Stange bygdebok

Innledning:
Innhold:
Sanderud
Gnr. 1, bnr. 1

Navnet kommer av Sanda - genitiv flertall av sandr. Gården var ødegård og leilendingene var ukedagstjenere under Nordvie gård fra o. 1630 til o. 1660.
Ved matrikuleringen 1669 er generalmajor Reichwein eier. Skyld ½ hud. Det sies da om jorden: "Engen er god, en hage til gjerdefang og fæhavn." Den 11/10 1669 tgl. 15/4 1670 overdragelsesbrev for Sanderud fra Nicolaus Helvaderus (gift med Reichweins enke) til fogden over Øvre Romerike Anders Simonsen på ½ hud. I jordebok 1688 er Anders Simonsens eiere, oppsitteren heter Johan, likeså i 1697.
I begynnelsen av 1700-tallet er Nils Larsen eier. 13/11 1715 er det odelslysning fra major Stochmann.
Ved skjøte 31/12 1718 ble gården ved auksjon solgt av Nils Larsens barn til Kristian Olsen Hornemann. Han døde i 1729 og det er skifte etter ham 14/4 1730 for en bruttoformue av 132 rdr., netto 0, her tatt med jord i Sanderud ½ hud, takst 266 rdr., pantsatt for 200 rdr.
Ved skjøte tgl. 28/4 1730 ble gården av Hornemanns dødsbo solgt til kvartermester Ulrik Fredrik Sverdrup for takstsummen 266 rdr., og ved skjøte 21/4 1733 solgte han igjen til Peder Nilsen. 22/7 1751 er det skifte etter Peder Nilsen.
Gården er kommet i Lars Kjøstelsens eie, og 27/3 1758 selger han til regimentsgevaldiger Hågen Hågensen for 400 rdr. og føderåd til Lars og kone.
13/7 1767 er det odelslysning fra Peder Nilsens sønn Arne Pedersen Sanderud.
I 1767 er regimentskvartermester Juel eier av Sannerud, idet han da pantsetter den for 500 rdr., og ved skjøte 18/4 1769 selger Juel gården til major Johan Kristian v. Schwentzen for 600 rdr. og ved skjøte 18/2 1782 selger Schwentzen, som da er oberstløytnant, til advokat Adam Gotlob Severin for 950 rdr. og føderåd til Lars Tjøstelsen og kone etter kontrakt av 13/4 1758.
Ved skjøte 14/4 1783 selger advokat Severin igjen til regimentskirurg ved Oplandske infanteriregiment Werner Gabriel Jebe for 1000 rdr. og føderåd til Lars Tjøstelsen.
Ved skjøte 25/8 1790 selger Jebe gården til Jens Pedersen Ottestad som ved skjøte 24/3 1792 selger igjen til foged Hans Listrud for 1399 rdr.
Den 30/9 1794 framsetter Johan Kristian Schwentzen - oberst og sjef for Oplandske infanteriregiment - odelssøksmål for sin eldste sønn Otto Ludvig Schwentzen, som overtar gården for 1700 rdr. og skjøter den til løytnant Nils Finkenhagen for 1800 rdr.
Finkenhagen var gift med sorenskriver Hans Juels datter Elisabeth. Sorenskriver Juel har overtatt gården, og ved skjøte 3/7 1802 selger han til landfysikus Kristian Lintrup for 1800 rdr. d. c.
Ved skjøte 19/4 1809 har Lintrup også kjøpt nabogården Blårud s. for 2500 rdr. d. c., og ved skjøte 1/10 1833 selger han Sanderud med Blårud til Hedemarkens amtskommune for 2500 spd. Gården har siden vært sykehus for amtet, fra 1908 asyl for sinnssyke. Senere er også nabogården Todderud kjøpt av fylket i samme øyemed.
Legebolig ble bygd i 1841, sykehusbygning i 1844. Det er nå 4 sentralbygninger: I avdeling bygd 1907/08, II. avdeling 1912/13, III. og IV. avd. 1923/26, kvinnekolonien på Todderud 1934, direktørbolig 1907, festlokale m. v. 1914, reservelegebolig 1922, kontorbygning 1924, 2 søsterboliger 1939/40. Sanderud kapell ble bygd ved legatmidler 1937/38 (Eggens legat). Uthusene bygd 1930-33. Sykehuset har nå omkring 430 pasienter. Forvalter fra 1930 landbrukskandidat Eiliv Ofigsbø. Leger ved sykehuset amtsfysikus Albert Blehr og distriktslegene Johan Kristian Lund og Holm, senere direktørene Wefring, Støren og Härne.

Til forskjellige tider ble for Sanderud sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 1 ½ 3 ½ 11 ½ 7 3/16
- avlet 5 14 88
I 1723 ble dessuten avlet 8 lass høy og noe lin, i 1866 140 skpd. høy og 80 t. poteter (satt 10). I 1723 sies det om jorden, at den er sandig, tørlendt og frostlendt. I 1723 ble sådd: 1½ t. bygg, 1 t. havre og 1 t. blandkorn, i 1875 følgende antall tønner: 1/16 hvete, 1 rug, 5½ blandkorn, ½ erter, 1/8 vikker, 8 poteter, 1/4 mål rotfrukter samt 8 skålpd. gressfrø.
Areal for Sanderud i 1866: 52 mål dyrket, 106 mål naturlig eng og 100 mål havn. Fikk da trekk for frost 109 spd. Takst 2062 spd.

Gården hadde til forskjellige tider disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
med Todderud og Blårud
Hester 1 1 ½ 4 3 11
Kuer 4 3 5 14 12+1u. 70+20u.
Svin 1 3 100
Sauer 2 6 2
Sanderud med begge gårdene Blårud og Todderud har i 1939 en skyld av mk. 46,26 og har 630 dek. dyrket, 652 dek. havn og 450 dek. skog.
1/10 1802 er skylden ½ hud, takst 300 rdr. 1816 er dr. Lintrup eier av Sanderud med Blårud, eiendommens takst 2000 spd., løsørets 300 spd., gjelden 300 spd. og han betaler i sølvskatt 39 spd. 1818/19 får Sanderud med Blårud sammenlign.tall 22. 1838 får den skyld av 8 daler 3 ort 12 skill. (Økonom A. Tøstie). 1886 får Sanderud en skyld av mk. 9,68. Blårud s. mk. 2,55.
Sanderud - Litt om slektene.

Kristian Olsen Hornemann (1687 - 6/6 1729), g. m. Karen Adriansdtr. Bockhardt. Barn: 1. Anne Margrete, f. 1717. 2. Ole, f. 1718. 3. Adriane Marie, dp. 21/11 1721 (fadder Lucie Parelius). 4. Søren, dp. 15/9 1724. 5. Nicolai Johannes, dp. 9/2 1727. 6. Kristiane (1729-29/3 1797). Ved skiftet etter Kr. Hornemann 14/4 1730 møter for barna Jens Hals som er gift med hans søster.
Peder Nilsen (1702-51), g. m. Lisbet Andersdtr. Barn 1. Kristian, dp. 27/9 1733. 2. Siri, dp. 4/12 1735. 3. Arne, dp. 18/5 1738. 4. Anna, dp. 27/12 1740. 5. Kari, dp. 8/3 1744.
Oberst Johan Kristian Schwentzen, f. 1729 i Glückstadt, d. 1808, regimentsjef 1. Oplandske inf.regiment 1790-96, g. m. Eva Elisabeth Stender, hadde følgende barn: 1. Anne Elisabet, f. 1768. 2. Johan Gothard, f. 1769, d. ung. 3. Otto Ludvig, f. 1770. 4. Friderika Kristiane, f. 1771. 5. Fredrik Kristian, f. 1773. 6. Georg Alexander, f. 1774. 7. Johan Kristian, f. 1775, 8. Carl Jakob Waldemar, f. 1780. Denne sistnevnte er oldefar til skuespillerne Harald og Hjalmar Fries Schwenzen.
Prokurator Adam Gotlob Severin og hustru Anne Marthia hadde 1 sønn født på Sanderud: Jakob Kristofer.
Feltskjær Jebe hadde 1 sønn født på Sanderud: Engelhart Gabriel, f. 1787.
Fogden Listerud hadde følgende barn født på Sanderud: 1 Maria Matea, f. 1793. 2. Elen Dortea, f. 1794.
Løytnant Nils Finkenhagen, g. m. Elisabet Juel hadde barna: 1. Anne Kristine, f. 1795. 2. Hans Lemmich, f. 1797.
Amtsfysikus Kristian Lintrup, f. o. 1769, g. m. 1. Juliane Hoelfeldt, f. o. 1774. 1 datter: Lovise Ambrosia, f. 1800. G. m. 2 Johanne Margrete Hoelfeldt (skifte 1/4 1834). Barn: 2. Janna Henriette, dp. 7/3 1802. 3. Jens, dp. 27/3 1803. 4. Sofie, dp. 21/6 1806. 5. Johanne Margrete, dp. 13/11 1807. 6. Jacobine Ulrike Hoelfeldtz, dp. 31/7 1810. 7. Catrine Elisabet, f. 1/10 1812. 8. Kristofer Henrik, f. 15/2 1815.
Om amtslege Albert Blehr og frue Maren Chalhente Ludovike, f. Stenersen - se Lille Lundgård.
Distriktslege Johan Kristian Lund, f. 1830, d. 1906 og frue Edvardine Alette Katrine Koren, f. 1848, d. 1928. Barn: 2. Agot Marie, f. 1871, d. 1876. 3. Johan Kristian Vilhelm Lund, f. 1873, lege i Stange, g. m. Gunhild Kielland, datter av prost Jac. Kielland, Stange. 4. Ågot Marie, f. 1/9 1876, d. 16/6 1924, kontorfullmektig. 5. Vilhelm Koren, f. 20/2 1878, apoteker Hønefoss. 6. Einar, f. 4/7 1879, gbr. i Sverige. 7. Hjalmar, f. 24/11 1882, gbr. Arnestad lille, Åmot. 1914 g. m. Inga Langseth. 8. Astrid Dortea, f. 15/5 1881, g. m. gbr. Andersen på Vilberg, Sørum. I et 1. ekteskap med Tomine Cornelia Randers hadde amtslege Johan Kristian Lund (f. 1830) en datter Tomine Kornelie, f. 1861, 2/7 1889 g. m. cand. jur., distriktsjef ved jernbanen Kristian Emil Stoud Platou.

Blårud
Gnr. 2, bnr. 1, 2

Navnet kommer av Bruarud = brorydningen. Ua er blitt til å og "r" til tykk l.
Gården var ødegård, den var opprinnelig en gård, men den ble i 1770-årene delt i 2 gårder. 1612-43 betaler Oluf Blorud ½ daler i landskatt, i 1644 kalles oppsitteren forarmet. 1647-61 er oppsitteren Peder Mogensens ukedagstjener til Nordvie gård. 1645 og 1657 heter oppsitteren Ole. I 1645 betaler Anders og hans kvinne kopskatt av en rydningsplass Blårud, og Rikart og 2 kvinner betaler kopskatt av Blårud ødegård.
I 1666 var Anders Madsen eier. Ved tinget 19/4 1666 viste hans riktighet for 1 hud i Blårud. Ved matrikuleringen 1669 var Anders Madsen fremdeles eier av 1 hud. Det sies da om jorden: "Engen er god, sameierskog i Tandalen. - I jordebok 1688 er Ole Dæhlins arvinger eiere. Enken er da ført som oppsitter. I 1697 er også enken ført som oppsitter.
16/2 1708 pantsetter Ole Kjeldsen v. Dæhlin til Nils Larsen for 3 åremål (9 år), og 20/7 1718 frasier Ole Kjeldsen Dæhlins arvinger seg panteretten til Blårud. 31/12 1718 selges gården ved auksjon til Hans Mortensen Hanum, Vang, som selger igjen med en gang til Ole Mikkelsen.
Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Ole Mikkelsen eier av gården (1 hud). Skiftet av 12/10 1735, tgl. 14/4 1736 etter Ole Mikkelsen viser en brutto formue på 426 rdr. og netto 168 rdr., her tatt med 1 hud i Blårud, takst 330 rdr. Hans sønn, Mikkel Olsen, (1708-37), overtar. Han døde i 1737, og det er skifte etter ham 12/11 1737 for 1 hud - brutto 463, netto 99 rdr. Arvingene er enken Karen Mogensdtr., hun får 1 19/35 skinn, hans mor Marie Mikkelsdtr. og hans søster Anne Olsdtr., hver får 27/35 skinn.
1/4 1729 er det odelslysning på Blårud fra Anders Kristensen Sukkestad (Lunden), Toten - antagelig sønnesønn av Ole Kjeldsen Dæhlin. 19/3 1745 er det skjøte fra Ole Mogensen Vold, Vang og Alf Mogensen Jevnaker, Løten m. fl. til Jørgen Mogensen. Ved tinget 14/11 1748 fremsettes odels- og pengemangelslysning fra Anders Lunden, Toten, og 16/6 1749 stevnes Jørgen Mogensen av Anders Kristensen Lunden til ryddiggjørelse av Blårud. Dommen går ut på at Anders Kristensen er berettiget til å innløse Blårud for 333 rdr.
Anders Kristensen overtar gården, og ved skjøte 3/2 1751 selger han den til Marte Olsdtr. for 450 rdr. Hun ble gift med Jakob Amundsen, som 16/11 1752 pantsetter den til Lars Gulbrandsen Børstad. Jakob døde et par år etter, i 1754, 31 år gml. Skifte 23/11 1754, tgl. 6/4 1756 for 1 hud, takst 450 rdr. Enken Marte Olsdtr. overtok gården mot å tilsvare gjelden. Ved auksjonsskjøte 12/7 1756 ble gården av sorenskriver Schwabe solgt til Ole Nilsen Stokset, som var gift med enken Anne Olsdtr. Blårud, og disse selger Blårud ved skjøte 5/5 1757 til Anders Kristensen Lunden.
Ole Nilsen har overtatt gården igjen ved skjøte 30/11 1765 for 980 rdr., og 25/7 1764 overdrar han halvdelen som brukelig pant i 3 år for 300 rdr. Til Ole Jakobsen Sanderud. 11/7 1765 pansetter Ole Nilsen 6 skinn til Inger Nilsdtr. n. Arneberg for 200 rdr., og samtidig pantsetter Ole Jakobsen sin halvdel til den samme for 150 rdr. Ved tinget 25/3 1772 stevnes Ole Jakobsen for ikke å ville utlevere sine brennevinsapparater - etter forordningen. Ved skjøte 13/7 1773 selger Ole Nilsen halvdelen til Ole Jakobsen for 520 rdr., og 19/10 1779 den annen halvdel til sin svigersønn Mikkel Syversen og kone Anne Olsdtr. (f. 1752) for 495 rdr. og føderåd til Ole.

 

Søndre Blårud
Gnr. 2, bnr. 1
Ved skjøte 21/4 1787 selger Mikkel Syversen til Jens Olsen Hjellum for 670 rdr. og 15/12 1792 forpakter Hans Jensen Hjellum (g. m. Jens' enke) til sin stedsønn Mikkel Jensen, og ved skjøte 3/6 1797 selger Hans til Mikkel Jensen for 1000 rdr.

4/4 1798 selger Mikkel Jensen til Hans Andersen Hoel og kone Marte Larsdtr. for 930 rdr.
1/10 1802 er Hans Andersen eier, skyld ½ hud, takst 300 rdr. 15/4 1806 odelssak anlagt av Mikkel Jensens brordatter Inge Larsdtr. Sinnerud. Hans A. Hoel skal ryddiggjøre gården fra 14/4 1807 mot 1600 rdr. 16 skill., men Hans A. Hoel kommer i besittelse av gården igjen.
Ved matrikuleringen 1818/19 er skylden 5 lispd., eier er Hans Andersen Hoel og gården får sammenlign.tallet 8. 1838 er Kristofer Hoel eier skyld 3 daler 20 skill. 1865 eier Kristofer Hoel, gårdens takst 542 spd. 1886 eier Mikkel Tjøstelsen - skyld mk. 2,55.
Ole Ekern var eier en tid, den eies nå av Fylket og brukes sammen med Sanderud.
Blårud nordre
Gnr. 2, bnr. 2

8/10 1779 er det skifte etter Ole Jakobsen (1719-17/9 1779). Hans sønn Jakob Olsen overtar og selger den ved skjøte 7/10 1781 til Ole Larsen med føderåd til Ole Jakobsens enke Anne Olsdtr.
I 1801 er Ole Eriksen eier (1736-19/8 1801). Hans datter Malin Olsdtr. (f. 1771) ble 15/10 1801 gift med Ole Hermansen Kjøs, Vang og han overtar. 1/10 1802 er Ole Hermansen eier, skyld ½ hud, takst 300 rdr.Ved skjøte 19/4 1809 selger Ole Hermansen til doktor Lintrup på Sanderud for 2500 rdr. d.c. Ved besiktigelse av Blårud 15/9 1809 ble jordveien taksert for 2700 rdr ., husene for 90 rdr.
Ved skjøte 1/10 1833 selger dr. Lintrup både Sanderud og Blårud til Hedemarkens amtskommune for 2500 spd. og de tilhører fremdeles fylket. 1866 var taksten 408 spd., i 1886 skylden mk. 1,91.
I 1645 hadde leilendingen Rikart 2 kvinner til hjelp. I 1801 hadde Ole Eriksen på nordre 1 inderst.

I 1668 ble sådd 4 3/8 t. korn og avlet 15 t. I 1723 sådd 5½ t. og avlet 16 t. samt 25 lass høy. I 1723 ble sådd: 2 t. 4 skjepper bygg, 2 t., 4 skjep. havre og 4 skjep. erter. Det heter da om jorden: "noe tungbrukt, temmelig sumpig". Leide da seter. I 1657 hadde Blårud: 1 hest, 4 kuer, 1 svin, 2 sauer. I 1668: 1 hest og 8 kuer. 1723: 2 hester, 11 kuer og 5 sauer.

I 1866 hadde s. Blårud: 1 hest, 2 kuer og 4 sauer, sådde 3½ skjep. korn og avlet 3 t., satte 3 skjep. poteter og avlet 4 t. samt 35 skpd. høy. Areal 1866: 1½ mål dyrket, 60 mål nat. eng og 16 mål havn og skog. Det ble trukket for frost 3 spd. Takst 542 spd.

I 1866 hadde n. Blårud: ½ hest og 3 kuer (amtets), sådde 3 11/16 t. korn og avlet 27 t., satte 4 t. poteter og avlet 30 t. samt 12 lass høy. Areal i 1866: 20 mål dyrket, 20 mål nat. eng og 10 mål havn. Det ble da trukket for frost for 60 spd. Takst 408 spd.

Blårud. - Kort slektstavle.
1612-43 heter leilendingen Oluf Blorud, i 1657 Ole. I 1664 Peder Oudensen f. o. 1618 med sønnen Peder 7 år og Ouden 1 år.
Ole Mikkelsen, f. o. 1679 begr. 24/7 1735, g. m. Mari Mikkelsdtr. Barn 1. Mikkel, neste eier, f. o. 1708, begr. 10/4 1737, g. m. Karen Mogensdtr. Hveberg, Vang, datter av Mogens Jensen. Barnløse. - 2. Anne, 17/10 1736 trolovet med Ole Nilsen Stokset, Furnes, gifte i Vang. Enken Karen Mogensdtr. ble gift igjen med Kristian Monsen, f. o. 1697, begr. 4/9 1744. Barn: 1. Mikkel 17/8 1738, 2. Eli, dp. 18/12 1740.
Jørgen Mogensen, g. m. Anne Jonsdtr. - 1 datter Oliv dp. 1/5 1746.
Marte Olsdtr. g. m. 1. Jakob Amundsen f. o. 1723, begr. 8/9 1754. Marte Olsdtr., g. m. 2. Ole Nilsen (1728-12/3 1775). - Barn: 1. Kristofer dp. 10/10 1756, 2. Marte dp. 3/9 1758, 3. Anders dp. 13/7 1760, 4. Elisabet (1762-64), 5. Hedvig, dp. 31/8 1763, 6. Mogens (1765-68), 7. Ole (1767-69), 8. Oliv dp. 8/10 1769, 9. Eva Elisabet dp. 1/11 1772.
Ole Jakobsen f. 1719, begr. 17/9 1779, g. m. Anne Olsdtr. 1 datter Anne dp. 1/11 1767,1/5 1797 g. m. Gulbrand Pedersen Sæhli, Vang. I et tidligere ekteskap hadde Ole Jakobsen disse barn: 1. Lars, f. o. 1749, 2. Jakob, f. 1752, eier av Jevanord, Furnes, 30/10 1781 g. m. Berte Jensdtr. Jemli (1750-1822), 3. Inger g. m. Anders Olsen Skattumseie, 4. Gjertrud. Ved skifte etter Ole Jakobsen 8/10 1779 var tilstede: Peder Olsen Imislund g. m. Anders Olsens brordatter og Anders Larsen Hålstad, bror til hans 1. kone.
Mikkel Syversen, g. m. enken Anne Olsdtr. 1 datter Mari dp. 20/2 1780.
Ole Hermansen Kjøs, Vang, 15/10 1801 g. m. Malin Olsdtr. f. 1771, datter av Ole Eriksen Blårud og Kari Larsdtr. Barn: 1. Herman, dp. 15/8 1802, d. 9/4 1804, 2. Ole dp. 22/4 1804, 3. Herman dp. 17/3 1806.
12/2 1877 er det skifte på Sanderudeie etter den 30/1 1877 døde husmann Jens Larsen Blårud. Han var gift med Anne Hansdtr. og hadde i dette ekteskap ingen barn, men i et tidligere ekteskap hadde han barna: 1. Kristian Jensen Sørlie, f. 1831, d. 18/12 1904 på Haugsødegård, g. m. Ingeborg Gundersdtr. f. 1822. Se Haugsødegård. Ingeborg Gundersdtr. var først g. m. Herman og disses sønn var Herman Hermansen Temmen. 2. Nils Jensen, bosatt i Kristiania, 3. Jens, bosatt i Elverum, 4. Berte, død ved skiftet i 1877. Hadde 5 barn. 5. Lisbet, 6. Helene, g. m. garversvenn Olsen, Hamar, 7. Johanne, g. m. bakersvenn Olsen, Hamar.
Todderud
Gnr. 3, bnr. 1
Toddarud eller Toddurud kommer av Toddi eller Todda, det første kjelenavn for Tordr, det siste av Tordis.
Gravfunn: 1 stenøks med skafthull - fra stenalderen.
Todderud var i 1600-tallet ødegård, fra omkr. 1700 halvgård. Gården tilhørte Hartvig Huitfeldts gods, og ved et makeskifte mellom ham og kronen 10/12 1629 gikk gården over til krongods. Skylden var 1 hud. (Norske riksregistranter bind V.)
1612-18 heter oppsitteren Svend. I 1619 ble Svend ilagt en bot av 2 ort sølv, fordi han ikke hadde skaffet slaktefe til Kongens og slottenes bespisning. I 1622 ble han botlagt fordi han hadde "innveldet sig i Tandalen sameieskog og der markgjorde sig en bråte".
1629-omkr. 1670 er Erik Svendsen oppsitter.
1649-53 er som eier ført lagmannen i Kristiania, fra 1654 Cansleren. Ved matrikuleringen 1669 tilhører den Nonneklostrets gods, oppsitter fremdeles Erik. Skylden er da 2 huder. Det heter da: "Engen er god, har sameierskog i Tandalen til hugst og havn. Sommerbed ved søndre Knuken".
I jordeboken 1688 tilhører den fremdeles Nonneklostret. Skylden 2 huder. 1695 er den kongens.
Senere er den kommet i Gulbrand Alfsen Kjoneruds eie (f. omkr. 1645). Dennes sønn, general Peder Todderud, er født her 17/7 1691.
Ved skjøte 16/3 1703 selger Gulbrand Alfsen gården til sersjant Uldrich Fridrich Olsen og hustru Anne Else Stockman for 200 rdr. i grov courant. 14/3 1703 pantsetter han gården til sin fetter Mogens Eriksen Opsal for 220 rdr. courant, og 18/3 1708 pantsetter han til Erik Halstensen for 40 rdr.
Ved skjøte 17/7 1709 selger captein des armes U. F. Olsen til Erik Halstensen, borger i Kristiania (se Stor Hverven), og denne selger igjen ved skjøte 17/7 1709 til korporal Nils Pedersen og hustru Berte Olsdtr. for 384 rdr. (se Veflen).
Ved skjøte 31/3 1712 selger Nils Pedersen til klokker i Vang Nils Larsen, og ved skjøte 10/6 1720 selger Nils Larsens arvinger igjen til Nils Pedersen. Ved skjøte av 13/11 1721 selger denne til Michel Alfsen Tokstad og gården er i denne slekts eie til 1852. Michel Alfsen dør i 1750 og gården overdras til sønnen Søren Michelsen. Ved skifte etter Michel Alfsen 23/7 1750 får enken Marte Eriksdtr. 1 hud, takst 240 rdr. og sønnene Søren, Mogens og Michel hver 3 skinn (60 rdr.), og døtrene Marte og Margrete hver 1½ skinn.
Ved tinget 29/7 1720 stevner Michel Michelsen av Kristiania kvartermester Nils Todderud fordi han i 1718 sluttet kjøp om gården Todderud, men Nils hadde ikke innfunnet seg med betalingen. Ved tinget 21/7 1751 får Søren Michelsen avkall fra sine søsken, og 26/3 1763 innløser Søren ¾ hud for 255 rdr. og får avkall fra Mons Michelsen lille Hverven m. fl.
Etter Søren Michelsens død i 1799 overdras gården til sønnen Michel Sørensen (1751-1831).
Ved skifte 23/8 1821 etter hans hustru Kari Olsdtr. ble gården overdradd til sønnen Søren Michelsen for 2400 spd. og føderåd til faren. Ved skifte 26/3 1825 etter Søren Michelsen ble gården overdradd eldste sønn Mikkel Sørensen for 3000 spd.
Ved takst på Todderud for enken Alis Engebretsdtr. 10/1 1852 ble gården taksert for 3000 spd. med føderåd og 3800 spd. uten føderåd. Det var da 100 mål aker og 40 mælinger slåtteland. Utsæden var 20 t. korn, 12 t. poteter og avling henholdsvis 150 og 60 t. samt 80 skp. høy. Den hadde 5 hester, 20 kuer og 14 a 16 småkreaturer. 2 husmannsplasser.
Gården ble samme år (1852) overtatt av Lars Paulsen Atlungstad, og ved auksjonsskjøte av 26/6 1857 ble den av sorenskriver Leganger solgt til Lars Paulsen for 3562 spd. og føderåd til Søren Michelsens barn i 8 år fra 1853.
I 1862 solgtes gården igjen. Lars Paulsen fraskilte plassen Lillehagen, som han tok igjen og bygde opp. I 1864 er Anders Thomsen Prestrud eier, fra 1872 Håkon Olsen Ekern fra Ø. Toten, og etter hans død i 1898 hans sønn Ole Kristian Albert Ekern, I 1921 ble gården av Ole Ekern solgt til Hedmark fylke og er siden drevet sammen med Sannerud asyl.
I 1645 hadde Erik Svendsen 2 kvinner til hjelp. I 1723 hadde Michel Alfsen 1 husmann, i 1801 hadde Michel Sørensen 2 husmenn og 3 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 6 8 37 23¼
Korn avlet 25 33 280
I 1723 ble dessuten avlet 36 lass høy og en del lin, i 1866 260 skp. høy og 160 t. poteter (satt 20). I 1723 heter det at gården var tungbrukt, våtlendt og noe frostlendt, og at den ligger i baklien.
I 1723 ble sådd: 5 t. bygg, 1 t. havre og 2 t. blandkorn. I 1875: 2 1/8 t. rug, 7 t. bygg, 10 t. blandkorn, 4 t. erter, 65 skålpd. gressfrø, 48 t. poteter
og hadde 2/50 mål rotfrukter. Arealet i 1866 var: 200 mål dyrket, 220 mål nat. eng, 160 mål havn og skog, takst 5020 spd.

Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:

1657 1669 1723 1866 1875
Hester 2 2 3 8 5+3 u.
Kuer 8 16 13 26 19+6 u.
Svin 4 - - - 6
Sauer 5 - 8 7 7

På Lillehagen var det i 1875 2 kuer og 3 sauer.
1/10 1802 er Michel Sørensen eier, skyld 2 huder, takst 1200 rdr. 1816 var det samme eier, gårdens takst var 3900 spd., løsørets 50 spd. Michel eide dessuten 100 spd. og betalte i sølvskatt 78 spd. 117 skill. 1818/19 gikk den sammenlign.tall 34, skyld 1 spd. tg. Ved matrikuleringen 1838 var Søren Mikkelsen eier og den fikk skylden 13 daler, 2 ort, 5 skill.
1886 er Håkon Ekern eier, ny skyld mk. 23,90. Lillehagen var da utskilt, skyld 3 ort 17 skill, ny skyld mk. 1,52, eier Lars Paulsen. Utskilt er også Nylund, gnr. 3, bnr. 4, skyld mk. 0,60.
Kort slektstavle.

Svend Todderud var oppsitter 1612/28, av hans barn kjennes sønnen Erik Svendsen, f. omkr. 1594.
Av hans barn kjennes sønnene: 1. Svend, f. o. 1624, 2. Nils, f. o. 1632, 3. Hans, f. o. 1638.
Av Svend Eriksens barn kjennes sønnen Christofer, f. o. 1662. Gudbrand Alfsen (f.o. 1645) var sønn av Alf Lauritsen Kjonerud, som døde o. 1645. Alf Lauritsen Kjonerud og Sivert Kjeverud selger 30/10 1632 2 huder i Røne i Romedal til Nils Eriksen Grefsheim, Nes.
Gudbrand Alfsen Todderud var gift med Bergitte Johannesdtr. og av deres barn kjennes sønnen generalmajor Peder Todderud, som var født på Todderud 17/7 1691. I 1750 kjøpte han Aker gård i Vang og døde i 1772. Han var gift med Maren Olsdtr., datter av sorenskriver Ole Jochumsen, Moss.
Generalmajor Peder v. Todderud var regimentsjef for 1. Oplandske Regiment 1750-1764. Oberst Horne forteller i "Østopland Infanteri Regiment- Dets chefer gjennem 275 år": "Må vi ikke stusse over dette navn? Det danner unektelig en kontrast til de mange høifornemme og fremmedklingende både foran og etter, og har saktens skurret i datidens ører , selv med et "von" foran Todderud.
Peder Gulbrandsens ætt var minst likeså god og gammel. Ved nærmere undersøkelse vil det antagelig vise seg at hans fedre har båret skjold og
hjelm i Norge århundrer før disse utlendinger. Men i det 18. århundrede var det meget vanskelig for en mann av norsk bondeætt å bli offiser (se Gulowsen: Fra Dragontiden), og at Todderud endog nådde opp til regimentsjef og generals rang, var visst rent uhørt. Man tar neppe feil i at dette skyldes gamle B. H. Lützow samt den daværende høistkommanderende i Norge, den høyt fortjente feltmarskalk Arnold, som derved utviste en for den tid sjelden fordomsfrihet.
Som ung nød han en ganske god opplæring, bl. a. hos presten i Vang. I tradisjonen på Hedmark heter det at Peder Todderud som smågutt, da kongen en gang drog der forbi, ble tatt med til Christiania og således kom inn på den militære bane. Han var i all fall som ganske ung en tid i byen, kom derpå i tjeneste hos major Fien av Smålenske dragoner, og denne ansatte ham i 1708 som korporal ved sitt kompani. Etter å ha tjent seg opp til sersjant ved dragonene ble Todderud i 1715 adjutant ved Smålenske Infanteriregiment. Året etter fikk han sekondløytnants grad og ble beordret som midlertidig vaktmesterløytnant i Fredrikstad. Herved kom han til å delta i begge de angrep som iverksattes mot Karl XII's magasiner på Moss. Under det siste av disse ble han hårdt såret. Så ble han forfremmet til premierløytnant og kort etter beordret til general Lützows stab. Generalen syntes godt om den unge offiser og beholdt ham hos seg krigen ut. Ja, da Todderud for felttoget 1719 ble befordret til brigademajor til hest, ville Lützow ikke unnvære ham, men gjorde ham isteden til "virkelig generaladjutantløytnant".
Etter krigen ansattes Todderud ved 2. Oplandske Infanteriregiment, hvor han avanserte til major med oberstløytnants karakter. Regimentsjefen (Zehested) uttaler i sin konduiteliste for 1745: "Obrist-Lieutnant, Peder Todderud høi av Statur og god Exsterieur, opfører sig vel, godt Begreb, flittig, forestaar sin Charge med Flid og Exatitude." I 1750 ble han oberst og sjef for 1. Oplandske. I 1766 fikk han gerenalmajors grad. Da Peder Todderud ble regimentsjef for Østopland, kjøpte han Aker gård av sin forgjenger Reichau. Han etterlot seg en delopptegnelser om sitt liv og om krigen 1709-19. Disse er utgitt 1897. Regimentets arkiv fra Todderuds tid er ennå i behold og inneholder mange ting av interesse." Om kvartermester Nils Pedersen Todderud og hustru Berte Olsdtr.s slekt henvises til Veflen og Ottestad.
Michel Alfsen (1670-8/3 1750) var sønn av Alf Tostensen Nøttestad (f. o. 1630) og Margrete Arentsdtr. v. Kempen (se skifte på Tokstad 1/6 1699).
Mikkel Alfsen (1670-8/3 1750), g. m. Marte Eriksdtr. Norstad (1688-18/8 1762). Barn: 1. Søren, neste eier, 2. Erik (1718-4/6 1747), 3. Kari f. 1715, d. ung. 4. Alf, dp. 5/11 1725, d. ung. 5. Kari dp. 13/2 1727, 6. Marte dp.
18/1 1728, d. 1806, 18/9 1749 g. m. Arve Rasmussen Atlungstad. 7. Alf (1730 -1732), 8. Mikkel dp. 10/1 1734. 9. Mogens, 1725 g. m. enken Inger Olsdtr. Lille Hverven (Kausvoll).
Søren Mikkelsen (1720-15/12 1799), g. m. Eli Rasmusdtr. Atlungstad (1726-16/4 1769). Barn: 1. Mikkel, neste eier. 2. Rasmus dp. 29/6 1760, d. 20/9 1809, gbr. Vie, g. m. Berte Nilsdtr. Ottestad (1760-30/1 1849). 3. Erik dp. 30/1 1763. 4. Sidsel dp. 1/12 1765, g. m. enkemann Kristian Jensen Bjørnstad (Ottestad). 5. Mogens (1768-72). 6. Marte f. 1760, d. 14/6 1836, 18/11 1790 g. m. Kristen Fredriksen Tokstad (1754-1823). 13/7 1769 skifte etter Eli for 600 rdr.
Mikkel Sørensen (1751-12/1 1831), 26/11 1789 g. m. Kari Olsdtr. n. Elton (1757-23/5 1821). Barn: 1. Søren, neste eier. 2. Ole dp. 11/1 1795, overjeger, 1823 g. m. enken Ingeborg Larsdtr. Næsten på Elton n. 3. Marte dp. 12/3 1797, 3/12 1824 g. m. Alf Madsen Atlungstad, f. 1800. 4. Berte (1798 -1801). 5. Mogens (1800-01). 6. Eli, f. 1793, 22/11 1825 g. m. Mons Engebretsen Arstad dp. 26/6 1796, eier av Ødegården i 1836. Ved skifte etter Kari Olsdtr. 28/8 1821 er gården overdradd sønn Søren Mikkelsen for 2400 spd.
Søren Mikkelsen dp. 2/6 1791, d. 11/6 1848, 4/2 1824 g. m. Ales Engebretsdtr. Arstad (1803-12/1 1852). Barn: 1. Kari, f. 26/4 1824, 5/5 1852 g. m. murmester Mads Alfsen Eng (Atlungstad) f. 2/11 1827. 2. Mikkel (1826 -28). 3. Mari f. 23/2 1828, 22/6 1860 g. m. Nils Nilsen Sinnerud. 4. Mikkel f. 2/10 1830, d. 3/9 1852, neste bruker, ug. 5. Eli, f. 27/3 1833, g. m. 5/5 1859 Ole Nilsen Sinnerud, 6. Kristofer, f. 1/7 1835. 7. Margrete, f. 14/12 1837, 8. Andrea, f. 18/2 1840, 22/6 1860 g. m. kirkesanger Nils Hansen, Romedal, f. 1825. Ved skifte etter Søren Mikkelsen 10/1 1852 var inntekten 3528, utgiften 2017 spd. Gårdens takst 3000 spd.
For Lars Paulsen og Anne Mikkelsdtr.s slekt henvises til Atlungstad. 13/4 1861 er det registrering i Lars Paulsens oppbudsbo. 9/10 1897 er det skifte etter Anne Mikkelsdtr.
Anders Thomsen Presterud, g. m. Hanna Petronelle Nilsdtr. 1 datter f. på Todderud: Helene Petrine f. 13/9 1864.
Håkon Olsen Ekern, f. 1828 i Ø. Toten, d. 1898. 1873 g. m. Johanne Margrete Larsdtr. f. 1833 Feiring, d. 1899. Barn: 1. Ole Kristian Albert, f. 26/4 1873, neste eier. 2. Martinus Leonard, f. 18/3 1875, d. 1881. 3. Johan Helmer, f. 20/5 1877, d. 1/7 1881.
Ole Kristian Albert Ekern, f. 26/4 1873, 1900 g. m. Hilda Hilstad, Nes, f. 1878, d. 1927. Barn 1. Jenny f. 9/11 1901, 2. Helene f. 28/12 1903. 3. Frida, f. 20/10 1905, husholdn,lærerinne, g. m. lærer Martin Røe, Narvik. 4. Harriet, f. 25/9 1907, lærerinne, Østfold husmorskole. 5. Håkon, f. 28/4 1909, gbr. på Hoberg, 6. Fredrik, f. 2/3 1911, tekniker, bopel Sommerly, Hoberg. 7. Johan Odvar, f. 20/5 1912, agronom, g. m. Marie Elisabet Ågård. 8. Torbjørn Leonard, f. 13/4 1914, lærer, Hartmanns pensjonatskole. 12/8 1944 g. m. Inger Hansen, Stavanger. 9. Else, f. 29/8 1916, gartnerske. 10. Odbjørg Hedvig, f. 27/7 1918, 12/8 1944 g. m. Oddleiv Dahlen, gbr. Folldal. Ole Ekern er nå eier av ø. Hoberg.

