Norges prestegjeld - prestegjeldene på Hedmarken

I 1919 ble det på E.Sem forlag i Fredrikshald utgitt ei bok med tittelen: Norges prestegjeld - II Hamar bispedømme. Materialet er samlet og utgitt av res.kap. til Rakkestad, J.F.Sandberg.

I boka gis det en beskrivelse av hvert enkelt prestegjeld i bispedømmet. Materialet synes å være  skrevet med tanke på prester som er på søk etter nytt embede (jobb), men det gir et interessant tidsbilde av forholdene i det enkelte prestegjeld i tiden omkring 1.verdenskrig.

Sidene 12 til 48 omhandler de 8 prestegjeldene som eksisterer på Hedmarken på den tida. Disse sidene har vi tatt oss den frihet å ocrskanne og gjengi i sin helhet nedenfor.

Innhold:

Forsiden på boka
Hamar sognekald
Vang sognekald
Furnes sognekald
Ringsaker sognekald
Nes sognekald
Løten sognekald
Romedal sognekald
Stange sognekald


HAMAR SOGNEKALD.

I. MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet, folketal og kommunikationer.
Hamar sognekald, som omfatter stiftsstaden Hamar, ligger paa gaardene Storhamars, Vikens og Holsets grund omkring en bugt paa Mjøsens østside og grænser mot prestegjeldene Vang og Furnes i øst, nord og vest og mot Mjøsen i syd. Byens areal utgjør efter sidste utvidelse 1,2 km.2. Folkemængden var ved utløpet av 1916 ca. 6200, hvorav ca. 180 dissentere tilhørende ordnede samfund (se nedenfor.)

Embedsforretningene. - I Hamar kirke, sognets eneste, er der gudstjeneste hver søn- og helligdag. Konfirmation holdes 2 gange aarlig, i mai og december.

Embedsindtægtene. - Indtil 1908 hørte Hamar ind under Vang sognekald, som bestod av Vang, hvis sogneprest samtidig var stiftsprovst, Furnes, hvor den residerende kapellan bodde, og stiftsstaden Hamar, hvis geistlige forretninger varetokes av en tredjeprest. Ved kgl. res. av 28 mars 1908 bestemtes, at Vang sognekald fra 1. mai samme aar skulde deles i 3: Hamar, Vang og Furnes, hvert svarende til sognet av samme navn, og Hamar stiftsprovstembede forenes med Hamar sognekald. Sognepresten i Hamar tillægges: De inden hans embedsdistrikt faldende prestelige indtægter, deriblandt erstatning for avløst betaling for kirkelige handlinger og for avløst høitidsoffer beregnet efter de av kommunestyret vedtagne maalestokke; b) under forbehold av stortingets samtykke en tredjedel av den Vang sogneprestembede nu tilliggende erstatning (kr. 1601,00 aarlig) for parcellen frasolgt Vang prestegaard i henhold til lov av 19. juni 1882. c) En tredjedel av den ved indløsning av jordavgift indkomne kapital som tilligger Vang sognekald. Derhos tillægges ham det av bystyret bevilgede midlertidige lønsbidrag paa kr. 400,00 som helt eller delvis skal bortfalde, saasnart sogneprestembedets øvrige indtægter - heri ikke medregnet husleiegodtgjørelsen overskrider lovens maximumsløn, kr. 6000,00.

Sogneprestens løn utgjør kr. 6000,00, hvortil kommer i husleiegodtgjørelse kr. 800,00 aarlig. I egenskap av stiftsprovst oppebærer sognepresten en løn av kr. 12,00 aarlig av hver av provstiets 3 kirker, (Hamar, Vang og Furnes.)

Ved ministerielle forretninger for personer fra utenbys menigheter har sognepresten de senere aar hatt en biindtægt som er gaaet op i ca. 5 à 600 Kroner pr. aar. Den lette forbindelse med distriktene omkring gjør, at mange utenbys brudepar lar sig vie paa Hamar.

Den for forretninger for utenbys menighetslemmer vedtatte betaling er: For daapsforretninger kr. 5,00, for konfirmation kr. 10,00, for brudevielser kr. 10,00; for begravelser kr. 10,00.

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - De kirkelige forhold maa sies at være gode. I motsætning til hvad tilfældet er ellers over østlandet, er der i Hamar ikke liten kirkelig interesse. Vistnok har den sociale bevægelse god grobund i byen med dens store fabrikker (melkekondenseringsfabrikken, Hamar jernstøperi, jernbaneverkstedet samt en del mindre industrielle anlæg) ; men det maa dog sies, at den hittil ikke har lagt større hindringer i veien for kirkens arbeide. Presten er velset av alle. M. h. t. arbeide av mere social og humanitær art oplyses: I Hamar er sykehus, barneasyl, barnehjem, gamlehjem, pikehjemmet "Jacobine Erichsens minde" (for gamle tjenestepiker) samt hjem for ældre ugifte damer ("damehjemmet"). Ved Hamar kredsfængsel har sognepresten været fængselsprest.

Kirkesøkning og altergang - Kirkesøkningen er meget god. Kirken, bygget i 1865-66, rummer ca. 750. De sædvanlige høimessegudstjenester (der holdes ikke aftensang) samler som regel ca. 600 tilhørere (henimot 10 % av byens folkemængde). Antallet av nadvergjester var i 1916: 455, hvortil kommer 6 sognebud (for 12 personer.) I 1915 var tallene henholdsvis 539 og 7 (for 15.)

Søkningen til nadveren er avtagende; kirkesøkningen derimot synes at holde sig. Fri nadver har hittil ikke været praktisert paa Hamar.

Indremissionsbevægelsen - har hittil ikke stillet sig i opposition til kirken. Dog har lederne i den senere tid ved indkaldelse av prædikanter i sin ensidige interesse for vækkelseskristendom ikke altid tat tilbørligt hensyn til vedkommendes kirkelige standpunkt.

Centrum for indremissionsvirksomheten er missionshuset, som er sterkt benyttet. Indremissionen har egen sangforening.

For syke- og fattigpleien virker den kirkelige menighetspleie med sine to diakonisser.

For hedningemissionen drives der i Hamar et intenst arbeide, væsentlig i tilslutning til det norske missionsselskap. Desuten arbeides der litt for santalmissionen. Kinamissionsforbundet har ikke stor støtte paa stedet.

For sjømandsmissionen arbeider flere kvindeforeninger.

Dissentene. - Av dissentere er der ifølge opgave ved visitatsmøte i 1916 ca. 180 tilhørende ordnede dissentersamfund. Av disse tilhørte ca. 40 den biskoppelige methodistkirke, ca. 25 var syvendedagsadventister og ca. 115 tilhørte den lutherske frimenighet. Det er muligt, at disse tal kan reduceres noget, da en del av de til disentermenighetene i Hamar regnede medlemmer vistnok bor utenfor bygrænsen. Baade methodistene og frimenigheten har egne kapeller. Ogsaa frelsesarmeen, som antas at tælle ca. 100 medlemmer i byen, har eget lokale.

Utmeldelsene av statskirken var i aarene 1901 til utgangen av 1916 tilsammen 61; i samme tidsrum indmeldtes 52.

Ungdomsbevægelsen. - Av ungdomsforeninger, som arbeider haand i haand med kirken, er der i Hamar to: 1) Ynglingforeningen og 2) konfirmantforeningen (for kvinder). Sognepresten har hittil staat som leder for begge disse foreninger.

Det religiøse grundpræg. - Der er ikke saa lite av religiøst liv og kristelig virksomhet i Hamar. Opdragelseskristendommen er den fremherskende.

Hvorvidt man kan se fremtiden lyst imøte beror her som andre steder paa, om skolene med sin indskrænkede kristendomsundervisning kan gi den opvoksende slegt og derigjennem ogsaa fremtidens hjem forstaaelse av kristendommens betydning for den enkelte og for samfundet.

Prestens arbeidsvilkaar. - Der stilles store krav til byens prest. Vil han vinde menigheten, maa han stadig færdes omkring i den blandt store og smaa, flittig besøke gamle og syke og i det hele søke at bibringe menigheten forstaaelse av, at han er varmt interesseret for dens ve og vel.

Avholdssak. - For avholdssaken arbeider en hel række av foreninger nemlig: Hamar avholdslag, jernbanens avholdslag, det hvite baand, loge Skjold, loge Vaar, loge Haabet. Medlemsantallet er f. t. ca. 1000, hvorav halvparten voksne, halvparten barn. Ædrueligheten er gaat fremad.

Skjønt flere av lederne for avholdsarbeidet er kristelig og kirkeligsindede, maa avholdskorperationene sies at stille sig indifferent overfor kirken og dens arbeide. Hamar avholdslag har eget lokale.

Maalsaken - har faa tilhængere paa stedet. Her er ingen maalstrid.

Arbeiderbevægelsen - som ovenfor antydet er der adskillig grobund for social bevægelse. Hamar er jo centret for bygder, hvis befolkning rummer store sociale motsætninger. Naar saa hertil kommer at Hamar er en aristokratisk by, vil man forstaa, at klassemotsætningen og dermed socialismen har let for at trives. Gammel respekt for kirken hænger dog end nu igjen og vanskeliggjør en speciel kirkefinsk propaganda.

Politik. - Angaaende byens politiske forhold er intet specielt at bemerke. De konservative og radikale (socialistene) har i de senere aar været omtrent jevnsterke i bystyret. Byens stortingsrepresentant har med undtagelse av perioderne 1891-94 og 1897-03 været konservativ. Byen vælger stortingsmand sammen med Kongsvinger, Gjøvik og Lillehammer.

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Hamar er et av vor lands ældste byer og gammelt bispesæde, likesom den har været og er sætet for talrike embeds- og bestillingsmænd. Dette har ikke vært uten betydning for byens kultur og aandelige interesser - særlig i ældre tid. Nu holder den moderne tids forretningsaand paa at fortrænge det gamle embedsaristokrat. Befolkningen er dog end nu stolte av sine traditioner og historiske minder. Oplysning og skolevæsen er bedre end i de fleste smaabyer.

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

Med sine naturskjønne omgivelser, sine lette kommunikationer (jernbaneforbindelse med Kristiania, Gudbrandsdalen, Østerdalen og Trondhjem samt dampskibsforbindelse med distriktene omkring Mjøsen) og sin overfor presten velvillig stemte befolkning er Hamar et triveligt sted. Hertil kommer at byen er godt ustyrt med skoler. Foruten folkeskole er der middelskole, gymnasium med ret til avholdelse av examen artium, samt lærerskole og en liten handelsskole. Her er god anledning til behagelig, dannet omgang; stedet er ikke nævneværdig dyrere at leve i end andre byer; klimaet er som ellers over østlandet. Koldt og skarpt om vinteren ("Mjøssnoen".)

