enken Anne Haraldsdtr. Frisholm (fra Ile), f. o. 1688, begr. 18/1 1767. Om barna se Frisholm.

Sønnen Dyre Nilsen, f. o. 1722, begr. 3/6 1787, 9/11 1758 g. m. Margrete Kristofersdtr. (1734-5/4 1826), (Skifte 10/4 1826). Barn: 1) Marte, dp. 29/7 1759, d. ung, 2) Anne (1760-61). 3) Marte, dp. 17/3 1762, d. ug., skifte 20/1 1826- brutto 359, netto 293 rdr. 4) Nils, dp. 8/1 1764, begr. 13/10 1806, 25/3 1791 g. m. Gunnor Thorsdtr., v. Dælin, d. 9/7 1820 - 64 år. Sønn Thor, s. Gillund, dp. 25/4 1791. 5) Kristofer, dp. 6/10 1765, neste eier. 6) Anne, dp. 21/2 1768, begr. 22/3 1799, 15/4 1791 g. m. Ole Olsen Saxerud (1760-1849). 7) Jens, dp. 14/7 1771, bosatt Skillingstadeier, Løten. 8) Anders, dp. 1/8 1773, gbr. Vie 1823-26. 9) Hans, dp. 27/8 1775, gift, død i København 1811, kommanderte over en kanonbåt. Barn: a) Kristian, f. 1806, b) Mari, f. 1801. 10) Kirsti, dp. 6/7 1777, g. m. Arve Pedersen Haugen. 11) Margrete, dp. 22/8 1779, g. m. Johan Engebretsen Engelaugsmoen, Løten. 12) Dyre, dp. 27/5 1781, gbr. Tofastrud, Romedal.
Kristofer Dyresen, dp. 6/10 1765, d. 17/3 1817, 24/10 1794, g. m. Kirsti Hansdtr. n. Elton (1766-10/6 1821). Barnløse. 8/8 1821 er det skifte etter Kristofer Dyresen og Kirsti Hansdtr. Av Kirstis arvinger er hennes fullbror Ole Hansen Ahlaug med datter Inger, g. m. Mikkel Pedersen Kjøs, Vang og hennes halvbror Ole Olsen Refsal med barn a) Even Refsal, b) Anders, c) Berte g. m. Peder Kristofersen Vålødegården, d) Sidsel, g. m. Lars Eriksen Rotlien.
Anders Evensen Regstad, dp. 21/6 1778, g. m. Johanne Tålesdtr. (Drogset). Barn f. på Dælin: 1. Even, f. 11/4 1823, 2. Julius, f. 21/11 1825.
Even Engebretsen, f. 15/2 1813 i Trosviken, g. m. Dorte Andersdtr., ø. Dælin, f. 1790, d. 12/3 1885. 1 sønn, Johan, f. 14/8 1838. Se Rusten 1843-67, Svartnes 1832-36.
Nordre Dælin.
Engebret Helgesen kjøpte som nevnt den ene halvpart 1 skpd. tg. ved skjøte 2/1 1731 og solgte den 1/7 1738 til Ole Eriksen. Fra 1750 er Nils Engebretsen Vie, f. 1719, d. 30/11 1808 eier. Han pantsetter gården 22/7 1750 til Amund Olsen Skjelve for 450 rdr. og 12/7 1769 til enken Randi Dyresdtr. Fokhol. Ved skjøte 11/3 1793 overdrar han gården til sønn Engebret Nilsen (dp. 1749, d. 8/2 1831) for 1200 rdr. og føderåd til foreldrene. Ved kontrakt 1/2 1826 bortforpakter Engebret Nilsen gården for 6 år til Jens Jemlie.
Ved skifte etter Engebret Nilsen 20/4 1831 blir hans eneste barn, Nils Engebretsen, gitt utlegg i gården for 896 spd. Med sin 1. hustru, Mari Kristensdtr., overtok Engebret Nilsen Fjetrebekken, som han ved skjøte 21/12 1793 solgte til sin bror, Lars Nilsen og kone Marte Eriksdtr. Engebret Nilsens enke Guri Thomesdtr. ble gift igjen med Jens Mikkelsen Jemlie, som ved skjøte 4/10 1849 selger til stedsønn Nils Engebretsen for 3400 spd. og føderåd til Jens og sin mor Guri Thommesdtr. Jens Jemlie hadde 27/7 1841 kjøpt halvparten av Oppistuen Dælin som ble lagt sammen med nordre.
1/10 1802 er Engebret Nilsen eier, skyld 1 skpd. tg., takst 1200 rdr. Ved sølvskattens utregning i 1816 var Engebret Nilsen eier, gårdens takst var da 2750 spd., løsøre 100 spd. Han eier dessuten 300 spd. og betaler i sølv 61 spd., 51 skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 er skylden 1 skpd. og den får tallet 22. Ved matrikuleringen 1838 er Jens Mikkelsen eier og den nye skyld er 8 daler 3 ort 12 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Nils Engebretsen eier, den gamle skyld var 12 daler 4 ort 16 skill., den nye 21 mark 48 øre. Etter Nils Engebretsens død i 1904 overtar hans sønn Mathias Dælin gården, og fra 1934 er sistnevntes sønn Engebret eier av gården. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13 ½ 14 ½ 29 32 ½
Korn avlet 50 66 221
I 1723 ble dessuten avlet 56 lass høy og endel lin, i 1866 200 t. poteter og 100 skpd. høy. I 1723 hadde den seter. I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 9 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. erter. I 1875 ble sådd: 1½ t. rug, 12½ t. bygg, 10 t. blandkorn, 5¼ t. havre, ½ t. til grønnfor, 2¼ t. erter, ½ t. vikker, 61 skålpd. gressfrø og satt 25 t. poteter. I 1875 var der 2 husmannsplasser, Sydhagen og Nordhagen og 1 inderstplass, Paulsstuen. I Nordhagen var det 2 kuer og 2 sauer, det ble i alt sådd 3½ t. korn og satt 3 t. poteter. Arealet i 1866 var: 165 mål dyrket, 150 mål nat. eng, 84 mål havn og en seterløkke, takst 4570 spd. I 1932 var arealet: 291 dekar dyrket, 120 dek. havn og skog, ialt 411 dekar. I de siste 50 år er dyrket 80 a 100 mål.
Låven er bygd i 1858, stallen 1883, fjøset 1887, stabburet 1853, den gamle potetbu 1852, størhuset 1864 - alle av Nils Engebretsen. Hovedbygningen i 1908, garasjen i 1931 av Mathias Dælin, den nye potetbu i 1941, sveiserbolig 1943 av Engebret Dælin.
Det er oppbevart 2 fag vindusrammer (blyvinduer) fra den gamle bygning, som var over 300 år da den ble revet i 1908. - Av gamle ting på gården kan nevnes 1 budeisal fra 1771, en beslått kiste fra 1707, 2 gamle klæskister, den ene fra 1772, den annen eldre, 1 huspostil kjøpt i Oslo i 1802.
Kort slektstavle.
Helge Jensen (skifte 7/7 1719) g. m. Marte Engebretsdtr., f. o. 1655, begr. 14/3 1721. Barn: 1) Halvor, sersjant (skifte 8/3 1719), eier av ½ skpd. i ø. Dælin, g. m. Kari Østensdtr. ø. Dælin, en datter, Marte, dp. 1/11 1714, begr. 2/10 1744, 14/4 1736 g. m. Ole Eriksen (1710-81), eier av Kåtorp s. fra 1736. Kari Østensdtr. ble 23/8 1720 g. m. 2 Lars Halvorsen Kluke. De hadde bl. a. en sønn, Halvor Furuberget. Ved skifte etter Halvor 8/3 1719 møtte for Marte hennes farfar, Helge Jensen Dælin. - 2) Jens (skifte 19/12 1721), 1720 g. m. Marte Carlsdtr. Røne s., gbr. s. Røne 1720. 3) Engebret, sersjant, eier av n. Dælin 1731-38, senere på Hornmerstad, g. m. Mari Asbjørnsdtr. Hornmerstad. 4) Peder Atlungstad, 2/1 1727 g. m. Randi Østensdtr. ø. Dælin.
Nils Engebretsen, f. 1719, d. 30/11 1808 (sønn av Engebret Madsen Vie, 1680-1747), 1749 g. m. Kari Eriksdtr., d. 19/3 1811 (skifte 4/4 1811). Barn: 1) Engebret, f.1749, neste eier. 2) Erik, f. 1752, i 1811 på Kjeverud, 3) Pernille, dp. 1/8 1755, 4) Lars, dp. 20/6 1762, g. m. Marte Eriksdtr. Fjetrebekken, eier av Bekken, en sønn, Kristofer Larsen, eier av Oppigården Dælin 1830. 5) Mari, dp. 30/4 1768, d. 1841, 1793 g. m. Ole Alfsen Kjeverud (1762-1832). 6) Peder (1772-74).
Engebret Nilsen, f. 1749, d. 8/2 1831 (skifte 20/4 1831), g. m. 1. 17/11 1786 Mari Kristensdtr. Fjetrebekken (1744-19/4 1815). Barnløse. Engebret Nilsen ble 22/10 1820 g. m. 2. Guri Thomesdtr. (Åsterud), f. 1792 (halvsøster av Thor Thornesen, Arendal). en sønn Nils Engebretsen, f. 28/5 1824, d. 12/4 1904, 11/10 1852 g. m. Johanne Kristofersdtr. Gaustad, f. 1828, d. 26/6 1894. Barn: 1) Eline, f. 24/10 1852, g. m. Edvard Bageroen, 2) Kari, f. 2/2 1854, d. ug. 3) Even, f. 29/9 1855, d. 28/2 1875, myrdet i Løten på hjemreise fra Trysil. Morderen Svartbekken, ble henrettet. 4) Kristofer, f. 13/6 1857, d. 6/2 1926, gårdeier i Oslo, g. m. Anna Amundsen, f. i Eidsvoll, d. 12/4 1915. 5) Gustav, f. 24/3 1859, g. m. Marie Busland, Eiker, d. 1944, 6) Jens, f. 7/4 1863, d. 18 år gml. som matros i London (skipsulykke), 7) Julia, f. 1866, d. s. å. 8) Peder, f. 6/8 1867, d. 12/1 1935, grosserer i Oslo, gårdeier. 1900 g. m. Laura Andersen, Bredtvedt, Aker, f. 14/7 1872 i Høland. 9) Nils Theodor, f. 14/6 1870, kjøpmann og gårdeier i Oslo. 14/4 1895 g. m. Hanna Martinsen, f. 11/9 1873 i Eidskog. 10) Mathias N. Dælin, f. 13/5 1861, d. 7/10 1945, 8/5 1905 g. m. Randi Engebretsdtr. Vitberg, f. 22/3 1879, eier av Dælin fra 1904. Mathias og Randi Dælin har barna: 1) Nils, f. 12/12 1905, d. 1923, 2) Engebret f. 1907, neste eier.
Engebret M. Dælin, f. 2/9 1907, 26/9 1931 g. m. Elsa Strøm, f. 11/5 1909 (datter av grosserer Aksel Strøm, Oslo). Barn: 1) Eva, f. 6/8 1932, 2) Nils, f. 25/5 1935, 3) Mathias, f. 29/1 1940. 4) Anne, f. 13/8 1943.
Dælin østre
Gnr. 47, bnr. 1
Ved skattemantallet 1528 var det 3 Dælingårder og alle tilhørte Nonnesæter klosters gods. Det er en gravhaug på gården "sukkertoppen" 3 m høy; i havningen, 200 m øst for husene er det 2 hauger, som muligens også er gravhauger. - 1628 er Even oppsitter, i 1645 er det 2 oppsittere: Even, som da hadde 1 husmann og 3 kvinner til hjelp og Kjeld, som hadde 1 skredder og hans kvinne til hjelp.
I 1657 er Kjeld Østensen og Simen Evensen oppsittere. Ved matrikuleringen 1669 er det de samme oppsittere. Skyld 2 skpd. tg. Det heter da: "Engene er gode, en liten hage til gården, hvori ingen nyttig skog uten til gjerdefang og fæbed. Sommerbed ved Spetalen. Hommelhage."
1688 er Kjeld ført som bruker av 2 skpd. tg., 1697 Kjeld og Simen.
23/9 1696 er det skifte etter Østen Kjeldsen (f. o. 1660). Enken, Malene Turesdtr. (Kjeverud) ble gift igjen med Halvor Mortensen.
Ved matrikuleringen 1723 er Alf Simensen og Halvor Mortensen oppsittere.
Kongen har overtatt gården, og ved skjøte 17/4 1727 segler han til major Hejer (Ringnes), som 2/1 1731 solgte 1 skpd. til Jens Tjøstelsen Lund, g. m. Kari Alfsdtr. Dælin og 1 skpd. til Waljur Olsen, g. m. Anne Alfsdtr. Dælin. Etter Jens Tjøstelsens død i 1739 ble enken Kari Alfsdtr. gift igjen i 1743 med Johannes Johannesen Hoel, Vang, og han selger nå ved skjøte 22/7 1744 den ene halvdel til Rasmus Eriksen Grimerud, gift med datteren Berte Jensdtr. Dælin.
Ved auksjon 13/9 1755 ble den annen halvdel (2 huder) av sorenskriver Schwabe solgt til Rasmus Eriksen for 782 rdr. og gården ble således samlet til ett bruk. Rasmus døde i 1772. Enken innfrir 13/3 1773 10 lispd. tg. 1 hud 2/5 skinn og sønnen Anders Rasmussen overtar, og ved skjøte 14/4 1812 selger han til sin sønn Ole Andersen for 3000 rdr.
Ole Andersen døde 20/3 1826, og enken Kirsti Kristofersdtr. (ø. Elton) gifter seg igjen med Kristofer Larsen Næsten, som overtar. 1/8 1838 selger Kristofer og Kirsti eiendommen til lensmann Nils Ringnes for 4000 spd, Etter lensmannens død 23/7 1863 overtas den av hans sønn Ole Ringnes, fra 1911 av sistnevntes sønn banksjef Nils Ringnes.
I 1926 selges gården til Peter Myhr fra Furnes og i 1934 til Johannes Rustad fra Fåberg.
I 1801 hadde Anders Rasmussen 1 husmann og 1 inderst, i 1875 var det 1 husmannsplass Nordbakken med 2 kuer og 3 sauer og 1 inderstplass, Søbakken. - Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13 ½ 14 ½ 31 33
Korn avlet 50 66 230 33
I 1723 ble dessuten avlet 63 lass høy og endel lin, i 1866 200 skpd. høy og 260 t. poteter (satt 45).

I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 9 t. bygg, 4 t. havre og 1 t. erter, i 1875 følgende antall tønner: 2¼ rug, 9,12 bygg 11¼ blandkorn, 6,4 havre, 4 erter, 18 tønner poteter samt 125 skålpd. gressfrø og 4½ mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 4 5 7 4+2 u. 5
Kuer 20 20 24 33 21+4 u. 20+15 u.
Svin 4 - - - 5 30
Sauer 16 - 20 20 9 10
Area11866: 199 mål dyrket, 146 mål nat. eng, 67 mål skog, takst 5072 spd. I 1939: 310 dek. dyrket, 90 dek. havn. Alle husene er gamle. På en taksten på hovedbygningen finnes en inskripsjon som viser at Ole Andersen bygde den østre del av bygningen. Han døde i 1826.
1/10 1802 er Anders Rasmussen eier. Skyld 2 skpd. tg., takst 2400 rdr. 1816 er Ole Andersen eier, takst 4600 spd., gjeld 450 spd. og han betalte i sølvskatt 80 spd. 111 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 43. 1838 er Kristofer Larsen (Næsten) eier, skyld 17 daler. 1886 er Ole Ringnes eier, skyld mk. 23,83. Skyld i 1939 mk. 22,58. Fraskilt er: Talhaug, Granly, Nøisom, Solli, Tune og Havestykket.
Kort slektstavle.
Even er oppsitter 1628. Simen Evensen, f. o. 1620 hadde barna: 1) Alf, f. o. 1660. 2) Even, f. o. 1662, 3) Kari f. o. 1646, begr. 20/1 1722. Even Simensen var g. m. Margrethe Bjørnsdtr. og var bruker på Veflen fra 1720. Alf Simensen, f. o. 1660, begr. 9/3 1742 (85 år), g. m. Goro Turesdtr. Kjeverud (1662-8/2 1736), var bruker på v. Berg. De hadde barna: 1) Anders, gbr. Berg og Lindstad, 2) Kari (1693-1/10 1777), g. m. 1) 1720 Jens Tjøstelsen Lund (1673-14/2 1739), gbr. ø. Dælin, 29/3 1743 g. m. 2. Johannes Johannesen Hoel. 3) Anne, 24/11 1730 g. m. 1. Waljur Olsen Berg ø. Skifte etter Waljur 12/4 1749 for 1 skp., takst 400 rdr. 28/9 1749 g. m. 2. Lars Larsen. 4) Mari, g. m. Peder Olsen, 5) Sofie, f. o. 1708.
Jens Tjøstelsen og Kari Alfsdtr. hadde barna: 1. Sofie, dp. 20/8 1730, d. ung, 2) Berte, f. 1723, d. 29/8 1779, 1741 g. m. Rasmus Eriksen Grimerud (1709-72). Rasmus overtok den ene del 22/7 1744, den annen 13/7 1755. Rasmus og Berte hadde barna: 1) Erik (1742-44), 2) Jens, dp. 11/9 1748, begr. 14/6 1772, 3) Karen, f. 1746, d. ung, 4) Ingeborg (1753-72), 5) Mari, f. 1758, d. før 1779, 6) Kari, f. 1759, d. 15/6 1846, 10/6 1790 g. m. Mikkel Olsen Stør (1757-11/6 1837), 7) Kristofer, dp. 3/4 1760, 20/11 1787 g. m. Eli Alfsdtr. Atlungstad, f. 1763, se vestre Hammerstad og mel. Skjerden, s. Råe. 8) Simen, dp. 29/11 1761, i 1826 på Nøttestad, 9) Anne, dp. 4/8 1765.

10) Anders Rasmussen, dp. 6/1 1755, d. 27/8 1834, eier fra 1773, g. m. Eli Olsdtr. Nøttestad n. 1753-1813), og disse hadde barna: 1) Rasmus, f. 1784, d.s.å. 2) Berte (1786-87), 3) Berte, dp. 27/7 1788, g. m. Lars Amundsen Dyreng, Løten. Barn i 1834: a) Lars 22 år, b) Andreas 20, c) Anne 24 år g. m. Jørgen Grindereng, d) Eli 18 år, e) Alette Anne 13 år, 1845 g. m. Kristian Jensen Gyrud. 4) Dorte, dp. 1/4 1790, d. 12/3 1885, g. m. 1836 Even Engebretsen Rusten (n. Dælin), 5) Ingeborg, dp. 19/11 1797, g. m. Kristen Jonsen Skramstadødegård, Løten, 6) Ole Andersen, dp. 24/2 1793, d. 29/3 1826, eier fra 1812. 5/4 1813 skifte etter Eli Olsdtr. for brt. 2301, netto 2101 rdr. Gårdens takst 1600 rdr. 15/9 1834 skifte etter Anders Rasmussen.
Ole Andersen var 27/11 1823 g. m. Kirsti Kristofersdtr., ø. Elton, f. 21/4 1803, d. 11/7 1835. Barn: 1) Anders, f. 11/2 1824, d. 6/9 1826, 2) Eli, f. 2/10 1825 d. 29/11 1825. 20/4 1826 skifte etter Ole Andersen, brt. 3900 spd., netto 2730 spd. Gårdens takst 2800 spd.
Enken Kirsti ble g. m. 2. 10/11 1826 Kristofer Larsen Næsten. Kristofer og Kirsti hadde disse barn f. på Dælin: 1) Eli, f. 2/11 1827, 2) Oline, f. 31/12 1829, 3) Lars, f. 9/6 1832 (se Næsten).
Kjeld Østensen hadde den ene del i 1645. Av hans søsken kjennes: a) Kari Østensdtr. g. m. Jon Andersen, n. Elton, f. o. 1604 og b) Kristen Østensen. Kjeld Østensen, f. o. 1610. Av hans barn kjennes: 1) Ole Kjeldsen, v. Dælin, d. 1710. 2) Østen Kjeldsen, f. o. 1660, skifte 23/9 1696, g. m. Malene Turesdtr. Kjeverud, f. o.1659, begr. 12/7 1720. 3) Kari (1657-1747), g. m. 1) Alf Toresen Kjeverud, g. m. 2. Peder Olsen Stør (1672-1731). Ved skiftet etter Østen møtte for enken hennes bror Alf Kjeverud, for barna deres farbror Ole Kjeldsen, Dælin v.
Østen og Malene hadde barna: 1) Kjeld (1688-1733), 15/11 1722 g. m. Kirsten Evensdtr. Alm. Skifte etter Kjeld på Alm 15/1 1734. 2) Ole, eier av Skrepperud 1734-44, g. m. Mari Jonsdtr. (Hosmestad). 3) Kari, g. m. 1. sersjant Halvor Helgesen, n. Dælin, d. 1719, 23/8 1720 g. m. 2. Lars Halvorsen Kluge (skifte 22/10 1739). 4) Randi, 2/1 1727 g. m. Peder Helgesen, n. Dælin (Atlungstad). 5) Anne, 1726 g. m. Hans Josefsen Gillund. Ved skifte etter Malene 9/10 1720 er tilstede Peder Kjeverud, g. m. Østens søster.
Malene Turesdtr. ble g. m. 2. Halvor Mortensen (begr. 2/2 1742 - 75 år).

Barn: 1) Morten, f. o. 1700, g. m. Eli Jørgensdtr. Huseby (se Lindstad). 2) Eli, f. o. 1703, 3) Magdalena, f. o. 1708.
10/1 1729 skifte på Dælin etter Mogens Ingvaldsen, g. m. Mari Amundsdtr., g. m. 2. Gunhild Jørgensdtr. Barn: 1) Mari, f. o. 1698, 2) Amund. Verge for barna farbror Ole Ingvaldsen Haug og Maurits Hansen Skjerden, for enken Gulbrand Olsen Lund.
Lensmann Nils Christensen Ringnes, f. 9/6 1792, d. 23/7 1863, eier av lille Lundgård 1832-35, av Dælin fra 1/8 1838. 22/2 1834 g. m. Anne Mathea Olsdtr. Hverven, f. 18/7 1810, d. 18/3 1895. Barn: 1) Christen N. Ringnes, f. 10/5 1835, d. 1/10 1910 ug. Forfatter av "Bondeslekter i Stange" og "Kulturhistorie for Stange". Han eide en tid Vettenødegården og Thallaug. 2) Ole Ringnes, f. 23/7 1839, d. 1922, 7/11 1876 g. m. Julie Helene Lalum f. 7/2 1842, d. 1914. 3) Eli, f. 7/3 1842, d. 27/7 1874, 5/9 1862 g. m. Even Saxlund, f. 28/2 1834. - Lensmann Nils Ringnes fikk i 13 års alderen en huslærer, og det var meningen at han skulle få akademisk utdannelse, men da huslæreren ble syk, ble undervisningen avbrutt. I 1823 ble han ansatt som sorenskriverkontorist, i 1825 som fullmektig hos amtmann Heidmann. I januar 1830 ble han beskikket til lensmann i Stange og var lensmann til januar 1858. Hans svoger Michel Saxlund var bygdas første ordfører og i hans funksjonstid (2 perioder) forrettet han som sekretær. Lensmann Ringnes var mye brukt som rådgiver og veileder i gårdhandler, opprettelse av testamenter og i juridiske spørsmål. Han var valgmann til stortingsvalgene 1832-35, i 1838 ble han valgt som suppelant, og for årene 1842 og 1845 valgtes han som stortingsrepresentant og var medlem av lagtinget. Han frasa seg gjenvalg i 1848. Henrik Wergeland sier om lensmann Ringnes i 1842: "En særdeles opplyst og vel tenkende bonde". 6/2 1850 ble han beskikket til forlikelseskommissær, men frasa seg vervet i 1853 på grunn av svekket syn, 2/2 1836 kvitterer lensmann Ringnes for mottagelse av 37 akerdyrkingsmedaljer til utdeling blant dem som eskorterte kongen 15/9 1835. Eskortens formann fikk 1 på Moestue.
Som påskjønnelse for hans arbeide i og for bygda ble han i juli 1857 overrakt en gave av sølv fra bygdas innvånere.
Lensmann Ringnes' dagbok med opptegnelser fra hans ungdomstid på Ringnes eksisterer ennå.
Ole Ringnes og Julie hadde en sønn, Nils Ringnes, som overtok gården. Ole Ringnes gikk i 1853 og 1854 på pastor Bulls privatskole på Lundgård, tok eksamen på Jønsberg landbruksskole hos Nordstrøm i 1861, var herredskasserer 1866-74, kasserer i Stange Sparebank fra bankens opprettelse i 1872. Han opprettet et landhandleri på Granly ved Ottestad st. ved jernbanearbeidets begynnelse i 1877 og drev dette til 1900. Han var ordfører i 3 perioder (i 10 år) mellom 1883 og 1902. Medlem av Amtssko-

lestyret, av amtsutvalget og amtsskattekommisjonen fra 1883 til 1907 og han har vært oppført som høires representant til stortingsvalget.
Nils Ringnes, f. 25/10 1876, d. 1939, g. m. Benny Knudsen, f. 17/7 1884, Hamar, har barna: 1) Ole, f. 17/2 1913, journalist, student, 2) Erik Halstenhov, f. 27/7 1914, veterinær i Åmot, distriktsveterinær i Alvdal. 17/5 1944 g. m. Kjersti Lang Ree, Galgum, Romedal. 3) Odd Christen, f. 16/4 1916, mekaniker, lysmester "Regnbuen", Oslo. 4) Julie Alette, f. 29/5 1918, 1946 g. m. Magnus Søberg, Trysil, avdelingssjef Finansdepartementet, 5) Elen, f. 29/3 1919, 1946 g. m. stud. filol. Per Øistein Wærnes, Hamar. Nils Ringnes var foruten gårdbruker på Dælin også bokholder, senere banksjef i Stange Sparebank.
Peter Myhr fra Furnes, f. 28/9 1861, eier 1926-34, var barnløs. Johannes Rustad, f. 2/6 1907 Fåberg, sønn av Torstein og Lisbet Rustad. 23/10 1936 g. m. Kirsti Elton, v. Dælin, f. 21/11 1909. Barn: 1) Torstein, f. 23/10 1937, 2) Terje, f. 23/10 1937, 3) Morten, f. 27/11 1939, 4) Sidsel, f. 21/9 1943.
Grimerud
Gnr. 48, bnr. 1
Grimurud kommer av kvinnenavnet Grima. Navnet forekommer allerede i det 10. århundrede på Island. Gården var fullgård. Jordfunn: 1 flintdolk fra stenalderen.
I 1520-årene er Elin Grimerødt oppsitter. 1612-25 er Gjøe oppsitter. 1625-44 Helge. På Godagers ting 1629/30 ble Helge dømt for "oprør og ulyd" mot fogden.
1647-54 er Peder Mogensen på Nordvi eier, og fra 1656 er oppsitterne på Grimerud ukedagstjenere under Envold Skaktavl på Nordvie.
1659 er Erik og Arne oppsittere. Disse ble da dømt for ikke å ha ført proviant til Vingers leir.
1664 er gården skrivergård. Skyld 3 skpd. tg. Christen Pedersen er da sorenskriver. Det er skifte etter ham 30/5 1671. Ved matrikuleringen 1669 er Envald Skaktavl eier. Det heter da: "Engene i jordene såvel som utengene er meget skrene, kan ved rødning noget forbedres. En ringe hage til, sameierskog med Hosmestad, lille Hverven og Åsterud hvori intet tjenlig uten til gjerdefang." Dette sameie tyder på at disse gårder engang har vært en gård (Hverven?) 1678/79 er tienden: 2 t. bygg, 2 t. blandkorn og 3 settg. erter. Skyld 3 skpd. tg. 1688 og 1697 er Envald Skaktavl fremdeles eier.
12/7 1709 pantsetter Jacob Ulrik Skaktavl sin odelsrett i Grimerud for 3 åremål til Erik Andersen Grimerud for 80 rdr. 10/4 1714 stevner Adam Stockmann Erik Andersen til fravikelse av Grimerud. Erik skal ryddiggjøre gården. 13/12 1715 er Grimerud overdradd av Adam Stockmann til Erik Andersen som brukelig pant for 584 rdr. og 26/3 1718 gir major Stockmann skjøte til Erik Andersen. 8/5 1731 er det odelstvist mellom Adam Stockmann og Erik Andersen, og 21/3 1731 har kaptein Hans Adam Stockmann gitt skjøte til Erik Andersen. 19/9 1731 pantsetter Erik gården til madam Maren salig Henrik Carlsøn for 280 rdr .
19/7 1740 gir Erik Andersen skjøte til sønn Anders Eriksen, (1706-51). 22/7 1751 er det skifte etter Anders for 3 skpd. tg., takst 700 rdr. Hans enke, Karen Evensdtr. (Veflen) ble gift igjen i 1752 med Jens Engebretsen Vie (1716-90) og 15/11 1752 får han avkall fra Rasmus Eriksen Dælin og fra Anders Eriksens barn.
13/4 1761 gir Jens Engebretsen skjøte til stedsønn Erik Andersen for halvdelen og 24/3 1774 for den annen halvdel.
Ved skjøte 21/2 1789 selger Erik Andersen til sønn Anders Eriksen for 1600 rdr.
Ved skjøte 14/4 1795 selger Anders Eriksen til Kristofer Mikkelsen Arstad for 2800 rdr. og føderåd som før bestemt til bestemor Kari Evensdtr og til hans foreldre.
Ved skjøte 11/7 1797 selger Kristofer til Anders Eriksen Nøkleby for 3060 rdr. Kristofer Mikkelsen kjøper 7/7 1798 halvdelen i lille Lundgård 30/6 1803 selger Anders Eriksen til Anders Gulbrandsen Bakstad og Anders Eriksen flyttet så til Dal i Ullensaker. 20/9 1808 holdtes forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å være slått og mishandlet av Anders Gulbrandsen Grimerud. Anders ble frikjent. Lensmann Anders Tøstie er blitt eier, og ved skjøte 1/6 1812 selger han til Jon Iversen Tangen for 21500 rdr. d.c. 15/5 1813 anla Erik Andersen Dal odelssak mot Jon, som ble dømt til å ryddiggjøre gården innen faredag 1814; men Jon fortsatte på gården. Jon Iversen døde 27/11 1837 Han bygde opp alle husene på Grimerud. Hans enke Berte Kristensdtr. (Ringnes) satt i uskiftet bo i 20 år og døde 27/1 1859.
Eldste sønn Iver Jonsen overtok, men døde allerede 7/10 1859. Dere 2. sønn Kristen Grimerud overtok og brukte den til sin død i 1910. Han var også ugift og gården ble solgt til Marte Sande (Atlungstad) som 1917 solgte til Anton Sørum (Vestfold) og han solgte i 1936 til "Advokat og Major Eivind Eckbos legat til barn og ungdoms opdragelse og utdannelse".
1645 har Helge 1 husmann og 3 kvinner til hjelp. 1801 har Anders Eriksen 1 husmann og 3 tjenestefolk. 1875 var plassen Svea bortforpaktet (8 mål), det var da dessuten 2 husmannsplasser, Neristua og Øverstua, med i alt 3 kuer, 4 sauer og 1 svin, dessuten 1 inderstplass, Nystua.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 13 36
Korn avlet 50 59 289
I 1723 ble dessuten avlet 56 lass høy og endel lin, i 1866 265 skpd. høy og 250 t. poteter (satt 36). I 1723 heter det at jorden er "måtelig og ikke viss til korn". Den har seter i 1723, likeså i 1866. I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 8½ t. bygg, 3 t. havre og 6 t. erter. I 1875 følgende antall tønner: 2 rug, 8 bygg, 14 blandkorn, 3 havre, 2 erter, 18 poteter samt 20 skålpd. gressfrø.
Areal 1866: 145 mål dyrket, 283 mål nat. eng, 85 mål havn og 1 seterløkke. Takst 5345 spd., trekk for frost 78 spd. I 1939: 400 de. dyrket og 112 dek havn.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 2 5 13 9+7 u. 5
Kuer 15 10 23 43 31+5 u. 25+15 u.
Svin 6 - - - 6 40
Sauer - 13 15 6 1 + 25 rev
Hovedbygningen bygd 1817, restaurert og bygd på, forpakterbolig bygd før 1900, stenfjøs ca. 1820. Låven brente i 1935. Fjøs, låve og stall bygd 1937. Grimerud kostholdsskole har realskole og skole for de første klasser av 5 årig gymnasium.
1/10 1802 er Anders Gulbrandsen eier. Skyld 3 skpd. tg., takst 3600 rdr. 1816 er Jon Iversen eier, gårdens takst 6100 spd., løsørets 100 spd. Han eier dessuten 200 spd. og betalte i sølvskatt 124 spd. 96 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 36.
1838 er Jons enke Berte eier - skyld 14 daler l ort 14 skill. 1886 er Kristen Grimerud eier - skyld mk. 25,11. Skyld 1939 mk. 24,10. Fraskilt er: Hovde, Vold, Opstad, Grimstad, Fredly og Tangnes.
Kort slektstavle.
Erik Andersen, f. o. 1667, begr. 5/2 1741, g. m. Ingeborg Rasmusdtr. Kjemstad, f. o. 1665, begr. 15/12 1739 (foreldre Rasmus Kristofersen Kjemstad og Kari Olsdtr. Gillund). Barn: 1) Anders, neste eier. 2) Rasmus, f. o. 1709, begr. 29/4 1772, 1741 g. m. Berte Jensdtr. ø. Dælin (1723-79). 3. Magnhild (fød.kontr. 21/10 1767 og 17/8 1781).
Anders Eriksen, f. o. 1706, begr. 31/3 1751, 10/6 1735 g. m. Karen Evensdtr. Veflen (1708-10/6 1796). Barn: Erik, neste eier, 2) Even, 18/7 1745-63. 3) Margrete, dp. 1/8 1741. 17/4 1752 ble enken Karen gift igjen med Jens Engebretsen Vie (1716-26/6 1790).
Erik Andersen, dp. 26/4 1739, begr. 2/6 1797, 1762 g. m. Kari Finnsdtr. Petlund, dp. 19/9 1734. Barn: 1) Anders, dp. 9/10 1768, 1/5 1794 g. m. Anne Pedersdtr. Nøkleby, dp. 11/5 1777, 2) Even, dp. 17/7 1774, d. s. å. 3) Finn, f. 1774, d. s. å.
Anders Eriksen og Anne Pedersdtr. Nøkleby hadde barna: 1) Erik, f. 1795, Dal, Ullensaker. 2) Kari, f. 1796, 3) Kirsti, dp. 24/7 1803.
Anders Gulbrandsen Bakstad, Vallset, f. 3/10 1766, g. m. Oliv Syversdtr. Barn: 1) Ingeborg, f. 1790, 2) Johanne, f. 1792, 3) Gulbrand, f. 1795, 4) Magnhild, dp. 11/12 1803, 5) Anders, dp. 27/12 1809.
Jon Iversen Tangen, f. 17/3 1773, d. 27/11 1837, 16/11 1811 g. m. Berte Kristensdtr. Ringnes, dp. 23/12 1787, d. 27/1 1859. Barn: 1) Iver, f. 4/8 1813, d. 7/10 1859, ug. 2) Kristen, f. 28/6 1822, d. 18/3 1910, ug.
Jon Grimeruds foreldre var Iver Knudsen Romsås og Mari Jonsdtr. Tromsnes fra Ringebu. Iver og hans bror Kristen kjøpte først gården Hov, men solgte snart etter og tok igjen plassen Tangen. Jons far døde tidlig, og enken drev en liten handel nærmest beregnet på arbeidsfolkene på Viks bruk. Denne handel ble utvidet av Jon, som også drev større handel særlig på Sverige. Under sin garnisonstjeneste på Kongsvinger 1801-08 fikk han ofte reisetillatelse til Sverige. I 1810 nevner oberst Gahn noen som kunne brukes som fredsforhandlere og det var bøndene Halstein Sjølie på Tjerne, Jon Iversen Tangen og Hans Jensen Thorud fra Elverum. (Jac. Worm Müller Norge gjennem nødsårene 1807-10, s. 444.) I 1811 kjøpte Jon Tangen gården mellem Godager av sin bror Peder, og denne gård har vært brukt under Grimerud helt til 1906 (Grimerud Ødegården). I 1837 ga han gården Tangen til Stange menighet for at det der kunne bli bygd en kirke. Kirken ble bygd 1860-61 og innviet 9/8 1861, og Tangen gård er nå klokkergård for Tangen.
Iver som brukte gården etter farens død, hadde mange kommunale hverv, var viseordfører fra 1855 og ordfører 1857-59. Han ga et legat til Stange skolekasse på 1000 spd., nå på vel 5000 kr. Han drevet mindre brennevinsbrenneri på gården.
Kristen Grimerud, som overtok gården etter Ivers død, testamenterte mesteparten av sin formue til et guttehjem i Stange. Gården Gillund øvre ble først kjøpt, men snart solgt igjen, og i 1932 ble gården Åsterud kjøpt, og her drives nå "Chr. Grimeruds guttehjem" med plass for 12 a 15 gutter. Kristen Grimerud har desuten opprettet 2 legater: 1. Til almennyttige øyemed på ca. 50000 kr. 2. Til fremme av sang og musikk, stort ca. 4000 kroner. Stange historielag har hvert år fått et bidrag av hans legat til lagets arbeide.
Anton Sørum (Vestfold), g. m. Dina Haug, Odal. Barn: 1) Eva, f. 1909, Ullevålsøster. 2) Ruth, f. 1912, g. m. ing. Hans Vilhelm Riddervold, Oslo, 3) Gunnar, f. 1915, ing. N.T.H., g. m. Vesla Cappelen, Trondheim, 4) Ethel, f. 1921, student, bibliotekassistent.
Major og advokat Eivind Eckbo, som nå eier Grimerud, er født 2/5 1873 i Fet, 1907 g. m. Alice Mary Higford, f. 14/2 1876 i England. Eckbo er offiser fra 1895, kaptein 1903, major 1919 og advokat 1907. Eckbo har opprettet flere legater, særlig for folkehelsen. I 1907 utga han boken: "Litt om sundhet, faste og innvendig renslighet".
Åsterud
Gnr. 49, bnr. 1
Gården var halvgård. Iflg. den "Røde bok" o. år 1400, eier Nonnesæter kloster XII aurabol i Åstarudi. Åstarud kommer av mannsnavnet Åsti eller muligens Åsturud av kvinnenavnet Åsta.
1528 er Engelbret Østerrødt leilending. 1612-24 er Jens Osterød, 1625-60 hans sønn Peder Jensen. Peder Jensen ble 1613/14 dømt for å ha "undveket leieren i feidetid". Hans gods dømt under Kongen og taksert til 5½ rdr. 1 ort.
23/5 1646 søker Hans Bjelke til Saxlund å makeskifte til seg kronens gård (Nonneklostrets) Åsterud - ½ skpd. tg. - mot Nordby i Trysil og Tallerås i Lesja (Norske riksregistranter bind VIII) og gården går inn under Bjelkegodset, som 17/3 1682 ble pansatt til fogden Fridrik Knudsen Hammer, og da Otte Bjelke og hans sønn, kaptein Jørgen Bjelke ikke kunne innløse godset, gikk det over til fogden Hammer i 1708. 9/11 1708 skjøter hans enke Barbro Nicolaidtr. de Baly godset til Reinholdt Ziegler, som ved skjøte 24/9 1711 selger Åsterud (1½ skpd. tg.) til leilendingen Trond Simensen for 400 rdr. - skifte 22/11 1720, brt. 258, netto 215 rdr., heri medtatt jord 1½ skpd. tg. i Åsterud, takst 400 rdr., pantsatt for 300 rdr.
Etter Peder Jensen er hans sønn, Amund Pedersen, oppsitter. Skifte etter Amund 12/11 1699, brt. 136, netto 9 rdr. 1678/79 betalte Amund i tiende: 1 settg. rug, 2 tønner bygg, 6 settg. blandkorn og 1 settg. erter. Trond Simensen var g. m. Amunds datter Margrete. Trond pantsetter gården 25/9 1711 til Mogens Gulbrandsen Horne for 300 rdr.