Nedre Sinnerud
Gnr. 4, bnr. 1
Sindarud kommer av mannsnavnet Sindre.
Jordfunn: 1. Dolk eller spydspiss av flint - fra stenalderen. 2. Dolk eller spydspiss av flint - funnet i et myrhull - fra stenalderen.
Sinnerud var krongods i 1529, den var en gård i 1600-tallet, men ble omkr. 1710 delt mellom 2 søsken. Den var ødegård i 1612, halvgård 1644. Vangs prestebord er eier fra omkr. 1640.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2 huder, Vangs prestebord er eier og oppsitter er Morten Ingjulsen, f. o. 1594. Det heter da: "Aggeren er skren og frostlendt, engen god, og temmelig udmark".
I 1688 er Nils oppsitter, skyld 2 huder. 25/4 1714 er det skifte etter Nils Pedersen for brutto 77 net. 14 rdr. Hans sønn Simen Nilsen overtar bruken av den ene halvdel (nedre Sinnerud) og hans svigersønn Tage Pedersen Frangstøen får bygsel på den annen ( øvre Sinnerud) . 20/12 1712 tgl. 10/1 1713.
Det er skifte etter Simen Nilsen 26/11 1716, brutto 79, netto 34 rdr. og hans enke Elen Engebretsdtr. blir gift igjen med Nils Nilsen Vold, som 23/11 1717 får bygsel på nedre Sinderud. I 1723 heter det at gården ligger i baklien, er noe tungbrukt og jorden måtelig.
Nils og Elens sønn Simen Nilsen (1718-1802) fikk bygselbrev 12/7 1761 av sognepresten i Vang, Petter Dohn.
23/3 1785 fikk hans sønn Nils Simensen bygselen (f. 1755, d. 1826). Det er skifte etter hans kone Ingeborg Olsdtr. 29/3 1831 brutto 302 netto 289 spd. og etter Nils Simensen 23/2 1827 for brt. 400 net. 389 spd. September 1822 får sønn Nils Nilsen (1795-1859) bygselen mot føderåd til foreldrene. 31/10 1828 gir Nils Nilsen føderåd også til Mari Amundsdtr. enke etter hans farbror Ole Simensen.
Ved kongeskjøte 17/12 1838 kjøper Nils Nilsen gården for 750 spd. Jordavgift til Vangs prestegård på 4 skjepper bygg. Nils Nilsen døde 11/1 1859. Sønnen Nils Nilsen d. y. f. 1828 overtok, og etter hans død overtok i 1901 hans svigersønn Aksel Pedersen øvre Sinderud, f. 1874.
Aksel Pedersen solgte gården i 1910 til Nikolai Børresen fra Vang og utvandret til Amerika.

Fra 1933 har hans sønn Halvor Børresen (f. 1899) overtatt.
I 1866 er fraskilt Sinderudsveen (gnr. 4-2), skyld 1 mk. 19 øre, og Svartberget (gnr. 4-3), skyld 53 skill.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner korn:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4½ 9 18 ½ 17 5/8
Korn avlet 20 33 122 ½

I 1723 ble dessuten avlet 50 lass høy og endel lin, i 1866 110 t. poteter (satt 27) og 125 skpd. høy.
I 1723 ble sådd: 4 t. bygg og 5 t. havre. Det heter da at gården ligger i baklien, er noe tungbrukt og jorden måtelig. I 1875 ble sådd i tønner: 1 7/8 rug, 2 1/8 bygg, 9 blandkorn, 2 6/8 havre, 2 erter og vikker, 14 poteter samt 6 skålpd. gressfrø.
Arealet i 1866 var: 88 mål aker, 190 mål nat. eng, 207 mål skog og havn og 1 seterløkke, takst 3475 spd.
Areal 1939: 250 dek. dyrket, 65 dek. udyrket, 60 dek. skog.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 2 2 4 4 a 5 2+1 u: 5
Kuer 8 10 18 18 9+5 u. 22+5 u.
Svin 4 - - - 2 40
Sauer 5 - 15 12 7 10

I 1645 hadde Morten 3 kvinnfolk til hjelp på gården. 1723 hadde Nils Nilsen 2 husmenn, hadde seter. 1801 2 husmenn. I 1875 2 husmannsplasser, Midtibakken og Svartberget og leilendingsplassene Bakken øvre og nedre og Barholen.
Våningshuset gammelt, restaurert. Drengestuen bygd o. 1890. Låven gammel, bygd på 1890, fjøset ble flyttet i 1911, svinhuset bygd 1911. Det er litt fiske i Svartelva vår og høst.
1/10 1802 er skylden 1 hud, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utskriving 1816 er Nils Simensen leilending. Løsøret m. v. ble taksert for 400 spd. og han betaler i sølv 7 spd. 96 skill. 1818-19 får den sammenlign.tallet 15. Ved matrikuleringen 1838 får den skyld 5 daler 4 ort 16 skill. 1886 får den gnr. 4-1 og skyld mk. 13,72. 1939 skyld mk. 12,41. Noen småbruk fraskilt. Sogneprest Abraham Pihl anla et pottemakeri på Sinnerud.
Kort slektstavle.
1612-20 er Mogens oppsitter, 1623-24 Siver. 1620-21 ble Siver ilagt en bot av 2½ dl., fordi han tok en dreng som tilkom Gulbrand Håberg.

1625-31 er Jon opsitter, fra 1634 til o. 1680 Morten Ingjulvsen f. o. 1594. Han har en sønn, Morten f. o. 1658.
Nils Pedersen (skifte 25/4 1714) g. m. Kirsten Olsdtr. (1645-1/41721) med barn: 1. Simen, bruker av nedre Sinnerud, 2. Maren g. m. Tage Pedersen Frangstøen, Øvre Sinnerud, 3. Marte f. 0. 1687.
Simen Nilsen (skifte 26/11 1716) g. m. Elen Engebretsdtr. (1683-21/8 1783). Barn: 1. Ole, f. 1715, d. s. å. 2. Marte, f. 1716. Nærmeste slektning er Jens Lundgård.
Enken Elen ble gift igjen med Nils Nilsen Vold (1691-4/1 1761) med barn: 1. Nils, f. 1721 d. s. å. 2. Simen, neste bruker. 3. Karen, dp. 15/3 1722, 4. Nils, dp. 10/3 1727, 6/11 1759 g. m. Adriane Kristiansdtr. (Hornemann?). 5. Else dp. 4/3 1731. 6. Mari dp. 13/12 1733. 7. Ole, f. 1736.
Simen Nilsen, dp. 22/5 1718, begr. 19/12 1802. 7/11 1753 g. m. Eli Olsdtr. (1730-1815). Barn: 1. Nils, neste bruker. 2. Ole, f. 1756, d. 9/1 1813, g. m. Mari Amundsdtr. 3. Eli, dp. 22/2 1761, 1791 g. m. Ole Larsen Gubberud (1756-1835). 4. Simen, dp. 9/3 1766, g. m. Helene Olsdtr.
Nils Simensen, dp. 27/3 1755, d. 31/12 1826, g. m. Ingeborg Olsdtr. (1756-15/2 1831). Det er skifte etter Ingeborg 29/3 1831 for brt. 302 net. 289 spd. Barn: 1. Sofie, f. 1785 g. m. Johannes Jørgensen. 2. Sidsel (1789-1802), 3. Nils, neste bruker. 4. Anne, f. 1794, d. 1846 (skifte 10/3 1846). Det er skifte etter Nils Simensen 23/2 1827 for brt. 400, net. 389 spd.
Nils Nilsen, dp. 6/12 1795, d. 11/1 1859. 1827 g. m. Eli Olsdtr. Gollersrud, Romedal, f. 1799, d. 16/1 1879. Barn 1. Nils f. 10/8 1828, neste eier. 2. Ingeborg, f. 19/4 1830, 5/5 1859 g. m. Ole Olsen Kjelsrud, Nes f. 1832. 3. Ole, f. 22/4 1832, utv. Texas, 5/5 1859 g. m. Eli Sørensdtr. Todderud, f. 1833. 4. Sidsel, f. 11/2 1834, 20/11 1857 g. m. Andreas Torsen Petlund, f. 1825. 5. Eli f. 21/7 1837, 16/1 1861 g. m. Peder Arnesen, malermester, Hamar, f. 1831. 6. Simen, snekker, f. 5/5 1843, i 1879 lærer ved Industriskolen i Skien. 11/10 1869 g. m. Marte Søbakke, Romedal, f. 1848.
Peder Arnesen (f. 15/4 1831 i Ytre Helset, Stange) og Eli Nilsdtr. hadde en sønn Axel Arneson, f. 1862 i Hamar, bankier i Texas, U.S.A. og han har gitt 2 større legater til utdannelse av ungdom, vesentlig i praktiske fag. Det største for ungdom i Stange og Hamar.
Nils Nilsen, f. 10/8 1828, 22/6 1860 g. m. Mari Sørensdtr. Todderud, f. 23/2 1828. Barn: 1. Nils (1860-64), 2. Eli, f. 3/10 1864, d. 1866, 3. Eli, f. 7/4 1867, 8/5 1895 g. m. Aksel Pedersen, Øvre Sinnerud, f. 1874. Barn: a) Anne, b) Nils, c) Petra, d) Signe, e) Sverre, f) Ester, g) Arne. Aksel Pedersen og Eli overtok gården og solgte i 1910 til Nikolai Børresen, Vang, (sønn av Børre Stanger, Vang), g. m. Eline, (datter av Halvor Tønseth, Vang). Barn: 1. Johanne, f. 6/11 1897, g. m. Håkon Berge, nedre Kåterud, f. 1896, 2. Halvor, f. 27/10 1899, nåværende eier, 3. Birger Nikolai, f. 15/7 1901, arbeidsformann Sanderud, 1944 g. m. Inger Nordsveen, Stange. 4. Emma f. 6/1 1904. 5. Arne, f. 4/5 1907, bestyrer Hamar Slakteri, senere egen forretning i Hamar.
Halvor Børresen, f. 27/10 1899, 1933 g. m. Anna Monsen, Stange, f. 20/9 1903. Barn: 1. Erik Nikolai, f. 20/10 1934, 2. Halvor f. 30/9 1936, 3. Eli Marie f. 14/4 1938, 4. Torger, f. juni 1940, 5. Astrid, f. juni 1942.
Sinnerud-sveen
Gnr. 4, bnr. 2

Sinnerudsveen ble fraskilt fra nedre Sinnerud i 1866 og solgt til Kristofer Andersen, f. 4/2 1824, d. 4/2 1918. Han hadde i 1875 2 kuer, 2 kviger, 3 sauer og 1 svin, og sådde 1 7/8 t. korn og satte 5 t. poteter og sådde 2 skålpd. gressfrø. 24/7 1885 er det skifte etter Kristofer Andersens kone Alis Larsdtr. Sinnerudsveen hadde da en skyld av 2 ort 6 skill. og ble med avling taksert for 2300 kr.
De hadde barna: 1. Andreas, i Texas, 2. Martinus, f. 1857, i Amerika, ukjent hvor. Sønnene hadde før utvandringen fått henholdsvis 260 kr. og 220 kr. Murer Edvard Evensen kjøpte gården. Han var g. m. Eli som døde i 1941 - 99 år gammel. De hadde barna: 1. Even, murer, d. 1944, 2. Martin død ung, 3. Kristine, syerske. Etter Edvards død kjøpte enken Eli et hjem på Hoberg. - Even Edvardsen overtok og solgte i 1927 til Johan Gjestvang, Skjelve, f. 1878, 1916 g. m. Oline Rognstad, f. 21/3 1878 i Furnes. Barn: 1. Ole Gustav, f. 5/12 1916, agronom. 2. Taroline Julie, f. 13/8 1918. 3. Brede f. 9/31920, agronom. 4. Oliv, f. 27/4 1924. - I 1939 er det 30 dek. dyrket og 10 dek. havn, har 4 kuer, 1 kvige, 5 griser og 25 høner. Våningshuset bygd 1905, uthuset 1911.

 

Sinnerud øvre.
Gnr. 4, bnr. 4

Tage Pedersen (Frangstøen) fikk 20/12 1712, tgl. 10/1 1713 bygsel på Øvre Sinnerud (1 hud). Ved tinget 9/4 1728 stevner presten Nils Dorph Tage Pedersen fordi han hadde forringet gården ved å bortføre høy m. v., men de ble forlikte.
12/11 1728 stevner Tage Pedersen enken Kari Petlund fordi hennes svin hadde rotet opp hans eng. Tage døde i 1763.
13/11 1751 fikk sønn Nils Tagesen (1714-80) bygsel (1 hud).
9/4 1781 fikk sønn Engebret Nilsen bygsel av sogneprest til Vang Daniel Busch.
4/3 1794 ble bygsel gitt av sogneprest Abraham Pihl til ungkar Lars Jensen Hjellum mot føderåd til Engebret Nilsen og hustru.
Ved folketellingen 1801 er Knut Olsen bruker (27 år).
April 1809 fikk Syver Larsen bygselen mot føderåd til Knut Olsen og hustru Marte Olsdtr.
27/10 1810 ble bygselen av prosten Pihl gitt til Johannes Andersen (1775-19/4 1823). Etter hans død fortsetter enken Marte Gundersdtr. bygselen, og ved kongeskjøte av 19/5 1835 kjøper hun gården for 750 spd., og solgte den ved skjøte 1/9 1835 til sin sønn Gunder Johannesen for 750 spd. og føderåd til henne.
Ved kontrakt 21/12 1838 overlater Gunder til sin søster Anne til bruk et jordstykke Nybrobakløkken, og ved kontrakt 28/3 1842 overlater Gunder til pottemaker Nils Simensen og hustru til bruk på livstid et jordstykke i den nordøstlige del av gården. Skifte etter Gunder Johansen 1/9 1862.
I 1866 er fraskilt Stensbakken skyld 36 skill. (ny skyld 54 øre), Sinnerudstranden med skyld 40 skill (ny 60 øre). Tidligere er fraskilt Sandaker vestre skyld mk. 3,27 og Sandaker skyld mk. 1,22.
I 1866 er Karl Ekeberg eier.
I 1875 er Kristoffer Pedersen eier (f. 1817, d. 16/8 1883).
Hans enke Ingeborg Larsdtr. fortsetter bruken og selger til sønn Peder Kristofersen (f. 1842).
Hans sønn Petter P. Sinnerud (f. 4/1 1876) overtok og solgte den i 1910 og overtok Fjetre.
Gården gikk så på handel noen år. Emil Østvang, som kjøpte i 1914 solgte i 1918 til Mikkel Hoelstad, Vang, som i 1924 solgte til den nåværende eier Martinus Hovie, Nes, Hedmark. Foruten de ovenfor nevnte er også utskilt gnr. 4, bnr. 9, Bakkelund, skyld mk. 1,14. samt noen plasser.
I 1723 var det 2 husmenn, likeså i 1801. Gården hadde likesom nedre en jordavgift til Vangs prestebord av 4 skjepper bygg.

I 1866 ble sådd 12 3/8 t. korn og avlet 71½ t., satt 20 t. poteter og avlet 120 t. samt 80 skp. høy.
I 1875 ble sådd (i tønner): 1 rug, 1¼ bygg, 6 blandkorn, 1 erter, 10 poteter og hadde 1/48 mål rotfrukter. I 1875 var det husmannsplass Jeriko og inderstbolig Høiby. Areal 1866: 78 mål aker, 177 mål nat. eng, 93 mål havn og skog, takst 2566 spd.
Ved skifte 1/9 1862 etter Gunder Johannesen er skylden 5 daler 48 skill. Det er 60 a 70 mål aker, 25 mælinger slåtteland og 120 mål utmark (bevokset med krattskog) og seter på almenningen. Den har et lertak, skikket til fremstilling av mursten og til pottemakerarbeider. 4 husmannsplasser, hvorav 2 tilhører gården. Det ble sådd 10 t. korn og satt 12 a 15 t. poteter, avl henholdsvis 80 og 120 t. samt 60 skp. høy. 4 hester og 12 kuer. Husene var da: Våningshus, bryggerhus, stall og låve under et tak, fjøs, badstue og smie. Takst uten føderåd 3200 spd., med føderåd 2600 spd.
Gården ble solgt ved auksjon for 2200 spd. Hans utgifter var 2474 spd. Netto formue 340 spd.
1/10 1802 er skylden 1 hud, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Johannes Andersen opsitter. Løsøret m. v. ble taksert for 400 spd., gjelden 50 spd. og han betalte i sølv 6 spd. 99 skill. 1818/19 fikk den sammenlign.tallet 15. Ved matrikuleringen 1838 fikk den skyld 5 daler 2 ort. Ved matr. 1886 skyld mk. 7,64 - gnr. 4, bnr. 4. Ved matrikuleringen 1886 fikk:
Sandaker gnr. 4 bnr. 5 (eier Mikkel Olsen), skyld mk. 1,22. Stensbakken gnr. 4, bnr. 6, (eier Jens Olsen Kurud), skyld mk. 0,54. Stranden, gnr. 4, bnr. 7, (eier Johan Johannesen), skyld mk. 0,60. Sandaker vestre, gnr. 4, bnr. 8, (eier Lars Kristofersen), skyld mk. 3,27. Areal i 1939: 130 dek. dyrket, 66 dek. kulturbeite og 12 dek. Skog. Skyld 1939: mk. 7,70.
Hovedbygningen er gammel, bygd på i 1937, uthus bygd 1910 av Petter Sinnerud, bryggerhuset gammelt.

 

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1866 1875 1939
Hester 3 2 3
Kuer 11 8+4 u. 12+2 u.
Svin - 2 2
Sauer 10 6 -

 

Kort slektstavle.

Tage Pedersen (Frangstøen), f. o. 1681, d. 1763, g. m. Maren Nilsdtr. Sinderud. Barn: 1. Nils, dp. 3/4 1714, neste bruker. 2. Dorte, dp. 31/10 1717 3. Peder (1719-20). 4. Simen f. 1718, 5. Pernille, dp. 4/5 1721. 6. Karen dp. 15/3 1722. 7. Mari, dp. 1/1 1726. 8. Nils dp. 10/3 1727, 20/8 1757 g. m. Mari Larsdtr.
Nils Tagesen (1714-13/3 1780) g. m. Marie Engebretsdtr.Vie, (1724-25/8 1795). Barn 1. Engebret, f. 1752, neste bruker. 2. Maren, dp. 24/8 1755. 3. Pernille, dp. 23/7 1758. 4. Marte, dp. 23/8 1761. 5. Thomas, dp. 18/3 1764. 6. Margrete (1767-69). Skifte etter Nils Tagesen 19/5 1780 For barna møter morbror Nils Engebretsen Dælin og mosters mann Mikkel Mikkelsen Arstad.
Engebret Nilsen, f. 1752, g. m. Anne Johannesdtr. hadde barn: 1. Mari, dp. 5/10 1783, 2. Johanne, dp. 5/6 1785, 3. Margrete, dp. 25/11 1787, 4. Kari dp. 18/9 1790.
Lars Jensen Hjellum, g. m. Siri Olsdtr. hadde 1 datter født på Sinnerud: Inger, dp. 28/9 1794. Lars Jensen ble i 1790 eier av Kjonerud.
Knud Olsen, f. 1774, g. m. Marte Olsdtcr. Norderhov, Løten, hadde disse barn født på Sinnerud: 1. Ole, dp. 12/2 1804, 2. Berte, dp. 29/12 1805, d. 1811. Syver Larsen, g. m. Ingeborg Arvesdtr., hadde 1 datter, f. på Sinnerud: Anne, f. 21/11 1809.
Johannes Andersen, f. 1775, d. 19/4 1823, g. m. Marte Gundersdtr. (1764-15/8 1838). Barn: 1. Alis (1810-3/1 1833), 2. Gunder, f. 4/2 1813, eier fra 1835, 3. Anne, f. o. 1800, 1838, g. m. Hans Larsen Kjernlieie, Romedal, 4. Gonnor, f. o. 1802, 13/4 1841 g. m. Peder Pedersen, Petlundeie, f. 1796 i Trysil, 5. Marte, f. o. 1804.
Gunder Johannesen, f. 4/2 1813, skifte 1/9 1862, 6/4 1837, g. m. Anne Mortensdtr. Gunderud, f. 1815, d. 4/7 1892. Barn: 1. Johannes, f. 13/6 1838, 2. Mikkel, f. 1/3 1841, tømmermann, g. m. Bolette Marie Olsdtr., f. 1849, 3. Marte, f. 12/2 1843, 4. Kari, f. 5/11 1845, 5. Andrea, f. 4/9 1848, 6. Helene (1851-62), 7. Ingeborg, f. 31/3 1854, 8. Eline (1858-62).
Kristofer Pedersen, f. 29/12 1817 i vestre Hobergeie, d. 16/8 1883, g. m. Ingeborg Larsdtr., f. 1820, d. 16/7 1888. Barn: 1. Peder, f. 1842, neste eier, 2. Lars, f. 1848, d. 30/3 1885, 3. Severine, f. 1854.
Peder Kristofersen, f. 4/5 1842, d. 24/6 1908, 1865 g. m. Anne Olsdtr., f. 1840, d. 31/8 1922, datter av Ole og Magnhild Sletten, Morskogen. Barn: 1. Kristian, f. 1867, g. m. Barbro, Vossevangen, 2. Morten, f. 2/1 1869, d. 15/8 1892. 3. Julius, f. 8/3 1871, hjulmaker, Sørholtes verksted, g. m. Olava Olsen (1873-1942). 4. Aksel, f. 1874, 8/5 1895 g. m. Eli Nilsdtr., nedre Sinnerud, f. 1867. Aksel overtok nedre Sinnerud, utvandret U.S.A. hvor død 1911. 5. Petter, f. 4/1 1876. 1909 g. m. Astrid Margrete Fjetre, f. 1886, overtok Fjetre. Petter Sinnerud var verdensmester på skøyter. 6. Otto, f. 6/12 1885, veterinær. Har en større klinikk i Amerika. 7. Sigurd. 8. Anna, f. 24/3 1878, d. 19/2 1939, g. m. standardjunker Georg Elisenberg (1870-5/6 1937).
Martinus Hovie, f. 1895, er sønn av Ole og Randine Hovie, Nes Hedmark.
Sandaker
Gnr. 4, bnr. 5, 8

 

Sandaker er utskilt fra øvre Sinnerud. I 1838 er Simen Simensen eier - skyld 2 ort, 16 skill. I 1866 var enkefru Vetten eier. Den hadde da 18 mål aker, 10 mål eng, takst 259 spd. Hun hadde da 4 kuer, 1 hest og 4 sauer og sådde 4 1/8 t. korn og avlet 27½ t., satte 6 t. poteter og avlet 48 t.
3/5 1870 er det registrering i Mikkel Olsens konkursbo. I 1886 er Mikkel Olsen eier av Sandaker gnr. 4, bnr. 5, med skyld mk. 1,22.
I 1886 er Lars Kristofersen eier av Sandaker vestre, gnr. 4, bnr. 8 med skyld mk. 3,27. 8/4 1896 er det skifte på Sandaker etter den 22/3 1896 døde H. B. K. Kjønning, arvinger er enken Syverine Kristofersdtr. og datteren Inga Karoline, f. 14/2 1886.
På Bakken nedre bor i 1875 Halvor Fredriksen Kjønning, f. 1813, signetmaker, og Karoline Larsdtr. Kolbjørnsen, f. 1814 i Grue. (Om slekten se Tokstad.)
Omkring 1900 kjøpte Martinus Elisenberg (d. 1946) gnr. 4 bnr. 5 og 8 og i 1939 solgte han til sin slektning Odvar Elisenberg (Frangstøen) f. 1915. Gården har nå en skyld av mk. 4,24 og har 75 dek. dyrket og 75 dek. havn. - Våningshuset er bygd o. 1850, stabburet o. 1900, uthuset 1922.

 

Stensbak
Gnr. 4, bnr. 6, 9

Stensbak er utskilt fra øvre Sinnerud etter befaringen i 1866 med en skyld av 36 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk denne gnr. 4, bnr. 6 og ny skyld 54 øre - eier var da Jens Olsen Kurud. Senere er utskilt fra Sinnerud gnr. 4, bnr. 9 Bakkelund med skyld mk. 1,14 og denne er lagt sammen med Stensbakk, så skylden ialt er mk. 1,68. Arealet er nå 41 dek. dyrket og 7 dek udyrket.
Jens Olsens sønn Johan Stensbak (f. 1883) tok over i 1931. Besetning i 1939: 1 hest, 5 + 2 u. kuer, 4 svin. Våningshuset er gammelt, restaurert i 1915. Låve og stall bygd omkr. 1850, fjøs i 1914, bryggerhus og svinehus i 1937.
Jens Olsen, møller og Karen Mikkelsdtr. har barna: 1. Matea, f. 27/5 1880, 2. Dina, f. 26/7 1884, 3. Johan, f. 2/3 1888.

Kåterud nedre
Gnr. 5, bnr. 1

 

Rygh sier at navnets opprinnelse er usikker. Gården i Rakkestad må komme av "kot" = kott, hytte, gården i Rygge av adjektivet kåtr = munter (som tilnavn).
På gården er det en gravhaug, 300 m nordvest for husene. Den er gravet inn til midten fra nordvest. 10 m nord for denne er det spor etter 2 hauger.
Kåterud hadde en skyld av 4 huder og var en gård til 29/10 1803, da det ble delt i 2, nedre Kåterud med skyld 3 huder, og øvre Kåterud, skyld 1 hud. Kåterud er fullgård og er i 1570-årene Hammersgods. 1612-28 er Alf oppsitter. 1628-56 Jon. Hr. Hans Prytz eier 3 huder med bygsel over 1 hud, som Bodel M. Olufs eier.
Fra 1657 er Johannes Jonsen, (f. o. 1614) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Johannes oppsitter. Bispens prebende eier da 8½ lispd. 1 reemål, Vangs prestebord 4 lispd. 1½ reemål og mester Kjelds arvinger 21 lispd. 3½ reemål. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen skarp, kan ved rødning forbedres. 1678/79 betaler Johannes en tiende av: 11 settg. rug, 2 tønner bygg, 1 tønne havre, 3 settg. erter.
Senere er hans sønn, Jon Johannessen, (f. o. 1646) oppsitter. I jordeboken 1688 er skylden 4 huder. Jon er oppsitter og det er disse eiere: Bispens prebende 1 hud, Vangs prestebord ½ hud og oberst Bülow 2½ hud. 1697 er Jon fremdeles oppsitter.
Senere er Mogens Mogensen oppsitter (f. o. 1675, d. 1742). Ved matrikuleringen 1723 er Mogens oppsitter, og disse er eiere: frk. sal. Elen Tranes arvinger 2½ hud. Bispens prebende 1 hud og Vangs prestebord ½ hud.
Ved skjøte 21/9 1723 selger frk. Dorthea Gjords 2½ hud til Mogens Mogensen, som ved skjøte 9/5 1735 selger til sin svigersønn Halvor Kristofersen Næsten.
Etter Halvors død i 1757 overtar hans eldste sønn Kristofer. 29/10 1803 ble som nevnt gården delt i 2 og eldste sønn Anders Kristofersen overtar nedre Kåterud og Halvor Kristofersen øvre.
Anders Kristofersen (1767-1849) selger ved skjøte 31/4 1831 til sin svigersønn Kristian Nilsen Gaustad, Romedal for 1500 spd. og føderåd til svigerforeldrene. Johan Halvorsen gir 1/9 1837 avkall på odelsretten. Kristian Nilsen døde i 1844, og enken Margrethe Andersdtr. ble gift igjen med Ole Torsen Hoberg, (f. 1819, d. 1/8 1863). Ole druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange. Ved skifte etter Ole Torsen 18/8 1863 eier han også setrene Madsberget i Elverum og Ludalen i Åmot samt Petlund. Enken Margrethe brukte så gården. Hun døde 16/4 1873. Drengestubygningen med størhus var i 1863 så godt som ny.
Gården ble så overtatt av hennes svoger Karl Simensen Lang Ree (1806-31/8 1877), og etter hans død av hans svigersønn, skipskaptein Kristian Simensen Hammerstad (1846-30/8 1908). 1897 kjøpte Bihaug fra Folldal gården, fra 1900 er dr. Wollert Hille på Aker gård eier, og fra 1926 Håkon Berge, (f. 1896, Ringebu.)
1/10 1802 er skylden 4 huder, hvorav Bispestolens 1 hud, Vangs prestebord ½ hud, resten oppsitteren Kristofer Halvorsen. Takst 2400 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er gårdens takst 5800 spd, løsørets 100 spd. Anders Kristofersen har utestående 500 spd. og betaler i sølv 124 spd. 96 skill. 1819/19 er skylden 1 skpd., 10 lispd. Gården får sammenlign.tall 34. Den har da et teglbrenneri. 1838 ble skylden 13 daler 2 ort 5 skill. (eier Kristian Nilsen). 1886 får den skyld mk. 29,55, i 1939 skyld mk. 29,42. 1645 har Johannes 1 mann og 5 kvinnfolk til hjelp. 1723 har Mogens 2 husmenn og i 1801 har Kristofer 2 husmenn, 1 inderst og 2 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:


1669 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 14 ½ 29 1/8 32 3/16
Korn avlet 50 58 228

I 1723 ble dessuten avlet 50 lass høy og endel lin, i 1866 250 skpd. høy og 250 t. poteter (satt 36).

I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 10 t. bygg, 3 t. havre og 4 skjepper erter. 1723 heter det at "jorden er måtelig, noe frostlendt".
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 3 rug, 6 bygg, 16 blandkorn, 3 erter 3/16 vikker, 26 poteter og hadde 1/16 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1866 1875 1939
Hester 7 4 8 6+1 u. 6
Kuer 18 20 27 20+3 u. 30+8 u.
Svin 7 - - 7 80
Sauer 20 - 20 10
Arealet i 1866 var 148 mål aker, 290 mål naturlig eng, 264 mål havn og skog. Det ble i 1866 trukket for frost for 65 spd. Et fiskeri ble taksert for 25 spd., takst 6291 spd.
Area11939: 355 dek. dyrket, 110 dek. havn, 290 dek. skog, skyld mk. 29,42. Hovedbygningen bygd omkr. 1810, drengestuen omkr. 1850, fjøs omkr. 1840. Låve og stall bygd 1931. Stabburet omkr. 200 år gammelt. Plassen Barholen med litt tilleggsjord fraskilt. Kåterudstuen solgt.
Kort slektstavle.


1612-28 er Alf oppsitter. 1614 ble Alf ilagt en bot av 6½ dal. 10 ort, 2 album, fordi han hadde lagt ut gift for rev.
1628-omkr. 1656 var Jon oppsitter. Fra omkr. 1657 hans sønn Johannes Jonsen, f. omkr. 1614. 1644 ble Johannes for leiermål med sin "kvinne" ilagt en bot av 6½ dal., 1 ort. Hans sønn er Jon Johannesen, f. omkr. 1646, oppsitter til omkr. 1700.
Mogens Mogensen, Norstad, f. omkr. 1675, begr. 5/8 1742, g. m. Ingeborg Alfsdtr. Barn: 1. Peder, 16/11 1741, g. m. enken Inger Vilhelmsdtr. Gaustad. 2. Mari (1709-10/11 1775), 2/12 1734 g. m. Halvor Kristofersen Næsten (1705-17/6 1757), beslektede i 3. ledd. 3. Marte, dp. 1/8 1717, d. 1778, 11/11 1744, g. m. Ole Bjørnsen Elton n. 4. Mons, dp. 13/7 1715, 5. Eli, f. omkr. 1703, begr. 22/12 1771. 6. Margrete, 8/4 1745 g. m. 1. Kristofer Eriksen Arstad s. (d. 1749). 21/4 1757 g. m. 2. Peder Engebretsen Vie (1714-69).
Halvor Kristofersen og Mari Mogensdtr. hadde barna: 1) Mari, dp. 13/11 1737. 2. Kristofer, dp. 7/5 1739, neste eier. 3. Mons, dp. 3/3 1743, d. 6/5 1774. 4. Ales, dp. 10/10 1745. 5. Ingeborg (1750-64).
Kristofer Halvorsen, f. 1739, d, 8/4 1826. Han var forlikelseskomm. i 1801, g. m. Margrete Andersdtr. (1740-12/8 1819). Barn: 1. Anders, eier av nedre Kåterud. 2. Halvor, dp. 23/10 1768, d. 23/2 1818, eier av øvre Kåterud, 3. Ales, dp. 27/2 1774, 17/11 1796 g. m. Jens Nilsen Ottestad. 4. Eli, dp. 21/7 1776, d. 1833, 31/10 1798 g. m. Peder Olsen Frenning, Romedal (1768-1839). 5. Mons, dp. 11/5 1783, Vie, g. m. Andrea Olsdtr. datter av klokker Halvorsen, Vang. 6. Kari, dp. 1/9 1771, 13/5 1795 g. m. Kristofer Mikkelsen Arstad (Grimerud), f. 1766. 7. Ingeborg, dp. 6/6 1779. 8. Mari, dp. 12/6 64, d. 26/4 49, 12/4 87 g. m. Engebret Mikkelsen Arstad. Anders Kristofersen, dp. 16/3 1769, d. 1/9 1849, 28/3 1806 g. m. Marte Olsdtr., Elton s. f. 1786, d. 29/3 1841. Barn: 1. Margrethe, f. 15/3 1807, d. 16/4 1873, g. m. neste eier. 2. Kjersti, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886, 20/10 1832 g. m. Karl Simensen Lang Ree, f. 12/9 1806, d. 1877. 3. Marie, f. 2/12 1813, d. 12/2 1838.
Margrethe Andersdtr. (1807-73) ble 23/4 1828 g. m. 1. Kristian Nilsen Gaustad, Romedal (1800-22/2 1844), foreldre Eli Knudsdtr. Gaustad (1773-1843, g. m. 2. Nils Jønsberg) og etter Kristians død g. m. 2. Ole Torsen Hoberg (1819-1/8 1863).
Karl Simensen Lang Ree, f. 12/9 1805, d. 31/8 1877, 20/10 1832 g. m. Kjersti Andersdtr. Kåterud, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886. Barn: 1. Simen, f. 18/12 1841, eier av Hoberg v., 18/12 1879 g. m. Marte Andersdtr. Hoberg, f. 1851. 2. Ingeborg, f. 29/11 1836. 3. Anne, f. 4/5 1840, 24.3 1876 g. m. Bernt Theodor Olsen (1841-90), gbr. Øvergård. 4. Karen Gustine, f. 19/4 1846, d. . . . .,24/3 1876, g. m. Kristian Simensen Hammerstad, f. 1847, d. 30/8 1908, skipskaptein. 5. Marte, f. 4/3 1839, g. m. Johan Frang. 6. Marie, f. 15/8 1838, 1870 g. m. Mons Såstad. 7. Anders, f. 3/2 1844, g. m. Kjersti Galgum, Romedal.
Kristian Hammerstad og Karen hadde barna: 1. Kjerstine, f. 19/12 1876. 2. Sigrid, f. 10/9 1879, 3. Sigvald, f. 27/11 1881.
Håkon Berge, f. 15/8 1896 (sønn av Jon Romsås, f. 5/8 1859 og Hanna Berge, Ringebu, f. 1862, d. 1939). 1925 g. m. Johanne Børresen, Sinnerud, f. 6/11 1897. Barn 1. Jostein, f. 15/5 1926. 2. Håkon, f. 21/11 1927.

 

Kåterud øvre
Gnr. 5, bnr. 2
Ved delingen 1803 overtok Halvor Kristofersen øvre Kåterud, (f. 1769 d. 1818). Det er skifte etter Halvor 3/2 1820 for brt. 1566, net. 1436. Kåterud takst 1200 spd. Enken Berte Johansdtr. bruker gården og selger den ved skjøte 31/5 1843 til sønn Anders Halvorsen for 1341 spd., og han selger igjen ved skjøte 6/6 1846 til sin yngre bror Kristofer for 1600 spd, og Kristofer selger ved skjøte 14/4 1855 til kjøpmann Harald Tyrholm for 3300 spd. og hans slekt har siden vært på gården.
Eldste sønn Johan Halvorsen ga avkall på odelsretten 1/9 1837. Kristofer Halvorsen ble senere eier av Finstad, Romedal. Harald Tyrholms svigersønn Otto Nils Omsted overtok i 1887, skjøtet tingl. 6/10 1893, og fra 1918 er hans sønn Gabriel Omsted eier.
Areal i 1866: 93 mål aker, 157 mål nat. eng, 50 mål havn og skog, takst 2588 spd. I 1866 ble sådd 17½ t. korn og avlet 180 t., satt 20 t. poteter og avlet 200 t., samt 140 skp. høy.
I 1866 var det disse dyr: 5 hester, 20 kuer, 6 sauer. I 1939: 5 hester, 18 + 4 u. kuer, 15 svin, 4 sauer.
Ved sølvskattens utregning 1816 var Halvor Kristofersen eier, gårdens takst 1500 spd. og han betalte i sølv 29 spd. 30 skill.
1818/19 er Berte Johansdtr. eier, gården får sammenlign.tall 14. 1838 ble skylden 5 daler 2 ort 16 skill. 1886 skyld mk. 12,15.
I 1915 kjøpte Gabriel Omsted Kjønningsberg, som siden er brukt under gården. Skylden er nå mk. 14,20.
Det hører 1 husmannsplass og 1 inderstbolig til gården. Areal 1939 237 dek. dyrket, 113 dek. havn, 10 dek. skog.
Hovedbygningen bygd 1805, stall og fjøs 1900, stabbur 1920, potetbu 1935.
Slektstavle.

