Stange bygdebok

Navnet kommer av Sanda - genitiv flertall av sandr. Gården var ødegård og leilendingene var ukedagstjenere under Nordvie gård fra o. 1630 til o. 1660.
Ved matrikuleringen 1669 er generalmajor Reichwein eier. Skyld ½ hud. Det sies da om jorden: "Engen er god, en hage til gjerdefang og fæhavn." Den 11/10 1669 tgl. 15/4 1670 overdragelsesbrev for Sanderud fra Nicolaus Helvaderus (gift med Reichweins enke) til fogden over Øvre Romerike Anders Simonsen på ½ hud. I jordebok 1688 er Anders Simonsens eiere, oppsitteren heter Johan, likeså i 1697.
I begynnelsen av 1700-tallet er Nils Larsen eier. 13/11 1715 er det odelslysning fra major Stochmann.
Ved skjøte 31/12 1718 ble gården ved auksjon solgt av Nils Larsens barn til Kristian Olsen Hornemann. Han døde i 1729 og det er skifte etter ham 14/4 1730 for en bruttoformue av 132 rdr., netto 0, her tatt med jord i Sanderud ½ hud, takst 266 rdr., pantsatt for 200 rdr.
Ved skjøte tgl. 28/4 1730 ble gården av Hornemanns dødsbo solgt til kvartermester Ulrik Fredrik Sverdrup for takstsummen 266 rdr., og ved skjøte 21/4 1733 solgte han igjen til Peder Nilsen. 22/7 1751 er det skifte etter Peder Nilsen.
Gården er kommet i Lars Kjøstelsens eie, og 27/3 1758 selger han til regimentsgevaldiger Hågen Hågensen for 400 rdr. og føderåd til Lars og kone.
13/7 1767 er det odelslysning fra Peder Nilsens sønn Arne Pedersen Sanderud.
I 1767 er regimentskvartermester Juel eier av Sannerud, idet han da pantsetter den for 500 rdr., og ved skjøte 18/4 1769 selger Juel gården til major Johan Kristian v. Schwentzen for 600 rdr. og ved skjøte 18/2 1782 selger Schwentzen, som da er oberstløytnant, til advokat Adam Gotlob Severin for 950 rdr. og føderåd til Lars Tjøstelsen og kone etter kontrakt av 13/4 1758.
Ved skjøte 14/4 1783 selger advokat Severin igjen til regimentskirurg ved Oplandske infanteriregiment Werner Gabriel Jebe for 1000 rdr. og føderåd til Lars Tjøstelsen.
Ved skjøte 25/8 1790 selger Jebe gården til Jens Pedersen Ottestad som ved skjøte 24/3 1792 selger igjen til foged Hans Listrud for 1399 rdr.
Den 30/9 1794 framsetter Johan Kristian Schwentzen - oberst og sjef for Oplandske infanteriregiment - odelssøksmål for sin eldste sønn Otto Ludvig Schwentzen, som overtar gården for 1700 rdr. og skjøter den til løytnant Nils Finkenhagen for 1800 rdr.
Finkenhagen var gift med sorenskriver Hans Juels datter Elisabeth. Sorenskriver Juel har overtatt gården, og ved skjøte 3/7 1802 selger han til landfysikus Kristian Lintrup for 1800 rdr. d. c.
Ved skjøte 19/4 1809 har Lintrup også kjøpt nabogården Blårud s. for 2500 rdr. d. c., og ved skjøte 1/10 1833 selger han Sanderud med Blårud til Hedemarkens amtskommune for 2500 spd. Gården har siden vært sykehus for amtet, fra 1908 asyl for sinnssyke. Senere er også nabogården Todderud kjøpt av fylket i samme øyemed.
Legebolig ble bygd i 1841, sykehusbygning i 1844. Det er nå 4 sentralbygninger: I avdeling bygd 1907/08, II. avdeling 1912/13, III. og IV. avd. 1923/26, kvinnekolonien på Todderud 1934, direktørbolig 1907, festlokale m. v. 1914, reservelegebolig 1922, kontorbygning 1924, 2 søsterboliger 1939/40. Sanderud kapell ble bygd ved legatmidler 1937/38 (Eggens legat). Uthusene bygd 1930-33. Sykehuset har nå omkring 430 pasienter. Forvalter fra 1930 landbrukskandidat Eiliv Ofigsbø. Leger ved sykehuset amtsfysikus Albert Blehr og distriktslegene Johan Kristian Lund og Holm, senere direktørene Wefring, Støren og Härne.

Kristian Olsen Hornemann (1687 - 6/6 1729), g. m. Karen Adriansdtr. Bockhardt. Barn: 1. Anne Margrete, f. 1717. 2. Ole, f. 1718. 3. Adriane Marie, dp. 21/11 1721 (fadder Lucie Parelius). 4. Søren, dp. 15/9 1724. 5. Nicolai Johannes, dp. 9/2 1727. 6. Kristiane (1729-29/3 1797). Ved skiftet etter Kr. Hornemann 14/4 1730 møter for barna Jens Hals som er gift med hans søster.
Peder Nilsen (1702-51), g. m. Lisbet Andersdtr. Barn 1. Kristian, dp. 27/9 1733. 2. Siri, dp. 4/12 1735. 3. Arne, dp. 18/5 1738. 4. Anna, dp. 27/12 1740. 5. Kari, dp. 8/3 1744.
Oberst Johan Kristian Schwentzen, f. 1729 i Glückstadt, d. 1808, regimentsjef 1. Oplandske inf.regiment 1790-96, g. m. Eva Elisabeth Stender, hadde følgende barn: 1. Anne Elisabet, f. 1768. 2. Johan Gothard, f. 1769, d. ung. 3. Otto Ludvig, f. 1770. 4. Friderika Kristiane, f. 1771. 5. Fredrik Kristian, f. 1773. 6. Georg Alexander, f. 1774. 7. Johan Kristian, f. 1775, 8. Carl Jakob Waldemar, f. 1780. Denne sistnevnte er oldefar til skuespillerne Harald og Hjalmar Fries Schwenzen.
Prokurator Adam Gotlob Severin og hustru Anne Marthia hadde 1 sønn født på Sanderud: Jakob Kristofer.
Feltskjær Jebe hadde 1 sønn født på Sanderud: Engelhart Gabriel, f. 1787.
Fogden Listerud hadde følgende barn født på Sanderud: 1 Maria Matea, f. 1793. 2. Elen Dortea, f. 1794.
Løytnant Nils Finkenhagen, g. m. Elisabet Juel hadde barna: 1. Anne Kristine, f. 1795. 2. Hans Lemmich, f. 1797.
Amtsfysikus Kristian Lintrup, f. o. 1769, g. m. 1. Juliane Hoelfeldt, f. o. 1774. 1 datter: Lovise Ambrosia, f. 1800. G. m. 2 Johanne Margrete Hoelfeldt (skifte 1/4 1834). Barn: 2. Janna Henriette, dp. 7/3 1802. 3. Jens, dp. 27/3 1803. 4. Sofie, dp. 21/6 1806. 5. Johanne Margrete, dp. 13/11 1807. 6. Jacobine Ulrike Hoelfeldtz, dp. 31/7 1810. 7. Catrine Elisabet, f. 1/10 1812. 8. Kristofer Henrik, f. 15/2 1815.
Om amtslege Albert Blehr og frue Maren Chalhente Ludovike, f. Stenersen - se Lille Lundgård.
Distriktslege Johan Kristian Lund, f. 1830, d. 1906 og frue Edvardine Alette Katrine Koren, f. 1848, d. 1928. Barn: 2. Agot Marie, f. 1871, d. 1876. 3. Johan Kristian Vilhelm Lund, f. 1873, lege i Stange, g. m. Gunhild Kielland, datter av prost Jac. Kielland, Stange. 4. Ågot Marie, f. 1/9 1876, d. 16/6 1924, kontorfullmektig. 5. Vilhelm Koren, f. 20/2 1878, apoteker Hønefoss. 6. Einar, f. 4/7 1879, gbr. i Sverige. 7. Hjalmar, f. 24/11 1882, gbr. Arnestad lille, Åmot. 1914 g. m. Inga Langseth. 8. Astrid Dortea, f. 15/5 1881, g. m. gbr. Andersen på Vilberg, Sørum. I et 1. ekteskap med Tomine Cornelia Randers hadde amtslege Johan Kristian Lund (f. 1830) en datter Tomine Kornelie, f. 1861, 2/7 1889 g. m. cand. jur., distriktsjef ved jernbanen Kristian Emil Stoud Platou.