Etter Tronds død i 1720 bruker enken Margrete Amundsdtr. gården i noen år til deres eldste sønn, Simen Tronsen (f. o. 1702) overtar gården. Han ble begr. 2/1 1767 - skifte 27/3 1767 for 280 rdr. Samme dag er det også skifte etter Ole Hansen Gillund for 3 lispd. tg. i Åsterud for 78 rdr. Gift med hans datter Mari Simensdtr.
Mari Simensdtr. ble 1768 gift igjen med Jens Olsen, n. Elton, som overtar gården. Skifte etter Jens Olsen 27/9 1805 for brutto 71 rdr ., netto 25 rdr.
26/3 1794 selger Jens Olsen til sin steddatter Anne Olsdtr. for 2000 rdr. gift med Kjel Larsen (se Bredsvold). 11/6 1798 selger Kjel Larsen Bredsvold gården til Even Tjøstelsen, Stor Hverven (fra NØdsle).
Ved folketellingen 1801 er Tarald Jensen (f. 1758) eier, han er gift med Ole Hansen og Mari Simensdtrs. datter Kari.
Senere er Thomas Engebretsen fra s. Nøttestad eier (f. 1751, d. 24/2 1827).
30/12 1822 selger Thomas Engebretsen til sin datter Ingeborg Martine, dp. 27/11 1803, g. m. Ole Halvorsen Frang (f. 1799, d. 16/7 1884). 10/11 1858 ble lille Åsterud utskilt og fikk skyld 1 dlr. 2 skill., ny skyld i 1886 3 mrk. 39 øre.
12/1 1859 selger Ole Halvorsen til handelsborger i Hamar, Anders Platou, for 5000 spd. Ole Halvorsen beholdt lille Åsterud.
Anders Platou solgte Åsterud igjen 1872 til Martin Schiøtz (f. 1839) som i 1892 solgte til Johan Sukkestad. Sistnevnte solgte i 1898 til Kristofer Hage fra Dovre og han hadde gården til 1924. Den gikk så på handel i noen år, 1924 Sven Rise, Fåberg, 1925-27 Einar Berg, Nes, i 1927 overtok Kristofer Hage d. y., som solgte igjen til Severin Olsen Stor Ihle, Furnes, som i 1932 solgte til "Chr. Grimeruds guttehjem", som fremdeles eier gården.
I 1645 betaler Peder og hans "kvinde" kopskatt. I 1723 var det 1 husmann, det var da seter til gården. Det sies da, at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1801 var det 1 husmann og 2 tjenere. Ved matrikuleringen 1668/69 var Amund oppsitter. Det heter da: "Engene til gården er alle ringe, og ageren mesten skren. En liden hage til gjerdesfang og ei videre. Sommerbed i Hersjøen."
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 9 20 30
Korn avlet 22 ½ 42 150
I 1723 ble dessuten avlet 37 lass høy og endel lin, i 1866 120 skpd. høy og 160 t. poteter (satt 20).

I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 5 t. bygg, 3 t. havre og 4 skjepper erter, i 1875: 2½ rug, 10 bygg, 3½ blandkorn, 3 5/8 havre, 9 grønnfor, 2 erter, 2½ vikker, 140 skålpd. gressfrø, satt 16½ t. poteter og hadde 2,2 mål rotfrukter. Arealet i 1866 var: 122 mål dyrket, 180 mål nat. eng og 82 mål havn. Takst 3432 spd. Areal i 1939 220 dek. dyrket og 30 dek. havn.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 1 3 5 5 3
Kuer 8 10 15 12 12+2 u. 20+4 u.
Svin 2 - - - 4 4
Sauer 7 - 9
I 1875 var det 1 husmannsplass, Åsterudstuen, med 1 ku og 2 sauer og med utsæd ½ tønne korn og 1 tønne poteter.
1/10 1802 er Tarald Jensen eier, skyld 1½ skpd. tg., takst 1800 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var Thomas Engebretsen eier, gården ble taksert for 2200 spd. Han hadde en gjeld av 100 spd. og betalte i sølv 40 spd. 119 skill. 1818/19 er skylden 10 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 22. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Halvorsen eier og gården fikk ny skyld 8 dlr. 3 ort 12 skill. I 1886 er foruten lille Åsterud også Engen og Hagen utskilt.
Åsterud gnr. 49-1, eier Martin Schiøtz, fikk skyld 15 mk. 15 øre.
Lille Åsterud, gnr. 49-2, eier Ole Halvorsen, fikk skyld 2 mk. 39 øre. Engen, gnr. 49-3, eier Ole Andreassen, fikk skyld 56 øre.
Hagen, gnr. 49-4, eier Kristian Andersen, fikk skyld 42 øre.
Senere er også utskilt en del jord til Åsterud østre, gnr. 49 bnr. 6, samt Lillemark, Fagerheim, Vesthøi og Haugli, skyld 1939: mk. 11,65. Hovedbygningen er gammel, men restaurert 1932, fjøs med låve og stall, stabbur, potetkjeller (bygd 1934) , bryggerhus 1933.
Kort slektstavle.
I sakefallslisten 1610/11 er Oluf Østerud dømt i en bot av 4 dlr. "for noen ubeskedelige ord han overfalt Siffuord Hasell med". 1612-24 er Jens leilending, 1625-60 Peder Jensen, deretter hans sønn Amund Pedersen, f. o.1627, d. 1699 (skifte 22/11 1699), g. m. Berte Gudmundsdtr. Disse hadde barna: 1) Peder Saxlund, 2) Mari, g. m. Erik Kristensen, Dælin, 3) Helga.
Tron Simensen, f. o. 1660, begr. 26/6 1720, g. m. Margrete Amundsdtr., f. o.1660, begr. 26/4 1737, hadde barna: 1) Simen, f. o. 1702, begr. 2/1 1767 (skifte 27/3 1767 for 280 rdr.), neste eier. 2) Amund, f. o. 1710.
Simen Tronsen, 15/11 1722 g. m. Maren Arvesdtr. Elton ø., f. o. 1692, begr. 28/2 1778. Hadde barna: 1) Ole, dp. 23/12 1725. 2) Tron, dp. 27/12 1726. 3) Magrete, dp. 14/7 1728. 4) Eli, dp. 14/7 1728. 5) Mari, dp. 11/3 1731, d. 25/9 1806 g. m. 1. Ole Hansen Gillund, 2/5 1768 g. m. 2. Jens Olsen Elton n.
6) Eli, dp. 12/4 1733. 7) Margrete, dp. 12/2 1736, g. m. Ole Pedersen Saxlund. 8) Arve, dp. 12/2 1736, d. 1737.
Mari Simensdtr. (1731-1806), g. m. 25/10 1756 Ole Hansen Gillund s. (1730-67). Barn: 1) Nils, dp. 30/5 1757, d. 31/10 1823 på Åsterud. 8/11 1802 g. m. Kjersti Johansdtr. Saxlundeie. 2) Hans, dp. 27/4 1760. 3) Anne, dp. 15/6 1766, g. m. Kjel Larsen (Bredsvold) d. 1813, f. 1744. 4) Kari, f. o. 1759, g. m. Tarald Jensen (Åsterud).
Mari Simensdtr., 2/5 1768 g. m. 2. Jens Olsen Elton n. 1733-5/9 1805 (sønn av Ole Bjørnsen (Virsrud) og Kjersti Eriksdtr. n. Elton). Barn i 2. ekteskap: 1) Mari, dp. 29/1 1769, d. 18/10 1794. 2) Kirsti, dp. 28/7 1771, begr. 9/3 1794. 3) Mari, dp. 26/6 1774, 14/1 1796 g. m. Kristofer Larsen Gyrud (n. Elton), dp. 28/9 1766. Ved skiftet etter Jens Olsen 27/9 1805 (brt. 71, netto 52 rdr.), har en avdød datter (Mari?), etterlatt en datter, Guri, 11 9/12 år, hvis far var Thomas Thorsen Dælin. Guri Thornesen ble g. m. 1. Engebret N. Dæhlin n., 2. Jens Mikkelsen Jemlie.
Kjel Larsen og Anne Olsdtr. hadde disse barn født på Åsterud: 1) Lars, dp. 8/3 1795, d. 1795. 2) Ole, dp. 8/5 1796 (se videre under Bredsvold). Tarald Jensen, f. 1758, g. m. Kari Olsdtr. hadde barna: 1) Jens, f. 1780, 2) Nils, f. 1783, 3) Ole, f. 1788, 4) Knud, f. 1792, 5) Karsten, f. 1796.
Thomas Engebretsen (s. Nøttestad), f. 1751, d. 24/2 1827, g. m. 1. enken Anne Frodersdtr. d. 1790. 3/11 1797 g. m. 2. Marte Eriksdtr., f. 1770, d. 31/10 1843. Barn av 2. ekteskap: 1) Ener, f. 10/8 1800, d. 5/12 1818. 2) Ingeborg Martine, dp. 27/11 1803, d. 5/5 1874, g. m. 9/7 1824 Ole Halvorsen Frang, overjeger, f. 1799, d. 16/7 1884, Barn: 1) Even, f. 1/12 1826, dyrlege, bosatt i Danmark. 2) Herman, f. 21/2 1828, d. 9/4 1909, g. m 2. søskenbarn Anne Larsdtr. Frang, f. 1844. 11/6 1843 reiste Herman Frang til Vardø for å "kondisjonere" hos fogd E. Saxlund, men kom tilbake i 1845. Han gikk læretiden i Kristiania hos anerkjente murmestre. Han ble knyttet til Hamar fra 1857 og fikk der et rikt virkefelt i nybyggerbyen. Han har bl. a. bygd Hamar bryggeri, distriktsfengslet 1861-63, Hamar kirke 1865-66, Seminariet 1876, Den høyere almenskole 1879, Folkeskolen 1881, og han var den drivende kraft for å skaffe Hamar Arbeiderforening eget hus i 1883. - 3) Berte Maria, f. 1/8 1829, ug. 4) Martinus, f. 5/6 1832, sersjant, en tid meieribestyrer Toten, senere gårdbr. på Fjeldstad. 5) Eli, f. 26/1 1841, g. m. Andersen i Danmark. 6) Theodor, f. 31/7 1835, deltok i krigen i Danmark i 1864. 7) Marte, f. 6/5 1837, gift til Kise på Toten, 8) Jens, f. 10/2 1843, utv. til Amerika i 1869 (Minnesota). 9) Tåline, f. 14/2 1848, meierske. Anders Johannes Lysgård Platou, f. 30/4 1826, d. 18/9 1882, 24/10 1854 g. m. 1. Birgitte Todderud, Vang (1823-55). 12/8 1857 g. m. 2. Karine Catrine Hagerup, f. 27/8 1830, d. 18/1 1912. Han var handelsborger i Hamar fra 5/11 1851, var i kompaniskap med Ole Olsen Østby (hans senere svoger), gikk ut av firmaet i 1859 og kjøpte Åsterud, som han solgte i 1872. Han var sønn av sogneprest Otto Michael Platou og Anne Harstad, Romedal. I sitt 2. ekteskap hadde han følgende barn: 1) Johan Michael Stoud, f. i Hamar 4/6 1858, d. 7/6 1937, cand. teol., skoleinspektør i Aker. 2) Albert Bernhard Marius 1859-61. 3) Ludvig Stoud, f. 28/2 1861, d. 1864. 4) Birgitte, f. 9/10 1862, d. 1922, g. m. stadsfysikus i Stavanger, Thomas Kristian Wyller, 1858-1921. 5) Anne Marie, f. 17/11 1864, skolekjøkkenlærerinne, ug. 6) Thorvald Hagerup, f. 21/10 1868, d. i Oslo 1930. Lektor, ug.
Martin Marie Schiøtz, f. 1839 i Stavanger, g. m. Fredrikke Budde, f. 1847 i Høiland var barnløse. Etter Schiøtz død ble enken Fredrikke gift igjen med Even Skjelve, f. 1842.
Kristofer Hage fra Dovre, døde 1942. Han hadde bl. a. en sønn Kristofer som var eier av Åsterud en tid og en sønn Asbjørn Hage, veterinær, gift og bosatt i Danmark som dyrlege.
Severin Olsen Stor Ihle, Furnes, f. 13/8 1879, g. m. Anna Moldstad, hadde bl. a. barna. 1) Martha, f. 1/12 1909, 1938 g. m. Torfinn Øvergård, Elton, f. 1903. 2) Karen, f. 31/7 1911, 1937 g. m. Ola J. Lund, f. 11/5 1910.
Åsterud lille
Gnr. 49, bnr. 2, 5

Åsterud lille ble utskilt fra Åsterud 10/11 1858 og fikk da en skyld av 1 daler 2 skill., i 1886 fikk den skyld mk. 2,39. Da Ole Halvorsen Frang solgte Åsterud 12/1 1859 til Anders Platou, tok han igjen lille Åsterud og bodde der til sin død 16/7 1884.
Theodor Gjestvang eide så gården til han i 1888 kjøpte Sande i Romedal. Johan Skjerden ( d. 1903) og Engebret Skjerden ( d. 26/4 1897), var eiere, senere Marte Sande.
Lærer Per Tiseth var så eier og han solgte i 1918 til Syver Ramseth, og fra 1926 er hans sønn Sigurd Ramseth eier.
Gården hadde i 1866 et areal av 24 mål dyrket og 25 mål eng, takst 511 spd., den avlet da 24 t. korn, 20 t. poteter og 15 skpd. høy og fødde 1 hest, 3 kuer og 2 sauer. I 1875 var det 1 hest, 3 kuer, 5 sauer og 1 svin og sådde følgende antall tønner: ½ rug, 1¾ bygg, 3½ blandkorn, 1 1/8 havre, 3/8 grønnfor, 3/8 erter, 4½ poteter samt 12 skålpd. gressfrø og hadde 0,15 mål rotfrukter. Arealet er i 1939: 70 dek. dyrket med skyld mk. 3,60 og har 1 hest, 8 kuer og 10 svin. Lillemark (mk 0,51) hører nå til. Hovedbygningen er antagelig bygd ved utskillelsen i 1858, fjøs, låve og stall bygd 1938-40.
Litt slektshistorie.
Syver Nilsen Ramseth, f. 1849 i Etnedalen, d. 1943. 1891 g. m. Olea Syversdtr. Volden, f. 1864, d. 1904. Barn: 1) Sigurd, f. 1898, nåværende eier, slakter. 2) Marie. Olea var datter av Syver Jakobsen Volden, Etnedalen og Andrea Andersdtr. Syver Ramseth var sønn av Nils Syversen Brænd (1821-1907) og Sofie Pedersdtr. (1827-1919).
Nils og Sofie Brænd hadde disse barn: 1) Inger Andrea, utv. U.S.A. 2) Gulbrand, f. 1848, g. m. Maren Rønhagen. 3) Karen, g. m. Lars Rønhagen, utv. U.S.A. 4) Pernille, g. m. Arne Vasåsen. 5) Even, f. 1860, g. m. Ingeborg Larsen, d. 1909. 6) Nils, d. ung. 7) Anne, f. 1865, 1896 g. m. Emil Fredriksen. 8) Olia, f. 1867, g. m. Johan Mikkelsen Solberg, 9) Marit, d. ung.
Syver Ramseth eide til forskjellige tider flere gårder i Stange, således: Svartnes, Bjørsrud, Bæverstad, Berg nedre, Frisholm, Hagastuen, Rå søndre, Solberg, Opsal vestre.
Åsterud østre
Gnr. 49, bnr. 6
Gården er utskilt fra Åsterud i 1907 og solgt til Martin Kristiansen. Han hadde tidligere eid Åsterudengen og i 1907 fikk han Landbruksdepartementets diplom for fortrinlig drift av jordbruket i Åsterudengen. Det var vesentlig udyrket jord han kjøpte av Åsterud i 1907 og han har dyrket opp omtrent hele gården og han har fått diplom for nybrott av N. U. Stangs legat. Hans svigersønn Ole Kommisrud, kjøpte i 1938 26 dekar av Sakslund, og denne jord er også nå på det nærmeste dyrket. Gården

har nå et areal av 93 dek. dyrket, 12 dek. havn og har i 1939 2 hester, 10 + 2 unge kuer, 2 okser og 2 svin. Skylden er nå mk. 4,08.
Våningshuset er bygd i 1921, fjøs med låve i 1909, stall bygd til låven i 1937, stabbur bygd i 1936.
Fra 1930 har Martin Kristiansens svigersønn, Ole Kommisrud, overtatt gården.
Litt om slekten.
Martin Kristiansen, f. 4/6 1864, d. 1927, g. m. Marie Jonsdtr. Sveum, Vallset, f. 17/9 1865, d. 29/10 1945. Barn: 1) Kristian, f. 1890, g. m. Elen Gustavsen, d. 1943, gårdsarbeider. 2) Jørgen, f. 14/2 1893, bygningssnekker, g. m. Signe Olsen. 3) Else, f. 25/2 1898, g. m. neste eier. 4) Ole Åsterud, f. 25/8 1905, sersjant, politibetjent i Oslo, g. m. Gunvor Haug, Ottestad vokterbolig. Ole Åsterud ble under krigen i 1940 hårdt såret ved mitraljøseskudd fra fly, men er nå i virksomhet igjen som politibetjent. Martin Kristiansen var også flink snekker. Ved jubileumsutstillingen 1914 fikk han diplom for snekkerarbeide.
Ole Kommisrud, slakter, f. 1905 i Eidsvoll, sønn av gbr. Engebret Kommisrud og Ragnhild fra Etnedal. 1930 g. m. Else Kristiansen Åsterud, f. 25/2 1898. Barn: 1) Ragnhild, f. 10/7 1935.
Skjerden vestre
Gnr. 50, bnr. 1
Gården er fullgård. Ved skiftet 10/7 1442 mellom biskop Olav av Bergen og hans bror ridderen Benkt Harniktson, tilfalt både mellom Skjerden og vestre Skjerden biskop Olav. I jordebok over Hammer Communes gods 1540 eier det 2 huder i Skerden. 1612-28 er Gulbrand oppsitter. Han ble ilagt bøter 2 dlr. fordi han 2 ganger ikke vilde gjøre skyssferd. 1628-61 Jon.
Skolen i Oslo råder bygselen i 1616. Kronen eier 3½ hud med bygsel over ½ hud prestebordets i 1647. 1637/38 fikk Jon Skjerden 1. feste på en ødegård Rogsvold (eier Ottestad anneks), som han bruker til en hestehage (½ hud).
1664 er Embret Jonsen oppsitter, (f. o. 1628). Ved matrikuleringen 1669 er Embret oppsitter. Skyld 4 huder. 2 skpd. 2½ lispd. er Prebendegods med bygsel over 2½ lispd. Stange prestebords. Det heter da: "Engen liten. En ringe hage, særdeles sameier med de andre Skjerdens besiddere. Sommerbed i Nødsle sæter på Morskogken. En hommelhage." I jordeboken 1688 er Embret fremdeles oppsitter. Skyld 4½ huder. Communitetet eier 3½ hud med bygsel over ½ hud tilhørende Ottestad anneks (Rogsvold). Stange prestebord eier ½ hud med bygsel.
Embret etterfølges av sønn Mads Engebretsen (f. o. 1655). 1695 er Mads (Engebretsen) fritatt for odelskatt av Ottestad kirkes ½ hud, Stange prestebords ½ hud og Communets 3½ hud. Det er skifte etter Mads 11/5 1711, brt. 176, netto 129 rdr. 16/4 1720 får Mogens Madsen bygsel på 1½ hud 3 skinn.
Ved matrikuleringen 1723 er Mads' enke Magnhild Mogensdtr. og sønn Mogens Madsen oppsittere. De samme eiere som før. 11/4 1733 får Mads' svigersønn, Simen Gundersen, (mel. Skjerden) bygsel på 2 huder.
30/12 1735 får Simen Gundersen og Mogens Madsen skjøte fra Kristiania Communitet på 3½ hud.
Ved skjøte 6/4 1743 selger Simen Gundersen sin del til soldat Lars Kjeldsen, ø. Skjerden (1714-72), for 600 rdr. 20/7 1745 selger Mogens Madsen sin del til svigersønn Tjøstel Kristofersen Jemlie (1708-85). Ved tinget 13/11 1749 stevner Tjøstel Kristofersen Lars Skjerden for gjerdehold. 12/7 1771 kjøper Tjøstel Kristofersen og Lars Kjeldsen kirkens del.
19/10 1780 selger Tjøstel sin halvdel (1 hud 9 skinn), til sønn Ole Tjøstelsen (1755-1812) og tilkommende hustru. Hans bror Kristofer Tjøstelsen har fått 150 rdr. for odelsretten.
Etter Lars Kjeldsens død i 1772 overtar hans sønn, Johan Larsen, (1744 -1803, skifte 16/7 1808). Ved skjøte 3/4 1807 selger Johan Larsens enke, Kirsti Nilsdtr., denne halvdel til sønn Lars Johansen (1776-1848). for 2500 rdr. med føderåd til Kirsti, 3 skinn. 30/3 1811 selger Ole Tjøstelsen sin halvdel til Lars Johansen så at hele vestre Skjerden fra nå av har en bruker. Ved skjøte 31/8 1812 kjøper Lars Johansen Stange kirkes del for 800 rdr. Ved skjøte 30/12 1847 selger Lars Johansen til sønn Johan Larsen (1803 -1902) for 3500 spd. 1875, 1886 er hans halvbror Engebret Larsen eier. 20/4 1887 er det skifte i Engebret Larsens konkursbo.
Gården ble kjøpt av Severin Pedersen Røhne, Romedal i 1887. 9/7 1894 skifte i Severin Røhnes konkursbo.
Daniel Otto Kristian Isachsen, (Kristiansand S.) hadde gården 1896 til 1899. Øyan fra Tynset til 1902.
Fredrik Heuch kjøpte den i 1902 og drev den til sin død i 1935, og siden hans eldste sønn Theodor Heuch. Fredrik Heuch var formann i Norske Melkeprodusenters landsforbund siden opprettelsen i 1920, formann i Melkeforsyningen siden 1924, i Hamar Slakteri fra 1914 og i Stange Meieribolag fra 1904, og han var meget benyttet i det kommunale liv, en kraft i alt han foretok seg.
I 1645 hadde Jon 1 husmann, 1 mann og 4 kvinner til hjelp. I 1723 var det også 1 husmann, i 1801 har Ole Tjøstelsen 1 inderst og Johan Larsen 1 jordløs husmann og 2 inderster.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 11 ½ 35 30,9
Korn avlet 45 52 256
I 1723 ble dessuten avlet 72 lass høy og endel lin, i 1866 260 skpd. høy og 180 t. poteter (satt 30). I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 6 t. bygg, 3½ t. blandkorn og 1 t. erter. Jorden karakterisert som måtelig, noe frostlendt. I 1875 ble sådd: 2,5 t. rug, 5 t. bygg, 17 t. blandkorn, 1 t. havre, 1,5 t. grønnfor, 2,5 t. erter, 1,4 t. vikker, 20 t. poteter, 75 skålpd. gressfrø og hadde 3,9 mål rotfrukter.
Areal i 1866: 194 mål dyrket, 232 mål nat. eng, 114 mål havn og skog og 1 seterløkke, takst 5629 spd. 1 vannfall ble da taksert for 10 spd. og den fikk trekk for frost 224 spd. I 1939 er arealet: 360 dek. dyrket, 140 dek. kulturbeite (kulturbeite i havnehagen ble påbegynt i 1914), 35 dek. skog og 29 dek. udyrket. Det ble dyrket og grøftet meget i 1880-90-årene, senere er fjernet røser og rener og dyrket småstykker mellom akrene.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 10 20 22 30 18+8 u. 40
Hester 2 3 6 9 4+4 u. 8
Svin 4 - - - 8 30
Sauer 9 - 20 6
I 1875 var det 1 husmannsplass, Søstuen, med 2 kuer og 2 sauer og med utsæd 2 t. korn og 1 t. poteter. I 1939 er det følgende inderstboliger: Roksvold, Søstuen og Solbakken (bygd 1937). Gården hadde tidligere veiforbindelse om Åsterud til Sakslund.
Fjøs og svinhus brente i 1891, hvorved ca. 100 svin brente inne. Stall og fjøs av gråsten og svinhus ble da bygd i 1890-årene. Hovedbygningen er opprinnelig den gamle føderådsbygning, som ble tilbygd i 1908. Den eldste hovedbygning ble etter brannen i 1891 revet og brukt til å bygge det nåværende stabbur og bryggerhus.
1/10 1802. Ole Tjøstelsen oppsitter på den ene del. Skyld 2 huder 3 skinn, hvorav Stange prestebord eier 3 skinn, Ottestad anneks 3 skinn, oppsitteren resten. Takst 1350 rdr. Johan Larsen for den annen del. Skyld og takst som for Ole Tjøstelsens del. Eieren som odelsmann viste brorens avkall av 21/10 1774 for 650 rdr.
1816 er Lars Johansen eier av hele gården, gårdens takst 4800 spd., løsørets 200 spd., han eier dessuten 450 spd. og betaler i sølvskatt 106 spd. 33 skill. 1818/19 er skylden 2 skpd. tg. 5 lispd. og den får sammenligningstall 42. 1838 er Lars Johansen fremdeles eier, skyld 16 dlr. 3 ort. 1886 er Engebret Larsen eier, skyld mk. 26,45. 1939 skyld mk. 26,45.
Kort slektstavle.
Jon er oppsitter 1628-o. 1662. Hans sønn er antagelig neste oppsitter Embret Jonsen, f. o.1628. Av hans barn kjennes sønnene: 1) Mads Embretsen, f. o. 1655, neste oppsitter, 2) Jon, f. o. 1657, 3) Anders, f. o. 1660, 4) Kristofer, f. o. 1663, 5) Nils, f. o. 1665.
Mads Embretsen, f. o. 1655, skifte 11/5 1711, g. m. Magnhild Mogensdtr. f. o.1652, begr. 17/2 1737. Barn: 1) Eli, (1683-1737), 28/3 1721 g. m. Simen Gundersen mel. Skjerden (1676-1755). 2) Mogens, f. o. 1685, oppsitter 1720. 3) Marte, f. o. 1685, 1737 g. m. Erik Jensen Sørholte (1688-1768). 4) Lisabet, f. o. 1692. 5) Mari, f. o. 1698, d. 10/2 1737, 30/4 1730 g. m. Ole Andersen Busvold på Herkestad (1680-1750). En søster av Magnhild Mogensdtr. er g. m. Ouden Tronsen Bye, Løten.
Simen Gundersen og Eli Madsdtr. hadde barna: 1) Marte, f. 1721, 2) Gunder, f. 1725. 3) Mads, f. 1731. 6/4 1737 er det skifte etter Eli Madsdtr., brt. 312, netto 45 rdr., her tatt med jord 1 hud 9 skinn i v. Skjerden, takst 200 rdr.
Mogens Madsen (1685-26/4 1756), g. m. Anne Gundersdtr. mel. Skjerden (1690-24/7 1764).
Marte Mogensdtr. (1725-28/10 1799), 14/1 1745 g. m. Tjøstel Kristofersen Jemlie (1708-18/3 1785, skifte 10/5 1785) med barn: 1) Kristofer, f. 1744, urmaker, ug. i 1801 på n. Hestnes. 2) Anne, f. 1746, d. ung. 3) Anne, f. 1750, g. m. Morten Larsen Svenskerud (se Hestnes n.). 4) Mons, (1753-72). 5) Ole, dp. 9/11 1755, neste eier. 6) Ingeborg, dp. 13/1 1759, 7) Peder, dp. 28/9 1760, 8) Jens, dp. 9/12 1762, d. 1770, 9) Iver, 16/1 1766-1772.
Ole Tjøstelsen, dp. 9/11 1755, d. 4/6 1812, 1785 g. m. Anne Alfsdtr. Hosmestad (1753-7/2 1811). Barn: 1) Tjøstel, f.1785, d. s. å. 2) Marte, dp. 17/9 1786, d. 15/8 1833, 17/12 1819 g. m. enkemann Jon Kjeldsen Gillund (1770-1846). 3) Ales, dp. 25/1 1789, 4/4 1812 g. m. 1. Jørgen Olsen, ø. Skjerden, f. 1786. 1829 g. m. 2. Gunder Svendsen, f. 1797. (Se Musstuen). 4) Anne, f. 1791. 5) Berte, dp. 5/3 1797, d. s. å. 6) Alf, f. 1798, d. s. å. 7) Mons, dp. 31/8 1794, kjøpte i 1835 Kynberget ø., i Elverum. Den er siden kalt Monsgården.
Lars Kjeldsen, f. 1714, d. 1772, 1743 g. m. enken Guri Pedersdtr. Ottestad (1712-20/ 1773). Hun var g. m. 1. Jon Christofersen, Ottestad (f. o. 1717, d. 1742). Barn: 1) Johan, f. 1744, neste eier, 2) Kjeld, f. 1746, g. m. Anne Olsdtr., f. 1766, se Bredsvold, 3) Ole, f. 1750, 4) Anders f. 1753.
Johan Larsen, f. 1744, begr. 22/12 1803, g. m. 1775 Kirsti Nilsdtr. Stenberg, Romedal, datter av Nils og Eli Stenberg. Barn: 1) Lars dp. 29/9 1776, neste eier. 2) Nils, dp. 25/7 1779, d. 1859, Sande, g. m. Marte Kjeldsdtr., Sande, Romedal, 1791-1868. 3) Peder, dp. 13/10 1782, d. 1846, g. m. 1. Mari Larsdtr. Sande, enke etter lensmann Ole Olsen Hoff (Melby). 22/6 1814 g. m. 2. enke Mari Jensdtr. Sørbryn (Stenberg). 4) Ole, dp. 7/8 1785, d. 22/11 1848, 11/11 1830 g. m. enken Mari Olsdtr. Alm (fra Hemstad), d. 2/6 1875. 5) Gunder (1788-96). 6) Mari, dp. 1/4 1792, 24/3 1812 g. m. Lars Olsen Nøkleholm, f. 1790. 7) Guri, dp. 14/9 1794. - Johan Larsen var meget virksom. Drev adskillig handel med kvernsten (fra Selbu), med korn, mel og brennevin.
Lars Johansen, dp. 29/9 1776, d. 26/1 1848, 1803 g. m. 1. Lisbeth Gulbrandsdtr., Østby, Romedal, f. 1783, d. 28/3 1815, (datter av Gudbrand Andersen Norderhaug og Kari Olsdtr. Østby). Barn: 1) Johan Larsen, f. 4/12 1803, d. 1902, ug. Eier av Skjerden fra 1847 til o. 1875. 2) Kari, f. 1806. 3) Gudbrand, f. 18/1 1807, d. 22/7 1885, 24/4 1835 g. m. Eli Mikkelsdtr. Saxlund, f. 4/1 1816, d. 14/1 1859. Han hadde et garveri i Kristiania, var senere feierinspektør og byggmester i Kristiania. Han bygde 8 større gårder og hadde eget teglverk. Stor etterslekt. 4) Kristian, f. 27/11 1809, d. 1879, 28/12 1833, g. m. enken Berte Mikkelsdtr.. (Se ø. Skjerden). 5) Anders, (1813-14). - Lars Johansen g. m. 2. Lisbeth Katrine Embretsdtr. Stormoen, Odal, f. 1786. Barn: 6) Lisabeth, f. 1817, d. 30/8 1894, ug. Skifte 13/9 1894. Hun var en tid husholder hos assessor Saxlund, senere i 34 år hos Christen Grimerud. 7) Eli, f. 1819, d. 1/5 1891, g. m. enkemann Kjeld Sande (1812-72). 8) Kjersti, f. 1821, d. 1889, ug. 9) Engebret, f. 17/6 1823, d. 17/4 1897, ug. Skifte 5/5 1897. Var bryggermester ved Odals Verk, senere hos Styrmo i Drammen. Var eier av v. Skjerden fra o. 1875 til 1887. Eide senere lille Åsterud.
Lars Johansen, (f. 1776), hadde først lille Skjelve, hadde så vestre Røhne i Romedal i 3 år og kjøpte så Skjerden i 1807. Hans eldste sønn Johan er født på Skjelve, den annen Gudbrand på Røhne i 1807.