Halvor Kristofersen (1769-23/7 1818) (skifte 3/2 1820) overtok gården ved delingen 1803. Han var urmaker og g. m. Berthe Johansdtr., Vang (1781-22/6 1850). Barn: 1. Johan, dp. 19/6 1803, gir avkall på odelsretten i 1837. 2. Margrete, dp. 15/7 1804, 9/4 1835 g. m. Jens Olsen, store Ingvoldstad, f. 1790. 3. Kari (1806-12). 4. Anders, f. 23/10 1810 (eier 1843-46), g. m. Andrea Vien, Vang. 5. Kristofer, f. 15/4 1813, (eier 1846-55), 9/10 1845 g. m. Inge Pedersdtr. Frenning, Romedal, f. 1814, datter av Peder Olsen. 6. Kristian (1815-19).
Kristofer Halvorsen og Inge Pedersdtr. hadde følgende barn f. på Kåterud: 1. Berte, f. 9/3 1846, 1872 g. m. Ole Jonsen Lindstad, Rå n. 2. Halvor, f. 2/9 1847, 3.4 1883 g. m. Karoline Andersdtr., f. 1853, Toten. (Se Finstad, Romedal og Røne s. i Stange.
Harald Tyrholm, f. 16/7 1821, d. 2/1 1896 (sønn av Peder Nicolay Tyrholm og Henriette Pauline Omsted (1796-6/8 1875) , g. m. sin kusine Elise Caroline Tyrholm, f. 25/7 1825 (datter av Nils Tyrholm og Johanne Gregersen).
Harald og Elise Tyrholm hadde barna: 1. Andrea Johanne Henriette Darjus (1856-1932), ug. 2. Caroline Elisabeth (1858-1886), gift i Amerika med Wigthman. 3. Othilie Nilsine (1861-1919) ug. 4. Johanne Henriette Pauline, f. 17/9 1853, d. 19/11 1917. 1882 g. m. styrmann Nils Otto Omsted, f. 14/11 1856, d. 21/5 1911 (sønn av Gabriel Omsted og Gunhild Marie Jacobsdtr. Bondi).
Nils Otto og Johanne Omsted hadde barna: Johanne Caroline Elisabeth, f. 9/6 1883, g. m. byråsjef Webjørn Hammersbøen (1883-1941). 2. Gunhild Marie Natalie, f. 9/6 1883, g. m. gbr. Lars Petter Hermand Winderen (1838-1909). 3. Hariet Gabrielle Henrikke, f. 17/9 1885, g. m. gbr. Mikkel Kirkeby, f. 25/10 1885. 4. Otto Gabriel, f. 21/2 1893, 1918 g. m. Elida Lindstad, v. Ottestad, f. 30/3 1896.
Otto Gabriel og Elida Omsted har barna: 1. Erling Gabriel, f. 8/4 1919, død i Tyskland 24/3 1943, begr. Ottestad 10/4. 2. Eli Johanne, f. 26/12 1921. 3. Solveig Elida, f. 16/5 1923. 4. Tora Marie, f. 23/1 1927.
Kjonerud
Gnr. 6, bnr. 1

Navnet kommer av Kylnurud av kylna - tørreinnretning for korn som nå mange steder heter kjøna.
I 1578 var Kjonerud Hammersgods, 1647-61 krongods.
I 1668 var generalmajor Reichwein eier - skyld 3 huder. Ved skjøte 30/1 1671, tgl. 21/6 1673 ble den av Nicolai Helvaderus (g. m. Reichweins enke) solgt til Arnt v. Kempen.
I jordeboken 1688 er oberst Bülow eier (3 huder). Oppsitter Ole, 15/5 1712 testamenterer oberst Bülows enke, Anne Cathrine Thrane, Kjonerud (3 huder) og Tømte (½ hud), til sin søster Elen Thrane som ved skjøte 31/1 1714 selger Kjonerud til kaptein Hans Bugge Møllerup (1683-1749). Han pantsetter gården 22/7 1720 til sorenskriver Edvard Røring for 300 rdr. (innfridd 1726) og 24/9 1736 til fru generalinne de Cicignon for 300 rdr.
Ved skjøte 30/12 1750 selger oberstløytnant Møllerups enke gården til oberst Jørgen Christofer von Koppelow for 1200 rdr. 5/4 1759 fremsetter oberst Kristian Møllerup odels- og pengemangelslysning for Kjonerud. Ved skjøte 12/4 1760 selger generalmajor Koppelow til regimentskvartermester Milter-Lund (for 1200 rdr.), som ved skjøte 12/3 1766 selger igjen til regimentskvartermester Hans Lemmich Juel for 1900 rdr. og han selger ved skjøte 17/12 1767 til Johannes Pedersen for 2400 rdr.
Ved skjøte 26/11 1781 selger Johannes Pedersen halvparten (1 hud 3 skinn) til Eilert Torsen Dælin og tilkommende hustru og ved skjøte 11/7 1787 den annen halvdel til Kjeld Larsen Sande og samtidig selger Eilert Torsen (senere på Hoberg ø.) sin del til Kjeld, hvorpå Kjeld Larsen samme dag selger hele gården til oberst v. Stricker.
17/9 1787 selger Johannes Pedersens sønn Peder sin odelsrett til oberst v. Stricker for 300 rdr.
Ved skjøte 4/5 1789 selger oberst v. Stricker (sjef for 1. akershusiske infanteriregiment) til Ole Jensen Hjellum, som 14/12 1790 selger igjen til Lars Tålesen (Tollefsen), som selger igjen til amtmann, legasjonsråd Høyer for 3600 rdr.
8/5 1795 fremsetter Johannes Pedersens nesteldste sønn Lars Johannesen Kleven fra Helgøy odelskrav for gården, og han overdrar den med odel til amtmann Høyer for 3999 rdr.
Jørgen Johannesen (Ottestad) overtar og selger 23/12 1805 til Anders Syversen Tøstie (lille) for 7000 rdr. og ved skjøte 9/4 1806 selger han igjen til amtmann Bendeke for 6700 rdr. d.c.
Ved takst på Kjonerud 22/9 1807 (2½ hud) med plassen Frydenlund (6 skinn), heter det at hovedbygningen er ubeboelig (veggene av 150 års tømmer) og at den søndre bygning, som har 3 værelser ovenpå, er beboelig. Det er da bryggerhus med drengestue ovenpå og låve av bindingsverk. Ved auksjon 20/11 1816 har administrator Kaufeldt fått tilslaget, og det ble approbert av amtmann Bendeke. 1818 er Ole Hansen ført som eier , i 1822 Even Wernsen Klungseth, Nes.
Ved auksjonsskjøte 19/12 1828 ble gården solgt til amtmann Johan Fredrik Heidmann for 4927 spd. Etter Heidmanns død 18/10 1850 selger hans enke gården ved skjøte 1/5 1852 til amtmann (senere statsråd) A. C. Manthey for 8000 spd., og han selger ved skjøte 26/7 1856 til lensmann Gunder Schulerud for 12000 spd.

Ved takst 17/3 1863 rekvirert av skifteretten i lensmann Schuleruds dødsbo (Åmot) ble 233 mål aker, 147 mål eng og 250 mål havn taksert for 7380 spd. og husene for 3000 spd. Det var da en avl av 250 tønner korn, 300 tønner poteter og 250 skpd. høy og den hadde da 6 hester og 28 kuer. 8/12 1864 er det skifte etter lensmann Gunder Schulerud.
I 1866 er Kristian Simensen Jønsrud eier. 2/5 1868 holdtes registrering i Kristian Jønsruds konkursbo, og i 1868 kjøpte overkontrollør Edvard Henrik Waldemar Harboe gården for ca. 7000 spd.
Fra 1891 er hans sønn, skipskaptein Henrik (Henry) Harboe eier. Han solgte gården i 1906 til Arild Steen og bygde seg en villa på Kjoneruds grunn (Syrstad). Etter Arild Steens død i 1939 drev hans enke Louise Steen gården. Hun ble påkjørt under okkupasjonstiden og døde og deres datter Andrea Steen er nå eier.
I 1645 hadde leilendingen Alf Lauritsen 2 mann og 3 kvinner til hjelp. I 1723 var det 1 husmann, i 1801 hadde amtmann Høyer 1 husmann og 8 tjenere.

 

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 9 9 20 32 ½
Korn avlet 45 42 ½ 235
I 1723 ble dessuten avlet 64 lass høy og endel lin, i 1866 200 skpd. høy og 250 tønner poteter (satt 24).
I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 6 tønner bygg, 2 tønner havre og 4 skjepper erter. Det heter da at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd: 2 tønner rug, 7 bygg, 14 blandkorn, 4 havre, ½ tønne til grønnfor, 5 erter, 20 tønner poteter.
Areal i 1866: 150 mål aker, 150 mål nat. eng og 289 mål havn og skog, takst 5505 spd. Areal i 1939: 284 dek. dyrket, 90 dek. havn.
Lille Kjonerud er utskilt i 1904, dessuten er utskilt ca. 60 småbruk og villaer.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 3 4 6 a 7 4+4 u. 4
Kuer 18 13 16 24 23+12 u. 32 kuer/okser
Svin 16 - 16 18 - 4
Sauer 2 - 13

Den vakre gamle hovedbygning, som var bygd omkr. 1810 av amtmann Bendeke etter tegning av sogneprest Pihl, brente 1/12 1909 og ny bygning bygd 1910. Føderådsbygningen er gammel, men fjøs og svinehus bygd om. Låve m. stall er gammel, likeså bryggerhuset. 1/10 1802 er Anders Syversen eier, skyld 2 huder 6 skinn, takst 1500 rdr.
Frydenlund, (før under Kjonerud), 112 hud, takst 300 rdr., eier Peder Johannesen.
Ved sølvskattens utskrivning 1816 er amtmann Bendeke eier, takst for Kjonerud 4400 spd., for løsøre 600 spd., gjeld 3600 spd., og han betaler i sølvskatt 27 spd. 36 skill.
1818/19 er Ole Hansen eier, skyld 1 skpd. 10 lispd., sammenlign.tall 38. 1838 er amtmann Heidmann eier, skyld 15 daler, 3 skill. 1886 er E. og W. Harboe eiere, skyld mk. 25,86. Skyld 1939: mk. 16,74.
Kjonerud lille
Gnr. 6, bnr. 3
er fraskilt i 1904 og solgt til ingeniør Johan Krefting, som i 1927 solgte den til pleie- og arbeidshjem for Østlandske vanførelag. Den har 12 dek. dyrket og 8 dek. skog. Skyld mk. 0,34. Den har i 1939 1 okse, 5 kuer, 8 svin og 50 høns. Vånings- og uthus bygd omkr. 1905, fjøs 1937.
Et større, moderne bygg med arbeidsrom og plass til 60 vanføre er bygd. Eier er Østlandske vanførelag.
Kort slektstavle.

Anders Kjonerud er oppsitter 1612-28, 1627 Karen, fra 1628 til omkr. 1657 Alf Lauritsen. Alf er død omkr. 1657 og hans enke gift igjen med Ole Mikkelsen (f. omkr. 1634).
Alf Lauritsen eide del i Røne i Romedal, og ved skjøte 30/10 1632 selger han sammen med Siver Kjeverud 2 huder i Røne til Nils Eriksen på Grefsheim. Alf hadde 2 sønner, Gudbrand, f. omkr. 1645 og Laurits, f. omkr. 1650. Gudbrand Alfsen er en tid eier av Todderud, som han i 1703 selger, og han er far til generalmajor Peder Todderud på Aker, f. 16/7 1691. Karen Larsdtr. Kjonerud, som 26/5 1725 ble gift med Nils Olsen Gunnerud, er muligens datter av Laurits (Lars).

Johannes Pedersen, g. m. Kari Pedersdtr. hadde barna: 1. Peder, 2. Lars, 3. Berte (1768-72), antagelig også 4. Jørgen Johannesen.
Av regimentskvartermester Juels barn er en født på Kjonerud, Ole, dp. 12/3 1767.
Eilert Torsen Dælin v., 1782 g. m. Mari Kristofersdtr. Horne, har 1 sønn født på Kjonerud: Kristofer, dp. 26/10 1783. (Se ø. Hoberg.)
Lars Tålesen (Tollefsen) - brorsønn av Johan Mikkelsen Oug, Vang, g. m. Kari Amundsdtr. Barn: 1. Tollef, f. 1789 på Tokstad, 2. Amund, dp. 4/10 1791, 3. Randi, dp. 22/9 1793.
Amtmann Andreas Høyer, f. 1742, g. m. Anna Becker, f. 1763. Barn: 1. Anna Hedvig, f. 1787, 2. Svennich Anton, f. 1789, 3. Johannes Gotfred, dp. 16/9 1791, 4. Kristian, dp. 20/9 1793, 5. Kristiane Sofia, dp. 14/4 1796, 6. Andreas Petrus, dp. 21/6 1798.
Anders Syversen (Tøstie) og Syverine Halvorsdtr. har 1 sønn født på Kjonerud: Jakob, dp. 25/8 1805.
Ole Hansen og Marte har 1 sønn født på Kjonerud: Ole, f. 24/4 1820. Amtmann Bendeke og frue hadde barna: 1. Amalie Cathrine, dp. 20/12 1807, 2. Abraham Andreas, f. 13/4 1809, 3. Louise Fredrikke, f. 15/4 1810, 4. Antonette Augusta, f. 22/9 1811, 5. Kristian Fredrik, f. 3/9 1815. - Amtmann Bendeke var Eidsvollsmann.
Even Wernsen Klungseth, Nes, 3/7 1819, g. m. Marte Svendsdtr. Fjetre, f. 1786 - 1 sønn Simen, f. 3/5 1822. Even Wernsen forsvant i 1828.
Amtmann Johan Fredrik Heidmann (1778-18/10 1850), g. m. Anne Cathrine Ræder, d. 1859. Hun skjenket til Ottestad kirke den gulldåse (som "skjønnsomme medborgere" hadde gitt amtmannen) med den bestemmelse at den skulle omarbeides til en disk som skulle brukes ved brødets utdeling i kirken.
Stange formannskap fattet i den anledning følgende enstemmige beslutning: "Idet Stange prestegjelds formannskap erkjenner mottagelsen, uttaler den såvel i den hele kommunes som spesielt i Ottestad almues navn sin erkjentlige takk for den mottagne vakre gave, der for Stange menighets vedkommende vil danne et nytt ledd i den kjære minnekrans, den hittil har bevart og til sene slekter vil bevare om det hederlige par , der etter vel utført dåd nå side om side i ly av det Herrens tempel som av mer enn én årsak synes å ha vært giverinnen så kjært - skulde uthvile sig inntil Herren kommer - - -".
Overkontrollør, cand. jur. Edvard Henrik Waldemar Harboe, f. 16/3 1815 i København, d. 2/5 1894, 2/12 1847 g. m. Cathrine Elisabet Dedekam, f. 22/5 1821 i Arendal, d. 26/12 1878. Barn: 1. Henrik (Henry), f. 14/10 1851, d. 1917, skipskapt., gbr. Kjonerud, 30/11 1888 g. m. Gina Togstad, f. 2/6 1864 - barnløse. 2. Morten Dedekam, f. 28/10 1852, distriktslege Trysil

og Hønefoss, 23/3 1882, g. m. Thora Johanne Danelius, f. 8/11 1855. 3. Emma, f. 10/9 1854, d. 1937, 10/7 1878 g. m. Anders Ree, f. 4/11 1849, d. 1898 (se Stor Ree). 4. Margrete Sofie, f. 6/10 1855, d. 14/8 1944, 1/8 1883 g. m. høyesterettsadvokat Svend Opsahl (1853-91). 5. Julie Gjertrude Mourie, f. 1/4 1857, d. 1930 ug. 6. Emil, f. 12/10 1859, d. 1927, sorenskriver nedre Romerike. 21/4 1892 g. m. Henriette Didrikke Gjertsen, f. 6/10 1871, d. 1922. 7. Ole Falk Ebbel, f. 13/1 1861, d. 1924, forretningsmann Bordoe, 8/4 1891 g. m. Marie Olevia Danelius, f. 1861. 8. Lorens Konrad, f. 10/9 1864, d. 1932, lege Hamar. 20/4 1893 g. m. Hedvig Sandberg, f. 16/12 1867. Overkontrollør Harboes bror cand. filos. Jakob Ludvig Emil Harboe, f. 1813, d. 12/5 1888 var medeier i gården og bodde og døde på Kjonerud.
Arild Steen, f. 11/10 1884, d. 1939, 11/11 1906 g. m. Marte Louise Mørstad, Elverum, f. 22/10 1889. Barn: 1. Andrea, f. 13/9 1907, 2. Magda, f. 3/7 1910, d. 1942.
Tokstad
Gnr. 7, bnr. 1

 

Navnet kommer av Tokastadir av mannsnavnet Toke - muligens av Tokustadir av kvinnenavnet Toka. I 1520-årene heter oppsitteren Swend Toffwestadt. I 1570-årene var gården Hammersgods. Gården ble delt i 2 i 1740 og ble slått sammen igjen i 1828 av Thor Mikkelsen.
1612-20 var Anders bruker. I 1615 eier Anders odel 2½ hud i Musli og 1 skinn i Kausvold.
1623-31 er Østen Hågensen oppsitter. I 1624 eier han odel 11 skinn i Musli og pantegods 11 skinn i samme gård, i Blårud odel 1½ skinn og pantegods 1½ skinn (se også Hverven lille).
1633-44 var Tokstad skrivergård og sorenskriver Nils Muus bodde her. Gården var krongods. 28/12 1632 søker Torbern Torbernsen (Skaktavl) om makeskifte med noe av kronens gods og ønsker å få Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). (Se Norske riksregistranter bind VI.)
Ved folketellingen 1664 er Alf Torstensen (Nøttestad) oppsitter.

Ved tinget 12/12 1666 ble meldt at både hus og avling var brent.
Ved matrikuleringen 1669 er Alf oppsitter - skyld 4 huder. Generalmajor Reichwein er da eier. Det heter da: "Engene er gode, kan videre forbedres, udmarken tjenlig til brådeland og gaardsnøtte. "
Ved skjøte 29/1 1670, tgl. 29/5 1671 ble gården solgt av Nicolaus Helladerus og frue Inger Rytter (g. m. 1. general Reichwein) til Arnt v. Kempen til odel (4 huder). Alf Torstensen er gift med hans datter Margrethe.
1688 er oberst Bülow eier av Tokstad (4 huder) med Tømte engeslett (½ hud) og Alf er oppsitter. I 1699 er Alf fremdeles oppsitter. Ved skjøte 17/6 1706 selger Anne Cathrine Trane (oberst Bülows enke), Tokstad til oberst Jørgen Otto Brochenhuus (4 huder) for 700 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er fogden Erik Lange oppsitter. Fogden Lars Hvid blir gift med Erik Langes enke og overtar bruken av gården. Ved tinget 13/7 1732 stevner fru oberst Brochenhuus fogden Lars Hvid til fravikelse av Tokstad.
Ved skjøte 18/3 1734 selger fru oberst Brockenhuus Tokstad til Hans Torgersen Sterud n. fra Nes Hedmark, og ved skjøte 14/3 1740 selger Hans Torgersen halvparten (2 huder) til Jens Kjeldsen (Ottestad) fra Furnes. Jens Kjeldsen overtok ved testamente av 3/2 1729 Mauset s. i Furnes, og ved skjøte 21/9 1752 kjøpte han Ottestad nordre.
Den 2. halvdel (2 huder) selger Hans Torgersen samtidig til Fredrik Mogensen Hveberg (Jens Kjeldsens svoger). Ved skjøte 4/12 1741 ble odelsretten og den halve del solgt av generaladjutant Brochenhuus og Jens Kjeldsen Ottestad til Fredrik Mogensen. Ved tinget 24/7 1748 fremsetter major Ole Brochenhuus odels- og pengemangelslysning for Tokstad. Fredrik Mogensen melder at gården er lagt i aske i juli 1754. Vaktmester Jens Flor meddelte at dragonmunderingen samtidig brente.
Ved skjøte 11/10 1779 selger Mogens Fredriksen og hustru Marte Pedersdtr. halvdelen - 2 huder - til sin svoger Ole Andersen og hustru Kari Fredriksdtr. Ole Andersen svarer det halve føderåd etter kontrakt av 29/3 1777.
Ved dom av 28/4 1785 er det halve Tokstad tildømt Johan Mikkelsen Oug, Vang og ved skjøte 14/4 1786 selger han denne del til sin brorsønn Lars Tålesen Sanderud og hustru for 1250 rdr., og ved skjøte 14/12 1790 selger Lars Tålesen igjen til løytnant Jentoft og hustru for 1700 rdr. Kristen Fredriksen har overtatt den annen halvpart i 1777, og ved skjøte 1809 selger Kristen Fredriksen sin halvdel til Tor Mikkelsen Jemlie (g. m. datter Lisbet) for 5000 spd. og med forkjøpsrett til Lisbets søster Sidsel. Ved skjøte 16/3 1805 selger kaptein Jentoft til Jonas Wahl. 7/5 1810 anlegger kapt. Jentoft odelssak på sønn Johan Arent Jentofts vegne mot Jonas Wahl, som skal ryddiggjøre gården 14/4 1811 mot 7500 rdr. + 250 rdr. Ved skjøte 15/4 1811 selger major Jentoft sin del til Fredrik Kristian Kjønning for 7000 rdr. d.c. og han selger igjen ved skjøte 31/7 1828 til Tor Mikkelsen for 1000 spd. og føderåd til Kjønning og hustru. Ved takst 4/5 1813 ble Fr. Kjønnings gård satt i 3000 rdr.
Ved skjøte 20/12 1851 selger Tor Mikkelsen til sønn Mikkel Torsen. Føderåd til foreldrene.
12/10 1824 ble fra Tokstad utskilt Nystuløkken, skyld 2 skinn og lagt under Gyrud.
Mikkel Tokstad solgte gården i 1905 til Ivan Thorne, han hadde altså gården i 54 år. Foruten at han var en dyktig jordbruker, som drev sin jord godt arbeidet han utrettelig for bedre vilkår for jordbruket, og han er kanskje den mann som har satt mest merker etter seg i Hedemarkens jordbruk. Han eide noen år gården Fokhol sammen med en annen av Hedemarkens betydeligste menn, Andreas Sæhlie, og der anla de Hedemarkens første meieri i begynnelsen av 1870-årene. Som mangeårig direksjonsformann i Atlungstad brenneri arbeidet han for brenneridriftens fremgang, for melkekondenseringsfabrikkens anlegg i Hamar ivret han, likeså for Hamar Slakteri, hvis opprettelse vi først og fremst kan takke ham for. Allerede i 1880-årene arbeidet han energisk for en husmorskole og en forsøksstasjon for Hedemarken, men møtte den gang motbør, men han hadde den tilfredsstillelse at disse ble opprettet i hans siste leveår. Han anla kalkbrenneri og teglverk på gården og hadde et torvverk på Ottestadmyra. For sitt virke for jordbruket fikk han fortjenstmedaljen og senere R. St. Olaf I. Han døde den 31. august 1908.
Ivan Thorne som kjøpte gården i 1905, solgte den i 1926 til major Kristian Gyrud, som nå bruker den sammen med sin fedrenegård Gyrud. Mikkel Tokstad fraskilte og bygde Rolie, hvor han døde.
I 1723, da fogden Erik Lange var oppsitter, hadde gården 1 husmann, det var da seter til gården. I 1801 hadde premierløytnant Jentoft 1 husmann, 1 inderst og 3 tjenere og Kristen Fredriksen 2 husmenn og 2 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1668 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 15 27 1/8 46
Korn avlet 50 68 248
Poteter satt 50
Poteter avlet 400
I 1723 ble dessuten avlet 66 lass høy og noe lin, i 1866 300 skpd. høy. Utsæd i 1723 var: 6 skjepper rug, 8 tønner, 2 skjepper bygg, 4 tønner havre og 2 tønner erter.
I 1875 ble sådd: 7 t. rug, 20 t. bygg, 15 t. blandkorn, 4 t. erter, 300 skålpd. gressfrø og satt 50 t. poteter.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1668 1723 1866 1875 1938 (m. Gyrud)
Hester 8 4 6 7 7+4 u. 8
Kuer 26 20 24 20 22+4 u. 40+8 u. + 25 okser
Svin - - - 140
Sauer 26 - 18 4 - -
Arealet i 1866 var: 220 mål dyrket, 220 m. nat. eng, 208 m. havn og skog og 1 setervoll, takst 7467 spd.
I 1939: 420 dek. dyrket, 30 dek. havn, 160 dek. skog. Hovedbygningen bygd ca. 1850, drengstuen (meget gammel) brente 1943, 2 fjøs, det ene gammelt, det annet bygd 1937, de øvrige uthus gamle.
I 1875 var det plassene: Bakken, Bakken nedre, Sundstuen, og i Tokstadeie bodde det en leilending som hadde 1 ku og 3 sauer. Det ble på disse plassene ialt sådd 2 5/16 t. korn og satt 4¾ t. poteter.
1/10 1802 er kaptein Jentoft eier av den ene, skyld 2 huder, takst 1200 rdr. Kristen Frideriksen av den annen. Samme skyld og takst.
Ved sølvskattens utregning 1816 var Fredrik Kristian Kjønning eier av den ene gård, takst 2500, gjeld 1050 og betaler i sølv 28 spd. 33 skill, og Kristen Fredriksen av den annen, takst 2500 spd. - sølvskatt 48 spd. 90 skill. 1818/19 er skylden for hver av dem 1 skpd. tg. og hver får sammenlign.tallet 21. Thor Mikkelsen har da overtatt Kristen Fredriksens gård. Ved matrikuleringen 1838 er Thor Mikkelsen eier av hele Togstad gammel skyld 1 skpd. 18 1/3 lispd. - ny skyld 15 daler 4 ort 13 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Mikkel Thorsen eier og den nye skyld er 35 mk. 6 øre. Båtstøen, eier W. Harboe, fikk en skyld av 2 øre. Ved en åstedssak 29/8 1862 ble Indredepartementet dømt til å betale erstatning til Mikkel Tokstad, fordi vannstanden var blitt høyere på grunn av Sundfossdammen i Eidsvoll. Sanden ved Tokstad var meget søkt av Biri glassverk og av Hamar by. Godtgjørelsen ble satt til 1800 spd.
Skyld 1939 mk. 42,26. Foruten Rolie er fraskilt jord til ca. 45 småbruk og villaer.
Kort slektstavle.

Om Anders (oppsitter 1612-20) og Østen Hågensen (oppsitter 1623-31) henvises til Musli og lille Hverven.
Nils Rasmussen Muus (1595-1663) var sorenskriver på Hedemarken 1622-61. Han brukte Tokstad noen år. Han hadde mange barn, hvorav 2 sønner har etterslekt i Stange, nemlig: 1. Kristoter, f. omkr. 1630, g. m. Anne Olsdtr. Han ble bruker på s. Harstad eller Musstuen. - 2. Jens, f. omkr. 1632. Han døde på Huseby, begravet 21/8 1720, 88 år gammel. Han var far til Jørgen, stamfar til den nåværende Husebyslekt.
Alf Torstensen (Nøttestad), f. omkr. 1629, d. 1702, g. m. Margrete Arentsdtr. v. Kempen (skifte 1/6 1699). Barn (1-9): 1. Mikkel (1670-1750), eier av Todderud fra 1721. 2. Ole, 3. Anders, 4. Torsten, 5. Arnt, 6. Paul Norstad, 7. Eli g. m. Mogens Kjonerud, 8. Ingeborg, g. m. Vilhlm Gjertsen, sønn Alf, 9. Guri. Anders og Arnt var ikke tilstede ved skifte i 1702.
Hans Torgersen Sterud, (Nes, Hedm.), g. m. Dorte Pedersdtr. Leich, f. 1703. 2 barn født på Tokstad: 1. Anne, dp. 19/9 1734, 2. Torger, dp. 5/5 1737 (Leich), urmaker, organist på Nes, gbr. mel. Ousdal.
Jens Kjeldsen, (1706-68), sønnesønn av Jens Pedersen Hangenholen på Hovde, Furnes (1639-99). 4/10 1731 g. m. 1. Mari Rasmusdtr. Hellerud v. d. 1736. 21/6 1737 g. m. 2. Else Monsdtr. Hveberg, Vang (dp. 3/12 1713, d. 1795). Barn i 2. ekteskap: 1. Mari, dp. 8/12 1738, 1761 g. m. Nils Pedersen Ottestad, 2. Mons, dp. 1/11 1741, d. 1742, 3. Lars, dp. 1/12 1743, 4. Karen, (1746-48), 5. Kristian, f. 1749, g. m. 1. Alis Jonsdtr. Bjørnstad, g. m. 2. Sidsel Sørensdtr. Todderud.
Fogden Erik Lange, g. m. 1. Riise Mortensdtr. Schulz (skifte 25/3 1720). Barn: a) Jakob, f. 1715, b) Morten, f. 1718, c) Riise Birgitte, f. 1710, d) Anne Marie, f. 1709, e) Sofie, f. 1711, f) Anne Katrine, f. 1713. - Erik Lange, g. m. 2. Catarine Hedevig Flor. Barn: a) Ditlef Vilhelm, f. 1722, b. Berta Magdalena, f. 1726.
Fredrik Mogensen (Hveberg), (bror av Else, g. m. Jens Kjeldsen), g. m. Kari Kjeldsdtr. (1708-42). Barn: 1. Kristen (1739-41). 2. Kari, dp. 26/2 1741, g. m. 1. 14/6 1770 Anders Mogensen (1740-75), g. m. 2. Ole Andersen (se Sveen). 3. Mons, f. 1742, d. s. a. Fredrik Mogensen ble 28/2 1743 g. m. 2. Elisabet Svendsdtr. Fjetre (1717-5/5 1807). Barn: 4. Mons, dp. 13/12 1744, g. m. 24/11 1772 Marte Pedersdtr. (se Atlungstad). Mons bor i 1801 på en plass under Tokstad, 5. Svend, dp. 16/4 1747, g. m. Anne Pedersdtr. Vien, Helgøy, 6. Maren (1752-54). 7. Kristen, dp. 11/12 1754, d. 4/1 1823, 18/11 1790 g. m. Marte Sørensdtr. Todderud (1760-14/6 1836). 8. Mikkel, dp. 3/4 1757, d. 20/12 1816, snekker.
Kristen Fredriksen og Marte Sørensdtr. hadde barna: 1. Eli, f. 1791, d. s. a. 2. Lisbet, dp. 9/11 1794, d. 18/6 1874, g. m. neste eier, Tor Mikkelsen Jernlie. 3. Eli, f. 1798, d. s. a. 4. Sidsel, dp. 15/6 1800, 9/4 1827 g. m. Peder Olsen Røråsen, Helgøy, f. 1802.
Tor Mikkelsen (1788-1865) og Lisbet Kristensdtr. hadde barna: 1. Anne, f. 1821, 13/3 1846 g. m. Svend Arvesen Fjetre, f. 1824, 2. Mikkel Torsen Tokstad, f. 6/1 1830, d. 31/8 1908. 10/11 1858 g. m. Ingeborg Matea Gjestvang (lille Skjelve), f. 3/4 1837, d. 1909.

Mikkel og Matea Tokstad hadde barna: 1. Petra Louise, f. 14/11 1860, d. 1940, ug. 2. Marie Theodora, f. 14/2 1863, d. 26/8 1926. 18/9 1889 g. m. Frits Hornemann, f. 18/9 1862, d. 18/2 1938, brennevinskontrollør, eier av Bjørnstad, 3. Gina Ingeborg, f. 2/6 1864, 30/11 1888 g. m. skipskaptein Henrik Harboe, f. 14/10 1851, død. Gbr. Kjonerud. 4. Anna, f. 16/8 1869, g. m. Einar Molstad, gbr. lille Hovind. 5. Maren, f. 6/5 1874, d. 13/5 1957, 1895 g. m. generalmajor Harald I. Johannesen, f. 19/8 1866. 6. Agot, f. 19/3 1879, g. m. 1. grosserer Lindgren, g. m. 2. grosserer Ustvedt. Premierløytnant Jens Jacob Jentoft, f. 1769, d. 28/11 1824 på Hammerstad, sønn av justisråd Johan Arnt Jentoft, f. 1729 og hustru Cathrine, f. 1740, d. 14/11 1800, g. m. Petronelle Juel, f. 1771, (datter av sorenskriver Hans Lemmich Juell) hadde disse barn: 1. Anne Kristine, f. 16/12 1793, d. 1867, 6/8 1819 g. m. kaptein Nils Finkenhagen, 2. Johan Arnt, dp. 28/5 1795, arrestforvarer i Vang, 3. Hans Lemich, f. 1797, d. 1/1 1846, rittmester g. m. Antomine Kristiane Hjorth, f. 15/5 1813, datter av løytnant, eier av Lekum, Eidsberg, Peter Chr. Hjorth.
Fredrik Kristian Kjønning, f. 28/1 1776, d. 1852, g. m. Marte Halvorsdtr. søster av Gunder Grefseng, hadde barna: 1. Halvor, f. 23/1 1813, d. 29/3 1883, gravør, signetmaker, døde i Sinnerudeie, 2. Jacob, f. 20/1 1816, 3. Halvordine, f. 28/6 1818, 4. August, f. 21/3 1821.
Ivan Thorne, sønn av stortingspresident Johan Henrik Paasche Thorne, f. 1843 (Evje herregård), og Petrea Christiane Peterson, Moss, f. 1844, - g. m. Elen Ree, f. 5/11 1884. Barn: 1. Fredy, g. m. ingeniør (maler) Fredrik Michelet, 2. Anne Dorthea, g. m. Vilhelm Bredal, Feste pr. Moss, 3. Dagen, 1943 g. m. Jørgen Schaaning, 4. Else, g. m. ingeniør Thor Furuholmen, Oslo, 5. Inger Johanne.
For major Kristian Gyrud og hustru Dagmar Kielland, se Gyrud.

Tømte øvre og nedre
Gnr. 8, bnr. 1 og 2

 

Tømte opprinnelig Tymter, flertall av en sideform av tupt = tomt. 28/12 1632 søker lagmann Torbern Torbernsen (Skaktval) om å få makeskifte med noe av kronens gods og ønsker å få Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud) (N. Riksregistranter bind VI.) Denne plass er Tømte.
Ved matrikuleringen 1669 brukes Tømbte engeslett (½ hud) under Tokstad. Den var opprinnelig krongods, men var da kommet i generalmajor Reichweins besittelse.
Ved skjøte 29/1 1670, tgl. 29/5 1771 selger Nicolaus Helvaderus (gift med Reichweins enke Inger Rytter) Tokstad med Tømte til Arnt v. Kempen.

I 1688 er oberst Bülow eier av Tokstad med Tømte engeslett. Alf Torstensen (Nøttestad) er bruker av begge.
15/5 1712 testamenterer Anne Cathrine Trane (enke etter oberst Bülow) Tømte og Kjonerud til sin søster Elen Trane, og denne selger 16/9 1712 Tømte til oberst Jørgen Otto Brochenhuus for 50 rdr.
Ved matrikuleringen 1723 er oberst Brochenhuus fremdeles eier, og oppsitter er da Hans Pedersen. Ved skjøte 27/5 1769 selger geheimeråd og oberstallmester Brochenhuus m. fl. Tømte til Ole Hansen for 200 rdr. og 21/12 1785 selger Ole Hansen til sin svigersønn Christian Jacobsen og kone med føderåd til Ole Hansen og kone Mari Jonsdatter.
30/4 1788 pantsetter Christian gården til generalkrigskommissær v. Oppen, Oslo ved hans bror kaptein von Oppen på Veflingstad.
Ved skjøte 4/4 1817 selger Christians enke Cathrine Olsdtr. til datter Marie Christiansdtr. (g. m. Gudmund Gulbrandsen) for 899 spd. 27/3 1816 gir Marie føderåd til sin mann Gudmund.
1/10 1802 er Christian Jacobsen eier. Skyld ½ hud, takst 300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning i 1816 er Christian ført som eier, gårdens takst var 400 spd., gjelden 150 spd. og Christian betaler i sølv 4 spd. 105 skill. 1818/19 er hans datter Marie Christiansdtr. eier, gården får sammenligningstallet 6.

Ved matrikuleringen 1838 er Peder Halvorsen eier og gården får ny skyld 2 dal. 1 ort 21 skill.
Gården blir så delt. Peder Halvorsen (g. m. eldste datter Kari Gudmundsdtr.) får nedre Tømte og Berger Bårdsen (g. m. yngste datter Berte Maria Gudmundsdtr.) øvre Tømte.
I 1866 er Peder Halvorsen og Berger Bårdsen fremdeles eiere, i 1875 er Hans Pedersen eier av nedre Tømte.
Ved matrikuleringen 1886 er Berger Bårdsen eier av øvre, og den får gnr. 8 bnr. 1 og skyld 2 mk. 12 øre og Hans Pedersen eier av nedre Tømte, som får gnr. 8 bnr. 2 og samme skyld som øvre. Etter Hans Pedersens død i 1888 fortsatte enken Oliane Olsdtr. bruken av nedre Tømte. I 1903 står hun enda som bruker, senere overtok datteren Karen Hansdtr.
I 1903 er Ferdinand M. Vold ført som eier av nedre Tømte. Fra 1917 er Johan Jensen (dattersønn av Peder Halvorsen) eier av nedre Tømte, senere også av øvre Tømte. Fra 1946 er fabrikkeier Nordby (Ideal flatbrødfabrikk) eier av nedre Tømte.
Fra øvre Tømte er utskilt Bjerkelund med skyld 4 øre.
Ved matrikuleringen 1723 ble på Tømte sådd: 5 skjep. bygg, 5 skjep. havre og 1 skjep. erter, og tienden var: 2 skjep. bygg, 1 skjep, 2 settg. havre og 1 skjep. erter samt litt lin, og det ble da avlet 2 læss høy. Den fødde da 3 kuer og 3 sauer. Den leide seter.
For nedre Tømte var arealet i 1866: 17 mål dyrket, 26 mål nat. eng og 27 mål skog. Takst 451 spd. Den hadde da 1 hest, 2 kuer og 3 sauer og det ble sådd: 15/16 t. korn og avlet 14½ t., det ble satt 1 t. poteter og avlet 8 t. samt 5 skpd. høy.
For øvre Tømte var arealet i 1866: 17 mål dyrket, 30 mål nat. eng og 12 mål skog, takst 453 spd., den hadde da 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. Den sådde 33/16 t. korn og avlet 17 t., satte 2 t. poteter og avlet 12 t. samt 7 skpd. høy.
I 1875 hadde nedre Tømte 1 hest, 4 kuer og 1 svin og sådde følgende antall tønner: 3/8 rug, 1 bygg, 4 blandkorn, 1/8 grønnfor, 3/8 erter, 6 poteter, samt 16 skålpd. gressfrø.
I 1875 hadde øvre Tømte: 1 hest, 3 kuer, 2 svin, 8 sauer og sådde (i tønner): 2/8 rug, 1 bygg, 3 blandkorn, 2/8 erter, 6 poteter, samt 12 skålpd. gressfrø.
8/4 1840 ble sluttet husmannskontrakt med Mons Johansen og kone Marte Kristiansdtr. for Strandstuen på levetiden.
I 1875 var det på øvre Tømte plassen Tangen (slakter Ole Olsen) , og på nedre Tømte 3 plasser, Tømteeie (Ole Olsen, båtmann, Kristian Hansen og Lars Larsen.)

Kort slektstavle.