Hamar sognekald blev oprettet i 1908. Daværende tredjeprest i Hamar, Hans Emil Erichsen, som konstitueredes som tredjeprest i 1882, blev utnævnt til sogneprest og stiftsprovst. Hans eftermand er nuværende stiftsprovst Bjønnes Jacobsen, utnævnt 1917.

V. ANMERKNINGER.

Angaaende de ovenfor nævnte historiske minder skal oplyses: I gamle dage laa paa det nuværende Storhamars grund en by, nar Kaupanger, med domkirke og sæte for en biskop. Byen og domkirken blev ødelagt av svenskerne i 1567. Av den gamle by er nu kun domkirkeruinerne og murlevninger av et kastel tilbake. Literatur vedkommende Hamar :
Chr. Ramseth: Hamar bys historie. (utgit 1899.)
K. Petersen: Hamar i nutiden. (Hamar, i kommission hos E. Lie 1914.)

VANG SOGNEKALD.

(314,87 km.2)

I. MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet, folketal og kommunikationer. - Vang pr.gjeld ligger paa østsiden av Mjøsen, grænser til Furnes, Stange, Romedal, Løten og mot øst i den vidtstrakte, i sommertiden til sætter benyttede almenning mot Aamot pr.gjeld. - Hamar er paa 3 sider omgit av Vang ; der er paa alle sider tæt bebyggede strøk, der antagelig i nær fremtid vil bli indlemmet i byen. Ved folketællingen 1/12 1910 var befolkn. i V. 6388, men er sikkert nu over 7000. Ganske faa, muligens etpar hundrede, alle nær Hamar, er dissentere: Adventister, methodister og luth. frikirkel. - Øvre Vangs kapel ligger 8 km. fra pr.gaarden. I V. ligger 3 jb.stationer og bygden er rikelig forsynet med gode veier.

Embedsforretnlnger. - Vang hører til Hamar stiftsprovsti sammen med Furnes og Hamar by, der indtil 1908 var annekser til Vang, men da utskiltes som særskilte sognekald. I samme aar fik Vang sin kapelkirke, hvor som regel hver 3die gudstj. avholdes. lste helligdag paa de store høitider er altid ved hovedkirken. Konfirmantene forberedes i vinterhalvaaret, i den sidste tid paa 3 steder: I kirkestuen nær hovedkirken, paa Næshaug ca. 4 km. opover og paa Fredvang skole, ca. 3 km. i retning av Hamar. Skyssgodtgj. til kapellet er kr. 60 om aaret. Konf.skyss betales efter skysstakst, og har den utgjort ca. kr. 100 aarlig.

Embedsboligen. - Prestegaarden ligger kun et par minutter fra hovedkirken, er en stor, 2 etages bygning, opført ca. 1780, men senere noget ombygget og forandret. Den har 14 værelser m. ovn, 2 trappeopganger, rummelig kjælder. Beliggenheten er vakker med utsigt over Mjøsen mot Helgeøen og Nes. Fra kirken fører en vakker alle til prestegaarden, der er 2 haver med adskillige ældre frugttrær. Elektrisk lys er nylig indlagt baade i hoved- og uthusbygningene. Drengestuen er ny (1910), ladebygning og fjøs under et tak i god stand. Stalden og det gamle stabbur er ogsaa i forsvarlig stand. Sognepresten har ogsaa at holde vedlike 3 husmandsplasser. Til vedlikehold av hovedbygn. og stald erholder han av menigheten en aarlig godtgjørelse av kr. 250,00.

Embedsindtægten utgjør kr. 4500, hvortil utbyttet av prestegaarden, der har god jord og er letdrevet. Den føder ca. 20 kjør og 5 hester. Den er for tiden bortforp. mot aarlig avgift  kr. 1400,00 i kontanter og naturalydelser. Hertil kommer en del avgifter og renter vedk. gaarden, tils. ca. kr. 300,00, havernes avkastn. ca. 100,00 samt gebyrer, honorarer o. l. ca. 150,00. Da efter den nu gjældende forp.kontr. sognepresten har for, røgt og pleie av kjørehest, blir skyssgodtgj. indtægt, men den er medregnet i ovennævnte forp.avg. Godtgjørelsen til vedlikehold antas i det hele at ville medgaa.

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - I social henseende bestaar befolkningen av 2 lag, noksaa skarpt adskilte: 1) Gaardbrukerne, der sitter paa sine store, velstelte gaarder og i økonomisk henseende har sit paa det tørre, og 2) den talrikste del: Arbeiderne og smaabrukere, der ofte ved siden av at dyrke sit lille jordstykke arbeider hos andre, hertil kommer husmænd og inderster. Omkring Hamar bor ogsaa mange fabrikarbeidere. Over hele befolkningen er der et vist konservativt drag med hensyn til det kirkelige, saa man f. eks. holder paa den gamle konfirmationsordning og har imot indførelse av borgerlig begravelse. Nogen mere utpræget kirkelig og kristelig interesse har kun et faatal inden begge de nævnte lag av befolkningen.

Kirkesøkning og altergang. - Kirkesøkningen ved hovedkirken kan anslaaes til gjennemsnitlig 160 hver søndag eller ca. 9 % av befolkningen, i kapellet 100 hver søndag eller ca. 10 % av befolkningen. Det aarlige antal nadverdsgjester har været 370 eller ca. 5 % av befolkningen. Det aarlige antal sognebud har været 70, derav mange paa gamlehjemmet.

Søkningen til kirke og nadverdbord holder sig nogenlunde jevnt fra aar til aar. Kvindene er i majoritet, de unge faa.

Indremission. - Der er dannet en indremissionsforening og en forening for hedningemissionen. Presten er valgt som formand i begge. Flere kvindeforeninger er i virksomhet. Hvad arbeidet for missionen angaar, har man næsten utelukkende sluttet sig om Det norske missionsselskap. For indremissionen virker tilkaldte emissærer efter samraad med presten.

Dissenter. - Baade prest og indremission merker litet til dissentene. De faar sin aandelige næring væsentlig fra Hamar by.

Ungdomsbevægelsen. - Vang har en kristelig ungdomsforening, der begyndte som konfirmantforening og nylig feiret sit 25 aars jubilæum. Den har god tilslutning blandt ungdommen, men medlemmene er kun undtagelsesvis at se i kirken eller ved nadverbordet. Presten er formand, naar han dertil er villig. Forholdet til indremissionen er fredeligt.

Det religiøse grundpræg. - En verdslig aand er fremherskende, det religiøse liv svakt. For 30 à 40 aar siden gik der en vækkelse oppe i aasen, hvorav endnu spores nogen frugt. Saaledes er der forholdsvis bra deltagelse i gudstjenesten og andre kristelige møter. Hvad forøvrigt findes av kristendom maa vel nærmest kaldes opdragelseskristendom.

Prestens arbeidsvilkaar. - Da man alm. ikke træffer menighetens mange indifferente kredser ved gudstjenester og møter, er det av stor betydning at presten forstaar at kjøpe den beleilige tid, nytte anledningen f. eks. ved de kirkelige handlinger, husbesøk til syke og ellers. Gjøres det i troskap og kjærlighet, vil det ikke være uten frugt.

Avholdssak. - I strøket nærmest omkring Hamar er der noget arbeide for avholdssaken baade blandt voksne og barn, og saavidt bekjendt staar denne bevægelse ikke i noget uvenligt forhold til kirken. Oppe i bygden støter man ikke paa den.

Maalsak. - Naar undtas en del av lærerne og enkelte andre staar befolkningen i det hele i et avgjort motsætningsforhold til landsmaalsbevægelsen. Det har saaledes ikke kunnet være tale om at faa indført Blix's salmer til kirkebruk.

Arbeiderbevægelsen. - Den socialistiske agitation har øvet stor indflydelse, særlig blandt den store arbeiderbefolkning over bygden i det hele og kanske især omkring Hamar. Der raader stor likegyldighet overfor prest og kirke, men nogen egentlig aggressiv holdning har hittil neppe været at merke.

Politik. - De saakaldte borgerlige partier ("Høire og Venstre") staar sammen mot socialistene, og da er de 2 partier omtrent like sterke, saa like, at loddet ved de 2 sidste herredsstyrevalg har avgjort ordførervalget, for 3 aar siden til gunst for en høiremand, nu for en socialist. Omvendt valgtes ved næstsidste stortingsvalg en socialist og ved sidste (1915) en venstremand.

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Hvad kultur og oplysning angaar er forskjellen stor mellem de 2 før nævnte lag av befolkningen. Av gaardbrukerne er 3 akademiske borgere og mange har gjennemgaat middelskole eller landbruksskole. Gaardene holdes som regel velstelte og i orden, og maskiner av alle slags benyttes ved gaardsbruket. Ogsaa blandt arbeiderne er oplysningen forholdsvis bra, og de fleste av de mange selveierhjem er i god orden, men der er ogsaa endel fattige hjem med liten orden og renslighet. Skjønt befolkningen i det hele har nogen interesse for sang og musik, likesaa for læsning av skjønliteratur, synes der nærmest at være et visst materialistisk drag over folkelivet. - I prestegjeldet er sykehjem (kommunalt), gamlehjem og barnehjem, der begge holdes oppe ved gaver.

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

Vang maa sies at være et trivelig sted. Prestegaarden ligger jo saavidt nær by, at man kan ha fordelene derav. Der er adgang til saa megen omgang, man maatte ønske. Vangs almenning med mange sætre og god kjørevei er indbydende til kortere ferieophold i sommertiden. Mat er let et faa fat paa, men mindst likesaa dyr som i hovedstaden. Folkeskolen har l0 store bygninger. Derhos har man midt i bygden en privat middelskole. 5 søndagsskoler er i virksomhet. De 4 sidste sogneprester er: 1) Paul Vinsnes fra 1844 til 1875. 2) Arnoldus Marius Hille fra 1876 til 1887. 3) Oluf Andreas Laurentius Saxe, der døde efter ½ aar i mai 1839. 4) David Christofer Frich fra 1889 til 1909. Jens Christian Selmer 1909 -.