Navnet kommer av Bruarud = brorydningen. Ua er blitt til å og "r" til tykk l.
Gården var ødegård, den var opprinnelig en gård, men den ble i 1770-årene delt i 2 gårder. 1612-43 betaler Oluf Blorud ½ daler i landskatt, i 1644 kalles oppsitteren forarmet. 1647-61 er oppsitteren Peder Mogensens ukedagstjener til Nordvie gård. 1645 og 1657 heter oppsitteren Ole. I 1645 betaler Anders og hans kvinne kopskatt av en rydningsplass Blårud, og Rikart og 2 kvinner betaler kopskatt av Blårud ødegård.
I 1666 var Anders Madsen eier. Ved tinget 19/4 1666 viste hans riktighet for 1 hud i Blårud. Ved matrikuleringen 1669 var Anders Madsen fremdeles eier av 1 hud. Det sies da om jorden: "Engen er god, sameierskog i Tandalen. - I jordebok 1688 er Ole Dæhlins arvinger eiere. Enken er da ført som oppsitter. I 1697 er også enken ført som oppsitter.
16/2 1708 pantsetter Ole Kjeldsen v. Dæhlin til Nils Larsen for 3 åremål (9 år), og 20/7 1718 frasier Ole Kjeldsen Dæhlins arvinger seg panteretten til Blårud. 31/12 1718 selges gården ved auksjon til Hans Mortensen Hanum, Vang, som selger igjen med en gang til Ole Mikkelsen.
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Ole Mikkelsen eier av gården (1 hud). Skiftet av 12/10 1735, tgl. 14/4 1736 etter Ole Mikkelsen viser en brutto formue på 426 rdr. og netto 168 rdr., her tatt med 1 hud i Blårud, takst 330 rdr. Hans sønn, Mikkel Olsen, (1708-37), overtar. Han døde i 1737, og det er skifte etter ham 12/11 1737 for 1 hud - brutto 463, netto 99 rdr. Arvingene er enken Karen Mogensdtr., hun får 1 19/35 skinn, hans mor Marie Mikkelsdtr. og hans søster Anne Olsdtr., hver får 27/35 skinn.
1/4 1729 er det odelslysning på Blårud fra Anders Kristensen Sukkestad (Lunden), Toten - antagelig sønnesønn av Ole Kjeldsen Dæhlin. 19/3 1745 er det skjøte fra Ole Mogensen Vold, Vang og Alf Mogensen Jevnaker, Løten m. fl. til Jørgen Mogensen. Ved tinget 14/11 1748 fremsettes odels- og pengemangelslysning fra Anders Lunden, Toten, og 16/6 1749 stevnes Jørgen Mogensen av Anders Kristensen Lunden til ryddiggjørelse av Blårud. Dommen går ut på at Anders Kristensen er berettiget til å innløse Blårud for 333 rdr.
Anders Kristensen overtar gården, og ved skjøte 3/2 1751 selger han den til Marte Olsdtr. for 450 rdr. Hun ble gift med Jakob Amundsen, som 16/11 1752 pantsetter den til Lars Gulbrandsen Børstad. Jakob døde et par år etter, i 1754, 31 år gml. Skifte 23/11 1754, tgl. 6/4 1756 for 1 hud, takst 450 rdr. Enken Marte Olsdtr. overtok gården mot å tilsvare gjelden. Ved auksjonsskjøte 12/7 1756 ble gården av sorenskriver Schwabe solgt til Ole Nilsen Stokset, som var gift med enken Anne Olsdtr. Blårud, og disse selger Blårud ved skjøte 5/5 1757 til Anders Kristensen Lunden.
Ole Nilsen har overtatt gården igjen ved skjøte 30/11 1765 for 980 rdr., og 25/7 1764 overdrar han halvdelen som brukelig pant i 3 år for 300 rdr. Til Ole Jakobsen Sanderud. 11/7 1765 pansetter Ole Nilsen 6 skinn til Inger Nilsdtr. n. Arneberg for 200 rdr., og samtidig pantsetter Ole Jakobsen sin halvdel til den samme for 150 rdr. Ved tinget 25/3 1772 stevnes Ole Jakobsen for ikke å ville utlevere sine brennevinsapparater - etter forordningen. Ved skjøte 13/7 1773 selger Ole Nilsen halvdelen til Ole Jakobsen for 520 rdr., og 19/10 1779 den annen halvdel til sin svigersønn Mikkel Syversen og kone Anne Olsdtr. (f. 1752) for 495 rdr. og føderåd til Ole.

8/10 1779 er det skifte etter Ole Jakobsen (1719-17/9 1779). Hans sønn Jakob Olsen overtar og selger den ved skjøte 7/10 1781 til Ole Larsen med føderåd til Ole Jakobsens enke Anne Olsdtr.
I 1801 er Ole Eriksen eier (1736-19/8 1801). Hans datter Malin Olsdtr. (f. 1771) ble 15/10 1801 gift med Ole Hermansen Kjøs, Vang og han overtar. 1/10 1802 er Ole Hermansen eier, skyld ½ hud, takst 300 rdr.Ved skjøte 19/4 1809 selger Ole Hermansen til doktor Lintrup på Sanderud for 2500 rdr. d.c. Ved besiktigelse av Blårud 15/9 1809 ble jordveien taksert for 2700 rdr ., husene for 90 rdr.
Ved skjøte 1/10 1833 selger dr. Lintrup både Sanderud og Blårud til Hedemarkens amtskommune for 2500 spd. og de tilhører fremdeles fylket. 1866 var taksten 408 spd., i 1886 skylden mk. 1,91.
I 1645 hadde leilendingen Rikart 2 kvinner til hjelp. I 1801 hadde Ole Eriksen på nordre 1 inderst.

I 1668 ble sådd 4 3/8 t. korn og avlet 15 t. I 1723 sådd 5½ t. og avlet 16 t. samt 25 lass høy. I 1723 ble sådd: 2 t. 4 skjepper bygg, 2 t., 4 skjep. havre og 4 skjep. erter. Det heter da om jorden: "noe tungbrukt, temmelig sumpig". Leide da seter. I 1657 hadde Blårud: 1 hest, 4 kuer, 1 svin, 2 sauer. I 1668: 1 hest og 8 kuer. 1723: 2 hester, 11 kuer og 5 sauer.

I 1866 hadde s. Blårud: 1 hest, 2 kuer og 4 sauer, sådde 3½ skjep. korn og avlet 3 t., satte 3 skjep. poteter og avlet 4 t. samt 35 skpd. høy. Areal 1866: 1½ mål dyrket, 60 mål nat. eng og 16 mål havn og skog. Det ble trukket for frost 3 spd. Takst 542 spd.

I 1866 hadde n. Blårud: ½ hest og 3 kuer (amtets), sådde 3 11/16 t. korn og avlet 27 t., satte 4 t. poteter og avlet 30 t. samt 12 lass høy. Areal i 1866: 20 mål dyrket, 20 mål nat. eng og 10 mål havn. Det ble da trukket for frost for 60 spd. Takst 408 spd.

Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:

1657 1669 1723 1866 1875
Hester 2 2 3 8 5+3 u.
Kuer 8 16 13 26 19+6 u.
Svin 4 - - - 6
Sauer 5 - 8 7 7

Svend Todderud var oppsitter 1612/28, av hans barn kjennes sønnen Erik Svendsen, f. omkr. 1594.
Av hans barn kjennes sønnene: 1. Svend, f. o. 1624, 2. Nils, f. o. 1632, 3. Hans, f. o. 1638.
Av Svend Eriksens barn kjennes sønnen Christofer, f. o. 1662. Gudbrand Alfsen (f.o. 1645) var sønn av Alf Lauritsen Kjonerud, som døde o. 1645. Alf Lauritsen Kjonerud og Sivert Kjeverud selger 30/10 1632 2 huder i Røne i Romedal til Nils Eriksen Grefsheim, Nes.
Gudbrand Alfsen Todderud var gift med Bergitte Johannesdtr. og av deres barn kjennes sønnen generalmajor Peder Todderud, som var født på Todderud 17/7 1691. I 1750 kjøpte han Aker gård i Vang og døde i 1772. Han var gift med Maren Olsdtr., datter av sorenskriver Ole Jochumsen, Moss.
Generalmajor Peder v. Todderud var regimentsjef for 1. Oplandske Regiment 1750-1764. Oberst Horne forteller i "Østopland Infanteri Regiment- Dets chefer gjennem 275 år": "Må vi ikke stusse over dette navn? Det danner unektelig en kontrast til de mange høifornemme og fremmedklingende både foran og etter, og har saktens skurret i datidens ører , selv med et "von" foran Todderud.
Peder Gulbrandsens ætt var minst likeså god og gammel. Ved nærmere undersøkelse vil det antagelig vise seg at hans fedre har båret skjold og
hjelm i Norge århundrer før disse utlendinger. Men i det 18. århundrede var det meget vanskelig for en mann av norsk bondeætt å bli offiser (se Gulowsen: Fra Dragontiden), og at Todderud endog nådde opp til regimentsjef og generals rang, var visst rent uhørt. Man tar neppe feil i at dette skyldes gamle B. H. Lützow samt den daværende høistkommanderende i Norge, den høyt fortjente feltmarskalk Arnold, som derved utviste en for den tid sjelden fordomsfrihet.
Som ung nød han en ganske god opplæring, bl. a. hos presten i Vang. I tradisjonen på Hedmark heter det at Peder Todderud som smågutt, da kongen en gang drog der forbi, ble tatt med til Christiania og således kom inn på den militære bane. Han var i all fall som ganske ung en tid i byen, kom derpå i tjeneste hos major Fien av Smålenske dragoner, og denne ansatte ham i 1708 som korporal ved sitt kompani. Etter å ha tjent seg opp til sersjant ved dragonene ble Todderud i 1715 adjutant ved Smålenske Infanteriregiment. Året etter fikk han sekondløytnants grad og ble beordret som midlertidig vaktmesterløytnant i Fredrikstad. Herved kom han til å delta i begge de angrep som iverksattes mot Karl XII's magasiner på Moss. Under det siste av disse ble han hårdt såret. Så ble han forfremmet til premierløytnant og kort etter beordret til general Lützows stab. Generalen syntes godt om den unge offiser og beholdt ham hos seg krigen ut. Ja, da Todderud for felttoget 1719 ble befordret til brigademajor til hest, ville Lützow ikke unnvære ham, men gjorde ham isteden til "virkelig generaladjutantløytnant".
Etter krigen ansattes Todderud ved 2. Oplandske Infanteriregiment, hvor han avanserte til major med oberstløytnants karakter. Regimentsjefen (Zehested) uttaler i sin konduiteliste for 1745: "Obrist-Lieutnant, Peder Todderud høi av Statur og god Exsterieur, opfører sig vel, godt Begreb, flittig, forestaar sin Charge med Flid og Exatitude." I 1750 ble han oberst og sjef for 1. Oplandske. I 1766 fikk han gerenalmajors grad. Da Peder Todderud ble regimentsjef for Østopland, kjøpte han Aker gård av sin forgjenger Reichau. Han etterlot seg en delopptegnelser om sitt liv og om krigen 1709-19. Disse er utgitt 1897. Regimentets arkiv fra Todderuds tid er ennå i behold og inneholder mange ting av interesse." Om kvartermester Nils Pedersen Todderud og hustru Berte Olsdtr.s slekt henvises til Veflen og Ottestad.
Michel Alfsen (1670-8/3 1750) var sønn av Alf Tostensen Nøttestad (f. o. 1630) og Margrete Arentsdtr. v. Kempen (se skifte på Tokstad 1/6 1699).
Mikkel Alfsen (1670-8/3 1750), g. m. Marte Eriksdtr. Norstad (1688-18/8 1762). Barn: 1. Søren, neste eier, 2. Erik (1718-4/6 1747), 3. Kari f. 1715, d. ung. 4. Alf, dp. 5/11 1725, d. ung. 5. Kari dp. 13/2 1727, 6. Marte dp.
18/1 1728, d. 1806, 18/9 1749 g. m. Arve Rasmussen Atlungstad. 7. Alf (1730 -1732), 8. Mikkel dp. 10/1 1734. 9. Mogens, 1725 g. m. enken Inger Olsdtr. Lille Hverven (Kausvoll).
Søren Mikkelsen (1720-15/12 1799), g. m. Eli Rasmusdtr. Atlungstad (1726-16/4 1769). Barn: 1. Mikkel, neste eier. 2. Rasmus dp. 29/6 1760, d. 20/9 1809, gbr. Vie, g. m. Berte Nilsdtr. Ottestad (1760-30/1 1849). 3. Erik dp. 30/1 1763. 4. Sidsel dp. 1/12 1765, g. m. enkemann Kristian Jensen Bjørnstad (Ottestad). 5. Mogens (1768-72). 6. Marte f. 1760, d. 14/6 1836, 18/11 1790 g. m. Kristen Fredriksen Tokstad (1754-1823). 13/7 1769 skifte etter Eli for 600 rdr.
Mikkel Sørensen (1751-12/1 1831), 26/11 1789 g. m. Kari Olsdtr. n. Elton (1757-23/5 1821). Barn: 1. Søren, neste eier. 2. Ole dp. 11/1 1795, overjeger, 1823 g. m. enken Ingeborg Larsdtr. Næsten på Elton n. 3. Marte dp. 12/3 1797, 3/12 1824 g. m. Alf Madsen Atlungstad, f. 1800. 4. Berte (1798 -1801). 5. Mogens (1800-01). 6. Eli, f. 1793, 22/11 1825 g. m. Mons Engebretsen Arstad dp. 26/6 1796, eier av Ødegården i 1836. Ved skifte etter Kari Olsdtr. 28/8 1821 er gården overdradd sønn Søren Mikkelsen for 2400 spd.
Søren Mikkelsen dp. 2/6 1791, d. 11/6 1848, 4/2 1824 g. m. Ales Engebretsdtr. Arstad (1803-12/1 1852). Barn: 1. Kari, f. 26/4 1824, 5/5 1852 g. m. murmester Mads Alfsen Eng (Atlungstad) f. 2/11 1827. 2. Mikkel (1826 -28). 3. Mari f. 23/2 1828, 22/6 1860 g. m. Nils Nilsen Sinnerud. 4. Mikkel f. 2/10 1830, d. 3/9 1852, neste bruker, ug. 5. Eli, f. 27/3 1833, g. m. 5/5 1859 Ole Nilsen Sinnerud, 6. Kristofer, f. 1/7 1835. 7. Margrete, f. 14/12 1837, 8. Andrea, f. 18/2 1840, 22/6 1860 g. m. kirkesanger Nils Hansen, Romedal, f. 1825. Ved skifte etter Søren Mikkelsen 10/1 1852 var inntekten 3528, utgiften 2017 spd. Gårdens takst 3000 spd.
For Lars Paulsen og Anne Mikkelsdtr.s slekt henvises til Atlungstad. 13/4 1861 er det registrering i Lars Paulsens oppbudsbo. 9/10 1897 er det skifte etter Anne Mikkelsdtr.
Anders Thomsen Presterud, g. m. Hanna Petronelle Nilsdtr. 1 datter f. på Todderud: Helene Petrine f. 13/9 1864.
Håkon Olsen Ekern, f. 1828 i Ø. Toten, d. 1898. 1873 g. m. Johanne Margrete Larsdtr. f. 1833 Feiring, d. 1899. Barn: 1. Ole Kristian Albert, f. 26/4 1873, neste eier. 2. Martinus Leonard, f. 18/3 1875, d. 1881. 3. Johan Helmer, f. 20/5 1877, d. 1/7 1881.
Ole Kristian Albert Ekern, f. 26/4 1873, 1900 g. m. Hilda Hilstad, Nes, f. 1878, d. 1927. Barn 1. Jenny f. 9/11 1901, 2. Helene f. 28/12 1903. 3. Frida, f. 20/10 1905, husholdn,lærerinne, g. m. lærer Martin Røe, Narvik. 4. Harriet, f. 25/9 1907, lærerinne, Østfold husmorskole. 5. Håkon, f. 28/4 1909, gbr. på Hoberg, 6. Fredrik, f. 2/3 1911, tekniker, bopel Sommerly, Hoberg. 7. Johan Odvar, f. 20/5 1912, agronom, g. m. Marie Elisabet Ågård. 8. Torbjørn Leonard, f. 13/4 1914, lærer, Hartmanns pensjonatskole. 12/8 1944 g. m. Inger Hansen, Stavanger. 9. Else, f. 29/8 1916, gartnerske. 10. Odbjørg Hedvig, f. 27/7 1918, 12/8 1944 g. m. Oddleiv Dahlen, gbr. Folldal. Ole Ekern er nå eier av ø. Hoberg.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner korn:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4½ 9 18 ½ 17 5/8
Korn avlet 20 33 122 ½