Severin Pedersen Røhne, Romedal, f. 1863, d. 10/1 1937 (sønn av Peder Kristofersen Lund på ø. Røne og Randi Simensdtr. Håkenrud). 14/9 1886 g. m. Mina Karoline Nøttestad (Hov), f. 1861, d. 17/7 1916. Barn: 1) Asbjørn, f. 23/8 1887, kjøpmann Elverum, g. m. Ellen Mohn, Gjøvik, f. 20/4 1893. 2) Marte Marie, f. 1/1 1889, g. m. Anders Fossum, gbr. Nes, Hedm., f. 24/2 1881, d. 25/6 1940. 3) Per Ragnvald, f. 2/3 1890, kjøpmann Kongsberg, d. 18/5 1943, g. m. Gudrun Larsen, f. 29/1 1893. 4) Trygve, f. 21/5 1891, skipskaptein, d. 1920 i Mobile, U.S.A. 5) Leif, f. 17/5 1893, pølsemaker, Bergen. 6) Erling, f. 3/2 1895, styrmann, d. 1922 i Paris. 7) Sverre, f. 17/4 1896, handelsfullmektig Elverum, g. m. Harriet Løberg, Løten, f. 2/4 1896. 8) Dagny, f. 10/8 1899, g. m. Eivind Evensen, f. 29/7 1904, gårdsbestyrer, Løten. Daniel Otto Kristian Isachsen, f. 1871, g. m. Betty Antonette Dreyer, f. 1874, Romedal. 1 sønn f. på Skjerden: Erling, f. 21/9 1890.
Fredrik Heuch, f. 10/8 1872, d. 17/1 1935 (sønn av biskop Johan Christian Heuch og Kirsten Anne Jonette, f. Elieson). 1898 g. m. Henriette Theodora van der Reche Koller, f. 10/8 1872, d. februar 1936 (datter av direktør Theodor Koller og Henriette van der Recke). Barn: 1) Theodor, f. 26/12 1899, neste eier. 2) Kirsten, f. 7/2 1905 g, m. lege Gunvald Sundgård, Lillehammer. 3) Johan, f. 4/3 1907, cand. jur. g. m. Siri Bordoe Arnesen, Hamar.
Theodor Heuch, f. 26/12 1899, g. m. Gudrun Thorkildsen, Skjerve, Løten, f. 4/4 1904. Barn: 1) Fredrik, f. 29/12 1932.
Skjerden østre
Gnr. 51, bnr. 1, 2, 3
Navnet er sammensatt av skard (skar) og vin.
Gravhauger: 1) 200 m n.v. for husene ligger Smiuhaugen. På dens østligste pynt er en forhøyning, antagelig gravkammer, 20 m i diameter, 1,5 -3 m høy. Det er gravd i den. - 2) 100 m n.v. for denne en haug som det er bygd en låve over. - 3) 20 m vest for denne en haug, tilvokset med skog, 16 m X 3 m. - 4) 50 m vest for denne "Storhaugen", som er 26 m i diameter og 3,5-4 m høy. Her er funnet 20 jernbarrer (vevtyngder). Av disse har nå Marie Gjestvang de 16. - 5) 90 m vest for denne en haug 16 m i diameter, 15 m høy.
Jordfunn: 1) 3 vevlodder av jern, vevjern (546 stkr.), yngre jernalder. 2) Tve-egget sverd, yngre jernalder (gravfunn). 3) På østre Skjerden: Smykkenål av bronse (bronsealderen). 4) På østre Skjerden: Spydspiss av jern, sigdblad av jern, lerkarstykker, 16 jernbarrer m. v. (hos fru Marie Gjestvang). 5) Stenøks med skafthull, stenalderen (hos fru Marie Gjestvang).

Allerede i 1528 var det 3 Skjerdengårder og oppsittere da var Jon, Asbjørn og Engebret.
I 1529 var østre Skjerden krongods og betalte i landskyld 1 skpd. malt, likeså i 1578. Gården var helgård. Oluf Skjerden er oppsitter 1612-22, Brynild 1618-31. Kronen er eier og råder bygselen. Oluf Rekstad er medeier for ½ hud.
Ifølge fogedregnskapene 1620/21 har Peder overtatt bygselen for 1 skpd. rnalt krongods og 1½ hud bondegods, som hans mor godvillig oppga. (1. tage 35 rdl.). Peder Olufsen (f. o. 1600) er oppsitter 1623, 1625-o. 1680. I 1660 heter det at oppsitteren er ganske forarmet. I 1647 råder kronen hele bygselen, medeier er lagmannen i Kristiania 1 hud og bondegods ½ hud. Ved matrikuleringen 1669 er skylden 1 skpd. tg. 1½ hud. Oppsitter Peder. Det er kongens avhendte gods som Johan Dirichsen eier 17 lispd. i, med bygsel over 8½ lispd. Marie kirkes prostigods og 4½ lispd. bondegods. Det heter da: "Engene er gode, en liden hage med sameierudmark med de andre Skjerdens besiddere, sommerbed i Nødsle sæter på Morskogen. Hornmelhage."
Ved skjøte 17/5 1669 selger Anne Jensdtr. salig Johan Dirichsen sin del i gården til høylærde mann Christen Nielsen, Dr. teologiæ, lektor i Kristiania. 29/5 1671 tgl. skjøte på 3 skinn i ø. Skjerden fra Ole Iversen Sandbo i Våge til lektor i Kristiania, Hr. Christen.
I jordeboken 1688 er Hans Mauritsen oppsitter - skyld 1 skpd. 1½ hud. Lektor i Kristiania eier 1 skpd. ½ hud med bygsel over 1 hud, Kongens, som tidligere har vært Marie kirkes prostigods. 1695 er Hans fritatt for odelskatt av 1 skpd. 6 skinn, tilhørende lektor i Kristiania og av 1 hud Kongens. 11/4 1709 er det skifte etter Hans Mauritsen, brt. 93, netto 72 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er hans sønn Maurits Hansen og Kjeld Larsen oppsittere. Lektor i Kristiania eier som før 1 skpd. ½ hud og Kongen 1 hud. Gården har da seter. Ved skjøte 11/8 1728 selger Kongen sin del til Maurits Hansen (1680-1742) og Kjeld Larsen (1675-1756). Ved skifte etter Maurits Hansens kone, Eli Ellefsdtr., 24/7 1742, får enkemannen 3 skinn og sønnene Ellef og Ingvald hver 1½ skinn.
23/7 1743 ble bygselen på ½ skpd. tg., ¼ hud gitt til sønnen Ellef Mauritsen (1719-83). 18/7 1757 innløser Ellef 1½ skinn fra broren Ingvald Mauritsen mellem-Bryhn, Romedal. Etter Kjeld Larsens død i 1756 overtar hans sønn Gunder Kjeldsen (1721-1808) denne del, og 6/4 1756 får han avkallsskjøte fra sine søsken Lars Kjeldsen m. fl.
14/4 1780 gir Jacob Hersleb, justisråd og rektor for den latinske skole i Kristiania bygsel til Gunder Kjeldsens sønn, Kristofer Gundersen, (1748 -1808) med føderåd til foreldrene, og 17/3 1781 gir den samme bygsel for den annen del til Ellef Mauritsens svigersønn Erik Andersen (d. 1802), som snart etter solgte igjen til Ole Jørgensen.
Lars Olsen (Gyrud) var eier en tid, hans enke solgte i 1802 til Lars Larsen (Gyrud) for 1500 rdr. og føderåd.
Etter Kristofer Gundersens død i 1808 overtar hans sønn Gunder Kristofersen med føderåd til hans mor Magnhild Eriksdtr. og ved skjøte 8/4 1811 kjøper Gunder ½ skpd. 9 skinn (Latinskolens) for 1900 rdr. Gunder kjøper i 1814 Gulkunrud.
Ole Andersen Nordvie kjøper i 1815 hele østre Skjerden og i 1815 kjøper han også ½ mellem Skjerden av Peder Larsen og ved skjøte 12/5 1822 selger Ole Andersen til Kristen Kristensen Ringnes for 4000 spd. Han døde i 1832. Ved skiftet 27/11 1833, 4/1 1834 får enken Berte Mikkelsdtr. (Stør) 207 spd. og døtrene Eli og Kari hver 115 spd.
Enken Berte ble i 1833 gift igjen med Kristian Larsen, vestre Skjerden, som overtar bruken av gården. Kristian Skjerden drevet større brennevinsbrenneri på Skjerden fra 1833 til 27/11 1857, da det brente. Han var en tid eier av Væstad, hvor han drev landhandleri. Han var medlem av formannskapet i flere perioder. Ved auksjonsskjøte 13/12 1856 kjøpte han resten av mellem Skjerden for 3882 spd. Han døde i 1879.
Hans sønn Lars Skjerden overtok eiendommen. Han døde 15/4 1909 og hans enke Petrine (Trina) Skjerden, f. Gjestvang, fortsatte bruken til hun i 1914 solgte til sin brorsønn Arne Gjestvang (Skjelve).
Fra 1927 er Erik Wollebæk fra Fåberg eier.
I 1645 hadde Peder Olufsen 1 husmann og 4 kvinner til hjelp. I 1801 var det 1 inderst på den ene del og 2 husmenn på den annen.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
østre og mell. 1875
Korn sådd 9 10 66 69,8
Korn avlet 45 42 560
I 1723 ble dessuten avlet 56 lass høy og endel lin, i 1866 5 a 600 skpd. høy og 450 t. poteter (satt 55). I 1723 heter det at jorden er måtelig, noe frostlendt, i 1866 fikk den trekk for frost 354 spd.
I 1723 ble sådd: 6 skpd. rug, 5¼ t. bygg, 3 t. havre, 1 t. erter. I 1875: 0,2 t. hvete, 8,9 t. rug, 18,1 t. bygg, 8,7 t. blandkorn, 26,3 t. havre, 3,2 t. grønnfor, 4 t. erter, 0,4 t. vikker, 46 t. poteter, 385 skåpd. gressfrø og hadde 10 mål rotfrukter.
Areal 1866 var: 400½ mål aker, 482 mål nat. eng, 229 mål havn og skog og 3 seterløkker, takst 10492 spd.
Area11939: 470 dek. dyrket, 530 dek. havn m. v. 200 dek. skog.

Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
ø. og mel. 1875 1939
Hester 7 3 9+1 u. 20 11+1 u. 8
Kuer 17 20 20 55 39+9 u. 25+20 u.
Svin 8 - - - 7 2
Sauer 20 - 16 25 8 2
+ 1 okse
I 1939 er det 2 husmannsplasser: Titerud og Snekkerbakken og 1 inderstbolig: Svendstua. I 1375 var det 2 husmannsplasser: Titerud's og Snekkerbakken og 4 inderstplasser: Titerud n., Sameien, Svendstua og Bakken med ialt 2 kuer, 2 svin og 2 sauer og med utsæd 5 tønner korn og 10 tønner poteter.
Låve med stall og fjøs bygd 1882, en utlåve ved veien til Hosmestad i 1906, potetbu 1895. Hovedbygningen bygd o. 1750, restaurert 1880. Føderådsbygningen bygd i 1859 for assuransen for det i 1857 brente brenneri.
Den hadde seter i Almenningen Skjerdenvangen, nå nedlagt. Tophagen i Romedal har tilhørt Kristian Skjerden. Den 29/12 1851 tar statskassen utlegg for brennevinsavgift bl. a. i Tophagen, 30/11 1857 tar statskassen pant for brennevinsavgift hos Kristian Skjerden i 13 hester, 70 kuer og 10 svin for 2296 spd.
At kaffe ikke var daglig drikk i 1880-årene viser en føderådskontrakt av 27/11 1833 fra enken Berte Mikkelsdtr. Skjerden til hennes farbror Henrik Olsen (Stør), tidligere på Kjemstad, og hustru Kari Eriksdtr. (Ringnes). De skal ha føde, klær, røkt og pleie i sykdomstilfelle mot at de overdrar alt sitt løsøre (takst 373 spd.). "Det bemerkes dog at de ikke nyde oftere kaffe av mig end når samme enten haves og brukes til mig selv eller tilkommende mand eller når denne drik leilighetsvis for fremmede haves i huset."
1/10 1802 er for den ene halvdel skylden ½ skpd. tg. 9 skinn, hvorav 10 lispd. 3 skinn er Lektors gods, oppsitteren Kristofer Gundersen eier resten. Takst 1050 rdr. Eieren forklarte at han eier ½ hud etter kgl. skjøte for over 30 år siden for 50 rdr., men han har ikke skjøte eller bygselseddel for hånden.
1/10 1802. For den annen ½ part er Lars Larsen oppsitter. Skyld og takst som for den annen del. Eieren opplyste at han har kjøpt gården av forrige eier Lars Olsens enke og skal betale 1500 rdr. og føderåd.
1816 er Ole Andersen eier av hele gården, takst 4000 spd., gjeld 1025 spd. og han betale i sølvskatt 53 spd. 1½ skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. 15 lispd. for østre, 1 skpd. 5½ lispd. for den tilhørende del av mellem Skjerden og eiendommen får sammenligningtall 50.
1838 er Kristian Larsen eier - ny skyld 19 dlr. 3 ort og 20 skill. Ved matrikuleringen 1880 er Lars Kristiansen eier av østre og hele mellem Skjerden og den får skyld mk. 49,29 (gml. 27 dlr. 3,9). I 1939 skyld mk. 49,29.
Kort slektstavle.
Oluf Skjerden er oppsitter 1612-o. 1620. Hans sønn Peder Olsen, f. o. 1600, g. m. Guri Trulsdatter (skifte 26/10 1666, brt. 138, netto 129 rdr.) . Guri var søster av Svend Trulsen Remmen og var først gift med Laurits og hadde med ham en datter, Ingeborg. Peder Olsen og Guri hadde barna: 1) Anders, f. o. 1652, 2) Oluf, f. o. 1652. 3) Guri.
Hans Mauritsen (skifte 11/4 1709), g. m. Kari Olsdtr. Barn: 1) Ole, 2) Maurits, f. o. 1680, neste eier. 3) Kristofer, f. o. 1685, begr. 18/10 1767, 30/11 1721, g. m. 1. Anne Tjøstelsdtr. Løken, 30/10 1743 g. m. 2. Berte Larsdtr. (1717-1811). Se Løken. 4) Eli. 5) Kjersti.
Maurits Hansen (1680-21/12 1742), g. m. Eli Ellefsdtr. Hosmestad (1690 -15/12 1741), skifte 2/5 1742, brt. 187, netto 160 rdr., her tatt med 6 skinn i Skjerden. Barn: 1) Hans (1713-14/4 1734), 2) Ellef, f. 1719, neste eier. 3) Ingvald, f. 1724, bosatt mell. Bryn, Romedal. 5/11 1745 g. m. Anne Thoresdtr. 4) Elen, dp. 27/7 1718, d. ung. 5) Siri (1716-41). 6) Berte, f. 1728, d. ung.
Ellef Mauritsen, f. 1719, begr. 20/6 1783, 20/7 1744 g. m. Kjersti Jensdtr. Norstad (1722-9/1 1797). Barn: 1) Mogens (1745-54). 2) Elen, f. 1747, begr. 15/4 1795, 16/11 1772 g. m. Erik Andersen (1746-7/6 1802). 3) Berte, f. 1750, begr. 1787, 4/1 1781 g. m. Johannes Nilsen Hammerstad v., f. 1749. 4) Mari, f. 1761, skifte 22/12 1798, ug.
Erik Andersen (1746-1802), 1772 g. m. Elen Ellefsdatter. Barn: 1) Mogens, dp. 30/1 1774, d. ung. 2) Anders, dp. 26/9 1779. 3) Kjersti, dp. 6/7 1788, d. ung. 4) Berte, dp. 28/11 1790.
Kjeld Larsen, f. o. 1675, d. 1756, g. m. Randi Gundersdtr, f. 1680, d. 1749. Barn: 1) Lars, f. 1714, begr. 15/12 1772, vestre Skjerden. 1743 g. m. enken Guri Pedersdtr. Ottestad (1712-20/6 1773). 2) Karen, dp. 23/9 1716, begr. 7/10 1776, 5/12 1746 g. m. Kristofer Larsen Gulkunrud (1717-95). 3) Gunder, dp. 8/9 1721, neste bruker.

Gunder Kjeldsen (1721-7/6 1808, skifte 14/6 1808), 8/12 1746 g. m. Goro Kristofersdtr. Næsten (1725-12/1 1808). Barn: 1) Kristofer, neste bruker. 2) Sofie, f. 1749, g. m. Ole Olsen Uthus. 3) Randi, f. 1757, d. ung.
Kristofer Gundersen, f. 1748, d. 2/12 1808 (skifte 11/2 1809) , g. m. Dorte Simensdtr. (1753-20/10 1797) . Barn: 1) Ambjør, f. 1779, i 1809 på Fokhol. 2) Anders, dp. 10/1 1779, d. ung, 3) Gunder, dp. 9/12 1781, neste bruker. 4) Goro, dp. 15/6 1778. Ved skifte etter Dorte 15/11 1797 møter for barna: Morbrødre Rasmus Hemstad og Simon Finstad. Kristofer Gundersen ble i 1799 gift igjen med Magnhild Eriksdatter Bredsvoll (1753-9/5 1838). Ved skifte etter Kristofer 11/2 1809 møter for døtrene deres søskenbarn Kristofer Hansen Løken.
Gunder Kristofersen, dp. 9/12 1781, 5/12 1807 g. m. Sidsel Larsdtr. Ottestad (1784-20/6 1867), eier av Gulkunrud 1814-16. Barn: 1) Dorte, f. 9/11 1807, 2) Lars, f. 7/12 1812, 3) Kristofer, f. 5/3 1813, 4) Simen, f. 2/3 1815, Lalumseie, 21/4 1840 g. m. Magnhild Pedersdtr. Fjestadeier, f. 19/8 1820 i Romedal. Simen Gundersen og Magnhild hadde bl. a. en sønn, Syverin Simensen, n. Lalumseie, f. 23/9 1858, 11/6 1878 g. m. Berte Marie Larsdtr. Måsjøeie, f. 17/5 1856, og disse utvandret i 1879 til Amerika med sin ½ år gamle sønn, Simen Ludvig, f. 22/9 1878, og hadde dessuten sønnen Albert Christopher, f. 12/8 1880 i Minnesota, og denne er far til den amerikanske marineattesje i Oslo, oberstløytnant Arthur H. Lalum, f. 8/12 1917 i N. Dakota.
Lars Olsen (skifte 17/5 1802), g. m. Eli Halvorsdtr. Barn: 1) Johan, f. 1798, 2) Lusie, f. 1800. Ved skifte 1802 møter for barna farbror Kristen Olsen Sørholte.
Ole Jørgensen (1748-1822), g. m. Mette Kristiansdtr. (1750-1830). Barn: 1) Jørgen (1786-16/4 1826), 4/4 1812 g. m. Ales Olsdtr., v. Skjerden, dp. 25/1 1789- se Muusstuen. 2) Marte, (1787-31/5 1859), 29/10 1810 g. m. Dyre Jensen Kausvold.
Ole Andersen (Nordvie), dp. 2/2 1785, d. 16/5 1864, g. m. Kari Larsdtr. Hommelstad, Vang (1795-1816) . 1 sønn født på Skjerden: Anders, f. 8/9 1816. Kari døde 10/8 1816, skifte 27/12 1816, brt. 3600, netto 990 rdr. Etter å ha solgt Skjerden kjøpte Ole i 1822 Nashaug i Vang.
Kristen Kristensen (Ringnes), dp. 19/2 1797, d. 15/11 1832, 9/3 1822 g. m. Berte Mikkelsdtr. Stør, dp. 10/9 1797, d. 24/10 1885. Barn: 1) Kristen, f. 2/7 1822, d. 30/3 1823. 2) Eli, f. 12/2 1824, d. 5/4 1890, 17/5 1866 g. m. standardjunker Ole Thoresen, f. 1836. 3) Kari, f. 22/7 1826, d. 9/8 1908, 15/2 1856 g. m. Lars Næsten (1832-99). 4) Kristen, f. 2/2 1830, d. 6/3 1831.
Enken Berte Mikkelsdtr. ble 28/12 1833 gift igjen med Kristian Larsen, vestre Skjerden, f. 27/11 1809, d. 1880 (i 1833 kalles han kursmed). Barn:
-----------------
1) Kjersti, f. 27/7 1834, d. 1/4 1870 ug. 2) Lena Matea, f. 3/2 1837, d. ung. 3) Lars, f. 13/1 1840, neste eier, 4) Mikkel, f. 4/3 1842.
Lars Kristiansen, f. 13/1 1840, d. 15/4 1909, 8/9 1881 g. m. Oleane Petrine (Trina) Gjestvang (Skjelve), f. 1/8 1839, d. 15/1 1923. Barnløse. Lars Skjerden var medlem av formannskapet og valgtes til ordfører i 1884, men forrettet ikke lenge, da han ble fritatt for vervet etter legeattest. Lars og Trine Skjerden har gitt 2 legater: 1) For gamle, stort o. 8000 kr. 2) Et legat på o. 6400 kr.
Arne Peter Gjestvang, f. 13/6 1880, d. 1935, 1914 g. m. Marie Østberg (Veflingstad), f. 9/12 1880. Barn: 1) Lars, f. 22/10 1915, agronom, gårdsbestyrer på Ringnes. 2) Anne Marie, f. 16/8 1917, 3) Else, f. 8/3 1919, barnepleierske. 4) Knut, f. 3/7 1922, bokholder Stange Sparebank.
Erik Lysgaard Wollebæk, f. 27/9 1894 - sønn av Carl Th. D. Wollebæk og Kristine, f. Lysgaard. 1926 g. m. Aarny Sofie Retvedt, f. 5/2 1902, datter av redaktør Kr. Aug. Retvedt og Grete Sofie, f. Svendsen. Barn: 1) Carl, f. 16/9 1927, 2) Hjørdis Anne Elen Retvedt, f. 21/4 1929, 3) Audveig Kristine, f. 4/11 1930. 4) Grete Sofie, f. 1/5 1938.
Skjerden mellem
(Nå underlagt ø. Skjerden)
Mellem Skjerden er nevnt ved skiftet 10/7 1442, da det tilfalt biskop Olav av Bergen. 1612-28 er Walgjord oppsitter. Han var lagrettemann i 1616. 1628-41, 1642-o. 1660 Narve, 1629-33 Åge. Ifølge Hammer communes jordebok 1540 eier det i mellem Skerden 2 huder 1 mele smør. Skolen i Oslo råder bygselen i 1616. Communet er eier og har bygselen i 1647. I 1664 er Siver Pedersen oppsitter (f. o. 1636). Ved matrikuleringen 1669 er Siver oppsitter. Skylden er 3 huder 3 bism.pd. smør. Communet er eier. Det sies da: "Endel av ageren til denne gård befindes meget skren, engene er gode, dog ikke videre end i jorden forefindes, samt en liden hage sameiermark med de andre Skjerden besiddere. Sommerbed i Nøtle sæter." I jordebok 1688 er Communet fremdeles eier og skylden som før.
1695 er Lars Skjerden fritatt for odelskatt av Communets 3 huder 3 pd. smør. Antagelig er dette Lars Rolfsen som 25/6 1685 solgte lille Kylstad i Furnes til Nils Paulsen. 1697 er også Lars oppsitter.
Ved matrikuleringen 1723 er Communitetet fremdeles eier. Oppsitter er da: Gunder Simensen (ø. Elton), f. o. 1653 og Ture Gundersen.
Ved skjøte 14/1 1736 er gården av Kristiania Communitet solgt til Peder Gundersen (d. 1749-57 år) og Tore Gundersen (d. 1743-59 år). Ved tinget 15/11 1731 meldte Peder og Ture at dragonkvarteret var nedbrent. Ture Gundersens enke Marte Jonsdtr. Hosmestad ble 9/1 1744 gift igjen med Peder Engebretsen, som 9/6 1744 får avkallsskjøte fra sine stedbarn Lars og Gunder Turesen og Anne Turesdtr. og 21/1 1752 avkall for 1 hud 2 skinn 1 bism.pd. smør fra Mikkel Hansen Mostue.
Ved tinget 18/12 1749 stevner fogden og Peder Skjerden Siver Kristiansen Enger til å ryddiggjøre gården ø. Enger i Løten. Siver Enger skal ryddiggjøre gården innen 15 dager fra 17/7 1750.
Peder Gundersen var g. m. 1. Kari Olsdtr. (skifte 13/10 1732 brt. 118, netto 75 rdr.). 3/12 1732 g. m. 2. Eli Østensdtr. (1700-1781). Ved tinget 31/7 1749 er det skifte etter Peder Gundersen - 1½ bism.pd. smør, 1½ hud for 260 rdr. Enken Eli Østensdtr. får 70 rdr., døtrene Kari, Oliv og Ingeborg Pedersdtr. hver 23 rdr. 31/7 1749 innløser Eli Østensdt. Eli Kristofersdtr. arv og 12/11 1749 får Eli avkall fra Kari og Oliv Pedersdtr. Ved tinget 13/7 1768 framsetter Kristofer Næsten odelskrav på ½ mell. Skjerden, 27/6 1768 gir Kristofer Kristofersen Næsten på sin kone Ingeborg Pedersdtr.s vegne avkall for arv til Eli Østensdtr. og 25/3 1772 innløser Eli Østensdtr. en del og får avkall.
Ved skjøte 6/4 1769 selger Peder Engebretsen sin del (1½ hud, 1½ bism.pd. smør) til sin stedsønn Gunder Thordsen for 700 rdr. og føderåd til Peder og kone.
Ved skjøte 12/7 1779 selger Gunder Thordsen til dragon Peder Larsen for 1100 rdr. og føderåd, og i 1815 selger Peder Larsen sin gård til Ole Andersen Nordvie.
Hans Larsen Næsten (fra Hemstad), g. m. Ingeborg Pedersdtr. (g. m. 1. Kristofer Kristofersen Næsten), har overtatt Eli Østensdtr.s del, og ved skjøte 9/7 1783 selger han til sin halvbror Lars Pedersen Hemstad og til kommende hustru Eli Kristofersdtr. Næsten.
Ved skjøte 26/12 1788 selger Lars Pedersen Næsten til dragon Kristofer Rasmussen, ø. Dælin og kone Eli Alfsdtr. (Atlungstad). Kristofer Rasmussen får 10/7 1792 skjøte på s. Råe.
19/4 1792 selger Lars Pedersen Næsten til Kjeld Knudsen Ven (1753-20/9 1832) halve dragonkvarteret mel. Skjerden (1½ hud, 1½ bism.pd. smør for 1699 rdr.
Ved skjøte 20/12 1816 selger Kjeld Knudsen til sønn Knud Kjeldsen for 1000 spd. og føderåd til foreldrene. I 1829 pantsetter han gården for 45 spd. til Kristofer og Ole Olssønner Gaustadeie og 6/4 1852 til sin umyndige brorsønn Knud Kristofersen Skjerden, for 334 spd. 109 skill. 14/4 1852 utsteder Knud Kjelsen husmannskontrakt til Lars Kjeldsen på plassen Svendstuen. Knud Kjeldsen døde 1855.
Ved skjøte 13/12 1856 selges denne del ved auksjonsforvalteren til Kristian Larsen, ø. Skjerden for 3882 spd. Kristian Larsen pantsetter den 17/2 1857 til enken Marte Kristiansdtr., mel. Skjerden for 300 spd., og 17/2 1858 til feierinspektør Gudbrand Skjerden i Kristiania for 3200 spd. Hele mel. Skjerden er fra nå av brukt sammen med ø. Skjerden. 26/6 1860 holdtes odelstakst, rekvirert av Knud Kjeldsens sønn, Martinus Skjerden. Skylden var 7 dal. 109 skill. Areal: 80 mål aker, 91 mål eng og 70 mål hage. 4 a 5 hester, 14 a 16 kuer, 20 sauer. Utsæd 15 a 16 tønner, avl 150 tønner korn. Takst 5200 spd. Ved skifte 13/3 1855 etter Knud var taksten 3300 spd.
I 1645 hadde Narve 4 kvinnfolk til hjelp, i 1801 var det 1 husmann og 1 inderst.
1668 ble sådd 9 t. korn og avlet 45, i 1723 ble sådd 12½ t. korn og avlet 58 t. I 1723 ble dessuten avlet 60 lass høy og en del lin. Gården har da seter. Det heter da, at jorden er måtelig, litt frostlendt. I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 7 t. bygg, 3½ t. havre, 1 t. erter.
Ved tinget 13/9 1748 stevner oppsitterne på gården mellem Skjerden sin nabo Lars Kjeldsen Skjerden til å være tilstede ved den deling som retten skal foreta på deres felles eiende jorder, enger, skog og hus. Ved tinget 13/11 1751 ble det forlangt delingsforretning av sameie av Peder Engebretsen og Peder Gundersen.
1/10 1802 er Kjeld Knudsen eier av den ene halvpart - 1½ hud, 1½ bism.pd. smør. Takst 1530 rdr. og Peder Larsen av den annen del, samme skyld og takst. 1816 er Kjeld Knudsen eier av den ene del, gårdens takst 1800 spd., løsørets 50 spd. Han betaler i sølvskatt 36 spd. 9 skill. Den annen del er lagt under ø. Skjerden. 1818/19 får den sammenligningstallet 20. 1838 er Knud Kjeldsen eier, denne del får skyld 7 dlr. 4 ort 3 skill.
Kort slektshistorie.
Gunder Simensen (ø. Elton), f. o. 1653, g. m. Karen Turesdtr. Kjeverud (1653-1733). Barn: 1) Simen, f. o. 1676, begr. 27/7 1755, oppsitter v. Skjerden 1735. 28/3 1721 g. m. Eli Madsdtr. v. Skjerden. 2) Ture, f. o. 1684, neste oppsitter. 3) Anne (1690-24/7 1764), g. m. Mogens Madsen, v. Skjerden (1685-26/4 1756), 4) Peder Gundersen, f. o.1692, oppsitter 1736.
Ture Gundersen (1684-1743), g. m. Marte Jonsdtr. Hosmestad (1702-22/1 1776). Barn: 1) Anne, f. 1724, 2) Kari, f. 1727, 3) Gunder, f. 1729, 4) Lars, f. 1733. 5) Gunder, f. 1736, eier fra 1769, 7/11 1765 g. m. Marte Saxesdtr. Bjørnstad (1728-12/1 1808). Marte Jonsdtr. ble 1744 g. m. 2. Peder Engebretsen (1709-74). Datter: Elisabeth, f. 1744.
Peder Gundersen, f. o. 1692, begr. 13/3 1749, g. m. 16/7 1724 Kari Olsdtr. Kausvold (1696-25/5 1732). Barn: 1) Kari, dp. 6/3 1726, g. m. Ole Nilsen Uthus. 2) Oliv, f. 1728, d. 31/1 1811, g. m. Jens Dyresen (1724-8/7 1800), Kausvold (1754-96). Peder Gundersen ble 3/12 1732 g. m. 2. Eli Østensdtr. (1700-2/5 1781). Barn: 1) Johannes, dp. 1733.2) Ingeborg, dp. 9/3 1735, 10/4 1760 g. m. 1) Kristofer Kristotersen Næsten, (1723-75). En datter, Eli, dp. 15/11 1761, d. 1838, 20/11 1783 g. m. Lars Pedersen Hemstad (Næsten). Ingeborg ble i 1776 g. m. 2 Hans Larsen Hemstad (1742-86).
Peder Larsen (1753-1834), g. m. Berte Andersdtr. Lalum, f. 1756. Barn: 1. Lars, dp. 18/7 1784, 2) Gunder, dp. 5/3 1786.
Kjeld Knudsen Ven (1753-20/9 1832), 1789 g. m. Pernille Kristofersdtr. Gaustad, f. 1764. Barn: 1) Knud, dp. 20/9 1789, neste eier. 2) Kristofer, dp. 26/6 1791, d. 28/8 1850, skifte 3/10 1850. 17/12 1835 g. m. Dorte Kristiansdtr., f. 1806, d. 28/8 1850. 3) Marte, dp. 30/8 1795, 1828 g. m. Even Olsen Knudsmoen, f. 1799, Hof, Solør, i 1851 g. m. 2. Kristofer Hofsløkken, Elverum. 4) Ole, f. 1801, d. s. å. Kjeld Knudsen hadde Vettenødegården 1790-92.
Knud Kjeldsen, dp. 20/9 1789, d. 3/3 1855, 20/3 1817 g. m. 1. Margrete Carlsdtr. Temmen (27/11 1791-10/4 1824). 11/4 1840 g. m. 2. Marte Kristiansdtr. Skjerden (Knuken) (1811-17/12 1850). Barn: 1) Martinus, f. 10/9 1840, kjøpmann Hamar. 1860 forlanger han odelstakst. 2) Kjeld (1841 -51). 3) Kristian, f. 16/4 1843. 4) Paul, f. 19/9 1844, utvandret 1869. 5) Ole, f. 1/9 1848, utvandret Amerika 1869. Det er skifte etter Knud Kjeldsen og kone Marte Kristiansdtr. den 26/3 1855. Gården ble 13/12 1856 solgt ved auksjon til Kristian Larsen, ø. Skjerden.
Hosmestad
Gnr. 52, bnr. 1, 6, 8
Hosmunstadir - formodentlig av et elvenavn Hosma - har vel sammenheng med hoss = grå. 1688 skrevet Hosmodstad.
På gården er det flere gravhauger fra jernalderen: 1) Like ved veiskillet ned til Hosmestad, på østsiden av hovedveien, antagelig urørt. - 2) 300 m rett syd for husene, med fin fotkjede av store sten. Det er gravet der, og de støtte da på en stor helle med "bokstaver" på. - 3) 200 m sydvest for husene, 100 m vest for veien til Skjerden. Her ble oldsakene funnet. Jordfunn: Bronsespenne, stykke av bronsekjel fra eldre jernalder. 2 stkr. lerkar, 2 stkr. av menneskekranium.
Begge gårdene Hosmestad (6 huder 2 mele smør) hører i 1540 til Hammer communes gods - Gautestad prebende (Hr. Truls). Det var 2 gårder, hver delvis med 2 brukere. I 1847 ble de slått sammen til en gård. Begge gårder var fullgårder. Endel av jorden er senere unnasolgt til nabogårdene Veflen og Vie.
Vestre Hosmestad.
I 1520-årene heter oppsitteren Torgaud. 1612-33 er Oluf oppsitter, 1624 Jens, 1625-33 Laurits, 1635-44 Bjørn (lagrettemann 1644), 1634, 1647-61 Anders. Ved folketellingen 1664 heter oppsitterne Bjørn Ingvaldsen, 68 år og Engebret Andersen, 30 år. Ved matrikuleringen 1669 er Bjørn og Engebret oppsittere. 2 skpd. 2½ lispd. er prebendegods, 2½ lispd. Stange prestebords. Det heter da, at engen er god, den har en hage og sameieskog med Grimerud, lille Hverven og Åsterud. Sommerbed ved Spetalen. Hommelhage.
1678 betaler Engebret og Ingvald i tiende: 2 settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. havre, 3 settg. erter. I jordebok 1688 er Engebret oppsitter. Skyld 3 huder, 3 pd. smør, ½ sold korn. Stange prestebord eier ½ sold korn. Resten er nå gått inn under Kronen. 1695 er Anders fritatt for odelskatt av Kongens 3 huder 3 pd. smør, og av Stange prestebords ½ sold korn. Gården er assignert rytteren. 1697 er Anders og Engebret ført som oppsittere.
Det er skifte etter Engebret Andersen 23/9 1696, brt. 140, netto 124 rdr. 24/9 1696 er det skifte etter Siri Hansdtr., brt. 163, netto 98 rdr. Siri var g. m. Ellef Ingvaldsen, f. o. 1662 (antagelig sønnesønn av Bjørn Ingvaldsen), g. m. 2. Ole Nilsen (skifte 1/5 1721, brt. 121, netto 72 rdr. Ole Nilsen var oppsitter for ½ gården.
30/3 1715 ble bygsel for ½ gården (1½ hud, 1½ pd. smør) gitt til Nils Larsen. Ved matrikuleringen 1723 er det 2 oppsittere, Nils Larsen og Nils Olsen (sønn av Ole Nilsen).
Ved skjøte 5/1 1728 selger Kongen vestre Hosmestad til Lars Andersen Ottestad (fra Bjørge, Furnes), som 3/4 1728 selger igjen til Ole Thommesen (Lindstad), f. o. 1703. Lars Andersen er senere på Lindstad n.
Ved skjøte 27/3 1769 selger Ole Thommesen til eldste sønn Thommes Olsen for 1250 rdr., og Thommes selger ved skjøte 14/4 1774 til lensmann Hans Thombsen for 2605 rdr. (han var eier av Veflingstad 1761-65). Ved tinget 24/3 1774 melder lensmann Hans Thornbsen at gården er nedbrent for 5 a 6 uker siden. Ved skjøte 13/7 1779 selger Hans Thornbsen igjen til Jens Pedersen (Ottestad) for 2800 rdr.
Fra o. 1785 er Henrik Nilsen Huseby eier. Han eier en tid halve Stor Ree, men ble utsagt med odel. Henrik døde i 1811, og ved skjøte 14/12 1811 selger hans enke Johanne Olsdtr. (Stor Ree) til sønn Ole Henriksen (1793 -25/12 1860). I 1847 kjøpte Ole Henriksen også østre Hosmestad.
Etter Ole Hosmestads død i 1860 ble gården overtatt av hans sønn Mons Hosmestad (1824-74). Han var gift med enken etter hans eldre bror Henrik, som var gift med Marte Andersdtr. Stor Ree. Etter Mons' død i 1874 overtas gården av hans brorsønn Anders Henriksen Stor Ree (1849-23/6 1898). Både Mons Hosmestad og Anders H. Ree brukte både Hosmestad og Stor Ree.
Etter Anders H. Rees død i 1898 drev hans enke, Emma Ree, Hosmestad ved bestyrer (Mikkel Hoel), senere ved forpaktning (brødrene Kolloen). Fra 1907 overtok sønnen Birger Ree Hosmestad, fra 1911 deres nesteldste sønn, skipskaptein Anders Harboe Ree. Den gikk så på handel en tid. 1/1 1916 kjøpte Clausen fra Trondheim den, Vasåsen hadde den 1816/17. Simen Ilseng m. fl. hadde den 1 år, Lars Asla 1918-22, da Einar Tøndevold kjøpte den, han hadde den i 16 år.
Fra 1938 er folkehøyskolebestyrer Eirik Øverås eier. I 1920 ble 83 dek. solgt til nordre og søndre Vie. Simen Ilseng, som solgte Hosmestad igjen i 1918 tok igjen 80 dek. dyrket og 200 dek. udyrket, og dette er siden brukt under Veflen. Eirik Øveraas kjøpte fra ø. Skjerden plassen Bratrud (22½ dek.), dette er brukt til beite. Plassåkeren er fraskilt og solgt til Hverven.
Østre Hosmestad
1612-33 er Mogens oppsitter, 1634 Helge, 1635-61 Laurits Jonsen. Skylden var 3 huder, 3 bism.pd. smør og ½ sold korn. 1647-53 har mester Sevold bygselen over alt, medeier Stange prestebord 3 skinn, 1654-61 har Hr. Hans Lundis prebende all bygselen. Stange prestebord eier som før 3 skinn.
10/10 1664 er det skifte etter Laurits Jonsen brt. 364, netto 336 rdr., hans enke Marte Kjeldsdtr. bruker gården ved folketellingen 1664.
Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. 2 skpd., 2½ lispd. er prebendegods med bygselover 2½ lispd. Stange prestebords. Det heter da: Engen er god, 2 små hager som brukes under gården tillike med de andre Hosmestadbesittere, særdeles sameie med Grimerud, lille Hverven og Åsterud. Sommerbed i Spetalen på Morskog. Hommelhage." Dette sameie tyder på at disse gårder en gang har vært 1 gård. I jordeboken 1688 er Anders fremdeles oppsitter. Kongen er nå eier - tidligere eier var konrektor i Ålborg. Stange prestebord eier ½ sold korn som før. 1697 er Anders ført som oppsitter. Fra o. 1700 er Laurits Jonsens svigersønn Jon Dyresen Stor Ree oppsitter. 1718 betaler Jon i krigsstyr 5 rdr. 3 mrk.
17/4 1720 får dragon Lars Olsen bygsel på ø. Hosmestad. Major Hejer på Ringnes er kommet i besittelse av gården. 19/6 1727 stevner Hejer ved tinget til underkjennelse en dom av 2/4 1727 mellem ham og Lars Olsen angående bruken av gården. Kjennelsen gikk ut på at Lars bør beholde gården så lenge jorddrotten ikke er husvill.