V. ANMERKNINGER.

En prest som vil være noget for den hele menighet, maa ha syn og hjertelag ogsaa utenfor det strengt religiøse felt. Har han evne til at være noget for ungdommen og for de socialt interesserte i det hele, vil presten med den almene agtelse han nyder, naa langt. Forøvrig ventes at finde støtte og hjælp i livets og dødens nød. Derfor vil en prest, som er gjennemtrængt av kristen tro og kjærlighet, kunne utrette meget godt. Han vil i almindelighet møtes med tillid. I motsætning til vestlændingens aapenhet er folket her noksaa indesluttet, saa det tar adskillig tid, før man blir nogenlunde kjendt.

FURNES SOGNEKALD.

(218,33 km.2).

I. MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet, folketal og kommunikationer. - Furnes utskiltes i 1908 fra Vang til eget sognekald. Det støter mot syd og øst til Vang, mot nordvest til Ringsaker og har et flateindhold av omtrent 218 km.2. Kun en kirke, omtrent midtveis mellem Hamar og Brumunddalen. En grænd: Nybygden ligger ca. 1 mil fra kirken. Længst bortliggende gaard ca. 16 km. Mange og gode veier.

Embedsforretninger. - Gudstjenestene skal holdes i kirken hver søn- og helligdag. Imidlertid forrettes iblandt i  bedehusene særlig i Brumunddalen (8 km. fra kirken) hvor skolekredsen har ca. 1000 opsittere. Konfirmantene undervises f. t. paa Gudsaas, i en bygning tilhørende prestegaarden.

Embedsboligen. - Prestegaarden Hov-Gudsaas har en smuk beliggenhet med god og vel avrundet jordvei. Naar undtages ovennævnte bygning paa Gudsaas er samtlige huser i utmerket stand. Hovedbygningen er opført i 1873 med 10 værelser, pikekammer og kjøkken. Vand og kloakledning. Forpakterbolig i 1895. Stald, fjøs og ladebygning 1915. Hønsehus, stabur og ildhus. Elektrisk lys i alle huser. Ogsaa i fjøs og stald er vand (pumpeledning.) Presten oppebærer en vedlikeholdsgodtgjørelse av 100 kr. pr. aar.

Embedsindtægtene - er med rund sum sat til 3000 kr. + prestegaardens forpaktningsavgift f. t. 600 kr. Denne vil dog bli forhøiet. Gaarden er ca. 27 ha., hvorav dyrket 10 ha. Paa embedet hviler to laan; utgift sidste aar 72 kr

En liten have foran bygningen; de fleste trær er først plantet for 3 aar siden, den ligger veirhaardt til.

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - De kirkelige og sociale forhold maa i det hele sies at være meget gode. Vistnok er der klasseforskjel, men ikke i den grad som i andre Hedemarksbygder. Selv de største gaardbrukere tar del i gaardsarbeidet. Endel fabrikarbeidere er det, særlig i Brumunddalen og de til Vang og Hamar støtende distrikter, og blandt disse og endel andre har socialismen de sidste aar faat megen tilslutning. Det har dog ikke mærkes noget paa det kristelige og kirkelige arbeide. Uten at gaa de andre Hedemarksbygder for nær tør det siges, at Furnes er den bedste bygd paa disse trakter, med meget egte kristelig liv og arbeide for Guds rike. I et strøk av prestegjeldet har metodistene arbeidet i 50 aar, og der kan det mærkes, at tilslutningen til kirken er løsere; dog er den ogsaa der meget god.

Kirkesøkning og altergang. - Kirkesøkningen er vekslende, fra ca. 100 til 4-500 og stundom mere ved de store høitider. Paa bedehusene hvorav der er 3 og desuten et par andre, av indremissionen leiede lokaler, møter frem fra 100-300.

Nadvergjestenes antal har været de senere aar ca. 350-400. Sognebud ca. 50.

Kirkesøkning og søkning til Guds ordets hørelse i det hele er vistnok tiltagende. Kvindene i majoritet. Adskillig ungdom.

Indremissionen. - Furnes indremission, stiftet 1877, har arbeidet i bedste forstaaelse med prest og kirke. Foruten arbeidet med opbyggelser - ofte ved bygdens egne folk - har den sammen med presten git støtet til oprettelse av sykehjem, sykepleieforening, søndagsskole.

For det norske missionsselskap arbeides der ved flere foreninger. Aarsindtægten det sidste aar ca. 1800 kr. Desuten er der i de sidste aar blit noget arbeide for kinaforbundet. Endvidere arbeides for indremissionen, sjømandsmissionen, fantemissionen, for sykehjemmet (der ikke har noget kommunalt tilskud) og sykepleien. Antagelig indkom ifjor ca. 6000 kr. til disse forskjellige formaal.

Sammen med Vang har Furnes et barnehjem.

Dissentene. - Som ovenfor nævnt har der været og er der arbeidet av methodisterne i menigheten. Antallet av disse er f. t. 10. Dessuten   arbeides av frelsesarmeen. Av andre utmeldte tilhører 2 frimenigheten og 2 er utenfor ethvert kirkesamfund. Forholdet til methodistene er i det store og hele godt.

Ungdomsbevægelsen. - I 1879 stiftedes Furnes ungdomsforening - den første ute paa landet - og den har siden været til stort gavn for bygden. Møterne er meget godt besøkte. Medlemsantallet dreier sig om 2-300, saavel av arbeider- som gaardbrukerklassen. Presterne har været foreningens formænd. I Brumunddalen er et ungdomslag, med vekslende tilslutning.

Det religiøse grundpræg. - Det religiøse liv er av gammel rot - væsentlig vækkelseskristendom - og gir haab om at bevare sin kraft.

Prestens arbeidsvilkaar. - Presten er velset overalt i sorg som i glæde, og kirken har en god plass i menigheten.

Avholdssak. - To avholdsforeninger virker i menigheten, medlemsantallet er dog ikke stort. Disse foreninger har søkt prestens medvirken.

Maalbevægelsen - saa godtsom ingen. Blixsalmene brukes ikke i kirken, derimot litt i ungdomsforeningen.

Arbeiderbevægelsen. - Først i de senere aar er der blit noget arbeide for socialismen. Der har ikke været nogen egentlig grobund for dens arbeide her, jevne som forholdene har været, trods at der er flere større gaardbrukere. Men med fabrikkene er der kommet ind elementer, som arbeider for sin sak. - Den mængde legater til fordel for arbeidere, barns undervisning etc. tils. 150000 kr. hvorav legater. til et beløp av ca. 130000 kr. har presten til formand - har ogsaa virket utjevnende.

Politik. - I de senere aar har der ikke været noget egentlig politisk valg til herredsstyret. Først ifjor hadde socialistene sin egen liste. Ved daarlig fremmøte fra det borgelige parti fik de 6 repræsentanter. Antagelig blir der ikke synderlig rivninger.

Ved stortingsvalget hadde de borgelige partier et stort flertal.

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Prestegjeldets befolkning staar paa et høit kulturtrin. Skolevæsenet er meget godt, med 6 og 7 delte skoler. Gaardene er som regel vakkert bebygget. Befolkningen er baade dygtig og vindskibelig. Bygdesamholdet er meget godt. En del selskapelighet er der, men ikke saa meget utenfor bryllupper og begravelser, som gjerne kan bli meget store, og sammenkomster til kvindeforeningene.

Dans og kortspil er der, men ikke i nogen overvættes grad.

Der er et par gode sangkor, desuten to musikforeninger i bygden.

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

Det er et vakkert, triveligt sted, med let adgang til Hamar - ca. 9 km. at kjøre eller 3-4 km. til Jesnes jernbanestation. Prestegaarden ligger veirhaardt, men det er deilig luft her. - En prest med skolebarn kan sende disse til Hamar, naar de har gaat folkeskolens 5 første klasser. Mange av bygdens gaardbrukere sender da gjerne sine barn til middelskole.

Som foran nævnt gik Furnes over til eget sognekald i 1908. Pastor Nordberg sat i embedet fra 1889 til 1910. Hans formand: O. K. Randers var res. kap. fra 1882-1889. Nuv. Riddervold Olsen fra 1910.

V. ANMERKNINGER.

Man venter baade arbeidsvillighet og arbeidskraft av sin prest, offervilje og evne til baade at samle og til at ta del i de mange gjøremaal, som menighetslivet fører med  sig. Som folket selv er gjestfrit venter man at møtes av gjestfrihet. Er presten grei og liketil, vil han møte de samme egenskaper i menigheten. Ungdommen har været vant til at møtes av forstaaelse og kjærlighet av de prester, der har virket her siden ungdomsforeningens stiftelse, og den vil i fremtiden vente at finde det sindelag hos dem, der skal lede den.

 

RINGSAKER SOGNEKALD

(878,39 km.2).

I. MATERIELLE FORHOLD.

jemalede

Beliggenhet, folketal og kommunikationer.  Ringsaker sognekald utgjør den nordlige del av Hedemarkens provsti og ligger paa østsiden av Mjøsen. Det er paa strækningen langs denne og østover til Furnesfjorden som regel et frugtbart og vel bebygget bakkeland, særlig i den sydlige del av hovedsognet. Den østlige og nordlige del er for det meste et skog og fjelddistrikt med store indsjøer og myrstrækninger indimellem. Hele prestegjældet har en længde av 38 km. fra Brumunelven, der danner grændsen i øst mot Furnes, til Faaberg grændse, mens en grændselinje fra s.v .-n.o., fra Heggenhaugen til Storelvedalens almening er 54,5 km. Hele distriktet utgjør med bygdealmeningene i flateindhold 899,08 km.2. Derav regner man, at almeningernes areal er 413,785 km.2, mens de egentlig bebodde bygdedistrikter er 485,295 km.2.

Hele Ringsaker kommune har 1483 matrikulerte bruk, der utgjør 4868,49 skyldmark og beboes av en befolkning av 11092 indbyggere. Derav var der i 1910 6 dissenter.

Foruten Ringsaker hovedsogn med Aasmark kapeldistrikt har prestegjeldet 2 annekser nemlig Veldre og Brøttum. Veldre er den sydøstligste del, som grænser mot Furnes, Brøttum den nordligste del, som grænser mod Faaberg.

Prestegjeldet har altsaa med kapellet 4 kirker. Fra hovedkirken, der ligger nær Mjøsen, er 11 km. til Veldre, 22 km. til Brøttum kirke og 17 km. til Aasmarkens kapel.