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 2 4 4 a 5 2+1 u: 5
Kuer 8 10 18 18 9+5 u. 22+5 u.
Svin 4 - - - 2 40
Sauer 5 - 15 12 7 10

Sinnerudsveen ble fraskilt fra nedre Sinnerud i 1866 og solgt til Kristofer Andersen, f. 4/2 1824, d. 4/2 1918. Han hadde i 1875 2 kuer, 2 kviger, 3 sauer og 1 svin, og sådde 1 7/8 t. korn og satte 5 t. poteter og sådde 2 skålpd. gressfrø. 24/7 1885 er det skifte etter Kristofer Andersens kone Alis Larsdtr. Sinnerudsveen hadde da en skyld av 2 ort 6 skill. og ble med avling taksert for 2300 kr.
De hadde barna: 1. Andreas, i Texas, 2. Martinus, f. 1857, i Amerika, ukjent hvor. Sønnene hadde før utvandringen fått henholdsvis 260 kr. og 220 kr. Murer Edvard Evensen kjøpte gården. Han var g. m. Eli som døde i 1941 - 99 år gammel. De hadde barna: 1. Even, murer, d. 1944, 2. Martin død ung, 3. Kristine, syerske. Etter Edvards død kjøpte enken Eli et hjem på Hoberg. - Even Edvardsen overtok og solgte i 1927 til Johan Gjestvang, Skjelve, f. 1878, 1916 g. m. Oline Rognstad, f. 21/3 1878 i Furnes. Barn: 1. Ole Gustav, f. 5/12 1916, agronom. 2. Taroline Julie, f. 13/8 1918. 3. Brede f. 9/31920, agronom. 4. Oliv, f. 27/4 1924. - I 1939 er det 30 dek. dyrket og 10 dek. havn, har 4 kuer, 1 kvige, 5 griser og 25 høner. Våningshuset bygd 1905, uthuset 1911.

Tage Pedersen (Frangstøen) fikk 20/12 1712, tgl. 10/1 1713 bygsel på Øvre Sinnerud (1 hud). Ved tinget 9/4 1728 stevner presten Nils Dorph Tage Pedersen fordi han hadde forringet gården ved å bortføre høy m. v., men de ble forlikte.
12/11 1728 stevner Tage Pedersen enken Kari Petlund fordi hennes svin hadde rotet opp hans eng. Tage døde i 1763.
13/11 1751 fikk sønn Nils Tagesen (1714-80) bygsel (1 hud).
9/4 1781 fikk sønn Engebret Nilsen bygsel av sogneprest til Vang Daniel Busch.
4/3 1794 ble bygsel gitt av sogneprest Abraham Pihl til ungkar Lars Jensen Hjellum mot føderåd til Engebret Nilsen og hustru.
Ved folketellingen 1801 er Knut Olsen bruker (27 år).
April 1809 fikk Syver Larsen bygselen mot føderåd til Knut Olsen og hustru Marte Olsdtr.
27/10 1810 ble bygselen av prosten Pihl gitt til Johannes Andersen (1775-19/4 1823). Etter hans død fortsetter enken Marte Gundersdtr. bygselen, og ved kongeskjøte av 19/5 1835 kjøper hun gården for 750 spd., og solgte den ved skjøte 1/9 1835 til sin sønn Gunder Johannesen for 750 spd. og føderåd til henne.
Ved kontrakt 21/12 1838 overlater Gunder til sin søster Anne til bruk et jordstykke Nybrobakløkken, og ved kontrakt 28/3 1842 overlater Gunder til pottemaker Nils Simensen og hustru til bruk på livstid et jordstykke i den nordøstlige del av gården. Skifte etter Gunder Johansen 1/9 1862.
I 1866 er fraskilt Stensbakken skyld 36 skill. (ny skyld 54 øre), Sinnerudstranden med skyld 40 skill (ny 60 øre). Tidligere er fraskilt Sandaker vestre skyld mk. 3,27 og Sandaker skyld mk. 1,22.
I 1866 er Karl Ekeberg eier.
I 1875 er Kristoffer Pedersen eier (f. 1817, d. 16/8 1883).
Hans enke Ingeborg Larsdtr. fortsetter bruken og selger til sønn Peder Kristofersen (f. 1842).
Hans sønn Petter P. Sinnerud (f. 4/1 1876) overtok og solgte den i 1910 og overtok Fjetre.
Gården gikk så på handel noen år. Emil Østvang, som kjøpte i 1914 solgte i 1918 til Mikkel Hoelstad, Vang, som i 1924 solgte til den nåværende eier Martinus Hovie, Nes, Hedmark. Foruten de ovenfor nevnte er også utskilt gnr. 4, bnr. 9, Bakkelund, skyld mk. 1,14. samt noen plasser.
I 1723 var det 2 husmenn, likeså i 1801. Gården hadde likesom nedre en jordavgift til Vangs prestebord av 4 skjepper bygg.