Ved skjøte 26/11 1727 selger major Hejer til Amund Olsen (Lalum) , som 14/4 1736 selger igjen til Peder Tjøstelsen, og ved skjøte 6/3 1743 selger han igjen til soldat Arve Rasmusesn Atlungstad, som 17/12 1748 selger til sin eldre bror Alf Atlungstad.
Ved tinget 27/3 1770 melder Alf at gården er lagt i aske. 24/3 1774 meddeles at den er oppbygd igjen.
Alf Rasmussen er død i 1789, og hans sønn Kristian Alfsen (1758-1820) overtar. 18/8 1821 er det skifte etter Kristian Alfsen, brutto 3473 spd., netto 2452 spd., og gården overdras til eldste sønn Alf Kristiansen, for 2000 spd.
Ved skjøte 16/6 1847 selger Alf Kristiansen til Ole Henriksen, v. Hosmestad for 3150 spd. og føderåd til Alf og hans hustru Kirsti Eriksdtr. og begge Hosmestadgårdene blir slått sammen til 1 bruk.
I 1645 hadde Bjørn og Anders 5 kvinner til hjelp på gården og Laurits 1 mann og 3 kvinner. I 1801 hadde Henrik 2 husmenn og Kristian Alfsen 2 husmenn og 3 tjenere. I 1668 ble for vestre sådd 13½ tønne korn og avlet 60 tønner, for østre var såning og avl det samme. I 1723 ble for vestre sådd: 4 skjep. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre og 6 skjep. erter. For østre: 2 skjep. 2 settg. rug, 4 t. bygg, 1 t. 1 skjep. havre, 2 skjep. 2 settg. erter. I 1866 ble for hele Hosmestad sådd 70 t. korn og avlet 595, satt 45 t. poteter og avlet 400 t. I 1723 ble dessuten for vestre avlet 59 lass høy, for østre 50 lass høy, i 1866 ble avlet 500 skpd. høy.
I 1669 hadde Bjørn og Engebret på vestre: 4 hester, 20 kuer og Anders for østre del samme antall. Det var da en bekkekvern til østre. I 1723 hadde vestre 5 hester, 20 kuer og 10 sauer. Østre 6 hester, 22 kuer og 20 sauer. I 1866 var det for hele Hosmestad: 18 hester, 65 kuer, 30 sauer. I 1875: 12 + 2 u. hester, 47 + 6 u. kuer, 14 sauer og 8 svin.
I 1875 ble sådd: 4 t. rug, 18 bygg, 12 blandkorn, 37 havre, 3½ erter, satt 34 t. poteter og sådd 320 skålpd. gressfrø.
I 1875 var det følgende plasser: Murstad, Dangelbu, Sameiet, Plassen søndre, Plassen nordre og Skredderstuen og disse hadde tilsammen 2 hester, 10 kuer, 14 sauer og 1 svin og sådde 16¾ t. korn og satte 11½ t. poteter. På Plassen nordre bodde da den kjente snekker Dyre Olsen (f. 1817) og på Plassen søndre Anders Olsen, f. 1828 i Vallset og Maren Andersdtr., f. 1840 i Stange og disses sønner Anton Andersen, f. 1864 og Lorentz Andersen, f. 1875, den siste innehaver av Østbyes forretning, Hamar.
1/10 1802 er Henrik Nilsen eier av vestre Hosmestad, Kristian Alfsen av østre. De eier hver 3 huder 3 bism.pd. smør, Stange prestebord ½ sold korn. Takst for hver 3260 rdr. 1816 er Ole Henriksen eier av vestre, takst for vestre 4400 spd., løsøre 100 spd., sølvskatt 87 spd. 90 skill. Kristian Alfsen for østre, gårdens takst 4400 spd., løsøret 100 spd., gjeld 750 spd., sølvskatt 73 spd. 15 skill. 1818/19 skyld for vestre 2 skpd. tg. 14 1/3 lispd. Sammenligningstall 36, for østre samme skyld og samme sammenligningstall. 1838 for vestre skyld 14 daler 1 ort 4 skill., for østre er Alf Kristiansen eier. Skyld som for vestre. 1886 er Anders Henriksen Stor Ree eier av Hosmestad vestre og østre med Vest-Vie, gammel skyld 31 daler, ny skyld mk. 59,49.
Skyld 1939 for gnr. 52 bnr. 1, 6, 8 er ca. 33 mk. Foruten fraskillelsen til Vie-gårdene og Veflen og Plassåkeren til Hverven er fraskilt Sørensløkken, Skredderstuen, Heide, Plassen og Evenstad.
Areal 1939: 559 dek. dyrket og 92 dek. udyrket. Husene på vestre Hosmestad antagelig bygd etter brannen i 1770-årene. Hovedbygningen restaurert i 1911.
Vestre Hosmestad. Kort slektstavle.
Bjørn Ingvaldsen (f. o. 1596). Av hans barn kjennes: 1 sønn Ingvald, og av dennes barn kjennes: 1) Ellef Ingvaldsen, f. o. 1663, d. før 1692. 2) Mogens Ingvaldsen Ryen (1665-1728).
Ellef Ingvaldsen, g. m. Siri Hansdtr. (søster av Jens Vasåsen, en søster g. m. Nils Solberg). Barn: 1) Eli (1690-15/12 1741), g. .m. Maurits Hansen Skjerden ø. Siri Hansdtr. g. m. 2. Ole Nilsen (f. o. 1660). Barn: 1) Nils, f. o. 1692, 2) Hans, f. o. 1696, 3) Marte, f. o. 1696. 24/9 1696 skifte etter Siri Hansdtr.
Ole Nilsen, g. m. 2. Helvig Nilsdtr. (søster av Ole Nilsen Veflen). Ingen barn. Ved skifte etter Ole Nilsen 1/5 1721 møter for Marte nærmeste pårørende Maurits Hansen Skjerden, for enken, Kristofer Andersen Ottestad.
Engebret Andersen, f. o. 1634, g. m. Eli Kristofersdtr. Barn: 1) Anders, f. o. 1662, d. 1/11 1711. 2) Kirsti, g. m. Lars Kjeldsen (Veflen). Barnløse. 13/11 1712 skifte etter Kirsti, brt. 176, netto 143 rdr.
Anders Engebretsen, g. m. Ingeborg Andersdtr. Hexvold, d. 1710. Barn: 1) Engebret, f. o. 1698, 2) Ingeborg, f. o. 1701. 11/2 1711 skifte etter Anders. For barna møter på fedrenes side farsøsters mann Lars Kjeldsen Kvæka (Hosmestad).
Nils Olsen, f. o. 1692, g. m. Marte Jakobsdtr. 1 datter, Ingeborg, f. 1726. Nils Larsen (begr. 3/3 1727 - 46 år), g. m. Kari Asbjørnsdtr. Barn: 1) Kirsti, dp. 19/5 1715, 2) Lars, dp. 29/12 1716. 3) Anders, dp. 26/3 1719, 4) Malene, dp. 20/7 1721. 5) Anne, dp. 3/3 1726.
Ole Thommesen, f. o. 1703, begr. 1/5 1779 (sønn av Thommes Kristofersen Lindstad og Ingeborg Olsdtr. n. Elton). 18/3 1744 g. m. Sofie Dyresdtr. Stor Ree (1722-1/5 1769, skifte 23/10 1769, 1250 rdr. Barn: 1) Thommes, neste eier, bor i 1779 på Bratvold, Romedal. 2) Ingeborg, dp. 19/4 1746.
3) Dyre, f. 1748, 4) Peder, dp. 13/1 1751, 5) Kristofer, f. 1753, 6) Ingeborg, dp. 19/4 1756, 7) Kari (1760-61), 8) Anne, g. m. Lars Eriksen Solberg. Det er skifte etter Ole Thommesen 8/5 1779, brutto 493 rdr., netto 456 rdr., i Hosmestad 250 rdr.
Thommes Olsen, f. 1745, 23/11 1768 g. m. Eli Simensdtr. Barn: 1) Ole, dp. 6/1 1770, 2) Mari, dp. 9/6 1771, 3) Simen, dp. 4/10 1772, d. s. å.
Jens Pedersen (Ottestad), g. m. Pernille Alfsdtr. ø. Hosmestad, dp. 2/5 1756. Barn: 1) Peder, dp. 3/1 1779, 2) Alf, dp. 16/7 1780, 3) Mikkel, dp. 17/11 1782.
Henrik Nilsen Huseby (1751-26/4 1811), 9/4 1777 g. m. Johanne Olsdtr. Stor Ree (1751-30/5 1816). Barn: 1) Nils, f. 1778, begr. 5/9 1806. 2) Eli, (1783-1/6 1812), 3) Berte, dp. 6/8 1786, d. 12/2 1822, 30/3 1811 g. m. Nils Nilsen Ottestad på Vie (1779-1823). 4) Ole, dp. 3/2 1793, neste eier.
Ole Henriksen, dp. 3/2 1793, d. 25/12 1860, 25/3 1822 g. m. Anne Monsdtr. Arstad (1804-3/3 1877). Barn: 1) Henrik, f. 15/7 1823, d. 7/6 1850, 26/10 1849 g. m. Marte Andersdtr. Stor Ree, f. 19/4 1827, d. 11/4 1920. 2) Mons, f. 25/9 1824, d. 11/10 1874, 11/4 1854 g. m. enken Marte Stor Ree. 3) Johanne, f. 8/3 1827, d. 11/9 1857, 20/11 1849 g. m. Severin Saxlund på Nordvie (1813-73). 4) Dorte, f. 9/5 1829, d. 19/5 1854, 26/4 1852 g. m. Didrik Olsen Hverven (1823 -1918). 5) Nils, f. 23/2 1831, d. 26/4 1847, 6) Even, f. 23/8 1933, d. 28/8 1852. Ole Hosmestad drev store forretninger, han kjøpte og solgte gårder både i Stange og kanskje særlig i Romedal (Vallset). Om Henrik og Marte Stor Ree og deres sønn Anders Ree henvises til Stor Ree. Mons Hosmestad se også Stor Ree. Han var ordfører 1867-71, Stange Sparebanks 1. direktør 1871-74, 1. forlikelseskommissær.
Anders Harboe Ree, f. 20/10 1881, skipskaptein, R. St. Olaf I for sjømannsdåd, 24/6 1909 g. m. Marie Skar, Lillehammer, f. 17/10 1887 (datter av farvermester Ole Skar og Karoline Korsødegården). Barn: 1) Mons Henrik, f. 20/12 1910, sjømann, nå bosatt i Australia. 2) Helge, f. 11/7 1912, 1942 g. m. Oda Kjølbro, Færøyar, sønn Anders, f. 1943. 3) Ales, f. 7/10 1913, 1942 g. m. Erik Børgeson, Århus, Danmark, sønn: Sven Erik, f. 12/6 1943. Anders Harboe Ree har utført mange vakre treskjærerarbeider.
Einar Tøndevold, f. 24/8 1890, Ringsaker (sønn av lærer O. Tøndevold og Ingeborg, f. Roterud), g. m. Solveig Olsen, f. 18/11 1897 i Flekkefjord (datter av skipskaptein Olsen og hustru Nikoline).
Eirik Øverås, f. 28/12 1889 i Eirisfjord, Romsdal, folkehøyskolebestyrer. 1913 g. m. Johanne Simonsen, f. 1888 i Gjesdal, Jæren. Barn: 1) Solvor, f. 29/7 1914. 2) Eldbjørg, f. 28/2 1926.
Østre Hosmestad. - Kort slektstavle.
Laurits Jonsen (bror av Anders Jonsen Sålerud), d. 1664, g. m. Marte Kjeldsdtr. (datter av Kjeld Olsen Nøttestad (Hverven). Barn: I) Anne, g. m. 1. Ole, g. m. 2. Jon Dyresen Stor Ree.
Anne Lauritsdtr. og Ole hadde barna: 1) Ole Olsen Tyljuen, 2) Dorte, g. m. Nils Kristensen Morstue, nedre. 3) Lars Olsen Røne n. g. m. Sidsel Jakobsdtr., Røne n.
Jon Dyresen (Stor Ree), f. o. 1670, d. o. 1720 og Anne Lauritsdtr. hadde barna: 1) Mari, g. m. Ole Østensen Skrepperud, 2) Anne (1700-37), g. m. Jon Olsen Skaven, 3) Marte, (1702-76), g. m. 1. Ture Gundersen Skjerden, d. 1743, g. m. 2. Peder Engebretsen, d. 1774. 4) Pernille, 3/7 1721 g. m. 1. Kristian Kristensen Mostue (1686-1733). 1734 g. m. 2. Mikkel Hansen Hemstad (øvre Mostue). - II Dorte Lauritsdtr.
Lars Olsen (oppsitter 1720-27), 1736 g. m. Malene Olsdtr. Hegsvold. Amund Olsen Lalum (1694-1742), g. m. Goro Jakobsdtr. Atlungstad. Barn født på Hosmestad: 1) Gjertrud, f. 1729, 2) Gjertrud, dp. 1/7 1731, 3/1 1757 g. m. Rasmus Haftorsen Nøkleby, f. 1726. 3) Kjersti, dp. 1/7 1731. Amund var eier av Gillund s. 1720-26.
Peder Tjøstelsen, f. o. 1714, (sønn av Tjøstel Jensen v. Løken, Romedal og Eli Andersdtr.), g. m. Malene Pedersdtr. (Gollersrud). Barn: 1) Maren, f. 1735 på Atlungstad, 2) Eli, dp. 3/3 1737, 3) Randi, dp. 1/3 1739, 4) Tjøstel, dp. 21/1 1742. Malene var først gift med Anders Ingvaldsen Atlungstad.
Arve Rasmussen - Se Atlungstad.
Alf Rasmussen Atlungstad (1717-12/5 1789), g. m. Marte Kristiansdtr. øvre Mostue (1728-16/5 1806) . Barn: 1) Rasmus, f. 1750, d. s. å. 2) Kjersti, f. 1752, d. 24/12 1829, 17/4 1776 g. m. Simen Olsen Berg (1749-90). 3) Anne, f. 1753, d. 7/2 1811, 1785 g. m. Ole Tjøstelsen, v. Skjerden (1755-1812). 4) Mari, f. 1754, d. s. å. 6) Kristian, f. 1758, neste eier. 5) Pernille, dp. 2/5 1756, g. m. Jens Pedersen Ottestad, se v. Hosmestad, Sannerud, Kurud. 7) Rasmus, dp. 29/6 1760, g. m. 1. Magnhild Larsdtr. Lund, 1798 g. m. 2. enken Else Evensdtr. Veflingstad.
Kristian Alfsen, dp. 6/8 1758, d. 14/4 1820, 4/1 1787 g. m. 1. Berte Olsdtr. Stør, dp. 10/8 1760, d. 18/10 1792. Barn: 1) Alf, neste eier. 2/11 1792 skifte etter Berte Olsdtr. brt. 2512, netto 1129 rdr. i Hosmestad. 3 huder, 3 bism.pd. smør, takst 1400 rdr. i Tøstie 500 rdr. Kristian Alfsen ble 23/4 1794 g. m. 2. Marte Monsdtr. Remmen, dp. 11/9 1774, d. 27/6 1821. Barn: 2) Berte, dp. 24/1 1796, 21/7 1826 g. m. Kristen Olsen Brenne, f. 1799. Barn: a) Marte, i Minnesota, b) salmaker O. Kristensen, Hamar, c) bøssemaker Kristian Kristensen, Århus, Danmark. 3) Marte, dp. 1797, d. 14/4 1879, 2/5 1832 g. m. Kristian Olsen, s. Råe. 4) Mons, dp. 26/9 1802, 26/2 1836 g. m. Marte Gulbrandsdtr. Lalum, f. 1808 (datter av Gulbrand Jakobsen Kvæka, Vang). 5) Sedsel, f. 22/8 1809, d. 21/10 1839, 27/3 1839 g. m. Mikkel Pedersen Sålerud.

Alf Kristiansen, dp. 21/12 1788, d. 26/6 1864, 12/12 1827 g. m. Kirsti Eriksdtr. Opsal, dp. 28/5 1797. Barn: 1) Kristian, f. 14/11 1828, bokbinder Lillehammer, 2) Even, f. 14/1 1834, fanejunker, gbr. Vie. Ved skjøte 10/6 1847 selger Alf Kristiansen gården til Ole Henriksen, v. Hosmestad.
Røne nordre
Gnr. 53, bnr. 1
Navnet kommer av Røyni - sted bevokset med rogn (en til Tor viet lund). Gården var opprinnelig en gård sammen med bnr. 2. Den var fullgård, men hadde allerede fra 1660-årene 2 oppsittere. Nord for husene er det 2 gravhauger, den ene er ca. 3 m høy og ligger på vestsiden av veien til Vie, den annen mindre og ligger på østsiden av veien.
I 1528 betaler oppsitteren Steffen Bersvendsen skatt til gjengjerden. 11/5 1544 var Steffen vidne i en sak på Nordvie. 2/11 1523 er Steffen Røne lagrettemann, "god mann". D. N. I nr. 1064. Hele gården hadde en skyld av 2 skpd. tg. Prostiet eide 1 skpd., og 1 skpd. var bondegods hver sin bygsel. - 1612-18 heter oppsitteren Laurits, 1628-33 Paul, 1628, 1634-42 Nils, 1643-56 Nils, fra 1660 Nils og Ole.
Ved folketellingen 1664 er Nils Nilsen, f. o. 1613 (søndre) og Ole Oudensen, f. o. 1632 (nordre) oppsittere. 29/8 1665 pantsetter Hr. Laurits Olsen i Grue 1 skpd. byggmalt i Røne for 100 rdr. Til Ole Wevlingstad. Det er skifte etter Ole Oudensen 15/4 1671, brt. 100 netto 87 rdr. Ved matrikuleringen 1669 er Nils og Ole fremdeles ført som oppsittere. Skyld 2 skpd. Prostiet eier 1 skpd., Hr. Laurits på Grue 1 skpd., hver sin bygsel. Det heter da om jorden: "Jordisengene er gode, udengen skren. En hage tjenlig til brådeland og gjerdesfang. Sameier til hugst og havn i Tandalen, sommerbed på Røsdals skog. Hommelhage."
1678/79 betaler Gudmund (Pedersen) i tiende: 2 settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og 2 settg. erter og Ole: 3 settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og 1½ settg. erter. 1678 er Nils oppsitter, assignert oberst Bülow. 2 skpd. 1679 eier Otte Bjelke 1 skpd., Ole Veflingstad 1 skpd. I jordeboken 1688 er Gudmund (Pedersen) og Ole oppsittere på hver sin del. Skyld 2 skpd. tg. Nonneklostret og Ole Veen hver eiere av 1 skpd. tg. 21/9 1693 skifte etter Gudmund brt. 50, netto 0 rdr. 1695 betaler Peder (Gudmundsen) odelskatt av 1 skpd. og er fritatt for odelsskatt av 1 skpd., nå Kongens. Peder har altså kjøpt den ene del (Ole Jacobsen Veens). 3/10 1696 skifte etter Peder Gudmundsen, brt. 96, netto 7 rdr., dessuten eier han jord i Røne 1 skpd. - pantsatt. 1697 er Gudmund og Ole ført som brukere.
Ved tinget 16/5 1706 overdrar Ole Mortensen (Hiorth) sin odelsrett i den halve gård (1 skpd.) til Jacob Olsen for 60 rdr. 5/4 1718 er det skifte etter Jacob Olsen, brutto 660, netto 480 rdr., her tatt med 2 skpd. tg., takst 400 rdr. og i Håchås ½ hud (40 rdr.). Jacob er altså blitt eier av hele gården.
Enken Kirsti Eriksdtr. ble i 1719 gift igjen med Thomas Saxesen. Se Bjørnstad. Jacob og Kirstis sønn, Ole Jacobsen, (f. o. 1702) overtar den ene del og overdrar den 8/11 1736 til sin svoger Lars Olsen Hosmestad (1686-1737. Skifte etter Lars 5/4 1737, brt. 427, neto 18 rdr., her tatt med 1 skpd. tg. m. bygsel i n. Røne, takst 300 rdr.
Ved tinget 6/2 1728 stevner Kristofer Hiorth Thomas Saxesen og stedbarn til fravikelse av Røne, men dommen går ut på at innstevnte beholder gården.
Etter Lars Olsens død overtar Erik Larsen i 1741 denne del. Skifte etter Erik 13/7 1769, formue 600 rdr.
Ved skjøte 12/7 1769 selger hans enke Anne Pedersdtr. til sønn Peder Eriksen for 600 rdr. 17/3 1800 overdrar Peder til sønn Erik Pedersen for 1104 rdr. d. c., og ved skjøte 2/4 1832 selger Erik til sønn Peder Eriksen for 700 spd. og føderåd til foreldrene.
I 1875 er hans sønn Jens Pedersen eier, f. 1836 (barnløs). Fra 1903 er Ole Østerhagen eier, fra 1934 Erling Ottestad og fra 1940 Johannes Mangerud, Vang.
I 1723 har Thomas Saxesen 2 husmenn (hele gården). I 1801 Erik Pedersen 1 husmann.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 12 14 ½ 23 24 1/8
Korn avlet 45 66 144
I 1723 ble dessuten avlet 57 lass høy og endel lin, i 1866 100 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 18 a 20). I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 9 t. 4 skjep, bygg, 4 t. 4 skjep. havre og 4 skjepper erter. "Jorden måtelig". Seter. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2/16 hvete, 1¾ rug, 3 bygg, 16¾ blandkorn, 1 grønnfor, 1½ erter, 19 t. poteter, samt 110 skålpd. gressfrø og 1/5 mål rotfrukter.

Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Kuer 21 18 23 18 9+5 u. 14+5 u.
Hester 4 4 5 5 4+1 u. 3
Svin 3 - - - 3 20
Sauer 12 - 10 6
Gjeter 8
Areal 1866: 115 mål aker, 197 mål nat. eng, 126 mål havn og skog, takst 3582 spd. Area1 1939: 230 dek. dyrket, 56 dek. havn og 100 dek. skog. 1/10 1802 er Erik Pedersen eier, takst 1200 rdr. 1816 er gårdens takst 1800 spd., gjelden 400 spd., Erik betaler i sølv 27 spd. 36 skill. 1818/19 får gården sammenligningstall 20. 1838 er Peder Eriksen eier, skyld 7 dlr. 4 ort 13 skill. 1886 er Jens Pedersen eier, skyld mk. 16,82. I 1886 var fraskilt Østjordet gnr. 53-3, sk. mk. 0,83. Skyld i 1939 mk. 16,58. Etter 1886 er fraskilt Østli og Granlund.
Hovedbygningen på gnr. 53-1 er antagelig 300 år gammel. Den hadde tidligere svalgang langs hele husets lengde. Den er restaurert for 80 a 90 år siden. Føderådsbygningen (bryggerhuset) er likeså gammel. Det er 2 inderstboliger: Hagastua og Svea. 30 m vest for husene ligger et felt med bryggesten, ca. 20 m langt og med en dybde på 1-1,5 m.
Kort slektstavle.
Ole Oudensen (1632-71, skifte 15/4 1671), g. m. Guro Pedersdtr., skifte 5/10 1666. Av barna kjennes: Kari, g. m. 1. Rasmus Kristofersen Kjemstad 1610-67, g. m. 2. Carl Eriksen, d. 1695. Ole Oudensen, g. m. 2. Sidsel Mogensdtr. Barnløse. Ved skiftet etter Ole Oudensen i 1671 møtte på Sidsels vegne Embret Pedersen, lille Hverven.
Peder Oudensen (skifte 22/10 1667), bror av Ole, g. m. Rønnaug Narvesdtr. hadde barn: 1) Peder, 2) Ouden. Enken Rønnaug ble gift igjen med Gudmund Pedersen (skifte 21/9 1693). Barn: 1) Peder, g. m. Marte Jensdtr. Det er skifte etter Peder Gudmundsen 3/10 1696, brt. 96, netto 7 rdr., dessuten jord i Røhne, 1 skpd. pantsatt.
Jacob Olsen, Gaustad n. (skifte 3/4 1718), g. m. Kirsti Eriksdtr. Barn: 1) Ole, f. o. 1702, eier til 1736, 2) Sidsel, f. o. 1699, begr. 17/9 1741, g. m. Lars Olsen Hosmestad. Lars Olsen (1686-1737) og Sidsel Jarobsdtr. var barnløse. Ved skifte etter Lars 5/4 1737 var hans arvinger: 1) Hans mor Anne Larsdtr. Hosmestad, g. m. 1. Ole, g. m. 2. Jon Dyresen (Stor Ree). 2) Søsken Ole Olsen Tyljuen, 3) Dorte Olsdtr. g. m. Nils Kristensen, nedre Mostue, 4) Pernille Jonsdtr., g. m. Mikkel Hansen, øvre Mostue, 5) Mari Jonsdtr., g. m. Ole Østensen Skrepperud, 6) Marte, Jonsdtr., g. m. Ture
Gundersen Skjerden, 7) Anne Jonsdtr. (1700-37), g. m. Jon Olsen Skaven. Enken Kirsti Eriksdtr. ble i 1719 gift igjen med Thomas Saxesen fra Eidsvoll (se Bjørnstad).
Erik Larsen, f. o. 1712, begr. 9/12 1768, 20/10 1741 g. m. Anne Pedersdtr., Ottestad s., f. o. 1714 begr. 18/11 1784 (datter av Peder Olsen og Anne Olsdtr.). Barn: 1) Lars, dr. 5/5 1742, d. ung, 2) Peder, f. 1744, neste eier. 3) Lars, dp. 1/1 1746, g. m. Ingeborg Andersdtr. Veflen (skifte 13/10 1783), eier av Lillehagen fra 1732 (barnløse). 4) Anders, f. 1750, 5) Ole, f. 1753, 6) Erik, dp. 21/9 1755.
Peder Eriksen, f. 1744, begr. 7/4 1800, g. m; 1. Ingeborg Mogensdtr. Arstad (skifte 24/3 1772). 8/12 1772 g. m. 2. Eli Larsdtr., lille Hverven, f.1751, d. 27/12 1821. Barn av 1. ekteskap: 1) Erik, f. 1771. Av 2. ekteskap: 2) Anne, dp. 3/10 1773, d. ung. 3) Anne, dp. 25/6 1775, 4) Lars, dp. 26/12 1778, g. m. Ingeborg Engebretsdtr., 5) Ole, dp. 8/8 1783, d. før 1822.
Erik Pedersen, f. 1771, d. 9/11 1858, 1800 g. m. Mari Oudensdtr. Huse, Romedal, f. 1777, d. 24/2 1854, datter av Ouden og Oliv Amundsdtr. (skifte på Røne 29/8 1832). Barn: 1) Peder, neste eier, 2) Ole, dp. 25/9 1803. 3) Anders, dp. 1/9 1805, 23/3 1832 g. m. Maria Olsdtr., i 1858 i Hamar. 4) Jens, f. 23/8 1811, d. 14/12 1855, bygde i 1851 Sterudgården, Hamar. 18/9 1833 g. m. Kjersti Jensdtr. Bjørnstad, f. 15/8 1809, d. 13/1 1894, bl. a. 1 datter, Marie, g. m. smed Ole O. Flagstad, Hamar. Jens Eriksen var brennevinshandler i Hamar. Kjersti Jensdtr. ble i 1858 g. m. 2. Jens Larsen, Løten, som bygde Victoria Hotell, Hamar o. 1870.
Peder Eriksen, dp. 6/12 1801, d. 13/6 1885, 23/11 1832 g. m. Ales Jensdtr. Bjørnstad, f. 15/8 1802, d. 14/7 1885. Barn: 1. Mari, f. 14/8 1834, 15/11 1861 g. m. buntmaker Halvor Olsen, f. 1831, Nes. 2) Anne Kristine, f. 7/4 1839, 3/1 1868 g. m. buntmaker i Hamar Syver Mortensen, f. 1844, Nes. I 1864 flyttet de til Kongsvinger. 3) Eline, f. 11/11 1841, 30/11 1865 g. m. Even Alfsen Hosmestad, gbr. Vie. 4) Oliv, f. 30/5 1845, d. 28/10 1854.
5) Jens Pedersen, f. 7/9 1836, d. 27/12 1917, 3/3 1884 g. m. Eli Evensdtr. Ryen, f. 1/8 1836, d. 29/1 1920. Jens var eier i 1875, solgte gården i 1903, bygde seg en villa ved Stange st. hvor han døde. Jens og Eli var barnløse.
Ole Eriksen Østerhagen, f. 1862, d. 1925 (sønn av Erik Eriksen Østerhagen og Anne Olsdtr. Løvbakke), g. m. Sofie Andresen, f. 1870, d. 1941. Barn: 1) Olaug, f. 1892, g. m. Karl S. Lang Ree, Hoberg, 2) Erik, f. 1894, handelsreisende, g. m. Gudbjørg Gudmundsen. 3) Ingulf, agronom, f. 1896, g. m. Gudrun Johansdtr. Stensbak. 4) Anne, f. 1898, død. 5) Ella, f. 1900, g. m. gårdsbestyrer Gunnar Mauseth. 6) Ole (1901- 02). 7) Alis, f. 1904, g. m. kjøpmann Ottar J. Mæhlum, Kausvoll.

Johannes Mangerud, f. 10/3 1905, sønn av Andreas Mangerud, Vang og Johanne Bratlien, Furnes) . 1931 g. m. Kirsten Knapholen, Romedal, f. 3/10 1897. Barn: 1) Kari, f. 22/3 1934, 2) Astrid, f. 18/12 1935, 3) Kjell Andreas f. 21/2 1938.
Røne nordre
Gnr. 53, bnr. 2 og 10 (søndre del)
Om gården før 1728 se gnr. 53 bnr. 1.
Ved skjøte 17/12 1728 selger Thomas Saxesen og stedbarn denne halvdel av n. Røhne til Kristofer Mortensen Hiorth, som ved skjøte 2/5 1736 selger til sønn Samuel Kristofersen. Ved skjøte 15/11 1759 selger sistnevntes enke Anne Alfsdtr. (Guthus) til sønn Lars Samuelsen, som 17/4 1773 makeskifter gården (2 huder) mot gården nordre Åsen i Vallset.
Ved tinget 12/11 1737 stevner Kristofer Mortensen sin sønn Samuel Røne for å få tilbakelevert det skjøte på Røne, som han har utstedt til ham. I 1773 er Hans Berner - salmaker ved 3. sønnenfjelske dragonregiment - kommet i besittelse av gården, og ved skjøte 14/4 1779 selger han til Simen Jensen (tidligere bosatt på s. Bryhni, Romedal) for 1496 rdr. d. c. Simen Jensen døde 1836.
Fra 1829 er Lars Jensen Bjørnstad eier, fra 1850 hans svigersønn Hans Nilsen (d. 1870). Fra 1878 Ole Nilsen Kjeverud. Theodor Thørud, Furnes 1898-1913.
Ole Fjeld hadde den en tid, så Hans Mauseth og fra 1916 Peder Murstad, (d. 1922), og etter hans død driver enken Helene Murstad gården.
I 1801 har Simen Jensen 2 husmenn. I 1866 ble sådd 14 t. korn og avlet 93, satt 10 a 12 t. poteter og avlet 70 t. og 100 skpd. høy. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 4/16 rug, 6 bygg, 2 havre, 6/16 grønnfor, 1 erter, 4 t. poteter, 16 skålpd. gressfrø og hadde 2/50 mål rotfrukter.
I 1866 hadde H. Nilsen: 4 hester, 16 kuer og 7 sauer. 1875: 2 + 3 u. hester, 8 + 3 u. kuer, 3 svin, 9 sauer og 1 gjet. 1939: 3 hester, 12 + 4 kuer, 8 svin, 15 sauer.
1/10 1802 er Simen Jensen eier, takst 1200 rdr. 1816 ble gårdens takst 2200 spd., Simen er gjeldfri og betaler i sølvskatt 42 spd. 10 skill. 1818/19 får gården sammenligningstallet 22. 1838 er Lars Jensen eier, skyld 8 daler 3 ort 12 skill. 1886 er Ole Nilsen Kjeverud eier. Skyld mk. 14,31. Fraskilt er da Østjordet gnr. 53-3, skyld 83 øre. Senere er fraskilt plassen Vold, Enger og Skogly o. 1900. Røne skog, gnr. 53-10 ble solgt til Mikal Østberg, men ble kjøpt under gården igjen i 1926. Areal 1866: 87 mål åker, 95 mål nat. eng, 255 mål havn og skog og 1 seterløkke, som nå er utlagt, takst 3046 spd.

Skyld i 1939: mk. 12,90. Areal 1939: 200 dek. dyrket, 35 dek. havn og 165 dek. skog. Hovedbygningen bygd 1860, låven gammel, restaurert 1880, fjøset bygd 1907, nybygd (restaurert) 1939.
Kort slektstavle.
Christofer Mortensen Hiorth, f. o. 1671 var sønn av Morten Nilsen, Stor Hverven og Maren Lauritsdtr., enke etter Hr. Christofer Evertsen Hiorth. Maren Lauritsdtr. var datter av Hr. Laurits Olufsen i Grue, som i 1668 eide 1 skpd. i Røhne. Morten Nilsen hadde også en sønn, Ole Mortensen, som i 1706 selger sin odelsrett i Røhne.
Samuel Christofersen, f. o. 1693, begr. 26/3 1753 - eier fra 1736 7/1 1726 g. m. Anne Alfsdtr. Guthus. Av barna kjennes: 1) Lars, neste eier. 2) Christofer, dp. 29/3 1730, bygsel Ottestad 25/7 1758, 16/8 1759 g. m. Kari Monsdtr. 3) Kjersti, dp. 27/7 1732, d. 1810, g. m. Lars Andersen Ryen (1737-86). 4) Alf, dp. 22/1 1736, 5) Maren, dp. 6/12 1737. 6) Sidsel, f. 1742, begr. 15/11 1802, 25/10 1762 g. m. 1. Lars Andersen Lillehagen (Ottestad). 17/11 1768 g. m. 2. Ole Andersen Veflen. 7/4 1772 g. m. 3. Lars Larsen Ottestad (1739-1788).
Lars Samuelsen, 3/1 1760 g. m. Mari Fransdtr. Barn: 1) Guri, dp. 14/9 1760, 2) Samuel, dp. 13/1 1763, 3) Anne, dp. 24/2 1765, 4) Mari, dp. 5/6 1768. 5) Johanne, dp. 12/8 1770, 6) Kari, dp. 29/9 1771. Lars Samuelsen flytter i 1773 til nordre Åsen i Romedal.
Simen Jensen, f. 1751, d. 18/9 1836, g. m. Lisbet Simensdtr., f. 1754, d. 11/4 1837 (datter av Simen Pedersen, Jønsberg). Barn: 1) Jon, dp. 30/12 1781, 2) Kjeld, dp. 7/12 1783. 3) Inger, f. 1778, d. 1838, 15/3 1805 g. m. Arne Johansen Blæstad, Vang (enkemann).
Lars Jensen Bjørnstad, dp. 3/2 1805, d. 23/4 1892, 27/11 1829 g. m. 1. Lisbet Arnesdtr. Blæstad, f. 1807 i Vang, d. 29/6 1831. Barn: 1) Anne Kjerstine, f. 18/4 1830, g. m. neste eier. - Lars g. m. 2. 7/12 1832 Guri Mikkelsdtr. Jemlie, f. 1790, d. 5/5 1854. Skifte etter Guri 14/10 1854, brt. 1140, netto 1025 spd. Barn: 2) Lisbet, f. 5/3 1834, 3) Marte, f. 8/6 1836, d. s. å. Ved skiftet etter Guri opplyste Lars at han i mange år ikke hadde levd sammen med Guri, men de var ikke skilte.
Anne Kjerstine Larsdtr., f. 1830 (skifte 25/4 1883). 1847 g. m. skolelærer Hans Nilsen, f. 1821, d. 8/10 1870. Barn: 1) Lars, f. 14/6 1846, d. 1849. 2) Lars, f. 21/10 1850, 2/7 1873 g. m. Karen Matea Eriksdtr. Øvergård, f. 23/9 1849. 3) Nils, f. 9/6 1853, 4) Lisbet, f. 24/12 1856, g. m. salmaker Lie, Kristiania. 5) Anne, f. 28/3 1859, 6) Hans, f. 1862, d. 1867. 7) Gina, f. 19/6 1864. 8) Anders, f. 24/9 1866, d. ung. 9). Tåline, f. 24/8 1869, d. s. å.
Lars Hansen og Karen Matea Eriksdtr. (Øvergård) hadde barna: 1) Alise Katrine, f. 1873, 2) Hilda Emilie, f. 29/11 1875, 3) Alise Katrine, f. 11/6 1877, 4) Harald, f. 13/12 1878. Enken Karen Matea utvandret Amerika i 1884 med sine 2 døtre Hilda og Alise.
Theodor Thørud, f. 26/7 1864 i Furnes, d. 14/2 1933. 1893 g. m. Olga Agnethe Madshus, Vardal, f. 22/6 1870, d. 21/8 1932. Barn: 1) Trygve, f. 4/6 1894, d. 1895. 2) Margit, f. 2/8 1896, g. m. Jens Nordstad. 3) Ole, f. 28/5 1899, d. 16/7 1909, 4) Trygve, f. 27/5 1901, d. 9/9 1913. 5) Leif, f. 19/8 1904, g. m. Karen Follingbo, Ringsaker. 6) Birger, f. 2/3 1907, lærer, g. m. Aslaug Salbu, Alesund. 7) Arne, f. 29/12 1909, barbermester Hamar. 8) Harald Johannes, f. 10/5 1913, bankassistent, revisor, Hamar.
Peder Murstad, f. 24/2 1858, Løten, d. 4/9 1922, sønn av Ole Pedersen Murstad og Inge. 1892 g. m. Helene, f. 29/12 1868, datter av baneformann Elias Hermansen, Løten og Marie fra Vang. Barn: 1) Ingeborg, f. 4/9 1893, 2) Ole, f. 27/9 1891, d. 28/8 1930. 3) Einar, f. 17/1 1896, 4) Mathias, f. 15/11 1897. 5) Olga, f. 11/3 1901.
Ryen, nordre og vestre
Gnr. 54, bnr. 1, 4
Navnet var opprinnelig Rydin, sammensatt med vin. Muligens av rydja, å rydde. 1645 heter oppsitterne Thomes og Engebret, og de har da 1 husmann og 9 kvinnfolk til hjelp. Den har hørt til Hannibal Sehesteds gods, 1/6 1649 makeskifter han endel gårder, og Ryen 2 skpd. tg. går til Nonneklostret. 18/12 1649 fikk Nils Hansen, lagmann i Kristiania, skjøte på Ryen, 2 skpd. rugmel. (Norske riksregistr. bind IX.)
Ved folketellingen 1664 er Engebret Olsen, f. o. 1614 og Even Engebretsen, f. o. 1630 oppsittere. Ved matrikuleringen 1669 er Even og Engebret oppsittere, skyld 2 skpd. tg., eier Nonneklostret. Det heter da: "Jordisengene gode, udengen ringe og skren. En hage hvorudi noget tjenlig til brådeland og gjerdesfang. Sommerbed på Røsdalsskogen. En hommelhage." 12/12 1668 ble Engebret og Even på Ryen stevnet for en rytterhest de hadde ansvar for og som var drept av bjørn. De skal betale 5 rdr. innen en halv måned.
Gården var fullgård. 13/2 1671 er det skifte etter Even Engebretsen, brt. 100, netto 97 rdr. 1678 er Engebret oppsitter. Gården er utlagt til rytter. I 1679 betaler Lars og Otter i tidende: 2 setg. ruf, 1½ t. bygg, 2 t. havre.
1688 er Otter oppsitter. Skyld 2 skpd. tg. ½ hud og ½ sold. rug. Nonneklostret eier 2 pd. og Kristiania communitet resten. 1697 er Lars og Ole Ryen ført som oppsittere.
Senere er Mogens Ingvaldsen (1665-1728) og Anders Pedersen oppsittere. 10/1 1729 er det skifte etter Mogens på ø. Dælin.
Ved matrikuleringen 1723 er Kongen eier, og Mogens Ingvaldsen og Anders Pedersen oppsittere (bror av Ole Pedersen Ljøstad).
Ved skjøte 6/8 1718 selger Kongen til Major Langeland og løytnant Slangerup, og disse overdrar 9/10 1727 gården til Clemed Pedersen (f. o. 1683, begr. 24/2 1738). Det er skifte etter Clemed 9/4 1738, brt. 823, netto 130 rdr., her tatt med jord 2 skpd. tg. m. bygsel i Ryen, takst 700 rdr. Hans sønn, Peder Clemedsen, overtar og han får avkall fra sin bror Ole og sine svogre Gulbrand Larsen Ånnestad, Løten og Dyre Eriksen, Rekstad.
Ved skjøte 30/3 1742 selger Peder Clemedsen den ene halvdel til Dyre Eriksen Rekstad, 9/4 1742 får Peder avkall fra sin mor Inger Olsdtr. og 16/11 1744 selger Peder den annen halvdel til Kristofer Larsen.
Søndre Ryen. 25/7 1747 selger Dyre Eriksen sin del til svoger Ole Clemedsen. 16/4 1746 stevner Inger Olsdtr. Ryen Kristofer Larsen fordi hun ikke har fått det føderåd de var blitt enige om. 23/4 1748 stevner Ole Clemedsen Kristofer Larsen for å avhøre vitner om citantens odelsberettigelse og for å få ham til å fravike gården mot innløsningspenger. 16/4 1751 er det skifte etter Ole Clemedsens kone, Kari Olsdtr. for ½ Ryen, 1 skpd. tg. takst 240 rdr., til kreditor Gulbrand Ånnestad.
Ved skjøte 23/7 1753 selger Ole Clemedsen sin del til Simen Svendsen (død 1756- 61 år).
Ved auksjonsskjøte 2/7 1756 ble den av sorenskriver Schwabe solgt til Gunder Gundersen Angelset for 500 rdr., og ved skjøte 2/4 1799 selger denne til sønn Gunder Gundersen for 799 rdr. d. c. og ved skjøte 20/12 1831 selger han til svigersønn Even Amundsen Øvergård for 500 spd. og føderåd. Ved skjøte 30/5 1838 selger Even Amundsen til landhandler Gulbrand Gjestvang på lille Skjelve for 1000 spd., idet Even Amundsen forbeholdt seg til bruk jordstykkene Dyrejordet og Kalveløkken samt havnehagen Lillehagen for sin og kones levetid. Denne gård har siden ligget under lille Skjelve. Ved eksekusjon 3/6 1851 er C. Svenkerud gitt utlegg i Even Amundsens bruksrett til lille Ryen. 10/10 1854 forpakter Even til Hans Hansen plassen Ryenbygningen for 1 år mot avgift 20 spd. og endel korn m. v.
Nordre Ryen. Ved skjøte 12/11 1754 selger Kristofer Larsen til sønn Lars Kristofersen (Smedstuen), som 7/4 1766 selger til Lars Andersen for 823 rdr. Det er skifte etter Lars Andersen 31/3 1802 for 1200 rdr. d. c. Hans Hansen, Helset (øvre) overtar og gir i 1803 føderåd til Samuel Larsen. Senere overtar Thomas Larsen, som 29/3 1806 selger til Jon Pedersen for 3000 rdr. d. c. Jon dør 1825 og enken Marte Iversdtr. pantsetter i 1826 og selger i november 1826 til eldste sønn, Peder Jonsen for 1000 spr.
Ved skjøte 1/8 1831 ble gården av auksjonsforvalteren solgt til Nils Gulbrandsen Spangberg for 900 spd. og han selger igjen 1/2 1832 til Lars Anstensen Nordvi (Godager) og kone for samme sum. Ved skjøte 8/9 1842 selger Lars Anstensen til Mikkel Svendsen for 1000 spd. og føderåd til Lars Anstensen, deriblant bruk av plassen Tangen. I 1873 er hans sønn, Syverin Mikkelsen eier. Senere eier har vært: Kristian J. Ryen, Hjelde og fra 1906 John Grosberg. Fra 1908 er Anders Hestsveen eier. 18/3 1837 ble Smedstad fraskilt, skyld 75 skill.
Nordre Ryens skyld i 1838 var 7 daler 62 skill, etter fraskillelsen av Smedstad 6 daler 107 skill. Senere er andre deler fraskilt. Ved matrikuleringen 1886 fikk Ryen nordre gnr. 54-1 (eier Syverin Mikkelsen), skyld mk. 5,80. Smedstad gnr. 54-2 (Ole Halvorsen), skyld mk. 1,85. Tangen gnr. 54-3 (Johannes Granberg), skyld mk. 0,60. Ryen vestre gnr. 54-4 (Mikkel Svendsen), skyl dm. 5,50. Samuelstuen gnr. 54-5 (Lars Samuelsen) skyld mk. 0,05.
Anders Ryen (Hestsveen) er nå eier av gnr. 54 bnr. 1 og 4 med skyld mk. 10,90. Arealet 1939 er 180 dek., dyrket, 20 dek. havn og 75 dek. skog.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866
nordre 1875
Korn sådd 12 11 14 15
Korn avlet 55 42 89
I 1723 ble dessuten avlet 49 lass høy og endel lin, i 1866 for nordre Ryen 80 lass høy og 90 t. poteter. I 1723 ble sådd: ½ t. rug, 6 t. bygg, 4 t. havre. I 1875 for nordre Ryen følgende antall tønner: 1,5 rug, 4 bygg, 6 blandkorn, 1,5 havre, 2 erter, 14 t. poteter og 10 skålpd. gressfrø.
I 1723 var det 1 husmann og den hadde seter. Det heter da at jorden var måtelig og noe frostlendt. I 1866 fikk nordre Ryen trekk for frost 39 spd.

Til forskjellige tider hadde Ryen disse dyr:
1657 1669 1723 1866
nordre 1875
nordre 1939
nordre og vestre
Kuer 17 20 18 13 5+1 u. 12+3 u.
Hester 2 4 4 3 2+1 u. 3
Svin 4 - - - 1 12
Sauer 11 - 14 8 5 6
Areal for nordre Ryen 1866: 73 mål dyrket, 80 mål nat. eng og 163 mål skog og havn. Takst i 1866: 2469 spd.
1/10 1802 er Hans Hansen eier av n. Ryen, Gunder Gundersen av søndre. For hver av dem skyld 1 skpd., takst 1200 rdr. 1816 er Jon Pedersen eier av nordre, gårdens takst 1800 spd., gjeld 600 spd. og han betaler i sølvskatt 23 spd. 48 skill. Gunder Gundersen eier av søndre, takst 2200 spd., han har utestående 150 spd. og betaler i sølvskatt 45 spd. 99 skill. 1818/19 får hver av gårdene sammenligningstallet 19.
Hovedbygningen bygd av Mikkel Svendsen, låve med stall (av tømmer). Potetbu, vognskjul og vedskur bygd 1911, fjøs 1938.
Kort slektstavle.
Even Engebretsen, f. o. 1630, d. 1670 (skifte 13/2 1671), g. m. Mari Rasmusdtr. Barn: 1) Engebret, f. o. 1665, 2) Even, 3) Ambjør, 4) Gudbjør. Ved skifte 13/2 1671 var tilstede for barna deres fars søsters mann, Lars Velang og Ole Venshol av Ringsaker.
Mogens Ingvaldsen (1665-1728), bror av Ellef Ingvaldsen Hosmestad, g. m. Mari Amundsdtr. Stor Skjelve, hadde barna: 1) Amund, 2) Kari, 3) Mari (skifte 12/5 1718), g. m. Halvor Larsen Kluge. Skifte på ø. Dælin 30/1 1729 etter Mogens og skifte 1/4 1713 etter Mari brt. 143 netto 143 rdr. Clemed Pedersen (1683-24/2 1738), skifte 9/4 1738, g. m. Inger Olsdtr. (1677-16/3 1747). Barn: 1) Peder, 21/9 1736 g. m. 1. Marte Evensdtr. Veflen, dp. 19/3 1719, g. m. 2. Ingeborg Halvorsdtr. Atlungstad, f. 1725. 2) Ole, f. o. 1716, 10/7 1744 g. m. Kari Olsdtr. 3) Oliv, g. m. Gulbrand Larsen, Ånnestad, Løten. 4) Live, g. m. 17/4 1736 Dyre Eriksen Rekstad (1699-21/8 1772), gbr. Rekstad 1736-41. Ved skifte 9/4 1738 møter for enken Amund Olsen, Stor Skjelve.
Peder Clemedsen og Marte Evensdtr. Veflen hadde barna: 1) Margrete, f. 1737, 29/1 1755 g. m. enkem. Ole Svendsen Fjetre, 2) Inger f. 1740. Peder Clemedsen og Ingeborg Halvorsdtr., f. 1725 hadde barna: 3) Clemed, f. 1755, 4) Mari, f. 1759, 5) Jakobea, f. 1762, se Atlungstad. Ole Clemedsen og Kari Olsdtr. hadde en sønn, Clemed (1750-51).
Kristofer Larsen (1698-24/11 1760) hadde en sønn, Lars Kristofersen, som 15/11 1753 ble g. m. Anne Pedersdtr. Ryen. Lars og Anne hadde barna: 1) Kristofer, dp. 1753, 2) Berte, dp. 26/6 1757, 3) Mari, dp. 2/7 1762, 4) Anders, dp. 27/5 1764.
Lars Andersen, f. o. 1737, begr. 31/3 1796 (skifte 31/3 1802), g. m. Kirsti Samuelsdtr. Røne, f. 1732, d. 26/1 1810. Barn: 1) Samuel, dp. 1764, d. 14/4 1831, 1806 g. m. Anne Andersdtr. Hushagen. 2) Anders, dp. 14/12 1766, 1810 g. m. Berte Matsdtr. lille Skjelve. 3) Thomes, dp. 7/5 1769, eier 1806, g. m. Eli Halvorsdtr. 4) Kristofer, dp. 20/9 1772, begr. 13/12 1801, 21/11 1799, g. m. Ingeborg Halvorsdtr. Ingeborg gift igjen 14/7 1804 m. Johannes Olsen Traneholm, Romedal. Ved skifte etter Lars 1/7 1802 finnes 1 sølvstøp mrk. L.A.S., K.S.D. 1761, og 1 mrk. V.S.D. 1758.
Jon Pedersen, f. 1759, d. 15/12 1825, g. m. Marte Iversdtr. Barn: Se Smestad.
Lars Anstensen, dp. 11/12 1785, g. m. Kari Pedersdtr. Ottestad, dp. 14/10 1808. Barn: 1) Ansten, f. 3/5 1834, g. m. Randi Jakobsdtr. Smedstuen, f. 1821. 2) Anne, f. 10/8 1837. - Lars Anstensen eier av Godager n. 1800-11. Kari Pedersdtr., g. m. 2. 7/1 1847 Kristian Jensen Bjørnstad, f. 26/1 1816.
Mikkel Svendsen (Lindstadvolla), f. 1815, d. 24/1 1896 (sønn av Svend Vilhelmsen og Kari Gundersdtr. Harstad), g. m. 1. Sidsel Hansdtr. øvre Helset, f. 1812, d. 6/5 1872. 24/4 1877 g. m. 2. Eli Jonsdtr. Ryen, f. 1834. Barn: 1) Syverin, f. 1840, neste eier. 2) Agnete, f. 1842, 23/11 1870 g. m. Ole Pedersen Vålødegården (Huse), f. 1833. 3) Martinus, f. 24/1 1844, 29/1 1874 g. m. Kristine Olsdtr., f. 1854. 4) Helmer, f. 1845, 5) Karen, f. 19/9 1847, 4/4 1871 g. m. Jon Jonsen Smestad, f. 1844. 6) Even (1849-50), 7) Eline, f. 22/2 1853, 8) Johan, f. 23/7 1854.
Syverin Mikkelsen, f. 1840, 14/10 1872 g. m. Pernille Paulsdtr., f. 1847. Barn: 1) Matias, f. 9/3 1873, utvandret. 2) Sidsel, f. 22/9 1874, 3) Petra, f. 3/11 1876, g. m. kjøpmann på Kapp, Vang. 4) Lars, f. 28/1 1879, utvandret. 5) Peter, f. 31/3 1882, 6) Simen, f. 3/5 1885.
Anders Ryen (Hestsveen), f. 1880, 1912 g. m. Klara Hansdtr. Smestad, f. 1893, har barna: 1) Ingrid, 8/5 1943 g. m. Magnus Mengshol, Romedal. 2) Arne, f. 1915, 3) Synnøve.
John Grosberg, f. 21/1 1883 i Nord Fron, fattigforstander, sønn av Iver O. Grosberg, f. 24/11 1838, d. 29/4 1921 og Petra Eline, f. Hov, 1839-19/5 1922. 14/1 1905 g. m. Ingeborg Granberg, f. 18/9 1882, d. 18/2 1942, datter av lærer Joh.s Granberg og hustru Karen. Barn: 1) Karen, f. 3/5 1905, g. m. bestyrer Sigurd Frydenberg, ø. Toten, 2) Aagot, f. 28/9 1907, g. m. lærer Sigmund Bondeson, østre Aker, 3) Alf, f. 9/10 1912, konduktør, Kongsvinger, g. m. Ragna Ween, Stange. 4) Ivar, f. 21/12 1915, tannlege i Stange, g. m. Aase Rabstad.
Ryen søndre. - Slektene.
Simen Svendsen, f. o. 1695, begr. 22/2 1756, g. m. Karen Kristofersdtr. Barn: 1) Anne, dp. 20/10 1754.
Gunder Gundersen (Angelset), f. o. 1725, begr. 15/12 1801, g. m. 1. Marte Kristensdtr., f. 1724, begr. 16/8 1767. Barn: 1) Guri, g. m. Kristian Gundersen Sørlisten, 2) Marte, g. m. Jørgen Johansen, Ottestadeie. 3) Kari, dp. 28/11 1756, d. ung. 4) Kirsti, dp. 19/5 1765, g. m. Peder Andersen, Stor Skjelveeie. 1 sønn, Mons P. Svartnes. 5) Gunder, dp. 6/2 1763. Gunder Gundersen ble 1770 g. m. 2. Gunnor Halvorsdtr. (1738-19/4 1819). Barn: 6) Marte, dp. 25/8 1771, g. m. Johannes Andersen Sinderud (fra Nordvieie). 7) Anne, dp. 27/11 1774, g. m. Mikkel Kjøning. 8) Nils, dp. 24/10 1779, d. ung. 9) Ingeborg, f. 1780, g. m. Lars Larsen Lillehagen, d. 1842.
Ved skifte etter Gunder 18/1 1802 fantes 1 sølvstøp mrk. G.G.S.M.C.D., 1 mrk. I.I.S.K.D.D. 1705, 1762 og 1 mrk. Erik Engelbretsen, Malene Hansdtr. 1694.
Gunder Gundersen d. y., dp. 6/2 1763, d. 26/7 1835, 13/6 1799 g. m. Eli Jensdtr. Koxvold, f. 28/2 1762, d. 5/11 1819. Barn: 1) Gunder (1799-1801). 2) Oliv, dp. 20/3 1803, d. 2/3 1832, 16/1 1831 g. m. Even Amundsen Øvergård, 3) Marte, dp. 15/7 1804.
Even Amundsen (postfører), (f. 1812, d. 11/9 1897) og Oliv Gundersdtr. (1803-32). Barn: 1) Gunder, f. 23/2 1832. Even Amundsen ble 23/4 1832 g. m. 2. Else Jensdtr. Bjørnstad (1807-5/5 1850). Barn: 2) Oliv, f. 2/11 1833, 5/12 1862 g. m. Ole Pedersen Ryen, f. 1833 i Løten. 3) Eli, f. 1/8 1836, 3/3 1884 g. m. Jens Pedersen Røne n., f. 7/9 1836. 4) Anne Kristine, f. 20/11 1840, 7/9 1872 g. m. Jakob Eriksen Ski-eie, Romedal. 5) Amund, f. 26/8 1845, 19/3 1884 g. m. Oline Andersdtr.
Smestad
Gnr. 54, bnr. 2
Smestad ble utskilt fra n. Ryen 18/3 1837 med en skyld av 75 skill., og den ble av skifteforvalteren i Lars Anstensens bo solgt ved skjøte 31/12 1842 til Iver Jonsen for 370 spd.
Den 23/12 1826 er det skifte etter Iver Jonsens far, Jon Pedersen.
Jon Pedersen, f. 1759, d. 15/12 1825, g. m. Marte Iversdtr. hadde barna: 1) Kari, f. 1804, 2) Peder, eier av Ryen 1826, 3) Lisbet, f. 1805, 8/4 1831 g. m. garver Bernt Fredrik Hennig, f. 1795 i Biri. 4) Iver, dp. 14/4 1806, 10/5 1833 g. m. Berte Olsdtr., ytre Haug, f. 15/4 1814. 5) Jon, f. 10/3 1810, 13/1 1845 g. m. Mari Nilsdtr. (Vevlingstadeie), f. 1807. 6) Marte Maria (1812-18).