Kirkebygninger. - Ringsaker hovedkirke ligger paa prestegaardens grund 155 m. over havet. Den er en korskirke av sten i anglo-normanisk    stil fra det 12te aarhundredes første        halvdel. Kirken er forøvrigt bygget i 3 perioder Den har et 68 m. høit spir, opført av taarnbyggeren Iver Hielmen fra Gran i 1694.

Kirken har 548 sitteplasser.

Av kirkens utstyr han nævnes den berømte og vel vedlikeholdte altertavle eller alterskap, bestilt i Antwerpen og skjænket kirken av stedets sogneprest Ansten Jonssen Schonck i begyndelsen av det 16de aarhundrede. Endvidere en pragtfuld rokoko   prækestol fra 1707 samt et moderne orgel paa 18 stemmer opsat i kirken 1914 av firmaet Olsen & Jørgensen.

8 oljemalede portrætter av sogneprester mellem aarene 1740 til nutiden er ophængt i kirken. De fleste av disse er anskaffet i sogneprest Brochmans tid.

Aasmark kapel ligger 420 m. over havet og 17 kilometer fra hovedkirken, er en ottekantet trækirke bygget i 1860, har 384 sitteplasser. Altertavlen er et maleri "Kristus i Gethsemane", kopi efter Eilif Petersens maleri i Vangs kirke, malet av Lars Jordet, opsat 1901.

Veldre anneks kirke ligger 300 m. over havet, 11 kilometer ret i øst for Ringsaker hovedkirke. Den er en korskirke av træ med skiffertækket taarn og er bygget 1726. Den har 536 sitteplasser. Kirken har en av de almindelige 3 etages altertavler fra 1789. Træskjærerarbeide i hvidt og guld. Prækestolen er fra 1737 og er et vakkert træskjærerarbeide i avdæmpet rokoko og forgyldt. Endvidere har kirken et moderne orgel paa 12 stemmer, opsat i kirken av Olsen & Jørgensen i 1915.

Brøttums anneks kirke er 326 m. over havet 22 km. fra hovedkirken med tildels bakket vei langs Mjøsen. Den er opført 1790 i korsform av træ, har 434 sitteplasser, har altertavle som i Veldre fra samme tid og fra samme træskjærers haand. Prækestolen er fra 1790 og likeledes utstyrt med vakre utskjæringer.

Kommunikationer. - Til alle annekskirker fører gode veier, skikket ogsaa til automobilkjørsel. Det offentlige veinet utgjorde i 1915 i hele prestegjeldet 267,207 km. Inden prestegjeldet har man desuten 37 kilom. jernbane med 6 stasjoner samt et stoppested.

Embedsforretninger. - Sognekaldet betjenes for tiden av 3 prester, 1 sogneprest, som bor paa Ringsaker prestegaard tæt ved hovedkirken, resid. kappellan paa kapellangaarden Dusgaard i Rings fjerding, 8 kilom. nord for hovedkirken, samt en tredjeprest, som bor paa bygselgaarden Fagerthun tæt ved Veldre kirke.

Hvad de gudstjenstlige forretninger angaar har prestene saavidt mulig vekslet mellem sognekaldets 4 kirker efter bestemmelser, som dels er trufne ved kgl. resol. av 6/5 1876, da Ringsaker tredjeprestembede blev oprettet, dels ved gudstjenesteordningen av 7/11 1898, hvorefter hovedkirken skal have 54 gudstjenester, Veldre og Brøttum kirker 41 hver og Aasmarkens kapel 30, tilsammen 166 messer. Da de 3 presters messer tilsammen er 3 X 60 = 180 vil der altsaa tilfalde prestene frisøndage, som anvendes til bibellæsninger i et av prestegjeldets mange bedehuser. Men da der ved ansættelse av de toe sidst utnævnte prester i 1908 blev knyttet den bestemmelse, at 6 søndage skulde anvendes til præken i et bestemt bedehus, synker antallet av gudstjenestene ned under forannævnte tal,

I 1915 hadde hovedkirken48 gudstjenester
Aasmarkens kapel31
Veldre39
Brøttum37
Prædikener i bedehus16
Messefald9

For de 3 prester tilsammen 180 helligdage.

Konfirmantundervisningen foregaar om sommeren paa 4 steder i prestegjeldet. Sognepresten underviser konfirmantene fra de 5 nærmeste skolekredser i et dertil bestemt lokale i 2den etage i prestegaardens bryggerhus uten avgift for kommunen. Den residerende kapellan læser med konfirmantene fra den nordre del av prestegjeldet samt for Brøttum anneks i leiede lokaler paa 2 steder, hvorav det ene lokale ligger i Ringsaker hovedsogn, 3 kilometer fra kapellanens bolig, og det andet i nærheden av Brøttum kirke. Kommunen betaler husleien og desuden skyss til konfirmantundervisningen i Brøttum med kr. 160,00. Tredjepresten læser med konfirmantene for Veldre sogn i et av kommunen leiet lokale paa hans bolig Fagerthun.

Konfirmantforberedelsen foregaar de dage i uken, da øverste klasse ikke har skoledag.

Sogneprestens embedsbolig - Ringsaker prestegaards hovedbygning er en rummelig 2 etages bygning fra tiden efter 1746, da den daværende hovedbygning brændte. Den bærer ogsaa præget av at tilhøre midten av det 18de aarhundrede, da den har en paa forsiden gaaende svalgang, som nu er indbygget.

Hovedbygningen undergik en hovedreparation i sogneprest Berners tid 1856-1866 hvorefter den i det væsentlige har beholdt den samme indredning indtil nutiden. I første etage er et stort kjøkken mod gaardspladsen, ved siden av kjøkkenet pikekammer til venstre og spisestue til høire, dagligstue og havestue mot syd samt storstue i bygningens østre del. Den er nu tat til kontor., 2den etage er paa forsiden mot gaardspladsen en stor lys hal hvorfra der gaar dører ind til soveværelsene. Blandt disse kan især merkes bispeværelset en stor sal i bygningens sydøstre hjørne. Fra havestuen i 1ste etage fører trapper gjennem en rummelig veranda ned til den mot syd liggende 16 maal store frugthave, fra hvis nederste grænser der fører en smuk allé til Mjøsen. Prestegaardens beliggenhet tæt ved Mjøsens bred og kirken i øst er henrivende.

Da Ringsaker prestegaard er en stor eiendom som føder 6 heste derav kavalerihest, 20 storfæ og en del faar m. v., er gaarden utstyrt med et stort areal gode uthuser, saasom murstensfjøs med stald fra 1878, hølade, tærskelove, vognremisse m. m. Dertil kommer stabbur, smie, bryggerhusbygning, i hvis 2den etage er konfirmantsal, desuten forpakterbolig. De fleste av husene er i god stand. Der er vand- og kloakledning, men endnu ikke elektrisk lys, Derimot har presten fri telefon. Menighetens vedlikeholdelsespligt av hovedbygningen er avløst med kr. 3500,00 hvorav presten faar rentene. De andre huser er under aabodsansvar. Gaarden har fiskeret i Mjøsen, en sæter, ret i almeningen, samt indtægt av en del tomter. Til prestegaarden hører 3 husmandsplasser.

Den resid. kapellans bolig. - Dusgaard, er beliggende ca. 8 kilometer nord for Ringsaker prestegaard og 2 km. fra Rings st. i den vakre Rings Fjerding med en domminerende utsigt over Mjøsen og bygdene omkring samme.

Hovedbygningen er en smuk enetages bygning fra 1850. Den har kjøkken, spiskammer og pikekammer, samt folkestue. Desuten kontor, spisestue, dagligstue og storstue. I kvistetagen er soveværelser, gjesteværelser og endel mindre rum. Gaardens huser forøvrig bestaar av murstensfjøs opført for ca. 2 aar siden, stald, ladebygning, stabbur, vognremisse, smie, samt forpagterbolig. Der er anlagt en jernrørs vandledning. Gaarden har 2 husmandsplasser. Til hovedbygningen ligger en gammel vel vedlikeholdt have. Alle husene er Aabodshuse.

Veldre prestebolig blev opført i 1878 paa den Ringsaker sogneprest beneficerede gaardpart, Fagerthun av Kaas. Bygningen, som er opført av tømmer i 2 etager, har kjøkken og kontor, en havestue og storstue i 1ste etage, 3 soverum og en sal i 2den etage. Den er bekostet av et privat aktieselskap, saa at presten maa svare husleie. Bryggerhus er indredet i kjælderetagen. Andre huse merkes: 1 stald til 1 hest med høirum, vedskur, vognremisse og stabbur. Over vognremissen og vedskuret er indredet konfirmationssal. Gaarden, som i 1889 blev tillagt trediepresten, er bortforpagtet. De til gaardens drift nødvendige huser med forpagterbolig er under opførelse, da bygselsjorden ikke tidligere hadde hus, eftersom den laa under drift til en nabogaard. Gaarden ligger tæt ved Veldre kirke, og har en domminerende beliggenhet med milevid utsigt over Mjøsen omtrent 300 m. over havet.

Sogneprestens embedsindtægt. - Embedsindtægterne for sognepresten er kr. 5000,00, hvortil kommer utbyttet av prestegaarden, som med de tre husmandsplasser har 400 maal dyrket mark og er bortforpagtet. Gaarden gir presten et nettoutbytte av 1800 kroner. Paa embedet hviler 2 laan, begge optat i anledning av vandledningen, det ene stort kr. 400,00, som forrentes med 4 % og avbetales i 15 aar fra 11/12 1904, det andet kr. 1674,00 forrentes med 4 % i 20 paafølgende aar fra 11/6 1917. Honorarer kan man ikke med sikkerhet paaregne.

Den resid. kapellans indtægter er anslaatt til 3000,00, hvortil kommer utbyttet av kapellangaarden Dusgaard, som er bortforpagtet. Gaardens nettoutbytte sættes til kr. 800,00. Paa embedet hviler 2 laan et paa kr. 1000,00 som forrentes med 4 % og tilbakebetales i 25 aar fra 11/12 1897, og et paa kr. 550,00, som forrentes i 20 aar med 4% fra 11/6 1906; desuten refunderes forskud til gjerdes og utskiftningsomkostninger av 551,90 som forrentes med 4 % og betales i 40 aar fra 1892. Særlige honorarer repræsenterer ikke noget større beløp.