Hans Pedersen Tømte, f. o. 1666, begr. 22/1 1751, g. m. Eli Pedersdtr. (1677-14/2 1768). Barn: 1. Gunhild, dp. 7/2 1716, 2. Mallin, dp. 27/12 1718, 1747 g. m. Amund Skjønnesen Kjonerud. 3. Anders, 12/3 1727 trolovet med Alis Eriksdtr. Sålerud, 4. Ole Hansen, f. o. 1718, begr. 16/2 1800, 1744 g. m. Mari Jonsdtr.
Ole Hansen og Mari Jonsdtr. hadde barna: 1. Cathrine, dp. 12/7 1744, d. 12/7 1823, g. m. 1773 Christian Jacobsen, f. o. 1745, d. 31/1 1817. 2. Eli, dp. 23/3 1749. 3. Gunhild (1752-1811).
Christian Jacobsen og Cathrine hadde barna: 1. Mari, dp. 23/3 1774, d. 14/9 1861, g. m. Gudmund Gulbrandsen, f. o. 1784, d. 2/5 1859, 2. Ole, dp. 29/8 1779, 3. Johanne, dp. 9/11 1783, d. 1785.
Gudmund Gulbrandsen og Mari hadde barna: 1. Kari, dp. 6/10 1805, d. 22/7 1882, g. m. Peder Halvorsen (nedre Tømte), sønn av sersjant Halvor Pedersen Atlungstad, 2. Kristian (1812-13), 3. Berte Marie, f. 24/5 1816,

30/3 1838, g. m. Berger Bårdsen, f. 1815, sønn av Bård Larsen Neverlien, Elverum (øvre Tømte).
Gudmund Gulbrandsen flyttet i 1840 til sin familie i Kristiansand S., men kom tilbake og døde i Stange.
Peder Halvorsen, f. 2/2 1799, d. 3/2 1885 og Kari Gudmundsdtr. (1805 -82) hadde barna: 1. Hans, f. 18/9 1826, d. 9/5 1888, 25/8 1855 g. m. Oliane Olsdtr. f. 1819, datter av Ole Olsen, Sleppen, Stange. 2. Mari, f. 21/11 1828, 7/3 1854 g. m. Anstein Eriksen Bratlien, Nes, f. 1812. 3. Anne, f. 1831, g. m. baker Hans Olsen. 4. Gunder, f. 13/3 1834, d. 1894, 7/3 1854 g. m. 1. Johanne Pedersdtr. Vardeberg, d. 1860, 1871 g. m. 2. Ingrid Olsdtr. Berger, f. 1844 i Rendal, d. 1921. 5. Kristian, f. 1/10 1837, skreddermester, Oslo, g. m. Alette Pettersen, Moss. 6. Marte, f. 29/8 1840, g. m. Engebret Jensen, skreddermester, Oslo. 7. Anders, f. 29/5 1842, utvandret til San Francisco. 8. Johanne, f. 8/7 1844, d. 30/11 1867.
Berger Bårdsen (øvre Tømte), f. 1815, d. 14/3 1835 og Berte Marie Gudmundsdtr. (1816-94) hadde barna: 1. Berte Marie f. 4/9 1838, utvandret U.S.A. 2. Gunder, f. 1/11 1841 baker, 1879 g. m. 2. Martine Lovise Stengel, f. 1852, Vang, 3. Helene, f. 1/11 1841, utv. U. S. A. 4. Maren (1845-62). 5. Karoline, f. 4/11 1849, 4/12 1868 g. m. skolelærer Johannes Pedersen, f. 1842, Petlundeie, 6. Kristian, f. 21/4 1853, d. ung. 7. Severin, f. 12/7 1856, seminarist, utv. U. S. A., 8. Matea, f. 12/7 1356, d. ung, 9. Mina Oline, f. 23/1 1861, gift i Amerika, eide en tid øvre Tømte. Ved skifte etter Berger Bårdsen 9/5 1885 var Berte Marie, Gunder, Helene og Severin i San Francisco.
Hans Pedersen (nedre Tømte) og Oliane Olsdtr. hadde barna: 1. Oline f. 1863, d. 22/8 1870. 2. Karen Hansdtr., som overtok nedre Tømte, men utvandret til Amerika, hvor hun er død.

 

Gyrud
Gnr. 9, bnr. 1
Navnet kommer antagelig av Gydurud av kvinnenavnet Gyda - nå alminnelig uttalt Jøa.
Oldfunn: En oval spenne, sendt oldsaksamlingen, ble funnet 60-70 m øst for husene. På Breidablikk, som hørte under Gyrud til 1887, ble ved oppdyrking i 1887 funnet ca. 10 m syd for bygdeveien 1 spydspiss, 1 øks og andre ting.
Gården var tidligere delt i 2 bruk, det ene kom først med i skattemantallet i 1668.
1612-27 heter brukeren Amund Gjørud, 1627-43 Jon, fra 1647 Erik Andersen, f. o. 1604. Det var fra 1647 bondegods. Det var ødegård.

Ved folketellingen 1664 var det 2 brukere: Erik Andersen (f. o. 1604) bruker 3 skinn og Laurits Jonsen, f. o. 1618 bruker også 3 skinn. Ved matrikuleringen 1669 var det de samme 2 brukere, og Arnt Torstensen i Kristiania var da eier av begge brukene. Arnt var av Arnebergslekten fra Solør. Erik Andersens gård hadde da en skyld av 1/3 hud. Det heter da: "Engen ringe og skarp, sameierskog med Magnus Norstad." Laurits Jonsens bruk fikk da en skyld av 1 fjerding, og det heter om denne gård: "Den har ikke tidligere vært innført i skattemanntallet, men som en husmannsplass eragted. Engen er ringe."
5/4 1687 holdtes åstedsrett på Gyrud. Laurits Tjøstelsen Lillehagen hadde innstevnt Arnt Torstensen til å ta mot løsningspenger for Gyrud ½ hud, men saken ble avvist.
I jordeboken 1688 er Kristofer bruker, skyld ½ hud, eier fremdeles Arnt Torstensen (Laurits Jonsens bruk, 1 fjerding, er ikke nevnt her). I 1697 heter brukeren Lars Gyrud. 1699-1701 åstedssak mellom Tokstad, Nordsveen og Gyrud om skogen. Dom 2/11 1701.
Ved tinget 14/1 1709 overdrar Jørgen Arntsen i Kristiania øvre og nedre Gyrud - skyld 1/3 hud med bygsel - til den odelsberettigede Ole Larsen, øvre Gyrud, og 7/10 1709 transporterer Ole Larsen gården nedre Gyrud til sin sønn soldat Lars Olsen. Bruker av nedre Gyrud var da Henning med sønn Ole. Ved tinget 30/3 1715 melder Ole Larsen at gården er nedbrent. 24/11 1721 er det skifte etter Ole Larsen, øvre Gyrud (f. o. 1658) for brutto 284 rdr. netto 216 rdr., her tatt med jord i Gyrud, 1 hud med bygsel, takst 180 rdr. Når vi sammenligner dette skifte med matrikuleringene 1818/19 og 1838 fremgår det at denne 1 hud (10 lispd.) er tatt fra Norstad og lagt til Gyrud. Antagelig har Arnt Torstensen, som også eide Norstad, overført 1 hud fra Norstad til leilendingen på øvre Gyrud.
25/11 1721 er det også skifte etter hans sønn Lars Olsen, nedre Gyrud for brutto 196 rdr., netto 132 rdr., her tatt med jord i Gyrud 1/3 hud med bygsel, takst 120 rdr. Lars Olsen var gift med Gjertrud Olsdtr. Hoberg, som 2/2 1722 ble gift igjen med Kristofer Henriksen, som overtar bruken.
Ved skjøte av 6/11 1723 selger Ole Larsens enke Mari Olsdtr. (1647-1728) øvre Gyrud til sin svigersønn Lars Larsen Sørum, men Kristofer Henriksen protesterer mot dette skjøte. Ved tinget 19/7 1730 ble øvre Gyrud (3 skinn) bygslet til Lars Larsen og nedre (3 skinn) til Kristofer Henriksen. Ved tinget 2/12 1730 fremsetter Arnt Torstensen odels- og pengemangelslysning for Gyrud - 1 hud med bygsel samt ½ hud.
Ved skjøte 18/3 1747 selger Lars Larsen sin gård øvre Gyrud (9 skinn) til Lars Larsen d. y. og Lars Larsen d. e. kjøper søndre Rå 17/3 1747.

Ved skjøte 21/11 1763 selger Kristofer Henriksen nedre Gyrud til Lars Olsen for 60 rdr. Ca, 1774 er Lars Larsen d. y. kommet i besittelse av begge gårdene, og ved skjøte 21/3 1796 selger han hele Gyrud (1½ hud) til eldste sønn,
Lars Larsen (f. 1749) for 1599 rdr. og føderåd til foreldrene.
Ved folketellingen 1801 er Lars' yngre bror Amund Larsen (f. 1751) oppført som bruker med Lars Larsen som føderådsmann, men ved skjøte 5/4 1802 selger Lars Larsen gården til Kristofer Thoresen (Skattum, Vang) for 2999 rdr. d.c, Kristofer Thoresen hadde tidligere eid Lille Hovind og Sveen i Stange.
19/12 1835 selger Kristofer Thoresen til svigersønn Kristian Jensen Nordstad for 1900 spd. og føderåd til foreldrene, Kristofer Kristofersen Gyrud og Jens Nordstad på hustrus vegne renonserer på odelsretten til Gyrud. 2/5 1836 pantsetter Kristian Jensen til Dorte og Anne Kristofersdtr. Gyrud.
1/8 1845 er det skifte etter Kristian Jensens hustru Kari Kristofersdtr., heri innbefattet Nystuløkken, 2 skinn, (fraskilt Tokstad 12/10 1824). 4/4 1853 selger Kristian Jensen til sønn Kristofer for 2000 spd. og føderåd til Kristian Jensen og hustru (Nystuløkken innebefattet). Fra 1907 er gården overdradd til Kristofers sønn major Kristian Gyrud, som nå bruker Gyrud sammen med Tokstad.
3/8 1852 ble sluttet overenskomst, hvor gullsmed Kristian Hovie selger til Ole Larsen Ballishoel, Magnus F. Aske og Hans Bjørnstad bruksretten til et av ham under Gyrud forpaktet jordstykke, - for hans og hans kones levetid, - med gårdsredskaper og avling - for 800 spd. I 1645 drev Erik og hans kone gården uten hjelp, 1 1723 leier Kristofer Henriksen seter. I 1801 har Amund Larsen 2 inderster.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd: Erik 2 4 21 ½ 19 3/8
Laurits 1 ½
Korn avlet: Erik 8 3/8 21 140
Laurits 5
I 1723 ble dessuten avlet 14 lass høy av Kr. Henriksen, samt endel lin.

I 1866 avlet 75 skpd. høy og 130 t. poteter (satt 25). I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 2 t. bygg, 1 t. 4 skjepper blandkorn og 2 skjepper erter. I 1875: 1/8 t. hvete, 2 rug, 5¾ bygg, 8¾ blandkorn, 2¾ erter, 30 poteter og 38 skålpd. gressfrø.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 Erik 1669 1723 1866 1875
Hester 2 { Erik 1
Laurits 1 } 1 4 3+1 u.
Kuer 8 { Laurits 4
Erik 6 } 7 15 13+2 u.
Svin 1 - 0 0 3
Sauer 10 - 5 14 8

Areal 1866: 107 mål dyrket, 136 mål eng, 158 mål havn og skog, takst 3661 spd. - Area11939: 200 dek. dyrket, 50 dek. havn og 50 dek. skog.
Ved samfrendeskifte etter Kari Kristofersdtr. Gyrud 25/3 1845 var skylden for Gyrud 11 daler 8 skill, og for Nystuløkken 83 skill. Det var da ca. 100 mål aker og 30 meling eng. Det ble sådd 16 a 18 t. korn og avlet 100 t. samt 80 a 90 skpd. høy. Besetningen var 5 hester, 16 a 18 kuer, 12 a 14 sauer. Takst 2000 spd.
Hovedbygningen gammel, men restaurert, føderådsbygningen bygd 1908. Låve, fjøs og stall gamle. Ved takst på Gyrud 24/7 1805 ble en meget brøstfeldig hovedbygning taksert for 80 rdr. og en stuebygning uten innredning og uten ovner for 60 rdr.
1/10 1802 er Kristofer Thoresen eier av nedre Gyrud, skyld 112 hud, takst 300 rdr. 1/10 1802 Norstad som kalles Gyrud, 1 hud, eier Kristofer Thoresen, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Kristofer Thoresen eier, gårdens takst 2800 spd., løsørets 50 spd. han eier dessuten 275 spd. og betaler i sølvskatt 60 spd. 112½ skill.
I 1818/19 er skylden for Gyrud med en del av Norstad 5 + 10 lispd. og gården fikk sammenlign. tallet 28.
1838 er Kristian Jensen eier, skyld 11 daler 8 skill. 1886 er for Gyrud med Nystuløkken eier Kristofer Kristiansen, og den fikk skyld mk. 16,13. I 1939 er skylden mk. 14,25.
I 1886 er fraskilt gnr. 9 bnr. 2, Breidablikk, med skyld mk. 1,07, eier kontrollør Ludvig Prydz, tidligere eier av Kjeverud. Senere fraskilt ca. 10 småbruk og villaer.
19/4 1806 ble odelssak anlagt av Lars Larsen ø. Skjerden på sin umyndige sønn Lars Larsens vegne, mot Kristofer Thoresen, som erklærte seg villig til å fravike fra 14/4 1807 mot utbetaling av kjøpesummen ved skjøte 5/4 1802 2999 rdr. samt mot godtgjørelse av gjorte forbedringer på jordvei
og hus og for føderåd 2500 rdr. Kristofer hadde således kostet adskillig på jord og hus, siden han overtok i 1802.

Kort slektstavle.
1697 er Henning Gyrud lagrettemann. Ved folketellingen 1664 var Erik Andersen, f. o. 1604, bruker av nedre og Laurits (Lars) Jonsen, f. o. 1618 av øvre Gyrud. Laurits er antagelig sønn av den Jon, som er oppsitter 1627-43. Laurits har i 1664 en sønn Halvor, f. o. 1660 (Kluke, Vang?)
Ole Larsen (1658-10/8 1721) bror av Halvor Kluke, Vang, g. m. Mari Olsdtr. (1647-19/2 1728). Barn: 1. Lars, eier av nedre Gyrud fra 1709.
2. Kari, g. m. Ole Henningsen Refsal (1677-8/10 1747). 3. Mari (1692-26/1 1737), 1721 g. m. Lars Larsen Sørum, eier av øvre Gyrud.
Lars Olsen, sersjant, d. 1721 (skifte 24/11 1721), 1719 g. m. Gjertrud Olsdtr. Hoberg (1693-17/4 1766). Barp: 1. Ole, f. 1720, d. s. å. 2. Lars, f. 1721. Enken Gjertrud ble 2/2 1722 gift med tambur Kristofer Henriksen (1683-1/1 1775). Barn: 1. Ole, dp. 22/12 1726, 2. Henrik, dp. 3/4 1729, 3. Mikkel (1732-45), 4. Maren, dp. 24/8 1738.
Lars Larsen (Sørum), 2/11 1721, g. m. Mari Olsdtr. Gyrud (1692-1737) Lars Larsen var eier av Sørum fra 1719, øvre Gyrud fra 1723, av s. Råe 1737-47. Han var g. m. 1. Siri Jonsdtr., d. 1721 og hadde en datter, Magnhild (1718-58), g. m. Nils Larsen. (Se Sønst-Råe.) Lars Larsen og Mari Olsdtr. hadde barna: 1. Ole (1722-42), 2. Lars, dp. 26/5 1726, begr. 27/4, 1798, neste eier. 3. Siri, dp. 15/5 1729, 4. Mari, dp. 3/6 1732, 19/2 1737 er det skifte etter Mari Olsdtr. for brt. 378, netto 253 rdr., her tatt med 8½ skinn i øvre Gyrud, takst 198 rdr. Lars Larsen d. y. eier 3 skinn og Ole Refsal ½ skinn i gården.
Lars Larsen d. y. (1726-98), g. m. Berte Amundsdtr. Skattum, Vang (1719-17/1 1803). Barn: 1. Lars, dp. 2/11 1749, eier 1796. 2. Amund, f. 1751, 1786 g. m. Berte Jensdtr. Rensvold, Romedal, 3. Ole, dp. 17/11 1754, d. 14/31813, 3/12 1801 g. m. Eli Larsdtr. Hegsvold, f. 1767, 4. Mari, dp. 29/9 1758, 26/10 1787 g. m. Mads Hansen Gjelseng, Løten. 5. Kristofer, dp. 28/9 1766 (se n. Elton), 14/1 1796 g. m. Mari Jensdtr. Åsterud, dp. 26/6 1774.
Lars Larsen, f. 1749, 28/2 1799 g. m. Lisbet Hansdtr.. Barn: 1. Berte, dp. 15/12 1799, 2. Lars, dp. 20/9 1801.
Amund Larsen, f. 1751, 1786 g. m. Berte Jensdtr. Rensvold, f. 1767. Barn: 1. Lars, f. 1790, 2. Børre, f. 1794, 3. Kristofer, f. 1795. 4. Jens, f. 1799, 5. Ales, dp. 22/2 1801. Enkemann Amund Larsen Gutteberg døde i Vang 14/2 1823.
Kristofer Thoresen (1773-27/7 1842), g. m. Kari Kristofersdtr. Gaustad (1777-16/4 1858). Barn: 1. Pernille, f. 1802, d. 11/5 1872, 24/11 1825 g. m. Jens Nordstad (1797-1869), 2. Tore, (3/6 1805-1872), 1833 g. m. 1. enken
Berte Andersdtr. Petlund, g. m. 2. enken Berte Kristensdtr. Nøttestad (Væstad). 3. Kari (15/2 1807-17/11 1842), 1831 g. m. Kristian Jensen Nordstad, neste eier. I 1858 på Ødegården, Løten. 4. Anne, f. 19/4 1810, 8/12 1840 g. m. Mikkel Pedersen Sålerud. 5. Kristofer, (11/3 1815-88), 1851 g. m. Inge Olsdtr. Haugelien, Torpa, gbr. Ingvoldstad, Vang. 6. Dorte, f. 13/10 1818, d. 1865, 1852 g. m. Peder Pedersen Sålerud, Rå (22/6 1816-14/8 1893).
Kristian Jensen, f. 5/9 1802 og Kari Kristofersdtr. hadde barna: 1. Kristofer, f. 1833, neste eier. 2. Kari, f. 20/12 1834, d. 25/3 1927, 1883 g. m. Ole Kjeverud, f. 1833, gbr. n. Røne, d. 1902. Kristian Jensen ble 15/4 1845 g. m. 2. Alette Larsdtr. Dyreng, Løten, d. 4/5 1871 - 50¼ år. 1 datter, Julie, f. 1846, 30/1 1878 g. m. Veen på Hoberg, f. 1838.
Kristofer Kristiansen, f. 3/7 1833, d. 1912, 1869 g. m. Gunhild Gundersdtr. Nordager, Aurdal, f. 26/7 1840, d. 1915. Barn: 1. Gunda, f. 9/12 1870, 1896 g. m. kommunelege Frithjof Gerhard Gulbrandsen, V. Toten, f. 1865, d. 1941. 2. Kari, f. 18/10 1872, d. 1907. 3. Kristian, f. 26/2 1876, neste eier, 4. Anna, f. 11/4 1879, kontordame, 5. Inga Dortea, f. 3/11 1880, lærerinne. 6. Helga Marie, f. 2/9 1883, d. 28/10 1889.
Kristian Gyrud, f. 26/2 1876, major i feltartilleriet, overrettssakfører. 18/11 1912 g. m. Dagmar Monrad Kielland, f. 20/5 1831 (datter av prost Jacob Kielland, f. 1841 og Diderikke Jørgine Monrad.) Barn: 1. Kristoffer Kielland, f. 23/9 1913, cand. jur., 15/3 1941 g. m. Augusta Winsnes, f. 21/10 1917, datter av sogneprest Fredrik Winsnes, Stange. Barn: Ruth Grethe, f. 26/3 1943. 2. Gunhild Diderikke, f. 12/10 1916, 6/11 1937 g. m. lege Lars Petter Hermann Winderen, f. 6/4 1910. 3. Jens Jakob Kielland, f. 20/11 1917, stud. med. Falt 23/4 1940 i kampen ved Tretten. Major Kr. Gyrud har vært direktør i Stange Sparebank og har deltatt i bygdas styre.
Nordsveen (Hestehagen)
Gnr. 10, bnr. 1
Gården het tidligere Hestehagen og var ødegård. Sagnet beretter at den skal ha vært hestehage til Storhamar. Den vestre del av Norstadmarken skal dengang ha tilhørt Nordsveen. Gjøvikbekken skal ha dannet grensen, men da Nordsveen ikke holdt gjerdet i stand, mistet gården sine rettigheter til denne del.
1612-24 eier Oluf TorstenSen Nøttestad 2 huder i Hestehagen, senere hans svigersønn Jens Hansen Ringnes så sent som i 1657.
I 1668 heter oppsitteren Jens Pedersen (f. o. 1617). Skylden er 2½ hud. Oluf Dørum i Vang eier da 1½ fjerding og klokkeren på Toten 1½ fjerding, hver sin bygsel. I jordeboken 1688 er den ødegård, skylden er 2½
hud og eier Klokkeren på Toten. I 1697 er Arnt oppsitter antagelig Jens Hansen Ringnes' sønn. I 1666 er Arnt på Veflen. Han avstår da Veflen til sin morbror Kjeld Olsen Hverven.
Den 7/11 1711 slutter Arnt Jensen Nordsveen og hustru Maren Larsdtr. med sin sønn Jens Arntsens vilje kontrakt med Kristen Kristensen Nordsveen (gift med Arnts datter Maren) om at Kristen skal få gården mot føderåd til Arnt Jensen. Maren Larsdtr. var først g. m. Peder Sørensen Saksrud (skifte 19/9 1696). Maren Larsdtr. dør som føderådskone på Saksrud 24/1 1731 - 93 år gammel. I 1723 er Kristen Kristensen fremdeles eier.
12/4 1738 skifter Kristen og hustru Mari Arntsdtr. i levende live, og hver av døtrene Marte, Kari og Sibille får hver 8 4/7 skinn i gården. Kristen og Mari eide 2 huder 1 5/7 skinn i gården, takst 300 rdr. 4 2/7 skinn (50 rdr.) beholdt de selv.
Den eldste datter Marte g. m. Ole Olsen, overtar gården i 1738, og de får avkall fra Jørgen Mogensen Norstad (g. m. Karen) og fra Ole Mogensen Vold (g. m. Sibille). Ved skjøte 24/3 1776 selger Ole Olsen til sønn Kristian Olsen for 750 rdr.
I 1802 er Kjeld Evensen Rekstad eier. Kristofer Rasmussen og hustru Eli Alvsdtr. (Atlungstad) er så blitt eier, og ved skjøte 22/5 1810 (tgl. 1/6 1810) selger Eli Alvsdtr. gården til svigersønn Kristofer Larsen (g. m. datteren Berte Kristofersdtr.) for 2600 rdr. d. c. og føderåd til Eli.
Ved skjøte 24/8 1850 selger Kristofer Larsen for 2000 spd. til sønn Kristofer Kristofersen, som 25/3 1854 pantsetter den til sin far og sine søsken Lars, Mikkel og Gonnor.
I 1888 overtas gården av sønnen Kristofer Kristofersen, og etter dennes død i 1917 av dennes sønn Kristofer Kristofersen, i 1920 av dennes yngre bror Asbjørn og i 1936 av broren Trygve.
Ved matrikuleringen i 1669 heter det: "Engen er god, har desforuden en Ødegaard, som i bemeldte skyld (2½ hud) er indført. En ringe hage, hvorudi intet kan røddes. 1 hommelhage."
I 1723 heter det at gården er tungbrukt, men jorden god. Har seter. I 1801 har Kristian Olsen 1 husmann, 1 inderst og 1 tjener.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 5 6 ½ 20 18 3/8
Korn avlet 20 30 140

I 1723 bledessuten avlet 31 lass høy og en del lin og i 1866 90 skpd. høy og 150 tønner poteter (satt 27). I 1723 ble sådd: 2 skjepper rug, 3 t. 2 skjepper bygg, 2 t. blandkorn og 1 t. erter. I 1875 ble sådd antall tønner: 1/8 hvete, 1¾ rug, 4 bygg, 6 blandkorn, 3½ havre, 1 grønnfor, 2 erter, 23 poteter samt 35 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1659 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 3 2 3 5 2+2 u. 2
Kuer 7 8 13 16 12+3 u. 12+5 u.
Svin 1 - - - 1 11
Sauer 6 - 6 12 6 -
Arealet var i 1866: 114 mål dyrket, 181 mål nat. eng og 40 mål skog og havn. Takst 3314 spd. Areal i 1938: 180 dek. dyrket, 220 dek. havn, 60 dek. skog. I 1875 var det 1 husmann i Nordsveen med 1 ku og 2 sauer, og 2 plasser, Haugen og Nordsveeie, og på disse 3 plasser ble det i alt sådd l½ t. korn og satt 2 t. poteter. - Den ene plass er nå nedlagt.
Våningshuset er bygd ca. 1800, fjøs og låve ca. 1850, drengestue med bryggerhus er eldre. I 1810 var det disse hus: 1. hovedbygning, tekket med torv, takst 150 rdr., 2. stabbur i god stand, takst 140 rdr. 3. gammel stall 80 rdr., 4. gammelt bryggerhus, ubrukbart.
1/10 1802 er Kjeld Evensen eier. Skyld 212 hud, takst 1500 rdr. 1816 er Kristofer Larsen eier, gårdens takst 2800 spd., hans gjeld er 300 spd. og Kristofer betaler i sølvskatt 48 spd. 9o skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 21.
1838 er Kristofer Larsen fremdeles eier, ny skyld 8 daler l ort 12 skill. 1886 er Kristofer Kristofersen eier, ny skyld mk. 15,57.
Skyld i 1939 mk. 15,32.
Litt om slekten.
1612-42 heter oppsitteren Erik, 1628-29 Erland, 1638-43, 1649-54 Ole, 1644-54, 1656-61 Jens Pedersen (f. o. 1617). Av dennes barn kjennes 2 sønner: 1. Nils, f. o. 1655, 2. Rasmus Jensen, f. o. 1659.
Arnt Jensen (Winke?) f. o.1632, d. o. 1715 er formentlig som enkemann gift igjen med enken etter Peder Sørensen Saksrud (d. 1696) Mari Lauritsdtr. (f. o. 1638, begr. 24/1 1731 som føderådskone på Saksrud).
Ved kontrakt 8/4 1709 mellem Arnt Jensen og Maris sønn Søren Pedersen ble bestemt, at Søren skal gi sin mor føderåd på Saksrud og at halve gården overdras Søren.
Arnt Jensen var da gammel og blind.
Arnt Jensen hadde en sønn Jens (antagelig han som er på Gubberud i 1723) og en datter Maren, g. m. Kristen Kristensen Morstuen (1659-17/12 1743). Barn: 1. Marte (1702-2/3 1770), g. m. neste eier, Ole Olsen. 2. Karen (1704-37), g. m. Jørgen Mogensen Norstad. 30/l 1738 skifte etter Karen for 8 4/7 skinn. 2 barn: a) Mari, f. 1735, b) Eli, f. 1737. 3. Sibille, 3/10 1732 g. m. Ole Mogensen Vold, Vang.
Ole Olsen (1700-2/6 1789) og Marte Kristensdtr. hadde barna: 1. Kari, dp. 26/2 1736, 2. Kristian, dp. 19/1 1738, neste eier, 3. Ole, f. 1745, 1/12 1775 g. m. Marte Halvorsdtr.
Kristian Olsen (19/1 1738-20/8 1814), g. m. Lisbet Pedersdtr. (1744 -12/12 1805.) Barn: 1. Marte, dp. 5/10 1769, d. 11/4 1723, 12/3 1802 g. m. Halvor Simensen, ø. Nøkleby, f. 1769, 2. Mari, f. 26/1 1772, 16/4 1800 g. m. Jakob Kristofersen, n. Gaustad, 3. Peder, f. 16/7 1775, d. 10/12 1809. Kristofer Rasmussen (ø. Dælin), f. 1760, 20/11 1787 g. m. Eli Alfsdtr. Atlungstad, dp .4/9 1763. Barn: 1. Berte, f. o. 1789, d. 24/5 1871, 15/12 1809 g. m. Kristofer Larsen Gulkunrud, 2. Rasmus, f. 1791, 3/4 1822 g. m. Anne Larsdtr. Gulkunrud, gbr. på Gulkunrud 1825-29, Vie fra 1836. 3. Even (1799-1826) (ug. skifte 23/6 1826). 4. Alf, gbr. Solberg, Toten, var en tid eier av Sveen, senere på Hengerud, Alf kjøpte Solberg, som han solgte til brorsønn, Anders Kristofersen. 5. Jens, f. 1802, d. 4/11 1882 i Hengerud, ug. skolelærer. 6. Marte, f. 1792, 6/4 1816 g. m. 1. Johannes Kristofersen Gulkunrud, d. 1817. 11/12 1817 g. m. 2. Hans Fredriksen Froknestad, Toten, f. 1789, se Gulkunrud.
Kristofer Larsen, dp. 18/12 1785, d. 9/1 1872 og Berte Kristofersdtr. hadde barna: 1. Lars (1810-16), 2. Gonnor, f. 27/3 1813, d. 15/4 1881, ug. 3. Kristofer, f. 11/12 1815, d. 9/6 1892, neste eier, 4. Eli, f. 30/l 1818, d. 26/12 1857, 26/41848 g. m. Mikkel Olsen Stør. 5. Lars, f. 5/8 1820, d. 31/1 1876, underoffiser ved Løten kompani, ug. 6. Anders, f. 22/12 1822, kjøpte Solberg, Toten, av sin morbror Alf. 21/3 1850 g. m. Kari Olsdtr. s. Nøttestad, f. 1822. 7. Mikkel, f. 27/5 1825, murmester i Drammen, 21/11 1862 g. m. Oline Hansdtr., s. Guthus, f. 6/10 1836. 8. Even, f. 6/3 1829, sjømann, ug., død utenlands.
Kristofer Kristofersen I (1815-9/6 1892), 1855 g. m. Pauline Nilsdtr. (Olsby), f. 2/6 1829 i Toten, d. 10/4 1888. Barn: 1. Berte Maria, f. 13/7 1856, d. 1907 ug., 2. Nikoline, f. 1/4 1858, 11/2 1886 g. m. Jens Nordstad (1832-1915), 3. Kristofer, f. 17/9 1860, neste eier, 4. Even, f. 12/6 1863, gift i Amerika. 5. Julie, f. 19/7 1865, 29/4 1891 g. m. Rudolf Jonsen Vie, f. 1860. 6. Martin Laurits, f. 22/10 1868, meieribestyrer, Oslo, gift. 7. Ole, f. 30/6 1870, landhandler, Stange st., g. m. Lina Finstad, Romedal, 8. Emil, f. 14/2 1874, d. 27/11 1916 i Chicago.
Kristofer Kristofersen II, f. 17/9 1860, d. 28/1 1917, 24/9 1889 g. m. Gina Didriksdtr. Arstad, f. 1862, d. 1941. Barn: 1. Kristofer III, f. 14/8 1890, d. 7/11 1918, 2. Asbjørn, f. 19/8 1892, 3. Trygve, f. 1908, nåværende eier, 4. Pauline, 5. Gudrun, 6. Frithjof, 7. Dagny, 8. Ragnhild.
Sveen
Gnr. 11, bnr. 1
Navnet kommer av Svida - sted ryddet ved brenning. I 1612 heter det at gården brukes under Hosmestad og Ven, og at det ingen bor der. I 1616 heter det at den ligger aldeles øde.
I 1628 eier Alf Olufsen Atlungstad (fra Nøttestad) 1 hud i Sveen. Ved matrikuleringen 1669 er hans sønn Ole Alfsen eier av 1½ hud i Sveen og han bruker gården selv. Det heter da: "Engen er god." Ole Alfsen er også eier og bruker i 1688.
I 1697 er hans sønn Alf Olufsen, eier (f. 1653, d. 26/5 1729). Fra 1725 hans sønn Rasmus Alfsen Atlungstad. 10/4 1725 og 12/11 1726 får Rasmus avkall fra sine søsken Live (g. m. Jon Pedersen Sålerud) og fra Mads Alfsen. Rasmus Alfsen døde 1741, og ved skjøte 26/2 1751 selger 2 av hans sønner Alf Hosmestad og Arve Atlungstad gården til regimentskvartermester Munck for 480 rdr. Ved auksjonsskjøte 26/6 1752 ble gården solgt til kapteinløytnant Ackeleye for 413 rdr., som igjen selger ved skjøte 4/121753 til fogden Lars Hvid, som 2/4 1764 selger denne til prokurator Lars Robsahm. 2/4 1764 selger denne til Paul Larsen Hovelsrud for 680 rdr., og han selger igjen 24/10 1765 til Erik Paulsen for 700 rdr. Den 28/6 1765 får gården kgl. privilegium til å holde gjestgiveri - det var båtskyss derfra.
Anders Monsen er så blitt eier. Det er skifte etter Anders 12/7 1775 for 700 rdr., og hans enke Kari Fredriksdtr. Tokstad ble gift igjen med Ole Andersen. Han overtar ½ Tokstad 1779 og ved skjøte 7/4 1780 selger han Sveen til Hans Eriksen Rasen for 1100 rdr., og Hans selger igjen 10/7 1784 til Kristofer Jensen Jemlie for 970 rdr. Han selger igjen 5/5 1792 til Kristofer Toresen, lille Hovin (fra Sattum, Vang), for 1199 rdr. Kristofer Toresen kjøper 5/4 1802 gården Gyrud av Lars Larsen og Lars overtar Sveen, og ved skjøte 20/l, tgl. 25/3 1803 selger Lars Larsen til Ole Monsen Sålerud for 1400 rdr. d. c. Sveen med de 2 Sveplasser. Disse 2 plasser har tilhørt Fjetre, men ble 30/3 1785 overdradd til Kristofer Jensen Sveen og 1792 til Mons Olsen Sålerud.
14/5 1804 er det skylddeling på Sveen, forlangt av Mons Olsen Sålerud på sønn Ole Monssens vegne, idet halvparten av gården (9 skinn) er solgt til Erik Eriksen.
20/61804 selger Ole Monsen halvparten (9 skinn) til Erik Eriksen for 799 rdr. d. c., og denne selger ved skjøte 23/3 1830 denne del til sønn Lars Eriksen for 200 spd. og føderåd, til faren.
Den 1/5 1837 gir Lars Eriksen skjøte til Ingeborg Larsdtr.Næsten (g. m. Ole Monsen) for 570 spd. Begge delene blir således igjen slått sammen, og 24/3 1849 selger arvingen etter Ingeborg Larsdtr. (Elton) hele Sveen til Ole Olsen Elton for 1300 spd. Ole Olsen var sønn av Ingeborg Larsdtr. i hennes 2. ekteskap med Ole Mikkelsen Todderud.
Ved skjøte 30/12 1854 selger Ole Olsen gården til byfogd Even Saxlund for 3800 spd., og han pantsetter gården 26/11 1855 til sine barn Mikael, Andreas, Emil og Hildur Antonie for 2500 rdr.
Fra 1867 er Martinus Nilsen Spangberg eier, fra 1917 hans sønn Johan Spangberg og etter hans død 21/11 1943 hans enke Karen, f. Nordstad.
I 1913 kjøpte Johan Spangberg også Fjetrebekken, og den brukes nå sammen med Sveen. I 1645 hadde Peder Sveen 1 mann og 2 kvinner til hjelp. I 1801 hadde Kristofer Toresen 2 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866 1875
Korn sådd 4 3/8 4 1/8 9 7/8 14 ¾
Korn avlet 20 19 91
I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og endel lin, i 1866 55 skpd. høy og 125 t. poteter (satt 18).
I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 2 tønner bygg 1½ tønne havre og 4 skjepper erter. Det heter da at jorden er tørlendt.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 1½ rug, 3 bygg, 3 blandkorn, 3¼ havre, 2 grønnfor, 1½ erter, 10 poteter samt 18 skålpd. gressfrø.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 31 1 1 2 2+1 u. 4
Kuer 10 6 7 3 8+2 u. 22+5 u.
Svin 2 - - - 5 30
Sauer 5 - 5 6 2

I 1866 hørte de 2 Sveplasser og Bekkehagen til Sveen. Areal 1866: 78 mål dyrket, 80 mål nat. eng og 104 mål havn og skog, takst 3052 spd.
Areal 1939: 230 dek. dyrket, 120 dek. havn og skog (iberegnet Bekken). Gården har vanningsanlegg fra Mjøsa. Våningshuset er bygd i 1880, men uthusene er gamle.
1/10 1802 var Ole Monsen eier. Skyld 1½ hud, takst 900 rdr. Ved sølvskattens beregning i 1816 er Erik Eriksen eier av Sveen, takst 900 spd. og han betaler i sølv 9 spd. 90 skill.
1818/19 er Erik Eriksen eier av 7½ lispd. - sammenligningstall 5, og Ole Monsen, eier av 7½ lispd., sammenligningstall 9.
1886 er Martinus Spangberg eier av Sveen, Sveplassene og Bekkehagen - skyld mk. 14,34.
Fra 1913 hører også Fjetrebekken (gnr. 12 bnr. 1) til Sveen og skylden er nå mk. 17,44.
Kort slektstavle.
Om Alf Alfsen Atlungstads slekt - se Atlungstad.
De eldste leilendinger vi kjenner var: Guri 1629-33, Peder 1634-49, Ole fra 1650.
Løytnant Ackeleyes datter 1. Anne Dorthea, dp. 27/6 1749 er født i Sveen. Hun ble gift med Alf Andersen Berg (Dælin). Ackeleye hadde dessuten disse barn: 2. Severine Jørgine, dp. 18/9 1750, 3. Eleonore Dorthea, dp. 1/3 1752, 4. Petronella Aletta, dp. 14/2 1754.
Erik Paulsen Norstad, g. m. 1767 Lisbet Mogensdtr. Arstad. Barn: 1. Paul dp. 7/2 1768, 2. Mogens, dp. 29/10 1769. Erik Paulsen var eier av n. Godager 1775-83.
Anders Mogensen (1740-75), g. m. Kari Fredriksdtr. Tokstad, f. 1741. Barn: 1. Anne, f. 1770, g. m. Halvor Pedersen Kåterudeie, 2. Fredrik, dp. 29/3 1772, 1798 g. m. Oliv Olsdtr. Granberg, Romedal. Kari Fredriksdtr. ble gift igjen med Ole Andersen. Barn: 1. Lisbet, dp. 10/1 1777, 2. Sidsel, dp. 10/1 1779. Ole Andersen er eier av halve Tokstad 1779.
Lars Larsen og Eli Olsdtr. hadde barna: 1. Eli, dp. 27/3 1777, 2. Sidsel, dp. 1779.
Kristofer Jensen (Jernlie), dp. 24/71740, g. m. Berte Pedersdtr. Barn: 1. Jens, dp. 13/2 1785, 2. Peder, dp. 17/6 1787, 3. Margrete, dp. 20/12 1789. 4. Ole, dp. 1792.
Kristofer Toresen (lille Hovin), 13/1 1801 g. m. Kari Kristofersdtr. Gaustad. Barn født i Sveen: 1. Kari, dp. 15/3 1801, d. s. a. 2. Pernille, dp. 29/8 1802, se ellers Gyrud. Kristofers far Tore Gundersen ble begravet 1/7 1797 - 68 år gammel. Om Ole Monsens slekt, se n. Elton.