I 1866 ble sådd 12 3/8 t. korn og avlet 71½ t., satt 20 t. poteter og avlet 120 t. samt 80 skp. høy.
I 1875 ble sådd (i tønner): 1 rug, 1¼ bygg, 6 blandkorn, 1 erter, 10 poteter og hadde 1/48 mål rotfrukter. I 1875 var det husmannsplass Jeriko og inderstbolig Høiby. Areal 1866: 78 mål aker, 177 mål nat. eng, 93 mål havn og skog, takst 2566 spd.
Ved skifte 1/9 1862 etter Gunder Johannesen er skylden 5 daler 48 skill. Det er 60 a 70 mål aker, 25 mælinger slåtteland og 120 mål utmark (bevokset med krattskog) og seter på almenningen. Den har et lertak, skikket til fremstilling av mursten og til pottemakerarbeider. 4 husmannsplasser, hvorav 2 tilhører gården. Det ble sådd 10 t. korn og satt 12 a 15 t. poteter, avl henholdsvis 80 og 120 t. samt 60 skp. høy. 4 hester og 12 kuer. Husene var da: Våningshus, bryggerhus, stall og låve under et tak, fjøs, badstue og smie. Takst uten føderåd 3200 spd., med føderåd 2600 spd.
Gården ble solgt ved auksjon for 2200 spd. Hans utgifter var 2474 spd. Netto formue 340 spd.
1/10 1802 er skylden 1 hud, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Johannes Andersen opsitter. Løsøret m. v. ble taksert for 400 spd., gjelden 50 spd. og han betalte i sølv 6 spd. 99 skill. 1818/19 fikk den sammenlign.tallet 15. Ved matrikuleringen 1838 fikk den skyld 5 daler 2 ort. Ved matr. 1886 skyld mk. 7,64 - gnr. 4, bnr. 4. Ved matrikuleringen 1886 fikk:
Sandaker gnr. 4 bnr. 5 (eier Mikkel Olsen), skyld mk. 1,22. Stensbakken gnr. 4, bnr. 6, (eier Jens Olsen Kurud), skyld mk. 0,54. Stranden, gnr. 4, bnr. 7, (eier Johan Johannesen), skyld mk. 0,60. Sandaker vestre, gnr. 4, bnr. 8, (eier Lars Kristofersen), skyld mk. 3,27. Areal i 1939: 130 dek. dyrket, 66 dek. kulturbeite og 12 dek. Skog. Skyld 1939: mk. 7,70.
Hovedbygningen er gammel, bygd på i 1937, uthus bygd 1910 av Petter Sinnerud, bryggerhuset gammelt.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1866 1875 1939
Hester 3 2 3
Kuer 11 8+4 u. 12+2 u.
Svin - 2 2
Sauer 10 6 -

Sandaker er utskilt fra øvre Sinnerud. I 1838 er Simen Simensen eier - skyld 2 ort, 16 skill. I 1866 var enkefru Vetten eier. Den hadde da 18 mål aker, 10 mål eng, takst 259 spd. Hun hadde da 4 kuer, 1 hest og 4 sauer og sådde 4 1/8 t. korn og avlet 27½ t., satte 6 t. poteter og avlet 48 t.
3/5 1870 er det registrering i Mikkel Olsens konkursbo. I 1886 er Mikkel Olsen eier av Sandaker gnr. 4, bnr. 5, med skyld mk. 1,22.
I 1886 er Lars Kristofersen eier av Sandaker vestre, gnr. 4, bnr. 8 med skyld mk. 3,27. 8/4 1896 er det skifte på Sandaker etter den 22/3 1896 døde H. B. K. Kjønning, arvinger er enken Syverine Kristofersdtr. og datteren Inga Karoline, f. 14/2 1886.
På Bakken nedre bor i 1875 Halvor Fredriksen Kjønning, f. 1813, signetmaker, og Karoline Larsdtr. Kolbjørnsen, f. 1814 i Grue. (Om slekten se Tokstad.)
Omkring 1900 kjøpte Martinus Elisenberg (d. 1946) gnr. 4 bnr. 5 og 8 og i 1939 solgte han til sin slektning Odvar Elisenberg (Frangstøen) f. 1915. Gården har nå en skyld av mk. 4,24 og har 75 dek. dyrket og 75 dek. havn. - Våningshuset er bygd o. 1850, stabburet o. 1900, uthuset 1922.

Stensbak er utskilt fra øvre Sinnerud etter befaringen i 1866 med en skyld av 36 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk denne gnr. 4, bnr. 6 og ny skyld 54 øre - eier var da Jens Olsen Kurud. Senere er utskilt fra Sinnerud gnr. 4, bnr. 9 Bakkelund med skyld mk. 1,14 og denne er lagt sammen med Stensbakk, så skylden ialt er mk. 1,68. Arealet er nå 41 dek. dyrket og 7 dek udyrket.
Jens Olsens sønn Johan Stensbak (f. 1883) tok over i 1931. Besetning i 1939: 1 hest, 5 + 2 u. kuer, 4 svin. Våningshuset er gammelt, restaurert i 1915. Låve og stall bygd omkr. 1850, fjøs i 1914, bryggerhus og svinehus i 1937.
Jens Olsen, møller og Karen Mikkelsdtr. har barna: 1. Matea, f. 27/5 1880, 2. Dina, f. 26/7 1884, 3. Johan, f. 2/3 1888.

Rygh sier at navnets opprinnelse er usikker. Gården i Rakkestad må komme av "kot" = kott, hytte, gården i Rygge av adjektivet kåtr = munter (som tilnavn).
På gården er det en gravhaug, 300 m nordvest for husene. Den er gravet inn til midten fra nordvest. 10 m nord for denne er det spor etter 2 hauger.
Kåterud hadde en skyld av 4 huder og var en gård til 29/10 1803, da det ble delt i 2, nedre Kåterud med skyld 3 huder, og øvre Kåterud, skyld 1 hud. Kåterud er fullgård og er i 1570-årene Hammersgods. 1612-28 er Alf oppsitter. 1628-56 Jon. Hr. Hans Prytz eier 3 huder med bygsel over 1 hud, som Bodel M. Olufs eier.
Fra 1657 er Johannes Jonsen, (f. o. 1614) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Johannes oppsitter. Bispens prebende eier da 8½ lispd. 1 reemål, Vangs prestebord 4 lispd. 1½ reemål og mester Kjelds arvinger 21 lispd. 3½ reemål. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen skarp, kan ved rødning forbedres. 1678/79 betaler Johannes en tiende av: 11 settg. rug, 2 tønner bygg, 1 tønne havre, 3 settg. erter.
Senere er hans sønn, Jon Johannessen, (f. o. 1646) oppsitter. I jordeboken 1688 er skylden 4 huder. Jon er oppsitter og det er disse eiere: Bispens prebende 1 hud, Vangs prestebord ½ hud og oberst Bülow 2½ hud. 1697 er Jon fremdeles oppsitter.
Senere er Mogens Mogensen oppsitter (f. o. 1675, d. 1742). Ved matrikuleringen 1723 er Mogens oppsitter, og disse er eiere: frk. sal. Elen Tranes arvinger 2½ hud. Bispens prebende 1 hud og Vangs prestebord ½ hud.
Ved skjøte 21/9 1723 selger frk. Dorthea Gjords 2½ hud til Mogens Mogensen, som ved skjøte 9/5 1735 selger til sin svigersønn Halvor Kristofersen Næsten.
Etter Halvors død i 1757 overtar hans eldste sønn Kristofer. 29/10 1803 ble som nevnt gården delt i 2 og eldste sønn Anders Kristofersen overtar nedre Kåterud og Halvor Kristofersen øvre.
Anders Kristofersen (1767-1849) selger ved skjøte 31/4 1831 til sin svigersønn Kristian Nilsen Gaustad, Romedal for 1500 spd. og føderåd til svigerforeldrene. Johan Halvorsen gir 1/9 1837 avkall på odelsretten. Kristian Nilsen døde i 1844, og enken Margrethe Andersdtr. ble gift igjen med Ole Torsen Hoberg, (f. 1819, d. 1/8 1863). Ole druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange. Ved skifte etter Ole Torsen 18/8 1863 eier han også setrene Madsberget i Elverum og Ludalen i Åmot samt Petlund. Enken Margrethe brukte så gården. Hun døde 16/4 1873. Drengestubygningen med størhus var i 1863 så godt som ny.
Gården ble så overtatt av hennes svoger Karl Simensen Lang Ree (1806-31/8 1877), og etter hans død av hans svigersønn, skipskaptein Kristian Simensen Hammerstad (1846-30/8 1908). 1897 kjøpte Bihaug fra Folldal gården, fra 1900 er dr. Wollert Hille på Aker gård eier, og fra 1926 Håkon Berge, (f. 1896, Ringebu.)
1/10 1802 er skylden 4 huder, hvorav Bispestolens 1 hud, Vangs prestebord ½ hud, resten oppsitteren Kristofer Halvorsen. Takst 2400 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er gårdens takst 5800 spd, løsørets 100 spd. Anders Kristofersen har utestående 500 spd. og betaler i sølv 124 spd. 96 skill. 1819/19 er skylden 1 skpd., 10 lispd. Gården får sammenlign.tall 34. Den har da et teglbrenneri. 1838 ble skylden 13 daler 2 ort 5 skill. (eier Kristian Nilsen). 1886 får den skyld mk. 29,55, i 1939 skyld mk. 29,42. 1645 har Johannes 1 mann og 5 kvinnfolk til hjelp. 1723 har Mogens 2 husmenn og i 1801 har Kristofer 2 husmenn, 1 inderst og 2 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 14 ½ 29 1/8 32 3/16
Korn avlet 50 58 228