Ved matrikuleringen 1838 er Iver Jonsen eier. Den nye skyld ble 3 ort 3 skill.
I 1866 er Jon Jonsen, f. 1810 eier. Arealet er da: 18 mål aker, 24 mål nat. eng og 17 mål havn, takst 404 spd., og det ble avlet 19 t. korn, 16 t. poteter og 6 skpd. høy og besetningen var: 3 kuer og 3 sauer.
I 1875 er også Jon Jonsen Smestad eier og han har da 1 hest, 3 kuer og 6 sauer. - Jon Jonsen, f. 1810 og Mari Nilsdtr., f. 1807 har 1 sønn, Jon Jonsen, f. 1844, 4/4 1871 g. m. Karen Mikkelsdtr. Ryen, f. 19/9 1847, og disse har barna: 1) Mathilde, f. 31/8 1871, 2) Jon, f. 19/4 1874.
Ved matrikuleringen 1886 er Ole Halvorsen eier. Gården fikk da gnr. 54 bnr. 2 og skyld mk. 1,85. Ole Halvorsen ble 1879 g. m. Gina Kristofersdtr. og av disse barn kjennes 1) Ole Johan, f. 22/10 1882.
Fra 14/4 1899 er slakter Hans Andersen Tune eier. Han kjøpte senere Fagerhøi ved Stange st. - Hans Andersen Smestad, f. 5/3 1861, d. 25/10 1935, g. m. Karen Rognhaug, Nes, Hedmark, f. 9/5 1860 d. 1930. Barn: 1) Alette, lærerinne, d., g. m. Kristian Jølstad, Hommerstad. 2) Marie, f. 23/8 1885, g. m. Karl Ryen, Fagerhøi, f. 1887. 3) Petra, f. 10/7 1887, g. m. Iver Vie. 4) Sigurd, f. 1890, slakter, Stange, g. m. Jenny Berntsen. 5) Klara, f. 26/7 1893, 1912 g. m. Anders Hestsveen på Ryen, f. 1880. 6) Harald, i. 1894, g. m. Oline Grønlien. 7) Jenny, f. 1895, g. m. Lars Skramstad, kontrollør elektrisitetsverket, Ringsaker.
Fra 1912 er Peter Karlsen-eier. - Peter Karlsen, f. 1884 - sønn av Karl og Inge Kristiansen Bjørnstadeie, 1906 g. m. Mathia Nilsen, f. 1882. 1 sønn, Olav, f. 1910, g. m. Olga.
Smestad har foruten jord fra Ryen (gnr. 54-2), skyld mk. 1,85, også fått jord fra Bjørnstad (gnr. 55 bnr. 5) med skyld mk. 1,55, så skylden nå er mk. 3,40 med et areal av 70 dek. dyrket og 20 dek. udyrket.
Antall dyr i 1939: 1 hest, 5 + 2 u. kuer, 10 svin. - Våningshuset bygd 1935, uthuset 1921.
Bjørnstad
Gnr. 55, bnr. 1
Bjarnarstadir eller Bjarnastadir av mannsnavnet Bjørn eller Bjarni. Bjarnastad er nevnt i 1340, da det var en sak om 1 halfsoldebol (halvsold) i Bjørnstad, som var pantsatt mot ½ markebol i lille Spikedal i Furnes.

I begynnelsen av 1500-tallet ga hederlig kvinne hustru Live Tostensdtr. sin sønnesønn Amund Jonsen gården Bjørnstad i Skaun. Brev om dette er utstedt i Haraldsgård i Oslo 16/2 1509. Muligens er dette en Vestfoldslekt (Sande), hvor det forekommer en Live Tostensdtr. i 1466, som da var nygift. Skiftebrev av 14/3 1466 etter Torstein Ranason, g. m. Gunnar Anfinnsdtr., som hadde døtrene Live og Ingrid. Ved gjengjerden i 1528 betaler Jon Bjørnestad skatt. Dette er sannsynlig Amunds sønn. Hammer kommune eier i 1540 1 hud i Bjarnestadt. 1612-33 heter oppsitteren Anders. Anders eier 1624 odel i Røhne s. 1 hud. 1634-44 Erik. 1645 Dyre Trugelsen, f. o. 1606, lensmann. Skylden er 2 pd., 1 hud - de 2 pund er bondegods, 1 hud er communitetets - se tingbok 19/4 1666, hvor Dyre Bjørnstad viste riktighet for 2 skpd. bondegods og 1 hud communets.
Ved matrikuleringen 1668 var Dyre oppsitter og Mads Tofte på Hurum eier av 1½ skpd. 2 lispd. med bygsel over 8 lispd. - communets. Det heter da om jorden: "Engene innengjerds er gode, udengen skren, en liten hage skren, hvorudi ingen nøtig skog videre enn til gjerdesfang. Sæter til sommerbed i Collien på Wigs skog. En hommelhage. "
1679 er skylden 2 skpd. tg. 1½ hud, ½ sold rug. Mads på Hurum eier 2 pd., communet resten. Den er da lensmannsgård og fritatt for tiende. I jordeboken 1688 er Dyre fremdeles oppsitter - skylden er 2 pd. 1½ hud, 1 sold rug. - Mads Tofte på Hurum bygger 2 pd., communet resten.
Ved tinget 30/7 1677 ble tinglest gavebrev fra Dyre Bjørnstad til hans hustru, Maren Gundersdtr. - 1695 er oppsitteren Rikvold fritatt for odelsskatt for communitetets 1½ hud ½ sold rug. Rikvold er blitt eier av Mads Toftes del. Ved skjøte 28/10 1707 selger Lars Madsen Jaren og hustru Gonor Pedersdtr. i Hurum (antagelig Mads Toftes sønn), til Anders Nilsen Lille Berg og hustru Maren Andersdtr. for 290 rdr. For å undgå odelssøksmål overdrar 25/10 1708 Anders Nilsen Lille Berg gården igjen til Lars Madsen og 26/11 1708 pantsetter han gården på 9 åremål til Anders Nilsen (2 skpd. tg.) for 350 rdr.
Ved skjøte 10/1 1709 selger Lars Madsen til sin bror Trugels Madsen Tofte (1 pd. malt 1 pd. rugmel) for 290 rdr.
Ved skjøte 16/7 1711 selger Lars Madsen Jaren med bror Truls Madsen Toftes samtykke til Anders Nilsen Lilleberg, og ved skjøte 12/4 1713 selger Anders Nilsen og hustru Marte Gutormsdtr. til Thomas Saxesen Fredset, Eidsvoll, for 700 rdr. - På sin bror Rikvold Olsen Bjørnstads vegne gjorde Arve Olsen Gaustad innsigelse mot dette brev, da Anders Nilsen og Rikvald Olsen ligger i prosess om gården.
Ved tinget 10/11 1714 stevnes Rikvold Bjørnstad av Thomas Bjørke av Eidsvoll til fravikelse av Bjørnstad og dommen lyder på at den innstevnte skal fravike gården mot bygselpenger og ved tinget 18/8 1715 stevner Rikvold Bjørnstad til underkjennelse sorenskriverens dom av 10/11 1714 om Bjørnstads beboelse.
1718 er Rikvold oppsitter. Ved matrikuleringen 1723 er Rikvold Olsen oppsitter, Thomas Saxesen Røne eier 2 skpd. tg. og communitetet 1 hud. Ved tinget 1/4 1729 stevner Rikvold Olsen Bjørnstad sin bror Arve Olsen Gaustad fordi han ikke vil motta pantepenger for Gunnerud. De ble forlikte. Rikvold Olsen døde på Gunnerud 22/5 1731- 74 år.
I 1732 har Thomas Saxesens sønn, Ole Thommesen, overtatt, og 30/3 1732 pantsetter han gården. Ved skjøte 19/4 1734 selger Saxe Thommesen og hans svoger, Peder Arvesen Nøttestad til Ole Thommesen Bjørnstad. 13/4 1737 selger Thomes Saxesen til sønn Ole Thommesen. Ved auksjonsskjøte 3/3 1735 selger Kristiania kommunitet sin del til Ole Thommesen så at han blir eier av hele gården. Ole Thommesen ble begravet 7/5 1752, skifte 5/4 1753 for 2 skpd. tg. 1 hud, takst 550 rdr. Etter hans datter Kari er det skifte samtidig.
Enken Mari Olsdtr. (Hemstad), ble gift igjen med Jon Kristiansen, øvre Mostue, som overtar. Ved tinget 26/4 1763 stevner piken Marte Saxesdtr. Jon Kristiansen til fravikelse av Bjørnstad. De blir forlikte. 15/10 1787 er det skifte etter Mari Olsdtr., brutto 1584, netto 601 rdr., her tatt med jord i Bjørnstad 2 skpd. tg. 1 hud, takst 1300 rdr.
Jons sønn, Ole Jonsen, overtar gården ved skjøte 3/4 1788 for 1299 rdr., men han døde allerede i 1789.
Oles enke, Kirsti Kristofersdtr. (Elton) selger ved skjøte 8/4 1789 til Oles søstersønn Jens Kristiansen Ottestad for 1430 rdr.
Ved skjøte 4/6 1842 selger Jens til sønn Kristian Jensen for 1600 spd. og føderåd til foreldrene, og 30/10 1845 selger Kristian til bror Lars Jensen Røne for 1800 spd., og han selger igjen ved skjøte 12/4 1848 til Lars Pedersen Gjestvang for 4500 spd. Han døde i 1864, og ved auksjonsskjøte 29/11 1864 selges gården til Lars' brorsønn, Theodor Gjestvang, Skjelve for 4200 spd.
Theodor Gjestvang (f. 1844), solgte i 1885 til Fritz Hornemann, kjøpte så lille Åsterud og senere Sande i Romedal, hvor hans sønn Thorleif nå er eier. Han døde i april 1937 - 94 år gammel. Theodor Gjestvang har plantet alleen fra gården ned til hovedveien.
Fritz Hornemann hadde gården til 1904, da han solgte til Johan Gjestvang, lille Skjelve som igjen solgte til Jens Ødegård i 1926.
I 1941 solgte Jens Ødegård gården til Håkon Karseth fra Vang, den nåværende eier.
I 1645 hadde lensmannen, Dyre Trulsen 1 kar og 2 kvinnfolk til hjelp.

I 1723 hadde Rikvold Olsen 1 husmann. Det var da seter til gården. I 1801 hadde Jens Kristiansen 1 husmann og 5 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 12 12 22 24 2/10
Korn avlet 42 ½ 155
Poteter satt 25 40
Poteter avlet 125
I 1723 ble dessuten avlet 44 lass høy og endel lin. I 1866 133 skpd. høy. Utsæd i 1723 var 6 skjepper rug, 8 t. bygg, 3 t. havre og 2 skjepper erter. Det heter da at gården var noe frostlendt.
Arealet i 1866 var: 120 mål åker, 220 mål nat. eng og 221 mål havn og skog og 1 setervoll, takst 4844 spd.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1939
Hester 4 3 4 6 4+1 u. 5
Kuer 19 20 19 22 19+3 u. 20+6 u.
Svin 9 - - - 7 3
Sauer 15 - 12 10 8 4
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2/10 hvete, 2 rug, 9 bygg, 6 blandkorn, 3 havre, 2 grønnfor, 2 erter, 40 t. poteter og hadde 3 mål rotfrukter. Det var da 1 husmannsplass, Bjørnstadstua, med 1 ku og 2 sauer og hvor det ble sådd 1,2 t. korn og satt 2 t. poteter.
1/10 1802 er Jens Kristiansen eier, skyld 2 skpd. 1 hud, takst 3000 rdr. 1816 er Jens Kristiansen eier, gårdens takst 3550 spd., løsørets 50 spd. og han betaler i sølv 70 spd. 24 skill. 1818/19 er skylden 2 skpd. 10 lispd. og gården får sammenligningstallet 30. Ved matrikuleringen 1838 er Jens Kristiansen fremdeles eier og gården får ny skyld 11 daler 4 ort 7 skill.
Ved matrikuleringen 1886 er Ludvig Theodor Gjestvang eier, gården får matr.nr. 55, bnr. 1 og skyld 22 mk. 76 øre. I 1939 er skylden mk. 19,88, arealet er ca. 300 dek. dyrket, 100 dek. havn og 100 dek. skog. Fraskilt: Bjørnstadvangen, Skogly II, Lia, Smestad (mk. 1,55) og Ryen vestre (mk. 0,80).
Hovedbygningen og uthusene er gamle, stabburet ca. 200 år gammelt.
Kort slektstavle.
Erik Bjørnstad (oppsitter 1634-44), antagelig g. m. Maren Gundersdtr. Lund (søster av Even Gundersen). Barn: 1) Karl, f. o. 1628, 2) Anders, f. o. 1634, 3) Embret (Berg), f. o. 1638. - Maren Gundersdtr. ble g. m. 2. Dyre Trulsen, f. o. 1606. Dyre var lensmann allerede i 1645 og brukte gården fra denne tid til o. 1690. De var barnløse.
Ved tinget 25/4 1665 stevner Dyre Bjørnstad Anders Røne (svoger), og Knud Ihle fordi de ikke hadde betalt sitt bidrag til Dyre som overvar hyldningen av Fredrik III. Hver fullgård skulle betale 1 ort og de andre tilsvarende.
Rikvold Olsen, f. o. 1660 (sønn av Ole Rikertsen Gaustad n., f. o. 1614), hadde barna: 1) Kari, g. m. Knud Simensen Hushagen (Lindstad s.). 2) Lisbeth (1708-40), 7/10 1728 g. m. 1. Mads Kristensen Vie på Bredsvold, g. m. 2. Erik Henriksen Bredsvold. 3) Ole Rikvoldsen, 1727 g. m. Ingeborg Mikkelsdtr. Vålødegården, enke etter Ole Jensen Stor Ree (begr. 25/10 1726). Ole Rikvoldsen overtar Vålødegården i 1727, senere Haugsrud i Vallset. Rikvold Olsen hadde senere Gunnerud, hvor han døde 1731, begr. 22/5- 74 år.
Thomas Saxesen Bjørke, Eidsvoll (kalles også Fredset), g. m. Marte Guttormsdtr. Barn: 1) Ole, f. o. 1704, eier fra 1732. 2) Marte (1710-10/6 1774), g. m. 1. Peder Arvesen Elton på Nøttestad s. (1698-18/7 1737), g. m. 2. Engebret Mikkelsen, f. o. 1713. 3) Saxe kjøpte Lindstad s. 1733, g. m. Eli Larsdtr. Godager den 23/9 1728. Saxe og Eli hadde bl. a. barna: a) Marte, f. 1729, 7/11 1765 g. m. Gunder Turesen Skjerden, b) Margrethe, f. 1731, 1764 g. m. Lars Eriksen (Balberg), c) Anne, f. 1732. 26/4 1763 stevner Marte Saxesdtr. Jon Kristiansen til fravikelse av Bjørnstad, men de blir forlikte. 19/10 1767 selger Lars Eriksen Balberg sin odelsrett i Bjørnstad til Jon Kristiansen. - Thomas Saxesen ble 1719 g. m. 2. Kjersten Eriksdtr. Røne - enke etter Jakob Olsen Røne n., etter hvem det er skifte 5/4 1718.
Ole Thommesen, f. o. 1704, begr. 7/5 1752, g. m. Mari Olsdtr. Hemstad ø. (Ven) (1725-17/9 1787). Barn: 1) Kari, dp. 21/9 1749, d. 1753. 2) Ales, dp. 15/11 1752, d. s. å. Det var skifte både etter Ole og datteren Kari den 5/4 1753. - Mari Olsdtr. ble 12/4 1753 g. m. 2. Jon Kristiansen, øvre Mostue (17/2 1726-25/6 1802). Barn: 1) Ales, dp. 26/12 1753, begr. 4/3 1783, 11/11 1773 g. m. Kristian Jensen Ottestad, f. 1749. 2) Ole, f. 1755, d. s. å. 3) Marte, dp. 2/10 1757, 23/4 1787 g. m. Anders, lille Skjelve. 4) Berte, dp. 6/5 1759, g. m. Peder Lillehagen. 5) Pernille, dp. 21/7 1761, d. s. å. 6) Ole, dp. 10/7 1763, eier 1788-89. 7) Kristian, dp. 14/12 1766.
Ole Jonsen, dp. 10/7 1763, d. 1789, 8/11 1787 g. m. Kirsti Kristofersdtr. Elton, dp. 1/3 1756. Enken Kirsti ble 1798 gift igjen med Lars Hansen Ramset. Kristian Jensen Ottestad holder skifte 25/3 1795. Sønnen Jens Kristiansen får 173 rdr. 3 ort 9 skill., datteren Kari får 79 rdr. 1 ort 16 skill.
Jens Kristiansen, f. 1778, d. 20/11 1852, 5/3 1799 g. m. Kjersti Larsdtr. Veflingstad, f. 1780. Barn: 1) Ales (1799-1801), 2) Else, f. 1801, d. s. å. 3) Ales, dp. 15/8 1802, d. 14/7 1885, 23/11 1832 g. m. Peder Eriksen Røhne n., f. 1801. 4) Lars, dp. 3/2 1805, eier fra 1845. 5) Else, dp. 11/1 1807, d. 5/5 1850, 23/4 1832 g. m. Even Amundsen Ryen (Øvergård), postfører. 6) Kirsti, f. 15/8 1809, 18/9 1833 g. m. Jens Eriksen Røhne n., f. 1811, brennevinshandler Hamar. 7) Rangdi, f. 21/1 1812, d. 7/5 1826. 8) Kristian, f. 26/1 1816, eier 1842-45.
Lars Jensen, f. 1805, d. 23/4 1892, 27/11 1829 g. m. Lisbet Arnesdtr. Røhne, f. 1807, d. 29/6 1831. 1 datter, Anne Kjerstine, f. 18/4 1830, 1847 g. m. skoleholder Hans Nilsen, eier av n. Røhne. - Lars Jensen ble 7/12 1832 g. m. Guri Mikkelsdtr. Jembli, f. 1790, d. 5/5 1854. Se n. Røhne.
Kristian Jensen, f. 26/1 1816, 7/1 1847 g. m. enken Kari Pedersdtr. Ryen, f. 1809.
Lars Pedersen Gjestvang (1801-7/11 1864), bror av landhandler Gulbrand Gjestvang på lille Skjelve var ugift. 29/11 1864 var det skifte etter Lars Gjestvang. Hans arvinger var: 1) fullbror Gulbrand Gjestvang. 2) Hans halvbrors barn: a) Gulbrand Olsen Roli, b) Peder Olsen Roli, c) Andreas Olsen Roli, d) Ingeborg, g. m. Lars Sørbye, Ringsaker, e) Karen, g. m. Ole Dælin, Toten. 3) Hans halvsøsters barn: a) Gulbrand Jonsen Løken, Stavanger, b) Lars Jonsen Løken, Ringsaker, e) Ingeborg Jonsen Løken i Amerika. d) Agnete, d., g. m. Lars Bolstad, Ringsaker, barn: Ingeborg, Karen. e) Karen Jonsdtr., g. m. Jens Lier, Ringsaker, f) Anne Jonsdtr., g. m. Engebret Røhr, Ringsaker. Ved tinget 17/5 1850 anla Lars Gjestvang sak mot Even Hansen for ulovlig å ha forlatt tjenesten. Even hadde en årlig lønn av 4 spd., 1 tønne blandkorn, 3 skjorter, 3 par sko og 1 kledning. Han hadde fått 5 spd., 9½ skill. i penger. Even forlot tjenesten fordi husbonden nektet å la ham få ½ spd. til. Even ble dømt til 5 dagers vann og brød.
Ludvig Theodor Gjestvang, f. 1844, d. i april 1937. 1869 g, m. Tordenskjolda Gjestvang, f. 6/2 1850 (datter av Magnus Gjestvang, Finsal, Vang, hvis hustru Marianne Holm var datter av Marianne Susanne Wessel, datter av Johan Kristofer Wessel Tordenskjold, brorsønn av Peter Tordenskjold). Theodor Gjestvang og Tordenskjolda hadde barna: 1) Marianne, f. 30/6 1870, d. ug. 2) Petra, f. 17/6 1871, d., g. m. Ole Bækken, Vallset. 3) Thora Gustava, f. 7/4 1875, bestyrerinne "Christian Augusts minne". 4) Magna Johanne, f. 12/6 1882, 5) Sigrid Kristine, f. 18/12 1884, 6) Gudrun, f. 8/4 1886. 7) Thorleif, f. 6/12 1890, gbr. Sande, Romedal, g. m. Asta Festad, Toten.

Fritz Kristofer Hornemann, f. 18/9 1862, d. 10/2 1938, 1889 g. m. Marie Theodora Togstad, f. 14/2 1863, d. 26/8 1926. Barn: 1) Ragnar Mikael Togstad, f. 6/1 1891, bankassistent Hypotekbanken, 2) Harriet Marie, f. 10/2 1893, g. m. Anders Findsen, f. 23/12 1893, gbr. og skogeier Elverum. 3) Bergliot, f. 3/3 1897, g. m. Alf Clausen, f. 15/12 1895, disponent. Fritz Hornemann var brennevinskontrollør. Han var kanskje den første i Stange som drev svineoppdrett i større stil.
Johan Gjestvang (Skjelve), f. 5/7 1878, 1916 g. m. Oline Rognstad. Barn: 1) Ole Gustav, f. 5/12 1916, agronom, 2) Taroline Julie, f. 13/3 1918, 3) Brede, f. 9/3 1920, agronom, 4) Oliv, f. 27/4 1924. Etter å ha solgt gården kjøpte han Sinnerudsvea.
Jens Ødegård, f. 1876, 1904 g. m. Ragna Finstad. Barn: 1) Bodil, f. 1915. Jens Ødegård (Bredsvold), var tidligere kjøpmann i Vang.
Håkon Karseth, f. 4/1 1913 (sønn av Helge Karseth og Helga Helstad, Vang). 16/10 1943 g. m. Karen Dobloug vestre, Furnes (datter av Mikkel Olsen og Agnethe Dobloug).
Vettenødegård
Gnr. 56 bnr. 1
Vetten sammensatt med vin. Gården er formentlig bare en rest av den opprinnelige. Uttalen Vetten istedetfor Vætta kan være fremkommet ved at navnet en tid har vært ute av bruk, fordi den har vært kalt Ødegården. I Hammer Communes jordebok 1540 er oppført: Vetten 1 hud eller 1 sold rug. Ved matrikuleringen 1669 finnes det et Vetten engeslett som brukes av Dyre Bjørnstad (skyld ½ hud, ½ sold rug (1 pd. smør), og den eies av Kristiania Communitet. Det annet Vetten engeslett brukes under Ryen - skyld og eier som for den førstnevnte. Vetten finnes ikke nevnt i lensregnskapene, heller ikke i folketellingen i 1664 og ikke i jordeboken 1688. Ved matrikuleringen 1723 er oppført Ryen eller Vettenødegård - før brukt under Bjørnstad og Ryen med utsæd: 1 skjeppe 2 settg. rug, 6 t. bygg, 1 t. blandkorn, 6 skjepper havre, 1 t. erter. Det er da frostlendt. 20/7 1720 får Hans Halvorsen bygselen. Det er skifte etter Hans 20/11 1740, brt. 216 rdr., netto 39 rdr., her tatt med jord i Vetten 1 hud 1 sold rug, takst 156 rdr. Ved auksjonsskjøte 14/1 1736 har Hans Halvorsen kjøpt gården av Kristiania Communitet.
Ved skjøte 3/1 1744 selger commerseråd Hans Sverdrup gården til Hans Halvorsens svigersønn, dragon Andor Rasmussen (1710-47). Ved skifte etter Andor 25/7 1747 ble 1 hud 1 sold rug, utlagt til panthaveren.
Ved skjøte 24/4 1748 selger Jens Pedersen Svennerud gården til Halvor Hansen (1721-1771), g. m. Maria Jakobsdtr. (1726-66). Skifte etter Maria 16/9 1766, tgl. 24/3 1767 for 300 rdr.
Ved skjøte 14/4 1772 ble gården av sorenskriver Schwabe solgt til Johan Evensen, Stor Skjelve for 541 rdr. og han overlot sitt bud til fru Catarine Lorense Halstensen (enke etter auditør Dahl) og hennes søster jomfru Johanne Dortea Halstensen.
Ved skjøte 14/4 1783 selger Catarina Lorense Halstensen og løytnant Kristen Stud på hustru Johanne Dortea Halstensens vegne eiendommen til regimentskvartermester Nikolai Engelhardt ved 1. Oplandske nasjonale infanteriregiment, og ved skjøte 14/4 1790 selger Nikolai Engelhardt - regimentskvartermester og auditør - til Kjeld Knudsen Ven og kone, som igjen selger 23/8 1792 til Henning Irgens - landkremmer i Romedal - for 1100 rdr., og ved skjøte 20/12 1796 selger denne til Halvor Clemetsen Lonkul (Lunke, Øyer) (bataljonstambur) for 1150 rdr.
Fra 1801 er løytnant Ramm eier. 23/10 1802 ble holdt takst over Vettenødegården og Finstad, forlangt av løytnant Ramm. Han opplyser at gården før 2 hester og 10 kuer foruten sauer og svin. Jordveien ble taksert for 1600 rdr. og husene for 200 rdr.
Ved skjøte 30/12 1812 selger rittmester Ramm til prokurator Jacob Timmermann for 7000 rdr. d. c. Timmermann ble rådstueskriver i Bergen og døde 1/9 1820. Ved branntakst 21/10 1817 forlangt av prokurator Timmermann var det bl. a. en hovedbygning av tømmer i 2 etasjer, 29½ x 14½ alen- takst 700 spd. 2) Stall og låve 32 x 15 alen, takst 140 spd., 3) Fæhus 15½ x 11½, takst 100 spd. Skifte etter Timmermann 14/4 1830, brutto 4871 spd., netto 3254 spd., og gården ble overdradd sogneprest Ole Kristian Sang, g. m. Timmermanns enke, Petronelle, f. Kreutz.
Sogneprest Sang selger ved skjøte 20/3 1830 til Alf Olsen Kjeverud (for 1200 spd.), som ved skjøte 11/4 1846 selger til Ole Henriksen Bjørnerud. Ved takst 5/12 1848 er arealet oppgitt til vel 60 mål aker, 14 mælinger slått, utsæd 14 tønner, avl 120 tønner korn og 50 skp. høy. 3 hester, 14 kuer, 10 a 12 sauer. Takst 2200 spd.
18/10 1850, 19/6 1851 skifte i Ole Henriksens oppbudsbo. Gården ble ved auksjon solgt for 1225 spd. 12/4 1860 selges gården av auksjonsforvalteren til Henrik Henriksen Bjørnerud for 1225 spd., som samme dag selger til Ole Henriksen for samme pris. I 1866 er Henrik Bjørneberget eier, Halvor
Evensen 1870-75. Senere Kristen N. Ringnes på ø. Dælin, fra 1886 Paul Arvesen Godager, som brukte gården som underbruk under nordre Godager, fra 1904 Severin Rosenlund, fra 1907 Hans Paulsen fra Kylstadslåttsveen, Furnes, og han har fremdeles gården.
Arealet i 1866 var: 71 mål aker, 54 mål nat. eng, og 27 mål havn og skog, takst 1810 spd., og det ble da sådd 14 t. korn og avlet 124 t. og satt 12 t. poteter og avlet 100 t., samt 50 skpd. høy. Det var i 1866 2 hester, 6 kuer og 14 sauer på gården. Det ble da trukket for frost for 44 spd. 18752 kuer, 5 sauer. I 1875 ble sådd (i tønner): 1,5 rug, 4 bygg, 6 blandkorn, 1,5 havre, 2 erter, 14 t. poteter og 10 skålpd. gressfrø. Gården er oppmålt i 1923 og arealet var da 155 dek. dyrket og 15 dek. havn.
Husene er låve med stall og fjøs av tømmer, stabbur, vognskjul og vedskur, bygd i 1914. Hovedbygningen er bygd til 2 forskjellige tider, den nyeste del bygd av Christian N. Ringnes, som en gang kanskje hadde tenkt å bosette seg her. - Det var tidligere 1 husmann på gården, men nå ingen. - Avling i 1930 var 150 hl. havre, 30 hl. bygg, 250 hl. poteter og 100 lass høy. I 1939 var det 3 hester, 4 kuer, 2 griser.
1/10 1802 er løytnant v. Ramm eier, skyld 1 hud, 1 sold korn, takst 1000 rdr. 1816 er prokurator Jacob Timmermann eier, gårdens takst 1400 spd., løsørets 50 spd., gjelden 150 spd. og han betaler i sølvskatt 25 spd. 42 skill. 1818/19 er skylden 16 2/3 lispd. tg. - sammenligningstall 10. 1838 er Alf Olsen eier, skyld 3 daler 4 ort 19 skill. 1886 er Paul Arvesen Godager eier - skyld mk. 8,51. Samme skyld i 1939.
Kort slektstavle.
Hans Halvorsen, 21/1 1718 g. m. Margrete Larsdtr. With. Barn: 1. Susanne, f. o. 1715, 2) Vivike, dp. 2/6 1716, 1743 g. m. Anders Rasmussen (1710-9/3 1747). 3) Anne, dp. 6/1 1720. 4) Halvor, f. 1721, g. m. Maria Jakobsdtr., f. 1726, begr. 2/7 1766, eier 1748.
Ole Olsen, g. m. Anne Larsdtr. With. Barn: 1. Susanne, dp. 17/12 1724, 2. Margrete, dp. 2/7 1727, g. m. Ole Larsen, 3) Lars, dp. 12/10 1732, 4) Ole, dp. 6/12 1733, g. m. Ingeborg Larsdtr.
Anders Rasmussen (1710-47), og Vivike Hansdtr. hadde barna: 1. Inger, dp. 31/5 1744, 2) Margrete, dp. 1746.
Halvor Hansen (begr. 2/6 1771 - 52 år), og Marta Jakobsdtr. hadde barna: 1) Hans, dp. 6/7 1755, 2) Lars, dp. 15/8 1762.
Kjeld Knudsen Ven (1753-1832), 1789 g. m. Pernille Kristofersdtr. Gaustad, f.1764. 1 sønn, Kristofer, dp. 26/6 1791- se mel. Skjerden fra 1792.
Halvor Clementsen Lonkul (Lunke), f. 1762 i Øyer, bataljonstambur. 1791 g. m. Ingeborg Kristofersdtr. Jønsberg (beslektede i 2. ledd), f. o. 1767. Barn: 1) Kristofer, f. 1792, 2) Maria, f. 1793, 3) Ole, dp. 26/12 1798.

Prokurator Jacob Timmermann, d. 1/9 1820-39 år, (skifte 14/4 1830), g. m. Petronelle, f. Kreutz. Barn: 1) Thomas Peter, f. 1/3 1814, i 1852 personell kapellan Nes. 2) Kristian Anker Cornelius, f. 28/9 1815, 25/3 1845 g. m. Marte Freysnach, f. 1802, datter av knappmaker J. Freysnach, Kristiania. 3) Carl Johan (1817-21), 4) Caroline Mathilde, f. 29/5 1819, g. m. 27/12 1843 proprietær Jørgen Schølberg, Nes, Kongsvinger, f. 1821. 5) Jakob (1821-25). Enken Petronelle ble gift igjen med sogneprest Sang, Romedal.
Alf Olsen Kjeverud, dp. 13/5 1804, 1829 g. m. Valborg Pedersdtr. (Ringnes), f. 1798 fra Åmot. Barn: 1) Dorte, f. 1829, 2) Mari, f. 1829, 3) Ingeborg, f. 13/3 1831, g. m. Bernt Refsahl, Vallset. 4) Ole, f. 3/1 1833. 5) Even, f. 14/1 1835. 6) Lars, f. 25/6 1839, g. m. Marie Olsdtr. (1844-90). 7) Eli, f. 27/12 1836, g. m. 13/2 1864, Martinus Pedersen Ottestadeie, f. 1826. 8) Berte, f. 30/6 1843. Lars Alfsen Ødegård, f. 25/6 1839 var murmester (g. m. Marie Olsdtr.), hadde bl. a. 1 datter, Valborg Amalie Marie Ødegård, f. 28/2 1867, g. m. Dr. Johan Jakob Reinhardt Natvig. - Eli Alfsdtr. g. m. Martinus Ottestadeie hadde bl. a. en sønn, urmaker Peter Ottestad, Stange st., f. 25/11 1864, d. 23/1 1833. - Ingeborg Alfsdtr. g. m. Bernt Refsahl, Vallset, hadde bl. a.: 1 sønn, murmester Ole Refsahl, f. 1865, gbr. Osvold ø. fra 1909.
Ole Henriksen, g. m. Kari Olsdtr. Barn: 1) Henrik, f. 8/12 1846, 2) Martin, f. 8/12 1846, 3) Ole, f. 13/10 1851, 4) Peder (1857-58), 5) Severin, f. 14/2 1859, 6) Julia, f. 16/7 1863.
Halvor Evensen, f. 1826 i Vang, g. m. Eli Olsdtr. f. 1836. Barn: 1) Anders, f. 1856, 2) Even, f. 1858, 3) Eline, f. 1860, 4) Ole, f. 1863, 5) Julius, f. 1865, 6) Oskar, f. 1867, 7) Lars, f. 4/8 1870, 8) Elise, f. 1875.
Hans Paulsen, Kylstadslåttsveen, Furnes, f. 13/3 1875, 1902 g. m. Johanne Pedersdtr. Gjerlaug, Furnes, f. 23/7 1873. Barn: 1) Petter, f. 26/7 1902, 4/9 1937 g. m. Ragna Engelstad, Stange, 2) Per, f. 29/3 1905, 3) Magne, f. 26/9 1908, 4) Borghild, f. 7/1 1910, 1944 g. m. Palmer Michelsen Gilje (Skjelve), 5) Jenny, f. 6/3 1912, død. 6) Hulda, f. 17/7 1914, 6/12 1941 g. m. Otto Bakken, Romedal.
Skjelve lille
Gnr. 57 bnr. 1
Gården var fullgård. Navnet var i 1414 skrevet Skæalfue - av Skalia, muligens elvenavn.
Bottel er oppsitter i 1612, i 1615 eier han med odel 2½ hud i Skjelve. Fra 1620 står Nils Skjelve ført som odelsbonde. Han eier da 3 huder i Skjelve, ½ skpd. tg. i Trosthol i Løten og 8 skinn i Nesten ødegård i Løten. 1652/53 er Nils ført som eier av 4 huder. 1653 er gården ganske avbrent.