Erik Eriksen, f. 1756, d. 24/1 1845, g. m. Ingeborg Larsdtr. (1775-26/6 1817). Barn: 1. Lars, dp. 6/5 1804.
Lars Eriksen (1804-7/5 1861), 29/1 1830 g. m. Pernille Nilsdtr., f. 9/2 1800 på Helgøy. Barn: 1. Ingeborg, f. 14/11 1829 (Kjeverudstuen). 2. Eline f. 28/9 1831, 3. Dortea, f. 20/5 1833, g. m. Ole Olsen, n. Elton (gbr. s. Elton), 4. Nils, f. 2/10 1835, 4/1 1859 g. m. Mari Kjeldsdtr. Fjetreeie, f. 1832, 5. Lars, f. 26/11 1839. Nils Larsen var veibygger og av hans barn kjennes: a) kjøpmann Lars Nilsen, Hamar og b) Kristian Nilsen, "Bohave", Oslo (se Preståsen), f. 1869.
Ole Olsen og Dorthea Larsdtr. hadde 1 sønn født i Sveen, Ole, f. 24/1 1854. Se ellers Frisholm og s. Elton. Om høyesterettsassessor Even Saxlund, se Saxlund.
Martinus Nilsen Spangberg, f. 18/12 1829, g. m. 1. Louise Flisager, Romedal, f. 1838, d. 20/3 1870. 1 datter Nikoline, f. 27/3 1868, d. 1944, 1899 g. m. Lars Kristofersen, ø. Elton, gbr. nordre Elton. De hadde dessuten tvillinger i 1870: Magnus og Louise, som begge døde samme år. Martinus Spangberg ble 21/6 1883 g. m. 2. Lina Johansdtr. Stor Skjelve, f. 1846. Barn: 1. Johan, f. 2/3 1885, neste eier, 2. Grete Louise, f. 1/3 1890. Martinus Spangberg var i mange år regnskapsfører ved Atlungstad brenneri. Han var også musiker og dirigent.
Johan Spangberg, f. 2/3 1885, d. 21/11 1943, g. m. Karen Jensdtr. Nordstad. Barnløse. Johan Spangberg var en tid også regnskapsfører ved Stange brenneri, senere direktør ved Vinmonopolets rektifikasjonsanlegg på Storhamar. Han døde plutselig 21/11 1943.
Fjetrebekken
Gnr. 12, bnr. 1
Fjetrebekken (1 hud) var ødegård og tilhørte Oluf Torstensen Nøttestad 1612-24, senere hans svigersønn Jens Hansen Ringnes til o. 1660.
Ved matrikuleringen 1669 er Oluf Torstensens sønnesønn Oluf Alfsen Atlungstad eier.
1688 eier oppsitteren Johannes Atlungstad gården (1 hud). Senere er den kommet under Fjetre.
28/6 1706 selger løytnant Ulrik Rasmussen Dal Fjetre og Fjetrebekken m. v. til Svend Olsen Lund, og senere ble hans sønn Ole Svendsen Fjetre eier. Han solgte ved skjøte 28/4 1755 Fjetrebekken til regimentssmed Kristoffer Hansen Berg.
Fra 6/4 1761 er Haftor Olsen eier, fra 8/7 1767 Peder Henriksen, 1780 Axel Pedersen (skifte 15/11 1785). Fra 1793 er Lars Nilsen n. Dælin eier og hans slekt hadde gården til 1910.

Ved takst i 1829 ble gården med kvernhus og inventar taksert for 395 spd.
Lars Nilsen døde i 1843. Hans sønn Erik Larsen er eier i 1838, senere sønnen Kristofer Larsen og i 1875 er sistnevntes sønn Kristian Kristofersen eier. Han var maskinist. Han solgte gården i 1910 til Peter Godager på Lalum, som i 1913 solgte igjen til Johan Spangberg som brukte den sammen med Sveen. Ved matrikuleringen 1866 ble et vannfall satt i en verdi av 20 spd.
I 1645 drev Jon og hans hustru gården uten hjelp. I 1668 var det en bekkekvern, som det ble skattet 12 skilling av. Det ble da sådd 3 t. og avlet 12½ t. korn, i 1723 ble sådd 2½ t. og avlet 12½ t. dessuten 11 lass høy og litt lin. Litt tørlendt. Leier seter. I 1866 ble sådd 5 t. korn og satt 4 t. poteter og avlet 30 t. korn og 20 t. poteter sam 20 lass høy.
Utseden i 1723 var: 1 skjeppe 2 set. rug, 4 skjepper bygg, 1 t. 4 skjepper blandkorn og 3 skjepper erter. I 1866 var arealet: 26 mål aker, 26 mål nat. eng og 3 mål havn og skog, takst 660 spd.
Til forskjellige tider hadde den følgende dyr:
1657 1668 1723 1866
Hester 1 1 1 1
Kuer 5 3 3 4
Svin 1 - - -
Sauer 3 - 2 4
1/10 1802 er Lars Nilsen, eier, skyld 1 hud, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var Lars Nilsen eier. Gårdens takst 500 spd., gjeld 25 spd., betalte i sølv 9 spd., 31½ skill. 1818/19 var skylden 10 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 6. Den har da en bekkekvern. Ved matrikuleringen 1838 er Erik Larsen eier; ny skyld 2 daler l ort og 21 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Kristian Kristofersen eier, gården fikk gnr. 12-1 og ny skyld 3 mk. 10 øre (g ml. 1 daler 3-12).
I 1875 hører til gården plassen Bekkehagen, hvor urmaker Nils Mortensen bor (f. 1792). Utsæd 1 t. korn, ½ t. poteter.
Kort slektstavle.
1612-28 er Alf bruker, 1629-37 Bottel, 1637-41 Ole, 1642-50 Jon, 1653-60 Peder. Ved folketellingen 1664 er Erland Olsen bruker f. o. 1616, 1688 er oppsitteren Johannes Atlungstad eier.
30/3 1715 bygsles gården av Svend Olsen Fjetre til soldat Ole Arvesen, g. m. Mari Kristensdtr., begr. 3/2 1733 66½ år. Barn: 1. Kjeld, f. o. 1713, 2. Anne, f. o. 1707. 30/4 1729 er det skifte etter Ole Arvesen for brutto 46, netto 31 rdr.
Peder Henriksen (eier fra 1767), g. m. Dorte Eriksdtr. Barn: 1. Pernille, f. 1769.
Axel Pedersen, g. m. Mari Nilsdtr. Barn: 1. Peder, f. 1772, 2. Nils, f. 1774, 3. Simen, f. 1782, 4. Kari, f. 1777, 5. Margrete f. 1780.
Lars Nilsen (n. Dælin), f. 1763, d. 7/5 1843, g. m. Marte Eriksdtr. (1767 4/12 1829. Barn: 1. Kari, dp. 10/4 1794, g. m. Hans Andersen Holseie, Vang, 2. Margrete, dp. 6/9 1795, 3. Erik, dp. 30/4 1797, d. ung. 4. Mari (1799-1809), 5. Kristofer, dp. 8/3 1801, neste eier, 6. Eli, dp. 11/9 1803, g. m. Even Tommesen, 7. Marte, dp. 10/12 1805, 12/10 1826 g. m. Simen Tommesen Kjeverudeie, f. 1801, 8. Erik, f. 28/8 1807, d. 13/5 1886, 28/3 1834 g. m. Kari Olsdtr. Kjeverud, f. 1796. 9. Marte, f. 12/10 1810, 6/4 1832 g. m. enkemann Paul Bergersen, f. 1802, Vang, 10. Live, f. 6/4 1812, 10/4 1855 g. m. Nils Kristofersen (Nøttestad), f. 1831, sønn av Kr. Nilsen, Jevanord.
Kristofer Larsen, dp. 8/3 1801, 24/5 1831 g. m. Sidsel Kristiansdtr. (Atlungstad) f. 1808. Barn: 1. Lars, f. 7/11 1831, ug., 2. Kristian, f. 1835, neste eier, 3. Marte, f. 1/9 1838, 4. Nils, f. 2/1 1842, d. 1924, gbr. Gubberud. 22/3 1872 g. m. Kari Nilsdtr. Kjeverud, 5. Sofie, f. 26/5 1848.
Kristian Kristofersen, f. 1835 var maskinist ved Atlungstad brenneri og eier av Bekken fra o. 1870.
Fjetre
Gnr. 13, bnr. 1
Navnet kommer muligens av det vannløp som forbi gården går ned i Mjøsa. Muligens henger det sammen med fjoturr (lenke). 1520 i Fiettrwm. Sakøre 1528: Peder på Fiettrwm dømt til 3 lodds bot, fordi han ikke holdt den sone, som var gjort mellem Oluf Jonsen og ham. Oluf Jonsen dømt i 1 bism.pd. gammel kjedelkobber i bot fordi han slo en mann med et sverd.
Gården var fullgård. I 1578 er den Hammersgods. 1612-61 er Asbjørn oppsitter, men kronen er eier. 1664 hans sønn Erik Asbjørnsen (f. o. 1604).
Ved matrikuleringen 1669 er Erik fremdeles oppsitter. Skyld 1½ skpd. tg. (3 huder). Johan Didriksen eier 1 pd. 1 fjerd. med bygsel over 1 fjerd. prebendegods. Det heter da: "Engene er vidt begrebne og god, sameie med hugst og havn med sine grander, hvorudi er godt bråteland og hustørnmer, leier sommerbed udi Kjernli. Hornmelhage. "
1678-79 eier Johan Didriksens arvinger 2½ hud, Peter Jessens prebende ½ hud. Jon Madsen betaler da i tiende: ¾ t. rug, 2 t. bygg, 1 t. havre, 3 settg. erter.
1688 er Hans Christensen bruker og skylden er 3 huder. Oppsitteren eier
2½ hud med bygsel over ½ hud Kongens (tidligere prebendegods). Hans har kjøpt Johan Didriksens del.
Senere er Ulrich Rasmussen Dal kommet i besittelse av gården. 29/6 1700 pantsetter fenrik Ulrich R. Dal gården til Jacob Halvorsen Atlungstad, 3 huder, for 150 rdr. Kongens del er altså kjøpt.
28/6 1706 gir løytnant Ulrich R. Dal skjøte til Svend Olsen Lund på Fjetre (2½ hud), Fjetrebekken (1 hud) og 2 Sveplasser (8 skinn). 2/4 1708 gir Dals enke Allita Jacobsdtr. Berenfeldtz skjøte på det samme. Svend Olsen har vært formynder for Ulrich Dals 4 umyndige barn.
Det er skifte etter Svend Olsens kone Lisbet Toresdtr. (Ålstad) 13/4 1714 brutto 295, netto 77 rdr., dessuten jord i Fjetre, 2½ hud, i Fjetrebekken 1 hud og de 2 Sveplasser 8 skinn. Svend ble g. m. 2. Mari Amundsdtr. (Lillehagen), (1680-29/3 1762). Det er skifte etter Svend 4/4 1726 for brutto 943, netto 589 rdr. her tatt med etter skifte 13/4 1714. - 4 huder 2 skinn i Fjetre m. m., takst 860 rdr. Enken får 2 huder, 1 skinn = 430 rdr. Enken Mari ble 2/3 1727 gift igjen med Mikkel Halvorsen Opsal, Vang, begr. 6/12 1771 - 71 år.
I 1723 eier Svend Olsen og barna 2½ hud som før og madame Krefting ½ hud. Det er da skog med noe brenneved og gjerdefang, seter med måtelig havn.
1730 gir Mads Olsen Elton avkall for sin hustrus arvetter far og mor til Mikkel Halvorsen.
3/2 1735 pantsetter Mikkel Halvorsen gården. 22/3 1735 gir Gudbrand Jensen Ingbergs hustru, Mads Olsen Eltons hustru og Jens Helgesen Rabstads hustru skjøte for andeler i arv til Mikkel Halvorsen Fjetre. Protest herimot fra Gudbrand Jensen Ingberg. 23/11 1739 auksjonsskjøte for 6 skinn fra etatsråd Vogt til Mikkel Halvorsen. 5/4 1745 gir Fredrik Mogensen Tokstad avkall for arv på hustrus vegne til Mikkel Halvorsen. Ved skjøte 22/7 1754 overdras gården av Mikkel Halvorsen til stedsønn Ole Svendsen, som 28/4 1755 selger Fjetrebekken til regimentsmed Kristofer Hansen Berg. Ole Svendsen var g. m. 20/4 1746 Berte Jørgensdtr. Huseby, d. o. 1754, g. m. 2. 29/1 1755 Margrete Pedersdtr. Atlungstad, f. 1737. Det er skifte etter Ole Svendsen 22/11 1769, tgl. 13/7 1770 for 420 rdr. Enken Margrete ble 19/7 1770 g. m. 2. Søren Paulsen Norstad, og g. m. 3. 29/3 1774 sersjant Kristian Leigh.
13/4 1771 innløser Søren Paulsen det som hans stedbarn er utlagt i gården og får avkall. 6/5 1772 får Søren avkall fra Oliv Olsdtr. for arv. Ved tinget 26/3 1772 stevner Søren Paulsen Mikkel Fjetres arvinger angående avdøde Mikkels vilje, og dommen lyder, at citanten og de innstevnte skal nyte hver sin halvdel.
16/5 1772 stevner Svend Olsen oppsitteren av Fjetre til fravikelse av
gården, og dommen går ut på at innstevnte Søren Paulsen skal fravike ½ gården mot 800 rdr.
30/3 1785 ble de 2 Sveplasser overdradd til Kristofer Jensen Sveen (fra Jemlie), og fra 1792 til Ole Monsen Sålerud. 19/5 1792 gir Kristian Leigh avkall for sin stedsønn Borger Olsens arv etter hans far Ole Svendsen, ialt 298 rdr. Hvorav etter Borgers bror, Peder Olsen, 44 rdr. 3/11 1804 ble holdt takst på Fjetre (eier Svend Olsen). Taksten ble ialt 4500 rdr., hvorav for husene 600 rdr., for skogen 250 rdr.
Ved skjøte 1/12 1809 selger Svend Olsen til sønn Arve Svendsen for 4100 rdr. Det er skifte etter Svend Olsen 4/4 1812 for brutto 700 rdr., netto 671 rdr.
Ved skjøte 27/3 1848 selger Arve Svendsen til sønn Svend for 4000 spd. og føderåd til foreldrene. Arve Svendsen overtok også sin hustrus gård, s. Atlungstad, som han i 1846 selger til skipskaptein Juel.
Svend Arvesen døde 24/12 1879, og hans sønn Andreas Fjetre overtok. I 1913 overtok hans svigersønn Petter Sinnerud og han bruker gården fremdeles.
1645 har Asbjørn 1 husmann, 1 mann og 5 kvinner til hjelp. 1723 er det seter til gården. 1801 er det 2 husmenn, 1 inderst og 3 tjenere. 1866 har gården 1 vannfall.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1668 1723 1866 1875
Korn sådd 9 12 ½ 23 36 ½
Korn avlet 30 47 190

I 1723 ble dessuten avlet 47 lass høy og endel lin, i 1866 200 lass høy og 200 t. poteter (satt 30). I 1723 ble sådd: 5 skjep, rug, 3 t. bygg, 3 t. havre og 1 t. erter. - I 1875 følgende antall tønner: 2/8 hvete, 2 5/8 rug, 12½ bygg, 12½ blandkorn, 3 havre, 5 5/8 erter, 25 poteter, 200 skålpd. gressfrø, 1/8 mål rotfrukter.
Areal 1866: 176 mål aker, 209 mål nat. eng, 245 mål udyrket, 75 mål skog.
Areal 1939: 366 dek. dyrket, 34 dek. havn, 286 dek. skog,
I 1875 var det 2 husmannsplasser, Fjetrehagen og nedre Bakken og 1 inderstbolig, øvre Bakken, med ialt 2 kuer og 4 sauer og med utsæd 3½ tønner korn og 4¾ tønner poteter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 3 4 6 4+3 u. 4
Kuer 12 10 15 25 21+7 u. 30+10 u.
Svin 4 - - - 4 20
Sauer 7 - 9 20 8
Hovedbygningen bygd o. 1840, føderådsbygning 1807. Stall-låve, treskelåve, fjøs, drengestue, verksted, svinhus, hønsehus, smie, stabbur, potetbu, kvernhus, dukkestue.
1/10 1802 er Svend Olsen eier. Skyld 3 huder, takst 1800 rdr. Svend opplyser at han har betalt for gården Som sitt odelsgods med 1600 rdr. etter høyesterettsdom 14/12 1776. Han har siden solgt 2 plasser Sveen (8 skinn), for 350 rdr. 1816 er gården taksert for 4800 spd., løsøret 100 og Arve betaler i sølv 95 spd. 66 skill. 1818/19 får den sammenligningstall 38. 1838 får den skyld 15 dal. 3 skill. 1886 skyld 30 mk. 53 øre. Skyld 1939 mk. 29,69. "Hagan" frasolgt til fru Maren Berg Olsen.
Av gamle ting på gården: Gammelt stueur mrk. Jens Ottestad, Originalkassen m. årstall 1771. Gammelt skap 1737, gamle ølkrus, deriblant 1 tinnkrus forært av Oscar I med dennes inskripsjon. En brudekrakk brukt under brudevielser i hjemmet. Gammel linvev.
Kort slektstavle.

I 1612 er Asbjørn oppsitter. Han er død omkring 1660 og var g. m. Marte Eriksdtr, antagelig en søster av Trond Lund, Stange. Det er skifte etter Marte 22/2 1665 for brutto 90, netto 38 rdr., dessuten jord 1 fjerd.tg. i Lund. Asbjørn og Marte hadde barna: 1. Erik f. o. 1604, neste oppsitter. Erik var på grensevakt 1644-45. 2. Amund, d. o. 1665, g. m. enken Anne Lauritsdtr. Horne, se arvekvittering på Horne 28/10 1665. 3. Siver, d. før 28/10 1665. 4. Rønnaug, g. m. Kristofer Slagsvold, Romedal, 5. Birgitte. Løytnant Uldrik Rasmussen Dal (død før 2/4 1708), g. m. Allita Jacobsdtr. Berenfeldtz. 4 umyndige barn i 1708.
Svend Olsen Lund, f. o. 1660, d. 1726, begr. 20/2, (antagelig dattersønn av Asbjørn Fjetre), g. m. 1. Lisbeth Toresdtr. Ålstad, Vang (1678-1714), datter av Tore Torkildsen Ålstad. Skifte etter Lisbeth 13/4 1714. Barn: 1. Berte, f. o. 1706, g. m. Gudbrand Jensen Ingberg, Vang, 2. Anne f. o. 1708, 23/10 1727 g. m. Mads Olsen, s. Elton, 3. Marte, f. o. 1710, 4. Åse, f. o. 1711, g. m. Jens Helgesen Rabstad, Vang. Svend Olsen ble 24/7 1717 g. m. 2. Mari Amundsdtr. (Lillehagen) (1680-29/3 1762). Barn: 1. Ole, dp. 14/5 1724, eier fra 1754. 2. Lisbeth, dp. 25/9 1718, 28/2 1743 g. m. enkemann Fredrik Mogensen Tokstad. Enken Mari ble 2/3 1727 g. m. 2. Mikkel Halvorsen Opsal, Vang (1700-6/12-1771).
Ole Svendsen (dp. 14/5 1724 begr. 13/11 1769), ble 20/4 1746 g. m. 1. Berte Jørgensdtr. Huseby (1722-54) og hadde barna: 1. Svend, neste eier, 2. Oliv, f. 1748, 1788 g. m. Trond Sørensen. Ole Svendsen ble 29/1 1755 g. m. 2. Margrete Pedersdtr. Atlungstad (datter av Peder Clemetsen i hans 1. ekteskap med Marte Evensdtr. Veflen) og de hadde barna: 1. Berte, f. 1756, d. s. å., 2. Marte (1759-61), 3. Peder (1763-73), 4. Borger, dp. 3/8 1766.
Enken Margrete Pedersdtr. ble 19/7 1770 gift med Søren Paulsen Norstad (1739-23/5 1773). Barn: 1. Berte, dp. 2/6 1771, 2. Paul, dp. 18/4 1773. Margrete ble 29/3 1774 gift 3. gang med sersjant Christian Leigh. 1 sønn Gudbrand, dp. 26/12 1774.
Svend Olsen (1746-1811), 24/11 1779 1. g. m. Marte Arvesdtr. Atlungstad (1753-22/6 1798). Barn: 1. Ole, dp. 30/7 1780, d. s. å. 2. Berte (1783-86), 3. Marte, dp. 10/9 1786, 3/7 1819 g. m. Even Vernsen Klongset, Nes Hedm. Glassmester. En tid eier av Kjonerud. Han forsvant. I 1845 hadde Even vært borte i 17 år. 4. Oliv, dp. 30/11 1794, 3/11 1847 g. m. Johan Kristofersen Frisholm, f. 1809, gbr. på Bjørsrud. 5. Borger (1791-96). 6. Arve Svendsen, dp. 28/6 1789, eier fra 1809 Svend Olsen ble 21/11 1800 2. g. m. Berte Maria Andersdtr. Bøhmer (1748-20/8 1820). Barnløse.
Arve Svendsen, f. 1789, d. 6/9 1864, 19/12 1817 g. m. Marte Madsdtr. Atlungstad (1798-25/10 1866). Barn: 1. Svend (1818-20), 2. Mikkel, f. 26/12 1819, d. 12/12 1841, 3. Maren, f. 21/12 1821, 1850 g. m. Anders Torsen Hoberg, 4. Anne, f. 19/6 1827, 27/1 1847 g. m. 1. Even Monsen Arstad, d. 1849, 12/1 1851 g. m. 2. Didrik Monsen Arstad, d. 1/8 1863, 5. Svend, f. 23/12 1823, neste eier.
Svend Arvesen, f. 23/12 1823, d. 24/12 1879, 2/3 1845 g. m. Anne Torsdtr. Tokstad (1820-77). Barn: 1. Marte, f. 8/9 1847, 27/11 1877 g. m. skolelærer Peder Ingebretsen Nergård, Skedsmo (fra Kvikne), 2. Andreas, f. 12/7 1850, neste eier.
Andreas Svendsen, f. 1850, d. 5/10 1916, 11/4 1882 g. m. Marie Berg, Våler, f. 11/9 1857, d. 8/8 1923. Barn: 1. Svend Olav, f. 16/11 1882, utv. U.S.A., 2. Ottar Berg, f. 6/3 1891, d. s. a., 3. Maren Berg, f. 28/2 1893, 1913 g. m. barbermester Olav Olsen, Hamar, 4. Astrid Margrete, f. 20/8 1886, 1909 g. m. Peter Sinnerud, f. 4/1 1876, neste eier.
Peter og Astrid Margrete Sinnerud har barna: 1. Aslaug, f. 2/3 1910, 2. Marie Fjetre, f. 6/8 1912, 3. Arve, f. 21/10 1913, 1943 g. m. Anna Øvergård, Spangberg, 4. Lillian, f. 20/8 1915.
Sålerud
Gnr. 14, bnr. 1
Sålerud kommer sannsynligvis av "Saularud" av Sauli, en sideform av mannsnavnet Solvi.
I følge "Røde bok" o. 1400: "Sullarud vidr Ringanes a Heidmark 3 aurabal" tilhører Straums proventa.
Sålerud var i 1577 Hammersgods (2½ hud), senere er det krongods. Den var halvgård i 1577, fullgård i 1588.
Ifølge Norske riksregistr. 19/8 1585 får Michel Findsen i Stange, som i siste feide har tjent kongen og tjent for en lensmann - en gård Søllerud (2 huder) i Ottestad anneks og 2 parter av tienden i Ottestad anneks. Hans gård er nedbrent.
Michel Findsen var bygdas utsending til kongehyldningen i 1591. 1612 er Jon oppsitter. 1615-34 Knut Solrud. Fra 1635 Anders Jonsen (f. o. 1604). Foruten kronen eier Nes prestebord ½ pd. homle i 1616. I 1663 er Jan Didrichsen eier av 3 huder med bygsel over ½ pd., Nes prestebords. 1/31669 ble tinglest pantebrev på 100 rdr. fra Anne Jensdtr. - Johan Didrichsens enke - til fru Anne Rytter på sønn Otto Bjelkes vegne.
Ved matrikuleringen 1669 er Anders Jonsen fremdeles oppsitter. Johan Didriksen eier da 21½ lispd. med bygsel over 3½ lispd. Nes prestebords. Det heter da: "Akeren samlet, engen er skren, en hage til gården er mesten udøktig, leier sommerbed ved Kjernli. Hornmelhage". Fra 1669 til o. 1680 eier fru Anne Rytter 3 huder, Nes prestebord fremdeles ½ pd. 1678/79 betaler Anders Sollerud i tiende: ½ settg. rug, 24 settg. bygg, 1½ tønne havre. 1688 er Anders eier av 3 huder (han har altså kjøpt de 3 huder som Anne Rytter eide i 1680). Nes prestebord ½ pd. smør.
1695 betaler Peder Sollerud (fra Hoberg), odelskatt av 3 huder og er fritatt for odelskatt for ½ pd. humle - Nes prestebords. 14/4 1708 pantsetter Peder Jonsen 3 huder for 200 rdr. til Ole Bjørnsen Hjellum. 11/1 1715 er det skifte etter Peder Jonsen for brutto 174, netto 69, dessuten for jord 3 huder i Sollerud, takst 200 rdr., pantsatt. Hans eldste sønn, Jon, overtar gården. 12/7 1727 og 6/2 1728 får Jon Pedersen avkall for arv fra bror Anders Pedersen Hoel, og svogerne Kristofer Kristensen Engeberg og Peder Engebretsen Blæstad. 1/10 1729 er det skifte etter Jon Pedersen for brutto 377 rdr., netto 337 rdr., her tatt med jord 3 huder i Sollerud, takst 300 rdr., derav tilkommer boet det halve.
Jon Pedersens enke Live Alfsdtr. Sveen (Atlungstad) ble gift igjen med Lars Olsen (Bjørnstad), som overtar gården og 4/11 1733 får bygsel over 9 skinn i gården. 23/7 1743 er det skifte etter Live Alfsdtr. Enkemannen Lars Olsen arver 4½ skinn, sønnene Peder og Alf Jonssøn hver 1½ skinn og døtrene Ingeborg og Anne Jonsdøtre hver ¾ skinn. 8/6 1744 overdrar Lars Olsen gården til stedsønn Peder Jonsen (d. 1750). 1/8 1749 stevner fogden Peder Jonsen til betaling av 400 rdr. 23/7 1750 stevner sognepresten i Nes (Peder Bendeke) Peder Jonsen til betaling av landskyld til Nes prestebord.
Ved auksjonsskjøte 17/5 1751 ble gården solgt til prokurator Gregers Lund for 697 rdr.
1761 er Johannes Madsen Atlungstad eier ( d. 1790) . Han selger i 1788 til Mons Olsen, n. Elton, som ved skjøte av 21/4 1810 kjøper n. Elton av Kristofer Larsen for 7000 rdr. d. c.
Kristofer Larsen har overtatt Sålerud og ved skjøte av 14/11 1811 selger han den igjen til Peder Mikkelsen Arstad for 7000 rdr. d. c. 6/2 1840 selger Peder Mikkelsen til sønn Mikkel Pedersen for 2000 spd. og føderåd til foreldrene. 18/10 1842 får Mikkel Pedersen tillatelse til å sitte i uskiftet bo etter sin 2. hustru, Anne Kristofersdtr. 17/9 1853 pantsetter Mikkel gården for 71 spd. til sin datter i 2. ekteskap, Anne Matea. Mikkel Pedersen døde 29/1 1892. Peder Kristofersen Gaustad kjøper gården. Han var ugift og døde i 1928, og gården ble solgt til Alfred Lund fra Ringsaker.
I 1645 hadde Anders Jonsen 3 kvinner til hjelp. I 1660 har gården en bekkekvern. I 1723 har gården seter og kvern. I 1801 har Mons Olsen 1 inderst og 3 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 7 ½ 7 ½ 18 ½ 22
Korn avlet 38 37 155

I 1723 ble dessuten avlet 26 lass høy og endel lin, i 1866 112 skpd. høy og 140 t. poteter (satt 20). I 1723 ble sådd 3 skjep. rug, 4 t. 4 skjep. bygg, 2 t. 4 skjep. havre og 4 skjep. erter. I 1875 1½ t. rug, 5½ bygg, 6½ blandkorn, 5 havre, 1½ erter, 24 t. poteter, 28 skålpd. gressfrø, og hadde 1/56 mål rotfrukter. Til forskjellige tider var det disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 4 2 2 5 3 4
Kuer 15 12 12 16 13+1 u. 18+4 u.
Svin 3 - - - 2 12
Sauer 8 - 8 10 6 -
Areal i 1866: 102 mål aker, 109 mål nat. eng, 58 mål havn og 12 mål skog. I 1939: 160 dek. dyrket + 7 dek. hage, 101 dek. havn og skog. Frukthage med 250 epletrær. I 1875 var det 1 husmannsplass som fødde 1 ku og 3 sauer og med utsæd 1 1/8 t. korn og 1¾ t. poteter.
Hovedbygningen bygd o. 1890 etter brann: Uthusene gamle, moderniserte og bygd på i 1930.
I 1939 er det en inderstbolig, Skuggerud. Husmannsplassen øvre Sålerudstua brukes nå under gården.
1/10 1802 er Mons Olsen eier. 3 huder, ½ bism.pd. humle, Nes prestebord eier ½ bism.pd. humle. Takst 1920 rdr.
1816 er Peder Mikkelsen eier, gårdens takst 2800 spd., gjeld 475 spd. Han betaler i sølvskatt 45 spd., 40½ skill. Nes prestebords del er kjøpt. 1818/19 er skylden 1 skp. 12 lispd. tg., den får sammenligningstall 22. Har bekkekvern.
1838 eier Peder Mikkelsen, skyld 8 daler, 3 ort, 12 skill.
1886 er skylden mrk. 14,31.
Kort slektstavle.
Jon Sålerud var oppsitter 1612-18. Av hans barn kjennes: 1. Laurits Jonsen Hosmestad (skifte 10/10 1666), g. m. Marte Kjeldsdtr. Hverven, 2. Anders Jonsen Sålerud. Av Anders Jonsens barn kjennes: 1. Paul, f. o. 1640, 2. Ingeborg, f. o. 1645, g. m. neste oppsitter, 3. Kjersti, f. o. 1652, begr. 10/2 1732. Den første begravelse ved Ottestad nye kirkegård.
Peder Jonsen Hoberg, d. 1713, skifte 11/1 1715, eier 1688, g. m. Ingeborg Andersdtr., f. o. 1645, begr. 26/6 1725, skifte 8/2 1727. Barn: 1. Jon, f. o. 1679, neste eier, 2. Hans, 3. Anders Hoel (Vang), 4. Ambjør, g. m. Kristofer Toresen (2 døtre) , 5. Kari, g. m. Peder Engebretsen Blæstad, 6. Anne, g. m. Kristofer Kristensen Ingeberg (1 datter). Ved skiftet etter Peder 1715 var Hans kommandert til Danmark for 3 år og Anders soldat ved Livkompaniet.
Jon Pedersen, f. o. 1679, begr. 11/5 1729 (skifte 1/10 1729), g. m. Live Alfsdtr. Sveen (Atlungstad), f. o. 1687, d. 1742. Barn: 1. Peder, dp. 13/9 1716, neste eier, 2. Alf, dp. 13/1 1726, 6/4 1752 g. m. Mari Hansdtr., 3. Inger, dp. 13/1 1715, 4. Anne, dp. 13/8 1719, g. m. Jørgen Monsen. Enken Live Alfsdtr. ble 25/10 1730 gift igjen med Lars Olsen Bjørnstad. Barnløse. Peder Jonsen (1716-50) , 7/2 1735 g. m. Lisbet Johannesdtr., Atlungstad (datter av Johannes Olsen). Barn: 1. Jon, dp. 27/2 1735, 2. Mari, dp. 17/6 1736, 3. Live, dp. 23/8 1739, 4. Ingeborg, dp. 12/5 1743, 5. Elen, f. 1746, 6. Johanne, f. 1749.
Prokurator Gregers Lund har disse barn født på Sålerud: 1. Antonetta Maria, f. 1751, 2. Hans Sverdrup, f. 1752.
Johannes Madsen (Atlungstad) , f. 1719, begr. 13/8 1790, g. m. Inger Kristofersdtr. Elton, (1719-9/2 1801). Barn: 1. Kristofer, dp. 10/12 1761, 2. Mari, f. 1763, d. s. a., 3. Ole, 1783, g. m. Mari Madsdtr. Elton. Se ellers Atlungstad n.
Mons Olsen, n. Elton, f. 1749, 10/12 1788 g. m. Marte Olsdtr. Petlund, f. 1763. Barn: 1. Ole Monsen, dp. 5/7 1789, 26/9 1809 g. m. Ingeborg Larsdtr. Næsten (1787-1847). Se nordre Elton.
Korporal Peder Mikkelsen Arstad, dp. 28/2 1777, d. 10/2 1840. 21/12 1811 g. m. Petronelle Pedersdtr. Bøe (1791-5/3 1861). Barn: 1. Mikkel, f. 1812, neste eier, 2. Andreas, f. 20/9 1813, d. 1888, 2/11 1855 g. m. Alis Engebretsdtr. Vitberg (11/4 1813-97), gbr. Ophus, Vang. 3. Peder, f. 22/2 1816, d. 14/8 1893, gbr. Råe, 1852 g. m. Dorte Kristofersdtr, Gyrud (1818-65). 4. Marte, f. 3/1 1819, 27/3 1839 g. m. enkemann Kristofer Gaustad (1802-90), 5. Kristian, f. 21/4 1822, d. 1883, 24/4 1854 g. m. Kristine Krogsgård, f. 1810. Utvandret U.S.A. 1866. Barnløse. 13/7 1864 registrering i frihandler Kristian Såleruds konkursbo på Smedstuen.
Mikkel Pedersen, f. 1812, d. 29/1 1892, 27/3 1839 g. m. 1. Sidsel Kristiansdtr. Hosmestad ø. 1 sønn, Peder, f. 6/9 1839, død straks. Mikkel Pedersen ble 8/12 1840 g. m. 2. Anne Kristofersdtr. Gyrud (1810-1/10 1842). 1 datter, Anne Matea, f. 10/9 1842, d. 6/10 1912.
Peder Kristofersen Gaustad, f. 10/11 1845, d. våren 1928, ug. Eksamen Ås høyere landbruksskole.
Alfred Lund, f. 20/6 1904 (sønn av landhandler Lars O. Lund og hustru Martha, Ringsaker). 1941 g. m. Bergljot Mikkelsen (Hjellum), f. 1903. Barn: 1. Marit, f. 14/10 1942, 2. Astrid, f. 24/1 1944.
Norstad
Gnr. 15, bnr. 1
I 1520 er navnet skrevet Nostadt. Skriveformen Nordstad med "d" må ifølge Rygh være uriktig. Den tykke "l" må først i de senere år ha kommet inn i uttalen.
Gården er fullgård.
Det har vært flere gravhauger på gården. Ca. 250 m. nord for bebyggelsen, vest for bygdeveien, ca. 3 hauger, men dette felt er nå dyrket mark. Gravfunn kjennes ikke.
Gården er nevnt i 1412. Adelsmannen Thorstein Skjeldulvson på Koverstad på Toten og hustru Magnilda Andrisdtr. eide o. 1400 20 øresbol i Nostadr i Ottestad sogn. Den 26/9 1412 makeskiftet de denne jord med Håvard Amundsen og kone Gudrid Andresdtr. mot 20 øresbol i Hvalby i Hov, Land.