1612-28 er Alf oppsitter. 1614 ble Alf ilagt en bot av 6½ dal. 10 ort, 2 album, fordi han hadde lagt ut gift for rev.
1628-omkr. 1656 var Jon oppsitter. Fra omkr. 1657 hans sønn Johannes Jonsen, f. omkr. 1614. 1644 ble Johannes for leiermål med sin "kvinne" ilagt en bot av 6½ dal., 1 ort. Hans sønn er Jon Johannesen, f. omkr. 1646, oppsitter til omkr. 1700.
Mogens Mogensen, Norstad, f. omkr. 1675, begr. 5/8 1742, g. m. Ingeborg Alfsdtr. Barn: 1. Peder, 16/11 1741, g. m. enken Inger Vilhelmsdtr. Gaustad. 2. Mari (1709-10/11 1775), 2/12 1734 g. m. Halvor Kristofersen Næsten (1705-17/6 1757), beslektede i 3. ledd. 3. Marte, dp. 1/8 1717, d. 1778, 11/11 1744, g. m. Ole Bjørnsen Elton n. 4. Mons, dp. 13/7 1715, 5. Eli, f. omkr. 1703, begr. 22/12 1771. 6. Margrete, 8/4 1745 g. m. 1. Kristofer Eriksen Arstad s. (d. 1749). 21/4 1757 g. m. 2. Peder Engebretsen Vie (1714-69).
Halvor Kristofersen og Mari Mogensdtr. hadde barna: 1) Mari, dp. 13/11 1737. 2. Kristofer, dp. 7/5 1739, neste eier. 3. Mons, dp. 3/3 1743, d. 6/5 1774. 4. Ales, dp. 10/10 1745. 5. Ingeborg (1750-64).
Kristofer Halvorsen, f. 1739, d, 8/4 1826. Han var forlikelseskomm. i 1801, g. m. Margrete Andersdtr. (1740-12/8 1819). Barn: 1. Anders, eier av nedre Kåterud. 2. Halvor, dp. 23/10 1768, d. 23/2 1818, eier av øvre Kåterud, 3. Ales, dp. 27/2 1774, 17/11 1796 g. m. Jens Nilsen Ottestad. 4. Eli, dp. 21/7 1776, d. 1833, 31/10 1798 g. m. Peder Olsen Frenning, Romedal (1768-1839). 5. Mons, dp. 11/5 1783, Vie, g. m. Andrea Olsdtr. datter av klokker Halvorsen, Vang. 6. Kari, dp. 1/9 1771, 13/5 1795 g. m. Kristofer Mikkelsen Arstad (Grimerud), f. 1766. 7. Ingeborg, dp. 6/6 1779. 8. Mari, dp. 12/6 64, d. 26/4 49, 12/4 87 g. m. Engebret Mikkelsen Arstad. Anders Kristofersen, dp. 16/3 1769, d. 1/9 1849, 28/3 1806 g. m. Marte Olsdtr., Elton s. f. 1786, d. 29/3 1841. Barn: 1. Margrethe, f. 15/3 1807, d. 16/4 1873, g. m. neste eier. 2. Kjersti, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886, 20/10 1832 g. m. Karl Simensen Lang Ree, f. 12/9 1806, d. 1877. 3. Marie, f. 2/12 1813, d. 12/2 1838.
Margrethe Andersdtr. (1807-73) ble 23/4 1828 g. m. 1. Kristian Nilsen Gaustad, Romedal (1800-22/2 1844), foreldre Eli Knudsdtr. Gaustad (1773-1843, g. m. 2. Nils Jønsberg) og etter Kristians død g. m. 2. Ole Torsen Hoberg (1819-1/8 1863).
Karl Simensen Lang Ree, f. 12/9 1805, d. 31/8 1877, 20/10 1832 g. m. Kjersti Andersdtr. Kåterud, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886. Barn: 1. Simen, f. 18/12 1841, eier av Hoberg v., 18/12 1879 g. m. Marte Andersdtr. Hoberg, f. 1851. 2. Ingeborg, f. 29/11 1836. 3. Anne, f. 4/5 1840, 24.3 1876 g. m. Bernt Theodor Olsen (1841-90), gbr. Øvergård. 4. Karen Gustine, f. 19/4 1846, d. . . . .,24/3 1876, g. m. Kristian Simensen Hammerstad, f. 1847, d. 30/8 1908, skipskaptein. 5. Marte, f. 4/3 1839, g. m. Johan Frang. 6. Marie, f. 15/8 1838, 1870 g. m. Mons Såstad. 7. Anders, f. 3/2 1844, g. m. Kjersti Galgum, Romedal.
Kristian Hammerstad og Karen hadde barna: 1. Kjerstine, f. 19/12 1876. 2. Sigrid, f. 10/9 1879, 3. Sigvald, f. 27/11 1881.
Håkon Berge, f. 15/8 1896 (sønn av Jon Romsås, f. 5/8 1859 og Hanna Berge, Ringebu, f. 1862, d. 1939). 1925 g. m. Johanne Børresen, Sinnerud, f. 6/11 1897. Barn 1. Jostein, f. 15/5 1926. 2. Håkon, f. 21/11 1927.

Navnet kommer av Kylnurud av kylna - tørreinnretning for korn som nå mange steder heter kjøna.
I 1578 var Kjonerud Hammersgods, 1647-61 krongods.
I 1668 var generalmajor Reichwein eier - skyld 3 huder. Ved skjøte 30/1 1671, tgl. 21/6 1673 ble den av Nicolai Helvaderus (g. m. Reichweins enke) solgt til Arnt v. Kempen.
I jordeboken 1688 er oberst Bülow eier (3 huder). Oppsitter Ole, 15/5 1712 testamenterer oberst Bülows enke, Anne Cathrine Thrane, Kjonerud (3 huder) og Tømte (½ hud), til sin søster Elen Thrane som ved skjøte 31/1 1714 selger Kjonerud til kaptein Hans Bugge Møllerup (1683-1749). Han pantsetter gården 22/7 1720 til sorenskriver Edvard Røring for 300 rdr. (innfridd 1726) og 24/9 1736 til fru generalinne de Cicignon for 300 rdr.
Ved skjøte 30/12 1750 selger oberstløytnant Møllerups enke gården til oberst Jørgen Christofer von Koppelow for 1200 rdr. 5/4 1759 fremsetter oberst Kristian Møllerup odels- og pengemangelslysning for Kjonerud. Ved skjøte 12/4 1760 selger generalmajor Koppelow til regimentskvartermester Milter-Lund (for 1200 rdr.), som ved skjøte 12/3 1766 selger igjen til regimentskvartermester Hans Lemmich Juel for 1900 rdr. og han selger ved skjøte 17/12 1767 til Johannes Pedersen for 2400 rdr.
Ved skjøte 26/11 1781 selger Johannes Pedersen halvparten (1 hud 3 skinn) til Eilert Torsen Dælin og tilkommende hustru og ved skjøte 11/7 1787 den annen halvdel til Kjeld Larsen Sande og samtidig selger Eilert Torsen (senere på Hoberg ø.) sin del til Kjeld, hvorpå Kjeld Larsen samme dag selger hele gården til oberst v. Stricker.
17/9 1787 selger Johannes Pedersens sønn Peder sin odelsrett til oberst v. Stricker for 300 rdr.
Ved skjøte 4/5 1789 selger oberst v. Stricker (sjef for 1. akershusiske infanteriregiment) til Ole Jensen Hjellum, som 14/12 1790 selger igjen til Lars Tålesen (Tollefsen), som selger igjen til amtmann, legasjonsråd Høyer for 3600 rdr.
8/5 1795 fremsetter Johannes Pedersens nesteldste sønn Lars Johannesen Kleven fra Helgøy odelskrav for gården, og han overdrar den med odel til amtmann Høyer for 3999 rdr.
Jørgen Johannesen (Ottestad) overtar og selger 23/12 1805 til Anders Syversen Tøstie (lille) for 7000 rdr. og ved skjøte 9/4 1806 selger han igjen til amtmann Bendeke for 6700 rdr. d.c.
Ved takst på Kjonerud 22/9 1807 (2½ hud) med plassen Frydenlund (6 skinn), heter det at hovedbygningen er ubeboelig (veggene av 150 års tømmer) og at den søndre bygning, som har 3 værelser ovenpå, er beboelig. Det er da bryggerhus med drengestue ovenpå og låve av bindingsverk. Ved auksjon 20/11 1816 har administrator Kaufeldt fått tilslaget, og det ble approbert av amtmann Bendeke. 1818 er Ole Hansen ført som eier , i 1822 Even Wernsen Klungseth, Nes.
Ved auksjonsskjøte 19/12 1828 ble gården solgt til amtmann Johan Fredrik Heidmann for 4927 spd. Etter Heidmanns død 18/10 1850 selger hans enke gården ved skjøte 1/5 1852 til amtmann (senere statsråd) A. C. Manthey for 8000 spd., og han selger ved skjøte 26/7 1856 til lensmann Gunder Schulerud for 12000 spd.

Ved takst 17/3 1863 rekvirert av skifteretten i lensmann Schuleruds dødsbo (Åmot) ble 233 mål aker, 147 mål eng og 250 mål havn taksert for 7380 spd. og husene for 3000 spd. Det var da en avl av 250 tønner korn, 300 tønner poteter og 250 skpd. høy og den hadde da 6 hester og 28 kuer. 8/12 1864 er det skifte etter lensmann Gunder Schulerud.
I 1866 er Kristian Simensen Jønsrud eier. 2/5 1868 holdtes registrering i Kristian Jønsruds konkursbo, og i 1868 kjøpte overkontrollør Edvard Henrik Waldemar Harboe gården for ca. 7000 spd.
Fra 1891 er hans sønn, skipskaptein Henrik (Henry) Harboe eier. Han solgte gården i 1906 til Arild Steen og bygde seg en villa på Kjoneruds grunn (Syrstad). Etter Arild Steens død i 1939 drev hans enke Louise Steen gården. Hun ble påkjørt under okkupasjonstiden og døde og deres datter Andrea Steen er nå eier.
I 1645 hadde leilendingen Alf Lauritsen 2 mann og 3 kvinner til hjelp. I 1723 var det 1 husmann, i 1801 hadde amtmann Høyer 1 husmann og 8 tjenere.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 3 4 6 a 7 4+4 u. 4
Kuer 18 13 16 24 23+12 u. 32 kuer/okser
Svin 16 - 16 18 - 4
Sauer 2 - 13

Navnet kommer av Tokastadir av mannsnavnet Toke - muligens av Tokustadir av kvinnenavnet Toka. I 1520-årene heter oppsitteren Swend Toffwestadt. I 1570-årene var gården Hammersgods. Gården ble delt i 2 i 1740 og ble slått sammen igjen i 1828 av Thor Mikkelsen.
1612-20 var Anders bruker. I 1615 eier Anders odel 2½ hud i Musli og 1 skinn i Kausvold.
1623-31 er Østen Hågensen oppsitter. I 1624 eier han odel 11 skinn i Musli og pantegods 11 skinn i samme gård, i Blårud odel 1½ skinn og pantegods 1½ skinn (se også Hverven lille).
1633-44 var Tokstad skrivergård og sorenskriver Nils Muus bodde her. Gården var krongods. 28/12 1632 søker Torbern Torbernsen (Skaktavl) om makeskifte med noe av kronens gods og ønsker å få Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). (Se Norske riksregistranter bind VI.)
Ved folketellingen 1664 er Alf Torstensen (Nøttestad) oppsitter.