Ringsaker tredieprest, som efter resolutionen om tredieprestembedets oprettelse av 6/5 1876 post 1 er tilpligtet at bo i nærheten av Veldre kirke, oppebærer som løn 1400,00 kroner av sognekaldet, samt ca. kr. 500,00 av kommunen som avløsning av offeret = tilsammen kr. 1900,00. Dertil kommer av kommunen hestehold kr. 400,00; et personligt tillæg 400,00, hvorav det meste medgaar som utgift til hestehold og husly, dog kan indspares 300,00 kroner, av honorar kan paaregnes kr, 100,00 - alt ialt - kr. 2300,00. Dertil kommer forpagtningsindtægt av gaarden Fagerthun med kr. 600,00.

 

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - De kirkelige og sociale forhold i Ringsaker er ikke saa forskjellige som man efter prestegjeldets utsrækning skulde vente. Men der spores dog, eftersom utviklingen gaar fremover, at næringsveiene bevirker et socialt skille. Forholdene blandt den jordbrukende klasse er noksaa jevne, og skjønt standsforskjellen mellem familiene kan være merkbar, saa danner den dog ikke uoverstigelige skranker for samkvem mellem dem. Hvad der i den senere tid har gjort sig mest gjældende som et særmerke paa befolkningen er de industrielle anlæg med tildels talrik arbeiderbefolkning. I disse strøk, især i hovedsognet, hvor industrianlæggene utvides, virker 7 arbeiderforeninger, hvorav 6 foreninger har sine egne lokaler, i socialistisk retning, og det viser sig at spændingen mellem arbeiderbefolkningen og de borgerlige partier tilspisses.

I kirkelig henseende har denne spænding ikke øvet nogen merkbar indflydelse. I Ringsaker prestegjeld som helhet har der i aarenes løp været tildels sterke religiøse bevægelser, særlig i vestre og søndre del av hovedsognet, samt tildels ogsaa i Brøttum anneks. Disse bevægelser har i almindelighet holdt sig fri fra  sekteriske tendenser, kun til sine tider har der været enkelte merkbare spor derav, men uten videre følger. Bevægelserne har sat sin frugt i opførelse av 9 bedehuser, mens 14 indremissionsforeninger driver et intenst arbeide.

Kirkesøkning og altergang. - De kirkesøkendes antal :

Ringsaker hovedsogn ca. 100.3 %
Aasmarken kapel " 100 7 %
Veldre anneks " 200 7 %
Brøttum anneks " 100 5 %
Nadvergjestene:
Ringsaker hovedsogn 182 4 %
Aasmarkens kapel 135 9 %
Veldre anneks 208 8 %
Brøttum anneks 182 8 %

Sognebud for hele prestegjeldet i 1915   47.

Det ser ikke ut til, at søkningen til gudstjeneste og nadverbord er avtaget, men søkningen til bedehusene er livligere, hvilket viser, at veilængden har indflydelse paa kirkesøkningen. Den frie nadverforvaltning forekommer sjelden. Kvinderne er i flertal overalt, hvor Guds ord forkyndes.

Indremissionsbevægelsen. - har med en enkelt undtagelse ikke stillet sig i opposition til kirken, delvis fordi presterne er med i bevægelsen, dels har de ogsaa taget initiativet til foreningenes oprettelse eller fremmet den ved de av presterne anbefalte lægpredikanter.

Av missionsselskaper har det norske missionsselskap et net av foreninger over det hele prestegjeld i et antal av 24 kvindeforeninger samt 3 almindelige missionsforeninger. Kinaforbundet har 8 foreninger. Der øves en energisk emmissærvirksomhet fra dets side. Nogen konflikt med de andre missioner er endnu ikke opstaaet. Desuten har vi tre santhalmissjonsforeningens 3 foreninger arbeider for sjømandsmissionen. 12 foreninger arbeider for syke og fattigpleien med ialt 7 menighetssøstre.

Dissenter har som før omtalt ikke øvet nogen propaganda her. Sekteriske predikanter har vistnok fra tid til anden forsøkt at vinde terræng ogsaa her i Ringsaker, men hittil er det ikke lykkes at vinde tilhængere.

Undomsbevægelsen. - Den kristelige ungdomsbevægelse har kun 3 arbeidende foreninger i dette vidtstrakte prestegjeld. Den søker at samle den vakte ungdom til sine møter. Det er saalangt ifra, at den staar i opposition til indremissionsfolket, at den meget mere arbeider i samme linje som   indremissionen. Derimot staar de faa frisindede ungdomslag, som i den senere tid er startet, fjernt fra kirke og indremission. Da disse har sine egne lokaler, har der ikke været nogen egentlig spænding mellem disse fraktioner. Men det er klart, at der kan bli anledning til rivninger, saasnart et lag har faat en paagaaende leder.

Det religiøse grundpræg. - Om vækkelses- og opdragelseskristendom skal bemerkes, at det er i de strøk, hvor vækkelser har grepet befolkningen, at det religiøse og kirkelige liv pulserer rikest. De lag av befolkningen, hvor, man kan si, at opdragelseskristendommen er fremtrædende, øver liten indflydelse paa menighetsarbeidet og deres liv pulserer svakt, fordi deres standpunkt alm. ikke forstaaes og anerkjendes av de mer sterkttroende elementer.

Den store mængde, som ikke vil slutte sig til disse, staar likegyldig overfor kirken og er nedsunken i fritænkeri og materialisme. Men ogsaa inden disse kredse er presten velseet, naar de ved en eller anden leilighet kan ha bruk for ham.

Prestens arbeidsvilkaar. - Prestens utsigter kan være gode, hvis her bare var arbeidskræfter nok. Der vil til et opofrende, nidkjært arbeide med sigte paa at samle alle som kan vindes.

Avholdsbevægelsen er sterkest i Brøttum sogn, hvor der arbeider 2 avholdslag og 3 barneforeninger. Desuten har "loge Kong Ring" en forening i Moelven, og i Veldre er der en forening, som hører til selskapet: Det blaa baand.

Avholdstankene er forøvrig sterkt oppe inden de lokale arbeiderforeninger, men det er desværre ikke sjelden, at man støter paa drukne unggutter lørdags- og søndagsaftnene.

Maalbevægelsen har ikke hat nogen jordbund her i Ringsaker. I den senere tid har et par lærere søgt at gjøre propaganda tor denne bevægelse i ungdomslagene. Landsmaalet brukes hverken i kirken eller skolen. Heller ikke Blix-salmerne er indført.

Arbeiderbevægelsen. - Den socialistiske agitation præger mest kommunevalgene og de statsborgerlige valg. Likeoverfor kirke og indremission har lederne indtat en sympathetisk holdning, idet man har faat flere anledninger til at holde opbyggelse i arbeiderforeningenes lokaler.

Politik. - Prestegjeldets politiske bevægelse har som regel gaat i retning av venstre. Men de skarpe motsætninger mellem venstre og høire, hvilket sidste parti var talrikst repræsenteret i Veldre, er utjevnet. De borgerlige partier har vistnok endnu hver sit styre, men i herredstyret er der ikke nogen synderlig forskjel paa dem. Det hænder, at de kan stemme paa hverandres kandidater. Selv arbeiderdemokratene har en moderat tendens. Motsætningene kommer til at staa mellem socialistene og de borgerlige partier. Hittil har man dog været forskaanet for nogen større rivninger.

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Befolkningen staar paa et forholdsvis høit kulturtrin. En sorenskriver, som i sin tid flyttet til sognet, sa, da han var kommet ind i forholdene: "Folket her staar høiere i dannelse end i den egn, hvor jeg er kommet fra. Man skriver bedre, og man har læst mere". De gamle slegter hævder sine traditioner saavel med hensyn til boligforholdene som til en smuk omgangstone. - Da i sin tid arbeiderakademiet var i virksomhet og naar nu senere den nylig oprettede foredragsforening annoncerer foredrag, har man ved foredragene kunnet glæde sig over talrikt besøk. Sang og musik dyrkes, saaledes drives flere sangkor, hvorav 2 bl. kor og 2 mandskor i hovedsognet, 1 bl. kor i Veldre, likesom der er i virksomhet 3 hornmusikforeninger. Sansen for historie er levende. Man har komiteer baade for arkivvæsenet og for lokal skolehistorie. Selskapeligheten er sterkt utviklet. Dans foregaar nu sjelden paa gaardene, men almindeligvis i ungdomslokaler og arbeiderlokaler, samt paa kommunelokalet.

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

Her i prestegjeldet ser man en sjelden vakker og avvekslende natur, med gode færdselsveier, hvor man kan ha let adgang baade til dampskib og jernbane. Dannet omgang er her anledning til overalt. Av embedsmænd er her i prestegjeldet 4 læger, en sakfører, flere ingeniører, samt et par dyrlæger, 1 lensmand som er cand. jur., 1 militær embedsmand, ritmester o. s. v. Klimaet er i det hele tat sundt. Vi har jo ogsaa inden prestegjeldets grænser Mesnaliens kursted, som søkes av patienter fra hele Skandinavien. Livsvilkaarene i Ringsaker mellem 3 byer Hamar, Gjøvik og Lillehammer, er omtrent som i en by. Det er derfor av den største betydning, at presten har gaard.

Sogneprestene som almindelig kommer til dette kald i den sidste periode av sit liv forblir her til de dør eller tar avsked. Sogneprest Heyerdahl virket fra 1867-1876. Borchgrevink fra 1876-1892. Heffermehl fra 1893-1908 (disse embedsmænd tog avsked.) Brochmann fra 1908.

Res. kapell. - Ch. H. U. Wisløff 1881- 84.   S.G.D. von Krogh 1885- 08.  J. G. Klute 1908-

V. ANMERKNINGER.

De krav befolkningen stiller til presten er store, saa at det er yderst vanskelig selv for den mest stræbsomme at tilfredsstille alle krav. At delta i selskapslivet kræves ikke, men derimot vil man gjerne se presten overalt i sammenkomster og møter av kirkelig eller kristelig art. Ved selskapelige sammenkomster, der knytter sig til kirkelige handlinger som barnedaab, bryllupper eller begravelser er presten velset. At delta i yderligere selskapelighet som gebursdagslag eller familiegilder og politiske fester bør kun en prest gjøre, som herunder formaar ikke at støte an.

Heldigst er det om presten er avholdsmand.

I almindelige selskapelige sammenkomster bevogtes presten med skarpe øine, fordi han der kommer sammen med en hel del mennesker, som staar fjernt fra kirke- og kristendom og mange av disse ser nu i ham en kristendommens repræsentant. Og selvom man i et almindeligt selskap er sammen med gamle kjendte om hvem man tør haape, at de ikke misforstaar presten, saa blir han lagt merke til av betjeningen og skysskarene hvis øine følger ham. Det har hændt at snilde og gode prester i et selskap, hvor de kun brugte vintoddy, er blit aarsak til at skysskarene, som fik se dette, drak sig fulle om kvelden.