I 1520-årene heter brukeren Karine. 1612-23 er Laurits oppsitter. Han eier i 1615 med odel 3 huder i gården. 1624-29 er Ingrid oppsitter. Hun eier 1624 med odel 3 huder. 1629-34 Oluf, 1635-40 Erik og fra 1641 er Mogens Siversen (Kjeverud) oppsitter.
Ved folketellingen 1664 er det 2 oppsittere: Mogens Siversen (f. o. 1614) bruker 2 pd., 1 hud. Laurits Olsen, (f. o. 1636) bruker 1 hud.
Torsten Olufsen Nøttestad skatter i 1620-årene av 9 skinn i Norstad. Ved matrikuleringen 1669 er Mogens bruker av 2 skpd. 2 huder og Arnt Torstensen i Kristiania er eier. Det heter da: "Jordisengene temmelig gode og ingen uteng, sameierskog tjenlig til bråteland. En engerødegård, innberegnet i samme landskyld som er temmelig fruktbar. Hommelhage." 1678-79 betaler Mogens i tiende: ¼ t. rug, 3 t. bygg ¾ t. havre. 1688 er Mogens fremdeles oppsitter, skylden er 2 pd. og 2 huder og Arnt Thorstensen er fremdeles eier.
I 1697 er Mogens' svigersønn Erik Jensen (Gålås) oppsitter. 4/3 1711 er det skifte etter Erik, brutto 846, netto 205 rdr., her tatt med 15 lispd. 11¾ skålpd. i Norstad.
Ved skjøte 22/1 1709 selger Jørgen Arntsen, Kristiania, 2 skpd. tg. 1 hud til Erik Jensen. Anm. den annen hud er visstnok tillagt Gyrud. 4/3 1711 pantsetter Eriks enke Kari Mogensdtr. halve gården til Mogens Olsen Lier, Furnes.
Ved matrikuleringen 1723 eier Jens Eriksen og søsken 2 skpd. tg. 1 hud. Det er da 2 brukere: Jens Eriksen og Lars Larsen. Lars bruker 1 hud, "som hans værmor og arvinger eier". 4/2 1724, tgl. 2/1 1727 er det skifte på dragonkvarteret Norstad etter Jens Eriksen (g. m. Berte Olsdtr. Tomter, Vang). Hans eneste sønn Jens var ved skiftet i 1724 7 uker gml.
Enken Berte Olsdtr. ble 16/6 1724 gift igjen med Paul Alfsen Tokstad, som overtok bruken av gården. 2/12 1730 kommer Arnt Thorstensen på tinget med odels- og pengemangelslysning på 2 skpd. tg. 1 hud i Norstad. Ved skjøte 15/9 1734 overdras gården av Lars Nilsen, Mogens Eriksen, Arnt Eriksen Glestad, Verner Eriksen, Mikkel Alfsen Todderud og Ole Andersen Ottestad til svoger Paul Alfsen Norstad. 25/1 1735 gir følgende avkall for mottatt arv: Lars Nilsen, Mogens Eriksen, Arnt Eriksen Glestad, Verner Eriksen, Mikkel Alfsen Todderuds hustru og Ole Andersen Ottestads hustru. Dette gjelder arv etter deres far tillike med Lars Nilsens arv etter deres bror Nils Eriksen (d. 1734). Arven er betalt av Paul Alfsen. Paul Alfsen døde 1744, begr. 26/7.
20/7 1745 får enken Berte Olsdtr. avkall fra Ellef Mouritsen Skjerden (g. m. Bertes datter). 21/7 1745 får Berte Olsdtr. bygsel på 13 1/8 lispd. tg. 5¼ skinn i Norstad.
26/7 1749 har Bertes sønn av 1. ekteskap Jens Jensen I overtatt og

innløst en del i Norstad. Ved tinget 22/7 1756 meldte Berte Norstad at gården var herjet av ildebrann. 11/7 1767 får Jens Jensen I avkallsskjøte fra sin mor og medarvinger. Jens Jensen (f. 1724) var g.m. Lisbeth Jensdtr. Råe (1746 -4/11 1794). Skifte 20/11 1794.
Jens Jensen I døde i 1778, begravet 26/2. Samme år ble enken Lisbeth gift igjen med Johan Thorsen Dælin v. - 2/12 1787 ble opprettet brukskontrakt om at Johan Thorsen og hustru Lisbeth skal bruke Norstad til stedsønn Jens Jensen II blir 25 år. Ved skifte etter Lisbet 1794 får hver av sønnene 400 rdr. Ved skjøte 23/4 1796 ble gården av Johan Thorsen overdradd til hans stedsønn Jens Jensen II for 1799 rdr.
Ved skjøte 26/3 1819 ble halve gården overdradd av Jens Jensen II til sønn Jens Jensen III for 2000 spd. og 14/4 1819 den annen halvpart for 1000 spd. Jens Jensen II døde 30/3 1821, og enken Kari Kristiansdtr. Bjørnstad (1777-27/7 1860) ble 11/12 1823 gift igjen med Mons Arvesen Atlungstad (1769-1845). De var barnløse. I 1823 overtas gården av Jens og Karis sønn Jens Jensen III (1797-1869) , og i 1824 ble skrevet føderådskontrakt for hans mor Kari (d. 27/7 1860).
Etter Jens III's død 9/11 1869 overtas gården av hans eldste sønn Jens Jensen IV (f. 31/3 1832, d. 20/1 1915) og fra 1912 er hans sønn Jens Jensen V eier.
I 1645 hadde Mogens 4 husmenn og 6 kvinner til hjelp. I 1801 hadde Jens Jensen II 3 husmenn, 1 inderst og 4 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 13 17 30 ½ 28
Korn avlet 65 88 219

I 1723 ble dessuten avlet 66 lass høy og en del lin, i 1866 110 a 130 skpd. høy og 220 t. poteter (satt 35).
I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 9 t. bygg, 3 t. havre, 1 t. erter og 3 t. blandkorn.
I 1875: 1 14/16 rug, 3 t. bygg, 8 10/16 blandkorn, 5 4/16 havre, 4 4/16 erter, 42 t. poteter samt 30 skålpd. gressfrø og hadde ¼ mål rotfrukter.

Til forskjellige tider hadde den disse dyr.

1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 8 5 7 8 6+2 u. 5
Kuer 24 20 33 27 19+5 u. 30+15 u.
Svin 4 - - - 4 70
Sauer 16 - 24 24 10

Areal i 1866: 145 mål dyrket, 247 mål nat. eng, 204 mål havn, 250 mål skog. Areal etter kart i 1917: 325,6 mål dyrket, 90,5 mål udyrket, 533,5 mål skog (315,2 mål vest for jernbanelinjen, 218,3 østenfor).
1/10 1802 er Jens Jensen II eier av 2 skpd., 1 hud - takst 3000 rdr Norstad, som kalles Gyrud, 1 hud, eier Kristofer Thoresen - takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Jens Jensen II eier, gårdens takst 6000 spd., løsørets 100 spd., han eide dessuten 500 spd. og betalte i sølv 128 spd., 84 skill. 1818/19 var skylden 2 skpd. 10 lispd. tg. og den fikk sammenligningstall 50. 1838 er Jens Jensen III eier - skyld 19 daler, 3 ort, 20 skill. 1886 er Jens Jensen IV eier - skyld mk. 28,36. Smiebakker var da solgt til kommunen, skyld 6 øre. Skyld i 1939 mk. 27,00. Fraskilt Gjøviken, m k. 0,79 og 1 villa ved Norstadlunden. Hagen var 2 mål stor, den ble utvidet i 1908 med 1 mål og ble i 1936 utvidet med 7 mål, idet det da ble plantet 310 epletrær.
I "Fra Dragontiden", av oberst I. Gulowsen, s. 119, er anført at en Oplandsdragon, som var ansatt som rytter ved oberstløytnant Friis' kompani i Kolding i 1775, søkte om å bli fri for tjenesten. Det var 3 brødre i militærtjeneste, 2 var ryttere og den 3. var dragon, og han hadde fått melding om at hans mors gård, Norstad i Stange, var totalt nedbrent, idet alle folk var borte på generalmønstring. Ansøkningen ble innvilget.
Dette må sikte til Berte Olsdtr. og hennes sønner, og da den yngste av disse var født i 1739, kan de ikke ha vært i militærtjeneste i 1775, derimot passer det godt med den foran nevnte brann i 1756.
I 1875 var det 4 plasser til gården: Gjøviken, hvor Martinus Evensen Godager var leilending, husmannsbrukene Bakken og Østerlund samt leilendingsbruket Åbakken. Disse hadde til sammen 5 kuer, 8 sauer og 1 svin, sådde 4¾ tønne korn og satte 10 tønner poteter.
Gjøviken ble i 1904 solgt til Lars Iversen. Bakken var husmannsbruk til 1929, er nå sveiserbolig. Østerlund ble delt i to ved jernbaneanlegget og har nå kun 2 mål potetjord. Huset ble flyttet fra vestsiden til østsiden av jernbanelinjen. Åbakken er nå inderstbolig. Dalby - ca. 15 mål - ble i 1883 forpaktet til Martinus Nilsen, som bygde husene. Forpaktningen opphørte i 1895, da husene ble kjøpt av Norstad. Dalby var så husmannsbruk til 1913, siden er jorden brukt under gården unntatt 2 mål som brukes av indersten.
Til 1855 lå gården i seter i Valdres, fra 1856 i Fjellslien i Trysil og fra 1888 i Flisen seter i Elverum. Fra 1913 har alle dyrene havnet hjemme om sommeren unntatt unghestene, men fra 1924 har disse også vært hjemme, da det nå er anlagt kulturbeite i skogen.
Eieren opplyser at det i de siste 20 år er grøftet ca. 7 kilometer i innmarken, og i skogen er det i årene 1925-31 tatt 4600 m grøfter. I 1917-18 ble en torvmyr i skogen grøftet og det ble i 1918 laget 150 kbm brenntorv, men verket ble året etter nedlagt som ulønnsomt. Ca. 50 mål i skogen er satt i stand til kulturbeite.
Gårdens eiere har ført dagbok for gårdens drift for lang tid tilbake (1850-1912). I 1850 var avlingen: 114 lass høy, 40 t. 13 settg. blandkorn, 16 t. 1 settg. erter, 22 t. 13 settg. rug og 8 t. 14 settg. havre, samt 115 t. poteter (14 tønner pr. mål). Dette var regnet for et middels år.
1880 var avlingen: 260 tønner poteter (15½ tønner pr. mål.) 1700 kg rug, 8500 kg bygg, 6900 kg blandkorn, 1500 kg havre, 5400 kg erter - i gjennomsnitt 2½ tønner pr. mål og 38000 kg høy. Dette var regnet for et godt år.
I 1930 var avlingen: 16800 kg havre, 7200 kg bygg, 1000 kg rug, 8400 kg vårhvete, 2000 kg blandkorn, 90 000 kg poteter, 100 000 kg turnips, 35 200 kg høy og 35 000 kg halm. 1930 var et meget godt år. Hovedbygningen er bygd 1834-36. I 1832 (9. og 10. mai) var det en meget sterk storm, som blåste overende mye av furuskogen og for å nyttiggjøre seg dette tømmer bestemte eieren seg for å bygge ny hovedbygning. - Fjøset er kanskje det eldste hus (1750), men ble påbygd i lengden 8 alen i 1868. Treskelåven bygd 1850, innlagt treskemaskin m. v. i 1859. Stall med låve bygd i 1864. Stabbur og vognskjul er noe eldre enn låvene. Drengestuen bygd 1876. Badstuen, som lå ved veien 150 nord for husene, ble solgt i 1894 og satt opp som bolig i Sinnerudstranden, Smien sto før på Smiebakken, hvor føderådsbygningen nå står (bygd 1913). Hønsehus, vognskjul m. v. bygd av den nåværende eier, likeså potetbu i 1927.
Kort slektstavle.
1612-23 er Laurits Norstad oppsitter. I 1615 eier han odel 3 huder i Norstad. Han var antagelig g. m. Ingri, som er oppsitter 1624-29. Ifølge sakefallslistene 1625/26 ble Ingri idømt en bot av 2 daler for ikke å ha gjort to skysferder for kansler Jens Bjelkes foged, og 1626/27 en bot av ½ daler for å ha bortført noe gjødsel fra Halvor Arnestads ødegård.
1629-34 er Oluf oppsitter, antagelig sønn av Laurits, og Laurits Olsen (f. o. 1636) som er bruker av 1 hud i 1664 er antagelig sønn av ovennevnte Oluf. 1635-40 er Erik oppsitter.
1641 er Mogens Siversen (Kjeverud) oppsitter, i 1664 er han bruker av 2 skp. tg. 1 hud. Mogens Siversen, f. o. 1614 g. m. 1. Kari Mortensdtr. Barn: 1. Morten, f. o. 1642, (Såstad n.) g. m. 1. enken Marte Engebretsdtr. Såstad, g. m. 2. Maren Jensdtr. Stor Ree, 2. Rikard, f. o. 1646, gbr. Gjellum, Asker, 3. Ingeborg, g. m. Mogens Mikkelsen, Stor Deglum (n. Arstad). 3. juledag 1664 var det slagsmål mellom Rikard Mogensen og Paul Mathisen, hvorved Rikard fikk et knivstikk. Rikard meldte Paul, men Paul ble frikjent. 26/1 1666 er det skifte etter Kari Mortensdtr. for brutto 67, netto 44 rdr.
Mogens Sivertsen ble g. m. 2. Mari Kristofersdtr. Bjørge, Furnes, f. o. 1645. Barn: 4. Kari, g. m. 1. Nils Larsen. 1 sønn, Lars Nilsen, som i 1734 bor ved Bragernes. 5. Mogens Kåterud (1675-1742).
Kari Mogensdtr., g. m. 2. Erik Jensen, sønn av Jens Vernersen, Gålås nedre, Furnes. Barn: 1. Jens (1697-1724), neste bruker, 2. Mogens, f. o. 1700, 3. Arnt Glestad, 4. Verner Todderud, 1736 g. m. Ingeborg Pedersdtr. Regsvold, 5. Marte, f. o. 1690, g. m. Mikkel Alfsen Todderud, 6. Mari, f. o. 1706, g. m. Ole Andersen Ottestad, 7. Nils (1707-34), ug. 4/3 1711 er det skifte etter Erik Jensen, og 12/5 1734 etter Kari Mogensdtr. for brutto 286, netto 272 rdr., her tatt med jord i Norstad. 12 lispd., 13 5/19 skålpd. 1/6 1699 er Erik lagrettemann. Ved skifte på Arstad 10/11 1698 etter Mogens Mikkelsen møter Erik Jensen Norstad, g. m. søster av Mogens kone Ingeborg Mogensdtr. Ved skiftet etter Kari 12/5 1734 fantes 1 sølvbeger med mrk. E. I. S. K. M. D. 1707.
Jens Eriksen (1697-1724), g. m. Berte Olsdtr. Tomter, Vang (1697- 5/9 1773). Barn: 1. Jens I (1724-26/2 1778), bruker etter stedfaren. 2. Kjersti, dp. 25/5 1722, d. 9/1 1797, 20/7 1744 g. m. Ellef Mouritsen Skjerden (1719-83).
Enken Berte ble 16/6 1724 g. m. 2. Paul Alfsen Todderud (1694-26/7 1744). Barn: 1. Alf, dp. 29/4 1725, d. ung. 2. Ole, dp. 22/4 1726, g. m. Elen Kristofersdtr., 3. Alf, dp. 30/4 1728, d. 1792, gbr. Temmen, 25/10 1763 g. m. enken Margrethe Mikkelsdtr. (Arstad) på Temmen. 4. Erik, dp. 2/2 1730, 2/4 1764 g. m. Lisbet Mogensdtr. Arstad (se n. Godager). 5. Margrete, dp. 9/12 1731, 6. Arve, dp. 20/12 1733, d. 30/12 1823, 12/9 1767 g. m. Sidsel Mogensdtr. Arstad, 7. Søren, dp. 16/4 1739, d. 23/5 1773, 19/7 1770 g. m. Margrete Pedersdtr. Fjetre (enke), 8. Dyre, dp. 26/5 1737, gbr. Hov, 9. Berte, dp. 5/8 1742.
Jens Jensen I (1724-78), 25/10 1768 g. m. Lisbet Jensdtr. Rå (1746- 25/1 1794). Barn: 1. Jens, dp. 14/10 1770, d. 30/3 1821, neste eier. 2. Kjeld, dp. 14/3 1773, ug. Skifte på Dælin 6/3 1822. Lisbet Jensdtr. ble 20/10 1778 gift igjen med Johan Torsen, v. Dælin. 1 sønn, Thomas Dæhlin, dp. 11/7 1779.
Jens Jensen II (1770-1821), 2/11 1796 g. m. Kari Kristiansdtr. Bjørnstad, f. 1777, d. 27/7 1860. Barn: 1. Jens III, dp. 26/2 1797, d. 9/11 1869, neste eier, 2. Alis (1798-1800). 3. Kristian, dp. 5/9 1802, 1831 g. m. Kari Kristofersdtr. Gyrud (1807-42). Kari Kristiansdtr. ble 11/12 1823 gift igjen med Mons Arvesen Atlungstad (1769-1845). Barnløse.
Jens Jensen III (1797-1869), 24/11 1825 g. m. Pernille Kristofersdtr. Gyrud, dp. 29/8 1802, d. 11/5 1872. Barn: 1. Kari, f. 3/12 1826, d. 26/4 1911. 2. Alis, f. 8/4 1829, d. 18/11 1875, 29/11 1854 g. m. Martinus Evensen Godager (1824-1908), eier av Høsbjør, Furnes 1856-77, senere i Gjøviken.
Martinus og Alis hadde barna: a) Julie, f. 1857, b) Even (1859-1942), kjøpmann Hamar, c) Jens, f. 1860, landhandler, d) Adolf, f. 27/3 1863 kjøpmann Stange. e) Marte, f. 19/1 1855, f) Pernille, handlende Hamar. 3. Kristofer, f. 2/8 1837, d. 11/2 1872. 4. J ens IV, f. 31/3 1832, d. 20/2 1915, eier fra 1869. 5/11 1875 g. m. 1. Eli Kristofersdtr. Musli, d. 3/5 1876, 11/2 1886 g. m. 2. Nikoline Kristofersdtr. Nordsveen, f. 1/4 1858. Barn av 2. ekteskap: 1. Eli, f. 22/5 1887, 2. Pauline, f. 19/8 1888, 3. Jens V, f. 4/9 1890, neste eier, 4. Kristofer, f. 2/9 1892, brennevinskontrollør, 5. Peter, f. 18/1 1895, ing. N.T.H., 1925 g. m. Laila Brostrup Jordan, Trondheim, f. 19/10 1894, 6. Karen, f. 30/5 1897, g. m. Johan Spangberg, Sveen, 7. Odvar, f. 21/4 1900, gbr. Labben.
Jens Jensen V, f. 4/9 1890, 1928 g. m. Margit Tørud, Stange, f. 2/8 1896. Barn: 1. Jens, f. 5/12 1929, 2. Trygve Kristofer, f. 7/5 1932, Jens Nordstad er disponent for Stange brenneri.
Vestre Hoberg
Gnr. 16, bnr. 14
I hagen, like nord for hovedbygningen ligger en gravhaug, 12 m lang, 10 m bred, 1,2 m høy. På toppen et hull 70 cm dypt.
Navnet kommer antagelig av hør = høi.
Hoberg var i 1600-årene 1 gård, fra o. 1700 med 2 oppsittere. I 1520-årene er Oluf oppsitter. 1612 Hans Håberg, 1613-24 Gudbjør (lensmann), 1625-41 Rønnoug, 1642-44 Søren. Fra 1647 er Jon Pedersen (f. o. 1610) oppsitter. Gårdens skyld 2 skpd. tg. 1½ hud. Hr. Hans Frantzen på Nøtterøen bygger alt, medeier Communet 1 hud og Vang prestebord ½ hud.
Ved matrikuleringen 1669 er borgermester Anders Madsen i Tønsberg eier av 16 lispd., 2 reemål med bygsel over 16 lispd. Peder Ebbesens og Kongens 8 lispd., 1½ reemål og Vang prestebords 4 lispd. ½ reemål. Det heter da: "Jordisengene er gode og fruktbare, udengen skren, kan dog røddes, sameierskog med sine grender til sveland og annen gårdsnøtte. Leier sommerbed i Kjernli. Hommelhage."
I jordeboken 1688 er Jon Pedersen fremdeles oppsitter. Eiere er da: Amtmann Tønsberg 2 pd., Brotkorps arvinger 1 hud og Vang prestebord ½ hud.
Senere er Jons sønn Ole Jonsen oppsitter (1646-1737). Skifte etter Ole 11/5 1737 for brutto 116, netto 64 rdr. Ved matrikuleringen 1723 er Ole Jonsen og sønn Hans Olsen (1689-1758) oppsittere. Eiere er da: stiftsamtmann Tonsbergs arvinger. 2 skpd., madame Lachman 1 hud, Vang prestebord ½ hud.
1/4 1730 får Ole Jonsens 2. sønn Mogens Olsen, bygsel på den ene halvdel. Han døde 1741, skifte 16/6 1741 for brutto 143, netto 18 rdr. Ved tinget 22/11 1741 søker hans enke Ragnhild Alfsdtr. (Guthus) om hjelp til seg og sine umyndige barn, da hennes mann ved sin død etterlot dem i ytterste armod.
24/7 1742 fikk hennes bror Lars Alfsen Guthus bygsel på denne del. Hans Olsen har vært oppsitter på den annen del og 1/4 1745 pantsetter han sitt løsøre til svogeren Peder Olsen Stor-Ree (fra Petlund).
Ved auksjonsskjøte 26/3 1746 fra avd. fru Anna Catharina sal. de Tonsbergs arvinger ble den ene del solgt til vaktmester Michael Jongesen Kjønning (2 skpd. tg.) og ved auksjonsskjøte 13/11 1754 ble en del av sorenskriver Albom solgt til løytnant Kjønning. Det er skifte etter kapteinløytnant Kjønning 6/4 1769 for 1000 rdr. Hans sønn Jacob Cold Kjønning overtar, og i 1772 pantsetter han gården til Peder Pipper.
Ved skjøte 14/7 1775 selger Jacob Cold Kjønning 2 ¾ hud til Kristen Olsen Tofte for 1000 rdr. og føderåd til hans mor, og 16/10 1779 selger Kristen igjen til sorenskriver Hans Lemich Juell for 1599 rdr.
Ved skjøte 20/12 1787 selger Jacob Cold Kjønning østre Hoberg til Kristofer Kristofersen Horne. Ved skjøtet er Kjønningsberg forbeholdt selgeren mot å svare 1 rdr. til skattens bestridelse. 13/11 1787 holdtes avtagsforretning for Kjønningsberg. Mikal Kjønning er senere eier av Kjønningberg, i 1866 hans sønn Gunder Mikkelsens enke.
Fra 1790 er Ole Thorsen, v. Dælin, eier av vestre Hoberg. Han døde 1798 og hans enke Inger Frodesdtr. (Gaustad, Romedal) ble 15/10 1798 gift igjen med Paul Olsen Røne, Romedal. Det er skifte etter Inger Frodersdtr. 17/6 1812, og gården ble overdradd hennes sønn Thor Olsen for 1600 rdr. d. c. og føderåd til stedfaren Paul Olsen (som 17/1 1814 gifter seg igjen med Marte Eilertsdtr., ø. Hoberg).
Thor Olsen døde 2/7 1832 og hans enke Berte Andersdtr. (Petlund) får 28/7 1832 tillatelse til å sitte i uskiftet bo, men 26/3 1833 selger hun gården for 1400 spd. til Even Pedersen Sund, som 2/10 1837 selger igjen til Bertes eldste sønn Ole Thorsen for 2100 spd. Ved skjøte 19/12 1848 selger Ole Thorsen til sin yngre bror Anders Thorsen for 2175 spd. og ¼ i Tandalen for 325 spd. Anders Thorsen døde 22/10 1862, og hans enke Maren Arvesdtr. (Fjetre) bruker gården til den overtas av svigersønnen Simen Karlsen Lang Ree. Simens sønn Anders Lang Ree overtok etter farens død. Anders døde 27/12 1923, og hans bror Karl Simensen Lang Ree overtok fra 1924.
I 1645 hadde oppsitterne Jon og Peder 1 husmann, 1 kar og 5 kvinnfolk til hjelp, i 1723 hadde Ole og Hans 2 husmenn og hadde seter. I 1801 hadde Paul Olsen 2 husmenn og 3 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866
vestre 1875
Vestre
Korn sådd 13 t. 6 settg. 14 ¼ 21 5/8 20 ½
Korn avlet 65 67 156

I 1723 ble dessuten avlet 69 lass høy og endel lin, i 1866 125 skpd. høy og 160 t. poteter (satt 25).
I 1723 ble sådd: 6 skjep. rug, 9 t. bygg, 3 t. 4 skjep. havre og 1 t. erter. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2 rug, 6 bygg, 8 blandkorn, 2 havre, ½ grønnfor, 24 poteter og 7 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866
vestre 1875
vestre 1939
Vestre
Hester 3 4 5+1 u. 5 3+2 u. 3
Kuer 17 23 26 18 11+2 u. 13+3 u.
Svin 3 - - - 3 12
Sauer 19 - 20 10 5 3

Areal i 1866 for vestre Hoberg: 100 mål dyrket, 156 mål nat. eng, 112 mål havn og skog. Takst 3890 spd. I 1939 var arealet: 153 dek. dyrket, 100 dek. havn og 40 dek. skog.
1/10 1802 var skylden 1 skpd. tg. 9 skinn, hvorav Vang prestebord eier 3 skinn, oppsitteren Paul Olsen resten. Takst 1650 rdr.

1816 er Paul Olsen eier, gårdens takst 2400 spd., løsørets 100 spd. Han hadde en gjeld av 1300 spd. og betalte i sølvskatt 23 spd., 48 skill. 1818/19 er Thor Olsen eier, skyld 1 skpd. 7½ lispd., sammenligningstall 24. 1838 er Even Sund eier, skyd 9 dlr., 2 ort, 11 skill. 1886 er Anders Thorsens enke eier, skyld 18 mk. 27 øre. Mange småbruk er fraskilt. Skyld 1939 mk. 14,70.
Hovedbygningen bygd 1776, restaurert 1848 og 1893, drengestue og bryggerhus bygd 1913, låve 1913. Tempelvangen seter.

Kort slektstavle.
Jon Pedersen, f. o. 1610, hadde barna: 1. Ole, neste eier, 2. Laurits, f. o. 1650, 3. Peder, f. o. 1652, d. 1714, g. m. Ingeborg Andersdtr. Sålerud (se Sålerud). 4. Hans, f. o. 1658, 5. Kari, g. m. 1. Anders Larsen Dæli, Ringsaker, oppsitter Stor Ihle, g. m. 2. Christen Iversen Herkestad, 6. datter g. m. Erik Monsen Strammerud, Furnes, f. o. 1634.
Ole Jonsen, f. o. 1646, begr. 17/3 1737 (skifte 11/5 1737 for brutto 116 netto 64 rdr.), g. m. Kari Mogensdtr. Arstad (skifte 7/3 1719, brutto 240 netto 185 rdr.). Barn: 1. Hans (1689-7/4 1758), 27/11 1727 g. m. Ingeborg Olsdtr. Petlund. 2. Mogens (1693-13/5 1741), skifte 16/6 1741 for brutto 143, netto 18 rdr. 1730 g. m. Karen Thommesdtr. Hosmestad (Lindstad) (1704-13/9 1731). 29/6 1735 g. m. 2. Ragnhild Alfsdtr. Guthus, f. o. 1708. 3. Lisbet, f. o. 1686, 2/5 1726 g. m. Peder Pedersen Arneberg, Romedal. 4. Mari, f. o. 1692, 27/11 1726 g. m. Erik Olsen Gunnerud (Dælin n.) 5. Jertrud, f. o. 1693, g. m. 1. Lars Olsen Gyrud, d. 1721. 2/2 1722 g. m. 2. Kristofer Henriksen Gyrud. 6. Berte (1696-1742). Blind i 1737.
Hans Olsen og Ingeborg Olsdtr. hadde barna: 1. Kari, dp. 30/1 1729, 2. Lisbet (1732-45), 3. Ole, dp. 25/11 1736, 4. Anne, dp. 22/6 1738, 5. Berte, f. 1745.
Mogens Olsen og Karen Thommesdtr. har barna: 1. Karen, dp. 6/9 1731.
Mogens Olsen og Ragnhild Alfsdtr. har barna: 1. Kari, dp. 10/4 1737, 2. Ole, dp. 9/8 1739.
Lars Alfsen (Guthus) f. o. 1712, 5/5 1742 g. m. 2. Ingeborg Gulbrandsdtr. øvre Haug, hadde barna: 1. Sissel, f. 17/10 1745, 2. Alf, dp. 13/9 1744. Vaktmester Michael Kjønning (skifte 6/4 1769), g. m. Karen Tofteberg. Barn: 1. Jacob Cold, f. o. 1742, 2. Jens, f. o. 1750, 3. Peter Fredrik, f. o. 1751, 4. Elisabeth Cathrine, f. 24/11 1743, 5. Magdalena Margrete, dp. 20/7 1757, 6. Karen Helene, dp. 28/4 1754, 7. Hans Møllerup, dp. 16/4 1756.
Jacob Cold Kjønning, f. o. 1742, 28/6 1769, g. m. Johanne Olsdtr. Barn: 1. Helene, dp. 9/2 1770, 2. Mickael, dp. 19/5 1771, eier av Kjønningsberg, 3. Jørge Cathrine, dp. 9/1 1774, 4. Fredrik Christian, dp. 28/1 1776, d. 1852, g. m. Marte Halvorsdtr. (Eier av ½ Tokstad 1811-28). 5. Maren Sofie, dp. 20/9 1778, 6. Christen Qvislin, dp. 11/2 1781, 7. Karen, dp. 11/1 1784, 8. Ole Christian, dp. 15/3 1786, 9. Petronelle Elisabeth, dp. 10/8 1794, 10. Anders, f. 1792.
Ole Thorsen, v. Dælin, begr. 12/2 1798, g. m. 1791 Inge Frodersdtr. Gaustad, Romedal (1762-10/6 1812), (datter av Froder Larsen Gaustad og Andrea Gulbrandsdtr., Østby), beslektede i 3. ledd. Barn: 1. Thor, dp. 29/9 1793, d. s. a., 2. Thor, dp. 14/12 1794, eier fra 1812. Enken Inge giftet seg igjen 15/10 1798 med Paul Olsen Røne, Romedal. Datter: Oliv, dp. 21/7 1799, g. m. 1. Christopher Engebretsen Arstad, 29/11 1827 g. m. 2. Brede Pedersen Heggen, Helgøy, f. 1797. Ved skifte etter Inge 17/6 1812 møter for Oliv: morbror Lars Frodersen Gaustad og Kristofer Olsen Røne, gift med hennes søster.
Thor Olsen, dp. 14/12 1794, d. 2/7 1832, 16/10 1819 g. m. Berte Andersdtr. Petlund, f. 1794, d. 20/4 1865. Barn: 1. Ole, f. 15/1 1820, d. 1/8 1863 (eier 1837-48), g. m. enken Margrete Andersdtr. Kåterud (1807-73). Ole overtar nedre Kåterud og druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange. 2. Anders, f. 30/10 1821, d. 22/10 1862, 19/4 1850 g. m. Maren Arvesdtr. Fjetre, f. 1821, d. 1900. 3. Andreas, f. 19/3 1825, 20/11 1857 g. m. Sidsel Nilsdtr. Sinnerud nedre, eier av Petlund.
Anders og Maren Hoberg hadde barna: 1. Taroline, f. 27/7 1850, g. m. 1. skipskaptein Olsen, Larvik, 2. skipskaptein Corneliussen, 2. Marte, f. 25/12 1851, d. 12/4 1931, 18/12 1878 g. m. Simen Karlsen Lang Ree, f. 18/12 1841, d. 16/11 1923, 3. Andreas, f. 8/4 1853, d. i Larvik ug., 4. Berte, f. 27/9 1855, d. lO/7 1926, 31/3 1895 g. m. Even Kristensen Såstad, f. 1864, d. 1904, maskinist Vølund, 5. Even Martin, f. 27/6 1858, utvandret, død i Amerika, 6. Mathea, f. 6/4 1861, d. 1941, g. m. garvermester Peter Nyrerød, Holmestrand.
Simen og Marte Lang Ree hadde barna: 1. Kirsten, f. 17/6 1880, d. 26/12 1936, 2. Karl Albert (1882-88) , 3. Anders, f. 15/1 1884, d. 28/12 1923. 4. Magnus, f. 22/4 1888, eier av Bæverstad, g. m. Elise Grøholt, Løten, 5. Sigurd, f. 22/2 1895, gartner, eier av Ø. Nødsel, Hernes, 6. Karl S. Lang Ree, f. 24/5 1893, eier fra 1924, g. m. Olaug Østerhagen, Røne, f. 3/11 1892 i Oslo, og disse har barna: a) Simen, f. 8/2 1925, b) Anne Sofie, f. 12/11 1927, c) Eli Margrete, f. 3/6 1933, d) Anders Ole, f. 12/10 1934.
Østre Hoberg
Gnr. 16, bnr. 1
Angående gårdens historie før 1787 henvises til vestre Hoberg. Ved skjøte 20/12 1787 kjøper Kristofer Kristofersen Horne Ø. Hoberg, og den overtas av hans svoger Eilert Thorsen, v. Dælin (1753-1842) , som ved

skjøte 28/1 1826 selger til sønn Thor Eilertsen for 2000 spd. og føderåd til foreldrene og Thors bror Kristofer.
Ved skjøte 10/1 1851 selger Thor til sin sønn Eilert Thorsen for 2500 spd. og føderåd til foreldrene, og Eilert selger allerede 9/11 1852 til kjøpmann Harald Thyrholm for 2350 spd., og 24/3 1855 selger Thyrholm igjen til skipsreder D. Nilsen fra Lillesand for 6600 spd. Thor Hoberg er ved skjøtet 1851 forbeholdt livsvarig feste på plassen Hageløkken.
J. Truslev er blitt eier og 5/6 1857 gir han skadesløsbrev til A. Steen for 500 spd. mot pant i løsøre og avling.
1866 er Ivar Veen eier, 1875 Håkon Andersen fra Nes, Romerike, 1877 -1890 cand. W. Konow, senere eier av Tjerne, Ringsaker. N. Korneliussen Lehne er neste eier.
I 1913 ble ø. Hoberg kjøpt av Stange kommune, og eiendommen ble utparsellert til småbruk. Hovedbølet ble kjøpt av Even Syversen, og fra 1923 er Ole Ekern (Todderud) eier av dette.
1801 hadde Eilert Thorsen 1 husmann, 1 inderst og 3 tjenere. 1866 var arealet: 176 mål dyrket, 140 mål nat. eng, 158 mål havn og skog og 1 setervoll. Takst 4329 spd. I 1866 ble sådd 25 t. korn og satt 40 t. poteter og avlet henholdsvis 170 og 300 tønner, dessuten 140 skpd. høy.
I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 5/8 rug, 6 2/8 bygg, 3 6/8 blandkorn, 4 5/8 havre, 1 grønfor, 3 2/8 erter, ½ vikker, 8 poteter, samt 70 skålpd. gressfrø.
I 1866 hadde den: 4 hester, 20 kuer og 8 sauer. I 1875: 3 + 2 u. hester, 9 + 1 u. kuer og 3 svin. I 1939 for hovedbølet: 1 hest, 10 + 2 u. kuer, 10 svin + 400 høns.
1/10 1802 var oppsitteren Eilert Thorsen eier av 1 spd. tg., Vangs prestebord 9 skinn. Takst 1650 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 var Eilert eier, gårdens takst 3200 spd., løsørets 100 spd., han hadde utestående 300 spd. og betalte i sølv 70 spd. 24 skill. 1818/19 var skylden 1 skpd., 7½ lispd. og den fikk sammenligningstall 30. Ved matrikuleringen 1838 var Thor Eilertsen eier. Skyld 11 dlr., 4 ort, 7 skill. 1886 er cand. (statsråd) W. Konow eier, skyld for gnr. 16--1 mk. 20,08, for gnr. 16-2, Tempelvangen 9 øre.
Dessuten var da følgende bruk særskilt matrikulerte (myrmannsbruk): hver med skyld 2 øre: Stensgård (sakfører Schmidt), Stensby (S. Vik), Myrvold (Nils Næs), Østby (farmasøit Nøstdahl), Sten (O. Helseth), Tue (Ole Olsen).
Den nåværende skyld for hovedbølet er mk. 2,75. Areal for hovedbølet i 1939: 40 dek. dyrket, 20 dek. havn. Hovedbygningen er gammel, restaurert, endel uthus bygd - 1924. Det er korn- og frørenseri på gården, bygd 1924. Hagebruk.
Kort slektstavle.
Kristofer Kristofersen Horne som kjøpte ø. Hoberg i 1787 var sønn av Kristofer Pedersen Horne og Marte Hansdtr. (Sande). Hans søster Mari Kristofersdtr. (1753-13/4 1842) ble 1782 g. m. Eilert Thorsen, v. Dælin (1754-16/9 1834) og de hadde barna: 1. Kristofer (1784 -18/3 1864), gjort umyndig i 1827, g. m. Pernille Skjeseth, Vang. 2. Marte, dp. 26/12 1786, d. 25/11 1847, 17/1 1814 g. m. enkemann Paul Olsen, v. Hoberg, 3. Thor, dp. 17/1 1794, d. 1869, 2/12 1824 g. m. Randi Larsdtr. Veflingstad, f. 1791, 4. Maria, dp. 1/1 1793, d. s. å. Eilert Thorsen ble 24/4 1808 utnevnt til fører for bondehæren sammen med 4 andre fra Stange. Ved tinget 15/3 1830 søkte Eilert Hoberg om bevilling som dyrlege. Han kan kurere for kverke og springorm, men har ingen eksamen. Det ble ikke innvilget, da det er 2 dyrleger før.
Thor Eilertsen, dp. 17/1 1794 og Randi Larsdtr. (Veflingstad), f. 1791 har barna: 1. Elen Maria, f. 22/7 1825, d. 16/11 1828, 2. Eline, f. 25/9 1827, 3. Marie, f. 11/10 1833, d. s. å. 4. Eilert Thorsen, f. 29/12 1829, 1860 g. m. Matea Torstensdtr, Vang, og disse hadde barna: 1. Andrea, f. 1862, 2. Teodor, f. 1865, 3. Regine, f. 1869, 4. Eline, f. 1873, 5. Thea, f. 1877.
Ivar Veen, f.1837, Kvikne, Østerdal (sønn av gbr. Nils Simensen), 30/l 1878 g. m. Julie Kristiansdtr. Gyrud, f. 1845. Av barna kjennes: 1. Erling Veen, dyrlege i Stange, 2. Sigmund Veen, f. 7/11 1884, gårdsbestyrer Fokhol, se Løvbakke.
Håkon Andersen, f. 1847, Nes Romerike, landbrukskandidat. 1895 g. m. Klara Maria Lystad, f. 1853, Ullensaker. Barn født på Hoberg: 1. Anders Runden, f. 8/7 1876.
Cand., statsråd W. Konow, f. 24/5 1847, 1879 g. m. Ida Theresia Bojsen (1848-1928). Barnløse. W. Konow var mangeårig stortingsmann og var eier av Tjerne, Ringsaker 1882-1925.
N. Korneliussen Lehne, g. m. Berte Andreasdtr. Petlund, f. 1864. Barn: 1. Kornelius, 2. Signe, 3. Andreas, 4. Nils, 5. Kolbjørn.
Even Syversen, f. 16/11 1862, d. 1924, g. m. Anne Nilsdtr. Nøttestadeie, f. 12/2 1864, hadde barna: 1. Sigurd Hoberg, f. 17/9 1888, murmester, g. m. Anna Kristiansdtr. Dælineie, 2. Nils, f. 8/9 1890, møller, Vik, g. m. Laura Olsdtr., Lillestrøm, f. 9/9 1890, 3. Helene, f. 14/7 1893, g. m. Oskar Sørlie, gårdsarbeider Møystad, Vang, 4. Ener, f. febr. 1896, murer, Ribsrud, g. m. Hilda Skjønsveen, Romedal, 5. Arne, f. 1899, murer, Arnestad (Bjørnstad), g. m. Ågot Børresen, Stange, 6. Elise, f. 6/7 1901, g. m. Ole Skramstad, Romedal slakter, skogsarbeider, 7. Borghild, f. 28/12 1907, g. m. Kristian Olsen, Snekkersveen, Stange, 8. Ågot, f. 20/5 1903, d. 1928, 9. Thora, f. 4/7 1909, 1938 g. m. Einar Spidsberg, f. 19/12 1911, gårdsarbeider, s. Nøttestad.
Angående Ole Ekerns slekt se Todderud.
Frydendal
Gnr. 16, bnr. 32
Frydendal er utskilt fra Hoberg og husene er bygd 1914. Arealet er: 30 dek. dyrket og 5 dek. udyrket. På gården er det gartneri med drivhus bygd 1938. Eier er Halvor Tønseth, f. 1903, sønn av Hans Tønseth og Agnethe, f. Skjeset. Skyld 1939: mk. 2,80.
Arstad søndre
Gnr. 17, bnr. 1
Navnet er opprinnelig Arastadir av mannsnavnet Are.
Det er flere gravhauger på Arstad s.
1. I hagen ligger "Kongshaugen", 50 m i omkrets ved foten, oval i lengderetning N-S, lengden 18 m, br. 12 m, h. 2 m. Den er antagelig urørt
2. På vestsiden av denne, kant i kant, ligger en mindre haug, 6,5 m i diameter, 1 m høy.
3. På østsiden av "Kongshaugen" ligger en båtformet haug, 38 m lang, 8 m bred, 60 cm høy. I 1900 ble det gravet her, men man oppga det, da de traff på store stener.
4.-12. På s. Arstads innmark, nord for husene er det 2 rekker med hauger, i retning øst-vest. De ligger øst for den gamle Hamarvei. Ca. 1910 ble gravd i en av disse fra toppen og i 80 cm dybde ble funnet knokler av menneskeskjelett. Østligst i 1. rekke ligger en vakker rundhaug, "Brudehaugen", 12 m i diameter, 2,5 m høy. Den er urørt og tilvokset med trær. Sagnet sier at det en gang ble sett et brudefølge som drog fra kirken på gården og forsvant i denne haugen.
Den annen rekke består av 4 hauger. I den østligste (50 m vest for hovedveien) fant man hovedmassen av sakene ved gravingen 1901-02. Noen saker ble også funnet i en haug på østsiden av hovedveien (stedet kan nå ikke påvises). På "Asphaugen" av s. Arstad ligger også 3 gravhauger.
Jordfunn på Arstad:
På Arstad skolejord: Stenøks med hull - stenalderen.
På Arstad fra yngre jernalder: 1) En-egget sverd, 2) En-egget sverd. 3) Spydspiss av jern. 4) Nedre del av spydspiss av jern. 5) Øks av jern. 6) Stykker av 3 skjoldbuler av jern. 7) Munnbitt av jern. 8) Munnbitt av jern. 9) Krumkniv av jern. 10) Kniv av jern. 11) Rangle av jern. 12) Kniv av jern. 13) Rangle av jern. 14) Rangle av jern. 15) Stykker av jernkjel. 16) Vevskje av jern. 17) Vevskje av jern. 18) Sigd av jern. 19) Saks av jern. 20) 2 sakser av jern. 21) Snellehjul av sten. 22) Snellehjul av sten. 23) Snellehjul av sten. 24) Krok av jern. 25) Meisel av jern. 26) Skrinlank av jern. 27) Skrinbeslag av jern, fragment. 28) Stykker av jernnøkkel. 29) Jernstang (stekespidd?). 30) Del av stekespidd av jern. 31) 3 klinknagler. 32) Jernfragmenter. 33) Kam av ben. 34) Kam av ben. 35) Kam av ben. 36) Kam av ben. 37) Klumper av smeltet bronse. 38) Brente ben. Dessuten funnet på Arstad fra yngre jernalder: 1) Halvparten av en terning. 2) 2 spillebrikker av ben. 3) Rester av 2 vektlodder av bly.
I 1397 er Svein Birgerson nevnt på Arnastadir. I 1529 er Arstad krongods, og svarte landskyld til kongen. En adelsmann hadde antagelig Arstad i len, antagelig Hans Bylow, som ifølge sakørelisten 1528/39, var med på et slagsmål med Guttorm Petlund. Hans Bylows seglmerke i 1523 er hjerteress.
25/3 1572 ble helten fra 7-årskrigen Nils Krabbe forlenet med endel gårder bl. a. Arstad (skyld 2 skpd. tg.). Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr., enke etter Mogens Eivindsen (Gylden år). Nils Krabbe var på arvingenes vegne tilstede ved skiftet 1574 etter Eivind Mogensen (Stor Ree). Nils Krabbe døde i 1681. Etter hans død fikk Mogens Bårdsen (Rosensverd) forleningsbrev av 15/9 1582 på de samme gårder som Nils Krabbe hadde hatt. 29/4 1572 hadde Mogens fått brev på det altergods som ligger til St. Nicolai og St. Mikaels alter i Hamar, som hans far Bård Rolfsen sist hadde (Norsk Riksregistranter, bind II). Etter Mogens Bårdsen fikk hans bror Tjøstel Bårdsen (lagmann i Oslo) forleningen ved brev av 3/8 1595. Tjøstel ble avskjediget som lagmann 1600. 1595 er nevnt en Tjøstel Arestad som lagrettemann i Stange.
Ved brev av 30/10 1632 fikk Halvor Tjølstelsen bevilling til å beholde sin påboende Kongens gård Arstad i Stange for sin og hustrus levetid. 1612-52 er Halvor ført som oppsitter på Arstad. Ifølge sakefallslistene 1652-53 festet Kristofer og Mogens Halvorsønner kronens del (med undlerliggende ødegård) som deres far opplot. 1641-42 ble Kristofer Halvorsen dømt for overfall på fogdens tjener, da han skulle hente noe flesk, rug m. v. til slottenes fornødenhet (bot 13½ rdr.) og 1656-57 ble han dømt for slagsmål med Narve Farmen. 1656/57 ble Mogens ilagt en bot av 1 dlr. for ikke å ha forferdiget veier og broer. Ved folketellingen 1664 er Kristofer 60 år og Mogens 46 år.