Ved tinget 12/12 1666 ble meldt at både hus og avling var brent.
Ved matrikuleringen 1669 er Alf oppsitter - skyld 4 huder. Generalmajor Reichwein er da eier. Det heter da: "Engene er gode, kan videre forbedres, udmarken tjenlig til brådeland og gaardsnøtte. "
Ved skjøte 29/1 1670, tgl. 29/5 1671 ble gården solgt av Nicolaus Helladerus og frue Inger Rytter (g. m. 1. general Reichwein) til Arnt v. Kempen til odel (4 huder). Alf Torstensen er gift med hans datter Margrethe.
1688 er oberst Bülow eier av Tokstad (4 huder) med Tømte engeslett (½ hud) og Alf er oppsitter. I 1699 er Alf fremdeles oppsitter. Ved skjøte 17/6 1706 selger Anne Cathrine Trane (oberst Bülows enke), Tokstad til oberst Jørgen Otto Brochenhuus (4 huder) for 700 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er fogden Erik Lange oppsitter. Fogden Lars Hvid blir gift med Erik Langes enke og overtar bruken av gården. Ved tinget 13/7 1732 stevner fru oberst Brochenhuus fogden Lars Hvid til fravikelse av Tokstad.
Ved skjøte 18/3 1734 selger fru oberst Brockenhuus Tokstad til Hans Torgersen Sterud n. fra Nes Hedmark, og ved skjøte 14/3 1740 selger Hans Torgersen halvparten (2 huder) til Jens Kjeldsen (Ottestad) fra Furnes. Jens Kjeldsen overtok ved testamente av 3/2 1729 Mauset s. i Furnes, og ved skjøte 21/9 1752 kjøpte han Ottestad nordre.
Den 2. halvdel (2 huder) selger Hans Torgersen samtidig til Fredrik Mogensen Hveberg (Jens Kjeldsens svoger). Ved skjøte 4/12 1741 ble odelsretten og den halve del solgt av generaladjutant Brochenhuus og Jens Kjeldsen Ottestad til Fredrik Mogensen. Ved tinget 24/7 1748 fremsetter major Ole Brochenhuus odels- og pengemangelslysning for Tokstad. Fredrik Mogensen melder at gården er lagt i aske i juli 1754. Vaktmester Jens Flor meddelte at dragonmunderingen samtidig brente.
Ved skjøte 11/10 1779 selger Mogens Fredriksen og hustru Marte Pedersdtr. halvdelen - 2 huder - til sin svoger Ole Andersen og hustru Kari Fredriksdtr. Ole Andersen svarer det halve føderåd etter kontrakt av 29/3 1777.
Ved dom av 28/4 1785 er det halve Tokstad tildømt Johan Mikkelsen Oug, Vang og ved skjøte 14/4 1786 selger han denne del til sin brorsønn Lars Tålesen Sanderud og hustru for 1250 rdr., og ved skjøte 14/12 1790 selger Lars Tålesen igjen til løytnant Jentoft og hustru for 1700 rdr. Kristen Fredriksen har overtatt den annen halvpart i 1777, og ved skjøte 1809 selger Kristen Fredriksen sin halvdel til Tor Mikkelsen Jemlie (g. m. datter Lisbet) for 5000 spd. og med forkjøpsrett til Lisbets søster Sidsel. Ved skjøte 16/3 1805 selger kaptein Jentoft til Jonas Wahl. 7/5 1810 anlegger kapt. Jentoft odelssak på sønn Johan Arent Jentofts vegne mot Jonas Wahl, som skal ryddiggjøre gården 14/4 1811 mot 7500 rdr. + 250 rdr. Ved skjøte 15/4 1811 selger major Jentoft sin del til Fredrik Kristian Kjønning for 7000 rdr. d.c. og han selger igjen ved skjøte 31/7 1828 til Tor Mikkelsen for 1000 spd. og føderåd til Kjønning og hustru. Ved takst 4/5 1813 ble Fr. Kjønnings gård satt i 3000 rdr.
Ved skjøte 20/12 1851 selger Tor Mikkelsen til sønn Mikkel Torsen. Føderåd til foreldrene.
12/10 1824 ble fra Tokstad utskilt Nystuløkken, skyld 2 skinn og lagt under Gyrud.
Mikkel Tokstad solgte gården i 1905 til Ivan Thorne, han hadde altså gården i 54 år. Foruten at han var en dyktig jordbruker, som drev sin jord godt arbeidet han utrettelig for bedre vilkår for jordbruket, og han er kanskje den mann som har satt mest merker etter seg i Hedemarkens jordbruk. Han eide noen år gården Fokhol sammen med en annen av Hedemarkens betydeligste menn, Andreas Sæhlie, og der anla de Hedemarkens første meieri i begynnelsen av 1870-årene. Som mangeårig direksjonsformann i Atlungstad brenneri arbeidet han for brenneridriftens fremgang, for melkekondenseringsfabrikkens anlegg i Hamar ivret han, likeså for Hamar Slakteri, hvis opprettelse vi først og fremst kan takke ham for. Allerede i 1880-årene arbeidet han energisk for en husmorskole og en forsøksstasjon for Hedemarken, men møtte den gang motbør, men han hadde den tilfredsstillelse at disse ble opprettet i hans siste leveår. Han anla kalkbrenneri og teglverk på gården og hadde et torvverk på Ottestadmyra. For sitt virke for jordbruket fikk han fortjenstmedaljen og senere R. St. Olaf I. Han døde den 31. august 1908.
Ivan Thorne som kjøpte gården i 1905, solgte den i 1926 til major Kristian Gyrud, som nå bruker den sammen med sin fedrenegård Gyrud. Mikkel Tokstad fraskilte og bygde Rolie, hvor han døde.
I 1723, da fogden Erik Lange var oppsitter, hadde gården 1 husmann, det var da seter til gården. I 1801 hadde premierløytnant Jentoft 1 husmann, 1 inderst og 3 tjenere og Kristen Fredriksen 2 husmenn og 2 tjenere.

Om Anders (oppsitter 1612-20) og Østen Hågensen (oppsitter 1623-31) henvises til Musli og lille Hverven.
Nils Rasmussen Muus (1595-1663) var sorenskriver på Hedemarken 1622-61. Han brukte Tokstad noen år. Han hadde mange barn, hvorav 2 sønner har etterslekt i Stange, nemlig: 1. Kristoter, f. omkr. 1630, g. m. Anne Olsdtr. Han ble bruker på s. Harstad eller Musstuen. - 2. Jens, f. omkr. 1632. Han døde på Huseby, begravet 21/8 1720, 88 år gammel. Han var far til Jørgen, stamfar til den nåværende Husebyslekt.
Alf Torstensen (Nøttestad), f. omkr. 1629, d. 1702, g. m. Margrete Arentsdtr. v. Kempen (skifte 1/6 1699). Barn (1-9): 1. Mikkel (1670-1750), eier av Todderud fra 1721. 2. Ole, 3. Anders, 4. Torsten, 5. Arnt, 6. Paul Norstad, 7. Eli g. m. Mogens Kjonerud, 8. Ingeborg, g. m. Vilhlm Gjertsen, sønn Alf, 9. Guri. Anders og Arnt var ikke tilstede ved skifte i 1702.
Hans Torgersen Sterud, (Nes, Hedm.), g. m. Dorte Pedersdtr. Leich, f. 1703. 2 barn født på Tokstad: 1. Anne, dp. 19/9 1734, 2. Torger, dp. 5/5 1737 (Leich), urmaker, organist på Nes, gbr. mel. Ousdal.
Jens Kjeldsen, (1706-68), sønnesønn av Jens Pedersen Hangenholen på Hovde, Furnes (1639-99). 4/10 1731 g. m. 1. Mari Rasmusdtr. Hellerud v. d. 1736. 21/6 1737 g. m. 2. Else Monsdtr. Hveberg, Vang (dp. 3/12 1713, d. 1795). Barn i 2. ekteskap: 1. Mari, dp. 8/12 1738, 1761 g. m. Nils Pedersen Ottestad, 2. Mons, dp. 1/11 1741, d. 1742, 3. Lars, dp. 1/12 1743, 4. Karen, (1746-48), 5. Kristian, f. 1749, g. m. 1. Alis Jonsdtr. Bjørnstad, g. m. 2. Sidsel Sørensdtr. Todderud.
Fogden Erik Lange, g. m. 1. Riise Mortensdtr. Schulz (skifte 25/3 1720). Barn: a) Jakob, f. 1715, b) Morten, f. 1718, c) Riise Birgitte, f. 1710, d) Anne Marie, f. 1709, e) Sofie, f. 1711, f) Anne Katrine, f. 1713. - Erik Lange, g. m. 2. Catarine Hedevig Flor. Barn: a) Ditlef Vilhelm, f. 1722, b. Berta Magdalena, f. 1726.
Fredrik Mogensen (Hveberg), (bror av Else, g. m. Jens Kjeldsen), g. m. Kari Kjeldsdtr. (1708-42). Barn: 1. Kristen (1739-41). 2. Kari, dp. 26/2 1741, g. m. 1. 14/6 1770 Anders Mogensen (1740-75), g. m. 2. Ole Andersen (se Sveen). 3. Mons, f. 1742, d. s. a. Fredrik Mogensen ble 28/2 1743 g. m. 2. Elisabet Svendsdtr. Fjetre (1717-5/5 1807). Barn: 4. Mons, dp. 13/12 1744, g. m. 24/11 1772 Marte Pedersdtr. (se Atlungstad). Mons bor i 1801 på en plass under Tokstad, 5. Svend, dp. 16/4 1747, g. m. Anne Pedersdtr. Vien, Helgøy, 6. Maren (1752-54). 7. Kristen, dp. 11/12 1754, d. 4/1 1823, 18/11 1790 g. m. Marte Sørensdtr. Todderud (1760-14/6 1836). 8. Mikkel, dp. 3/4 1757, d. 20/12 1816, snekker.
Kristen Fredriksen og Marte Sørensdtr. hadde barna: 1. Eli, f. 1791, d. s. a. 2. Lisbet, dp. 9/11 1794, d. 18/6 1874, g. m. neste eier, Tor Mikkelsen Jernlie. 3. Eli, f. 1798, d. s. a. 4. Sidsel, dp. 15/6 1800, 9/4 1827 g. m. Peder Olsen Røråsen, Helgøy, f. 1802.
Tor Mikkelsen (1788-1865) og Lisbet Kristensdtr. hadde barna: 1. Anne, f. 1821, 13/3 1846 g. m. Svend Arvesen Fjetre, f. 1824, 2. Mikkel Torsen Tokstad, f. 6/1 1830, d. 31/8 1908. 10/11 1858 g. m. Ingeborg Matea Gjestvang (lille Skjelve), f. 3/4 1837, d. 1909.

