Stange bygdebok-del 2

Lundgård lille
Gnr. 22, bnr. 1
Navnet er sammensatt med lundr = lund.
I 1528 heter oppsitteren Trond. Det var da antagelig 1 gård, men i begynnelsen av 1600-tallet er det 2 gårder - store og lille Lundgård. Lille Lundgård var halv gård - skyld 1 skpd. - og var bondegods i 1600- tallet.
Ved matrikuleringen 1668 er Ole Lalum eier og har bygselen. Skylden er 1 skpd. og bruker Paul Olsen, f. o. 1594. Det heter da: "Engen er god, kan forbedres, sameieskog i Tandalen, sommerbed i søndre Knuken. 1 hornmelhage. " I 1688 er Ole Lalum fremdeles eier, i 1697 heter brukeren Henrik. Den 17/2 1712 pantsetter Halvor Olsen (Lalum) Sollerud i Aker herred denne eiendom til Henrik Kristoffersen for 100 rdr., og 4/4 1712 pantsetter Henrik Kristoffersen til Kristoffer Andersen Ottestad for 100 rdr.
Den 2/4 1718 er gården overdradd som brukelig pant av Henrik Kristoffersen til Erik Andersen, og 16/7 1718 har Erik pantsatt gården til Kristoffer Andersen Ottestad for 100 rdr. Den 29/1 1721 er gården overdradd som brukelig pant av Halvor Olsen Sollerud til Erik Andersen.
Den 31/3 1723 er gården overdradd som brukelig pant i 6 år av Erik Andersen til vaktmester Nils Pedersen Todderud, som pantsetter den til Helge Thoresen Alstad for 120 rdr.
Ved skjøte 26/7 1734 selger Erik Andersen til enkefru justisråd Grønbechs, og ved skjøte 20/6 1736 selger fogden Lars Hvid på egne og fru Grønbechs vegne til Peder Nilsen.
Den 14/4 1742 selger Peder Nilsen lille Lundgård og lille Hagen (Lunde Ødegård) til Peder Clemetsen (Ryen) som ved skjøte 16/3 1743 selger til dragon Hans Svendsen. Ved skjøte 12/7 1771 kjøper oppsitteren Hans Svendsen gården, og ved skjøte 4/7 1781 selger Hans Svendsen til eldste sønn Anders Hansen og hustru for 700 rdr. - skyld 1 skpd. tg.
Ved skjøte 14/4 1785 selger Anders Hansen til Hans Thomsen, som 7/7 1798 selger til dragon Kristoffer Mikkelsen Arstad - (eier av Grimerud 1795-97).
Kristoffer Mikkelsen selger igjen ved skjøte 13/4 1812 til Mons Eriksen Godager for 6200 rdr., og ved skjøte av 19/11 1818, tingl. 1829, selger Mons til sin svigersønn Nils Pedersen Ottestad for 1400 spd. og føderåd til svigerforeldrene.
Ved skjøte 10/10 1832 selger Nils Pedersen til lensmann N. Ringnes for 1300 spd., som igjen selger til Dyre Pedersen Frenning den 25/3 1835 for 1350 spd.
Dyre Pedersen Frenning selger ved skjøte 19/12 1848 til amtsfysikus Albert Blehr for 3350 spd., og gården har siden vært i den samme families eie. 1/2 1878 overtok hans sønn Frantz Blehr og fra 14/4 1935 dennes sønn Gunnar Blehr.
I 1645 hadde Svend og Paul 3 kvinnfolk til hjelp. I 1801 hadde Kristoffer Mikkelsen 2 inderster og 3 tjenere. I 1932 var det 4 inderstboliger. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 6 ½ 28 ½ 42 ¾
Korn avlet 25 28 240
Poteter satt 30 40
Poteter avlet 200
Dessuten ble i 1723 avlet 23 lass høy og noe lin. I 1866 225 skpd. høy. Den har seter i 1723, det er da noe frostlendt. I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 3 t. bygg, 2 t. havre, 6 skjepper blandkorn og 3 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 11 7/16 rug, 9½ bygg, 6 7/16 blandkorn, 11 5/16 havre, 12/16 grønnfor, 3 erter, 40 poteter, 160 skålpd. gressfrø og hadde ¼ mål rotfrukter.
Areal 1866: 132 mål dyrket, 284 mål nat. eng, 110 mål havn og skog. Takst 5192 spd.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 2 2 7 6+3 u. 6
Kuer 13 12 7 25 21+7 u. 40+8 u.
Svin 4 - - - 4 60
Sauer 10 - 4 10 15
I 1866 hørte Ødegården, Lillehagen, Lundengen og Lunde engeslett til lille Lundgård.
Ved matrikuleringen 1669 var det 2 Lundgård engeslett. Det ene var makeskiftet med Ottestad anneks og bruktes da av Halvor og Hans Ile. Det er antagelig det samme som i 1723 eies av Mikkel Mogensen Arstad. Det annet eies i 1669 av Ole Torstensen Nøttestad og fulgte Nøttestadgårdene til 1849, da det ble solgt til Tor Kristofersen Petlund.
1/10 1802 er Kristofer Mikkelsen eier. Skyld 1 skpd. Takst 1200 rdr. 1816 er Mons Eriksen eier, gårdens takst 2000 spd., løsørets 50 spd. og han betaler i sølvskatt 39 spd. 117 skill. 1818/19 får den sammenligningstall 17. 1838 er Dyre Frenning eier, skyld 6 dlr. 3 ort 15 skill. 1886 er Frantz Blehr eier. Lundgård m/ Ødegården, Lillehagen og Lunde engeslett får skyld mk. 24,38 (gml. sk. 17 dlr. 3 ort 1 skill.). I 1875 var det inderstplassene Ødegården, Ødegårdstuen og Lillehagen. Nå står kun våningshuset i Ødegården, men 2 nye plasser er bygd o. 1900: Bjerkely og Stensrud. Hovedbygningen er gammel, restaurert og påbygd, låven er gammel, de andre uthus bygd 1940. Det drives nå frilandsgartneri på ca. 70 dek.
Litt om slektene.
1612-43 er Aksel oppsitter, 1644-49 Svend, 1650-70 Paul Olsen, f. o. 1594. Paul Olsen har i 1664 2 sønner: 1. Peder, 2. Ole, begge født omkr. 1662.
Henrik Kristofersen (1642-21/11 1727), g. m. Mari Engebretsdtr., d. 1701. Barn: 1. Engebret, 2. Kristofer, 3. Margrete, g. m. Erik Andersen, 4. Karen, g. m. Erik Andersen. 30/9 1701 er det skifte etter Mari Engebretsdtr. for brutto 70, netto 36 rdr.
Erik Andersen (1680-3/2 1760), g. m. Karen Henriksdtr. Barn: 1. Anders, dp. 14/1 1720, 2. Maren, dp. 15/2 1722, 3. Karen, dp. 21/8 1718. Erik g. m. 2. Margrete Henriksdtr. Barn: 1. Margrete, dp. 6/8 1724, 2. Peder, dp. 10/7 1727.
Vaktmester Nils Pedersen Todderud, som fikk overdradd gården som brukelig pant i 1723, er far til Peder Nilsen som kjøpte gården i 1736. Peder Nilsen, g. m. Berte Kristofersdtr. Jemlie. 1 sønn født på Lundgård: Nils, dp. 13/8 1741. Se ellers Ottestad.

Peder Clemetsen (Ryen), 21/9 1736 g. m. Marte Evensdtr. Veflen, dp. 19/3 1719. 1 datter: Inger, dp. 12/8 1742. Se Ryen og Atlungstad.
2/12 1732 var det skifte på lille Lundegård etter kaptein Christen Blichfeldt, g. m. 1 Maren Høgh, g. m. 2. Inger Dorthea Stockmann. Barn av 1. ekteskap: 1. Casper Fridrik, adjutant, 2. Hans, løytnant, 3. Christian Fridrik, korporal, 4. Henrik, 5. Catrine Hedvig, g. m. Hans Heyde, Berger, Eidsvoll. - Av 2. ekteskap: 6. Anne Elisabet, f. 1732.
Hans Svendsen (1718-16/6 1786), g. m. Oliv Pedersdtr. (1717-81). Barn: 1. Anders, neste eier, 2. Svend, dp. 13/10 1743, d. før 1781. 3. Peder, f. 1750, d. før 1781, 4. Kari, dp. 4/1 1756, 5. Berte, dp. 22/7 1758, d. 10/8 1783, 6. Hans, dp. 16/3 1760, 7. Anne, dp. 21/11 1745, 8. Kirsti, 9. Eli. - Anders Hansen g. m. Oliv. 1 sønn, Ole, dp. 25/7 1773.
Kristofer Mikkelsen Arstad, dp. 10/8 1766, 13/5 1795 g. m. Kari Kristofersdtr. Kåterud, dp. 1/9 1771. Barn: 1. Mikkel, dp. 23/10 1796, 2. Halvor , dp. 4/5 1799, 3. Kristofer, dp. 23/10 1803, 4. Margrete, dp. 28/12 1805, 5. Engebret, f. 8/1 1808.
Mons Eriksen, dp. 23/8 1778, d. 1/4 1843 (sønn av Erik Paulsen Norstad og Lisbet Monsdtr. Arstad), g. m. Marte Andersdtr. Barn: 1. Anne, f. 29/11 1813, 13/1 1832 g. m. Ole Pedersen Ottestad, gbr. Løvbakke, 2. Mikkel, f. 13/1 1816, 3. Kjersti, f. 1810, 16/1 1829 g. m. Nils Pedersen Ottestad, f. 1804, 4. Anders, dyrlege, 24/10 1836 g. m. Mari Pedersdtr. Ottestad, dp. 25/1 1807. 5. Erik, 9/1 1830 g. m. Berte Glad, Elverum (1791-1894). Erik bygde "Lundgård"
ved markedsplassen i Elverum - det kjente "Helvede" i Meltzers skildring.
Nils Pedersen og Kjersti Monsdtr. hadde barna: 1. Andrea, f. 18/5 1829, 2. Peder, f. 7/3 1831. Peder flyttet i 1841 til Kristiania sammen med sine foreldre.
Dyre Pedersen Frenning, Romedal, g. m. Dorte Børresdtr. Arstad. Barn: født på Lundgård: 1. Bernt, f. 16/5 1840, 2. Peder, f. 10/6 1845. Se Arstad. Amtsfysikus Albert Blehr, f. 1805, d. 6/3 1872, g. m. Maren Ludovika Vilhelmine Catinka Stenersen, f. 1818, d. 27/1 1877. Barn: 1. Theodor, cand. jur., Bergen, 2. Otto Albert (1847-1927), stiftamtmann, statsminister, g. m. Randi Marie Nilsen (1851-1928), 3. Frantz Kristian, neste eier, 4. Anne Dorothea, 14/3 1873 g. m. ingeniør Fredrik Kristian Otto Schønheyder, 5. Henrikke Catinka, 9/11 1875, g. m. proprietær Arne O. Lunderby, Vinger, 6. Minda, g. m. dr. Juel, Kongsvinger, 7. Maren, f. 1856, 1/1 1884 g. m. Ragnvald Isak Falk, 8. Albert, utv. U. S. A., 9. Marte, g. m. kasserer Henriksen, Kongsvinger, 10. Marie, d. ug.
Frantz Kristian Blehr, f. 1852, d. 1/1 1929, 1888 g. m. Anna Emilie Westrup, f. 1865, d. 20/6 1943 (fra Sverige). Barn: 1. Anna, f. 30/7 1890, g. m. ingeniør Bernhard Mørch-Larsen, Notodden, 2. Harald, f. 28/1 1893, d. 14/4 1919, stud. ing. 3. Arvid, f. 2/8 1906, cand. jur., ligningssekretær, Oslo, g. m. Solveig Johannesen, datter av politimester Johannesen, Kongsvinger, 4. Gunnar, f. 10/2 1908, nåværende eier.
Ødegården
Nå underlagt lille Lundgård
Ved matrikuleringen 1668 er Botolf Norseng, Løten eier, og skylden er ½ hud. Oppsitteren heter da Tron Siversen, (f. o. 1624). Det sies da om jorden: "Engen er god, dog liten, har ingen skog uten med forlov til fæbed. En liten hornmelhage."
I 1688 er Botolf Norsengs arvinger eiere. Oppsitter fremdeles Tron. I 1697 heter også oppsitteren Tron. Ved matrikuleringen 1723 er hans sønn Jens Tronsen eier.
Ved skjøte 9/4 1733 selger Jens Tronsen til sønn Jakob Jensen, som igjen selger til Ole Andersen 30/3 1735 og Ole Andersen selger igjen til sersjant Johan Daniel Ørholt den 23/7 1750, og han selger igjen den 15/11 1752 til Kristoffer Olsen Røne for 235 rdr., som igjen selger til Johannes Arntsen 25/3 1772 for 440 rdr.
I 1801 er hans sønn Morten Johansen eier og ved skjøte 9/9 1807 selger Morten til Anders Eriksen for 1140 rdr. d. c., og 27/8 1834 selger Anders til sønn Erik Andersen for 360 spd. og føderåd til stedmor Kersti Nilsdtr., og Erik selger igjen 19/12 1835 til Halvor Kristofersen, som igjen selger til Mons Engebretsen Arstad den 24/3 1836.
Den 7/10 1842 er det skifte etter Mons. Gården ble overdradd enken Eli Mikkelsdtr. (Todderud) og sønnen Lars Monsen fikk 112 spd. og datteren Kari 56 spd. Ved skjøte 27/3 1848 ble gården av Eli Mikkelsdtr. solgt til Tore Kristoffersen (Gyrud) for 850 spd.
Ødegården er ved matrikuleringen i 1866 kommet under lille Lundgård og er fremdeles under lagt denne gård.
I 1668 ble det sådd 1½ t. korn og avlet 5 t., i 1723 ble sådd 2½ t. og avlet 13 t., dessuten 2 lass høy og litt lin.
I 1664 hadde den 3 kuer, i 1723 4 kuer og 3 sauer. Utsæden i 1723 var: 7 skjepper bygg, 1 t. 4 skjep. havre og 1 skjeppe erter.
Ved takst 4/3 1858 var det 36 mål dyrket og 5 mælinger slått, hadde 1 hest, 10 kuer og 6 sauer. 1 husmannsplass. Takst med Lunde engeslett: 1800 spd.
Litt om slektene.
1624 heter oppsitteren Ennger, 1625-27 Jakob, 1628-61 Hågen. Ved folketellingen 1664 er oppsitteren Tron Siversen 40 år og hadde sønnene Jeppe, 5 år og Jens 1 år. Jeppe Tronsen, d. 1717, se Helset ytre. Hans hustru hadde antagelig før vært g. m. en Claus, idet det i 1664 også var en sønn Nils Clausen, 9 år gammel.
Jens Tronsen (f. o. 1660, begr. 7/10 1742), g. m. Annichen Jakobsdtr. (1673-7/10-1742). Barn: 1. Jakob, eier fra 1733, 2. Ingeborg, dp. 1716, 3. Ole Jensen, 22/10 1722 g. m. Anne Andersdtr. Ottestad. Barn: a) Annichen dp. 18/12 1729, b) Jens, dp. 4/10 1724, c) Nils, dp. 17/2 1732. Jakob Jensen, g. m. Mari Olsdtr. Barn: 1. Mari, dp. 7/11 1728, 2. Kari, dp. 20/5 1731, 3. Nils, dp. 28/2 1734.
Ole Andersen (eier 1735-50), g. m. Mari Eriksdtr. Barn: 1. Berte, dp. 27/12 1736, 2. Marte, dp. 11/1 1740, 3. Anders, dp. 5/5 1743, 4. Karen, dp. 13/1 1745, 5. Erik, dp. 17/12 1747, 6. Nils, dp. 1750.
Sersjant Johan Daniel Ørholt er eier av Sylje fra 4/4 1753. (Se Sylje). Kristofer Olsen (Røne), g. m. Anne Larsdtr. Barn: 1. Anne, f. 1753, 2. Ole, (1755-59), 3. Peder (1758-59), 4. Ole (1760-63), 5. Lars, dp. 28/8 1763, 6. Eli, dp. 29/1 1769. Johannes Arntsen (1740-8/12 1813), g. m. 5/6 1769 Berte Mortensdtr. (1742-10/2 1803). Barn: 1. Morten, f. 1771, neste eier, 2. Arnt (1774-80). Bertes far, Morten Olsen, døde i Ødegården 16/11 1794, 75 år. Morten Johannessen (1771-10/8 1842), 31/10 1799 g. m. Kari Hansdtr. Gunnerud (1777-7/8 1849), hadde 1 sønn født i Ødegården, Johannes, dp. 27/7 1800. Morten Johannessen overtok i 1802 Gunnerud.
Anders Eriksen, f. 1771, d. 17/7 1833, g. m. 1. Kjersti Olsdtr. (1769-22/1 1810). Sønn 1. Erik, f. 6/10 1807, neste eier.
Anders Eriksen, 15/11 1810 g. m. 2. Anne Pedersdtr. (1769-28/3 1821). Barn 2. Petronelle, f. 14/9 1813, 9/9 1837 g. m. skoleholder Kristofer Eriksen, f. 5/10 1810, eier av Frydenberg (Gudsås), Furnes, 3. Ole, f. 5/12 1815, 4. datter, g. m. Elias Kristiansen. Det er skifte etter Anne Pedersdtr. 19/9 1821 for brutto 642, netto 393 spd., gården taksert for 560 spd. For barna møter Anders Johansen Grøtholm, Furnes, g. m. Annes søster. Anders Eriksen ble 30/5 1823 g. m. 3. enken Kjersti Nilsdtr. (1765-23/12 1841). Anders Eriksen døde i 1833, 62 år. Skifte 8/8 1833, brt. 625, netto 119 spd., i Ødegården ½ hud, takst 860 spd. Erik Andersen, f. 6/10 1807, 30/6 1841 g. m. Berte Jakobsdtr. Bjørsrud, f. 1816. Erik overtar Bjørsrud i 1846.

Mons Engebretsen Arstad (26/6 1796-14/10 1841), 22/11 1825 g. m. Eli Mikkelsdtr. Todderud (1793-15/9 1854). Av barn kjennes: 1. Kari, f. 1826, d. 8/2 1849, 2. Even, f. 1833, d. 19/1 1854. Det er skifte etter Eli Mikkelsdtr. 6/12 1854, 4/6 1855 for brt. 810 spd., netto 722 spd., og hun arves av sine søsken og deres barn.
Lillehagen
Nå underlagt lille Lundgård
Lillehagen er ført som husmannsplass i 1644, er ødegård fra 1647 med Paul som oppsitter. I 1664 brukes den av Paul Olsen Lundgård (f. o. 1594). Ifølge sakefallslisten 1633/34 hadde Anders Hansen 1. bygsel på ½ hud, men hadde forbrutt plassen under kronen "formedelst hans visøres og ledings fortielse og indesiddelse", og han ble ilagt en bot av 5 daler.
Ved matrikuleringen 1669 eies den halve hud som Paul Lundgård har brukt, nå av kongen, og communet eier 1 fjerd. tg. som Paul bruker. Det heter da om gården: "Engen består udi jordene og ingen udeng." 1679 eier Brokdorfs arvinger ½ hud, communet 1 fjerd.
I jordeboken 1688 er Paul bruker, skyld ½ hud 1 fjerd. tg. Paul eier ½ hud, communet 1 fjerd. tg.
1695 betaler Hågen Eriksen odelskatt av ½ hud og er fritatt for odelskatt av communets 1 fjerd. tg. Ved skjøte 13/2 1706 selger Hågen Eriksen sin ½ hud til Alexander Kristofersen. 1718 betaler Erik Lillehagen 3 mark i krigsstyr. 8/1 1722 selger Erik Halstensen Hverven ½ hud i gården til Nils Olsen.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 5 lispd. ½ hud. Oppsittere er Hans Olsen og Nils Olsen. Nils Olsen eier ½ hud, communet 5 lispd. Nils Olsen pantsetter 17/7 1722 sin del til Kristofer Andersen Ottestad og Even Simensen Veflen for 80 rdr., og 24/1 1724 til Anne Olsdtr. Dælin. Ved tinget 12/11 1728 stevner Hans Olsen Lillehagen salig Gonor Næstens arvinger for å avhøre vidner om at gården Spangberg var pantsatt av hans farfar Halvor Veflingstad til Gonor Næsten for 60 rdr. Det er altså 2 brukere på Lillehagen, en for den ½ hud og en for communets 5 lispd. tg. Vaktmester Nils Pedersen (Todderud) har i 1723 fått overdradd lille Lundgård som brukelig pant i 6 år, og han er også blitt eier av Lillehagen, og ved skjøte 14/4 1742 selger han denne plass til Peder Clemetsen (Ryen), som 11/4 1744 selger til Halvor Jakobsen Musli, som 12/11 1753 selger til korporal Syver Jonsen. Nils Olsen er blitt eier av Lillehagen, han pantsetter den 14/7 1766 til Mari Musli og 14/7 1775 selger han til Hans Jonsen, som 8/12 1790 selger igjen til Lars Andersen med føderåd til Hans Jonsen og kone Marte. 1801 er Lars Andersen (skoleholder) eier.

1/10 1802 er Lars Andersen eier, skyld 5 lispd., takst 300 rdr. 21/6 1813 er det skifte etter Lars Andersen for brt. 1280, netto 1067 rdr. Lillehagen taksert for 400 rdr.
1816 er Jakob oppsitter, 1818/19 Tor Nilsen (Dælin), skyld 5 lispd., sammenligningstall 2.
31/7 1822 selger Tor Nilsen til kvartermester Thomas Thoresen (Dælin) for 400 spd., og han selger igjen 30/10 1826 til svigersønn Ole Engebretsen Gillund for 500 spd. og føderåd til Thomas og kone.
1/8 1829 selger Ole Engebretsen til Jens Jensen for 400 spd., og han selger 11/4 1851 til amtsfysikus Blehr for 1000 spd. og gården har siden hørt under lille Lundgård. Ved matrikuleringen 1838 får den en skyld av 3 ort 23 skill. (hele Lillehagen 1 dlr. 2 ort 22 skill.)
Prokurator Sverdrup er blitt eier av den annen del, og ved skjøte 30/1 1736 selger han til Anders Tjøstelsen (1702-69) som 14/4 1742 selger til sønn Lars Andersen for 140 rdr. Fra 26/3 1763 er Peder Henriksen eier, fra 23/1 1768 Anders Olsen (for 340 rdr.)
Klokker Ole Kristiansen Østby er så blitt eier, og 23/4 1782 selger han til Lars Eriksen Røne n. for 340 rdr. Ole Østby hadde opprinnelig solgt til Peder Hansen, men da hans svigerfar som hadde kausjonert, ikke lenger ville innestå for ham, solgte han til Lars Eriksen. Peder Hansen er imidlertid blitt eier, og ved skjøte 10/7 1789 selger han til Lars Andersen for 378 rdr.
17/4 1790 selger Lars igjen til bataljonsfeltskjær Schackt for 410 rdr.
1/10 1802 er sersjant Gulbrandsen eier (1737-6/10 1822), skyld ½ hud, takst 300 rdr.
Lars Johansen er blitt eier og 14/4 1809 selger han til Lars Larsen (1777 -10/12 1840) for 660 rdr. d. c. 1816 er Lars Larsen eier, gårdens takst 300 spd. og han betaler i sølvskatt 5 spd. 102 skill. 1818/19 er skylden 5 lispd. og den får sammenligningstall 2. 17/1 1838 selger Lars Larsen til Anders Olsen (1792-28/10 1861) for 250 spd. Ved matrikuleringen 1838 får den skyld av 3 ort 23 skill. (for hele Lillehagen 1 dlr. 2 ort 22 skill.) Anders Olsen selger 20/7 1857 til Halvor Evensen for 400 spd. og føderåd til Anders Olsen og Johanne Kristofersdtr. Også denne del er gått inn under lille Lundgård.
I 1669 ble på kongens del sådd 1½ t. korn og avlet 5 t. På communets del henholdsvis 1½ og 7½ t. I 1723 ble for hele Lillehagen sådd 3 1/8 t. og avlet 14 t. og dessuten 7 lass høy. Det ble leid seter. Jorden var god, ligger i sollia. I 1723 ble sådd: 4 skjepper bygg, 1 t. 4 skjep. havre, 1 t. blandkorn og 1 skjeppe erter. I 1669 var det på hver av delene 2 kuer, i 1723 for hele Lillehagen ½ hest, 4 kuer og 4 sauer.
Litt om slektene.
Hans Olsen, g. m. Anne Amundsdtr. Barn: 1. Guri, dp. 30/6 1715, 2. Ole, dp. 30/10 1717, 3. Ales, f. o. 1722, 13/4 1749, g. m. Knud Solberg (1709 -62). Hans Olsen er, som nevnt, sønnesønn av Halvor Veflingstad, og Anne Amundsdtr. søster av Mari Amundsdtr. Fjetre.
Anders Tjøstelsen (1702-21/5 1769), g. m. Marte Larsdtr. Barn: 1. Lars, dp. 11/2 1737, 2. Siri, dp. 31/1 1740. Tjøstel Larsen - antagelig Anders' far, døde på Lillehagen 1741, begr. 27/8, 69 år.
Nils Olsen, g. m. Anne Catrine Olsdtr. Barn: 1. Sofie, dp. 27/12 1764, 2. Anne, dp 20/4 1767, 3. Ole, dp. 19/11 1769, 4. Berte, dp. 23/8 1772.
Lars Andersen Lillehagen, dp. 11/2 1737, 25/10 1762 g. m. Sidsel Samuelsdtr. (Røne n.), (1742-15/10 1802). 1 sønn, f. på Lillehagen: Samuel, dp. 11/3 1764. Sidsel ble 17/11 1768 g. m. 2. Ole Andersen Veflen, d. 1771, 7/4 1772 g. m. 3. Lars Larsen Ottestad s.
Peder Henriksen, g. m. Dorte Eriksdtr. Barn: 1. Anne, dp. 16/11 1766.
Anders Olsen, g. m. Inger Andersdtr. Sønn: Anders, dp. 7/7 1771.
Lars Andersen, f. 1755, d. 10/6 1813, g. m. Anne Thommesdtr. (1761-20/8 1807). Barn: 1. Marte, dp. 10/8 1794, 2. Eli, dp. 14/8 1796, 3. Anne, dp. 13/10 1799, 4. Lars, dp. 3/1 1803, 5. Kari, f. 1790, g. m. Simen Hansen. Lars Andersen var skoleholder.
Tor Nilsen (Dælin), g. m. Oliv Andersdtr. En sønn, Mikkel, f. 2/10 1820. Tor var eier av del i Gillund 1830-39.
Thomas Toresen (v. Dælin), og Ales Kristofersdtr. (Musli), døde hos sin datter Mari (g. m. Ole Engebretsen Gillund) på Gillundstranden.
Peder Hansen, g. m. Sofie Ingvoldsdtr. (Lindstad), f. o. 1760, sønn Johannes, dp. 26/1 1783, g. m. 2. Berte Jonsdtr. (Bjørnstad). Sønn Hans, dp. 1/2 1789. Peder Hansen var eier av Lindstadvollen fra 9/3 1790.
Lars Andersen ble 6/6 1794 g. m. Berte Kristofersdtr. Vie.
Jens Jensen, g. m. Gunor Larsdtr. Barn: 1. Lars (1831-33), 2. Ingeborg, f. 4/10 1833, 3. Lars (1836-39), 4. Lise, f. 15/11 1839, 5. Karen, f. 1/8 1842, 6. Gunor, f. 12/12 1844, 7. Jens, f. 27/4 1847, 8. Lars, f. 1849, d. s. a., 9. Helene, f. 9/12 1837.
Halvor Evensen, g. m. Eli Olsdtr. Barn: 1. Even, f. 3/9 1858, 2. Eline, f. 6/4 1861.
Lars Larsen (skifte 8/3 1842) g. m. Ingeborg Gundersdtr. Ryen. Barnløse.
Nordvi
Gnr. 23, bnr. 1
Navnet kommer av vidr = skog. På gården er det flere gravhauger fra jernalderen. Ved plassen Grindborg (18 m fra bygdeveien) ligger en haug, 14 m i diameter, 2,5 m høy. Urørt.
Det er på gården gjort følgende gravfunn: 1. To spydspisser av flint fra stenalderen - funnet sammen i 1852. 2. Sverd, stålhue og stor spore samt festet av en kårde - funnet i en gravhaug. Schønning mener at disse ikke er meget gamle. - 3. Armring av sølv fra yngre jernalder funnet ved åkergraving ved Nyhus.
Dronning Astrid med sønn Olav Trygvason skal ha ligget over på Vidir under flukten til Sverige. Mannen på gården skal ifølge sagaen ha hett Torstein.
Gården er nevnt i 1358, da Elin Halsteinsdatter, f. o. 1300 (g. m. Bergsvein Nikulasson) solgte ½ markabal i Nordvi i Stange. Hun hadde arvet dette etter sin far Halstein Ottarson på Doglo, Furnes, gift med Anbjørg Andresdtr. (g. m. 1 Halvard Jonson). Bergsvein solgte denne jord til Jon Krok 10/11 1358.
Torstein Korbjørnsen eide i 1. halvdel av 13. hundretallet jord i Vidir i Skaun, og 20/7 1337 kjøpte Torstein Jon Andressons fjordang i Gammelgården i Oslo og betalte med jordegods på Hedemarken, bl. a. 10 øresbol i Vidir. Torstein har nok også eid Austrhus i Skaun, nabogård til Nordvie. 1367 eide Margret Torsteinsdtr. (sikkert ovennevnte Thorsteins datter), halve Austrhus. Margreta var gift med Jon Pålson, prest på Furnes. Audun Thorderson kjøpte 20 år senere (30/6 1387) av Thord Dagson og kone Anbjørg Torgrimsdtr. 1. markabol jord i østre gården på nørste Vidir.
Harvard Håvardson hadde arvet jord i østre gården og i Austrhus etter sin mor. I 1445 overdrar han denne sin eiendel til sin bror Bjørn for kontant vederlag. Bjørn Håvardson bygslede av Halvard Trondsen den jord denne eide i Nordvie. 30/5 1454 selger Halvard Trondsen og hans sønn Knut Halvardson til Bjørn Håvardsen halve austgården Nordvie og Austrhus.
I begynnelsen av 15. hundretallet tilhørte vestre gården Nordvie Domkirken i Hamar, men østre gården eide Bjørn Olsen, hvis søster var gift med Anders Godensen.
Mogens Trulsen (Handingmann) kom til Nordvi i 1521. 29/12 1521 var Nordvifolkene Bjørn Olsen og hans svoger Anders Godensen på Gaustad i Romedal, som Mogens eide, og disse solgte østre gården Nordvi til Mogens. Like etter flyttet han til Nordvi, som siden var hans hovedgård. I 1526 makeskiftet Mogens Trulsen med biskop Mogens i Hamar gården Myr i

Ribo (Vang) med vestre gården Nordvi. Denne gård var på 3 huder, hele Nordvi altså 6 huder. I 1527 byttet Mogens til seg 2 huder i nordre mellom Vie mot 2 huder i søndre Rustad i Løten. Vie var den gang 6 gårder, Nordvie, Mellem Vie og Sør-Vie, hver av dem delt i to. En nabogård Austrhus, ble også lagt under Nordvi. Navnet på denne gård er senere forsvunnet. - Mogens Trulsen levde enda i 1544. Han var 1511 g. m. 1. Birgitte Gautesdtr. (Kane) og fikk med henne Gaustad i Romedal. I 1527 var han gift igjen med Ingrid Asgautsdtr. (Kamp). I 1551 var "hustru" Ingrid enke, men styrte enda gården. Gården overtas så av deres datter Rønnog, som 1551 var g. m. Torbern Olsen (Skaktavl), som døde i 1577, og disses eldste sønn Torbern Torbernsen d. e., overtok Nordvi. Etter Torberns død ble hans enke Inger Jørgensdtr. (Valravn), gift igjen med fogden Hans Andersen Wincke. Inger var datter av Jørgen Clausen (Valravn) og Anne Finnsdtr. (Rostvig) til Samsal, Ringsaker.
Hans Wincke forsøker å ta fra sin stedsønn Torbern Torbernsen d. y. både godset og adelskapet. Nordvi ble etter Mogens og Ingrids død delt mellom barna i 4 deler, datteren Rønnog fikk sin del, og denne ble arvet av hennes sønn Torbern Torbernsen d. e. og han samlet igjen Nordvi i 1580årene. Således kjøpte han i 1581 3 skpd. i nedre Nordvi av Mogens Christofersen til Gundestrup og i 1583 øvre Nordvi med Østved av Nils og Hågen Jonsen.
Torbern Torbernsen d. y. overtar Nordvi. Den 30/5 1618 klager han over at hans stedfar Hans Wincke forholder ham hans fedrene arv og adelsgods, tiltross for dom på siste herredag. Den 1/3 1622 fikk Torbern d. y. bekreftelse på sine adelige rettigheter og 25/6 1632 fikk han adelsbrev. 2/5 1624 fikk Torbern bestalling som lagmann i Oplandene. 19/7 1632 klager Torbern over at avdøde lagmann i Kristiania, Jacob Hanssøns arvinger skal ha noen av hans avdøde fars brev i forvaring.
Torbern Torbernsen d. y. arvet også Skapal og senere (1629) Ulven på Ringsaker, da hans fetter Jørgen Kristensen (Skaktavl) etter sigende giftet seg med en "ufri" kvinne. Torbern Torbernsen døde i 1638, og hans enke Anna Kragh gifter seg igjen med Peder Mogensen Handingmann til Folberg. I 1657 er enken Anna Kragh oppført som eier. Hun døde i 1672, og etter henne kommer Torbern d. y. og Anna Kraghs sønn Envold Skaktavl.

Ved skjøte 16/10 1667 selges endel av mellem Vie til Envold, idet Laurits Pedersen Kausvold selger 3 skinn for egen odel og 2 skinn som han har fått overdradd av Engebret Eriksen Berg, og Simen Elton 2 skinn på sin kones vegne.
Nordvi var priviligert sædegård (hovedgård) og flere andre gårder var underbruk under Nordvi. I 1650-årene var således brukerne av Grimerud og Sanderud "ukedagstjenere" under Nordvie.
Den siste del av 1600-tallet må ha vært en vanskelig tid for godseierne. Bjelkefamilien på Sakslund måtte belåne sitt jordegods i Stange så de ikke kunne innløse dette og i fogedregnskapet 12/11 1698 klager Envold Skaktavl over sin fattigdom og nød som han på sine gamle dager er kommet i. "Han kan ikke holde tjenestefolk og ikke holde gården med såkorn i disse slette og knappe tider, hvorfor den største del av jorden har måttet ligge øde og ufruktbar."
Det er skifte etter hans hustru Dorthea Budde 11/6 1700 for netto 46 rdr. samt 3 skpd. 2 huder i Nordvi og 1½ hud i Lillevie - og etter Envold Skaktavl 28/8 1702.
I 1688 (jordebok) hadde Nordvi med underliggende mellem Vie en skyld av 3 skpd. tg. 3¾ huder.
22/8 1701 overdrar Envold gården Nordvi til rittmester Hans Adam Stokmann, som var g. m. hans eldste datter, Anne Elisabet, på de vilkår at han skal sette husene i stand m. v. og fravike gården, hvis odelsberettiget arving gjør krav på den. Anne Elisabet døde 10/9 1705 og major Stokmann i 1725, begr. 26/6.
Nordvi overtas av sønn i 1. ekteskap kaptein Hans Adam Stokmann. I 1740-årene er fogden Lars Hvid eier (f. o. 1694, d. 1769), og 16/7 1767 gir Lars Hvid skjøte til korporal Andreas Halstensen Hvid på Nordvi og lille Vie med Rognstad og 3 andre husmannsplasser, Hattemakerstuen, Holen og Nyhus - skyld 3 skpd. tg. 3 huder 7 skinn for 5000 spd. Fogden Robsahm protesterer mot dette skjøte på sin hustru Barte Magdalene Langes vegne som odelsberettiget. 11/7 1769 pantsetter Andreas Hvid halvdelen av gården for 1000 rdr. og 21/4 1770 gir Andreas Hvid skjøte til fogden Lars Engelhardt Robsahm og kone Barthe Magdalene Lange for 5650 rdr. Robsahm døde i 1778 og det er skifte etter ham 2/11 1779 og 11/5 1780 for brt. 7775 rdr. netto 6745 rdr., hvorav i Nordvi 5000 rdr.
Hans sønn Erik Lange Robsahm overtar gården fra 14/4 1780 for 5000 rdr., men selger den igjen ved skjøte 9/12 1780 til Anders Larsen Stor Deglum, hvis slekt hadde gården i omtrent 130 år.
Etter Anders Larsens død i 1809 selger enken Eli Mikkelsdtr. (Nashaug) gården ved skjøte av 30/8 1809 til sønn Lars Andersen for 9000 rdr. d. c., og han selger igjen ved skjøte 21/12 1841 til sin brorsønn Severin Mikkelsen Saxlund, og etter hans død 8/1 1873, overtok hans sønn Anders Saxlund, som i 1902 selger til et interessentskap med Bernt Arstad, Helge Furuseth og Simen Landet.
Hans Kleven har vært bestyrer av gården og han eier nå største delen av Nordvi. I 1934 ble fraskilt av Nordvimarken 500 dek. til 7 gårder og noen småbruk.
1645 betaler følgende kopskatt på Nordvi: Peder Mogensen og hans frue Anna Kragh, jomfru Maren Schaktavl, 1 schumager og hans datter, fruens pike, 6 arbeidsdrenge og 4 tjenestekvinnfolk. 1657/58 nekter fru Anna Kragh å betale kvegskatt, og derfor er ikke kvegbestanden oppgitt. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1723 1866 1875
Korn sådd 28 94 61 ¾
Korn avlet ? 640
Poteter satt 60
Poteter avlet 330
I 1723 ble dessuten avlet 142 lass høy og endel lin. Det heter da at jorden er måtelig. I 1866 ble dessuten avlet 620 skpd. høy. I 1723 ble sådd: 4 skjep. hvete, 1 t. 1 skjep. 2 settg. rug, 10 t. 4 skjep. 2 settg. bygg, 5 t. havre, 8 t. blandkorn og 2 t. 6 skjep. erter.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 4 rug, 12½ bygg, 28½ blandkorn, 10 havre, 6¼ erter, 140 skålpd. gressfrø, satt 42 t. poteter, 2 mål rotfrukter. Nordvi hadde disse husdyr:
1723 1866 1875 1932 1939
Hester 12 20 13+6 u. 16 12
Kuer 50 55 40+6 u. 74+58 u. 67+59 u.
Svin - - 11 256 225
Sauer 19 40 13
I 1801 hadde Anders Larsen (poståpner) 8 husmenn, 1 inderst, 5 tjenere og 1 potaskekoker. Han drev potaskekokeri på gården, anlagt 1783, det kokes ca. 2000 pd. og beskjeftiget 4 mann.
I 1875 var det følgende husmannsplasser: Jørgensberg, Holen søndre, Holen nordre, Sveen, Grindborg, Nyhus, Smestad, Smebakken, Bakken, Rognstad og Hestehagen samt disse bortforpaktede plasser: Tangen og Elisenberg og disse hadde ialt: 1 hest, 22 kuer, 33 sauer, 7 svin og 1 gjet, og sådde: 23 t. korn og satte 37 t. poteter.
Arealet i 1866 var: 486 mål aker, 678 mål nat. eng og 1360 mål dyrkbart havn og skog, taks 19 402 spd. I 1932 var arealet 1100 mål dyrket og 1300
m. skog. I de siste 50 år er dyrket 130 mål. I 1934 er fraskilt 500 dek. av Nordvimarken. Arealet i 1939 er 1199 dek. dyrket, 200 dek. havn og 594 dek. skog.
Rognstad er nå solgt til brukeren av plassen. Elisenberg brukes nå under gården. Husene revet.
I 1620-årene brente hovedbygningen og sammen med den brevene med sædegårdens privilegier. I 1808 brente hovedbygningen med nesten hele innboet, og i Severin Saxlunds tid brente låvebygningen. Hovedbygningen bygd ca. 1810, føderådsbygning, fjøs og låve 1870, stabbur 1907, stall 1913, svinhus 1926. Seter i Himmeldalen, Åmot.
18/9 1797 ble sluttet kontrakt med major v. Falk om ekserserplass på Nordvi for Stangeske og Løtenske kompanier av Oplandske infanteriregiment. Den er avlest 11/3 1903.
15/11 1735 ble sluttet kontrakt mellom kaptein Stokmann og Else Cathrine, Nils Sverdrups enke, om deling av sameie mellom Nordvi og s. Kvæka.
1/10 1802 er Anders Larsen eier av den upriviligerte sædegård Nordvie. Skyld 3 skpd. 3 huder 9 skinn. Takst 5850 rdr. Han hadde kjøpt gården av en fremmed for 6700 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Lars Andersen eier, gårdens takst er 11 500 spd., løsørets 200 spd., gjelden 2450 spd. og han betaler i sølv 180 spd. 45 skill. Hans mor Eli Mikkelsdtr. hadde da en formue av 4500 spd. og betalte 87 spd. 90 skill. 1818/19 er skylden 4 skpd. tg. 17½ lispd. og gården fikk sammenligningstallet 100. Ved matrikuleringen 1838 er Lars Andersen fremdeles eier og gården fikk ny skyld 39 dlr. 2 ort 15 skill., og ved matrikuleringen 1886 er Anders Saxlund eier, og gården fikk gnr. 23 bnr. 1 og skyld 91 mk. 15 øre. Etter utskillelsen i 1934 av 500 dek. skog er skylden nå 81 mk. 15 øre.
7/11 1846 holdtes takst på Nordvi, forlangt av Severin Saxlund. Det ble da opplyst at eieren har rett til - uten hinder av denne forretning å få spørsmålet om Nordvi som sædegård fremdeles tilkommer tiendefrihet avgjort av domstolene. På gården (husmannsplassene og Elisenberg undtatt) føs da 16 hester, 50 kuer og 35 sauer, det er 270 mål aker og 120 mælinger eng, avlen er 300 tønner korn og 350 skpd. høy. På 11 husmannsplasser foruten Elisenberg føs tilsammen 2 hester, 24 kuer, 36 sauer, og de har 85 mål aker. Prestetiende 6 spd. 60 skill. årlig. Skyld 39 dlr. 63 skill. På plassen Elisenberg var det i 1810-20-årene et pottemakeri, visstnok anlagt av prost Pihl i Vang.
Kort slektshistorie.