Idethele er der blandt prestegjeldets vakte og i det brede lag adskillig dømmesyke og mørk lovtrældom.

At skape en sund kirkelig opdragelseskristendom bør være prestens maal. Dette opnaaes ikke ved at slutte sig avgjort til den vakte klik eller til "de verdslige" men alene ved at være "sandheten tro i kjærlighet" til alle og enhver som man træffer sammen med.

Den, nidkjærhet, presten maatte sitte inde med, bør han ikke utelukkende la gaa op i kvindeforeninger, kaffefester o.l. men han bør sætte den ind paa et socialt arbeidsfelt. Da vil han vinde respekt hos den her oplyste almenhet, samtidig som han vil gi de vakte kredser en videre horizont.

Ti det er nok av dem som er nidkjære efter at vinde enkeltsjælene i vore dage, men samfundssjælen lar man seile sin egen farlige sjø.

 

NES SOGNEKALD.

(60,45 km.2)

I. MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet, folketal, kommunikationer m. v. - Nes sognekald paa Hedmark er omtrent 1 kvadratmil stort og bestaar av en frugtbar og temmelig kupert halvø mellem Mjøsen og Furnesfjorden og Helgøen. Gode veier overalt. Folkemængden er ca. 3600, der næsten alle tilhører statskirken. Nes bestaar av hovedsogn med Helgøens kapelsogn og Stavsjø anneks. Hovedkirken ligger like ved Mjøsen. Fra hovedkirken over sundet ca. 2 km. til Helgøens kapelkirke - til Stavsjø kirke 8 km.

Embedsforretninger. - Stavsjø kirke har 3dje hver søndag og andendagene.   Helgøens kapel har 13 tjenester aarlig. Resten falder paa hovedkirken, der har alle lste dage. Konfirmantene fra Nes og Helgøen forberedes ved hovedkirken, konfirmantene fra Stavsjø forberedes ved Stavsjø kirke. Konfirmation i Nes og Stavsjø kirker om høsten. Reisegodtgjørelse efter loven.

Embedsbolig. - Prestegaarden ligger vakkert litt op fra Mjøsen .- er god og letdreven, føder 4 heste + prestens reisehest - og 16 à 18 kjør - holder tjenestehest. Gaarden har 2 husmandspladser. - Der er en havnehage, som avgir litt brænde - langtfra tilstrækkelig. - Hovedbygningen, ca. 100 aar gammel, er vel vedlikeholdt - 2 etager - 12 værelser m. m. Alle uthuser og forpagterbolig nybygde 1913. Presten oppebær kr. 160 aarlig til vedlikehold av hovedbygningen, da herredet har indløst sin vedlikeholdspligt.

Embedsindtægten er kr. 4400,00 + utbyttet av prestegaarden + kr. 32,00 i fæsteavgift av kirkegaardsjord + kr. 50,00 i bygselavgift. Gaarden er for tiden bortforpagtet.

1. Forpagteren betaler i pengeavgift kr. 760,00.
2. leverer indtil 6 liter nysilet melk    daglig   til kr. 0,05 pr. liter.
3. betaler gaardens skatter og utfører veiarbeidet.
4. holder besætning og redskaper.
5. vedlikeholder gaardens gjærder.
6. har at fore og røgte prestens hest - spænde for og fra - har at motta besøkendes heste.
7. har at hugge, nedkjøre, ophugge det brænde, der blir presten utvist i prestegaardens havnehage.
8. har at levere indtil 20 kjærrelæs gjødsel til prestens have.
Embedslaan 4000 kr.

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - Angaaende de kirkelige og sociale forhold er der intet særpræg over Nes - de er som i Hedemarksbygdene - jevne gaardbrukerforhold, tildels betydelig rigdom - i saa maate ingen forskjel paa sognene -. Idet hele utpræget bondebygd - husmænd, inderster, dagarbeidere for det meste socialistisk farvet. Gaardbrukerstanden i det heletat konservativ. Rolige forhold. Ingen dissenterbevægelse.

Kirkesøkning og altergang. - Kirkesøkningen maa sies at være nogenlunde jevn god, især i Stavsjø kirke. Den østre del av hovedsognet har lettere vei til Stavsjø kirke end til hovedkirken. Nadvergjestenes antal er ikke stort - ca. 8 à 9 % av befolkningen.

Indremissionen. - Noget sterkt kristelig liv kan der ikke sies at være; men ikke liten kristelig virsomhet. Mange kvindeforeninger for hedningemission, sjømandsmission, indremission, sykepleie, gamlehjemmet. Sykepleien og gamlehjemmet støttes av Nes sparebank. Det norske missionsselskap arbeides der mest for. Søndagsskoler i de forskjellige skolekredser. De kirkelig og kristelig interesserte slutter sig til kirken og indremissionen. Man vil gjerne ha presten overalt.

Dissenter - ingen.

Ungdommen. - Her er en kristelig ungdomsforening som arbeider godt. Foreningen har sit eget vakre lokale, centralt i bygden, Presten altid velkommen til dens møter. Her er megen brav ungdom ; dog maa det sies, at de sædelige forhold blandt "gutter og jenter" lader meget tilbake at ønske.

Det religiøse grundpræg. - Skal der skjelnes mellem: "Vækkelseskristendom" og "opdragelseskristendom" , da maa det vel alt i alt sies, at det som er, hører til det sidste.

Prestens arbeidsvilkaar. - Prestens arbeide vurderes og agtes høit. Der er respekt for det, som hører kirken til. Er presten flittig i sin tjeneste, og det er klart for folket, at han efter al sin evne vil tjene og ikke herske i menigheten, blir han agtet og avholdt.

Avholdssak. - Der er dem, her som overalt, der ved anledninger beruser sig; men det ansees dog for en skam at beruse sig. Nogen særlig "avholdsbevægelse" er her ikke.

Maalbevægelse. - Nei, Ikke jordbund for det. Vistnok flere "maalvenlige", men ingen maalagitation.

Politik. - Majoriteten i herredsstyret er "konservativ". - Man merker ikke meget til "rivninger".

 

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Skolevæsenet er godt ordnet. Der arbeides meget for "skolen", saa den kan fylde tidens krav til folkeutdannelsen. Der holdes meget aviser, der er et større folkebibliotek. - Den almindelige oplysning god.

VI. P E R S O N L I G E   B E M E R K N I N G E R.

Der kan vistnok ikke anføres nogen for Nes særlige træk. - Det er jo en aapen bygd med gode kommunikationer til alle kanter. - Sangen dyrkes meget, her er et stort mandskor, der stadig hoIder sig i øvelse og er meget anerkjendt. Megen selskapelighet og stor gjestfrihet. - Nes er en trivelig bygd - prestegaarden ligger pent til - prestefamilien velset overalt.

De tre sidste prester (sogneprester):
H. L. Borchgrevink sogneprest her fra 1863 til 1891. Stuevold Hansen fra 1892 til ut aaret 1910. O.M. Christiansen 1911.

V. ANMERKNINGER.

Som man vil forstaa av ovenstaaende, er der i Nes noksaa utprægede statskirkelige forhold. Dette har baade sine fordele og sine mangler. Presten indtar en central plads i menighetsbevisstheten utenom ham og det kirkelige er der litet av selvstændig religiøst liv. Her blaaser derfor en stille og rolig institutionel religiøs vind, og presten kjender derfor ikke til vanskeligheter fra dissenter og ukirkelige retninger overhode.

Men man kunde mangen gang ønske en noget varmere og inderligere religiøs atmosfære.

Paa grund av forholdene maa initiativet i saa maate komme fra presten - ellers vil det neppe faa vind i seilene.

 

LØTEN SOGNEKALD.

(349,05 km.2.)

I. MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet og folketal m. v. - Løten prestegjeld ligger i søndre Hedmark (Hedmark provsti). Fra Løten jernbanestation, som ligger centralt i bygden, er 18 km. til Hamar og 15 km. til Elverum jernbanestation. Løten grænser foruten til Elverum i øst, til Vang i vest, til Romsdal og Vaaler i syd. Der er et sogn med 1 kirke og 2 kapeller, Oppegaard ca. 17 km. og Oset ca. 10 km. fra prestegaarden. Veiene er gode, til Oppegaard tildels noget bakket. - Folkemængden utgjør efter provianteringsraadets opgave 1/1 1919 ca. 6250. I prestegjeldet er 1 begravelsesplads ul. ved hovedkirken. - Prestegjeldet er 3 ½ mil langt og 2 mil bredt (øst-vest) og gjennemskaaret av en smalsporet bane med tre stationer. Kupert terræng med bakkedrag og skogholdt mellem grænder med større og mindre gaarder. Store almenningsskoger. Ca. 100 dissentere.

Embedsforretninger. - I hvert kapel holdes 5 gudstjenester og 1 bibellæsning aarlig, bl. a. alle "2den dage", ellers alle gudstjenester i hovedkirken. - Samtlige konfirmanter forberedes i hovedsognet i april-september. Konfirmation om høsten. Skyssgodtgjørelse kr. 25,00 aarlig ialt. Paa den midlertidig forrettende prests andragende bevilgede dog herredsstyret sommeren 1918 indtil videre kr. 400,00 aarlig, hvilket med de nuværende skysstakster er tilstrækkelig for alle reiser.

Prestegaarden ligger 300 m. fra kirken, 2 ½ km. fra Løten jernbanestation, omgit av en 5-6 maal stor noget forfalden have med mange gamle frugttrær. Hovedbygningen er  antageligvis fra de første aar efter 1705, da den forrige prestegaard brændte, den er stor og kold. Den indeholder i I. etage: Folkekjøkken, kjøkken, pikeværelse, spisestue, storstue, kontor (de sidste 3 rum hvert med gulvflate 8,50X4,75 m.) havestue, bispekammer, prostekammer og rummelig entre. I II. etage sal (nærmest benyttet som tørreloft) m. v. med gulvflate, 8,50 X 7, 12 m., 2 store klædeskot, 4 smaa og 1 større soverum.    I samtlige prestegaardens huser er indlagt elektrisk lys, derimot ikke kloak og vand; vandet som hentes fra gammeldagse brønder, er daarlig. Telefon i hovedbygningen. - Forpagterbolig, grisehus, laave er kondemneret ved synsforretning høsten 1918. Hovedbygningen trænger indgaaende reparation.