1654 er Amund og Ole ført som eiere av 4 huder og 1660-61 Amund og Lisbet.
Ved folketellingen 1664 er oppsitteren Amund Nilsen (f. o. 1604) eier av 1½ skpd. tg. 1 hud 1 sold rug.
Ved matrikuleringen 1669 er Amund oppsitter, og Oluf Tømmerbol, Toten og Anders Engelaug, Løten eier hver 3 fjerding tg., oppsitteren resten. Det heter da: "Engen er god, en liten hage samt sameierskog med Stor Skjelve og Finstad, hvorudi ei annen tjenlig skog enn til gjerdefang. Sommerbed udi synder Knuken på Morskogen. En hommelhage".
1678/79 betaler oppsitteren Kristofer i tiende: 3 settg. rug, 1½ t. bygg, 2 t. havre og 3 settg. erter 1688 er skylden 2 skpd. tg. Ole Tømmerhol eier 1 skpd., Anders Engelaugs arvinger 1 skpd., hver sin bygsel. 1695 betales odelsskatt av 1 skpd. tg. 1697 er Kristofer Amundsen oppsitter.
Ved tinget 15/8 1701 overdrar Rasmus Carlsen Lalum (g. m. Magnhild Amundsdtr.) 1 skpd. malt i Skjelve til Amund Kristofersen for 110 rdr. På tinget 17/8 1701 pantsetter Amund Kristofersen til Ole Jakobsen Veen 2 skpd. for 200 rdr.
På tinget den 11/4 1706 overdrar Amund Kristofersen sin odelsrett til Nils Kristofersen for 300 rdr. samt føderåd til moren Ingeborg Erlandsdtr. - med morens og brødrene Ole og Kristofers samtykke. Amund Kristofersen hadde først gjenløst pantebrevene som hans far, Kristofer Amundsen, hadde utstedt til Ole Madsen Tømmerhoel, Toten på 1 skpd. tg. for 210 rdr. og til Anders Engelaug, Løten på den annen halvdel 1 skpd. tg. Den 16/10 1709 pantsetter Nils Kristofersen gården til Jens Larsen Hoel, Vang - 2 skpd. tg. for 240 rdr.
Ved skjøte 9/2 1721 selger Nils Kristofersen til løytnant Hans Knudsen Hals, som pantsetter gården 1/2 1721 til oberst Jørgen Otto Brockenhuus for 400 rdr. Ved matr. 1723 er løytnant Hals eier - bruker er løytnant Schultz. Det hører da seter til gården. Jorden og beliggenhet er god.
Ved skjøte 12/2 1725 selger Hans Hals til Syver Jensen. Ved tinget 18/9 1724 ble løytnant Hals dømt til å innfri sin til oberst Brochenhuus utstedte obligasjon på 400 rdr. Den 16/3 1734 pantsetter Syver Jensen til Halvor Olsen Grimset, og 12/11 1753 til Amund Olsen Stor Skjelve. Ved tinget den 13/4 1744 er det skifte etter Mari Olsdtr. (g. m. Syver Jensen) 2 skpd tg. Gården er pantsatt til enken Kari Pedersdtr. Grimset i Løten for 240 rdr. Ved tinget 24/7 1742 er det odels- og pengemangelslysning på Lille Skjelve fra Knut Hansen Wålødegården. Den 16/11 1757 selger Knut Hansen Wålødegården, g. m. Ingeborg Nilsdtr. Skjelve, sin odelsrett til Syver Jensen for 60 rdr.
Ved tinget den 19/11 1760 er det skifte etter Syver Jensen - 2 skpd. tg. 600 rdr. Sønn Jens Syversen får 296 rdr. og datteren Johanne 103 rdr.

Ved tinget 22/7 1741 melder Syver Jensen at gården er brent og han søker om hjelp for seg, kone og 4 barn, og 9/9 1741 får han skattefrihet i 2 år på grunn av brannen natten 24-25/6 1741.
Etter Syver Jensens død overtar hans sønn Jens Syversen gården og innløser en del og får avkall 15/4 1761. Den 8/1 1767 overdrar Kristofer Nilsen sin odelsrett til sin søster Ingeborg Nilsdtr. og hennes mann Knud Hansen Wålødegården, og 13/7 1767 selger Hans Knudsen odelsretten til Jens Syversen for 400 rdr.
Ved skjøte 12/7 1768 selger Jens Syversen til Arve Paulsen fra Norstad, senere eier av Godager n., og 12/7 1771 selger Arve Paulsen igjen til Ingvald Andersen, g. m. Johanne Syversdtr. for 1210 rdr.
Den 30/10 1788 er det skifte etter Johanne Syversdtr., brutto 660 rdr., netto 492. Barna er: 1) Anders, 25 år, 2) Syver, 17 år og 3) Marie, 20 år. Gården overtas av sønnen Anders Ingvaldsen (f. 1765). I 1802 er Lars Johansen Skjerden og kone Lisbet Gulbrandsdtr., eiere. 2 skpd. Gårdens takst 2400 rdr. I september 1803 utsteder han føderådskontrakt til Anders Ingvaldsen og kone. Lars Johansen overtar v. Skjerden ved skjøte 3/9 1807. I 1810 er løytnant Fridrik Georg Beichmann og frue Kristine Friderica, f. Ytter, bosatt på lille Skjelve, og 1816 er Kristofer eier. 1818 Iver Hansen. 9/5 1825 får Anders Kristofersen Lindstad, g. m. Inger Jensdtr. Veen, auksjonsskjøte på lille Skjelve for 1650 spd.
Ved auksjonsskjøte 1/5 1833, tgl. 7/1 1835 blir landhandler Gulbrand Gjestvang eier av lille Skjelve for 1355 spd. Ved skjøte 30/5 1838 kjøpte Gjestvang også nabogården Ryen, som senere er drevet sammen med lille Skjelve. Landhandler Gulbrand Gjestvang var født 3/2 1799 på Rolie i Biri. Høsten 1813 kom han til sin farbror Jens Gjestvang på Hjellum som handelsbetjent og arbeidet der i 13 år til han i 1826 begynte med eget landhandleri på ø. Hosmestad etter å ha kjøpt landhandlerrettigheten av Schjermann på mel. Godager. Da kredittforholdene etter statsbankerotten var meget utrygge, måtte alle innkjøpte varer dengang betales kontant. Det var heller ikke lett den gang å få de innkjøpte varer fra Kristiania, da de måtte kjøres med hest på den nesten ufremkommelige Morskogvei. En lettelse med transporten ble det da dampskipet "Jernbarden" begynte med faste ruter på Mjøsa. Etter å ha kjøpt lille Skjelve flyttet han landhandleriet dit, men sluttet med landhandleriet i 1870, da alle privilegier ble hevet. Han hadde også brennevinshandel på Skjelve, men frasa seg denne rett, da engang en mann druknet i en dam på Skjelve. Han drev gården til sin død 28/1 1875. Han dyrket opp store arealer både på Skjelve og Ryen og bygde opp alle husene på Skjelve. Han opprettet 2 legater, et for blinde og et for en menighetsdiakonisse, nå stort o. 26 000 kroner. Han ga en døpefont til Ottestad kirke.
Etter hans død overtok hans eldste sønn, Gustav Gjestvang, gården. Han kjøpte det nord for gårdsveien liggende jorde av eieren av Stor Skjelve.
Gården ble i 1920 solgt til sønnen, Mads Gjestvang, etter å ha fraskilt et jordstykke, "Lia", hvor de bygde et pent føderådshjem.
I 1930 ble Lille Skjelve solgt til Ludvig Enger fra Eidsvoll, som fremdeles bruker gården.
1645 hadde Nils 1 husmann, 1 mann og 4 kvinner til hjelp. 1801 hadde Anders Ingvaldsen 1 husmann og 3 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 10 25 ½ 38
Korn avlet 40 52 194
I 1723 ble dessuten avlet 50 lass høy og endel lin, i 1866 274 skpd. høy og 220 t. poteter (satt 23). I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 4 t. bygg, 3 t. blandkorn, 2 t. havre og 6 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 0,9 hvete, 2,5 rug, 11,6 bygg, 5,5 blandkorn, 8,5 havre, 0,7 grønnfor, 4,7 erter, 42 t. poteter samt 180 skålpd. gressfrø og 2 mål rotfrukter.
Areal 1866: 183 mål dyrket, 296 mål nat. eng, 394 mål havn og skog samt 1 setervoll. Takst 6470 spd. Seteren "Storåsen" i Åmot tilhørte en tid gården.
Areal 1939: 435 dek. dyrket, 200 dek. havn, 200 dek. skog. Den nåværende eier (Enger) eier også skogen Holemarken i Romedal, 611 dek., skyld mk. 5,30.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Amund Lisbet
Hester 2 3 4 4 9 6+2 u. 6
Kuer 6 6 18 14 26 22+5 u. 40+11 u.
Svin 1 - - - 6 4
Sauer 4 - 10 20 9 10
Hovedbygningen er bygd av landhandler G. Gjestvang i 1830-årene,

likeså stall og låve, fjøs med låve i 1935. På sannstenstrappen foran hovedbygningen er innhugget G. G. 1833 og A. I. (de siste er antagelig initialene for byggmesteren). Sannstenen skal være kommet fra Furnes.
1/10 1802 er Lars Johansen (Skjerden) eier, takst 2400 rdr. 1816 er Kristofer eier, gårdens takst 2200 spd., gjeld 950 spd. og han betaler i sølvskatt 24 spd. 45 skill. 1818/19 er Iver Hansen eier, skyld 2 skpd. tg., sammenligningstall 30. 1838 er landhandler G. Gjestvang eier - skyld 11 daler 4 ort 7 skill. 1886 er Gustav Gjestvang eier av lille Skjelve med Ryen søndre, skyld mk. 30,39.
I Ryenbygningen bor i 1875 enken Eli Pedersdtr., f. 1834 i Vang med barn Julia Olsdtr., f. 1864 og Even Olsen, f. 1868, samt postfører Amund Evensen (f. 1845), og han har da 2 kuer, 5 sauer og 1 gjet og sår 4 tønner korn og setter 4 tønner poteter.
Fra Lille Skjelve er fraskilt jord Ryen vestre (mk. 1,30) og til Lia (mk. 0,90). Til Lille Skjelve er kjøpt endel jord fra Store Skjelve med skyld mk. 1,40 + 3,00. Skyld i 1939 mk. 32,76.
Kort slektstavle.
Bottel Skjelve er død o. 1620. Hans sønn er antagelig Nils Skjelve og hans sønn: Amund Nilsen, f. o. 1604. Av hans barn kjennes: 1) Ole, f. o. 1648. 2) Magnhild (1663-29/6 1742), g. m. 1. Ole Olsen Lalum (1662-99), g. m. 2. Rasmus Carlsen (Kjemstad). 3) Karen, g. m. enkemann Ole Halvorsen Væstad (Busvold). 4) Kristofer, eier i 1697. Enken etter Amund Nilsen ble gift igjen med Herman Hanestad, Toten. Amund Lilleskjelve var på grensevakt 1644-45.
Kristofer Amundsen, g. m. Ingeborg Erlandsdtr. har barna: 1) Amund, eier 1701, 2) Ole, 3) Kristofer, 4) Nils, eier 1706.
Nils Kristofersen, f. o. 1680, begr. 19/2 1736, g. m. Kjersten Olsdtr. (1680 -17/3 1765). Barn: 1) Ole, dp. 17/3 1715. 2) Ingeborg, 1737, g. m. Knut Hansen Vålødegården (1700-63). 3) Kristofer - selger i 1767 sin odelsrett til Ingeborg. Om løytnant Hans Hals, se Veflingstad.
Syver Jensen (1687-26/5 1760), g. m. Mari Olsdtr. (1699-1/10-1743). Barn: 1) Johanne, eier fra 1771, 2) Anne, dp. 3/10 1728, d. ung. 3) Oliv, dp. 10/2 1732, d. 1740. 4) Gonor, dp.14/6 1734, d. 1736, 5) Ingeborg, f. 1736, d. ung. 6) Jens, f. 1740 (eier 1760), g. m. Berte Andersdtr. 1 datter, Mari, f. 1765, d. s. å. 13/4 1744 er det skifte etter Mari Olsdtr. for 2 skpd. tg. Gården pantsatt til enken Kari Pedersdtr. Grimset, Løten, for 240 rdr.
Johanne Syversdtr., dp. 3/12 1726, begr. 23/6 1788, 14/2 1765 g. m. Ingvald Andersen (1726-5/4 1818). Barn: 1) Anders, eier i 1801. 2) Syver, dp. 20/4 1772, g. m. Kari Amundsdtr. (1763-14/1 1844). Barn: a) Ingvald, dp. 25/1 1801, b) Kirsti, dp. 22/1 1804, c) Erik, d) Johanne. - 3) Mari, g. m. Ole Gregoriussen Refsaleie.
Anders Ingvaldsen, dp. 14/4 1765, d. 15/12 1844, 23/4 1787 g. m. Marte Jonsdtr. Bjørnstad. Barn: 1) Ales, f. 1787, d. s. å. 2) Johanne, dp. 20/7, d. ung. 3) Jon, dp. 8/1 1792, d. 1800.
Lars Johansen, Skjerden og Lisbeth Gulbrandsdtr. hadde 1 sønn, født på Skjelve, Johan, dp. 11/12 1803. Om hans slekt se v. Skjerden.
Iver Hansen er eier i 1818. Det er antagelig hans sønn, Erik Iversen Skjelve, som 8/6 1819 ble g. m. Marte Olsdtr. Bystad, Ringebu.
Løytnant Fridrik Georg Beichmann og frue Kristine Friderica, f. Ytter, har følgende barn født på Skjelve: 1) Kristian Fridrik Valdemar, f. 31/1 1811. 2) Nils Ytter, f. 14/4 1813, 3) Nicolai Helfred, f. 15/8 1814.
Anders Kristofersen (Lindstad), dp. 7/12 1794. 9/12 1823 g. m. Inger Jensdtr. (Veen), f. 8/12 1798 har følgende barn født på Skjelve: 1. Kristine Edea, f. 9/7 1824, 2) Eli, f. 2/6 1826.
Landhandler Gulbrand Gjestvang, f. 3/2 1799, d. 28/1 1875, 20/1 1834 g. m. Petronelle Hverven, f. 22/7 1811, d. 16/1 1858. Hun var datter av Ole Olsen Hverven (Bolstad) og Ingeborg Madsdtr. Nøttestad. Gulbrand Gjestvang var sønn av Peder Madsen Gjestvang og Pernille Larsdtr. Mengshoel, som var g. m. 1. Gulbrand Rolie, Biri. Peder Madsen døde på Skjelve 21/11 1848- 83½ år. Peder Gjestvangs mor Eli Pedersdtr. Simenstad (Kinde)s tippoldefar var Laurits Olufsen Melbye (1603-77), hvis bestefar var Laurits Olufsen Hummer, hvis far Oluf Trulsen, ble adlet av kong Kristian II 1/1 1532. Laurits Olufsen Hummer antas å være forfatter av Hamarkrøniken.

Landhandler Gulbrand Gjestvang og hustru Petronelle hadde følgende barn: 1) Pauline (Lina), f. 17/7 1835, d. 31/12 1915, 25/4 1866 g. m. Even Mikkelsen Veflingstad, f. 22/2 1840, d. 31/10 1899. 2) Ingeborg Matea, f. 3/4 1837, d. 1909, 25/4 1858 g. m. Mikkel Tokstad, f. 6/1 1830, d. 31/8 1908. 3) Petrine (Trina), f. 1/8 1839, d. 5/1 1923, g. m. Lars Skjerden ø., f. 13/1 1840, d. 15/10 1909. 4) Gustav Julius, f. 31/7 1841, neste eier. 5) Ludvig Theodor, f. 28/9 1844, d. april 1937, g. m. Tordenskjolda Gjestvang, f. 6/2 1850, gbr. Bjørnstad 1869-85, var en tid eier av lille Åsterud, deretter Sande i Romedal, hvor hans sønn Thorleif nå er eier. Tordenskjoldas oldefar var Johan Christofer Wessel-Tordenskjold (1727-93), brorsønn av Peter Tordenskjold. 6) Johan Kristian, f. 30/5 1847, d. 7/12 1882, ug. Han opprettet 2 legater, et til Stange barnehjem, stort o. 2100 kr. og et for lang og tro tjeneste, stort o. 1000 kr. 7) Peter, f. 30/11 1850, d. 1/4 1908, 25/9 1876 g. m. Oline Johansdtr. Ottestad, f. 17/12 1849, d. 1924, eier og bruker av Hverven.

Gustav Gjestvang, f. 31/7 1841, d. 15/7 1919, 8/10 1873 g. m. Tharoline Johansdtr. Ottestad, f. 27/6 1847, d. 1937, har følgende barn: 1) Gulbrand, f. 30/12 1874, 21/11 1903 g. m. Eli Såstad (Ringnes), f. 11/10 1881 gbr. Ottestad. 2) Andrea, f. 3/10 1876, d. 1939, ug., 3) Johan, f. 5/7 1878, 1916 g. m. Oline Rognstad, gbr. Bjørnstad, senere Sinnerudsveen. 4) Arne Peter, f. 13/6 1880, d. 1935, 24/10 1914 g. m. Marie Østberg, f. 9/12 1880, gbr. ø. Skjerden, senere Veflingstadbakken. 5) Tarald Gustav, f. 19/3 1882, d. 28/4 1882. 6) Jonas Kristian, f. 19/5 1883, 1914 g. m. Solveig Ågård, forpakter av Oustad, en tid eier av Lille Ree. (Se Lille Ree.) 7) Gjermund Martin, f. 21/3 1885, bruker av "Lia". 8) Dorthea Johanne, f. 14/4 1887, 1923 g. m. Aksel Melbye, f. 1/1 1882, gbr. Veflingstad. 9) Mads. f. 1/3 1889, neste eier. 10) Gustav Thor, f. 18/9 1890, agronom. 11) Ole Ivar, f. 31/12 1893, gårdsbestyrer.
Mads Gjestvang, f. 1/3 1889, 1/9 1923 g. m. Kiss Hermansen, Fredrikstad, f. 6/3 1899, overtok Skjelve etter hans fars død, nå eier av Sollien. De har følgende barn: 1) Gustav, f. 18/7 1924, agronom, 2) Helge, f. 9/12 1927. Ludvig Enger, f. 23/2 1892, sønn av Henrik Enger og Elise, f. Haug, Eidsvoll. 1930 g. m. Helene Jøndahl, f. 25/10 1896 (datter av Karl Jøndahl og Marie, Eidsvoll), har følgende barn: 1) Marie Elise, f. 2/11 1931, 2) Kari, f. 11/7 1933.
Lia
Gnr. 57, bnr. 3, gnr. 55, bnr. 4
Lia er fraskilt lille Skjelve og Bjørnstad med skyld mk. 0,90 + 0,63. Den ble bygd opp som føderådshjem for fru Taroline Gjestvang på lille Skjelve, og etter hennes død er det overtatt av hennes sønn, Jonas Gjestvang og brukes av Gustav, Gjermund og Ivar Gjestvang. Arealet er 27 dek. dyrket. Den har i 1939: 2 kuer. Husene er bygd i 1921.
Ryen vestre
Gnr. 57, 55, bnr. 2, 6
Gnr. 57, bnr. 2 er fraskilt lille Skjelve med skyld mk. 1,30 og gnr. 55, bnr. 6 er fraskilt Bjørnstad med skyld mk. 0,60. Eier var Karl Karlsen. Waldemar Olsen kjøpte den i 1931. Skyld 1939 mk. 1,30. Areal 1939: 50 dek. dyrket, 12 dek. havn. Besetning 1939: 1 hest, 5 kuer, 25 svin, 30 høns. Våningshuset bygd 1936, uthusene 1935.
Waldemar Olsen, f. 1903 sønn av kjøpmann Johan Olsen og Pauline, f. Wiberg - 1935 g. m. Kirsten Nordseth, f. 1908. Barn: 1) Bjørg Laila, f. 1938.
Karl Karlsen, f. 1887 sønn av Karl Kristiansen og Inger Pedersdtr. Bjørnstadeie, g. m. 1. Minda, f. 3/10 1885, d. 29/9 1923, datter av Brynte og Mari Ottestadhagen. Barn: 1) Bergljot (1910-16), 2) Kristofer, f. 14/11 1912, d. 20/8 1941, 3) Kåre (1916-22), 4) Ivar (1918-22). - Karl Karlsen, g. m. 2. Marie Hansdtr. Smestad, f. 23/8 1885, se Fagerhøi, gnr. 107-2, 6.
Stor Skjelve
Gnr. 58, bnr. 1
Navnet ble i 1414 skrevet Skæalfue - av Skalia, muligens elvenavn. Den 30/7 1414 makeskiftet Bjørn Ivarson til Thorsten Ulvson og kone Anbjørg Ivarsdtr. (muligens Bjørns søster) 20 øresbol (2½ markebol) i Skjælve i Skaun mot Thunnyvle (Tynnøl) i Lesja. Makeskiftet skjedde på Biskopshammer i nærvær av Lavrans Kolbjørnsen, prest på Kjømestad (Kjemstad) og Eirikr Amundson. Bjørn Ivarson nevnes 1397 som lagrettemann i Svadabu (Ringsaker), i 1393 var han på Forr i Gudbrandsdal. Han var visst Gudbrandsdøl. Thorstein Ulvson nevnes 1425 som lagrettemann på Nes Hedmark. En "hederlig" og "god mann" av samme navn var lagrettemann på Nes 1488 og 1497, dette var muligens hans sønnesønn.
Under Hammar Communes gods i 1540 er ført synste Skelve med avgift 1 melle smør. Gården var fullgård. Ved skattemantallet 1528 heter leilendingene på Skjelvegårdene Enge og Nils. 2/11 1523 D. N. I nr. 1064 er Ingebret Skelwe "god mann" (av adel).
Leilendingen Thomes Skjelve er nevnt i biskop Jens Nilsens visetasreiser i 1594 og 19/1 1595 er han nevnt som lagrettemann.
I fogedregnskapet 1612/13 er ført: Oluf Kjelsen gitt av 1 skpd. tg. i Stor Skjelve 10 rdr., som Thornes frivillig opplot. Avgift 10 dlr.
I fogedregnskapet 1658/59 er ført: Amund Olsen, betalte i 1. feste til Kongen ½ skpd. tg. 3 bism.pd. smør, 1 hud, 70 rdr. - hans far og mor var døde. 1 hud, 2½ bism.pd. smør er Hammersgods 1577-1608, 1 skpd. er Krongods i 1616, medeier Communet 2½ pd. smør. Ved tinget 7/2

1666 frembys Stor Skjelve til salgs. General Reichwein byr 125 rdr. pr. skpd., men den (Kongens del) ble ikke solgt.
Ved matrikuleringen 1669 er Amund Olsen oppsitter (f. o. 1632). Skylden er 1½ skpd. tg. 5 bism.pd. smør, 1½ hud, hvorav Kongen eier 1½ skpd. 5½ lispd. med bygsel over 11½ lispd. communets, og Marie kirkes prosti eier 13 lispd. tg. med bygsel. Det heter da: "Engene er gode, sameierskog med lille Skjelve og Finstad, hvorudi findes noget til brådeland og gjerdefang. En hornmelhage." 1678/79 betaler Amund i tiende: 4½ t. bygg, 1½ t. blandkorn og 3 settg. erter. Utlagt til rytter. I jordeboken 1688 er Amund fremdeles oppsitter. Kongen eier da 1½ pd. 1 hud 3 pd. smør med bygsel over 2 pd. smør communets særlig ½ hud med bygsel, og Marie kirkes prosti eier 1 skpd. tg. med bygsel. Det er skifte etter Amund Olsen 31/10 1702, brt. 155 rdr., netto o. 1695 er Amund oppsitter. Kongen eier ½ pd. 1 hud 3 bism.pd. smør. Marie kirke 1 pd., communet ½ hud 2 pd. smør.
Etter Amund Olsens død overtar hans eldste sønn Ole Amundsen bruken (f. o. 1666, begr. 13/7 1733). Ved rnatrikuleringen 1723 er Ole bruker. Kongen eier da 1½ skpd. tg. 1 hud og 3 bism.pd. smør og communet 2 bism.pd. smør plus ½ hud.
Ved skjøte 27/1 1727 (auksjon 14/12 1726) ble Kongens del solgt til kaptein Peter Helmik, som ved skjøte 30/4 1727 selger igjen til Lars Andersen Ottestad, som igjen ved skjøte 12/1 1728 selger til Amund Olsen (sønn av Ole Amundsen). Ved auksjon 31/1 1735 ble Kristiania communitets del solgt til den samme, således at Amund Olsen da blir eier av hele gården. Ved tinget 16/11 1742 stevner Amund Olsen Stor Skjelve Lars Olsen Lalum for 420 rdr. gjeld. Ved tinget 14/4 1742 viste Ole Jakobsen på Stor Skjelve og Peder Olsen hver sitt skinn av voksen ulv.
11/3 tgl. 22/7 1755 er det skifte etter Amunds 2. hustru, Kersti Evensdtr. (Fokhol) for 1½ skpd. tg. 1½ hud 5 bism.pd. smør, takst 700 rdr. 2/10 1759 tgl. 19/11 1760 er det skifte etter Amund Olsen for 700 rdr., som ble utlagt til datteren Guri Amundsdtr., g. m. Johan Evensen Fokhol, som overtar Stor Skjelve, og da Johan Evensen i 1771 også overtar Fokhol, blir de eiere av begge disse gårder. Johan Evensen døde i 1779, og enken Guri bruker gården til hun ved skjøte 23/3 1792 selger Stor Skjelve til sønn Even Johansen for 1999 rdr. d. c.
Even Johansen døde 30/4 1833 (skifte 1/6 1833), og skifteretten overdrar gården den 14/4 til sønn Johan Evensen for 2400 spd. og føderåd til moren, Anne Johansdtr. (O) - død 26/10 1853. 18/9 1835 pantsetter Johan gården til sine søsken Kjersti, Marte og Magnhild Evensdtr. samt til søsterbarn Even Nilsen og Anne og Magnhild Nilsdtr. (Stenberg, Romedal). Johan Evensen døde 19/8 1872 og hans sønn Even Johansen (f. 1842)

overtok. Han solgte gården og i 1886 er Anton Getz eier, i 1892 Aksel E. Olsen Sverre, som i 1902 solgte til Andreas Michelson (hjemvendt amerikaner), og fra 1934 er sistnevntes sønn, Melvin Michelson, eier.
Ole Kjeldsen hadde i 1645 1 mann og 5 kvinner til hjelp. I 1723 hadde gården 1 husmann og det nevnes da seter, i 1801 var det 2 husmenn og 5 tjenere. 1 setervoll.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 15 16 36 38,2
Korn avlet 60 72 280
I 1723 ble dessuten avlet 62 lass høy og endel lin, i 1866 250 skpd. høy og 250 t. poteter (satt 30). I 1932 var avlingen 25000 kg. korn og 250 hl. poteter. I 1723 ble sådd: 6 skjepper rug, 10 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. 2 skjepper erter. Jorden og beliggenhet god. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2 rug, 13,8 bygg, 9,4 blandkorn, 7,2 havre, 1,5 grønnfor, 2,8 erter, 1,5 vikker, 20 t. poteter og 230 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866 var: 211 mål aker, 271 mål nat. eng., 291 mål havn og skog og 1 setervoll. Takst 7501 spd. Areal 1939: 470 dek., hvorav 200 dek. er dyrket. I 1886 var fraskilt Skjelvengen, skyld mk. 0,42. Senere er fraskilt Skjelvenær (mk. 2,32), lille Skjelve (mk. 1,40 + 3,00), Lunde (0,80 + 0,95) og endel andre småbruk.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 5 5 6 8 6+4 u. 4
Kuer 30 28 25 31 18+7 u. 18+4 u.
Svin 6 - - - 4 3
Sauer 18 - 15 32 12
Hovedbygningen gammel, låven bygd 1860. Låven med stall og muret fjøs brente sommeren 1942. Før var det 4 husmannsplasser, disse er nå frasolgt til småbruk. Seter på almenningen sammen med Veflingstad (Plassetra), nå bortleid.
1/10 1802 er Even Johansen eier. Skyld 1½ skpd. 1½ hud, 5 bism.pd. smør (4 skpd. tg.). Takst 4800 rdr. 1816 er taksten 5000 spd., Even Johansen eier dessuten 100 spd., og han betaler i sølvskatt 99 spd. 54 skill. 1818/19 får gården sammenlign.tallet 50. 1838 er Johan Evensen eier, skyld 19 daler 3 art 20 skill. 1886 er Anton Getz eier, skyld mk. 34,81. Skyld i 1939 mk. 22,12.
Kort slektstavle.
Thomes Stor Skjelve er oppsitter o. 1600, nevnt 1594. Fra 1612 Oluf Kjeldsen og etter hans død o. 1658 hans sønn, Amund Olsen, f. o. 1632, d.
1702 (skifte 31/10 1702) , g. m. Maren Jakobsdtr. Atlungstad. Barn: 1) Ole, neste bruker. 2) Anbjør (skifte 8/6 1694), g. m. 1. Ole Lindstad (datter Kjersten), g. m. 2. Thomas Kristofersen (1667-19/4 1721, skifte 1/5). 3) Mari (skifte 1/4 1713 på Ryen), g. m. Mogens Ingvoldsen Ryen (1665-1728). 4) Margrete, g. m. Tron Simensen Ljøstad.
Kjeld Store Skjelve, antagelig sønn av Oluf Kjeldsen var på grensevakt 1644-45.
Ole Amundsen, f. o. 1666, begr. 13/7 1733, g. m. Guri Oudensdtr. Lindstad n. Barn: 1) Amund Olsen (1704-29/6 1759), eier fra 1728. 2) Mari, (1699-1/10 1743), 3) Inger (1710-15/7 1742).
Amund Olsen (1704-1759), 26/6 1729 g. m. 1. Ales Kristofersdtr. Næsten, f. o. 1706, begr. 23/9 1744. De måtte få kgl. bevilling til å gifte seg, da de var for nær beslektede. Ales bestefar, Ole Jakobsen (Ven), var bror av Amunds bestemor, Marte Jakobsdtr. Atlungstad. Amund og Ole hadde barna: 1) Ole, dp. 27/2 1735, begr. 4/7 1742, 2) Guri, dp. 21/4 1732, neste eier. 3) Kristofer, dp. 26/10 1737, begr. 16/1 1747. - Amund Olsen ble 12/6 1750 g. m. 2. Kersti Evensdtr. Fokhol, dp. 11/6 1731, begr. 3/1 1755. 1 datter, Ales, f. 1751. Det er muligens hun som i 1767 er gift med Andreas Halstensen Hvid på Nordvi.
Guri Amundsdtr. dp. 27/4 1732, begr. 14/6 1810, 24/10 1759 g. m. Johan Evensen Fokhol, f. 1736, begr. 6/4 1779. Barn: 1) Else, dp. 10/8 1760, d. 21/12 1821, 22/11 1784 g. m. 1. Anders Andersen Kjemstad (1737-1792). 1793 g. m. 2. Ole Larsen Lalum (1750-1815). 2) Amund, dp. 27/6 1762, begr. 9/8 1783 (skifte 6/10 1784, brt. 770, netto 710 rdr.). 3) Ales, dp. 2/12 1764, d. 26/8 1848, 10/4 1787 g. m. Ole Pedersen Hemstad på Lund (1762-1838). 4) Kirsti dp.19/7 1767, begr. 20/4 1796, 29/11 1887 g. m. Rasmus Pedersen Hemstad (1753-1820). 5) Even, f. 1770, d. s. å. 6) Even, dp. 19/1 1772, neste eier. 7) Magnhild, dp. 30/7 1775, d. 22/8 1815, 9/5 1793 g. m. Ole Olsen Hemstad (1760-1831).
Even Johansen, dp. 19/1 1772, d. 30/4 1833, g. m. Anne Johansdtr. Oug, Vang, f. 23/3 1765, d. 26/10 1853 (datter av Johan Mikkelsen Oug og Dorte Gulbrandsdtr. lille Ingeberg, f. 1740). Barn: 1) Guri, dp. 30/9 1792, 16/1 1818 g. m. Nils Kristofersen Stenberg, Romedal, f. 1781. 2) Dorte, dp. 26/1 1794, d. 13/8 1844, 8/1 1819 g. m. Ole Kristofersen Lindstad (1790-1852). 3) Johanne, dp. 6/4 1795, g. m. Kristofer Olsen Helstad, Vang. 4) Johan, dp. 20/11 1796, neste eier. 5) Kirsti, dp. 4/3 1798, d. 1874, 5/5 1848 g. m. enkem. Lars Ingvaldsen Bretten, Romedal, f. 1785, 6) Amund, dp. 23/6 1799, eier av Bredsvold 1851-54, 1/5 1849 g. m. Eli Kristensdtr. Væstad, f. 1822. 7) Anne, dp. 7/12 1800, d. 4/2 1875, 2/2 1822 g. m. Simen Olsen Holte (1796-1872). 8) Even, dp. 24/7 1803, d. 7/6 1880, 26/3 1833 g. m. Oliv Dyresdtr. Koksvold, f. 3/3 1815). 9) Mikkel, dp. 20/10 1804, d. 3/11 1804. 10) Marte, f. 12/4 1808, d. 1872, g. m. Mikkel Evensen Veflingstad (1818-1891). 11) Magnhild, f. 12/9 1810, d. 29/1 1845, ug. - 2/2, 1/6 1854 skifte etter Anne Johansdtr., brutto 2160 spr., netto 2009 spd.
Johan Evensen, dp. 4/3 1798, d. 19/8 1872, g. m. Anne Larsdtr. Skillingstad, Løten, f. 1806, d. 19/2 1888 (skifte 15/3 1888). Barn: 1) Even, f. 9/10 1838, d. 10/1 1841. 2) Karen, f. 7/2 1841, 17/11 1875 g. m. Elias Olsen Kjøstad, Løten, f. 1840. Barn: a) Johan, f. 1877, b) Oskar, f. 1878, c) Kari, f. 1880. 3) Even, f. 5/8 1842, neste eier. 4) Anne, f. 31/12 1843, 12/10 1891 g. m. standardjunker Ole Toresen, f. 1836 Frangstøen. 5) Lina, f. 2/11 1846, 21/6 1883 g. m. enkemann Martinus Nilsen Spangberg, Sveen, f. 1829.
Even Johansen Skjelve, f. 1842, g. m. enke Fredrikke Schiøtz, f. 1847 i Høiland. Etter å ha solgt Skjelve kjøpte Even gård i Vestfold, senere Odal, hvor hans hustru Fredrikke hadde husholdningsskole.
Aksel E. Olsen Sverre, f. 1866, 1890 g. m. Hanna Tora Hole, Åmot, f. 1872. Barn: 1) Erika Josefa, f. 23/5 1892, d., g. m. Gabriel Greif. 2) Alf, f. 30/10 1893, agronom, 3) Kåre, f. 1/3 1900, d. 1917.
Andreas Mickelson, f. 16/11 1862 i Løten, g. m. Martine, f. 30/4 1859 i Løten. Barn: 1) Anna, f. 8/10 1886, 2) Minnie, f. 14/12 1887, 1910 g. m. Ola Gaalaas, Furnes, gårdsbest. Huseby. 3) Inga, f. 18/2 1889, 1915 g. m. Petter Olsen, Stange. 4) Selrna, f. 1/3 1891, 1916 g. m. Ola Gundersen, Fåberg. 5) Palmer, f. 13/1 1897, 1944 g. m. Borghild Paulsen, Vettenødegården. 6) Melvin, f. 20/12 1894, 1920 g. m. Asbjørg Edvardsdtr., f. 26/1 1900 i Stange.
Melvin og Asbjørg Michelson har barna: 1) Arne, f. 29/5 1920, 2) Egil, f. 1/10 1921, 3) Magda, f. 4/3 1923, 4) Arthur, f. 17/10 1924, 5) Kåre, f. 10/6 1926, 6) Mikal, f. 13/5 1928, 7) Håkon, f. 4/2 1930, 8) Kirsten, f. 22/11 1931, 9) Ola, f. 20/12 1933, 10) Lise, f. 9/5 1939.
Veflingstad
Gnr. 59, bnr. 1
Navnet er i 1520 skrevet Werlingstadt, 1523 Welingstad, 1613 Vefflingstad. Rygh sier at intet beslektet navn kjennes. Han fremsetter tanken at det opprinnelig kan ha lydt Vigleikstadir av mannsnavnet Vigleikr.