Mogens Trulsen (Handingmann) var i 1511 g. m, 1. Birgitte Gautesdtr. (Kane) på Gaustad, Romedal, d. o. 1520. Hun var g. m. 1. Gunnar Finnkjellsen (se Asbjørn Hagen-Bergseng i Hedm. Slektsh. 8. s. 233). Mogens Trulsen var 1527 g. m. 2. Ingrid Asgaudsdtr. (Kamp) og hadde i dette ekteskap barna: 1. Kristofer Mogensen til Brandstorp, fikk 26/9 1559 brev på Lister len, var fogd på Kjøbenhavns slott, 1564 ble han befalingsmann på Holmen, 1566 var han sjef på "Akilles" og falt 26/7 1566 i sjøslaget ved Øland. Ved hans begravelse ble den dansk-lybekske flåte overrasket av storm og begge admiraler og 7000 mann skal ha druknet. Ludvig Holberg skriver om dette: "Aldri har noen begravelse vært mere kostbar enn den gode Kristofer Mogensens, ti her måtte noen tusen drukne på det en kunde ligge tør." Kristofer var g. m. Eline Godske, og hun fikk 18/8 1566 brev på alle de len som hennes husbond hadde hatt. Av barna kjennes: a) Mogens, b) Godske. 2. Erik Mogensen ble prest. Han fikk 10/6 1557 brev på et kannikedom i Oslo domkirke (N. riksregistr. b. I). Han døde i 1565. 3. Birgitte Mogensdtr., 4. Rønnog Mogensdtr. ble 25/6 1551 g. m. sognepresten Torbern Olsen (Skaktavl) - sønn av Oluf Skaktavl til Knivsholm og Brynild Lilje av Flenes. Rønnog døde i 1570-årene før sin mann, og de hadde barn: 1. Torbern, eier av Nordvi, 2. Kristen, g. m. Adelus Jørgensdtr. (Valravn). Han fikk Ulven i Ringsaker. Kristen døde 23/6 1662 og Adelus ble gift igjen med Hans Frantzen Brun, sogneprest til Øyer. Sønnen Jørgen Kristensen overtok Ulven, men måtte avstå den adelige sædegård til sin fetter Torbern på Nordvi, fordi han etter sigende giftet seg med en "ufri" kvinne. Han kjøpte Tingstad i Romedal, og slekten kom senere til Gaustad i Romedal og Spangen i Løten, og hans etterslekt er meget utbredt over Hedemarken.
Torbern Torbernsen (d. før 1612) var g. m. Inger Jørgensdtr. (Valravn) - søster av Adelus - og hadde sønnen Torbern Torbernsen d. y., som overtok Nordvi og arvet Skapal etter sin slektning Finn Nilsen (Rosengjedde) som døde barnløs, og overtok Ulven etter sin fetter Jørgen Kristensen i 1629. Torbern eide også Samsal. Torbern d. y. var lagmann i Oplandene fra 1624 og døde i 1638. Han var g. m. Anna Nilsdtr. Kragh, som etter Torberns død ble gift igjen med Peder Mogensen (Handingmann) antagelig sønnesønn av førnevnte Kristofer Mogensen. I 1657 er Anna Kragh enke og døde i 1672. Torbern Torbernsen d. y. og Anna Kragh hadde barna: 1. Envold Skaktavl, 21/7 1672 g. m. Dortea Budde, d. antagelig 1699, skifte 11/6 1700 for netto 46 rdr. samt 3 skpd. tg. 2 huder i Nordvi og 1½ hud i Lillevie. Det er skifte etter Envold Skaktavl 28/8 1702. De hadde 11 barn. Etter 4 sønner var det skifte 23/6 1716, nemlig Torbjørn, f. o. 1681, Jacob Ulrik, f. o. 1683, Ole Casper, f. o. 1687 og Jocum Fridrik, f. o. 1691. Av døtrene var den eldste Anne Elisabet g. m. ritmester Hans Adam Stokmann, den yngste Karen Sofie, (f. o. 1694), g. m. Søren Riise til Samsal, Anne Sofie, (f. o. 1677), g. m. sogneprest Nils Holst. De andre døtrene var:

Anne Sebina, f. o. 1676. Hellemora, f. o. 1675, Inger Dorthe, f. o. 1678, Christine Abel, f. o. 1679. 2. Maren Skaktavl - datter av Torbern Torbernsen d. y. var g. m. Mogens Hansen Handingmann og overtar Skapal og Ulven med underliggende gårder - ialt 21 bruk med en skyld av 56 huder. Deres sønnesønn Mogens Handingmann satte alt dette overstyr, så at mange av etterkommerne ble husmannsfolk. Beretningen av Trygve Andersen om legdkallen Skaktavl kan derfor være historisk riktig. - 3. Anne Torbjørnsdtr, g. m. 1 Kristofer Olufsen Rytter til Østby, d. o. 1660, g. m. 2. 1669, sersjant, senere løytnant Tore Torkildsen, 1684 g. m. 3. Frants Frantsen (Hornes). Skifte etter Anne Torbjørnsdtr. på Slagen 12/2 1690.
Hans Adam Stokmann, f. o. 1647, begr. 26/6 1725, g. m. Anne Elisabeth Skaktavl, d. 10/9 1705. Ifølge en Skaktavlbibel som nå er på Skjæsar i Lom (trykt 1588-89) , var de gifte i 5 år og hadde 7 barn, hvorav 3 ganger tvillinger, men ved skifte etter henne 26-27/4 1706 lever bare 4, nemlig : 1. Otto Ludvig, f. o. 1704, 2. Dorte Elisabet, f. o. 1700, 3. Anne Catrine, f. o. 1702, 4. Inger Dortea, f. o. 1703, 16/6 1734 g. m. 2. løytnant Axel Reinholt Zernichow, g. m. 1. kaptein Kristen Blickfeldt. Skifte på lille Lundgård 2/12 1732.
Kaptein Hans Adam Stokmann -- major Stokmanns sønn av 1. ekteskap, var g. m. 1. Elisabet Stobæa, f. o. 1694, begr. 9/9 1732, og hadde barna; 1. Johan Volfbrandt, f. 1720, 2. Elisabet Sofie, f. o. 1723, 3. Antonette Augusta, dp. 9/11 1724, 4. George Catarina, dp. 10/7 1727.
Kapt. Stokmann ble 4/7 1734 g. m. 2. Mette Sofie Fredrikke Dorsle (Parslet) og hadde barna; 1. Marte Malene, dp. 27/5 1735, 2. Hans Fridrik, dp. 13/10 1737.
Fogden Lars Hvid, f. o. 1694, d. 1769, ble 1732 g. m. Catrine Hedvig Flor (1686-1775) - datter av major Jens Flor, Sakslund. Catrine Hedvig Flor ble 24/10 1720 g. m. 1. fogden Erik Lange med barn: a) Ditlev Vilhelm, f. o. 1722, b) Barthe Magdalena, f. o. 1726.
Kammerråd og foged Lars Engelhardt Robsahm, f. 1722, begr. 4/5 1778, g. m. Barthe Magdalene Lange (d. 1783- 56 år) - datter av Erik Lange, hadde barna: 1. Lars Hvid, dp. 7/5 1758, d. ung, 2. Erik Lange, dp. 10/11 1759, g. m. 1784, Boel Kristine Vahl, Romedal, 1 datter, Barte Malene, dp. 26/11 1784, 3. Engelhardt, f. 1762. Ved skiftet 2/11 1779 var han i Helsingør latinske skole, 4. Catrine Hedvig, dp. 16/2 1757, 1780 g. m. enkemann Johan Fridrik Grundt, Hverven, d. 1785, 1 sønn, Lars Jacob, f. 1780, 5. Johanne, f. 1766. 6. Lorense Glorianna, f. 1768, 28/12 1784 trolovet med regimentfeltskjær Verner Gabriel Jebe.
Anders Larsen Nordvi, f. på Stor-Deglum 28/10 1747, d. 22/1 1809 (sønn av Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-87), kvartermester.) 28/10 1773 g. m. Eli Mikkelsdtr. Nashaug, f. 19/12 1748, d. 18/4 1831 (datter av Mikkel Larsen Nashaug og Inger Julsdtr. Dalfarmen). Anders og Eli Nordvi hadde barna: 1. Mikkel, f. 1775, d. s. a., 2. Lars, f. 31/3 1776, d. 3/7 1851, 1816 g. m. Agnete Helgesdtr. Nashaug, f. 10/5 1798, d. 13/4 1860. Barn: a) Eli, f. 17/1 1819, d. 7/5 1833, b) Anders, f. 10/10 1817, d. s. a. 20/9 1851 skifte etter Lars Andersen for netto 13 797 spd. 3/5, 26/10 1860 skifte etter Agnete for brt. 4004 spd., netto 3548 spd. 3. Mikkel, f. 1/1 1778, d. 11/3 1853, 8/6 1802 g. m. Eli Kristensdtr. Ringnes (1780-1854), gbr. Saxlund, Stanges første ordfører, stortingsmann. 4. Kristian, f. 16/4 1779, handelsmann Mortensnes, Finnmark. 12/8 1817 g. m. Anne Sofie Lidemark. Kristian Nordvi nevnes første gang i Mortensnes i 1808. Han fikk gjestgiverbevilling på Mortensnes i 1817 og kjøpte antagelig stedet ved disse tider. Han var eier eller medeier i briggen "Freia" allerede før 1814, og med den drev han handel på København og andre steder og han ble den egentlige skaper av Mortensnes. Han døde 1839, enken satt med stedet til 1842, da sønnen Andreas Georg Nordvi fikk gjestgiverbevilling. Fra 1852 drev han Gullholmen og Gamvik, fra 1854 fikk han bevilling på Nesseby og Karlebotn. Han var en velstående mann og tegnet bl. a. aksjer i Hovedbanen for 500 spd. Han hadde i sin ungdom studert zoologi og arkeologi og holdt disse interesser vedlike. Han foretok utgravinger av lappiske graver i Varanger, hadde et eget museum på Mortensnes og var medlem, av norske og danske videnskapsselskaper. I krisen i 1870-årene tapte han store verdier på Hamburg, solgte Mortensnes i 1877 og bodde siden som konservator i Kristiania. - 5, Sedsel, f. 1/12 1780, 9/11 1801 g. m. Mikkel Johansen, O, Vang, 6. Ole, dp. 8/2 1785, d. 16/5 1864, gbr. Skjerden ø., senere Nashaug, 6/6 1816 g. m. 1. Kari Larsdtr. Hommelstad (1795-1816), 31/3 1819 g. m. 2. Karis søster Anne (1798-1861). 7. Hågen, f. 5/9 1792 d. 1817 ug., i Trondheim, senere i Kristiania, kopist i armedept., 8. Johan, f. 14/3, dp. 28/3 1787, 7/12 1820 g. m. enken Lisbet Jensdtr. Kvæken (fra Kluke), 9. Kristofer, f. 28/1 1789, d. 23/7 1864, gbr. Musli, 16/12 1823 g. m. Else Andersdtr. Musli, f. 6/11 1803, d. 1/1 1887.
Severin Mikkelsen Saxlund, f. 31/7 1813, d. 8/1 1873, 20/11 1849 g. m. Johanne Olsdtr. Hosmestad, f. 8/3 1827, d. 11/9 1857, hadde barna: 1. Anders Emil Saxlund, f. 13/3 1850, d. 7/2 1910, ug., eier av Nordvi, 2. Even (1853-54), 3. Anna (1854-56). Severin Saxlund var ordfører 1849-51 og 1859 -66, Anders Larsen Nordvi ga i 1811 100 rdr. til universitetet i Kristiania.
Hans Kleven, f. 25/6 1879 i Snarum, d. 1946, 1906 g. m. Anna Kristine, f. Polsrød, f. i Rygge 11/12 1880, har barna: 1. Hans Maurits, f. 12/5 1907, 9/4 1940 g. m. Astrid Eng, Hamar, 2. Arne, f. 29/9 1909, ingeniør Hamar Jernstøperi, g. m. Laura Prestrud, Stange, 3. Else, f. 1911, g. m. Martin Haga, mølleeier Furnes, 4. Ingrid, f. 1917, 1941 g. m. Helge Holaker, Romedal, landbrukskandidat, 5. Berthe, f. 26/5 1924. Hans Maurits Kleven og Astrid har barna: 1. Berit, f. 19/9 1941, 2. Turid, f. 31/1 1943.

På Elisenberg under Nordvie er fødte Korpslege Vilhelm Koren Borchsenius og Sofie Bergitte f. Smits barn: 1. Hildur Johanne Borchsenius, f. 26/5 1838, 2. Valborg f. 10/8 1839, 3. Helga, f. 31/10 1840.
Løytnant Adolf Fredrik Munthe og fru Karen Emilie, f. Hansens barn: 1. Holm Hansen Munthe, f. 1/1 1848, 2. Susanne Katrine Adolfine, f. 17/11 1849, 1868 g. m. redaktør Amandus Theodor Schibsted, f. 5/5 1849, 3. Gunhildur Dorthea, f. 14/4 1854.

Nysvea
Gnr. 23, bnr. 2

Nysvea er utskilt fra Nordvie i 1936. Areal i 1944: 25 dek. dyrket, 45 dek. udyrket. Antall dyr i 1944: 2 + 1 u. kuer, 3 svin. Våningshus og stall, fjøs og låve i ett hus. Husene bygd i 1937. Eier er Olaf Jensen, f. 26/4 1897 på Nordvie (sønn av Jens og Helene Smedbakken), g. m. Ragna Granli, Nord-Odal, f. 8/12 1909. Barn: 1. Jens, f. 31/3 1924, 2. Anne, f. 10/4 1927, 3. Odvar, f. 9/3 1929, 4. Ruth, f. 20/4 1932, 5. Harald, f. 9/8 1937.

 

Lystad
Gnr. 23, bnr. 4
er utskilt fra Nordvie i 1936. Areal i 1944: 32 dek. dyrket, 39 dek. udyrket. Hadde da følgende husdyr: 1 hest, 5 + 1 u. kuer, 4 svin, 1 Sau.
Sverre Lystad overtok i 1936. Han er født 1/7 1907 (sønn av John og Berthe Ljøstad, Romedal) , 1931 g. m. Marie Sætereie, f. 23/11 1906. Barn: 1. Johan, f. 14/6 1931, 2. Magnus, f. 23/5 1933, 3. Ole; f. 30/9 1934, 4. Bjørg, f. 17/11 1935, 5. Solveig, f. 19/1 1937, 6. Mary, f. 21/10 1938. Husene: Våningshus, fjøs med låve bygd 1937.
Nordvang
Gnr. 23, bnr. 9

Nordvang er utskilt fra Nordvi i 1936 og hadde i 1944 et areal på 20 dek. dyrket og 51 dek. udyrket og hadde da 4 kuer, 1 okse og 2 svin. Harald Frydendahl, f. 14/11 1907 overtok i 1936 (sønn av Hagbart Frydendahl, Hverven og Berthea Andreassen), 1938 g. m. Margit Grindborg, f. 27/1 1909. Barn: 1. Edith, f. 17/11 1940, 2. Karen, f. 22/1 1943.

Nyberg
Gnr. 23, bnr. 5

Nyberg er utskilt fra Nordvie i 1936. Areal i 1944: 32 dek. dyrket og 20 dek. udyrket og har i 1944 4 kuer og 1 svin. Bernt Andersen, f. 28/6 1902 overtok i 1937. 1926 g. m. Borghild Storsveen, f. 6/3 1903. Barn: 1. Egil, f. 3/8 1928, 2. Bjørn, f. 5/3 1930, 3. Harald f. 13/8 1931, 4. Bjørg, f. 12/6 1933, 5. Else, f. 3/1 1937.

Gårder
Gnr. 23, bnr. 6

Gårder er utskilt fra Nordvie i 1936. Skyld mk. 1,41. I 1944 er arealet 20 dek. dyrket, 50 dek. udyrket. Husene bygd i 1937. I 1944 har den disse husdyr: 3 + 1 u. kuer, 2 svin. - Johan Johansen, f. 11/2 1910 overtok i 1936 (sønn av Johan Finberg og Elise). 19/9 1937 g. m. Petra Lien, f. 21/11 1909. Barn: 1. Anne Elise, f. 16/8 1938, 2. Johan Peter, f. 28/6 1943.

Midtvold
Gnr. 23, bnr. 7

Midtvold er utskilt fra Nordvie i 1936 og har i 1944 et areal på 23 dek. dyrket og 49 dek. udyrket med 3 + 1 u. kuer og 3 svin.
Johan Solberg kjøpte den i 1937. Husene er bygd i 1938. Johan Solberg, f. 22/12 1896 i Danmark (sønn av Lemik Solberg, Vallset, og Anne Marie), 1918 g. m. Petra Holt, Stange, f. 10/10 1897. Barn: 1. Else Marie, f. 4/2 1919, 2. Ole, f. 30/10 1920, 3. Leif, f. 17/8 1922, 4. Ruth, f. 22/3 1925, 5. Johan, f. 1927, 6. Anne, f. 11/8 1929.

Svestad
Gnr. 23, bnr. 8

Svestad er utskilt fra Nordvie i 1936 og hadde i 1944 et areal på 24 dek. dyrket, 47 dek. udyrket og hadde da disse husdyr: 4 + 1 u. kuer, 1 okse og 2 sauer. Husene er bygd i 1937. - Torbjørn Pedersen tok over i 1936, f. 24/8 1909 i Hamar (sønn av Peder Teigen) , 1930 g. m. Inga Sætereie. Barn: 1. Oddbjørg, f. 26/9 1930, 2. Trygve, f. 13/5 1933, 3. Astrid f. 30/4 1938.

Vie søndre
Gnr. 24, bnr. 1
Om gårdens historie før 1780 henvises til nordre Vie. Elias Gundersen kjøpte som nevnt denne del i 1780. 1794-99 er Erik Nilsen eier, fra 1799 Kristian Jensen Bjørnstad, som 22/4 1808 selger til Erik Andreassen (Endresen) for 2050 rdr. d. c. og føderåd til Kristian Jensen og kone. Erik døde allerede 15/9 1809, hans enke Berte Eriksdtr. overtar. Hun pantsetter den i 1824 og selger den i juli 1828 til Andreas Eriksen for 600 spd.
10/7 1828 ble Østerhagen utskilt med skyld 1 dlr. 32 skill. og av Berte Eriksdtr. solgt til Erik Eriksen. Etter fraskillelsen er skvlden for s. Vie 5 daler 7 skill. - 16/8 1837 ble s. Vie delt i 2 deler, og etter delingen er igjen for s. Vie 2 dlr. 63 skill, den nye del, som ble kalt Vest-Vie fikk skyld 2 dlr. 64 skill. Vest-Vie ble 16/8 1837 solgt av Andreas Eriksen til Erik Larsen for 750 spd. 29/5 1845 selger Andreas Eriksen s. Vie til sønn Erik Andreassen for 650 spd. og føderåd til foreldrene.
4/10 1859 selger Erik Andreassen til Andreas Halvorsen for 1300 spd. og føderåd til Erik og kone Lisbeth Jakobsdtr., en føderåd som trer i kraft når føderåden av 8/11 1845 til Helene Pedersdtr. er bortfalt. I 1875 er Anders Larsen eier av s. Vie. Andreas Halvorsen er da eier av Nygård, som ble fraskilt i 1865 med gnr. 24 bnr. 3 og med skyld 12 skill. (ny skyld 20 øre).
Anders H. Ree var eier av s. Vie en tid. I årene 1884-1905 er Johan Andersen eier, 1906-16 Johan Diesen, fra 1916 Hans Hellum og fra 1939 hans sønn Kristian Hellum (f. 1904). Vest-Vie er kommet i Didrik Monsen Arstads besittelse, han selger det 20/10 1852 til Ole Hosmestad for 500 spd. Anders H. Ree er senere eier og det slåes igjen sammen med s. Vie. Nygård (30 dek. dyrket, 18 dek. udyrket i 1866) er igjen kjøpt under s. Vie.
I 1801 har Kristian Jensen 1 husmann og 2 tjenere. I 1866 er arealet 38 mål aker, 49 mål nat. eng og 18 mål skog, takst 1087 spd. med 1 hest, 5 kuer, 6 sauer og 1 svin og med utsæd: 3¼ t. korn og 8 t. poteter og avl 57½ t. korn og 40 t. poteter samt 44 skpd. høy I 1875 (Anders Larsen) , er det 1 hest, 4 + 1 u. kuer og 4 sauer og det ble da sådd: ½ t. rug, 2 t. bygg, 3½ t. blandkorn, 1 t. havre, 5/16 erter, 6 t. poteter, 10 skålpd. gressfrø og hadde 3/50 mål rotfrukter. I 1875 hadde den inderstplassen Vesterhagen. Hovedbygningen bygd 1890, uthus 1900, stabburet er gammelt.
1/10 1802 er skylden 1 hud 8 skinn, 1½ bism.pd. smør, ½ sold korn, derav eier Romedal prosti ½ sold korn, Romedal kirke 2 skinn, Kristian Jensen resten. Takst 1830 rdr. 1816 er enken Berte Eriksdtr. eier, gårdens takst 1500 spd. Hun betaler i sølvskatt 29 spd. 30 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 16. (Skyld 1 skpd. 10½ lispd.). 1838 får s. Vie skyld 2 daler 2 ort 15 skill. (eier Andreas Eriksen). Vest-Vie skyld 2 daler 2 ort 26 skill (eier Erik Larsen). Østerhagen, skyld 1 daler l ort 28 skill. (eier Erik Eriksen). 1886 er Johan Andersen eier av s. Vie, gnr. 24, bnr. 1 med skyld mk. 4,92. I 1918 ble kjøpt fra Hosmestad 41½ mål og lagt til gården.

Skyld i 1939 mk. 7,95. Den har da 135 dek. dyrket og 30 dek. havn med 3 hester, 12 + 2 u. kuer, 4 svin og 4 pelsdyr.
Litt om slektene.
Erik Nilsen (eier 1794-99), 22/4 1795 g. m. Kari Nilsdtr. Ottestad, dp. 14/7 1771, begr. 17/1 1798.
Kristian Jensen Bjørnstad, f. 1749 på Ottestad, d. 23/5 1814 på Vie. 11/11 1773 g. m. 1. Ales Jonsdtr. Bjørnstad (se Bjørnstad). 22/11 1784 g. m. 2. Sedsel Sørensdtr. Todderud, dp. 1/12 1765. Barn av 2. ekteskap: 1. Søren, f. 1791, død liten. 2. Eli, f. 1795, 3. Søren, f. 1801, d. s. a., 4. Eli, f. 1799, 5. Marte, (1797-1800), 6. Kristian, dp. 24/7 1803, 7. Sidsel, f. 22/3 1807, 8. Ales, (1811-12).
Erik Andreassen (Endresen), d. 15/9 1809, 54 år, g. m. Berte Eriksdtr. f. o. 1752, d. 25/10 1836. Hun druknet i en brønn. Disses barn er antagelig Andreas Eriksen Vie og Erik Eriksen Østerhagen, f. 1791.
Andreas Eriksen, f. o. 1780, d. 10/11 1851 (skifte 23/12 1851), g. m. Helene Pedersdtr. (1795-24/4 1863). Barn: 1. Erik, f. 22/5 1821, neste eier, 2. Anne Maria, f. 28/8 1823; d. 17/8 1858, 3. Peder, f. 13/8 1825, 4. Berte Maria, f. 22/3 1829, 5. Johanne, f. 5/11 1831, 1/6 1854 g. m. snekker Johan Eriksen Bøen, Hamar, f. 1825.
Erik Andreassen, f. 22/5 1821, 21/4 1845 g. m. Lisbeth Jakobsdtr. Tofastrud, Romedal, f. 1820, d. 8/12 1871, datter av Jakob Halvorsen. Barn: 1. Severine, f. 5/4 1846, 2. Andreas, f. 13/2 1848, 3. Helene Julia, f. 23/3 1850, 4. Johanne, f. 5/11 1852, 5. Peter, f. 12/2 1855, 6. August, f. 4/10 1857, 7. Lemmik, f. 1863.
Erik Larsen, Vest-Vie, g. m. Kari Olsdtr. Kjeverud, f. 1796, d. 5/5 1841. Barn: 1. Ole, f. 7/1 1837, d. s. a., 2. Oline (1840-41), 3. Marte, f. 1834. Ved skifte etter Kari Olsdtr. 22/7 1842 ble Vest-Vie taksert for 600 spd. Andreas Halvorsen, g. m. Oline Gundersdtr. Barn: 1. Herman, f. 29/5 1860, 2. Gustav, f. 10/6 1863.
Anders Larsen, f. 1832 var g. m. Eli Larsdtr., f. 1824, d. 7/1 1877.
Johan Andersen, f. 1858, d. 1943, tømmermann, 1879 g. m. Randi Olsdtr. f. 1856. Barn: 1. Anton, f. 20/9 1880, verksmester, Bjørnerud, Moelv, 2. Anna, 24/10 1883, husholder Huseby, 3. Olga, f. 24/10 1883, bosatt Oslo, 4. Oline, f. 26/9 1886, d. 6/6 1908, 5. Jørg, f. 8/11 1893, d. s. a., 6. Ole, f. 9/5 1896, snekker, Stange st., g. m. poståpnerske Hjørdis Frang.
Johan Diesen, g. m. Louise Piro, Eidsvoll. Barn: 1. Arne, gbr. Ingberg, Vang, g. m. enken Georgia Watnebryhn, f. Landet, 2. Lars, død i Amerika. 3. Ivar, kontormann Hamar Slakteri, gift. 4. Kristian, farmer Amerika, gift. 5. Paul, sagbruksbestyrer Gausdal, g. m. Ingebjørg Sandbu, Vågå, 6. Karl, død ved vådeskudd i Amerika, 7. Aslaug, frisørforretning, Hamar, 1944 g. m. Nils Oskar Hoel, f. 2/3 1879, sønn av gbr. Ole Halvorsen Hoel, Eidsvoll og Olava Emilie Holt, 8. Ingeborg, g. m. Einar Sorknes, driftsbestyrer Flisa, 9. Dagny, oldfrue Waisenhuset. 10. Ragnhild, g. m. lektor Kristiansen, Horten.
Hans Hellum, f. 2/7 1873 (sønn av Kolbjørn Hansen Høglien, Oslo og Karine Thommesen fra Vang, Valdres), g. m. Sofie Vasåsen, f. 1/5 1878. Barn: 1. Agnes, f. 30/10 1901, 1928 g. m. Peter Lysgård, Elverum, gårdsbestyrer Vik gård, 2. Kristian, f. 1/3 1904, eier av s. Vie, 3. Arne, f. 16/9 1905, eier av Østerhagen, 4. Petra, f. 3/4 1910, 1932 g. m. Aslak Høgetveit, f. 1905, 5. Karen, f. 29/3 1913, 1943 g. m. Karsten Westad, Gillund, f. 1908, regnskapsfører i Brannkassen.
Kristian Hellum, f. 1/3 1904, 1939 g. m. Anna Helene Holte, f. 21/2 1906 (datter av kirkesanger Johan Holte). Barn: 1. Hans, f. 23/4 1940, 2. Jon, f. 18/8 1941.
Østerhagen
Gnr. 24, bnr. 2
Østerhagen ble fraskilt s. Vie 10/7 1828 med skyld 1 daler 32 skill. og av enken Berte Eriksdtr. Vie solgt til hennes yngste sønn Erik Eriksen den 31/7 1828 for 200 spd. Ved matrikuleringen 1838 er Erik Eriksen eier, den gamle skyld var 6 3/10 lispd., den nye 1 daler l ort 28 skill. I 1866 var arealet 13 mål aker, 7½ mål nat. eng og 50 mål skog, takst 336 spd. Det ble da sådd 1 7/16 t. korn og avlet 9¼ t., satt 2 t. poteter og avlet 10 t., samt 5 skpd. høy. I 1866 var det 2 kuer og 1 sau. I 1875 hadde Erik Eriksen d. y., f. 1829 (kobberslager), 2. kuer og 2 sauer og sådde følgende antall tønner: 1/8 rug, 3/16 bygg, 2 blandkorn, 2½ poteter, 4 skålpd. gressfrø og hadde 1/100 mål rotfrukter. Ved matrikuleringen 1886 var Erik Eriksen d. y. eier, og den nye skyld ble mk. 1,58.
Hans Hellum, s. Vie, kjøpte Østerhagen i 1925 og hans sønn Arne Hellum overtok den i 1939. Arealet 1939 er 25 dek. dyrket, 25 dek. kulturbeite og 20 dek. Skog. Den hadde da 1 hest, 4 + 1 u. kuer, 2 svin og 12 pelsdyr. Hovedbygningen bygd 1928, en stue o. 1800, uthus 1913.
Slekten.
Erik Eriksen, f. 1791, 20/11 1823 g. m. Eli Kristiansdtr. Østerhagen, f. 1800. Disses sønn, Erik Eriksen d. y., f. 1829, d. 1902, var kobberslager og 3/11 1854 g. m. Anne Olsdtr. Løvbakke, f. 1827 i Romedal, d. 1900. Av barna kjennes: 1. Eli, f. 11/6 1855, 2. Ole Eriksen Østerhagen, f. 4/8 1862, d. 1925, eier av Røhne n. fra 1903, g. m. Sofie Andresen, f. 1870, d. 1941.
Arne Hellum (Vie), f. 16/9 1905, 1939 g. m. Gunnvor Høgetveit, f. 1913. Barn: 1. Steinar, f. 1/5 1940, 2. Haldis, f. 2/11 1941, 3. Kolbjørn, f. 22/4 1943.
Østre Vie
Gnr. 25, bnr. 2
Om gårdens historie før 1823 henvises til nordre Vie. - Ved delingen av Vie i 1823 selges denne del til Anders Olsen for 400 spd. og ved skjøte 25/3 1831 selger han til sin sønn Henrik Andersen for 600 spd. og føderåd til foreldrene.
Omkring 1845 kjøper Iver Jonsen denne gård. I 1866 står Peder Olsen som eier, fra 1868 Johan Iversen (f. 1833), fra 1914 hans sønn Iver Johansen (f. 1865), fra 1926 Ole Hagaberg fra Nes, Hedm., 1927-33 Lars Asla fra Ringsaker. M. Snarud hadde den en kort tid og fra 1934 er Kristian Lang Ree (Galgum) eier. Ved delingen 1823 fikk gården en skyld av 10 1/6 lispd. tg., i 1838 2 daler 13 skill.
I 1866 er arealet 48 mål aker, 45 mål nat. eng og 14 mål havn, takst 970 spd. Den har da 7 kuer, 2 hester og 4 sauer, og det ble sådd 8 t. korn og avlet 40 t., satt 6 t. poteter og avlet 24 t. samt 54 skpd. høy. I 1875 (eier Johan Iversen) var det 2 + 1 u. hester, 5 kuer, 6 sauer og 1 svin, og det ble da sådd: 1 t. rug, 1½ bygg, 3 blandkorn, 2 havre, 2/3 grønnfor, 1 erter, 10 t. poteter, 20 skålpd. gressfrø og hadde ½ mål rotfrukter. I 1886 fikk den en skyld av mk. 4,56.
I 1939 er arealet: 104 dek. dyrket og 14 dek. havn, og den har 2 hester, 10 + 2 u. kuer og 200 høns. Skyld 1939 mk. 4,45. Fraskilt er Viberg, mk. 0,11. Hovedbygningen er restaurert ca. 1870.
Litt om slektene.
Anders Olsen, g. m. Eli Henriksdtr. (jordmor), d. 22/4 1859 - 70 år. Barn: 1. Ingeborg, f. 8/6 1826, 2. Even, f. 28/10 1829, 3. Henrik Andersen, f. o. 1814, 17/11 1847 g. m. 1. Margrethe Osldtr. Bredsvold, f. 3/4 1815, d. 28/10 1856. 18/11 1857 g. m. 2. enke Mari Nilsdtr. Sørensen, f. 1807.
Iver Jonsen, smed, skifte 26/9 1871, g. m. Berte Olsdtr. Barn: 1. Ole, bosatt i Kristiania, 2. Milla, f. 5/6 1845, g. m. Severin Olsen, Osneset, 4. Iver, f. 14/9 1852, 5. Marte, g. m. Peder Olsen, utv. U. S. A. 1867. Barn: a) Ole, f. 1864, b) Thea, f. 1865.6. Inge, utv. U. S. A., 7. Johan Iversen, f. 4/9 1833. 4/1 1859 g. m. Eli Rasmusdtr. Gulkunrud, f. 24/5 1828.

Johan Iversen og Eli hadde barna: 1. Anders Rudolf, f. 1867, 7/3 1899 g. m. Ales Olsdtr. Veflingstadeie, 2. Martin, f. 19/2 1875, 3. Berte, f. 1869, 11/8 1893 g. m. baker Mikkel Eliassen Opsal, f. 1867, Vang, 4. Iver, f. 1865.
Iver Johansen Vie, f. 1865, d. 25/1 1941, smed og kjent for sin patenterte potetopptaker, g. m. Petra Hansdtr. Smestad, f. 10/7 1887. Barn: 1. Karen Eli, f. 18/8 1911, 2. Johan, f. 18/12 1912, formann Hamar Jernstøperi, g. m. Johanne Holmen, Vang, 3. Harald, f. 26/4 1915, snekker jernbaneverkstedet, g. m. Gunvor Morbech, Hamar, 4. Inger Petra, f. 2/11 1919, 5. Arve, f. 2/4 1922, bilverksted, Furnes. - Om Lars Aslas slekt se Saxlund.
Kristian Lang Ree, f. 27/8 1885 (sønn av Anders og Kirsti Lang Ree, Galgum, Romedal), 1915 g. m. Gudrun Moestue, f. 25/8 1887 (datter av Anders Johannessen Moestue på Korslund, Eidsvoll og Jenny Henriksen, datter av skipskaptein Henriksen). Barn: 1. Ingrid, f. 8/5 1917, g. m. gbr. Lars Røed, Gjerstad, 2. Anders, f. 12/11 1918, 3. Kirsten, f. 14/12 1919, 1942 g. m. agronom Barthold Skjerve, 4. Jenny, f. 25/2 1921, 9/11 1946 g. m. agronom Ivar Alm, Nøkleby, 5. Live Marie, f. 1/2 1922, 6. Knut, f. 27/4 1924, 7. Valborg, f. 18/1 1926, 8. Gunhild, f. 23/2 1927.
Vie nordre
Gnr. 25, bnr. 1,3
Navnet kommer av Vidir, flertall av vidr = skog (ikke av Vidin sammensatt av "vin".)
Gravhauger på Vie: 1) 40 m n.ø. for hovedbygningen på en høyde har det vært 2 hauger som er utgravd. Den ene inneholdt restene av et menneskeskjelett og en nål, 2) 300 m rett syd for husene, i utmarken, ligger "Trondstuhaugen", 12 m i diameter, 1 m høy.
Vie bestod i middelalderen av nordre Vie, mellom Vie og søndre Vie og hver av disse antagelig av 2 gårder. Nordre Vie og mellom Vie (og nabogården Austrhus) ble av familien Handingmann (senere Skaktavl) slått sammen til det nåværende Nordvie. I l. halvdel av 1600-tallet var søndre Vie 1 gård, tildels med 2 brukere. Nå er det 4 gårder: Nordre Vie, gnr. 25 bnr. 1,3, Søndre Vie, gnr. 24-1, Østre Vie, gnr. 25-2 og Østerhagen, gnr. 24-2. 1578 var Vie Hammersgods, senere Kronens. 1620 fikk Svend Wie bygsel på halve gården. Ifølge fogedregnskapene 1632/33 har Torbjørn Torbjørnsen (Skaktavl) Vie i forlening - skyld til kronen 3 huder, 3 bism.pd. smør og til Romedal kirke 4 skinn. Bygselen ble overlatt til Mads Pedersen, fra 1635 til Anders Madsen. Ved folketellingen 1664 er Mads Andersen (f. o. 1640) og Bent Mikkelsen (f. o. 1620) oppsittere.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 3 huder, 4 skinn, 3 bism.pd. smør og 1 sold korn. Kongen hadde solgt sin del, 1½ skpd. 3 lispd. til Johan Didriksen med bygsel over 4 lispd. Rornedals prestebord og 3 lispd. Romedal kirkes. Oppsittere var da Anders Madsen og Bent Mikkelsen. Om gården sies det da: "Engen liden, dog god. En liden hage, og sameierskog i Tandalen til gårdsnøtte. Sommerbed på Røsdals skog. Hornmelhage." 1678/79 betaler Mads og Bent i tiende: 1. settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. havre og 1 settg. erter.
I jordeboken 1688 er enken etter Mads Andersen oppsitter og hun eier 3 huder 3 bism.pd. smør med bygsel over 1 sold korn (Romedal prestebords) og 4 skinn (Romedal kirkes). Oppsitteren hadde altså kjøpt Johan Didriksens del.
1695 betaler Kristen Madsen odelskatt for 3 huder 3 bism.pd. smør og er fritatt for odelskatt for Romedal prestebords del og for Romedal kirkes del. 16/4 1706 pantsetter Kristen Madsen gården til Jakob Atlungstads enke Gjertrud Andersdtr. for 250 rdr. 1/10 1716 er det skifte etter Kristen Madsen for brt. 569, netto 155 rdr., her tatt med 3 huder 3 bism.pd. smør med bygsel, takst 400 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 eier enken Eli Engebretsdtr. 2 huder 4½ skinn, 3 bism.pd. smør og hennes barn 7½ skinn, Romedal prestebord og kirke som før.
5/3 1726 er det skifte etter Eli Engebretsdtr. (1663-1726), brt. 226, netto 186 rdr., her tatt med 3 huder 3 bism.pd. smør i Vie, takst 400 rdr.
Den eldste sønn, Mads Kristensen, overtar og pantsetter gården 27/6 1726.
Ved tinget 1/10 1728 klager hans svoger Tjøstel Halvorsen Bredsvold over skiftet, og 10/1 1730 får Tjøstel skjøte på Vie fra samtlige Kristen Vies arvinger. 15/11 1735 ble sluttet kontrakt mellom Erik Halvorsen Tønsager og Tjøstel Halvorsen Bredsvold om bytte i 3 år mellom s. Vie og halve Tønsager, idet Erik skal svare til Tjøstel 15 rdr.
Ved tinget 19/7 1732 forklarer Tjøstel Halvorsen Vie at han har hatt skade på sine kreaturer, så han derfor ikke kan betale kjøpesummen for plassen Hækne i Romedal. Ved tinget 13/4 1744 stevner Tjøstel Vie sin bror Erik Halvorsen Tønsager til betaling av 3 års landskyld for Vie.
Ved skjøte 13/4 1742 selger Tjøstel Halvorsen gården Vie til Engebret Madsen (f. o. 1680, begr. 29/1 1747), og etter Engebrets død selger enken Pernille Nilsdtr. til eldste sønn Peder Engebretsen for 800 rdr. 28/10, tgl. 14/11 1755 fremsetter Mads Bredsvold odelslysning på s. Vie. 26/3 1757 selger Kristian Madsen (Oustad) sin odelsrett til Peder Engebretsen.
Ved skjøte 22/2 1768 selger Peder Engebretsen halve Vie til Mads Madsen Petlund (Bredsvold) for 950 rdr., og Mads selger igjen 26/9 1774 til Anders Paulsen for 1000 rdr. (nordre Vie). Ved tinget 12/7 1775 stevnes Mads Madsen av Anders Paulsen til betaling av 105 rdr.
23/10 1769 er det skifte etter Peder Engebretsen for 700 rdr. og ved skjøte 12/7 1780 selger hans enke (i 2. ekteskap) Margrethe Monsdtr. (Kåterud) den 2. halvdel (1½ hud, 1½ bism.pd. smør) til Elias Gundersen Kløften (1744-1802) for 999 rdr. og føderåd (søndre Vie).
Elias Gundersen ble 1763 gift med Alf Olsen Kløftens datter, Guri, og overtok Kløften ved sin svigerfars død i 1768. 1801 er Elias føderådsmann i Kløften.
Rasmus Sørensen Todderud kjøpte n. Vie 24/3 1787 for 1085 rdr. og etter hans død 20/9 1809 solgte hans enke Berte Nilsdtr. (Ottestad) i 1812 denne del til Nils Nilsen Ottestad, (f. 1779, d. 18/2 1823). Skifte etter Nils 23/1 1824. 26/2 1823 ble gården delt i 3 deler. 1. Den ene del ble 26/7 1823 solgt til Søren Rasmussen for 300 spd. 2. Den annen del (6 2/3 skinn, 12 mk. smør, 2 settg. korn) til Anders Olsen for 400 spd. (nu gnr. 25 bnr. 2 Østre Vie), 3. Den 3. del har Anders Dyresen, n. Dælin (f. 1773), kjøpt (avtagsforretning av 26/2 1823) - i 1838 skyld 2 daler 13 skill.
Søren Rasmussen ble 13/12 1825 gift med enken på Løvbakke og overtok bruken av denne gård. 29/4 1828 selger Søren sin del i Vie for 550 spd. og føderåd til seg og kone til Mons Kristofersen, som 20/12 1830 selger til Amund Halvorsen for 400 spd. Han var salmaker og døde 26/12 1832 41 år. Skifte 23/2 1834. Enken Else Gulbrandsdtr. får 112 spd., sønnen Halvor 13 spd. Enken Else ble 24/4 1834 gift igjen med Nils Andersen, f. 1811 (se Røne s.). 1/2 1840 ble gården av skifteretten i Else Gulbrandsdtr. bo solgt til Lars Pedersen Skjerden for 700 spd., og 19/12 1849 ble den av auksjonsforvalteren solgt til Ole Krogsti og Ole Hosmestad for 550 spd. I 1866 er stabsfanejunker Even Alfsen (Hosmestad) eier, likeså i 1886. Halvor Vettenødegården hadde den en tid, så Martin Evensen, som i 1892 solgte denne del (gnr. 25-3) til Rudolf Vie, tidligere eier av gnr. 25-1.