Embedsindtægt i 1918: kr. 4895,50 *). - Prestegaarden er bortforpagtet til 1/5 1922. Indtægten av den bortforpagtede jordvei er d. 14/9 1917 sat til en aarlig pengeværdi av kr. 1450,00 incl. naturalydelsernes værdi, som blev sat til kr. 250,00.

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - Befolkningen kan deles i 3 klasser, gaardbrukere, smaabrukere samt skogs- og fabriksarbeidere (de sidste engageret ved og boende omkring Aadals bruk og Klevfos fabrikker). Storkakser findes ikke, heller ikke synderlig fattigdom. Forholdet i saa maade maa vel nærmest kaldes "jevn velstand ". Halvparten av vælgerne er socialister, men forholdet mellem klassene maa vistnok betegnes som godt, ihvertfald ingen skarpe rivninger.

I kirkelig henseende er befolkningen nærmest gammeldags kirkelig. Borgerlige egteskapsstiftelser forekommer yderst sjelden, brudevielsen finder altid sted i kirken (ikke "paa prestens kontor"). -Presten staar som leder av alt kristelig arbeide i menigheten, emissærbesøk er sjeldne. - Det kristelige liv kan ikke sies at være synderlig sterkt - megen materialisme, særlig hos den yngre generation. Dog særlig hos den ældre generation adskillig kristendom. Saakaldt "vækkelseskristendom" er litet kjendt. Bedehus findes ikke i prestegjeldet.

Kirkesøkning og altergang. - I hovedkirken var ved sædvanlige søndagsgudstjenester i tiden 1/4 1918-31/3 1919 tilstede i kirken gjennemsnitlig 100 mennesker (flere gange dog ned til 16 tilhørere) i tiden 1/4 1918-31/3 1919 gj.sn. 275 tilhørere (engang ned til 60).**) Nadvergjestenes antal var i 1918: 377, i 1917: 302, i 1916: 374, i 1915: 323.
I disse aar 10-15 sognebud pr. aar.
Ved gudstjenestene er her som de fleste steder kvinderne i nogen majoritet.

Indremissionsbevægelsen er svak, den virksomhet som øves er helt paa kirkelig grund. 8 kvindeforeninger arbeider for det norske missionsselskap, tuberkulosesaken, sjømandsmissionen og for menighetsdiakonien.

Dissentere er her nogen faa av, ca. 100. En liten frikirkemenighet som ingen rolle spiller, og nogen Frelsesarmevirksomhet er alt.

Ungdomsbevægelsen. Ingen kristelig ungdomsforening, men presten er velset og anmodes ofte om at holde foredrag i den frisindede ungdomsforening; denne trives godt og ledes i en udmerket god aand. Dans forekommer ikke paa de ordinære møter. Foreningen samler medlemmer fra hele bygden. Kirkesangeren er fortiden formand.

Det religiøse grundpræg. - Som nævnt frembyr ikke jordbunden synderlig betingelse for vækkelseskristendom. Det aandelige liv vokser sin stille vekst og er oftest sterkere end det falder i øinene. Man skjuler sin religiøse følelse (aandelig blufærdighet).

Prestens arbeidsvilkaar maa sies at være gode. Folket omfatter kirken og presteembedet med agtelse og en omgjængelig arbeidslysten prest, som ikke er fanatiker, er velset av og hos alle. - Det meget institutionsmæssige arbeide i en saa stor menighet hindrer desværre presten fra at komme saa meget rundt i menigheten som denne og han selv kunde ønske.
Den p. t. vikarierende prest, som har været her 1 aar, er formand i vergeraadet, kirketilsynet og i en legatbestyrelse, medlem av skolestyre, fattigstyre, barnehjemsbestyrelse og medlem av en legatbestyrelse.

Avholdsbevægelsen repræsenteres av en nystiftet Goodtemplarloge, endnu uten synderlig betydning.

Maalbevægelse. Ingen. I et av en del indflyttere stiftet maallag er der ca. 20 medlemmer, derav 1 indfødt løtensogning. - Blixsalmernes indførelse staar ikke paa dagsordenen.

Arbeiderbevægelsen er sterk, men om der end bl. et par ledere kan spores nogen agitation mot kirken er dog forholdet mellem arbeidere og prest det bedste.

Politik. I herredsstyret har de" borgerlige" (høire og venstre) 9 repræsentanter, socialistene 9 og arbeiderdemokratene 6.

 

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Oplysningen er omtrent som almindelig paa landet. Inden bygdens grænser er kun folkeskoler og en fortsættelsesskole. En del av de unge søker middelskolen og gymnasiet i Hamar - vistnok i stigende antal.

Gammel tradition er mindre fremtrædende. Selskapeligheten indskrænker sig mest til kvindeforeninger og begravelser o. l.

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

Løten er ingen særdeles vakker bygd, men centralt beliggende, som den er, jernbane tvers igjennem med 3 jernbanestatjoner og med et udmerket veinet, er her trivelig og behagelig at være og at arbeide. Klimaet er indlandsklima med tildels temmelig kolde vintre. Bygdens læge og lensmanden bor vel 3 km. fra prestegaarden. Gamlehjemmet og sykehjemmet, hvor prestens besøk er meget ønsket, henholdsvis 3 og 4 km. fra prestegaarden.

De sidste sogneprester er :
              Peter Johan Norman Meyer 1879- 1894.
              Gustav Sophus Janke 1894- 1902.
              Sigvart Martin Nielsen 1902- 16.
              Ivar Mortenson 1916-19.

V. ANMERKNINGER.

Menigheten - som er ganske kritisk anlagt - lægger vegt paa, at presten er en dygtig ordets forkynder, likesom han bør være en omgjængelig mand der holder sig utenfor partistrid. Maalmand bør han slet ikke være. - En jevn, likefrem, arbeidsom prest, som ogsaa forstaar at hævde sin værdighet, vil finde et godt virkested i Løten menighet.

Initiativet i denne statskirkelig rettede bygd ventes og bør utgaa fra presten.

 

ROMEDAL SOGNEKALD.

(363,41 km.2)

I. MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet, folketal, naturforhold m. v. - Romedal prestegjeld (gamle Romudalr ogsaa kaldt "Ausbu ") har en utstrækning nord syd av ca. 33 km. og øst vest av ca. 20 km. Den østlige del bestaar av utstrakte skoger: Romsdals almenning og Egebergs skoge. Bebyggelsen der er meget spredt og bestaar væsentlig av leilændingshjem, beboet av skogsarbeidere. Hovedsognet Romedal er et frugtbart velbygget og veldyrket strøk, mens annekset Tomter eller Valset er mere skogbevokset med skarpere jordbund og mindre gaardsbruk. De større gaardbrukere særlig i hovedsognet, har privatskoge. Akerbruk og skogdrift er hovednæringen. Gjennem nordre del av prestegjeldet løper "Svartelven", der optar i sig "Storelven" . Ingen av elvene er vandrike. Tomter kirke ligger 8 km. fra hovedkirken; god landevei fører derhen. Befolkningen utgjør 4565, hvorav 2863 i hovedsognet og 1702 i annekset. 139 tilhører ikke statskirken.

Embedsforretninger. - Av gudstjenester forrettes 3/5 i hovedkirken og 2/5 i annekset.

Konfirmantforberedelsen foregaar i sommerhalvaaret, særskilt for hvert sogn.

Presten erholder kr. 3,20 for hver konfirmantforberedelsesreise til annekset.

Embedsgaarden "Vang", skyld 21 mark, 90 øre, 22 hektar indmark og 12 hektar utmark, føder 4 hester og 16 storfæ og nogen smaafæ samt kavalerihest. Prestegaardens skog - "prestemarken " ca. 6000 maal, ligger langt syd i annekset og staar under forstvæsenets forvaltning. Presten faar sig anvist brænde m. m. samt 100 kroner. aarlig som bidrag til dækkelse av prestegaardens matrikelskat.
Hovedbygningen er over 100 aar gammel, stor og kold med daarlig grundmur. 2 etages. Tiltalende beliggenhet oppe paa en haug. De øvrige huser er i ganske bra stand.
Vedlikeholdgodtgjørelse kr. 4000,00, hvorav sognepresten erholder rentene. 5 og 6 km. til Haug og Hauge jernbanestationer.

Embedsindtægtene er 3800 kr. + utbyttet av prestegaarden ca. 800 kr.

 

II. KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - De sociale forhold rummer store klassemotsætninger. Paa den ene side et mindretal av storbønder og skogeiere, paa den anden side en flerhet av smaabrukere og husmænd. Særlig i hovedsognet er spændingell merkbar. Socialismen har derfor i de senere aar skudt sterkere og sterkere vekst og sat adskillig ondt blod mellem klassene. I religiøs henseende frembyder sognekaldet et analogt billede. Blandt smaafolket trives dissentervæsenet og alskens ukirkelige evangeliske retninger. Blandt storbønderne raader respekt for kirkens institution men ingen trang til at søke gudstjenestene. De kirkesøkende er mest at finde blandt mellemklassen.

Kirkesøkning og altergang. - Kirkesøkningen har ikke været stor paa grund av ovennævnte forhold.
Heller ikke nadvergjestenes antal. Blandt de nyevangeliske drives fri nadvernydelse.
Om tendensen skal gaa fra eller mot kirken, vil meget bero paa prestens person. For tiden synes forholdet at være stabilt.

Indremissionen bestaar av en kirkelig fraktion som støtter presten og det norske missionsselskap. Men den er fortiden svak og uten synderlig indflydelse. Ved siden herav gaar en kirke og prestefiendsk nyevangelisk bevægelse der støtter kinaforbundet og lignende frikirkelige fraktioner. De søker ikke kirkens gudstjenester eller nadverbord, men lar dog sine barn døpe og konfirmere i kirken. Bevægelsen tæller sine tilhængere i begge sogner. Det norske missionsselskap har dog sterkest rot i befolkningen.

Dissentene tilhører enten adventistene eller den lutherske frikirke. Den ovenomtalte nyevangeliske retning har trukket til sig de elementer, som ellers vilde blit dissentenes bytte. Dissenterbevægelsen er derfor stagnert og begynder delvis at vende tilbake til statskirken.

Ungdomsbevægelsen. - For ungdommen arbeider en kristelig ungdomsforening og et ungdomslag. Det sidste har sterkest tilslutning.