Mikkel og Matea Tokstad hadde barna: 1. Petra Louise, f. 14/11 1860, d. 1940, ug. 2. Marie Theodora, f. 14/2 1863, d. 26/8 1926. 18/9 1889 g. m. Frits Hornemann, f. 18/9 1862, d. 18/2 1938, brennevinskontrollør, eier av Bjørnstad, 3. Gina Ingeborg, f. 2/6 1864, 30/11 1888 g. m. skipskaptein Henrik Harboe, f. 14/10 1851, død. Gbr. Kjonerud. 4. Anna, f. 16/8 1869, g. m. Einar Molstad, gbr. lille Hovind. 5. Maren, f. 6/5 1874, d. 13/5 1957, 1895 g. m. generalmajor Harald I. Johannesen, f. 19/8 1866. 6. Agot, f. 19/3 1879, g. m. 1. grosserer Lindgren, g. m. 2. grosserer Ustvedt. Premierløytnant Jens Jacob Jentoft, f. 1769, d. 28/11 1824 på Hammerstad, sønn av justisråd Johan Arnt Jentoft, f. 1729 og hustru Cathrine, f. 1740, d. 14/11 1800, g. m. Petronelle Juel, f. 1771, (datter av sorenskriver Hans Lemmich Juell) hadde disse barn: 1. Anne Kristine, f. 16/12 1793, d. 1867, 6/8 1819 g. m. kaptein Nils Finkenhagen, 2. Johan Arnt, dp. 28/5 1795, arrestforvarer i Vang, 3. Hans Lemich, f. 1797, d. 1/1 1846, rittmester g. m. Antomine Kristiane Hjorth, f. 15/5 1813, datter av løytnant, eier av Lekum, Eidsberg, Peter Chr. Hjorth.
Fredrik Kristian Kjønning, f. 28/1 1776, d. 1852, g. m. Marte Halvorsdtr. søster av Gunder Grefseng, hadde barna: 1. Halvor, f. 23/1 1813, d. 29/3 1883, gravør, signetmaker, døde i Sinnerudeie, 2. Jacob, f. 20/1 1816, 3. Halvordine, f. 28/6 1818, 4. August, f. 21/3 1821.
Ivan Thorne, sønn av stortingspresident Johan Henrik Paasche Thorne, f. 1843 (Evje herregård), og Petrea Christiane Peterson, Moss, f. 1844, - g. m. Elen Ree, f. 5/11 1884. Barn: 1. Fredy, g. m. ingeniør (maler) Fredrik Michelet, 2. Anne Dorthea, g. m. Vilhelm Bredal, Feste pr. Moss, 3. Dagen, 1943 g. m. Jørgen Schaaning, 4. Else, g. m. ingeniør Thor Furuholmen, Oslo, 5. Inger Johanne.
For major Kristian Gyrud og hustru Dagmar Kielland, se Gyrud.

Tømte opprinnelig Tymter, flertall av en sideform av tupt = tomt. 28/12 1632 søker lagmann Torbern Torbernsen (Skaktval) om å få makeskifte med noe av kronens gods og ønsker å få Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud) (N. Riksregistranter bind VI.) Denne plass er Tømte.
Ved matrikuleringen 1669 brukes Tømbte engeslett (½ hud) under Tokstad. Den var opprinnelig krongods, men var da kommet i generalmajor Reichweins besittelse.
Ved skjøte 29/1 1670, tgl. 29/5 1771 selger Nicolaus Helvaderus (gift med Reichweins enke Inger Rytter) Tokstad med Tømte til Arnt v. Kempen.

I 1688 er oberst Bülow eier av Tokstad med Tømte engeslett. Alf Torstensen (Nøttestad) er bruker av begge.
15/5 1712 testamenterer Anne Cathrine Trane (enke etter oberst Bülow) Tømte og Kjonerud til sin søster Elen Trane, og denne selger 16/9 1712 Tømte til oberst Jørgen Otto Brochenhuus for 50 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er oberst Brochenhuus fremdeles eier, og oppsitter er da Hans Pedersen. Ved skjøte 27/5 1769 selger geheimeråd og oberstallmester Brochenhuus m. fl. Tømte til Ole Hansen for 200 rdr. og 21/12 1785 selger Ole Hansen til sin svigersønn Christian Jacobsen og kone med føderåd til Ole Hansen og kone Mari Jonsdatter.
30/4 1788 pantsetter Christian gården til generalkrigskommissær v. Oppen, Oslo ved hans bror kaptein von Oppen på Veflingstad.
Ved skjøte 4/4 1817 selger Christians enke Cathrine Olsdtr. til datter Marie Christiansdtr. (g. m. Gudmund Gulbrandsen) for 899 spd. 27/3 1816 gir Marie føderåd til sin mann Gudmund.
1/10 1802 er Christian Jacobsen eier. Skyld ½ hud, takst 300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning i 1816 er Christian ført som eier, gårdens takst var 400 spd., gjelden 150 spd. og Christian betaler i sølv 4 spd. 105 skill. 1818/19 er hans datter Marie Christiansdtr. eier, gården får sammenligningstallet 6.

Ved matrikuleringen 1838 er Peder Halvorsen eier og gården får ny skyld 2 dal. 1 ort 21 skill.
Gården blir så delt. Peder Halvorsen (g. m. eldste datter Kari Gudmundsdtr.) får nedre Tømte og Berger Bårdsen (g. m. yngste datter Berte Maria Gudmundsdtr.) øvre Tømte.
I 1866 er Peder Halvorsen og Berger Bårdsen fremdeles eiere, i 1875 er Hans Pedersen eier av nedre Tømte.
Ved matrikuleringen 1886 er Berger Bårdsen eier av øvre, og den får gnr. 8 bnr. 1 og skyld 2 mk. 12 øre og Hans Pedersen eier av nedre Tømte, som får gnr. 8 bnr. 2 og samme skyld som øvre. Etter Hans Pedersens død i 1888 fortsatte enken Oliane Olsdtr. bruken av nedre Tømte. I 1903 står hun enda som bruker, senere overtok datteren Karen Hansdtr.
I 1903 er Ferdinand M. Vold ført som eier av nedre Tømte. Fra 1917 er Johan Jensen (dattersønn av Peder Halvorsen) eier av nedre Tømte, senere også av øvre Tømte. Fra 1946 er fabrikkeier Nordby (Ideal flatbrødfabrikk) eier av nedre Tømte.
Fra øvre Tømte er utskilt Bjerkelund med skyld 4 øre.
Ved matrikuleringen 1723 ble på Tømte sådd: 5 skjep. bygg, 5 skjep. havre og 1 skjep. erter, og tienden var: 2 skjep. bygg, 1 skjep, 2 settg. havre og 1 skjep. erter samt litt lin, og det ble da avlet 2 læss høy. Den fødde da 3 kuer og 3 sauer. Den leide seter.
For nedre Tømte var arealet i 1866: 17 mål dyrket, 26 mål nat. eng og 27 mål skog. Takst 451 spd. Den hadde da 1 hest, 2 kuer og 3 sauer og det ble sådd: 15/16 t. korn og avlet 14½ t., det ble satt 1 t. poteter og avlet 8 t. samt 5 skpd. høy.
For øvre Tømte var arealet i 1866: 17 mål dyrket, 30 mål nat. eng og 12 mål skog, takst 453 spd., den hadde da 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. Den sådde 33/16 t. korn og avlet 17 t., satte 2 t. poteter og avlet 12 t. samt 7 skpd. høy.
I 1875 hadde nedre Tømte 1 hest, 4 kuer og 1 svin og sådde følgende antall tønner: 3/8 rug, 1 bygg, 4 blandkorn, 1/8 grønnfor, 3/8 erter, 6 poteter, samt 16 skålpd. gressfrø.
I 1875 hadde øvre Tømte: 1 hest, 3 kuer, 2 svin, 8 sauer og sådde (i tønner): 2/8 rug, 1 bygg, 3 blandkorn, 2/8 erter, 6 poteter, samt 12 skålpd. gressfrø.
8/4 1840 ble sluttet husmannskontrakt med Mons Johansen og kone Marte Kristiansdtr. for Strandstuen på levetiden.
I 1875 var det på øvre Tømte plassen Tangen (slakter Ole Olsen) , og på nedre Tømte 3 plasser, Tømteeie (Ole Olsen, båtmann, Kristian Hansen og Lars Larsen.)

Hans Pedersen Tømte, f. o. 1666, begr. 22/1 1751, g. m. Eli Pedersdtr. (1677-14/2 1768). Barn: 1. Gunhild, dp. 7/2 1716, 2. Mallin, dp. 27/12 1718, 1747 g. m. Amund Skjønnesen Kjonerud. 3. Anders, 12/3 1727 trolovet med Alis Eriksdtr. Sålerud, 4. Ole Hansen, f. o. 1718, begr. 16/2 1800, 1744 g. m. Mari Jonsdtr.
Ole Hansen og Mari Jonsdtr. hadde barna: 1. Cathrine, dp. 12/7 1744, d. 12/7 1823, g. m. 1773 Christian Jacobsen, f. o. 1745, d. 31/1 1817. 2. Eli, dp. 23/3 1749. 3. Gunhild (1752-1811).
Christian Jacobsen og Cathrine hadde barna: 1. Mari, dp. 23/3 1774, d. 14/9 1861, g. m. Gudmund Gulbrandsen, f. o. 1784, d. 2/5 1859, 2. Ole, dp. 29/8 1779, 3. Johanne, dp. 9/11 1783, d. 1785.
Gudmund Gulbrandsen og Mari hadde barna: 1. Kari, dp. 6/10 1805, d. 22/7 1882, g. m. Peder Halvorsen (nedre Tømte), sønn av sersjant Halvor Pedersen Atlungstad, 2. Kristian (1812-13), 3. Berte Marie, f. 24/5 1816,