Den 3. del selger Anders Dyresen 1/6 1826 til Anders Andersen for 500 spd. Han døde 23/5 1835 (63 år), og hans enke Magnhild Larsdtr. selger 2/5 1836 for 500 spd. til Rasmus Kristofersen Nordsveen, som 5/5 1852 selger til sin svigersønn Jon Mikkelsen for 700 spd. Hans sønn Rudolf Vie overtok i 1888, i 1892 kjøpte han som nevnt gnr. 25-3, og disse er siden brukt sammen. Fra 1925 er Rudolfs sønn Karl Vie eier (f. 1896).
I 1645 har Anders Madsen 1 husmann og 2 kvinner til hjelp. I 1723 er det 1 husmann. Leier da seter. Rasmus Sørensen har i 1801 1 husmann og 1 inderst. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Jon Even Jon Even
Korn sådd 12 13 ¼ 4 7 5 3/16 5 7/16
Korn avlet 50 58 33 46½
I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 6 t. 4 skjep. bygg, 3 t. havre, 2 t. blandkorn og 6 skjep. erter. I 1866 ble dessuten avlet 52 skpd. høy og 104 t. poteter. - 1875 ble sådd av Jon Mikkelsen ½ t. rug, ¼ bygg, 1¼ blandkorn, 1 7/16 havre, 6/16 grønnfor, 6/16 erter, 4 t. poteter, 4 skålpd. gressfrø og hadde 1/50 mål rotfrukter. Av Even Alfsen i 1875: ½ rug, 1 7/16 bygg, 3¾ blandkorn, 1½ havre, 3/16 grønnfor, 6/16 erter, 5 t. poteter, 6 skålpd. gressfrø og hadde 1/50 mål rotfrukter. Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Jon Even Jon Even
Hester 4 3 5 1 1 1 1 2
Kuer 20 24 20 4 5 2+2 u. 5 10+4 u.
Svin 8 - - - - 1 2 6
Sauer 29 - 12 4 4 3 - -
Areal: I 1866 har Jon Mikkelsen: 23 mål aker, 21 mål nat. eng, 10 mål havn og 24 mål skog, takst 765 spd. Hos Even Alfsen: 28½ mål aker, 29 mål nat. eng, 31 mål skog, takst 790 spd. Areal for gnr. 25 bnr. 1,3 (Karl Vie) i 1939: 155 dek. dyrket, 20 dek. havn og 50 dek. skog.
Nordre og søndre Vie kjøpte i 1918 83 dek. av Hosmestad og dette ble delt likt på begge gårdene.
1/10 1802 er skylden 1 hud 8 skinn, 1½ bism.pd. smør, ½ sold korn. Romedal prosti eier ½ sold korn, Romedal kirke 2 skinn, Rasmus Sørensen resten. Takst 1830 rdr. 1816 er Nils Nilsen eier, gårdens takst 1500 spd., gjeld 625 spd. og han betaler i sølvskatt 17 spd. 7½ skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. 10½ lispd. Sammenligningstall 16. Ved matrikuleringen 1838 er gården delt i 3 like store deler. Rasmus Kristofersen 10 1/6 lispd., ny skyld 2 daler 13 skill., de andre 2 deler av Lars Pedersen (Skjerden) og Anders Olsen. Ved matrikuleringen 1886 er det følgende deler:
Gnr. 25-1, Jon Mikkelsen, skyld mk. 3,58.
Gnr. 25-2, Johan Iversen, skyld mk. 4,56 (østre Vie).
Gnr. 25-3, Even Alfsen, skyld mk. 3,70.
Gnr. 25-4, Holmlund, (utskilt fra gnr. 25-2), skyld 26 øre.
Skylden for gnr. 25 bnr. 1 og 3 (nordre Vie) er i 1939 mk. 9,72, idet Rudolf Vie i 1918 kjøpte av Hosmestad 41½ mål.
Hovedbygningen bygd o. 1800, restaurert 1918, fjøs og låve bygd 1905, stabbur 1880.
Kort slektstavle.
I 1520-årene er Narve Viden oppsitter. Han var antagelig av adel. "God" lagrettemann 2/11 1523. Se D. N. I nr. 1064. 1612-18 er Aksel oppsitter, 1623 og 1628-33 Svend, 1624-28 Gjertrud. 1633 Mads Pedersen, fra 1635 til o. 1680 Anders Madsen. 1655-o. 1670 er også nevnt Bent Mikkelsen (f. o. 1620) som bruker av en mindre del. Bent hadde i 1664 disse sønner: 1. Ulrik, f. o. 1660, 2. Mads, f. o. 1662.
Anders Madsen hadde sønnene: 1. Mads, f. o. 1640, 2. Johannes, f. o. 1643.
Mads Andersen, f. o. 1640 hadde sønnene: 1. Kristen, 2. Engebret (1680-29/1 1747).
Kristen Madsen, (d. 1716, skifte 1/10 1716), g. m. Elen Engebretsdtr. Berg (1663-31/1 1726), se Gillund n. Barn: 1. Mads, eier fra 1726, 2. Engebret, f. o. 1707, 3. Ingeborg f. o. 1690, g. m. sersjant Tjøstel Halvorsen Bredsvold, 4. Karen, f. o. 1695, 5. Mette, f. o. 1697, g. m. Tore Arnesen Vien, 6. Marte, f. o. 1697, d. 1772 på Bredsvold, 7. Berte, f. o. 1706. Ved skifte etter Kristen Madsen 1/10 1716 nevnt som de nærmeste: Anders Madsen Sørbryn, Romedal, Jens Engebretsen Gillund og Anders Vien.
Mads Kristensen, f. o. 1701, d. 1737, 7/10 1728 g. m. Lisbet Rikvoldsdtr. Bjørnstad (1708-40). Se Bredsvold.
Tjøstel Halvorsen og Ingeborg Kristensdtr. hadde disse barn født på Vie: 1. Ole, dp. 30/7 1730, 2. Eli, f. 1733, d. liten, 3. Eli, dp. 6/9 1739, begr. 28/2 1742. Se forøvrig Bredsvold.
Engebret Madsen (1680-29/1 1747), g. m. Pernille Nilsdtr. (1686-19/4 1775). Barn: 1. Peder, f. 1714, eier fra 1750, 2. Jens Engebretsen, f. 1716, begr. 26/6 1790, 17/4 1752 g. m. enken Karen Evensdtr. Grimerud, eier av Grimerud 1752-74, 3. Nils Engebretsen, n. Dælin, f. 1719, d. 30/11 1808, 1749 g. m. Kari Eriksdtr., d. 19/3 1811, 4. Kristen Engebretsen, f. o. 1730, d. 1802, eier av Vålødegård 1758-63, bygslet Sollien 1765, Åsgård 1784. 21/1 1751 g. m. Dorte Pedersdtr. (1726-1802).

Peder Engebretsen, f. 1714, begr. 29/3 1769, g. m. 1. Margrete Finnsdtr. Petlund 10/2 1732-4/7 1756. 1 datter, Marte, dp. 25/3 1756, 1/11 1775 g. m. Mikkel Monsen Arstad, f. 1731. Peder Engebretsen g. m. 2. 21/4 1757 Margrete Monsdtr. Kåterud.
Mads Madsen (Bredsvold), dp. 24/6 1737, g. m. 20/10 1768 Mari Kristofersdtr. Barn født på Vie: 1. Finn, dp. 18/6 1769, d. s. a., 2. Lisbeth, dp. 14/10 1770.
Anm.: I en gammel bibel fra Vie, som nå ligger i Kongsparten er notert: 1756 lørdag 20/3 kl. 5 em. ble min datter Marte Pedersdatter født på s. Wien. (Undertegnet) Peder Engebretsen - 28/2 1759 er vår sønn Peder Christensen født på Wålødegården. - 13/9 1762 er vår sønn Engebret Christensen født. (Undertegnet) Christen Engebretsen.
Rasmus Sørensen (Todderud), dp. 29/6 1760, d. 20/9 1809, 27/10 1785 g. m. Berte Nilsdtr. Ottestad, dp. 8/11 1761, d. 30/1 1849. Barn: 1. Søren Rasmussen, f. 1786, d. 13/10 1863, 13/12 1825 g. m. enken Anne Arnesdtr. Løvbakke. Søren Rasmussen var en meget flink urmaker. 2. Eli (1789-90), 3. Eli, f. 1791, d. s. a., 4. Nils, dp. 28/4 1793, bosatt Nordvieie (Grindborg), 5. Mikkel, dp. 29/11 1795, eier Lønbekken, d. 11/10 1842, g. m. Eli Kjelsdtr. f. 1798, skifte 22/5 1868 på Lønbekken. Barn: a) Nils, f. 1829, b) Berte, c) Mari, d) Kristine, f. 1841. 6. Kristofer, dp. 3/10 1802, bosatt i Eidsvoll, farver. 7. Mari, dp. 3/3 1799,d. 16/6 1818, ug.
Nils Nilsen (Ottestad), dp. 5/9 1779, d. 18/2 1823 (skifte 23/1 1824). 30/3 1811 g. m. Berte Henriksdtr. Hosmestad, dp. 6/8 1786, d. 12/2 1822. Barn: 1. Helene (1812-13). 2. Henrik, f. 23/1 1815, baker. 5/12 1845 g. m. Petronelle Olsdtr. Sæteren, Elverum, f. 1/7 1819, datter av Ole Andersen og Ragnhild, f. Øvergård. 3. Nils, f. 23/7 1817, 4. Johan, f. 4/9 1819, i 1831 hos farver Rasmussen, Hof, Solør. 5. Mari, f. 1808, g. m. 1. bødker Ulrik Sørensen, i 1831 på Mortensnes, Finnmark. 18/1 1857 g. m. 2. Henrik Andersen Vie.
Mons Kristofersen, g. m. Andrea Olsdtr., har en datter født på Vie: Margrethe, f. 18/6 1828.
Amund Halvorsen, (salmaker), Skjerve, f. 1795, d. 26/12 1832, g. m. Else Gulbrandsdtr. f. 1807 i Romedal (Løkeneie), utflyttet fra Romedal 12/1 1831. Skifte 12/3 1839 på Tønsaker. Barn: 1. Else, f. 25/2 1833, d. s. a. 2. Halvor, f. 7/12 1830, d. 17/6 1886, salmakermester i Kristiania, g. m. Sofie Hansdtr. Gillund, f. 4/3 1822, d. 17/3 1898 i Kristiania. Disses sønn er Harald Albert Amundsen, f. 21/3 1869, cand. filol., lektor og bestyrer av 4. Divisjons skole, moralpedagog og publisist. Møtt som offisiell delegert ved internasjonale kongresser for moraloppdragelse. 3. Anne, f. 1833. Ved skifte etter Amund 16/2 1833 eier han en obligasjon i gården Braskerud, stor 200 spd. Skifte 28/11 1838 etter Anne.

Anders Dyresen, f. 1773 var sønn av Dyre Nilsen, n. Dælin og Margrethe Kristofersdtr.
Anders Andersen, Hushagen-eier, d. 23/5 1835, 63 år, g. m. Magnhild Larsdtr. med sønn Nils Andersen, f. 5/12 1811, d. 1898, 24/4 1834 g. m. Amund Halvorsens enke Else Gulbrandsdtr. Vie, f. 1807. Nils og Else har barna: a) Anders, f. 2/2 1835, garver, utv. Frankrige, d. 1911, b) Amund, f. 18/7 1837, eier s. Røhne.
Even Alfsen, f. 14/1 1834, d. 31/7 1887, stabsfanejunker, sønn av Alf Kr. Hosmestad (død på Vie 26/6 1864). 30/11 1865 g. m. Eline Pedersdtr. Røhne n., f. 11/11 1841, d. 7/1 1896. Barn: 1. Peter Albert, f. 10/4 1867, apoteker, Trondheim, g. m. Olga Iduna Jørgenson, f. 2/8 1887, 2. Karen Alberta, f. 10/11 1869, bopel Holmlund, 3. Anna Syverine, f. 5/7 1872, husbestyrerinne Lillehammer, 4. Bernt Oskar, f. 1/12 1874, arbeidsformann, g. m. Berthe Edvardsen, 5. Jens Emil, f. 18/1 1877, farmer Canada, ug., 6. Mary Emely, f. 20/1 1879, 7. Marta Camila, f. 1/11 1882, telefondame Hamar.
Rasmus Kristofersen, g. m. Anne Larsdtr. Se Gulkunrud.
Jon Mikkelsen (Løvbakke), f. 1830 i Romedal, d. 1906. 2/4 1852 g. m. Anne Rasmusdtr. Gulkunrud, f. 16/1 1826, d. 1909. Barn: 1. Anders, f. 19/10 1852, 16/6 1887 g. m. Karen Gulbrandsdtr. Ahlaug, eier av Ahlaug fra 1889. 2. Matea, f. 23/8 1854, d. 13/6 1883, 3. Marie, f. 6/12 1857, død, ble 9/1 1908 g. m. Martin Martinussen Løken, Elverum, f. 1863, d. 1935, 4. Jens (1868-70), 5. Lina, f. 15/12 1862, d. 13/12 1903, 30/6 1893 g. m. Martin M. Løken, Elverum, f. 1863, d. 1935, 6. Kristian Rudolf, f. 12/2 1860, neste eier.
Kristian Rudolf Jonsen Vie, f. 12/2 1860, d. 1945, 29/4 1891 g. m. Julie Kristofersdtr. Nordsveen, f. 19/7 1865. Barn: 1. Karl, f. 27/4 1896, neste eier, 2. Pauline, f. 27/5 1894, i Amerika, g. m. skipper Ole Svehaug (skilt). 3. Ragnar, f. 22/9 1900, 12/9 1929 g. m. Else Skogsrud, f. 23/11 1908, 4. Agnes, f. 5/11 1902, 1925 g. m. Jens Lund, Løvbakke.
Karl Vie, f. 27/4 1896, 1925 g. m. Johanne Nilsdtr. Petlund, f. 1/12 1901. Barn: 1. Gunhild, f. 10/9 1927, 2. Julie, f. 1/5 1929, 3. Rudolf, f. 9/7 1932, 4. Nelly Pauline, f. 6/6 1934, 5. Kari Johanne, f. 2/7 1937.
Veflen
Gnr. 26, bnr. 1
Navnet er "vin"-navn. Første ledds betydning er ukjent.
Gravfunn: 1. Saks av jern fra yngre jernalder. 2. Stenøks med hull, fra stenalderen. Veflen var en gård til 1770-årene, da den ble delt mellom 2 søsken. I 1831 ble begge gårdene igjen lagt sammen til en.
I 1520-årene heter oppsitteren Per Wevløonn. 1612-24-28 Gunner

Weffling. 1625-28 Jens, 1634-56 Laurits Pedersen - lensmann 1642-43. 1656 Trund, 1656-66 Arnt Jensen (f. o. 1632). I 1664 bruker fenrik Jens Willumsen 1 pd. (se Arneberg s.). Kjeld Olsen Nøttestad (odelsbonde) eier 3 pd. 1½ hud 1628-29, i 1629-31 eier han 1 pd. 1 fjr. i Veflen og 3 fjr. i Trondgård i Solør.
1647-61 er 3 skpd. bondegods, 1 hud eier lagmannen i Kristiania og 1 hud er kronens - hver sin bygsel. Ved tinget 5/4 1666 avstår Arnt Jensen - sønn av Jens Hansen Winche på Ringnes - gården til sin morbror Kjeld Olsen, som er utdrevet fra Stor Hverven. Ved tinget 26/3 1667 stevner Kjeld Veflen Laurits Pedersen for åbot for de hus han har i Veflen og ved tinget 1/5 1667 er det tvist angående bruksrett av et jordstykke i Veflen mellom odelsmannen Kjeld Olsen og Laurits Pedersen. Kjeld Olsen skal erstatte jordstykket med 20 rdr. og Laurits få en annen plass til føde og opphold. Ved tinget 16/10 1669 ble Kjeld Hverven stevnet av Morten Nilsen (Hverven) for 50 rdr., som hans hustru Maren Lauritsdtr. hadde lånt Kjeld.
Ved matrikuleringen 1669 er Kjeld eier - skyld 3 skpd. Det heter da: "Jordisengene gode, udengen skren, en ringe hage til gården. Sommerbed ved Spetalen. Hommelhage."
I 1674 er Kjeld død. Ved tinget 9/2 1674 ble behandlet en arvetvist mellom Morten Nilsen Stor Hverven og Kjeld Olsen Veflens hustru og arvinger, hvor de siste ble frikjent. I 1688 (jordeboken) er Lars Kjeldsen eier - skyld 3 skpd. tg. Lars (Laurits) er ved folketellingen 1664 på Hverven 21 år. I 1697 er Lars fremdeles eier.
28/9 1700 er det skifte etter Ole Ni1sen Veflen. Han var gift med Berte Olsdtr. - datter av Ole Kjeldsen Ottestad i hans 1.. ekteskap. De var barnløse, og blant hans arvinger er hans helsøsken Nils og Helvig (g. m. Ole Nilsen Hosmestad), og hans halvsøster Goro Nilsdtr. (g. m. Ole Kjeldsen Ottestad i hans 2. ekteskap). Ole Kjeldsen Ottestad er eldste sønn av Kjeld Olsen Hverven.
Enken Berte Olsdtr. ble gift igjen med korporal (senere kvartermester) Nils Pedersen Todderud (se Ottestad), og 12/4 1709 pantsetter han med sin hustru Berte Olsdtr.s samtykke Veflen på 9 åremål til Even Simensen Veflen (fra ø. Dælin), for 700 rdr. - skyld 3 skpd. og ved skjøte 18/5 1720 selger han gården til Even Simensen. Ved matrikuleringen 1723 er Even Simensen eier. Ved tinget 1/4 1730 er det odels- og pengemangelslysning. fra Ole Nilsen (Hosmestad?). Den 7/5 1732 stevner Ole Nilsen Even Simensen til fravikelse av Veflen. 10/5 1734 stevner dragon Lucas Nilsen Ole Nilsen til fravikelse av Veflen.
Den 3/11 1734 gir dragon Lucas Nilsen skjøte til Anders Evensen sønn av Even Simonsen, og 5/7 1738 gir Anders Eriksen Grimerud og Peder Clemetsen Ryen avkall til sin svoger Anders Evensen for morsarven, og 21/12 1738 avstår Even Simensen sin del til sønnen Anders Evensen. Det er skifte etter Anders Evensen 22/10 1765 for 900 rdr.
Ved skjøte 21/3 1770 overdras endel av gården (3 huder) fra Simen Andersen og søsken til Anders Evensens eldste sønn Even Andersen for 450 rdr. (1735-76). Etter Evens død overtok hans yngre bror Simen denne del (søndre Veflen med Langvegg), som han ved skjøte av 24/11 1790 solgte til sin søstersønn Anders Olsen Petlund - sønn av Margrete Andersdtr. Veflen og Ole Findsen Petlund - for 1499 rdr. Den annen del - nordre Veflen - ble i 1777 overdradd til Anders Evensens yngste sønn Anders (1752-87), 1777 g. m. Kari Eriksdtr. Ringnes. Da de var barnløse, solgte enken Kari ved skjøte 14/7 1788 nordre Veflen til Mikkel Kristensen Løken og hustru for 1000 rdr. og ved skjøte 13/7 1791 solgte han igjen til kaptein Otto v. Falck ved Oplandske infanteriregiment for 1375 rdr.
Ved auksjonsskjøte 21/9 1814 ble så denne deloverdradd sorenskriver Andreas Hammer for 4500 rdr., og ved skjøte 18/2 1826 ble den av Hammer solgt til Kristen Mikkelsen Saxlund og hustru Margrete Andersdtr. Veflen, som i 1831 også overtok søndre Veflen, så at det fra da av igjen ble en gård. Søndre Veflen med Langvegg ble som nevnt overtatt av Anders Olsen Petlund i 1790. Ved skifte etter Anders Olsen, 20/4 1831, ble søndre Veflen utlagt til Kristen Mikkelsen Saxlund, som var gift med hans datter Margrete, for 1000 spd. Ved skjøte 7/5 1855 selger så Kristen Saxlund hele Veflen til Simen Amundsen Oustad for 7400 spd. Etter Simens død i 1893 ble gården overtatt av John Kristiansen Ilseng (Vang), som var gift med hans brordatter Karen Olsdtr. Oustad. I 1918 ble gården overtatt av John Ilsengs sønn Simen Ilseng.
I 1645 har Laurits 5 kvinner til hjelp, i 1723 har den 2 husmenn, og den har da seter. I 1801 har Anders Olsen på søndre 1 husmann og 2 tjenere og major Falch på nordre 6 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 13 ½ 36 ½ 44
Korn avlet 60 64 290
I 1723 ble dessuten avlet 65 lass høy og i 1866 180 skpd. høy og 224 t. poteter (satt 28 tønner).
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1938
Hester 2 5 6 7 5+4 u. 15
Kuer 14 18 20 30 23+4 u. 40+40 u.
Svin 3 - - -
Sauer 16 - 10 11
Utsæd i 1723 var: 4 skjepper rug, 9 t. bygg, 3 t. havre og 1 t. erter. Det heter da at jorden er god til korn, men ikke så god til høy. - I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 5 rug, 15 bygg, 10 blandkorn, 8 havre, 3 grønnfor, 3 erter, 300 skålpd. gressfrø, satt 40 tønner poteter.
Arealet i 1866 var: 220 mål aker, 187 mål nat eng, 196 mål havn og skog og 1 seterløkke, takst 6048 spd.. - Areal 1939: 550 dek. dyrket, 300 dek. havn. Eier Hole seter i Åmot.
I 1934 brente alle gårdens hus - undtagen stabburet - ned, og omtrent hele den fremragende besetningen brente inn, i alt over 100 dyr. Både Jon og Simen Ilseng er kjent som hesteoppdrettere, og Simen Ilseng har f. t. av de beste avlshester av Gudbrandsdalsrasen herover.
I 1918 ble endel av Hosmestad lagt under Veflen - ca. 80 dek. dyrket og 200 dek. udyrket.
I 1875 var det disse plasser: Sveen, Veflenhagen søndre og nordre, Holtet, Pungen, Gropen, Langvegg, Hesteløkken og Berget, hvor det ialt ble sådd 5½ t. korn og satt 10½ t. poteter. Gropen hadde 1 ku og 1 sau, ellers ingen dyr.
1/10 1802 var Anders Olsen eier av søndre Veflen. Skyld 1½ skpd., takst 1800 rdr., major Falck av nordre, samme skyld og takst. - 1816 var Anders Olsen eier av søndre med Langvegg, gårdens takst 3200 spd., løsørets 100 spd. Han eide dessuten 50 spd. og betalte i sølvskatt 65 spd. 39 skill. 1818/19 var skylden for Veflen søndre 1 skpd. 10 lispd. og for Langvegg 10 lispd., den fikk sammenligningstall 25. 1816 var justisråd Hammer eier av nordre Veflen med Heggelund i Løten, gårdens takst 3000 spd., løsørets 300 spd., han eide dessuten 350 spd. og betalte i sølvskatt 71 spd. 21 skill. 1818/19 får nordre sammenligningstallet 20. - 1838 er Kristen Mikkelsen Saxlund eier av hele Veflen med Langvegg, skylden for Veflen 3 skpd. og for Langvegg 10 lispd., og den fikk skylden 17 dlr. 3 ort 23 skill. I 1886 er Simen Oustad eier, skyld for Veflen med Langvegg og Holt ø. mk. 29,52. Skyld for Veflen før tillegget fra Hosmestad mk. 27,92. Skyld 1939 med Hosmestadjorden: mk. 32,57. Fraskilt er: Sangen, Østvold og Myrvold.

29/6 1860 holdtes ekstrarett på Veflen, rekvirert av Eli Kristensdtr. Saxlund. Gården hadde da 10 hester, 34 kuer og 20 sauer. Det var 243 mål aker, det ble sådd 33 t. korn og satt 60 t. poteter og avlingen var henholdsvis 350 t. og 600 t. 122½ mål eng, avl 200 skpd. høy. Det var 3 husmannsplasser og inderstplasser og seter, men på seteren var det kun en løkke uten bygninger. Taksten var 12 000 spd.
Kort slektstavle.
31/12 1552 er Hans Pedersen til Tjøtta eier av Veflen. Han inngår da forlik om grensene for sin gård Veflen. Han er sønn av Peder Amundsen på Andenes og "hustru" Gjertrud. Gjertrud er antakelig søster av Herlog Hudfat på Ringnes.
Kjeld Olsen, som i 1628 eier 3 skpd. 1½ hud i Veflen, er sønn av Oluf Thorstensen Nøttestad. Han er født o. 1600, d. o. 1670. Kjeld bruker Stor Hverven fra 1630 ti11666, da hans søstersønn, Arnt Jensen Ringnes (Wincke), (f. o. 1632) avstår Veflen til Kjeld. Om Arnt Jensen se Nordsveen. Kjeld Olsen har disse barn: 1. Ole Kjeldsen, f. o. 1630. Det er skifte etter ham på Ottestad 3/5 1699, g. m. 2. Goro Nilsdtr. 2. Laurits (Lars), f. o. 1643, neste eier, g. m. Kirsten Engebretsdtr. Hosmestad. Barnløse. Skifte etter Kirsten på Hosmestad 13/11 1712. 3. Randi Kjelsdtr., g. m. Kjeld Steffensen Ottestad n., f. o. 1614. 4. Marte Kjeldsdtr., g. m. Laurits Jonsen Hosmestad (skifte 10/10 1664). Ved skifte etter Laurits møter for enken hennes far Kjeld Olsen Hverven og for barna deres farbror Anders Jonsen Sollerud.
Ole Nilsen er g. m. Berte Olsdtr., datter av Ole Kjeldsen Ottestad i hans 1. ekteskap. De er barnløse. Det er skifte etter Ole Nilsen 28/9 1700, brt. 631, netto 255 rdr., her tatt med jord i Veflen 3 skpd. tg., takst 380 rdr. Arvingene var hans søsken: a) Nils Oug, Vang, g. m. søster av Ole Olsen Nordbryn, b) Siver, c) Lisabet, g. m. Lars Tomten, d) Helvig, g. m. Ole Hosmestad, og halvsøsken: e) Mogens Nilsen på Kongsberg, f) Goro Nilsdtr. Ottestad, g. m. enkemann Ole Kjeldsen Ottestad.
Enken Berte Olsdtr. ble gift igjen med Nils Pedersen Todderud (korporal, senere vaktmester). Hans sønn Peder Nilsen overtok senere Ottestad. Hans eldste sønn var Ole Nilsen.
Even Simensen (Dælin ø.), f. o. 1664, d. 1742, g. m. o. 1714 Margrete Bjørnsdtr., (søster av David Bjørnsen Tronhus, Vang). Barn: 1. Anders, eier fra 1734, 2. Marte, dp. 19/3 1719, 21/7 1736 g. m. Peder Clemetsen Ryen, 3. Dorte, f. 1716, d. før 17/11 1731, 4. Kari, (1708-10/6 1796), 10/6 1735 g. m. Anders Eriksen Grimerud (1706-51). 17/4 1752 g. m. 2. Jens Engebretsen Vie (1716-90). 17/11 1731 skifte etter Margrete for brutto 1015, netto 980 rdr., her tatt med jord i Veflen, 3 skpd. med bygsel, takst 750 rdr. Anders Evensen (1711-29/7 1765), skifte 1/10 tgl. 22/10 1765- 8/6 1734 g. m. Eli Thommesdtr. (Lindstad, Hosmestad) (1712-28/1 1793). Skifte etter Anders 1/10 1765 for 900 rdr. Barn: 1. Even, dp. 6/5, 1735, begr. 29/5 1776, eier av s. Veflen med Langvegg fra 1770, 2. Margrethe (1736-37), 3. Thommes, dp. 27/4 1738, gbr. Linstad, skifte 24/3 1767, 4. Margrethe, dp. 24/1 1740, d. 17/4 1829, g. m. 1762 Ole Findsen Petlund, 5. Ole, dp. 10/12 1741, begr. 1/9 1771, 17/11 1768 g. m. Sidsel Samuelsdtr. (Røne n.), 6. Simen, dp. 5/12 1743, begr. 3/8 1808, g. m. 20/6 1771 Sidsel Knudsdtr. Solberg (1750-1808), (Se Solberg), 7. Ingeborg, dp. 1/1 1746, d. 18/1 1822, g. m. 30/6 1763 Peder Hermansen Ringnes, g. m. 2. Frode Pettersen, prokurator, Lille Hverven, 8. Anders, f. 1752, begr. 18/9 1787, 21/4 1779 g. m. Kari Eriksdtr. Ringnes (1752-1834). Barnløse. Kari gift igjen med Henrik Stør i 1790.
Anders Olsen Veflen (Petlund), dp. 5/2 1769, d. 30/3 1831,4/5 1793 g. m. Anne Rasmusdtr., ø. Dælin (1765-28/6 1821). Barn: 1. Berte, f. 1794, d. 20/4 1865, 16/10 1819 g. m. Thor Olsen Hoberg, eier av Petlund, 2. Anne (26/6 1796-1810), 3. Ole, (10/6 1798-1801), 4. Eli, (31/10 1802-22/6 1822), 5. Margrethe, dp. 27/10 1805, d. 11/2 1892, 22/12 1826 g. m. Kristen Mikkelsen Saxlund, se Sakslund.
Fridrich Otto v. Falch, f. 1740, kaptein, g. m. Inger Margrethe Røgen, f. 1751. Barn: Mette Margrethe, f. 1776, 24/2 1805 g. m. løytnant Herman Ruge, 2. Maria Dorthea, f. 1786, 19/7 1810 g. m. Nils Ytter, Hverven, 3. Helene Otilia, f. 1792.
Andreas Hammer, sorenskriver, g. m. Isabella Kristine, f. Stockfleth. 1 datter født på Veflen: Andrea Socratine Isabella, f. 10/12 1822.
Simen Amundsen Oustad, f. 7/1 1824, d. 8/1 1893, g. m. Eli Kristofersdtr. Næsten, f. 2/11 1827, d. 30/7 1855. 1 sønn, Amund, f. 26/10 1853, død som liten.
Jon Kristiansen Ilseng, f. 13/12 1854 (sønn av Kristian Galgum på Ilseng og Inge Pedersdtr. Sørbryn). 9/7 1885 g. m. Karen Olsdtr. Oustad, f. 16/6 1861, d. 1/12 1929. Barn: 1. Olaug, f. 4/5 1886, 1916 g. m. Asbjørn Hagen Bergseng, ø. Hemstad, f. 1887, 2. Ingrid, f. 6/11 1888, 1911 g. m. Ola Haugsrud, Valdres, gbr. Hov, f. 1886, d. 1932, 3. Simen, f. 22/1 1892, 27/8 1918 g. m. Signe Lundby, Furnes, f. 30/11 1895, datter av Even Johannesen Lundby og Karoline Knutsdtr. Gålås store.
Simen og Signe Ilseng har barna: 1. Jon, f. 4/4 1920, gift 1946 m. Vivi Lange, Forr, Fron, 2. Even, f. 11/7 1921, 3. Knut, f. 11/11 1928.
Løvbakke
Gnr. 27, bnr. 1
Navnet kommer vel av Lodubakki av lada = lade (høylåve) snarere enn av Laufbakki av lauf = løv (lauv).
Gården var ødegård og hadde en skyld av 1 hud, som var bondegods 1612-18 var Staffen oppsitter. Iflg. jordeboken 1615 eier Halvor Huseby i Løfftebacke ¼ skinn og 1624 odel 2 skinn. 1624 eier Halvor Husby og Bor-
ger Nødsle odel 11 skinn i Løffback og Halvor Wefflingstadt 1½ skinn odel i Løffback. 1620-36 var Halvor (Huseby) eier og bruker. 1637-61 var hans sønn Torger Halvorsen eier. Torger var odelsbonde og fra 1635 eier av Væstad i Stange - far til Halvor som i 1670-årene kjøpte Hoel på Nes - stamfar til Hoel-familien.
I 1664 er Erik Olsen, f. o. 1630 Løvbakke eier. Han var g. m. Torgers datter Kjersti etter hvem det var skifte på Væstad 31/10 1668. Erik var kobberslager og eier av Sylje 1668 -1671.
Ved matrikuleringen 1668 er Erik eier - 1 hud - "Engen er god, kan og videre oppryddes." I jordeboken 1688 er oppsitteren eier (1 hud). I 1697 er Halvor Løvbakke eier.
Ved tinget 6/2 1704 selger Nils Halvorsen Hoel sin odelsrett til Hans Adam Stochmann for 12 rdr. mot at den siste overtar et pant til Ole Pedersen på 100 rdr. Det er skifte etter Ole Pedersen 25/11 1715 for brutto 51, netto 31 rdr., dessuten jord i Løvbakke 1 hud med bygsel, takst 99 rdr. (pantsatt), og enken Johanne Olsdtr. blir gift igjen med Jens Pedersen.
Ved tinget 6/10 1719 stevnes Jens Pedersen av løytnant Vilhelm Ley, Lars Arneberg, Peder Arneberg og Eli Engebretsdtr. s. Vie, for ulovlig innhegning av sameie.
Ved skjøte 8/2 1725 selger major Stochmann til Jens Pedersen og hustru Johanne Olsdtr.
Jens Pedersens stedsønn Anders Olsen (f. o. 1704) har så overtatt gården o. 1740. Den 24/3 1742 overdrar han gården som brukelig pant i 9 år til Tjøstel Halvorsen (Vie). Ved tinget 16/4 1742 stevner Jens Pedersen sin stedsønn Anders Olsen til underkjennelse av pantedokument på Løvbakke.
Den 24/4 1745 overdrar Tjøstel Halvorsen gården som brukelig pant i 6 år til Peder Engebretsen Vie. Anders Olsen Løvbakke, f. 1704 (Ole Pedersens eldste sønn) var g. m. Pernille Olsdtr. (Stenberg, Romedal), og etter Anders Olsens død overtas gården av Johan Svendsen, g. m. Anders' datter Johanne.
Ved tinget 16/6 1753 stevner Ole Pedersens nesteldste sønn, Ole Olsen Pernille Olsdtr. og Johan Svendsen til fravikelse av Løvbakke. Dom 28/7 1753: De innstevnte beholder som odelsberettigede gården og citanten har tapt sin odelsrett.
Ved tinget 23/7 1754 ble det forlangt tingsvidne av Ole Olsen Løvbakke om når Anders Olsen døde. - Opptas i Romedal - se Stenberg, Romedal.
Ved tinget 4/4 1754 stevner Pernille Olsdtr. Løvbakke Halsten Eriksen Hverven og Ole Olsen angående en handel mellom de sistnevnte om Løvbakke. Ved tinget 14/11 1754 stevner Johan Svendsen Løvbakke Kari Røneeie fordi hun ikke hadde passet hans kreaturer, så at de var blitt slått ihjel av bjørnen. Den 12/10 1771 ble gården pantsatt av Johan Svendsen. I 1801 er Kristofer Larsen eier, i 1802 korporal Thomas Thoresen v. Dælin (takst 600 rdr.). 25/5 1807 anlegger Kristen Halvorsen odelssak mot ham, og Thomas må ryddiggjøre gården fra 14/4 1808. Senere er Lars Grundt blitt eier, og ved skjøte 28/9 1810 selger han til Nils Jensen for 2400 rdr. d. c. Etter Nils Jensens død i 1825 ble enken Anne Arnesdtr. (fra Furnes) gift igjen med Søren Rasmussen Vie (Todderud), som ved skjøte 14/4 1829 selger til Ole Pedersen Ottestad, og sistnevnte selger ved skjøte 28/4 1834 til Frants Hansen (Nes, Hedm.) for 500 spd. I 1866 var Kristofer Arnesen eier (f. 1840 i Vallset), i 1886 er Frants Hansen igjen eier, og så Kristofer Arnesen igjen. Frants Hansen døde som føderådsmann 17/8 1889. Gården gikk så på handel en del år. Omkring år 1900 solgtes den av Kristofer Arnesen til Henrik Laurits Pedersen (dansk), i 1902 til Karl Mølmen, i 1906 til regimentskriver Oskar Bjerke, i 1911 til Arne Diesen, derpå hadde Johannes Håve fra Nes den, i 1914 til Tangnes, Nes, i 1915 til agent Rud, en hjemvendt amerikaner, i 1919 til Iver Fjæstad, Romedal, så til fru Agnes Grøtting, i 1920 til Anton Asla, Ringsaker, i 1922 til dennes svigersønn, Sigmund Veen og i 1928 til Jens Lund fra Eidsvoll.
I 1645 hadde oppsitterne Amund og Tron 2 kvinner til hjelp, i 1801 hadde Kristofer Larsen og Kari 1 tjener.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 2 ¼ 3 1/8 9 9 5/8
Korn avlet 7 ½ 15 58 ½
Dessuten ble i 1723 avlet 12 lass høy og en del lin, i 1866 30 skpd. høy og 60 tønner poteter (satt 10 t.). I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 1 t. 4 skjep. bygg, 1 t. havre, 3 skjepper blandkorn og 1 skjeppe erter. Det sies da at gården er noe frostlendt.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1 rug, 1½ bygg, 6 blandkorn, 1/8 grønn, 1 erter, 10 poteter, 2/50 mål rotfrukter samt 8 skålpd. gressfrø. Areal i 1866: 51½ mål dyrket, 32 mål nat. eng, 59 mål havn og skog, takst 1118 spd. Areal i 1939: 100 dek. dyrket og 50 dek. skog og havn.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 0 1 2 2+1 u. 2
Kuer 5 4 7 6 8+4 u.
Svin - - - 1 5
Sauer - 4 5 7 -
1/10 1802 er korporal Th. Thoresen eier, skyld 1 hud, takst 600 rdr. 1816 er Nils Jensen eier, gårdens takst 1200 spd. og han betaler i sølvskatt 23 spd. 28 skill. 1838 er Frants Hansen eier, skyld 3 daler 4 ort 19 skill. 1886 er Frants Hansen eier, skyld mk. 5,26. Skyld 1939 mk. 5,00. Fraskilt er Løberg og Skoglund. Hovedbygningen restaurert 1880, fjøs bygd 1938, de andre uthus ca. 1875.
Litt om slektene.
Torger Halvorsen var sønn av Halvor Huseby og bror av Erik Halvorsen Huseby. Om hans slekt henvises til Væstad og Huseby.
Erik Olsen var g. m. Torgers datter Kjersti Torgersdtr. - skifte på Væstad 31/10 1668 for brutto 547, netto 528 rdr. For barna møter deres morbror Halvor Torgersen Væstad, da deres morfar Torger Væstad er en gammel, bedaget mann. Erik og Kjersti har barna: 1. Mogens, 2. Ole, 3. Arne.
Ole Pedersen, d. 1715, skifte 25/11 1715 for brutto 51, netto 31 rdr., dessuten 1 hud i Løvbakke pantsatt, g. m. Johanne Olsdtr. (1714-15/11 1744). Barn: 1. Anders, f. o. 1704, g. m. Pernille Olsdtr. (Stenberg, Romedal). 2. Ole (1706-72), 3. Marte, f. o. 1708, g. m. Erik Larsen. Ved skifte etter Ole i 1715 møter for barna de nærmest pårørende: Jakob Olsen, Røne, Ole og Peder Larsen, Gollersrud, Romedal.
Anders Olsen, (f. o. 1704, d. før 1754) og Pernille Olsdtr. hadde barna: 1. Ole, 2. Anne, begge født 1741, dp. 23/7, 3. Johanne, g. m. 5/6 1755, Johan Svendsen. - Johanne Olsdtr. ble g. m. 2. Jens Pedersen (1672-19/8 1763). Barnløse. Jens Pedersen ble gift igjen med Maria Hansdtr. Barn: 1. Peder, f. 1750, 2. Jens, dp. 8/10 1753.
Johan Svendsen og Johanne Andersdtr. hadde barna: 1. Anders, dp. 8/1 1756, 2. Svend (1758-73), 3. Kersti, dp. 29/6 1760, 4. Ole, dp. 5/9 1762, 5. Pernille (1764-73), 6. Johan (1767-73), 7. Erik, dp. 28/10 1770, 8. Svend, dp. 1/8 1773.
Thomes Thoresen (v. Dælin), korporal, senere vaktmester, g. m. Alis Kristofersdtr. Musli, hadde følgende barn født på Løvbakke: 1. Thomas, dp. 22/4 1804, d. 12/12 1805, 2. Sofie, ( 1805-07), 3. Sofie, f. 2/12 1807. Dessuten er følgende barn døde på Løvbakke: Kristofer, d. 30/9 1809 - 7 år
og Anne, d. 30/9 1809- 9 år. Thornes Thoresen hadde en tid Musli i forpaktning, bodde i 1811 i Tønsakereier hvor Ole Thommesen er født. Både han og hans hustru døde hos sin datter Mari på Gillundstranden. Han eide Lillehagen 1822-26. Se Dælin v.
Nils Jensen, f. 1767, d. 17/8 1825, 27/6 1800 g. m. Anne Arnesdtr., Røset øvre, Furnes (1777-5/5 1846), datter av Arne Tommesen og Gønner Kristensdtr. Etter Nils Jensens død ble Anne i 1825 g. m. 2. Søren Rasmussen Vie (Todderud) (1786-13/10 1863). Barnløse. Testamente mellom Søren og Anne av 13/1 1827. 7/11 1863 var det skifte etter Søren for brutto 1017, netto 820 spd. Søren Rasmusesn var urmaker og drev Ottestad noen år før hans slektning Nils Pedersen ble myndig.
Ole Pedersen (Ottestad) var eier 1829-34, 13/1 1832 g. m, Anne Monsdtr. Lundgård. Hadde en datter født på Løvbakke. 1. Andrea, f. 21/1 1833, g. m. Even Syversen Saxlundhagen (skomaker). Dessuten barna: 2. Ole, kirketjener, 3) lærer og ordfører Veflen på Toten.
Frants Hansen, f. 1801 i Grefsheimeie, d. 17/9 1889, g. m. Pernille Pedersdtr., f. 1802 i Romedal.
Kristofer Arnesen, f. 1840 i Vallset, 1861 g. m. Evine Olsdtr., f. 1835 i Vallset. Barn: 1. Anne Marie, f. 1862, 2. Emilie, f. 9/7 1865, 3. Anton Otto, f. 11/9 1868, 4. Antonia, f. 7/3 1872, 5. Ole, f. 22/8 1875, 6. Karl Evald, f. 7/9 1877, 7. Antonia, f. 23/1 1880, 8. Emma Katrine, f. 10/8 1884.
Oskar Bjerke, f. 28/10 1872, d. 1946, sersjant 2/4 1897, regimentskriver ved Oplandske dragonregiment, 19/10 1903 g. m. Jorun Hildegard Østhagen, d. 1946. Barnløse.
Sigmund Veen, f. 7/11 1884, 1911 g. m. Berthe Antonsen Asla, Ringsaker, f. 5/4 1885. 1 sønn, Ivar, f. 14/6 1912, gbr. Ullensaker, 1941 g. m. Olaug Thorud, Løten. Sigmund er sønn av Ivar Ween fra Kvikne, Østerdal og Julie Gyrud, Stange. Han eide Bøverstad 1910-17 og er nå gårdsbestyrer på Fokhol.
Jens Lund, f. 3/10 1899 (sønn av Bernt Lund, Eidsvoll, og Ida, f. Breen, Nes, Romerike), 1925 g. m. Agnes Vie n., f. 5/11 1902. Barn: 1. Bjarne Rudolf, f. 26/4 1928, 2. Jens Torolf, f. 8/2 1937, 3. Ida Louise, f. 9/10 1942.
Kløften
Gnr. 29 bnr. 1

Den har fått navnet Kløften fordi den ligger ved et veiskille.
Ved matrikuleringen 1669 er under Gaustad (Ole Gaustad) oppført 2 engesletter: Berjorde (1 hud), tilhørende Marie kirke prostigods, og 1 engeslett tilhørende Communitetet med skyld 1 hud.
Den sistnevnte er kalt søndre Langvegg eller Kløften, den førstnevnte er kalt Langvegg og er i begynnelsen av 1800-tallet gått inn under Veflen.
I jordeboken 1688 er Berjorde kalt Brynjorde eller Langvegg.
Ved skjøte 3/1 1706 selger Henrik Krefting til Peder Olsen Ottestad Gaustad Ødegård (1 hud) og 6/12 1713 selger Peder Olsen Kløften eller søndre Langvegg til Hans Benjaminsen. Ved matrikuleringen 1723 er oppført Bryndjordet - nå kalt Langvegg, før brukt under Gutstad - skyld 1 hud. Eier er Communitetet og oppsitter Jon Olsen (1677-6/2 1763). 10/11 1724 selger maler Ole Gundersen Gutstad ødegård - kalt Kløften eller søndre Langvegg - til Erik Halstensens enke Anne, og 18/1 1732 selger Herman Henriksen Krefting sin rett i Kløften til enken Anne, som samtidig pantsetter den til Herman Krefting. 15/11 1731 ble tinglest odels- og pengemangelsløsning for Langvegg s. fra Herman Henriksen Krefting.
I 1739 mener fogden at det bør være kro i Kløften og avgiften ble fastsatt til 1 rdr.
15/8 1741 er det skifte i Kløften etter Mette Arvesdtr. (Elton). Hennes mann Engebret Halvorsen hadde drept henne med gift i begynnelsen av 1740. Han ble dømt til døden og henrettet i sognet. 14/4 1741 selger Jon Olsen Langvegg til Halsten Eriksen Hverven, som 1/7 1750 selger Langvegg med søndre Langvegg til Alf Olsen for 350 rdr., og denne selger 13/11 1751 Langvegg til Jon Olsen (1677-6/2 1763), og Jon selger Langvegg igjen til Trond Kristensen den 21/7 1753.
Ved skjøte 6/5 1776 har Peder Larsen kjøpt Langvegg eller Brødrejordet, og ved skjøte 18/10 1779 selger Peder til Hans Olsen og kone 1 hud for 382 rdr., og Hans Olsen selger igjen 6/7 1783 til Gulbrand Thomesen og kone Marte Olsdtr. for 350 rdr., og disse selger igjen 14/4 1787 til Jens Syversen Vie for 450 rdr., som 10/7 1789 selger en del til Kristian Eliassen for 199 rdr. Alf Olsen Kløften ble begravet 25/3 1768, og etter hans død ble Kløften overtatt av hans svigersønn Elias Gundersen - eier av s. Vie fra 1780. Ved skjøte 24/3 1797 selger Elias Gundersen til sønn Kristian Eliassen Langvegg søndre eller Kløften for 580 rdr. og føderåd til foreldrene.
Ved skjøte 12/5 1797 selger Kristian Eliassen plassen Langvegg til Knud Johansen og kone for 362 rdr., og Knuds enke Marit Østensdtr. selger igjen denne plass 11/7 1801 til Anders Olsen og denne del har fra 1805 fulgt Veflen. Ved skjøte 31/3 1810 selger Kristian Eliassen Kløften eller søndre Langvegg til Peder Thomesen for 1000 rdr., men 30/4 1811 anlegger korporal Kristian Eliassen odelssøksmål mot Peder Thornesen på sin sønn Elias Kristiansens vegne, og ved dom 1/11 1811 ble Peder dømt til å ryddiggjøre plassen fra første faredag 1812 for den løsningssum som gården ble taksert til. Peder Thornesen ble sittende på gården og dør 2/4 1838 (69 år). I 1838 flyttet inn i bygda fra Vardal Peder Jakobsen, idet han var ansatt som kirkesanger i Ottestad, og han kjøper i 1838 Kløften. 28/8 1843 rekvirerer han takst for Kløften - skyld 3 ort 7 skill. Det er da 11 mål aker og 2 mælinger slått, den før 4 kuer og 4 sauer. Takst 500 spd. I herredstyremøte 3/5 1850 ble besluttet å kjøpe gården Kløften til bolig for kirkesangeren i Ottestad og til fast skole, og ved auksjon 4/5 1850 ble den solgt til kommunen for 700 spd.
I herredstyremøte 20/6 1868 ble besluttet å bygge ny skolestue ved Kløften, og 6/4 1870 ble kjøpt og tillagt Kløften et stykke jord av søndre Ottestad for 200 spd. I 1866 hadde Kløften med 2 jordstykker av Ottestad s. et areal av 17 mål aker, 18 mål nat. eng, 3 mål havn og 2 mål skog, takst 488 spd. Det ble da sådd 3 7/8 t. korn og avlet 26 3/4 t., satt 3 t. poteter og avlet 20 t., samt 25 skpd. høy. Den hadde da 1 hest, 2 kuer og 3 sauer. I 1875 var det 1 hest, 2 kuer, 2 sauer og 3 svin, og det ble i 1875 sådd følgende antall tønner: 1 bygg, 3 blandkorn, 10/16 erter, 4½ poteter, 1/10 mål rotfrukter samt 8 skålpd. gressfrø. Johannes Pedersen Annexstad var da kirkesanger. I 1723 var det for Bryndjordet eller Langvegg følgende husdyr: ½ hest, 2 kuer og 4 sauer, og det ble sådd: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1½ t. havre, ½ t. blandkorn og 2 settg. erter og med høyavling 27 lass. Ved matrikuleringen 1886 fikk Ottestadløkken og Kløften gnr. 29 bnr. 1 og skyld mk. 2,74.
1/10 1802 er Anders Olsen eier av Langvegg. Skyld 1 hud, takst 400 rdr. 1/10 1802 er Kristian Eliassen eier av Langvegg engeslett eller Kløften, skyld 1 hud, takst 600 rdr. 1818/19 er Peder Thornesen eier, sammenligningstall 2. 1838 er klokker P. Jakobsen eier, skyld 3 ort 7 skill. Fra 1850 er kommunen eier. Senere har kirkesangerne brukt gården og den har tillige vært brukt til skole. Kirkesangerne har vært: Kristen Olsen, Nils Trondsen, Johannes Pedersen Annexstad, Thorvald Thorkildsen og Johan Holte.