Ved matrikuleringen 1669 står generalmajor Reichwein som eier av Arstad (skyld 3 skpd. tg.). Kristofer og Mogens er oppsittere. De skatter da av 1 bekkekvern. Kristofer bruker Ekern ødegård. Det heter da: "Jordisengene samlet, udengen vidt begreben og fruktbar, kan og videre forbedres, 2 små hager derunder foruden sameie i Arstad søndre Tandalen. Leier sommerbed ved Kjernli. Hommelhage. " Ved skjøte tgl. 29/5 1671 selger Nicolaus Helvaderus (g. m. Reichweins enke Inger Rytter) til Arnt v. Kempen Arstad (2 skpd. tg. 2 album) og underliggende engødegård (1½ hud). Hvis leilendingene Kristofer og Mogens ønsker det, kan de nå fritt få kjøpe gården. De svarer at de gjerne vil kjøpe, hvis Arnt vil gi "respit" med pengene. 21/4 1673 er det skifte både etter Kristofer og Mogens. For Kristofer for brutto 360 rdr. netto 360, for Mogens brt. 456 rdr., netto 456.
Mogens Halvorsen hadde bl. a. 1 datter, Margrete, f. o. 1658, g. m. Mikkel Mikkelsen, Stor-Deglum, Furnes. Mikkel Mikkelsen overtar bruken av søndre Arstad, hans halvbror Mogens Mikkelsen av nordre Arstad. Disse er sønner av Mikkel Mogensen Leine, Ringsaker, Mogens i hans 1. ekteskap med enken etter Lars Larsen Stor-Deglum, Mikkel i hans 2. ekteskap med Eli Toresdtr. Tokstad, Ringsaker.
Mikkel Mikkelsen er blitt eier av søndre Arstad. Det er skifte etter Mikkel 11/11 1698 for brutto 607, netto 507 rdr. , her tatt med jord i Arstad 1½ skpd. tg. 9 skinn, 1 album, kjøpt for 320 rdr., pantsatt for 320 rdr. 23/7 1675 falt dom i en åstedssak mellom Hobergs oppsittere og Arstads om hugst og havning i Tandalen. Dommen går ut på at Arstads oppsittere bør fraholde seg fra hugst i Tandalen og betale omkostninger. Etter Mikkels død ble enken Margrete Mogensdtr. gift igjen med Mogens Bårdsen, Ner-Gålås (fra Strammerud). 12/12 1701 gir Ole Jonsen Hoberg og hustru Kari Mogensdtr. avkallsskjøte til Mogens Bårdsen. 2/3 1711 er det skifte etter Mogens Bårdsen. Ved matrikuleringen 1723 står enken Margrete som eier av gården.
Sønnen Mikkel Mikkelsen overtar. Han var gift med Anne Tommesdtr. Lindstad (1695-1742). Det er skifte etter Mikkel 22/7 1732 for brutto 607, netto 507 rdr., her tatt med 1½ skpd. tg. 9 skinn og 1 album i Arstad, kjøpt for 320 rdr., pantsat for 320 rdr. Enken Anne ble 27/3 1733 gift igjen med Ole Eriksen Kås, Ringsaker, som døde i 1735, og enken ble 3. gang gift med Kristofer Eriksen Grønstad, som 23/7 1744 får bygsel på 21/2 skinn i Arstad.
4/4 1743 er det skifte etter Anne Tommesdtr for 150 rdr., og Kristofer Eriksen ble 8/4 1745 gift igjen med Margrete Mogensdtr. Kåterud. 20/10 1749, tgl. 11/4 1750 er det skifte etter Kristofer for 16¼ lispd. tg. 5 skinn.
Mikkel og Annes sønn Mikkel Mikkelsen (1732-1802) overtar. Han ble 28/4 1752 gift med Margrete Engebretsdtr. 10/6 1783 er det skifte etter Margrete for 1 skpd. byggmel, ½ skpd. rugmel og 9 skinn (litt sølv). 24/7 1752 får Mikkel avkall fra hans fars arvinger ved formynder Håvel Eriksen Kås, 22/7 1758 fra sin svoger Carl Dyresen Temmen m. fl. Mikkels eldste sønn, Mikkel, døde 1783 ugift, og hans nesteldste sønn Engebret Mikkelsen (1760-18/9 1806) overtok i 1790. 1/2 1817 er det skifte etter Engebret for 3000 spd. Gården ble 1/2 1811 overdradd hans sønn Kristofer Engebretsen, og hans mor Mari Kristofersdtr. (død 26/4 1849) fikk føderåd. Kristofer Engebretsen var gift med Oliv Paulsdtr. Hoberg, som etter Kristofers død i 1849 ble gift igjen med Brede Heggen, Helgøy.
Ved auksjonsskjøte 29/8 1826 ble s. Arstad solgt til Børre Johansen Oug, Vang (1779-1849) for 3260 spd. og føderåd til Mari Kristofersdtr. Det holdtes takst på s. Arstad 27/3 1847. Det var da 140 mål aker, det ble sådd 25 tønner korn og avlet 200 tønner, det var 30 melinger slåttland og avlet 200 skpd. høy. Gården fødde 10 hester, 30 kuer og 15 sauer. Takst 4300 spd. + føderåd. Fra 7/6 1848 ble gården overdradd til Børres svigersønn Dyre Pedersen Frenning på Lundgård, gift med hans datter Dorte (1810-3/5 1888). Dyre druknet i Mjøsa 1/8 1863, og enken drev gården i noen år. 1/7 1867 er det registrering i Dorte Børresdtr. konkursbo.
Deres sønn Bernt Arstad (1840-1/9 1926) overtok gården i 1867. Han solgte i 1916 til Finn Ulven, Vang, og bygde seg villa "Asphaugen" på Arstads grunn.
Finn Ulven solgte igjen til fru Grøtting, som igjen solgte i 1918 til Ole Åsen, og sistnevnte solgte i 1927 til Ludvig Nygård, Furnes, den nåværende eier.
I 1801 hadde Engebret Mikkelsen 2 husmenn, 1 inderst og 5 tjenere. I 1866 ble sådd 30 t. korn og avlet 260 t., satt 20 t. poteter og avlet 200 t. og 150 skpd. høy. Utsæd og avling 1669 og 1723 for Arstad er ført under nordre Arstad. I 1875 ble sådd: 1 t. rug, 8 blandkorn, 10½ havre, 4 erter, 40 t. poteter, 130 skålpd. gressfrø og hadde 2½ mål rotfrukter. I 1875 var det husmannsplassene: Josop og Hagen, hvor det ble sådd 4 tønner korn og satt 3 tønner poteter.

Til forskjellige tider var det disse dyr:

1657 1866 1875 1939
Hester 4 7 5 7
Kuer 12+9 u. 28 21+4 u. 16+6 u. + 4 okser
Svin 5 - 5 40
Sauer 16 10 3 3

I 1669 og 1723 er det ført samlet under nordre Arstad.
Areal i 1866: 190 mål dyrket, 132 mål nat. eng og 154 mål havn og skog, takst 5748 spd. Areal i 1939: 200 dek. dyrket, 58 dek. havn. Hovedbygningen bygd 1850, låve, fjøs og stall 1895, drengestue 1916, stabburet bygd om i 1923.
1/10 1802 eier Engebret Mikkelsen 1½ skpd. i Arstad, 9 skinn, 1 album i Ekern engeslett. Takst 2250 rdr. 1816 er Mari Kristofersdtr. eier, gårdens takst 3900 spd., løsørets m. v. 100 spd., og hun betalte i sølvskatt 78 spd. 1818/19 var Kristofer Engebretsen eier, Arstad s. med halve Lunde engeslett hadde skyld 1 skpd., 17 37/72 lispd., den fikk sammenligningstall 38. 1838 var Børre Johansen eier, skyld 15 dlr., 3 skill. 1886 eier Bernt Dyresen, skyld 27 mk. Skyld 1939: mk. 16,13. Det er fraskilt mange parseller til småbruk og villaer. Dessuten ble eiendommen Berger fraskilt av Åsen i 1919.
Kort slektstavle.
Halvor Tjøstelsen er oppsitter 1612-52. Av barna kjennes: 1. Kristoffer, f. o. 1604, d. 1672, g. m. Ingeborg Mogensdtr. - 1 datter Kari. 2. Mogens, f. o. 1618, d. 1672, gbr. s. Arstad. 3. Birgitte, d. 1667, g. m. Kjeld Steffensen, Ottestad. Både Kristoffer og Mogens var på grensevakt 1644-45. Mogens Halvorsen (skifte 21/4 1673), g. m. Lisbet Jakobsdtr. Atlungstad. Barn: 1. Kari (d. 1719), g. m. Ole Jonsen, Hoberg. 2. Magnhild, 3. Margrete (1658-22/6 1731), g. m. 1. Mikkel Mikkelsen, Stor-Deglum. g. m. 2. Mogens Bårdsen, Ner-Gålås, Furnes, (sønn av Bård Mogensen Strammerud.) 4. Mari, g. m. Halvor Larsen, Kluge, Vang, 5. Ambjør.
Mikkel Mikkelsen I og Margrete Mogensdtr. har barna: 1. Mikkel II, neste eier. 2. Lisabet, f. o. 1690, begr. 14/10 1766, 1/1 1722 g. m. Torger Tjøstelsen Lund (1680-1774). Ved skifte etter Mikkel 11/11 1698 møter for barna deres farbrødre Mogens Arstad, Tore Freberg og Ole Diesen. Enken Margrete ble g. m. 2. Mogens Bårdsen Gålås (d. 1711). Barn: 1. Marte, f. o. 1701, 18/11 1725 g. m. Finn Olsen Petlund.
Mikkel Mikkelsen II (1697-3/3 1732), g. m. Anne Tommesdtr, Lindstad (1695-23/6 1742). Barn: 1. Ingeborg, dp. 23/4 1726, d. ung, 2. Mikkel, dp. 7/3 1728, d. ung. 3. Tommes, dp. 16/4 1730. 4. Margrete, dp. 16/7 1724, g. m. 1. Carl Dyresen Såstad (Temmen), 1714-62. 1763 g. m. 2. Alf Paulsen Norstad (Temmen). 5. Mikkel III, dp. 19/4 1732, neste eier.
Anne Tommesdtr. ble 27/4 1733 g. m. 2. Ole Eriksen Kås, Ringsaker, f. 1705, begr. 27/4 1735 (sønn av Erik Håvelsen og Alis Olsdtr, datter av Alis Bratt). Barn: 1. Erik, dp. 21/2 1734, begr. 18/5 1758. 2. Alis, dp. 15/12 1735, begr. 5/7 1800, 20/10 1757 g. m. Ole Bentsen Såstad (1733-12/4 1799). Ved skifte etter Ole Eriksen 13/11 1735 var det 1 sølvbeger mrk. Mikkel Mikkelsen 1685, 1 sølvskje årstall 1649 og 2 sølvskjeer årstall 1735.
Anne Tommesdtr, g. m. 3. Kristofer Eriksen Grønstad (1683-8/7 1749). Barnløse. Kristofer Eriksen ble 8/4 1745 gift igjen med Margrete Mogensdtr. Kåterud. 1 sønn, Erik, dp. 22/6 1749.
Mikkel Mikkelsen III, dp. 19/4 1732, begr. 8/6 1802, 29/4 1752 g. m. Margrete Engebretsdtr. (1728-22/5-1783). Barn: 1. Mikkel, dp. 6/10 1757, begr. 28/9 1783, ug. 2. Anne (1753-73), 3. Pernille (1769-72), 4. Engebret, neste eier. 5. Kristofer, dp. 10/8 1766, 13/5 1795 g. m. Kari Kristofersdtr. Kåterud, dp. 1/9 1771, en tid eier av Grimerud og lille Lundgård. Engebret Mikkelsen, dp. 27/7 1760, begr. 18/9 1806, 12/4 1787 g. m. Mari Kristofersdtr. Kåterud, d. 26/4 1849. Barn: 1. Mikkel (1789-90), 2. Kristofer, neste eier, 3. Mikkel, dp. 6/10 1793, 4. Mons, dp. 26/6 1796, d. 14/10 1841, eier av Ødegården fra 1836. Skifte 7/10 1842, 22/11 1825 g. m. Eli Mikkelsdtr. Todderud (1793-1854). 5. Margrete, dp. 21/7 1799, d. ung, 6. Anne, dp. 21/7 1799, d. ung. 7. Alis, dp. 12/9 1802, d. 12/1 1852, 4/2 1824 g. m. Søren Mikkelsen Todderud (1791-1848). Enken Mari ble gift igjen med dyrlege Lars Eriksen Virshaug, Vang.
Kristoffer Engebretsen, dp. 21/8 1791, d. 15/1 1826, 27/2 1817 g. m. Oliv Paulsdtr. Hoberg, f. 1799. Barn: 1. Even, f. 3/1 1819. Enken Oliv Paulsdtr. ble gift igjen med Brede Heggen, Helgøy.
Børre Johansen Oug, Vang, (1780-28/4 1849), g. m. enken etter Anders Kristofersen Musli, Fredrikke Larsdtr. Veflingstad. Barn: 1. Johan (1815 -4/4 1849), ug. 2. Dorte, f. 28/2 1810, d. 3/5 1888, 1834 g. m. Dyre Pedersen Frenning (Lundgård), f. 11/3 1808, d. 1/8 1863, druknet i Mjøsa.
Dyre og Dorte Arstad hadde barna: 1. Even, f. 12/6 1835, død som hotellvert i Kristiania, 2. Fredrikke, f. 15/2 1838, d. 24/10 1869. 3. Bernt, neste eier. 4. Peder, f. 10/6 1845, d. 14/2 1893, bankassistent Hamar. 5. Mikkel Magnus, f. 12/2 1851, kjøpmann, død i Amerika.
Bernt Dyresen Arstad, f. 16/5 1840, d. 31/8 1926, 6/7 1872 g. m. Karoline Albertine Josefine (Lina) Nilsdtr. Narum, f. 4/3 1848, Toten, d. 8/5 1919. Barn: 1. Didrik, f. 14/10 1872, disponent Kulberg A/S norske avdeling. 30/3 1904 g. m. Dagmar Jespersen, Tønsberg, 2. Olaf, f. 25/8 1875, gbr., hotelleier i Sverige, g. m: Elin Nygren, Sverige. 3. Nils, f. 22/12 1877, bankkasserer Hamar, utv. U.S.A. Død. 4. Ivar, f. 21/4 1880, ingeniør i Tyskland, gift med Liv Jordan, 5. Sigrid Elise, f. 17/5 1882, død s. å. 6. Sigurd, f. 25/4 1884, g. m. Elisabeth Iversen, datter av havnefogd Iversen, Bergen, 7. Borghild, f. 5/3 1886, 15/2 1908 g. m. gbr. og banksjef Kristofer Godager, Lalum. 8. Sigrid, f. 24/12 1888, g. m. Leif Fornebo.
Ole Åsen, f. 4/3 1884 (sønn av Lars J. og Emilie Simensåsen), 1911 g. m. Aslaug Thorkildsen, datter av kirkesanger Thorvald Thorkildsen. Barn: 1. Borghild Emilie, f. 1912, organist Løten, 2. Lars Thorvald, 3. Ola Ivar, g. m. Mary Knudsen, 4. Else Gunhild, 5. Gudrun, 6. Arne, gift, 7. Oddbjørg, student, 8. Per, 9. Anne Solveig, g. m. stud. med. Eivind Torp, Løten.
Ludvig Nygård, f. 3/9 1894 (sønn av Anton Olsen Klafstad og Eli Larsdtr. Stoksetødegård, Furnes. 1918 g. m. Karen Marie Gjerstad, Lang Ree, f. 1/10 1895. Barn: 1. Odvar, f. 4/8 1918, agronom, gårdsbestyrer, 2. Elen, f. 4/10 1920, husholder Hersoug, Ringsaker, 3. Mary, f. 11/1 1923, 4. Anders, f. 13/4 1925, 5. Leif, f. 15/10 1927.
Arstad nordre
Gnr. 17, bnr. 2
Om Arstads eldste historie henvises til søndre Arstad.
Mogens Mikkelsen, Stor-Deglum, overtok som nevnt nordre Arstad. I jordboken 1688 står Mogens som eier av Arstad (3 skpd. tg.) og Ekern engeslett (1½ hud). Kongen eier da 2 album i Ekern. Mogens er da postbonde. Mogens døde i 1698 (skifte 10/10 1698), og Mogens og Ingeborg Mogensdtr.s sønn Mikkel Mogensen (1677-1737) overtok. Ved matrikuleringen 1723 er Mikkel Mogensen og enken Margrete Mogensdtr. eiere av hver sin halvpart i Arstad med Ekern engeslett - skyld 3 skpd., 1½ hud, 2 album, hvorav Kongen eier de 2 album. Mikkel Mogensen eier dessuten Lunde engeslett (4 skinn).
Etter Mikkel Mogensens død i 1737 overtar hans sønn Mogens Mikkelsen (1701-75). Ved avkallsskjøte i 1737 selger Anders Mikkelsen Såstad, Kristofer Kristofersen Næsten og Jakob Kristofersen Virshaug deres arv etter avdøde Mikkel Mogensen til Mogens Mikkelsen. Mikkel Mogensens søster Eli dør ugift i 1744 og 18/11 1745 gir alle hennes arvinger avkall til Mogens Mikkelsen.
Mikkel Mogensen (1677-1737) var eier av n. Såstad fra 1724 til 1730, da han selger Såstad til sønn Mogens, som i 1736 selger til sin bror Anders Mikkelsen.
Etter Mogens Mikkelsens død i 1775 overtas Arstad av hans sønn Mikkel Mogensen, som ved skjøte 12/12 1803 selger den til sønn Mons Mikkelsen for 1999 rdr. og føderåd til moren Marte Pedersdtr. og ved skjøte 1/6 1831 selger Mons til sønn Mikkel Monsen for 2700 spd. og føderåd til foreldrene. Ved obligasjon 1/6 1831 pantsetter Mikkel gården til sine brødre, Even og Didrik for 1300 spd., og 1833 til Ole Hosmestad (g. m. hans søster Anne Monsdtr.)
Mikkel Monsen (1810-35), overjeger, var gift med Mari Andersdtr. Musli, som etter Mikkels død i 1835 ble gift igjen med Knud Jensen Ven, som overtar gården og ved skjøte 28/7 1838 selger den til Mikkels bror Even Monsen.
Even Monsen var gift med Anne Arvesdtr. Fjetre. Even døde i 1849, og enken Anne gifter seg igjen med Evens bror Didrik i 1851.
Det holdtes takst på Arstad 9/4 1851. Det var da 10 hester, 26 kuer og 16 sauer - 160 mål aker og 30 mælinger slått, utsæd 26 tønner, avl 230 tønner korn foruten poteter. Det var 3 husmannsplasser og seterløkke (brukt i 50 år). Takst 4650 spd.
Ved skifte etter Even Monsen 24/5 1851 ble gården overdradd enken Anne Arvesdtr. for 4650 spd., hun får 1060 spd. og deres eneste arving Mons Evensen 1060 spd. Didrik Monsen druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange, og gården ble så i 1860 solgt til Jakob Kristofersen Gaustad (1831-1905). Jakob Gaustad har vært overformynder, ordfører i fattigkommisjonen og var ordfører i Stange i 2 perioder 1884-88. Han har gitt 2 legater, ett til Stange barnehjem og ett for lang og tro tjeneste. Jakob Gaustad solgte Arstad n. igjen 1901 til Jon Brandvold fra Folldal, men måtte ta den igjen og solgte den påny i 1904 til brødrene Knut og Alf Haug fra Ile. I 1939 selger brødrene Haug til Peter P. Lindstad, tidligere bakermester i Oslo. Han døde i 1941 og gården ble overtatt av hans eldste sønn Oddvar Ree Lindstad.
I 1801 hadde gården 1 husmann og 4 tjenere.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669
Arstad 1723
Arstad 1866
nordre 1875
nordre
Korn sådd 21 27 40 37 ¼
Korn avlet 110 128 334

I 1723 ble dessuten avlet 118 lass høy og en del lin samt 11 lass høy i Lunde engeslett, i 1866 dessuten 200 skpd. høy og 385 t. poteter (satt 55)

Ekern engeslett var brukt under Arstad, ble skyldsatt i 1616 for 1 hud, 3 skinn og bygslet til Thore Christofersen, senere til Laurits Michelsen, og i 1622 til Halvor Arrestad.
I 1723 ble sådd for hele Arstad: 2 t. rug, 19 t. bygg, 4 t. blandkorn og 2 t. erter. I 1723 heter det at jorden var noe "tungvunden". De hadde da seter, men måtte leie havn til halve besetningen. Det var da 2 husmenn til Arstad. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 2 2/8 rug, 9 2/8 bygg, 9 blandkorn, 11 7/8 havre, 1 2/8 grønnfor, 3 1/16 erter, 44 poteter, samt 2 skjepper vikker og 70 skålpd. gressfrø. I 1875 var det husmannsplassene Hagen og Engen med tilsammen 3 kuer og 9 sauer og inderstplassene Bakken, Gunderstuen, Oudenstuen og Enger samt leilendingsplassen Ekern, den siste med 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.
Areal i 1866: 190 mål dyrket, 198 mål nat. eng og 120 mål havn og skog samt 1 seterløkke, takst 6243 spd. I 1939 var arealet: 280 dek. dyrket, 200 dek. havn.

Til forskjellige tider var det disse dyr:


1657 1669 1723 1866 1875 1939
hele Arstad nordre
Hester 3 8 10 8 a 9 6+2 u. 5
Kuer 10+5 u. 44 40 30 24+4 u. 18+11 u.
Svin 3 - - - 6 40
Sauer 12 - 32 24 6 11

Ved skifte etter Didrik Monsen 2/12 1863 var det disse hus: 1) En 2-etasjes hovedbygning, innredet, 2) Drengestue og bryggerhus, bygd 1862. 3) Stolpebod, bygd 1862, 4) Stall. 5) Treskelåve. 6) Fjøs av gråsten med loft. 7) Saue- og grishus. 8) Tørkehus, eies sammen med s. Arstad. Det er da 6 husmanns- og inderstplasser. Husene på 3 av disse eies av beboerne. 1/10 1802 er Mikkel Monsen eier, 1 1/2 skpd. i Arstad, 4 skinn i Lunde engeslått, takst 2405 rdr. 1816 er Mons Mikkelsen eier, gårdens takst 5200 spd., løsørets 200 spd. Han eier dessuten 300 spd. og betalte i sølvskatt 105 spd., 76 skill. 1818/19 har Arstad n. med halve Lunde engeslett og Ekern engeslett en skyld av 2 skpd. 61/72 lispd. og fikk sammenligningstall 44. 1838 er Mari Andersdtr. eier, skyld 17 daler, l ort, 23 skill. 1886 er Jakob Gaustad eier, skyld mk. 29,20. Senere er fraskilt mange småbruk, bl. a. Kilde (mk. 1,95), Berger (mk. 4,92), Granli (mk. 1,38). Skyld 1939: mk. 25,21.
Kort slektstavle.
Mogens Mikkelsen Stor-Deglum (halvbror av Mikkel Mikkelsen på søndre Arstad), skifte 10/11 1698, g. m. Ingeborg Mogensdtr. Norstad (datter av Mogens Siversen og Kari Mortensdtr.) og hadde barna: 1. Mikkel, neste bruker, 2. Eli, begr. 17/7 1744, ug. Ved skifte etter Mogens Mikkelsen 10/11 1698 møter for datteren Eli hennes mosters mann, Erik Jensen Norstad.
Mikkel Mogensen (1677-23/4 1737), g. m. Sidsel Andersdtr. Rusvold (1680-1752), (datter av Anders Halvorsen Busvold og Elen Eriksdtr. Bryni, skifte 8/11 1702). Barn: 1. Mogens, neste eier, 2. Ingeborg, dp. 17/2 1715, 24/4 1737 g. m. Jakob Kristofersen Næsten på Virshaug, 3. Eli, (1710-1765), 18/11 1734 g. m. Kristofer Kristofersen Næsten (beslektede 3 ledd). 4. Kjersti, 19/8 1752, g. m. Kristen Kristofersen, 5. Karen, dp. 22/8 1717, 6. Kristofer, dp. 9/10 1718, 7. Sidsel, dp. 26/6 1722, 8. Anders, f. o. 1706, d. 1751, 22/3 1736 g. m. Anne Olsdtr. Hoffs Tangen, eier av Såstad, senere n. Remmen.
Mogens Mikkelsen, f. o. 1701, begr. 22/9 1775, g. m. Anne Pedersdtr. Jønsberg, Romedal (1708-15/6 1798). Barn: 1. Mikkel, dp. 26/12 1731, 2. Anne, dp. 13/1 1734, g. m. Ole Frodersen Gaustad, 3. Peder, (1735-52), 4. Kristofer, dp. 1/9 1747, gbr. Jønsrud, g. m. 2/11 1769, Eli Johannesdtr. Atlungstad, 5. Ingeborg, dp. 26/1 1744, d. 1772, g. m. Peder Eriksen Rå (n. Røne) (1744-1800), 6. Sidsel, dp. 27/2 1746, d. 26/6 1829, 12/9 1767, g. m. Arve Paulsen Norstad på Godager (1733-1823), 7. Lisbet, 2/4 1767, g. m. Erik Paulsen Godager (Norstad), f. 1730, 8. Simen, dp. 4/3 1742, d. ug. 9. Anders, dp. 4/3 1742 (Hornkvern, Sveen).
Mikkel Mogensen, f. 1731, 1/11 1775 g. m. Marte Pedersdtr. Vie (25/3 1756-7/6 1840). Barn: 1. Mons, neste eier, 2. Peder Sålerud, dp. 28/12 1777, korporal, 21/12 1811 g. m. Petronelle Bøe, datter av lensmann Peder Bøe og Anne Evensdtr. Fokhol, 3. Margrete, dp. 21/3 1790, d. 18/7 1825, 11/10 1810 g. m. Even Larsen Veflingstad (1787-1827).
Mons Mikkelsen, dp. 18/8 1776, d. 30/1 1839, 1/7 1803 g. m. 1. Dorte Madsdtr. Nøttestad, 1780-23/5 1809, g. m. 2. Goro Embretsdtr. Vestgård (Skramstad), (1788-12/9 1847). Barn av 1. ekteskap: 1. Anne, dp. 15/10 1803, d. 1877, g. m. Ole Henriksen Hosmestad. - Av 2. ekteskap: 2. Mikkel neste eier, 3. Even, f. 23/1 1814, d. 1849, 4. Didrik, f. 7/5 1821, d. 1/8 1863. Mikkel Monsen, overjeger, f. 14/12 1810, d. 17/4 1835, g. m. Mari Andersdtr. Musli, f. 1809. Barn: 1. Mons, f. 29/8 1832, d. 1833. Etter Mikkels død ble enken Mari gift igjen med Knud Jensen Ven.
Even Monsen, f. 23/1 1814, d. 23/2 1849, 27/4 1847 g. m. Anne Arvesdtr. Fjetre. Barn: 1. Mons Våle, f. 27/9 1847, d. 8/12 1906, g. m. Eli Olsdtr. Våle. Anne Arvesdtr., g. m. 2. 12/4 1851 Didrik Monsen, f. 7/5 1821, d. 1/8 1863, druknet i Mjøsa. Barn: 1. Even Gustav, f. 27/7 1851, 2. Martin, f. 28/3 1855, d. ung, 3. Anders, f. 25/5 1856, 4. Matilde, f. 28/5 1857, 5. Anna Dortea, f. 3/8 1858, 6. Johan, f. 27/1 1860, død 1935 i Amerika, 7. Augusta, f. 3/5 1861, 8. Gina, f. 3/12 1862, g. m. Kristofer Kr. Nordsveen, f. 1860, 2/12 1863 var det skifte etter Didrik Monsen. Takst for Arstad med Tøstiengen skog i Romedal 9500 spd.
Knut Evensen Haug (Ile), f. 19/5 1873, kvartermester ved Opland dragonregiment, g. m. Hjørdis Ødegård, f. 25/10 1894 i Etnedal av foreldre Mikkel Solbrekken og Magnhild Evjen, Gol, (Rolfshus). Barn: 1. Even, f. 27/11 1924, 2. Magnhild, f. 1/1 1927, 3. Else, f. 4/4 1928.
Peter P. Lindstad, f. 15/4 1874, d. 16/1 1941, g. m. Signe Ree (Lille Ree), f. 22/5 1877, d. 1936. Barn: 1. Odvar Ree Lindstad, f. 9/11 1911, neste eier, 2. Marte Ingeborg (Dudde), f. 21/9 1913, 1934 g. m. gbr. Toralf Lian, Steinkjer, 3. Åge, f. 6/6 1915, medisiner, 4. Åsmund, f. 22/6 1917, kontormann, N. Trøndelag fylkes elektrisitetsverk, Steinkjer.
Odvar Ree Lindstad, f. 9/11 1911, 1935 g. m. Sylvia Bjoner, f. 26/12 1913, datter av gårdbruker Jørgen Bjoner, Hobøl og Olga, f. Håland, Jæren. Barn: 1. Jon, f. 10/12 1935, 2. Sissel, f. 9/5 1938, 3. Ole Jørgen, f. 28/11 1939, 4. Peter, f. 23/10 1945.
Berger
Gnr. 17, bnr. 35
Berger ble fraskilt søndre Arstad i 1919 og ble av Ole Åsen solgt til Helge Lie. Han drev gården til 1935, Asbjørn Strøm fra 1937, lærer Helge Lie fra 1940, og fra høsten 1941 er Bernhard Johnstad eier.
Areal 1945 er ca. 75 dek. dyrket, 2 dek. udyrket. I 1945 har han følgende husdyr: 2 hester, 3 + 2 unge kuer, 3 sauer og 2 svin.
På gården er det disse hus: Låve, fjøs og stall bygd i 1921, 2 våningshus bygd i 1924 og 1927, 2 drivhus, bygd 1944 samt 200 benkevinduer. I 1946 ble det sådd hvete på 10 dek., havre på 15, poteter på 12 dek., erter 3 dek., rotvekster 5 dek., eng 10 dek. Til grønnsaker og blomster ble brukt 12 dek. og 7 dek. til beite.
Bernhard Johnstad er født 10/9 1915 i Stange (sønn av Frithjof Johnstad, f. i Bergen, og Berthine, f. Børresen, Vang.) 1943 g. m. Jorunn Olava Karlsen, f. 21/11 1919, Storhamar (datter av Andreas Karlsen og Laura Olava, f. Christiansen, begge fra Fredrikstad. Bernhard og Jorunn Johnstad har barn: 1. Børre August, f. 14/9 1945.
Gaustad nordre
Gnr. 18, bnr. 1
Navnet var opprinnelig Gautastadir av mannsnavnet Gaute. Gravhauger: 1) 200 m N-Ø for husene går en høyderygg i retning Ø-N-Ø-V-S-V. Vestligst på denne ca. 200 m fra husene på Gaustad, Arstad og Petlund ligger en rund haug 8,5 m i diameter og 1 m høy. Det er gravd inn i den fra østsiden. Østenfor denne har det vært flere hauger, men de er fullstendig gjennomgravde. - 2) 70 m øst for haug nr. 1 ligger en annen haug som er tilvokset med skog. Den er av samme størrelse som nr. 1.
Jordfunn på Gaustad: Et par ovale bronsespenner fra yngre jernalder. Gården er fullgård.
I 1520 årene heter oppsitterne på Gaustadgårdene Rorf og Gunngerd.
I 1548 var begge gårdene bispesetegods, tilhørte Gautestad prebende. 1612 er Ole oppsitter. Gården er prebendegods. 1664 Ole Rickertsen (f. o. 1614). 1669 er den fremdeles prebendegods. Skyld 5 huder. Det heter da: "Engen er ringe og skarp, kan ikke videre forbedres. En liden hage, hvor ingen tjenlig skog uden til gjerdefang. Sommerbed i syndre Knuken. Hornmelhage. "
I 1669 brukes Berijorde (Brynd) av Ole Gaustad, det tilhører Marie kirkes prostigods. Et engeslett brukes også av Ole, det eies av kommunitetet. 1678/79 betaler Ole Rickertsen i tiende: 3 kvarter rug, 3 t. bygg, 1 t. havre og 2 settg. erter. Gården er assigneret 1 korporal til hest.
I jordeboken 1688 brukes gården av enken - 7 huder, hvorav 5 huder er kongens (før prebendegods), 1 hud er Marie kirkes (Brynd), 1 hud er kommunitetets (Engeslettet) . 1697 er enken fremdeles bruker. Senere er Arve Olsen (antagelig sønn av Ole Rickertsen) oppsitter, og han har kjøpt gården (5 huder). Han var "captein des armes" og døde 1733, begr. 6/8. Hans sønn Jakob Arvesen (1705-75) overtar. 20/7 1735 får han avkall fra sine brødre Ole og Johan Arvesønner. 30/4 1745 pantsetter Jakob gården. 22/11 1752 gir han skjøte på halvparten (2½ hud) til Even Olsen Lundegård for 300 rdr. Ved tinget 5/4 1753 protesterer Jakob Gaustad mot dette sitt skjøte til Even Lundegård da en klausul i skjøtet om at kjøperen skulle ekte hans datter ikke er oppfylt.
14/4 1759 gir Jakob Arvesen skjøte på halvdelen til svigersønn Kristofer Olsen Nøttestad n. - sønn av Ole Kristofersen Nøttestad (fra Skjøtteren) og Dorthe Amundsdtr. (Skattum). 14/4 1763 pantsetter Kristofer Olsen denne del. 12/7 1771 gir Jakob Arvesen skjøte for ¼ del til Kristofer Olsen og 15/4 1772 for den siste ¼ del til Kristofer Olsen, så at han blir eier av det hele.
24/3 1798 gir Kristofer Olsen skjøte til sønn Jakob Kristofersen for