Overgang fra g til v kunne vel være fremkommet eller lettet ved innvirkning av et annet navn i bygda, Vevlen. - Gården var fullgård. Gravhauger på gården: 1) 150 m sydvest for husene ligger "Smiuhaugen". Oppe på denne ligger en gravhaug, 20 m i diameter, 2,5 m høy. 2) 350 m s.v. for husene: "Rømmegrauthaugen", 24 m i diameter, 1,5-2 m høy. Fotkjede. - 3) og 4) 350-400 m nordvest for husene i Svehagen ligger 2 hauger, den ene 12 m x 1 m, den annen 16 m x 1,7 m. - 5) Midtveis mellom disse og gårdens hus ligger "Tørklæhaugen", 13,5 m x 2,2 m. Det er gravd i den. - 6) 250 m n. n. ø. for husene og 50 m øst for hovedveien ligger en haug 14 m x 1 m. - 7) 20 m syd for veien til Bjørnstad ligger "Gråbenhaugen", 15 m x 3 m. Det er gravd inn til midten (grustak). Oppsitteren ved Gjengjerden 1528 heter Torger på Wetlingstad, i 1523 kalles han Torgard Welingstad. Torgard var antagelig av adel. Konferer D. N. I nr. 1064 av 1523, hvor Torgard sammen med 9 andre undertegner et dokument. Det skjelnes her mellom underskriverne, tilstedeværende "gode menn", og den menige almue.
Gården tilhørte i 1600-tallet Marie kirkes prostigods. Oppsitter i 1612 er Kjeld, i 1618 Halvor. Halvor Wefflingstad eier i 1624 2 skinn odel i Løvbakke, 8 skinn pantegods i Spangberg og 1½ skinn odel i Løvbakke. Ifølge sakefallslistene 1624/25 er Halvor ilagt en bot av 6½ rdr. for ikke å ha møtt etter en "rikens stevning".
1654 er Ole Jakobsen Atlungstad oppsitter (f. o. 1620, skifte på Ven 14/12 1701). Ifølge sakefallslisten 1655/56 er Ole ilagt en bot av 6 dlr. 3 ort for å ha gjort stort barsel og gjestebud.
Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter, og gården tilhører Marie kirkes prostigods. Skylden 2 skpd. tg. 1 hud. Den har en bekkekvern. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen vidt begreben og skren, en hage til gården, hvorudi findes ikkun små granskog til gjerdesfang og ellers noget sveland. Sommerbed udi Spitalen. En hommelhage."
Ved tinget 7/2 1666 ble gården frembudt til salgs: 42 mål aker, før 4 hester og 30 storfæ, skyld 2 pd. byggmel og 1 hud. Anders Pedersen på Akers gårds vegne byr 130 rdr. pr. skpd. 50 rdr. pr. hud.
31/7 1672 får Ole Torstensen Nøttestad skjøte på Korsødegården og avstår den igjen til Ole Vevlingstad for hans hustru Ales Tostensdtr.s anpart i odel i Nøttestad. Tienden 1678/79 er: 6 settg. rug, 4½ t. bygg 2 t. blandkorn. I jordeboken 1688 er Marie kirke fremdeles eier, skyld som før. Fra o. 1680 er gården assignert kapteinløytn. Waldemar Thommesen ved Oplandske dragoner. I 1723 er hans svigersønn, løytnant Hans Knudsen Hals oppsitter og den er da Kongens eiendom. Ved tinget 19/6 1715 melder løytnant Hans Hals at dragonkvarteret Veflingstad er nedbrent den 2/5 1715.

Oberst Brochenhuus har i 1720-årene kjøpt gården av Kongen, og ved skjøte 2/1 1727 selger han gården til lensmann Lars Nilsen Herkestad. Ved tinget 19/6 1727 blir Ole Andersen Vevlingstad (Busvold?) dømt til å fravike gården for Nils Herkestad og samtidig blir løytnant Hans Hals dømt til å betale Ole Vevlingstad 100 rdr.
I 1753 selger Lars Nilsen gården til lagmann og justisråd Jentoft og Lars Nilsen tar opphold på sin gård Hov i Tangen.
Ved skjøte 14/1 1761 selger Jentoft igjen til lensmann Hans Thomsen for 2000 rdr., og Thomsen får et lån av Peder Piper på 2600 rdr.
Thomsen selger igjen ved skjøte 27/3 1765 til vaktmester Froder Andersen Østby (for 3000 rdr.), som pantsetter den ved obl. 28/3 1766 til Peder Piper for 2000 rdr. Ved skifte 21/10 1766 etter Froders hustru Kjersti Olsdtr. innløser Froder sine 2 stedsønner Ole og Anders Pedersønners arv, hver 422 rdr. Froder Østby ble i 1770 gift 2. gang med Randi Dyresdtr. fra Stor Ree, enke etter Even Olsen Fokhol. Ved tinget 3/6 1767 stevner Jens Flor (sønn av lensmann Lars Nilsen) Froder Østby til fravikelse av gården og Fr. Østby blir dømt til å fravike mot 2600 rdr. Den 14/1 ble inngått kontrakt mellom regimentskvartermester ved 1. Akershusiske infanteriregiment Jens Flor og vaktmester Østby i anledning odelssøksmål. Jens Flor får rett til å ta gården med odel eller han får utbetalt 400 rdr. og dessuten ble bestemt at hans bror Hans Flor får føderåd m. v. (Hans Flor dør samme år, begravet 30/3 1771.) Jens Flor tar ikke gården. (Jens og Hans Flor er sønner av lensmann Lars Nilsen.)
Froder Østby døde 1779, og hans enke Randi Dyresdtr. selger ved skjøte 5/4 1780 til sin svigersønn Lars Larsen Lalum, vaktmester ved generalmajor von Zeppelins regiment, ved kaptein von Harboes kompani. Den 3/1 1792 overdrar Lars Lalum sin gård Hokåsen i Vallset (½ hud) til sin sønn Even Larsen Veflingstad. Lars Larsen døde i 1796, begr. 3/10 og enken Else Evensdtr. ble gift igjen med Anders Gjermstad, siden med Rasmus Alfsen Hosmestad.
Ved skjøte 1/9 1810 selger Rasmus Alfsen til Elses sønn, Even Larsen, for 3000 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene. Den 7/7 1827 er det skifte etter Even Larsen, brt. 4792 spd., netto 3202 spd. - Gårdens takst 3200 spd. Eldste sønn, Lars Evensen, innløste gården for taksten 3200 spd. og ved skjøte 19/10 1838 selger han til sin yngre bror Mikkel Evensen for 2300 spd. og føderåd til Lars. I 1877 overtok Mikkel Evensens svigersønn, Gustav Østberg (1845-1900), gift med Anne Veflingstad.
Enken Anne Østberg fraskilte plassen Bakken og bygde nye hus der og overdro gården til sønn Mikal Østberg, som etter å ha frasolgt noen plasser solgte gården i 1923 til Aksel Melbye, som døde i 1945, og hans enke, Dorthea, driver nå gården.

I 1645 hadde Halvor 2 husmenn og 4 kvinner til hjelp. I 1723 er det 1 husmann, i 1801 2 husmenn og 5 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 15 16 ½ 57 59 ½
Korn avlet 78 467
I 1723 ble dessuten avlet 80 lass høy og endel lin og i 1866 160 skpd. høy og 700 t. poteter (satt 70). I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettvunden og jorden god. I 1866 ble det trukket for frost 125 spd.
I 1723 ble sådd 4 skjep. rug, 10 t. bygg, 2 t. blandkorn, 3 t. havre og 1 t. erter. I 1875: 3,3 tønner rug, 22 bygg, 7 blandkorn, 20,6 havre, 2,5 grønnfor, 3 erter, 1 vikker, 24 tønner poteter og 245 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 7 4 6 12 11+3 u. 4
Kuer 25 30 26 38 20+4 u. 25
Svin 4 - - - 7 4
Sauer 25 - 18 10 -
Gården har seter i 1723, setervoll i 1866, nå har den Plassetra på almenningen sammen med Stor Skjelve.
Areal i 1866: 275 mål aker, 258 mål nat. eng, og 60 mål havn og skog. Takst 6897 spd. I 1939: 280 dek. dyrket og 35 dek. havn.
I 1875 var det disse husmannsplasser: Sveen vestre, Bakken, Lillehagen og Vesterhagen samt plassene Simenstuen og Sveen østre med i alt 6 kuer og 14 sauer og med utsæd 7½ t. korn og 7 t. poteter.
Hovedbygningen er gammel, påbygd i 1880-årene, stall og låve gammel, fjøs bygd 1890, drengestuen gammel. En gammel bygning, som sto øst for hovedbygningen, er flyttet og bygd opp igjen i Skjelvengen.
1/10 1802 er Rasmus Alfsen eier. Skyld 2 skpd. 1 hud. Takst 3000 rdr. 1816 er Even Larsen eier, gårdens takst 5000 spd., løsørets 200 spd., gjelden 400 spd. og han betalte i sølvskatt 93 spd. 72 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 42. 1838 er Mikkel Evensen eier, og skyld 16 dlr. 3 ort. 1886 er Gustav Østberg eier, ny skyld mk. 32,40. 1939 er skylden mk. 19. Siden 1886 er fraskilt Bakken, ca. 20 dek. - eier fru Marie Gjestvang.

Granheim, 75 dek. - eier Nils Hagen. Lillehagen, 60 dek. - eier Kristian Evensen. Stensåsen, ca. 30 dek. - eier Even Stensåsen, dessuten Lillevold, Granly, Grensen og Sveen.
Kort slektstavle.
Om Torgard Veflingstad se foran. Det er sannsynlig at Halvor Veflingstad (n. 1618-25) og Halvor Huseby (oppsitter 1612-31) nedstammer fra Torgard. Halvor Husebys sønn er bl. a. Torger Halvorsen Væstad, f. o. 1604. Om Ole Jakobsen (Atlungstad) se Ven.
Kapteinløytnant Waldemar Thommesen (Riberg) - skifte 12/1 1726, g. m. Cathrine Gertsdtr. Wurdemann hadde barna: 1) Thomas Riberg, kapten, 2) Karen, 3) Anne, g. m. løytnant Hans Knudsen Hals, 4) Else Marie, 5) Johan Daniel, f. o. 1688, i 1707 tjener hos admiral Gedde, antagelig død før skiftet 12/1 1726.
Løytnant Hans Knudsen Hals og Anne Waldemarsdtr. Riberg. Av barna kjennes: 1) Waldemar, dp. 19/2 1715, 2) Uldrikka, dp. 15/2 1718.
Lensmann Lars Nilsen Veflingstad (fra Herkestad) (1701-61), g. m. Anne Jensdtr. Hovindsholm (datter av Jens Halvorsen Hoel som kjøpte Hovindsholm i 1723 og søster av Halvor Holm på Rekstad og Sakslund). Barn: 1) Hans Flor, dp. 6/1 1729, begr. 20/3 1771, eier av Hov 1763-67. 2) Jens, dp. 21/1 1731- den første som ble døpt i den nye Ottestad kirke, (regimentskvartermester og auditør, senere generalauditør). 3) Nils, dp. 6/10 1733, begr. 26/12 1741. 4) Christian, dp. 8/3 1736. 5) Elin, dp. 24/8 1738, begr. 24/1 1739. 6) Friderik, dp. 16/7 1741, 7) Else Kristine, dp. 7/7 1743. 8) Berte Helene, dp. 28/12 1745, 21/5 1762 g. m. 1. Lars Otto Grundt, 25/2 1780 g. m. 2. løytnant Kristian Holm. (Skifte på Enge ø., Løten 28/5 1793). I l. ekteskap sønn Lars Otto Grundt, foged. Lars Nilsens barn tok navnet Flor, formentlig fordi hans mor, Else Iversdtr. Herkestad, giftet seg igjen med feltskjær Hans Flor. 9) Nils, f. 1750.
Generalauditør Jens Flor, dp. 31/1 1731, g. m. Heegaard (dansk), hadde barna 1) Anne Karine, d. 1805, 1794 g. m. major Fredrik Helle Grønvold (Gullaug), 2) Maren Lorentse, 1806 g. m. ovennevnte major Grønvold. 3) Lars, sjøløytnant, d. ung. 4) Hans Flor, kjøpmann i Drammen. 5) Petronelle, g. m. krigsråd Fridrik Johannes Grønvold. 6) Pierre Peaumeau Flor (1775-1848), offiser, eksamen juris, auditøreksamen, krigsråd, stortingsrepresentant for Drammen i mange år, republikaner.
Christian Flor, dp. 8/3 1736, d. 1808, regimentskvartermester i Danmark, g. m. Hesselberg, Larvik, hadde en sønn: Etatsråd Christian Flor, d. 1875-83 år, professor i Kiel. Han er kjent som den utrettelige forkjemper for det danske folk og dets sprog i hertugdømmene. Ved en æresfest for ham i 1869 holdt Grundtvig innledningstalen og dikteren Carl Ploug hovedtalen. I en hylningssang for ham heter det bl. a.:
"Gud unde ham at se den stund,
når Danmarks banner vaier
på hele Danmark frie grund
engang igjen med seier."
Froder Andersen Østbye ble 10/1 1765 g. m. enken etter Peder Olsen Stor Ree, Kirsti Olsdtr., som døde og ble begr. 29/10 1765. - Froder Andersen Østbye, d. 1779, 8/1 1770 g. m. Randi Dyresdtr. Fokhol fra Stor Ree, f. 1722, d. 1808. Barnløse. Randi Dyresdtr. var først gift med Even Olsen Fokhol (1697-1766) og disses datter, Else Evensdtr., f. 1752, d. 18/4 1828 ble 23/11 1779 gift med vaktmester Lars Larsen Lalum, f. 1748, begr. 3/10 1796. Lars Larsen var 13/11 1778 g. m. enken Anne Kristine Holst, f. o. 1696 (søster av Peder Piper), men hun døde allerede 16/4 1779.
Lars Larsen og Else Evensdtr. hadde barna: 1) Anne Kristine, dp. 13/8 1780, 5/3 1799 g. m. Jens Kristiansen Bjørnstad (1778-1852). 2) Frederika Livia, dp. 13/3 1782, 28/2 1803 g. m. 1. Anders Kristofersen Musli (1781-1808). 29/8 1809 g. m. 2. Børre Johansen Oug, (Arstad) 1780-1849. 3) Kirsti, dp. 26/9 1784, d. 1852, 6/12 1810 g. m. Erik Mikkelsen Ile (1787-1853), 4) Even, dp. 6/5 1787, neste eier. 5) Randi, dp. 7/8 1791, 2/12 1824 g. m. Tor Eilertsen Hoberg ø., f. 1794. Else Evensdtr. ble g. m. 2. den 11/10 1798, Anders Andersen Gjermstad n., f. 1771, g. m. 3. Rasmus Alfsen Hosmestad.
Even Larsen, dp. 6/5 1787, d. 6/7 1827, 11/10 1810 g. m. Margrete Mikkelsdtr. Arstad, d. 18/7 1825, 35 1/3 år. Barn: 1) Else, f. 23/1 1811, d. s. å. 2) Marte (1811-18), 3) Eli (1812-16), 4) Maren (1812-16), 5) Lars, f. 7/11 1816, d. 4/1 1898 ug. 6) Mikkel, f. 21/10 1818, neste eier, 7) Marte (1821-24), 8) Else (1823-24). 9) Anne, f. 3/2 1825, d. 29/11 1850, 23/4 1844 g. m. Jens Evensen Ven på Gillund, f. 1820.
Mikkel Evensen, f. 21/10 1818, d. 27/2 1891, g. m. Marte Evensdtr. Stor Skjelve, f. 12/4 1808, d. 1872. Barn: 1) Even, f. 22/2 1840, d. 31/10 1899, 25/4 1866 g. m. Pauline Gjestvang, f. 17/7 1835, d. 31/12 1915, gbr. Nøttestad n. 2) Martinus (1847-48). 3) Anne, f. 24/9 1848, d. 6/2 1916, 6/4 1877, g. m. Gustav Østberg, f. 14/1 1844 i Elfsborg len, Sverige, d. 5/11 1900. 29/12 1864 registrering i Mikkel Evensens oppbudsbos løsøre. Mikkel Evensen ble 15/11 1877 g. m. 2. Regine Martinusdtr. Simensen. Barnløse.
Gustav og Anne Østberg hadde barna: 1) Mikal Bernhard, f. 9/3 1878, d. 1928, gbr. og bankkasserer. 1926 g. m. enke Magna Andresen, 2) Marie f. 9/12 1880, 1914 g. m. Arne Gjestvang, f. 13/6 1880, d. 1935, gbr. ø. Skjerden. 3) Johanne, f. 4/5 1882, 4) Gina Amalie, f. 4/8 1883. 5) Jenny Emilie, f. 8/10 1890, 1920 g. m. forstkandidat Bjarne Nielsen, f. 5/1 1890, d. 1945.

Aksel Melbye (Frang), f. 1/1 1882, d. 1945, 1923 g. m. Dorthea Gjestvang, Skjelve, f. 14/4 1887. Barn: 1) Taroline, f. 3/11 1925, 2) Agaton, f. 9/2 1927, 3) Gustav, f. 7/9 1928.
Granheim
Gnr. 59, bnr. 3, 6, 7, sk mk. 3,15

Granheim ble utskilt fra Veflingstad og kjøpt av Nils Hagen i 1923. Arealet er 60 dek. dyrket og 11 dek. udyrket. Alle husene er nybygde. Den har i 1939: 1 hest og 5 + 2 u. kuer. - Nils Hagen, f. 1897, er i 1923 g. m. Helga Nøkleholm og har barna: 1) Louis Granheim, 2) Alfhild Granheim.
Lillehagen
Gnr. 59, bnr. 15, 16
Lillehagen ble utskilt fra Veflingstad i 1922 og kjøpt av husmannen Kristian Evensen. Dens skyld er mk. 1,85 + 1,90 = mk. 3,75. Areal: 58 dek. dyrket og 4 dek. udyrket. Den før 1 hest, 4 kuer og 2 svin. Våningshus bygd 1928, låve m. fjøs 1941, stall 1925.
Kristian Evensen, f. 28/12 1867, d. 1944 - sønn av Even Nilsen og Lisbet Andersdtr. - g. m. Olea Nilsdtr., f. 19/10 1869 i Åsnes. Barn: 1. Even, f. 23/3 1892, utv. 1911 U.S.A., farmer, gift i U.S.A. 2) Olaug, f. 1/3 1894, g. m. fengselsbetjent Johannes Johannesen, Strømmen. 3) Lars, f. 22/2 1896, utv. U.S.A., bilverksted, gift 4) Kirsten, f. 13/12 1898, g. m. baker Johannes Røberg, Trøgstad, 5) Anna, f. 1/3 1900, d. 1907. 6) Ottar, f. 20/5 1902, bestyrer Samvirkelaget, Stange, g. m. Dagny Embretsdtr. Søstuen, f. 15/9 1908. 7) Peter, f. 30/3 1904, sjåfør, g. m. Inger Jensen, Oslo. 8) Thora, f. 6/8 1906, hushjelp, Oslo. 9) Arne, f. 26/2 1909, baker i Åsnes, g. m. Borghild Skårderud, Åsnes. 10) Anna, f. 31/5 1912, g .m. skogsarbeider Sigurd Sveum, Tangen. 11) Ella, f. 12/10 1914, g. m. Otto Bjørge, verkstedarbeider Stange.
Bakken
Gnr. 59, bnr. 5, 9
Bakken er utskilt fra Veflingstad. - Skylden er mk. 1,36 + 1,35. Areal ca. 20 dek. dyrket. Før 2 kuer.
Eier er fru Marie Gjestvang, f. Østberg, enke etter Arne Gjestvang, tidligere eier av østre Skjerden.
Om slekten se østre Skjerden.
Kausvoll
Gnr. 60, bnr. 1
Navnet er sammensatt av "kausi" (katt), brukt som mannsnavn, og vold. Gården var halvgård. Ifølge den "Røde bok" o. 1400 eier Nonnesæter kloster i Oslo 1 markabol i Kausawoll. Ifølge jordebok over Hammer Communes gods 1540 eier det i Kausvoll 2 spann smør.
Jordfunn på Kausvoll: Økseblad av jern, knivblad - fra yngre jernalder.
I 1528 heter oppsitteren Oluf Koxwoll. 1612-29 er Oluf oppsitter, 1628 Peder og Oluf. Ifølge odelsjordbok 1615 eier Oluf ½ hud odel i Kausvoll. 1624 eier Peder 3 lispd. pantegods i Kausvoll og Narve Kausvoll 6 skinn odel i lille Vie og 3 skinn odel i Houg i Elverum.
1629-64 er Peder Svendsen oppsitter, han eier i Kausvoll 3 fjerd. tg. Gulbrand Halvorsen Dobloug ø., eier 1612-15 1½ lispd. i Kausvoll.
Ved folketellingen 1664 er Laurits Pedersen (f. o. 1610) oppsitter. Ved skiftet etter Peder Svendsen 17/3 1666 hørte til boet ½ hud i lille Vie. Ved tinget 19/4 1666 framla eieren et brev av 1538 om 1 hudelag bondegods i gården, forhøyet til 3 fjerd. tg. 16/10 1667 ble tinglest et skjøte, hvor Laurits Pedersen Kausvoll selger 3 skinn i mellem Vie (egen odel) og 2 skinn overdradd av hans svoger Engebret Eriksen Berg - til Envold Skaktavl.
Ved matrikuleringen 1669 er Laurits oppsitter - skylden 1½ skpd. tg. Nonneklostret eier 3 fjerd. med bygsel over 3 fjerd., bondens. Det heter da: "Engen god, en liden hage av ingen tjenlighed, ellers ingen udmark eller udveie til gården. Sommerbed udi Nøsle sæter. En hommelhage. "
Ved tinget 19/12 1672 ble kunngjort gavebrev fra Laurits Koxvold og kone. 1679 eier Anne Pedersdtr. 3½ lispd. tg. og Nonnenklostret 3 fjerd. tg. I jordebok av 1688 er Lars (Laurits) fremdeles oppsitter - skylden er 1½
skpd. tg. Kongen eier 3 fjerd. (før Nonneklostrets), Anne Pedersdtr. (Elton) 7½ lispd. og oppsitteren 7½ lispd.
1688 eier og bruker Peder Næsten Koxvold engeslett, 2 pd. smør. 1695 betaler Ole (Mortensen) odelskatt av 15 lispd. tg. og er fritatt for odelskatt av 3 fjerd. tg. (Kongens). I 1718 betaler Ole Mortensen Kausvoll i krigsstyr 4 rdr. 3 mk. og ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Ole Mortensen eier av gården Ole Mortensen ble begravet 16/1 1742, skifte 6/3 1742, brt. 541 rdr., netto 247 rdr., her tatt med 1½ skpd. tg. i Kausvold, takst 300 rdr. Hans sønn Morten Olsen (f. 1713) overtar. Han døde 1753, begr. 13/5 1753. Ved skifte etter Morten 19/9 1753, tgl. 4/4 1754 ble gården (1½ skpd. tg.) taksert for 600 rdr. og hans mor Berte Olsdtr. får 233 rdr., Ole Uthus 66 rdr., Oliv Pedersdtr. Skjerden 66 rdr. og Mogens lille Hverven 133 rdr. Den 24/11 1750 innfrir Morten Olsen en del fra sin søsters mann, Lars lil. Hverven.
Ved skjøte 21/7 1752 selger Berte Olsdtr. og Morten Olsen til Ole Kristofersen (Næsten), for 300 rdr., og ved skjøte 15/11 1752 selger Ole Kristofersen igjen til Morten Olsen. Ved tinget 15/11 1753 forlanger Ole Nilsen Uthus tingsvidner om hvor det er blitt av 30 rdr. som Morten Olsen Koxvold etterlot ved sin død.
Ole Nilsen Uthus (g. m. Mortens søsterdatter, Kari Pedersdtr. Skjerden), er blitt eier og 17/7 1754 får han avkallskjøte fra Mogens lil. Hverven m. fl. og 20/7 1754 selger han til Jens Dyresen (1724-8/7 1800), g. m. Mortens søsterdatter Oliv Pedersdtr. mel. Skjerden.
2/4 1796 selger Jens Dyresen til eldste sønn Dyre Jensen for 1100 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene, og 9/4 1833 selger Dyre til svigersønn Even Evensen Stor Skjelve (1803-7/6 1880) for 400 spd., og føderåd til foreldrene. Hans sønn, Even Evensen, hadde gården i noen år og solgte den i 1887 til Johan Olsen Mælum (1843-1923), som i 1912 solgte til sønn Olaf Mælum, som i 1916 solgte igjen til den nåværende eier Knut Strammerud fra Furnes.
Johan Mæhlum fraskilte Mælum (skyld mk. 1,48), som han bygde opp og hvor han døde i 1923. Mælum er senere overtatt av hans yngre sønn Ottar Mælum.
Skylden i 1886 var mk. 13,48. Foruten Mælum er fraskilt Solheim (mk. 0,08). Det er av Skjelve tilkjøpt Skjelvenær (gnr. 58-3) med skyld mk. 2,32, så gårdens skyld nå er mk. 14,24.
I 1645 hadde Peder 3 kvinner til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 8 1/8 15 ½ 15
Korn avlet 40 39 115
I 1723 ble dessuten avlet 31 lass høy og endel lin, i 1866 160 skpd. høy og 84 t. poteter (satt 18). I 1723 kalles beliggenhet og jord god, i 1866 ble det trukket 49 spd. for frost.
I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 4 t. bygg, 3 t. havre, 6 skjepper erter. I 1875 1,4 t. rug, 3,2 bygg, 5 blandkorn, 3 havre, 2,3 erter, 12 t. poteter og 60 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866: 111 mål aker, 82 mål nat. eng og 33 mål havn og skog. Takst 2869 spd. - Areal i 1939: 200 dek. dyrket, 50 dek. havn og skog. Det er dyrket 0.50 mål i de siste 50 år. I 1875 var det inderstplassene Grindbakken og Skredderstuen med utsæd 0,6 t. korn og 3,4 t. poteter og husmannsplassen Koxvoldstuen med 1 ku og 2 sauer og med utsæd 2 t. korn og 1 t. poteter. - Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 3 5 3+5 u. 4
Kuer 14 12 13 11 6+3 u. 20+6 u.
Svin 5 - - - 1 5
Sauer 5 - 9 9
Johan Mælum har bygd låven og bryggerhus o. 1895. K. Strammerud fjøset. Den ene hovedbygning (den sist bygde som nå er drengestue) er bygd av Even Kausvoll. Hovedbygningen er ca. 200 år gammel. Koxvoll engeslett har tilhørt Kristiania hospitals commune, 3/10 1649, tgl. 29/6 1653 overlates Torger Halvorsen Væstad denne gård mot vederlag i Torgers gård nedre Krogsti i Løten. Ved matrikuleringen 1669 brukes engeslettet av Væstads besittere. Den 8/3 1678 pantsetter Torger Væstad Koxvoll engeslett til Peder Simensen Næsten for 247 rdr. og i 1723 brukes den under Næsten.
1/10 1802 er Dyre Jensen eier av Kausvoll. Skyld 1½ skpd. Takst 1800 rdr. 1816 er gårdens takst 1800 spd. og Dyre betaler i sølvskatt 35 spd. 12 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 18. 1838 er Even Evensen eier, ny skyld 7 dlr. 14 skill. 1886 er Even Evensen d. y. eier, ny skyld mk. 13,48. Skyld i 1939 mk. 14,24.
Kort slektstavle.
Oluf oppsitter 1612-29. 1622/23 ble Oluf ilagt en bot av 2 dlr. for ikke å ha skysset. Hans svigersønn er antagelig neste oppsitter, Peder Svendsen (skifte 17/3 1666) med barn: 1) Laurits, f. o. 1610 (se Berg vestre), 2) Anne, g. m. Simen Pedersen, ø. Elton, f. o. 1612. 3) Kari (død før 1666), g. m. Engebret Eriksen Berg. Barn: a) Erik, b) Narve, c) Ragnhild, d) Marte. - Laurits Pedersen var oppsitter 1664-72. Han var gift men antagelig barnløs. Om Peder Svendsen og Laurits Pedersen se forøvrig Berg v. Ole Mortensen Frang, f. o. 1664, begr. 16/1 1742 (skifte 6/3 1742), g. m. Berte Olsdtr. Barn: 1) Morten, f. o. 1713, begr. 13/5 1753, ug., eier fra 1742. 2) Lars (1699-1732), 3) Eli (1702-32), 4) Kari, f. o. 1696, begr. 25/5 1732, 16/7 1724 g. m. Peder Gundersen, mel. Skjerden. 5) Inger Olsdtr., 17/3 1734 g. m. 1) Lars Pedersen, lil. Hverven, 1752 g. m. 2. Mogens Mikkelsen Todderud. Ved skifte 1742 etter Ole møter for barna: Amund Olsen Stor Skjelve.
Peder og Kari hadde barna: 1) Kari, dp. 6/3 1726, g. m. Ole Nilsen Uthus, 2) Oliv, f. 1728, d. 31/1 1811, g. m. Jens Dyresen, f. 1724, begr. 8/7 1800. Jens Dyresen og Oliv hadde barna: 1) Dyre, dp. 9/2 1755, neste eier. 2) Kari, dp. 1/1 1758, 3) Mari, dp. 5/3 1760, ug. i 1801. 4) Eli, dp. 28/2 1762, d. 15/11 1819, 13/6 1799 g. m. Gunder Gundersen Ryen, f. 1763. 5) Peder, dp. 6/1 1764, ug. i 1801. 6) Oliv, dp. 26/2 1769, begr. 3/4 1794.

Dyre Jensen, dp. 9/2 1755, d. 18/5 1835, 29/10 1810 g. m. Marte Olsdtr. Musstuen, (ø. Skjerden) (1787-31/5 1859). Barn 1) Oliv (1812-14), 2) Oliv, f. 30/3 1815, g. m. neste eier.
Even Evensen Stor Skjelve, dp. 24/7 1803, d. 7/6 1880, 26/3 1833 g. m. Oliv Dyresdtr. Kausvoll, f. 30/3 1815, d. 3/7 1883. Barn: 1) Even, f. 9/6 1834, d. ung. 2) Marte, f. 29/8 1836, g. m. 1864, Bernt Nyborg, Drammen, gbr. vestre Lilleberg, Romedal. 3) Dyre, f. 3/4 1839, d. 3/1 1841. 4) Anne, f. 9/5 1841, 3/4 1867 g. m. Nils Johansen Sætersengen, Romedal, f. 1834. 5) Even, f. 8/9 1843, i 1883 gårdsbestyrer Hitterdal prestegård. 6) Dortea, f. 15/4 1846. 7) Mikkel, f. 1848, i 1883 i Drammen. 8) Johan, f. 1851, garversvenn, 1883 i Minnesota, utvandret i 1881. 24/5 1881 g. m. Matea Engebretsdtr., f. 1856 i Ringebu. 9) Eli, f. 1854.
Ole Kristofersen ble 22/3 1743 g. m. Guri Pedersdtr. og hadde barna: 1) Kristofer, dp. 29/9 1743, g. m. Kari Jensdtr. Barn: a) Ole, dp. 26/8 1781, b) Peder, dp. 28/9 1783. 2) Ole, dp. 13/6 1745, 3) Lars, dp. 22/9 1748.

Johan Olsen Mælum, f. 13/5 1843, d. 20/7 1923 (sønn av Ole Olsen Mælumsrydningen (1807-91) og Mari Jonsdtr. Tronsrud). 1873 g. m. 1. Ottine Pedersdtr. Foss, d. 1874. Barn: 1) Rikard, f. 1874, 1902 g. m. Anna Kristiansdtr. Bjørnstad, 2) Ottine, f. 1874, 1901 g. m. Even Andersen Bakstad, Romedal. - Johan Mælum ble 1886 g. m. 2. Eline Jonsdtr. Jønsrud, f. 13/5 1862, d. 23/9 1924. Barn: 1) Olaf, f. 26/10 1887, eier 1913-16, disponent, 1918 g. m. Dagny Andreasdtr. Grindal, f. 1899. 2) Marie, f. 1890, 1913 g. m. kjøpmann Anton Johansen Berg, Hamar, f. 1880. 3) Ottar, f. 1897, fenrik, kjøpmann, 1926 g. m. Alis Olsdtr. Østerhagen, f. 1904.
Knut Strammerud, f. 1/9 1884 (sønn av Lars Jensen Kåtorp s. og Marte Knudsdtr. Gålås store), 1916 g. m. Gønner Berntsdtr. Vold, f. 30/1 1881 (datter av Bernt A. Vold og Berte Johannesdtr. Lund s., Furnes). Barn: Borghild, f. 1918.
 
 

 
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs © 2003