Litt om slektene.
Alf Olsen, f. o. 1707, begr. 25/3 1768 (sønn av Ole Alfsen, som døde i Kløften 18/9 1757- 84 år), g. m. Karen Johannesdtr. (1711-12/12 1781). De hadde 1 datter, Guri Alfsdtr., dp. 5/4 1744, 1763 g. m. Elias Gundersen, begr. 23/9 1802 - 58 1/2 år. Elias og Guri Kløften hadde barna: 1. Gunder, dp. 12/2 1764, 2. Alf (1766-73), 3. Ole (1768-73), 4. Kristian, dp. 6/12 1772, eier av Kløften fra 1797.
Kristian Eliassen, f. 1772, d. 15/6 1825, korporal ved Løitenske kompani, 16/11 1795 g. m. Kirsti Olsdtr. Kløften (1766-1/2 1808). Barn: 1. Elias, dp. 6/10 1795, 2. Ole (1799-1801), 3. Guri, dp. 26/9 1802, 4. Kari, f. 1800, 5. Ole, dp. 6/10 1805, furer, g. m. Eli Andersdtr., f. 1803. Furer Ole Eliesen, (f. 1805), var i 1875 forpakter av plassen Tangen under Nordvie. Han var stevnevidne og hadde en sønn, Kristian Eliesen, som var skolelærer ved Kjeverud skole, og en datter Kirsti, f. 1835, 1857 g. m. kirkesanger Nils Trondsen, f. 1826.
Peder Tomessen, (skifte 12/3 1839), g. m. Mikkol Johansdtr. 1 datter, Dorte, f. 1799.
Kirkesanger Peder Jakobsen, f. 16/2 1807 i Vardal, g. m. 1. Pernille Pedersdtr., f. 8/1 1815, d. 3/8 1842, 1 datter, Petra, f. 27/6 1840. Peder Jakobsen g. m. 2. Karen Olsdtr., d. 26/3 1850- 34¼ år. 1 sønn, Ole Jakob, f. 13/9 1847. Peder Jakobsen, g. m. 3. Marte Johannesdtr. 1 datter, Pauline Katrine, f. 8/1 1852.
Kirkesanger Kristen Olsen døde 17/6 1853, 26¾ år.
Kirkesanger Nils Trondsen, f. 1826, (sønn av T. Nilsen Jernsetervangen,) g. m. Kirsti Olsdtr. Eliesen, f. 1835, hadde disse barn født i Kløften: 1. Elen Matea, f. 5/1 1859, 2. Trina Oline, f. 24/6 1861, 3. Kirsten Julie, f. 20/12 1863. Trondsen ble senere kirkesanger i Vang.
Kirkesanger Johannes Pedersen Annexstad, f. 1825 i Toten, g. m. Karen Jensdtr., f. 1839, i Kolbu, hadde bl. a. disse barn: 1. Jens, f. 1858, 2. Marie, f. 1860, 3. Jørgen, f. 1864, 4. Kristine, f. 1866, 5. Peder, kirkesanger Østfold, 6. Julius, f. 28/3 1869, 7. Olaf, 8. Johan, f. 1880, 9. Anna Katrine, f. 6/11 1882. Kirkesanger Thorvald Thorkildsen, f. 21/12 1856, d. 1908, g. m. Berte Tonette Husmo, f. 8/11 1852, Nes Romerike, d. 1935. Barn: 1. Gudrun, f. 19/6 1881, g. m. lærer Einar Holm, f. 10/7 1878, d. 7/7 1942, 2. Eivind Sigurd, f. 28/1 1883, g. m. Pauline Sandnes, Blaker, 3. Signe, f. 3/8 1884, g. m. kjøpmann Hans Hoel, Ottestad, 4. Thorkild Bjarne, f. 17/11 1886, d. 1942, gbr. brennevinskontrollør, g. m. Anna Haug, N. Odal, 5. Aslaug Gunhild, f. 20/10 1888, g. m. gbr. Ole Åsen, nå lille Benningstad, Løten, 6. Olav Magnus, f. 22/11 1890, g. m. Marthea Flåtrud, Kongsberg, utv. U. S. A., 7. Reidar, f. 18/11 1892, redaksjonssekretær, Hamar, g. m. Anne Storvik, Vågå, 8. Bergljot, f. 19/2 1895, g. m. urmaker Ole Johannesen, Hamar.
Om kirkesanger Johan Holte, se v. Ottestad.
Ottestad søndre (vestre)
Gnr. 29, bnr. 2
1612-35 er Werner oppsitter, 1613-39 Høch, 1640-44 Laurits, 1645 Anne, 1647-69 Hans Andersen (f. o. 1610). Gården er Stange kirkes gods, skylden 5 huder. Ved matrikuleringen 1669 heter det: "Engene er gode, kan ved rødning forbedres, har en liden hage, og ellers sameieskog til hugst og havn i Tandalen." I 1688 er Ole Halvorsen opsitter, skyld 5 huder, Ottestad kirkes eiendom.
1/10 1696 er det skifte etter Ole Halvorsen (brutto 377, netto 198 rdr). Hans svigersønn Peder Olsen overtar. Det er skifte etter ham 11/5 1734 (brt. 197, netto 52 rdr.). Hans eldste datter, Eli, ble 17/6 1731 gift med Lars Olsen Mørkved, Furnes, som overtar bygselen.
1747 er Lars Olsens svigersønn Lars Alfsen Guthus (g. m. Anne), bruker av en del av gården, og 6/5 1758 får Christofer Samuelsen bygselen av denne del mot føderåd til hans morbror Lars Alfsen. 14/4 1760 får Lars Olsens svigersønn Anders Eriksen (g. m. Kari), bygselen mot føderåd til Lars Olsen og hustru. Det er skifte etter Kari 15/11 1785 og Anders Eriksen ble 1789 gift igjen med Eli Simensdtr.
24/12 1771 ble halvparten (2½ hud) av kirken bygslet til enken Sidsel Samuelsdtr. Røne n. Hun var 1. g. m. Ole Andersen Veflen (1742-71), 2. g. m. Lars Larsen. 15/7 1772 skjøte for kirkens del til oppsitteren Lars Larsen. 13/3 1788 er det skifte etter Lars (brutto 351, netto 320 rdr.). 2/10 1788 fikk Anders Eriksen og Kari Larsdtr.s eldste sønn Erik Andersen bygsel på denne halvdel. Etter Eriks død i 1828 får dennes sønn Jens Eriksen i 1829 bygselen. I 1838 er Jens eier. Han ble i 1842 gift med Sidsel Larsdtr. Elton og etter Jens Eriksens død i 1848 ble hun gift igjen med Ole Olsen Østby, som overtar denne del. Dette kalles nå vestre Ottestad. Ole Olsens brordatter Eli Evensdtr. Østby ble gift med Bernt Emil Lindstad og etter Ole Olsens død i 1900 overtar disse vestre Ottestad. I 1918 kjøper kirkesanger Johan Holte vestre Ottestad og fra 1923 er Odvar Gjestvang eier.
Lars Larsen og Sidsel Samuelsdtr.s sønn Lars Larsen (1728-1848), overtar etter morens død i 1802 bygselen av denne del. Han ble i 1807 gift med Eli Nilsdtr. vestre Berg (1784-1859). Etter Lars død i 1848 søker hans sønn Nils Larsen herredstyret om å få kjøpt den Stange kirker tilhørende gård søndre Ottestad, idet et stykke skulle tillegges Kløften og et stykke skulle brukes til utvidelse av kirkegården. Men denne del ble i 1859 solg til Johan Ottestad således at nordre Ottestad og denne del av søndre ble slått sammen til en gård, mens vestre Ottestad har fortsatt som selvstendig gård.
I 1645 hadde Anne 2 husmenn og 4 kvinner til hjelp. I 1723 har Peder Olsen 1 husmann, han leier seter. Jorden karakteriseres som måtelig, for en del tør. I 1801 har Erik Andersen 1 husmann og 2 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
v. Ottestad
Korn sådd 12 14 17 3/8
Korn avlet 55 65 124
I 1723 ble dessuten avlet 67 lass høy og en del lin, i 1866 for vestre Ottestad 93 skpd. høy og 150 t. poteter (satt 25). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 8 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. 4 skjep. erter. I 1875 ble for v. Ottestad sådd følgende antall tønner: 1¼ rug, 5 bygg, 5 blandkorn, 2 havre, 6/16 grønnfor, 2 erter, 25 t. poteter, 34 skålpd. gressfrø og hadde 3/50 mål rotfrukter.
Areal for vestre Ottestad i 1866: 81 mål dyrket, 104 mål nat. eng, 131 mål havn. Takst 2890 spd. Areal i 1939: 100 dek. Ottestad søndre (vestre) dyrket, 60 dek. havn. - 1/10 1802 var Lars Larsen oppsitter for den ene halvdel, 2½ hud (1 skpd. 5 lispd.). Eier Ottestad kirke. Takst 1500 rdr. 1816 er den benifisert Stange kirker, løsøret m. v. taksert for 750 spd. og Lars betaler i sølvskatt 14 spd. 75 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 21. Ved matrikuleringen 1838 er Lars Larsen fremdeles bruker og gården får skylden 8 dlr. 1 ort 12 skill. Fra 1859 er den underlagt nordre Ottestad.
1/10 1802 var Erik Andersen oppsitter for den annen halvdel. Skyld 2½ hud. Den tilhører Ottestad kirke. Takst 1500 rdr. 1816 er den benifisert Stange kirker, løsøret m. v. ble taksert for 700 spd., Erik eier dessuten 100 spd. og betalte i sølvskatt 16 spd. 69 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 16. Ved matrikuleringen 1838 er Jens Eriksen eier og gården fikk skylden 7 dlr. 2 ort 14 skill. 1886 er Ole Olsen (Østby) eier, den gamle skyld var 7 dlr. 12 skill, den nye 12 mk. 82 øre (gnr. 29 bnr. 2). Ottestadløkken og Kløften fikk gnr. 29 bnr. 1 og skyld 2 mk. 74 øre og Torvverket gnr. 29 bnr. 3 og skyld 30 øre. Skyld i 1939 mk. 10,85.
I 1875 var det husmannsplassen Tanddalen med 1 ku og 1 sau samt plassene Lundby og Nystuen. På disse plassene ble det ialt sådd 2¼ t. korn og satt 3½ t. poteter. Lundby er nå fraskilt.
Kort slektstavle.
Laurits Ottestad var på grensevakt 1644-45. Hans Andersen var oppsitter 1647-70.
Ole Halvorsen (Veflingstad?), g. m. Guri Kjeldsdtr., s. Elton. Barn: 1. Hans, f. o. 1680, begr. 11/2 1737, skifte 7/3 1737 for brutto 47, netto 25 rdr., g. m. Anne Amundsdtr. (Lillehagen). Barn: a) Guri, f. o. 1716, b) Ole, f. o. 1717, c) Ales, f. 1724. - 2. Halvor, 3. Anne, g. m. neste bruker. Ved skifte etter Ole Halvorsen 1/10 1696 møter for barna Halvor Atlungstad.

Peder Olsen, d. 1734, g. m. Anne Olsdtr. Ottestad (1677-1742). Barn: 1. Eli (1706-11/2 1777), 17/6 1731 g. m. Lars Olsen Mørkved, Furnes, 2. Guri (1712-20/6 1773), 1743 g. m. 2. Lars Kjeldsen Skjerden (1714-72), 3. Anne (1714-18/11 1784), 20/10 1741 g. m. Erik Larsen, n. Røne (1712-68), 4. Live, dp. 22/12 1716, 1743 g. m. Hans Svendsen Dæhlie. Ved skifte etter Peder Olsen 11/5 1734 møter for barna Ole Koxvold.
Lars Olsen (Mørkved), f. o. 1699, begr. 11/2 1777 og Eli Pedersdtr. barn: 1: Lars (1739-6/2 1788),2. Kari, dp. 21/10 1731, d. 1785, 9/11 1753 g. m. Anders Eriksen, f. 1720, 3. Anne, dp. 20/9 1733, g. m. Lars Alfsen Guthus, 4. Peder, dp 27/11 1735, 5. Ole, dp. 18/8 1737, 6. Gonor, dp. 14/2 1740, 7. Mari, dp. 12/16 1749.
Anders Eriksen, f. 1720, d. 26/10 1816, 7/11 1753 g. m. 1. Kari Larsdtr. Ottestad, skifte 15/11 1785. Barn: 1. Erik, neste bruker, 2. Lars, dp. 8/0 1758, 13/11 1789 g. m. Anne Rasmusdtr., bl. a. 1 datter, Marte, g. m. Peder Arvesen Gaustad. 3. Peter, dp. 25/3 1763, 8/6 1789 g. m. Kristine Gundersdtr., 4. Kari, g. m. Peder Olsen Høkåsen, Romedal. Anders Eriksen ble 19/11 1789 g. m. 2. Eli Simensdtr., f. 1759. 1 sønn, Hans, dp. 19/9 1790.
Erik Andersen, dp. 21/9 1755, d. 28/7 1828, 14/4 1788 g. m. Ingeborg Jensdtr. Jemlie. Barn: 1. Jens, neste bruker, 2. Kari, dp. 22/3 1789, 3. Margrete, dp. 26/12 1790, 4. Anne, dp. 29/9 1793, g. m. Nils Jensen Butkvern, Furnes.
Jens Eriksen, dp. 20/9 1795, d. 15/5 1748, 12/12 1842 g. m. Sidsel Larsdtr. Elton (1805-25/10 1868). Enken Sidsel Larsdtr. giftet seg igjen med Ole Olsen Østby, f. 1823.
Lars Alfsen Guthus, g. m. Anne Larsdtr. Ottestad, f. 1733. Barn: 1. Peder (1752-53), 2. Ingeborg (1753-55), 3. Ingeborg, dp. 30/11 1755.
Kristofer Samuelsen (sønnesønn av Kristofer Mortensen Hjorth, n. Røne), får bygselen etter sin morbror Lars Alfsen 1758. 16/8 1759 g. m. Kari Monsdtr. (1736-9/2 1770). Barn: 1. Randi, dp. 18/12 1763, 1778 g. m. Jens Frodersen Bryni, Romedal, 2. Samuel, dp. 16/11 1766, 3. Mogens, dp. 2/3 1768.
Sidsel Samuelsdtr. (1742-1802), søster av Kristofer, var g. m. 1. Lars Andersen Lillehagen. 1/1 1769 g. m. 2. Ole Andersen, Veflen, dp. 10/12 1741, begr. 1/9 1771. I 2. ekteskap 1 datter, Kari, f. 1771, g. m. Mikkel Kristensen Løken. Sidsel ble 7/4 1772 g. m. 3. Lars Larsen, f. 1739, begr. 6/2 1788 og har i dette ekteskap barna: 1. Ole 1/8 1773-1801, 2. Ingeborg, dp. 10/12 1775, 4. Anne, 5. Lars (1782-1848), neste bruker, 6. Anne, dp. 22/8 1778, 7. Sidsel, dp. 19/9 1784, d. 20/6 1867, g. m. 1. 1807, Gunder Kristofersen Skjerden ø. 6/7 1849 g. m. 2. Ole Olsen Østby, f. 25/3 1823, d. 1900. Ved skifte etter enken Sidsel Samuelsdtr. 3/2 1803 møter for barna deres søskenbarn Ole Finstad. Det er skifte etter Sidsel Larsdtr. 31/10 1868. Gjensidig testamente. Skulle den lengstlevende gifte seg igjen, skal den til arvingene betale 600 spd. Sidsel og Ole Østby var barnløse. Det er skifte etter Ole Olsen 3/4 1900. Boets eiendom Rønningsberget skal selges.
Bernt Emil Lindstad, f. 9/1 1851, d. 21/2 1900, g. m. Eli Evensdtr. Østby, f. 9/3 1854, d. 15/9 1932, Ole Olsens brordatter, og de hadde 1 datter, Elida Lindstad, f. 13/3 1896. 1918 g. m. Gabriel Omsted, Kåterud øvre, f. 21/2 1893.
Lars Larsen (1782-27/4 1848), 17/4 1807 g. m. Eli Nilsdtr., v. Berg (1784 -1859). Barn: 1. Lars, f. 22/3 1808, 2. Marte, f. 13/11 1809, 17/1 1837 g. m. Hans Hansen Ryen, f. 1802, Helset øvre, 3. Nils, f. 2/9 1825, d. 1857 (vanvittig), g. m. Birgitte Andersdtr. Skulhus, Biri. Barn: a) Lina, f. 13/9 1854, b) Agnete, f. 20/12 1855. Enken Birgitte Andersdtr. flyttet tilbake til Biri. Kirkesanger Johan Evensen Holte, f. 8/9 1865, 1897 g. m. Johanne Benningstad (store), Løten, f. 8/1 1874. Barn: 1. Eivind Markus, f. 9/10 1898, fullmektig Bogstad gård, Aker. 1926 g. m. Elida Holm, Espa, f. 13/10 1898. 2. Kari Ingeborg, f. 23/3 1900, bestyrerinne på Evenstad skogskoles kjøkken, 3. Jørgen Arne, f. 6/5 1901, regnskapsfører, Ottestad, 4. Maren Olava, f. 18/8 1902, 1938 g. m. Kristian Raanaas, f. 4/9 1899, overgartner, Furnes, 5. Alf Ludvig, f. 18/8 1905, gbr. Eidsvoll, 1940 g. m. Ingerid Bryhni, Romedal, f. 11/6 1916, 6. Anna Helene, f. 21/2 1906, 1939 g. m. Kristian Hellum, Vie, f. 1/3 1904, 7. Olav Johan, f. 24/1 1910, overgartner Bærum, 8. Trygve Harald, f. 13/3 1915, agronom, 9. Inger Johanne, f. 10/3 1918.
Odvar Gjestvang fra Ottestad n., er født 9/12 1908.
Ottestad (nordre)
Gnr. 30, bnr. 1
Navnet kommer av mannsnavnet Ottar.
Gravhauger: 1. Like ved gården på østsiden av bygdeveien "Brokelykhaugen", 19 m i diameter, 3 m høy. Det er gravet inn til en potetbu, hullet siden fylt med sten. - 15 m øst for denne en haug 19 x 2 m. Avskåret en del, men midten urørt. - 3. 13 m syd for denne en mindre haug 9,5 x 1,8 m. - 4. 150 m vest for kirken en haug "Kapteinshaugen" 12 m x 2,80 m. Det er gravet i den. 5. 110 m nord for denne "Maihaugen". På toppen en gravhaug av jord og sten, 17 m i diameter. - 6. 20 m. nord for nr. 5, 10 m fra hovedveien, ved menighetshuset en haug 20 m i diameter, 25 m høy.
Jordfunn: l. 5 vevtyngder av jern fra yngre jernalder. 2. Saks av jern, yngre jernalder, rangle av jern (eldre form), 2 munnbitt av jern, jernringer (til seletøy?), kvirvel av jern, hengelås - deponert Oplan-

denes folkemuseum. 3. Ottestad: Vevjern, funnet i en myr, yngre jernalder. 4. Tveegget sverd av jern - yngre jernalder, økseblad av jern, spydspiss av jern - gravfunn, dessuten skjelett. 5. Kastespydspisser, fra yngre jernalder? 6. Økseblad av jern, yngre jernalder, jerndolk, jernspyd nyere? Dessuten er funnet og oppbevart på gården: flintspalter.
Ottestad var opprinnelig en gård, men allerede i 1500-tallet var det 2 gårder.
Ottastadir er omtalt i Håkon Håkonsens saga i Flatøboken. I 1225 brente Ribbungene store Ottastadir og Hervin. Her bodde da 2 kongsmenn som rådde mest hos bøndene. Ifølge den "Røde bok", o. 1400 ga fru Jøran Jammeltsdatter (d. 1360), 2 m. boel i Othastadhorn a Heidmark til Lavrans kirke, Tønsberg.
I 1520-årene var det 2 oppsitter, Oluf og Trugels Ødestadt. 2/11 1523 er Laurits Ottestad lagrettemann, antagelig av adel, "god mann". D. N. I. nr. 1064. Ottestad bestod av nordre og søndre Ottestad, hver av disse hadde fra o. 1730 2 oppsittere.
1612 er Mikkel oppsitter, 1618-23 Karen, 1623-61 Finn. Gården er borgermester Arnt Hansens prebende 1647-61, kirken eier 3 skinn, 1654 -61 (Haugen).
1664 er Kjeld Steffensen (f. o. 1614,) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Kjeld fremdeles oppsitter, det er prebendegods, skyld 5 huder 1 skpd. tg. Det heter da: "Engen temmelig god og fruktbar, er til gården en liden hage og ellers sameierskog i Tandalen, leier sommerbed ved Kjernli. Hornmelhage." Haugen brukes 1669 av Kjeld. Ottestad anneks råder bygselen. I jordeboken 1688 er Ole Kjeldsen (Hverven), (f. o. 1630, d. 1699) - oppsitter. Eier er da Kongen, det har før vært Peter Jessens prebende. Ole bruker da også Haugen (3 skinn). Ole Kjeldsens datter av 2. ekteskap, Kari, (1683-1731), er g. m. Kristofer Andersen Bjørge, Furnes (1677-1748) og han overtar bygselen. Kristofer fikk skjøte på Bjørge 10/4 1724. Ved skjøte 27/1 1727 selger Kongen til løytnant Christen Blichfeld, som ved skjøte 14/4 1736, (han er da kaptein), selger ½-parten til Thommes Frantsen (1706-41, begr. 11/12), og den annen ½ part til Paul Olsen. 11/1 1742 er det skifte etter Thommes, brutto 893, netto 82 rdr., her tatt med en part i gården. 13/2 1741 er en del utlagt til kapellan Kristian Holm for 640 rdr. Ved skjøte 1/5 1742 selger Thommes' enke, Johanne Larsdtr. halvparten til Peder Nilsen Lillehagen (Lundgård), og 20/5 1745 selger Jens Halvorsen Hovindsholm sin del til Peder Nilsen. 21/7 1752 selger Peder Nilsen en del til Jens Kjeldsen Tokstad (1706-68) for 765 rdr. Jens Kjeldsen fikk ved testamente 3/2 1762 Mauset s., Furnes. Det er skifte etter Peder Nilsen 22/7 1762 for ½ skpd. tg. 2½ hud, takst 750 rdr. Enken Berte Kristofersdtr. får 201 rdr., sønnene Nils, Ole

og Jens hver 7 rdl. Sønnen Nils Pedersen overtar halve gården og 14/4 1763 innløser han fra Johan Evensen Stor Skjelve endel utlegg i gården. 24/3 1768 er det skifte etter Jens Kjeldsen Tokstad for 600 rdr.
Ved skjøte 13/7 1775 selger hans enke Else Mogensdtr. (Hveberg) og Nils Pedersen halvdelen av nordre Ottestad til Elses sønn Kristian Jensen for 750 rdl. 25/3 1783 føderåd til hans mor Else Mogensdtr. Ottestad. Kristian Jensen var g. m. 1. Alis Jonsdtr. Bjørnstad (skifte 14/4 1783). Han overtar Bjørnstad. 12/7 1790 selger Kristian Jensen Ottestad og 2. hustru Sidsel Sørensdtr. gården nordre Ottestad til Jens Nilsen Ottestad. 3½ hud, 1½ skpd. - for 2300 rdr. 12/6 1790 pantsetter Nils Pedersen gården til Jens Kristiansen Bjørnstad for 650 rdr. og til Kristian Jensen Bjørnstad for 450 rdr.
29/4 1800 ble behandlet en odelssak på nordre Ottestad. Jens Kristiansen Bjørnstad gjorde krav til besitteren av Ottestad, Jens Nilsen, om sin formentlige adgang til gården. Citantens far solgte gården for 10 år siden til Jens Nilsen. Jens Nilsen svarer at han foruten kjøpesummen, 2300 rdr., også må ha godtgjort for føderåd og gjorte forbedringer, i så fall er han villig til å flytte. Saken ble utsatt og eieren fortsatte på gården.
I 1801 er Nils Pedersen og hans sønn Jens Nilsen, (f. 1767), eier av hver sin halvdel. Ved skjøte 26/6 1820 selger Jens Nilsen sin del til svigersønn Gjermund Engebretsen Westgård. 16/8 1831 er det skifte etter Nils Pedersen. Nils Pedersens sønn Peder Nilsen, (f. 1762), var bruker av den søndre del av nordre Ottestad, fra 11/7 1802, og 26/6 1826 solgtes denne del til Gjermund Engebretsen, således at Gjermund fra da av er eier av hele nordre Ottestad. 20/2 1817 er det skifte etter Peder Nilsen for brutto 3227, netto 2432 spd., derav jord i Ottestad, 3½ hud, i Holt 1½ skinn, takst 2000 spd.
Ved skifte etter Gjermund 15/2 1841 ble begge gårdene nordre Ottestad taksert for 4850 spd., datteren Andrea fikk 605 spd. 60 skill. og Johanne 1118 spd. 103 skill. Da Johanne døde fikk Andrea hjemmelsbrev på gården 28/8 1844. Andrea (1820-9/1 1876), ble 1841 g. m. Johan Olsen Hverven, (f. 1818, d. 20/9 1891), og han overtok gården.
I 1859 kjøpte Johan Ottestad også den del av søndre Ottestad som var benifisert Stange kirker, for 4925 spd. Etter Johan Ottestads død i 1891 styrte hans bror Didrik Hverven gården noen år, fra o. 1895 overtok hans datter Julie Ottestad og hans dattersønn Gulbrand Gjestvang (lille Skjelve) gården i fellesskap inntil Gulbrand Gjestvang overtok den alene fra 14/4 1904. I 1936 overtok hans eldste sønn Gustav Gjestvang gården.
1/10 1802 er Jens Nilsen eier av den ene halvdel (½ skpd. 2½ hud) , for Haugen 1½ skinn, Ottestad kirkes - takst 2175 rdr. Peder Nilsen av den annen (samme skyld og samme takst). 1816 er Jens Nilsen fremdeles eier, takst 3 400 spd., løsørets 100 spd., gjeld 200 spd., og han betaler i sølvskatt 64 spd., 42 skill. Peder Nilsen eier av den annen del, gårdens takst 2800 spd., gjeld 625 spd. og betaler i sølvskatt 42 spd. 108 skill. 1818/19 hadde Jens Nilsens gård en skyld 1 skp. 16¼ lispd. og fikk sammenligningstall 30. Nils Pedersens gård fikk også tall 30. 1838 er Gjermund Engebretsen Westgård eier av hele nordre Ottestad, skyld 23 dlr. 3 ort 14 skill. 1886 er Johan Olsen eier av Ottestad n. og halvdelen av søndre Ottestad, skyld mk. 51,72. Senere er husmannsbrukene solgt fra og skylden er i 1939 mk. 44,43. I 1645 hadde Finn 1 husmann, 2 karer og 9 kvinnfolk til hjelp. 1801 hadde Nils Pedersen 2 husmenn, 2 inderster og 2 tjenere og Jens Nilsen 1 husmann og 5 tjenere. Tinget 16/4 1751 melder Peder Nilsen at hans gård, dragonkvarteret Ottestad, er nedbrent og at han er nedsunket i armod.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13½ 20 61 58 1/8
Korn avlet 75 90 452
I 1723 ble dessuten avlet 80 lass høy og endel lin, i 1866 350 skpd. høy og 450 t. poteter (satt 60). I 1723 heter det at beliggenheten er god. Leier seter. I 1723 ble sådd følgende tønner: 1 rug, 11 bygg, 6 havre, 2 erter. I 1875: 3½ rug, 14 bygg, 20 blandkorn, 16 havre, 1½ grønnfor, 4 erter, 2/16 vikker, 35 poteter, 150 skålpd. gressfrø og hadde 4/50 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider var det disse dyr på gården:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 6 4 7 14 10+5 u. 6+6 u.
Kuer 23 30 30 58 26+10 u. 45+20 u.
Svin 8 - - - 6 50
Sauer 11 - 20 34 24 4
+ 20 gjeter
I 1777 anfører tollinspektør Lassen for Ottestad: 4 hester, 20 kuer, 10 småkreaturer. Utsed 16 tønner. 2 husmannsplasser.
I 1875 var det disse husmannsplasser: Ødegården, Knarbakken, Stensby, Hagen, Bakken og Lapperud, og disse hadde i alt 7 kuer, 19 sauer og 5 svin, og det ble sådd 11¼ t. korn og satt 8¾ t. poteter. Husmannsbrukene er nå solgt.
25/5 1754 stevnes Peder Nilsen for uten bygsel å ha tilsådd plassen Holtet.
Det er nå 3 inderstboliger: Birkely, Skogly og Kronby.
Arealet i 1866 var: 366 mål dyrket, 423 mål nat. eng, 313 mål havn og skog, takst 11010 spd.
I 1939: 510 dek. dyrket, 240 dek. havn (kulturbeiter) og 100 dek. skog. - Hovedbygningen er bygd i 1852 av Johan Ottestad, fjøset i 1900, låven i 1914, stallen i 1919 av Gulbrand Gjestvang, potetbu i 1941 av Gustav Gjestvang. Gården er nå en av de best bygde gårder i bygda.
Kort slektstavle.
1612 er Mikkel oppsitter, 1618-24 Karen, 1624-61 Finn. 1664 er Kjeld Steffensen (f. o. 1614) oppsitter, g. m. 1. Bergitte Halvorsdtr. Arstad, d. 1667. 1 datter Karen. Kjeld, g. m. 2. Randi Kjeldsdtr. Hverven (Veflen), datter av Kjeld Olsen Nøttestad - 1 sønn Kjeld, f. o. 1669. Det er skifte etter Bergitte 25/10 1667 for brt. 133, netto 59 rdr., dessuten en part i gården. Etter Randi 3/5 1670 for brt. 343, netto 264 rdr. Kjeld Steffensen er bror av Ole Steffensen Atlungstad.
Ole Kjeldsen Veflen, skifte 3/5 1699 (bror av Randi Kjeldsdtr.). Hans første hustru er f. t. ukjent, han var g. m. 2. Goro Nilsdtr. (1639-1/3 1725), (halvsøster av Ole Nilsen Veflen - etter hvem skifte på Veflen 28/9 1700). Barn av 1. ekteskap: 1) Berte, g. m. 1. Ole Nilsen Veflen, d. 1700, g. m. 2. Nils Pedersen Todderud. Av 2. ekteskap: 2) Kari (1683-1731), g. m. Kristofer Andersen Bjørge, Furnes (1677-1748) - sønn av Anders Kristofersen Bjørge. Kristofer fikk skjøte på Bjørge 10/4, tgl. 12/7 1724. Kristofer og Karis barn: 1) Anders Bjørge, f. o. 1711, 2) Ole, dp. 26/6 1714, d. 1729. 3) Lars dp. 12/1 1717, eier av Lindstad. 4)Kristofer, dp. 27/11 1720, d. 1802 på Bjørge.
Ole Andersen Ottestad (Bjørge), g. m. Mari Eriksdtr. Norstad (f. o. 1706), har en datter født på Ottestad: Kari, dp. 18/9 1734.
Løytnant (senere kaptein) Christen Blichfelt (skifte 2/12 1732 på Lille Lundgård), g. m. 1) Maren Hogh, g. m. 2) Inger Dortea Stochmann fra Nordvie. I 2. ekteskap hadde han disse barn født på Ottestad: 1) Hans Christian, f. 1731, d. s. a. 2) Anne Elisabeth, dp. 10/9 1732.

Thommes Frantzen (1706-11/12 1741), g. m. Ragnhild Larsdtr. Barn: 1) Clare, dp. 1/7 1736, 2) Frants, dp. 3/8 1738, 3) Frants, dp. 7/8 1740, 4) Thommes, dp. 28/2 1742.
Paul Olsen, g. m. Jøron Larsdtr. Barn født på Ottestad: 1) Berte, dp. 14/7 1737.
Peder Nilsen, f. o. 1709, begr. 11/1 1762, skifte 22/7 1762, sønn av kvartermester Nils Pedersen Todderud og Berte Olsdtr. (datter av Ole Kjeldsen Ottestad fra Hverven). Peder Nilsen selger Lundgård med Lillehagen i 1742 og kjøper halve nordre Ottestad 1/5 1742. Nils Pedersen Todderuds far, Peder Nilsen, kalles i 1674 Ringnes, da han på sin hustrus vegne skjøter Mengshoel, Nes, til sin svoger Ole Johannesen Mengshol. Peder Nilsens far var Nils Oudensen Rognstad, Toten og han skal være av slekten "Tordenstjerne". Nils Pedersen Todderud tok igjen Lindem i Skoger på sin farfars odel (se Hedm. Slektsh.lags tidsskrift bind I, s. 236).
Peder Nilsen Ottestad (1709-62), 28/10 1737 g. m. Berte Kristofersdtr. Jemli, f. o. 1709. Barn: 1) Nils, dp. 13/8 1741, neste eier, 2) Peder, f. 1746, d. ung, 3) Peder, dp.12/1 1749, d. ung. 4) Jens, f.1751, d. 1794, gbr. Kurud, Sanderud 1790-92, g. m. Pernille Alfsdtr. Hosmestad. 5) Ole, dp. 1/1 1744. 6) Kristofer, f. 1738 på Lillehagen, d. ung. Tollinspektør Lassen sier i sin beretning av 1777 om Ottestad: "Jens Olsen holdes for en meget vittig kunstner, har lært sig selv at gjøre urer. 24 år." Dette gjelder formentlig Jens Pedersen, som antagelig har vært læremester for de andre urmakere fra Ottestad.
Jens Kjeldsen (Tokstad), f. o. 1705, begr. 29/12 1767, g. m. Else Monsdtr. Hveberg (1713-1/12 1795). Barn: 1) Mari, f. 1738, 8/6 1761 g. m. Nils Pedersen Ottestad. 2) Kristian Bjørnstad, f. 1749, 11/11 1773 g. m. 1. Ales Jonsdtr. Bjørnstad. 22/11 1784 g. m. 2. Sedsel Sørensdtr. Todderud. Barn av 1. ekteskap: a) Jens Bjørnstad, f. 1778, b) Kari, f. 1777, d. 1860, g. m. 1. Jens Norstad, g. m. 2. Mons Atlungstad, c) Else, f. 1775, d) Jon, f. 1781. Nils Pedersen, dp. 13/8 1741, d. 18/7 1831, 8/6 1761 g. m. Mari Jensdtr. Tokstad, dp. 8/12 1738 (datter av Jens Kjeldsen). Barn: 1) Berte, dp. 8/11 1761, d. 30/1 1849, 1785 g. m. Rasmus Sørensen Todderud (Vie) (1760-1809). 2) Peder, dp. 11/9 1763, 18/11 1803 g. m. Anne Olsdtr. Ottestadeie (1780-1813). 3) Jens, dp. 11/9 1766, bruker av ½ parten. 4) Else, dp. 2/2 1769, d. 21/3 1856 ug. 4/4 1856 skifte, hvor hun har innsatt Johan Olsen og hustru Andrea Ottestad til universalarvinger. 5) Kari, dp. 14/7 1771, d. 17/11 1798, 22/4 1795 g. m. Erik Nilsen Vie. 6) Kristofer, dp. 10/4 1774, d. 8/1 1796. 7) Mari, dp. 26/12 1776, 29/11 1797 g. m. sersjant Gothard Gulbrandsen. 8). Nils, dp. 5/9 1779, eier av Vie, d. 18/2 1823, 30/3 1811 g. m. Berte Henriksdtr. Hosmestad, dp. 6/8 1786, d. 1822. Både Jens Nilsen Ottestad og hans bror Nils Nilsen Vie og deres søstersønn Søren Rasmussen Løvbakke (Vie) var kjente urmakere, og mange av deres ur finnes ennå på gårdene her og er fremdeles i fullt brukbar stand.
Peder Nilsen, dp. 11/9 1766, d. 30/1 1817, g. m. Anne Olsdtr. Barn: 1) Nils, dp. 30/9 1804, i Kristiania i 1845, 16/1 1829 g. m. Kjersti Monsdtr. lille Lundgård, f. 1810. 2) Ole, dp. 24/11 1805, 13/1 1832 g. m. Anne Monsdtr. Lundgård, gbr. Løvbakke 1829-34. 3) Mari, dp. 25/1 1807, 24/10 1836 g. m. Anders Monsen Lundgård, dyrlege Ringsaker. 4) Kari, dp. 14/10 1808, g. m. Lars Anstensen Godager, i 1831 på Nordvie, 1840 på Ryen. 5) Kristofer, f. 23/3 1810, d. 24/5 1828, ug. 6) Marte, f. 3/12 1811. d. ug. Verge for barna: farbrødre Jens Nilsen Ottestad og Nils Nilsen Vie.
Jens Nilsen, dp. 29/6 1766, d. 11/1 1841, 17/11 1796 g. m. Ales Kristofersdtr. Kåterud (1775-3/1-1799). Barn: 1) Margrete, dp. 14/10 1798, d. s. a. 2) Mari, dp. 22/10 1797, g. m. neste eier.
Gjermund Engebretsen Westgård (Skramstad, Løten), f. 1796, sønn av farver Engebret Westgård og Ingeborg Gjermundsdtr. fra Stor-Elvdal, 1819 g. m. Mari Jensdtr. Ottestad. Skifte 15/2 1841. Barn: 1) Andrea, f. 24/8 1820, g. m. neste eier. 2) Johanne, f. 23/3 1832, d. 1844.
Johan Olsen Hverven, f. 1818, d. 1891, 29/4 1841 g. m. Andrea Gjermundsdtr. Ottestad (1820-9/1 1876). Barn: 1) Gina Matea, f. 1842, d. 23/2 1891, ug. 2) Ingeborg, f. 1/1 1845, d. 1904, 8/10 1873 g. m. Olaf Simensen Koppang, Stor-Elvdal (1841-1919), 3) Taroline, f. 27/6 1847, d. 1937, 8/10 1873 g. m. Gustav Gjestvang, Skjelve (1841-1919). 4) Oline, f. 17/12 1849, 25/9 1876 g. m. Peter Gjestvang, Hverven. 5) Anne Julie, f. 23/4 1856, d. 1937 ug.
Gulbrand Gjestvang (Skjelve), f. 30/12 1874, 21/11 1903 g. m. Ella Såstad, Ringnes, f. 11/10 1881. Barn: 1) Valborg, f. 29/11 1904, 31/12 1937 g. m. Jon Alhaug, f. 21/3 1899 i Furnes. 2) Gustav, f. 13/6 1906, eier fra 1936. 3) Odvar, f. 9/12 1908, eier av vestre Ottestad. 4) Eli, f. 15/7 1911, 29/6 1940 g. m. Åge Melbye, Arneberg, Romedal, f. 16/5 1912, 5) Andrea, f. 24/10 1914, 31/12 1942 g. m. Harald Glærum, gbr. Hol, Vang, f. 23/9 1912. Gulbrand Gjestvang var i 26 år dommer ved hesteutstillinger og ble i 1947 av Hedmark landbruksselskap tildelt diplom med sølvmedalje for særdeles fortjenstfull arbeide for hesteavlen. Han har deltatt mye i det kommunale styre.
Gustav Gjestvang, f. 13/6 1906, 1946 g. m. Sigrid Glærum, datter av forsøksleder Ole Glærum og Anne, f. Sandok. Barn: 1) Anne, f. 1946.
Hverven
Gnr. 31, bnr. 1
Hverven er "vin"-navn, og stammen kommer utvilsomt av hverfa = vende, sier Rygh. Det uttales alminnelig Værva.