1599 rdr. d. c. Jakob Kristofersen døde 5/1 1826. Hans enke Mari Kristiansdtr. (Nordsveen) selger gården ved skjøte 24/4 1831 til svigersønn Kristofer Knudsen Solberg (f. 1802) for 1400 spd. Etter hans hustru Kari Jakobsdtr. var det skifte 5/12 1838, og gården ble da taksert for 2400 spd. Enkemannen fikk 1436 spd. og barna Jakob 480 spd. 110 skill. og Johanne 240 spd. 55 skill. og Pernille Solberg fikk 241 spd. 86 skill. Kristofer Knudsen ble gift igjen med Marte Pedersdtr. Sålerud, (f. 1819). Kristofer døde 11/11 1890.
Hans sønn i 2. ekteskap Knud Gaustad, (f 1840), overtar gården. Han var gift med Lisabet Andersdtr. Hoel, Vang. De var barnløse. I 1912 selger Knut gården til Ole Vold og fra 1931 er sistnevntes sønn Olaf Vold, eier.
I 1645 har Ole 3 kvinner til hjelp, i 1801 har Kristofer Olsen 1 husmann og 1 tjenestepike.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 12 ½ 9 ½ 28 27 ¾
Korn avlet 50 44 220

I 1723 ble dessuten avlet 42 lass høy og endel lin, i 1866 170 skpd. høy og 224 t. poteter (satt 32).
I 1723 heter det at "jorden er noe tørrlendt og ikke aldeles viss til korn." I 1723 ble sådd: 4 skjepper rug, 5 t. 4 skjepp, bygg, 3 t. havre og 4 skjepper erter.
I 1875: 1/8 t. hvete, 1½ rug, 6¼ bygg, 9½ blandkorn, 5 havre, 3 t. til grønnfor, 2½ erter, 35 t. poteter og 12 skålpd. gressfrø.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 6 3 4 6 a 7 5+1 u. 5
Kuer 16 16 15 23 15+6 u. 15+4 u.
Svin 6 - - - 5 50
Sauer 11 - 10 18 8 5
Areal i 1866: 135 mål aker, 176 mål nat. eng, 119 mål havn (skog), takst 4669 spd. - I 1939: 260 dek. dyrket, 42 dek. havn, 121 dek. skog. - I 1875 var det 2 husmannsplasser: Plaga og Klypa med 1 ku og 4 sauer og med utsæd 3 t. korn og 4 t. poteter. - I 1939 2 inderstplasser: Nystuen og Birkely.
Hovedbygningen bygd 1874, fjøs, låve og stall eldre. Svinehus bygd 1940, drengestuen gammel, restaurert 1940.
1/10 1802 er Jakob Kristofersen eier. Skyld 5 huder, takst 2400 rdr. Ved sølvskattens utskriving 1816 er Jakob fremdeles eier. Gårdens takst med Lillehagen 4000 spd., løsørets 100 spd., gjelden 200 spd. og han betalte i sølvskatt 76 spd. 6 skill. 1818 /19 fikk gården sammenligningstall 32. - 1838 er Kristofer Knudsen eier, ny skyld 12 dlr. 3 ort 6 skill. 1886 er Knud Kristofersen eier, ny skyld mk. 21,93. Skyld 1939: mk. 21,79. Fraskilt Solberg mk. 0,14.
Kort slektstavle.
Ole Rikertsen, f. o. 1614 oppsitter 1664. Av hans barn kjennes: 1. Rikert (Rikvold), f. o. 1660 (se Bjørnstad.) 2. Jakob, f. o. 1664, d. 1718, Røne nordre, g. m. Kirsti Eriksdtr. 3. Arve, 1667-6/8 1733. Capt. des armes.
Arve Olsen Gaustad hadde barna: 1. Ole, 2. Johan, 3. Jakob, neste bruker. Jakob Arvesen, f. o. 1705, begr. 3/7 1775, 12/10 1731 g. m. Pernille Olsdtr. Petlund, f. o. 1697, d. 1751. Barn: 1. Kari, dp. 8/10 1732, begr. 23/4 1798, 17/1 1758 g. m. Kristofer Olsen Nøttestad n., neste eier. 2. Arve (1735-37), 3. Gollov, dp. 1/6 1738. - 13/11 1751 er det skifte etter Pernille Olsdtr. for ½ gården, 2 ½ hud, 300 rdr. 10/7 1771 ble Jakob Arvesen ilagt en bot av 2 rdr. for å ha innfunnet seg drukken i Ottestad kirke.
Kristofer Olsen, f. 1736, d. 19/1 1817 og Kari Jacobsdtr. hadde barna: 1. Ole, dp. 1/6 1760, skifte 28/1 1825 Åbakken, 7/10 1806 g. m. Mari Olsdtr. Gyrud. Barn: a) Kristofer, f. 1819, b) Ole, f. 1823. - 2. Jakob, dp. 18/8 1762, neste eier, 3. Pernille, dp. 22/7 1764, 1789 g. m. Kjeld Knudsen Ven, Skjerden, f. 1753, 4. Kari, dp. 24/8 1777, 5. Dorte, f. 1771.
Jakob Kristofersen, d. 5/1 1826, 16/4 1800 g. m. Mari Kristiansdtr. Nordsveen, dp. 26/1 1772, d. 4/3 1859. Barn: 1. Kari, dp. 6/9 1801, d. 1/5 1838, g. m. neste eier, 2. Kristofer, (1804-09). 3. Lisbet, f. 25/5 1809, 6/4 1830 g. m. Anders Halvorsen Hoel, Vang, f. 1801.
Kristofer Knudsen Solberg, dp. 5/9 1802, d. 11/11 1890, 2/11 1827 g. m. 1. Kari Jakobsdtr. Gaustad (1801-38). Barn: 1. Johanne, f. 18/8 1828, d. 26/6 1894, g. m. Nils Engebretsen, n. Dælin (1824-1904). 2. Jakob, f. 26/5 1831, d. 11/9 1905, eier av n. Arstad, ug. Kristofer Knudsen ble 27/3 1839 g. m. 2. Marte Pedersdtr. Sålerud, f. 3/1 1819, d. 17/31897. Barn: 1. Knud, f. 25/3 1840, neste eier, 2. Pauline, f. 16/6 1843, d. 204 1901, 29/3 1882 g. m. Hans Gunnerud, f. 1/51846, d. 1923, 3. Peder, f. 10/11 1845, gbr. Sålerud, ug. Knud Gaustad, f. 25/3 1840, d. 6/2 1916, g. m. sitt søskenbarn Lisabet Andersdtr. Hoel, Vang (1845-1933). Knud og Elisabet Gaustads legat for diakonisser stort o. 2100 kr. De var barnløse.

Ole Evensen Vold (n. Røne), skomaker, f. 1860, d. 1930. 1880 g. m. Helene Simensdtr., f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Elise, g. m. Peter Veflen, telefonbestyrer Ottestad, 2. Jenny, g. m. Harald Lindbak (Mostu), lensmannsbetjent Romedal, 3. Helga, f. 20/9 1893, d. 1907, 4. Olga, f. 4/7 1898, d. 1943, 5. Marie, g. m. Edvard Larsen, småbruker Romedal, 6. Sigurd (1886-1907), 7. Eivind (1896-1914), 8. Olaf, f. 3/9 1905, eier av Gaustad fra 1931. 1929 g. m. Anna Lunde, f. 6/7 1906 (datter av maler Even Bakken og Alberta). Barn: 1. Ole, f. 15/5 1930, 2. Even, f. 11/11 1932, 3. Astrid, f. 15/6 1935.
Gaustad søndre
Gnr. 19, bnr. 1
Navnet oppr. Gautastadir av mannsnavnet Gaute. 1 par ovale bronsespenner - fra yngre jernalder - er funnet på Gaustad. Gården er fullgård. I 1520-årene heter oppsitterne Rorf og Gunngerd. I 1548 var begge Gaustadgårdene bispesetegods. Tilhørte Gautestad prebende.
1612 er Ragnhild oppsitter, 1618 Rasmus, 1620-44 Rikard.
Ved matrikuleringen 1669 er gården prebende for Ålborg konrektor og oppsitter er Ole Østensen (f. o. 1606), og Steen Madsen (f. o. 1608). Gårdens skyld var 3 huder 3 pd. smør. Det heter da: "Engene temmelig gode. En liden hage ei av videre tjenlighed enn til fæbed, sæter ved Spitalen. Hommelhage." 8/3 1671 ble tinglest gavebrev mellom Ole Østensen Gutstad og kone Eli Madsdtr. 1679 betaler Steen og Ole i tiende: 7½ settg. rug, 3 t. bygg, 1 t. havre og 3 settg. erter. Den er da utlagt til rytter. 1688 er den Kongens (før prebendegods) og oppsitter er Steen. 1695 er Steen fremdeles oppsitter, men i 1697 Kristen Aslaksen (f. o. 1658, d. 1739). Han har kjøpt gården, og 11/2 1722 testamenterer han gården til Froder Olsen (f. o. 1700, d. 1740). Skifte etter Froder 8/4 1740, brutto 634, netto 562 rdr. heri medtatt jord 3 huder 3 bismerpd. smør med bygsel i Gaustad, taksert for 400 rdr.
Froders enke Inger Vilhelmsdtr. ble 16/11 1741 gift igjen med Peder Mogensen Kåterud, som overtar, og 14/4 1742 får han bygsel på halvparten 1½ hud, 1½ bism. pd. smør. Peder Mogensen døde 1755, begr. 5/8, 49 år, skifte 25/11 1755, tgl. 6/4 1756 for 1½ hud, 1½ bism.pd. smør, takst 300 rdr. Froder Olsen og Ingers eldste sønn Ole Frodersen overtar. Han var g. m. Anne Monsdtr. Arstad og disse var barnløse. Skifte etter Anne 28/10 1817. Ved skjøte 30/9 1807 selger Ole Frodersen til sin søstersønn Peder Arvesen Nøttestad s. (1779-1826), for 4600 rdr. d. c. Peders enke Marte Larsdtr. får 7/7 1826 tillatelse til å sitte i uskiftet bo, og 8/10 1844 gir Marte Larsdtr. skjøte til sønn Anders Pedersen for 2000 spd. og føderåd, og 20/12 1844

pantsetter han gården til sine søsken Anne for 400 spd. og Ole for 300 spd.
15/6 1846 gir Anders Pedersen skjøte til sin bror Ole Pedersen for 2500 spd. og føderåd til Anders. 13/1 1847 skifte etter Anders Pedersen. 13/1 1847 pantsetter Ole Pedersen gården til Anders Pedersens dødsbo for 440 spd., hvorav 200 spd. til moren Marte Larsdtr.
22/5 1847 selger Ole Pedersen til Martinus Bratlie, og Oles bror Andreas Pedersen frafaller odelsretten for 200 spd.
14/4 1852 selger Bratlie til Knud Knudsen (f. 1830, d. 18/12 1865) Enken Emilie Knudsen (f. 1811, d. 12/10 1878) fortsetter bruken en tid. Halvor Halvorsen Fremming var eier i 1873, fra 1875 Gunder Pedersen Tømte, f. 1834, d. 1894. Hans enke Ingrid Pedersen hadde den til 1904. P. O. Lerbak fra Elverum hadde den 1 års tid. Fra 1906 er brødrene Andreas og Nils Narmo (d. 17/10 1942) eiere.
1645 har Steen og Ole 4 kvinnfolk til hjelp på gården. I 1723 er det 1 husmann. Gården har da seter. I 1801 hadde Ole Frodersen 1 husmann og 3 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1668 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 9 1/8 23 5/8 16 ¼
Korn avlet 50 43 215
I 1723 ble dessuten avlet 36 lass høy og endel lin, i 1866 130 skpd. høy og 140 t. poteter. I 1723 ble sådd 4 skjep. rug, 5 t. bygg, 3 t. havre, 4 skjep. erter. I 1875: ½ t. hvete, 1½ t. rug, 3½ t. bygg, 6 t. blandkorn, 2½ t. havre, 1 t. til grønnfor, 1¼ t. erter, 20 skålpd. gressfrø og 8 t. poteter. Arealet i 1866 var: 100 mål aker, 125 mål nat. eng og 105 mål havn, takst 3370 spd. I 1939: 205 dekar dyrket, 77 dekar havn og 40 dekar skog. I 1875 var det 1 inderstplass, Klemmen, hvor det ble satt 1 t. poteter.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 6 3 3 5 3 4
Kuer 15 16 13 15 10+3 u. 16+4 u.
Svin 4 - - - 4 2
Sauer 9 - 7 10 8
Hovedbygningen er gammel, restaurert i 1915, drengestue og fjøs er gamle, låve og stall bygd i 1880.
2 gravhauger: "Kongehaugen" og "Kjempehaugen".
1/10 1802 er Ole Frodesen eier, skyld 3 huder, 3 bism.pd. smør. Takst 2000 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 var Peder Arvesen eier. Gårdens takst var 3000 spd., løsøret 50 spd. og han hadde tilgode 50 spd. og betalte i sølv 60 spd. 54 skill. 1818/19 er skylden 2 skpd. 11 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 27. Ved matrikuleringen 1838 er enken Marte Larsdtr. eier og gården fikk ny skyld 10 daler 3 ort 9 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Gunder Pedersen eier. Gården fikk gnr. 19, bnr. 1 og ny skyld 15 mk. 84 øre. Skyld i 1939: mk. 15,52. Fraskilt lille Gaustad sk. 0,32.
Kort slektstavle.
Oppsittere i 1645 var: Steen Madsen, f. o. 1608 og Ole Østensen, f. o. 1606, var på grensevakt 1644-45, Ole, g. m. Eli Madsdtr. Steen Madsen hadde 1 sønn, Mads, f. o. 1645. Ole Østensen og Eli Madsdtr. var barnløse (gavebrev 8/3 1671). 1697 er Kristen Aslaksen oppsitter, (f. o. 1658, begr. 20/11 1739).
11/2 1722 testamenterer Kristen Aslaksen og kone gården til Froder Olsen (1700-10/3 1740), g. m. Inger Vilhelmsdtr. Leil, f. o. 1702, begr. 17/1 1772, datter av løytnant Vilhelm Leil (s. Arneberg) og Maren Arnesdtr. Barn: 1. Anne, f. 1732, d. 1790, 20/11 1772 g. m. 1. enkemann Arve Pedersen Nøttestad, d. 1782, g. m. 2. Thomas Engebretsen, 2. Ole, dp. 21/9 1727, d. 25/8 1824, g. m. Anne Monsdtr. Arstad (1734-4/10 1817), 3. Maren, dp. 16/12 1731, 4. Berte, dp. 19/9 1734, 5. Jens, dp. 1/6 1738, begr. 17/9 1798. 6. Kristian, dp. 10/6 1725. Ved skifte etter Froder 8/4 1740 møter for barna deres frende Ole Andersen Østby, Romedal.
Enken Inger Vilhelmsdtr. ble 1741 gift igjen med Peder Mogensen Kåterud, begr. 5/8 1755 - 49 år. Barn: 1. Froder Pettersen, prokurator, dp. 25/11 1742, d. 1797, se lille Hverven og Atlungstad. 15/7 1767 g. m. enken Ingeborg Andersdtr. Ringnes. 2. Kristian Pettersen, dp. 5/12 1745, 1770 g. m. enken Anne Pedersdtr. Bæverstad. Det er skifte etter Peder Mogensen 25/11 1755, tgl. 6/4 1756.
Ole Frodersen (1727-1824), 13/10 1778 g. m. Anne Monsdtr. Arstad, d. 4/10 1817 - 83 år. Barnløse. Skifte etter Anne 28/10 1817.
Peder Arvesen (Nøttestad s.), dp. 31/3 1777, d. 1826- søstersønn av Ole Frodersen. 2/4 1816 g. m. Marte Larsdtr. (1795-4/6 1855). Barn: 1. Anders, f. 16/4 1816, eier 1844, d. 30/6 1846 i Kristiania, ug. 2. Ole, f. 1/3 1820, eier 15/6 1846, bakermester, 3. Anne, f. 17/4 1822, 9/11 1848 g. m. Just Brock. Just Brock dreven tid pantelånervirksomhet i Kristiania sammen med Jacob Gaustad. 4. Andreas, f. 4/12 1825.

Martinus Bratlie var eier 1847-52. Knud Knudsen (1803-65), g. m. Emilie Knudsen (1813-12/10 1878).
Gunder Pedersen (Tømte), f. 13/3 1834, d. 1894. 7/3 1854 g. m. 1. Johanne Pedersdtr. Vardebergeie, d. 1860. Barn: 1. Pauline, f. 1854, g. m. Bergseth, Øvre Rendal, utv. U. S. A. 2. Karen, f. 1857, 6/9 1878 g. m. Even Martinussen Kjonerud, 3. Anne Matea, f. 1859, pensjonatvertinne. 1897 g. m. norsk-amerikaner Grimsrud. Utvandret U. S. A. Gunder ble i 1871 g. m. 2. Ingrid Olsdtr. Berger, f. 1844 i Rendal, d. 1921. Barn: 4. Emilie, f. 1871, d. 25/5 1890. 5. Peter, f. 7/12 1878, oberstløytnant. Se søndre Nøttestad. Fra 1906 er brødrene Andreas og Nils Narmo eier. De er sønner av Ole og Gønner (f. Opsahl), Narmo, Vang. Andreas Narmo, f. 21/5 1880, ug. Nils Narmo, f. 27/7 1882, d. 17/10 1942, ug.
Petlund
Gnr. 20, bnr. 1
Rygh sier at man kan tenke seg at navnet kommer av Petti som kjeleform av mannsnavnet Petr, men det er usikkert. I 1520-årene heter oppsitteren Guttorm Pedelundt. 1528/29 ble Guttorm i sakefall dømt i en bot av 2½ lodd sølv og 2½ mark peninge for 3 øxe hammerslag.
Det er flere gravhauger på gården: 1. Nord for husene, ca. 100 m. fra veien en rundhaug 11 m i diameter, 220 m lenger vest en haug 10 m i diameter, 1,8 m høy, 3. Kant i kant med denne en større haug, 13 m i diameter. 2-2,60 m høy. Her fant man en del brente ben. Det er også funnet et sverd som er kommet bort. Jordfunn: Stenøks m. skafthull fra Stenalderen.
1612-1629 er Staffen oppsitter. 1629 Staffen og Kristofer. 1635- o. 1660 Kristofer, 1645 også Laurits. Han er på grensevakt 1644-45. I 1664 bruker Jens Kristofersen (f. o. 1620). 1 skpd. tg. og Rønnaug Østensdtr, 3 fjerd. tg. Ved matrikuleringen 1669 er Jens og Nils oppsittere, skylden er 1 skpd. 3 fjerd. og gården tilhørte Marie kirkes prostigods. Det heter da: "Engene innen- og utengjerds gode, kan og videre forbedres. Sameierskog i Tandalen, sommerbed i søndre Knuken. Hommelhage." Ved tinget 7 /2 1666 frembys gården til salgs, skyld 7 fjerd. rugmel. Oppsittere er Nils og Jens. Det er 40 mål aker, og gården har 4 hester og 18 storfe, sameie i Tandalen, havn i almenningen ved s. Knuken. Oppsitterne sier at de ikke har råd til å kjøpe. General Reichwein byr 125 rdr. pr. skpd.
På tinget 21/12 1669 fremlegger Anders Olsen på Pinnerud, Furnes, krav på egne og brors vegne på 10 skinn odel i Petlund. 1688 er Jens fremdeles oppsitter. Gården er nå blitt Kongens. 1697 er Jens fremdeles oppsitter.

Garden er kommet i rittmester Hans Adam Stokmanns eie, og ved skjøte 8/2 1701 selger han gården (1¾ skpd. tg.) til Peder Sørensen, som ved skjøte 8/4 1707 selger igjen til Ole Andersen Huseby, begr. 15/7 1716 46½ år. (Skifte 22-23/7 1716 for brutto 310 netto 56 rdr.). 16/4 1707 pantsetter Ole Andersen gården til Verner Andersen Freberg for lån 100 rdr. kroner og 100 rdr. kurant og 6/3 1713 til Anders Svendsen Musli for 280 rdr. Ved matrikuleringen 1723 er enken Kari Finnsdtr. og barn eier av gården. 18/3 1729 pantsetter hun til Anne Olsdtr. Dælin. 14/11 1733 (ved tinget) får sønnen Peder Olsen (senere på Stor Ree) bygsel på 17½ lispd. i Petlund.
10/12 1735 ble gården overdradd til Finn Olsen av hans mor Kari Finnsdtr., Peder Olsen Stor Ree, Nils Olsen Petlund, Lars Olsen, Jakob Arvesen Gaustad og Hans Olsen Hoberg, og ved skjøte 10/4 1742 ble gården solgt til Finn Olsen fra arvingene. 10/3 1753, tgl. 22/7 1755 er det skifte etter Finn Olsen for 1 skpd. 15 lispd., takst 500 rdr. Enken Marte Monsdtr. får 3½ lispd. (50 rdr.), sønnene Ole og Mons hver 1 1/6 lispd. (16 rdr. 2 ort 16 skill.), og døtrene Margrete og Karen hver 17/12 lispd. Galterud ble utlagt til kreditor Peder Olsen Stor Ree.
17/11 1763 er det skifte etter enken Marte Monsdtr. (1 skpd. 15 lispd., takst 650 rdr.). Sønnen Ole fikk 160 rdr. samt ødegården Galterud (110 rdr.). Sønnene Ole og Mogens hver 31 rdr., datterdatter Marte og datter Kari hver 15½ rdr.
Ved skifte 10/4 1763 ble Petlund med ødegården Galterud overdradd til Ole Finnsen fra Mogens Finnsen, Peder Engebretsen Vie og Erik Andersen Grimerud på betingelse av at Ole innløser Peder Olsen Stor Ree for 200 rdr.
Ole Finnsen døde i 1798, og ved skjøte 9/3 1800 selger enken Margrete Andersdtr. (Veflen) Petlund med Østjordet engeslett (Galterud) til eldste sønn Finn Olsen for 1099 rdr. d. c. og føderåd til Margrete, og ved skjøte 13/4 1822 selger Finn gården Petlund med Galterud Ødegård (Østjordet) til sin bror Anders Olsen Veflen for 1250 spd. og føderåd til Finn.
20/4 1831 er det skifte etter Anders Olsen. Petlund med Ødegården ble utlagt til Tor Olsen Hoberg (gift med hans datter Berte) for 1300 spd., datteren Margrete (g. m. Kristen Saxlund) fikk s. Veflen med Langvegg. Tor Olsen døde 2/7 1832, og 28/7 1832 får enken Berte tillatelse til å sitte 1 uskiftet bo. 19/12 1833 er det samfrendeskifte etter Tor Olsen. Petlund med Galterud (2 skpd. tg.) ble da taksert for 1650 spd. Enken Berte fikk 100 spd., sønnene Ole, Anders og Andreas hver 350 spd. og Ole Monsen Eltons barn 500 spd.
Ved skjøte 26/3 1833 selger Berte Andersdtr. for 1400 spd. til Even Pedersen Sund, som 20/12 1837 selger igjen til Ole Torsen for 2100 spd.

Enken Berte Andersdtr. gifter seg igjen med Tor Kristofersen Gyrud (1804-72), som etter Bertes død gifter seg igjen med enken Berte Kristensdtr.Nøttestad (fra Væstad) i 1868.
I 1838 er Tor Kristofersen eier, og ved skjøte 19/12 1848 selger han Petlund til Ole Torsen for 2675 spd. og føderåd til Tor og hustru Berte.
Ole Torsen ble 26/4 1849 gift Petlund med enken Margrete Andersdtr., nedre Kåterud og han overtar også Kåterud. Hans yngre bror, Andreas, overtar Petlund etter Oles død i 1863. Andreas døde 29/12 1884, hans sønn Nils Petlund overtok. Han døde i 1910, hans enke Gina Mikkelsdtr. (Jernlie) drev gården til 1927, da sønnen Andreas Petlund overtok.
I 1645 har Kristofer og Laurits 2 mann og 7 kvinner til hjelp. I 1801 er det 1 husmann, 1 inderst og 2 tjenestepiker.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875
Korn sådd 10 ½ 10 16 ½ 19 13/16
Korn avlet 50 ½ 48 99

I 1723 ble dessuten avlet 48 lass høy og endel lin, i 1866 90 skpd. høy og 140 t. poteter (satt 18). I 1723 ble sådd: 3 skjep. rug, 6 t. bygg, 3 t. havre, 5 skjep. erter. I 1875: 3/8 t. rug, 5 1/10 t. bygg, 12 t. blandkorn, 2 3/8 t. erter, 24 t. poteter og hadde 1/4 mål rotfrukter.
Til forskjellige tider var det disse dyr:
1657 1669 1723 1866 1875 1939
Hester 7 4 4 4 2 3
Kuer 14+10 u. 18 15 16 9+4 u. 14+5 u.
Svin 10 - - - 2 10
Sauer 22+1 gjet - 12 8 7 10+11 pelsdyr

I 1875 var det 1 husmannsplass (Hagenløkken) og 1 inderst.
I 1866 var arealet 107 mål aker, 80 mål nat. eng, 100 mål havn og 80 mål Skog. Takst 3335 spd. I 1939: 148 dek. dyrket, 20 dek. havn og 250 dek. Skog. Våningshuset bygd o. 1800, uthuset o. 1900, bryggerhuset gammelt, det var tidligere brenneri.

1/10 1802 er Finn Olsen eier. Skyld 1 skpd. tg. takst 2100 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 ble gårdens takst 3800 spd., løsørets 50 spd. Finn Olsen eier dessuten 50 spd. og betaler i sølv 76 spd. 6 skill. I 1818/19 er skylden for Petlund 1 skpd. 15 lispd., for Østjordet 5 lispd. 1838 er Tor Kristofersen eier, ny skyld 12 daler 3 ort 6 skill. 1886 er Andreas Torsen eier, ny skyld mk. 15,68. Skyld 1939: mk. 15,01. Fraskilt er Lie (0,35), Stensrud (0,12) og Petlundmyra (0,20).

 

Kort slektstavle.
Staffen som er leilending 1612-34 er muligens den samme som Staffen Østensen (f. o. 1584), som er leilending på n. Dælin i 1600-årene og Rønnaug Østensdtr. som bruker 3 fjerd. tg. på Petlund i 1664, kan være hans søster. Kristofer er oppsitter 1635-60. I 1624 eier Kristofer 1½ skinn odel i lille Lundgård og 10 skinn odel i Rabstad, Vang. Kristofers sønn er Jens Kristofersen, f. o. 1620, g. m. Ragnhild Knutsdtr. (skifte etter Ragnhild 7/11 1663 for brutto 230 netto 218 rdr.). Tilstede for barna ved skiftet deres morbrødre Nils Jonsen Lieber og Laurits Knutsen Sollerud. 1 sønn Kristofer, f. o. 1660. Jens Kristofersen ble gift igjen og har i dette ekteskap sønnen .Helge Jensen, f. o. 1663, som overtar Rabstad, Vang, og hans sønn Jens Helgesen Rabstad ble g. m. Åse Svendsdtr. Fjetre, f. o. 1711.
Peder Sørensen, som er eier fra 1701, var g. m. Maren, datter av Jørgen Engelaug, Løten og Berte Iversdtr. Herkestad.
Ole Andersen (Hexvold) , f. o. 1670, begr. 15/7 1716 var lensmann og g. m. Kari Finnsdtr. (1671-22/1 1742), (datter av Finn Lauritsen Lunden, Toten og Pernille Rasmusdtr, Stor Ree). Barn: 1. Anders, f. o.1699, 2. Finn, f. o. 1699, neste eier, 3. Peder, f. o. 1702, capt. des armes, 21/6 1735 g. m. enken Anne Kristensdtr. Stor Ree, 4. Nils, f. o. 1710, 26/10 1741 g. m. Eli Kjeldsdtr. Korsødegården (1717-72), 5. Lars (1712-73), sersjant, 1749 g. m. Sidsel Nilsdtr. Mostue (1725-64), 6. Pernille, f. o. 1697, 12/10 1731 g. m. Jakob Arvesen Gaustad, 7. Ingeborg, f. o. 1706, 27/11 1727 g. m. Hans Olsen Hoberg. Ved skiftet etter lensmann Ole Andersen, 22.-23./7 1716 møter for enken hennes pårørende Nils Pedersen Quægstad, Toten og for barna farbror Peder Hexvold og pårørende Thomas Lindstad og Erik Jermstad. Finn Olsen (f. o. 1699, begr. 15/10 1754), 18/11 1725 g. m. Margrete Mogensdtr. Arstad (1700-8/7 1788), datter av Mogens Bårdsen og Margrete Mogensdtr. Arstad. Barn: 1. Ole, neste eier. 2. Mons, dp. 25/1 1729, gbr. Remmen, 19/11 1761 g. m. Sidsel Kristofersdtr. Næsten (1739-1821), 3. Margrete, dp. 10/2 1732, begr. 7/4 1756, g. m. Peder Engebretsen Vie (1714 -69), 4. Kari, dp. 19/9 1734, 1762 g. m. Erik Andersen Grimerud (1739-97). Ole Finnsen, dp. 28/7 1726, begr. 30/4 1798, 1762 g. m. Margrete Andersdtr. Veflen (1740-17/4 1829). Barn: 1. Marte, dp. 19/10 1763, 10/12 1788 g. m. Mons Olsen Sålerud (n. Elton), 2. Finn, dp. 29/3 1767, d. 3/12 1836, ug. Eier 1800-1822. 3. Anders, dp. 5/2 1769, d. 30/3 1831, eier av Petlund fra 1822, skifte på Veflen 20/4 1831.
Anders Olsen Veflen (1769-1831), 4/5 1793 g. m. Anne Rasmusdtr., ø. Dælin (1765-1821). Barn: 1. Berte, f. 1794, d. 20/4 1865, g. m. neste eier av Petlund, Tor Olsen, 2. Margrete, dp. 21/10 1805, 22/12 1826 g. m. Kristen Mikkelsen, Saxlund, 3. Ole, dp. 10/6 1798, d. 1801.
Tor Olsen Hoberg, dp. 14/12 1794, d. 2/7 1832, 16/10 1819 g. m. Berte Andersdtr. Veflen. Barn: 1. Ole, f. 15/1 1820, d. 1/8 1863, eier fra 1848, 26/4 1849 g. m. enken Margrete Andersdtr, nedre Kåterud og overtok Kåterud, 2. Anders, f. 30/10 1821, d. 22/10 1862, 19/4 1850 g. m. Maren Arvesdtr. Fjetre, f. 1822, eier Hoberg v., 3. Andreas Petlund, f. 19/3 1825, d. 29/12 1884, 20/11 1857 g. m. Sidsel Nilsdtr., nedre Sinnerud, f. 10/2 1834, 4. Even, f. 24/8 1827.
Enken Berte Andersdtr. ble g. m. 2. Tor Kristofersen Gyrud og hadde barna: 1. Kristofer, f. 1834, d. 1839, 2. Even, f. 1836, d. 1837. Tor Kristofersen ble 28/10 1868 gift igjen med enken Berte Kristensdtr. Nøttestad, n., f. 1813 på Væstad.
Andreas og Sidsel Petlund hadde barna: 1. Theodor, f. 22/7 1858, d. 1872. 2. Nils, f. 1862, neste eier, 3. Berte, f. 29/11 1864, g. m. N. Korneliussen Lehne, ø. Hoberg, 4. Ola, f. 2/1 1867, d. ung, 5. Eli, f. 6/1 1870, utv. U. S. A. Nils Andreasen Petlund, f. 1862, d. 1910, g. m. Gina Mikkelsdtr. Jernlie, f. 25/8 1865. Barn: 1. Andreas, f. 17/1 1895, neste eier. 2. Mikal, f. 20/8 1903, gbr. ø. Opsal, 1938 g. m. Olaug Svartnes, 3. Johanne, f. 1/12 1901, 1925 g. m. Karl Vie, f. 21/4 1896, 4. Sigurd, f. 1/8 1907.
Andreas Nilsen Petlund, f. 17/1 1895, 1932 g. m. Olga Ingeborg Larsen.
Lundgård store
Gnr. 21, bnr. 1
Gården tilhørte i 1600-tallet Stange prestebord. 1612-43 var Trond oppsitter, 1644-54 Engebret, 1660 Gunder. Ved matrikuleringen 1669 var den helgård, eier Stange prestebord, oppsitter Gunder Pedersen, (f. o. 1624). Skyld 2½ hud. Det heter da om jorden: "Engen såvelsom ageren meget ringe og skarp samt røset, har sameie i Tandalen." 1678/79 er Børre oppsitter. Han betaler da i tiende: 1½ t. bygg ½ t. havre og 2 settg. erter. 1697 er Børre fremdeles oppsitter.
Ved matrikuleringen 1723 er Hans Olsen (1672-1729) oppsitter. Gården er da karakterisert som tørlendt.
9/4 1728 får hans sønn Ole Hansen bygsel på halve gården og 19/7 1732 får Ole Hansen bygsel på 1/3 av gården og hans bror Nils Hansen på ¼
av gården. 23/7 1753 får Hans Olsen bygsel på det hele - 2½ hud. Ved tinget 23/7 1755 beklager Hans Olsen seg over at han er blitt utkastet fra Lundgård og 3/9 1755 søker Hans og Nils Olsen om at en annen - midt i sognet liggende - gård blir utlagt til mensalgård, men kanselliets resolusjon går ut på at det ingen forandring i bestemmelsen skulle være. Fra da av er gården kapellangård.
I 1645 har oppsitteren Engebret 5 kvinner til hjelp, i 1801 har den residerende kapellan Christian Kiønig 1 husmann, 1 inderst og 6 tjenere.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669 1723 1866
Korn sådd 6 5 ¾ 9
Korn avlet 25 23 94
I 1723 ble dessuten avlet 19 lass høy og litt lin, i 1866 110 skpd. høy og 96 t. poteter (satt 12). I 1723 ble sådd: 1 skjeppe rug, 3 t. 4 skjepper bygg, 2 t. havre og 1 skjeppe erter.
Arealet i 1866 (pastor Hansen) var: 59 mål dyrket, 156 mål nat. eng og 320 mål havn og Skog. Den fikk da trekk på 256 spd. fordi den ikke var eier eller bruker i almenningen. Areal i 1939: 140 dek. dyrket, 70 dek. havn og 150 dek. Skog.
Til forskjellige tider hadde den disse husdyr:
1657 1669 1723 1866 1939
Hester 2 2 2 4 3
Kuer 7 14 10 12 13+4 u.
Svin 1 - - - 10
Sauer 7 - 5 16 8+18 pelsdyr
1/10 1802 er skylden 2½ hud (1 skpd. 5 lispd.). Den er Stange prestebords. Takst 1500 rdr. Oppsitter res. kap. Kiønig. 1838 er pastor Faye oppsitter. Skyld 9 dlr. 4 ort 10 skill. 1886 skyld mk. 16,84. Res. kap. E. Dietrichson. Samme skyld i 1939.
Hovedbygningen bygd 1760, restaurert, låve og fjøs bygd 1898.
Litt om slektene.
Gunder Pedersen, f. o. 1624, hadde i 1664 2 sønner: 1. Peder, f. o. 1660, 2. Jens, f. o.1664.
Hans Olsen (1672-1729). Av hans barn kjennes 2 sønner: 1. Ole, f. 1702, bygsler en del i 1728. 2. Nils, 18/12 1732 g. m. Anne Andersdtr. Grimerud.
Ole Hansen, begr. 2/7 1763 på Bjørsrud, g. m. Pernille Evensdtr. Alm, f. 1700, begr. 11/11 1775. Barn: 1. Kari, dp. 6/11 1727, 2. Hans, dp. 13/10 1728, neste oppsitter, 3. Even, dp. 1/10 1730, 26/11 1759 g. m. Siri Nilsdtr., se Bjørsrud 1764, 4. Jens, dp. 26/9 1732, 5. Anne Catrine, dp. 143 1734, 6. Jøa (1736-42), 7. Ole, dp. 8/4 1738, 8. Marte, dp. 10/1 1740, 9. Børre, dp. 28/1 1742, 10. Jøa, dp. 11/10 1744, d. 7/2 1828, 20/10 1774 g. m. Kristofer Halvorsen Vålødegård, f. 1731.

Hans Olsen, f. 1728, 21/6 1752 Lundgård store g. m. Eli Amundsdtr. Av barna kjennes 2 sønner: 1. Ole, f. 1753, 2. Amund, dp. 15/9 1754. Even Olsen Lundgård (f. 1730) fikk 1752 skjøte på 2½ hud i nordre Gaustad av Jacob Arvesen, men ved tinget 5/4 1753 protesterer Jacob Gaustad mot sitt til Even Lundgård utstedte skjøte, da en klausul i skjøtet om at han skulle ekte hans datter, ikke var oppfylt.
Prestene på Lundgård vil bli omtalt sammen med kirkene.
 
    Tilbake til toppen!
Graphics, photo enhancements and design: EveR Designs 2003