Det religiøse grundpræg. - Blandt de statskirkelige elementer hersker rolige forhold - man har respekt for kirken og dens institutioner, hvorved opdragelseskristendom blir den aandelige form hvori de fleste støpes. Det mere personlige kristelige liv er sværmerisk, foragter opdragelsen og sætter følelseslivets svingninger som kjendemerke paa aandelig liv.

Prestens arbeidsvilkaar - avhænger paa dette sted i særlig grad av hans person og arbeidsmaate. Det er mange kræfter som søker at undergrave hans autoritet - men paa den anden side er rik anledning ogsaa til at hævde sig blandt den solide del av befolkningen som altid møter presten med velvilje.

Avholdsbevægelsen er i stigende, især blandt arbeidere og smaakaarsfolk.

Maalbevægelse - ingen.

Arbeiderbevægelsen. - Ingen strid eller aabenbar opposition overfor presten. Bevægelsen vokser fra aar til aar.

Politik. - Herredsstyret for tiden: 11 socialister imot 9 borgerlige. Tildels sterke rivninger og spændte forhold.
Stortingsmanden repræsenteres av de borgerlige partier ved sammenslutning.

 

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Befolkningen staar paa et relativt høit kulturtrin. De er renslige og ordensvante. God gammel bondekultur findes paa storgaardene og ogsaa ellers.
Stor gjestfrihet og selskabelighet. Man vil gjerne se presten hos sig ved de forskjellige høitidelige anledninger.

 

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

Der er god anledning til omgang.
Vinterkulden er streng.
Mat kjøpes lettest fra Hamar. - Kostbar.
7 -delt folkeskole 2 km. fra prestegaarden.
Presten har almindelig sittet i kaldet til sin avsked eller død.
Sogneprest Heltberg var her i 7 aar (døde)
                   Gedde      "     "    18
                   Holte.       "     "    16
                   Saxlund blev ansat 1916

V. ANMERKNINGER.

Befolkningen venter av presten foruten almindelig geistlig skikkethet (som prædikant m. m.) omgjængelighet og naturlig optræden. Befolkningen er godmodige mennesker og vil gjerne ogsaa, at presten skal være godmodig imøtekommende.
Dog kræver forholdene, at denne godmodighet ikke utarter til svakhet, ellers vil ukirkeligheten let faa øket fart. Paa den anden side vil alle pavetendenser hevne sig.
Forsigtighet og hensynsfuldhet i omgang og principfasthet i standpunkter kommer godt med for en prest her paa stedet.

 

STANGE SOGNEKALD.

(9134,05 km.2).

I. DE MATERIELLE FORHOLD.

Beliggenhet, folketal og kommunikationer. - Stange prestegjeld ligger ved Mjøsens østside og strækker sig fra Akersviken ved Hamar by til stiftsgrænsen mot Kristiania stift i en længde av ca. 37,5 km., mens bredden vest-øst kun utgjør 6 à 8 km. og blot i det tyndt befolkede skogparti i Stange naar op til 15 km. Folketallet var i 1910 i alt 7259 mennesker, hvorav 31 dissenter. Prestegjeldet er delt i 3 sogner: Stange, hovedsogn i midten, det vel avrundede Ottestad anneks i nord og Tangen anneks med Strandløkken kapeldistrikt i syd. Avstanden fra prestegaarden til Ottestad kirke ca. 7 km., til Tangen kirke ca. 15 km., til Strandløkken kapel ca. 28 km. Eidsvold-Hamarbanen gaar gjennem hele prestegjeldet, hvor der er 4 stationer og 3 stoppesteder.  Der er et noksaa tæt veinet over bygden, men baade hovedveier og bygdeveter er tarvelige.

Embedsforretninger. - Gudstjenestene er delt likelig mellem sogneprest og residerende kapellan, hvilke forretter hver sin gang ved hver kirke. Av tjenestene i Tangen sogn er 8 tillagt Strandløkken kapel.

Konfirmandtforberedelsen foregaar i hvert sogn, i hovedsognet ved sognepresten, i Ottestad sogn ved residerende kapellan, i Tangen ved begge prester, hver sit aar. Forberedelsen finder sted i vinterhalvaaret.

Sogneprestens embedsbolig. - Prestegaarden (der har git bygden - oprindelig kaldt Skaun - dens nuværende navn) bestaar av ca. 240 maal jord (husmandspladsene deri medregnet). Jorden er frugtbar og i god hævd. Hovedbygning, stald, laave og stabbur gamle, grisehus nyt. Forpakterbolig nyindredet. Vaaningshuset er koldt og trækfuldt, efter nutidens krav uhensigtsmæssig indredet. Vandledningen til dette sterkt utsat for frost. Vandet er haardt og utjenlig til klædesvask. Vedlikeholdsgodtgjørelse 160 kroner aarlig.

Sogneprestens embedsindtægt.
Faste indtægter kr. 6750,00 (ca.) (gaardsindt. iberegnet).
Uvisse      "         " 1199,00 (ca.).

Kapellanens embedsbolig - ligger i Ottestad anneks 7 km. fra Tangen kirke, 35 km. fra Strandløkken kapel, ca. 1 km. fra Ottestad kirke. Hovedbygningen ligger vakkert til med utsigt over Mjøsen. Den er ca. 150 aar, har 9 værelser og kjøkken. Den har ingen kjælder. Øvrige bygninger er: Forpakterbolig med bryggerhus, matbod, laavebygning med fjøs, stald, vedskur. Alt i nogenlunde god stand. – Ingen    vedlikeholdsgodtgjørelse. Til gaarden hører en husmandsplads.

Kapellanens embedsindtægt er 3000 kr. + 200 kr. for betjening av Hedmark sindssykeasyl. Hertil kommer utbyttet av prestegaarden ca. 500 kr.

 

II. DE KIRKELIGE OG SOCIALE FORHOLD.

Oversigt. - De kirkelige forhold er i det heletat omtrent de samme i alle tre sogner. Den kirkelige sans og interesse, forsaavidt den er tilstede, er statskirkelig rettet. Kun inden nogen smaa flokker . arter det religiøse liv sig med nogen større inderlighet. Ogsaa blandt disse er de statskirkelige synsmaater teoretisk tilstede, men det praktiske forhold til kirkesamfundet kjølig. De sociale forhold indebærer motsætningen mellem de større og store eiendomsbesiddere paa den ene side og smaabrukere og arbeidere paa den anden. De socialistiske principer og den socialistiske tankegang har fundet stor utbredelse.
Hos ikke saa faa er forholdet til kristendom og kirke den fuldkomne likegyldighet.
Sædelighetstilstanden er paa flere hold slet.

Kirkesøkning og altergang. - Kirkesøkningen er i begge annekser daarlig, i hovedsognet kun ringe. Søkningen til Strandløkken kapel har været bra.
Nadvergjestenes antal - bortset fra konfirmantene - er helt forsvindende. Sognebud begjæres kun sjeldent.
Den kirkelige tendens er nedadgaaende.
Kvinder er i majoritet ved alterbord og gudstjeneste.
Ungdommen blir for en stor del borte fra kirken.

Indremissionsbevægelsen er liten, kun omfattet av et faatal. Dens stilling til kirke og embede end nu god. Den har liten selvstændighetsfølelse og liten virketrang og initiativ.
Det norske missionsselskap samler avgjort størst interesse.

Dissentere. Saavidt vites er saa godt som ingen tilsluttet noget andet samfund. De er vistnok helt indifferente.

Ungdomsbevægelsen er svak og omfatter ikke mange.

Det religiøse grundpræg. Det forhaandenværende religiøse liv er væsentlig en enkeltmandskristendom, for kirkesamfundet og dets krav haves kun liten sans, bortset fra enkelte kredser hvor det aandelige liv bevæger sig i opdragelseskristendommens rolige ramme. Det daglige liv er i almindelighet i den ydre fremtræden godt og pyntelig.

Prestens arbeidsvilkaar. I denne aandelig "døde" bygd blir kravet til presten    minimalt. Han betragtes av de fleste som embedsmanden - og som saadan vil man gjerne ha ham med i det selskapelige liv, dersom han dertil er skikket.

Det er saaledes paa en maate let at være prest her, men set fra kaldsopgavens synspunkt ser det mørkt ut. Her trænges vækkelse paa kirkelig grund.

Avholdsbevægelsen - har liten jordbund her. Den som findes, er væsentlig blandt smaafolk og fanger liten interesse.

Maalsaken forstaaes ikke.

Arbeiderbevægelsen. Organisert og systematisk drives den saavidt vides, kun leilighetsvis. Dens forhold til prest og kirke dels ligegyldighetens, dels uviljens.

Politik. - Den store klasseforskjel gjør den kommunale politik bitter og til sine tider (foran valgene) føres en kraftig propaganda - mest fra underklassens side. Socialismen vinder sterkere og sterkere indflydelse i det kommunale liv.

III. KULTUR OG OPLYSNING.

Materialismens tankegang og interesse sitter her i høisætet. Presten vurderes av storbøndene efter hans indtægter og rigdom. Musikalsk sans vistnok lite utbredt, mens enkelte utviser betydelig interesse. - Oplysningen i det heletat forholdsvis god. Traditionene befinder sig i en opløsningsproces: mange fremmede indflyttere kommer ind i bygden.

Selskaper holdes hyppig paa lørdage - man kan da "hvile" om søndagen.

IV. PERSONLIGE BEMERKNINGER.

I omgang og overhode er befolkningen venlig og forekommende. Ang. klimaet bemerkes, foruten at det er et utpræget indlandsklima med strenge vintere og (ikke overvældende) varme sommere, at stedet er særdeles vindig.

De sidste prester er: J. O. H. Jensen 1880-97, Jac. Kielland 1897-1911, G. L. Winsnes 1912-13 († i sidste aar), J. B. Mowinckel fra 1913.

Residerende kapellaner er: K. Gedde 1876 -72, Biskop Hille 1872-76, Joh. H. Jensen 1876-80, Fog 1880-81, M. E. Dietrichson 1882-98, G. Winsnes 1898-12, Kjer N. 1912.
 

V. ANMERKNINGER.

Foruten de foran nævnte eiendomligheter - ser man gjerne at presten er en mild og human mand.
Befolkningen er utstyret med utpræget selvbevisthet. De vet, at deres bygd hører til Østlandets rikeste. Nogen prestelig irettesættelse eller kritik taales derfor ikke, selvom den kan være berettiget.
En nidkjær prest med evne til at vække befolkningen til et mere inderlig religiøst liv trænges og vil hilses velkommen paa de fleste hold. Han har da en stor opgave.

Hedmark slektshistorielag © since 2003