Den nevnes i Håkon Håkonsens saga kap. 126. I 1225 brente Ribbungene store Ottastadir og Hervin. "Her bodde 2 kongsmenn, som rådde mest hos bøndene."
I 1384 eide Haftor Haraldson stor Hverven og Narve lille Hverven. Det var altså allerede da 2 gårder, og disse ble i 1818 slått sammen til en gård Hverven.
Haftor Haraldsons far het Harald Jammeltson, visstnok "av våpen", da hans ektefelle Gjertrud kalles "hustru". Harald var antagelig inngiftet til Hverven. Gjertrud bragte ham Reinsvoll i Romedal.
Fru Joron Jammeltsdatter, som før 1360 eide jord i Ottestad, er antagelig en søster av Harald. Joron skjenket til Lavranskirken i Tønsberg 2 markebol og til Mariakirken i Oslo 12 øresbol i Ottarstadir på Hedemarken. Haftor Haraldsen på Hverven hadde en søster, Helga, gift med Gunnar Holtason, som hørte til en hirdmannsætt med skjoldmerke: en stjerne. Gunnar Holtason arvet Hverven etter sin svogers død o. 1400. I 1408 var han kongens ombudsmann over søndre del av Hedemarken. Hans sønn Holte, nevnes som lagrettemann 1440 og 1457. Gunnar Holtasons far Holte Gunnarson var Sigurd Haftorsons tjener og sendemann, og hans hustru Ronnog var muligens av slekten Bolt.
I 1520-årene er Erik og Carl oppsittere, i 1537 er nevnt Bjørn Hverven. 1574-79 er Jens Hverven kirkeverge i Stange kirke. I 1585 Herredags dombok bind III står: Jens Olufsen på Hverven i Stange har tjent kongen med gerust hest og harnisk på egen bekostning (Mogens Svales attest). Han har dessuten forstrakt kongen med noe sølv, og noe er ham frarøvet. Han søker om at den gård han bebor, må unnes ham kvitt og fri for skyssferd og annet i noen år.
For Stor Hverven er Anders oppsitter 1612-18, Alf 1620, Markus 1623-29. Gården er prostigods. Fra 1630 er Kjeld Olsen Nøttestad oppsitter (f. o.1600, d. o.1674). Ved folketellingen 1664 bruker hans sønn Ole Kjeldsen alt, (Kjeld Olsen intet). Kjelds sønn, Laurits, er da 21 år. Ole Kjeldsen finner vi senere på Ottestad (skifte 31/5 1699), Laurits (Lars) på Veflen til o. 1700.
1/9 1663, tgl. 14/9 1665 skjøte på Hverven fra kongen til Hr. Christofer Evertsen Hjorth, sogneprest i Stange.
Ved matrikuleringen 1669 er Morten Nilsen eier - tidligere Marie kirkes prostigods - skyld 3 skpd. tg. Morten Nilsen var gift med Hr. Christofers enke. Det heter da: "Engen er god og vidt begreben. En hage til gården med sveland udi. Hommelhage."
Ved tinget 21/2 1666 hadde Morten Nilsen utsagt Kjeld Stor Hverven og Henrik Veen fra deres gårder. Kjeld hadde opplatt ½ pd. i gården til sin sønn og hadde avtalt med sogneprest Chr. Hjorth om at han skulle overdra gården til Kjeld for samme pris. Kjeld søkte kongen om å bli sittende og var villig til å betale 50 rdr. i overpris. Ved resolusjon av 13/2 1666 ble fogden pålagt å hjelpe Kjeld til rette, da det er kongens ønske at brukeren skal ha forkjøpsrett. Men Morten blir sittende på gården. Ved tinget 21/2 1666 blir de forlikte således at Kjeld får 120 rdr. og skal flytte. Vi finner ham siden på Veflen. Ved tinget 19/10 1674 er det tvist mellom Morten Nilsen og Kjeld Olsen Veflens arvinger om et stuehus m. v. 1678 -79 betaler Morten Nilsen i tiende: 2 settg. rug. 2 t. bygg, 3 t. 2 settg. blandkorn. 1688 er Anders oppsitter, skylden er 3 skpd. tg. Gården er Morten Nilsen assignert.
Siden er gården kommet i oberst Georg Reichweins eie. Ved tinget 30/10 1701 fraskriver Morten Nilsen seg all rett i Stor Hverven "som på grunn av gjeldsutlegg er vorden mig forkommen". Morten Nilsen døde i Kristiania 1705.
Ved skjøte 4/3 1702 selger oberst Georg Reichwein gården til Erik Halstensen, kjøpmann i Kristiania, for 1080 rdr. (skyld 3 skpd. tg.). Ved matrikuleringen 1723 er Erik Halstensen eier. 10/1 1724 er det skifte etter Erik. Hans enke Anne Caspersdtr. bruker gården til hun ved skjøter 10/12 1733 og 6/4 1735 selger gården til eldste sønn Halsten Eriksen. Ved tinget 23/7 1731 stevner Halsten Eriksen sin mor fordi hun har bortforpaktet gården til oberst Fredrik Vilhelm Lützow. Lützow var født i København 12/5 1674 og er begravet ved Ottestad kirke 4/4 1732. I 1734 ber Erik Halstensens enke, Anne, om på sønnenes vegne å få utbetalt arven etter sin mann. Halsten Eriksen drev landhandel på Hverven. 29/6 1741 søker han og flere landkremmere om å få handle som før. Kanselliets resolusjon går ut på at det ikke kunne innvilges. 19/11 1745 stevner fogden Halsten Eriksen for å ha drevet krambodhandel mot Kristiania bys privilegier, men han går fri for tiltalen. 3/6 1751 klager Halsten over at han må holde 2 dragonhester. Han har 6 hester, hvorav 1 dragonhest, men på grunn av gårdens beskaffenhet og hans store gjeld vil han ruineres. Han anfører at Glestad har 16 hester, men bare 1 dragonhest. Ved tinget 25/7 1747 fredlyser Halstein gårdens seter "Schulivang". Ved tinget 15/11 1754 stevner Peder Syvertsen landkremmeren Halsten Eriksen for å ha ført flere sorter varer enn bevilget, men stevningen ble frafalt. Halsten Eriksen var gift med Fredrikke Lovise Hvid på Sakslund. Halsten Eriksen døde i 1764.

1/9 1773 ble opprettet kjøpekontrakt om Hverven mellom Halstens enke og hennes svigersønn Johan Fredrik Grundt, g. m. Anne Halstensen. Ved skifte etter Anne 18/4 1780 ble gården taksert for 4000 rdr. Formuen var brutto 6800 rdr., netto 800 rdr. J. Fr. Grundt ble i 1780 gift igjen med Catharina Hedvig Robsahm (Nordvie). 4/9 1785 pantsetter J. Fr. Grundt - borger til Kristiania og landkremmer på Stor Hverven - gården til prokurator Ytter på Atlungstad for 1360 rdr. og til Stange kirkers regnskapsfører Christen Ringnes for 1946 rdr.
J. Fr. Grundt døde i 1785, og enken ble gift igjen med prokurator Nils Ytter.
Ved skjøte 8/11 1787 selger prok. Nils Ytter gården til løytn. Christen Stud og frue Dorotea Halstensen for 7300 rdr. og føderåd til Ytter og frue. Disse får bl. a. til bruk Muslijordet og Ottestadløkken.
Hverven store.
Ved skjøte 6/7 1790 selger Hans Jalob Grundt (vaktmesterløytnant ved Kongsvinger festning) for myndling Nils Dorph Grundt (f. 1779, sønn av J. Fr. Grundt) gården store Hverven til prokurator Nils Ytter for 7599 rdr. og ved skjøte 9/8 1794 selger Ytter til Jonas Wahl for 7000 rdr. og føderåd til Ytter og frue.
Ved skjøte 26/5 1798 selger Wahl til Even Tjøstelsen Åsterud fra Nødsle for 7100 rdr. og ved skjøte 29/4 1802 selger Even Tjøstelsen til Ole Olsen Bolstad fra Åmot, og hans slekt har senere eid gården.
Ole Olsens bror, Tarald, kjøper i 1808 lille Hverven og fra 1818 er begge gårdene brukt sammen under navnet Hverven.
Ole Olsen Hverven var født 25/3 1774 og døde 16/5 1832. Han var gift med Ingeborg Madsdtr. n. Nøttestad (f. 14/1 1783, d. 1868). Etter Ole Olsens død brukte hun gården sammen med eldste sønn, Ole Olsen, inntil yngste sønn, Didrik Hverven giftet seg i 1852.
Didrik Hverven overdro gården i 1886 til sin søstersønn Peter Gjestvang (lille Skjelve), (g. m. hans brordatter Oline Ottestad.)
Peter Gjestvang døde i 1908, og i 1910 ble gården overtatt av hans sønn løytnant Gulbrand Gjestvang - nå major i feltartilleriet.
I 1645 hadde Kjeld Olsen 1 mann og 6 kvinner til hjelp. I 1668 ble betalt 12 skill. i skatt av en bekkekvern. I 1723 var det 1 husmann, seter og kvern. I 1801 var det 3 husmenn, 1 inderst og 11 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875 1939
Korn sådd 18 19 1/8 81 68
Korn avlet 100 140 615 93 749 kg
I 1723 ble dessuten avlet 68 lass høy og endel lin, i 1866 600 skp. høy og 550 t. poteter (satt 60).
I 1723 ble sådd: 5 skjep. rug, 11 t. bygg, 4 t. havre, 2 t. blandkorn og 1 t. 4 skjep. erter.
I 1875 ble sådd: 4½ t. rug, 16 bygg, 25 blandkorn, 14 havre, 4 grønnfor, 4½ erter, 45 t. poteter, 150 skålpd. gressfrø, og hadde ½ mål rotfrukter.
I 1875 var det disse husmannsplasser: Frydendal, Hagen, Nederhagen, Øverstuen, Vesterstuen, Bækken og Elverhøi. Disse hadde ialt 11 + 2 u. kuer, 13 sauer og 7 svin og sådde 18¼ t. korn og satte 12½ t. poteter. Arealet i 1866 var: 436 mål aker, 539 nat. eng, 99 mål havn og skog og 300 mål skog. Et vannfall ble da satt i en verdi av 10 spd. Takst 14598 spd. I 1939 var arealet: 770 dek. dyrket, 247 dek. havn, 265 dek. skog. Dessuten Løset Nordseter i Åmot med ca. 1400 dek. skog.
I 1942 ble sådd på følgende dekar: 200 dek. hvete, 80 dek. bygg, 68 havre, 8 grønnfor, 122 dek. poteter. Dessuten 210 dek. eng. Til gården hører Hvervenvangen i Tangen.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
Hverven 1875 1939
Hester 6 6 7 19 13+7 u. 10
Kuer 20+10 u. 30 32 70 40+8 u. 80 iberegnet ungdyr
Svin 4 - - -
Sauer 26 - 20 45 17
Da Ole Bolstad kjøpte Stor Hverven i 1801 var gården dårlig brukt og med dårlige hus. Han bygde opp husene, i 1806 ble det hvelvete stenfjøs bygd (brukes nå som svinehus), i 1809 det store stabbur av sten, i 1816 var den store hovedbygning ferdig, også av gråsten. Den er nå fredet. Bygging av fjøset som hvelv var nok den gang en ukjent byggemåte. Folk trodde at det ville falle sammen når støttene ble tatt vekk. Det fortelles at Tarald slo vekk støttene etter at han først hadde gått til alters.
Foruten bygging av husene ble i Ole Hvervens tid store strekninger av jord dyrket, og det er nok fra hans tid de ord skriver seg som ennå lever i folkemunne: "Guds makt er stor, men Hvervamakta er større".
Dyrkingen ble fortsatt i Didrik Hvervens og Peter Gjestvangs og den nåværende eiers tid. Et stort stenfjøs i vinkel med det hvelvete ble bygd av Didrik Hverven og Peter Gjestvang, ny treskelåve og stall-låve ble bygd av Gulbrand Gjestvang, likeså potetbu. Gården er nå den nest største kornleverandør i bygda. Ca. 100 000 kg korn i en av de siste år under krigen.
Ved en besiktigelse 15/10 1731 var det følgende hus på Stor Hverven:
1) Den nye stuebygning med sval øst i gården (kalt øvre bygning), med dagligstue, storstue, kjøkken, spiskammer, fadebur og 1 sengekammer i 1. etasje og 2 soveværelser, hvorav det ene kalles salen. 2) Søndre stuebygning, som har sal over stuen. 3) Bryggerhus. 4) Drengestue, 5) 2 låver med gulv og treskelåve. 6) Stall med treskelåve og stalltrev. 7) Vedskåle med 1 kammer over. 8) 1 fæhus med 18 båser, 1 fæhus med 24 båser, 1 kalvebinge og desuten 1 rum til 6 kreaturer (uten innredning). 9) 1 svine- og kalvhus. 10) Stabbur i 2 etasjer med 6 kornbinger i 1. etasje. 11) Badstue. 12) Smie. 13) Kvernhus. Det var store mangler ved husene.
1/10 1802 var Ole Olsen eier. Skyld 3 skpd. tg. Takst 3600 rdr. 1816 var gårdens takst 10000 spd., løsørets 500 spd. Ole Olsen eide dessuten 2500 spd. og betalte i sølvskatt 247 spd. 60 skill. 1818/19 fikk Hverven store med Hverven lille sammenligningstall 100. 1838 er enken Ingeborg Madsdtr. eier. Skyld 39 dlr. 2 ort 15 skill. 1886 er Didrik Olsen eier, skyld mk. 68,59. Skyld i 1939 mk. 68,67. Fraskilt er Granly og Høistad. Innkjøpt litt jord fra Hosmestad.
Jordfunn på Hverven. 1) Sverd av jern, tve-egget, spydspiss av jern fra eldre jernalder. Bruddstykker av jern (spyd m. v.). Stykker av 2 lerkar. 1 par sporer av bronse, bronserester, et hundeskjelett. 2) Munnbitt av stangbissel av jern - yngre jernalder, 3) Sverddoppsko av bronse, gjennombrutt arbeide. Spore av jern - middelalderen. 4) Perle av sten.
1 gravhaug, ca. 200 m. sydøst for husene, "Badstuhaugen", og antagelig 1 i havningen vest for jernbanelinjen (litt syd for stasjonen) , utgravd.
Chr. N. Ringnes forteller i "Bondeslækter i Stange" at Ole Olsen Bolstad og hans bror Tarald i sin ungdom arbeidet som skomakere i sin hjembygd Åmot. Senere drev de med forpaktning av skog, bl. a. hadde de en større forpaktning av Vangs almenning, hvorved de tjente så stor formue at de kunne kjøpe Stor Hverven i 1801 og senere Lille Hverven. Ved sølvskattens utligning til Norges bank i 1816 var Ole Hverven den største skattyter i bygda og hans bror Tarald satt gjeldfri på Lille Hverven. Ole Hverven var også av de få i Hedemarken som ga 100 rdr. til et norsk universitet.
17/9 1817 ble sluttet en kontrakt, hvor Ole Olsen Løseth i Åmot bortforpaktet en nordre Løseth tilhørende seter, Storåsen, til Ole Hverven for en besetning på 12 hester, 60 stor- og småfe og 60 sauer mot en avgift pr. år av 7 tønner godt bygg, som skulle hentes på Hverven.
29/3 1819 avstår Ole Olsen nordre Løseth til Ole Hverven den østenfor Rena liggende seter, Nordseter, hvor han tillates å rydde setervoll. Bygsel for Ole Hverven og hustrus levetid. Havnerett for 16 hester, 60 storfe og 60 sauer 21/4 1830 hadde Ole Hverven av eieren statsråd Rosenkrants fått bygselretten for nordre Løseth, da Ole Olsen n. Løseth var kommet i økonomiske vanskeligheter.

7/1 1832 ble opprettet kontrakt mellom Ole, nordre Løseth og Ole Hverven: "Da jeg Ole n. Løseth er blitt enig med Ole Hverven til foråret å modta gården nordre Løseth til bruk, så tilstår jeg (Ole Løseth) Ole Hverven å beholde Nordseteren efter den forrige avtale av 29/3 1819 og tillige sæterløkken som godtgjørelse for den av ham oppførte høilade og i avvigte høst pløide den igjenlagde aker. Likeså tillater jeg Ole Hverven å fiske i Rena og Storsjøen, da Ole Hverven holder en kar og fiskeredskap og jeg selv den øvrige hjelp, og vi da deler fisken i 2 lige dele."
11/8 1846 kjøpte Ingeborg Hverven av interessentene i kjøpet av de Hafslundske eiendommer i Østerdalen seteren Nordsæteren for 1200 spd. med havnerett for 16 hester, 60 storfe og 100 småkreaturer.
25/7 1862 ble Nordsæteren ved utskifting av bruksrettigheter i Løseth skog tildelt en skogteig på 1370 mål. 1876 bygde Didrik Hverven nytt størhus i seteren.
Kort slektstavle.
Kjeld Olsen, f. o. 1600, sønn av Oluf Torstensen Nøttestad, var bruker av Hverven fra 1630 til 1665. Han var odelsbonde og brukte i 1623 Ringnes sammen med sin eldre bror Torsten og skatter i 1628 av 3 skpd. 1½ hud i Veflen. Kjeld hadde barna: 1) Ole Kjeldsen, f. o. 1630, bruker av Ottestad (skifte 21/5 1699). Hans første hustru er ukjent, g. m. 2. Goro Nilsdtr. Veflen (se Ottestad n.). 2) Laurits (Lars) f. o. 1643, d. o. 1700, eier av Veflen, g. m. Kirsten Engebretsdtr. Hosmestad (skifte 13/11 1712). 3) Randi Kjelsdtr. g. m. Kjeld Steffensen Ottestad n., f. o. 1614. 4) Marte Kjelsdtr. g. m. Laurits Jonsen Hosmestad (skifte 10/10 1664).
Morten Nilsen, som overtok Hverven i 1665, var kommet hit opp fra Kjøbenhavn i 1661 og var blitt fogd i Østerdalen, men fikk avskjed i 1664. Han ble så skifteforvalter i Oplandenes lagdømme, men ble kort tid etter fradømt denne stilling. Sogneprest Christofer Evertsen Hiorth, som fikk kongeskjøte på Hverven i 1663, døde straks etter, og Morten Nilsen ble gift med hans enke Maren Lauritsdtr., datter av sognepresten i Grue, Laurits Olufsen, som var kommet i besittelse av mange gårder også på Hedemarken. Mortens sønn, Christofer Mortensen Hiorth, var eier av Harstad i Stange o. 1720, nordre Røne fra 1728, og her var slekten i 3 generasjoner. Erik Halstensen, d. 1723, skifte 10/1 1724, g. m. Anne Caspersdtr. Barn: 1) Halsten (1706-7/3 1764), neste eier, 2) Casper (1712-32), 3) Hans Christofer, f. o. 1715, student, 4) Anne Margrete, f. o. 1705, g. m. Conrad Lohn, 5) Karen, f. o. 1707, 6) Cathrine Hedvig, f. o. 1709.
Halsten Eriksen (1706-64), 1734 g. m. Fredrikke Lovise Hvid. Barn: 1) Erik, dp. 15/9 1735, begr. 7/8 1776. 2) Anders Hvid, i 1784 i Kjøbenhavn, 3) Johanne Dortea, 1/11 1781 g. m. løytnant Christen Stud (1727-1801),
4) Cathrine Hedvig, g. m. løytnant Christen Stud. Barn: a) Christian Fredrik. dp. 20/3 1769, b) Halsten, dp. 27/3 1771, 5) Anne, d. 1780, g. m. Johan Fredrik Grundt (1736-85), 6) Cathrine Lorentse, 1/7 1763 g. m. auditør Engebret Dahl. Barn: a) Andreas, dp. 5/12 1763. 6) Friderica Lovise, dp. 15/4 1765, 7) Abel Carine, 14/10 1775 g. m. løytnant Ole Peter Riis. Barn: a) Susanne Lovise, dp. 1/8 1776.
Johan Fredrik Grundt (1736-85) og Anne Halstensen hadde sønnen Nils Dorf Grundt, dp. 23/9 1779. Johan Fredrik Grundt ble 27/4 1780 g. m. 2. Catharina Hedvig Robsahm, Nordvi. Barn: 2) Lars Jacob Grundt, dp. 16/4 1781 (Elisenberg), 24/1 1819 g. m. Johanne Jensdtr. Barn: a) Fredrikke Cathrine, f. 14/3 1810, b) Johan Jacob, f. 3/8 1812, c) Anne Hedevig, f. 5/3 1815.
Enken Catarina Hedvig ble 1786 gift igjen med prokurator Nils Ytter og hadde barna: 1) Kristine Friderica, dp. 9/9 1787, g. m. 9/7 1810 løytn. Fridrik Georg Beichmann, 2) Nils Ytter, f. 1788, 19/7 1810 g. m. Marie Dortea Falk, Veflen, f. 1786, 3) Stine, f. 1789, 4) Johan Engelhard, dp. 13/5 1792. Nils Ytter var g. m. 1. 30/12 1782 Kirsti Evensdtr. Østby og hadde bl. a. 1 sønn, Ditlef Nicolay, dp. 15/10 1783.
Jonas Wahl, g. m. 27/1 1799 Marte Kjerstine Hansdtr. (Tokstad). Barn: 1) Hanna Marie, dp. 27/3 1806. 2) Rikard Andreas Høyer, dp. 11/6 1810. Even Tjøstelsen Nødsle, f. 1770, 25/7 1794 g. m. Eli Jørgensdtr. Huseby, f. 1778 (skifte 30/8 1847). 1 sønn, Tjøstel, dp. 25/8 1796 - ved skiftet i 1847 er han sinnsyk.
Ole Olsen Bolstad, f. 25/3 1774, d. 16/5 1832 - sønn av Ole Pedersen Nygård og Marit Olsdtr. Bolstad, Åmot. G. m. Ingeborg Madsdtr. Nøttestad, f. 14/1 1783, d. 15/7 1868. Barn: 1) Ole, f. 4/10 1806, d. 6/1 1871 ug. 2) Anne Matea, f. 19/7 1810, d. 13/3 1895, 20/1 1834 g. m. lensmann Nils Ringnes, ø. Dælin, 3) Petronelle, f. 22/7 1811, d. 16/1 1858, 20/1 1834 g. m. landhandler Gulbrand Gjestvang, Skjelve, 4) Martinus, f. 14/4 1813, d. 1896, 19/4 1833 g. m. Tolline Thommesdtr., v. Dælin, 5) Taroline (1815-31). 6) Johan, f. 25/2 1818, d. 1891, 29/4 1841 g. m. Andrea Gjermundsdtr. Ottestad, 7) Ottinus (1822-32), 8) Didrik, f. 19/11 1823, neste eier.
Didrik Olsen Hverven, f. 19/11 1823, d. 1/11 1918, 26/4 1852 g. m. Dorte Olsdtr. Hosmestad, f. 1829, d. 19/5 1854. 1 sønn, Ole, f. 22/2 1854, d. 22/5 1854. Didrik Hverven drev gården i mange år og hadde stor slekt og mange venner. På sin fødselsdag 19. november holdt han åpent taffel for sine venner og slektninger og det kunne hende at Oppimot 100 gjester den dag møtte på Hverven for å lykkønske ham.
Peter Gjestvang (Skjelve), f. 30/11 1850, d. 1/4 1908, 25/9 1876 g. m. Oline Ottestad, f. 17/12 1849, d. 1924. Barn: 1) Ole Gjestvang, f. 22/7 1878, landhandler Høistad, Ottestad, 2) Gulbrand, f. 30/12 1879, major, neste eier. 3) Ingeborg, f. 28/5 1881, d. 1934 ug. 4) Didrik Hverven, f. 24/12 1882, g. m. Olga Oustad, Nødsle, d. 1916, 5) Astrid, f. 11/7 1884. 6) Johan Gjestvang, f. 17/6 1886, d. 2/6 1931, dyrlege, veterinæroberstløytnant (veterinærinspektør) , g. m. Ragnfrid Hirsch, datter av apoteker Robertus Hirsch, Trondheim. 7) Peter, f. 1/1 1888, agronom. 8) Ottar (1889-90), 9) Matea (1891-1903), 10) Trygve, f. 14/9 1893, gbr. i Hernes, Elverum. 11) Dagny, f. 30/5 1895, g. m. gbr. Mads Haslum, Haga, Bærum.
Gulbrand Gjestvang, f. 30/12 1879, offiser 1900, major i feltartilleriet. 1916 g. m. Borghild Styri, f. 17/9 1888, d. 7/11 1941, datter av gårdeier Nicolai Bernhard Hansen og Anna Haug, Odal. Barn: 1) Ingeborg, f. 17/6 1918, 1946 g. m. hotelleier Gudbrand Søberg, Hamar, sønn av stadslæge Otto Søberg og Magnhild, f. Rostad, Værdal, 2) Anna Randi, f. 15/7 1920, 1945 g. m. tannlege Schulze jr., Røros. 3) Didrik, f. 23/6 1923, student, agronom. Major Gjestvang har hatt mange kommunale hverv og er æresmedlem av Stange bondelag.
I 1820-årene bodde sorenskriver Abraham Falch Muus og frue Dorthea Antoinette, f. Kaufeldt på Hverven. Av disses barn er følgende født på Hverven: 1) Ingvald Muus, f. 15/11 1825, 2) Gustav Muus, f. 18/10 1827, 3) Hans Bernhard Falch, f. 31/7 1829.
Lille Hverven
Siden 1818 lagt under Stor Hverven.
I 1384 og 1416 er Narve Torbjørnsen på lille Hverven - sønn av Torbjørn Torbjørnsen på mellem Vie og bror av Sigrid Torbjørnsen, g. m. Eskild Vikingson.
Ifølge jordebok for Marie kirkes prosti 1542 eier den 1 pd. malt og mel i Hverven.
I siste halvdel av 1500-tallet var gården blitt fru Gørvild Fadersdtr. (Gyldensparres) eiendom. Hun hadde ved arv og giftermål samlet ca. 600 gårder i Norge. 19/7 1599 ble det gitt skjøte til Kongen på det gods hun overdro Kongen sønnenfjells. Senere er det kommet i Hannibal Sehesteds besittelse.
1/6 1649 makeskifter han en del gårder (Norske riksregister IX). Lille Hverven går da over til Marie Kirkes prostigods.
1612-20 er Karin oppsitter. I følge sakefallslistene ble hun i 1620 dømt for trolldom og blodskam og brent på bålet.
1620 overtok Jon Paulsen bygselen. Det heter da at gården er meget forfallen og ingen vil overta den. 1624 Rolf Gulbrandsen, 1625-33 Sigrid, 1634-35 Østen (Tokstad). Han makeskiftet med sorenskriver Nils Muus, som bygslet 1 pd. 1 hud i 1630.

1636-60 er Peder oppsitter. Fra o. 1660 hans sønn Engebret Pedersen, begr. 17/8 1717 - 100 år. Gården var kronens eiendom til 1653, fra 1654 prostigods.
Ved matrikuleringen 1669 er Engebret oppsitter, skyld 1 skpd. 1 hud. Den har vært Marie kirkes prostigods, solgt til oberst Schade. Det heter da "Engen er ganske liden, dog god. En liden hage og sameierskog med Hosmestad, Grimerud og Åsterud, hvorudi intet tjenlig annet enn til brådeland og gjerdefang. Sommerbed i Spetalen. Hommelhage." Dette sameie tyder på at ovennevnte gårder en gang hadde vært 1 gård. Ved tinget 22/12 1675 meldte Engebret Pedersen at gården var nedbrent. 1678/79 betalte Engebret i tiende: 6 settg. rug, 2 tønner bygg.
Ved skjøte 18/1 1672 selger oberst Otte Schade 1 skpd. til Otte Bjelke. 29/9 1666 (Riksregistr. bind X) skal Tønne Huitfeldt gjøre avregning med Knud Skinkel og oberst Otto Schade i anledning deres tjeneste under krigen. 1688 er Engebret fremdeles oppsitter og gården er Nonneklostret assignert - skyld 1 skpd. tg. 1 hud. 25/11 1717 skifte etter Engebret Pedersen.
Ved matrikuleringen 1723 er gården Kongens, skyld 1 skpd. 1 hud, oppsitter er Simen Gundersen (Skjerden), g. m. Engebrets sønnedatter. Oberst Brockenhus er blitt eier og ved skjøte 28/3 1733 selger fru Brockenhus til Lars Pedersen Nøttestad, som samtidig pantsetter den til fru Brochenhus for 298 rdr.
Lars ble 17/3 1734 g. m. Inger Olsdtr. Koxvold. Det er skifte etter Lars 13/11 1751 for 1 skpd. 1 hud, takst 600 rdr. og enken Inger ble g. m. 2. Mons Mikkelsen Todderud, som pantsetter gården 16/11 1752.
Ved skjøte 12/7 1773 selger Inger Olsdtr. til sønn Peder Larsen for 1200 rdr., og ved skjøte 4/3 1775 selger han igjen til løytnant Kristen Stud for 1767 rdr. og 8/7 1789 selger kavalleriløytnant Stud til prokurator Pettersen, som døde 1797, begr. 22/8. 15/2 1800 er Anders Blyeberg (svenske) blitt eier. 22/9 1800 rekvirerer han takst over gården. Den før 5 hester og 19 voksne kuer. Jordveiens takst 2100 rdr., husenes 400 rdr.
Tarald Olsen Hverven har kjøpt gården 1/5 1805 for 3650 rdr. + føderåd. Kopist Herman Pettersen tar gården på odel 30/4 1807, men da han blir foged i Namdalen, selger han gården tilbake til Tarald Hverven i 1808, og 3/3 1818 selger Tarald til sin bror Ole på Stor-Hverven og den er siden brukt sammen med Stor-Hverven. 12/12 1855 bortforpakter Didrik Hverven til Anders Pedersen øvre Mostueie den på almenningen liggende lille Hvervenvangen i 10 år fra 14/4 1855 mot årlig avgift 1 spd. (Det er en av Spitalsvangene, nå tilvokset med skog og uten gjerde.)
I 1645 hadde Peder 2 kvinner til hjelp, i 1801 hadde Anders Blyeberg 1 husmann og 4 tjenere.

Det ble for lille Hverven sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723
Korn sådd 6 9½
Korn avlet 22 34
I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og litt lin. I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 6 t. bygg, 2½ t. havre og 5 skjepper erter.
Den hadde disse dyr:
1657 1669 1723
Peder Engebret
Hester 1 2 2 3
Kuer 4+2 u. 4+2 u. 8 15
Svin 1 1 - -
Sauer 4 4 -
Kort slektstavle.

Peder er oppsitter 1636-60. Hans sønn Engebret Pedersen, f. o. 1620, d. 1717, begr. 17/7 -100 år gml., g. m. Kari Pedersdtr. Barn: 1) Mads, f. o. 1658, d. 1711, g. m. Magnhild Mogensdtr. (1652-1737), disse har bl. a. 1 datter Eli, 1721 g. m. Simen Gundersen, eier av v. Skjerden fra 1735, sønn Gunder, f. 1725, 2) Peder, f. o. 1660, 3) Helga, d. 1728 - 70 år.
Lars Pedersen, 17/3 1734 g. m. Inger Olsdtr. Koxvold. Barn: 1) Peder, f. 1740, eier fra 1773, g. m. Eli Hansdtr. barnløse, skifte på Gulkunrud 7/2 1837, 2) Lars, f. 1734, 3) Ole, f. 1737, 4) Peder, f. 1737, 5) Berte, f. 1738, g. m. Alf Olsen, Kjeverud, 6) Ole, f. 1743, Sollien, 7) Eli, f. 1751, 1772 g. m. Peder Eriksen, n. Røne.
Enken Inger Olsdtr., g. m. Mons Mikkelsen Todderud (1724-1772.)
Kavalleriløytnant Kristen v. Stud, 8/5 1768 g. m. 1. Catrine Hedvig Halstensen. Barn: 1) Kristian Fredrik, dp. 20/3 1769, 2) Halsten, dp. 27/3 1771. Kristen 1/11 1781 g. m. 2. Johanne Dortea Halstensen, Stor Hverven. Prokurator (lensmann) Frode Pettersen (1742-97), Gaustad s. 15/7 1767 g. m. Ingeborg Andersdtr. Veflen (1745-1822) - enke etter Peder Hermansen Ringnes (Apelvold). Barn: 1) Juliane Dortea, dp. 11/10 1767, g. m. lensmann Erdmann, Hof i Solør, 2) Karine, dp. 4/5 1769, i 1822 på Hverven, ug. 3) Friderik Gotschalck, dp. 26/12 1771, d. før 1822. 4) Peter Hermann Pettersen, dp. 1/1 1775, foged Øvre Romerike i 1822, 5) Inger Marie, dp. 31/3 1777, d. før 1822. 6) Kristian, prokurator, d. før 1822 - har 2 døtre som bor hos morfar kjøpmann Mortensen, Trondheim. 7) Ole (Arnt), kjøpmann i Fredrikshald, f. i Løten 26/10 1782.
24/5 1822 er det skifte etter madame Ingeborg Pettersen. Verge for Kristian Pettersens 2 døtre: Ingeborg Susanne og Amalie Cathrine er Peder Gaustad (se Altungstad s.).
Tarald Olsen Bolstad, f. 23/6 1763, d. 25/12 1850, g. m. Maren Sorknes, Åmot. Barnløse.
Ole Arnt Petersens sønn Johan Frode Petersen var overrettssakfører i Kristiania, byfogd i Trondheim, og dennes sønn er Einar Petersen, som kaller seg "Harry Randal", impressario.

Musli
Gnr. 32, bnr. 1
Musli var fullgård. Navnet kommer sannsynligvis av mus, enten gjennom dets bruk som tilnavn, eller også gjennom elvenavnet Musa.
Disse jordfunn på gården, oppbevart i Universitetets oldsaksamling: 1) 12 glassperler samt flere perler funnet i en myr - fra jernalderen. 2) Nøkkel av bronse. 3) Armbøyle av bronse - fra yngre jernalder. 4) Stenene av en liten håndkvern.
2/11 1523 D.N. I nr. 1064 Haftor Museliid "god" (av adel).
I 1520-årene heter oppsitteren Oluf Musslidt. 1612-24 Østen Muselid, 1625-29 Anders, 1623-26 Arne, 1629-61 Gulbrand.
Gården var bondegods med bygsel 1647-61. 1653-54 ble Gulbrand Musli og Erik Gulbrandsen ilagt en bot av 13½ rdlr. for ikke å ha møtt på tinget.
1664 er Haftor Gulbrandsen (f. o. 1624) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er generalmajor Reichwein eier og Haftor oppsitter. Skylden er 2 skpd. tg. 1 hud. Det heter da: "Engene er gode, en liden hage med ringe sveland udi. Sommerbed ved Gauch Ihle. En hommelhage."
Ved tinget 16/10 1670 ble lest Kristen Østensen Togstads brev datert 15/1 1669 til Morten Nielsen på odels- og åsædesretten til Musli, og ved tinget 16/10 1669 overdragelsesbrev fra Kjeld Olsen Hverven til Georg Reichwein på 5 huder i Musli. Brevet datert 22/12 1663.
16/10 1669 ble tinglest skjøte på 4 kalvskinn i Musli fra Oluf Olufsen på Busterud i Vang og Haftor Gulbrandsen på Musli til generalmajor Georg Reichwein. Herimot protesterer Morten Nielsen, som har kjøpt retten til Musli.
Ved skjøte 10/5 1675, tgl. 3/6 1675 selger Morten Nilsen til Anders Svendsen 2 skpd. tg. 1 hud i Musli, og 18/3 1675 tgl. 26/3 1675 pantsetter Anders gården til amtmann Otto Bjelke for 150 rdr. I 1679 betaler Anders Musli en tiende av ½ t. rug, 3 t. bygg, 1 t. havre og 6 settg. erter, og han eier 2 skpd. 1 hud i gården. 1695 betaler Anders odelsskatt av 1 skpd. tg. 1 hud.

1.-2./10 1697 er det skifte etter Anders Svendsens kone Mari Lassesdtr. for brt. 1174 netto 972 rdr., heri medtatt jord i Musli med ødegård 2 skpd. 1 hud for 400 rdr. De var barnløse, det var flere arvinger , men det var gjensidig testamente, så enkemannen arvet alt. Anders Svendsen ble gift igjen med Kirsti Kristofersdtr. Næsten. Anders Svendsen døde 1724, begr. 25/8- 91 år gml. - Hans eneste sønn Kristofer Andersen, f. o. 1700, døde 1725, begr. 17/8 og hans eneste datter Mari (f. o. 1702, d. 1779) ble 1720 gift med Halvor Jakobsen Atlungstad, som overtar gården. Halvor Jakobsen døde 1760, 65 år. Det er skifte etter Halvor 20/10 1760, tgl. 15/4 1761 for 2 skpd. 1 hud med underliggende lille Lundegård for 1100 rdr. Enken får 500 rdr., sønnen Kristofer 200 rdr., sønnen Jakob 200 rdr. og datteren Ingeborg 100 rdr. Videre tas til inntekt plassen lille Haugen for 160 rdr., som ble utlagt til sønn Jakob.
1761 overtar Kristofer Halvorsen, (f. 1743) gården og innfrir 300 rdr. fra sine søsken og får avkall fra Jakob Halvorsen og sin svoger Peder Clemetsen Atlungstad. Den 6/7 1761 ble sluttet kontrakt mellom enken Mari Andersdtr. og sønnen Kristofer på den ene side og oppsitteren på Ottestad på den annen side.
Kristofer Halvorsen døde i 1784, og hans enke Mari Jakobsdtr. (Virsrud) selger ved skjøte 20/12 1796 gården til sønnen Anders Kristofersen for 1999 rdr. og føderåd til moren. I mars 1796 pantsetter Anders gården til sognepresten i Grue, Nils Juel, for 799 rdr. og til søstrene Sidsel og Kjersti for hver 224 rdr. 38 skill.
12/3 1796 ble sluttet brukskontrakt mellom Anders og hans svoger korporal Thomas Thorsen Dælin. Thomas skulle bruke gården til 14/4 1799 mot årlig avgift 92 rdr.
Anders Kristofersen døde i 1808 (druknet) og det er skifte etter ham 24/11 1808 for 3000 rdr. d.c. Enken Fredrikke Larsdtr. (Veflingstad) ble 29/10 1809 gift igjen med Børre Johansen, O, Vang - senere eier av Arstad s. Anders og Fredrikkes datter Else ble gift med Kristofer Andersen Nordvie, som 17/7 1826 overtok Musli for 1500 spd.
Kristofer Andersen døde 23/7 1864, og gården ble da overtatt av hans eldste sønn Anders, og etter hans død i 1886 overtok hans yngre bror Kristian Musli. Etter Kristians død i 1908 brukte enken Kjersti gården til deres sønn Kristofer overtok i 1920.

Kristofer døde 29/1 1942 og hans enke Dina Andersdtr., f. Dillerud driver nå gården.
I 1645 hadde Gulbrand 1 mann og 5 kvinner til hjelp. I 1801 var det 1 husmann og 5 tjenere.
Til forskjellige tider ble det sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 15 19 33 ½ 38 7/8
Korn avlet 50 80 257
I 1723 ble dessuten avlet 70 lass høy og en del lin, i 1866 200 skpd. høy og 200 t. poteter (satt 24). I 1723 leies seter.
I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 11 t. bygg, 5 t. havre, 4 skjepper erter. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ¼ hvete, 3 rug, 13 bygg, 5 5/8 blandkorn, 10 havre, 3 grønnfor, 4 erter, 18 poteter, samt 160 skålpd. gressfrø og hadde 6/50 mål rotfrukter.
Areal i 1866: 214 mål dyrket, 195 mål nat. eng, 35 mål havn og 20 mål skog, takst 6054 spd. Areal i 1939: 350 dek. dyrket, 70 dek. havn.
Til forskjellige tider hadde gården disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 4 5+1 u. 8 6+2 u. 10
Kuer 15 24 30 30 19+5 u. 30+10 u.
Svin 3 - - - 7 20
Sauer 3 - 20 12 11 6
Ved odelsbesiktigelse for Børre Johansen 2/8 1810 var husene meget brøstfeldige. Dagligstuebygningen (østre), tekket med never og jord var forfallen og ble taksert for 50 rdr. Føderådsbygningen (vestre) var også forfallen og ble taksert for 36 rdr. Ved en ny takst 16/10 1810 ble taksten satt noe opp.
Den gamle hovedbygning, som var bygd i 1842, brente i 1932. Drengestuen og låven med stall er bygd i 1870, fjøs og svinehus i 1902, stabburet er gammelt.
1/10 1802 er Anders Kristofersen eier, skyld 2 skpd. 1 hud, takst 3000 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Børre Johansen eier, gårdens takst var 5400 spd., løsøret 100 spd., han hadde en gjeld av 1700 spd. og betalte i sølv 74 spd. 12 skill. 1818/19 var skylden for Musli med Musliødegård 2 skpd. 10 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 44. Ved matrikuleringen 1838 er Kristofer Andersen eier og gården fikk ny skyld 17 dlr. 1 ort 23 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Anders Kristofersen eier, og gården fikk gnr. 32 bnr. 1 og ny skyld 28 mk. 43 øre. Skyld 1939 mrk. 27,53. Fraskilt Bråten mk. 0,80 (gartner Onsrud).