30/3 1838, g. m. Berger Bårdsen, f. 1815, sønn av Bård Larsen Neverlien, Elverum (øvre Tømte).
Gudmund Gulbrandsen flyttet i 1840 til sin familie i Kristiansand S., men kom tilbake og døde i Stange.
Peder Halvorsen, f. 2/2 1799, d. 3/2 1885 og Kari Gudmundsdtr. (1805 -82) hadde barna: 1. Hans, f. 18/9 1826, d. 9/5 1888, 25/8 1855 g. m. Oliane Olsdtr. f. 1819, datter av Ole Olsen, Sleppen, Stange. 2. Mari, f. 21/11 1828, 7/3 1854 g. m. Anstein Eriksen Bratlien, Nes, f. 1812. 3. Anne, f. 1831, g. m. baker Hans Olsen. 4. Gunder, f. 13/3 1834, d. 1894, 7/3 1854 g. m. 1. Johanne Pedersdtr. Vardeberg, d. 1860, 1871 g. m. 2. Ingrid Olsdtr. Berger, f. 1844 i Rendal, d. 1921. 5. Kristian, f. 1/10 1837, skreddermester, Oslo, g. m. Alette Pettersen, Moss. 6. Marte, f. 29/8 1840, g. m. Engebret Jensen, skreddermester, Oslo. 7. Anders, f. 29/5 1842, utvandret til San Francisco. 8. Johanne, f. 8/7 1844, d. 30/11 1867.
Berger Bårdsen (øvre Tømte), f. 1815, d. 14/3 1835 og Berte Marie Gudmundsdtr. (1816-94) hadde barna: 1. Berte Marie f. 4/9 1838, utvandret U.S.A. 2. Gunder, f. 1/11 1841 baker, 1879 g. m. 2. Martine Lovise Stengel, f. 1852, Vang, 3. Helene, f. 1/11 1841, utv. U. S. A. 4. Maren (1845-62). 5. Karoline, f. 4/11 1849, 4/12 1868 g. m. skolelærer Johannes Pedersen, f. 1842, Petlundeie, 6. Kristian, f. 21/4 1853, d. ung. 7. Severin, f. 12/7 1856, seminarist, utv. U. S. A., 8. Matea, f. 12/7 1356, d. ung, 9. Mina Oline, f. 23/1 1861, gift i Amerika, eide en tid øvre Tømte. Ved skifte etter Berger Bårdsen 9/5 1885 var Berte Marie, Gunder, Helene og Severin i San Francisco.
Hans Pedersen (nedre Tømte) og Oliane Olsdtr. hadde barna: 1. Oline f. 1863, d. 22/8 1870. 2. Karen Hansdtr., som overtok nedre Tømte, men utvandret til Amerika, hvor hun er død.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 Erik 1669 1723 1866 1875
Hester 2 { Erik 1
Laurits 1 } 1 4 3+1 u.
Kuer 8 { Laurits 4
Erik 6 } 7 15 13+2 u.
Svin 1 - 0 0 3
Sauer 10 - 5 14 8

Areal 1866: 107 mål dyrket, 136 mål eng, 158 mål havn og skog, takst 3661 spd. - Area11939: 200 dek. dyrket, 50 dek. havn og 50 dek. skog.
Ved samfrendeskifte etter Kari Kristofersdtr. Gyrud 25/3 1845 var skylden for Gyrud 11 daler 8 skill, og for Nystuløkken 83 skill. Det var da ca. 100 mål aker og 30 meling eng. Det ble sådd 16 a 18 t. korn og avlet 100 t. samt 80 a 90 skpd. høy. Besetningen var 5 hester, 16 a 18 kuer, 12 a 14 sauer. Takst 2000 spd.
Hovedbygningen gammel, men restaurert, føderådsbygningen bygd 1908. Låve, fjøs og stall gamle. Ved takst på Gyrud 24/7 1805 ble en meget brøstfeldig hovedbygning taksert for 80 rdr. og en stuebygning uten innredning og uten ovner for 60 rdr.
1/10 1802 er Kristofer Thoresen eier av nedre Gyrud, skyld 112 hud, takst 300 rdr. 1/10 1802 Norstad som kalles Gyrud, 1 hud, eier Kristofer Thoresen, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Kristofer Thoresen eier, gårdens takst 2800 spd., løsørets 50 spd. han eier dessuten 275 spd. og betaler i sølvskatt 60 spd. 112½ skill.
I 1818/19 er skylden for Gyrud med en del av Norstad 5 + 10 lispd. og gården fikk sammenlign. tallet 28.
1838 er Kristian Jensen eier, skyld 11 daler 8 skill. 1886 er for Gyrud med Nystuløkken eier Kristofer Kristiansen, og den fikk skyld mk. 16,13. I 1939 er skylden mk. 14,25.
I 1886 er fraskilt gnr. 9 bnr. 2, Breidablikk, med skyld mk. 1,07, eier kontrollør Ludvig Prydz, tidligere eier av Kjeverud. Senere fraskilt ca. 10 småbruk og villaer.
19/4 1806 ble odelssak anlagt av Lars Larsen ø. Skjerden på sin umyndige sønn Lars Larsens vegne, mot Kristofer Thoresen, som erklærte seg villig til å fravike fra 14/4 1807 mot utbetaling av kjøpesummen ved skjøte 5/4 1802 2999 rdr. samt mot godtgjørelse av gjorte forbedringer på jordvei
og hus og for føderåd 2500 rdr. Kristofer hadde således kostet adskillig på jord og hus, siden han overtok i 1802.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 5 6 ½ 20 18 3/8
Korn avlet 20 30 140

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 31 1 1 2 2+1 u. 4
Kuer 10 6 7 3 8+2 u. 22+5 u.
Svin 2 - - - 5 30
Sauer 5 - 5 6 2

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1668 1723 1866 1875
Korn sådd 9 12 ½ 23 36 ½
Korn avlet 30 47 190

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 7 ½ 7 ½ 18 ½ 22
Korn avlet 38 37 155

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13 17 30 ½ 28
Korn avlet 65 88 219

Til forskjellige tider hadde den disse dyr.

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 8 5 7 8 6+2 u. 5
Kuer 24 20 33 27 19+5 u. 30+15 u.
Svin 4 - - - 4 70
Sauer 16 - 24 24 10

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866
vestre 1875
Vestre
Korn sådd 13 t. 6 settg. 14 ¼ 21 5/8 20 ½
Korn avlet 65 67 156

Areal i 1866 for vestre Hoberg: 100 mål dyrket, 156 mål nat. eng, 112 mål havn og skog. Takst 3890 spd. I 1939 var arealet: 153 dek. dyrket, 100 dek. havn og 40 dek. skog.
1/10 1802 var skylden 1 skpd. tg. 9 skinn, hvorav Vang prestebord eier 3 skinn, oppsitteren Paul Olsen resten. Takst 1650 rdr.

1816 er Paul Olsen eier, gårdens takst 2400 spd., løsørets 100 spd. Han hadde en gjeld av 1300 spd. og betalte i sølvskatt 23 spd., 48 skill. 1818/19 er Thor Olsen eier, skyld 1 skpd. 7½ lispd., sammenligningstall 24. 1838 er Even Sund eier, skyd 9 dlr., 2 ort, 11 skill. 1886 er Anders Thorsens enke eier, skyld 18 mk. 27 øre. Mange småbruk er fraskilt. Skyld 1939 mk. 14,70.
Hovedbygningen bygd 1776, restaurert 1848 og 1893, drengestue og bryggerhus bygd 1913, låve 1913. Tempelvangen seter.

Til forskjellige tider var det disse dyr:

1657 1866 1875 1939
Hester 4 7 5 7
Kuer 12+9 u. 28 21+4 u. 16+6 u. + 4 okser
Svin 5 - 5 40
Sauer 16 10 3 3

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669
Arstad 1723
Arstad 1866
nordre 1875
nordre
Korn sådd 21 27 40 37 ¼
Korn avlet 110 128 334

I 1723 ble dessuten avlet 118 lass høy og en del lin samt 11 lass høy i Lunde engeslett, i 1866 dessuten 200 skpd. høy og 385 t. poteter (satt 55)

Ekern engeslett var brukt under Arstad, ble skyldsatt i 1616 for 1 hud, 3 skinn og bygslet til Thore Christofersen, senere til Laurits Michelsen, og i 1622 til Halvor Arrestad.
I 1723 ble sådd for hele Arstad: 2 t. rug, 19 t. bygg, 4 t. blandkorn og 2 t. erter. I 1723 heter det at jorden var noe "tungvunden". De hadde da seter, men måtte leie havn til halve besetningen. Det var da 2 husmenn til Arstad. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2 2/8 rug, 9 2/8 bygg, 9 blandkorn, 11 7/8 havre, 1 2/8 grønnfor, 3 1/16 erter, 44 poteter, samt 2 skjepper vikker og 70 skålpd. gressfrø. I 1875 var det husmannsplassene Hagen og Engen med tilsammen 3 kuer og 9 sauer og inderstplassene Bakken, Gunderstuen, Oudenstuen og Enger samt leilendingsplassen Ekern, den siste med 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.
Areal i 1866: 190 mål dyrket, 198 mål nat. eng og 120 mål havn og skog samt 1 seterløkke, takst 6243 spd. I 1939 var arealet: 280 dek. dyrket, 200 dek. havn.

Til forskjellige tider var det disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
hele Arstad nordre
Hester 3 8 10 8 a 9 6+2 u. 5
Kuer 10+5 u. 44 40 30 24+4 u. 18+11 u.
Svin 3 - - - 6 40
Sauer 12 - 32 24 6 11

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 ½ 9 ½ 28 27 ¾
Korn avlet 50 44 220

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 10 16 ½ 19 13/16
Korn avlet 50 ½ 48 99

I 1875 var det 1 husmannsplass (Hagenløkken) og 1 inderst.
I 1866 var arealet 107 mål aker, 80 mål nat. eng, 100 mål havn og 80 mål Skog. Takst 3335 spd. I 1939: 148 dek. dyrket, 20 dek. havn og 250 dek. Skog. Våningshuset bygd o. 1800, uthuset o. 1900, bryggerhuset gammelt, det var tidligere brenneri.

1/10 1802 er Finn Olsen eier. Skyld 1 skpd. tg. takst 2100 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 ble gårdens takst 3800 spd., løsørets 50 spd. Finn Olsen eier dessuten 50 spd. og betaler i sølv 76 spd. 6 skill. I 1818/19 er skylden for Petlund 1 skpd. 15 lispd., for Østjordet 5 lispd. 1838 er Tor Kristofersen eier, ny skyld 12 daler 3 ort 6 skill. 1886 er Andreas Torsen eier, ny skyld mk. 15,68. Skyld 1939: mk. 15,01. Fraskilt er Lie (0,35), Stensrud (0,12) og Petlundmyra (0,20).