I 1875 er det disse husmannsplasser: Snekkerbakken, Muslistuen nedre og Muslistuen øvre, samt inderstplassen Bekkelund. Disse hadde tilsammen 4 kuer og 4 sauer og sådde 4½ tønne korn og satte 5 tønner poteter. I 1939 er det husmannsplassene: Bekkelund og Muslistuen.
Kort slektstavle.
Haftor Muselied er god lagrettemann 2/11 1523, antagelig av adel. D. N.
nr. I 1064. 1612-24 er Østen oppsitter. Han er senere på Tokstad og lille Hverven. I 1615 eier Østen 11 skinn odel i Musli og hans bror Hans 11 skinn. 1624 eier Østen Tokstad i Muslie odel 11 skinn og pantegods 11 skinn.
Hans sønn, Kristen Østensen, selger 19/9 1670 odelsretten i Muslie til Morten Nielsen. 1625-29 er Anders oppsitter. 1615 eier Anders Tokstad odel 2½ hud i Muslie. 1629-61 er Gulbrand oppsitter. Han eier 1624 i Muslie odel 1 hud og pantegods ½ hud. Gulbrand Oustad eier i 1624 odel 1 hud i Muslie. Av Gulbrand Muslies sønner kjennes: 1) Haftor, f. o. 1624, 2) Erik. Haftor hadde 1 sønn, Gulbrand, f. o. 1660. En slektning av Haftor er formentlig Oluf Olufsen Busterud i Vang, som sammen med Haftor 16/10 1669 overdrar 4 kalvskinn i Muslie til generalmajor Georg Reichwein.
Anders Svendsen, begr. 25/8 1724 - 91 år, g. m. 1. Mari Lassesdtr. (skifte 1.-2./10 1697). Barnløse. Mari arves av hennes søsters barn: Kristofer, Alf Evensen, Mari, Marte Evensdtr. m. fl. Anders Svendsen, g. m. 2. Kjersti Kristofersdtr. Næsten, begr. 11/6 1726. Kjersti ble 6/5 1726 gift igjen med Lars Olsen Lalum. Anders og Kjersti hadde barna: 1) Kristofer (1700-17/8 1725), 2) Mari, f. o. 1702, begr. 12/3 1779, 1720 g. m. Halvor Jakobsen Atlungstad, f, o. 1695, begr. 2/7 1760 (skifte 20/10, 15/4 1761), beslektede i 3. ledd.
Halvor og Mari hadde disse barn: 1) Jakob (1722-38), 2) Eli, dp. 7/10 1728, d. ung. 3) Gjertrud (1730-32), 4) Kristofer, dp. 6/12 1733, neste eier, 5) Jakob, dp. 23/10 1738, d. 10/12 1761, 27/4 1758 g. m. enken Marte Amundsdtr. (Lillehagen), 6) Eli, dp. 22/1 1741, d. ung, 7) Gjertrud, dp. 12/2 1736, d. ung, 8) Anders, dp. 31/5 1744, d. 1/8 1745, 9) Ingeborg, dp. 19/8 1725, 22/4 1745, g. m. Peder Clemetsen Mork, eier av Godager s. 1745-50, av Atlungstad s. 1753-63. 1/10 1781 skifte etter Ingeborg på Togstad.
Kristofer Halvorsen, dp. 6/12 1733, begr. 17/5 1784, 2/4 1761 g. m. Mari Jakobsdtr. Virsrud, f. 1740, d. 6/8 1820 (skifte 21/10 1820). Barn: 1) Halvor, dp. 6/1 1762, d. ung. 2) Mari, dp. 4/9 1763, d. 6/5 1820, 2/4 1804 g. m. Ole Pedersen Frenning (Løken), (skilsmisse 22/6 1797), (skifte 22/6 1797), 3) Ingeborg, dp. 22/9 1765, g. m. Otto Karlsen Bakkerud, Nes, i 1820 i Fosnes, Namdal, 4) Eli, dp. 20/12 1767, 10/2 1790 g. m. Bertil Torsen Dælin, Hegsvold, 5) Anders, neste eier, 6) Ales, dp. 1/9 1771, d. 4/8 1856, 28/10 1795 g. m. Thornes Torsen Dælin v., d. 18/9 1843. Ales og Thornes døde på Gillundstranden hos sin datter Mari. Barn bl. a. skipsrederne Tor og Ole Thommesen i Arendal. 7) Kirsti, dp. 3/10 1784, 7/10 1822 g. m. 1. Hans Engebretsen, Gonsveen, Furnes, senere på Sleperud, g. m. 2. hans bror Mikkel Engebretsen Vold, Furnes (1792-1853), 8) Sidsel, dp. 15/2 1778, 21/10 1802 g. m. Ole Johansen Gresberg (lille Bjørge) Kylstad, Furnes, i 1820 på plassen Volla, Furnes.
Anders Kristofersen, dp. 5/8 1781, d. 10/10 1808, 28/2 1803 g. m. Fredrikke Larsdtr. Veflingstad, dp. 13/3 1782. Barn: 1) Else, dp. 6/11 1803, d. 1/1 1887, g. m. neste bruker, 2) Mari, f. 2/3 1808, g. m. 1. Mikkel Monsen Arstad, f. 1810, d. 17/4 1835, 1/5 1838 g. m. 2. Knud Ven, f. 1796, d. 30/5 1884. Enken Fredrikke Larsdtr. ble 29/10 1809 gift igjen med Børre Johansen Oug, f. 1780, d. 28/4 1849, senere eier av Arstad s. Barn: 1) Johan, f. 1815, d. 4/4 1849 ug. 2) Dorte, f. 28/2 1810, d. 30/5 1888, g. m. Dyre Frenning, Arstad, f. 1808, d. 1/8 1863, druknet i Mjøsa.
Else Andersdtr., dp. 6/11 1803, d. 1/1 1887, g. m. Kristofer Andersen Nordvie, f. 1789, d. 23/7 1865. Barn: 1) Anders Kristofersen, f. 4/1 1825, d. 23/3 1886 ug., eier fra 1864. Han var ordfører 1871-74 og var ansett som en meget dyktig ordfører. 2) Agnete, f. 7/3 1830, d. 2/3 1859, 3) Hågen, f. 17/8 1832, d. 28/3 1870, 4) Fredrikke (1838-40), 5) Kristian, f. 24/9 1840, eier fra 1886. 6) Eli, f. 10/9 1835, d. 1876, 5/11 1876 g. m. Jens Norstad, 7) Matias (1843-63), 8) Fredrik (1846-47).
Kristian Kristofersen, f. 24/9 1840, d. 15/7 1908, 3/3 1893, g. m. Kersti Kristiansdtr. Ilseng, f. 25/7 1857, d. 1941, søster av Jon Ilseng, Veflen. Barn: 1) Else, f. 22/1 1895, 1918 g. m. Nils Hagen Bergseng, Tønsaker, f. 1892. 2) Kristofer, f. 30/5 1897, eier fra 1920, 1924 g. m. Dina Andersdtr. Dillerud, f. 27/9 1901. Barn: a) Anders, f. 11/12 1926, b) Kersti, f. 16/4 1925, c) Sidsel, f. 3/9 1928, d) Inger, f. 21/1 1930. Kristofer Musli døde 29/1 1942 ved kullosforgiftning i potetkjelleren.
Jemlie
Gnr. 33, bnr. 1
Navnet kommer vel snarest av Jafnalid = den jevne li, men kan også opprinnelig være Hjalmalid av hjalmr = stakk.
I 1520-årene het oppsitteren Oluf, og gården var da skrevet "Jammerlidt". 1612-28 var Thor oppsitter. Gården hørte til Marie kirkes prostigods. Ifølge Marie kirkes prostis jordebok, Oslo 1542 skattet til denne "Jeuffuelydh" 1 pd. rugmel.
1628-60 er Find oppsitter.
Fra 1660 er Hågen Østensen oppsitter (f. o. 1624). 7/12 1666 ble gården på tinget frembudt tilsalgs. Skyld 1 skpd. tg. 22 mål aker, 2 hester, 10

storfe. Hågen erklærer at han ikke har råd til a kjøpe. Geneal Reichwein byr 125 rdr. pr. skpd.
Ved matrikuleringen 1669 er gården fremdeles Marie kirkes og oppsitter Hågen. Det heter da: "Engen er skren, har en inge hommelhage, og ellers hage til gården."
1688 er gården kongens, oppsitter Østen, skyld ½ skpd. tg. 1697 er oppsitteren Hågen fritatt for odelskatt av 10 lispd., kongens. Senere er den kommet i Christen Hansen Blichfeldts besittelse, og ved skjøte 27/11 1708 makeskifter han med s. Gillund med Kristofer Tjøstelsen. Blickfeldt betaler i mellomlag 60 rdr. 1/12 1732 er det skifte etter Kristofer Tjøstelsen, brutto 382, netto 274 rdr., her tatt med ½ skpd. tg. takst 220 rdr. 18/7 1738 og 18/7 1740 gir samtlige Kristofer Tjøstelsens arvinger avkall til eldste sønn, Jens Kristofersen, (1705-12/9 1780) . 6/4 1772 tgl. 6/11 1772 selger Jens til eldste sønn Kristofer Jensen for 400 rdr. og ved skjøte 27/11 1778 selger Kristofer til bror korporal Mikkel Jensen for 400 rdr. Kristofer Jensen kjøper Sveen 10/7 1784.
Det er skifte etter Jens Kristofersen 21/9 1780 for brutto 854, netto 729 rdr. Mikkel Jensen døde 18/7 1794. Hans enke Anne Thorsdtr. (v. Dælin), brukte gården til 20/12 1816, da hun solgte Jemlie med Råsæter til sønn Jens Mikkelsen for 1000 spd. og føderåd.
Jens døde 5/2 1861. Hans enke Guri Thommesdtr. selger i 1862 til sønn Mikkel Jensen for 3500 spd. og føderåd. Guri Thommesdtr. var først gift med Engebret Nilsen n. Dælin.
I 1901 solgte Mikkel Jensen til eldste sønn Jens Mikkelsen for 14500 kr. og føderåd. I 1918 solgte Jens Jemlie til Reidar Thorkildsen for 75000 kr., og han solgte etter 2 år til sin svoger lærer Einar Holm, som etter 2 år solgte til Jon Berge, som brukte gården til 1929, da den ble overtatt av Ringsaker Sparebank. Ringsaker Sparebank solgte den i 1929 til Olaf Ambli, Ringsaker, som døde i 1930. Sparebanken overtok igjen og solgte i 1932 til Martinus Dieseth.
Labben og Råseteren tilhørte opprinnelig mellem Råe. 5/4 1756 ble mellem Råe med Labben solgt til lensmann Lars Nilsen. Senere er Labben og Råsæteren kommet under Todderud, og 12/7 1769 gir Mikkel Mikkelsen Todderud skjøte på disse til bror Mogens, lille Hverven for 480 rdr. og 11/7 1772 gir hans enke Inger Olsdtr. skjøte på disse 2 plasser til svoger Jens

Kristofersen Jemlie for 552 rdr. 20/7 1779 selger Jens gården Labben til Hans Gulbrandsen for 360 rdr. (3 skinn) og 14/4 1780 selger Jens Jemlie Råsæteren til sønn Mikkel for 280 rdr. 14/10 1782 er det forlik mellom Mikkel Jemlie og Hans Gulbrandsen Labben, hvor grensene mellem Espen og Holtet blir fastsatt. 20/12 1828 festeseddel fra Jens Jemlie til Erik Olsen og Randi Nilsdtr. for plassen Espen for livstid. Espen er senere fraskilt, i 1886 er Ole Eriksen eier av Espen - skyld mk. 1,37.
I 1917 ble plassen Tandalen frasolgt av Jens Jemlie for 6000 kr. til N. Børresen på nedre Sinnerud. Jemlivangen eller Råsæteren (3 skinn) ble i 1860-årene av Mikkel Jemlie solgt til Nils Moestue på Vik.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 6 ½ 19 15½
Korn avlet 25 30 133
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og endel lin, i 1866 90 skpd. høy og 160 t. poteter (satt 25). I 1932 avlet 180 lass høy og 300 hl. poteter. I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 4 t. bygg, 2 t. havre og 2 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 1½ rug, 5 bygg, 7½ blandkorn 1¼ erter, ¼ grønnfor 20¼ poteter samt 30 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 2 4 3 3
Kuer 7 8 9 17 11+1 u. 14+3 u.
Svin 1 2 25 - 2 25
Sauer 6 7 12 12 9 -
Area1 1866: 90 mål dyrket, 94 mål nat. eng, 72 mål havn, takst 2859 spd. I 1932: 168 dek. dyrket, 14 dek. udyrket, 40 dek. havn. I 1801 var det 2 husmenn og 4 tjenere. I 1875 var det 1 inderstbolig, Jemlistuen og 1 husmannsbruk, Nybruket, som hadde 4 sauer og sådde 2 tønner korn og satte 1½ tønne poteter. Nå er det 2 inderstboliger: Nybruket og Nybakk, den siste ubeboelig. Hovedbygningen er gammel, påbygd. Drengestuen brente i 1871 og ble flyttet, i 1926 brente den igjen og ble bygd opp igjen. Låven bygd i 1885, svinhuset 1888. Det er en gammel gårdsvei fra Ottestad kirke over vestre Ottestad til Jemlie, likesom gården har hatt vei over søndre Gaustads og Hegsvolds havnehager forbi husene på Hegsvold til bygdeveien.
1/10 1802 er enken Anne Thorsdtr. eier. Skyld ½ skpd., takst 600 rdr., underbruk Råsæter 2½ lispd. 1816 er Anne Thorsdtr. fremdeles eier, gårdens takst 2000 spd. Hun eide dessuten 100 spd. og betalte i sølvskatt 40 spd. 114 skill. 1818/19 er Jens Mikkelsen eier av Jemli med Råsæter, skyld
10 lispd. pluss 2½ lispd. - sammeniigningstall 22. 1838 eier Jens Mikkelsen, skyld for Jemli m. Råsæter 8 dlr. 3 ort 12 skill. 1886 er Mikkel Jensen eier av Jemlie, skyld mk. 13,43. Nils Moestue av Jemlivangen (Råsæteren) - skyld mk. 5,51. Skyld 1939 mk. 12,33. Siden 1886 er frasolgt 8 småbruk og parseller, bl. a. Flateby.
Kort slektstavle.
1612-28 er Thor oppsitter, 1628-60 Find. I 1624 fikk Find en bot på ½ dlr. fordi han ikke møtte til lensmannsstevne. Find hadde en sønn Kristen, som i 1653 ble ilagt en bot for ikke å ha møtt på Aker, da obersten utskrev soldater. Fra 1660 Hågen Østensen (f. o. 1624), i 1688 Østen Hågensen, f. o. 1660. Inger Hågensdtr. er g. m. Erik Nilsen Elton n. (d. 1703).
Kristofer Tjøstelsen (Gillund), f. o.1656, begr. 2/9 1732, skifte 1/12 1732, g. m. Berte Olsdtr. (1660-31/5 1739). Barn: 1) Jens, f. o. 1705, neste eier. 2) Tjøstel (1708-18/3 1785), 14/1 1745 g. m. Marte Mogensdtr. Skjerden (1724-99), eier av ½ vestre Skjerden. 3) Ingeborg, f. o. 1697, 28/6 1735 -g. m. Kristen Olsen Temmen, 4) Anne, f. o. 1707. 5) Berte, f. o. 1709, 28/10 1737 g. m. Peder Nilsen Ottestad (Todderud) (1709-62). Ved skiftet etter Kristofer 1/12 1732 møter for barna Peder Olsen Hexvold. I skiftebrevet nevnes et sølvbeger mrk. C.K.S. 1688.
Jens Kristofersen, f. o. 1705, begr. 12/9 1780, g. m. Margrete Mikkelsdtr. Todderud, f. o.1710, begr. 26/2 1796. Barn: 1) Berte (1738-42), 2) Kristofer dp. 24/7 1740, eier 1772-78, eier av Sveen 1784-92, g. m. Berte Pedersdtr. 3) Mikkel, dp. 25/8 1743, begr. 18/7 1794, neste eier. 4) Ole 20/2 1746-19/6 1768. 5) Berte, f. 1750, d. 24/4 1822, 20/10 1781 g. m. Jakob Olsen Blårud på Jevanord, Furnes. 6) Marte, f. 1753, 24/11 1785 g. m. Jørgen Gulbrandsen Sollerud, Furnes. 1 datter, Marte, f. 1787, g. m. Mikkel Børresen Myr, Vang. 7) Ingeborg, dp. 23/7 1757,14/4 1788 g. m. Erik Andersen Ottestad (1755-1828). I 1756 skjøt Jens en ulv.
Kristofer Jensen, f. 1740, g. m. Berte Pedersdtr. Barn: 1) Jens, dp. 13/2 1785. 2) Peder, dp. 17/6 1787, 3) Margrete, dp. 20/12 1789. 4) Ole, f. 1792. Enken Berte Pedersdtr. ble gift igjen med Ansten Paulsen Nyhus, Nes.
Mikkel Jensen, f. 1743, d. 18/7 1794, 25/10 1780 g. m. Anne Thorsdtr . v. Dælin (1750-13/12 1829). Barn: 1) Jens, dp. 20/10 1782, neste eier. 2) Thor, dp. 28/10 1787, eier av Tokstad, 10/4 1818 g. m. Lisbet Kristensdtr. Tokstad. 3) Margrete, dp. 28/10 1786, g. m. 1) Thommes Johansen, v. Dælin, g. m. 2. Lars Mikkelsen Børstad, Vang. 4) Guri (1784-88), 5) Mikkel, f. 1794, d. s. a. 6) Guri (1790-1854), g. m. enkemann Lars Jensen Røne n. (Bjørnstad).
Jens Mikkelsen, dp. 20/10 1782, d. 5/2 1861, 30/11 1832 g. m. enken Guri Thommesdtr. Dælin (24/12 1793-17/9 1874). Barn: 1) Mikkel, f. 5/3 1833, neste eier. 2) Andreas, f. 20/4 1837, d. 1900 ug. Mikkel Jensen, f. 5/3 1833, d. 27/2 1917, 1863 g. m. Johanne Kristofersdtr. v. Hoel, Vang, f. 8/3 1834, d. 31/7 1899. Barn: 1) Jens, neste eier. 2) Gina, f. 25/8 1865, g. m. Nils A. Petlund, f. 1865. 3) Kristofer, f. 22/1 1870, utv. U.S.A. 4) Lars, f. 27/11 1871, gårdsbestyrer Fokhol gamlehjem i mange år. Død 6/12 1928, ug. - Jens Mikkelsen, f. 20/3 1864, d. 1944, 1905 g. m. Anne Halvorsdtr. Hoel, Vang, f. 2/4 1876. Barn: 1) Johanne Elisabet, f. 23/7 1906, 1929 g. m. kontorsjef ved Oustads verksted, Halvdan Guthus, f. 1899. 2) Gunvor Marthea, f. 25/4 1808, 1938 g. m. sakfører Åge Westgård, f. 8/11 1903, Stor-Elvdal. 3) Mikkel, f. 8/7 1909, eier av Hoel ø., Vang, 1939 g. m. Johanne Skråstad, Vang, f. 11/4 1918. 4) Halvor f. 17/6 1910, 1939 g. m. Mimi Bunæs, f. 13/11 1906. 5) Arne Johan, f. 19/6 1916, 1949 g. m. tannlege Erna Arnesen, f. 6/8 1914.
Reidar Thorkildsen, f. 18/11 1892, journalist, g. m. Anne Storvik, Vågå, f. 29/1 1893. Barn: 1) Torbjørn, f. 19/8 1919, 2) Eldri, f. 31/1 1921, g. m. Iver Sandbu, Vågå, 3) Bergljot, f. 18/4 1923.
Einar Holm, f. 10/7 1878, d. 7/7 1942, g. m. Gudrun Thorkildsen, f. 19/6 1881. Barn: 1) Ingeborg, f. 30/9 1908, lektor, g. m. lektor Leif Østby, Oslo, fra Skjeberg. 2) Johan, radiotelegrafist, f. 11/5 1910, gift med Alfhild Bekkelund, Hamar. 3) Bergliot, f. 24/7 1913, distriktsjordmor Hernes, g. m. kjøpmann Halvard Lien, Hernes.
Olaf Ambli, d. 1930, g. m. Harriet Kolloen, f. 7/2 1902. Barn: 1) Hanna, 2) Harald, 3) Knut.
Martinus Dieseth, som er eier fra 1932, er født 29/5 1888, sønn av Julius Dieseth, Østby, Romedal og hustru Marie Bjertingstad, Vallset.
Espen
Gnr. 33, bnr. 3
Espen har vært husmannsbruk under Jemlie siden 1772. I 1828 ga Jens Mikkelsen Jemli festeseddel til Erik Olsen. Kristian Johannesen (1777-1832) bodde på Espen til 1827, da han kjøpte Jønsrud. I 1875 er Lars Mortensen forpakter. - Ved matrikuleringen i 1886 er Ole Eriksen eier. Den fikk da en skyld av mk. 1,37.

I 1903 er Anders J. Saghaug fra Folldal eier, senere hans sønn Jon Saghaug, som i 1927 solgte til den nåværende eier, Torstein Edvardsen Silviken.
Anders Saghaug fraskilte noen tomter, så skylden nå er mk. 1,19. - Arealet er 25 dek. dyrket, 6 dek. udyrket og 10 dek. skog. Den før 1 hest, 4 kuer, 3 sauer og 2 svin. Våningshuset er gammelt, låve med fjøs og Flateby stall bygd 1933-34. - Torstein Edvardsen Silviken, f. 25/12 1898, g. m. Randi Edvardsdtr. Nøttestadvangen, f. 21/6 1896. Barn: 1) Edvard, f. 11/10 1927. 2) Anna. 3) Martha begge f. 21/9 1929.
Flateby
Gnr. 33, bnr. 8 og 9
Flateby er utskilt fra Jemli med bnr. 9 med skyld mk. 0,26 - eier Ludvig Olsen. I 1917 ble Tandalen utskilt fra Jemli og solgt til Nikolai Børresen, Sinderud, med skyld mk. 0,84 og denne er i 1918 solgt til eieren av Flateby. I 1918 overtok Ludvig Olsens sønn, Emil O. Flateby. Det var da 3 dek. dyrket og Emil Flateby har siden ryddet 17 dekar.
Areal 1939: 20 dek. dyrket, 30 dek. utmark og i 1939 hadde han disse husdyr: 1 hest, 4 + 1 u. kuer og 5 svin. Våningshus og uthus bygd 1920. Ludv. Olsen, g.m. Olava. Disses sønn, Emil O. Flateby, f. 1930 er nå eier.
Lille Hovind (Ødegården)
Gnr. 34, bnr. 1
Gården er tidligere kalt Ødegården. Angående navnet lille Hovind sier Rygh at man skulle tro at det også her fra gammel tid har vært en gård Hofvin. Mulig at noen i senere tid har funnet på å gi den navnet lille Hovin med tanke f. eks. på Hovin på Helgøya.
1618-24 eier Siver, 1627-28 Engelbret, 1631-61 Rikert. Gården var bondegods o. 1650, men ved matrikuleringen 1668 var det Kristiania communitets eiendom. Skyld 1 fjr. malt. Det heter da: "Engen er temmelig god. En hage tjenlig til fæhavn." Ved folketellingen 1664 er Laurits (Lars) Olsen (f. o. 1614) oppsitter. 1688 er det samme oppsitter og samme eier. 1697 heter oppsitteren Erik Ødegård.

Ved matrikuleringen 1723 er Erik Larsen leilending, antagelig sønn av ovenfor nevnte Laurits (f. 1614).
Ved skjøte 2/1 1737 ble den av Kristiania communitet solgt til fogden Lars Hvid, som 13/4 1740 solgte til Erik Svendsen, som 8/7 1767 solgte til Kristofer Jakobsen for 460 rdr., og han selger igjen 20/4 1781 til Tore Gundersen (Skattumeie) og kone for 615 rdr. og han selger 22/12 1792 til Kristofer Johannessen (Atlungstad) (1761-19/3 1842) og kone for 720 rdr.
1814 er disses sønn Johs. Kristofersen eier, og 14/4 1816 selger han til sin bror Nils Kristofersen for 4500 rdr. d.c. og ved skjøte 20/12 1858 selger han til sønnen Even Nilsen (f. 1826 d. 12/5 1899) for 650 spd. og føderåd til Nils. Fra 1901 er Einar Molstad eier og fra 1939 hans sønn Thorleif, f. 1900.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 2 ¼ 2 ½ 6 11 3/8
Korn avlet 5 10 41
Poteter satt 6
Poteter avlet 40
I 1723 ble dessuten avlet 12 lass høy og litt lin og i 1866 26 skpd. høy. I 1723 heter det at jorden er tørrlendt. Utseden i 1723 var: 1 skjep. 2 settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og 1 skjep. 2 settg. erter. I 1875 ble sådd i tønner: ¾ rug, 1½ bygg, 7 bl. korn, 1½ havre, ½ grønnfor, 1/8 vikker, 8 poteter . Arealet i 1866 var: 28 mål aker, 28 m. nat. eng og 23½ mål havn og skog. Takst 735 spd. I 1939: 57 dek. dyrket, 43 dek. havn og skog.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1867 1875 1939
Hester 4+1 u. 4 4 5 6 6+2 u.
Kuer 1 1 1 1 1 1
Svin 2 - - - 1 6
Sauer 2 - 4 5 3 -
1/10 1802 er Kristofer Johansen eier av Lille Hovind eller Ødegården, skyld 5 lispd., takst 300 rdr. 1816 er gården taksert for 400 spd. og gjelden er 400 spd. 1818/19 er Nils Kristofersen eier, skylden 5 lispd. og den får sammenligningstallet 6.
Ved matrikuleringen 1838 er Nils Kristofersen fremdeles eier og den får ny skyld 2 dlr. 1 ort 21 skill. 1886 er Even Nilsen eier, gården får gnr. 34 bnr. 1 og ny skyld 3 mrk. 45 øre. 1875 har den 1 inderstplass, Ødegårdsstuen (ingen utsæd). Skyld 1939 mk. 3,45.
Litt om slektene.
Laurits Olsen, f. o. 1614 oppsitter fra o. 1660 til o. 1690.
Erik Larsen, oppsitter 1697 og 1723 - er antagelig hans sønn.
Erik Svendsen (eier 1740-67), g. m. Sofie Alfsdtr. (f. o. 1705, begr. 13/5 1764) hadde barna: 1) Svend, dp. 26/3 1744, 2) Alis, dp. 3/4 1746, 3) Alf, dp. 23/2 1749.
Tore Gundersen (Skattum) (1729-97), g. m. Pernille Kristensdtr. - se Sveen og Gyrud.
Kristofer Jakobsen, g. m. Oliv Hansdtr. - av barna kjennes 1 datter født på lille Hovind: Anne, dp. 9/10 1768.
Kristofer Johannessen, f. 1761, d. 19/3 1842 (sønn av Johannes Madsen Atlungstad og Inger Kristofersdtr. Elton), g. m. Maria Nilsdtr. s. Røne (1760-23/9 1827), hadde barna: 1) Johannes, f. 1789, eier en tid. 2) Nils, f. 1791, eier fra 1816. 3) Berte, dp. 16/11 1794, 4) Eli, dp. 1799. 5) Even, dp. 30/3 1801.
Nils Kristofersen, f. 1791, d. 16/9 1869, 1816 g. m. Olea Hansdtr. (17874/12 1857), hadde barna: 1) Kristofer, f. 1817, d. 19/11 1831. 2) Even, f. 1826, d. 12/5 1899, eier fra 1858, 3) Oleane, f. 1829, 30/3 1868 g. m. enkem. Kristian Evensen, Sandbo, Ringsaker, f. 1820.
Even Nilsen, f. 1826, d. 12/5 1899, 17/11 1858 g. m. 1. Gønner Johansdtr. Sinnerud (f. Gollersrud), f. 1826, d. 21/1 1879. Barn: 1) Oline, f. 11/11 1859, d. 12/4 1877, 2) Eli, f. 14/10 1866, d. 1893, 3/3 1889 g. m. handelsmann Johan Ludvig Kristensen Vasåsen, f. 19/6 1862, gbr. Øvergård. - Even Nilsen er 9/8 1881 g. m. 2. Dina Olsdtr. Vethammer, f. 16/4 1845, d. 6/2 1889. Barn: Marta Oline, f. 22/12 1881, g. m. Georg Gillund på Gulkunrud (f. 1872, d. april 1940).
Einar Molstad, f. 9/7 1876 (eier fra 1901), 1898 g. m. Anna Togstad, f. 16/8 1869, har barna: 1) Margit, f. 18/9 1898, g. m. Harald Hermansen, Hamar, 2) Thorleif, f. 11/6 1900, eier fra 1939. 3) Arnold, f. 7/10 1901, d. 1944, handelsbetjent Høistad, g. m. Marie Tajet, Hernes. 4) Mikal, f. 23/11 1905, sjåfør, Bruvold, g. m. Olaug Enger, Kongsparten. 5) Henrik Eilif, f. 12/12 1907. 6) Villy Einar, f. 29/11 1909, g. m. Marta Nordhagen, Stange. 7) Ingeborg Louise, f. 21/3 1912, g. m. Jens Georgsen, Tofte, Hurum. 8) Helga Gunvor, f. 8/6 1914.
Gunnerud
Gnr. 35, bnr. 1
Gunnarud eller Gunnurud kommer av mannsnavnet Gunni eller kvinnenavnet Gunna.
Gården var ødegård og er ført som bondegods 1647-61. 1612-29 eier Oluf Torstensen Nøttestad 1 hud i Gunnerud, senere hans svigersønn Jens Hansen Ringnes så sent som i 1657.
Ved matrikuleringen 1669 er generalmajor Reichwein eier, og oppsitter er da Børge Bentsen. Skyld 1½ hud med underliggende lille Gulkunrud. Det heter da om jorden: "Engen god, vil ryddes og forbedres. Lille Gulkunrud brukes herunder og i oven tilmeldte landskyld er indregnet." 1678 er Børge oppsitter. 1688 er skylden 1½ hud som før og oppsitteren eier gården. 1697 heter oppsitteren Ole.
Ved matrikuleringen 1723 er Arve Olsen Gaustad eier og Nils Olsen oppsitter. Ved tinget 1/4 1729 stevner Rikvold Olsen Bjørnstad sin bror Arve Olsen Gaustad fordi han ikke vil ta mot pantepenger for Gunnerud. Ved skjøte 3/5 1738 selger Ole Arvesen Gaustad gården til enken Marte Simensdtr. (1671-3/4 1739). Ved skjøte 31/3 1740 selger Jakob og Johan Arvesønner Gaustad gården til Knut Andersen, som pantsetter den 31/3 1740 til major Coucheron.
1751 er Jakob Gunbjørnsen eier (skifte 17/11 1752), senere Jens Olsen (g. m. Jakobs enke), og han selger ved skjøte 12/4 1755 til regimentssalmaker Hans Bøhmer. 17/11 1752 er tinglest skifte etter Jakob Gunbjørnsen for 1½ hud, takst 288 rdr. - til kreditorene.
Ved skjøte 21/10 1772 selger Hans Bøhmer til Hans Nilsen Pinnerud fra Furnes for 1080 rdr., og han selger igjen ved skjøte 12/7 1802 til Morten Johannesen Ødegården (f. 1782) for 1190 rdr. d. c. Han var gift med Hans Nilsens datter Kari. Ved skjøte 2/4 1839 selger Morten til sønn Johannes, (f. 1800) for 800 spd. og føderåd til foreldrene. Johannes pantsetter den til sin bror Kristofer for 440 spd. 1866 er Johannes fremdeles eier, i 1875 hans sønn Hans Johannessen.
Hans Gunnerud solgte gården i 1901 til sin søstersønn Morten Andersen, som fremdeles er eier. Hans Gunnerud bygde seg en villa like ved Gubberud st., hvor han døde i 1923.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 3 ¾ 3 ½ 10 11 1/8
Korn avlet 10 15 61
I 1723 ble dessuten avlet 12 lass høy og litt lin, i 1866 60 t. poteter (satt 10) og 43 skpd. høy.

I 1723 ble sådd: 1 t. bygg, 2 t. 2 skjepper havre og 2 skjepper erter, i 1875 følgende antall tønner: 1¼ rug, 2¾ bygg, 3½ blandkorn, 2 havre, 1/8 grønnfor 1½ erter, 13 poteter samt 10 skålpd. gressfrø og ½ mål rotfrukter.
I 1723 heter det at jorden er noe tørrlendt. I 1875 er det 1 inderstplass, Gunnerudstuen, hvor det ble sådd 1/8 tønne korn og satt 1 tønne poteter. - Area1 1866: 53 mål dyrket, 62 mål nat. eng og 46 mål havn og skog, takst 1422 spd.
I 1939: 100 dek. dyrket og 65 dek. havn.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 1 1 1 2 2+1 u. 3
Kuer 4 6 6 7 8+2 u. 10+2 u.
Svin - - - - 3 2
Sauer 3 - 2 8 5
Hovedbygningen bygd 1833, låven 1833, restaurert 1890, stabburet gammelt. I 1939 1 inderstbolig: Granbakken.
1/10 1802 er Morten Johannesen eier, skyld 1 hud 6 skinn, takst 900 rdr. 1816 er gårdens takst 1100 spd., Morten har en gjeld av 50 spd. og han betaler i sølvskatt 20 spd. 50 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 11. 1838 får den ny skyld 4 daler 1 ort 18 skill. 1886 er Hans Johannesen eier, skyld mrk. 6,69. Skyld 1939 mrk. 6.70. Fraskilt Vesthagen skyld 10 øre.
Litt om slektene.
1629-39 er Engebret oppsitter. 1640-44 Valgind, 1647-61 Ole. Ved folketellingen 1664 er Børge Bentsen oppsitter, f. o. 1624. Han har da sønnene: 1) Matias, 2) Bent, begge født o. 1660 og 1 stedsønn, Nils Clausen, f. o. 1655.
Nils Olsen (oppsitter 1723) , 26/5 1725 g. m. Karen Larsdtr. Kjonerud. Barn: 1) Nils, dp. 1/1 1726, 2) Kristofer, dp. 19/10 1727, 3) Anders, dp. 5/3 1730. Det er antagelig den samme Nils Gunnerud som var g. m. Katrine Olsdtr. som var f. o. 1682 og begr. 28/1 1725. Disse hadde barna: 1) Ragnhild, f. 1719, 2) Kristofer, dp. 8/11 1722, 3) Anne, dp. 21/1 1725.
Erik Olsen (1688-1775), 27/11 1726 g. m. Mari Olsdtr. Hoberg (1792-1758). 1 sønn, Ole, dp. 25/1 1728 (se ellers n. Dælin). Arve Olsen Gaustads bror Rikvold Olsen Gunnerud ble begravd her 22/5 1731 (74 år). Se Bjørnstad.
Knud Andersen (eier 1740), g. m. Guri Hansdtr. Barn: 1) Anbjør, dp. 19/8 1742, d. s. a. 2) Anders, dp. 15/4 1743, 3) Hans, dp. 13/12 1744.
Jakob Gunbjørnsen (skifte tgl. 17/11 1752), g. m. Johanne Arnesdtr. 1 sønn, Arne, f. 1751. Enken Johanne gift igjen med Jens Olsen. 1 sønn, Jakob, f. 1753.
Hans Bøhmer (regimentsalmaker), g. m. Malene Jakobsdtr. Stub, f. 1721, d. 1775. Barn: 1) Jakob (1753-81), 2) Nikolai, dp. 14/12 1755, 3) Johannes, dp. 19/11 1758, 4) Malene Margrete, f. 1761, 5) Lars, dp. 31/3 1766. Hans Nilsen (Pinnerud, Furnes), 24/4 1776, g. m. Kari Andersdtr., Jessnes øvre, Furnes, f. 1744. Barn: 1) Nils, dp. 5/10 1777, d. 1779. 2) Kari, dp. 5/10 1777, g. m. neste eier, 3) Marte, d. 1/11 1778.
Morten Johannessen (Ødegården), f. 1771, d. 10/8 1842. 31/10 1799 g. m. Kari Hansdtr. Gunnerud, f. 1777, d. 7/8 1849. Barn: 1) Johannes, neste eier. 2) Kristofer, dp. 10/10 1802, d. 13/4 1890 urmaker, ug. 3) Hans, dp. 3/2 1805, d. 29/12 1836, 4) Berte, f. 8/4 1808. 5) Anne, f. 20/3 1815, g. m. Gunder Johannesen Sinnerud øvre, f. 1813.
Johannes Mortensen, dp. 27/7 1800, 6/11 1834 g. m. Marte Engebretsdtr. Vitberg (1804-4/4 1865). Barn: 1) Mikkel (1836-13/2 1875). 2) Kari, f. 31/1 1838, 6/1 1870 g. m. snekker Børre Børresen Lund, Vang, f. 1831. 3) Marte, f. 11/8 1840, d. 1922, 25/4 1878 g. m. Lars Eriksen Gulkunrud v., f. 1838, d. 1897, 4) Even, f. 15/7 1843, 5) Hans, f. 1/5 1846) neste eier, 6) Ingeborg, f. 3/8 1850, g. m. sløydlærer Anders Mikkelsen (Temmen-eie).
Hans Johannesen, f. 1/5 1846, d. 1923, 29/3 1882 g. m. Pauline Kristofersdtr. Gaustad, f. 16/6 1843, d. 20/4 1901. Barnløse.
Morten Andersen, f. 6/2 1881, sønn av Anders Mikkelsen og Ingeborg Gunnerud. 1920 g. m. Helene Romsås, f. 9/2 1894, datter av Edvard og Anne Marie Romsås, Kjellsrud. Barn: 1) Astrid Ingeborg, f. 11/10 1920, 2) Even Arvid, f. 11/5 1923, 3) Magna Helene, f. 19/4 1926, 4) Bjørn Oliver, f. 25/1 1935 (adoptivbarn).
Gubberud
Gnr. 36, bnr. 1, 2
Gubberud kommer av Gubbe', kjeleform for Gudbrand.
Gården var ødegård og tilhørte Stange prestebords gods, og oppsittere var: 1612-13 Kristofer Gubberud, 1618-44 Løche. 1647-49 Gulbrand, 1650- o. 1690 Jon Løchsen, f. o. 1604. Gulbrand var på grensevakt 1644-45. Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter og Stange prestebord eier,

skyld 1 hud. Det heter da: "Engen er god, ingen hage eller udmark, leier sommerbed i Kjernli. Hornmelhage. " 1688 er Jon oppsitter og skylden er 1 hud.
Ved matrikuleringen 1723 er det 2 oppsittere. Jens Arntsen (1657-1737) og Tjøstel Eriksen, begr. 10/7 1729, 51 år. Jorden sies da å være litt tørrlendt. 2/12 1730 får Arent Jensen bygsel på ½ hud og 4/4 1743 får soldat Ole Tjøstelsen bygsel på 1 hud og 31/7 1749 Anders Svendsen på 1 hud. 11/7 1767 bygsel fra sogneprest Winsnes til Jens Larsen, 11/7 1768 til Thomas Hansen og 23/3 1774 til Anders Pedersen Hegsvold. Hans Olsen hadde så bygselen en tid og 2/3 1797 ble bygselen av presten Leganger gitt til Ole Larsen Sinnerudeie (1 hud), f. o. 1756.
30/1 1813 ble den bygslet til Lars Alfsen med føderåd til Ole Larsen og kone og ved kgl. skjøte av 30/8 1851 kjøper Lars Alfsen gården for 600 spd. Jordavgift til Stange prestebord 1 t. 4 skjep. 1 fjerding kar bygg. Ved skjøte 1/4 1853 selger Lars Alfsen gården til Nils Olsen Kjeverud for 600 spd. og føderåd til Lars, og ved skjøte 20/12 1853 selger Nils igjen til Mikkel Hansen Gulkunrud for 1000 spd., som gir føderåd til Johannes Vernsen og Margrethe Eriksdtr.
1866 er Mikkel Hansen framdeles eier.
I 1875 Nils Kristofersen Fjetrebekken, ( d. 1924) , etter ham hans sønn Kristofer Nilsen, d. 1/3 1941 og etter ham sønnen Kristian Kristofersen Gubberud.
I 1645 hadde Jon 1 kvinnfolk til hjelp.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 2 ½ 3 ¼ 5 11/16 6,45
Korn avlet 7 ½ 15 33 6/8
I 1723 ble dessuten avlet 7 lass høy og litt lin og i 1866 20 skpd. høy og 30 t. poteter (satt 6).
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 1 t. bygg, 2 t. havre.
I 1875: 0,625 t. hvete, 0,5 t. rug, 1,75 bygg, 4 t. blandkorn, 0,5 t. erter, 0,125 t. vikker, 6 t. poteter og 16 skålpd. gressfrø.
Areal 1866 var: 22 mål aker, 46 mål nat. eng og 2 mål skog, takst 667 spd.

Til forskjellige tider var det disse dyr:

1659 1669 1723 1866 1939
Hester 1 1 ½ 1 1
Kuer 4 4 4 5 3+2 u.
Svin - - - - 2
Sauer 3 - 2 8 -

Hovedbygningen er gammel, låve med stall gammel, fjøs gammelt, bryggerhus bygd 1920, hønsehus 1925.
1/10 1802 er skylden 1 hud, eier Stange prestebord, takst 600 rdr., oppsitter Ole Larsen. 1816 er gården benifisert, oppsitter Lars Alfsen, løsøre m. v. taksert til 200 spd. og han betaler i sølvskatt 3 spd. 108 skill. 1818/19 får den sammenligningstall 6, 1838 får den skyld 2 daler 1 ort 21 skill. I 1886 eide Nils Kristofersen gnr. 36 bnr. 1, Vestjordet, skyld mk. 2,29 og gnr. 36, bnr. 2, Østjordet, skyld mrk. 0,63 og Hans Johannesen Gunnerud gnr. 36, bnr. 3 lille Østjordet, mk. 0,21. Areal 1939: 55 dek. dyrket, 5 dek. havn. Skyld 1939 mk. 2,29 + 0,46. Utskilt er Aspheim 2 dekar (Nikoline og Sofie Gubberuds hjem).
Litt om slektene.
Den ene oppsitter i 1723, Jens Arntsen (1657-11/2 1737) er antagelig sønn av Arnt Jensen Nordsveen. Jens Arntsen hadde sønnene: 1) Arnt Jensen, g. m. Ingeborg Olsdtr. med barna: a) Jens, dp. 7/10 1731, b) Mikkel, dp. 11/11 1736. 2) Mads Jensen, 6/10 1730 g. m. Kari Hansdtr. Gaustad. 1 datter, Kjersti, dp. 19/11 1730.
Den annen oppsitter i 1723 Tjøstel Eriksen (1678-10/7 1729), (sønn av Erik Olsen Ramset), skifte 20/12 1729 for brt. 32, netto 22 rdr. G. m. Mari Olsdtr. Hadde barna: 1) Ole, f. o. 1717, 2) Anne, dp. 7/9 1721, 3) Kari, dp. 17/10 1728, d. liten.
Ole Tjøstelsen, f. 1717, 3/3 1746 g. m. Elen Kristofersdtr. Gulkunrud. 1 datter, Maren, dp. 5/6 1746.
Anders Svendsen, g. m. Marte Nilsdtr. hadde barna: 1) barn, f. 1751, 2) Kirsten, f. 1753, 3) Kari, dp. 6/1 1758, 4) Nils, dp. 24/5 1761.
Thomes Hansen, g. m. Gullov Jakobsdtr. 1 sønn, Peder, dp. 19/1 1772. Hans Olsen, g. m. Kirsti Johannesdtr. Barn: 1) Mari, dp. 17/12 1780, 2) Ole, dp. 25/1 1784, d. liten, 3) Ole, dp. 26/2 1786, d. liten, 4) Ole, dp. 1/1 1788, 5) Ingeborg (1790-91).
Ole Larsen Hegsvold, (1756-12/2 1835), g. m. Eli Simensdtr. (f. 1761). Barn: 1) Lars (1798-1801), 2) Ole (1801-03). 3) Sidsel, f. 1792, d. 30/4 1847, 18/12 1812 g. m. Mons Simensen Hestnes n., f. 1784. Ole Larsen døde som føderådsmann på Hestnes 12/2 1835 - 78½ år.
Lars Alfsen Kjeverud dp. 7/7 1776, d. 30/5 1858, var ug. (smed). Nils Olsen Kjeverud, dp. 6/1 1799, var Lars Alfsens brorsønn. Han var eier av Kjeverud fra 1830.
Maler Mikkel Hansen, g. m. Kari Kristofersdtr. (1815-77), enke på Gulkunrud. For disses barn se Gulkunrud.
Nils Kristofersen Fjetrebekken, f. 2/1 1842, d. 1924, 22/3 1872 g. m. Kari Nilsdtr. Kjeverud, f. 1841. Barn: 1) Nikoline, f. 1/10 1872, 2) Kristofer, f. 8/12 1876, neste eier. 3) Sofie, f. 3/5 1879, 4) Bernt, f. 1/2 1882, d. ung. Kristofer Nilsen, f. 8/2 1876, d. 1/3 1941, g. m. 1900 Marie Kristiansdtr. f. 1877. Barn: 1) Else, f. 15/9 1904, 1938 g. m. Oluf Furulund, 2) Nils, f. 20/6 1906, sjåfør, 1936 g. m. Elen Hagen. 3) Karen, f. 19/12 1907, 1934 g. m. kelner Kristian Martinsen, Oslo, f. 17/11 1902. 4) Kristian, f. 6/5 1910, eier fra 1935. 5) Signe, f. 14/3 1912, 1936 g. m. Ole Engum, f. 2/10 1909 i Snåsa, selger i Oslo. 6) Birger, f. 27/9 1917. 7) Fredrik Solli, f. 1923 (adoptivbarn).
Gulkunrud vestre
Gnr. 37, bnr. 3
Ved skjøte 25/3 1825 ble 4 skinn i Gulkunrud solgt av Hans Fredriksen til Erik Andersen (f. 1790, d. 15/12 1856). Ved skifte etter Erik Andersen 17/7 1857 har gården en skyld av 1 daler 6 skill., og den ble utlagt til enken Eli Larsdtr. for 550 spd., løsøret ble taksert for 126 spd., nettoen var 396 spd. Disses sønn Lars Eriksen overtok gården. Fra 1901-1905 eide Kristofer Gubberud gården. Fra 1905 er Oskar Lindewald eier. Han døde i 1928 og siden er hans enke Marianne Lindewald eier.
I 1866 ble sådd 3½ t. havre og avlet 23 t., satt 4 t. poteter og avlet 16 t. samt 8 skp. høy.
Areal i 1866 var: 16½ mål aker, 13 mål nat. eng og 3½ mål havn og skog. Takst 282 spd. I 1866 var det 4 kuer og 5 sauer, i 1875 1 hest, 3 kuer, 2 sauer og 1 svin.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 0,1875 rug, 0,375 bygg, 2,5 blandkorn, 0,1875 erter, 0,125 vikker og satt 4 t. poteter.
Skylden i 1886 var mk. 1,33 (eier Lars Eriksen). Skyld 1939 mk. 1,27. Areal 1939: 50 dek. dyrket, 10 dek. skog. I 1939 var det disse husdyr: 1 hest, 5 kuer, 40 høns. Våningshuset er gammelt, restaurert i 1932, uthusene bygd på i 1915.
Litt om slektene.
Erik Andersen (1790-1856), 2/11 1822 g. m. Eli Larsdtr. Lille Lundgård, f. 1796. Barn: 1) Lars, f. 24/12 1838, neste eier. 2 ) Anders, f. 13/6 1835. 3) Anne, f. 1823, g. m. Ole Eriksen Sve-eie, 4) Johanne, f. 26/9 1831, g. m.

Anders Larsen Sve-eie. - Lars Eriksen, f. 24/12 1838, 25/4 1878 g. m. Marte Johannesdtr. Gunderud, f. 11/8 1840.
Oskar Lindewald, d. 1928, 1905 g. m. Marianne Lindewald, f. 1879. Barn: 1) Ingeborg, f. 26/1 1907, g. m. Johan Knudsen, bilmekaniker Melkeforsyningen, Oslo. 2) Karen, f. 13/12 1908, g. m. lærer Anders Gunnar Aronson, Vingåker, Sverige. 3) Nils, f. 13/12 1908, 4) Anna, f. 19/2 1910, 7/8 1938 g. m. Walter Murray, lagersjef, Oslo. 5) Birger, f. 2/2 1916, fenrik, uteksaminert Statens gymnastikkskole.
Gulkunrud
Gnr. 37, bnr. 1 og 2
Navnet kommer muligens av en mann ved navn Korni, som av en eller annen grunn er kalt Gullkomi.
Gården er nevnt i 1330-årene. Da solgte Erik Gullkonnærud halvdelen av sin gård til Helga Bjarnesdtr. Helgas bror sira Andres, prest på Stange, betalte som hennes ombudsmann den 29/5 1334 (D.N. III. 177). Siden var hele Gulkunrud i Kolbjørn Evensens eie - kanskje Helgas mann. Kolbjørn solgte gården 4/8 1361 til Torstein Flaugson med sikkerhet i Musli, som også har vært i Kolbjørns eie. Orm Torsteinson arvet gården etter sin far, men solgte den igjen til Esten Halvardson. Etter Estens død brukte enken Gudlaug Lauransdtr. gården, og Orm bevidnet 9/9 1415 at han hadde fått full betaling for eiendommen. Vidner var: Håvard Torsteinson (prest på Kjømestad), Gunnar Holteson (Hverven) og Orm Svenson. Gudlaug brukte gården sammen med sin datter Kristin Estensdtr. i over 25 år.
Den 13/2 1440 solgte de hele Gulkunrud til Olav Gulbrandsen mot kontant.
Den 23/12 1461 solgte lagrettemann Amund Haraldsen på Myr? til Olav Gulbrandsen på Gulkunrud en ødegård, Holmsrud, som ligger i Ottestad sogn i Skogn (nå forsvunnet).
Senere er gården kommet i adelsmannen Mogens Trulsens eie, og 29/12 1521 gjør han makeskifte med Bjørn Olsen på Nordvie således at Bjørn får Gulkunrud og Ødegården og Mogens får "alt nordre Vie i østre gården på 1 hud skyld nær", (som Bjørns svoger Anders Godensen eide). Bjørns del var 2 huder. Mogens ga 6 lodd sølv i mellomlag. Om denne handel er skrevet 2 brev, begge på Gaustad i Romedal.
Ved "Gjengjerden" i 1528 betaler Bjarne Gullkonrug 1 lodd sølv i skatt - denne er antagelig den samme som Bjørn Olsen.
1625-28 eier Jens Hansen Ringnes ½ hud i Gulkunrud. Ved matrikuleringen 1669 er generalmajor Reichwein eier.
Ved skjøte 30/1 1671, tgl. 27/6 1673 selger Nicolai Helvaderus (g. m. Reichweins enke) gården til Arnt v. Kempen.
I 1669 sies det om jorden: "Engen temmelig god, en hage til gården, hvorudi noget til brådeland kan være tjenlig, og ikke videre skog. En hommelhage."
Gården var halvgård. Skyld 1 skpd. tg. I jordeboken 1688 er Lektoratet i Kristiania eier, og den er makeskiftet med 1 hud i Ribsrud (under Lalum). Oppsitteren heter da Ole.
I 1723 er Lektoratet fremdeles eier, og oppsitter er da Lars Jensen (død 1743).
Etter ham får hans sønn Kristofer Larsen bygselen fra 18/11 1746 av madame Arbin og rektor Hersleb (2 huder). Kristofer Larsen døde i 1795, og etter ham kom hans sønn Lars Kristofersen som bruker.
Kristofer Larsen (Nordsveen) er blitt eier, og ved skjøte mai 1814 selger han til Gunder Kristofersen, Skjerden ø. for 1500 rdr. d. c.
I 1816 er Johannes Kristofersen Ødegården eier. Han døde i 1817, og dennes enke Marte Kristofersdtr. ble 11/12 1817 gift igjen med Hans Fredriksen, og denne selger ved skjøter 25/3 1825 gården således at den ble delt i 3 deler: I) 1 hud til Kristen Andersen (gnr. 37 bnr. 1), II) 8 skinn til Rasmus Kristofersen Nordsveen (bnr. 2), III) 4 skinn til Erik Andersen (bnr. 3). I og II ble i 1893 slått sammen til en gård, Gulkunrud. III kalles vestre Gulkunrud.
Del I. Kristen Andersen selger ved skjøte 30/5 1843 til sønn Hans Kristensen med føderåd til Kristen Andersen og Andreas Kristensen.
8/12 1851 er det skifte etter Hans Kristensen. Det meddeles da, at enken Kari Kristofersdtr. 2/7 1847 er tillatt å sitte i uskiftet bo, men nå akter å inngå nytt ekteskap. Nettoformuen var 360 spd., gårdens takst 900 spd., skyld 3 daler 20 skill., 40 mål aker, 7 mæling slått, 2 hester, 5 kuer og 5 småkreaturer, utsæd 7 tønner korn og 5 t. poteter, avl 40 t. korn og 40 t. poteter. Bebyggelsen var da: 1 hovedbygning, 1 stall med låve, 1 fæhus, 1 størhus, 1 stolpebod og 1 badstue. Husene var i god stand, stolpeboden dog dårlig. Takst i alt 1250 spd. Enken Kari Kristofersdtr. ble gift igjen med maler Mikkel Hansen (f. 1816 i Furnes) - se Gubberud. Fra 1876 er Ni1s Jensen Gillund eier.
Del II. Ved skjøte 19/12 1829 selger Rasmus Kristofersen til Hans Hansen, som 1/7 1836 selger til Elias Kristiansen Kløften, og etter hans død i 1861 overdras den til sønnen Kristian Eliassen.
I 1875 er Peter Mandal Gruner eier, i 1886 Otto Hole, og i 1893 ble denne del (gnr. 37 bnr. 2) kjøpt av Nils Gillund og er siden brukt sammen med del I (gnr. 37 bnr. 1).
Etter Nils Gillunds død i 1904 ble gården overtatt av hans sønn Georg Gillund, som døde i apri11940, og etter hans død er hans sønn Nils Gillund eier.
I 1645 hadde oppsitteren Hans 1 kvinne til hjelp. I 1801 hadde Lars Kristofersen 2 tjenestepiker og 1 sønn på 18 år og 1 på 15 år til hjelp.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866
Gnr. 37 bnr. 1,2 1875
Korn sådd 4 ½ 6 14 3/8 18 ¼
Korn avlet 20 26 101

I 1723 hører seter til gården. I 1723 ble dessuten avlet 24 lass høy og en del lin. I 1866 (for bnr. 1 og 2) 60 skpd. høy og 90 t. poteter. I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 3 t. bygg, 2 t. havre og 6 skjepper erter. I 1875 ble for bnr. 1 og 2 sådd følgende antall tønner: 1½ rug, 3½ bygg, 5 havre, 6 blandkorn, ½ grønnfor, 1¾ vikker og erter, 9 t. poteter samt 25 skålpd. gressfrø. Areal i 1866 for bnr. 1 og 2: 77 mål dyrket, 83½ mål nat. eng, 49 mål skog og havn. Takst 1129 spd. + 757 spd. Areal i 1939: 150 dekar dyrket, 10 dekar havn.
I 1939 er det 2 inderstboliger: Fjellet og Skredderbakken.
Til forskjellige tider hadde gården disse husdyr:
1657 1669 1723 1866
bnr. 1 og 2 1875 1939
Hester 4 2 2 3 3 3
Kuer 10 8 9 13 8+3 u. 14+2 u.
Svin 2 - - - 4 4
Sauer 7 - 6 14 1 -

Bebyggelsen: 1. Hovedbygning, antagelig et par hundre år gammel, restaurert ca. 1890. 2. Føderådsbygning, meget gammel, den har vært hovedbygning på en av gårdene. 3. Fjøs bygd 1890, restaurert 1935, 4. Låve med stall.
1/10 1802 er skylden 1 skpd. tg. Lektorgods. Oppsitter Lars Kristofersen, takst 1200 rdr. 1816 er enken Marte Kristofersdtr. eier, gårdens takst 1600 spd., gjelden 1300 spd., hun betaler i sølvskatt 5 spd., 102 skill.
1818/19 er Hans Fredriksen eier, den får sammenligningstall 16. Ved matrikuleringen 1838 får de 3 delene sådan skyld: Del I (Kristen Andersen) 3 daler 20 skill. Del II (Elias Kristiansen) 2 daler 13 skill, Del III (Erik Andersen) 1 daler 6 skill. Ved matrikuleringen 1886 er skylden: for del I (Nils Jensen Gillund): 5 mk. 32 øre. For del II (bnr. 2) Otto Hole: 3 mk. 55 øre. For del III (bnr. 3) Lars Eriksen: 1 mk. 33 øre.
Skyld i 1939 for bnr. 1 og 2: mk. 8,54. Fraskilt er: Dammen, Rognerud, Bjørk og Føråa.

Litt om slektene.
1612-27 heter leilendingen Laurits Gulkonrød. 1628-33 Kristen, 1635-43 Velgjor. 1647-o. 1670 Hans Jonsen, f. o. 1614, han hadde sønnene 1) Jon, f. o. 1654, 2) Mogens, f. o. 1658 og Erik, f. o. 1660. I 1688 heter leilendingen Ole. 22/7 1716 er det skifte etter Kirsti Olsdtr., brutto 106 rdr., netto 14 rdr., muligens datter av leilendingen i 1688. Kirsti hadde vært g. m. 1. Ole Nilsen, g. m. 2. Lars Jensen (1678-1/1 1743) bror av Ole Jensen Volungen og halvbror av Ole og Jens Engebretsen Tøsti, Vallset. Kirsti og Lars hadde barna: 1) Ole, f. o. 1704, 2) Kristofer, f. o. 1706, 3) Marte, f. o. 1709, 4) Oliv, f. o. 1712. Ved skiftet 1716 møter for barna bl. a.: Erik Jonsen Strubberud og Lars Pedersen Skjelset av Romedal.
Lars Jensen ble g. m. 2. Karen Kristofersdtr. (1679-2/1 1756) og hadde barna: 1) Kristofer, dp. 10/10 1717, 2) Jens, f. 1726.
Kristofer Larsen, f. 1717, begr. 29/10 1795, 5/12 1746 g. m. Karen Kjeldsdtr. Skjerden, dp. 23/9 1716, begr. 7/10 1776, hadde barna: 1) Karen, dp. 6/8 1747, g. m. Anders Larsen. 2) Randi, dp. 1749, g. m. Tollef Pedersen. 3) Berte, dp. 11/6 1758. 4) Lars, dp. 1751, d. 22/11 1822, 24/4 1776 g. m. Gønner Andersdtr. Jesnes, f. 1751, begr. 10/6 1800, Lars Kristofersen og Gønner hadde barna: 1) Anders, dp. 1/8 1783, d. 1803, 2) Kristian, f. 1788, d. s. å. 3) Kari, dp. 29/11 1789. 4) Kristofer, dp. 18/12 1785, neste eier.
Lars Kristofersen ble 14/8 1804 g. m. 2. Oliv Monsdtr. Gulkunrud, f. 1783, d. 9/3 1859. Barn: 1) Anders, f. 1806, d. s. å. 2) Gunor, f. 13/6 1809, 3/4 1835 g. m. Anders Andersen Øverli, f. 1812 i S. Odal, inderster i 1835. 3) Maren, f. 5/6 1812, 1832 g. m. Hans Hansen Gjermstad, 4) Ole, f. 3/10 1816, 5) Ingeborg, f. 28/8 1819. Enken Oliv Monsdatter ble gift igjen med Mikkel Mortensen. Barn: 1) Lars, f. 17/1 1824, 2) Mons, f. 17/10 1826.
Kristofer Larsen, dp. 18/12 1785, 15/12 1809 g. m. Berte Kristofersdtr. Nordsveen, eier av Nordsveen fra 1810.
Gunder Kristofersen, eier fra 1814, se ø. Skjerden.
Johannes Kristofersen Ødegården (skifte 17/6 1817), 6/4 1816 g. m. Marte Kristofersdtr. Nordsveen (1792-1826) hadde en sønn, Johannes, f. 1816, d. s. å. Marte Kristofersdtr. ble 11/12 1817 gift igjen med Hans Fredriksen fra Toten, f. 1789. Barn: 1) Fredrik, f. 28/12 1818, 2) Maria, f. 1/1 1821, 3) Helene, f. 1823. Hans Fredriksen reiste tilbake til Toten med sin familie. Fredrik Hansen er i 1830-årene meldt utflyttet for flere år siden og han er da krambodkar hos kjøpmann Chr. Bennecke i Kristiania. Kristen Andersen, f. 1782, d. 10/12 1858 (eier av gnr. 37 bnr. 1 fra 1825). Barn: 1) Anders, f. 1811, d. 17/2 1873 ug. 2) Hans, f. 1814, d. 3/6 1849, 4/12 1840 g. m. Kari Kristofersdtr., f. 1815, d. 15/1 1877, datter av Kristofer Eilertsen Hoberg. Hans Kristensen og Kari hadde barna: 1) Kristen, f. 15/3 1841, 2) Marte, f. 3/11 1842, 3) Kristen, f. 24/4 1845, 4) Martinus (1847-48), 5) Hans (1849-50).
Kari Kristofersdtr. ble gift igjen med Mikkel Hansen, maler. Barn: 1) Matea, f. 12/9 1852, 2) Hans, f. 20/2 1854, 3) Martinus, f. 1856, d. s. å. 4) Martin (1857-58), 5) Ingeborg, f. 27/9 1859.
Rasmus Kristofersen Nordsveen, f. 1791, d. på Vie 2/4 1859. 3/4 1822 g. m. Anne Larsdatter Grønstad (Gulkunrud), eier av Gulkunrud bnr. 2 fra 1825, av Vie fra 1836. Barn: 1) Kristofer (1823-26), 2) Anne, f. 16/1 1826, g. m. Jon Mikkelsen Vie, f. 1830 i Romedal. 3) Eli, f. 24/5 1826, 4/1 1859 g. m. Johan Iversen Vie, f. 1833.
Hans Hansen (eier 1829-36), 1832 g. m. Maren Larsdtr. Gulkunrud, f. 5/6 1812. Barn: 1) Hans, f. 1/5 1825 på Enger, Helgøy. 2) Martinus, f. 12/4 1828, 3) Lars, f. 16/1 1832, 4) Maren, f. 7/8 1835.
Elias Kristiansen, f. 1795, d. 15/2 1861 - se Kløften. Han hadde en sønn Kristian Eliassen (skolelærer) som var eier i 1866.
Peter Mandal Gruner, f. 1831 i Romedal, g. m. Marte Kristensdtr. Arneberg, f. 1834, Romedal. De var barnløse, men hadde en pleiedatter, Anna Johansdtr. Guthus, f. 1863 i Amerika.
Nils Jensen Gillund, f. 1837, d. 1904, g. m. Eline Olsdtr., f. 1841 på Stor Gillund, men oppvokset hos en onkel på Råe. De hadde 1 sønn.
Georg Gillund, f. 1872, d. april 1940, 1905 g. m. Marta Oline Evensdtr. Lille Hovind, f. 22/12 1881. Barn: 1) Nils, f. 1906, neste eier, 2) Even, f. 21/4 1910, arbeider ved Vinmonopolet, Hamar, 1/9 1941 g. m. Ester Jordet, Vang, f. 1910. 3) Dagmar, f. 3/12 1918, 1946 g. m. agronom Ivar Skårås, Løten.
Nils Gillund, f. 24/9 1906, 1940 g. m. Astri Røhnebæk, Nes, f. 11/4 1916. Barn: 1) Nils Georg, f. 14/5 1941. 2) Jens, f. 31/9 1942.
Hegsvold
Gnr. 38, bnr. 1
Navnet kommer antagelig av trenavnet hegg eller av samme ord som mannsnavn. Gården var halvgård. I 1520-årene er Mogens nevnt som oppsitter. Ved gjengjerden 1528 er også "hustru" Eline (se Nøttestad) oppført under Hegsvold.
1612-26 er Jon oppsitter, 1628-29 Jon og Peder, 1627-61 Peder. Ved folketellingen 1664 er Anders Pedersen (f. o. 1632) oppsitter og gården tilhører Kristiania kommunitets gods. Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. Skyld 1 skpd. tg. Det heter da: "Engen temmelig god, en liten hage til brådeland og annen gårdsnøtte. Hommelhage." 1668 og 1697 er Anders fremdeles oppsitter.
1718 er hans sønn Peder Andersen (f. o. 1670, begr. 2/5 1756) oppsitter. 14/1 1736 ble gården ved auksjon av Kristiania kommunitets direktører solgt til Peder Andersen. Ved skjøte 17/2 1736 selger Peder Andersen til sin svigersønn Werner Eriksen Todderud (fra Norstad), som 22/7 1751 selger igjen til svogeren Anders Pedersen (1720-10/6 1792). 14/3 1763 og 26/3 1767 pantsetter Anders gården og 2/9 1768 selger han til Lars Syversen (f. o. 1727) fra Grindaker, Furnes.
19/6 1794 selger Lars Syversen til sin sønn Anders Larsen, som 1797 får bygsel på Gjermstad s. Ved forlik av 9/5 1796 er eldste sønn Ole Larsen blitt eier av Hegsvold, og Ole Larsen selger ved skjøte 21/4 1797 til Bertil Thorsen, Dælin v. for 2500 rdr. og føderåd til Lars Syversen og 2. hustru Gonnor Amundsdtr. 2/1 1830 er det skifte etter Bertil Thorsen for brt. 2238, netto 1880 spd. Gården taksert for 1785 spd.
Gården ble overdradd eldste sønn Mikkel Bertelsen, for 1750 spd. og føderåd til moren Eli Kristofersdtr. (1769-1834). 1/8 1832 pantsetter han gården til søster Mari Bertelsedtr. for 200 spd. 14/4 1851 er utstedt skadesløsbrev fra Mikkel Bertelsen til sønn Bertel Mikkelsen for 1000 spd.
Ved skjøte 1/5 1852 ble gården av auksjonsforvalteren solgt til Johan Nilsen Sande for 3015 spd. og 19/12 1852 solgte Mikkel Bertelsen Hegsvoldengen til Chr. Aug. Juul på Atlungstad for 600 spd.
Ved skjøte 7/5 1855 selger Johan Sande gården til proprietær Carl F. Krog for 4000 spd. Carl Krog var tidligere eier av Stor-Hamar.
Fra 1891 er rittmester (senere oberst) Børre Petersen eier. Han døde i 1916. Hans sønn grosserer Carl Petersen overtar. Fra 1924 er Per Kolloen eier, fra 1931 Jakob Roll, og fra 1937 Jon Alhaug fra Furnes. Ved delingen av Kjeverud i 1919 ble Kjeverud østre med havnehagen lagt til Hegsvold - ialt ca. 140 dek. så skylden i 1939 er mk. 16,49 + 5,25 = mk. 21,74.

1645 har Peder 2 kvinnfolk til hjelp. I 1801 er det 1 husmann og 5 tjenere. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 8 7 9 11/16 17,2
Korn avlet 35 34 118 11/16
I 1723 ble dessuten avlet 27 lass høy og endel lin, i 1866 147 skpd. høy og 94 13/16 t. poteter (satt 14¾).
I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 4 t. bygg, 2 t. 2 skjep. havre og 4 skjep. erter. I 1875: 1¾ t. rug, 2¾ bygg, 5½ havre, 1½ grønnfor, 1,2 erter, 3½ vikker, 12¾ t. poteter og 90 skålpd. gressfrø.
Areal i 1866: 90 mål aker, 69 mål nat. eng, 124 mål udyrket og 55 mål skog, takst 3508 spd. Den har en seterløkke både i 1723 og 1866. Areal i 1939 - etter at endel av Kjeverud er underlagt - er: 220 dek. dyrket, 60 dek havn (kulturbeite) og 200 dek. skog.
Ved takst på Hegsvold 7/12 1852 (eier Mikkel Bertelsen) var det 80 mål aker, 20 mælinger eng, 18 mælinger havnehage med løvskog. Utsæd 15 t. korn og 8 t. poteter, avling 110 t. korn. 60 t. poteter og 60 skpd. høy. Hadde 3 + 1 u. hester, 14 kuer og 10 sauer. 3 husmannsplasser, men kun på en av dem tilhører husene gården. Det var da et kalkbrenneri med inntekt 20 a 30 spd. Taksten ble 3000 spd. Ved odelstakst 29/6 1855, forlangt av Bertel Hegsvold, ble taksten 3700 spd., for Hegsvoldengen 740 spd. Hovedbygningen bygd ca. 1840, sidebygningen er meget gammel (antagelig minst 300 år). Den solide og tidsmessige låve med fjøs og stall var bygd av Carl Krog o. 1865, men brente i september 1944 etter lynnedslag. Den er bygd opp igjen i 1945 på samme sted. I 1946 er bygd en drengestuebygning.
Til forskjellige tider hadde den disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 2 3 a 4 3 4
Kuer 13 12 14 11 a 12 15+1 u. 18+9 u.
Svin 4 - - - - 10
Sauer 12 - 10 - - 0
1/10 1802 er Bertil Torsen eier. Skyld 1 skpd. tg. Takst 1200 rdr. 1816 er Bertil Torsen eier, gårdens takst 2700 spd. Han eide dessuten 25 spd. og betalte i sølvskatt 53 spd. 16½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 22. 1838 var Mikkel Bertelsen eier, den fikk skyld 8 daler 3 ort 12 skilling.
Ved matrikuleringen 1886 er Carl Krog eier, ny skyld mk. 16,49 (Hegsvoldengen frasolgt 19/12 1852). Skyld 1939 mk. 21,74.
Litt om slektene.
1612-26 var Jon oppsitter, 1627-61 Peder, antagelig Jons sønn. Av Peders barn kjennes: 1) Kjersti (skifte 28/1 1665), g. m. Ole Pedersen, n. Guthus. 2) Anders, f. o. 1632, oppsitter i 1664.
Anders Pedersen, f. o. 1632, g. m. Ingeborg Halvorsdtr. (skifte 3/4 1705 for brt. 168 netto 76 rdr.). Barn: 1) Ole, f. o. 1670, begr. 15/7 1716, lensmann, Huseby 1707, fra 1707 Petlund, g. m. Kari Finnsdtr. (se Petlund). 2) Peder (1671-1756), g. m. Kari Olsdtr., v. Dælin (1680-24/2 1755), (datter av Ole Kjeldsen og Anne Engebretsdtr.). 3) Ingeborg, 1701-5/10 1757, g. m. 1. Anders Engebretsen Hosmestad, f. o. 1663, 28/10 1728 g. m. 2. Ole Alfsen Kjeverud, d. 1749. 4) Mette, g. m. enkemann Erik Gulbrandsen, Remmen s. 5) Anne, d. 1743- 77 år, g. m. Ole Amundsen Gillund, d. 1712.
Peder Andersen (1671-1756) og Kari Olsdtr. har barna: 1) Anders, dp. 21/7 1720, neste eier. 2) Ingeborg, 24/2 1736 g. m. Werner Eriksen, Norstad (Todderud).
Anders Pedersen, dp. 21/7 1720, begr. 10/6 1792, 1754 g. m. Karen Kristofersdtr. (1723-90). Barn: 1) Gjertrud, f. 1754, 2) Kristofer, dp. 29/10 1758, 3) Kari, dp. 28/3 1762, 4) Peder, dp. 15/6 1766.
Werner Eriksen og Ingeborg Pedersdtr. har barna: 1) Erik, dp. 23/9 1736. 2) Kari, dp. 15/9 1737. 3) Peder, dp. 26/4 1739. 4) Nils, dp. 1/1 1741. 5) Kari, dp.13/10 1743. 6) Peder, f.1745. 7) Eli, dp.13/10 1748.
Lars Syversen (1727-1806), skifte 7/11 1806, f. Grindaker, Furnes. 24/10 1754 g. m. 1. enken Søri Andersdtr. Hølstad, Furnes. Barn: 1) Ole Larsen Gubberud, f. 1756, d. 12/2 1835, 14/10 1791 g. m. Eli Simensdtr . Sinnerud, f. 1761.
Lars Syversen, g. m. 2. Gunnor Amundsdtr. Skattum, Vang (1729-11/6 1797). Barn: 2) Anders, eier Hegsvold 1794, bygsel s. Gjermstad 1797, 23/2 1797 g. m. Kirsti Alfsdtr. Gjermstad. 3) Lars, dp. 13/1 1771. 4) Eli, f. 1767, 3/12 1801 g. m, Ole Larsen Gyrud (Skjerden), dp. 17/11 1754, d. 14/3 1813, 5) Mari, f. 1769, 12/12 1806 g. m. Alf Paulsen, Skårås, Romedal.
Bertel Thorsen Dæhlin, dp. 12/8 1759, d. 27/11 1829, g. m. Eli Kristofersdtr. Musli, 1769-23/8 1834 (skifte 8/9 1834). Barn: 1) Kristofer, f. 1791, d. ung, 2) Thor, dp. 19/10 1794, flyttet 1/9 1843 til Valsbakken, Vallset. 3) Marie, f. 1797, 9/10 1834 g. m. Trond Pedersen Dælin, fra 1838 på Lie, Romedal.
4) Kristofer Valsbakken, Vallset, dp. 15/9 1799, 5/4 1832 g. m. enken Maren Nilsdtr. Valsbakken, f. Hågenrud. 5) Eli, dp. 18/7 1802, d. 1874, 18/11 1830 g. m. enkemann Paul Dyresen, Hoff (1780-1861). 6) Ole, dp. 3/6 1804, snekkermester Hamar 5/8 1850, eier av Atlungstad 1847-50, d. 31/7 1865. 7) Mikkel, dp. 22/7 1782, eier fra 1830, før 1830 eier av Blystad, Vang. 8) Marte, f. 1807, d. ung.
Mikkel Bertelsen, f. 1782, g. m. Berte Mikkelsdtr ., ø. Blystad, Vang. Av barna kjennes: 1) Mikkel, f. 30/3 1817. 2) Bertel, f. 2/3 1829 på Blystad, Vang, kjøpmann Hamar, g. m. Severine Olsen.
Mikkel Mikkelsen, f. 1817, 26/11 1841 g. m. Kjersti Olsdtr. Nøttestad, f. 1814. Barn: 1) Berte Maria, f. 10/1 1842. 2) Oline, f. 19/4 1844, 1873 g. m. Tåle Thoresen Slåtten, Nes, stasjonsmester Moelv. 3) Mikkel, f. 8/7 1848, 4) Bernt, f. 6/10 1850.
I 1843 hadde Strømme Hovind, Elverum sluttet kontrakt med Mikkel Bertelsen og Mikkel Mikkelsen Hegsvold om kjøring av 300 tylfter tømmer innen utgangen av mars 1844 på betingelse av en mulkt av 1 spd. pr. tylft som ikke ble kjørt. Den 22/7 1846 stevner Strømme Hovind disse 2 for ikke å ha oppfylt kontrakten, og de ble ilagt en bot av 204 spd. 24 skill. Carl Krog var ugift. Ved skiftet 20/4 1891 var tilstede av arvingene: kaptein Steffens og advokat Steffens.
Børre Johan Petersen, f. 13/11 1846, d. 19/7 1916, offiser 1868, oberst, sjef for Oplandske dragonregiment 1904, R. St. O., K 2 S.S.O., K.Fr .Æ.L., sønn av kjøpmann Carl Emil Petersen og Anne Pedersen, 24/7 1872 g. m. Marie Axeliane Smith, f. 1/9 1848, d. 1/8 1935, datter av oberst Ingvald Smith, Hol, Vang. Barn 1) Maren Elisabeth, f. 22/5 1873, bestyrerinne Røde Kors' sykepleierskehjem, 2) Carl Emil, f. 13/10 1874, grosserer i papir, d. 1921, gift med Sigrid Marie Helseth, f. 1884. 3) Ingvald, f. 26/11 1879, gbr. Storfosen, død, g. m. Lulle Corneliussen, Oslo, f. 1885. 4) Børge, f. 26/6 1882, vpl. kaptein, d. 10/12 1915. 5) Anna, f. 29/8 1878, 21/11 1901 g. m. Johannes Kielland Sømme, forretningsmann i Lisabon, 6) Mammi Smith, f. 31/7 1890, død, g. m. Platou, selluloseingeniør.
Oberst Petersen og frue og sønnene Carl og Børge er begravet i en lund på gården, og grosserer Carl Petersen har reist et vakkert monument på graven.
Per Kolloen (1858-1941), g. m. Hanna Festad, Toten, f. 1872. Barn: 1) Ingvald, handelsmann Ilseng, Romedal. 2) Harriet, g. m. 1. O. Amblie, Ringsaker, gbr. Jemlie, g. m. 2. handelsreisende Halvorsen, g. m. 3. cand. økon. Østvang.
Jakob Nicolai Roll, f. 15/4 1899 - sønn av godseier Oluf Nicolai Roll (f. 13/6 1877) og Margrethe Abel (f. 3/7 1876), g. m. Aslaug Vilberg ( "Anitra").

John Alhaug, Furnes, f. 21/3 1899, sønn av Lars Pedersen Alhaug, d. 1936 og Kerstin Johansen Dalby fra Sverige, d. 1939, g. m. Valborg Gjestvang, Ottestad, f. 29/11 1904. Barn: 1) Per Jørn, f. 8/10 1939, 2) Lars, f. 26/12 1940, 3) Gulbrand, f. 2/7 1942, 4) Eli Kerstin, f. 1944, 5) Sedsel, f. 1946, 6) Kristen, f. 1947.
Kjeverud
Gnr. 39, bnr. 1.
Kjeverud er nevnt 26/6 1480, da grensen ble fastsatt mellom Dælin, Kjeverud og Nøttestad. Det ble da skrevet Kiffwæruth. 1520 Kieberud. Måskje av samme stamme som Kjeve i Eidsberg. Ukjent betydning.
1528 er Aslak ført som bruker. 1612-54 er Siver (Rolfsen) oppsitter og gården er da halvgård og krongods. 1656-72 er hans sønn Ture Siversen oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Ture eier av gården. 2 huder. Det heter da: "Engen er god, temmelig. En hage tjenlig til brådeland og annen gårdsnøtte, har sommerbed på Morskogen. En hommelhage".
17/5 1672 er det skifte etter Ture for brutto 155, netto 151 rdr ., dessuten jord 2 huder med bygsel i Kjeverud.
Eldste sønn Alf Toresen overtok. 1/6 1699 er Alf lagrettemann. 31/10 1704 er det skifte etter Alf for brutto 413, netto 367 rdr. heri tatt med jord i Kjeverud taksert for 200 rdr. Sønnen Kjeld Alfsen overtok, og ved skjøte 8/3 1720 selger han til sin bror Ole Alfsen. Ved matrikuleringen 1723 eier Ole Alfsen og Peder Olsen (Stør) hver en halvpart. 8/8 1731 er det skifte etter Peder Olsen for brutto 572, netto 488 rdr. her tatt med jord 1 hud i Kjeverud, takst 170 rdr. 25/9 og 12/11 1731 får Ole Alfsen avkall fra Peder Olsens arvinger. 11/9 1747 får Ole Alfsen avkall fra Syver Alfsen Jermstads arvinger. 5/7 1751 gir Ole Alfsens barn avkall til moren Ingeborg Andersdtr.
22/7 1758 gis skjøte på Kjeverud fra Ole Alfsens arvinger til Alf Olsen. Ved skjøte 26/11 1790 selger Alf Olsen til eldste sønn Ole Alfsen og tilkommende hustru for 890 rdr. og føderåd til faren og mor Berte Larsdtr. Hans eldste sønn Nils Olsen overtar 13/12 1830 for 1200 spd. og føderåd til foreldre. I 1875 er hans sønner Ole og Hans Nilsen eiere. Fra 1877 er kontrollør Ludvig Prydz eier. Hovedbygningen brente juleaften 1880, da 3 mennesker brente inne.
Fra 1884 er enkefru Anne Marie Irgens fra Trondheim eier, fra 1892 kontrollør Even Saxlund og fra 1897 Erik Thomsen fra Furnes.
I 1918 selger Erik Thomsen gården til rittmester Ebbe Astrup på Atlungstad, og gården ble delt i 4 deler: 1) Kjeverud -huser med gårdsplass og have - skyld mk. 0,20. 2) Kjeverud nordre - lagt under Atlungstad, skyld mk. 4,88. 3) Kjeverud søndre (38½ dek.), kjøpt igjen og oppbygd av E. Thomsen, skyld mk. 2,65. 4) Kjeverud østre - jordet østenfor bygdeveien med havnehagen ble solgt til og lagt under Hegsvold - ialt 140 dek., sk mk. 5,25.
Kjeverud søndre, gnr. 36 bnr. 3 ble etter Thomsens død solgt til standartjunker Knut Haug (tidligere eier av Arstad n.). I 1801 var det 1 husmann og 1 inderst, i 1918 var det 1 husmannsplass på 10 dek. og 2 inderstboliger (1 på 4 dek. og 1 uten jord).
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875 1918
Korn sådd 8 ¼ 7 13 ½ 16 1/8 -
Korn avlet 38 31 97 ½ - 150

I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og endel lin, i 1866 70 skpd. høy og 60 t. poteter (satt 10).
I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 4 t. bygg, 2 t. havre og 4 skjepper erter . I 1723 heter det: "God til korn, men ikke så aldeles til høi."
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1/8 hvete, 1 rug, 4 bygg, 7½ blandkorn, 2 havre, ½ grønnfor, 1 erter, 12 tønner poteter samt 40 skålpd. gressfrø.
Area1 1866: 70 mål dyrket, 106 mål nat. eng, 76 mål udyrket, takst 2773 spd. - I 1918: 180 dek. dyrket, 100 dekar udyrket (haga).
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1918
Hester 2 3 3 3 2+2 u. 3
Kuer 12 13 14 13 8+3 u. 20
Svin 2 - - - 2 20
Sauer 8 - 8 13 3 10
Den gamle hovedbygning brente som nevnt i 1880, ny hovedbygning bygd av L. Prydz i 1881, sydfløyen tilbygd av fru Irgens i 1880-årene. Hun bygde også fjøs og stabbur. Stabburet er senere flyttet til Atlungstad.
1/10 1802 er Ole Alfsen eier. Skyld 2 huder, takst 1200 rdr. 1816 (Ole Alfsen), takst 2200 spd. Han eier dessuten 25 spd. og betaler i sølvskatt 43 spd. 46½ skill. 1818/19 får den sammenligningstall 20. 1838 er Nils Olsen eier, skyld 7 daler 4 ort 13 skill. 1886 er fru Anne Marie Irgens eier - skyld mk. 12,98. Fraskilt Kjeverud skolejord gml. sk. 2 ort, ny sk. 74 øre.
Litt om slektene.

I sakefallslisten 1610/11 er anført: "Siffuord Rolfsen gitt av Kjeverud, skylder til Kongen 2 huder, som Ingeborg Kjeverud oplot for ham og sin datter, dog skal hun ha sin fødselsråd på gården hos ham sin livstid." 1612/13 Tord Kjeverud, 1618-43 Siffuer, 1651-61 Thore. Tord Kjeverud var antagelig død o. 1610, var gift med Ingeborg og hadde en datter, som var gift med Siver Rolfsen, antagelig sønn av Rolf Atlungstad, død o. 1618.
Av Siver Rolfsens barn kjennes: 1) Ture Siversen, f. o. 1626, neste eier. 2) Mogens Siversen Norstad, f. o. 1614. 3) Live Siversdtr. g. m. Ole Alfsen Atlungstad d. e., d. 1663. 4) Marte Siversdtr., g. m. 1. Ole Alfsen Atlungstad d. y., (skifte 17/5 1672), g. m. 2. Jochum.
Ture Sivertsen, f. o. 1626, d. o. 1672, g. m. Randi Alfsdtr. Atlungstad hadde barna: 1) Alf, 1655-1704, neste eier. 2) Ole, f. o.1660. 3) Siver, f. o. 1666. 4) Kari, 1653-1733, antagelig g. m. Gunder Simensen ø. Elton på mel. Skjerden, f. o.1653.5) Ingeborg. 6) Malene, f. o.1660, begr. 12/7 1720, g. m. 1. Østen Kjeldsen, ø. Dælin, g. m. 2. Halvor Mortensen. 7) Guro, f. o. 1662, begr. 8/2 1738, g. m. Alf Simensen, ø. Dælin (på Berg). 8) Eli, f. o. 1670, d. 22/4 1737, g. m Lars Helgesen, Stør, 1669-1737 18/4.
Siver Toresen, f. o. 1666 var sersjant og fulgte antagelig sin sjef til Trøndelag, hvor han ble gift med en datter på Grandan, Inderøy, og disse hadde bl. a. en sønn, Tore Siversen Grande, bruker av Grandan fra 1762, og denne har en stor etterslekt nordenfjells (Qvam, Berg m. m.).
Alf Toresen (1655-1704), g. m. Kari Kjeldsdtr. Dælin (1657-1747). Barn: 1) Ole, neste eier. 2) Kjeld, 17/2 1732, g. m. Ingeborg Eriksdtr. Gjermstad, f. o. 1704, 3) Ingeborg. - Kari Kjeldsdtr. gift igjen med Peder Olsen Stør (1672-31/5 1731). Barnløse.
Ole Alfsen, d. 1749, 28/10 1728 g. m. enken Ingeborg Andersdtr. Hegsvold (1701-5/10 1757). Barn: 1) Alf, dp. 18/1 1733, neste eier. 2) Anders, dp. 18/4 1737, 3) Kari, dp. 31/10 1734, begr. 17/2 1737. 4) Ingeborg, dp. 1/2 1739, d. ung. 5) Ingeborg, dp. 8/6 1745, g. m. Anders Johansen Frang. 6) Kari, dp. 14/5 1742, d. 11/5 1819, g. m. Erik Olsen Guthus (1727-1812). 15/10 1749, tgl. 11/4 1750 skifte etter Ole Alfsen for 2 huder, takst 340 rdr. 4/4 1758 skifte etter Ingeborg Andersdtr. for 2 huder, takst 350 rdr.
Alf Olsen, dp. 18/1 1733, begr. 13/11 1799, 1761 g. m. Berte Larsdtr., lille Hverven (1738-1811). Barn: 1) Ole, dp. 26/9 1762, neste eier. 2) Lars, dp. 7/7 1776, d. 30/5 1858, smed, se Gubberud. (2 med navn Lars og 2 med navn Anders døde små.)

Ole Alfsen, dp. 26/9 1762, d. 7/7 1832, 4/4 1793 g. m. Mari Nilsdtr., n. Dælin (1768-1841). Barn: 1) Alf (1794-96), 2) Kari, dp. 18/12 1796, d. 5/5 1841, g. m. Erik Larsen, se S. Vie. 3) Nils, dp. 6/1 1799, neste eier. 4) Alf, dp. 13/5 1804, 1829 g. m. Valborg Pedersdtr. Ringnes, f. 1798 i Åmot, gbr . Vettenødegården, (slektning av Valborg Olsdtr. Ringnes, f. Åset). 5) Anne dp. 14/12 1806.
Nils Olsen, dp. 6/1 1799, 19/11 1833 g. m. Berte Mortensdtr. Gunnerud (1808-67) . Barn: 1) Ole, f. 3/2 1836, neste eier. 2) Mari, f. 27/6 1834, 25/3 1870 g. m. Nils Mikkelsen Lønbekken, f. 1828. 3) Mikkel, f. 4/12 1842, 4) Kari, f. 19/7 1841, g. m. 22/3 1872, Nils Kristofersen Bekken, f. 1842, gbr. Gubberud. 5) Ingeborg, f. 19/6 1843, 26/3 1874 g. m. Ole Eriksen, Furnes, Mourudeie, forpakter v. Hoberg, 6) Hans, f. 5/5 1849, gårdeier, Hamar, 1872 g. m. 1) Helene Evensdtr., f. 1840, d. 30/9 1874, 1/9 1884 g. m. 2. Marte Olsdtr., f. 1853 i Ry, Trysil. Han brukte Kjeverud en tid sammen med Ole. 7) Bernt, f. 3/11 1850, byggmester i Hamar.
Ole Nilsen, f. 3/2 1836, d. 1902. 2/11 1883 g. m. Kari Kristiansdtr. Gyrud, f. 20/12 1834, solgte Kjeverud i 1897 til kontrollør Ludvig Prydz og kjøpte nordre Røne ( den sydligste).
Ludvig Prydz, f. 28/3 1839, d. 19/12 1907 (sønn av oberstløytnant Jacob Års Prydz og Charlotte Flock). 13/6 1863 g. m. 1. Emma Marie Magdalena Smith, f. 16/3 1839, d. 31/12 1879 (datter av børskommissær Jacob Smith og Olea Marie Berg). Barn: 1) Mimi, f. 13/4 1864, d. 22/1 1930, 3/12 1891 g. m. konsul Theodor Sommerschild, Namsos, f. 3/1 1865. 2) Jakob, f. 13/9 1865, sjømann, død 1887 i Australia, 3) Sigrid Mathea, f. 26/2 1867, lærerinne, d. 1944 ug. 4) Louise Fredrikke, lærerinne, f. 8/5 1869, g. m. cand. jur. Erling Carlsen (1870-1907). 5) Axel Smith (1871-72). 6) Viggo, f. 27/12 1874, omkom ved brann på Kjeverud juleaften 1880.
Ludvig Prydz ble 21/12 1881 g. m. Tina Caroline Olsen, f. 2/5 1853, Namsos, d. 15/9 1904 (datter av grosserer Ole Gunnerius Olsen og Beate Antonette Width). Barn: 1) Olaf Peter Blankenborg, f. 14/9 1882, assuransedirektør, hvalfangerflåten, Sandefjord, g. m. 1. Constanse Andrea Poppe (1876-1921), g. m. 2. Anne Sofie Regenburg, København, f. 10/1 1895. 2) Vilhelm Fredrik Blankenborg, f. 3/6 1885, grosserer Oslo, g. m. Marie Aschehoug Andersen, f. 26/12 1890, Haugesund.
Enkefru Anne Marie Irgens var fra Trondheim og hadde en sønn Robert Irgens og en sønn, Ludvig Bergh. Om Even Saxlunds slekt, se Sakslund.
Erik Thomsen var født i Furnes 3/8 1862 (sønn av Thomas Eriksen og Helvig Henriksdtr.), g. m. Anne Gundersdtr, f. 1/6 1858 i Ringebu (datter av Gunder Amundsen og Mari Olsdtr.). De hadde i lang tid oppholdt seg i Amerika. De var barnløse og begge døde i 1939.

Atlungstad
Gnr. 41, bnr. 1
Atlungstad er nevnt første gang i den "Røde bok" o. 1400 da Nonnesæter eier i Allangstadom i Stange VII aurabol.
Navnet kommer antagelig av kvinnenavnet Aslaug. Det er på gården gjort følgende jordfunn: 1) Beltesten fra eldre jernalder. 2) Snellehjul av klebersten. I 1520-årene var det 2 gårder, og oppsitterne Per og Hans Aslestadt skatter i 1528 like meget til Gjengjerden.
Nordre Atlungstad hadde allerede i 1660-årene 2 oppsittere, mens søndre hele tiden var udelt. Begge gårder ble i 1870-årene slått sammen til en gård av Carl Wedel Jarlsberg.
Atlungstad søndre, gnr. 41, bnr. 1.
1612-18 er Rolf Atlungstad oppsitter, 1620-61 Jacob Rolfsen. 1655 ble Jacob idømt en bot av 1 daler for "ulydighet mot skyssferd". 1/3 1665 er det skifte etter Jacob Rolfsen for brutto 60 t. korn, netto 26 t., dessuten jord i Atlungstad 1 fjerd. tg. 1664 er nevnt som brukere hans sønner Halvor, f. o. 1634 og Jon Jacobsen, f. o. 1640.
Ved matrikuleringen 1669 er gården prebendegods, 1½ skpd. med bygsel over 2 fjerd. tg. bondegods og oppsitter er Halvor. Det heter da: "Engen er god, utengen meget skren, sameierskog med de andre Atlungstadbesiddere til sveland og gårdsnøtte. En hage til disse Atlungstadgårde, hvorudi er indgjerdet en løkke, som Halvor og Ole Steffensen bruker - er god og vidt begreben, som ved rødning kan noget forbedres."
1688 er Halvor fremdeles oppsitter. Kongen er da eier av det tidligere prebendegods med bygselover 1 fjerd. tg. som var oppsitterens.
Halvor Jacobsen var lensmann og det var skifte etter ham 25.-26./6 1710 for brutto 594, netto 525 rdr., heri tatt med jord i Atlungstad, takst 150 rdr.
Hans sønn Jacob Halvorsen døde før faren. Jacob var gift med Gjertrud Halvorsdtr. Busvold. Det var skifte etter Jacob 30/4 1705 for netto formue 1240 rdr., herav jord i Busvold for 40 rdr. Jacobs sønn Halvor, f. o.1695 var neste bruker. 26/6 1711 kvitterer Halvor Jacobsen for mottatt arv etter sin farmor, Goro Tostensdtr. (Nøttestad) og etter sin far Jacob Halvorsen.
1720 ble Halvor Jacobsen gift med Maren Andersdtr. Musli (beslektede i 3. ledd) og han overtok Musli etter svigerfaren, Anders Svendsens død i 1724. 10/7 1722 overdrar Amund Olsen Lalum (Gillund), g. m. Halvors søster, Goro, hennes arvelodd til Halvor.
12/11 1737 ble sluttet kontrakt mellom Halvor Jacobsen Musli på den ene side og Mads Alfsen Atlungstad og Gulbrand Pedersen (Leich) på den annen om bruk av Atlungstad s. i 5 år mot årlig avgift av 22 rdr. og mot å svare alle skatter m. v.
12/3 1745 ble gården overdradd som brukelig pant i 9 år av Halvor Jacobsen Muslie til Johannes Madsen Atlungstad nordre.
Ved skjøte av 30/6 1753 selger Halvor Jacobsen gården til Peder Clemetsen Mork, Eidsvoll (gift med hans datter Ingeborg). Ved skjøte 15/6 1763 selger Peder Clemetsen gården igjen til Arve Pedersen (Nøttestad) for 1600 rdr. (g. m. Herman Olsen Ringnes' enke).
Senere er Froder Pettersen blitt eier og 27/3 1770 pantsetter han gården til Hans Thombsen. Froder Pettersen var g. m. enken etter Peder Hermansen, Ringnes, Ingeborg Andersdtr. Ved skjøte 14/7 1775 selger Froder Pettersen til prokurator Nicolai Ytter for 2300 rdr. og ved skjøte 31/12 1787 selger Ytter til dragon Ole Olsen Stør for 2900 rdr.
Ved skjøte 29/4 1809 selger sistnevnte gården til Mons Arvesen, Atlungstad n. for 6000 rdr. Mons døde 30/7 1845. Ved skifte etter ham 2/8 1845 får Lars Paulsen gården for 5040 spd. og ved auksjonsskjøte 10/7 1849 ble gården solgt til skipskaptein Christian August Juul for 5600 spd. 15/9 1849 pantsetter han til løytnant og kopist Gamborg. Chr. Aug. Juul døde 20/7 1863, hans enke brukte gården i noen år til sønnen Nils Peter Juul overtar og i 1877 selger han til Carl Wedel Jarlsberg, som noen år senere også kjøper nordre Atlungstad.
I 1914 overtar hans datter Anna, g. m. rittmester (senere oberst) Ebbe Astrup, Atlungstad. I 1919 kjøpte Astrup også Kjeverud, som ble delt i 3 deler, og nordre Kjeverud er siden brukt sammen med Atlungstad. 1927 solgtes gården til direktør Waldemar Platou (f. 1868, d. 1930). Platou anla vannledning med pumpeverk fra Mjøsa og bygde store hønsehus på nordre Kjeverud. Etter Platous død ble gården i 1931 solgt til løytnant (senere rittmester) Eugen Johansen, g. m. Petra Andresen, som nå eier gården.
I 1645 har Jacob Rolfsen 1 husmann, 1 mann og 5 kvinner til hjelp, i 1723 er det 1 husmann, har seter. I 1801 har Ole Olsen 2 husmenn og 6 tjenestefolk. I 1875 var det 4 husmannsplasser, Solbakken, Hestehagen, Brovold og Bakken og 3 inderstplaser, Strandstuen, Roligheten og Hegsvoldengen. Disse hadde da tilsammen 4 kuer, 6 sauer og 4 svin og sådde 8½ t, korn og satte 8 t. poteter.
Til forskjellige tider ble for s. Atlungstad sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 16 ½ 58 78 ½
Korn avlet 60 74 365
I 1723 ble dessuten avlet 44 lass høy og endel lin. I 1866 320 skpd. høy og 320 t. poteter (satt 45). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 8 t. bygg, 4 t. havre, 2 t. blandkorn og 2 t. erter.
Det heter i 1723 at jorden er god til korn, men slett til høyavling.
I 1875 ble sådd (i tønner):
2½ rug, 20 bygg, 28 blandkorn, 11 havre, 5 til grønnfor, 3 erter 10 vikker, 40 poteter, 250 skålpd. gressfrø og hadde 5½ mål rotfrukter. Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hele Atlungstad
Hester 5 3 4 12 9+3 u. 14
Kuer 24 20 18 32 19+5 u. 90+30 u.
Svin 5 - - - 6 100
Sauer 24 - 12 28 + 1000 høns
3/10 1777 Tollinspektør Lassen for Atlungstad: 10 hester, 40 kuer, 22 sauer. Utsæd 60 tønner. 5 husmenn. På denne gård var det 3 oppsittere. Søndre Atlungstads areal i 1866: 275 mål dyrket, 264 mål nat. eng, 204 mål udyrket (havn), takst 8380 spd. (eier fru Juul). Hele Atlungstads areal i 1939: 1250 dek. dyrket, hvorav 200 dek. kulturbeite, 350 dek. udyrket (havn og skog), 750 dek. skog. I 1917 kjøpte Astrup Råmarken og Råmarktillegget, gnr. 135 bnr. 4 og 5, ialt 870 dek. og disse følger fremdeles Atlungstad. Eieren av Atlungstad eier også Rusten, gnr. 164-1 og Rusten skog, gnr. 164-4. Endel av Rusten og Rustmarken brukes til havning. Det er hønseri og gartneri på gården. Stor have og park.
1/10 1802 er Ole Olsen eier, skyld 1 skpd. tg., takst 1200 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var Mons Arvesen eier, gårdens takst var 5000 spd., løsørets 200 spd., han hadde utestående 200 spd. og han betalte i sølv 105 spd. 36 skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. tg. og gården fikk sammenligningstallet 40.
1838 er Mons Arvesen fremdeles eier og gården fikk ny skyld, 15 daler 4 ort 1 skill. 1886 fikk gården gnr. 41 bnr. 1, og søndre Atlungstad med Hegsvoldengen en skyld av 39 mk. 37 øre. Carl Wedel Jarlsberg er da eier av begge gårder.
Nåværende skyld for hele Atlungstad med Råmarken er mk. 88,34 (for Atlungstad mk. 78,16). Fraskilt er Brovold og Solbakken.

Ved odelsbesiktigelse for s. Atlungstad 28/6 1809, forlangt av Mons Arvesen Leevigen (forrige eier Ole Olsen) ble endel av husene taksert således: 1) Hovedbygning 200 rdr., 2) Den vestre stuebygning 250 rdr., 3) Bordbygning - med never- og jordtak - 36 rdr. 6) Hovedbygning, litt nedsunket, 200 rdr. 11) Stuebygning med spontak (brøstfeldig) 100 rdr. o.s.v. Hovedbygningen (av teglsten), bygd i 1887 av Wedel Jarlsberg. Låve med fjøs og stall under ett tak bygd til forskjellige tider. Fjøset restaurert av rittmester Johansen. Bestyrerbolig, gartnerbolig, stabbur, smie, svinehus (bygd 1936), bryggerhus med fjøsmesterbolig og potetbu, stallmesterbolig med potetbu, dessuten potetbu i Skottut. Inderstboliger: Granli, Verkenstuen, 2 strandstuer, Skottut. Hasselbakken og Halvorsbakken.
2 husmannsbruk: Hesthagen og Halvorsbakken.
Litt om slektene.
Rolf var bruker til 1618. Siver Rolfsen Kjeverud er antagelig hans sønn. Neste oppsitter Jacob Rolfsen er hans sønn.
Jacob Rolfsen (skifte 1/3 1665), g. m. Mari Olsdtr. Barn: 1) Oluf (skifte 14/12 1701 på Ven), oppsitter på Veflingstad til 1675, senere på Ven, g. m. Ales Torstensdtr. Nøttestad (skifte 18/4 1693). 2) Halvor, f. o. 1634, neste oppsitter. 3) Alf, 4) Jon, f. o. 1640. 5) Randi, g. m. Ole Olsen Nordbryn, Romedal. 6) Lisabeth, g. m. Mogens Halvorsen Arstad (d. 1673), 7) Mari, g. m. Amund Olsen Stor Skjelve.
Halvor Jacobsen, f. o.1634, skifte 25/6 1710, lensmann, g. m. Goro Torstensdtr. Nøttestad (skifte 30/4 1705).
1 sønn Jacob Halvorsen (skifte 30/4 1705), g. m. Gjertrud Andersdtr. Busvold, Romedal, begr. 20/11 1749- 79 år. Barn: 1) Halvor, f. o. 1695, d. 1760, 1720 g. m. Maren Andersdtr. Musli (1702-12/3 1779). 2) Goro, f. o. 1699, begr. 3/4 1737, 1719 g. m. Amund Olsen Lalum 1694-5/12 1742 - se Gillund s. Halvor Jacobsen og Maren Andersdtr. Musli hadde barna: 1) Jacob, dp. 6/1 1722 - 2) Kristoffer, eier av Musli. 3) Ingeborg, dp. 19/8 1725, g. m. Peder Clemetsen Mork, Eidsvoll, se s. Godager og Ryen.
Peder Clemetsen og Ingeborg hadde barna: 1) Halvor, sersjant. 2) Clemet, dp. 10/8 1755, i 1781 tjener hos oberstl. Brun. 3) Mari, dp. 24/6 1759, 4) Jacobea, dp. 10/3 1762, d. ung, 5) Jacob, f. 1768, 6) Marte, 24/11 1772, g. m. Mons Fredriksen Tokstad, f. 1744.
Arve Pedersen (Nøttestad s.), g. m. enken Johanne Pedersdtr., Ringnes (skifte 27/3 1765 for 1600 rdr.).
Sersjant, prokurator Froder Pettersen (Gaustad), 1767 g. m. enken Ingeborg Andersdtr. (g. m. 1. Peder Hermansen Ringnes.) Barn født på Atlungstad: 1) Juliana Dorthea, dp. 11/10 1767, 2) Peter Herman, dp. 1/1 1775, 3) Inger Marie, dp. 31/3 1777, se Hverven.

Ole Olsen (Stør), f. 1763, d. 26/7 1815, g. m. Magnhild Tjøstelsdtr. Nødsle. Barn: 1) Tjøstel, dp. 23/10 1787, d. ung. 2) Ole, dp. 20/9 1789, underoffiser i Fredrikstad 1815. Han ble hvervet i 1812. I 1831 ble opplyst at man ikke hadde hørt fra ham på flere år. 1/12 1852 er det skifte etter den fraværende Ole Olsen Atlungstad og han arves av sine søskens barn: a) Ole Arvesen, b) Oleane Tjøstelsdtr., g. m. Nils Pedersen Tokstadeie, c) Tolline Tjøstelsdtr., f. 1820 d) Anne Pedersdtr. g. m. Mads Olsen Husebyhaugen. 3) Tjøstel, dp. 23/19 1791, druknet 12/11 1828, 3/7 1818 g. m. Sidsel Mikkelsdtr. Løken, f. 1799. Barn: a) Oleane, f. 1820, b) Tolline, f. 1820. - 4) Ingeborg, dp. 19/10 1794, g. m. Peder Kristensen Bredsvoll, 5) Magnhild, dp. 6/11 1796, d. 8/10 1815, 6) Even, dp. 19/1 1799, druknet 18/5 1807. 7) Ales, dp. 15/5 1803, skifte 23/11 1832, ug.
Mons Arvesen, dp. 1/3 1769, d. 30/7 1845, 11/12 1823 g. m. enken etter Jens Norstad, Kari Kristiansdtr. (Bjørnstad). Barnløse.
Skipskaptein Christian August Juul, f. i Fredrikstad 4/6 1804, d. 20/7 1863, g. m. Petra Cathrine, f. Borchgrevink. Barn: 1) Nils Peter, f. 25/5 1851. 2) Anne Cathrine, f. 27/6 1855. Etter å ha solgt Atlungstad kjøpte Nils Juul gården Stiklestad i Værdalen, senere en gård i Hurdalen, hvor han døde. Carl Gustav Wedel Jarlsberg, f. 20/2 1854, d. 1924 - sønn av baron Herman Wedel Jarlsberg og Wilhelmine Cathrine Conradine Heftye 1878 g. m. Amalie Thomine Michelet, f. 1859, d. 1933 - datter av oberst Georg Michelet og Beate, f. Stang, har barna: 1) Anna Edle Margrethe, f. 15/1 1880, d. 1926, 1904, g. m. ritmester Ebbe Astrup, f. 16/4 1876, senere oberst og sjef for Akershus dragonreg. nr. 1. 2) Ninni, f. 8/4 1881, g. m. 1. kaptein, advokat Kristian Blom, g. m. 2. professor Fredrik Stang (1867-1942). 3) Harriet Karoline, f. 20/5 1883, g. m. kaptein Herman Schultz. 4) Karen Amalie, f. 1/11 1886, g. m. professor Werner Hosewinkel Christie, f. 20/12 1877, d. 29/4 1927, Vidarshov, Vang. 5) Ingeborg, f. 17/6 1889, 1912 g. m. barnelege Arthur Collett, f. 8/5 1879. 6) Herman, f. 17/6 1889, død samme dag. Carl Wedel Jarlsberg var ordfører i Stange 1893-99, formann i almenningsstyret, medlem av direksjonen i Selskapet for Norges Vel, formann i Norske Myrselskap, stifter av Norsk skoginnkjøpslag. Han har gitt gravkapell ved Ottestad kirke. C. Wedel Jarlsberg og frues legat er nå på o. 11000 kroner.
Oberst Ebbe Carsten Morten Astrup, f. 16/4 1876 og Anna Edle Margrethe Wedel Jarlsberg (1880-26/6 1926). Barn: 1) Edle, f. 20/5 1905, 1933 g. m. Andor von Heevay, Budapest, 2) Ebbe, f. 23/10 1910, disponent, 1939 g. m. Kathrine Wilhelmsen. 3) Henning, f. 6/1 1913, ansatt Norsk Aluminium. Oberst Astrup var ordfører i Stange 1920-22. Astrup og frue har gitt et bidrag til Stange sykehus og noen legater. Han har endel belgiske, tyske og østerrikske militærdekorasjoner.

Waldemar Stoud Platou, f. 11/8 1868, d. 1930 - sønn av banksjef Christian Fredrik Platou og Elisabeth Sem - g. m. Hilda Oppegaard, f. 1859. Waldemar Platou var direktør i Hansa Bryggeri, Bergen, senere på Frydenlund Bryggeri, Oslo. Hans sønn Theodor Frantz Waldemar, f. 4/9 1892 er nå direktør for Frydenlund Bryggeri.
Ritmester Wilhelm Eugen Johansen, f. 1/2 1892, offiser 1917, ritmester 1934, sønn av byggmester Peter Johansen, Oslo og hustru Emma. 1921 g. m. Petra Andresen, f. 1894 - datter av fabrikkeier Nicolai Andresen og Johanne Marie Heyerdahl. Barn: 1) Nicolai, f. 22/6 1922, stud. jur. 1946 g. m. Bebbe Ditlev-Simonsen, V. Aker. 2) Johan Peter, f. 26/6 1923, student flyutdannet.

Atlungstad nordre, gnr. 40 bnr. 1.

For nordre Atlungstad er ført som oppsittere: 1612-24 Jens, 1628-34 Guri, 1635-43, 49, 56, 60-61 Engebret. 1645 er Gulbrand nevnt som oppsitter. Fra 1620 er også Alf ført under Atlungstad. Han er odelsbonde og sønn av Oluf Thorstensen Nøttestad. Alf eier i 1626 i Berg 1½ skpd., i Jonsæter ødegård 1 hud, i Svenneby i Solør 1 hud 2½ skinn, i Ringnes 1½ skpd., i Sande i Løten ½ skp., i Sveen 1 hud, i Gunnerud 1½ skinn, i Nordby i Trysil 1 hud.
Gården er Hospitalsgods og skylden er 1 skp. tg. 1664 er Ole Alfsen, f. o. 1620 og Ole Steffensen, f. o. 1614 oppsittere. 1669 er ført de samme oppsittere. Det heter da om gården: "Engen i jordene er gode, utengen meget skren, sameieskog med de andre Atlungstads besiddere, som er temmelig vidt begreben, tjenlig til sveland og til gårdsnøtte." 23/11 1663 skifte etter Ole Alfsen for brutto 102, netto 76 rdr., dessuten jord i Sveen 1½ hud, og i Sande i Løten en part, dog pantsatt og ikke fullt bevist.
Hans sønn Alf Olsen var eier av Sveen og hans datter Anne, g. m. Engel Haftorsen.
1688 er Johannes Olsen oppsitter, gården fremdeles hospitalsgods. 1679 eier han ½ hud i Fjetrebekken. 1697 er Engel og Johannes ført som brukere.
Alf Olsen (Sveen) hadde 2 sønner, Rasmus og Mads. Mads var g. m. Johannes Olsens datter Eli. 18/7 1714 får soldat Mads Alfsen bygsel på den ene halvdel. Ved matrikuleringen 1723 er gården fremdeles hospitalsgods og oppsittere da er Mads Alfsen og Rasmus Alfsen. 10/12 1737 gir Oslo hospital skjøte til Mads Alfsen på den ene halvpart og til Rasmus Alfsen på den annen. 14/4 1742 er det skifte etter Rasmus Alfsen for 10 lispd. tg. i n. Atlungstad, takst 400 rdr. og for 1½ hud i Sveen, takst 250 rdr. 4/4 1743 er det skifte etter Mads Alfsen for brutto 627, netto 548 rdr., her tatt med jord ½ skpd. rugmel i Atlungstad, takst 400 rdr.

Mads Alfsens del overtas av Johannes Madsen og moren Eli Johannesdtr. 19/11 1745 får de avkall fra Ole Madsen. 25/3 1754 har Johannes overtatt denne del, idet han da får avkall fra Ole Madsen Nøttestad og søsken. Ved skjøte 22/7 1761 selger Johannes Madsen sin del til broren Alf for 835 rdr. Johannes kjøpte senere Sålerud. Død 1790. Ved skjøte 27/6 1797 selger Alf Madsen til eldste sønn Mads Alfsen for 1099 rdr. d. c.
20/4 1825 er det skifte etter Mads Alfsen for netto 1900 spd. Gården overdradd eldste sønn Alf Madsen, for takstsummen 1500 spd. og føderåd til moren, Live Amundsdtr. 19/12 1833 skjøte fra Alf Madsen til bror Amund Madsen for 1400 spd. og føderåd.
20/12 1845 er det skifte etter Amund Madsen. Det var da på gården et teglverk med produksjon 14000 taksten og 4000 mursten. Gården ble overdradd Arve Svensen Fjetre (som var g. m. Mads Alfsens datter Marte) etter taksten 1650 spd.
Ved skjøte 5/8 1846 selger Arve Fjetre til skipskaptein Christian August Juul for 2300 spd.
Ved takstforretning 5/7 1847 rekvirert av Ole Bertelsen Hegsvold (g. m. Anne Madsdtr.), ble gården taksert for 1800 spd. + 100 spd. for skogen. Gården før da 3 hester, 17 kuer, 12 sauer. Det er 65 mål aker og 15 mælinger eng, med avl 70 tønner korn og 50 skpd. høy. Skyld 8 daler 84 skill.
Ved takst 9/8 1847 ble gården taksert for 2250 spd., skogen 250 spd. Ved skjøte 5/11 1847 selger Juul til Ole Bertelsen Hegsvold for 2500 spd., men allerede 4/4 1850 ble gården av auksjonsforvalteren solgt til Johan Nilsen Sande for 2531 spd. Johan Sande kjøper i 1854 også den annen del av nordre Atlungstad.
Etter Rasmus Alfsens død i 1741 (skifte 14/4 1742), overtar hans eldste sønn Alf Rasmussen, men ved skjøte 12/12 1748 selger han til sin bror Arve Rasmussen. Arve har kjøpt Hosmestad ø. i 1743, men selger igjen denne gård til Alf i 1748. 13/4 1749 er det skifte etter Kjersti Rasmusdtr. for 1½ lispd. tg. i Atlungstad og 2¼ skinn i Sveen. Arvinger er hennes brødre Alf, Arve og Peder og søster Eli.
Ved skjøte 11/7 1794 selger Arve Rasmussen til eldste sønn Mikkel Arvesen for 999 rdr. og føderåd til foreldrene. Kjøperens søsken er forbeholdt forkjøpsrett for 1200 rdr.
25/11 1835 gir Mikkel Arvesen skjøte til sin datter Anne (g. m. Lars Paulsen Hovelsrud) for 1600 spd. og føderåd til foreldrene.
27/3 1854 gir Lars Paulsen og hustru Anne Mikkelsdtr. skjøte til Johan Nilsen Sande for 3500 spd. Lars Paulsen kjøpte i 1857 gården Todderud. 7/5 1855 ble sluttet kontrakt mellom Carl Krog på Hegsvold og Atlungstad, hvorved Hegsvold ble tilstått rett til vei over Atlungstad til Mjøsa samt landfeste m. v. ved stranden.

31/10 1856 ble sluttet kontrakt, hvori Johan Sande overlater til Atlungstad brenneri 2 mål jord, plass til ved og materialer, anlegg av vannledning, veier m. v.
28/6 1855 ble holdt takst, rekvirert av Johan Sande. Han opplyste da at det til gården hørte et betydelig teglverk. Den før 5 hester, 20 kuer og 18 sauer. Størstedelen av gården er oppløyd i den senere tid. Vekselbruk er innført. Avlen er 225 tønner korn, 200 tønner poteter og 200 skpd. høy. Gårdens takst ble 4987 spd. og teglverkets 800 spd. Han innførte inneforing av besetningen om sommeren. Han drev pløyning med okser og foretok et storartet oppdyrkingsarbeide. I herredstyremøte 4/10 1858 forelå til behandling en ansøkning fra ham om kommunens garanti for et lån på 4000 spd. av Opplysningsvesenets fond til jorddyrking. Det fulgte med en arbeidskontrakt fra svensken Anders Olsen om at han forplikter seg til å opparbeide 123 mål. Det ble gitt garanti for 3000 spd. på betingelse av at arbeidet utføres på 3 år.
1879 selger så Johan Sande nordre Atlungstad til Carl Wedel Jarlsberg, slik at begge Atlungstadgårdene fra da av har samme eier.
I 1645 har oppsitteren Gulbrand 1 husmann, 1 mann og 2 kvinner til hjelp. I 1801 er det 1 inderst og 3 tjenestefolk på den ene del og 1 inderst og 3 tjenestefolk på den annen. I 1875 var det 2 inderstboliger: Teglverkstuen og Plassen.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 12 38 100
Korn avlet 50 48 254
I 1723 ble dessuten avlet 60 lass høy og endel lin, i 1866 650 skpd. høy og 340 t. poteter (satt 40). I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 7 t. bygg, 3 t. havre, 1 t. 4 skjepper erter. I 1875 følgende antall tønner: 3 rug, 30 bygg, 25 blandkorn, 10 havre, 5 til grønnfor, 20 erter, 7 vikker, 10 tønner poteter og 325 skålpd. gressfrø. Arealet i 1866 var: 360 mål dyrket, 304 mål nat. eng, 15 mål udyrket og har 1 seterløkke, takst 9009 spd.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
for hele Atlungstad
Hester 17 20 20 34 25+2 u. 90+30 u.
Kuer 5 3 5 15 12+6 u. 14
Svin 6 - - - 8 100
Sauer 5 - 14 25 - +1000 høns
1/10 1802 er Mikkel Arvesen og Mads Alvsen eiere, hver av ½ skpd. tg.,
takst for hver av gårdene 600 rdr. Ved sølvskattens utskriving 1816 var Mikkel og Mads eiere. Mikkels gård fikk en takst av 3200 spd., løsøret 100 spd. og han betalte i sølv 64 spd. 42 skill. Mads gård, 2700 spd., løsøret 50 spd., han hadde utestående 50 spd. og betalte i sølv 54 spd. 72 skill. 1818/19 hadde hver av gårdene en skyld av 10 lispd. tg. Mads Alvsens gård fikk sammenligningstallet 22, og Mikkel Arvesens 20. Mads har da et ubetydelig teglbrenneri til eget bruk. Ved matrikuleringen 1838 fikk Amund Madsens gård ny skyld 8 daler 3 ort 12 skill. og Lars Paulsens 7dlr. 4 ort 13 skill. 1886 fikk n. Atlungstad gnr. 40 bnr. 1 skyld 42 mk. 32 øre, og s. Atlungstad med Hegsvoldengen, gnr. 41 bnr. 1 skyld 39 mk. 37 øre. Begge gårdene eies da av C. Wedel Jarlsberg.
Litt om slektene.
Alf Olufsen Atlungstad (sønn av Oluf Tostensen Nøttestad) er ført under Atlungstad i 1620. Han er antagelig død o. 1635, og enken er gift igjen med Engebret Olsen - antagelig den samme Engebret som er ført som bruker 1635-60. Alf Olufsen hadde 4 barn, men vi kjenner bare 3 av dem: 1) Ole Alfsen, f. o. 1620, skifte 23/11 1663, g. m. Live Siversdtr., datter av Siver Rolfsen Kjeverud. 2) Ole Alfsen, smed, g. m. Marte Siversdtr., søster av Live, skifte etter Ole 17/5 1672. 4 barn: a) Anne, b) Guro, c) Kari, d) Eli. Marte Siversdtr. ble gift igjen med en Jocum og hadde i dette ekteskap barna: a) Ole, b) Svend, c) Jocum. - 3) Randi Alfsdtr., g. m. Thure Siversen Kjeverud (1626-72), bror av Live og Marte. Muligens er den 4de g. m. Ole Steffensen.
Ole Steffensen, f. o. 1614 (oppsitter i 1664 sammen med Ole Alfsen), har i 1664 barna: 1) Alf, f. o. 1657, 2) Erik, f. o. 1663.
Ole Alfsen d. e. og Live Siversdtr. hadde barna: 1) Alf, f. o. 1653, begr. 26/5 1729, eier av Sveen, 2) Erik, f. o. 1663, 3) Kari. 4) Anne, g. m. Engel Haftorsen (bror av Siver Kvæken) - bruker av halvparten i 1697. Skifte etter Engel 8/6 1700 for brutto 141, netto 112 rdr. Barn: a) Ole, b) Haftor (1686-1737).
Alf Olsen (1653-1729), g. m. Anne Rasmusdtr. (skifte etter Anne 3/4 1724 for brt. 343, netto 326 rdr., her tatt med jord i Sveen 1½ hud, takst 230 rdr.). Barn: 1) Rasmus, f. o.1683, begr. 5/5 1741 (skifte 14/4 1742), 2) Mads, f. o. 1686, begr. 20/7 1741, (skifte 4/4 1743). Rasmus og Mads ble eiere av hver sin halvpart i 1737. 3) Live, g. m. Jon Pedersen Sålerud (1679-1729).
Johannes Olsen Atlungstad, f. o. 1636, begr. 28/18 1725 (skifte 1/5 1726 for brt. 32 netto 13 rdr.), er nevnt som bruker i 1688, 1679 eier han ½ hud i Fjetrebekken. Johannes var g. m. Mari Bårdsdtr. (datter av Bård Monsen Strammerud og Marte Eriksdtr. Gålås nedre Furnes). Det er skifte etter Mari 11/8 1711 for brt. 343, netto 245 rdr. 22/6 1674 ble Johannes Atlungstad stevnet for å ha holdt bryllup mer enn 1 dag (iflg. forordning av 11/10 1652). Johannes har en søster, Randi, g. m. Ole Jonsen Bergaust, Ringsaker. Johannes og Mari hadde barna: 1) Eli, f. o. 1700, g. m. Mads Alfsen Atlungstad, bygsel 1714, eier 1717. 2) Marte, f. o. 1707, 21/8 1735 g. m. Syver Pedersen Ophus, Vang. Ved tinget 16/4 1746 ble Syver dømt til Akershus tukthus for lidderlig levnet. Marte har 12/7 1730 et barn til dåpen. Far er Christian Christensen Blichfeld. 3) Lisbet, f. o. 1709, 1/2 1735 g. m. Peder Jonsen Sålerud.
Rasmus Alfsen (1683-1741) - eier av ½ Atlungstad n. og av 1½ hud i Sveen, g. m. Sidsel Arvesdtr. Elton ø. (1686-17/9 1747), hadde barna: 1) Alf Hosmestad v., dp. 19/9 1717, 2) Arve, f. 1719, neste eier. 3) Peder Hemstad, dp. 21/2 1721, d. 17/8 1810, g. m. enken etter Lars Hansen Hemstad, Marte Nilsdtr. (Morstue) 1716-95. 4) Eli, dp. 25/8 1726, g. m. Søren Mikkelsen Todderud. 5) Kjersti, dp. 24/6 1729, ug. (skifte 13/4 1749).
Arve Rasmussen, f. 1719, d. 25/3 1806, begr. 2/4 1806, 18/9 1749 g. m. Marte Mikkelsdtr. Todderud (1728-8/5 1806). Barn: 1) Sidsel, f. 1750, begr. 5/8 1764, 2) Marte, f. 1753, g. m. Svend Olsen Fjetre. 3) Mikkel, f. 1761, eier fra 1794. 4) Kirstie, 1/1 1759-26/2 1798. 5) Erik, dp. 26/12 1766, d. før 1806. 6) Rasmus, dp. 11/6 1764. 7) Mogens, dp. 6/3 1769, d. 30/7 1845. 11/12 1823 g. m. enken etter Jens Nordstad, Kari Kristiansdtr. (Bjørnstad) - eier av s. Atlungstad. Barnløse. Mons Arvesen hadde ved skiftet en nettoformue på 16 983 spd.
Mads Alfsen, f. o. 1686, begr. 20/7 1741, g. m. Eli Johannesdtr. Atlungstad, f. o. 1700, begr. 13/5 1767, hadde barna: 1) Johannes, dp. 25/3 1719, neste eier. 2) Ole, dp. 16/2 1721, 20/4 1745 g. m. enken Dorte Amundsdtr. Nøttestad n. 3) Mogens, dp. 1723, g. m. Eli Olsdtr. Herkestad, 4) Anders, dp. 24/2 1726, 20/1 1752 g. m. Viborg Halvorsdtr. Kjemstad. (Viborg g. m. 1. 3/1 1748, Arne Eriksen Atlungstad). 5) Alf, dp. 18/6 1730, d. 16/2 1810, eier fra 1761, g. m. Marte Engebretsdtr. (1741-7/10 1796). 6) Maren, dp. 14/3 1734, d. før 1742. 7) Mads, dp. 9/1 1735, d. før 1742.
Johannes Madsen, f. 1719, d. 1790, 21/6 1745 g. m. Inger Kristofersdtr., ø. Elton (1686-1774), hadde barna: 1) Kirsti, f. 1749, g. m. Hans Olsen Lodviken, Helgøy. 2) Mads, f. 1752, 3) Mari, f. 1755, d. s. å. 4) Ole, dp. 31/7 1757 Sålerudeie. 5) Johan, dp. 7/10 1769. 6) Kristofer Ødegård. 7) Eli, g. m. 2/11 1769 Kristofer Monsen, Arstad. - Etter at Johannes hadde solgt Atlungstad til sin bror Alf kjøpte han Sålerud.
Alf Madsen (1730-1810), 7/10 1762 g. m. Marte Engebretsdtr. (1741-96), hadde barna: 1) Mads, dp. 26/10 1766, eier fra 1797, 2) Eli, dp. 7/9 1763, 20/11 1789 g. m. Kristofer Rasmussen ø. Dælin, dp. 3/4 1760. 3) Marte, dp. 20/8 1769, begr. 30/9 1793. 4) Engebret, dp. 25/5 1775, d. 1843, 9/9 1802 g. m. Marte Andersdtr. Vitberg (1775-1849).
Mads Alfsen, dp. 26/10 1766, d. 1/10 1824, 27/3 1798 g. m. Live Amundsdtr. Bæverstadeie, f. 1775, d. 6/6 1861, hadde barna: 1) Marte, dp. 6/1 1799, 19/12 1817 g. m. Arve Svendsen Fjetre. 2) Alf, dp. 15/6 1800, d. 28/3 1842, 3/12 1824 g. m. Marte Mikkelsdtr. Todderud, f. 1797. 3) Amund, dp. 16/4 1802, d. 16/9 1844, eier fra 1833, skifte 20/12 1845, ug. 4) Anne, dp. 4/10 1807, 1/12 1835 g. m. snekker Ole Bertelsen Hegsvold, Dalfarmen, eier 1847-50. Ved skifte etter Mads 20/4 1825 møter for Anne farbror Engebret Vitberg.
Mikkel Arvesen, dp. 20/9 1761, g. m. Gunnor Andersdtr. Holset, Vang, datter av Anders Andersen, Holset (skifte 24/5 1824) og Marte Mortensdtr., hadde barna: 1) Anders, dp. 19/5 1805, 2) Arve 1807-09. 3) Marte, f. 19/2 1810, d. 28/11 1837, 21/4 1828 g. m. Ole Olsen Såstad (1797-1838). 4) Anne, f. 10/2 1812, d. mars 1892, 29/11 1836 g. m. Lars Paulsen, Hovelsrud, Nes, f. 29/3 1813 (foreldre Paul Larsen Hovelsrud g. m. enken Valborg Larsdtr. Bratlien, Nes). 5) Sedsel, f. 8/6 1814, d. 1876, 21/5 1838 g. m. Anders Olsen Såstad (1811-76). 6) Eli, f. 8/5 1816, 29/11 1836 g. m. Erik Eskerud, Nes.
Lars Paulsen og Anne Mikkelsdtr. hadde barna: 1) Paul, f. 6/3 1837, d. 1881, 1865 g. m. Oline Herseth, gbr. Nordbryn, Romedal, 2) Anne Marie, f. 20/11 1838 d. 1907, g. m. Ola Dørum, Omang, Løten. 3) Mons Gedenha,rt, f. 19/1 1841, d. 1896, ug., kjøpmann Lillehammer. 4) Viktor, f. 7/8 1843, d. 1923, garvermester Hamar, 1880 g. m. Lisabeth Dælin (se v. Dælin), f. 1845, d. 1929. 5) Ludvig, f. 1/2 1846, død, baker, g. m. Karoline Pedersen. 6) Gonnor, f. 23/5 1848, d. 1878 ug. 7) Kristian, f. 18/9 1850, d. 1903, kjøpmann Kristiania, g. m. Ida Johnsen, Odal. 8) Adolf, f. 1853, d. 1906, kjøpmann Kristiania, g. m. Maren Paulsen. Lars Paulsen kjøpte senere Todderud og familien tok dette navn.
Johan Nilsen Sande, Romedal, f. 21/1 1821, d. 10/1 1888, eier fra 1854. 10/11 1847 g. m. Anne Evensdtr. Ringnes, f. 13/1 1819, d. 1/7 1872, hadde barna: 1) Marte, f. 1848, d. 25/11 1929 ug., en tid eier av lille Åsterud og Grimerud. 2) Valborg (1850-51). Etter å ha solgt Atlungstad kjøpte han Skjerset i Romedal, hvor han døde.
Alf Madsen (1800-42), 3/12 1824 g. m. Marte Mikkelsdtr. Todderud, dp. 2/3 1797, hadde barna: 1) Kari, f. 5/11 1825, 2) Mads, f. 2/11 1827 Eng, murmester Hamar. 5/5 1852 g. m. Kari Sørensdtr. Todderud (1824-67). 3) Mikkel, f. 5/3 1830, bakermester Hamar 1855-57. 4) Lars, f. 12/9 1832, murmester Hamar 1854-55. 5) Mons, f. 29/5 1836, i 1855 ved mekanisk verksted i Kristiania. 21/9 1852 er det skifte etter Marte Mikkelsdtr. Atlungstad-engen.
Amund Madsen (1802-44), eier fra 1833, var ugift. Skifte 20/12 1845. Angående Arve Svendsen Fjetre og Marte Madsdtr. Barn: Se Fjetre.
 
 
    Tilbake til toppen!
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs 2003